INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 67/2008 Godkjenning av protokoll 68/2008 Meldinger 30/2008 Rådet for Drammensregionen - referat fra møte /2008 Hovedutvalgenes sakslister i september 32/2008 Hovedutvalgenes protokoller i september 69/ gangs behandling - forslag til ny forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud 70/2008 Bosetting av flyktninger i /2008 Forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune 72/2008 Risiko og sårbarhetsanalyse 2008

3 67/2008 Godkjenning av protokoll

4 68/2008 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3099 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen 30/2008 Kommunestyret Rådet for Drammensregionen - referat fra møte Referatet legges fram for kommunestyret til orientering.

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/415 Saksbehandler: Anne K Olafsen 31/2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes sakslister i september Vedlagt følger til orientering sakslister til: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/417 Saksbehandler: Anne K Olafsen 32/2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes protokoller i september Hovedutvalgenes protokoller følger i tilleggslisten til kommunestyret.

8 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 69 Saksmappe nr: 2007/2962 Arkiv: Saksbehandler: Jonny Løe Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 76/2008 Miljøutvalget /2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret gangs behandling - forslag til ny forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud endres i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen foreslo for miljøutvalget at forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud blir endret (se førstegangsbehandling i sak 2007/2962). Årsakene til ønske om endret forskrift, var å begrense omfanget av enkelte typer bålbrenning, samt gi arrangementer på helligdager vern mot røyk fra slik brenning. Forslaget er også i tråd med et ønske om å bedre ambisjonsnivået i miljø- og forurensningssaker i Lier kommune. Det ble på nevnte møte i miljøutvalget fattet vedtak om at forslaget til endret forskrift, med en tekstlig justering (se førstegangsbehandling i sak 2007/2962), skulle ut på høring. Høringsfristen ble satt til 15. august. Forslaget ble publisert i Drammens Tidene, Lierposten, på kommunens hjemmesider, og saken ble lagt ut på servicetorget. Det er kommet inn et forslag til endring i forskriften, og hovedinnholdet i dette forslaget er tatt til følge i forslaget til endret forskrift (se utredning under). Vedlegg: 1. Forslag til endret forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. 2. Gjeldende forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. 3. Førstegangs saksutredning av sak 2007/2962 møtebok, endring av forskrift, MU

9 Utredning: På møtet i Miljøutvalget den 10. juni 2008 ble det fattet vedtak om at forslaget til endret forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud skulle ut på høring. Høringsfristen ble satt til 15. august. Det er kommet inn et forslag til endring i forskriften. Forslaget er sendt inn av Høyres Ryno Andersen og lyder: Forslag til endring av redaksjonell art 5. 2 annet ledd som i dag lyder "Avfall som inneholder miljø-og helseskadelig stoffer o.s.v. flyttes ned som 5 siste ledd. Dermed blir forskriften: 4 oppstiller hovedregel enom forbud mot brenning. 5 begynner med oppregning av unntak fra hovedregel i 4. "Følgende brenning skal være tillatt. Så kommer en kasusistisk oppregning av unntaket fra hovedregelen litra a h. Til sist i 5 kommer: Avfall som inneholder... som blir et unntak fra unntaket. Slik var det tenkt i teksten fra miljøutvalget. KOMMENTAR: 2 lyder i dag: Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. Det siktes derfor trolig til 5, annet ledd, som lyder: Avfall som inneholder miljø- og helseskadelige stoffer som f.eks. bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast og isolasjonsmateriale er uansett ikke tillatt brukt ved åpen brenning eller brenning i småovn. Forslaget om å flytte denne teksten ned som siste ledd i 5 kan bidra til bedre leselighet og bør tas til følge.

10 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. (endringer understreket) Fastsatt av Lier kommune xx. xx xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal være tillatt. a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser. b) brenning av trevirke i vedovn. c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytte. d) brenning av kun tørt hageavfall utenfor sentrumsområder og boligområder; forutsetter likevel at de som kan bli berørt av røyken og som bor nærmere enn 150 meter fra ildstedet, er varslet på forhånd. Slik brenning er likevel ikke tillatt på offentlige høytidsdager. e) St. Hansbål, samt bål som del av friluftslivet på tilrettelagte bålplasser. I perioden 15. april 15. september må det søkes kommunen om tillatelse til bålbrenning for friluftslivformål i eller i nærheten av skogmark. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket; gjelder kun brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. g) halmbrenning i jordbruket. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. h) brenning av tørt beskjæringsavfall fra frukthager, på egnet sted. Avfall som inneholder miljø- og helseskadelige stoffer som f.eks. bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast og isolasjonsmateriale er uansett ikke tillatt brukt ved åpen brenning eller brenning i småovn.

11 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter skriftlig søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnden Lier kommune, eller til Fylkesmannen i Buskerud dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven Kommunen kan gi pålegg om tiltak ved brudd på forskriften og følge opp dette med tvangsmulkt og eventuell umiddelbar gjennomføring. Brenning i strid med forskriften vil være straffbart etter forurensingsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om å avstå fra eller stoppe brenning og om nødvendig følge dem opp med tvangsmulkt for å få dem gjennomført. Haster det med tiltak, kan kommunen gjennomføre tiltakene selv og kreve kostnadene dekket av den som har ansvar for forurensingen. Se forurensingsloven 73 og Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra xx. xx xxxx.

12 FOR nr 1074: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. DATO: FOR DEPARTEMENT: OV (Andre off vedtekter) AVD/DIR: PUBLISERT: II 2003 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: Lier kommune, Buskerud. HJEMMEL: LOV , FOR , LOV , LOV nr 20 SYS-KODE: BG08, D02, G03, BG09b, D02 NÆRINGSKODE: 9129, 911, 933 KUNNGJORT: RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om brenning av avfall, Lier INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak fra forbudet 6. Dispensasjon 7. Tilsyn 8. Klage 9. Straff 10. Ikrafttreden Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. Fastsatt av Lier kommune 24. juni 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001, samt lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-1. Se også lov av 16. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner

13 I denne forskrift menes med: Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt, så fremt det ikke medfører brudd på brann- og eksplosjonsvernloven: a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser, b) brenning av avfallsvirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytte, d) brenning av kun tørt hageavfall utenfor sentrumsområder og boligområder; alternativ som kompostering eller innlevering til Lier gjenvinningsstasjon bør vurderes. e) St. Hansbål, samt andre typer åpne bål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale, er ikke tillatt brukt på forannevnte bål. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket; gjelder kun brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. g) halmbrenning i jordbruket; gjelder kun åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. h) brenning av tørt beskjæringsavfall fra frukthager, på egnet sted. 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter skriftlig søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnden Lier kommune, eller til Fylkesmannen i Buskerud dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Kommunen kan gi pålegg om tiltak ved brudd på forskriften og følge opp dette med tvangsmulkt og eventuelt umiddelbar gjennomføring. Brenning i strid med forskriften vil være straffbart etter forurensingsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om å avstå fra eller stoppe brenning og om nødvendig følge dem opp med tvangsmulkt for å få dem gjennomført. Haster det med tiltak, kan kommunen gjennomføre tiltakene selv og kreve kostnadene dekket av den som har ansvar for forurensingen. Se forurensingsloven 73 og Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. september Databasen sist oppdatert 16. sep 2008

14

15 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 70 Saksmappe nr: 2008/3348 Arkiv: F01 Saksbehandler: Målfrid Borge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret Bosetting av flyktninger i 2009 Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune inngår avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Indre Øst om å bosette 27 flyktninger i 2009, inklusiv 2 enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Bosettingskvoten for 2008 økes ikke. Kommunestyret vedtar bosettingskvoten med årlige vedtak. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDI, datert Utredning: Bakgrunn I brev av anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Indre Øst Lier kommune om å bosette totalt 120 personer, inklusive 12 enslige mindreårige, i perioden (flerårig vedtak), med mulighet til å bosette flere enn 40 i Familiegjenforente kommer i tillegg. Nasjonalt bosettingsutvalg har anslått bosettingsbehovet for 2009 til om lag 8200 personer. Dette er 3000 flere enn i 2008, og mer enn en dobling av antallet som ble bosatt i Bosettingsbehovet for enslige mindreårige i 2009 er satt til 572, en økning på 344 i forhold til Fra ligger ansvaret for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år i Barne- og likestillingsdepartementet med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som utførende instans. I samme brev blir Lier kommune også anmodet om å øke antall plasser høsten 2008 med 10 personer. Bakgrunnen for dette er at IMDI pr har behov for flere plasser dette året enn det de har gjort vedtak om med kommunene. Bosettingsstatus 2008

16 Kommunestyret vedtok den å bosette 25 flyktninger i 2008, inkludert 2 enslige mindreårige. Familiegjenforeninger kom i tillegg. Ved utgangen av september vil 24 personer være bosatt. Da gjenstår en til på årets kvote som vi allerede har bolig til. I tillegg har rådmannen sagt ja til å bosette 2 personer som såkalt alternativ mottaksplassering. Dette er personer som etter avtale mellom UDI og Lier kommune flytter ut av mottak før de har fått oppholdstillatelse, men som etter all sannsynlighet vil få det fordi den ene allerede har sin mann bosatt i Lier, mens den andre personen er en syk, eldre enslig kvinne som har alle sine voksne barn i Lier. Antall familiegjenforente har hatt en sterk økning i forhold til foregående år. Hele 12 av totalt 14 gjenforente er barn som tilhører 3 familier. Hittil i år har Lier kommune ikke bosatt enslige mindreårige. Dette skyldes at det ikke har kommet noe henvendelse fra IMDI før nå på sensommeren. Mottak av enslige mindreårige krever mer omfattende planlegging, og barnevernstjenesten vil gå i dialog med IMDI for å diskutere alderssammensetning i forhold til hvilke tiltak som må settes i verk. Tabellen nedenfor viser oversikt over den reelle bosettingen av flyktninger i Lier de siste 5 år: Vedtatt bosetting Familiegjenforening Selvbosatte Totalt hvert år Sum 5 år Tabellen nedenfor viser antall flyktninger bosatt de siste 5 år som pr. dags dato fremdeles bor i Lier, fordelt på nasjon, kjønn og barn. Avviket til tabellen ovenfor skyldes at en del flytter til andre kommuner: Nasjon Mann Kvinne Barn Afghanistan 16 Rwanda / Burundi Kongo Eritrea 4 Etiopia 1 1 Ghana 1 Iran 3 Irak 12 5 Myanmar (Burma) Filippinene 1 1 Russland Somalia Vietnam 1 Jugoslavia 2 Statsløse (Palestinere) Totalt

17 Tabellen nedenfor viser antall flyktninger bosatt de siste 5 år som pr. dags dato fremdeles bor i Lier, fordelt på nasjon, 1. bosetting (Lier), sekundærbosetting og selvbosetting: Nasjon 1. bosettingskomm. Familiegjenf. Sekundær Selvbosatt Afghanistan Rwanda / Burundi 7 4 Kongo 4 3 Eritrea 4 Etiopia 2 Ghana 1 Iran 2 1 Irak Myanmar (Burma) Filippinene 2 Russland 6 Somalia Vietnam 1 Jugoslavia 2 Statsløse (Palestinere) 5 11 Totalt Boligstatus Lier kommune bosetter i alt vesentlig enslige flyktninger. (Personer som kommer alene til landet). Dette er ingen ønsket eller valgt situasjon, men en konsekvens av at boligmarkedet er nærmest tomt for boliger til flyktningfamilier. Bosettingen er avhengig av samarbeidet med Lier Boligselskap AS og private aktører. Dette markedet er imidlertid også strammet til nå. På begynnelsen av 2008 var det tidvis ingen hybler å oppdrive. Etter hvert løsnet det, slik at vi nå ser at vi kan fylle kvoten for Det har imidlertid vært så vanskelig å skaffe boliger til familiegjenforeninger at vi har vært nødt til å ty til midlertidige løsninger. Dette er ikke tilfredsstillende for Lier kommune som ønsker å fremstå som en kommune med kvalitet i sitt flyktningarbeide. Skolesituasjonen Ved selvbosetting og familiegjenforening er det ofte lite forutsigbarhet når det gjelder ankomst av flyktningbarn. Det er en lite ønsket situasjon at barn med minoritetsspråk møter på skolen uten tilstrekkelig planlegging og tilrettelegging. Det kan være vanskelig når det tar tid å skaffe bolig å vite hvilken skole barna skal gå på. Rådmannen vil vurdere å etablere en mottaksklasse for minoritetselever på barnetrinnet, slik det allerede er på ungdomstrinnet. Da vil overgangen fra fremmed språk og land, til nytt land, være bedre og tryggere. Voksenopplæringen Introduksjonsordningen har i sin nåværende form fungert i ca. 4 år, og både tilbud og innhold er utformet for å tilfredsstille flere individuelle behov. Flyktningene trives på Voksenopplæringen, og skolen betyr mye både som integreringsvirkemiddel og som sosial arena. Det er kapasitet for dagens antall bosatte, med mulighet for ytterligere økning. Arbeid Ved hjelp av obligatorisk språkpraksis i bedrift gjennom Voksenopplæringen eller arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV i siste del av introduksjonsprogrammet, kommer mange flyktninger seg i arbeid etter 2 år. Det er et lite fåtall som til nå har fått innvilget et tredje år introduksjonsprogram av særlige grunner. Noen klarer også å skaffe seg arbeid på egen hånd, noe som bl.a. forklarer den utflyttingen som har foregått til andre kommuner de senere år. Etter at kvalifiseringsprogrammet ble innført, blir flyktninger som av ulike grunner må søke sosialhjelp etter avsluttet introduksjonsprogram tilbudt en ny mulighet til å komme seg inn i arbeid eller aktivitet.

18 Flyktningene konkurrerer imidlertid med andre innvandrere og stadig nye grupper innvandrere i et helt annet omfang enn før. De største utfordrerne er personer fra EØS området. Oppsummering Lier kommune er en ettertraktet kommune for flyktninger. Det viser de mange henvendelser som kommer fra personer som allerede er bosatt her og som ønsker familie og venner hit. Henvendelsene er også mange fra flyktninger bosatt i mottak i andre IMDI regioner, som ikke kan påregne og bli prioritert til Lier av IMDI. Dette presset er håndterbart. En gruppe som søker tjenester og skaper utfordringer er flyktninger som etter noen år i bosettingskommunen skaffer seg jobb og flytter til Lier ( sekundærbosatte ). Flere av disse er barnefamilier hvor mor er hjemmeværende uten norskkunnskaper. Mange har dårlige boforhold. Det arbeidsforholdet de har skaffet seg for å kunne flytte til Lier er ofte kortvarig. Dette er familier som trenger mye oppfølging for å hindre oppløsning, forebygge omsorgssvikt og bidra til integrering. Rådmannen ser det som viktig å sørge for at flyktninger kommunen allerede har påtatt seg ansvar for skal ha det bra og bli en naturlig del av mangfoldet i kommunen. Det er derfor hensiktsmessig å ikke ta i mot flere flyktninger pr. år enn kommunen kan gi et kvalitativt godt tjenestetilbud til. Det er mangel på boliger som først og fremst begrenser muligheten for å bosette flere enn det antall vi allerede bosetter. Før det kan skaffes til veie flere og varierte botilbud til denne gruppen, vil det være uforsvarlig å øke tallet for bosettinger. Rådmannen vil derfor foreslå bosettingstallet for 2009 til totalt 27 flyktninger, inklusiv 2 enslige mindreårige. Det er barnevernstjenesten som nå har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige. Det er ikke bygget opp noe eget mottaksapparat ved barnevernstjenesten i Lier. I 2006 ble en 17 årlig gutt fra Irak bosatt. Før dette hadde Flyktning- og voksenopplæringssenteret ansvaret for bosettingen av denne gruppen. For ca. 8 år siden ble det i løpet av noen år bosatt omlag 10 enslige mindreårige, alle i 17 års alderen. Disse fikk etter kort tid rettigheter som voksne. Barnevernstjenesten er opptatt av at tilbudet skal være faglig godt for denne sårbare gruppen flyktninger. Det er derfor ønskelig å skaffe seg et bredere grunnlag enn det som finnes i dag, før en øker antallet som skal bosettes. Rådmannen ser det heller ikke hensiktsmessig å si ja til å bosette 10 personer mer i 2008 enn tidligere avtalt, før Lier er ferdig med å bosette det antall en allerede har forpliktet seg til. Kvoten for voksne flyktninger er allerede overskredet med 2 personer, 2 personer ventes til alternativ mottaksplassering, og dersom det kommer forespørsel om å bosette de 2 enslige mindreårige som kommunen har forpliktet seg til, vil bosettingstallet komme opp i 29 totalt i 2008.

19 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 71 Saksmappe nr: 2008/405 Arkiv: L65/&00 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 116/2008 Planutvalget /2008 Kommunestyret Forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til forskrift om skiltvedtekter for Lier kommunen vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens 3 og 4. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen har latt utarbeide forslag til ny forskrift om skiltvedtekter for Lier kommune. Forslaget har vært på offentlig høring, og fremmes nå til politisk behandling. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det foreligger. Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune. 2. Merknader til de enkelte paragrafene. 3. Eksisterende vedtekt til plan- og bygningslovens 93 første ledd bokstav g og 107 første ledd. Utredning: 1. BAKGRUNN Nåværende skiltvedtekter ble vedtatt av Lier kommunestyre , med ikrafttreden På bakgrunn av behandlingen av et par spesielle enkeltsaker og en henstilling fra politisk hold om å vurdere endringer i visse bestemmelser, har administrasjonen utarbeidet forslag til ny forskrift om skiltvedtekter. Forslaget ble sendt på høring til berørte offentlige instanser, berørte private organisasjoner og et utvalg private bedrifter i bransjen Samtidig ble det annonsert i Drammens tidende og Lierposten henholdsvis og Innen høringsfristens utløp hadde det kommet inn seks uttalelser. Høringsforslaget var i relativt stor grad basert på NS 3041:2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer, med omfattende gjengivelse fra standarden. Pronorm AS, som forvalter rettighetene på vegne av Norsk Standard, avslo imidlertid kommunens anmodning om

20 gjengivelse fra standarden i skiltvedtektene. På denne bakgrunn er forslaget som nå fremmes for behandling endret på flere punkter i forhold til det som har vært på høring. Endringene gjelder 1-2, 3-1, 4-2 bokstav a, 4-5, 4-6 og 4-7. Bestemmelsenes innhold er imidlertid forsøkt bevart i størst mulig grad. I tillegg til de endringene som har vært nødvendige av opphavsrettslige årsaker, er det gjennomført visse andre endringer i høringsforslaget. 4-1 i høringsforslaget er betydelig omskrevet, og har nå blitt og 4-3 har som en følge av dette blitt henholdsvis 4-1 og 4-2 i forslaget som nå fremmes til behandling. Bokstav c i 4-2 er endret, i tillegg til at bokstav d er tatt inn som ny bestemmelse. 4-4 om reklameskilt er endret (fra ett til to skilt), mens det er inntatt et nytt punkt i 4-5 andre ledd (definisjon av skiftende lys og farge). Videre er 4-6 noe endret i andre ledd. 2. ENDRINGER I FORHOLD TIL DAGENS VEDTEKT Forslaget til ny forskrift om skiltvedtekter er mer omfattende enn dagens vedtekt. På visse områder innebærer også forslaget en innstramming i regelverket. For det første heves terskelen for hva som er søknadspliktig fra 0,5 m 2 til 1,0 m 2, noe som vil være arbeidsbesparende for administrasjonen. I tillegg vil det gjøre oppføring av skilting enklere og mindre omstendelig for næringslivet, ved at flere mindre skilt og lignende innretninger kan oppføres uten søknad. Videre foreslås det nå et totalforbud mot oppføring av skilt og lignende innretninger over gesims, mens vedtektene tidligere åpnet for at dette kunne godkjennes i unntakstilfeller. 4-3 i forslaget innebærer i realiteten en oppmykning av dagens regler, ved at det nå kan tillates oppføring av virksomhetsskilt der det tidligere var et totalforbud. For øvrig er bestemmelsene i forslaget nye i forhold til dagens regler. De viktigste endringene i så måte er kravet til teknisk utførelse og vedlikehold i 3-1, kravet til samling av virksomhetsskilt i 4-2 bokstav a, kravet til universell utforming i 4-2 bokstav d, begrensningen i oppføring av reklameskilt i 4-4, begrensningen i oppføring av frittstående skilt i 4-8, forbudet mot løsfotskilt i 4-9 og det delvise forbudet mot flagg med mer i HØRINGSUTTALELSER OG RÅDMANNENS KOMMENTARER Det er i hovedsak to høringsuttalelser som vurderes nedenfor, begge fra foretak i bransjen. Med mindre annet framgår er det disse høringsuttalelsene som kommenteres. 1-2 Definisjoner Høringsuttalelse: Man anbefaler at uten stedlig tilknytning inntas i definisjonen av reklameskilt i bokstav b, blant annet for å hindre misforståelser mot virksomhetsskilt. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til det som er sagt i merknaden til 1-2, og fastholder at definisjonen ikke bør endres. Definisjonene av reklameskilt og virksomhetsskilt er tilstrekkelig klare for å unngå misforståelser.

21 3-1 Krav til teknisk utførelse og vedlikehold Høringsuttalelse: Overklistres i høringsforslagets tredje ledd bør fjernes. Rådmannens vurderinger: Rådmannen har tatt merknaden til etterretning, og endret forslaget i tråd med denne. 4-1 Generelle hensyn ved utforming av skilt og lignende innretninger Høringsuttalelse: Bestemmelsen er for generell, og gir stort rom for tolkning. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til merknaden til 4-1, hvor bestemmelsen er relativt grundig gjennomgått. 4-2 Generelle krav til plassering og utforming av skilt og lignende innretninger Høringsuttalelse: I forhold til bokstav a anføres det i uttalelsene at det er viktig at virksomhetene får skilt over sin fasade/butikk. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til at paragrafen ikke gir uttrykk for en absolutt regel om at virksomhetsskilt skal samles. For øvrig vises det til merknaden til 4-2. Høringsuttalelse: I bokstav b bør normalt inntas. Rådmannens vurderinger: Dette forholdet vurderes spesielt under punkt 4. Høringsuttalelse: Bokstav c er altfor generell og bør fjernes. Det avgjørende bør være tilpasningen til bygg og miljø, og på ekstremt store bygg vil 1,0 meter kunne virke puslete. Rådmannens vurderinger: Dette forholdet vurderes spesielt under punkt Lysskilt Høringsuttalelse: På enkelte fasader kan det være riktig å benytte forskjellige typer belysning. Det bør være mulig ved hjelp av belysningen å framheve et fellesnavn som for eksempel bysenteret, mens leietakerne har en annen, eventuelt svakere belysning. Dette vil gi et bedre visuelt uttrykk, da fasaden ellers kan framstå som rotete. Dagens teknologi gir muligheter for sort logo på dagtid og hvitlysende om kvelden. Skilt kan også ha en farge den ene dagen, og en annen farge dagen etter. Andre ledd vil være til hinder for slike løsninger. I tredje ledd bør lysskilt byttes ut med lyskasse. Ellers kan paragrafen bety at frittstående bokstaver som har lyskilden integrert i bokstaven ikke tillates.

22 Rådmannens vurderinger: Etter rådmannens oppfatning vil det visuelt være uheldig med flere typer lyskilder på en og samme fasade, noe som også er lagt til grunn i NS For øvrig vises det til merknaden til 4-5, hvor det framgår at bestemmelsen ikke er til hinder for ulik lysstyrke slik høringsuttalelsen framhever. I forbindelse med andre ledd har rådmannen lagt til en definisjon av skiftende lys og farge, slik at de løsningene som høringsuttalelsen skisserer vil kunne tillates. Rådmannen har tatt uttalelsen vedrørende tredje ledd til etterretning, og endret forslaget i tråd med denne. 4-6 Vindusdekor Høringsuttalelse: Det bør ikke være et generelt forbud mot avblending av vinduer, da dette ofte kan være en bedre løsning enn å se inn på baksida av for eksempel kjøle-/fryseanlegg. Vindusdekor bør imidlertid utføres med varsomhet. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til merknadene til 4-6, hvor det framgår at bestemmelsen i hovedsak er i samsvar med høringsuttalelsen Flagg, bannere, vimpler og lignende Høringsuttalelsen: Det bør gis en generell tillatelse til å benytte seg av dette som midlertidige virkemidler i forbindelse med salgsaktiviteter, spesielle arrangementer og tilsvarende i korte og begrensede perioder. Rådmannens vurderinger: Som det framgår av merknaden til 4-10 vil plan- og bygningsmyndighetene etter søknad kunne gi tillatelse til bruk av dette et visst antall ganger i året, slik at man slipper å søke om dette hver gang flagget heises. Øvrige høringsuttalelser Etter anmodning fra Buskerud fylkeskommune har rådmannen inntatt krav til universell utforming i 4-2 bokstav d. Øvrige høringsuttalelser knytter seg til forhold som ikke omfattes av skiltvedtektene. 4. RÅDMANNENS VURDERING AV ENKELTE FORHOLD Plassering av skilt og lignende innretninger over hovedgesims bokstav b. Etter rådmannens oppfatning er det estetisk sett lite heldig med plassering av skilt og lignende innretninger over gesims, og slik skilting bør derfor begrenses i stor grad. Alternativet til rådmannens forslag er å videreføre dagens bestemmelse som sier at skilting over gesims bare unntaksvis blir godkjent. I utgangspunktet mener rådmannen en slik bestemmelse er uheldig, da den ikke gir klar hjemmel for avslag i hvert enkel sak. Bestemmelsen åpner for omfattende diskusjoner hvor tiltakshaver sterkt vil argumentere for at akkurat de skal få oppføre skilt over gesims, mens plan- og bygningsmyndighetene må argumentere mot. I så måte er det klart mest praktisk med et generelt forbud.

23 Det vil etter rådmannens mening være få tilfeller hvor plassering av skilt over hovedgesims er akseptabelt. Disse unntakstilfellene vil kunne håndteres ved dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7, hvor kommunen kan innvilge søknaden hvis særlige grunner taler for. Slike særlige grunner vil blant annet kunne være at intensjonen med forbudet ikke tilsidesettes. Rådmannen mener derfor vedtekten bør ha et generelt forbud mot oppføring av skilt og lignende innretninger over hovedgesims. Størrelsen på skilt og lignende innretninger bokstav c. I utgangspunktet foreslo rådmannen at selve skiltet ikke kunne være større enn 1,0 meter. En rekke informasjonsskilt som inneholder mye tekst, for eksempel på parkeringsplasser, ville med en sånn regel vært forbudt. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at begrensningen skal gjelde tall, symboler, figurer og lignende slik som i dag. Etter rådmannens oppfatning er det i de fleste tilfeller tilstrekkelig stort med bokstaver etc. som er 1,0 meter. På flere bygninger vil så store bokstaver til og med være i største laget. Det er kun et fåtall bygninger med usedvanlig store fasader hvor det har vært aktuelt med større bokstaver de senere år. Disse få enkelttilfellene bør håndteres som dispensasjonssaker, og ikke ved at det generelt åpnes for slike store skilt. Rådmannen mener derfor dagens regel bør videreføres. Skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer Som det framgår under merknaden til 4-3 vil oppføring av skilt og lignende innretninger som regel være i strid med planformålet hvis slike ønskes oppført utenom byggeområder. Rådmannen har derfor ansett det som unødvendig å lage en egen bestemmelse om dette, og 4-1 i høringsforslaget er derfor endret (og blitt ny 4-3). Av hensyn til kulturlandskapet mener rådmannen oppføring av skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer bør begrenses. Samtidig må det legges vekt på at landbruksvirksomheten har utviklet seg til å bli stadig mer næringsmessig og konkurranseutsatt, slike at de enkelte driftsenhetene kan ha behov for å profilere sin virksomhet. På denne bakgrunn mener rådmannen det bør åpnes for ett virksomhetsskilt på hver driftsenhet, i motsetning til dagens forbud. Reklameskilt er etter rådmannens oppfatning et fremmedelement som ikke bør oppføres på landbrukseiendommer, og det foreslås derfor et generelt forbud mot dette. 5. RÅDMANNENS KONKLUSJON Rådmannens konklusjon er at forslaget til ny forskrift om skiltvedtekter på en hensiktsmessig måte ivaretar de hensyna som er viktige i forbindelse med oppføring av skilt og lignende innretninger. Samtidig vil forslaget være et nyttig styringsverktøy ved behandlingen av enkeltsaker.

24 Merknader til de enkelte paragrafene 1-1 Virkeområde Kapittel 1. Generelle bestemmelser Bestemmelsen angir det saklige virkeområdet for vedtektene. Vedtektene gjelder automatisk i hele kommunen, og det er derfor ikke sagt noe om det geografiske virkeområdet. Hovedregelen framgår av første ledd. Oppføring, plassering og endring er ment å omfatte alle tiltak knyttet til skilt og lignende innretninger (heretter kalt skilt). Ved endring av deler av eksisterende skilt kommer vedtektene til anvendelse på skiltet i sin helhet, og ikke bare på selve endringen. Vedtektene gjelder kun skilt som er rettet mot det offentlige rom, det vil si områder som er offentlig tilgjengelig og åpent for allmennheten. Det avgjørende er hvorvidt skiltet er rettet mot det offentlige rom, og ikke hvor det er plassert. Skilt kan derfor være plassert innenfor et avstengt område hvor allmennheten ikke har adgang, men allikevel være omfattet av vedtektene så lenge det er rettet mot et offentlig tilgjengelig område. Det offentlige rom omfatter også områder som er i privat eie, men hvor allmennheten er ment å ha adgang i visse perioder. For eksempel innenfor næringsområder som er åpent om dagen, og avstengt om natten. I utgangspunktet er alle skilt og lignende innretninger omfattet av vedtektene, uavhengig av utforming. For å unngå tvil er det imidlertid presisert at vedtektene også gjelder langtidsparkerte kjøretøy, tilhengere m.m. og fartøy, så framt disse er egnet til å fungere som skilt. Bakgrunnen er en tendens til at bedrifter plasserer blant annet tilhengere med reklame langs hovedeier, ene og alene for at disse skal fungere som reklame. Selv om skilt ikke er søknadspliktig i henhold til 2-1, framgår det av andre ledd at de materielle reglene i vedtektene allikevel gjelder. Det innebærer at også skilt som er unntatt søknadspliktig må være i samsvar med reglene for utforming og plassering i kapittel 3 og 4. Tredje ledd angir to unntak fra hovedregelen om at skilt rettet mot det offentlige rom er omfattet av vedtektene. For det første gjelder vedtektene uansett ikke for innendørs skilt, selv om disse er plassert slik at de er synlige utendørs (plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel for å regulere skilt plassert innenfor vinduer). For det andre gjelder vedtektene ikke for arenareklame som er orientert inn mot selve området, så framt denne verken er skjemmende eller til sjenanse for omkringliggende miljø. Skilt plassert på stadionområder, men som også er rettet mot området utenfor, vil imidlertid være omfattet av vedtekten. 1-2 Definisjoner Skilt og lignende innretninger, definert i bokstav a, omfatter alle typer skilt og innretninger som er egnet til å synliggjøre et budskap. Det spiller ingen rolle hva budskapet er, eller på hvilken måte det er framstilt. Plassering av badekar utenfor bedrifter som selger disse vil derfor omfattes av definisjonen, og måtte forholde seg til vedtektene. Skilt og lignende innretninger er en sekkebetegnelse, og de ulike innretningene definert i bokstavene b til j er alle undergrupper av dette begrepet. Undergruppene i vedtektens 2 er ikke uttømmende, og det finnes derfor skilt og lignende innretninger som ikke omfattes av definisjonene i bokstavene b til j. Definisjonene i bokstavene b og c knytter seg til skiltenes innhold, mens definisjonene i bokstavene e til i knytter seg til skiltenes plassering og utforming. Ett skilt kan falle inn under flere av kategoriene, for eksempel belyste virksomhetsskilt. Reklameskilt som definert i bokstav b omfatter alle skilt og lignende innretninger som er egnet til å markedsføre varer, tjenester, arrangementer og lignende, uavhengig av om skiltet har stedlig tilknytning eller ikke. Skilt som annonserer egne produkter utenfor forretningen er å anse som reklameskilt, på samme måte som produktreklame plassert uavhengig av hvor virksomheten holder til.

25 Virkningen av reklame i omgivelsene er den samme uansett stedlig tilknytning eller ikke, og reglene bør derfor være de samme for stedlig og ikke-stedlig reklame. I følge definisjonen av virksomhetsskilt i bokstav c omfatter disse kun annonsering av stedlig virksomhet, for eksempel firmanavn. Virksomhetsskilt omfatter ikke direkte annonsering av varer og tjenester, da dette er reklameskilt. Hvis det plasseres skilt med firmanavn på en eiendom hvor virksomheten ikke holder til, defineres ikke dette som virksomhetsskilt. Frittstående skilt, som definert i bokstav d, omfatter blant annet slike master som er oppført på bensinstasjoner med prisinformasjon og logo. Typisk for frittstående skilt er at disse ikke er plassert på bygninger eller bygningsdeler. Løsfotskilt, bokstav e, omfatter skilt som kan flyttes og som er beregnet for å kunne flyttes. Eksempler på dette er reklamebukker og vippeskilt. Nedheng- og uthengskilt, bokstavene f og g. Eksempel på uthengskilt er vist i bilde 2. Vindusdekor, slik dette er definert i bokstav h, omfatter kun tekst, maling folie eller tilsvarende som markedsfører et budskap. Dette følger av definisjonen av skilt og lignende innretning i bokstav a. Bilder og annen dekor på vinduer som ikke kan sies å gi uttrykk for et budskap, vil derfor falle utenfor definisjonen. Den vanligste varianten av vindusdekor er folie som festes på glassflaten. Definisjonen omfatter ikke skilt og lignende innretninger som er plassert innenfor vinduet, typisk i en vindusutstilling. Slike innretninger faller utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Lysskilt, bokstav i, omfatter alle skilt og lignende innretninger som på en eller annen måte har innebygd lyskilde eller er belyst. Byggeplasskilt, bokstav j, oppføres på byggeplasser i forbindelse med pågående byggearbeider. Slike skilt gir blant annet informasjon om hvilke foretak som er involvert, sikkerhetsinformasjon, advarsler, kontaktinformasjon, informasjon om prosjektet med mer. All informasjon skal være knyttet til de pågående byggearbeidene for at det skal være et byggeplasskilt, og reklameskilt faller derfor utenfor. Skilt plassert utenfor byggeplassen vil heller ikke være omfattet av definisjonen. En skiltplan, bokstav k, er en samlet plan for all skilting innenfor et bestemt område. Den skal både omfatte plassering og utforming av skiltingen. I henhold til definisjonen vil for eksempel Liertoppen som helhet være et område, selv om bygningen ligger på flere eiendommer. Det avgjørende er hva som naturlig hører til det angjeldende området, ikke hvor eiendomsgrensene går. 2-1 Søknadsplikt Kapittel 2. Saksbehandling I henhold til første ledd omfatter søknadsplikten alle tiltak som ligger innenfor virkeområdet til forskriften, uansett om det gjelder nyoppføring eller endring. Den eneste begrensningen ligger i størrelsen på tiltaket. For visse innretninger vil det være vanskelig å vurdere om størrelsen er over eller under 1,0 m² på grunn av formen. Det vil da bero på en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det foreligger søknadsplikt eller ikke, og i tvilstilfeller skal innretningen vurderes til å være søknadspliktig.

26 Uansett størrelse er byggeplasskilt unntatt fra søknadsplikt. Bakgrunnen er at disse er av midlertidig karakter, og skal fjernes så snart byggearbeidene er avsluttet. Selv om slike skilt ikke er søknadspliktige, må de oppfylle de materielle kravene i kapittel 3 og 4. Også andre skilt og lignende innretninger som faller utenfor søknadsplikten må tilfredsstille kravene i kapittel 3 og 4. Hvis disse er i strid med de materielle reglene, må det søkes om og gis dispensasjon før innretningene settes opp. 2-2 Skiltplan Hensikten med skiltplaner er å sikre enhetlig skilting innenfor området. Ved utarbeidelsen av planen må søkeren gjennomføre en samlet vurdering av skiltingen innenfor området, og ikke bare av det ene skiltet man skal sette opp. Samtidig blir det lettere for saksbehandleren å se helheten når slik plan er utarbeidet. Bestemmelsen er en saksbehandlingsregel, og det gir ikke grunnlag for avslag hvis en senere søknad er i strid med skiltplanen. Avslag må hjemles i 3-1 til 5-1, eller andre materielle bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 3-1 Krav til teknisk utførelse og vedlikehold Kapittel 3. Teknisk utførelse og vedlikehold Bestemmelsen stiller generelle krav til utførelsen og plasseringen av skilt og lignende innretninger, og den gir eieren plikt til å vedlikeholde innretningene. Skilt som kommer i strid med første eller andre ledd på grunn av for eksempel manglende vedlikehold, kan pålegges fjernet eller reparert av plan- og bygningsmyndighetene. Begrepet fare og vesentlig ulempe knytter seg både til plassering, utforming og materialvalg. I prinsippet rammes alle forhold ved skiltingen som gir slike konsekvenser, med unntak for selve budskapet. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel for avslag på grunn av budskapets innhold, og slik sensur må derfor håndheves i medhold av annen relevant lovgivning. Hvorvidt faren eller ulempen rammer eksisterende naboeiendommer (for eksempel i form av sjenerende refleks), veitrafikken eller myke trafikanter er uten betydning, da bestemmelsen gjelder forhold som rammer både personer, gjenstander og eiendommer. Kapittel 4. Utforming, plassering m.m. 4-1 Generelle hensyn ved utforming av skilt og lignende innretninger Første ledd er en generalklausul som har til hensikt å sørge for at skilt og lignende innretninger generelt tilpasses bebyggelsen og omkringliggende miljø. Tiltakshaver sin målsetting med skilting er ofte at den i størst mulig grad skal bli sett og fungere som blikkfang. Plan- og bygningsmyndighetene sitt hovedfokus er imidlertid estetiske hensyn, og det er derfor nødvendig med bestemmelser som gir grunnlag for å ivareta sistnevnte hensyn. Hva som er estetisk skilting vil variere fra bygning til bygning, blant annet avhengig av størrelsen på fasaden. På en liten fasade vil for eksempel skilt med bokstaver på 1,0 meter slik 4-3 bokstav c tillater, virke veldig dominerende. På denne bakgrunn er det nødvendig med en slik generalklausul som fanger opp tilfeller av uønsket skilting som det er vanskelig å lage spesielle bestemmelser for. Andre ledd innebærer en innskjerping av utgangspunktet i første ledd for blant annet bygninger med kulturhistorisk verdi. I slike tilfeller skal hensynet til tilpasning vurderes strengere enn ellers. Bilde 2 viser et eksempel hvor skiltingen er godt tilpasset bygningens ytre.

27 Tredje ledd innebærer at første og andre ledd skal vurderes strengere når det søkes om oppføring av reklameskilt enn ved oppføring av andre skilt. Slik skilting vil ofte virke forsøplende, og er ikke like viktig for bedrifter som for eksempel virksomhetsskilt. På denne bakgrunn skal det derfor mindre til før reklameskilt anses å være i strid med første eller andre ledd enn for eksempel virksomhetsskilt. 4-2 Generelle krav til plassering og utforming av skilt og lignende innretninger Bokstav a gir hjemmel for å kreve at virksomhetsskiltene samles ved oppføring av nye skilt. Kommunen kan også sette som vilkår for godkjenning av ett nytt skilt at det gjennomføres en opprydding i eksisterende skilting. Samling av virksomhetsskilt er i hovedsak aktuelt hvor de ulike virksomhetene har felles inngang, for eksempel ved kjøpesenter. Der hvor virksomhetene har egen inngang, vil det ofte være hensiktsmessig at skiltene plasseres i tilknytning til egen inngang. Som det framgår av bestemmelsen er det opp til kommunens skjønn å vurdere hvorvidt virksomhetsskiltene bør samles. Bokstav b er en videreføring av dagens regler, med unntak for at gesims er byttet ut med hovedgesims. Bakgrunnen er at gesims i henhold til teknisk forskrift sin definisjon regnes til toppen av brystninger, arker, takoppløft etc. når disse stikker mer enn 30 cm opp over takflaten. Ved å bruke forskriftens definisjon vil man da kunne plassere skilt på blant annet større ventilasjonsanlegg plassert på taket. Med begrepet hovedgesims vil det imidlertid ikke være anledning til å plassere skilt på slike brystninger. Bokstav c er en videreføring av dagens regel. Bestemmelsen innebærer at selve skiltet kan være større enn 1 meter, mens de enkelte delene av skiltet må holde seg innenfor begrensningen. Reklameplakater og lignende som består av større bilder vil måtte vurderes under ett, slik at disse plakatene ikke kan være større enn det bokstav c tillater. Bokstav d betyr blant annet at skilt og lignende innretninger skal plasseres og utformes slik at personer med ulike funksjonsnedsettelser også kan se og forstå dem. Dette vil for eksempel få betydning for størrelsen på bokstaver i forhold til synshemminger, og plassering i forhold til personer som er rullestolavhengige. 4-3 Skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer I utgangspunktet vil det være i strid med planformålet å oppføre skilt og lignende innretninger i områder som er avsatt til LNF-område (landbruk, natur- og friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Tiltak som er i tilknytning til stedbunden næring er imidlertid tillatt, og dette vil også gjelde oppføring av skilt. Bestemmelsen innebærer derfor en begrensning i forhold til det som ellers ville vært tillatt på landbrukseiendommer. Skilt og lignende innretninger som verken er virksomhetsskilt eller reklameskilt vil kunne oppføres, så framt disse er i samsvar med LNF-formålet. Eksempel på dette vil kunne være skilt med gårdsnavnet. Slike skilt omfattes ikke av begrensningen i 4-3. Første ledd innebærer at virksomhetsskilt må være tilknyttet landbruksvirksomheten på eiendommen for å bli godkjent. Videre er antall skilt begrenset til ett, og dette skal plasseres på en bygning. På eiendommer hvor det er godkjent alternativ bruk av eksisterende driftsbygninger, vil det være nødvendig med dispensasjon fra skiltvedtektene for å kunne før opp skilt. Slik skilting vil også som regel være i strid med LNF-formålet. Andre ledd gir et generelt forbud mot oppføring av reklameskilt på landbrukseiendommer, uavhengig av om disse er tilknyttet stedbunden næring eller ikke.

28 4-4 Reklameskilt Bestemmelsen innebærer en begrensning i antall reklameskilt på en eiendom. Disse kan kun oppføres i begrenset omfang, og skal aldri utgjøre mer enn to skilt per virksomhet. Regelen om begrenset omfang har selvstendig betydning, og det kan derfor tenkes tilfeller hvor søknader blir avslått med hjemmel i denne selv om antallet ikke overstiger to per virksomhet. Dette vil spesielt være tilfelle når en bygningen inneholder mange virksomheter, for eksempel Liertoppen. I slike saker vil det ikke være ønskelig at hver virksomhet oppfører to reklameskilt hver. 4-5 Lysskilt Med type lyskilde i første ledd menes måten skiltet er belyst på. Det tillates med andre ord ikke skilt som er indirekte belyst og skilt med integrert lys på samme fasade. Hensikten med bestemmelsen er å oppnå en ensartet utforming. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at lysstyrken kan variere på den enkelte fasaden, slik at hovedbudskapet har sterkere lys enn øvrige skilt. Det generelle lysnivået tar utgangspunkt i øvrig belysning i området. Ved den vurderingen skal det tas hensyn til blant annet lys fra bygninger og gatelys. Hensikten er å hindre belysning som er til sjenanse eller er lite estetisk. Andre ledd er ikke til hinder for at skilt skifter farge eller lys, men dette skal ikke skje oftere enn en gang i døgnet. Lysskilt som er i strid med andre ledd vil ofte virke glorete, og derfor er det inntatt et generelt forbud mot disse. Lyskasse med hellysende front er skilt hvor hele fronten er belyst. Slike skilt er gammeldagse og lite estetiske. 4-6 Vindusdekor Første ledd begrenser ikke bruken av vindusdekor til kun å gjelde virksomhetsskilt, slik at også reklameskilt kan utføres i form av vindusdekor. I utgangspunktet skal vindusdekoren ikke dekke mer enn 1/3 av vindusflaten. Hvis man skal dekke en større andel av vindusflaten, skal dette gjøres ved transparent løsning. Det er viktig å skille mellom vindusdekor som omfattes av skiltvedtekten, og vindusdekor som faller utenfor virkeområdet. Vindusdekor som verken formidler eller er egnet til å formidle et budskap, faller utenfor skiltvedtekten. Slik dekor kan oppføres uavhengig av vedtektens bestemmelser. Hvis hele vindusflaten skal avblendes, kan ingen deler av avblendingen benyttes til reklameskilt. Imidlertid er det i samsvar med første ledd tillatt å bruke 1/3 til oppføring av for eksempel virksomhetsskilt. 4-7 Utheng- og nedhengskilt Av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker må disse plasseres i en minimumsavstand fra bakken. Av estetiske hensyn bør lengden på uthengskilt også begrenses. 4-8 Frittstående skilt Første setning gir hjemmel til å avslå søknader på bakgrunn av antallet frittstående skilt. Vurderingen av hva som er begrenset omfang må både ses i forhold til eksisterende skilt og det antall