PhD Prosjekt: Assessing resilience within pastoral communities in the face of uncertainty and change

Transkript

1 PhD Prosjekt: Assessing resilience within pastoral communities in the face of uncertainty and change DN Workshop: Forskning om lokal forvaltning 4-5 desember 2012 Camilla Risvoll Godø PhD student i sosiologi, Universitetet i Nordland

2 Formål Dette studiet fokuserer på lokale tilpasningsstrategier og hvordan klimaendringer og andre endringer kan påvirke beitenæringene Case: Reindriftsnæringen og sauenæringen i Salten, Nordland - sammenligninger

3 Salten, Nordland - Store beiteområder i vernede områder - Sjunkhatten NP - Rago NP - Junkerdal NP - Saltfjellet-Svartisen NP - Kommuner: Fauske, Saltdal, Sørfold - 3 reinbeitedistrikt (Duokta, Balvatn, Saltfjellet) - saue-bruk spredt i de tre kommunene

4 Bakgrunn Klimatiske endringer har alltid hatt stor betydning for beitenæringene, og særlig reindriften pga. helårsbeiter Dagens beitenæringer er preget av sammensatte utfordringer, og flere ikke-klimatiske faktorer reduserer den handlefriheten de tidligere hadde. Jeg fokuserer på: Sammensatte utfordringer Klima Varmere temperaturer, issmelting, mer ekstremvær, låste beiter Økende ressurs- og arealknapphet Ulike interesser innenfor ressurs og arealbruk (reindrift, sauehold, vern, turisme, vannkraft, gruvedrift, hyttebygging, transport (jernbane, veier etc) Vernebestemmelser i beiteområdene Nasjonalparkstyre Rekruttering/ overføring av kunnskap Rovdyr Rovdyrpolitikk regionale rovviltnemder Høyt konfliktnivå Disse fokusområdene presenteres gjennom 4 artikler i avhandlinga

5 Foreløpige artikler Artikkel 1: Does pastoralists' participation in the management of national parks in northern Norway contribute to adaptive governance? Measure Adaptive Capacity: local knowledge and flexibility Artikkel 2: Land Use Conflict in a Climate Change Perspective: Reindeer herding in Nordland, Northern Norway Kystbeiter: innsnevring av AC. Artikkel 3: Resilience (Succession/transition) in pastoral industries: A comparison of reindeer and sheep pastoralists in Northern Norway Transformation of knowledge through generations Recruitment an indicator on resilience? Artikkel 4: Drøfte rovdyrrobusthet: beitedyrs (rein, sau, villsau) motstandskraft (resilience) mot rovdyr som eksempel. Komparativt paper mlm rein-sau. Drøfte resiliencebegrepet i lys av dette. Rovdyrresistens er et mål på resilience Moderniseringsprosesser

6 Teori / begreper Social-ecological resilience Resilience refers to the capacity of related social-ecological systems to cope and adapt through experience and learning, as recurrent changes occur through disturbances. Diversity, non-linearity and multi-equilibrium. (Holling, Folke, Berkes, Adger, Walker etc) Adaptive capacity Broadly defined as the ability of a social-ecological system (or the components of that system) to be robust to disturbance and capable of responding to change (Armitage and Plummer 2010) Finnes både barrierer og muligheter for tilpasning. Beitenæringene er avhengig av handlingsrom til å håndtere endringer (eks flytte dyr ved låste beiter). Dette handlingsrommet bestemmer I hvilken grad de kan tilpasse seg uforutsigbare endringer Fleksibilitet er avgjørende for hvor tilpasningsdyktig næringene er

7 Intervju Metode nøkkelinformanter (ledere I Siida, kommunenasatte, SNO, Statskog, fylket, orgs., etc) Fokusgrupper Reineiere og sauebønder Deltagende observasjon (f.eks reingjerde, sauesanking) Dokumenter, andre prosjekt Ønsker å forstå hvordan næringene selv opplever endringene som foregår og hva som gjør dem sårbare Intervju på lokalt nivå spesielt viktig

8 Vi spør: Hvordan vil denne endringen i forvaltning av vernede områder påvirke tilpasningsevnen i reindrifta, nå som de deltar sammen med andre interessenter i prosesser hvor beslutninger tas i forhold til store vernede områder hvor de selv har beiterett. Reindriften har 4 representanter i Nasjonalparkstyret (Sametingsrepresentanter)

9 Vern er ofte positivt for reindriften men kan også være utfordrende Positive sider: - Vern av områder kan beskytte disse beiteområdene mot annen inntrenging som utbygging av infrastruktur, motorisert transport og ressursutnyttelse (gruvedrift, vannkraft) - Den lokale forvaltningmodellen av de vernede områdene gjør det mulig for reindriften til å aktivt delta i beslutningtaking relatert til noen av utfordringene de står overfor. - Vern kan være med å bidra til sammenhengende beiter, som er en av de viktigste forhold for flytting av dyr mellom beiter Negative sider: - kan føre til økt mennesketrafikk og mer turisme - strikt system angående motorisert ferdsel

10 Noen funn: i forhold til reindriftens oppfatninger av deltakelse i NP-styret: Viktig å delta i forvaltningsarenaer der beslutninger tas som angår deres beiteaktiviteter. Forhindre veier og traseer i kalvingsområder eller gjennom migrasjonsruter for reinen Utfordrende å delta i styret. Som medlem må de forsvare styrets beslutninger selv om de som reineier kan se at dette kolliderer med næringens interesser (mange roller) Deres rolle er lite definert og vag Uklar informasjonsstrøm på tvers av nivåer. Kommunikasjon og distribusjon av ansvar mellom lokal,regionalt og nasjonalt nivå føles fragmentert og lukket/uklart

11 Reindriftens oppfatninger av deltakelse i NPstyret Fokus på kulturell arv: Viktigheten av kulturminner og områder av kulturell betydning var poengtert! Skeptisk til forslag om skilting av/ved slike områder pga økt fare for interesse og dermed potensiell ødeleggelse av disse kulturminnene

12 Reindriftens oppfatninger av deltakelse i NPstyret Behov for informasjons- og kunnskapsdeling og samarbeid Folks uvitenhet i forhold til reindriften er en utfordring, og reineiere føler et ansvar for å informere. Men er usikker om hvordan best nå ut til folk Økt turpress i deler av NP ene, som også er nøkkelhabitater for reinen. Slik aktivitet kan øke sårbarheten til reinen (utenlandske turister) Nye typer turister har potensiale til å skape helt nye type konflikter mellom ulike aktører som er avhengig av forskjellige deler av NP en. Eks kiting

13 Lokalkunnskap Måle tilpasningsevne (AC) reineierenes lokalkunnskap er synlig i styremøter bla ved å kartlegge områder av kulturell og ressursmessig betydning. Denne kan direkte bli brukt til å forhindre fragmentasjon av viktige migrasjonsruter for reinen, kalvingsområder i tillegg til å bevare kulturminner Fleksibilitet Unngå fragmenterte beiter/traseer Økt mengde folk: underminere den fleksible driftspraksis som reindriften er avhengig av for å stå best mulig skodd for å tilpasse seg klimaendringer (flyttinger mellom innland og kyst) Deling av kunnskap gjennom deltakelse ser ut til å øke tilpasningsevnen til de ulike utfordringene som påvirker levekårene til reindriftsnæring

14 TAKK Sjunkhatten Nasjonalpark