Kognitiv terapi ved psykose. Før vi starter. Agenda. Innføring i den kognitive modellen ABC-modellen. Lovisenberg Diakonale sykehus 28.

Transkript

1 Kognitiv terapi ved psykose Innføring i den kognitive modellen ABC-modellen Lovisenberg Diakonale sykehus 28. August 2014 Psykologspesialist Marit Grande Psykologspesialist Live Hoaas marit.grande@ous-hf.no Før vi starter Presentasjon av kursledere og deltagere Hva og hvor jobber du? Ditt kjennskap til kognitiv terapi? Orientering om kurset Litteratur kompetansesenter.no Agenda Hva er kognitiv terapi? Den kognitive modellen Automatiske tanker NAT Hvordan identifisere og evaluere NAT? Øvelser og rollespill Hjemmelekse

2 Kognitiv (atferds)terapi Kognitiv = forstå, erkjenne, tenke Teori for å forstå utvikling og opprettholdelse av psykiske problemer Samtaleterapi der pasienten oppfordres til å diskutere og utforske sine antagelser i situasjoner som vekker ubehag og uhensiktmessig atferd for å støtte vedkommende til å mestre sine problemer samt å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Hva er kognitiv terapi? Hun lærer meg åse ting på forskjellige måter og at min første antagelse ikke trenger å bunne i reelle fakta, selv om jeg der og da føler meg helt sikker. Hun hjelper meg åfinne alternative måter åforklare situasjoner, som jeg automatisk ville tenkt er farlige. Vi har hatt mange fine samtaler hvor hun har hjulpet meg å rydde opp i hodet, og latt meg selv komme fram til andre og mer virkelighetsnære forklaringer på ulike situasjoner. Martine de Lange. NyhetsTIPS nr s.41 Kognitiv terapi Bør tilbys til alle som plages med psykosesymptomer Individuelle forløp på minst samtaler Kan benyttes i alle behandlingsfaser

3 Kunnskapsgrunnlaget KAT ved psykose Reduksjon alvorlighetsgraden av positive symptomer (Trower et al. 2004, Gumley et.al. 2003, Pinto et.al. 1999, Tarrier et.al. 1998) vrangforestillinger (Tarrier et.al.1993, Garety et.al.1994, Durham et.al.2003) hallusinasjoner (Wykes et.al. 1999, Trower et al. 2004) negative symptomer (Trower et al. 2004, Gumley et.al. 2003, Sensky et al. 2000, Grant et.al. 2012, Turkington et.al. 2006, Startup et.al. 2006) alle symptomer (Pinto et.al. 1999, Sensky et al. 2000, Turkington et.al. 2002, 2006, 2008, Durham et.al. 2003, Bradshaw 2000, Kuipers et al. 1997, Tilbakefall (Bach & Hayes 2002) Bedring av sosial funksjon (Gumley et.al.2003, Startup et.al. 2005, Granholm et.al. 2005, 2007, Wykes et.al. 2005, Rector & Beck 2001) Innleggelser kortere varighet (Kuipers et al.1997) Reduksjon depresjon (Drury et.al.1996, Sensky et.al. 2000, Turkington et.al. 2002) FILM: Mr Bean i svømmehallen Øvelse Diskuter med sidemann/kvinne om; Hvilke tanker og følelser var Mr.Bean preget av i de ulke situasjonene?

4 Spennende dette måm jeg prøve! Interesse, engasjement. Løper til sklia. Uff, jeg gjorde visst noe galt. Skam, går g r derifra. Sååå laaangt ned, enn om jeg slår r meg. Farlig! Redd, mo i knærne, trekker seg tilbake. Samme situasjon ulike reaksjoner Går forbi, ingen hilser! Tanke De så meg ikke. De liker meg ikke. Heldigvis, ingen merket meg. Litt trist.?? Lettet Følelse

5 Den kognitive modellen Mennesker har et grunnleggende behov for å skape mening og forstå sine opplevelser som kommer til uttrykk i en pågående indre samtale (ord og bilder) Våre følelser, kroppslige reaksjoner og atferd er påvirket av hvordan vi tolker hendelser, og ikke bare hendelsene i seg selv. Dersom tokningen av en hendelse endres, vil også følelser og atferd knyttet til den endres. Tanker og psykiske vansker Mennesker med psykiske lidelser har en indre samtale som er preget ubehagelige tanker og forestillingsbilder, i hvert fall i situasjoner der problemene er fremtredende. Selv om tankene er overdrevne og ugyldige, virker de troverdig for personen og det forsterker den negative effekten de har på følelser og atferd. Depresjon: verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet som forsterker nedstemthet og tilbaketrekking Angst: fare og trussel, som igjen forsterker enstelse og unngåelse. Hallusinasjoner/vrangforestillinger: fare og trussel som forsterker angst, avmakt og unngåelse Målet i kognitiv terapi En øvelse i den indre samtalen ved å gjenkjenne hvilke; situasjoner utløser ubehag og problemer automatiske tanker oppstår i situasjonen og medfører ubehag og uhensiktsmessig atferd og utforske om andre måter åforståhendelsenpå vil medfører mindre ubehag og uhensiktsmessig atferd

6 Viktige prinsipper Genuin interesse, nysgjerrighet, samarbeid og aktivitet Terapeutisk allianse Fokus her og nå Struktur i samtalene Problemfokusert, målrettet og tidsbegrenset Egenkraftmobilisering Aktivitet mellom timene - hjemmearbeid Symptomer ligger langs et kontinuum En individuell formuleringsbasert tilnærming Utprøvde og teoretisk forankrede teknikker for å endre tankemønster, følelser og atferd Den kognitive samtalen En veiledet oppdagelsesreise Målet er at pasienten skal øke refleksjonen rundt sin tenkning og søke alternative tolkninger av problematiske situasjoner. Tanker er ideer, og ikke nødvendigvis sannheter! Begynner med at terapeuten ber pasienten fortelle om en problematisk situasjon; Åpne spørsmål om hva pasienten tenkte, følte og gjorde Åpne spørsmål om alternative tolkninger av sitasjonen og hvilke følelser og atferd det ville medføre Terapeutiske hjelpemidler Tavle/whiteboard Notatbok Div skjema (tankedagbok, aktivitetsskjema) Filmkamera Infoskriv om psykiske lidelser

7 Historie Konstruktivistisk og fenomenologisk idegrunnlag 1950-tallet utviklet Ellis A-B-C modellen tallet publisere Beck studier som viste effekt Medførte et paradigmeskifte i psykoterapi; Tankene kom i sentrum Empirisk grunnlag for teori og modeller Samarbeid mellom pasient og terapeut På begynnelsen 90-tallet kom studier som viste effekt på psykosesymptomer Kognitiv terapi Det første målet = tankebevissthet Hjelpe pasienten til å forstå at det er tankene han gjør seg om hendelser som gir følelsesmessig ubehag og uhensiktsmessig atferd, og ikke bare hendelsen i seg selv. Endringer i tanker kan føre til endringer i følelser og atferd. Derfor er det viktig å få tak i de tankene som påvirker følelsesmessig ubehag og uhensiktsmessig atferd. Rydding gir oversikt I situasjoner som medfører ubehag; Hva skjer? Hva føler jeg? Hva gjør jeg? Hva tenker jeg?

8 ABC-modellen A B C Situasjon Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig følelse Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk tanke Hva sa du til deg selv akkurat da? Hva gikk gjennom hodet ditt? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0-100%? Følelser, kroppslige tilstander, atferd Hva følte du? Hvor sterk var følelsen 0-100%? Hva gjorde du? Situasjon: Hva skjer? En aktuelle hendelse som vekker en ubehagelig følelse; en tankerekke, dagdrømmer, minner fysiske symptomer Hva skjedde i situasjonen? Beskriv så konkret, presist og følelsesnøytralt som mulig akkurat sånn som det skjedde Erkjennelse Personer oppsøker sjeldent hjelpeapparatet fordi de har problemer med tankene, men fordi de har problemer med følelsene.. Det er nærmest umulig å forandre tanker og følelser, hvis man ikke har noen anelse om at de finnes! Derfor er det ofte lurt å begynne å spørre etter følelsene følelser aktiverer tanker! Det første skrittet til endring!

9 Følelser Følelser Hva følte du i situasjonen? Hvilke kroppslige reaksjoner merket du? Gradere følelser: Gradere følelsen for å skille ut hva som er problematisk, er det viktig å gradere følelsene. T: Hvor sterk var følelsen på en skala fra 0 til 100? 0% 25% 50% 75% 100% Fravær av Middels Maks ubehag ubehag ubehag

10 Eksempel Karis følelser P: Jeg mottak et brev fra fastlegen om undersøkelse T: Hva følte du? P: Redsel T: Hvordan merket du denne følelsen? P: Følte meg urolig, vanskelig for å puste T: På en skal fra 0 til 100, hvor stek var følelsen? P: 80 Glede Engasjement Hengivenhet Interesse Sinne Angst Skyld/Skam Tristhet Misunnelse Registrering av følelser Styrke Situasjon Hvordan merker du følelsen? Hva betyr følelsen? (signal) Følelser Viktig drivkraft i våre liv: forsterker opplevelser og motiverer til handling Ulike følelser, ulike funksjoner For eksempelangst, sinne, glede, kjærlighet Vanligvis gode veiledere som hjelper oss til å handle lurt og raskt i en situasjon. MEN vi skal ikke stole blindt på følelsene; noen ganger kan vi få sterke følelser uten at det er noen fornuftig grunn til det (redd uten fare). Ved kjenne til hvilke situasjoner følelser kommer i, kan vi vurdere hvordan vi skal forholde oss til dem.

11 Følelsesbevissthet Følelsesbevissthet handler om å vite hva og hvor sterkt man føler. Følelsesbevissthet gir mening til opplevelser og gjør at man er bedre i stand til å håndtere følelser og reagere hensiktmessig. Hvis pasienten har lite kontakt med sine følelser kan det være nyttig å lære følelsesbevissthet. Kombinasjonen av følelsesmessig aktivering og innsikt er en nødvendig betingelse for endring. Atferd Hva gjorde du? 33

12 Karis atferd T: Hva gjorde du da du følte redsel? P: Jeg la brevet uåpnet i skuffen sammen de andre uleste brevene. (Trygghets)atferd Intensjonen = å unngå en fryktet hendelse Med problemet er; trygghet på kort sikt bidrar til å opprettholde og forsterke antagelser om negative reaksjoner og dermed angst, fordi vi ikke får sjekket ut hva som skjedd hvis vi ikke tydde til trygghetsatferden Eks ved panikkangst; Det var nære på, hvis jeg ikke hadde satt med ned og pustet rolig, hadde jeg sikkert besvimt Landsbyen og vampyrene Hvordan tenker du om landsbybeboernes antagelse om at det finnes vampyrer? Hva tenker du om landsbybeboerens tro på hvitløk, krusifikser og vievann? Hvor mye tid og innsats bruker landsbybeboerne på å beskytte seg for vampyrer? Hvordan ville de reagere hvis de plutselig gikk tom på vievann og hvitløk? Hvilken effekt har bruken av hvitløk, krusifikser og vievann på landsbybeboernes tro på vampyrer? Hvordan kan landsbybeboernes finne ut om vampyrer eksisterer?

13 Trygghetsatferd Hva er du redd for skal skje? Hva er det verste som kunne skje? Gjør du noe for å hindre at det skal skje? Hvis ja hva gjør du? Hvorfor forårsaket brevet så mye frykt? Terapeuten går videre og spør om hennes tanker om brevet. Karis tanker T: Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt da du fikk brevet? P: Jeg tenkte at brevet var fra politiet, og at jeg ville havne i fengsel. T: Hvor mye tror du på disse tankene? P: tror på tanken brevet var fra politiet 90% havne i fengsel 60%

14 Tre typer kognisjon 1. Problemløsende tanker: Kognitiv terapi handler om.., det er likt det jeg kan fra før. Hvordan kan jeg integrere dette i det jeg kan fra før 2. Automatisk kognisjon Automatiske tanker: negative: Vanskelig. Forstår ikke. Jeg leser dårlig. Leveregler neste gang 3. Metakognisjon (tanker om egne tanker): Jeg får ofte negative tanker hvis jeg ikke forstår alt med en gang. Hvis jeg er oppmerksom på det, kan jeg unngå å gå inn i bekymringssirkler ved å la tankene være i fred, ta en liten pause og fortsette å lese. Tanker Tanker er selvsnakk; vi fører hele tiden med oss selv i ord og bilder. Negative automatiske tanker (rødtanker) Gjør oss redd, sint eller trist og som gjør det vanskeligere å handle lurt i en situasjon Støttetanker, mestrende tanker (grønntanker) Gjør oss trygg og glad, kan være gode svar på rødtankene. Tanker Kommer og går Vanligvis gode veiledere som hjelper oss til å handle lurt og raskt i en situasjon MEN vi skal ikke stole blindt på tankene; noen ganger kommer tanker vi tror sterkt på uten at det er en fornuftig grunn til det (redd uten fare). Ved å være bevisst tanker og hvilke situasjoner de kommer i, har vi bedre mulighet for å vurdere hvordan vi skal forholde oss til dem

15 Negative automatiske tanker Kortvarige, knapt merkbare lyntanker som fører til ubehag og uhensiktsmessig atferd Ofte er vi mer klar over følelsen enn tanken Brokker av ord, setninger, stemninger eller bilder Situasjonsavhengig Nedsetter evnen til konstruktiv tenkning Jo mer sann den automatiske tanken oppleves, desto høyere blir ubehaget! Hvorfor så viktig å få frem negative automatiske tanker? Aktiverer ubehag og uhensiktmessig atferd Under følelsesseig ubehag blir bearbeidingen av informasjon forvrengt; den blir mer rigid, overgeneralisert og absolutt finner bevis som bekrefter NAT og ignorerer informasjon som tyder på det motsatte jo sterkere vi tror på NAT, jo mer sannsynlig er det at bevis for det motsatte vil bli oversett. Negative automatiske tanker Identifisere NAT ved hjelp av ABC-modellen Spørre pasienten om; Hvor mye tror du på tanken (0 100%)? Hvordan får tanken deg til å føle? Hvor sterk er følelsen (0 100%)? Hvis følelsen ikke har ubehag (>70), er det ikke er en NAT Hvis det er en NAT gå videre med å evaluere den automatiske tanken

16 Negative automatiske tanker Hva gikk gjennom hodet ditt akkurat da? Hva sa du til deg selv? Andre metoder for å få fram negative automatiske tanker 1:3 Hente fram følelsen som var i situasjonen; Hva følte du i situasjonen Kan du føle det samme nå? Hva går gjennom hodet ditt? Detaljert beskrivelse av hendelsen; Kan du beskrive detaljene i hva som skjedde. Hva går gjennom hodet ditt nå? Visualisere situasjonen; Kan du gå tilbake til situasjonen og visualisere det som skjedde Hva sier du til deg selv nå? Rollespill; Pasienten forteller hva som skjedde, så spiller pasienten seg selv og terapeuten den andre; Hva sier du til deg selv nå? Andre metoder for å få fram negative automatiske tanker 2:3 Forestillingsbilder: Hvilke bilder fikk du i situasjonen? Foreslå en motsatt tanke; Da du var alene hjemme hele julen, tenkte du hvor deilig det var? Spørre om meningen med situasjonen; Hva betyr det at du ikke forstod teksten? Stille spørsmålet annerledes; Hva kunne du tenkt i en slik situasjon? Kunne du tenkt slik eller sånn..?

17 Andre metoder for å få fram negative automatiske tanker 3:3 Verste konsekvens-senario; Hva er det verste som kan skje hvis? Følelsesmessig endring; Jeg la akkurat merke til endring i ansiktuttrykket ditt. Hva føler du? Hvilke tanker går gjennom hodet ditt akkurat nå? Eksponering in-vivo ; Pasienten oppsøker en fryktet situasjoner (som vanligvis unnvikes). Hva sa du til deg selv da? Øvelse Rollespill i plenum Jobb i triader; Ta utgangspunkt i en ubehagelig hendelse der du reagerte med enten å bli flau, lei deg eller sint. Bruk ABC-modellen; Hva skjedde? Hva følte du? observatør Hva gjorde du? Hva tenkte du? Sirkuler alle skal prøve alle rollene! pasient pasient terapeut Vanskelig. Forstår ikke. Jeg leser dårlig. d Engstelig. Hjertebank. pusteproblemer. Leser teksten om og om igjen uten å huske noe. 51

18 ABC-modellen A B C Situasjon: Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig følelse Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk tanke: Hva sa du til deg selv akkurat da? Hva gikk gjennom hodet ditt? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0-100%? Følelser, kroppslige tilstander, atferd; Hva følte du? Hvor sterk var følelsen 0-100%? Hva gjorde du? A Leser en fagbok B Vanskelig. Forstår ikke. Jeg leser dårlig. Tror 80% C Engstelig 80 Hjertebank, pusteproblemer. Leser teksten om og om igjen uten å huske noe. Den kognitive diamant

19 Situasjon: Leser en fagbok Vanskelig. Forstår ikke. Jeg leser dårlig. Leser teksten om og om igjen uten åhuske noe. Engstelig Hjertebank, pusteproblemer, Kognitive forvrengninger Påvirker negative automatiske tanker Spesielle måter å tolke situasjoner på som lurer oss og som fører til problemer. Spiller en viktig rolle i utvikling og opprettholdelse av psykiske lidelser. Kognitive forvrengninger

20 Kognitive forvrengninger Følelsesbevissthet Hjelpe pasienter til å fokusere på og akseptere ubehagelige følelser uten unngåelse Psykoedukasjon Hjelpe pasienter til å forstå og akseptere kroppslige reaksjoner Mestring i stedet for unngåelse og sikkerhetsatferd. Redusere distraksjon. atferd følelser tanker kropp Tankebevissthet (trusselorientering, bekymring, grubling). Kognitiv restrukturering Hvordan velge riktig negativ automatiske tanke? Er det en negativ automatisk tanke? Er den for ubehagelig til å jobbe med? Var det andre tanker som ga mer ubehag? Er det nok tid i denne timen? Er det andre elementer i den kognitive modellen terapien heller skal fokusere på? Er den terapeutiske alliansen sterk nok? Er pasienten villig til å utforske NAT?

21 Kognitiv terapi Det neste målet i kognitiv terapi; Utforske om alternative måter å forstå situasjonen på kan redusere ubehag og uhensiktmessig atferd. Sokratiske spørsmål 1. Hva tyder på at tanken er sann? Hva tyder på at den ikke er sann? 2. Finnes det en alternative forklaring på situasjonen? 3. Hva er det verste som kan skje, og hvordan ville du takle hvis det skjedde? Hva er det beste som kunne skje? Hva er det mest realistiske utfallet av situasjonen? 4. Hva er konsekvensen av å tro NAT? Hva er konsekvensen av å endre tenkningen? 5. Hvilke råd ville du gi til en venn/venninne/ familiemedlem om en av de var i denne situasjonen og hadde samme automatiske tanke? Hva støtter, hva støtter ikke at den er sann? Jeg kommer aldri til å lære dette. Hva støtter NAT? Jeg forstår ikke teksten. Det føles sånn. Jeg husker ikke det jeg har lest. Hva støtter ikke NAT? Jeg har det ofte sånn når jeg skal lære noe nytt, men så lærer jeg likevel. Jeg får alltid gode tilbakemeldinger.

22 Alternative forklaringer T: Da du fikk et uventet brev, så ble du redd fordi du tenkte det var fra politiet. Kan brevet vært fra noen andre? P: Siden jeg ikke sjekket så vet jeg ikke det. Men siden det ikke har politistempel på, så er det kanskje fra noen andre. T: Hvis det viser seg å være fra noen andre, og ikke politiet, hva ville det få deg til å føle. P: Først litt flau, men så lettet. A B C D E Situasjon: Automatisk tanke: Følelser, atferd, kroppslige tilstander Alternativ tanke Resultat Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse Tankerekke, dagdrømmer, minner som vekker ubehagelig følelse Ubehagelige fysiske symptomer Hva gikk gjennom hodet akkurat da? Hvor mye tror du på tanken(e) fra 0 100%? Hva følte du? Hvor sterk var følelsen 0 100%? Hva gjorde du? Hva er en alternativ tanke? Hvor mye tror du på den alternative tanken? Hvor mye tror du på den automatiske tanken nå? Hvilken følelse sitter du igjen med nå og hva er styrken på følelsen? A B C D E Situasjon: Automatisk tanke: Følelser, atferd, kroppslige tilstander Alternativ tanke Resultat Sier noe i en faglig situasjon. Jeg sa noe dumt. Tror 80% på tanken. Angst(=80), skam (=85). Anspent, varm, pusteproble mer (=80). Trekker meg tilbake, blir stille. Selv om det ikke var helt riktig, var det ikke så ille som jeg skal ha det til. Jeg stiller ofte urealistisk høye krav til meg selv. Tror 60% på NAT. Angst=60, skam=40 Svakere kroppslige reaksjoner, skal fortsette åsi min mening.

23 Hva er verste som kan skje? Hendelse: vennen svarer ikke på SMSen. Negativ automatisk tanke = Han liker meg ikke. T: Hva er det verste som kan skje? P: At han ikke liker meg og jeg mestrer ikke å være uten venner. T: Har du andre venner du stoler på? P. Ja T: Så det verst tenkelige vil sannsynligvis ikke skje. Hva er det beste som kan skje? P: At han forstår at han avviste meg og ber om unnskyldning. T: Hva er det mest realistiske utfallet? P: At han hadde det travelt og at vi fortsatt er venner. Konsekvensen av å tro på den negative automatiske tanken NAT = Hun liker meg ikke. T: Hva er konsekvensen av å tro at hun ikke liker deg? P: Jeg blir trist og trekker meg vekk fra henne. T: Hva ville være konsekvensen av å endre tenkningen din? P: Jeg ville føle meg bedre. Råd til en venn Negativ automatiske tanke = Hun liker meg ikke. T: La oss si at din venninne fikk samme tanke i en situasjon. Hva ville du si til henne? P: Jeg ville kanskje ikke lagt så mye i tanken. Jeg vill sagt at den andre vennen sikkert hadde mye å gjøre, og at det ikke betyr at han ikke liker henne. T: Kan det samme skjedd deg? P: JA

24 Øvelse Vi fortsetter det forrige rollespillet. Etter at terapeuten har hjulpet pasienten til å få tak i tanker og følelser som ble aktivert i situasjonen, går terapeuten videre og hjelper pasienten med å evaluere de negative automatiske tankene og lokke fram alternative måter å tolke situasjonen på. Fortsett der dere slapp i forrige øvelse. Hjelp pasienten til å utfordre de automatiske tankene ved lokke fra alternative måter å tolke situasjonen på. Prøv ulike teknikker. Hjemmeoppgave Øv på ABC-modellen Diskuter med sidemann/kvinne: Hvordan skal jeg øve? Med hvem? Når? Hvor? Hvilke hindringer kan oppstå for at jeg ikke får øvd? Hvordan skal jeg overkomme hindringene? Øvelse gjør mester 71 Andre kognitive teknikker Atferdseksperimenter Gjøre beslutninger Fordeler og ulemper med NAT Problemløsning Refokus og distraksjon Aktivitetsregistrering Gradert måloppnåelse Mestringskort Eksponering Rollespill Kakediagram

25 Formålet med teknikkene Kognitive teknikker er ikke noe i seg selv, de er hjelpemidler for å påvirke pasientens tenkning, følelser og atferd Atferdseksperimentet Erfaringsbasert læring der holdbarheten til negative foreventninger kan sjekkes ut i praksis. Ved hjelp av et atferdseksperiment får pasienten undersøkt grunnlaget for sine antagelser. I forkant blir pasienten enig med terapeuten om hva som støtter en antagelse og hva som vil svekke den. Tester ut gyldigheten av en NAT vhja atferdserfaringer NB! PETS: Prepare, Expose, Test, Summarise Hvis jeg sier noe om stemmene, så blir jeg straffet. Fortelle om stemmene for å utforske om tolkningen av stammens makt er valid Forventning Hva skal du undersøke? Hva forventer du blir utfallet? Ranger hvor sterkt du tror dette kommer til å skje (0 100%)? Hva som skjer hvis jeg sier at jeg er faglig uenig i en diskusjon med kolleger. Jeg tror de vil kritisere meg og i verste fall le av meg. Tror 90% på at det skjer. Eksperimentet Hvordan skal eksperimentet gjennomføres og hvordan skal det som skjer registreres? Hvordan vil du vite at forventningen ble til virkelighet? Si at jeg er faglig uenig. En kollega som vet om problemet mitt g som jeg stoler på, skal observere om noen kritiserer meg eller ler av meg. Resultat Hva skjedde? Hvordan var resultatet i forhold til det du forventet? Ingenting av det jeg forventet skjedde. I stedet ba en kollega om jeg kunne utdype meningen min. Det var litt skummelt, men det var fint å opplevde respekt. Læring Hva lærte jeg? Hvor sannsynlig er det at forutsigelsen kommer til å skje i framtiden? Ranger hvor enig du er med din opprinnelige forventning (0 00%)? Det er lite sannsynlig at andre kritiserer meg eller ler av meg om jeg sier meningen min. I stedet vil jeg kanskje oppnå respekt fra de andre. Jeg er 50% enig med min opprinnelige forventning

26 Oppsummere evalueringen NAT: Politiet står bak brevet, de gjør det for å lage en sak mot meg. Tror 80% på at tolkningen er riktig. Hva støtter tanken Jeg ventet ikke brevet Jeg har aldri før mottatt brev fra legen min. Hva støtter IKKE tanken Brevarket var legens, ikke politiets- Legen kaller meg inn til en rutineundersøkelse. T: Hvor mye tror du på NAT nå? P: 40% T: Hvor engstelig er du? P: 40% T: Hvilke andre forklaringer kan det være på at du mottok et brev fra fastlegen? Hvis evaluering går dårlig Dersom pasienten fortsatt tror på den negative automatiske tanken og føler ubehag, kan evalueringen ikke har vært effektiv nok pga: 1. Andre mer sentrale NAT er ikke blitt identifisert. 2. Evalueringen av NAT er ikke tilstrekkelig nok. 3. Ikke alle bevisene som støtter NAT er kommet fram. 4. NAT er en kjerneoppfatning. 5. Pasienten forstår intellektuelt at NAT ikke er korrekt, men tror fortsatt på NAT på et emosjonelt nivå. Gjøre beslutninger Pasienter har ofte vansker med å gjøre beslutninger. Terapeuten kan spørre pasienten om å sette opp fordeler og ulemper ved hvert valg; Fordeler med Ulemper med Terapeuten ber deretter pasienten å gradere viktighet av hvert punktene på begge listene for deretter å konkludere med hvilken beslutning som vil være forbundet med flest fordeler.

27 Fordeler og ulemper med den negative automatiske tanken Målsettingen er å øke pasientens motivasjon til endring NAT: Det er vanskelig, jeg forstår det aldri. Fordeler Ulemper Trenger ikke anstrenge meg.. Lærer ikke noe nytt... Refokus og distraksjon Refokus er en hensiktsmessig strategi når konsentrasjon trengs for å fullføre en oppgave, f.eks. kjøre bil, fortsette en samtale, tvangstanke Terapeuten hjelper pasienten til å gjenkjenne og akseptere; Det er bare en tanke. Jeg kan godta at jeg har den og at jeg føler ubehag, og fortsette å fokusere på det jeg holder på med. Distraksjon vhja andre aktiviteter er en nyttig korttidsstrategi når NAT og ubehaget blir for sterkt

28 Mestringskort Pasienter har ofte problemer med å ta med seg den forståelsen de får i timene ut i den virkelige verden mestringskort kan bidra til å forsterke læringseffekten og repetere læring av nye ferdigheter Eks.på mestringskort; Lytte til rolig musikk Svare stemmen ved å si: Jeg vil aldri skade noen, jeg er en god person. Det er sykdommen som forårsaker stemmen, ikke djevelen. Eksponering Gradvis eksponering Gå på firmafesten Gå ut med venninnene uten å drikke og si ja til en dans Småprate i fem minutter med noen av de andre i avdelingen på jobb Drikke kaffe og spise et smørbrød i løpet av 15 min Kjøpe en full kopp og sitte i 8 min Gå i kantina og fylle en halv kopp kaffe. Sitte i 5 min og drikke den

29 Kakediagram Hendelse = Venninnen svarte ikke på SMS NAT = Hun liker meg ikke. 1. Hvor mye tror du på NAT? 2. Kan det være noen andre andre forklaringer på at hun ikke svarte på SMSen? Stress Mistet mobilen Stått opp på feil bein Har en dårlig dag For mye å gjøre Hun liker meg ikke. 3. Tegn et kakediagram som inneholder alle forklaringene. Stress 4. Dette kakediagrammet inneholder alle forklaringene. Hvor mye bidrar hver forklaring? Stått opp på feil bein NB! NAT til slutt! 4. Hvor mye tror du nå på NAT? Har en dårlig dag Hun liker meg ikke For mye ågjøre Mistet mobilen