GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE Side 1 av 40

2 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE BAKGRUNN GEODATALOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I ØSTFOLD FYLKE GEODATAUTVALGET I ØSTFOLD FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I ØSTFOLD FYLKE (PTU-ØS) ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I ØSTFOLD TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER BASIS GEODATA GEODETISK GRUNNLAG Horisontalt grunnlag Vertikal grunnlag NN1954/ NN Posisjonstjenester TOPOGRAFISKE DATA Terrengform og laserskanning Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Vann og vassdrag AR Bygg Andre fotogrammetriske FKB-data Sjøkart og dybdeinformasjon MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Matrikkelkart Digitale kretser INFRASTRUKTUR Ledninger Side 2 av 40

3 FKB-Vegnett Nasjonal traktorvegdatabase STEDSNAVN BILDEDATA Ortofoto Flyfoto og satelittbilder Skråfoto NASJONALE KARTSERIER PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER REGULERINGSPLANER TEMADATA DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL PDF-DOKUMENT Side 3 av 40

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Kjennetegnet på om vi lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Geodatautvalget i Østfold vil ha følgende satsingsområder i planperioden: Forbedre kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen o : Kvalitetsheving av matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. Forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på digitale plandata samt øke aktiviteten innen temadata o : Kontroll av planer samt kompetansehevende tiltak. o Tilgjengeliggjøre etablerte digitale planer (KPL,RP). o Øke fokus på temadata Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablering av ortofoto på en kostnadseffektiv god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan. o : Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. o : Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i vedlikehold. Bidra til regionalt geodatasamarbeid Kompetanse o : Generell kompetanseheving med vekt på forvaltning av datasett etter gjeldende regler. Økt innsats på adressetildeling i samarbeid med kommunene. : Veiadresser for alle bebygde eiendommer i fylket. Sørge for at NN2000 skal være innført i fylket innen utgangen av 2014 De konkrete tiltakene er lagt inn i vedlagt handlingsplan for Side 4 av 40

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Østfold fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Norge digitalt-samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 ( ), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, som ble behandlet i Stortinget Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. 2.2 Geodataloven Alle bestemmelser i lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i kraft fra 1. mai Forskrift til geodataloven ble vedtatt av miljøverndepartementet 8. august Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Østfold. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 5 av 40

6 2.4 Organisering av Norge digitalt i Østfold fylke Geodatautvalget i Østfold fylke. Geodataaktiviteten i Østfold er organisert med et overordnet geodatautvalg (GU). Geodatautvalget (GU) kan ha deltakere fra alle lokale Norge digitalt-parter i fylket. Utvalget gir råd og anbefalinger til partene i samarbeidet. GU er styringsgruppe for Plan- og temadatautvalget. Geodatautvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Kommunene Anne Kirsten Stensby Eli Brager Iren Andersen Lasse Holmen Frøydis Kristiansen Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Statens kartverk Oslo (plan-og temadata) Sarpsborg kommune Askim kommune E-verkene Kari Elinor Sørensen Torhild Hov Nilsen Telenor Geir Bjørnsen Telenor Fortum Distribution Fredrikstad Energinett Statens vegvesen Jens Kjell Aabø Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Østfold Jan Egil Nygaard Per Vallner Landbruksavdelingen Samordning og beredskapsstaben Østfold Nadja Stumberg Fylkeskommunen fylkeskommune Jernbaneverket Jon Haugland Jernbaneverket Side 6 av 40

7 2.4.2 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Østfold fylke (PTU-ØS) Plan- og temadatautvalget i Østfold består av representanter fra plan- og temadatavirksomheten i fylket. PTU rapporterer til Geodatautvalget. Det holdes 2-4 møter i året. I tillegg dannes det arbeidsgrupper som jobber med bestemte oppgaver. Disse gruppene har egne møter. Arbeidsutvalget jobber med alle typer temadata og plandata for Østfold fylke. Det er nå stort fokus på plandata. Parallelt med dette er opprettet en egen arbeidsgruppe for å jobbe med tilrettelegging for økt bruk av temadata i plan- og byggeprosessen. Sammensetning av plan og temadatautvalget i Østfold Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Irén Andersen Statens kartverk Oslo (leder) Kommunene Per Henning Bjerva Petter Stordahl Tore Bjørnerød Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Askim kommune Statens vegvesen Jostein Henriksen Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Per Vallner Fylkesmannen i Østfold Østfold Østfold fylkeskommune Maria Lund (permisjon) Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Østfold er i denne sammenheng inndelt i to regioner Gis Sør og Indre Østfold. Gis - Sør består av kommunene Halden, Sarpsborg, Hvaler, Fredrikstad, Råde, Våler, Rygge og Moss. Indre Østfold består av kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Skiptvet, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Aremark, Marker og Rømskog. Det gjennomføres vanligvis et årlig årsmøte på høsten i hver region. På årsmøtet skal minimum følgende saker behandles: Rapport for virksomheten i foregående år Regnskap for foregående år Planlagte aktiviteter for inneværende år Budsjett for inneværende år/med forslag til disponering av inntekter Revisjon av avtalens vedlegg Andre saker som én eller flere parter ønsker behandlet. Side 7 av 40

8 Årsmøte i kommuneregionene(regionmøtet) skal gi innspill til geodataplanen/ handlingsplanen og være en arena for erfaringsutveksling mellom partene. Det er derfor viktig at partene har en bred faglig representasjon på møtet(plan,bygg, landbruk). Organiseringen i fylkene er mer utdypet i Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet under Geodataplanens årssyklus Geodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. En kort beskrivelse av årssyklusen: Geodatautvalgsmøte vår/sommer: Begynner behandlingen av neste års geodataplan. Innspill til satsningsområder/strategier i neste planperiode. Henter innspill til geodataplanen fra partene, både for neste år og i lengre perspektiv (4-årsperioden). Årsmøte gjennomføres med partene, vanligvis i løpet av høsten. Innmeldte prosjekt behandles. Høring neste års geodataplan. Geodatautvalgsmøte høst: Neste års plan behandles. Geodataplan godkjennes av geodatautvalget. Oppstartsmøter for neste års prosjekter Juni: Avholde et oppstarts/planleggingsmøte basert på innspill for neste års prosjekter. November: Avholde oppstartsmøte hvor avgrensninger, spesifikasjoner og en økonomisk kalkyle er på plass for hvert prosjekt i påfølgende år. Dette vil da bli holdt i november måned. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Se standardisert planprosess tabell og årshjul neste side Side 8 av 40

9 STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Geodatautvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (om forent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekst-del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Forslag til et årshjul i fylkene, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser Geodatautvalgets årshjul Arbeidsmøte for neste års prosjekter Godkjent Geodataplan Oppstart av nye prosjekter Invitasjon til neste års prosjekter. GU møte gjennomg. Geodataplan GU møte 1.utkast av neste års plan Årsmøter Norge Digitalt Kalkulering av neste års prosjekter Arbeidsmøte for neste års prosjekter Side 9 av 40

10 2.5 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning- drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen). For å sikre best mulig oppfølging og planlegging av de årlige kartleggingsprosjektene gjennomføres det møter med aktuelle parter i etterkant av geodatautvalgsmøtene vår og høst. Møtet på våren har som formål å fastsette arealer og standarder for prosjektene samt heve kompetansen hos møtedeltakerne. Det kan være oppdatert informasjon om laserskanning, prisforskjeller mellom FKB-B og C osv. På høsten diskuteres de tekniske detaljene på den kartleggingen som skal gjennomføres. Det vil blant annet si opsjoner på ulike datasett og tidspunkt for leveranse fra firma. I etterkant av møtet blir prosjektene tilpasset de forslagene og ønskene som har kommet inn, og gjort klar for innhenting av tilbud fra interesserte firmaer Interkommunalt geodatasamarbeid i Østfold Det er dannet to GIS-grupper i Østfold med medlemmer fra kommunene. Norge Digitalt-årsmøtene i fylket arrangeres etter denne inndelingen, men det presiseres at dette er uavhengige samarbeid som ikke er grupper under geodatautvalget. GIS-SØR: Samarbeidet i GIS sør inkluderer kommunene Halden, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Råde, Rygge, Moss og Våler. Fylkeskartkontoret, fylkeskommunen og fylkesmannen er inviterte medlemmer og deltar på møtene som arrangeres på omgang i de deltakende kommunene. Møtehyppigheten er ca 6 ganger pr. år og det drøftes tema med tilknytning til faginstansenes ansvarsområder: Eiendomsjuss Praktisk utøvelse av kartforretninger og måleoppdrag Kartløsninger Aktuelt nytt fra kartverket og fra Geovekst. Drøfting av høringer til lovutkast og forskrifter. Fredrikstad kommune er vertskommune for kartforvaltning for Hvaler og Våler kommuner, men fra har Våler sagt opp sin avtale. De inngår da i et felles Side 10 av 40

11 samarbeide i Mosseregionen, hvor Våler, Moss, Råde og Rygge skal etablere en felles kartserver med felles innsynsklient både på Intra- og Internett for disse kommunene. Indre Østfold: Geodatasamarbeidet i Indre Østfold består av kommunene Rømskog, Marker, Aremark, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Askim, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl. Samarbeidsområdene er: En felles kartløsning på internett hvor grunnkart og tilgjengelige temadata for alle kommunene er tilgjengelig, deriblant planregister for de kommunene som har etablert det. En felles matrikkelserver som er oppsatt for bruk for alle kommunene. Data fra denne brukes i den felles kartløsningen på internett, og pr. i dag brukes denne for alle kommunene med unntak av Skiptvet og Trøgstad ved matrikkelføring. Et felles planregistersystem som er oppsatt for bruk for alle kommunene. I løp av 2012/2012 vil alle kommunene med unntak av Trøgstad og Rakkestad benytte dette som sitt planregister. Møter innen fagfeltet for erfaringsutveksling og diskusjon med egen koordinator (for tiden Askim kommune). Oppmåling og kartforvaltning mellom kommunene Askim og Hobøl. Oppmålingssamarbeid mellom kommunene Marker, Rømskog og Aremark. Kartforvalning mellom Askim, Marker, Rømskog og Aremark. Side 11 av 40

12 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Statens kartverk på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. 3.4 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. Identifikator Det skal benyttes en identifikator for hvert prosjekt, som skal finnes i handlingsplanen, i oversiktskartene og eventuell omtale i tekstdelen. Identifikatorene skal være det samme nummeret som er tildelt prosjektet for eksempel LACHØS12 Det er ønskelig at denne identifikatoren følger prosjektet fra start til sluttoppgjør. Om kartbilder: Det lages oversiktskart med identifikatorene for planlagte prosjekter i handlingsplan på fylkesnivå. skal vises i metadatakatalogen: Side 12 av 40

13 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden ( Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Basis geodata Basis geodata består av flere ulike typer datasett. I dette kapittelet omtales ulike temaer som har betydning for å skape og håndtere basis geodata Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercatorprojeksjon), og kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen som originaldata hos kommunene eller Statens kartverk. Mer om horisontalt EUREF89 på I Østfold er alle kommunene gått over til en felles referanseramme, EUREF89. Tilby alle typer kartdata i EUREF89 med muligheter for å kjøre transformasjon mellom sonene og over til NTM soner (Nasjonal Transversal Mercator). Sørge for at alle geodataeiere i fylket kan kjøre transformasjoner i sine programvarer uten hjelp fra Kartverket Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 NN54 er for øyeblikket det vertikale grunnlaget som høydene i mesteparten kartdataene blir fastsatt etter. Nytt vertikalt grunnlag er under innføring i mange kommuner. Mer om dette på Ingen kommuner i fylket har hittil gått over til NN2000. Alle kommunene i fylket bruker NN54for øyeblikket. Det er igangsatt prosjekt for kommunene i GIS-sør pluss Hobøl i NN2000 vil være innført i hele fylket innen utgangen av Det er laget en plan for innføringen av NN2000 i Østfold. Innføringen skjer i to prosjekter, GIS-sør i 2012 og Indre Østfold i 2013 Side 13 av 40

14 Posisjonstjenester Statens kartverk tilbyr posisjonstjenester for de som har behov for å gjøre måleberegninger på centimeters nøyaktighet uavhengig av å måtte ha en egen basestasjon. Mer om posisjonstjenester på Statens kartverk tilbyr posisjonstjenestene CPOS, DPOS og ETPOS. Legge til rette for at flest mulig brukere i fylket kan benytte seg disse tjenestene. Informere ND-partene om hvilke muligheter som finnes Topografiske data Fylket er heldekket med FKB-data i 4.0 se kart og statistikk per oktober 2012 på de neste sidene: Nye områder for planlagte prosjekter i 2013 vil bli lagt inn i løpet av året. Se for den mest oppdaterte statusen på FKB-data. Neste side viser en status over FKB-standard i fylket. Side 14 av 40

15 Ha flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Planene skal være vurdert slik at de dekker størst mulig områder av gangen. Side 15 av 40

16 Vedlikeholdet hos partene skal foregå kontinuerlig og alle endringer i datasettene skal meldes inn til originaldataverten minst en gang i året. Arrangere prosjektmøter på våren og høsten hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Kartverket sørger for at alle innspill fra partene blir bearbeidet og tilpasset i forkant av møtene. Etter møtet på høsten skal det ikke være behov for store endringer i planene utover det som blir tatt opp på møtet. Gjennomføre to forvaltningsrunder i året hvor endringer og vedlikehold av datasettene skal dokumenteres og følges opp mot den enkelte kommune. I løpet av de neste to årene skal dataflyten mellom partene og dokumentasjon av endringer bli forbedret slik at data kan synkroniseres, analyseres og formidles mer automatisk mellom partene og ut på internett Terrengform og laserskanning Terrengform er et datasett som beskriver terrengets form og høyde over et gitt referansenivå. Dagens metode for etablering av terrengform er som regel med laserskanning. En kan da få etablert nøyaktig terrengmodell, overflatemodell og høydekurver. Dette er også en meget aktuell teknologi for bruk i skogtaksering. Under halvparten av kommunene i fylket har heldekkende 1-meterskurver fra laserskanningsprosjekter. I de områdene som det ikke er heldekkende 1-meterskurver finnes det 5-meterskurver generert fra gammel ØK kartlegging og noe fotogrammetrisk konstruerte 1-meterskurver i sentrale områder. Link til kart som viser kvaliteten på terrengdataene i Østfold: ubmit1=g%e5+til+kommune : Side 16 av 40

17 Side 17 av 40

18 Side 18 av 40

19 Få de aktørene som har behov for detaljert terrengdata til å samarbeide, herunder skogbruket, for å få mest kostnadseffektive prosjekter. Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget enten blir laserskannet på nytt eller ajourført på bakgrunn av innmålte data. Lage planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere terrengdata. Der hvor det enten ikke har blitt laserskannet tidligere eller det har skjedd større terrengendringer, bør prioriteres. Samkjøre planene for laserskanning fra skogbruket og Geovekst-samarbeidet. Se på muligheter for å samkopiere laserdata Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Omfatter datasettene Veg, Jernbane og Lufthavn. De aller fleste riksveier, fylkesveier, jernbanestrekninger og lufthavner har blitt nykartlagt i fylket de senere årene. Sørge for god fullstendighet på vei og jernbane enten ved hjelp av kartleggingsprosjekter eller gjennom oppdateringer fra kommunene, Vegvesenet og Jernbaneverket. Vurdere kartleggingsprosjekter etter som nye anlegg har blitt ferdig opp i mot innmålte data som kommer fra partene. Aktivt samarbeide med Vegvesenet, Jernbaneverket og kommunene i planleggingsarbeidet for kartlegging av nyetablert infrastruktur Vann og vassdrag Omfatter datasettet Vann. Godt over halvparten av vassdrag og elver har blitt nykartlagt i fylket de senere årene. Kystkonturen er oppdatert. FKB-vann i C-områdene i Østfold er ikke blitt nykartlagt på mer enn 10 år i de fleste kommuner. Datasettet blir ajourført eller nykartlagt der hvor det gjennomføres kartleggingsprosjekter. Påse at oppdateringer i primærbasen til kystkontur blir med i det årlige vedlikeholdet av FKB-Vann. Side 19 av 40

20 Nykartlegging av FKB-vann i FKB-C områder gjennomføres i løpet av perioden 2013 til Ta med kartlegging av vann i alle prosjekter og vurdere om det bør ajourføres eller nykartlegges. Følge opp nasjonale retningslinjer knyttet til problematikken grenser i vanndata, AR5 og eiendomskart. Planlegge nykartlegging av gamle vanndata i FKB-C områder AR5 Norsk institutt for skog og landskap vedlikeholder AR5 sammen med kommunene som en del av Geovekstsamarbeidet. Mer om AR5 finnes på på AR5 per fylke eller kommune: Sikre en god og hyppig forvaltning av markslagskartet bl.a. gjennom kompetanseheving. Det er gjennomført kurs i forvaltning av AR5 etter behov i fylket i løpet Periodisk ajourhold av AR5 skal alltid vurderes i alle prosjekter hvor det inngår etablering av ortofoto over et større område, særlig de som er kommunedekkende. Følge opp nasjonale retningslinjer knyttet til problematikken grenser i vanndata, AR5 og eiendomskart. Sørge for at alle kommunene får ajourført AR5 enten gjennom periodisk ajourhold eller kontinuerlig. Side 20 av 40

21 Bygg Omfatter datasettene Bygning, Pbl og BygnAnlegg. Omtrent halvparten av bygninger, tiltak og bygningsmessige anlegg har blitt nykartlagt i fylket de senere årene. Gjennom det kommunale ajourholdet blir datasettene vedlikehold kontinuerlig i kommunene. sbase mangler i 4 kommuner. sbasen i de enkelte kommune er nært knyttet opp i mot Matrikkelen og de føringsinstruksene som den medfører. Det er derfor det datasettet som er hyppigst oppdatert i kommunene og gir et best mulig bilde av byggeaktiviteten. Sørge for god fullstendighet på bygninger, tiltak og bygningsmessige anlegg enten ved hjelp av hyppige oppdateringer i kommunene eller ved kartleggingsprosjekter. Det bør ikke gå lang tid mellom at en bygning er tatt i bruk eller bekreftet revet til dette er synlig i kommunes kartportal. Etablere digitale tiltaksbaser for de kommuner som mangler dette. Følge opp kommunene i deres ajourholdsarbeid, og holde kurs og møter med de som ikke oppfyller målene Andre fotogrammetriske FKB-data Datasett som ikke er omtalt i de 5 foregående kapitlene er Arealbruk, Naturinfo. Datasettene Arealbruk og Naturinfo er oppdatert i forbindelse med kartleggingsprosjekter og det kontinuerlige vedlikeholdet.. Datasettet blir ajourført eller nykartlagt der hvor det gjennomføres kartleggingsprosjekter. Områder med endringer/utbygging som påvirker Arealbruk og Naturinfo innlemmes i vanlig kartlegging etter innspill fra lokal part. Side 21 av 40

22 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer på Sjødivisjonens hjemmeside. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Se kartplan her Matrikkelen På enkelte områder i matrikkelen er det gjennomført rettinger og kvalitetshevinger. Framover vil det bli fokusert spesielt på overgang fra matrikkeladresser til vegadresser Matrikkelenheter Matrikkelenheter er grunneiendommer, anleggseiendommer, eierseksjoner, jordsameier eller festegrunn, jf. ML 3 b. Det finnes fortsatt en del teiger med manglende matrikkelnummer. Disse betegnes Mnr mangler i matrikkelkartet. Tildele matrikkelnummer til alle Mnr mangler-teiger. Se kap Adresser Matrikkeladresse til vegadresse. Pr : Side 22 av 40

23 Oppdatert status hver måned finnes her: Overordnet mål er 100 % vegadresser innen Sikre økonomiske rammer og politisk forankring for gjennomføring av omadressering. Oppfølging av prosjektet fra Statens kartverk Bygning Vanskelig å overholde 5-dagers frist. De fleste blir ført innen en måned. Overholde 5-dagers fristen for føring og oppdatering av bygg. Jobbe med organisasjon og/eller informasjonsflyt Matrikkelkart Matrikkelkartet inneholder fortsatt en del feil, mangler og unøyaktigheter. Ingen teiger uten matrikkelnummer, ingen matrikkelenheter uten avgrensing og fullstendig og nøyaktig geometri. Side 23 av 40

24 Kvalitetsheving Digitale kretser Matrikkelen inneholder 6 kretstyper i tillegg til 2 valgfrie kommunale kretser. Kommunen forvalter skole- og valgkrets. Kirkerådet forvalter kirkesogn, SSB grunnkrets og tettsted og Posten postkretsene. Oppdaterte og riktige kretsbaser. Melde endringer / feil fortløpende Infrastruktur Ledninger Omfatter datasettene FKB-LednElTele og FKB-LednVA. Oppdateringer skjer for det meste ved nykartlegging, ved manuell registrering fra kommunens side eller ved innhenting av data fra Telenor og Fortum. Datasettene blir ajourført eller nykartlagt der hvor det gjennomføres kartleggingsprosjekter eller ved hjelp av endringsdata fra ledningseierne i de ulike områdene i fylket. Ta med kartlegging av objektene innenfor ElTele og VA i alle prosjekter og vurdere om det bør ajourføres eller nykartlegges FKB-Vegnett Vegnett forvaltes i Nasjonal Vegdatabank, NVDB. NVDB er en landsdekkende digital vegdatabase som Vegvesenet (Europa-, Riks- og Fylkesveger) og kommunene/statens kartverk (Kommune-, Privat og Skogsbilveger) samarbeider om å holde oppdatert. Databasen inneholder geometrisk senterlinje for samtlige bilkjørbare veger, vegrestriksjoner, samt gang- og sykkelveger. Arbeidet med ajourføring av vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet påbegynt høst Ajourføring av Vegnett er også innført i Geovekstprosjekter fra og med Verktøyspesifikke veiledere for kommunal ajourføring av Vegnett ferdig utarbeidet for GISLINE, ISY WINMAP og FYSAK Side 24 av 40

25 Hele Østfold skal ajourføres gjennom geometriforbedringsprosjektet i løpet av våren I etterkant av dette skal vegnett også inngå i årlige forvaltningsrunder. At kommunenes Vegnettbaser faktisk gjengir det reelle vegnettverket, ved at NVDB for den enkelte kommune reelt sett fungerer til dets viktigste formål, transportanalyser og ruteberegning Tilby alle kommuner i fylket verktøyspesifikke kurs i ajourføring av Vegnett, avholdes i løpet av først halvår Nasjonal traktorvegdatabase Datasettet er foreløpig ikke etablert i vårt fylke. En grunn til det er at man venter på tydelige retningslinjer og rutiner for hvordan vedlikeholdet skal foregå. og tiltak Gitt at retningslinjer og rutiner kommer på plass bør datasettet opprettes i fylket i løpet av de neste 2 til 3 årene. Arbeidet vil trolig bli fulgt opp av kommunenes og fylkesmannens landbruksavdelinger i samarbeid med Kartverket Stedsnavn Stedsnavn er geografisk informasjon som kan benyttes som grunnlag for navnebehandling etter Lov om stadnamn ( 2: stadnamn, namn på geografiske punkt, liner og område som kan kartfestast ) og for rent navneoppslag i en offentlig nettsøketjeneste. Den kan også med hell brukes som koblingsdata sammen med annen informasjon for kartbruk, for navigasjonssystemer, til forskning eller som grunnlag for privat slektshistorie. Arbeidet med å få lagt inn alle stedsnavn fra ØK i Østfold inn i SSR ble ferdig , se nettside. Tekstbasen er kontrollert mot SSR. Rettinger gjøres når feil oppdages og rapporters. Gjøre rettinger i SSR og presentasjonsdata når feil oppdages Bildedata Bildedata er den viktigste datafangstmetoden for etablering og ajourhold av kartdata. Tilgangen på ferske flybilder er helt avgjørende for kartlegging og oppdatering av kartdata. Les mer her. Side 25 av 40

26 Ortofoto Ortofoto er flybilder med de samme geometriske egenskaper som et kart. For geografisk oversikt over ortofotoprosjekter i Østfold, se metadatakatalogen og Norge i bilder Side 26 av 40

27 Side 27 av 40

28 Alle planlagte ortofotoprosjekter har blitt samordnet med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder. Periodisk ajourføring av AR5 inkluderes som en del av ortofotoprosjektene. Påse at kommunene samkjører ortofotoprosjektene sine for at størst mulig areal dekkes av samme fototidspunkt Flyfoto og satelittbilder Det er nå i gang med utvikling av nytt sentralarkiv for digitale fly- og satellittbildedata. Arkivet skal ta vare på og bedre tilgjengeligheten til disse dataene, for på den måten å kunne gi unik informasjon om samfunnsutvikling og arealbruk i både byer, kulturlandskap og i fjellet. Alle digitale flybilder som har blitt lagret på tape og disk ved fylkeskartkontoret er sendt til det sentralarkivet på Hønefoss. Det er etablert rutine for innlegging av digitale flybilder til sentralarkivet fra kartleggingsprosjekter i løpet av 2011 Alle digitale flybilder er lagt inn i sentralarkivet innen 2012 Sørge for at alle nye flybilder som kommer inn fra kartleggingsfirmaene til kartkontoret blir videresendt til sentralarkivet Skråfoto Skråbildefotografering er ikke en ordinær Norge digitalt oppgave, men dersom det er ønske om dette fra flere av partene kan det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekstmodellen. I Østfold har flere av kommunene i søndre del av fylket investert i skråbilder. I noen tilfeller er det inngått en leieavtale om bruk av bildene, i andre tilfeller finnes det løsninger hvor kommunen selv har alle eierrettighetene til bildene. Disse innkjøpene er ikke etablert gjennom geovekst-samarbeidet. Opprette Georef for skråbilder i løpet av planperioden, for å holde oversikt over hva som finnes av bilder i våre fylker. Igangsette prosjekt for etablering av skråbilder etter Geovekstmodellen der det er ønske om det fra flere av partene. Side 28 av 40

29 4.2.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Østfold fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata 4.3 Plandata Referansegruppa for Norge digitalt har vedtatt at standardisert planinformasjon skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen. I etableringsperiode på 5 år ( ) er det enighet om at plandata skal inngå som et obligatorisk datasett for partene i Norge digitalt. Innen 5 år, dvs. i perioden , er det en målsetting i Norge digitalt samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. FDV-avtalen Plandataene som kommunene stiller til rådighet for Norge digitalt skal innlemmes i FDVavtalen. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer I regi av en arbeidsgruppe under Norge digitalt, som nå utgjør et revitalisert Plandataforum, har en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt blitt utviklet. Den baserer seg på tre nivåer for plandataleveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: planregister med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: <link> Statens kartverk har i regi av Norge digitalt opprettet egne WMS-tjenester for planomriss: Side 29 av 40

30 Basert på dette vil planene gjøres tilgjengelig gjennom en nasjonal innsynsløsning, SePlan. Her vil brukerne få oversikt og tilgang til gjeldende planer på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartverket har en rolle i å veilede kommunene om etablering av planregister. I Østfold har 10 av 18 kommuner et digitalt kommunalt planregister samt gjort de vedtatte planene tilgjengelig i en kartinnsynsløsning på kommunens hjemmesider. Ytterligere seks kommuner er i gang med å få på plass tilsvarende. De to resterende kommunene vurderer å gå i gang med å etablere digitalt planregister i De kommunene som allerede har digitalt planregister, arbeider kontinuerlig med å få lagt ut og oppdatert dette. Tabellen viser tilgjengelige planregistre i Østfold. I løpet av geodataplan-perioden er målet å få etablert en tilgang til planinformasjon fra de kommunale planregistrene på en standardisert måte. Kommunene i Østfold skal da være fullt ut digitale innenfor planarbeidet og plandata skal være tilgjengelig gjennom den nasjonale planportalen for visning og nedlasting. Side 30 av 40

31 Det er et overordnet mål å holde de digitale planregistrene til enhver tid oppdaterte. Til dette arbeidet vil kommunene motta støtte til forvaltning av planregistrene gjennom FDV-avtalen og Norge digitalt-bidraget. knyttet til kommunale planregistre vil være å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt etableringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapittel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene, er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Punktene under vil bidra til en god forvaltning av plandata: Sikre gode plandata inn i kommunale planregistre gjennom at Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen: o Ved planoppstart i henhold til sjekklisten Nasjonale, tekniske krav til reguleringsplaner. o Ved mottak av plan til første gangs behandling i henhold til samme sjekkliste. Kartverket tar initiativ til inngåelse av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbud til kommunene om å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. Sikre gode plandata ut av kommunale planregistre og inn til Norge digitalt gjennom at: Kartverket kontrollerer kvaliteten på aktuelle plandatalag (reguleringsplaner og kommuneplaner). Det kan være nødvendig med flere kontrollrunder før plandataene innehar en kvalitet som samsvarer med gjeldende SOSI-versjon. Der plandatalagene inneholder feil og avvik, må kommunene ta ansvar for at dataene blir rettet opp i henhold til gjeldende versjon av SOSI-Plan Kommuneplaner og kommunedelplaner Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele Side 31 av 40

32 eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven Med unntak av én kommune har alle kommunene i Østfold vektoriserte kommuneplaner. Det pågår en etableringsrunde på plan i fylket hvor blant annet kommune(del)planer sendes inn til Fylkeskartkontoret og kontrolleres teknisk opp i mot gjeldende standard og deretter lastes opp som kopidata til en nasjonal planbase. I alt 17 kommuner har i løpet av 2012 fått kontrollert og hevet sine vektoriserte kommuneplaner til SOSI 4.3 eller høyere. Kun noen få kommunedelplaner er mottatt, kontrollert og hevet tilsvarende. Kommuneplaner på høring kan sendes inn til Kartverket for en tilsvarende teknisk kontroll. oversikt og forventet årstall for leveransenivå: Alle vektoriserte kommune(del)planer skal inngå som en del av FDV-avtalene samt legges inn i Kartverkets forvaltningsløsning og distribueres på Norge Digitalt sin innsyns- og nedlastningsløsning. Side 32 av 40

33 Innen fireårsperioden skal dette gjelde for samtlige kommuners kommune(del)planer med tilhørende dokumenter i henhold til leveransenivå K3. Innen perioden få til et samarbeid mellom regionale parter for teknisk kontroll av kommuneplaner før/under høring for å sikre at fremtidige kommuneplaner følger gjeldende standard og ikke blir vedtatt med tekniske feil. Innlemme kommuneplandata i Norge digitalt gjennom FDV-avtalen. Etablere forvaltningsrutiner for kommuneplandata som er innlemmet i FDV-avtale. Føre oversikt over forventet rullering av fylkets kommuneplaner. Kommuneplanene skal legges inn i Norge digitalt forvaltningsløsning, og tilgjengeliggjøres gjennom WMS/WFS-tjenester og som nedlastbare data. Inngå samarbeidavtaler mellom regionale etater ved høring av plandata, og utarbeide rutiner for hvordan dette skal gjøres. Veilede kommunene ved utarbeidelse av arealdelen av kommune(del)planer i forbindelse med rullering og tilby teknisk kontroll i henhold til gjeldene standard Reguleringsplaner I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til To kommuner har gjennomført etableringsprosjekter for digitalisering av eldre reguleringsplaner. Prosjektene ble organisert som samfinansieringsprosjekter etter Geovekstmodellen. Ytterligere seks kommuner er i gang med tilsvarende prosjekter. En kommune har sine reguleringsplaner for en stor del analoge, men vurderer å gå i gang med å få disse vektorisert ved hjelp av samfinansiering i Kommunene vil gjennom dette få fullvektoriserte, sømløse planbaser som inngår i digitalt planregister i henhold til gjeldende SOSI-standard og som tilgjengeliggjøres for partene for innsyn og nedlasting. De øvrige kommunene i fylket har vektorisert sine eldre reguleringsplaner i egen regi og har gitt tilbakemelding om at de vil kvalitetsheve sine planbaser selv der de ser at det er nødvendig. Tilsvarende som for kommune(del)planer pågår det en etableringsrunde i fylket for reguleringsplanområder. Planområder for 15 kommuner ble etablert og kontrollert i 2012 og inngår nå i den nasjonale forvaltningsløsningen. For to kommuner vil planområder og komplette reguleringsplanbaser etableres i forbindelse med pågående samfinansieringsprosjekter og være tilgjengelige for partene i løpet av En kommune har ikke vektoriserte planområder. Side 33 av 40

34 oversikt og forventet årstall for leveransenivå: Innen 2013 skal datalaget for planområder være ferdig etablert i Østfold. Innen 2017 skal datalaget for reguleringsplaner, komplett planinnhold, være ferdig etablert i Østfold. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av kolonnene Årleveransenivå reguleringsplaner, se tabellen over. Tabellen viser år for planlagt leveranse på leveransenivåene R1 (planområde), R2 (reguleringsplandata med hoveddokumenter) og R3 (komplett planregisterinnhold, reguleringsplaner). Alle vektoriserte reguleringsplanbaser inngår som en del av FDV-avtalene samt legges inn i Kartverkets forvaltningsløsning og distribueres på Norge Digitalt sin innsyns- og nedlastningsløsning. Innen fireårsperioden skal dette gjelde for samtlige kommuners reguleringsplaner med tilhørende dokumenter i henhold til leveransenivå R3. Dette gjøres trinnvis fra leverasenivå R1 til R3. Tilsvarende som for kommune(del)planer få til et samarbeid mellom regionale parter for teknisk kontroll av reguleringsplaner på høring innen ) Hente inn planområder fra kommuner som har etablert planområder som et datalag. Side 34 av 40

35 2) Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter i henhold til handlingsplanen til geodataplanen. Kartverket skal bidra til å koordinere og organisere etableringsprosjekter. 3) Innlemme komplette reguleringsplandata fra digitale planregistre som leveranse til Norge digitalt. I forbindelse med dette, inngå avtaler for slik leveranse. Plandataene skal tilfredsstille gjeldende SOSI-standard. Følgende vil gjelde: o Ved at kommunen tilbyr sine plandata gjennom Norge digitalt, vil kommunen bli godskrevet økonomisk for leveransen gjennom FDV-avtalen. o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp disse før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekstmodellen være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for innlemming av plandata i Norge digitalt. 4.4 Temadata Det videre arbeidet med temadata vil i stor grad knytte seg til innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Et utvalg temadatasett som inngår i DOK, vil få spesiell oppmerksomhet i det videre temadataarbeidet i fylket. Utover utvalgte temadata i DOK, kan den enkelte kommune ha andre data som er av stor betydning i kommunens arbeid. Dette kan være data som kommunen har etablert selv eller spesielle data fra ulike fagetater. Partene har tilgang til et bredt utvalg av etablerte temadatasett fra nasjonale aktører. Kvaliteten, ajourholdet og tilgjengelig format varierer i stor grad og medfører mindre bruk enn ønskelig. Det er en utfordring å sikre at de etablerte datasettene brukes i saksbehandlingen og da spesielt i kommunale planleggingsprosesser. De lokale/kommunale temadataene som er etablert, synes i liten grad å være under et systematisk vedlikehold. Det er også et problem at standardene ikke følges, ofte fordi standardene ikke dekker behovene. Øke bruken av tematiske datasett i plan- og byggesaksprosesser. Side 35 av 40

36 Tilrettelegge for at alle kommunene tar aktivt i bruk temadataene fra Det offentlige kartgrunnlaget i kommunal saksbehandling. Bidra til at data som kommunene etterspør, men som ikke inngår i det offentlige kartgrunnlaget etableres, evt. utbedres slik at de kan bidra til bedre beslutninger i plan- og byggeprosesser. Kompetansetiltak og brukerstøtte i bruk av temadata i kommunal arealplanlegging. 4.5 Det offentlige kartgrunnlaget Plan - og bygningslovens paragraf 2-1 og kart- og planforskriften paragraf 5 sier at kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag, og at staten skal stille nasjonale kartdata til rådighet for de formål som omhandles av loven På bakgrunn av dette har Kartverket utarbeidet en rapport etter bestilling fra Miljøverndepartementet. Rapporten har vært ute til høring og er nå til videre behandling i MD. I rapporten er det definert et sett med datasett som foreslås å inngå i det offentlige kartgrunnlaget fra 1. januar 2013 forutsatt at datasettene oppfyller de tekniske kravene som er stilt. De foreslåtte datasettene fremgår av tabellen under. Side 36 av 40

37 Denne listen vil bli revidert årlig etter godkjennelse av Miljøverndepartementet. Kommunene er ikke foreslått å stå som leverandør av noen av temadataene ved oppstart i 2013 selv om de bidrar til flere av dem. Den enkelte kommune skal gjennom avtale bekrefte hvilke datasett av det offentlige kartgrunnlaget som skal utgjøre det offentlige kartgrunnlaget i sin kommune. Side 37 av 40

38 Bli kjent med datasett fra Det offentlige kartgrunnlaget i løpet av Innføre Det offentlige kartgrunnlaget innen 2017 : Følge med på retningslinjer som måtte komme fra Miljøverndepartementet og følge opp disse. Tilrettelegge datasett som har spesiell relevans etter plan og bygningsloven. I FDV-avtalen med den enkelte kommune, spesifisere hvilke datasett fra det offentlige kartgrunnlaget som er aktuelle for kommunen å ha i sitt offentlige kartgrunnlag. Bistå kommunene med råd, veiledning og evt. opplæring av brukerne. Side 38 av 40

39 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Det er inngått FDV avtaler for alle kommunene i Østfold. Arbeidet med avtalene og oppfølging av forpliktelsene i avtalen koordineres av Statens kartverk Oslo. Formålet med avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata som inngår i Geovekst-samarbeidet gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Avtalen avklarer rettigheter og plikter for partene, og skal samtidig sikre partene enkel tilgang til de datasett den enkelte part har rettigheter til. Avtalens vedlegg og økonomi revideres og rapporteres i forbindelse med de årlige Norge digitalt/geovekst årsmøtene. 5.2 Vedlikehold Det arrangeres to årlige forvaltningsrunder i Østfold etter følgende tidsskjema: Vår: 1.mars: Leveranse av data fra partene til originaldatavert. 1. april: Levering av originaldata til Kartverket for kontroll og distribusjon. 15.april: Leveranse ut på Norge digitalt-filtjeneren. Høst: 1.oktober: Leveranse av data fra partene til originaldatavert. 1.november: Levering av originaldata til Kartverket for kontroll og distribusjon. 15.november: Leveranse ut på Norge digitalt-filtjeneren. Inntil videre er det kun FKB-dataene som følger dette opplegget. Innlevering av endringsdata for Vegnett og ulike datasett knyttet til plan- og temadata har eget opplegg. Det er et mål at all leveranse til Kartverket skal samkjøres så fort statusen på de ulike datasettene legger til rette for det. Implementere gode og effektive vedlikeholdsrutiner hos partene for å sikre et bedre kartgrunnlag. I den forbindelse vil det være aktuelt å arrangere kurs i vedlikehold i nært samarbeid med programvareleverandørene, se neste kapittel. Være aktiv pådriver mot Geovekst-sekreteriatet for at de skal legge til rette for 1) nye rutiner som gir god dokumentasjon av aktivitetene på hvert datasett ut til partene, og 2) oppgradering av forvaltningsløsningene slik at oppdaterings- og leveransehyppigheten blir forbedret. Kommunikasjon med alle Geovekst-parter i forkant, i og i etterkant av forvaltningsrundene for å sørge for at alle tilgjengelige endringsdata blir fanget opp og sendt ut, og at ev feil eller mangler i datasettene blir rettet opp så fort det lar seg gjøre. Side 39 av 40