INNKALLING TIL MØTE I Planutvalget Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Planutvalget Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Helgerud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 114/2008 Godkjenning av protokoll 115/2008 Meldinger 26/2008 Underretning om Fylkesmannens vedtak i klagesak. Gnr. 50 bnr. 186, Nedre Frognerlia 22. Sanering av stikkledning. Avslag på søknad om fritak for behandlingsgebyr. 27/2008 Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av delegering. 116/2008 Forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune 117/2008 Søknad om bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplanen for Amtmannssvingen-Vitbank. Gnr. 21 bnr. 53, Vebjørnsvei 1. Tiltakshaver Kiwi Eiendom 118/2008 Søknad om dispensasjon for bruksendring av to driftsbygning til næringsvirksomhet. Gnr 34 bnr.1, Nøsteveien /2008 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av gatekjøkken på område avsatt til friområde/idrettsanlegg. Gnr 29 bnr. 10 og 14. Ringeriksveien /2008 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende kårbolig. Gnr. 106 bnr. 8, Vikerveien 19. Søker: Erik Sørum 121/2008 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål og oppføring av boligbygg. Gnr. 81 bnr. 115, Vestsideveien 274. Tiltakshaver: Tore Lunde og Lars Gunnestad 122/2008 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende skogshusvær. Gnr. 68 bnr. 23, Garsjøbråtan. Søker: Arne Tveten 123/ /123, Hasselbakken - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanes bestemmelser om gesimshøyde 124/2008 Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling en parsell til bolgformål. Gnr. 81 bnr. 1, Baneveien 179. Klager: Aud Irene Orre ved L-Plan AS 125/2008 Klage på tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig og garasje Gnr. 14 bnr, 75, 183, Nøsteveien 9D. Klagere: Heidi og Tarje Milde

3 114/2008 Godkjenning av protokoll

4 115/2008 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3480 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt 26/2008 Planutvalget Underretning om Fylkesmannens vedtak i klagesak. Gnr. 50 bnr. 186, Nedre Frognerlia 22. Sanering av stikkledning. Avslag på søknad om fritak for behandlingsgebyr. I forbindelse med at Lier kommune har sanert offentlig vann og avløpsnett i Frognerlia, ble tilknyttede eiendommer pålagt å gjennomføre tilsvarende sanering av sine stikkledninger. De pålagte arbeidene er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, og ved behandlingen av slike søknader påløper det et saksbehandlingsgebyr på 1573 kr. Knut Mastrup, eieren av gnr. 50 bnr. 186, søkte om fritak for betaling av saksbehandlingsgebyret. Søknaden ble avslått i administrativt vedtak av , og Planutvalget opprettholdt avslaget ved sin klagebehandling (sak 81/2008). Klagen ble derfor oversendt Fylkesmannen i Buskerud, som fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd.

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/49 Saksbehandler: Solveig Hennum Eriksen 27/2008 Planutvalget Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av delegering. BEGJÆRING OM OPPDELING I EIERSEKSJONER ETTER LOV OM EIERSEKSJONERING: Gnr. 18, bnr. 150, Lierstranda 128 Hjemmelshavere: Hans Johan Haugerud og Inger Lise Haugerud Begjæring om oppdeling i eierseksjoner (gjelder planlagt bygging hvor byggetillat. er gitt.) Godkjent SØKNAD OM RAMMETILLATELSE/BYGGETILLATELSE I HHT. PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 7, 20, 74, 93 OG 95 A OG B: Gnr. 14, bnr. 169, Parkveien 11 Tiltakshaver: Roar og Unni Haaland Johansen Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Del av tomannsbolig vertikal. (Disp. fra reguleringsplanens utnyttelsesgrad.) Gnr. 18, bnr. 42, Frydenlund 9 Tiltakshaver: Anne Lise Vilhelmshaugen Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Bolig. (Disp. fra reguleringsplanens utnyttelsesgrad.) Gnr. 29, bnr. 1, Ringeriksveien 100 Tiltakshaver: Birger Meland Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Støyskjerm. (Disp. fra kommuneplanens arealdel.) Gnr. 34, bnr. 119, Hasselbakken Tiltakshaver: Christin og Kyrre Tjømøe Bekkelund Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Bolig. Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent

7 Gnr. 99, bnr. 23, Bråtasvingen 41 Tiltakshaver: Morten Andre Rogne Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Bolig m/sokkelleilighet og garasje. Gnr. 107, bnr. 46, Reistadlia 15 Tiltakshaver: Morten Bjarne Hansen Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Garasje. Gnr. 112, bnr. 223, Kunterudveien 47 Tiltakshaver: Harald Ensrud Tiltakets art: Takoppløft. Bygn,type: Bolig. (Disp. fra reguleringsplanen.) Gnr. 121, bnr. 28, Drammensveien 201 Tiltakshaver: Liertoppen Kjøpesenter Tiltakets art: Oppsett. av nye skilt. Bygn.type: Kjøpesenter. Gnr. 121, bnr. 40, Gjellebekkstubben 17 Tiltakshaver: Knutsen Eiendom AS Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Lagerbygning. Gnr. 121, bnr. 45, Gjellebekkstubben 19 Tiltakshaver: Arnt Martinsen Tiltakets art: Anlegg masseutskifting. Bygn.type: Eiendom for industri og kontor. Gnr. 143, bnr. 25, Fjellsveien Tiltakshaver: Jan Erling Hennum Tiltakets art: Nybygg. Bygn.typer: Bolig, stall og stabbur. (Disp. fra kommuneplanens arealdel.) Gnr. 160, bnr. 14, 16, Ulvenveien, Buskerud Fjernhjelpsleir Tiltakshaver: Utlendingsdirektoratet, Region og Mottaksavd. Tiltakets art: Anlegg vann / avløp igangsettingstillat. (Rammetillatelse av ) Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Gnr. 161, bnr. 21, Drammensveien 263 Tiltakshaver: Statoil Norge AS Tiltakets art: Skilt og reklameinnretninger. Bygn.type: Bensinstasjon. Godkjent Gnr. 172, bnr. 19, Meieribakken 11 Tiltakshaver: Per Lasse Tronslien Tiltakets art: Nyanlegg utskift.stikkledninger. Bygn.type: Bolig. Gnr. 176, bnr. 18, Fagerliåsen 12 Tiltakshaver: Lier kommune, Anlegg og eiendom Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Barnehage. (Rammetillatelse av ) Godkjent Godkjent

8 MELDING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 70, 81, 84, 85 A OG B OG 86 A: Gnr. 50, bnr. 212, Kirkeveien 3 Tiltakshaver: Knut I. Ølberg Arb.art: Delvis overbygget platting. Gnr. 86, bnr. 45, Delekantbakken 23 Tiltakshaver: Jon Sørli Arb.art: Bygge inn eks. terrasse. Bygn.art: Bolig. Gnr. 193, bnr. 1, Ringeriksveien 165 Tiltakshaver: Søren Helmen Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Veksthus. Gnr. 105, bnr. 9, Skogsnaret 5 Tiltakshaver: Jens Olav Paulsen Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Garasje. Gnr. 145, bnr. 397, Røssekleiv 34 Tiltakshaver: Ingrid og Tor Hoel Arb.art: Bod og veranda. Bygn.art: Bolig. Gnr. 152, bnr. 17, Øvre Morenevei 1 a Tiltakshaver: Tore Underland Arb.art: Riving / Nybygg. Bygn.art: Garasje. Gnr. 152, bnr. 36, Øvre Morenevei 1 b Tiltakshaver: Knut Mollestad Arb.art: Riving / Nybygg. Bygn.art: Garasje. Gnr. 152, bnr. 85, Ovenstadlia 46 Tiltakshaver: Jan Petter Wiger Arb.art: Tre stk. takvinduer. Bygn.art: Bolig. Gnr. 152, bnr. 189, Nedre Morenevei 9 b Tiltakshaver: Maria og Fredrik Rodin Arb.art: Tilbygg tak over terrasse. Bygn.art: Tomannsbolig. Gnr. 162, bnr. 26, Gamle Drammensvei 65 Tiltakshaver: Stephane Fromaget Arb.art: Terrasse og ny dør. Bygn.art: Bolig. Gnr. 173, bnr. 96, Svanglia 14 Tiltakshaver: Kjersti og Espen Johansen Arb.art: Bruksendring av garasje til boligrom samt endring av fasaden. Bygn.art: Bolig. Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent Godkjent

9 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 116 Saksmappe nr: 2008/405 Arkiv: L65/&00 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 116/2008 Planutvalget Kommunestyret Forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til forskrift om skiltvedtekter for Lier kommunen vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens 3 og 4. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen har latt utarbeide forslag til ny forskrift om skiltvedtekter for Lier kommune. Forslaget har vært på offentlig høring, og fremmes nå til politisk behandling. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det foreligger. Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om skiltvedtekter i Lier kommune. 2. Merknader til de enkelte paragrafene. 3. Eksisterende vedtekt til plan- og bygningslovens 93 første ledd bokstav g og 107 første ledd. Utredning: 1. BAKGRUNN Nåværende skiltvedtekter ble vedtatt av Lier kommunestyre , med ikrafttreden På bakgrunn av behandlingen av et par spesielle enkeltsaker og en henstilling fra politisk hold om å vurdere endringer i visse bestemmelser, har administrasjonen utarbeidet forslag til ny forskrift om skiltvedtekter. Forslaget ble sendt på høring til berørte offentlige instanser, berørte private organisasjoner og et utvalg private bedrifter i bransjen Samtidig ble det annonsert i Drammens

10 tidende og Lierposten henholdsvis og Innen høringsfristens utløp hadde det kommet inn seks uttalelser. Høringsforslaget var i relativt stor grad basert på NS 3041:2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer, med omfattende gjengivelse fra standarden. Pronorm AS, som forvalter rettighetene på vegne av Norsk Standard, avslo imidlertid kommunens anmodning om gjengivelse fra standarden i skiltvedtektene. På denne bakgrunn er forslaget som nå fremmes for behandling endret på flere punkter i forhold til det som har vært på høring. Endringene gjelder 1-2, 3-1, 4-2 bokstav a, 4-5, 4-6 og 4-7. Bestemmelsenes innhold er imidlertid forsøkt bevart i størst mulig grad. I tillegg til de endringene som har vært nødvendige av opphavsrettslige årsaker, er det gjennomført visse andre endringer i høringsforslaget. 4-1 i høringsforslaget er betydelig omskrevet, og har nå blitt og 4-3 har som en følge av dette blitt henholdsvis 4-1 og 4-2 i forslaget som nå fremmes til behandling. Bokstav c i 4-2 er endret, i tillegg til at bokstav d er tatt inn som ny bestemmelse. 4-4 om reklameskilt er endret (fra ett til to skilt), mens det er inntatt et nytt punkt i 4-5 andre ledd (definisjon av skiftende lys og farge). Videre er 4-6 noe endret i andre ledd. 2. ENDRINGER I FORHOLD TIL DAGENS VEDTEKT Forslaget til ny forskrift om skiltvedtekter er mer omfattende enn dagens vedtekt. På visse områder innebærer også forslaget en innstramming i regelverket. For det første heves terskelen for hva som er søknadspliktig fra 0,5 m 2 til 1,0 m 2, noe som vil være arbeidsbesparende for administrasjonen. I tillegg vil det gjøre oppføring av skilting enklere og mindre omstendelig for næringslivet, ved at flere mindre skilt og lignende innretninger kan oppføres uten søknad. Videre foreslås det nå et totalforbud mot oppføring av skilt og lignende innretninger over gesims, mens vedtektene tidligere åpnet for at dette kunne godkjennes i unntakstilfeller. 4-3 i forslaget innebærer i realiteten en oppmykning av dagens regler, ved at det nå kan tillates oppføring av virksomhetsskilt der det tidligere var et totalforbud. For øvrig er bestemmelsene i forslaget nye i forhold til dagens regler. De viktigste endringene i så måte er kravet til teknisk utførelse og vedlikehold i 3-1, kravet til samling av virksomhetsskilt i 4-2 bokstav a, kravet til universell utforming i 4-2 bokstav d, begrensningen i oppføring av reklameskilt i 4-4, begrensningen i oppføring av frittstående skilt i 4-8, forbudet mot løsfotskilt i 4-9 og det delvise forbudet mot flagg med mer i HØRINGSUTTALELSER OG RÅDMANNENS KOMMENTARER Det er i hovedsak to høringsuttalelser som vurderes nedenfor, begge fra foretak i bransjen. Med mindre annet framgår er det disse høringsuttalelsene som kommenteres. 1-2 Definisjoner Høringsuttalelse: Man anbefaler at uten stedlig tilknytning inntas i definisjonen av reklameskilt i bokstav b, blant annet for å hindre misforståelser mot virksomhetsskilt.

11 Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til det som er sagt i merknaden til 1-2, og fastholder at definisjonen ikke bør endres. Definisjonene av reklameskilt og virksomhetsskilt er tilstrekkelig klare for å unngå misforståelser. 3-1 Krav til teknisk utførelse og vedlikehold Høringsuttalelse: Overklistres i høringsforslagets tredje ledd bør fjernes. Rådmannens vurderinger: Rådmannen har tatt merknaden til etterretning, og endret forslaget i tråd med denne. 4-1 Generelle hensyn ved utforming av skilt og lignende innretninger Høringsuttalelse: Bestemmelsen er for generell, og gir stort rom for tolkning. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til merknaden til 4-1, hvor bestemmelsen er relativt grundig gjennomgått. 4-2 Generelle krav til plassering og utforming av skilt og lignende innretninger Høringsuttalelse: I forhold til bokstav a anføres det i uttalelsene at det er viktig at virksomhetene får skilt over sin fasade/butikk. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til at paragrafen ikke gir uttrykk for en absolutt regel om at virksomhetsskilt skal samles. For øvrig vises det til merknaden til 4-2. Høringsuttalelse: I bokstav b bør normalt inntas. Rådmannens vurderinger: Dette forholdet vurderes spesielt under punkt 4. Høringsuttalelse: Bokstav c er altfor generell og bør fjernes. Det avgjørende bør være tilpasningen til bygg og miljø, og på ekstremt store bygg vil 1,0 meter kunne virke puslete. Rådmannens vurderinger: Dette forholdet vurderes spesielt under punkt Lysskilt Høringsuttalelse: På enkelte fasader kan det være riktig å benytte forskjellige typer belysning. Det bør være mulig ved hjelp av belysningen å framheve et fellesnavn som for eksempel bysenteret, mens leietakerne har en annen, eventuelt svakere belysning. Dette vil gi et bedre visuelt uttrykk, da fasaden ellers kan framstå som rotete. Dagens teknologi gir muligheter for sort logo på dagtid og hvitlysende om kvelden. Skilt kan også ha en farge den ene dagen, og en annen farge dagen etter. Andre ledd vil være til hinder for slike løsninger.

12 I tredje ledd bør lysskilt byttes ut med lyskasse. Ellers kan paragrafen bety at frittstående bokstaver som har lyskilden integrert i bokstaven ikke tillates. Rådmannens vurderinger: Etter rådmannens oppfatning vil det visuelt være uheldig med flere typer lyskilder på en og samme fasade, noe som også er lagt til grunn i NS For øvrig vises det til merknaden til 4-5, hvor det framgår at bestemmelsen ikke er til hinder for ulik lysstyrke slik høringsuttalelsen framhever. I forbindelse med andre ledd har rådmannen lagt til en definisjon av skiftende lys og farge, slik at de løsningene som høringsuttalelsen skisserer vil kunne tillates. Rådmannen har tatt uttalelsen vedrørende tredje ledd til etterretning, og endret forslaget i tråd med denne. 4-6 Vindusdekor Høringsuttalelse: Det bør ikke være et generelt forbud mot avblending av vinduer, da dette ofte kan være en bedre løsning enn å se inn på baksida av for eksempel kjøle-/fryseanlegg. Vindusdekor bør imidlertid utføres med varsomhet. Rådmannens vurderinger: Rådmannen viser til merknadene til 4-6, hvor det framgår at bestemmelsen i hovedsak er i samsvar med høringsuttalelsen Flagg, bannere, vimpler og lignende Høringsuttalelsen: Det bør gis en generell tillatelse til å benytte seg av dette som midlertidige virkemidler i forbindelse med salgsaktiviteter, spesielle arrangementer og tilsvarende i korte og begrensede perioder. Rådmannens vurderinger: Som det framgår av merknaden til 4-10 vil plan- og bygningsmyndighetene etter søknad kunne gi tillatelse til bruk av dette et visst antall ganger i året, slik at man slipper å søke om dette hver gang flagget heises. Øvrige høringsuttalelser Etter anmodning fra Buskerud fylkeskommune har rådmannen inntatt krav til universell utforming i 4-2 bokstav d. Øvrige høringsuttalelser knytter seg til forhold som ikke omfattes av skiltvedtektene. 4. RÅDMANNENS VURDERING AV ENKELTE FORHOLD Plassering av skilt og lignende innretninger over hovedgesims bokstav b. Etter rådmannens oppfatning er det estetisk sett lite heldig med plassering av skilt og lignende innretninger over gesims, og slik skilting bør derfor begrenses i stor grad. Alternativet til rådmannens forslag er å videreføre dagens bestemmelse som sier at skilting over gesims bare unntaksvis blir godkjent. I utgangspunktet mener rådmannen en slik bestemmelse er uheldig, da den ikke gir klar hjemmel for avslag i hvert enkel sak. Bestemmelsen åpner for omfattende diskusjoner hvor tiltakshaver sterkt vil argumentere for at

13 akkurat de skal få oppføre skilt over gesims, mens plan- og bygningsmyndighetene må argumentere mot. I så måte er det klart mest praktisk med et generelt forbud. Det vil etter rådmannens mening være få tilfeller hvor plassering av skilt over hovedgesims er akseptabelt. Disse unntakstilfellene vil kunne håndteres ved dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7, hvor kommunen kan innvilge søknaden hvis særlige grunner taler for. Slike særlige grunner vil blant annet kunne være at intensjonen med forbudet ikke tilsidesettes. Rådmannen mener derfor vedtekten bør ha et generelt forbud mot oppføring av skilt og lignende innretninger over hovedgesims. Størrelsen på skilt og lignende innretninger bokstav c. I utgangspunktet foreslo rådmannen at selve skiltet ikke kunne være større enn 1,0 meter. En rekke informasjonsskilt som inneholder mye tekst, for eksempel på parkeringsplasser, ville med en sånn regel vært forbudt. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at begrensningen skal gjelde tall, symboler, figurer og lignende slik som i dag. Etter rådmannens oppfatning er det i de fleste tilfeller tilstrekkelig stort med bokstaver etc. som er 1,0 meter. På flere bygninger vil så store bokstaver til og med være i største laget. Det er kun et fåtall bygninger med usedvanlig store fasader hvor det har vært aktuelt med større bokstaver de senere år. Disse få enkelttilfellene bør håndteres som dispensasjonssaker, og ikke ved at det generelt åpnes for slike store skilt. Rådmannen mener derfor dagens regel bør videreføres. Skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer Som det framgår under merknaden til 4-3 vil oppføring av skilt og lignende innretninger som regel være i strid med planformålet hvis slike ønskes oppført utenom byggeområder. Rådmannen har derfor ansett det som unødvendig å lage en egen bestemmelse om dette, og 4-1 i høringsforslaget er derfor endret (og blitt ny 4-3). Av hensyn til kulturlandskapet mener rådmannen oppføring av skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer bør begrenses. Samtidig må det legges vekt på at landbruksvirksomheten har utviklet seg til å bli stadig mer næringsmessig og konkurranseutsatt, slike at de enkelte driftsenhetene kan ha behov for å profilere sin virksomhet. På denne bakgrunn mener rådmannen det bør åpnes for ett virksomhetsskilt på hver driftsenhet, i motsetning til dagens forbud. Reklameskilt er etter rådmannens oppfatning et fremmedelement som ikke bør oppføres på landbrukseiendommer, og det foreslås derfor et generelt forbud mot dette. 5. RÅDMANNENS KONKLUSJON Rådmannens konklusjon er at forslaget til ny forskrift om skiltvedtekter på en hensiktsmessig måte ivaretar de hensyna som er viktige i forbindelse med oppføring av skilt og lignende innretninger. Samtidig vil forslaget være et nyttig styringsverktøy ved behandlingen av enkeltsaker.

14 Merknader til de enkelte paragrafene 1-1 Virkeområde Kapittel 1. Generelle bestemmelser Bestemmelsen angir det saklige virkeområdet for vedtektene. Vedtektene gjelder automatisk i hele kommunen, og det er derfor ikke sagt noe om det geografiske virkeområdet. Hovedregelen framgår av første ledd. Oppføring, plassering og endring er ment å omfatte alle tiltak knyttet til skilt og lignende innretninger (heretter kalt skilt). Ved endring av deler av eksisterende skilt kommer vedtektene til anvendelse på skiltet i sin helhet, og ikke bare på selve endringen. Vedtektene gjelder kun skilt som er rettet mot det offentlige rom, det vil si områder som er offentlig tilgjengelig og åpent for allmennheten. Det avgjørende er hvorvidt skiltet er rettet mot det offentlige rom, og ikke hvor det er plassert. Skilt kan derfor være plassert innenfor et avstengt område hvor allmennheten ikke har adgang, men allikevel være omfattet av vedtektene så lenge det er rettet mot et offentlig tilgjengelig område. Det offentlige rom omfatter også områder som er i privat eie, men hvor allmennheten er ment å ha adgang i visse perioder. For eksempel innenfor næringsområder som er åpent om dagen, og avstengt om natten. I utgangspunktet er alle skilt og lignende innretninger omfattet av vedtektene, uavhengig av utforming. For å unngå tvil er det imidlertid presisert at vedtektene også gjelder langtidsparkerte kjøretøy, tilhengere m.m. og fartøy, så framt disse er egnet til å fungere som skilt. Bakgrunnen er en tendens til at bedrifter plasserer blant annet tilhengere med reklame langs hovedeier, ene og alene for at disse skal fungere som reklame. Selv om skilt ikke er søknadspliktig i henhold til 2-1, framgår det av andre ledd at de materielle reglene i vedtektene allikevel gjelder. Det innebærer at også skilt som er unntatt søknadspliktig må være i samsvar med reglene for utforming og plassering i kapittel 3 og 4. Tredje ledd angir to unntak fra hovedregelen om at skilt rettet mot det offentlige rom er omfattet av vedtektene. For det første gjelder vedtektene uansett ikke for innendørs skilt, selv om disse er plassert slik at de er synlige utendørs (plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel for å regulere skilt plassert innenfor vinduer). For det andre gjelder vedtektene ikke for arenareklame som er orientert inn mot selve området, så framt denne verken er skjemmende eller til sjenanse for omkringliggende miljø. Skilt plassert på stadionområder, men som også er rettet mot området utenfor, vil imidlertid være omfattet av vedtekten. 1-2 Definisjoner Skilt og lignende innretninger, definert i bokstav a, omfatter alle typer skilt og innretninger som er egnet til å synliggjøre et budskap. Det spiller ingen rolle hva budskapet er, eller på hvilken måte det er framstilt. Plassering av badekar utenfor bedrifter som selger disse vil derfor omfattes av definisjonen, og måtte forholde seg til vedtektene. Skilt og lignende innretninger er en sekkebetegnelse, og de ulike innretningene definert i bokstavene b til j er alle undergrupper av dette begrepet. Undergruppene i vedtektens 2 er ikke uttømmende, og det finnes derfor skilt og lignende innretninger som ikke omfattes av definisjonene i bokstavene b til j. Definisjonene i bokstavene b og c knytter seg til skiltenes innhold, mens definisjonene i bokstavene e til i knytter seg til skiltenes plassering og utforming. Ett skilt kan falle inn under flere av kategoriene, for eksempel belyste virksomhetsskilt. Reklameskilt som definert i bokstav b omfatter alle skilt og lignende innretninger som er egnet til å markedsføre varer, tjenester, arrangementer og lignende, uavhengig av om skiltet har stedlig tilknytning eller ikke. Skilt som annonserer egne produkter utenfor forretningen er å anse som reklameskilt, på samme måte som produktreklame plassert uavhengig av hvor virksomheten holder til.

15 Virkningen av reklame i omgivelsene er den samme uansett stedlig tilknytning eller ikke, og reglene bør derfor være de samme for stedlig og ikke-stedlig reklame. I følge definisjonen av virksomhetsskilt i bokstav c omfatter disse kun annonsering av stedlig virksomhet, for eksempel firmanavn. Virksomhetsskilt omfatter ikke direkte annonsering av varer og tjenester, da dette er reklameskilt. Hvis det plasseres skilt med firmanavn på en eiendom hvor virksomheten ikke holder til, defineres ikke dette som virksomhetsskilt. Frittstående skilt, som definert i bokstav d, omfatter blant annet slike master som er oppført på bensinstasjoner med prisinformasjon og logo. Typisk for frittstående skilt er at disse ikke er plassert på bygninger eller bygningsdeler. Løsfotskilt, bokstav e, omfatter skilt som kan flyttes og som er beregnet for å kunne flyttes. Eksempler på dette er reklamebukker og vippeskilt. Nedheng- og uthengskilt, bokstavene f og g. Eksempel på uthengskilt er vist i bilde 2. Vindusdekor, slik dette er definert i bokstav h, omfatter kun tekst, maling folie eller tilsvarende som markedsfører et budskap. Dette følger av definisjonen av skilt og lignende innretning i bokstav a. Bilder og annen dekor på vinduer som ikke kan sies å gi uttrykk for et budskap, vil derfor falle utenfor definisjonen. Den vanligste varianten av vindusdekor er folie som festes på glassflaten. Definisjonen omfatter ikke skilt og lignende innretninger som er plassert innenfor vinduet, typisk i en vindusutstilling. Slike innretninger faller utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Lysskilt, bokstav i, omfatter alle skilt og lignende innretninger som på en eller annen måte har innebygd lyskilde eller er belyst. Byggeplasskilt, bokstav j, oppføres på byggeplasser i forbindelse med pågående byggearbeider. Slike skilt gir blant annet informasjon om hvilke foretak som er involvert, sikkerhetsinformasjon, advarsler, kontaktinformasjon, informasjon om prosjektet med mer. All informasjon skal være knyttet til de pågående byggearbeidene for at det skal være et byggeplasskilt, og reklameskilt faller derfor utenfor. Skilt plassert utenfor byggeplassen vil heller ikke være omfattet av definisjonen. En skiltplan, bokstav k, er en samlet plan for all skilting innenfor et bestemt område. Den skal både omfatte plassering og utforming av skiltingen. I henhold til definisjonen vil for eksempel Liertoppen som helhet være et område, selv om bygningen ligger på flere eiendommer. Det avgjørende er hva som naturlig hører til det angjeldende området, ikke hvor eiendomsgrensene går. 2-1 Søknadsplikt Kapittel 2. Saksbehandling I henhold til første ledd omfatter søknadsplikten alle tiltak som ligger innenfor virkeområdet til forskriften, uansett om det gjelder nyoppføring eller endring. Den eneste begrensningen ligger i størrelsen på tiltaket. For visse innretninger vil det være vanskelig å vurdere om størrelsen er over eller under 1,0 m² på grunn av formen. Det vil da bero på en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det foreligger søknadsplikt eller ikke, og i tvilstilfeller skal innretningen vurderes til å være søknadspliktig.

16 Uansett størrelse er byggeplasskilt unntatt fra søknadsplikt. Bakgrunnen er at disse er av midlertidig karakter, og skal fjernes så snart byggearbeidene er avsluttet. Selv om slike skilt ikke er søknadspliktige, må de oppfylle de materielle kravene i kapittel 3 og 4. Også andre skilt og lignende innretninger som faller utenfor søknadsplikten må tilfredsstille kravene i kapittel 3 og 4. Hvis disse er i strid med de materielle reglene, må det søkes om og gis dispensasjon før innretningene settes opp. 2-2 Skiltplan Hensikten med skiltplaner er å sikre enhetlig skilting innenfor området. Ved utarbeidelsen av planen må søkeren gjennomføre en samlet vurdering av skiltingen innenfor området, og ikke bare av det ene skiltet man skal sette opp. Samtidig blir det lettere for saksbehandleren å se helheten når slik plan er utarbeidet. Bestemmelsen er en saksbehandlingsregel, og det gir ikke grunnlag for avslag hvis en senere søknad er i strid med skiltplanen. Avslag må hjemles i 3-1 til 5-1, eller andre materielle bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 3-1 Krav til teknisk utførelse og vedlikehold Kapittel 3. Teknisk utførelse og vedlikehold Bestemmelsen stiller generelle krav til utførelsen og plasseringen av skilt og lignende innretninger, og den gir eieren plikt til å vedlikeholde innretningene. Skilt som kommer i strid med første eller andre ledd på grunn av for eksempel manglende vedlikehold, kan pålegges fjernet eller reparert av plan- og bygningsmyndighetene. Begrepet fare og vesentlig ulempe knytter seg både til plassering, utforming og materialvalg. I prinsippet rammes alle forhold ved skiltingen som gir slike konsekvenser, med unntak for selve budskapet. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel for avslag på grunn av budskapets innhold, og slik sensur må derfor håndheves i medhold av annen relevant lovgivning. Hvorvidt faren eller ulempen rammer eksisterende naboeiendommer (for eksempel i form av sjenerende refleks), veitrafikken eller myke trafikanter er uten betydning, da bestemmelsen gjelder forhold som rammer både personer, gjenstander og eiendommer. Kapittel 4. Utforming, plassering m.m. 4-1 Generelle hensyn ved utforming av skilt og lignende innretninger Første ledd er en generalklausul som har til hensikt å sørge for at skilt og lignende innretninger generelt tilpasses bebyggelsen og omkringliggende miljø. Tiltakshaver sin målsetting med skilting er ofte at den i størst mulig grad skal bli sett og fungere som blikkfang. Plan- og bygningsmyndighetene sitt hovedfokus er imidlertid estetiske hensyn, og det er derfor nødvendig med bestemmelser som gir grunnlag for å ivareta sistnevnte hensyn. Hva som er estetisk skilting vil variere fra bygning til bygning, blant annet avhengig av størrelsen på fasaden. På en liten fasade vil for eksempel skilt med bokstaver på 1,0 meter slik 4-3 bokstav c tillater, virke veldig dominerende. På denne bakgrunn er det nødvendig med en slik generalklausul som fanger opp tilfeller av uønsket skilting som det er vanskelig å lage spesielle bestemmelser for. Andre ledd innebærer en innskjerping av utgangspunktet i første ledd for blant annet bygninger med kulturhistorisk verdi. I slike tilfeller skal hensynet til tilpasning vurderes strengere enn ellers. Bilde 2 viser et eksempel hvor skiltingen er godt tilpasset bygningens ytre.

17 Tredje ledd innebærer at første og andre ledd skal vurderes strengere når det søkes om oppføring av reklameskilt enn ved oppføring av andre skilt. Slik skilting vil ofte virke forsøplende, og er ikke like viktig for bedrifter som for eksempel virksomhetsskilt. På denne bakgrunn skal det derfor mindre til før reklameskilt anses å være i strid med første eller andre ledd enn for eksempel virksomhetsskilt. 4-2 Generelle krav til plassering og utforming av skilt og lignende innretninger Bokstav a gir hjemmel for å kreve at virksomhetsskiltene samles ved oppføring av nye skilt. Kommunen kan også sette som vilkår for godkjenning av ett nytt skilt at det gjennomføres en opprydding i eksisterende skilting. Samling av virksomhetsskilt er i hovedsak aktuelt hvor de ulike virksomhetene har felles inngang, for eksempel ved kjøpesenter. Der hvor virksomhetene har egen inngang, vil det ofte være hensiktsmessig at skiltene plasseres i tilknytning til egen inngang. Som det framgår av bestemmelsen er det opp til kommunens skjønn å vurdere hvorvidt virksomhetsskiltene bør samles. Bokstav b er en videreføring av dagens regler, med unntak for at gesims er byttet ut med hovedgesims. Bakgrunnen er at gesims i henhold til teknisk forskrift sin definisjon regnes til toppen av brystninger, arker, takoppløft etc. når disse stikker mer enn 30 cm opp over takflaten. Ved å bruke forskriftens definisjon vil man da kunne plassere skilt på blant annet større ventilasjonsanlegg plassert på taket. Med begrepet hovedgesims vil det imidlertid ikke være anledning til å plassere skilt på slike brystninger. Bokstav c er en videreføring av dagens regel. Bestemmelsen innebærer at selve skiltet kan være større enn 1 meter, mens de enkelte delene av skiltet må holde seg innenfor begrensningen. Reklameplakater og lignende som består av større bilder vil måtte vurderes under ett, slik at disse plakatene ikke kan være større enn det bokstav c tillater. Bokstav d betyr blant annet at skilt og lignende innretninger skal plasseres og utformes slik at personer med ulike funksjonsnedsettelser også kan se og forstå dem. Dette vil for eksempel få betydning for størrelsen på bokstaver i forhold til synshemminger, og plassering i forhold til personer som er rullestolavhengige. 4-3 Skilt og lignende innretninger på landbrukseiendommer I utgangspunktet vil det være i strid med planformålet å oppføre skilt og lignende innretninger i områder som er avsatt til LNF-område (landbruk, natur- og friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Tiltak som er i tilknytning til stedbunden næring er imidlertid tillatt, og dette vil også gjelde oppføring av skilt. Bestemmelsen innebærer derfor en begrensning i forhold til det som ellers ville vært tillatt på landbrukseiendommer. Skilt og lignende innretninger som verken er virksomhetsskilt eller reklameskilt vil kunne oppføres, så framt disse er i samsvar med LNF-formålet. Eksempel på dette vil kunne være skilt med gårdsnavnet. Slike skilt omfattes ikke av begrensningen i 4-3. Første ledd innebærer at virksomhetsskilt må være tilknyttet landbruksvirksomheten på eiendommen for å bli godkjent. Videre er antall skilt begrenset til ett, og dette skal plasseres på en bygning. På eiendommer hvor det er godkjent alternativ bruk av eksisterende driftsbygninger, vil det være nødvendig med dispensasjon fra skiltvedtektene for å kunne før opp skilt. Slik skilting vil også som regel være i strid med LNF-formålet. Andre ledd gir et generelt forbud mot oppføring av reklameskilt på landbrukseiendommer, uavhengig av om disse er tilknyttet stedbunden næring eller ikke. 4-4 Reklameskilt Bestemmelsen innebærer en begrensning i antall reklameskilt på en eiendom. Disse kan kun oppføres i begrenset omfang, og skal aldri utgjøre mer enn to skilt per virksomhet. Regelen om

18 begrenset omfang har selvstendig betydning, og det kan derfor tenkes tilfeller hvor søknader blir avslått med hjemmel i denne selv om antallet ikke overstiger to per virksomhet. Dette vil spesielt være tilfelle når en bygningen inneholder mange virksomheter, for eksempel Liertoppen. I slike saker vil det ikke være ønskelig at hver virksomhet oppfører to reklameskilt hver. 4-5 Lysskilt Med type lyskilde i første ledd menes måten skiltet er belyst på. Det tillates med andre ord ikke skilt som er indirekte belyst og skilt med integrert lys på samme fasade. Hensikten med bestemmelsen er å oppnå en ensartet utforming. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at lysstyrken kan variere på den enkelte fasaden, slik at hovedbudskapet har sterkere lys enn øvrige skilt. Det generelle lysnivået tar utgangspunkt i øvrig belysning i området. Ved den vurderingen skal det tas hensyn til blant annet lys fra bygninger og gatelys. Hensikten er å hindre belysning som er til sjenanse eller er lite estetisk. Andre ledd er ikke til hinder for at skilt skifter farge eller lys, men dette skal ikke skje oftere enn en gang i døgnet. Lysskilt som er i strid med andre ledd vil ofte virke glorete, og derfor er det inntatt et generelt forbud mot disse. Lyskasse med hellysende front er skilt hvor hele fronten er belyst. Slike skilt er gammeldagse og lite estetiske. 4-6 Vindusdekor Første ledd begrenser ikke bruken av vindusdekor til kun å gjelde virksomhetsskilt, slik at også reklameskilt kan utføres i form av vindusdekor. I utgangspunktet skal vindusdekoren ikke dekke mer enn 1/3 av vindusflaten. Hvis man skal dekke en større andel av vindusflaten, skal dette gjøres ved transparent løsning. Det er viktig å skille mellom vindusdekor som omfattes av skiltvedtekten, og vindusdekor som faller utenfor virkeområdet. Vindusdekor som verken formidler eller er egnet til å formidle et budskap, faller utenfor skiltvedtekten. Slik dekor kan oppføres uavhengig av vedtektens bestemmelser. Hvis hele vindusflaten skal avblendes, kan ingen deler av avblendingen benyttes til reklameskilt. Imidlertid er det i samsvar med første ledd tillatt å bruke 1/3 til oppføring av for eksempel virksomhetsskilt. 4-7 Utheng- og nedhengskilt Av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker må disse plasseres i en minimumsavstand fra bakken. Av estetiske hensyn bør lengden på uthengskilt også begrenses. 4-8 Frittstående skilt Første setning gir hjemmel til å avslå søknader på bakgrunn av antallet frittstående skilt. Vurderingen av hva som er begrenset omfang må både ses i forhold til eksisterende skilt og det antall skilt man søker om. Det er totalen som er avgjørende. Ofte vil vurderingen kun knytte seg til den enkelte eiendom, men det vil også i mange sammenhenger være naturlig å vurdere flere eiendommer under. For eksempel vil det være naturlig å se deler av Lierbyen under ett, selv om området består av flere eiendommer.

19 Hensikten med kravet til skiltplan i andre setning er å få en samlet framstilling av skiltingen i området. Både for å bevisstgjøre søkeren, og for å forenkle kommunens saksbehandling. En skiltplan gir imidlertid ikke grunnlag for å avslå framtidige søknader, med mindre de er i strid med bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven eller i medhold av den. 4-9 Løsfotskilt Det generelle forbudet mot løsfotskilt er begrunnet i både praktiske og estetiske hensyn. Synshemmede er avhengig av fri ferdsel i gangarealet, og løsfotskilt utgjør i så måte en stor fare. Bakgrunnen er at disse kommer overraskende på. Videre vil slik skilting kunne vanskeliggjøre atkomsten for bevegelseshemmede Flagg, bannere, vimpler og lignende Flaggstenger er i utgangspunktet en søknadspliktig konstruksjon etter plan- og bygningslovens 93, men i praksis unntas disse fra søknadsplikt etter saksbehandlingsforskriftens (SAK) 5 nr. 4. Flaggstengene som sådan er derfor ikke omfattet av skiltvedtekten. Selve flagget er imidlertid omfattet av denne vedtekten, så framt det er snakk om skilt i samsvar med definisjonen i 1-2. Flagg, bannere, vimpler og lignende som er mindre enn 1,0 m² kan benyttes ved spesielle markeringer uten at det på forhånd er søkt om disse. Større flagg må imidlertid omsøkes etter 2-1, og godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Når det gjelder flagg og vimpler vil det kunne være aktuelt å gi en generell tillatelse for bruk x antall ganger i løpet av et år, slik at man ikke behøver å søke på nytt for hver gang. Flagg, vimpler med mer som ikke er formidler eller er egnet til å formidle et budskap (for eksempel nasjonalitetsflagg) er ikke omfattet av vedtekten. Kapittel 5. Ikrafttreden og oppheving av tidligere skiltvedtekt. 5-1 Ikrafttreden og oppheving av tidligere skiltvedtekt Første ledd innebærer at forskriften gjelder fra det tidspunktet den vedtas i kommunestyret, og at den tidligere vedtekten oppheves fra samme tidspunkt. Andre ledd gir uttrykk for et generelt prinsipp om hvilket regelverk som skal gjelde for saksbehandlingen.

20 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 117 Saksmappe nr: 2008/3633 Arkiv: 21/53 Saksbehandler: Gro Bråthen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 117/2008 Planutvalget Søknad om bruksendring og dispensasjon fra reguleringsplanen for Amtmannssvingen-Vitbank. Gnr. 21 bnr. 53, Vebjørnsvei 1. Tiltakshaver Kiwi Eiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 godkjennes søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Amtmannssvingen-Vitbank for oppføring av tilbygg til eksisterende forretning og kontorbygg, gnr. 21 bnr. 53, Vebjørnsvei 1 på betingelse av at: 1. Statens vegvesen godkjenner ny kryssløsning. 2. Det må utarbeides ny utomhusplan som viser riktig antall parkeringsplasser. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: ARC Design AS søker på vegne av Kiwi Eiendom om dispensasjon fra reguleringsplanen for Amtmannssvingen-Vitbank. Det er tidligere gitt dispensasjon på samme eiendom fra industri til forretning/lager/kontor. Denne søknaden gjelder utvidelse av eksisterende Kiwi butikk og kontorer for Kiwi istedenfor bilbutikk/verksted/kontor. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon godkjennes. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Situasjonskart Utredning: 1. FAKTUM I SAKEN ARC Design AS har på vegne av Kiwi eiendom sendt inn søknad om bruksendring fra tidligere godkjent bilbutikk til utvidelse av eksisterende Kiwi butikk. Planutvalget behandlet søknad om dispensasjon fra reguleringsplan som sak 117/2006 hvor følgende vedtak ble fattet. I henhold til plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra reguleringsplanen for Amtmannsvingen-Vitbank, fra formål industri til forretning/verksted/kontor på følgende betingelser.

21 1. Krysset Vebjørnsvei/Ringeriksveien skal opparbeides i henhold til krav fra Statens vegvesen. 2. Det skal bare være en felles avkjøring fra eiendommen. Andre avkjøring må stenges. 3. Det skal utarbeides en ny utomhusplan med dokumentasjon på at parkeringskrav for hele bygningsmassen tilfredsstiller kravene og at andre krav i gjeldende reguleringsplan blir oppfylt. 4. Forretning tillates kun for plasskrevende varer. 5. Det tillates ikke leilighet. Bygget er ikke påbegynt så det søkes også om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Amtmannssvingen-Vitbank på nytt. Bygningsmassen blir den samme som tidligere godkjent, med unntak av at det ikke blir bygget kjeller. All nødvendig parkering er nå vist på bakken. Kiwi skal benytte deres eksisterende forretnings- og lager lokaler samt det nye byggets 1. etasje til en ny stor butikk med lager. Det blir ca. 950 m2 salgsareal i første etasje, resten vil bli benyttet til lager, tekniske- og sosiale rom. 2. etasje skal fortsatt inneholde kontorlokaler som Kiwi også skal benytte i forbindelse med sitt hovedkontor i nærheten. Det er ikke sendt inn nye tegninger av planer og fasader, da tiltakshaver ønsker først å få behandlet bruksendring/dispensasjon. De opplyser imidlertid at de ønsker å gi det nye bygget det samme uttrykket som Kiwis hovedkontor har fått etter ombyggingen. Alle naboer er varslet og det foreligger ikke merknader til nabovarselet. 2. PLANSTATUS Området omfattes av reguleringsplan for Amtmannssvingen-Vitbank med bestemmelser og er regulert til industri. Planen er vedtatt av kommunestyret RETTSLIG UTGANGSPUNKT I henhold til plan- og bygningslovens (pbl) 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanen hvis det foreligger særlige grunner. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gi dispensasjon, kan søknaden innvilges. Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- og arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers person kan bare i helt spesielle tilfeller anses som særlige grunner. Sykdom, sosiale forhold og økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som særlige grunner. En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generelle hensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne være ugyldig. Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan. Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. 4. RÅDMANNENS VURDERINGER Dispensasjon Da bygget ikke er oppført velger rådmannen å behandle denne saken kun som en dispensasjon fra reguleringsplanen. Planutvalget har i sak 117/2006 dispensert fra formålet i reguleringsplanen for Amtmannssvingen-Vitbank, fra industri til forretning/verksted/kontor. Det er knyttet betingelser til dispensasjonen, pkt. 4 Forretningen tillates kun for plasskrevende varer.

22 Dagligvarebutikk kommer ikke under denne betegnelsen. Planutvalget behandlet imidlertid en prinsippsak i møte (sak 18/2003) i forbindelse med en mulig revisjon av reguleringsplanen. I vedtaket heter det i pkt 9: Fylkesdelplan for handel og service må ikke hindre videreutvikling av dette sentrale næringsområdet i Lier og i Drammensregionen. Nødvendig grad av fleksibilitet og forutsigbarhet er meget viktig. Følgende prinsipper legges til grunn: Blandet reguleringsplan-formål: forretning/ kontor og industri (F/K/I). Forretning-/handelsvirksomhet begrenses til hovedformålet :plasskrevende og arealkrevende varer. Imidlertid kan detaljhandel som klart kan knyttes til dette hovedformålet eller supplere dette formålet, tillates. Dette betinger imidlertid egen vurdering i hvert enkelt tilfelle, samt at dette tillegget skal være i vesentlig mindre omfang enn hovedformålet. Dagligvarehandel (matvarer) tillates ikke, unntatt eksisterende i Vebjørns vei som også må kunne videreutvikles eller evt relokaliseres. Post, bank, vinmonopol, apotek o.l er ikke tillatt, unntatt eksisterende post og bank i Vebjørnsvei som evt må kunne videreutvikles/ eller relokaliseres hvis ønskelig Grad av utnytting (BYA) skal settes som i gjeldende reguleringsplan, evt noe høyere dersom det kan begrunnes. Dette gjelder også byggehøyder. Både tidligere og nåværende eiere har i sine dispensasjonssøknader vist det til dette vedtaket. Søker understreker også i sin søknad at det ikke blir flere virksomheter på eiendommen enn det er i dag og at det må være positivt i forhold til en dispensasjon. Saken har ikke vært oversendt til Fylkesmannen, fylkeskommunen eller Statens vegvesen i denne omgang. Det er lite sannsynlig at de har endret oppfatning siden forrige behandling. Tidligere eier har vært i dialog med Statens vegvesen angående utvidet avkjøringen fra Vebjørnsvei til Ringeriksveien. Noen utbedringer er gjort og tiltakene må godkjennes av Statens vegvesen før endelig byggetillatelse blir gitt. Kiwi er allerede etablert på eiendommen med forretning og lager og rådmannen er derfor av den oppfatning at dette er en videreutvikling av eksisterende virksomhet og således i tråd med tidligere vedtak. Søknaden øm dispensasjon fra reguleringsplan for Amtmannssvingen- Vitbank bør derfor kunne godkjennes.

23 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. 118 Saksmappe nr: 2008/1179 Arkiv: 34/1 Saksbehandler: Leif Arne Torbjørnsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 118/2008 Planutvalget Søknad om dispensasjon for bruksendring av to driftsbygning til næringsvirksomhet. Gnr 34 bnr.1, Nøsteveien 67. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 godkjennes søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av eksisterende driftsbygninger til næringsvirksomhet på eiendommen gnr. 34 bnr. 1, Nøsteveien 67. Det er i dag ikke behov for bygningene til landbruksformål, og bruksendringen innebærer en fornuftig bruk av eksisterende bygninger. Videre saksbehandling foretas av administrasjonen. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Arkitektkontoret Nils Tveit as søker på vegne av Friluftsmagasinet AS om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av eksisterende driftsbygning i landbruket til forretning. Det søkes også om dispensasjon fra kommunens standard for parkering. Eiendommen ligger i område avsatt til LNF. I følge søker har nåværende virksomhet drevet næringsvirksomhet i byggene fra tidlig på 1990-tallet. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert historikk, vedlegg til dispensasjonssøknaden Situasjonskart 1: Oversiktskart 1: skråfoto 6. Plantegninger

24 Utredning: 1. FAKTUM I SAKEN Arkitektkontoret Nils Tveit as søker på vegne av Friluftsmagasinet AS om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av eksisterende driftsbygning i landbruket til forretning. Eiendommen ligger i område avsatt til LNF. I følge søker har nåværende virksomhet drevet næringsvirksomhet i byggene fra tidlig på 1990-tallet. For å kunne gjennomføre omsøkte tiltak må det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tillate bruksendring av driftsbygningene til forretningslokale. 2. PLANSTATUS Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel og er avsatt til LNF. 3 RETTSLIG UTGANGSPUNKT Dispensasjon I henhold til plan- og bygningslovens (pbl) 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanen hvis det foreligger særlige grunner. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte, klare og relevante grunner som etter nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- og arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers person kan bare i helt spesielle tilfeller anses som særlige grunner. Sykdom, sosiale forhold og økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som særlige grunner. En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generelle hensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne være ugyldig. Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan. Planutvalget skal kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. 3. BEGRUNNELSE FRA SØKER FOR SØKNAD OM DISPENSASJON Søker anførersom særlige grunner: Dagens virksomhet omfatter forretningsdrift av jakt-, tur, og friluftsutstyr. Bedriften ble i sin nåværende form stiftet i 2000, men har drevet sin virksomhet i ca 17år og har vært der hele tiden. Bedriften startet som postordrebasert salg og har etter hvert gått mer og mer over til netthandel. Virksomheten har også salg over disk. Salg over disk er sesongbetont med størst aktivitet på sommer og høst. Salg over disk utgjør ca % av omsetningen. 4. NABOMERKNADER Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer eller gjenboere.

25 5. RÅDMANNENS VURDERINGER Parkeringsbehovet anses som tilstrekkelig med 19 plasser hvorav to plasser er for handikappede. På midten av 1990-årene ble landbruksvirksomheten lagt ned, og jordbruksarealet rundt gården er forpaktet bort. Da det ikke er landbruksdrift på eiendommen i dag, er det ikke behov for bygningene som driftsbygning. Bruk av bygningene til lager innebærer en fornuftig ressursutnytting av bygningene. Det vil derfor være en fordel at bygningen benyttes til andre formål, enn at de står tomme og forfaller. 6. RÅDMANNENS KONKLUSJON På bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at en overvekt av hensyn taler for dispensasjon, og lovens vilkår om særlige grunner er derfor oppfylt. Søknaden bør på denne bakgrunn innvilges.