Kongsveien, Konows gate til Sjømannsskolen

Transkript

1 Oslo kommune, Bymiljøetaten Kongsveien, Detaljplan Konsekvensvurdering kulturminneverdier

2 RAPPO Kongsveien, Mindre endringer som følge av revidert teknisk detaljplan, samt nye arkeologiske registreringer GLL MAHAA MAHAA Konsekvensvurdering kulturminneverdier ALØ GLL MAHAA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 31

3 RAPPO Kongsveien, Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Avgrensning av fagområde Metode Kilder 7 3 Beskrivelse og verdivurdering Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Verdi 13 4 Omfang alternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ C 23 5 Konsekvenser Samlet konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ B Alternativ C 29 6 Avbøtende tiltak 30 7 Kilder Side 3 av 31

4 1 Sammendrag Om man ser på kulturminneverdien i planområdet samlet sett, er det ikke først og fremst enkeltminnene i seg selv som i gjør området interessant fra et kulturminneperspektiv. Av kulturminnene fra førreformatorisk tid, er det bare veideristningene ved Sjømannsskolen som kan sies å være av internasjonal verdi. Selv om de øvrige minnene fra både denne og senere tidsepoker er av både nasjonal og regional verdi, er det først og fremst tidsdybden, og plasseringen i et av Oslos mest markante historisktopografiske landskap, som gjør området spesielt interessant. Arkeologiske registreringer gjennomført i planområdet våren 2015 avdekket ingen nye automatisk fredete kulturminner. 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon, men med nødvendig oppgradering og vedlikehold for å kunne opprettholde drift og ytelse på vei og bane. Dette inkluderer ombygging og restaurering av eksisterende støttemurer, ny asfalt på vei og fortau samt ny holdeplass med ny lokalisering noe som vil berøre kulturminnene i planområdet. 0-altermativet representerer således i seg selv en negativ utvikling sett ut fra et kulturminneperspektiv. De øvrige alternativene sammenlignes med 0-alternativet. Konsekvensvurdering alternativ A: Ny vegtrasé medfører inngrep i lokalitet Karlsborgveien. Utvidelse av Kongsveiens tverrsnitt endrer det historiske veifaret fundamentalt, og gir bergskjæringer og støttemurer som endrer landskapet i en slik grad at opplevelsen av Middelalderbyen Oslo og Oslo-amfiet/Folkeparken forringes vesentlig. Verdien av disse kulturminnene er sett på som stor, og konsekvensen av inngrepet vurderes derfor som middels negativ for tiltaket som helhet. Alternativet rangeres som nummer 2. Konsekvensvurdering alternativ B: Tiltaket gir enda større grad av landskapspåvirkning enn alternativ A. Bygningene man unngår å innløse ved dette trasévalget tillegges ikke større vekt i konsekvensvurderingen, da disse ikke i seg selv er verneverdige. Da tiltaket i så stor grad griper inn i de viktigste kulturminneverdiene i området, vurderes samlet konsekvens for tiltaket som stor negativ. Alternativet rangeres som nummer 3. Konsekvensvurdering alternativ C: I sin helhet gir dette alternativet mindre inngrep i topografi og kulturlandskap enn alternativ A og B. Dette er positivt for bevaring og formidling for mange av de automatisk fredete kulturminnene i området. Ekebergbanen tillegges i denne sammenheng stor verdi, og det at denne flyttes ut av sin eksisterende trasé og inn i tunnel, gjør at samlet konsekvens vurderes som liten negativ. Alternativet rangeres som nummer 1. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Samlet konsekvens Middels negativ Stor negativ Liten negativ Rangering Side 4 av 31

5 Side 5 av 31

6 2 Innledning 2.1 BAKGRUNN Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse reguleringsplan for Kongsveien mellom Konows gate og Kongshavn videregående skole(vgs.)/tidligere Sjømannsskolen. Målsettingen med reguleringsplanen er å tilrettelegge for bedre trafikale forhold, spesielt for syklister. Det er i dag svært smalt langs strekningen. Reguleringen omfatter også oppgradering av dagens holdeplass for banen ved Kongshavn vgs. Flere alternative traséløsninger har vært vurdert i KVU- og detaljplanarbeidet. Detaljplan er utarbeidet for tre alternative framføringer av vei- og banetraseen; A, B og C. Alle disse skal konsekvensvurderes. Alternativ A og B er dagalternativer der både vei- og banetrasé ligger langs eksisterende trasé. De er like, bortsett fra i midtre del ved Kongsveien 14 og 16. I alternativ A rives bygningene for eiendom 14 og 16 slik at traseen kan trekkes lengre ut fra eksisterende fjellskjæring. I alternativ B beholdes bygningene, noe som medfører betydelig høyere fjellskjæringer enn for alternativ A. Alternativ C er et tunnelalternativ der veitraseen blir liggende i dagen, mens Ekebergbanen legges i tunnel for å frigjøre plass langs dagens trasé og innenfor dagens tverrsnitt. Holdeplassen ved Kongshavn vgs. er i dette alternativet trukket lenger sør enn i dagalternativene. 2.2 AVGRENSNING AV FAGOMRÅDE Kulturminner defineres i Kulturminneloven som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ekebergområdet er i sin helhet rik på kulturminner, og områdets topografi tilsier at det har potensiale til å inneholde uregistrerte automatisk fredede kulturminner. Det ble våren 2015 gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet jf. kml. 9 undersøkelsesplikten, og det ble ikke avdekket nye automatisk fredede kulturminner Side 6 av 31

7 Vurderingene gjøres med bakgrunn i planprogrammet: "Temaet omfatter kulturminner og kulturmiljø i og i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er høy konsentrasjon av kulturminner i skråningen på oversiden av Kongsveien. Planområdet omfatter også bergkunstfeltet ved Sjømannskolen holdeplass. Konsekvensutredningen skal redegjøre for kjente kulturminner og kulturmiljø, herunder bevaringsverdige bygninger og automatisk fredete kulturminner i planområdet. Hensynet til automatisk fredete kulturminner er ikke avklart innen hele planområdet jf. kml. 9 undersøkelsesplikten, og det skal gjennomføres arkeologiske registreringer. Utredningspunktet omfatter alle kulturminner innen influensområdet for tiltaket og nødvendig verdivurdering der dette ikke er konkludert. Konsekvenser for kulturminner i byggeperioden og for ferdig prosjekt skal utredes. Avbøtende tiltak for å skåne kulturminnene i byggeperioden og for ferdig prosjekt skal utredes. Det skal vektlegges gode illustrasjoner fra bakkeplan og relevante ståsteder." 2.3 METODE Det henvises til Statens vegvesens håndbok V712 konsekvensanalyser, metodikk for ikke-prissatte konsekvenser (kapittel 6). For temaet kulturmiljø vurderes det i hvilken grad det foreslåtte tiltaket vil påvirke de kulturhistoriske verdiene i det berørte området, i positiv eller negativ retning. Det vil bli gitt en kort beskrivelse av kjente kulturminner og kulturmiljøer i området. Verdien til disse vurderes så på en tredelt skala; liten-middels-stor verdi. Verdivurdering er knyttet til autentisert, tilstand og arkitektoniske kvaliteter og baserer seg på faglig skjønn. Videre vil de ulike tiltaksalternativenes omfang vurderes. Omfangvurderingen er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på de enkelte kulturminnene og kulturmiljøene, sammenlignet med 0- alternativet. Konsekvensen av tiltaket fremkommer som en funksjon av kulturminneverdiene i området, og omfanget av inngrepet i hvert område. Konsekvensene er vurdert på en 7-delt skala fra stor negativ til stor positiv konsekvens. 2.4 KILDER Beskrivelsen av kulturminneverdiene i området er basert på Byantikvarens og Riksantikvarens uttalelser og merknader i tilknytning til planarbeidet. I tillegg er Riksantikvarens kulturminnesok.no og eksisterende reguleringsplaner benyttet. Se kildehenvisninger i kapittel 7. Grunnlaget for vurderingen har vært detaljplaner utarbeidet for de ulike alternativene. Bilder og illustrasjoner er utarbeidet av Norconsult, der ikke annet er angitt Side 7 av 31

8 3 Beskrivelse og verdivurdering I dette kapittelet beskrives og verdivurderes de registrerte kulturminnene og- miljøene i området. En oversikt over disse er vist i Figur 3-1 under. Figur 3-1 Oversiktskart over registrerte kulturminner i området Side 8 av 31

9 3.1 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Ekeberg er et område som er rikt på automatisk fredete kulturminner, og innenfor planområdet er det registrert flere automatisk fredete kulturminner av høy nasjonal verdi: Middelalderbyen Oslo (ID 88460) Nederste del av Kongsveien ligger innenfor Middelalderbyen Oslo, som er automatisk fredet bygrunn fra middelalderen. Middelalderens takmark strakk seg opp i Ekebergskråningen og man må regne med at dette juridisk tilknyttede området var et ressursareal for nyttevekster og beitemark for byborgerne. Middelalderens veifar over Geitabru har sin naturlige fortsettelse i dagens veiføring og struktur opp i Ekebergåsen. Steinalderlokaliteter ved Sjømannskolen (ID 97724) Langs Karlsborgveien er det i tillegg registrert flere steinalderlokaliteter, både fra eldre og yngre steinalder (ID 97724). Lokalitetene er godt bevart, og det er foretatt mindre vitenskapelige undersøkelser i området. Helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen (ID 41907) S j ø m a n n s s k o Ved Sjømannsskolen ligger et sjeldent helleristningsfelt fra eldre steinalder. Sammen med steinalderlokalitetene langs Karlsborgveien utgjør ristningsfeltet et særlig verdifullt forhistorisk kulturmiljø. I tillegg er det registrert automatisk fredete kulturminner av regional verdi: Steinbrudd (ID ) Det er registrert et steinbrudd i nedre del av Kjærlighetsstien. Bruddet er av ukjent alder, men har et eldre preg. Dette kulturminnet har uavklart vernestatus, og er i dårlig forfatning slik det står i dag. Under registreringene i forbindelse med skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg ble bruddet undersøkt i flere omganger i Gjennom befaringene synes det å være enighet om at lokaliteten ikke virker å være naturlig dannet, men snarere har vært gjenstand for råstoffutnyttelse. Det blir konkludert med at bruddet neppe stemmer fra steinbrukernes tid. Steinalderlokaliteter på Ekeberg Det er gjort funn av en rekke steinalderlokaliteter i områdene rundt Ekebergresturanten, og flere av disse er registrert nært eksisterende fjellskjæring ved Kongsveien (ID , , , og ). ID og ved Karlsborgvillaene er allerede dispensert for i forbindelse med reguleringsplan for Skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg Side 9 av 31

10 3.2 NYERE TIDS KULTURMINNER 1800-tallsbebyggelse Mosseveien 6-24 Nederst i Kongsveien ligger en rekke murgårder oppført på slutten av tallet. Bygningsrekka er en del av Oslos homogene murgårdsbebyggelse fra siste halvdel av 1800-tallet og omfattes av Oslo kommuneplan 2008, kapittel 5.12 "Ta vare på nasjonale kulturminneverdier". Mosseveien 20 og 22 er vernet etter planog bygningsloven, mens de øvrige bygningene er kommunalt listeført. Figur 3-2: Skråfoto bebyggelse i Mosseveien. Øverst i bilde ses Kongsveien Kilde: gulesider.no I direkte tilknytning til tallsbebyggelsen ligger Kongsveien Disse bygningene er ikke omfattet av vernet. Oslo-amfiet og Folkeparken Nedre del av Kongsveien er et historisk viktig område i overgangen mellom Middelalderbyen og byens takmark. Ekebergåsen er i tillegg viktig del av landskapsrommet og amfiet som omkranser Oslo. I 1889 gikk Oslo kommune til innkjøp av Ekebergskråningen for å sikre dette som et grønt område i byen tilgjengelig for byens befolkning. Figur 3-3: Kongsveien og Ekebergbanen opp mot Sjømannsskolen Kilde: Oslo byarkiv Foto: Ukjent Veifaret Kongsveien Kongsveien ble etablert i begynnelsen av 1890-årene for å unngå den bratte stigningen i Ekebergveien. Kongsveien er et av de større og viktige veianlegg i sin samtid, og inngår i Chausseperioden (ca verdenskrig) i norsk veibygging. Påvirket av framveksten av industrialderen og moderne ingeniørkunst, er dette første generasjon av mer moderne kjøreveier. De kjennetegnes av å ha en god fundamentering og oppbygging av selve veibanen, tanke for avrenning, og en trafikal og topografisk tilpasning hvor den søker å føye seg best mulig inn i terrenget med minst mulige stigninger. Siste og mer romantiske del av denne perioden er også svært opptatt av naturopplevelse, panoramaer og skiftende forløp. Opparbeidingen av Kongsveien som utsiktsvei (med fortau langs utsikten) og Folkeparken på Ekeberg, begge anlagt rundt 1890, må ses i denne Side 10 av 31

11 sammenheng og i sammenheng med hverandre. Kongsveien har beholdt sin horisontal- og vertikalkurvatur, bredde, fortau og hviler stadig et godt stykke opp fra Konows gate på murverk av tørrstein. Veien framstår som nær uendret. Byantikvaren anser at Kongsveien har høy verneverdi som en av de viktigste og mest velbevarte anlegg fra sin tid, og anbefaler at veien reguleres til bevaring. Figur 3-4: Ekebergbanen ca 1920 Kilde: Oslo byarkiv Foto: Ukjent Ekebergbanen Ekebergbanen ble etablert i I første omgang gikk banen fra Gamlebyen til Sæter. Banetraséen fulgte Kongsveien fra Konows gate og opp til Holtet. Derfra ble det etablert egen banetrasé. Ekebergbanen ble bygd ut som "utsikts-trikk", i tråd med de samtidige forbildene om opplevelsesattraksjoner, og er den eneste bevarte trikketrasé med sentral utsikt over byen og stor grad av bevarte holdeplasser og stasjonsbygninger. Ekebergbanen er del av Oslo Sporveiers verneplan fra år Verneplanen omfatter selve banetraséen, et utvalg holdeplasskur, stasjonsbygninger og verkstedbygninger. Byantikvaren anser Ekebergbanens verneverdi som høy, og anbefaler at banen reguleres til bevaring. Alunbruddet Alunbruddet ble etablert tidlig på 1700-tallet og er et av få bevarte kulturminner knyttet til den tidlige industrien i Oslo. Alunbruddet er i reguleringsplan for Konows gate 1-3 regulert til spesialområde bevaring. Karlsborgvillaene Kongsveien 21 og 23 rommer to sveitservillaer oppført i siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommene ligger innenfor planområdet for Ekeberg skulpturpark og er regulert til hensynssone C, bevaring kulturmiljø. Villaene ble oppført i grønne omgivelser med godt utsyn over Oslofjorden. Etter Byantikvarens vurderinger er det sentralt at opplevelsen av de verneverdige villaene i sitt opprinnelige landskap bevares Side 11 av 31

12 Figur 3-5: Sjømannsskolen 1920 Kilde: Oslo byarkiv Foto: Ukjent Sjømannsskolen Kristiania Sjømannsskole ble oppført i 1917 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke ( ) og Georg Eliassen ( ). Sjømannsskolen regnes som et av arkitektenes hovedverk og er fredningsverdig. Skolebygningen har en monumental karakter som forteller historien om Oslo som maritimt senter og utgjør et landemerke der den ligger omgitt av Ekebergskråningens grønne rygg med utsikt over byen og fjorden. Det er av stor viktighet at miljøet rundt Sjømannsskolen bevares slik at opplevelsen av den opprinnelige bygningen ikke forringes. Direkte utenfor planområdet finner man i tillegg følgende kulturminner: Franiskanerklosteret/Gamlebyen kirkested (ID 84227): Den første kirken på stedet var klosterkirke for fransiskanerne. Konventet ble opprettet før Etter reformasjonen ble klosteret tatt i bruk som hospital. Bygningene brant i 1567, men kirken sto til 1794, da Gamlebyen kirke ble reist. Kirken står delvis på klosterkirkens fundamenter. Ruinen er ikke synlig over bakkenivå, men klosterkirkens kor er markert i gatebelegningen og i plenen øst for Gamlebyen kirke. Klosterruinen er automatisk fredet. Figur 3-6: Gamlebyen kirke, Kilde: Oslo Byarkiv Foto: Per Adolf Thorén Gamlebyen kirke, en langkirke i mur med tårn over inngangspartiet, ble reist på den gamle klosterkirkens fundamenter i 1796, vegg i vegg med Oslo hospital. Kirkerommet har tønnehvelvet himling og gallerier langs tre vegger. Korpartiet er like bredt og høyt som kirkerommet, med portalformet prekestolalter fra 1880 i klassisistisk stil. Treskulpturer av Peter og Paulus fra 1896 flankerer altertavlen. Kirken ble restaurert i Side 12 av 31

13 Oslo Hospital (ID 86168) Oslo hospital ligger inntil Gamlebyen kirke i Ekebergveien 1. Gråsteinsbygningen er fra 1737 og, men det har vært sykehus her siden Bygningen, som er tegnet av Gabriel Batzman, er oppført i naturstein i to etasjer og har saltak tekket med tegl. Hagegrunnen rundt bygningen kan dateres til tallet. Muligens har det vært klosterhage på stedet for fransiskanerne i middelalderen. Oslo Hospital er vedtaksfredet med ulik vernestatus på enkeltminner. Figur 3-7: Oslo Hospital Kilde: Oslo byarkiv Foto: Caroline Colditz 3.3 VERDI Verdiskalaen for kulturminner og kulturmiljø er tredelt: liten, middels og stor verdi. Kriteriene som vurderingen er basert på, er om kulturminnet/kulturmiljøet er vanlig forekommende (sjeldenhet), i hvilken grad kulturminnet er representativt for epoken eller området og om det inngår i et helhetlig kulturmiljø. Det henvises for øvrig til Håndbok V712, kapittel 6. Tabell 3-1 Verdivurdering Lokalitet/kulturminne Verdi Begrunnelse Oslo-amfiet og Folkeparken Stor Viktig historisktopografisk del av Oslo. Veifaret Kongsveien Ekebergbanen 1800-talls bebyggelse Mosseveien 6-24 Karlsborgvillaene Alunbruddet Sjømannsskolen Middelalderbyen Oslo (ID 88460) Steinalderlokaliteter ved Sjømannskolen (ID 97724) Helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen (ID 41907) Middels-Stor Middels-Stor Middels Middels Middels Stor Stor Middels-Stor Stor Ett av de viktigste og mest velbevarte veianlegg fra sin tid. Byantikvaren anbefaler at veien reguleres til bevaring. Del av Oslo Sporveiers verneplan fra Anbefalt regulert til bevaring av Byantikvaren. Enhetlig miljø som er representativ for epoken. Bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Utgjør sammen med hagen og det grønne landskapet et miljø av kulturhistorisk betydning. Ett av få bevarte kulturminner knyttet til denne industrien i Oslo. Fredningsverdig. Monumental bygning som utgjør et landemerke. Automatisk fredet bygrunn fra middelalderen. Høy nasjonal verdi. Godt bevart. Utgjør sammen med helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen et særlig verdifullt forhistorisk kulturmiljø. Sjeldent helleristningsfelt med høy nasjonal verdi. Sammen med steinalderlokalitetene langs Karlsborgveien utgjør ristningsfeltet et særlig verdifullt forhistorisk kulturmiljø. Høy nasjonal verdi Side 13 av 31

14 Lokalitet/kulturminne Verdi Begrunnelse Steinbrudd (ID ) Uavklart Alder og vernestatus uavklart. I dårlig stand. Steinalderlokalit eter på Ekeberg Franiskanerklosteret/ Gamlebyen kirkested (ID 84227): Oslo Hospital (ID 86168) ID Middels Automatisk fredet. Regional verdi. ID ID Middels Middels Automatisk fredet. Regional verdi. Har sannsynligvis blitt endret i forbindelse med etablering av Karlsborgvillaene og hagen. Dispensert for i forbindelse med reguleringsplan for Skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg. Automatisk fredet. Regional verdi. Dispensert for i forbindelse med reguleringsplan for Skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg. ID Middels Automatisk fredet. Regional verdi. ID Liten Stor Stor Automatisk fredet. Kulturminnet er delvis ødelagt av eksisterende parkeringsplass. Fredet. Ulike vernetyper på enkeltminnene. Vedtaksfredet. Ulike vernetyper på enkeltminnene. Samlet vurdering: Om man ser på kulturminneverdien i planområdet samlet sett, er det ikke først og fremst enkeltminnene i seg selv som i gjør området interessant fra et kulturminneperspektiv. Av kulturminnene fra førreformatorisk tid, er det bare veideristningene ved Sjømannsskolen som kan sies å være av internasjonal verdi. Selv om de øvrige minnene fra både denne og senere tidsepoker er av både nasjonal og regional verdi, er det først og fremst tidsdybden, og plasseringen i et av Oslos mest markante historisktopografiske landskap, som gjør området spesielt interessant. For Oslo-amfiet og Folkeparken, samt Middelalderbyen Oslo, er kulturminneverdien nært knyttet til opplevelsen av og lesbarheten til landskapet. Samlet verdi: samlet verdi vurderes til middels stor Side 14 av 31

15 4 Omfang Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte kulturminnet/kulturmiljøet. Endringene vurderes i forhold til 0-alternativet ALTERNATIVET 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon, men med nødvendig oppgradering og vedlikehold for å kunne opprettholde drift og ytelse på vei og bane. Dette inkluderer ombygging og restaurering av eksisterende støttemurer, ny asfalt på vei og fortau samt ny holdeplass med ny lokalisering noe som vil berøre kulturminnene i planområdet. De øvrige alternativene vil i det videre sammenlignes med 0-alternativet. I og med at dette i seg selv representerer en endring i forhold til eksisterende situasjon, vil følgene dette alternativet gir beskrives kort under. Det historiske veifarets trasé beholdes i 0-alternativet, mens Ekebergbanen delvis flyttes ut av sin eksisterende trasé. I tillegg vil de nødvendige oppgraderingene kunne føre til inngrep i de verneverdige tørrmurene langs Kongsveien, samt mulige inngrep i automatisk fredet bygrunn fra middelalderen i Kongsveiens nedre deler. Det grønne preget, som er en viktig del av opplevelsen av Oslo-amfiet/Folkeparken, vil kunne bli noe forringet av de nødvendige nye støttemurene Det er ny holdeplass som representerer den største endringen fra dagens situasjon, og som også gir størst direkte inngrep i kulturminnene i planområdet. Holdeplasslokaliseringen medfører inngrep i en større lokasjon av automatisk fredet kulturminner fra steinalderen ID Den nye holdeplassen vil også gi en bergskjæring som strekker seg over en strekning på ca. 100 meter med en høyde opp til 6 meter. Byantikvaren vurderer at det opprinnelige landskapet er viktig for opplevelsen av de verneverdige Karlsborgvillaene. Likeledes vurderes det som viktig at miljøet rundt Sjømannskolen bevares slik at opplevelsen av den fredningsverdige bygningen ikke forringes. Omleggingene 0-alternativet medfører, kan være i strid med ønsket å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Samlet kan man således si at 0-alternativet slår negativt ut sett fra et kulturminneperspektiv Side 15 av 31

16 4.2 ALTERNATIV A Figur 4-1: Plantegning alternativ A Trasévalget i alternativ A vil gi støttemurer med opp til 17 meters høyde, samt bergskjæringer med opp til 12 meters høyde langs Kongsveien. Dette vil påvirke opplevelsen av landskapet, og således kunne virke skjemmende på kulturminnene Oslo-amfiet/Folkeparken og Middelalderbyen Oslo. I tillegg vil tiltak nederst i Kongsveien være et inngrep i automatisk fredet bygrunn fra middelalderen. Alternativ A legger om eksisterende trasé langs Kongsveien, og endrer således i stor grad det historiske veifaret. De verneverdige bygårdene i Mosseveien bevares, men med noe permanent og midlertidig beslag av forhagene. Tilliggende bygninger på gnr/bnr. 235/14 og 16 (Kongsveien 14 og 16) innløses Side 16 av 31

17 Dagens situasjon Alternativ A Figur 4-2: Alternativ A sett fra Operataket. Bergskjæringer og støttemurer påvirker det grønne preget og opplevelsen av Oslo-amfiet/Folkeparken. Dagens situasjon Alternativ A og B Figur 4-3: Alternativ A og B sett fra Hovedøya. Høye støttemurer og bergskjæringer påvirker det grønne preget Side 17 av 31

18 Figur 4-4: Kulturminnepåvirkning ved holdeplass, alternativ A og B Holdeplasslokaliseringen i alternativ A medfører omfattende inngrep i en større lokasjon av automatisk fredete kulturminner fra steinalderen ID , og omlegging av veitrasé vil føre til at også lokalitet Karlsborgveien ID berøres. I forbindelse med den nye holdeplassen vil man også få bergskjæringer med opp til 8 meters høyde noe som kan virke skjemmende for kulturmiljøene rundt Sjømannsskolen og Karlsborgsvillaene. De store omleggingene alternativ A medfører, kan således være i strid med ønsket å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Figur 4-5: Perspektiver holdeplass alternativ A og B Side 18 av 31

19 Tabell 4-1: Omfang alternativ A Lokalitet/kulturminne Omfang Begrunnelse Oslo Amfiet og Folkeparken Veifaret Kongsveien Ekebergbanen 1800-talls bebyggelse Mosseveien 6-24 Karlsborgvillaene Stor negativ Stor negativ Stor negativ Middels negativ. Middels negativ Tiltaket gir synlige bergskjæringer og støttemurer som kan virke skjemmende for opplevelsen av kulturmiljøet. Tiltaket vil endre kulturminnet. Store endringer i totaltverrsnittet i Kongsveien. Plassering av holdeplass og trasé endres som resultat av tiltaket. Bebyggelse bevares noe permanent og midlertidig beslag på bakhagene. Tilliggende bebyggelse i Kongsveien 14 og 16 rives. Det opprinnelige landskapet er viktig for opplevelsen av villaene. Hageanlegg og opprinnelig landskap vil endres som følge av tiltaket. Alunbruddet Hensynssone bevaring berøres ikke. Sjømannsskolen Middelalderbyen Oslo (ID 88460): Steinalderlokaliteter ved Sjømannskolen (ID 97724) Helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen (ID 41907) Steinbrudd (ID ) Steinalderlokaliteter på Ekeberg Franiskanerklosteret/ Gamlebyen kirkested (ID 84227) Oslo Hospital (ID 86168) Middels negativ Middels negativ Middels negativ Uavklart De store omleggingene kan være i strid med ønsket om å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Tiltaket vil gripe inn i automatisk fredet bygrunn. Bergskjæringene kan virke skjemmende. Ny veitrasé kommer i konflikt med deler av lokalitet. De store omleggingene kan være i strid med ønsket om å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Ikke innmålt dersom antatt lokalisering er korrekt, vil kulturminnet ikke berøres av tiltaket. ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Stor negativ Tiltaket vil medføre omfattende inngrep i lokasjon, dette kan endre/forringe kulturminnet. ID Lite/Intet Tiltaket vil berøre sikkerhetssonen til kulturminnet. ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Samlet vurdering av omfang alternativ A: Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Alternativ A gir støttemurer og bergskjæringer som påvirker totalopplevelsen av kulturmiljøet på Ekeberg. Tiltaket vil gi både nær- og fjernvirkninger. I forbindelse med ny holdeplass vil veitraséen komme nærmere kulturmiljøet ved Sjømannsskolen, og man vil få bergskjæringer som kan forringe opplevelsen av dette kulturmiljøet. Samlet vurderes omfanget av alternativ A som middels-stor negativ Side 19 av 31

20 4.3 ALTERNATIV B Figur 4-6: Plantegning alternativ B Alternativ B har mange likheter med alternativ A når det gjelder omfang av inngrep på kulturminnene i planområdet. Det som skiller alternativene fra hverandre er i første rekke hvordan tverrsnittet utvides i nordre del av planområdet. Dette påvirker type og grad av terrenginngrep. For alternativ B utvides tverrsnittet i nordre del av Kongsveien ved å gå inn i Ekebergskråningen. På den måten unngår man innløsning av bygningene på gnr/bnr. 235/14 og 16 (Kongsveien 14 og 16), men går ytterligere inn i skråningen i dette området, noe som fører til større terrenginngrep her. Tiltaket medfører støttemur som i øvre del vil ha opptil 17 meterers høyde. Man vil også få bergskjæringer med opp til 22 meters høyde på oversiden av veien. Alternativ B vil således i enda større grad enn alternativ A gi endringer i landskapet som kan forringe opplevelsen av kulturmiljøene tilknyttet Oslo-amfiet/Folkeparken og Karlsborgvillaene. Figur 4-7: Alternativ B sett fra Operataket. Tiltaket gir terrenginngrep som medfører høye støttemurer og bergskjæringer. Man unngår innløsning av bebyggelse i Kongsveien Side 20 av 31

21 Alternativ B har samme lokalisering av ny holdeplass som alternativ A, og man vil derfor også her berøre ID og ID I tillegg vil bergskjæringene tilknyttet ny holdeplass kunne virke skjemmende for kulturmiljøet rundt Sjømannsskolen. Tabell 4-2: Omfang alternativ B Lokalitet/kulturminne Omfang Begrunnelse Oslo-amfiet og Folkeparken Veifaret Kongsveien Stor negativ Stor negativ Tiltaket gir synlige bergskjæringer og støttemurer som kan virke skjemmende for opplevelsen av kulturmiljøet. Tiltaket vil endre kulturminnet. Store endringer i totaltverrsnittet i Kongsveien. Ekebergbanen Stor negativ Plassering av holdeplass og trasé endres talls bebyggelse Mosseveien 6-24 Karlsborgvillaene Middels negativ Bygningene bevares. Noe permanent og midlertidig beslag av forhagene Tilliggende bebyggelse i Kongsveien bevares. Det opprinnelige landskapet er viktig for opplevelsen av villaene. Hageanlegg og opprinnelig landskap vil endres som følge av tiltaket. Alunbruddet Hensynssone bevaring berøres ikke. Sjømannsskolen Middelalderbyen Oslo (ID 88460) Steinalderlokaliteter ved Sjømannskolen (ID 97724) Helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen (ID 41907) Steinbrudd (ID ) Steinalderlokaliteter på Ekeberg Franiskanerklosteret /Gamlebyen kirkested (ID 84227) Oslo Hospital (ID 86168) ID ID ID ID ID Middels negativ Middels negativ Middels negativ Uavklart Stor negativ Middels negativ De store omleggingene kan være i strid med ønsket om å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Tiltaket vil gripe inn i automatisk fredet bygrunn. Bergskjæringene kan virke skjemmende. Større skjemmende virkning for B enn de øvrige. Ny veitrasé kommer i konflikt med deler av lokalitet. De store omleggingene kan være i strid med ønsket om å bevare de opprinnelige kulturminneverdiene med tilhørende landskap og miljø. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Ikke innmålt dersom antatt lokalisering er korrekt, vil kulturminnet ikke berøres av tiltaket. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Tiltaket vil medføre omfattende inngrep i lokasjon, dette kan endre/forringe kulturminnet. Tiltaket vil berøre sikkerhetssonen til kulturminnet. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Side 21 av 31

22 Samlet vurdering av omfang alternativ B: Alternativ B gir støttemurer og bergskjæringer som i stor grad påvirker totalopplevelsen av kulturmiljøet på Ekeberg. Tiltaket vil gi både nær- og fjernvirkninger av vesentlig grad. Samlet vurderes omfanget av alternativ B som stor negativ Side 22 av 31

23 4.4 ALTERNATIV C Figur 4-8: Plantegning alternativ C Ved å flytte banen i tunnel kan man bevare Kongsveiens eksisterende tverrsnitt. Alternativ C griper derfor i mindre grad inn i veifaret Kongsveien enn de øvrige alternativene. Ekebergbanen forlater imidlertid sin historiske trasé langs Ekebergskrenten. Tiltak nederst i Kongsveien vil være et inngrep i automatisk fredet bygrunn fra middelalderen. Nordlig tunnelpåhugg med portalkonstruksjon kan virke skjemmende på Middelalderbyen Oslo (ID 88460), men i mindre grad enn alternativ A og B. Figur 4-9: Alternativ C sett fra Operataket. Tiltaket påvirker opplevelsen av Oslo-amfiet/ Folkeparken i ubetydelig grad sammenlignet med de øvrige alternativene Side 23 av 31

24 Ved nordre tunnelportal tilpasses Kjærlighetsstien til plassen/torget foran Konowsgate 1-3. Dette vil berøre hensynssonen for bevaring kulturmiljø for alunbruddet. I bestemmelsene til denne hensynssonen (plan S- 4626) åpnes det opp for tilpasninger i dette området, men det må godkjennes av byantikvaren; "Inngrep i hensynssonen i form av utgraving/ sprengning tillates Figur 4-10: Alunbruddets hensynssone berøres av tiltaket ikke. Sikringstiltak i form av tildekking tillates ikke. Vestre del som grenser til regulert friområde tillates bearbeidet for tilknytning til felles gårdsplass og planlagt Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg. Utforming av vestre del og utforming av sikringstiltak skal godkjennes av Byantikvaren". Tiltaket vil imidlertid ikke medføre ytterligere inngrep i hensynsonen enn det som allerede er gjort i forbindelse med opparbeidelse av plass og trappeanlegg. Tunneltraseen i alternativ C vil gå gjennom steinbrudd (ID134198) som har ukjent alder og vernestatus, se figur under. Figuren under vises i stort format i konsekvensutredning landskap vedlegg KU-09. Historisk steinbrudd berøres Figur 4-11: Terrengsnitt B-B gjennom kulvert for banetraseen, teknisk rom, og veitraseen i nedre del. Viser inngrep i fjellsiden og steinbruddet (ID134198) og hvordan terreng og kjærlighetsstien reetableres over kulverten Side 24 av 31

25 I alternativ C er holdeplassen flyttet sør for atkomstveien til Ekebergrestauranten og Ekebergparken. Denne lokaliseringen gir færre konsekvenser for kulturminneverdier enn de øvrige alternativene. De store automatisk fredete lokalitetene og landskapet i tilknytning til Karlsborgvillaene bevares i sin helhet. Figur 4-12: Kulturminnepåvirkning ved holdeplass, alternativ C Figur 4-13: Alternativ C sett fra Hovedøya. Bergskjæring ved ny holdeplass gir også fjernvirkning; det grønne preget rundt Sjømannsskolen påvirkes. Langs traséen for øvrig gir tiltaket ubetydelig fjernvirkning sammenlignet med alternativ A og B (se figur 4-3) Side 25 av 31

26 Holdeplassen er også trukket lenger unna miljøet rundt Sjømannskolen enn i de øvrige alternativene. Bergskjæringen i bakkant av plattformen vil imidlertid ha en høyde på opptil ca 16 meter, og vil være synlig fra bygningen. Opplevelsen av kulturmiljøet rundt Sjømannsskolen endres og reduseres dermed også for alternativ C. I tillegg vil holdeplassen i alternativ C komme i konflikt med kulturminnelokalitet ID137099, et automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde fra steinalderen. Plattformkanten ligger i kant med kulturminnets sikringssone, men skjæringstopp og sikringsgjerde vil medføre ytterligere inngrep. Figur 4-14: Holdeplass alternativ C Figur 4-15: Bergskjæringer ved holdeplassen sett fra Sjømannsskolen. Kulturminner, med tilhørende sikringssoner, er markert med røde sirkler; ID i bakkant av holdeplassens berøres, mens helleristningen i underkant av vegen ikke berøres av tiltaket Side 26 av 31

27 Tabell 4-3: Omfang alternativ C Lokalitet/kulturminne Omfang Begrunnelse Oslo Amfiet og Folkeparken Veifaret Kongsveien Ekebergbanen Liten negativ Stor negativ Tiltaket gir synlige bergskjæringer som kan virke skjemmende for opplevelsen av kulturmiljøet. Ingen endringer i totaltverrsnittet i Kongsveien. Eksisterende trasé beholdes. Mulige inngrep i verneverdige tørrmurer i forbindelse med nødvendige utbedringer, i likhet med 0- alternativet. Banetraséen flyttes ut av sin historiske trasé langs Ekebergskrenten og inn i tunnel talls bebyggelse Mosseveien 6-24 Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Karlsborgvillaene Kulturmiljøet endres ikke som følge av tiltaket. Alunbruddet Hensynssone bevaring berøres ikke. Sjømannsskolen Middelalderbyen Oslo (ID 88460) Steinalderlokaliteter ved Sjømannskolen (ID 97724) Helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen (ID 41907) Steinbrudd (ID ) Steinalderlokaliteter på Ekeberg Franiskanerklosteret/ Gamlebyen kirkested (ID 84227) Oslo Hospital (ID 86168) Samlet vurdering av omfang alternativ C: Stor negativ Synlige bergskjæringer ved ny holdeplass - den opprinnelige opplevelsen av miljøet/bygningen forringes. Tiltaket vil gripe inn i automatisk fredet bygrunn. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Ikke innmålt dersom antatt lokalisering er korrekt, vil tunneltraséen gå rett gjennom kulturminnet. ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket ID Stor negativ Tiltaket vil kunne ødelegge kulturminnet. Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Kulturminnet endres ikke som følge av tiltaket Alternativ C vil i all hovedsak gi tilsvarende eller mindre inngrep i kjente kulturminner og kulturmiljøer i området enn 0-alternativet. Ny holdeplass trekkes noe lenger unna Sjømannsskolen enn de øvrige alternativene, men vil ødelegge automatisk fredet steinalderlokalitet ID Stor negativ er knyttet til at Ekebergbanen flyttes ut av sin opprinnelige trasé, samt at to automatisk fredete kulturminner med stor sannsynlighet vil gå tapt. Samlet vurderes omfanget av alternativ C som liten negativ Side 27 av 31

28 5 Konsekvenser Konsekvensen av tiltaket fremkommer som en funksjon av kulturminneverdiene i området, og omfanget av inngrepet i hvert område som beskrevet over. Vurdering av samlet konsekvens og rangering er gjort basert på faglig skjønn. Konsekvensene er vurdert på en 7-delt skala fra stor negativ til stor positiv konsekvens. Stor negativ Middels negativ Liten negativ Ingen Liten positiv Middels positiv Stor positiv SAMLET KONSEKVENSVURDERING Tabell 5-1Samlet konsekvensvurdering Fagtema Alternativ A Alternativ B Alternativ C Samlet konsekvens Rangering ALTERNATIV A Ny holdeplasslokalisering gir, i likhet med 0-alternativet, inngrep i automatisk fredede kulturminner ved Karlsborgvillaene. I tillegg vil ny vegtrasé føre til inngrep i lokalitet Karlsborgveien. Utvidelse av Kongsveiens tverrsnitt endrer det historiske veifaret fundamentalt, og gir bergskjæringer og støttemurer som endrer landskapet i en slik grad at opplevelsen av middelalderbyen Oslo og Osloamfiet/Folkeparken forringes vesentlig. Verdien av disse kulturminnene er sett på som stor, og konsekvensen av inngrepet vurderes derfor som middels negativ for tiltaket som helhet. Alternativet rangeres som nummer ALTERNATIV B Samme holdeplasslokalisering, og konsekvenser knyttet til dette, som alternativ A. Utvidelse av Kongsveiens tverrsnitt endrer det historiske veifaret fundamentalt, og gir bergskjæringer og støttemurer som endrer landskapet i en slik grad at opplevelsen av middelalderbyen Oslo og Osloamfiet/Folkeparken forringes vesentlig. Tiltaket gir enda større grad av landskapspåvirkning enn det man vil få i alternativ A. Bygningene man unngår å innløse ved dette trasévalget vil ikke tillegges større vekt i konsekvensvurderingen, da disse ikke i seg selv er verneverdige. Da tiltaket i så stor grad griper inn i de viktigste kulturminneverdiene i området, i stor grad tilknyttet landskapet, vurderes samlet konsekvens for tiltaket som stor negativ. Alternativet rangeres som nummer Side 28 av 31

29 5.4 ALTERNATIV C Den store automatisk fredete lokalitetene som berøres i konsept 0, A og B berøres ikke, og landskapet i tilknytning til Karlsborgvillaene bevares i sin helhet. Holdeplassen er trukket lenger unna miljøet rundt Sjømannskolen, men bergskjæringer tilknyttet denne vil føre til at opplevelsen av det opprinnelige miljøet/bygningen reduseres noe også for alternativ C. Dog i mindre grad enn for de øvrige alternativene. Holdeplasslokaliseringen berører en annen automatisk fredet lokalitet fra steinalderen (ID137099), denne er imidlertid ansett å ha relativt liten verdi da den i stor grad allerede er endret/ødelagt av eksisterende parkeringsplass. Tunneltraséen vil ødelegge steinbrudd (ID ) vernestatus er her foreløpig uavklart. For konsekvensvurderingen tillegges dette kulturminnet imidlertid mindre verdi; Registreringer gjennomført i 2009 i forbindelse med skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg konkluderer med at lokaliteten ikke virker å være naturlig dannet, og neppe stammer fra steinbrukernes tid. I tillegg er lokaliteten i dårlig stand slik den står i dag. Ekebergbanen flyttes ut av sin historiske trasé. Veifaret Kongsveien opprettholdes, men tverrsnittet endres som resultat av tiltaket, i likhet med i 0-alternativet. I sin helhet gir dette alternativet mindre inngrep i topografi og kulturlandskap enn alternativ A og B. Dette er positivt for bevaring og formidling for mange av de automatisk fredete kulturminnene i området. Ekebergbanen tillegges i denne sammenheng stor verdi, og det at denne flyttes ut av sin eksisterende trasé og inn i tunnel, gjør at samlet konsekvens vurderes som liten negativ. Alternativet rangeres som nummer Side 29 av 31

30 6 Avbøtende tiltak Følgende tekst vil inngå i planbestemmelsene: "Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidene straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8 2.ledd." For eventuelle riggområder i områder med kulturminner under terreng må disse sikres. Det er kun aktuelt med en lettere rigg da stor aksellast er ugunstig for kulturminnene. Følgende sikringsmåte foreslås; Kraftig fiberduk legges ut direkte på dagens terreng. Over denne fylles det opp med minimum 30 cm grus/pukk. Tilrigging av brakker vil så bli bygd på enkle stripefundamenter i tre, som settes direkte på det oppgrusete arealet. Parkering av kjøretøy/biler må kun skje på oppgruset område. Trær på området må sikres, brakker må settes opp uten at dagens trær trengs å fjernes. Alle midlertidige kabler/rør, som trengs til riggen, må isoleres og legges oppå terreng. Ved helleristningene vil man i alternativ A og B få ny støttemur med påkoblingspunkt til eksisterende mur like ved bergkunstfeltet. For å unngå berøre bergkunstfeltet er det planlagt å etablere utkraging fra eksisterende støttemur i dette området. Figur 6-1: Utførelse av støttemur ved veideristningene. Nytt rekkverk i dette området bør ha tett utførelse, slik at man i størst mulig grad skjermer helleristningene fra saltsprut fra vegen Side 30 av 31

31 7 Kilder 2010, Byantikvaren, Oslo kommune Arkeologisk rapport, saksnr.06/1415 Registreringsrapport, Ekeberg skulpturpark 2015, Byantikvaren, Oslo kommune Arkeologisk rapport, registrering, saksnr.13/1609 Gnr. 235 bnr.14 m.fl. Kongsveien 14 (Kongsveien frå Konows gate til Sjømannskolen) 2011, Kulturhistorisk museum, UiO Rapport arkeologisk utgravning, saksnr.2011/268 Steinalderlokaliteter Ekeberg, 152/9. Jomfrubråten, 235/17 og 18. Oslo Byantikvarens uttalelse til samråd, områd- og prosessavklaring for 235/14 m.fl. Kongsveien 14 (Kongsveien frå Konows gate til Sjømannskolen), datert Byantikvarens uttalelse til varsel om endring av pågående planarbeid for 235/14 m.fl. Kongsveien 14 (Kongsveien frå Konows gate til Sjømannskolen),, datert Kulturminnedatabase Askeladden, Riksantikvaren Oslo kommunes gule liste, Oslo kommune Side 31 av 31