Eksamensbesvarelse. ffi. Folkehelsearbeid - Begrepsavklaring og ldeologi. HELl OO UNIVERSITETET!AGDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamensbesvarelse. ffi. Folkehelsearbeid - Begrepsavklaring og ldeologi. HELl OO UNIVERSITETET!AGDER"

Transkript

1 ffi UNIVERSITETET!AGDER Eksamensbesvarelse HELl OO Folkehelsearbeid - Begrepsavklaring og ldeologi Kandidatnummer: 8428 I Fakultet for Helse- og ldrettsfag / lnstitut for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ] Antall ord i oppgaven: November 201 0

2 3.3 Sykdomsforebyggende arbeid 3.4 Helsefremmende arbeid I 4.1 Empowerment i en folkehelsesammenheng 1 'l

3 1.0 INNLEDNING Dette er en todelt eksamensbesvarelse som er inndelt i oppgave I og oppgave 2. I oppgave t har jeg redegjort for hvordan folkehelsen i Norge utviklet seg i lopet 1900-tallet, da ingen Arhundrer hat med seg sa mange endringer, bade i folkehelsen og samfunnet generelt, som dette. I denne delen har jeg fokusert pa de tre folkehelsebolgene. Videre greier jeg ut om noen av dagens folkehelseutfordringer; hjerte- og karsykdommene, kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, da jeg fglle disse kroniske sykdommene var mest relevante og viktige i forhold til dagens folkehelseutfordringer. Jeg har deretter relatert dem til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. I oppgave 2 har jeg tatt for meg begrepet empowerment, som er et av de viktigste begrepene innenfor det helsefremmende arbeidet, og gjort rede for det i en folkehelsesammenheng.

4 3.0 OPPGAVE Sykdomsbildet i Norge fra 19O0-tallet til i dag Det 20. Arhundre fsrte med seg store endringer i folkehelsen i Norge, storre enn tidligere sett i noe Arhundre (Meland et al., 2004). Befolkningen ble fordoblet og gjennomsnittslevealderen oke sterkt for begge klonn (Maland, 1999). I lopet av den samme tiden ble helsevesenet betydelig forbedret og vi fikk kontroll over mange av helsetruslene som herjet landet. Spedbarnsdodeligheten sank fra 25 dsde per looo lsdte i 1900, til 3,5 dode per 1000 fodte i Nedgangen av dodelige infeksjonssykdommer som kikhoste, meslinger, difteri og tuberkulose er viktige Arsaker for forbedringen av folkehelse. Det 20. Arhundret var viktig for velstandsstaten Norge, da dette var tiden vi gikk fra A vere et av Europas fattigste land, til A bli et av verdens rikeste (Meland et al., 2OO4). Folkehelsen idette Arhundret blir gjerne beskrevet som tre bolger (Maland, 1999). Rundt ar 1900 var leveforholdene og helsesituasjonen i landet lik den man finner i mange utviklingsland i dag. Hvert tiende barn dode i lopet av det forste levearet og gjennomsnittsalderen var omtrent 53 Ar. Norge var et fattig land med fa utdannede og den generelle kunnskapen var lav. PA denne tiden hadde vi den forste bolgen og den omhandlet fattigdomsrelaterte sykdommer. De storste utfordringene var infeksjoner og sykdommer grunnet feil- og underernering, enda forekomsten var i klar tilbakegang siden slutten av 18OOtallet da tuberkelbasillen ble pavist. Tuberkulosen sto for dodslall adig, det var hele 47o/o dy alle dodsfall (Stene- Larsen, 2006). Flere alvorlige barnesykdommer, som meslinger, kikhoste, poliomyelitt og difteri, var sterkt utbredt over hele landet 1999). Flere stadig tilbakevendende epidemier, som influensa, difteri, poliomyelitt, meslinger og kolera, tok mange liv, noe ogsa luftveisinfeksjoner gjorde. De syke hadde en lav motstandskraft og legenes behandling var ikke virksom. lnfeksjoner var derfor en av de viktigste dadsarsakene i landet til langt utpa 1goo-tallet (Stene-Larsen, 2006). En omfattende industrialisering og modernisering banet vei for dagens norske etterindustrielle servicesamfunn. Utviklingen skjedde fort, og mange flyftet til byer og tettsteder (Maland, 1999). Det ble utfort store forbedringer i kostholdet, boligene ble storre og fikk et bedre inneklima, de sanitere anleggene ble bygd ut og utdanning og

5 kunnskap ble et tilbud for alle (Meland et a.,2004). Hygienearbeidet ble intensivert og sera og vaksiner ble tilgjengelig slik at de syke kunne vaksineres og de smittefarlige kunne behandles (Stene-Larsen, 2006). Det ble utviklet nye former for kommunikasjon og transport som gjorde befolkningen "narmere" hverandre (Meland, 1999). Helsetjenestene ble storre og mer tilgiengelige, samtidig som kunnskapen om medisin utviklet seg enormt. Samlet bidro denne utviklingen til en dramatisk nedgang av infeksjoner (Meland et al., 2004). Under den andre verdenskrig, mellom , forte forholdene til at enkelte infeksjonssykdommer og mangelsykdommer dukket opp igjen. Helsebildet var pa denne tiden svart sammensatt og dodeligheten blant de i befolkningen som ikke var soldater, sank dodeligheten merkbart (Meland, 1999). Krigen medforte store forandringer i kostholdet. Folk hadde mindre mat og energiinntaket sank, knappheten var sarlig stor pe fete og sote matvarer. Det ble spist mindre kjott og mer fisk. Det var nesten umulig A fa tak i tobakk og alkohol. Disse forandringen var trolig Arsaken til nedgangen i dodsfall (Nes et al., 2006). Forholdene forte ogsa til en utjevning av inntekt og et styrket samhold mellom menneskene (Meland, 1999). I etterkrigstiden ble antibiotika innfort som legemiddel og skal, sammen med hyppige vaksinasjoner, ha en stor del av eren for at de fleste barnesykdommer i dag nesten er utryddet 1999). Det obligatoriske barnevaksinasjonsprogrammet av 1952 er antakelig det enkelttiltaket som har betydd mest for sykdomspanoramaet. Takket vere effektiv vaksinasjonsstrategi ble sykdommer som poliomyelitt, difteri, kopper, stivkrampe, kusma, rade hunder og meslinger sa godt som utryddet (Stene- Larsen, 2006). Rundt midten av Arhundret skjedde en langsom utvikling av velstand som lorte til en okning av sykdommer som ble utviklet over tid blant middelaldrende og eldre, da sarlig menn. De endrede levevanene og forandringene i kostholdet var viktige faktorer i sykdomsforekomsten. Dette var starten pa den andre bolgen og omhandlet livsstilssykdommer og ulykker. Disse sykdommene omfattet hovedsakelig h,erte- og karsykdommer, lungesykdommer og krefi. En okt dodelighet blant menn ble ogsa forarsaket av ulykker (Maland, 1999). Fra steg dodeligheten blant Ar gamle menn med250o/", noe som forte til at menns middellevetid sank i 1960-Arene og begynte forst a stige ette I970,

6

7 3.2 Dagens folkehelseutfordringer I dagens samfunn er de kroniske sykdommene de klart storste folkehelseutfordringene, da det er en minimal utbredelse av alvorlige smittsomme sykdommer. Forklaringen pa den okte forekomsten av kroniske sykdommer kan vare at med alderen og ettersom tallet pa eldre oker, vil forekomsten ogsa oke (Folkehelserapport, 2010). Den forventede levealderen er i dag 81,4 Ar for kvinner og 76 Ar for menn, en akning pa nesten 25 Ar ilopet av de siste 100 Arene (Stortingsmelding 16, ). De medisinske tilbudene er btitt sa gode at flere overlever den akutte fasen, noe som fsrer til at stadig flere lever lengre med en kronisk sykdom (Meland et al., 2004). I folkehelsearbeidet er det viktig A prioritere de helseproblemene som rammer folk i ung alder og som koster samfunnet mest i tapt produktivitet og direkte utgifter. Det er nodvendig med en okt interesse for de kroniske helseplagene folk lever med i dag (Meland, 1999). Det er fremdeles mange folkehelseutfordringer, her presenteres fire viktige: Hierte- og karsykdom: 40o/o dv nordmenn dor av en hjerte- og karsykdom, men kvinner rammes gjerne Ar senere ilivet enn menn, da ostrogenproduksionen for menopausen gir en relativ beskyttelse mot slike sykdommer. Fra 65Ars alderen star begge kjonnene likt. For A drive hjerte- og karsykdomstitfeilene tilbake ma et flertall i befolkningen redusere sin sykdomsrisiko, dette kan gjores pa ulike mater, blant annet ved A iverksette forskjellige tiltak (Meland, 1999). Kreftsykdommer: Dette er den nest viktigste dodsarsaken og innebarer mange ulike sykdommer med forskjellige bakgunner og prognoser. Kreft er den hyppigste dodsarsaken for de over 80 Ar. Halvparten av de som blir diagnostisert med kreft blir kurert, men forekomsten er skt ilopet av de siste tiarene (Meland, 1999). Det er antatt at 2/3 av Arsaksforholdene til kreftutvikling kan knyttes til livsstilsfaktorer (Sosial- og helsedirektoratet, 2005a). Muskel- og skjelettplager: Dette er et av de mest utbredte helseproblemene i Norge i dag. Hovedsakelig forekommer smerteplager hos kvinner, men det rapporteres oftere fra menn om smerter i nedre del av ryggen. Forekomsten har okt siden 1g7o-tallet,

8 men det vites lite om hvorfor forekomsten er sa stor blant kvinner. Det kan ha en sammenheng med skt yrkesdeltakelse blant kvinner ettersom kvinner oftere er i mer fysisk belastende arbeid enn menn, samtidig som muskelstyrken er lavere (Maland, 1999). Psykiske lidelser: Synlige eller usynlige, psykiske lidelser er vanlig i den norske befolkningen. Mellom 20-40olo av alle voksne har en psykisk lidelse pa et gitt tidspunk, mens bare 15-20o/o kan diagnostiseres. Over 40% menn og 70% kvinner far en psykisk lidelse minst 6n gang i lopet av livet. Mange av disse tilstandene er normale reaksjoner pe behstninger og overgangsstadier i livet som kan mestres ved og egne ressurser (Meland, 1999). Det er ogsa andre folkehelseutfordringer i dagens samfunn, blant annet overvekt, diabetes type 2, luftveissykdommer, allergier, belastningsutfordringer og ulykker (Meland, 1999). 3.3 Sykdomsforebyggende arbeid Kunnskapen om sykdomsforebyggende arbeid bygger hovedsakelig pa epidemiologisk forskning av store befolkningsgrupper og er basert pa en biomedisinsk sykdomsmodell. Virkningen av forebyggende tiltak passer best pa gruppe- og befolkningsniva, men det satses likevel pa individrettet forebyggende arbeid. Det finnes to hovedstrategier; Hoyrisikostrategien lar utgangspunkt i at personer med hoy risikofaktor har serlig behov for forebyggende tiltak, mens ved en massesfrafegi onsker man A pavirke hele befolkningen. I det sykdomsforebyggende arbeidet er det fagfolket som er ekspertene. Sykdomsforebyggende arbeid har 3 malsettinger: 1 ) forhindre/utsette sykdomstorlop, pimaiorebygging 2) Hindre at en sykdom utuikler seg videre, sekundaiorebygging 3) Minske folgene sykdommen far for funksjon og livskvalitet, teftieiorebygging (Meland, 1999). 7

9 Eksempler pa sykdomsforebyggende arbeid i dagens folkehelseutfordringer: Hjerte- og karsykdom: Primarforebygging tar sikte pa A hindreforsinke den arteriosklerotiske prosessen. Etter et hjerteinfarkt vil sekunderforebygging, som medikamenter, operasjon eller omlegging av livsstil kunne redusere risikoen for nye infarkter. Tertiarforebygging vil vere at hjerteinfarktspasienter kan ved hjelp av god medisinsk oppfslging og rehabilitering gjenvinne tidligere funksjonsevne 1999). lfolge store medisinske leksikon er hjerte- og karsykdom en sykdom de fleste kan utvikle ved en usunn livsstil, anbefales en massestrategi for A na ut til hele befolkningen (Braut[-, Kreftsykdommer: For kvinner vil selvundersokelser og mammograf i vere viktig primerforebygging i forhold til brystkreft, menn bsr jevnlig sjekkes for prostatakreft (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009). Risikoen bor redegjores pa et tidlig stadium da mange kreftyper har et forstadium som kan pavises. Den generelle regelen er jo tidligere en kreftutvikling oppdages, desto storre er muligheten for en vellykket behandling (Meland, 1999). Screening er et primerforebyggende tiltak som kan oppdage en kreftsykdom tsr pasienten far symptomer (Braut). Tertierforebyggende tiltak kan oppfolging og medisinering av den kreftrammede. En hoyrisikostrategi kan hjelpe enkelte grupper som mer utsatt for kreft enn andre, et eksempel er de som lobber med utvikling og bruk av kjemikalier. For dem er det viktig med tilstrekkelig informasjon om sikkerhet og beskyttelsestiltak, samt riktig bruk av verneutstyr. Arbeidsplassen ma ogsa ha rutinemessige internkontroller (Maland, 1 999). Psykiske lidelser: Regelmessig fysisk aktivitet kan virke forebyggende pa psykisk helse, serlig i forhold til depresjon, kronisk tretthetssyndrom og panikkangst. Unntaket er ved spiseforstyrrelser da fysisk aktivitet kan gjore en ille situasjon vene. Det er dokumentert at de med en psykisk lidelse er mindre fysisk aktive, og inaktivitet kan en Arsak til utviklingen av enkelte psykiske lidelser (Sosial- og helsedirektoratet, 2005b).

10

11 Werrsektorielt samarbeid ma til for A giore sunne valg lettere tilgjengelig og mer attraktive. Helseopplysninger ma kombineres med andre samfunnsmessige tiltak og arbeide sammen for et sunt kosthold, mot tobakk, for et redusert alkoholforbruk og mot uvettig soling. Det er viktig at opplysningene nar de unge, da det kan hjelpe dem A ta rikige valg og dermed styre livet sitt i en sunn retning, vekk fra sykdommer (Meland,1999). Muskel- og skjelettplager: Et helsefremmende tiltak vil vare A opplyse om et sunt kosthold basert pa nok kalsium og vitamin D, da disse er viktige i utviklingen av et sterkt skjelett. Et tverrsektorielt samarbeid mellom helsesektoren og meieriprodusentene, hvor flere fettfattige meieriprodukter berikes med vitamin D, som blir produsert for barn vil gi et godt grunnlag for et sterkt skjelett og en lavere risiko for utvikling av skielettplager (Nes et al., 2006). Psykiske lidelser: Et vikig helsefremmende tiltak er A sikre barn og unge en god oppvekst fra fodsel, da barnets senere personlighet og mentale helse trolig utvikles i lopet av de fsrste levearene. De statlige midlene ma samarbeide med lokalsamfunnet og ga inn med veiledning og stottetiltak som foreldrepermisjon, fleksible arbeidsordninger og foreldreveiledning i regi av helsestasjonene. Disse tiltakene er svert viktige for A gi barn et stabilt og psykisk tilfredsstillende miljo i hjemmet. Neermilloet, barnehager og skoler ma ogsa vare trygge omgivelser for barna, da en fslelse av stabilitet, og e vere verdifull og nyttig er viktig for selvfslelsen. Alle oppvekstvilkarene skal stotte en positiv utvikling og gi muligheter for en stimulerende utdanning og tilgang pa meningsfylt arbeid. De som sliter med A lykkes pa skolen og i arbeidslivet har en markant risiko i utuikling av en destruktiv livsstil (Meland, 1 999).

12 4.0 OPPGAVE Empowerment i en folkehelsesammenheng Begrepet empowerment springer ut fra et humanistisk menneskesyn (Sorensen et al., 2002), og star sentralt innenfor det helsefremmende arbeidet. ldeen om empowerment i folkehelsen hevdes A vare et oppgjor mot paternalismens, eller legevitenskapens sterke tendens til A umyndiggjore hjelpetrengende mennesker (Andrews, 2003). ldeologisk blir empowerment-strategier dermed forankret til demokratiet som styringsform (Sigstad, 2004). I Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven) presiseres det at pasienten har rett til A medvirke under gjennomfsring av helsehjelp. Brukermedvirkning blir ogsa vektlagt i Stortingsmetding 25 om "Mestring, muligheter og mening" - fremtidens helseutfordringer (Stortingsmelding nr. 25, 2006). ld6grunnlaget bak det helsefremmende arbeidet har utviklet seg lra A vere et opplysningsarbeid til empowerment. Enveis helseinformasjon er utviklet til en mer toveisrettet helsekommunikasjon. (Freudenberg et al., 1995). Det helsefremmende arbeidet betrakter ikke personer som en malgruppe, men som en samarbeidspartner. Brukerne har dermed retten til A diskutere og pavirke bade malene og strategiene som blir satt. De aktuelle gruppene skal samarbeide med eksperter i utvikling av tiltak under alle fasene av arbeidet. Dette Apner for en kommunikasjon mellom behov og onsker i befolkningen, og kalles en bruker- og befolkningsmedvirkning. Denne forutsetter at de profesjonelle gir fra seg makten. Ekspertene far med dette en ny arbeidmate, noe som kan vare krevende, vanskelig og truende, mens brukerne opplever en folelse av mestring, empowerment (Meland, leee). Empowermentbegrepet grunner pa antakelsen om at mennesket vil, under rimelige betingelser, utuikle evner og ferdigheter for A sikre overlevelse og et best mulig liv, bade for seg selv og for fellesskapet. Forutsetningen for dette er en opplevelse av kontroll over faktorene som bestemmer vilkarene for en positiv utvikling. Empowerment kan defineres som en prosess hvor individer, grupper eller samfunn bruker ressurser til a handtere utfordringer (Sarensen et al., 2002). Begrepet

13

14 dets problemer og ta kontroll over egen utvikling, dette kalles community empowerment. Helsen skapes og vedlikeholdes hovedsakelig utenfor helsesektoren. De ulike samlunnssektorene som utdanning, samferdsel og kultur er viktige for folkehelsen, derfor er det viktig med et bredt fler- og tuerrsektorielt samarbeid for A na malet i det helsefremmende arbeidet. Det vil si at alle ma involvere seg i det helsefremmende arbeidet, og samarbeide (Meland, 1999). I folge en offentlig utredning har ikke empowerment spesielt utbredt som systematisk strategi og arbeidsmetode i Norge, men det uttrykkes et snske om A styrke grunnlaget for at slike strategier skal bli tatt i bruk i det helsefremmende arbeidet (NOU 1998:18, 1998). Det motsatte av opplevd empowerment er maktesloshet (Sorensen et a.,2002).

15

16 Meland, J.G. (1999). Forebyggende helseafteid i teoi og praksis (2. utg.). Oslo: U n iversitetsf orlaget. Maland, J.G., Fugelli, P., Hoyer, G. og Westin, S. (2006). Sosaa/medisrn - i teoi og praksis (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2009). Pimartorebyggende tiltak og screening i helsetjenesten: En summaisk gjennomgang av rappofterte effekter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Nes, M., Miiller, H. og Pedersen, J.L. (2006) Ernaringslare (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. NOU 1998:18. (1998). Det er bruk for alle. Stytuing av folkehelsearbeidet i kommunene. Norges offentlige utredninger. Oslo: Statens forvaltningstieneste, seksion statens trykning. Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid. (1986). lk Oslo: Helsedirektoratet. Sigstad, N.M.H. (2004). Brukerveiledning - alibi eller realitet? Tidsskift for Den N orske Legefore n ing, 1 24, Sosial- og helsedirektoratet. (2005a). Norske anbefalinger for emaing og fysisk aktivitet. Sosial- og helsedirekoratet. (2005b). Gronn resept for deg med hoyt blodtrykk. Stene-Larsen, G. (2006) fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser. Tidsskift for den Norske Legeforening,l26, Stortingsmelding nr 25. (2006). Mestring, muligheter og mening - fremtidens utfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet.

17

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

1880 2005 fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser 38 43

1880 2005 fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser 38 43 1880 2005 fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser 38 43 For 125 år siden var Norge et av de fattigste land i Europa. Dårlig ernæring og mangelfull hygiene gav fattigdomssykdommer som tuberkulose

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

ffi Eksamensbesyarelse

ffi Eksamensbesyarelse ffi UNIVERSITETET IAGDER Eksamensbesyarelse HEL loo Begrepsavklaring og ideologi Kandidatnummer: 8406 I Fakultet for Helse- og Idrettsfag / lnstitutt for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ]

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter + Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Frisklivssentralene i fremtidens helsetjeneste. Hva sier kommende lovverk og rapporter?

Frisklivssentralene i fremtidens helsetjeneste. Hva sier kommende lovverk og rapporter? 1 Frisklivssentralene i fremtidens helsetjeneste. Hva sier kommende lovverk og rapporter? Definisjon på frisklivssentral: Kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer