Veien videre. Nordland nasjonalparksenters muligheter for utviklingen innenfor reiselivet. NF-rapport nr. 2/2011

Transkript

1 NF-rapport nr. 2/2011 Veien videre Nordland nasjonalparksenters muligheter for utviklingen innenfor reiselivet Gunn Elin Fedreheim Tone Magnussen Audun Sandberg Irene Andreassen 10 5

2 Veien videre. Nordland nasjonalparksenters muligheter for utvikling innenfor naturbasert turisme og reiselivet av Gunn Elin Fedreheim Tone Magnussen Audun Sandberg Irene Andreassen NF-rapport nr. 2/2011 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Veien videre. Nordland nasjonalparksenters muligheter for utviklingen innenfor reiselivet. Forfattere Gunn Elin Fedreheim, Tone Magnussen, Audun Sandberg (Universitetet i Nordland) Irene Andreassen (Nordland nasjonalparksenter) Prosjekt Nordland nasjonalparksenter fra etablering til drift av nasjonalpark- og informasjonssentra P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 42 Prosjektansvarlig (sign): Gunn Elin Fedreheim Forskningsleder: Grete Hovelsrud Oppdragsgiver Nordland fylkeskommune Oppdragsgivers referanse NF-rapport nr.: 2/2011 ISSN Dato: Mars 2011 Sammendrag I denne rapporten diskuteres Nordland nasjonalparksenters (NNPS) tre hovedoppgaver i forhold til informasjonsrollen de er pålagt; sentrene som naturveileder, som reiselivsaktør og som nasjonalparkinformasjon. Rapporten vurderer hvordan NNPS kan balansere disse rollene i sitt videre arbeid, og søker å avklare forskjellen mellom disse rollene. Emneord nasjonalparksenter, vernede områder, nasjonalpark, reiseliv, naturbasert turisme Keywords national park visitors centre, protected areas, national park, tourism, nature-based tourism Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Det stilles store forventninger og ønsker til Norges 14 autoriserte nasjonalparksentre. Disse har som hovedoppgave å informere om verneområdene og vernearbeidet, samtidig som de skal være økonomisk bærekraftige og levedyktige på egenhånd. Mange nasjonalparksentre fungerer som nav i lokalsamfunnet, og rollene og oppgavene de har varierer mellom de ulike sentrene. I 2010 ble en ny forvaltningsmodell for verneområder iverksatt, og nasjonalparksentrene får sentrale roller i dette. I Nordland vil tre nasjonalparkforvalterstillinger legges til Nordland nasjonalparksenter (NNPS). Nasjonalparksentrene er pålagt en informasjonsrolle i den norske nasjonalparkforvaltningen, men denne er vagt definert og varierer mellom de ulike nasjonalparksentrene. Denne rapporten ser nærmere på tre hovedoppgaver når det gjelder nasjonalparksentrenes informasjonsrolle; sentrene som naturveileder, som reiselivsaktør og som nasjonalparkinformasjon. Rapporten vurderer også hvilke muligheter som åpner seg når et nasjonalparksenter som NNPS får lokalisert oppgaver knyttet til nasjonalparkforvaltning til seg. Rapporten vurderer hvordan Nordland nasjonalparksenter spesielt kan utnytte og balansere disse rollene i sitt videre arbeid, og søker å avklare forskjeller og synergier mellom disse rollene. Rapporten er basert på arbeid som er gjort gjennom prosjektet Nordland nasjonalparksenter fra etablering til drift av nasjonalpark- og informasjonssentra. I tillegg baserer rapporten seg på flere undersøkelser som ble gjennomført som en del av et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (PROBUS), to brukerundersøkelser som ble gjennomført av NNPS i samarbeid med Nordlandsforskning, et kompetansemeglingsprosjekt i samarbeid mellom Nordlandsforskning og NNPS fra 2007, og et arbeidsnotat som er publisert tidligere i dette prosjektet. I tillegg har vi deltatt på et styremøte for stiftelsen NNPS, og rapporten bruker også innspill herfra. Rapporten kommer til slutt med en rekke anbefalinger for NNPS i deres videre arbeid. Rapporten er skrevet av forsker Gunn Elin Fedreheim og baserer seg på diskusjoner med de andre i prosjektgruppa: Audun Sandberg (Universitetet i Nordland), Tone Magnussen (Nordlandsforskning) og Irene Andreassen (Nordland nasjonalparksenter). Bloomington, IN (USA), 10. mars

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY INNLEDNING NORDLAND NASJONALPARKSENTER PROSJEKTETS PROBLEMSTILLINGER DISPOSISJON KRAV TIL NASJONALPARKSENTRENE AUTORISERING FRA DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING NY NASJONALPARKFORVALTNING NYE KRAV (OG MULIGHETER) FOR NNPS NYERE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR VERNEDE OMRÅDER SOM TURISTMÅL NORDLAND NASJONALPARKSENTER I EN NORSK OG INTERNASJONAL SAMMENHENG KARTLEGGING AV BRUKEN AV VERNEDE OMRÅDER I NORD-NORGE HVA MENER BRUKERNE AV NORDLAND NASJONALPARKSENTER I 2006 OG 2007 OM SENTERET KUNNSKAPSOVERSIKT OG KUNNSKAPSBEHOV I ET LENGRE PERSPEKTIV NASJONAL UNDERSØKELSE OM BRUK AV VERNEDE OMRDÅER HVOR BØR NORDLAND NASJONALPARKSENTER GÅ VIDERE NNPS SIN INFORMASJONSROLLE NNPS SIN FUNKSJON SOM REISELIVSAKTØR NNPS SIN VEILEDNINGSFUNKSJON SAMSPILL MELLOM NORDLAND NASJONALPARKSENTERS ULIKE FUNKSJONER ANBEFALINGER TIL NORDLAND NASJONALPARKSENTER REFERANSER

6 TABELLER Tabell 1: Oppsummering av ulikhetene mellom nasjonalparksentrene knyttet opp mot hvordan de er organisert Tabell 2: Populasjon av grunneiere/næringsutøvere knyttet til ulike verneområder, antall svar på spørreundersøkelsen, og svarprosent (hentet fra: Rønning and Fedreheim 2009) Tabell 3: Antall friluftsutøvere som har svart på spørreundersøkelsen og oppgitt besøk i de ulike verneområdene siste 5 år, siste 12 måneder, og hvilket verneområde de sist har besøkt (hentet fra: Rønning and Fedreheim 2009) Tabell 4: Besøkstall ved Nordland Nasjonalparksenter og svarprosent på brukerundersøkelsene i 2006 og 2007 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007) Tabell 5: Hvilken vei de besøkende kom fra, n=323 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) Tabell 6: Hvorfor de besøkende er i Saltdal, n=332 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) Tabell 7: Hvor de besøkende hørte om Nordland Nasjonalparksenter for første gang (flere kryss var mulig) (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) FIGURER Figur 1: Nordland nasjonalparksenters ulike funksjoner ovenfor reiselivet... 9 Figur 2: Holdning til om nasjonalpark er et kvalitetsstempel (tall i prosent), n= Figur 3: Holdning til om det er viktig å markedsføre seg som nasjonalparkkommune eller nasjonalparklandsby (tall i prosent), n= Figur 4: hvor mye penger (ca.) de som har besøkt et vernet område brukte i løpet av dette besøket (tall i prosent), n= Figur 5: hvor enig eller uenig er du i at det er helt greit å betale for å bruke naturen (tall i prosent), n=

7 SUMMARY This report studies the possibilities Nordland national park centre has in their further development as a tourism actor. The report recommends trying to develop and balance its dual roles as a national park centre in terms of being both a source of information and a tourism actor, by utilizing its already well developed roles as nature counselors and professional informers of nature. 4

8 SAMMENDRAG Denne rapporten ser nærmere på Nordland nasjonalparksenters muligheter til å videreutvikle seg i retning mot å bli en reiselivsaktør på markedet. Rapporten anbefaler at man forsøker å utnytte og balansere informasjons- og reiselivsrollene, slik at man fortsatt kan trekke veksler på at senteret er svært sterkt på naturveilednings- og informasjonssiden. 5

9 1 INNLEDNING I denne rapporten diskuteres Nordland nasjonalparksenters (NNPS) tre hovedoppgaver i forhold til informasjonsrollen de er pålagt; sentrene som naturveileder, som reiselivsaktør og som nasjonalparkinformasjon. Rapporten vurderer hvordan NNPS kan balansere disse rollene i sitt videre arbeid, og søker å avklare forskjellen mellom disse rollene. Rapporten er basert på arbeid som er gjort gjennom prosjektet Nordland nasjonalparksenter fra etablering til drift av nasjonalpark- og informasjonssentra. I tillegg baserer rapporten seg på flere undersøkelser som ble gjennomført som en del av et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd (PROBUS) (Fedreheim 2010, 2010, 2010; Fedreheim, Bay-Larsen, and Ojala 2008; Rønning 2008; Rønning and Fedreheim 2009), to brukerundersøkelser som ble gjennomført av NNPS i samarbeid med Nordlandsforskning (Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007), et kompetansemeglingsprosjekt i samarbeid mellom Nordlandsforskning og NNPS fra 2007 (Fedreheim and Skogvold 2007), og et arbeidsnotat som er publisert tidligere i dette prosjektet (Andreassen et al. 2010). I tillegg har vi deltatt på et styremøte for stiftelsen NNPS, og rapporten bruker også innspill herfra. Rapporten kommer til slutt med en rekke anbefalinger for NNPS i deres videre arbeid. 1.1 NORDLAND NASJONALPARKSENTER NNPS åpnet 2. juli Da hadde allerede stiftelsen NNPS eksistert siden 1. januar Formålsparagrafen for stiftelsen er som følger: Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv (Nordland Nasjonalparksenter 2004) 6

10 NNPS skal gi de besøkende kunnskap og opplevelser. NNPS informerer om Nordlands nasjonalparker; Rago, Møysalen, Junkerdal, Saltfjellet/Svartisen, Børgefjell, Lomsdal-Visten og Sjunkhatten 1. NNPS er til både for de som ferdes i nasjonalparkene, men også for de som ønsker å lære mer generelt om Nordlands natur. Byggmessig er NNPS formet som en sirkel, hvor du følger månens og solens gang gjennom utstillingene. Inne i selve sirkelen er det et tun som benyttes til ulike aktiviteter. En rundtur i utstillingen starter ved å se filmen Fjellfolket av Tomas Evjen. Filmen formidler hvordan arealet i nasjonalparken har gitt og gir liv til bosetting. Filmen vises i et auditorium med sitteplasser til 60 personer og moderne AV-utstyr. Selve utstillingen har 4 tema; geologi og landskap, plante- og dyreliv, bosetting, næring og friluftsliv og naturvern og forvaltning. Man går direkte fra auditoriet og over til delen om geologi og landskap. Utstillingen viser flere tema her, blant annet hvordan landskapet i Nordland har blitt til. Deretter går man over til delen om plante- og dyreliv som viser noe av plante- og dyrelivet i Nordland. Her kan man dessuten oppleve live bilder fra naturen, lytte til fuglelåter med mer. Delen om bosetting, næring og friluftsliv fokuserer på at nasjonalparkene er kulturlandskaper som har blitt brukt gjennom lang tid. I denne delen kan man både se på filmer, bilder og intervju. Den siste delen, om naturvern og forvaltning, presenterer alle nasjonalparkene i Nordland, og viser et interaktivt kart over eksisterende og fremtidige verneområder. Når man kommer ut av utstillinga kan man besøke biblioteket/møterommet, og lese i både ny og gammel litteratur om naturforholdene og nasjonalparkene i Nordland. I tillegg til utstillingene kan NNPS tilby kurs og konferanser i samarbeid med andre aktører. NNPS kan da tilby komplette pakker med bruk av lokaler, bevertning og overnatting. Som en naturlig del av disse pakkene inngår blant annet guiding på NNPS, turer i nærområdet, rafting og hundekjøring. Roparneset er friområdet til NNPS. Området ligger rett ved NNPS og er tilrettelagt for allmennheten. Det har dessuten overnattingsmuligheter i form av teltplass, en ubetjent turisthytte og en tradisjonell nordnorsk skjelterskjå. 1 Per 23. desember har Fylkesmannen i Nordland tilrådt opprettelse av Láhku nasjonalpark for Direktoratet for naturforvaltning. Det foreslåtte området berører Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner. 7

11 NNPS kan tilby omvisning med guide for skoleklasser, og har utviklet undervisningsopplegg for alle skoletrinn. Hovedtyngden av skolebesøk har vært fra skoler i Saltdal og Fauske kommuner, og begge disse kommunene har besøk på NNPS som en del av Den kulturelle skolesekken (Nordland Nasjonalparksenter 2007). I tillegg har NNPS utviklet Newton, hvor man ønsker å gi et tilbud i realfagsundervisningen som man ikke kan få ved skolene. NNPS tilbyr også kontorplass til Statskog Fjelltjenesten og etter hvert også til de nye nasjonalparkforvalterne. NNPS har tatt mål av seg til å bli den fremste arenaen i Norge for læring i natur. NNPS har et spesielt fokus på barn og ungdom. Gjennom informasjonsarbeid og læretilbud ønsker man å stimulere denne målgruppen til ny kunnskap og naturopplevelser (Fedreheim and Skogvold 2007). I februar 2009 fikk daglig leder ved NNPS en utfordring fra styret om å utrede hvordan NNPS kan utvikles videre. Stiftelsen hadde allerede gått utover det som var opprinnelig planlagt for NNPS og over til å være en læringsinstitusjon for natur, naturvern og friluftsliv med en ansatt som skulle betjene turistmarkedet som et reiselivsprodukt. Naturveiledning er den profil NNPS bevisst fokuserer på som en grunnleggende funksjon for drift av NNPS og som et redskap for en bedre forvaltning av verneområdene i Nordland. For at NNPS skal få den funksjon det skal ha som et nav i forhold til nasjonalparkene kreves det at flere tiltak og funksjoner blir lokalisert til NNPS. De hovedfunksjonene som er skissert i figur 1 under er viktige i denne sammenheng. 8

12 Figur 1: Nordland nasjonalparksenters ulike funksjoner ovenfor reiselivet NP-informasjon NNPS Reiselivsaktør Veiledningsfunksjon NNPS ønsker å videreutvikle sin rolle som naturveileder til også å omfatte reiselivet og veiledning mot turistmarkedet. Gjennom å stille NNPS, utstyr og informasjonsmateriell til disposisjon ønsker NNPS å bidra til økt interesse for vernede områder og tilrettelegging for positive opplevelser i naturen og ved NNPS; å kanalisere ferdselen i vernede områder og fremme det enkle friluftslivet; å formidle målsettingene i den nasjonale naturvernpolitikken; å øke forståelsen for vernede områders samfunnsmessige betydning; å medvirke til å styrke kultur og identitet knyttet til lokal naturkunnskap og tradisjonell naturbruk; og bedre samarbeid mellom reiselivsaktører og NNPS, og blant reiselivsaktørene selv. De tre ulike funksjonene som NNPS kan ha er skissert i Figur 1. Informasjonsrollen innebærer den rollen NNPS har per i dag, nemlig å informere om verneområdene. Naturveiledning ligger også inne under denne funksjonen. Reiselivsaktør vil si at NNPS selv er en aktør på reiselivsmarkedet på lik linje med andre. Veiledningsfunksjon viser til at NNPS kan spille en sterkere rolle mot reiselivsaktørene i markedet ved å bidra med sin kunnskap om verneområdene og verdiene. Prosjektet skal se nærmere på hvordan disse rollene kan utvikles, balanseres og disponeres, og hvordan de nye nasjonalparkforvaltningsoppgavene kan inkluderes i driften av senteret. 9

13 1.2 PROSJEKTETS PROBLEMSTILLINGER Med bakgrunn i det ovennevnte, har prosjektet stilt følgende problemstillinger: Hvilke funksjoner og roller har NNPS i forhold til å være miljøforvaltningens kontaktpunkt mot reiselivet for aktuelle nasjonalparker og som reiselivsaktør per i dag? Hvilke muligheter har NNPS til å forbedre seg i forhold til veiledningstjenester rettet mot reiselivet? Hva kan NNPS lære av sin rolle innenfor naturveiledning mot skoleverket, og hvilke lærdommer bør videreføres i forhold til reiselivet? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at NNPS skal kunne inneha en mer sentral naturveiledningsfunksjon? Hvilke nettverk/infrastruktur må bygges lokalt og regionalt for at NNPS bedre skal kunne oppfylle en slik rolle? Hvilke krav stiller en slik rolle til infrastruktur ved NNPS? Hvordan kan NNPS bidra til økt verdiskaping i Nordland med bakgrunn i vernede områder og disse områdenes kulturhistorie? Hvordan kan NNPS spille en koordinerende rolle i forhold til naturbasert turisme? Hva slags faglig veiledning og hvilket utstyr er nødvendig for at NNPS skal kunne bidra i en veiledningsfunksjon overfor reiselivet? 1.3 DISPOSISJON Rapporten har i kapittel 2 en gjennomgang av hvilke krav som stilles til nasjonalparksentrene i Norge per i dag, med fokus på den formelle autoriseringsordningen for nasjonalparksentre fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og den nye forvaltningsmodellen, som allerede er innført for Salten-regionen. I kapittel 3 går vi gjennom de tidligere undersøkelsene, og oppsummerer disse med tanke på hva som er spesielt relevant for NNPS. I kapittel 4 runder vi av med å diskutere hva NNPS kan lære fra dette, og hvordan de bør utforme sin rolle videre. 10

14 2 KRAV TIL NASJONALPARKSENTRENE 2.1 AUTORISERING FRA DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Samme dag som NNPS åpnet, 2. juli 2005, fikk det også autorisasjonen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Autorisasjonen innebærer krav til etterfølgelse av en rekke kriterier angående innhold, aktivitet, profil, lokalisering, kompetanse, service, finansiering av drift og mål og målgruppe. NNPS kunne dermed profilere seg som nasjonalparksenter, og motta et årlig driftstilskudd fra DN (Direktoratet for Naturforvaltning 2005). Informasjonsrollen for sentrene er viktig, og er definert i Stortingsmelding nr. 62 ( ) om Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (nasjonalparkmeldinga). Her sies det at: informasjon og holdningsskapende arbeid er en viktig del av naturforvaltningens arbeidsområde ( ) en bør ta sikte på å dekke opp alle de viktigste nasjonalparkene enten med egne sentra eller gjennom regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker (St.meld.nr , : 64). Som en oppfølging av nasjonalparkmeldingas ønske om opprettelse av informasjonssentre (St.meld.nr.62 ( ) 1992) gikk Miljøverndepartementet i 1995 inn for å etablere flere nasjonalparksentre. Samtidig ble det satt av midler til planlegging, etablering og drift i statsbudsjettet. DN fikk iverksettingsansvaret. I 1997 ble det opprettet en tilskuddspost for arbeidet, og det ble både utarbeidet retningslinjer og opprettet autorisasjonsordning for nasjonalparksentrene. Dette utgjorde det første formelle, institusjonelle rammeverket for NNPS, men innenfor disse konstitusjonelle rammene har senteret stått relativt fritt til å utforme sin egen rolle. I 2004 gjennomførte ECON en evaluering av nasjonalparksentrene for å se hvordan disse fungerte i forhold til intensjonene fra miljøforvaltningen (ECON 2004). Evalueringen viser at det er store variasjoner mellom sentrene i forhold til hva de tilbyr, og at informasjon kun er en del av virksomheten. Videre finner de at det er lite samarbeid mellom nasjonalparksentrene og at sentrene jobber etter uklare retningslinjer. Det er vanskelig å sikre et økonomisk overskudd, og driftsinntektene er svært avhengige av besøkstallene. ECON fremhever også at et samarbeid med reiselivet kan bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for 11

15 nasjonalparksentrene. ECONs analyse fant seks faktorer som har stor betydning for den økonomiske bærekraften til nasjonalparksentrene (ECON 2004): størrelsen på sentrene lav gjeldsbyrde ved etablering besøkstall og sentrenes attraksjonsverdi lokalisering kunnskap om reiselivsmarkedet og samarbeid med annet reiseliv flere ben å stå på I 2005 ble de daværende retningslinjene for nasjonalparksentrene revidert, med bakgrunn i ECONs evaluering. Sentralt i de nye retningslinjene er at nasjonalparksentrene skal være en åpen dør til natur og naturopplevelser (Direktoratet for Naturforvaltning 2005). Informasjonen skal være tilgjengelig for alle, og på et slikt nivå at man ikke trenger forkunnskaper. Det sies videre at nasjonalparksentre skal: 1) Informere om nasjonalparker og naturvern 2) Informere om og aktivisere til miljøvennlig friluftsliv 3) Drive formidling for miljøforvaltningen I tillegg nevnes naturveiledning og kompetansesenter for reiselivet som mulige roller nasjonalparksentrene kan ha. I Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder (Direktoratet for Naturforvaltning 2006) trekkes naturveiledning fram som et av satsningsområdene til nasjonalparksentrene. Videre fokuserer DN også på nasjonalparksentrenes mulige rolle som knutepunkt for naturbasert turisme. I dette ligger at NNPS blir et knutepunkt for bedrifter som tilbyr ulike naturaktiviteter og overnatting, og at NNPS administrerer dette: naturveiledning og utvikling av sentrene som kompetansesentra for lokal næringsutvikling er viktig for å gi sentrene en bedre økonomisk basis (Direktoratet for Naturforvaltning 2006, : 60). Det sies også at sentrene skal opptre som et lokalt knutepunkt og møtested på mange områder. Her nevnes spesielt to tiltak som kan gi sentrene bedre økonomisk grunnlag; for det første at det statlige informasjonsoppdraget blir større, og for det andre en tydeliggjøring av det lokale ansvaret ved å legge ulike oppgaver til sentrene (rådgivningstjenester, formidlingstjenester og salg i forbindelse med reiseliv, overnatting, naturveiledning opp mot skoleverket). Dermed har nasjonalparksentrene fått utvidet mandatet sitt fra å ha en ren informasjonsfunksjon til også å fokusere mer på andre roller. Dette er også en utvidelse av handlingsrommet for NNPS, noe 12

16 som også betyr at senterets styrende organer får et større ansvare for å finne en strategisk riktig kurs. Denne utvidelsen av mandatet gir også en mulighet for mer inntektsgivende og kommersielt arbeid for NNPS. Nasjonalparksentrene blir, som nevnt ovenfor, autorisert av DN, noe som gir sentrene både rettigheter og plikter (Direktoratet for Naturforvaltning 2005). En av målsettingene med nasjonalparksentrene er at målsettinger omkring vern og friluftsliv skal formidles til en bredt sammensatt målgruppe. I denne sammenheng ønsker miljøforvaltningen å bruke nasjonalparksentrene strategisk. De fleste norske nasjonalparksentrene sliter med dårlig økonomi, noe som gjør at de har et lite bærekraftig livsgrunnlag. DN har fremhevet at det må jobbes mot et bredere økonomisk fundament for sentrene, og at man bør vurdere hvorvidt disse sentrene bør få endrede eller andre rammebetingelser (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Informasjonsoppgaven forutsettes å være den sentrale delen for nasjonalparksentrene, og skal integreres i NNPSs virksomhet. Informasjonsplikten omfatter informasjon om allemannsretten, om nasjonalt prioriterte miljøoppgaver, midlertidige temautstillinger, natur- og kulturverdier i regionen, og om sammenhengen mellom menneske, natur og landskap. Videre spesifiseres det at nasjonalparksentrene kan søke samarbeid med aktuelle aktører om kompetanse- og informasjonsutveksling, for eksempel institusjoner som museer med likeartet virksomhet, og andre informasjonssentre og lokale aktører og organisasjoner som deler de mål og verdier som legges til grunn for nasjonalparksenterarbeidet (Direktoratet for Naturforvaltning 2005). I forhold til reiselivet spesifiseres det at nasjonalparksentre skal bidra til at reiselivsutviklingen i og i tilknytning til nasjonalparken skjer på naturens og friluftslivets premisser, og i tråd med verneformålet (Direktoratet for Naturforvaltning 2005, : 9). 2.2 NY NASJONALPARKFORVALTNING NYE KRAV (OG MULIGHETER) FOR NNPS Tradisjonelt sett har norske verneområder blitt forvaltet av staten gjennom Fylkesmannens miljøvernavdeling ut fra et såkalt ovenfra-og-ned perspektiv med stort fokus på verneverdiene, og mindre fokus på brukerinteressene. I Stortinget ble det ytret ønske om forsøk med lokal forvaltning i 1996 (Innst. O. nr. 64 ( ) 1996), og mot slutten av 90-tallet ble det stadig større fokus på lokal 13

17 forvaltning av verneområder, og dette ble fremstilt som krav i flere verneplanprosesser. Mye av bakgrunnen for dette ønsket ligger i den tradisjonelle konflikten mellom lokale og nasjonale interesser, representert ved henholdsvis bruks- og verneinteressene. Miljøforvaltningen anerkjente ønsket om lokal forvaltning, og besluttet å gjøre forsøk med dette. De områdene som fikk være piloter var Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (fra 1. juli 2001), Forollhogna nasjonalpark (fra 1. mai 2003), Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (fra 1. juli 2003) og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (fra 1. februar (kommunene) og 1. mars (reindriftsforvaltningen) 2006). Disse tidlige forsøkene med lokal forvaltning får nå konsekvenser for nasjonalparksentrene i Norge, inkludert NNPS. Blant annet som et resultat av den ovennevnte evalueringen, beskriver Miljøverndepartementet i budsjettproposisjon for 2010 en helt ny forvaltningsmodell for verneområder. Denne modellen vil gi kommunene forvaltningsmyndighet gjennom deltakelse i politisk sammensatte nasjonalparkog verneområdestyrer (Solheim 2009). Forslaget tar utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport (Riksrevisjonen 2006), NIBRs evaluering av forsøkene med lokal forvaltning (Falleth and Hovik 2008), og innspill til departementet gjennom høringsmøter med blant andre Kommunenes Sentralforbund, Utmarkskommunenes sammenslutning, nærings-, grunneier-, natur- og friluftsorganisasjoner (Prop. 1 S ( ) 2009). Riksrevisjonens rapport viste at det var store svakheter ved forvaltningen av vernede områder, og at 30 % av disse er truet. Det ble konkludert med at myndighetenes arbeid så langt har vært preget av manglende evne til å omsette høye miljøambisjoner til konkrete tiltak (Riksrevisjonen 2006). NIBRs evaluering konkluderte med at lokale forvaltningsstyrer i all hovedsak tar vare på de formelle kravene og oppgavene som ligger i mandatet deres. Noe av årsaken til at dette ikke skjer i alle tilfeller er de uklare statlige målene som er satt når det gjelder forvaltning av verneområder. I tillegg viser evalueringen at enkelte kommuner ikke innfrir kravene som er satt om naturfaglig kompetanse (Falleth and Hovik 2008). Forsøket med lokal forvaltning som iverksettes nå kommer med bakgrunn i en anerkjennelse av at statlige forvaltningsoppgaver løses best ved kjennskap til de lokale forholdene, og at denne kunnskapen vil styrke forvaltningen (Prop. 1 S ( ) 2009). Den fremtidige forvaltningen skal skje gjennom interkommunale nasjonalparkstyrer eller verneområdestyrer. Disse skal ha ansvaret for flere geografisk nærliggende verneområder, og etableres etter Naturmangfoldloven 62, andre ledd, tredje punktum. De berørte kommunene 14

18 må ønske å overta forvaltningen for at dette skal skje. Styret skal hovedsakelig ha politisk representasjon. I tillegg skal det samarbeide med berørte parter, rettighetshavere og organiserte interesser gjennom et faglig rådgivende utvalg, og sekretariatet legges til en nasjonalpark-/verneområdeforvalter som tilsettes av Fylkesmannen og er underlagt styret. Forvalteren knyttes gjerne til nasjonalparksentre eller andre typer naturinformasjonssentre, og samlokaliseres her med andre fagpersoner som er tilknyttet verneområdet. Dermed bidrar man til å sikre de lokale/regionale faglige fellesskapene som allerede er til stede ved informasjonssentrene, man legger etter hvert et grunnlag for en mer kunnskapsbasert forvaltning, og bidrar til videreutvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunnene (Prop. 1 S ( ) 2009). Den formelle invitasjonen om å delta i forvaltningen ble sendt fra Miljøvernminister Erik Solheim til de aktuelle kommunene (Solheim 2009) 14. desember Salten Regionråd var først ute med å svare (Antonsen 2010; Friberg 2010), Dette hadde bakgrunn i en proaktiv prosess startet av NNPS tidligere i april hadde statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen et møte med foreningen Autoriserte Nasjonalparksenter (AN). Møtet kom i stand fordi Miljøverndepartementet ønsket flere opplysninger og tilbakemeldinger på om det var aktuelt med å legge flere funksjoner til nasjonalparksentrene. Daglig leder ved NNPS deltok som styremedlem i AN og alle nasjonalparksentrene i Norge ble informert om ønsket fra departementet. NNPS ba allerede 29. april 2009 Salten Regionråd vurdere muligheten for at Salten kan være pilot for utprøvingen av en ny forvaltningsmodell. Salten Regionråd var positiv til forslaget, og støttet ideen om at denne typen funksjoner skulle samlokaliseres med NNPS (Salten Regionråd 2009). På denne måten var det uformelle samarbeidet allerede i gang før den formelle invitasjonen kom fra Miljøverndepartementet, og Salten kunne dermed reagere såpass fort som de gjorde. 11. juni 2010 var statssekretær Heidi Sørensen ved NNPS og offentliggjorde at Salten har fått det første lokale nasjonalparkstyret. Dette skal forvalte Sjunkhatten nasjonalpark, Rago nasjonalpark, Junkerdal nasjonalpark, Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet landskapsvernområde, Gåsvatnan landskapsverneområde og Storlia naturreservat, og etter hvert Láhku nasjonalpark. De 13 som skal sitte i forvaltningsstyret er representanter fra de åtte berørte kommunene (Beiarn, Bodø, Fauske, Meløy, Saltdal, Sørfold, Rana og Rødøy), fire representanter for reindriftsnæringen (oppnevnes av Sametinget) og en representant fra Fylkestinget. Styret har fullmakt til å forvalte områdene, skjøtte parkene, lage 15

19 informasjon og overholde verneforskrifter. Styret kan velge å oppnevne et arbeidsutvalg bestående av 3 styremedlemmer. Dette har myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Sekretariatet for styret legges til en naturforvalterstilling som lokaliseres til NNPS. Sekretariatet kan fremme innstillinger overfor styret om saker som gjelder forvaltning av verneområdet. Sekretariatet er underlagt nasjonalparkstyret i alle saker som angår forvaltningen av verneområdene. Forvaltningsstyret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Dette skal bestå av representanter fra de ulike brukerinteressene i områdene (grunneiere, næringsliv, frivillige organisasjoner, osv.). Det bør være minst et årlig dialogmøte mellom nasjonalparkstyret og det faglig rådgivende utvalget. I tillegg skal det opprettes et administrativt kontaktutvalg som består av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. Dette gjøres for å sikre at verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen. Samlet vil denne nye utviklinga med nasjonalparkforvaltning lagt til nasjonalparksentrene bidra til at NNPS går mer i retning av National Park Service sentre i USA. Disse har ansvaret for utvikling og drift av reiselivet i, og forvaltning av, verneområdene. Per dags dato har denne nye modellen ført til mer midler til oppgradering av senteret, og det legges nå fiberkabel fram til NNPS. 16

20 3 NYERE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR VERNEDE OMRÅDER SOM TURISTMÅL Denne delen er basert på tidligere prosjekter 2, og vi oppsummerer de relevante funnene for dette prosjektet. 3.1 NORDLAND NASJONALPARKSENTER I EN NORSK OG INTERNASJONAL SAMMENHENG Denne gjennomgangen baserer seg på arbeidsnotatet Nasjonalparksentrenes funksjoner som naturveileder, reiselivsaktør og nasjonalparkinformatør (Andreassen et al. 2010) som ble publisert tidligere i prosjektet. Det er per i dag 14 autoriserte nasjonalparksentre i Norge. For noen av disse er selve informasjonsansvaret kun en liten del av virksomheten, mens det for andre er hele virksomheten. Tidligere i prosjektet ble det foretatt en undersøkelse til alle nasjonalparksentrene, og denne viste at det er hovedsakelig tre måter å drive disse på: 1. Som en egen turistattraksjon med større kommersiell virksomhet, salg og restaurantdrift 2. Som en tilnærmet ren formidlingsinstitusjon med hovedvirksomheten rettet mot skoleverk og kunnskapsbasert reiseliv 3. Som en hybrid mellom 1 og 2, med utstrakt reiselivstilbud i tillegg til noe skolevirksomhet. NNPS slik det har vært drevet siden åpningen i 2005 faller inn under modell to over. Det er tydelige sammenhenger med hvordan man driver nasjonalparksenteret, antall besøkende, antall ansatte, om man tar inngangsbillett eller ikke, hvilken grad av reiselivsvirksomhet de bedriver og hvordan man satser i forhold til utstillinger. Tabell 1 under viser disse forskjellene. Fellesnevneren er at de sentrene som satser kommersielt har flere besøkende, både norske og utenlandske, har flere fast ansatte og sesongansatte, har gratis inngang, driver utstrakt reiselivsvirksomhet og satser mest på å bygge opp utstillingene innendørs. 2 Alle rapportene som denne gjennomgangen baserer seg på kan finnes på Nordlandsforsknings websider ( 17

21 Tabell 1: Oppsummering av ulikhetene mellom nasjonalparksentrene knyttet opp mot hvordan de er organisert Modell 1 Modell 2 (og 3) Antall besøkende Høyt, opp mot Lavt, ned mot 5000 Antall utenlandske Høyt Lavt besøkende Antall ansatte Opp til 5 årsverk Opp til 20 sesongansatte Minimum 1 årsverk Minimum 1 sesongansatt Inngang Gratis Betaling Reiselivsvirksomhet Utstrakt Liten Utstillinger Mest ressurser innendørs Mye ressurser utendørs Arbeidsnotatet fra tidligere i prosjektet (Andreassen et al. 2010) kommer med flere anbefalinger til NNPS ut fra de tre ulike rollene vi studerer. Dette var foreløpige anbefalinger som ble diskutert med styret for NNPS på styremøtet i juni. De endelige anbefalingene kommer i siste kapittel av denne rapporten. For det første i forbindelse med senterets informasjonsrolle hvor NNPS anbefales å se nærmere på utformingen av denne og på å vurdere om denne bør tydeliggjøres eller videreutvikles, og om det bør søkes internasjonalt samarbeid (gjennom medlemskap i World Commission on Protected Areas (WCPA)). Videre anbefales det at NNPS utarbeider en strategi for hvordan samarbeidet mellom de autoriserte nasjonalparksentrene (AN) best mulig kan utnyttes. For det andre nevnes en anbefaling under senterets rolle som naturveileder: her anbefales det å vurdere hvordan denne kompetanseressursen kan bidra til ytterligere utvikling i forhold til naturbaserte opplevelser. For det tredje er det anbefalinger i forhold til senteret som reiselivsaktør: her anerkjennes NNPS sin brede kompetanse innen informasjon og naturveiledning, og det anbefales en bred dialog mellom NNPS og ulike lokale og regionale samarbeidspartnere for å synliggjøre dette bedre og for å diskutere NNPS sin rolle i dette, hvilke produkter NNPS kan bidra med, og i hvilken grad dette kan kommersialiseres. For det fjerde kommer arbeidsnotatet med anbefalinger i forhold til samspillet mellom NNPS sine ulike funksjoner: her anbefales det å se opprettelsen av galleri som en mulig ressurs for videreutvikling av samspillet mellom NNPS sine roller som nasjonalparkinformatør, naturveileder og reiselivsaktør. For det femte anbefales det å se på mulighetene for synergi mellom forvaltning, bruk av vernede områder, informasjon/utdanning og veiledning: det anbefales at styret fortsetter sin proaktive rolle i forhold til de nye forvalterstillingene og hvordan disse kan benyttes for å skape synergimuligheter 18

22 mellom forvaltning, informasjon/utdanning, veiledning og de ulike bruksområdene av de vernede områdene. 3.2 KARTLEGGING AV BRUKEN AV VERNEDE OMRÅDER I NORD- NORGE Gjennom forskningsprosjektet PROBUS 3 (Protected areas as resources for coastal and rural business development) har Nordlandsforskning, Høgskolen i Bodø, Bioforsk Tjøtta og Salten Friluftsråd gjennomført to spørreundersøkelser om bruk av vernede områder i Nord-Norge. Den papirbaserte spørreundersøkelsen gikk til berørte grunneiere og næringsutøvere i åtte verneområder i Nord-Norge, mens en nettbasert versjon gikk til friluftsutøvere generelt, men med fokus på de samme verneområdene. Funnene fra disse undersøkelsene er presentert i rapporten Næringsliv og friluftsliv i nordnorske verneområder: konflikt eller samarbeid? (Rønning and Fedreheim 2009). Tabell 2 viser svarprosenten for den første undersøkelsen, fordelt på de ulike verneområdene. Den totale svarprosenten er på 21,2 prosent. 3 Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og går fra 2006 til

23 Tabell 2: Populasjon av grunneiere/næringsutøvere knyttet til ulike verneområder, antall svar på spørreundersøkelsen, og svarprosent (hentet fra: Rønning and Fedreheim 2009). Populasjon Antall svar Svarprosent Varangerhalvøya nasjonalpark ,0 % Øvre Pasvik nasjonalpark ,8 % Reisa nasjonalpark ,0 % Lyngen landskapsvernområde ,5 % Sjunkhatten nasjonalpark ,3 % Junkerdal nasjonalpark ,6 % Lomsdal/Visten nasjonalpark ,2 % Vega verdensarvområde ,6 % Sum ,2 % Tabell 3 viser antall svar for den andre undersøkelsen. Denne var nettbasert og hadde ikke noe definert populasjon. Det er derfor ikke mulig å si noe om svarprosent her. 20

24 Tabell 3: Antall friluftsutøvere som har svart på spørreundersøkelsen og oppgitt besøk i de ulike verneområdene siste 5 år, siste 12 måneder, og hvilket verneområde de sist har besøkt (hentet fra: Rønning and Fedreheim 2009). 21 Sist besøkte verneområde Siste 5 år Siste 12 mnd. Varangerhalvøya nasjonalpark Øvre Pasvik nasjonalpark Reisa nasjonalpark Lyngen landskapsvernområde Sjunkhatten nasjonalpark Junkerdal nasjonalpark Lomsdal/Visten nasjonalpark Vega verdensarvområde Andre verneområder i Norge Rapporten viser at den aktiviteten som oftest bedrives i vernede områder er fotturer. Jakt, fiske og høsting av bær og sopp er også utbredte aktiviteter. Det er mange som overnatter, og over 60 % har vært 2 eller flere døgn i de vernede områdene. Totalt sett bruker de besøkende rundt 2400 kroner i forbindelse med oppholdet i verneområdet. Rundt 800 kroner brukes innenfor eller i umiddelbar nærhet til det vernede området. Motivasjonen for å besøke de vernede områdene er hovedsakelig knyttet til naturopplevelsen og det å komme bort fra folk. Graden av tilrettelegging og servicetilbudene er av mindre betydning (Rønning and Fedreheim 2009, : kapittel 5). Rapporten viser ellers at landbruk er den mest omfattende næringen både i verneområdene og i randsonene til disse, og landbruket også oftest er hovednæringen. Aktiviteter innenfor verneområdene utgjør bare en del av den samlede næringsvirksomheten. Det er hovedsakelig snakk om små virksomheter med i gjennomsnitt 2,3 ansatte og 1,7 årsverk. Dette gjenspeiles i tidligere

25 undersøkelser fra Sør-Norge, hvor turismeaktørene i gjennomsnitt har 1,4 årsverk (Dervo et al. 2003), mens en annen, og nyere, undersøkelse viser at turismeaktørene har i gjennomsnitt 4 årsverk per bedrift (Aas et al. 2006). Mye av den aktiviteten som foregår skjer gjennom omstrukturering av landbruket, og er dermed et ekstra ben å stå på for gårdshusholdningene. Andre som starter opp har dette som en hobby, og ønsker muligheten til å kombinere egen erfaring og kunnskap om naturen med en næringsaktivitet. Undersøkelsen viser at potensialet for turisme i verneområder er til stede, men at dette blant annet begrenses av at produktet man selger er det urørte, stillheten og roen. Dermed må man hele tiden balansere vekst mot naturverdiene. Det viser seg at den største begrensningen for å skape næringsutvikling tilknyttet vernede områder ligger i næringsaktørene selv. Når et verneområde opprettes endres mulighetsområdet for utnytting av utmarksressursene. I tillegg til at noen aktiviteter begrenses åpnes det også opp for andre (nye) aktiviteter. Tregheten i næringslivet til å fornye næringsaktivitetene i henhold til disse endringene kan være et viktig hinder for næringsutvikling. Tidligere studier av sosial kapital og entreprenørskap har vist at begrensede faglige nettverk i landbruket ofte virker hemmende på landbrukets evner til å se nye muligheter innenfor andre bransjer (Rønning 2008). Men samtidig har det å ha en basis i landbruket store fordeler i forhold til virkemiddel- og tilskuddsordninger og arealplanmessige tiltak. Og en omstilling til turisme krever ny kunnskap og ikke minst motivasjon til å gå inn i en ny næring. Tiltak som kan bøte på dette er en form for felles holdningsendring, og utvikling av kunnskap på nye områder. Kommunene, men også private initiativ kan spille en rolle her og stimulere til felles innsats for å generere nye ideer og utvikle næringskonsepter. For NNPS viser denne undersøkelsen at det er viktig å søke samarbeidspartnere, og at det vil være svært utfordrene å utvikle seg mer mot en kommersiell aktør på egenhånd. 22

26 3.3 HVA MENER BRUKERNE AV NORDLAND NASJONALPARKSENTER I 2006 OG 2007 OM SENTERET Nordlandsforskning og NNPS har analysert to brukerundersøkelser som ble foretatt ved NNPS i løpet av sesongen 2006 og 2007 (Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007). Målsettingen med brukerundersøkelsene var å få økt kunnskap om markedet og kundetilfredsheten på produktet. Spørreskjemaene fra undersøkelsen i 2006 ble bearbeidet før 2007-sesongen. Imidlertid ble spørsmålsformuleringene stort sett beholdt slik at man skal kunne sammenligne resultatene. Undersøkelsen ble gjennomført ved å dele spørreskjema ut til individuelle besøkende ved NNPS. Det var ett skjema for norske besøkende, og ett for utenlandske. Utvalget er lite, noe som gjør det vanskelig å trekke bastante slutninger. Enkelte respondenter har valgt ikke å svare på alle spørsmålene på skjemaet og n vil derfor variere noe ved hvert spørsmål. Selv med et lite utvalg med noen feil, kan vi bruke disse dataene til å gi en pekepinn på hva de besøkende mener om NNPS. Imidlertid vil vi her kun fokusere på NNPS besøkende i forhold til hvor de kom fra, hvor de hørte om NNPS og deres hensikt med besøket. Dette fordi disse spørsmålene er der man kan hente mest fra i forhold til NNPS sin rolle som reiselivsaktør. En oversikt over svarprosenten fra de ulike betalende gruppene i 2006 og 2007 er gjengitt i Tabell 4. 23

27 Tabell 4: Besøkstall ved Nordland Nasjonalparksenter og svarprosent på brukerundersøkelsene i 2006 og 2007 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007) Totalt antall besøkende Besvart skjema Totalt antall besøkende Besvart skjema 2006 % % 2007 Voksen ,4 % ,1 % Student/honnør ,5 % ,2 % Barn ,2 % 109 5,2 % Familie ,4 % 164 7,8 % Gruppe ,5 % ,7 % Skoleklasser SUM n i undersøkelsen % / 16,9 % % / 6,7 % NNPS ligger strategisk plasser ved E6 og også nært RV 77 til Sverige. Plasseringa bør dermed også kunne bidra til økt antall besøkende til NNPS. Tabell 5 viser hvor de besøkende til NNPS kom fra. Hovedandelen kom nordfra (66 prosent), mens det kom færrest fra Sverige (9 prosent). Tabell 5: Hvilken vei de besøkende kom fra, n=323 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) Fra nord Fra sør Fra Sverige Total Norsk Utenlandsk Total Brukerundersøkelsene har også spurt hvorfor de besøkende er i Saltdal. Svarene er presentert i Tabell 6 og viser at de fleste er på gjennomreise (55 prosent), mens 29 prosent ferierer der, 6 prosent bor der og 10 prosent er på dagstur. 4 I 2006 var det 18 skoleklasser som besøkte Nordland Nasjonalparksenter. Disse ble da regnet inn i de andre besøkskategoriene. I 2007 var det 26 skoleklasser som besøkte senteret. Elevene (566) regnes som en del av gruppe-kategorien. 24

28 Tabell 6: Hvorfor de besøkende er i Saltdal, n=332 (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) Gjennomreise Ferierer Bor Dagstur Total Norsk Utenlandsk Total Det viser seg også at de fleste hørte om NNPS i det de kjørte forbi (30 prosent). Tabell 7 viser hvor de besøkende har hørt om NNPS. Det at nesten 1/3 av de besøkende hørte om NNPS når de kjørte forbi, viser at det er et potensial i å nå de som reiser langs E6 jamfør det at 55 prosent av de besøkende er på gjennomreise i Saltdal. Flere av de utenlandske besøkende enn de norske har hørt om NNPS gjennom turistinformasjon eller ferieguidemagasin. For de norske besøkende har nesten 1/3 hørt om NNPS gjennom bekjente. Tabell 7: Hvor de besøkende hørte om Nordland Nasjonalparksenter for første gang (flere kryss var mulig) (hentet fra: Fedreheim and Hagen 2007; Fedreheim, Hagen, and Hoff 2007) Turistinfo Ferieguidemagasin Bekjente Internett Stoppet for å spise Kjørte forbi Avis Annet Norsk Utenlandsk Total Brukerundersøkelsene viser i tillegg at 45 prosent av de besøkende bestemmer seg for å besøke senteret samme dag som besøket gjøres. Dette viser at NNPS må være i stand til å ta imot disse impulsbesøkende på lik linje med gruppebesøkende. Brukerne er svært fornøyde med det tilbudet de får når de besøker NNPS: Utstillinga karakteriseres som bra av hele 96 prosent, og her er kvinner noe mer positiv enn menn; 67 prosent er svært fornøyde med den service og veiledning de fikk i ekspedisjonen; og 4 av 5 sier at utstillinga ikke bør være guidet (på lik linje med i dag). Godt over 1/3 av de besøkende sier at de bruker over 1 time på besøket på senteret. 25

29 Brukerundersøkelsene viser at de besøkende er fornøyde med det de opplever på NNPS. I kommentarfeltet i undersøkelsene har folk hatt anledning til å skrive hva de savner på NNPS, og her trekkes det fram at man ønsker flere bilder og filmer fra de vernede områdene. Dette både fordi mange av dem er vanskelig tilgjengelige og fordi NNPS dekker verneområder i hele Nordland, og dermed områder som er langt unna senteret. Det trekkes også fram et ønske om mer fokus på den historiske bruken av områdene, og da også av den samiske bruken av disse. Brukerundersøkelsene viser også flere tydelige utviklingspunkter (basert på gjennomgangen her) for NNPS fremover, noe vi vil komme tilbake til senere. 3.4 KUNNSKAPSOVERSIKT OG KUNNSKAPSBEHOV I ET LENGRE PERSPEKTIV. I et kompetansemeglingsprosjekt gjennomført i 2007 og finansiert av Nordland fylkeskommune ble Nordlandsforskning bedt om å lage en kunnskapsoversikt og komme med forslag til fremtidige utviklingsmuligheter for NNPS. NNPS uttrykte da at de ønsket å videreutvikle den kompetansen de innehar i forbindelse med informasjonsvirksomhet gjennom veiledning og pedagogiske virkemidler, og særlig med fokus på skoler. Hovedanbefalingene i rapporten fra dette arbeidet er som følger (Fedreheim and Skogvold 2007, : 58-59): Nordland nasjonalparksenter bør søke å utvide, bygge opp nye og formalisere nettverk av samarbeidspartnere Nordland nasjonalparksenter bør forsøke å utvikle et turistinformasjonssenter i tilknytning til senteret Nordland nasjonalparksenter anbefales å utrede mulighetene for å ha gratis inngang til senteret og utvidet åpningstid Nordland nasjonalparksenter anbefales å sette sammen komplette pakketilbud for skolebesøk Nordland nasjonalparksenter bør utvikle en markedsføringsstrategi som innebærer både informasjon og oppsøkende virksomhet Nordland nasjonalparksenter bør vurdere å utvide tilbudet ved å reise rundt til skoler i fylket for å informere om senteret og undervise om gitte temaer Nordland nasjonalparksenter bør i samarbeid med skolene i fylket finne de mest aktuelle temaene for videreutvikling av undervisningsopplegg, og bør søke å definere disse opp mot læreplanmålene 26

30 Nordland nasjonalparksenter bør utvikle gode og tiltrekkende aktivitetstilbud ute i nærområdet rundt senteret Nordland nasjonalparksenter bør vurdere å søke midler og opprette ei ressursgruppe av lærere som kan bidra senteret med god kompetanse på aktiv læring og læring i friluft. Nordland nasjonalparksenter bør vurdere å arrangere kurs for lærere med fokus på miljøvern og aktiv læring i natur Per i dag tilbyr NNPS naturveiledning for alle klassetrinn, året rundt. De kan da tilby skreddersydde undervisningstilbud som er utviklet med bakgrunn i kompetansekravene som kunnskapsløftet har satt. Alle undervisningsopplegg foregår som en blanding mellom teori og praksis, befaringer, undersøkelser og/eller demonstrasjoner. I tillegg har NNPS det eneste utendørsbaserte Newtontilbudet i Nordland fylke. 3.5 NASJONAL UNDERSØKELSE OM BRUK AV VERNEDE OMRDÅER Som en del av PROBUS-prosjektet gjennomførte Synovate en web-basert undersøkelse rettet mot friluftsutøvere. Undersøkelsen ble besvart av 2558 personer, og stilte noen av spørsmålene fra de to større undersøkelsene som ble gjennomført i PROBUS. Aktuelt her er spørsmålene om nasjonalpark er regnet som et kvalitetsstempel (Figur 2), om det er viktig å markedsføre seg som nasjonalparkkommune/-landsby (Figur 3), om hvor mye penger de som har besøkt et vernet område (959 personer fra utvalget) brukte i løpet av besøket (Figur 4), og om det er greit å betale for å bruke naturen (Figur 5). Som Figur 2 viser, er det hele 75 prosent som sier seg enige 5 i at nasjonalpark er et kvalitetsstempel. Og kun 7 prosent er uenige i dette. Dette kan indikere at verneformen nasjonalpark oppfattes som en anerkjennelse av et spesielt område. 5 Kategoriene enig og uenig er slått sammen fra helt og delvis enig og uenig. 27

31 Enig Verken eller Uenig 75 Vet ikke Figur 2: Holdning til om nasjonalpark er et kvalitetsstempel (tall i prosent), n=2558 I 2008 lanserte Miljøverndepartementet ordningen med nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer. Nasjonalparkkommune-tittelen kan tildeles kommuner med minst 30 prosent av arealet vernet som nasjonalpark, eller hvor en hel nasjonalpark ligger innenfor kommunegrensene, eller minst 300 kvadratkilometer av arealet er nasjonalpark. Saltdal kommune er utpekt som nasjonalparkkommune, sammen med 22 andre kommuner i landet 6. For å bli en nasjonalparklandsby må stedet være en naturlig innfallsport til en nasjonalpark. Tettstedet må også fungere som et servicesenter for nasjonalparken der tilreisende finner god informasjon om parken, overnatting, servering og tjenester som for eksempel guiding. Som Figur 3 viser er 45 prosent enig i at det er viktig å markedsføre seg som nasjonalparkkommune eller nasjonalparklandsby. 34 prosent har svart verken eller, noe som kan skyldes at ordningen er lite kjent blant folk flest. 15 prosent har svart uenig, mens 6 prosent har svart vet ikke. 6 er-og-nasjonalparkkom.html?id=