GEODATAPLAN Nord-Trøndelag
|
|
- Jorun Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEODATAPLAN Nord-Trøndelag
2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORD-TRØNDELAG FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I NORD-TRØNDELAG ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I NORD-TRØNDELAG ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I NORD-TRØNDELAG GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I NORD-TRØNDELAG TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER... 25
3 4.3.6 STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT... 37
4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Etablering og vedlikehold av felles kartdatabase for alle kommuner Fullføre vegadressering i alle kommuner i løpet av 2016 Kvalitetsheving av matrikkeldata Overgang til NN2000 i hele fylket i løpet av 2014 Flere kommuner skal ha oppdateringsansvar for primærdata Forbedre kvaliteten på plandata Øke bruken av geodata gjennom - interkommunalt samarbeid - forbedret flyt av geodata mellom fylkespartene og kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Nord-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.
5 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven
6 skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Nord-Trøndelag. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter, betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Nord-Trøndelag fylke Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå.
7 FGUs sammensetning: 2 til 5 kommunerepresentanter (flest mulige regioner bør være representert) Representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning pr. november 2013: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene. Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Alf Roksvåg Innherred samkommune NTE Renate Nilsen Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Konsulent Statens vegvesen Åsmund Hansen Statens vegvesen, Region Midt Region Midt Seksjonsleder Statens vegvesen Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt - vararepr Senioringeniør Landbruket i Nord- Paul Arne Tilset (leder) Fylkesmannen i NT, Landbruksavd. Trøndelag Nord-Trøndelag Sissel Holien NT fylkeskommune fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Per Arne Stavnås Fylkesmannen i NT Trøndelag Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Nord- Erik Bøe Sletten Fylkesmannen i NT Trøndelag vararep. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Magny Grindvik Blikø Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, avd Rørvik Jernbaneverket Håvard Moe Jernbaneverket Undervisning Torgrim Sund HINT Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Fylkeskartsjef Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Senioringeniør Kartverket Berit Nordtug (sekretær) Senioringeniør Kartverket Steinkjer FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig Arbeidsutvalg for basis geodata i Nord-Trøndelag. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter
8 Mandat Behandle saker vedr etablering, forvaltning og vedlikehold av basis geodata Levere innspill til geodataplanen Forberede vedlikeholdsårsmøte/årlig geodatamøte Foreslå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Kjetil Kibsgaard ut 2013 Stjørdal kommune Kommunene Alf Petter Reitan Verran kommune Statens vegvesen Turid Finstad Region Midt Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energibransjen Renate Nilsen NTE Landbruket Paul Arne Tilset Fylkesmannens landbruksavd. Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Arbeidsutvalg for plan og temadata i Nord-Trøndelag Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.) Mandat Oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av plan- og temadata Foreslå aktuelle prosjekter Levere innspill til geodataplan Forberede årlig geodatamøte Forelå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Lars Magnus Billdal Steinkjer kommune Statens vegvesen Jens Kveli Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd Fiskeridirektoratat Magny Grindvik Blikø Region Trøndelag, avd Rørvik NGU Gisle Bakkeli NGU Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Berit Nordtug Kartverket Steinkjer Rapportering skjer i henhold til retningslinjer fra Norge Digitalt. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer.
9 2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget i oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget.
10 November Geodataplan for neste år ferdig Prosjektmøter. Innhenting av vedlikeholdsdata. Februar/Mars ND vedlikeholdsårsmøter lokalt Innhenting av vedlikeholdsdata Oktober Møte i Geodatautvalget Behandling. av Geodataplan for neste periode Innhenting av vedlikeholdsdata Mai Møte i Geodatautvalget. Invitasjon til neste års prosjekter Innhenting av vedlikeholdsdata September Høstens geodatamøte Utkast til geodataplan Innhenting av vedlikeholdsdata August. Frist for levering av forslag til nye prosjekt Innhenting av vedlikeholdsdata Figur: Årsplan for geodataplanarbeidet i Nord-Trøndelag I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november.
11 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime, inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er det flere regionråd. Noen har samarbeid som omfatter geodata: Ytre Namdal regionråd (Vikna, Nærøy og Leka) Midtre Namdal regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) Indre Namdal regionråd (Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) Fosen regionråd (Leksvik + kommuner i Sør-Trøndelag) Værnesregionen (Meråker, Stjørdal og Frosta + kommuner i Sør-Trøndelag) I tillegg kjenner vi til interkommunale samarbeidskonstellasjoner som INVEST-samarbeidet (Inderøy, Verran, Steinkjer), Innherred samkommune (Levanger/Verdal) og Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes). 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem.
12 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Per oktober 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK, men det er forventet at Miljøverndepartementet vil komme med en liste over datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget første kvartal Kravene som stilles til datasett som inngår i DOK vil da være gjeldende med oppstart andre halvår Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, slik som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHNT31. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: Det lages oversiktskart med identifikatorene for planlagte prosjekter på fylkesnivå. vises i metadatakatalogen her:
13 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Pr. november 2013 har 12 kommuner i sørdelen av fylket foretatt overgang til NN2000 som vertikalt datum. Alle kommuner skal gå over til NN2000 i løpet av 2014 Kontrollmålinger av landsnettpunkter i de øvrige 11 kommuner er utført høsten 2013 og offisiell overgang til NN2000 skjer i løpet av 2014
14 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS-tjenesten ble offisielt erklært operativ i november Samtidig ble nettet knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. Ny CPOS stasjon i Stjørdal ble satt i drift i Etablere flere nye permanente CPOS-stasjoner i nærheten av de tettest befolkede områdene Nye permanente CPOS-stasjoner i Steinkjer og Namsos i løpet av Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter FKB-ABC data har full dekning i fylket det menes i denne sammenheng areal med fullstendig etablerte datasett jfr. FKBproduktspesifikasjonen. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket basert: FKB-A: 0% FKB-B: 21% FKB-C: 53% FKB-D: 26%
15 Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjeneste, se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen på Det er også mulig å se på oppdatert informasjon om FKB-datasettene og prosjektene i Kartverkets metadatainnsyn, se Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kvalitetsheving i FKB-C områder vha omløpsbilder Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Grundig kvalitetskontroll av tjenestekjøp i minst ett prosjekt pr år Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Gjennomføre prosjekter (fotogrammetriske etablerings- og ajourføringsprosjekter) i henhold til handlingsplanen, se detaljer i tabeller og kartoversikter under Starte arbeid med traktorveger og stier som eget FKB-datasett Kurs/informasjon innen FKB produktspesifikasjon Side 15 av 37
16 Tabell: Plan for nye prosjekter med oppstart i 2014 Bruk av ND-midler er ikke lagt inn i overslagene pr. november I prosjekt med flere involverte kommuner, skal kostnaden på K-parten fordeles på de ulike kommunene. Det planlegges skanning i Leksvik-Mosvik, Stjørdal sentrum og Nes bru Harran. Flyfotgrafering, FKB-ajourføring og ortofotoproduksjon i sentrale deler av Stjørdal, Levanger- Verdal, Steinkjer og Inderøy(flere delområder øst og vest for Skarnsundet). Ajourføring basert på omløpsfoto fra 2013 i Flatanger, Fosnes, Namsos, Nærøy og Vikna. Andre gangs periodisk ajourføring av AR5 i Flatanger, Fosnes, Namsos og Vikna. Tabell: Plan for periodisk fotografering i den enkelte kommune Aktivitet i perioden : Tabellen viser plan for systematisk nyfotografering og tilhørende ajourføring av FKB i utvalgte fortrinnsvis tettbebygde områder i den enkelte kommune. Tallet i kolonne med overskrift RI viser hvor mange år det foreslås å være mellom fotograferingene. Resterende arealer dekkes av omløpsfotograferingen. Aktiviteten skal så langt det er praktisk mulig samordnes med laserskanning og omløpsfotografering. Side 16 av 37
17 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert, dvs. konvertert fra DMK, for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Første gangs periodisk ajourføring er utført i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Se info på Alle kommuner i Nord-Trøndelag er originaldatavert for AR5 i sin kommune. FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Andre gangs periodisk ajourhold av dyrket mark er planlagt gjennomført i fire kommuner i Nord-Trøndelag i 2014 finnes på Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Kurs i gårdskart (AR5) for kommunene Tabell som viser status og planlagt periodisk ajourføring av AR5: Side 17 av 37
18 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Levere vedlikeholdsdata til vegdatabanken Ajourføre vegnett fra omløpsbilder Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Nesten alt areal i Nord-Trøndelag ble fotografert i perioden og ortofotoene som ble produsert ligger tilgjengelig i En del av ortofotoene som er etablert gjennom Geovekst, er gråtoneortofoto som på litt lengre sikt må erstattes med nye fargebilder. Store deler av Nord-Trøndelag ble omløpsfotografert i 2010, og resten av fylket skal fotograferes i årene som kommer. Bilder tatt f.o.m vil ha en oppløsning på 25 cm og man ser for seg å utnytte bildene på en bedre måte i ajourføringssammenheng enn det man gjør med omløpsfotoene i dag. IR-ortofoto er produsert i en del områder og benyttet i skogtakstprosjekter. Side 18 av 37
19 og plan for ortofoto i Geovekst-regi og plan for nasjonal omløpsfotografering de kommende årene er vist i kartbilagene nedenfor. Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Forbedring av høydegrunnlag slik at det kan etableres terrengmodeller med tilfredsstillende nøyaktighet for framstilling av ortofoto Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto med grunnlag i historiske bilder dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er stort behov for dette og Kartverket har, i samarbeid med de største brukerne, startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Laserskanningsprosjekter etter 2007 har ført til at den opprinnelige terrengformbeskrivelsen forbedres i vesentlig grad. Alle jernbanetraseer og europaveger var etter 2010-sesongen dekket med laserdata. Skanneprosjekter som har til hensikt å skaffe datagrunnlag for skogtakst legges på vent inntil man har fått evaluert resultatene av de store skogtakstprosjektene som ble startet i Fullstendig oversikt over hvilke områder som har blitt laserskannet finnes på metadatakatalogen: Her finnes også oversikt over planlagte og ønskede prosjekter de kommende årene. Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks SVV, Landbruk, NTE og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering På sikt må datagrunnlaget for terrengform tilpasses nytt nasjonalt høydegrunnlag. Dette arbeidet vil bli organisert og finansiert etter GEOVEKST-modellen Gjennomføre laserskanningsprosjekter der partene er villig til å finansiere dette I 2014 skal det foretas laserskanning i Leksvik og Mosvik samt Stjørdal/Levanger og Grong Side 19 av 37
20 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Alt etterslep etter 2012-sesongen er nå hentet inn etter gjennomført fotografering i All planlagt omløpsfotografering ble gjennomført som forutsatt. Plan framgår av metadatakatalogen. Felles datainnsamling av vektordata etter avtale med N50-miljøet Gjennomføre omløpsfotografering jfr. nasjonal plan Omløpsetapper i planperioden Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Side 20 av 37
21 Matrikkelenheter Oppgaver - Fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Midlertidige forretninger pr. 8/ Kommune Antall 1711 MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEKSVIK NAMDALSEID LIERNE NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET FOSNES FLATANGER VIKNA NÆRØY 4 Sum 118 Ikke fullførte oppmålingsforretninger, frist for fullføring gått ut pr. 1/ Kommune 1702 STEINKJER NAMSOS STJØRDAL FROSTA LEKSVIK NAMDALSEID LIERNE GRONG HØYLANDET FLATANGER VIKNA INDERØY 2 Antall Sum 93 Side 21 av 37
22 Føring av matrikkelen skal skje i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Alle eiendomsgrenser skal være registrert i matrikkelen Forbedre kvaliteten på bygningstypekodingen Kartkontoret/Fylkesmannen følger opp aktuelle kommuner mht til fullføring av forretninger Kartkontoret bidrar med råd og veiledning vedr føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven Følge opp kommunene når det gjelder dokumentasjon av oppmålingsforretninger Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. adressering pr. 1/ Oppdatert status finnes her: Side 22 av 37
23 Alle kommuner i Nord-Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen i løpet av 2016 Nasjonal målsetting er at offentlige vegadresser er innført for 90 % av landets adresseobjekter i løpet av 2016 Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Det bør skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har, både i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre kartkontor Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring Arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Bygning Mange bygninger mangler ferdigattest på grunn av manglende rapportering fra tiltakshaver. En del bygninger mangler bygningspunkt, og mange bygningspunkt har feil plassering. En del bygninger mangler fullstendige egenskapsopplysninger. Kvalitet på bygningsdata må heves til tilfredsstillende nivå Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger Følge opp femdagersfrist for føring av bygningsopplysninger Side 23 av 37
24 Andel registrerert innen 5 dager Tabell: Andel registreringer innefor 5-dagersfrist 2. kvartal 2013 Nord-Trøndelag - andel registreringer innenfor 5 dagers frist - 2. kvartal % % % 0 Nor d- Trø nde lag Stei nkj er Na ms os Me Stjø Fro Lek råk rdal sta svik er Lev Ver Ver ang dal ran er Na md Snå Lier Røy alse id sa ne rvik Na mss Gro kog ng an Høy lan det Ove rhal la Flat Fos Vik Næ Lek ang nes na røy a er Gj.snitt avvik 6,9 0,0 0,0 17, 10, 31, 33, 7,8 2,5 0,3 0,0 12, 7,7 61, 0,0 12, 0,0 0,0 0,0 19, 0,0 0,0 8,6 5,8 Antall bygg Antall gamle Etter frist % % 83 0 % 81 0 % Innen frist % 0 % % 0 % % 0 % 17 0 % 19 0 % Ind erø y Tabell: Antall bygg og bygningsendringer for FDV-avtaler 2014 for perioden oktober 2012 til september 2013 Side 24 av 37
25 Kvalitetsheving Statsskog-prosjektet i Nord-Trøndelag (avsluttet i 2013), innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. I dag er det mulig å fjerne opplysning om administrativ grense ved oppdateringer. Dette kan føre til at de administrative grensene ikke er sammenhengenede. Det medfører at vi har fått en del feil i matrikkelen. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne. Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Stor grad av overlapp på kommunegrensene og dobbeltregistrering pga historikk med kommunevis etablering. Internt i kommunene har det blitt gjort kontinuerlig oppdatering og foretatt sammenpassing mot eiendomsgrenser. Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Fjerne overlapp og gap i grenseforløp Rette opp der det ikke er samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Side 25 av 37
26 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Nord-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Nord-Trøndelag fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR En effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og å reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 26 av 37
27 Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nord-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Nytting informasjon om vannstand finnes på linken : Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Side 27 av 37
28 Felles kystkontur for hele Nord-Trøndelag ble etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i Eksisterende kystkontur er av noe varierende kvalitet, spesielt i deler av Ytre Namdal. Ajourføre og forbedre primærdata kystkontur i nye GEOVEKST-prosjekter etter overgang til NN2000. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Nykonstruksjon av kystkontur fra vertikalbilder eller ved laserskanning der det skannes på tidspunkter rundt fjære sjø Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Digitalisering av historiske flybilder, skråbilder spesielt i kystsonen, bruk av satellittbilder og arbeid med utmarksbase. Arbeid med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i En eldre utgave av skråbilder over kystsonen foreligger, se Satellittbilder har ikke blitt tatt i bruk i GEOVEKST-regi så langt. Det har allerede blitt utført en del arbeid med utmarkstema i forbindelse med det såkalte kystskogprosjektet. Digitalisere eldste utgaver av historiske flybilder. Heve kvaliteten på sti/traktorvegdata. Digitalisering av historiske flybilder gjennomføres i den grad partene er villige til å finansiere det, men uten at det skal gå på bekostning av vanlige GEOVEKST-prosjekter Bruke omløpsbilder og laserdata til å heve kvaliteten på sti/traktorvegdata 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Side 28 av 37
29 I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbar nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Nord-Trøndelag. Side 29 av 37
30 Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Nord- Trøndelag innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunene leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georeferes Etablere planregister Sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold Side 30 av 37
31 Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning - Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Forberede etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 9 av 23 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen pr Kommuneplandata for ytterligere 5 kommuner vil være tilgjenglig fom mars o For 9 kommuner er kommuneplan/-delplaner kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). Denne formen for tilgjengeliggjøring kan være spesielt aktuelt for kommuner som praktiserer kommunedelplaner, og ikke en samlende kommuneplan. o For noen kommuner vil fullstendig kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter i løpet av Side 31 av 37
32 Innen 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig med planområder for i Nord-Trøndelag i nasjonal planportal. Innen 2017 skal de fleste kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under kap. 5. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil planområder være prioritert. Datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 4 av 23 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 4 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). o For noen kommuner vil reguleringsplaner være tilgjengelig i vektorisert form med tilhørende dokumenter i løpet av Innen 2017 skal alle reguleringsplaner med planområder være tilgjengelig Innen 2020 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabell under kap. 5. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende reguleringsplaner i kommunen. Side 32 av 37
33 Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister Innkjøp av plandata i FDV-avtaler. I Nord-Trøndelag vil alle partene kjøpe seg inn i løpet av 2014 Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt Følgende vil gjelde: o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekst-modell være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for innlemming av plandata i Norge digitalt. Side 33 av 37
34 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Nord- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Per 1. november 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK. Dette kapitlet tar derfor utgangspunkt i høringsdokumentet sommeren I Nord-Trøndelag er det ikke prioritert arbeid på spesifikke datasett som inngår i DOK, men hvis kommunene eller de øvrige partene i fylket har forslag til aktivitet på dette området vil Kartverket gjerne bistå. Dette vil være særlig aktuelt med hensyn på lokalt kartlagte data som gjelder samfunnssikkerhet og miljø, blant annet skred, flom og rassikring. Økt bruk av temadata generelt, og samfunnssikkerhetsdata spesielt (DOK) Komplettere nasjonale DOK-datasett med mer detaljerte og nyere data fra kommunene 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. GEOVEKST-partene har inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Vedleggene revideres hvert år. Plandata er fra og med 2013 tatt inn i avtalene for alle kommuner i fylket. Side 34 av 37
35 5.1 Vedlikehold pr 9/ Iverksette arbeid med nasjonal traktorveg/sti-base sbase skal leveres som en del av kontinuerlig ajourhold Etablert planregister skal vedlikeholdes Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kontinuerlig vedlikehold av plan- og temadata Informasjon/kurs i praktisk vedlikehold av FKB/plandata Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Side 35 av 37
36 FDV for plan Planlagte leveranser i 2014 Kommunenavn Kommunenavn Levert i 2013 K1 K2 K3 R1 R2 R Steinkjer K2 og R3 23.jan 23.jan 1703 Namsos 14.nov 14.nov 1711 Meråker 14.nov 14.nov 1714 Stjørdal R3 03.mar 03.mar 1717 Frosta 14.nov 14.nov 1718 Leksvik 14.nov 14.nov 1719 Levanger K3 og R3 23.mai 23.mai 1721 Verdal K3 og R3 23.mai 23.mai 1724 Verran 23.mai 23.mai 1725 Namdalseid 14.nov 14.nov 1736 Snåsa 05.sep 05.sep 1738 Lierne 05.sep 05.sep 1739 Røyrvik 05.sep 05.sep 1740 Namsskogan 05.sep 05.sep 1742 Grong 05.sep 05.sep 1743 Høylandet 05.sep 05.sep 1744 Overhalla 04.apr 04.apr 1748 Fosnes 24.okt 24.okt 1749 Flatanger 24.okt 24.okt 1750 Vikna 24.okt 24.okt 1751 Nærøy 24.okt 24.okt 1755 Leka 23.mai 23.mai 1756 Inderøy 23.mai 23.mai Side 36 av 37
Aktiviteter og strategier 2014
Aktiviteter og strategier 2014 Referat fra forrige møte Rørvik 29/4-2014 Tema Informasjon om Vikna kommune v/ingunn Lysø Organisasjon Utfordringer i Vikna og Ytre Namdal Aktiviteter og strategier v/liv
DetaljerGEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent
GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4
DetaljerGEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent
GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4
DetaljerAktiviteter og strategier 2013. Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013
Aktiviteter og strategier 2013 Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013 Referat fra forrige møte Tema Informasjon om NTE v/ørjan Jensen Organisasjon Programvare, system, geosynkronisering, temakart, laserdata,oppgaver
DetaljerDiverse info. Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen
Diverse info Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.15 Geodataplan 2014 2017 v/jon Endre Kirkholt 10.50 Pause 11.00 Matrikkelen
DetaljerGEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017
GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 Side 1 av 41 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AKERSHUS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5
DetaljerGEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017
GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Godkjent i Geodatautvalget: 22.10.2013 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE
DetaljerAktiviteter 2014. Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen
Aktiviteter 2014 Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen Agenda 08.45 Åpning v/paul Arne Tilset 09.00 Presentasjon av Vikna kommune v/ingunn Lysø 09.45 Godkjenning av møtereferat og hva som er
DetaljerNorge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket
Norge digitalt 2017-18-20 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Brukeren og data i Norge digitalt Oppdatering innenfor tildelte ansvarsområder Norge digitalt Kommuner Fylker Online tilgang til alle data Produktspesifikasjon
DetaljerDiverse info. Norge digitaltmøte 29. september 2015 Liv Iversen
Diverse info Norge digitaltmøte 29. september 2015 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.20 Analyser og statistikk, er datagrunnlaget godt nok? v/nibio 11.00 Pause 11.10
DetaljerGEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019
GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 Høringsutkast, pr 21.10.2015 Side 1 av 38 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I
DetaljerNorge digitalt plan for NT 2015-2018. Møte i Geodatautvalget 29. april 2014
Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Møte i Geodatautvalget 29. april 2014 Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Styringsdokument for planperioden Tekstdel med strategier, organisering og målsettinger Handlingsplan
DetaljerGeodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket
Geodataplan 2014-17 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Ny mal Kap 2.2: Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Her er lovene som er sentrale for geodataarbeidet beskrevet, dvs. at Matrikkelloven også
DetaljerDigitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister
Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften
DetaljerGEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47
GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 47 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale
DetaljerGeodataplan N-T 2014-2017. Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt
Geodataplan N-T 2014-2017 Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt Geodataplanen GEOVEKST-forum har vedtatt at Geodataplanene skal lages etter en felles mal. Ny mal i forhold til fjorårets utgave,
DetaljerGEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2018 Side 1 av 40
GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN 3 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Sentrale lover for
DetaljerGEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent
GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4
Detaljeri Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017
i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 Innledning Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er
DetaljerNorge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket
Norge digitalt 2016-19 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Motivasjon, øving og måloppnåelse Same..., new wrapping Rammebetingelser og prioriteringer Kommunereform Forenklet byggesaksbehandling Ny forbedret
DetaljerÅrsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen
Årsmøte Norge digitalt Fylkeskartsjef Geir Mjøen Norge digitalt samarbeid 1. Organisering av Norge digitalt samarbeid i Vestfold og Telemark 2. Satsningsområder i Geodataplanen Norge digitalt Norge digitalt
DetaljerAktiviteter og strategier i NT
Aktiviteter og strategier i NT Møte i geodatautvalget 28.okt. 2016 på Statens Hus fotograf: Berit Nordtug Referat fra forrige møte hos Fylkesmannen - 26/4-2016 Tema Referat fra forrige møte. Hva har skjedd
DetaljerGEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE
i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2015 2018 Innledning Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er
DetaljerGEODATAPLAN FOR NORD-TRØNDELAG 2013-2016
GEODATAPLAN FOR NORD-TRØNDELAG 2013-2016 Side 1 av 33 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG... 4 2.1 BAKGRUNN...
DetaljerTilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle
Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets
DetaljerGeodataplan 2011-2014
Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase
DetaljerAvtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)
Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE
DetaljerGeovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk
Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning
DetaljerGEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018
GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...
DetaljerDiverse info. Norge digitaltmøte 03. oktober 2017 Liv Iversen
Diverse info Norge digitaltmøte 03. oktober 2017 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.15 Sentral FKB, innledning v/kv - NOIS og Norkart presenterer løsninger (2x45
DetaljerRoller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.
NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,
DetaljerGEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018
GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 Side 1 av 45 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I OSLO OG AKERSHUS... 5 2.1
DetaljerVedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer
Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem
DetaljerGEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019
GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I
DetaljerPlandataforum. 16. Oktober 2014. Anne Guro Nøkleby
Plandataforum 16. Oktober 2014 Anne Guro Nøkleby Plansatsing under Norge digitalt prinsipper I Felles satsing for å styrke etablering av komplett innhold i kommunale digitale planregistre. Gradvis utvikling
DetaljerAktiviteter Møte i geodatautvalget 26. april 2016 Liv Iversen
Aktiviteter 2016 Møte i geodatautvalget 26. april 2016 Liv Iversen Agenda 09.30 Kaffe 09.45 Gjennomgang og godkjenning av møtereferat og hva som er gjort siden sist v/liv Iversen 10.00 Presentasjon av
DetaljerÅrsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland
Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland 18. november 2014 Auditoriet, Kartverket Hamar (Miniårsmøte grunnet ikke lokale kartdager 2015) Møtet er åpent for alle Arrangør: Fylkesgeodatautvalget i Hedmark
DetaljerGEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx
GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Side 1 av 60 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2
DetaljerGEODATAPLANEN 2016-2019
GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe
DetaljerGEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2014 2017 Side 1 av 55
GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...
DetaljerGEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019
GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 Side 1 av 46 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I BUSKERUD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN...
DetaljerFGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage
FGU Buskerud 21.10.2015 Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage Kartverket Norge digitalt Geovekst Forvaltning, drift og vedlikehold Vår organisasjon Landdivisjonen Kartverket Oslo Fylkeskartkontoret
DetaljerEiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir
Detaljer1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9
Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 2.1 BAKGRUNN...1 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...2 2.2.1 GEODATALOVEN... 2 2.2.2
DetaljerGEODATAPLAN Nord-Trøndelag Omforent
GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2017-2020 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4
DetaljerEvaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014
NOTAT Emne Til Fra Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014 1 Bakgrunn og målsetting Referansegruppen for Norge digitalt
DetaljerGEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46
GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 46 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale
DetaljerGEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55
GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...
DetaljerFinansiering av plansatsningen i Norge digitalt
Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Norge digitalt konseptet bygger på deling av kostnadene ved å forvalte, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre planene. Sentralt i dette arbeidet står Forvaltnings-,
DetaljerREFERAT. Åpning v/paul Arne Tilset. Omvisning NTE. Presentasjon av NTE, v/tor Åge Wågø
REFERAT Tema for møte GD-plan N-T for perioden 2016-2019 Sted/Dato NTE Steinkjer, 28. okt. 2015 Kl. 09:45 14:50 Til stede Tor Åge Wågø (NTE), Sissel Holien (NTFK), Ingunn Lysø (Vikna kommune), Elisabeth
DetaljerFagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad
Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter
DetaljerGEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56
GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...
DetaljerNorge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen
Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Anne Guro Nøkleby 20 juni - 2012 Plandataforum 18. mars 2013 10.00-10.15 Innledning og oppstart Anne Guro Nøkleby - Ny organisasjon
DetaljerKartverkets halvtime
Kartverkets halvtime Liv Iversen, fylkeskartsjef Nord-Trøndelag Lars Mardal, fylkeskartsjef Sør-Trøndelag Oftenåsen verdens største hagestol Bilde Trønder Avisa Innhold Geodataplan strategiske valg i fylkene
DetaljerNy kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen
Ny kartforskrift og planregister Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Viktige dokumenter Plan og bygningsloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (Kart-
DetaljerArealplaner i Norge digitalt. Løsninger og bruksområder
Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Plandata i Norge digitalt fra 2011 Referansegruppen for Norge digitalt vedtok 20. juni 2011 at planinformasjon skal være et obligatorisk datasett
DetaljerNorge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur
Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles
DetaljerGEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016
GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 GEODATALOVEN...
DetaljerAvtale. forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for. Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet. <nn kommune>
Avtale om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet i Innhold 1. Formål... 3 2. Parter... 3 3. Om avtalen... 3 4. Avtaledokumenter og omfang... 3 5.
DetaljerDiverse info. Norge digitaltmøte 15. september 2016 Liv Iversen
Diverse info Norge digitaltmøte 15. september 2016 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.20 Overgang til FKB 4.6 og iverksetting av sentral FKB 11.00 Pause 11.10 Marin
DetaljerGeovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016
Geovekst i Finnmark SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015 Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Bernt S. Gansmo Kartverket Vadsø KARTLEGGINGSSTATUS I TETTSTEDER Hammerfest
DetaljerHøring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget
Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet
DetaljerFGU-møte Dagsorden. Velkommen, v/ FGU-leder Bård M. Pedersen. Nytt fra Kartverket v/steinar Vaadal
FGU-møte 15.5.2018 Dagsorden Velkommen, v/ FGU-leder Bård M. Pedersen Nytt fra Kartverket v/steinar Vaadal Revisjon av mal og innhold i fylkesgeodataplanen, Innledning v/ Steinar Vaadal o Herunder også
DetaljerSak# Gjennomgang av aktiviteter i 2015, Kartverket v/ Liv Iversen
REFERAT Tema for møte GD-plan N-T for perioden 2017-2010 Sted/Dato Statens hus Steinkjer, 26. april. 2016 Kl. 09:45 14:10 Til stede Tor Åge Wågø (NTE), Hans Kummernes (Telenor), Hilde Øfsti (SVV), Alf
DetaljerDEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN
DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av
DetaljerHovedformålet med dette møtet var gjennomgang og godkjenning av geodataplan for perioden
MØTEREFERAT Tema for møte Geodatautvalget for Nord-Trøndelag Dato 05.11.2013 kl 10:00 14:30 Til stede Sissel Holien (NTFK) Renate Nilsen (NTE), Ørjan W. Jenssen (NTE) Paul Arne Tilset (FMNT Landbruk) Åsmund
DetaljerEUREF89 NTM sone 5-305
EUREF89 NTM sone 5-305 Målestokkriktig projeksjon til nytte for bygg- og anleggsbransjen Einar Jensen, Statens kartverk Land En liten kommentar (1) Prof. Zakatov (Sovjetsamveldet - 1969): One cannot demand
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 KARTROSJEKTER Rådmannens innstilling Nykonstruksjon av våre kartdata (Geovekstprosjektene FKB-B og FKB-C) gjennomføres i henhold
DetaljerGEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent
GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4
DetaljerPlankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen
Kvifor standardisere plandata? Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen 1)Lovpålagt 2) Lett å lese 3) Lett å dele Kartverket Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Matrikkelmyndighet
DetaljerREFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark
REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Hadeland Dato 09.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg ønsket
DetaljerDet offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015
Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige
DetaljerVedlikeholdsårsmøte 28. febr 2013 Statens Hus Steinkjer. Namsos januar 2013
Vedlikeholdsårsmøte 28. febr 2013 Statens Hus Steinkjer Namsos 30-31 januar 2013 AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 10.45 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen 10.55 12.00 Geosynkronisering - Erfaringer
DetaljerGeodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405
Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....
DetaljerPlan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide
Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til
DetaljerREFERAT. Åpning v/paul Arne Tilset og presentasjonsrunde. Presentasjon av Grong kommune, v/inger H. Helland
REFERAT Tema for møte GD-plan N-T for perioden 2016-2019 Sted/Dato Grong rådhus, 29. apr. 2015 Kl. 09:45 14:10 Til stede Håvard Moe (Jernbaneverket) Ingunn Lysø (Vikna kommune) Elisabeth Vollmo Bjørhusdal
DetaljerTiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien
Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven Trude Lien Innhold Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven, hva, hvorfor, hvordan. Eksempel på oppdateringa av PblTiltaksbase fra Ulstein kommune Økonomi i Avtalen
DetaljerGeodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune
REFERAT Tema for møte Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune Asbjørn Borge Fredrikstad kommune/gis Sør Jens Aabø Statens vegvesen region øst Frøydis Kristiansen
Detaljer1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.
REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte
DetaljerGeodataplan for Nord-Trøndelag. Jon Endre Kirkholt
Geodataplan 2017-20 for Nord-Trøndelag Jon Endre Kirkholt Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 Høringsfrist 1. oktober 2016, oversendes regjeringen før jul Definerer mål og prioriteringer for staten
DetaljerDigitalt planregister i Buskerud. Anne Guro Nøkleby Statens kartverk PLANINFORMASJON - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Digitalt planregister i Buskerud Anne Guro Nøkleby Statens kartverk PLAN OG TEMDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Innhold Digitalt planregister er under etablering i kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal kommuner.
DetaljerHvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket
Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,
DetaljerOppsummering. Fra sekretariatet: Jon-Anders Bordal og Ida Rørbye (Kartverket)
Oppsummering Plandataforum nr. 3 i Trondheim Dato 18. mars 2013 Til stede Faste medlemmer: Geir Bjørnsen (Telenor), Arild Bergstrøm (Statens vegvesen), Hans K. Kummernes (Telenor), Per Vallner (for FAD
DetaljerGEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time. Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke
GEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke GEODATAPLANEN 2019-2022 Nordland digitalt arbeidsutvalg Nordland digitalt
DetaljerArvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,
DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det
DetaljerInnsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø
Innsending av AR5 til kartverket Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Agenda Geodataplan Kartverkets rolle FDV-avtalen Vedlikehold Sentral felles kartdatabase Matrikkelen Geodataplan 2016-2019
DetaljerGEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE 2010-2013
GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE 2010-2013 Geodataplan Nordland 2010 2013 Omforent plan Side 2 GEODATAPLANEN FOR NORDLAND INNHOLD. INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS
DetaljerREFERAT. Informasjon om Vikna kommune Ingunn Lysø
REFERAT Tema for møte Geodatautvalget i Nord-Trøndelag Sted og dato Rørvik, 29. april 2014 kl 08:45 14:30 Til stede Renate Nilsen (NTE) Sissel Holien (NTFK) Åsmund Hansen (SVV) Paul Arne Tilset (FMNT Landbruk),
DetaljerNorge digitalt plan for NT 2016-2019. Møte i Geodatautvalget 29. april 2015
Norge digitalt plan for NT 2016-2019 Møte i Geodatautvalget 29. april 2015 Det offentlige kartgrunnlaget(dok) Det offentlige kartgrunnlaget beskrives i plan- og bygningslovens paragraf 2-1 og kart- og
DetaljerOppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014)
Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Fylkeskartkontorene 11 fylkeskartkontor (12 kontorsteder) Av Landdivisjonens ca 250 ansatte er 135 i Fylkesavdelingen Fra 7 (Stavanger) til
DetaljerDet offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø
Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede
DetaljerJulemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land
Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,
DetaljerFDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx).
A V T A L E OM FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) AV GEODATA I Andeby KOMMUNE Nr : 1 av 6 Til underskrift Eksemplar for : Statens vegvesen region Xx (LVEGXY12) (heretter kalt FDV-avtalen) Denne avtale
DetaljerREFERAT. Åpning v/liv Iversen. Sak# Gjennomgang av aktiviteter i 2016, Kartverket v/ Liv Iversen
REFERAT Tema for møte GD-plan N-T for perioden 2017-2020 Sted/Dato Statens hus Steinkjer, 28. oktober. 2016 Kl. 09:45 14:10 Til stede Paul Arne Tilset (Landbruk), Sissel Holien (NTFK), Håvard Moe (Jernbaneverket),
DetaljerPlanregister og digitalisering av arealplaner. Fagdager Harstad 8.-9. april 2014 Marianne F. Kjelstad, Kartverket Tromsø
Planregister og digitalisering av arealplaner Fagdager Harstad 8.-9. april 2014 Marianne F. Kjelstad, Kartverket Tromsø Dagens tekst Plansatsningen i Norge digitalt Planregister Digitalisering av arealplaner
DetaljerGEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 56
GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...
DetaljerE-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage
E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage Kort fortalt Navn, begreper og avtaler: Geovekst FDV SOSI FKB Norge digitalt Geonorge Geoforum Historikk på 1-2-3 Nytteverdi og
DetaljerPlan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnhordland, Kjetil Holm, Kartverket Bergen
Plan- og temadata FDV-årsmøte, Sunnhordland, 21.04.2016 Kjetil Holm, Kartverket Bergen Plan- og bygningsloven Geodataloven Motta Plan Oversender rapport Siste hinder: QMSkontroll Feilfri plandatafil Se
DetaljerReferat fra møte i Geovekst-forum
Referat fra møte i Geovekst-forum Redigert med fokus på saker som er viktige for Geovekst-kommune Dato: 1. - 2. september 2009 Sted: Statens hus, Steinkjer Asbjørn Borge Reidar Sætveit Hanna Sofie Nystad
DetaljerGeodataplan for. Finnmark
Geodataplan for Finnmark 2016-2019 Geodataplan for Finnmark 2016 2019 Forsiden viser «Kart over Finmarken» fra 1905. Finn historiske kart (kartverket.no) Geodataplan for Finnmark 2016 2019 INNHOLD 1 STRATEGISKE
Detaljer