PROBUS: Formelle og uformelle institusjoners hindringer for næringsmessig bruk av verneområder.

Transkript

1 PROBUS: Formelle og uformelle institusjoners hindringer for næringsmessig bruk av verneområder. 4. Desember 2012 DN Workshop - forskning om lokal forvaltning i verneområder Gunn Elin Fedreheim

2 Mitt utgangspunkt: Disposisjon Verdiskaping i vernede områder: Value creation on Norway s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation studie av Fjellteksten (bakgrunn, innhold og implementering) PROBUS næringsutvikling i vernede områder ( ) Noen funn med fokus på forvaltning Den nye forvaltningsmodellen Hvordan har jeg studert denne? Hva har jeg funnet ut? Fokus på Midtre Nordland nasjonalparkstyre Noen oppsummerende kommentarer fra avhandlinga 2

3 Protected areas as resources for coastal and rural business development NFR-finansiert: UiN, Bioforsk Tjøtta, Salten Friluftsråd og NF Varangerhalvøya national park Hindringer og muligheter for næringsutvikling i vernede områder: 1. Art og omfang 2. Formelle og uformelle institusjoners betydning Sjunkhatten national park Lyngsalpan landscape protection area Junkerdal national park Reisa national park Øvre Pasvik national park 3. Arealkonflikters betydning 4. Integrerte bruks- og verneplaners betydning Vegaøyan world heritage area Lomsdal-Visten national park Metoder: 88 kvalitative intervjuer 2 egengjennomførte spørreundersøkelser Synovateundersøkelse GPS-merking av rein

4 Om spørreundersøkelsene Egengjennomførte (2008) Skriftlig til næringsutøvere og grunneiere Utvalg: 1529 Svar: 324, dvs. 21 % Internettbasert til friluftsutøvere Utvalg: Åpent Svar: 181 Synovate (2009) Internettbasert til friluftsutøvere i Norge Nasjonalt representativt utvalg: 2558

5 Hva har vi lært fra PROBUS? Positive faktorer Vernevedtak gir verdiskapingsmuligheter og skaper en merkevare Allemannsretten har stor støtte Turisme akseptert Landbruksvirkemidler gir gode muligheter Vernevedtak sikrer beiteområder for beitenæringer Negative faktorer Reiseliv i vernede områder masseturisme & motorisert ferdsel Manglende kunnskap om handlingsrom Forvaltning, aktører og finansiering/støtteordninger samarbeider lite Arealkonflikter kompliserer utviklingen

6 Naturbasert turisme er ikke masseturisme Hvem er næringsaktøren? Samfunnsentreprenør Naturglede Idealist Begrenser egen næringsvirksomhet for å bevare ressursen (verneområdene) Fokus på den brede verdiskapingen, ikke bare økonomisk! Hvilken næringsaktivitet? Småskala Binæring Målrettet mot utlendinger Ant. utøvere Overnatting 158 Matservering 43 Aktiviteter 217 Primærnæringer 225 Tall fra 2007

7 Under utd. 7,3 % Noen bakgrunnsopplysninger om utvalget Grunneiere Friluftsutøvere Synovate Alder Gjennomsnitt 60 år 46 år 48 år Kjønn Sivilstatus Utdanning Kvinne 30 % 30 % 48,7 & Mann 70 % 70 % 51,3 % Enslig 16 % 18 % - Gift/samboer 69 % 75 % - Skilt/enke(man n) Grunnskole + kurs 15 % 7 % - 30 % 3 % 10,8 % Videregående 33 % 16 % 30,4 % Høgskole/univ. 37 % 81 % 51,4 %

8 Hva er viktigst å ta hensyn til i forvaltningen av vernede områder Ta vare på det biologiske mangfoldet* Beskytte mot tekniske inngrep* Tilrettelegge for friluftsliv* Tilrettelegge for at alle kan bruke området* Tilrettelegge for næringsaktivitet* Tilrettelegge for spesielle næringsgrupper* Grunneiere Friluftsutøvere =Svært lite viktig 5=Svært viktig

9 Hvem bør forvalte vernede områder? Vet ikke Finnmarkseiendommen / Hålogalandsallmenningen 1 1 Sametinget 3 Fjellstyret 4 Befolkningen i regionen 7 Lokalbefolkningen som berøres av vernet 11 Fylkeskommunen 12 Grunneiere 13 Kommunene 18 Staten/Fylkesmannen Tall i prosent 9

10 Påstander om forvaltning av vernede områder Det er viktig at forvaltningen tilpasses hensynet til økosystemet i området Nasjonalparker bør deles inn i ulike forvaltningssoner ut fra bruken av området Lokal forvaltning vil gjøre det enklere å iverksette tiltak i de vernede områdene Lokal forvaltning er viktig for å få til mer næringsutvikling i de vernede områdene Grunneierbasert forvaltning er viktig for å få til mer næringsutvikling i de vernede Lokal forvaltning vil hindre konflikter mellom ulike brukergrupper Det er viktig at det er lik forvaltning i Norges vernede områder De som bor langt unna det vernede området har lik rett til å ha innflytelse på De som bor langt unna det vernede området har lik rett til å ha innflytelse på Grunneiere Friluftsutøvere =Helt uenig 5=Helt enig

11 Over til den nye forvaltningsmodellen Hvordan har jeg studert dette? Opparbeidet svært godt samarbeid med FM og nasjonalparksenteret i Nordland fulgt prosessen Følgeforskning: observatør på styremøter og møter i rådgivende utvalg Tett dialog med forvalterne Innlegg på verdiskapingsseminar To VRI-prosjekter ift utarbeidelse av besøksstrategi Og hvor skriver jeg om det I avhandlinga: Kap. 5 diskuterer collective-choice arenas nasjonalparkstyret sentral her I tre paper: Does pastoralists' participation in the management of national parks in northern Norway contribute to adaptive governance? med Camilla Risvoll-Godø og Audun Sandberg Co-management of protected areas to alleviate conservation conflicts: Experiences in Norway med Ester Blanco Designing new natural resource management institutions an approach to devolution of the rights 11 to manage protected area

12 Midtre Nordland nasjonalparkstyre Forvalter 7 verneområder (3844 km 2 ): Rago NP Sjunkhatten NP - Barnas nasjonalpark Junkerdal NP Saltfjellet-Svartisen NP Saltfjellet LVO Gåsvatnan LVO Storlia NR Involverer 8 kommuner, innbyggere, 6 rbd.

13 Og dette før Láhku NP kommer med Number of members Number (%) of politicians in National Park Board Number of areas (national parks) responsible for Number of affected municipalities Number of park rangers Midtre Nordland NPS i forhold til de andre i Norge Central Nordland 13 8 (61,5) 7 (4) 8 3 National Park Board Whole selection Mean 6,68 4,36 (64,66) 2,92 (0,96) 4,16 1,2 i Min-Max (40-87,5) 1 12 (1 4) 1 8 0,5 3 Flest representanter (det største i antall medlemmer) Flest politikere/flest berørte kommuner Ansvarlig for flest verneområder Ansvarlig for flest nasjonalparker Flest forvaltere

14 Rådgivende utvalg 1 utvalg for alle områdene Bondelaget: 2 Bonde- og småbrukarlaget: 2 Grunneiere: 4 FNF: 3 Reiseliv: 3 Reinbeitedistrikter: 4 Statskog: 1 Noen erfaringer: 2 møter så langt Uhåndterlig gruppe møtedeltakelse? Geopolitisk utfordrende Årlige møter alt for sjeldne Ingen reell deltakelse, kun informasjonsarena Innspill til bestillingsdialogen Dobbeltrepresentasjon 14

15 Styrets utfordringer Praktiske utfordringer har tatt mye tid logistikken på plass lenge etter at styret var i gang Organisering ift Fylkesmannen Myndighetsdelegering til administrativt nivå ift. Dispensasjonspraksisen styrets tidsbruk Uttrykt ønske om å fokusere på verdiskaping vanskelig 15

16 Overordnede utfordringer (1/2) Store forventninger til styrene! Men må si like mye nei som FM måtte? Forlenget og mer komplisert saksbehandlingstid Forvalter nasjonale verdier, hvor stort fokus skal det være på utvikling basert på disse? Plassering i Norges administrative system? Samarbeid med rådgivende utvalg? Samarbeid horisontalt og vertikalt? H: rovviltnemd, reindriftsstyrer, fremtidige utmarksstyrer V: næringsaktører, kommuner, fylkeskommuner, IN

17 Overordnede utfordringer (2/2) - med tanke på verdiskaping Styret har veldig fokus på at det er forventninger om lokale økonomiske ringvirkninger! Hvordan kan styrene bidra til å øke forståelse for den brede verdiskapingen? Er det aktiviteten eller ringvirkningene styrene kan fokusere på? Hvilken rolle skal styrene spille i verdiskaping? Må forvalterne kun ha bakgrunn fra naturforvaltning?

18 Noen konkluderende kommentarer (fra avhandlinga) Nasjonalparkstyrene et bidrag til en enda mer fragmentert miljøforvaltning Policyendringer som resultat av krav fra berørte interesser fører til flere policyeksperimenter: Nasjonalparkstyrer - verneområdene Regionale rovviltnemnder - rovdyrene Reindriftas områdestyrer - reindrifta Fremtidige regionale utmarksstyrer grunneier Hvilke felles konsekvenser skaper dette? Samstyring skal ofte løse konflikter, men konflikter er ofte en av hovedgrunnene til at 18

19 Forvaltning av verneområder i Norge i 2012 Vanskelig å kombinere vernefokuset med New Conservation Paradigm bruk og vern: var Fjellteksten bare et alibi for å vise folk at man satset på naturbasert turisme? En rekke dilemmaer kjennetegner norsk satsning: Vernedilemmaet Reiselivsdilemmaet Bosettingsdilemmaet Forvaltningsdilemmaet Legitimitetsdilemmaet Hvordan påvirker disse implementeringen av Fjellteksten? 19

20 PROBUS-prosjektet: Referanser Rønning, L. & Fedreheim, G. E. (2009): Næringsliv og friluftsliv i nordnorske verneområder: konflikt eller samarbeid?, NF-rapport 12/2009, Bodø: Nordlandsforskning. Bay-Larsen, I. og G. E. Fedreheim (2008): Kartlegging av konflikter i vernede områder i Nordland. NF arbeidsnotat nr. 1005/2008, Bodø: Nordlandsforskning. Fedreheim, G. E., I. Bay-Larsen og I. Ojala (2008): Aktiviteter i vernet natur i Nord-Norge. Arbeidsnotat nr. 1017/2008, Bodø: Nordlandsforskning. Egen avhandling: Fedreheim, G. E. (2012): Value creation on Norway s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation, for graden Ph.D. i sosiologi, Universitetet i Nordland. Papere: Risvoll-Godø, C., Fedreheim, G. E. og A. Sandberg (2012): Does pastoralists' participation in the management of national parks in northern Norway contribute to adaptive governance?, paper submitted to Ecology & Society. Fedreheim, G. E. & Blanco, E. (2012) Co-management of protected areas to alleviate conservation conflicts: Experiences in Norway, paper submitted to Journal of Nature Conservation Fedreheim, G.E. & Sandberg, A. (2011): Designing new natural resource management institutions an approach to devolution of the rights to manage protected area resources, paper til IASC European Meeting, Institutional Design and the role of social-ecological settings for collective action, September 2011, Plovdiv, Bulgaria Annet: Fedreheim, G. E. (2011): Vern og lokalt demokrati. Kronikk in Rana Blad og Avisa Nordland Fedreheim, G. E. (2010): Forvaltning av nasjonalparker i en ny tid. Kronikk på Forskning.no