ORGANISASJONSUTVALGET EO07 OSLO 12. JANUAR 2007

Transkript

1 ORGANISASJONSUTVALGET EO07 OSLO 12. JANUAR 2007

2 Innholdsfortegnelse 1) Innledning ) Arbeidsformer... 6 Utvalgets medlemmer:... 7 Utvalgets sekretariat:...7 3) Kompetanseoverføring, kontinuitet og profesjonalisering... 8 a) Bakgrunn... 8 b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Organisasjonskultur b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener: ) Lokal handlefrihet for fylkeslagene a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Elevtinget a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Medlemskapsform a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Ungdomsskoler a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Lærlinger a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Medlemstilbud a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Kanaler for medlemsinnflytelse a) Bakgrunn b) Drøfting c) Utvalget mener ) Kampanjen a) Bakgrunn

3 b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener ) Operasjon Dagsverk a) Bakgrunn b) Drøfting c) Konklusjon d) Utvalget mener

4 1) Innledning Det er drøyt femten år siden var Norges Gymnasiastsamband fremfor noe annet var en treningsarena i partipolitisk posisjonering og maktkamp. For drøyt tolv år siden brukte tillitsvalgte i NEO og NGS store deler av sitt frivillige arbeid på å konkurrere mot hverandre. Knapt ti år fra nå begynte elevene å samle seg, og for åtte år siden ble Elevorganisasjonen stiftet. Elevorganisasjonen har i løpet av sine åtte leveår blitt en stadig sterkere politisk aktør i utdannings-norge. Til tross for knappe ressurser har man takket være et sterkt frivillig engasjement bygget opp en slagkraftig organisasjon som har vist evne til å bli hørt i politiske sammenhenger, til å komme med konstruktive bidrag til utvikling av skolen og til å mobilisere når det trengs. Men veien frem har også vært preget av både oppturer og nedturer. Elevorganisasjonen har høyere gjennomtrekk enn de fleste andre organisasjoner i Norge. De fleste tillitsvalgte er mer kompetente når de gir seg enn når de begynner, og det kan noen ganger virke som Elevorganisasjonen er organisasjons-norges svar på Sisyfos den greske legenden som skulle rulle en stein opp på et fjell, men hvor steinen stadig trillet ned igjen. Samtidig gir den kontinuerlige fornyingen av tillitsvalgte rom for en stadig fornying av organisasjonen, og et tillitsvalgtapparat som har tilværelsen som elev som en større del av sin bakgrunn enn tilværelsen som organisasjonsmedarbeider. Hvordan man forholder seg til kontinuitetsspørsmålet er kanskje et av de viktigste paradoksene utvalget har behandlet. Hvordan kan man bevare mest mulig kompetanse uten å svekke fornyelsesevnen? Hvordan kan man være profesjonelle uten å øke avstanden til medlemsmassen? Tross den stadige utskiftingen i tillitsvalgtapparatet har Elevorganisasjonen stort sett hatt det samme medlemstilbudet siden oppstarten, og det er et gjennomgående trekk at elevene på medlemsskolene aldri har hatt tilfredsstillende kjennskap til EO. Selv om skolebesøk det siste året har blitt en prioritert oppgave har aksjonsvirksomhet og direkte mobilisering blitt nedprioritert. Mobiliseringen mot nasjonale prøver i januar 2005 skiller seg ut som den mest vellykkede mobiliseringen i EOs historie. Denne er imidlertid i en særstilling da den ble utført primært med en politisk hensikt, mens man i EOs tidligste år også brukte mobilisering som et mer strategisk virkemiddel for å involvere flere mennesker. Det er et generelt trekk at det politiske arbeidet er sterkt dominert av hensynet til realpolitiske gjennomslag, mens organisatoriske og strategiske hensyn tillegges liten eller ingen vekt i politiske sammenhenger. 4

5 Det er i dag ingen ytre trusler mot EOs posisjon som talerør på vegne av elevene. Den trusselen som finnes mot EO finnes internt, i form av svikt i rekrutteringen av nye tillitsvalgte, ensretting av politiske og organisatoriske standpunkt og ytterligere svekkelse av kontaktflaten mot medlemmene. Organisasjonsutvalget har i sin innstilling prøvd å finne løsninger som kan styrke kontinuiteten i organisasjonen, først og fremst med tanke på å imøtekomme problemstillinger i forhold til de overfor nevnte problemstillingene. En viss profesjonalisering kan være nødvendig for å styrke kontinuiteten i det organisatoriske arbeidet. Samtidig vil utvalget understreke at profesjonalisering ikke utelukkende er av det gode, og at man fremfor noe må verne om prinsippet av, for og med elever selve eksistensberettigelsen til Elevorganisasjonen. 5

6 2) Arbeidsformer Mandatet inneholder en lang rekke forhold som Organisasjonsutvalget ble bedt om å evaluere. Utvalget har forsøkt å identifisere de forhold som oppfattes som problemer blant de tillitsvalgte. Dette har vært gjort for å prøve å peke på hva som er de mest prekære forhold for organisasjonen, og hva som absolutt trenger grundig redegjørelse og drøfting. Utvalget har hele tiden vært opptatt av å la de tillitsvalgte få være med å definere hva som er viktigst. Gjennom arbeidet har utvalget forsøkt å finne mulige årsaker til, og mulige løsninger for de forhold og problemer som mandatet har omtalt. Vi har der hvor det er mulig benyttet oss av andre organisasjoners modeller, tidligere utredninger, tall og fakta for å prøve å underbygge de løsninger som vi tror er best. Det er imidlertid ikke alle problemstillinger som belyses best gjennom de harde fakta. Her er det samtalene med enkeltpersoner og utvalgets egen bakgrunn som har dannet grunnlaget for utredningen. På enkelte områder har tidsnød og begrensede sekretariatsressurser hindret oss i å legge ved skriftlige vedlegg med utvidet bakgrunnsmateriale, herunder internasjonale sammenligninger. Utvalget vil likevel understreke at man gjennom konsultasjon av muntlige kilder har tatt hensyn til flere forhold enn det som kommer frem i dokumentet. Utvalget har hatt intervjuer med sittende og tidligere tillitsvalgte i både Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen, samt benyttet oss av arenaer som sommerleiren og landsstyremøter for å oppfatte tendenser, holdninger og kulturer i organisasjonen. Utvalget er imidlertid klar over at mange av forslagene vil medføre økte utgifter, noe som også må tas høyde for hvis de følges opp og vedtas. Dokumentet som er resultatet for vårt arbeid dreier seg i første rekke om forhold i organisasjonen som utvalget har kommet fram til må diskuteres, drøftes eller endres. Det er uansett viktig å påpeke at uten et bevisst ønske fra de som er i organisasjonen, vil få endringer være mulige. For mange av kapitlene er selve drøftingen det viktigste ikke alle utfordringer kan imøtekommes med organisatoriske eller strukturelle grep. Spesielt i en frivillig organisasjon som Elevorganisasjonen er det fremfor noe organisasjonskulturen og enkeltpersoners uformelle definisjonsmakt som avgjør hvor vi går hen. Utvalget ønsker at rapporten kan brukes som et verktøy for organisasjonsutvikling for Elevorganisasjonen. Det er opp til dere å avgjøre hva som må gjøres. 6

7 Utvalgets medlemmer: Martin Nielsen, leder Silje Charlotte Solstad, nestleder Vigdis Rikstad Mehrnaz Bamdadsoofi Merethe Rasmussen Styrk Nordstrand Johannes Lande Wærness Truls Aarseth Antonia Wulff Magnar Müller Martine Austad Langberg Stine Mari Røverdatter trakk seg fra utvalget i oktober. Utvalgets sekretariat: Øystein Fjæra, sekretær (til medio august) Magne Seierslund, sekretær (fra medio oktober) 7

8 3) Kompetanseoverføring, kontinuitet og profesjonalisering a) Bakgrunn Elevorganisasjonen har over lengre tid utviklet en høy kompetanse innen organisasjonsvirksomhet og utdanningspolitikk. For de fleste samarbeidspartnere fremstår Elevorganisasjonen som en profesjonell og veldrevet organisasjon. Organisasjonen er langt mer etterspurt enn tidligere, har hyppigere oppslag i media og utøver mer innflytelse i utdanningspolitikken. Nettsiden har høy kvalitet og er ofte besøkt av både elever og utdanningspolitiske organisasjoner. Denne kompetansen har organisasjonen tilegnet seg, utviklet og videreført, gjennom innsats fra mange tillitsvalgte over flere år. Organisasjonen blir stadig oftere rådspurt av utdanningsmyndighetene, og mange aktører forholder seg til EO nærmest som en faglig instans. Dette fører til økende forventninger om profesjonalitet. Samtidig er det viktig å være bevisst på at EO sitt bidrag til utdannings-norge er betydningsfullt fordi man representerer elever. EOs kompetanse ligger i å være elever, og å kjenne på kroppen hvordan det er å være elev. Selv om det er positivt med styrkning av andre kompetanser, vil EO aldri kunne konkurrere med pedagogene på pedagogikk, aldri med politikerne på politisk strategi og aldri med økonomene på økonomisk innsikt. En profesjonalisering for å sikre god fremtreden, gjennomarbeidede resonnementer og fremfor alt kontinuitet er altså viktig, men det overordnede må likevel alltid være at EO er gode på å kjenne elevenes hverdag og formidle elevenes standpunkter. Tross en mer profesjonell utvikling lider organisasjonen under manglende kontinuitet og overføring av kompetanse, både mellom de ulike organisasjonsleddene, men også fra tillitsvalgte som forsvinner ut og tar med seg sin kompetanse. Organisasjonen mangler velfungerende systemer som tar vare på og oppbevarer viktig informasjon og dokumentasjon. Elevorganisasjonen risikerer å oppfattes som senil, i den forstand at den ikke vet hva som skjedde i organisasjonen noen år tidligere. Dermed går viktige erfaringer tapt, og organisasjonsutvikling blir desto vanskeligere for de som er i organisasjonen til enhver tid. Organisasjonsutvalget oppfatter den manglende kontinuiteten som et problem for organisasjonen. Tillitsvalgte må bruke tid på å innhente informasjon og kompetanse som med enkle systemer kunne vært tilgjengelig. Det er en kjensgjerning at EO mister verdifull kompetanse så snart tillitsvalgte forsvinner ut av organisasjonen. Spørsmålet blir derfor hvordan EO kan sikre en bedre kontinuitet og overføring av kompetanse. Konsekvensene av dagens situasjon er mange, men veier nok tyngst i forhold til å drive organisasjonen på en effektiv og profesjonell måte. 8

9 Profesjonalitet og kontinuitet må sees i lys av en sammenheng mellom alle ledd i EO. For eksempel har kontinuiteten på sentralt plan konsekvenser på lokalt plan, og omvendt. Sentralleddet Sentralleddet består i dag av Generalsekretær, Kampanjeutvalg og Sentralstyre. Kampanjeutvalget ledes av en kampanjeleder, som sammen med Leder og sentralstyremedlemmene utgjør Sentralstyret. Generalsekretær er den øverste økonomiske og administrative ansvarlige i EO, og har sammen med leder signaturrett for EOs konti. Medlemmene av Sentralstyret har stemmerett. De skal planlegge det politiske og organisatoriske arbeidet i tråd med grunndokumentene. Sentralstyret er et arbeidende styre, og ulikt fra andre ungdomsorganisasjoner jobber de fulltid med organisasjonen. De tillitsvalgte er ulønnet, sett bort fra leder, Generalsekretær og kampanjeleder som får lønn. De velges for en periode på ett (1) år, med funksjonstid fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. I tillegg til å drive organisasjonen daglig, har de sentrale tillitsvalgte også oppfølgingsansvar overfor de fylkestillitsvalgte. Skoleringsvirksomhet og hjelp på fylkeslagenes arrangementer beslaglegger mye tid og ressurser hos de sentrale tillitsvalgte. Organisasjonen har per dags dato ingen fast ansatte, men den innleide regnskapsføreren jobber tett med Generalsekretæren og har i praksis en funksjon som ligner den av en ansatt. Landsstyret Landsstyret er organisasjonens høyeste organ mellom to Elevting. Det består av lederen for EO og fylkeslederne fra de 19 fylkene i Norge. En person fra hvert fylkesstyre kan i tillegg møte som observatør, men det praktiseres normalt ikke reisedekning for observatører. Landsstyret møtes omtrent 7-12 ganger i løpet av ett år og har mulighet til å utdype organisasjonens politikk, ta opp saker av organisatorisk art, og ta opp budsjettet til behandling. I vedtektene i 29 står det blant annet at Landsstyret fastsetter hovedlinjene for Sentralstyrets arbeid innenfor rammene av Elevtingets vedtak. Generalsekretær, Sentralstyret, Kampanjeutvalget, Desisjonskomiteen og Operasjon Dagsverk orienterer Landsstyret jevnlig om hva som skjer i de ulike leddene i organisasjonen. Sentralstyret er saksforberedende organ for Landsstyret og har ansvaret for å innkalle Landsstyret, forberede og innstille på sakene Landsstyret skal ta opp. 9

10 Landsstyret har en spesiell funksjon i og med at det er det eneste sentrale organet hvor medlemmene fortsatt er under videregående opplæring. Denne posisjonen gjør at Landsstyret representerer et særlig viktig korrektiv til organisasjonens utvikling og politikk. Landsstyret skiller seg også ut ved at det er et reint beslutningsorgan, mens de andre organene utøver et frivillig arbeid. Det må imidlertid understrekes at medlemmene i landsstyret også utøver et omfattende frivillig arbeid, men da som fylkesledere og ikke som landsstyremedlemmer. Ved at fylkeslederne velges på fylkesårsmøtene finnes det ikke noe organ som kan ta hensyn til helhet og sammenheng i Landsstyret. Tradisjonelt har likevel kjønnsfordelingen vært jevn år etter år, og geografisk fordeling er naturligvis alltid sikret i Landsstyret. Valgmetoden gjør imidlertid Landsstyret til det organet som er sterkest eksponert for sentrumsorientering og potensiell politisk ensretting (jf. kanaler for medlemsinnflytelse ), all den tid valget foregår som flertallsvalg i enmannskretser. Fylkeslagene Elevorganisasjonen har 19 fylkeslag. Alle har et fylkesstyre som velges på fylkets Årsmøte (perioden april-mai hvert år). Fylkeslederen møter i Landsstyret og er øverste ansvarlig for organisasjonens daglige drift i sitt fylke. Aktiviteten i fylkeslagene avhenger av et velfungerende fylkesstyre. Det er derfor ikke urimelig å si at hele organisasjonen er avhengig av dette organisasjonsleddet for å kunne være en organisasjon for elever. Fylkesstyrene arrangerer Elevforsamlinger, aksjoner, aktiviteter og konferanser i fylkene, og påvirker utdanningspolitikken primært via de fylkeskommunale politikerne og administrasjonen i fylket. Ansvaret for videregående opplæring ligger i dag på fylkesnivå, og derfor er det hensiktsmessig at fylkesstyrene jobber opp mot for å få gjennomslag for organisasjonens politikk 1. Det er likevel svært varierende kompetanse og nivå på aktiviteten i hvert fylke. Nesten hvert eneste år må Landsstyret oppnevne interimstyrer i et eller flere fylkeslag. Det skjer gjerne på grunn av manglende oppmøte på Årsmøter eller fordi det er for få kandidater som stiller til valg. Antallet gjennomførte Elevforsamlinger, medieoppslag og annen aktivitet i fylkene varierer også svært mye fra fylkeslag til fylkeslag. 1 Fylkeslagenes rolle må revurderes dersom en endring av oppgavefordelingen tilsier at Fylkeskommunen legges ned. Utvalget har i sin innstilling vurdert fylkeslagenes rolle med dagens oppgavefordeling som utgangspunkt. 10

11 Fylkesstyrene styrer som regel sin egen økonomi og regnskap, og får støtte fra den enkelte fylkeskommune i de fleste tilfeller. Det er ingen overføring av midler fra de sentrale budsjettene. Desisjonskomiteen Desisjonskomiteen er Elevorganisasjonens kontrollorgan. Organet skiller seg fra kontrollorganer i de fleste andre organisasjoner ved at det har avgjørende tolkningsmyndighet. Desisjonskomiteens tolkningsmakt har nær sammenheng med konsensusprinsippet 2. I og med at et kvalifisert mindretall på 1/3 har omfattende rettigheter til å forhindre vedtak, er desisjonskomiteen gitt fullmakten til å tolke vedtektene. Dette for å forhindre at et knapt flertall i en tilspisset organisasjon skal kunne sette egne meninger foran hensynet til organisasjonens grunnprinsipper og dermed foreta ureglementerte overkjøringer av mindretallet. Desisjonskomiteens fullmakter tar utgangspunkt i at det som hovedregel vil rekrutteres personer med lang fartstid og sterk lojalitet til organisasjonen i disse posisjonene. Tanken er at dette er en sammensetning som vil ha høyere terskel for å gå på akkord med organisasjonens vedtekter og regler enn et knapt flertall på Elevtinget eller i Landsstyret. Desisjonskomiteens særlige beskyttelse mot mistillitsforslag følger av samme resonnement. Desisjonskomiteen var frem til 2000 et organ som kunne bidra med erfaring og kompetanse. Denne formuleringen ble fjernet i 2000, og komiteen ble etter dette et reint kontroll- og tolkningsorgan. De senere år har Desisjonskomiteen stadig oftere blitt rådspurt i forkant av behandlingen av saker, mens det tidligere var vanlig at komiteen reagerte i etterkant av at vedtak ble fattet dersom det forelå omstendigheter som skulle tilsi at vedtaket var i strid med gjeldende regler eller styringsdokumenter. Valgkomiteen Valgkomiteen har som oppgave å innstille på alle verv som velges av Elevtinget, samt å legge til rette for å stille til valg. Denne rollen har vært uendret siden oppstarten. 2 Prinsippet om at politiske prinsipper skal på bakgrunn av bred enighet i medlemsmassen, i praksis med 2/3 flertall på Elevtinget. 11

12 Utvalget har inntrykk av at Valgkomiteen også er en synlig komité som har fokus på å senke terskelen for å la seg intervjue og stille til valg. Utvalget mener imidlertid at organisasjonen i altfor stor grad lener seg på valgkomiteen med tanke på internrekruttering, og at tillitsvalgte i andre posisjoner må ta et større ansvar i forhold til å motivere elever til å påta seg verv i organisasjonen, samt gi tilbakemeldinger til valgkomiteen. OD-styret OD-styret velges av Elevtinget og har ansvar for økonomi og overordnede beslutninger i Operasjon Dagsverk. Organet var opprinnelig en sikkerhet i tilfelle NGS sin økonomiske situasjon skulle fremtvinge at OD dannet en selvstendig organisasjon, men har senere fått en mer strategisk funksjon. Likevel er det kun et fåtall, overordnede beslutninger som fattes i OD-styret. Det forekommer svært sjeldent at OD-styret tilsidesetter ODs råd i prosjektsaker eller Hovedkomiteens ønsker i organisatoriske saker, men organet har en viktig rolle som kontrollerende organ overfor administrasjonen og de tillitsvalgte. b) Drøfting Ettersom organisasjonen har blitt mer profesjonell de senere årene og øver mer innflytelse i utdannings-norge, ser man et økende behov for å styrke kontinuiteten, kapasiteten og kompetansen i organisasjonen på flere ledd. Utvalget har gjennom intervjuer og diskusjoner prøvd å kartlegge mulige løsninger på noe som oppfattes som et stort problem for mange tillitsvalgte. Nyvalgte tillitsvalgte bruker mye tid på å opparbeide seg kompetanse og informasjon som med enkle grep kunne vært mer tilgjengelig. Flere opplever det frustrerende og unødvendig ressurskrevende å ta fatt på arbeidsoppgavene sine i EO fordi det ofte mangler ressurser fra tidligere perioder som man ellers kunne ha bygge videre på. Det er også et økende problem at mange tunge, administrative oppgaver hviler ene og alene på de tillitsvalgte. Dette beslaglegger tid som kunne ha vært brukt på å hjelpe, skolere og besøke elever rundt om i landet. Siden et fåtall av de tillitsvalgte blir utbetalt en økonomisk kompensasjon er det mange som tar opp studielån for å sitte som sentralt tillitsvalgt. I mange tilfeller gir fylkestillitsvalgte opp mye fritid og gjerne også skolearbeid, for å arbeide i organisasjonen. Resultatet er at tillitsvalgte taper økonomisk eller utdanningsmessig på å engasjere seg i organisasjonen. Utvalget oppfatter det som en generell tendens at organisasjonen sliter ut sine 12

13 tillitsvalgte ved å stille unødvendig høye krav til arbeidskapasitet og tilstedeværelse. For organisasjonskulturen generelt er ikke dette et godt tegn. Kompetanse og skolering Uten faste ansatte og med kun noen få frikjøpte tillitsvalgte, mangler Elevorganisasjonen et sekretariat som kan ha oversikt over organisasjonens kompetanse over lengre tid. Mye administrativt arbeid pålegges de tillitsvalgte, noe som kan virke demotiverende for en engasjert tillitsvalgt. Arkiver for post og referater er oppegående, men det største problemet er dokumentering av kompetansen fra tillitsvalgte som forsvinner ut fra organisasjonen. Videre virker det litt tilfeldig hvilken type opplæring og skolering de tillitsvalgte får, både på sentralt og fylkesplan. Det finnes få standardiserte opplegg eller maler som de tillitsvalgte får opplæring i før de begynner sitt arbeid. Generelt er det en tendens til at de tillitsvalgte som får mest opplæring, er mer aktive i og på vegne av organisasjonen. Administrasjon Som nevnt hviler det mye administrativt arbeid på de tillitsvalgtes skuldre. Det er hevet over enhver tvil at jo mindre administrativt arbeid som pålegges de tillitsvalgte, jo mer tid frigjøres det som kan utnyttes til annerledes arbeid som tillitsvalgt. De fleste andre ungdomsorganisasjoner har ansatt en eller flere til å ta seg av administrative og økonomiske oppgaver. Generalsekretær tar naturligvis seg av mye administrativt og økonomisk arbeid, men ofte på bekostning av tid til langsiktig styring av økonomien etter behov og ønsker i organisasjonen. Beslutningene for hva som skal og kan prioriteres tas i altfor stor grad av Generalsekretæren selv, og han eller hun har minimalt med tid til å la flere ta del i beslutningsprosessene. Utvalget har gjennom flere intervjuer erfart at det er et stort behov for mer oversiktlig håndtering av det administrative arbeidet, noe som kan frigjøre tid og ressurser hos de tillitsvalgte. Et ansatt sekretariat kan i mye større grad sikre kontinuitet når det gjelder arkivering og dokumentasjon. På den annen side koster dette penger, mange vil nok hevde at organisasjonen har klart denne delen selv i mange år uten at det har gått nevneverdig galt, og at man fortsatt kan ha det slik det er. Økonomi 13

14 Det har vært flere tilfeller hvor et fylkeslags regnskapsføring har vært mangelfull eller totalt ikke-eksisterende. Flere fylkeslag får mye økonomisk støtte fra sin fylkeskommune, og forvalter i noen tilfeller opptil flere hundre tusen kroner på vegne av elevene i sitt fylke. Når de tillitsvalgte som har det operative ansvaret for økonomien er i en alder på mellom år, og de fleste mangler grunnleggende kunnskap og skolering i fylkeslagsøkonomi, er det på grensen til uforsvarlig. Det er satt i gang flere tiltak for å bøte på kunnskapsmangelen hos de fylkestillitsvalgte, bl.a. skoleringer og et felles regnskapssystem Utvalget oppfatter imidlertid at gevinsten fra disse ikke er tilstrekkelig til å imøtekomme utfordringene ved at fylkestillitsvalgte alene har må ta hånd om økonomien. Eksempler vanstyre, eller i verste fall på underslag og tyveri er ikke fremmed og dette er med på å skade organisasjonens rykte, for ikke å snakke om tilliten til elevene i det fylket det gjelder. Muligheten for å løse problemet er mange, men som regel kostbare. Hvert fylkesstyre kan få midler gjennom det sentrale budsjettet, og alle fylkesstyrer kan slutte å få støtte fra sin fylkeskommune. Fylkeslagene kan også ansette sin egen regnskapsfører, men dette vil nok være en kostnad som de færreste fylkeslag kan ta seg råd til. En annen mulig løsning kan være en felles regnskapsfører ansatt av Sentralstyret, som tar seg av alle fylkeslagenes regnskapsføring. Denne løsningen vil heller ikke være gratis, men gevinsten av å forhindre underslag, tyveri eller svindel vil nok være større enn hva man taper. Denne løsningen ble vedtatt av Elevtinget i 2006, men har ikke blitt satt i verk ennå. Tillitsverv Kontinuitet er et gjennomgående tema for alle ressurstyper i en organisasjon. Penger, dokumentasjon og kompetanse er alle eksempler på ressurser som er avhengig av en viss kontinuitet. Det samme gjelder for de menneskelige ressursene. De tillitsvalgte i Elevorganisasjonen blir som regel ikke lengre i organisasjonen enn 1-3 år. Noen har ett år i et fylkesstyre og deretter ett år i Sentralstyret. Andre har ett år i Sentralstyret og to år i Desisjonskomiteen (ikke fulltidsverv). Det finnes mange kombinasjoner. For de fleste er det likevel ikke lenge siden de selv var skoleelev, noe som ansees som en styrke for de tillitsvalgte i en ungdomsorganisasjon som EO. Man skal vite hvordan det er å være elev. Dette mener andre har store konsekvenser for kontinuiteten, og ønsker at noen av de tillitsvalgte blir valgt for lengre perioder. På den måten får man bedre tid til å pleie kontaktnettverk, opparbeide seg kompetanse og gjennomføre det pålagte arbeidet. Dette vil absolutt være en styrke for Elevorganisasjonen. 14

15 Mange vil likevel legge mer vekt på prinsippet om nærhet til elevrollen enn på denne typen kontinuitet. Blir det for lenge siden en selv var elev vil det kunne øke faren for at vikarierende motiver som står bak et ønske om å velges til et tillitsverv. Personlig prestisje, makt eller karriere er eksempler på hva som være underliggende motiver for noen som søker tillitsverv som strekker seg over flere år. Idealismen ved å være tillitsvalgt forsvinner, noe mange synes er det viktigste og beste med Elevorganisasjonen. Videre har utvalget hatt en debatt på hvorvidt de ulike titlene i Sentralstyret har utspilt sin rolle eller ikke. På Elevtinget har det hvert år etter Stiftelsestinget vært oppe forslag om å fjerne den ene nestlederen slik at det kun blir én nestleder, eller å fjerne hele nestlederrollen. Hovedargumentet for dette forslaget har vært at man mener det er for mange lederroller på kontoret, og dermed større sannsynlighet for at det oppstår forvirring over hvem som skal ta beslutninger eller har den reelle lederrollen. De som har ønsket å bevare dagens ordning har argumentert for at politisk og organisatorisk nestleder er en enkel inndeling som tydelig avgrenser de ulikes arbeidsfelt, og derfor vil være mer hensiktsmessig for effektivitet og fordeling av arbeid. Ordningen med organisatorisk og politisk nestleder har røtter tilbake til en tid hvor sentralstyret var organisert i en organisatorisk og politisk seksjon. Denne organiseringen har ikke vært benyttet i Elevorganisasjonens sentralstyre etter c) Konklusjon Utvalget har brukt mye tid på å se sammenhengen mellom kontinuitet og kompetanse i de ulike organisasjonsleddene. Det er en generell oppfatning om at kommunikasjonen mellom de ulike leddene kan og bør styrkes. Det er også gitt uttrykk for at man trenger en tydeligere avklaring for hvilke forventninger man har til hverandre og hvilke roller man skal fylle. Mye later til å avhenge av gode rutiner og systemer for overføring og dokumentering av kompetanse. Skoleringer må sees på som en nødvendig plattform for å kunne fungere godt som tillitsvalgt i organisasjonen. Hvis organisasjonen vil utvikle seg i en mer effektiv og profesjonell retning, ikke bare utad men også innad, må det på plass et administrativt og økonomisk rammeverk som kan forhindre unødvendig slitasje på de tillitsvalgte. Dette både av hensyn til de tillitsvalgtes motivasjon, men også med tanke på at man kan frigjøre tid til det viktigste arbeidet nemlig det direkte arbeidet med og for elevene i landet. Utvalget vil understreke behovet for at organisasjonen i større grad legger vekt på hensynet til at det skal være attraktivt å påta seg verv når man diskuterer oppgavefordeling i 15

16 organisasjonen. I dag er hovedfokuset stort sett på maktfordeling og effektivitet. Dette er utdypet under kanaler for medlemsinnflytelse. Utvalgets flertall, alle unntatt Martin Nielsen, Martine Austad Langberg og Magnar Müller, mener at dagens ordning med to nestledere skaper unødvendig mange lederroller på kontoret, og ønsker å erstatte politisk og organisatorisk nestleder med kun én nestleder. Utvalgets mindretall, medlemmene Martin Nielsen, Martine Austad Langberg og Magnar Müller, deler flertallets syn på at det er for mange lederroller i organisasjonen i dag. Mindretallet mener imidlertid et hovedproblem ved nestlederordningen er at rollene over tid har vist seg å være vanskelig å få til å fungere godt. En overgang fra to til en nestleder reduserer ressursmengden brukt på ledelse. Dette mindretallet mener imidlertid at man da ser forbi kjernen i nestleder-problematikken nemlig at det er svært vanskelig å skulle opptre i en lederrolle overfor de øvrige sentrale tillitsvalgte når man som hovedregel vil ha samme fartstid og bakgrunn som de andre. Mindretallet vil vise til at det ofte er valgkamp omkring nestlederverv(ene) under Elevtinget, og det har enkelte år vært tendenser til at et flertall av de som stiller til sentralstyret har nestledervervet som sitt primærønske. Dette skaper ytterligere vanskelige arbeidsforhold for den/de som blir valgt. Dette mindretallet videre at det svært sjeldent er behov for at en fast person har rollen som leders stedfortreder. I 2007 er det stort sett alltid mulig å få tak i leder, og det er ikke samme behov for en stedfortreder som det var i tiden før informasjonssamfunnet. Rollen leder har som talsperson er så å si alltid mulig å oppfylle per telefon. Rollen som møteleder kan enkelt løses ved at man velger en setteordstyrer, og med tanke på representasjonsoppdrag er det allerede i dag vanlig at disse fordeles på flere personer. Mindretallet foreslår å fjerne nestlederne helt fra de særskilte valgene. Mindretallet mener imidlertid at det bør åpnes for at sentralstyret selv kan konstituere en eller flere nestledere dersom det er behov for dette. d) Utvalget mener Det er uheldig at tillitsvalgte lider økonomiske eller utdanningsmessige tap ved å være tillitsvalgt i EO. Det bør legges bedre til rette for at man kan studere eller utføre lønnet deltidsarbeidarbeid ved siden av tillitsvervet. 16

17 Det bør etableres et fast ansatt sekretariat på minimum to personer som kan ivareta administrative og økonomiske oppgaver. Et fast ansatt sekretariat som tidligere foreslått, må ha oppfølging av fylkeslagenes økonomi som en prioritert oppgave. Utvalgets flertall, alle unntatt Martin Nielsen, Martine Austad Langberg og Magnar Müller, foreslår at dagens to nestledere erstattes av én nestleder. Utvalgets mindretall, medlemmene Martin Nielsen, Martine Austad Langberg og Magnar Müller, foreslår at begge nestlederne fjernes. Ett medlem av valgkomiteen bør velges for to år. Alle tillitsvalgte må ta mer aktivt del i arbeidet med å rekruttere nye tillitsvalgte. Det bør vurderes om arbeidsmengden for Desisjonskomiteen og Valgkomiteen er uhensiktsmessig omfattende, og at dette gjør det lite attraktivt å påta seg verv i disse organene. Fylkeslagene bør vurdere om det er hensiktsmessig å velge hele eller deler av valgkomiteen på en elevforsamling i tiden før årsmøtet. Valgkomiteer på fylkesplan bør sikres nødvendig skolering og oppfølging. Kontrollkomiteenes rolle bør avklares, eventuelt bør organet fjernes. 17

18 4) Organisasjonskultur a) Bakgrunn Elevorganisasjonen drives fremfor alt av de frivillige. De andre ressursene EO har i form av penger, eiendeler osv., er forsvinnende små i forhold til den innsatsen som legges ned av tillitsvalgte og andre frivillige. Organisasjonskulturen er kanskje det viktigste enkeltstående elementet for å rekruttere og holde på disse ressurspersonene. Hvilken opplevelse folk har av organisasjonen, om man føler seg trygg, om man trives og hvorvidt man kan oppnå personlig utvikling, er avgjørende for om folk ønsker å bruke tiden sin på å arbeide gratis for EO. Utvalget har sett nærmere på tre sider ved organisasjonens kultur. b) Drøfting Sosial kultur Den sosiale arenaen EO tilbyr har for mange tillitsvalgte vært det som bringer dem inn i organisasjonen, selv om selve arbeidet etter hvert har blitt det viktige for dem. Mange opplever EO som en inkluderende organisasjon, hvor det er lov å være seg selv og hvor det er få fordommer. Et slikt miljø er lett å trives i og lett å lære i. Likevel vil utvalget understreke behovet for uformelle sosiale arenaer. Utvalget har inntrykk av at det har blitt lagt mindre og mindre vekt på arbeidet med å opprettholde en god sosial kultur. Selv om god sosial kultur noen ganger kan komme av seg selv, det er det viktig at de tillitsvalgte har et bevisst forhold til hvordan man skaper en attraktiv og inkluderende kultur, og at man er bevisst på hvordan man forholder seg til medlemmene også når man ikke formelt sett utfører en oppgave på vegne av organisasjonen. For å rekruttere best og flest mulig tillitsvalgte er det helt sentralt at organisasjonen har en organisasjonskultur som er sosialt interessant og givende. Ettersom det er liten grunn til å tro at organisasjonens medlemmer skiller seg vesentlig fra annen ungdom, er det viktig å ha rom for fest og moro i uformelle sammenhenger. En sosial kultur som oppfattes som interessant og spennende er også viktig for å sikre at nye og fremtidige tillitsvalgte får anledning til å møte de etablerte tillitsvalgte utenom møter og foredrag. Faglig kultur 18

19 En del av organisasjonens ånd er at den forsøker å være i forkant av utdanningsmyndighetene i tanken om hva som er god skoleutvikling. Det er en naturlig konsekvens av at det er unge folk som driver organisasjonen, som ser skolens muligheter i et annet perspektiv enn fagutdannete skolefolk. Organisasjonen vil ha denne ressursen så lenge det finnes elever som vil engasjere seg i den. Utvalget er bekymret for at det kan være i ferd med å utvikle seg en misforståelse om at det er organisasjonens faglige dyktighet som gjør at den er i forkant, ikke ungdommelig engasjement og pågangsmot. En slik tankegang stiller urealistiske krav til hva slags kompetanse man bør ha før man er god nok som tillitsvalgt. Det er dessuten uheldig i seg selv om tillitsvalgte i organisasjonen tilstreber å uttale seg med faglig tyngde fremfor elevenes støtte. Kompetanse i å være elev er det som gir organisasjonen troverdighet eksternt, og derfor er engasjement og vilje til å si hva man mener evnene man trenger for å stille til valg. Det finnes knapt en mer lærende organisasjon enn Elevorganisasjonen, i og med at alle tillitsvalgte uansett nivå må tilegne seg den nødvendige kunnskapen for vervet fortløpende mens man utøver vervet. Læring skjer lettere i en kultur som preges av mestring og gode tilbakemeldinger enn i en kultur der man stilles overfor store informasjonsmengder og høye krav til arbeidskapasitet og ferdigheter. c) Konklusjon Utvalget mener at Elevorganisasjonen generelt har en positiv organisasjonskultur, men at det er behov for et mer aktivt arbeid rundt denne for å sikre at de tillitsvalgte trives og at man rekrutterer nye tillitsvalgte med ulik bakgrunn. Utvalget vil spesielt understreke betydningen av at Elevorganisasjonen er bevisst på å ha sosiale arenaer og en kultur som legger opp til at EO-ungdom ikke må være annerledes enn annen ungdom. Rekruttering gjennom de uformelle kanalene er viktig ikke bare for å opprettholde den minimumsrekruttering som er absolutt nødvendig for engasjere tilstrekkelig med folk til å drive organisasjonen videre, men ikke minst fordi jo bredere gruppe som tiltrekkes av organisasjonen desto mer ressurser, gjennomslagskraft og mangfold. Ikke minst sett i lys av utvalgets bekymringer for ensretting (jf. kapittelet om kanaler for medlemsinnflytelse) er dette av sentral betydning. 19

20 d) Utvalget mener: Forventningene til kompetanse og tilgjengelighet hos tillitsvalgte kan med fordel gjøres mer realistiske. Mange opplever store informasjonsmengder og høye krav til arbeidskapasitet som demotiverende. Organisasjonen må ta til etterretning at mange fylkestillitsvalgte trekker seg før valgperioden er over. De tillitsvalgte bør skoleres i forhold til disponering av tid og hva slags ansvar tillitsvervet innebærer, herunder sosialt ansvar, så vel som organisasjonsrettede temaer. Organisasjonen bør vurdere tiltak som støtter opp om den tillitsvalgtes situasjon, eksempelvis en fadder- eller mentorordning med tidligere eller eldre tillitsvalgte. Organisasjonen bør legge større vekt på at det skal være sosialt og morsomt å være tillitsvalgt i EO, og EOs organisasjonskultur bør derfor ha rom til fest og moro i uformelle sammenhenger. For å rekruttere flest og best tillitsvalgte det legges til rette for at flest kan ha personlig utbytte av å jobbe i EO. Ikke bare på lang sikt, men også mens man driver arbeidet. 20

21 5) Lokal handlefrihet for fylkeslagene a) Bakgrunn I dag er fylkeslagenes politiske lokale handlefrihet begrenset til at de selv kan ta stilling til saker der en ikke har nasjonal politikk. Fylkeslag kan ikke vedta politikk som strider mot det som har blitt vedtatt under Elevtinget eller i Landsstyret. Dersom Elevtinget eller Landsstyret stemmer over en politisk sak og et eller flere forslag faller kan ikke fylkeslagene vedta egen politikk på disse områdene. Fylkeslagene står frie til å vedta vedtekter som er forskjellige fra standardvedtektene for fylkeslag, og kan vedta endringer med 2/3 flertall. Et alminnelig flertall kan endre fylkeslagets vedtekter tilbake til standardvedtektene. Fylkeslagets vedtekter endres automatisk til standardvedtektene for fylkeslag ved inngangen til en ny periode dersom saken vedtekter ikke behandles i løpet av en periode. Visse bestemmelser er regulert gjennom de sentrale vedtektene. Her står det blant annet at fylkeslagene skal jobbe for å iverksette Elevtingets, Landsstyrets, Årsmøtets og Elevforsamlingens vedtak, og at fylkeslagene lager egne Arbeidsprogram og Vedtekter. I tillegg sies det klart ifra om at Fylkeslagene følger de sentrale styringsdokumentene. Fylkeslagene kan ikke fatte vedtak i strid med disse. b) Drøfting Det er mulig å anføre at flere fylkeslag vegrer seg for å ta opp saker i fylkene fordi de ikke er klare over hva som gjelder av nasjonale føringer, og at dette fører til økt passivitet i fylkene og at med nasjonale føringer på politikk risikerer man at elever i et fylke ikke kjenner seg igjen i politikken fylkeslagene er pålagt å føre. Med dagens ordning er det ikke mulig å ta høyde for de ulike årsakene som kan ligge bak at Elevtinget velger å ikke vedta politikk på et område. Samtidig er det viktig at organisasjonen fremstår med en tydelig identitet utad. Dersom organisasjonen er uenig med seg selv i store nasjonale saker vil det fort kunne forvirre medlemsmassen, og mens forskjellen på fylkeslagene og den lokale politikken er tydelig og logisk for de tillitsvalgte er den ikke nødvendigvis det for elevene som leser hvert enkelt utspill i media. Et annet problem med mulighet til omkamp på nasjonale saker er at det øker sjansene for politiske kuppforsøk, da det er lettere for fylkesledere/fylkestillitsvalgte å overbevise en 21

22 liten elevforsamling enn et elevting/ samlet landsstyre i saker der man har en klar agenda selv. Jo færre som deltar i en debatt, jo større er sjansen for at bare et syn blir presentert, samtidig som det er lettere å misbruke autoritet på et lavt nivå. Det finnes flere eksempler på at det under Elevtinget har kommet inn forslag til politisk måldokument som gjelder lokale forhold. Når det vedtas politikk i disse sakene er det ofte med argumenter som kun er gyldige for det enkelte tilfellet, og man risikerer fort å på denne måten å sitte med politikk som låser fylkeslag der hvor det gir liten mening å gjøre dette. Man mangler kultur og/ eller gode muligheter for å sende saker videre fra nasjonalt til lokalt nivå i organisasjonen, noe som kan være en av grunnene til at flere ønsker økt lokal handlefrihet. De siste årene har det vært en økning i antallet organisatoriske saker med nasjonalt omfang. Eksempler er skolebesøkskampanjen i 2006/ 2007 og de regionale seminarene, i tillegg til Aktivkampanjen. Elevtinget 2006 har også vedtatt at det skal utarbeides flere nasjonale retningslinjer, strategier og planer som skal vedtas i Landsstyret og som er bindende for fylkeslagenes fremtidige drift. At man drar lasset sammen og jobber mot det samme målet i alle organisasjonsledd kan styrke samholdet i organisasjonen, men dersom elevtingsvedtakene som påvirker fylkeslagenes arbeidsprogrammer ikke tas med til årsmøtene rundt om i landet, risikerer man at de fylkestillitsvalgte føler de blir pålagt en annen jobb enn den de er blitt valgt til å gjøre. Man risikerer i verste fall at hele fylkeslag boikotter aksjoner eller arrangementer de ikke liker, og på den måten saboterer organisasjonens arbeid. Strategier og planer kan være gode verktøy for nye tillitsvalgte som ikke er trygge på hva arbeidet deres består i, og de kan også bidra til å gi organisasjonen en felles identitet. Samtidig er det viktig at slike planer bør ha en utforming som ikke unødvendig innskrenker handlingsrommet til nye tillitsvalgte, og at man begrenser seg til planer for hovedsatsingsområder. Dersom planene er realistiske, gjennomarbeidede og spesifikke kan det bidra til bedre samhandling både mellom sentralleddet og fylkeslagene, og mellom et fylkeslag og et annet.. c) Konklusjon For mye lokal handlefrihet i politiske saker kan svekke organisasjonen i viktige prinsippsaker. Når man snakker om sikring av lokal handlefrihet må det handle om lokale saker. Utvalget mener at følgende fire punkter bør legges til grunn for å avgjøre når fylkeslagene skal gis lokal handlefrihet: 22

23 Når Elevtinget/ Landsstyret har behandlet en politisk sak, er fylkeslagene bundet av Elevtinget/ Landsstyrets vedtak. Når Elevtinget/ Landsstyret ikke har behandlet en politisk sak, må fylkeslaget stå fritt til å gjøre egne vedtak. En politisk sak blir nasjonal når den behandles av Elevtinget/ Landsstyret. De tre punktene er i overensstemmelse med dagens praksis. Utvalget ønsker imidlertid å åpne for at fylkeslagene kan få større fullmakter der hvor Elevtinget/ Landsstyret finner det naturlig, ved å legge til et fjerde punkt: Elevtinget/ Landsstyret kan velge å aktivt vedta lokal handlefrihet ved å sende saken til fylkeslagene. Denne utvidelsen av den lokale handlefriheten må sees i sammenheng med forslaget om å øke antallet delegater per skole fra en til to på årsmøter og elevforsamlinger. Dette vil øke antall mennesker som er til stede, og vil i så måte kunne bidra til en bredere debatt før man fatter politiske vedtak. Utvalget vil samtidig oppfordre organisasjonen til å være kritiske i forhold til hvilke politiske saker man velger å fatte vedtak i på nasjonalt plan. Utvalget mener det er viktig at arrangementer og aksjoner med nasjonalt omfang forankres i fylkeslagenes egne arbeidsprogrammer for å sikre at alle tillitsvalgte føler tilhørighet til arbeidsoppgavene sine. Utvalget mener at eierforholdet til arbeidsoppgaver kan styrkes ytterligere gjennom en årlig kick-off for arbeidet, jf. vårt forslag i kapitlet kanaler for medlemsinnflytelse samt at arbeidet som skjer i regi av fylkeslagene og sentralleddet i fellesskap vil styrkes gjennom vårt forslag om økt kontakt mellom sentralt og fylkene i kapitlet kampanjen. Utvalget mener at planer, strategier og retningslinjer kan være gode verktøy for organisasjonen og de tillitsvalgte, men det er viktig å gi gode skoleringer i hva som finnes av nasjonale retningslinjer, strategier og planer til de tillitsvalgte samtidig som informasjonen om disse må finnes lett tilgjengelig. En trenger også gode rutiner for å sikre at planene følges opp. 23

24 d) Utvalget mener Elevtinget/ Landsstyret gis anledning til å aktivt åpne for at fylkene kan vedta politikk i saker av lokal karakter hvor det ikke foreligger sentral politikk. Adgangen til å åpne for lokal politikk bør underlegges samme krav som for å vedta politikk (2/3 flertall). Antall delegater per skole på elevforsamling/ årsmøte utvides til to (dette forslaget er begrunnet både ut fra hensyn beskrevet i dette kapittelet og ut fra hensyn beskrevet i kapitlet ungdomsskoler ). 24

25 6) Elevtinget a) Bakgrunn Elevtinget er det øverste organet til Elevorganisasjonen. Her møter representanter fra organisasjonens medlemsskoler med en (1) delegat og en (1) observatør. I tillegg møter leder for EO, leder for fylkeslagene (19 stk) og leder for OD 3 med stemmerett. Sentralstyret, Valgkomiteen, Desisjonskomiteen og Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk stiller alle med observatørstatus. Elevtinget behandler alle styrende dokumenter for Elevorganisasjonen. Vedtekter, arbeidsprogram, politisk måldokument, politiske prioriteringer, budsjett, økonomiske retningslinjer og uttalelser. I vedtektene behandles også ODs statutter, som er styrende for ODs virksomhet. I tillegg kommer valg av OD-prosjekt, valg av kampanjetema og valg av sentrale tillitsvalgte. Det er naturlig at mengden dokumenter og saker som Elevtinget skal ta stilling til, medfører lange dager gjennom hele landsmøtet. Tradisjonelt sett har en dag med skoleringer av deltakerne alltid kommet i forkant av den offisielle åpningen og møtestart. Det er normalt at møtet varer i 4-5 dager. Forut for Elevtinget setter Landsstyret ned forberedende komiteer for de tre grunndokumentene. Mandatene til disse varierer litt fra år til år, men i hovedsak er deres oppgave å skape debatt i organisasjonen og ute på skolen. De skal gjennomgå det gjeldende dokumentet og fremme forslag med siktemål å sikre en god saksbehandling på Elevtinget 4. Den forberedende komité for vedtekter skal dessuten behandle innkomne forslag og innstille på disse 5. Elevtinget velger også redaksjonelle komiteer for arbeidsprogram, politisk måldokument og politiske prioriteringer, og for budsjett og uttalelser. Disse gjennomgår innkomne forslag fra deltakerne på Elevtinget og innstiller enten for eller i mot. Komiteenes innstiller fungerer i praksis som meget styrende for voteringens utfall. Elevtinget har kun unntaksvis gått i mot innstillingen til komiteene, dette skjer til gjengjeld hovedsakelig på de mest diskuterte sakene. Når Elevtinget går i mot en innstilling er det nesten uten unntak ved å stemme ned et forslag som er innstilt vedtatt. Valg av tillitsvalgte på Elevtinget foretas etter innstilling fra valgkomiteen. Det knyttes som oftest høy prestisje i å bli valgt inn i sentrale organer, noe man kan si gjelder 3 Leder for OD med stemmerett i angjeldende saker. Se kapittel om OD. 4 Det har vært store variasjoner i hvor langt komiteene kan gå i å fremme egne forslag. 5 Forslagsfristen for endringsforslag til vedtektene er én måned før møtet starter. 25

26 spesielt for valg av leder, Generalsekretær, kampanjeleder og leder for Operasjon Dagsverk. Selve prosessen fram mot valget tar utvalget for seg i kap. 3 om kompetanseoverføring, kontinuitet og profesjonalisering. b) Drøfting Utvalget har vurdert tre ulike alternativer for organisering av Elevtinget. Det første er å beholde dagens ordning, hvor alle dokumenter behandles hvert år og alle tillitsvalgte velges for én elevtingsperiode 6. Det andre alternativet er å ha Elevting annethvert år, etter modell fra de fleste politiske ungdomspartiene. Arbeidsmengden per Elevting blir den samme, men man får den bare annethvert år. Til sist har utvalget skissert en mellomløsning, hvor Elevtinget avholdes hvert år, men enkelte av dokumentene behandles kun annethvert år. Å avholde Elevting annethvert år har vært begrunnet med at det skaper kontinuitet og forutsigbarhet i organisasjonen og dens arbeid. Et Sentralstyre som er valgt for to år om gangen har potensielt mer tid til å gjennomføre arbeidsprogrammet på en ordentlig måte. Også i det politiske arbeidet vil en slik modell skape kontinuitet og sterkere relasjoner til viktige utdanningspolitiske instanser, departement og organisasjoner. Utvalget oppfatter det likevel som et viktig demokratisk prinsipp at Elevtinget gjennomføres årlig og at medlemmene har reell makt over de styrende dokumentene for organisasjonen. Organisasjonen er til for elevene, derfor må elevene ha innflytelse og makt til å styre over den. At så å si samtlige elever i videregående opplæring fornyes i løpet av tre år gjør det også verdifullt at Elevtinget avholdes hvert eneste år ut fra hensyn til medlemmenes mulighet til å påvirke organisasjonen. Det er derimot ingen hemmelighet at Elevtinget medfører en enorm økonomisk og administrativ belastning på organisasjonen og dens tillitsvalgte i forkant og etterkant av landsmøtet. Elevtinget alene kan beslaglegge opptil tre måneders effektiv arbeidstid for de sentrale tillitsvalgte og har de siste årene hatt en bruttokostnad på ca 1 million kroner. I tillegg er det enorme saksomfanget en prøvelse for elevtingsdeltakere flest. Opptil 12 timers møte om dagen medfører lavere kvalitet på debattene og antagelig mindre kvalifiserte voteringer. Med det demokratiske prinsippet for øye har flere og flere saker blitt gitt til Elevtinget. I realiteten oppfatter utvalget det likevel som en dårligere beslutningsprosess når det brukes for lite tid på behandlingen. Det har det også forekommet at man har måttet oversende saker til Landsstyret grunnet et presset tidsskjema. 6 Med unntak for ett medlem av Desisjonskomiteen. 26

27 Resultatet blir at man ikke får gjennomført Elevtinget med den kvaliteten man gjerne ønsker. Dokumentene blir ikke grundig nok behandlet, og forslag blir noen ganger banket igjennom uten at deltakerne er helt er sikre på hva de stemmer for eller i mot. c) Konklusjon Grunndokumenter Utvalget oppfatter den manglende sammenhengen mellom budsjettets rammer og omfanget av pålagte oppgaver i arbeidsprogrammet som et demokratisk problem. Når arbeidsprogrammet mangler forankring i budsjettet, blir det opp til Generalsekretæren og Sentralstyret å prioritere hva som er viktigst å gjennomføre. Dette svekker Elevtingets demokratiske rett til å bestemme hva organisasjonen skal jobbe med. Den tunge saksbehandlingen gjør at det ofte er mange som stemmer avholdende under Elevtinget, sammenlignet med andre organer. Utvalget mener at det er problematisk hvis møtets gang er så tung at enkelte delegater ikke klarer å følge med, og av den grunn stemmer avholdende. Denne utfordringen må i første rekke imøtekommes ved at det gjøres lettere å være deltaker på Elevtinget. All den tid det likevel er tilfelle at unormalt mange delegater stemmer avholdende, mener utvalget at dette ikke bør være til hinder for at man kan få gjennomslag for gode forslag. I dag krever blant annet endringsforslag til politisk måldokument og vedtektene 2/3 flertall for å bli vedtatt. Avholdne stemmer teller her imot, uten at man tar hensyn til de mange ulike årsakene det kan være til at noen stemmer avholdende. Utvalget mener det er problematisk at avholdne stemmer skal telle i mot under disse avstemningene, og at dette kan føre til stagnasjon med tanke på utvikling av både organisasjon og politikk. Det bør imidlertid likevel legges inn en funksjon som sikrer at det er reell støtte bak forslagene. Utvalget oppfatter også en konflikt mellom detaljstyring i grunndokumentene og fylkeslagenes handlings- og beslutningsfrihet. Grunndokumentene blir generelt meget detaljstyrte og skaper uheldige situasjoner når fylkeslagene har behov for å vedta ting som har interesse for elevene i det aktuelle fylket. Arbeidsprogrammet er generelt preget av for mange oppgaver som ikke blir gjennomført. De forberedende komiteen bør tilstrebe et mest mulig prinsipielt og overordnet innhold i grunndokumentene. Se også kapittel om den lokale handlefriheten til fylkeslagene (kapittel 5). Utvalget mener det kan være gode grunner til å kun behandle politisk måldokument og vedtektene annethvert år. Hovedargumentet er at man sparer tid, og at Elevtinget dermed blir 27