Saksprotokoll. 2. Den årlige inntektsreduksjonen på 29 millioner kroner finansieres med delvis bruk av udisponert ramme (buffer).

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 98/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/21023 Tittel: REVIDERING AV ØKONOMIPLANEN Behandling: Geir Waage (Ap) foreslo pva Ap, SV, Sp, MDG: 1. I tråd med rådmannens forslag vedtar Bystyret å nedjustere realavkastningskravet fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK) fra 3 til 2,5 prosent fra og med 2011, noe som representerer årlige reduserte inntekter på 29 millioner kroner. 2. Den årlige inntektsreduksjonen på 29 millioner kroner finansieres med delvis bruk av udisponert ramme (buffer). 3. Rådmannen bes legge frem tre saker for behandling i Bystyret høsten 2010, hvor det gjøres rede for rådmannens gjennomgang av områdene tekniske tjenester, barnevern og tjenester til psykisk utviklingshemmede. Rådmannen bes videre legge fram en helhetlig gjennomgang av tilskudd og økonomi innen idrettsområdet. Saken må inneholde en gjennomgang av hall- og baneleie samt andre tilskuddsordninger. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte, og få mest mulig rettferdig og minst mulig byråkratiske finansieringsmodeller. Denne totalgjennomgangen skal komme høsten 2010 og ligge til grunn for budsjett 2011 og økonomiplanarbeidet. Rådmannen bes om å gå i tett dialog med idretten og idrettsrådet om ulike løsninger. Det er viktig at idrettens egen kultur for frivillighet hensyntas. Videre bør løsninger der idrettslagene tar et større ansvar for tilsyn på kveld og helg vurderes, evt. andre omdisponeringer/mindre byråkratiske ordninger (for eksempel felles vaktmester for skole/idrettshall som ligger nært hverandre). Rådmannen bes i tillegg sammen med Idrettsrådet se på muligheten for at fordelinga av halltid tar mer hensyn til barn og unges nærhet til haller i sitt nærområde enn i dag. 4. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettkorrigeringer i tråd med bystyrets vedtak. 5. De øvrige elementer i saksfremlegget realitetsbehandles som en del av budsjett- og økonomiplanbehandlingen i bystyrets desembermøte. Yngve Brox (H) foreslo pva H, FrP, V, KrF: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil prioritere en god og trygg eldreomsorg og en skole for kunnskap og like muligheter. Vi vil sikre at barn som opplever omsorgssvikt får hjelp når de trenger det, at rusmisbrukere får et bedre tilbud og at sosialhjelpssatsene heves. Usikker økonomi og dårlig styring gjør det vanskelig å nå disse målene.

2 Omstilling av kommunens virksomhet er en forutsetning for å kunne gi gode tjenester og styrke innsatsen på de områdene vi ønsker å prioritere. Det er et betydelig potensial for effektivisering og omstilling i Trondheim kommune. Noe av dette potesialet må finnes innen kommunens egen organisasjon, og noe av det gjennom styrket samarbeid med private. M ålet med våre innsparingsforslag er å få økonomisk handlingsrom til å prioritere de viktigste av kommunens kjerneoppgaver; eldreomsorg, skole og mer til dem som trenger det mest. De senere års uro i kommunen viser behovet for politikere som er villige til å ta ansvar og styre byen. Med dette forslaget viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at vi har vilje til å ta ansvar for å skape en bedre kommune. Vi foreslår følgende tiltak for å sikre kvaliteten på tjenestene og bidra til at Trondheim blir en enda bedre by å bo i: - Styrket lærertetthet og styrking av lærernes kompetanse. Læreren er den viktigste ressursen i skolen. Vedtatt budsjett innebærer imidlertid en reduksjon i antall lærerstillinger i For blant annet å styrke tidlig innsats i skolen ønsker vi blant annet å øke lærertettheten. Vi vil også styrke styrke kompetansehevingen for lærerne, særlig innen basisfagene matematikk, norsk og fremmedspråk. I dag er videreutdanningsmodellen 40/40/20 for lærere for dårlig økonomisk kompensert fra staten. I tillegg til å kreve styrket statlig innsats må kommunen prioritere sin tildeling til dette formålet langt høyere. - Sosialstønad på statens minstenorm. Trondheim kommune skal opp på nasjonal norm. På veien dit vil vi først prioritere de grupper som har det vanskeligst i forhold til fattigdomsprofil og egen mulighet for arbeid, samtidig som vi vil bidra mer aktivt med tiltak for at de med størst arbeidsevne ikke blir langtidsmottakere av sosialhjelp. - Botilbud for utviklingshemmede motvirke institusjonalisering. Det politiske flertallet har fattet vedtak om innsparinger i form av å samle utviklingshemmede i større enheter. Dette er svært omdiskutert og iverksetting av de vedtatte tiltakene har vært vanskelig. For 2010 har bystyrets flertall vedtatt å avvikle flere bofellesskap, samt å avvikle bofellesskap med en til tre leiligheter. H, FrP, V og KrF vil understreke behovet for at utviklingshemmede får oppleve trygghet og stabilitet rundt sine boforhold. Ufrivillig flytting kan fort medføre bortfall av stabile rammer og kan gjøre forholdene vanskeligere for den enkelte bruker, samtidig som det blir mer krevende for hjelpeapparatet. Vi foreslår at det bevilges drifts- og investeringsmidler til å opprettholde en fleksibel boligstruktur for utviklingshemmede. Dette vil kunne ivareta brukernes trygghet og interesser på en best mulig måte, og vil stimulere til alternative turnusordninger som kan sikre en kostnadseffektiv drift uten nødvendigvis flytting til større enheter. - Eldreomsorg styrket nattbemanning i sykehjem og bedre hjemmetjenester. I 2008 ble det bevilget midler til bemanningsøkninger på sykehjem og i hjemmetjenestene. Som følge av det budsjettmessige underskuddet siste år, ble mye av denne økningen reversert. H, FrP, V og KrF mener det fortsatt er behov for kvalitetsheving innen deler av tjenestene, og prioriterer derfor nattbemanning i sykehjem og for å sikre en mer forutsigbar hjemmetjeneste. H, FrP, V og KrF vil intensivere arbeidet med å få ned ventelistene til fysio- og ergoterapitjenester for byens eldre. - Redusert, ikke økt eiendomsskatt. H, FrP, V og KrF ønsker ikke å sende regningen for kommunens anstrengte økonomi til byens innbyggere og næringsliv gjennom en økning av eiendomsskatten. Alle som bor i byen betaler eiendomsskatt, uavhengig av inntekt og evne til å betale. Vi ønsker å redusere, og på sikt fjerne, eiendomsskatten. Kommunens drift av tjenester til selvkost, som renovasjon, vann og avløp skal være så effektiv og sikker som mulig for å sikre byens innbyggere en lavest mulig belastning gjennom de kommunale avgiftene.

3 - Mer makt til borgeren, brukeren i sentrum. H, FrP, V og KrF mener også de som bruker kommunens tjenester har rett til å bestemme mest mulig over eget liv. Derfor vil vi opprettholde dagens organisering og kvalitet på ordningen borgerstyrt personlig assistent (BPA) og innføre ordninger med friere brukervalg der dette er mulig eksempelvis innen hjemmehjelp for eldre. - Nulltoleranse på lovbrudd innen barnevernet. De rødgrønnes budsjett for 2010 ga kraftige kutt i barnevernet. Statlige midler som er signalisert brukt på barnevern må brukes til dette formålet. Trondheim skal være et sterkt regionalt kompetansesenter som kan selge tjenester til kommuner i Trøndelag som i dag har for lav kompetanse på dette området. Trondheim kommune vil ta tilbake det vellykkede barnevernsforsøket, hvor kommunen hadde totalansvaret for barnevernssektoren. I Sør-Trøndelag har antall bekymringsmeldinger til barnevernet økt med over 40 % de siste fem årene. Samtidig har Trondheim kommune en oppsiktsvekkende høy henleggelsesprosent hele 40 %, mens gjennomsnittet på landsbasis er 17 %. Videre er det en stor mangel på fosterhjemsplasser og antallet akuttplasseringer og barnevernssaker totalt har økt så mye, at de offentlige ressursene ikke strekker til. Dette medfører at barnevernssektoren trenger en reell styrking. Høyre, FrP, V og KrF vil ikke gi minst til dem som trenger det mest. - Samarbeid med private for bedre rusomsorg. Trondheim kommune har hatt et omfattende og vellykket samarbeid med private institusjoner i rusomsorgen, som Fossen gård og Sørum gård. Vi ønsker å bygge ut dette samarbeidet, både for å sikre kvaliteten på og omfanget av rusomsorgen. - Styrket vedlikehold. Rådmannens svar på interpellasjon om standarden på veiene i byen viser at kommunen sliter med et stort etterslep på vedlikeholdet av infrastrukturen. Når det bevilges for lite til vedlikehold vil Trondheim kommunes investeringer i skolebygg, sykehjem og veier slites ned og forringes. Gode bygg og god infrastruktur er en forutsetning for gode tjenester og positiv utvikling i byen vår. Det fremtvinger kostbare skippertak av nybygg og opprusting. Rådmannen bes om å legge frem forslag til en plan for verdibevarende vedlikehold i tråd med prinsippene i NOU 2004:22, Vedlikeholdte bygg gir mer til alle. Vi forslår følgende tiltak for å effektivisere driften: - Styrket omstilling og effektivisering. Under det rødgrønne styret har antall kommunalt ansatte hatt en voldsom vekst. Når økonomisk trangere tider har gjort det nødvendig å nedbemanne, har imidlertid den samme ledelsen vært lite villige til å se på gode og hensiktsmessige løsninger. Dette har gått ut over tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen. H, FrP, V og KrF vil være en god og tydelig arbeidsgiver. Arbeidsmiljøet i Trondheim kommune skal være helsefremmende, og kommunen må bidra til at våre ansatte i størst mulig grad har rett kompetanse. Sykefraværet skal reduseres ut over vedtatt budsjett. Nærvær mellom leder og arbeidstaker må bli bedre og dette kan kreve omorganisering og annen ansvarsfordeling i forhold til personaloppfølging. H, FrP, V og KrF ønsker ikke at enhetsledere skal ha ansvaret for mer enn én enhet. - Gjennomgang av alt kommunalt eierskap. Det kan frigjøres kapital ved salg av flere kommunale arealer og bygg. Dette kan også være tilfellet der kommunen har eierinteresser i bedrifter. - Innføring av konkurranseeksponering og utfordringsrett. I økonomiplanperioden skal flere oppgaver konkurranseutsettes. Dette gjelder i første omgang renhold, gatekosting, drift av idrettsanlegg, løypepreparering og andre lignende oppgaver. Trondheim kommune har tidligere også konkurranseutsatt driften av to sykehjem, dette styrket kvaliteten på tjenestene beboerne fikk.

4 - Privat drift av barnehager. Private barnehager drives generelt økonomisk mer effektivt enn kommunale barnehager, da de etter nasjonalt regelverk bare sikret 85 prosent av det tilskudd kommunale barnehager kan få. Samtidig viser undersøkelser at familienes tilfredshet er minst like god som i kommunale barnehager. Rådmannen bes derfor om å legge frem en sak hvor han drøfter det økonomiske potensialet som ligger i at flere barnehager blir eiet og/eller drevet av private. - Privat drift av SFO. Trondheim kommune har allerede gode erfaringer med å la frivillige organisasjoner ta ansvar for deler av SFO-tilbudet i kommunen. Dette tiltaket kan både bidra til å heve kvaliteten på tilbudet og til å holde kontroll på utgiftene. - Frivilligheten representerer en stor og uutnyttet ressurs for kommunen. Innenfor flere sektorer, slik som oppvekst, helse og sosial, og ikke minst kultur og idrett, finnes det i vår by mange frivillige organisasjoner som ønsker å bidra med det de er gode på. Økt involvering av de frivillige organisasjonene vil ikke bare gi bedre kvalitet på kommunens tjenester, men vil også gi forebyggingsgevinster over helsebudsjettet. Trondheim kommune må derfor i større grad inkludere de frivillige organisasjonene gjennom bl.a. økt bruk av samarbeidsavtaler. I løpet av kommende økonomiplanperiode skal kommunen inngå flere slike samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner, med et spesielt fokus på organisasjoner og institusjoner som driver med forebyggende arbeid. - Nytenkning i av alle kommunens planlagte byggeaktiviteter. Bystyret har vedtatt betydelige investeringer i årene fremover. Mange av disse kan gjennomføres i samarbeid med private investorer, både for å redusere samlet kostnad i investeringene og for å redusere kommunens behov for låneopptak. Rådmannen bes om å utrede hvordan kostnadene kan reduseres i hvert enkelt prosjekt. Bystyret ønsker spesielt å gjennomføre prosjektene ny Åsveien skole, ny Spongdal skole, idrettspark og flerbrukshall ved Utleira og opprusting av Torvet på denne måten. Bystyret ønsker at den videre veksten i barnehagekapasitet skal løses ved etablering av private barnehager fremfor offentlige. - Meravkastning fra kraftfondet. Rådmannen foreslår å senke avkastningskravet til Kraftfondet. Vi støtter dette forslaget. Dette kan medføre at kommunen vil få høyere avkastning enn man budsjetterer med. Vi mener slik meravkastning skal disponeres til styrket vedlikehold eller styrket nedbetaling av gjeld. Rådmannen bes om å innarbeide forslagene i sitt forslag til budsjett og økonomiplan for perioden Våre foreslåtte styrkinger blir slik på de enkelte tjenesteområder i inneværende økonomiplanperiode i forhold til rådmannens forslag: Skole Eldre Barnevern Sosialstønad Redusert eiendomsskatt Sum Arne Byrkjeflot (R) fremmet følgende merknad pva R:

5 Revisjonen av økonomiplanen viser at et allerede trangt kommunebudsjett blir enda strammere. Vi mener dette vil svekke det kommunale tjenestetilbudet på avgjørende områder som eldreomsorg, skole, barnevern og tiltak for de vanskeligstilte. Like alvorlig er det at realkapitalen forfaller og nødvendig nybygging og rehabilitering stanser opp. I en tid da krisen fortsatt lever i beste velgående trenger vi økt aktivitet. Vi får det motsatte. Bystyret i Trondheim ber om at overføringene til kommunene økes betydelig ved behandlingen av neste års statsbudsjett. Votering: Brox forslag fikk 33 stemmer (13H, 13FrP, 3V, 3KrF, 1PP) og falt. Innstillingen fikk 1 stemme (1DEM) og falt. Waages forslag ble vedtatt mot 37 stemmer (13H, 13FrP, 3V, 3KrF, 3R, 1PP, 1DEM). Ingen flere sluttet seg til merknaden fra R, som dermed ble en mindretallsmerknad. VEDTAK: 1. I tråd med rådmannens forslag vedtar Bystyret å nedjustere realavkastningskravet fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK) fra 3 til 2,5 prosent fra og med 2011, noe som representerer årlige reduserte inntekter på 29 millioner kroner. 2. Den årlige inntektsreduksjonen på 29 millioner kroner finansieres med delvis bruk av udisponert ramme (buffer). 3. Rådmannen bes legge frem tre saker for behandling i Bystyret høsten 2010, hvor det gjøres rede for rådmannens gjennomgang av områdene tekniske tjenester, barnevern og tjenester til psykisk utviklingshemmede. Rådmannen bes videre legge fram en helhetlig gjennomgang av tilskudd og økonomi innen idrettsområdet. Saken må inneholde en gjennomgang av hall- og baneleie samt andre tilskuddsordninger. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte, og få mest mulig rettferdig og minst mulig byråkratiske finansieringsmodeller. Denne totalgjennomgangen skal komme høsten 2010 og ligge til grunn for budsjett 2011 og økonomiplanarbeidet. Rådmannen bes om å gå i tett dialog med idretten og idrettsrådet om ulike løsninger. Det er viktig at idrettens egen kultur for frivillighet hensyntas. Videre bør løsninger der idrettslagene tar et større ansvar for tilsyn på kveld og helg vurderes, evt. andre omdisponeringer/mindre byråkratiske ordninger (for eksempel felles vaktmester for skole/idrettshall som ligger nært hverandre). Rådmannen bes i tillegg sammen med Idrettsrådet se på muligheten for at fordelinga av halltid tar mer hensyn til barn og unges nærhet til haller i sitt nærområde enn i dag. 4. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettkorrigeringer i tråd med bystyrets vedtak. 5. De øvrige elementer i saksfremlegget realitetsbehandles som en del av budsjett- og økonomiplanbehandlingen i bystyrets desembermøte. Rita Ottervik

6 Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift