NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRE FOR VERNOMRÅDET ORMTJERNKAMPEN

Transkript

1 Ark.: K12 Lnr.: 638/10 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Carl Olav Holen NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRE FOR VERNOMRÅDET ORMTJERNKAMPEN Vedlegg: Miljøverndepartementet Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. Utredning av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige vernområdet Ormtjernkampen Skaget. SAMMENDRAG: Gausdal kommune har mottatt invitasjon fra miljøvernminister Erik Solheim om å bli med i forvaltningsstyret for verneområdet knytta til verneplanen for Ormtjernkampen i en ny forvaltningsmodell for store vernområder. Det skal og tilsettes nasjonalparkforvalter, plassert i forvaltningsknutepunkt. Det er gjennomført et utredningsarbeide om lokal forvaltning av de kommunene som er berørt av verneplanen for Ormtjernkampen. Basert på denne utredningen, bør Gausdal kommune takke ja til invitasjonen og anbefale at det etableres et forvaltningsknutepunkt i Gausdal kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Miljøverndepartementet Gausdal kommune har mottatt invitasjon til å delta i forvaltningen av verneområdet/verneområdene knytta til verneplan for Ormtjernkampen fra miljøvernminister Erik Solheim. Invitasjonen er en følge av regjeringen sitt vedtak om at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Det bemerkes at kommunene vil få forvaltningsmyndighet gjennom deltakelse i politisk sammensatte nasjonalpark- eller vernområdestyrer. En god og aktiv forvaltning er avgjørende for å sikre verneverdiene og er av sentral betydning for å nå nasjonale og internasjonale mål om å bevare naturmangfoldet. For en bedre måloppnåelse bemerkes det også at forvaltningen av områdene må styrkes. Valget av forvaltningsmodell for verneområdene er basert på at forvaltningen skal være kunnskapsbasert og bygge både på vitenskaplig og erfaringsbasert kunnskap. Det legges i første omgang vekt på nasjonalparkene og andre store verneområder som grenser opp mot hverandre eller på andre måter er sammenhengende i invitasjonen til å delta i verneområdeforvaltningen lokalt. Ny modell Forslaget til modell er at de kommende verneområdestyrer skal bestå av en politisk representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en representant fra berørte fylkeskommuner. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av

2 administrative grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Verneområdestyret skal samarbeide med ulike brukerinteresser i verneområdene for å få til en god forvaltning gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg, bestående av grunneiere, fjellstyrer, særlig berørte offentlige organer, frivillige organisasjoner, bl.a. naturog miljøvernorganisasjoner. Nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter tilsettes av Fylkesmannen og er sekretariat for styret. Ansettelsen skal skje i nær dialog med verneområdestyret. Forvalteren er underlagt verneområdestyret i forhold til forvaltningen og skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering i geografisk nær tilknytning til de aktuelle vernområdene. Det er et mål at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktmessig blir knytta til nasjonalparksentre eller andre informasjonssentre. Forvalteren forutsettes samlokalisert med andre fagpersoner knytta til verneområdet som personell fra Statens naturoppsyn og naturveiledere eller fjellstyrene. Det er et mål å etablere denne modellen for de kommuner som ønsker det i løpet av Det skal skje ved at styrene først etableres, og at nasjonalparkforvalter ansettes innenfor gjeldende budsjettrammer. Lokalisering av knutepunktene vil skje etter innspill fra bl.a. styrene. Et vilkår for at lokal forvaltning etableres, er at flertallet av berørte kommuner ønsker å delta i forvaltningen. Hvis ikke, skal Fylkesmannen fortsatt være forvaltningsmyndighet. For vedtak fattet i verneområdestyret vil Miljøverndepartementet være klageinstans med Direktoratet for naturforvaltning som saksforbereder. Dersom vedtak eventuelt ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet med vernet, skal også statlige myndigheter gripe inn. Det skjer ved instruksjon av styret, eller ved at vedtak gjøres om eller at delegert myndighet trekkes tilbake. Finansiering av ordningen vil skje over statsbudsjettet. Det forutsettes ikke kommunal finansiering av forvaltningsordningen. Utredning av lokalt samarbeid De kommunene som er berørt av verneplanarbeidet for utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark innledet i mai 2008 et samarbeid om å utrede muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet. Noe av hensikten med dette arbeidet var å fremme muligheten for lokal forvaltning, slik miljøvernminister Erik Solheim nå inviterer til. Det er laget en egen rapport på dette Utredning av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. I rapporten pekes det spesielt på de mange brukerinteressene som er i dette området og at mange av verneinteressene er knyttet til seterområder og arealer som er avhengig av bruk for ikke å endre karakter. Dette er en av hovedgrunnene til at arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten har anbefalt lokal forvaltning av verneområdene. Arbeidsgruppas konklusjon og tilrådninger Arbeidsgruppa vurderer regjeringen sin nye modell for forvaltning av verneområdet med etablering av interkommunalt verneområdestyre og sekretariat med verneområdeforvalter som godt egnet for det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. Verneområdestyret bør bestå av en sentral politiker fra hver av kommunene med vararepresentanter samt politisk representant for fylkeskommunen. Leder oppnevnes av

3 verneområdestyret for to år om gangen. Normalt har hvert medlem av verneområdestyret en stemme, men dersom noen av deltakerne ber om det før vedtak skal fattes, avgjøres saker etter veid stemmetall. Hver påbegynt 100 km 2 verneareal utgjør da en stemmevekt for hver kommune. Verneområdestyret avgjør om de ønsker å ha med andre rådgivere som ikke har stemmerett. Representanter fra fylkeskommunen, FM eller kommunenes administrasjon er aktuelle personer. Som sekretariat ansettes verneområdeforvalter av Fylkesmannen. Verneområdestyret må ha reell innflytelse på ansettelsesprosessen. Verneområdeforvalteren er underlagt verneområdestyret i forhold knytt til verneområdeforvaltningen. Ut fra områdets størrelse, struktur og kompleksitet, mener arbeidsgruppa det kan være naturlig å arbeide for to stillinger, en knyttet til Valdres/Land og en til Gudbrandsdalen. En fagspesialisering vil være naturlig arbeidsfordeling mellom de to stillingene. Det bør opprettes et eget interkommunalt rådgivende organ ( brukerråd ) hvor rettighetshavere, bruksberettigede og interesseorganisasjoner er representert. Gjennom dette organet sikres en god brukerkontakt med minst ett møte årlig. Arbeidsgruppa gir en klar tilrådning om å opprette administrativt fagutvalg med representanter fra de berørte kommunene for å sikre god faglig og administrativ forankring i kommunene, bidra til en god samordning og integrering av de lokale faglige ressursene, samt mest mulig rasjonell saksgang. SNO vil etablere seg i området og arbeidsgruppa tilrår at dette blir lagt til grunn i det videre arbeidet, men at en samtidig understreker behovet for et betydelig kjøp av tjenester fra lokale fjellstyrer for å supplere og styrke det lokale oppsynet. Arbeidsgruppa mener det bør være naturlig å arbeide for to lokale oppsynsstillinger i regi av SNO, med samme distriktstilknytning som verneområdeforvalterne. Det er en klar forutsetning at det må følge midler med delegering av forvaltningsoppgavene. Det er viktig at det kommer statlige bevilgninger direkte retta mot disse oppgavene, og ikke som en del av en rammetildeling til kommunene. Med mange involverte kommuner er det risiko for å undervurdere tidsbruken som vil gå med til en god lokal forvaltningsorganisering. Arbeidsgruppa anbefaler at det settes opp et eget budsjett på dette. Det må gå tydelig fram hvilke ansvarsområder de lokale og statlige myndigheter skal ha og hvilke rammebetingelser som legges til grunn. Kittilbu Utmarksmuseum I forbindelse med Fylkesmannen i Oppland sin høring av verneplanen for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark, fremmet Randsfjordmuseene en egen plan for Kittilbu Utmarksmuseum som informasjonssenter for Ormtjernkampen Skaget nasjonalpark. De har gått gjennom Direktoratet for naturforvaltning sin policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene og skissert hvordan Kittilbu Utmarksmuseum mener de er kvalifisert til å bli et autorisert nasjonalparksenter. Kittilbu Utmarksmuseum presenterer en stor bredde i muligheten for å informere om verneområdet, om allemannsretten, om hvordan kunnskap kan formidles og muligheter for å stimulere til miljøvennlig friluftsliv. De tilbyr en utstilling som er objektiv og interessevekkende og kan bidra til nettverk mellom nasjonalparksentrene, samarbeide med miljøforvaltningen og være en lojal og positiv medspiller i forvaltningsarbeidet. De har også mange andre muligheter med guida turer, tilbud til barn og unge m.m. Kittilbu Utmarksmuseum er åpent fra 1. juni til 1. oktober. Om vinteren er fylkesveg 204 stengt. De ser da for seg å kunne ha virksomhet fra kommunesenteret ved Segalstad Bru. VURDERING:

4 Lokal forvaltning Gausdal kommune var en av initiativtakerne til utredningen om lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. Dette bygde på en forventing om at lokal forvaltning blir positivt for arbeidet med å ivareta verneverdiene i området, samtidig med at andre interesser kan bruke området på en for dem tilfredsstillende måte, som samtidig gavner vernet. Det låg og en forventing om at lokal forvaltning blir mer brukervennlig, er lettere tilgjengelig osv, samt at fjellstyrer og andre ressurser kan bli mer brukt for å sikre at vernet har mest mulig lokale ringvirkninger. Utredningsarbeidet tilsier at Gausdal kommune bør melde sin interesse for å bli med i styringsgruppa for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet og forsøke å få til en forvaltning slik arbeidsgruppa har tilrådd. Mulighetene for en positiv virkning av dette er gode. Det kan gi bedre lokal forankring av vernet, muligheter til å delta i utformingen av forvaltningspraksisen, samarbeidet mellom forvaltningsmyndighetene og ha direkte inngrepen i beslutningsprosessene. Det gir og bedre muligheter til å påvirke tilgangen på ressurser til området og ha fokus på ringvirkninger i næringsutviklingssammenheng. Risikoen med å takke ja til invitasjonen er liten, siden invitasjonen ikke har noen bindinger med seg, men bare åpner for et lokalt samarbeid og engasjement. Det vil likevel være en fallhøyde og et nederlag om en skulle misslykkes, dersom en først går inn for å etablere en slik modell. Oppstår det misnøye fra interesser i verneområdet, kan også kommunen sette seg i den posisjonen at den blir mellomledd for kritikk og misnøye den ikke er skyld i, men som rettes mot kommunen fordi den er delaktig i et lokalt forvaltningsstyre. Tilsvarende er det og en risiko for at eventuell uenighet mellom kommunene kan føre til misnøyer i et slik styre. Selv om det er beskrevet at ordningen skal finansieres over statsbudsjettet, er det også en risiko for at en lokal forvaltningsmodell fører til et merarbeid i kommunen som ikke kompenseres. Uavhengig av forvaltningsmyndighet, er det et mål å forvalte verneområdet på et best mulig faglig grunnlag etter naturmangfoldloven og de verneforskriftene som vedtas. Lokal forvaltning øker imidlertid muligheten for at lokalkunnskap, kultur og tradisjoner utgjør en viktigere del av denne kunnskapsbakgrunnen enn en ren statlig forvaltning. Det bør gi en bedre helhet i forvaltningen. Med et mål om at lokal forvaltning er bedre for samarbeidet i verneområdet, for brukerinteressene, lokalsamfunnet og utvikling av verneområdet enn en ren statlig forvaltning, bør Gausdal kommune takke ja til invitasjonen om å bli med i forvaltningsstyret. Lokalisering Plassering av knutepunkter skal skje etter at forvaltningsstyrene er etablert. Gausdal kommune har derfor ingen garanti for at noe knutepunkt blir liggende i kommunen, men bør ha gode muligheter for å få til dette, siden kommunen er sentral i det utvida verneforslaget. Gausdal kommune har og klart største arealer som foreslås inn i det kommende verneområdet. Ved etablering av knutepunkter legges det stor vekt på at dette skal skje i geografisk nær tilknytning til de aktuelle vernområdene og at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap med andre fagpersoner knytta til verneområdet, som personell fra Statens naturoppsyn og naturveiledere eller fjellstyrene.

5 I sak13/2010 ga Gausdal fjellstyre enstemmig et positivt signal om å legge sin administrasjon til kommunehuset ved Segalstad Bru for på den måten å bidra til et slik faglig fellesskap. De ba samtidig om at det bør vurdersom det er tjenlig med en representant fra Fjellstyret inn i det nye forvaltningsstyret. Fra før er det regionale landbrukskontor for Lillehammer-regionen etablert i kommunehuset med vilt-, jord- og skogforvaltning for regionen. Der er flere personer med naturviterbakgrunn tilsatt. For et verneområde med så store brukerinteresser vil dette også være meget viktig for fagmiljøet for verneområdeforvaltningen. I Gausdal foregår det en prosess med flytting av folkebiblioteket til et felles bibliotek med Gausdal videregående skole. Det gjør at kommunen vil få gode lokaler tilgjengelig, som kan tilbys både nasjonalparkforvalter, Statens naturoppsyn og Kittilbu Utmarksmuseum i kommunehuset. Det er og gode fasiliteter for å drive informasjonsvirksomhet med tilgjengelige møtelokaler og auditorium. Alt ligger til rette for et velfungerende knutepunkt i Gausdal kommune, dersom det blir aktuelt. I dette ligger det også muligheter til å skape positive effekter ut av vernearealene med tanke på turisme og næringsutvikling. Det ligger imidlertid en usikkerhet i om Staten ønsker å bruke nok midler for å tilrettelegge for dette, så etableringen ikke blir en kommunal utgift. Forvaltning av områder verna etter naturmangfoldloven er en statlig oppgave og da må også staten tilrettelegge for at disse oppgavene kan ivaretas. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune takker ja til tilbudet fra Miljøverndepartementet om å delta i forvaltningen av verneområdet knytta til verneplan for Ormtjernkampen. For arbeidet med etableringen av verneområdestyret og lokal forvaltning, legges anbefalingene i Utredningen av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget, som de berørte kommunene har utarbeidet, til grunn. Gausdal kommune har det beste og naturligste stedet å etablere forvaltningsknutepunkt for verneområdene knytta til vernplanen for Ormtjernkampen. Det bes om at det legges vekt på dette ved plassering av forvaltningsknutepunkt. Gausdal kommune vil legge til rette for denne etableringen. Det forutsettes at staten stiller tilstrekkelig med midler til rådighet, slik at det blir et velfungerende og attraktivt knutepunkt som er positivt for verneområdet.