Ulike forbedringstiltak Kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Ulike forbedringstiltak Kunnskapsgrunnlag Ranveig Lind Forskningssykepleier / Førsteamanuensis Birgith Nerskogen, Intensivsykepleier, avdelingsleder Intensiv/Oppvåkning UNN Tromsø Workshop Gardermoen 14.Januar 2016

2

3 Hva virker? Hinkle et al (2015) oppsummerer mye forskning, og noe av dette har vi visst ganske lenge. Curtis et al oppsummerte noe av dette i 2008 i en «Practical Guidance for Evidence-Based ICU Family Conferences Økt tilfredshet når pårørende fikk være tilstede ved dødsfallet, at sykepleiere var kompetente, at pårørende opplevde støtte ved beslutninger og at pasientens ønsker var dokumentert og ble tatt hensyn til (Black et al 2013, Levy et al 2001, Wall et al 2007) Kommunikasjon: Større tilfredshet når pårørende får snakke en større andel av samtaletiden med lege, og med mer støttende uttrykk fra helsepersonell (McDonagh et al 2004) Ingen sammenheng mellom tilfredshet og samtalelengde Familier til pasienter som overlever er mindre fornøyd enn pårørende til døde (Wall et al 2007) Åndelig omsorg: De som var fornøyd med åndelig omsorg, skåret høyt på generell tilfredshet (Wall et al 2007)

4 Hva virker? Beslutninger: Mer tilfreds når involvert i delt beslutningsprosess (White et al 2007) Avslutning av behandling: Mer fornøyd dersom avslutningen tar litt tid (Gerstel et al 2008) Familier til pasienter som overlevde, mer tilfreds med kommunikasjon og beslutningsstøtte etter at de hadde fått delta i visitt hos pasienten (ingen forskjell hos pårørende til døde) (Jacobowski et al 2010) Mer fornøyd ved skriftlig, konkret informasjon om hva pårørende kunne forvente ved behandlingsavslutningen (Kirchhoff et al 2001) Vanskelig å vite ved innleggelsen hvem som vil overleve. Derfor satse på effektiv kommunikasjon allerede fra innleggelse (Curtis & Vincent 2010) Jobbe bedre som team. Unngå konflikt. Unngå utbrenthet. Skaffe mer kunnskap Curtis, J., & Shannon, S. (2006). Transcending the silos: toward an interdisciplinary approach to end-of-life care in the ICU. Intensive Care Medicine, 32(1), doi: /s

5 Hva slags forbedringstiltak bør vi satse på? Bedre teamsamarbeid. Øve på dette? Sykepleiere og leger alltid sammen om pårørendesamtaler og strategi? Øve? Mer trening i kommunikasjon? Åpne opp for større grad av medvirkning for pårørende, - om hensynet til pasientens ønsker og verdier? Lage protokoll for pårørendearbeid? Eller klarer vi oss med: Sjekklister Dedikere lege- og sykepleier som pårørendes kontakter? Satse på bedre kontinuitet hos pasient og pårørende? Fokusere på god og tidlig innkomstsamtale? Følge opp med daglige samtaler? Fast tid? Tilby utskrivningssamtale til alle? Samme vakt, eller neste dag fysisk eller per tlf

6 Forts Lage en skriftlig infofolder? Generelt Om død Om tida som kommer Felles familiemøter, eks hver mandag?

7 Sjekkliste Bedre planlegging, formøte lege - sykepleier Hvem deltar? Hvordan forbereder vi oss? Hva er klinisk status, hvordan tror vi at prognosen er? Hva er neste behandlingsmål? Hva skal vi snakke med pårørende om? Skal vi si alt? Hvem andre enn den nærmeste er med? Relasjoner viktig Hvem skal føre ordet? Dersom emosjoner, skal vi stoppe opp? Hvordan lager vi overganger? Hvordan følger vi opp etter samtalen? Når er neste møte? Hvem deltar? Når avslutter vi behandlingen? Hvordan skal det foregå? Hvem har regien? Etterlattesamtale?

8 The healing power of listening in the ICU Lily & Daly 2007, Curtis et al 2001 Verdsette og anerkjenne hva pasient og familie kommuniserer Akseptere deres følelser og oppsummere hva de sier Lytte til pasienten og familiemedlemmene Undersøke hvem pasienten er som person, ved hjelp av åpne spørsmål og lytte oppmerksomt Ende samtalen; ikke med «Flere spørsmål?», men «Hva er det vi ikke har snakket om?» Ranveig Lind, Fag- og forskningssykepleier UNN, Førsteamanuensis UiT

9 Referanser Adams, J. A., Anderson, R. A., Docherty, S. L., Tulsky, J. A., Steinhauser, K. E., & Bailey Jr, D. E. (2014). Nursing strategies to support family members of ICU patients at high risk of dying. Heart & Lung: The Journal of Acute and Critical Care, 43(5), doi: AZOULAY, E., POCHARD, F. D. R., CHEVRET, S., JOURDAIN, M., BORNSTAIN, C., WERNET, A.,... BOLLAERT, P.-E. (2002). Impact of a family information leaflet on effectiveness of information provided to family members of intensive care unit patients: a multicenter, prospective, randomized, controlled trial. American journal of respiratory and critical care medicine, 165(4), Back, A. L., Arnold, R. M., & Quill, T. E. (2003). Hope for the Best, and Prepare for the Worst. Annals of Internal Medicine, 138(5), Black, M. D., Vigorito, M. C., Curtis, J. R., Phillips, G. S., Martin, E. W., McNicoll, L.,... Levy, M. M. (2013). A Multifaceted Intervention to Improve Compliance With Process Measures for ICU Clinician Communication With ICU Patients and Families*. Critical care medicine, 41(10), Curtis, J. R., & White, D. B. (2008). Practical Guidance for Evidence-Based ICU Family Conferences. CHEST Journal, 134(4), Curtis, J., & Shannon, S. (2006). Transcending the silos: toward an interdisciplinary approach to end-of-life care in the ICU. Intensive Care Medicine, 32(1), doi: /s Curtis, J. R., & Vincent, J.-L. (2010). Ethics and end-of-life care for adults in the intensive care unit. The Lancet, 376(9749), Curtis, J. R., Ciechanowski, P. S., Downey, L., Gold, J., Nielsen, E. L., Shannon, S. E.,... Engelberg, R. A. (2012). Development and evaluation of an interprofessional communication intervention to improve family outcomes in the ICU. Contemporary Clinical Trials(0). doi: /j.cct Daly, B. J., Douglas, S. L., O Toole, E., Gordon, N. H., Hejal, R., Peerless, J.,... Wiencek, C. (2010). Effectiveness trial of an intensive communication structure for families of long-stay ICU patients. CHEST Journal, 138(6), Forrow, L., Arnold, R. M., & Parker, L. S. (1993). Preventive ethics: expanding the horizons of clinical ethics.

10 Referanser forts. Gerstel, E., Engelberg, R. A., Koepsell, T., & Curtis, J. R. (2008). Duration of withdrawal of life support in the intensive care unit and association with family satisfaction. American journal of respiratory and critical care medicine, 178(8), Hwang, D. Y., Yagoda, D., Perrey, H. M., Tehan, T. M., Guanci, M., Ananian, L.,... Rosand, J. (2014). Consistency of communication among intensive care unit staff as perceived by family members of patients surviving to discharge. Journal of critical care, 29(1), Johnson, J. R., Engelberg, R. A., Nielsen, E. L., Kross, E. K., Smith, N. L., Hanada, J. C.,... Curtis, J. R. (2014). The Association of Spiritual Care Providers Activities With Family Members Satisfaction With Care After a Death in the ICU*. Critical care medicine, 42(9), Kirchhoff, K. T., Palzkill, J., Kowalkowski, J., Mork, A., & Gretarsdottir, E. (2008). Preparing families of intensive care patients for withdrawal of life support: a pilot study. American Journal of Critical Care, 17(2), Lautrette, A., Darmon, M., Megarbane, B., Joly, L. M., Chevret, S., Adrie, C.,... Azoulay, E. (2007). A Communication Strategy and Brochure for Relatives of Patients Dying in the ICU. New England Journal of Medicine, 356(5), Levy, M. M. (2001). End-of-life care in the intensive care unit: Can we do better? Critical Care Medicine, 29(2), N56- N61. McDonagh, J. R., Elliott, T. B., Engelberg, R. A., Treece, P. D., Shannon, S. E., Rubenfeld, G. D.,... Curtis, J. R. (2004). Family satisfaction with family conferences about end-of-life care in the intensive care unit: Increased proportion of family speech is associated with increased satisfaction*. Critical care medicine, 32(7), Wall, R. J., Curtis, J. R., Cooke, C. R., & Engelberg, R. A. (2007). Family satisfaction in the ICU: differences between families of survivors and nonsurvivors. CHEST Journal, 132(5), Wysham, N. G., Mularski, R. A., Schmidt, D. M., Nord, S. C., Louis, D. L., Shuster, E.,... Mosen, D. M. (2014). Longterm persistence of quality improvements for an intensive care unit communication initiative using the VALUE strategy. Journal of critical care, 29(3), White, D. B., Braddock, C. H., III, Bereknyei, S., & Curtis, J. R. (2007). Toward Shared Decision Making at the End of Life in Intensive Care Units: Opportunities for Improvement. Arch Intern Med, 167(5),

11 Av de 27 intervjuede var det overraskende få som opplevde at sykepleier deltok i deres samtaler med lege(r) Elisabeth, 59 år, mistet ektefellen etter 5 ukers intensivopphold: «Det var ingen sykepleier med i de samtalene, bare lege, alene. Å komme tilbake til senga da. Ja, det ble jo på en måte to verdener det Jeg måtte jo bare forutsette at de (sykepleierne) var orientert på annen måte. Men det var som et vakuum.» Ranveig Lind, Fag- og forskningssykepleier UNN, Førsteamanuensis UiT Formidle informasjon (gjenta) Støtte Forsvare Umulig å gjøre en tilstrekkelig god og strategisk viktig jobb med pårørende når man ikke jobber som et team! Tilfeldighet? Mangel på rutiner? Ikke oppmerksom på at det er viktig for pårørende? For dårlig planlegging? For lite tid?