Nordlandsmodellen integrert bruks- og verneplanlegging i Junkerdal, Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalparker

Transkript

1 Nordlandsmodellen integrert bruks- og verneplanlegging i Junkerdal, Sjunkhatten og Lomsdal-Visten nasjonalparker Workshop om lokal forvaltning 4-5. desember 2012 Direktoratet for Naturforvaltning Ingrid Bay-Larsen Nordlandsforskning 1

2 Nordlandsprosessene 1. Hvordan ble de integrerte bruks- og verneplanprosessene organisert? 2. Hvordan fungerte samspillet mellom ulike nivåer og etater? Finansiering fra ulike prosjekt: - NFR RUSSIA/AREAL/NATUROGNÆRING ( ) - NFK 2005/ Samarbeid med UiN, Bygdeforskning, AsplanViak/NTNU 2

3 Junkerdal Lomsdal-Visten Sjunkhatten Planperiode Kommune (% vern) Saltdal (64), Fauske (15) Vevelstad (57), Grane (34), Vefsn (13) and Brønnøy (32) Utredningsområde 1025 km km km 2 Bodø (23), Sørfold (16) and Fauske (15) Størrelse på nasjonalparken 682 km km km 2 Privat grunn 3 % 53 % 73 % Sjøareal 0 28 km 2 42 km 2 Partnere Saltdal kommune and Fylkesmannen i Nordland (FM) Nordland fylkeskommune (NFK) og FM NFK og FM 3

4 Saltdal kommune (Junkerdal) Fylkeskommunen (S/LV) Fylkesmannen (alle) Sikre et best mulig beslutningsgrunnlag Sikre god medvirkning Sikre at arealbruken i et naturlig sammenhengende område blir vurdert som helhetlig Formål Belyse konsekvensene av ulike typer vern i et større område Bidra til god medvirkning og gode planprosesser for kommunene Få en helhetlig vurdering av arealbruken i et større område der nasjonale, regionale og lokale interesser blir vurdert samlet Redusere konflikter Unngå flere motstridende prosesser på samme tid Helhetlig forvaltning, lage gode planer som avklarer bruken i og utenfor området for ettertid (både økonomisk og annen verdiskaping) Stimulere til nytenking og kreativitet omkring bruk og vern i det aktuelle området Kompetanseoppbygging og - utveksling mellom berørte parter (organisasjoner/ etater/brukere) Kompetansebygging og kvalitetsheving i kommuneplanarbeidet Bidra til bærekraftig arealbruk Bevisstgjøre og skape større forståelse for forvaltningen Stortinget ønsker avklaring av interessemotsetninger på lokalt nivå (Rundskriv T-3/99 ) Økt legitimitet for, og tillit til verneplanen Tydeliggjøre verdier og interesser for lokale, regionale og nasjonale myndigheter 4

5 Junkerdal/ Juηηkaravuome Nasjonalpark 5

6 Junkerdal modellen Formannskapet DN/MD Nordland fylkeskommune Saltdal kommune FM Nordland Styringsgruppa Ordfører Saltdal kommune (leder), rådmann, NFK, FM reindriftsadm, 2 grunneiere, Statsskog 4 Områdegrupper Prosjektgruppa Faggruppe for næring Faggruppe for friluftsliv, kultur og natur 6

7 Lomsdal- Visten nasjonalpark/ Njaarke vaarjelimmiedajve Lomsdal Visten /Njaarken 7

8 Lomsdal-Visten modellen Fylkesråd/formannskapet MD/DN Municipal contact persons Gruppe 4 Gruppe 3 Brønnøy Brønnøy Gruppe 2 Brønnøy Kommunale arbeidsgrupp er Styringsgruppa Område Faggruppa Områdegrup gruppe pe Velfjorden Vefsn/Grane Fylkesråd NFK (leder), FM, Reindriftsadm, Fiskdir, 4 kommuner 8

9 Sjunkhatten nasjonalpark/ Dàvga suoddjimpàrka 9

10 Sjunkhatten modellen Fylkesråd/formannskapet DN/MD Fylkesråd NFK (leder), FM, Reindriftsadm, Fiskdir, 4 kommuner Styringsgruppa Prosjektgruppa Næring og kommersiell aktivitet Tradisjonell bruk Kultur, natur og friluftsliv 10

11 Helhetlig vurdering av områdene 1. Høyt antall kartlegginger og KU (6/12) Delfinansiert av NFK i Sjunkhatten og Lomsdal- Visten 2. Sekretariatet spilte en nøkkelrolle Sikret samordning og distribusjon av informasjon 3. Nasjonale, regionale og lokale interesser representert i utredningene og i styringsgruppa 11

12 Bevisstgjøring og felles forståelse Kommunerepresentant (1): «Et hav av kunnskap som ikke kunne kommet fram bedre på noen annen måte» Kommunerepresentant (2) «Tror folk har fått mer kjennskap til området. Vi har fått samla veldig mye informasjon om området som bevisstgjør folk både i forhold til å ivareta området, men også for å bruke det». 12

13 Komplekst og komplisert - Næringsutøver: Det gikk en stund før jeg forsto forskjellen på verneplanprosess og fylkesdelplanleggingen. For gamle folk med bare grunnskolen og ikke møteerfaring er det vanskelig å forstå forskjellen på de to prosessene. -Fylkesmannen: «Det var ikke det at vi manglet kunnskap som var problemet. Du så selv hvordan det var for styringsgruppa å behandle alle utredningene» 13

14 Medvirkning og konfliktløsing 1. Bred representasjon 2. Utstrakt møtevirksomhet 3. God informasjonsflyt Frivillig organisasjon i Saltdal: «Etter sist verneplan på Saltfjellet trodde jeg det ville gå generasjoner før folk snakket sammen igjen. Med denne prosessen tok det jo bare noen måneder» 14

15 Kommunerepresentant i Sjunkhatten om styringsgruppa: «møtene er preget av en gi-og-ta-holdning, sammensetningen kunne ikke vært bedre, vi er blitt veldig sammensveiset» Ordfører Sjunkhatten: «Det var en svært god prosess som ikke kunne vært ført på noen bedre måte» -> Ordførerne som ambassadører for både bruk og vern 15

16 Men grunneierne ønsket å delta.. Brønnøy kommune rullerte ikke kommuneplan og stilte seg ikke bak styringsgruppas forslag i Lomsdal-Visten. 16

17 Kommunenes rolle og handlingsrom - Pragmatisme eller ko-optering? Ordfører (I): «Vi hadde ikke noe bedre alternativ da ville FM styrt alene og vi ville fått enda mindre å si» Ordfører (II): «når det først skulle vernes var det lurest å delta» 17

18 Fylkeskommunens rolle og handlingsrom Økt plankompetanse i små kommuner Økt tillit til at «maktbalansen» mellom bruk og vern ble utlignet Hvor ble det av fylkesdelplanen? Starte likt med FDP og verneplan Skape felles framstilling i styringsgruppa Hyppige møter med prosjektgruppa 18

19 Bærekraftig arealforvaltning og verdiskaping Positive trekk (2007) Økt oppmerksomhet rundt områdene Grundige KU for næringsutøvere Møteplasser for folk som har interesser i området Tiltakslisten Økonomisk midler til tiltak Lomsdal-Visten FDP og verneplan et godt grunnlag som gir gode avklaringer Svært godt samarbeid i dag mellom prosjektstilling (fylkesdelplan), nasjonalparkforvalter og SNO på Trofors. Sjunkhatten Mange små aktører, krever mer satsing på koordinering og samarbeid regionalt 19

20 Internasjonale og nasjonale miljøhensyn Fylkesmannens handlingsrom? Fylkesmannen som «pianist» DN endrer styringsgruppenes forslag i avsluttende runder: Faglige vurderinger om NP versus LVO Likhet med andre verneområder og forskrifter Hva har det å si? Fylkesmannen som «Svarte-Per» Miljøforvaltningen oppleves som uforutsigbar utad 20

21 Prinsipielle avklaringer om demokrati og legitimitet i miljøvernsektoren Sentral forvaltning Lokal forvaltning Formelle institusjoner (Likhet over tid og mellom verneområder) Uformelle institusjoner (Tillit på tvers av aktører, nettverk og lovverk) 21

22 Oppsummering Styrket felles kunnskapsbase Oppklaring av misforståelser Økt tillit og forståelse for internasjonale og nasjonale ambisjoner lokalt Medvirkning som ko-optering eller bytte? Økt plankompetanse, foreløpig lite næringsutvikling Hvor mye beskyttelse av natur ligger i tillit og felles forståelse? Ja takk, begge deler? krever gode argumenter og kommunikasjon særlig av staten Medvirkning fanger 22

23 Takk for meg! 23