Eksamensbesvarelse. ffi. Folkehelsearbeid - Begrepsavklaring og ldeologi. HELl OO UNIVERSITETET!AGDER

Transkript

1 ffi UNIVERSITETET!AGDER Eksamensbesvarelse HELl OO Folkehelsearbeid - Begrepsavklaring og ldeologi Kandidatnummer: 8428 I Fakultet for Helse- og ldrettsfag / lnstitut for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ] Antall ord i oppgaven: November 201 0

2 3.3 Sykdomsforebyggende arbeid 3.4 Helsefremmende arbeid I 4.1 Empowerment i en folkehelsesammenheng 1 'l

3 1.0 INNLEDNING Dette er en todelt eksamensbesvarelse som er inndelt i oppgave I og oppgave 2. I oppgave t har jeg redegjort for hvordan folkehelsen i Norge utviklet seg i lopet 1900-tallet, da ingen Arhundrer hat l@rt med seg sa mange endringer, bade i folkehelsen og samfunnet generelt, som dette. I denne delen har jeg fokusert pa de tre folkehelsebolgene. Videre greier jeg ut om noen av dagens folkehelseutfordringer; hjerte- og karsykdommene, kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, da jeg fglle disse kroniske sykdommene var mest relevante og viktige i forhold til dagens folkehelseutfordringer. Jeg har deretter relatert dem til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. I oppgave 2 har jeg tatt for meg begrepet empowerment, som er et av de viktigste begrepene innenfor det helsefremmende arbeidet, og gjort rede for det i en folkehelsesammenheng.

4 3.0 OPPGAVE Sykdomsbildet i Norge fra 19O0-tallet til i dag Det 20. Arhundre fsrte med seg store endringer i folkehelsen i Norge, storre enn tidligere sett i noe Arhundre (Meland et al., 2004). Befolkningen ble fordoblet og gjennomsnittslevealderen oke sterkt for begge klonn (Maland, 1999). I lopet av den samme tiden ble helsevesenet betydelig forbedret og vi fikk kontroll over mange av helsetruslene som herjet landet. Spedbarnsdodeligheten sank fra 25 dsde per looo lsdte i 1900, til 3,5 dode per 1000 fodte i Nedgangen av dodelige infeksjonssykdommer som kikhoste, meslinger, difteri og tuberkulose er viktige Arsaker for forbedringen av folkehelse. Det 20. Arhundret var sv@rt viktig for velstandsstaten Norge, da dette var tiden vi gikk fra A vere et av Europas fattigste land, til A bli et av verdens rikeste (Meland et al., 2OO4). Folkehelsen idette Arhundret blir gjerne beskrevet som tre bolger (Maland, 1999). Rundt ar 1900 var leveforholdene og helsesituasjonen i landet lik den man finner i mange utviklingsland i dag. Hvert tiende barn dode i lopet av det forste levearet og gjennomsnittsalderen var omtrent 53 Ar. Norge var et fattig land med fa utdannede og den generelle kunnskapen var lav. PA denne tiden hadde vi den forste bolgen og den omhandlet fattigdomsrelaterte sykdommer. De storste utfordringene var infeksjoner og sykdommer grunnet feil- og underernering, enda forekomsten var i klar tilbakegang siden slutten av 18OOtallet da tuberkelbasillen ble pavist. Tuberkulosen sto for dodslall adig, det var hele 47o/o dy alle dodsfall (Stene- Larsen, 2006). Flere alvorlige barnesykdommer, som meslinger, kikhoste, poliomyelitt og difteri, var sterkt utbredt over hele landet (M@land, 1999). Flere stadig tilbakevendende epidemier, som influensa, difteri, poliomyelitt, meslinger og kolera, tok mange liv, noe ogsa luftveisinfeksjoner gjorde. De syke hadde en lav motstandskraft og legenes behandling var ikke virksom. lnfeksjoner var derfor en av de viktigste dadsarsakene i landet til langt utpa 1goo-tallet (Stene-Larsen, 2006). En omfattende industrialisering og modernisering banet vei for dagens norske etterindustrielle servicesamfunn. Utviklingen skjedde fort, og mange flyftet til byer og tettsteder (Maland, 1999). Det ble utfort store forbedringer i kostholdet, boligene ble storre og fikk et bedre inneklima, de sanitere anleggene ble bygd ut og utdanning og

5 kunnskap ble et tilbud for alle (Meland et a.,2004). Hygienearbeidet ble intensivert og sera og vaksiner ble tilgjengelig slik at de syke kunne vaksineres og de smittefarlige kunne behandles (Stene-Larsen, 2006). Det ble utviklet nye former for kommunikasjon og transport som gjorde befolkningen "narmere" hverandre (Meland, 1999). Helsetjenestene ble storre og mer tilgiengelige, samtidig som kunnskapen om medisin utviklet seg enormt. Samlet bidro denne utviklingen til en dramatisk nedgang av infeksjoner (Meland et al., 2004). Under den andre verdenskrig, mellom , forte forholdene til at enkelte infeksjonssykdommer og mangelsykdommer dukket opp igjen. Helsebildet var pa denne tiden svart sammensatt og dodeligheten blant de i befolkningen som ikke var soldater, sank dodeligheten merkbart (Meland, 1999). Krigen medforte store forandringer i kostholdet. Folk hadde mindre mat og energiinntaket sank, knappheten var sarlig stor pe fete og sote matvarer. Det ble spist mindre kjott og mer fisk. Det var nesten umulig A fa tak i tobakk og alkohol. Disse forandringen var trolig Arsaken til nedgangen i dodsfall (Nes et al., 2006). Forholdene forte ogsa til en utjevning av inntekt og et styrket samhold mellom menneskene (Meland, 1999). I etterkrigstiden ble antibiotika innfort som legemiddel og skal, sammen med hyppige vaksinasjoner, ha en stor del av eren for at de fleste barnesykdommer i dag nesten er utryddet (M@land, 1999). Det obligatoriske barnevaksinasjonsprogrammet av 1952 er antakelig det enkelttiltaket som har betydd mest for sykdomspanoramaet. Takket vere effektiv vaksinasjonsstrategi ble sykdommer som poliomyelitt, difteri, kopper, stivkrampe, kusma, rade hunder og meslinger sa godt som utryddet (Stene- Larsen, 2006). Rundt midten av Arhundret skjedde en langsom utvikling av velstand som lorte til en okning av sykdommer som ble utviklet over tid blant middelaldrende og eldre, da sarlig menn. De endrede levevanene og forandringene i kostholdet var viktige faktorer i sykdomsforekomsten. Dette var starten pa den andre bolgen og omhandlet livsstilssykdommer og ulykker. Disse sykdommene omfattet hovedsakelig h,erte- og karsykdommer, lungesykdommer og krefi. En okt dodelighet blant menn ble ogsa forarsaket av ulykker (Maland, 1999). Fra steg dodeligheten blant Ar gamle menn med250o/", noe som forte til at menns middellevetid sank i 1960-Arene og begynte forst a stige ette I970,

6

7 3.2 Dagens folkehelseutfordringer I dagens samfunn er de kroniske sykdommene de klart storste folkehelseutfordringene, da det er en minimal utbredelse av alvorlige smittsomme sykdommer. Forklaringen pa den okte forekomsten av kroniske sykdommer kan vare at med alderen og ettersom tallet pa eldre oker, vil forekomsten ogsa oke (Folkehelserapport, 2010). Den forventede levealderen er i dag 81,4 Ar for kvinner og 76 Ar for menn, en akning pa nesten 25 Ar ilopet av de siste 100 Arene (Stortingsmelding 16, ). De medisinske tilbudene er btitt sa gode at flere overlever den akutte fasen, noe som fsrer til at stadig flere lever lengre med en kronisk sykdom (Meland et al., 2004). I folkehelsearbeidet er det viktig A prioritere de helseproblemene som rammer folk i ung alder og som koster samfunnet mest i tapt produktivitet og direkte utgifter. Det er nodvendig med en okt interesse for de kroniske helseplagene folk lever med i dag (Meland, 1999). Det er fremdeles mange folkehelseutfordringer, her presenteres fire viktige: Hierte- og karsykdom: 40o/o dv nordmenn dor av en hjerte- og karsykdom, men kvinner rammes gjerne Ar senere ilivet enn menn, da ostrogenproduksionen for menopausen gir en relativ beskyttelse mot slike sykdommer. Fra 65Ars alderen star begge kjonnene likt. For A drive hjerte- og karsykdomstitfeilene tilbake ma et flertall i befolkningen redusere sin sykdomsrisiko, dette kan gjores pa ulike mater, blant annet ved A iverksette forskjellige tiltak (Meland, 1999). Kreftsykdommer: Dette er den nest viktigste dodsarsaken og innebarer mange ulike sykdommer med forskjellige bakgunner og prognoser. Kreft er den hyppigste dodsarsaken for de over 80 Ar. Halvparten av de som blir diagnostisert med kreft blir kurert, men forekomsten er skt ilopet av de siste tiarene (Meland, 1999). Det er antatt at 2/3 av Arsaksforholdene til kreftutvikling kan knyttes til livsstilsfaktorer (Sosial- og helsedirektoratet, 2005a). Muskel- og skjelettplager: Dette er et av de mest utbredte helseproblemene i Norge i dag. Hovedsakelig forekommer smerteplager hos kvinner, men det rapporteres oftere fra menn om smerter i nedre del av ryggen. Forekomsten har okt siden 1g7o-tallet,

8 men det vites lite om hvorfor forekomsten er sa stor blant kvinner. Det kan ha en sammenheng med skt yrkesdeltakelse blant kvinner ettersom kvinner oftere er i mer fysisk belastende arbeid enn menn, samtidig som muskelstyrken er lavere (Maland, 1999). Psykiske lidelser: Synlige eller usynlige, psykiske lidelser er vanlig i den norske befolkningen. Mellom 20-40olo av alle voksne har en psykisk lidelse pa et gitt tidspunk, mens bare 15-20o/o kan diagnostiseres. Over 40% menn og 70% kvinner far en psykisk lidelse minst 6n gang i lopet av livet. Mange av disse tilstandene er normale reaksjoner pe behstninger og overgangsstadier i livet som kan mestres ved st@tte og egne ressurser (Meland, 1999). Det er ogsa andre folkehelseutfordringer i dagens samfunn, blant annet overvekt, diabetes type 2, luftveissykdommer, allergier, belastningsutfordringer og ulykker (Meland, 1999). 3.3 Sykdomsforebyggende arbeid Kunnskapen om sykdomsforebyggende arbeid bygger hovedsakelig pa epidemiologisk forskning av store befolkningsgrupper og er basert pa en biomedisinsk sykdomsmodell. Virkningen av forebyggende tiltak passer best pa gruppe- og befolkningsniva, men det satses likevel pa individrettet forebyggende arbeid. Det finnes to hovedstrategier; Hoyrisikostrategien lar utgangspunkt i at personer med hoy risikofaktor har serlig behov for forebyggende tiltak, mens ved en massesfrafegi onsker man A pavirke hele befolkningen. I det sykdomsforebyggende arbeidet er det fagfolket som er ekspertene. Sykdomsforebyggende arbeid har 3 malsettinger: 1 ) forhindre/utsette sykdomstorlop, pimaiorebygging 2) Hindre at en sykdom utuikler seg videre, sekundaiorebygging 3) Minske folgene sykdommen far for funksjon og livskvalitet, teftieiorebygging (Meland, 1999). 7

9 Eksempler pa sykdomsforebyggende arbeid i dagens folkehelseutfordringer: Hjerte- og karsykdom: Primarforebygging tar sikte pa A hindreforsinke den arteriosklerotiske prosessen. Etter et hjerteinfarkt vil sekunderforebygging, som medikamenter, operasjon eller omlegging av livsstil kunne redusere risikoen for nye infarkter. Tertiarforebygging vil vere at hjerteinfarktspasienter kan ved hjelp av god medisinsk oppfslging og rehabilitering gjenvinne tidligere funksjonsevne (M@land, 1999). lfolge store medisinske leksikon er hjerte- og karsykdom en sykdom de fleste kan utvikle ved en usunn livsstil, anbefales en massestrategi for A na ut til hele befolkningen (Braut[-, Kreftsykdommer: For kvinner vil selvundersokelser og mammograf i vere viktig primerforebygging i forhold til brystkreft, menn bsr jevnlig sjekkes for prostatakreft (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009). Risikoen bor redegjores pa et tidlig stadium da mange kreftyper har et forstadium som kan pavises. Den generelle regelen er jo tidligere en kreftutvikling oppdages, desto storre er muligheten for en vellykket behandling (Meland, 1999). Screening er et primerforebyggende tiltak som kan oppdage en kreftsykdom tsr pasienten far symptomer (Braut). Tertierforebyggende tiltak kan v@re oppfolging og medisinering av den kreftrammede. En hoyrisikostrategi kan hjelpe enkelte grupper som mer utsatt for kreft enn andre, et eksempel er de som lobber med utvikling og bruk av kjemikalier. For dem er det viktig med tilstrekkelig informasjon om sikkerhet og beskyttelsestiltak, samt riktig bruk av verneutstyr. Arbeidsplassen ma ogsa ha rutinemessige internkontroller (Maland, 1 999). Psykiske lidelser: Regelmessig fysisk aktivitet kan virke forebyggende pa psykisk helse, serlig i forhold til depresjon, kronisk tretthetssyndrom og panikkangst. Unntaket er ved spiseforstyrrelser da fysisk aktivitet kan gjore en ille situasjon vene. Det er dokumentert at de med en psykisk lidelse er mindre fysisk aktive, og inaktivitet kan v@re en Arsak til utviklingen av enkelte psykiske lidelser (Sosial- og helsedirektoratet, 2005b).

10

11 Werrsektorielt samarbeid ma til for A giore sunne valg lettere tilgjengelig og mer attraktive. Helseopplysninger ma kombineres med andre samfunnsmessige tiltak og arbeide sammen for et sunt kosthold, mot tobakk, for et redusert alkoholforbruk og mot uvettig soling. Det er viktig at opplysningene nar de unge, da det kan hjelpe dem A ta rikige valg og dermed styre livet sitt i en sunn retning, vekk fra sykdommer (Meland,1999). Muskel- og skjelettplager: Et helsefremmende tiltak vil vare A opplyse om et sunt kosthold basert pa nok kalsium og vitamin D, da disse er viktige i utviklingen av et sterkt skjelett. Et tverrsektorielt samarbeid mellom helsesektoren og meieriprodusentene, hvor flere fettfattige meieriprodukter berikes med vitamin D, som blir produsert for barn vil gi et godt grunnlag for et sterkt skjelett og en lavere risiko for utvikling av skielettplager (Nes et al., 2006). Psykiske lidelser: Et vikig helsefremmende tiltak er A sikre barn og unge en god oppvekst fra fodsel, da barnets senere personlighet og mentale helse trolig utvikles i lopet av de fsrste levearene. De statlige midlene ma samarbeide med lokalsamfunnet og ga inn med veiledning og stottetiltak som foreldrepermisjon, fleksible arbeidsordninger og foreldreveiledning i regi av helsestasjonene. Disse tiltakene er svert viktige for A gi barn et stabilt og psykisk tilfredsstillende miljo i hjemmet. Neermilloet, barnehager og skoler ma ogsa vare trygge omgivelser for barna, da en fslelse av stabilitet, og e vere verdifull og nyttig er viktig for selvfslelsen. Alle oppvekstvilkarene skal stotte en positiv utvikling og gi muligheter for en stimulerende utdanning og tilgang pa meningsfylt arbeid. De som sliter med A lykkes pa skolen og i arbeidslivet har en markant risiko i utuikling av en destruktiv livsstil (Meland, 1 999).

12 4.0 OPPGAVE Empowerment i en folkehelsesammenheng Begrepet empowerment springer ut fra et humanistisk menneskesyn (Sorensen et al., 2002), og star sentralt innenfor det helsefremmende arbeidet. ldeen om empowerment i folkehelsen hevdes A vare et oppgjor mot paternalismens, eller legevitenskapens sterke tendens til A umyndiggjore hjelpetrengende mennesker (Andrews, 2003). ldeologisk blir empowerment-strategier dermed forankret til demokratiet som styringsform (Sigstad, 2004). I Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven) presiseres det at pasienten har rett til A medvirke under gjennomfsring av helsehjelp. Brukermedvirkning blir ogsa vektlagt i Stortingsmetding 25 om "Mestring, muligheter og mening" - fremtidens helseutfordringer (Stortingsmelding nr. 25, 2006). ld6grunnlaget bak det helsefremmende arbeidet har utviklet seg lra A vere et opplysningsarbeid til empowerment. Enveis helseinformasjon er utviklet til en mer toveisrettet helsekommunikasjon. (Freudenberg et al., 1995). Det helsefremmende arbeidet betrakter ikke personer som en malgruppe, men som en samarbeidspartner. Brukerne har dermed retten til A diskutere og pavirke bade malene og strategiene som blir satt. De aktuelle gruppene skal samarbeide med eksperter i utvikling av tiltak under alle fasene av arbeidet. Dette Apner for en kommunikasjon mellom behov og onsker i befolkningen, og kalles en bruker- og befolkningsmedvirkning. Denne forutsetter at de profesjonelle gir fra seg makten. Ekspertene far med dette en ny arbeidmate, noe som kan vare krevende, vanskelig og truende, mens brukerne opplever en folelse av mestring, empowerment (Meland, leee). Empowermentbegrepet grunner pa antakelsen om at mennesket vil, under rimelige betingelser, utuikle evner og ferdigheter for A sikre overlevelse og et best mulig liv, bade for seg selv og for fellesskapet. Forutsetningen for dette er en opplevelse av kontroll over faktorene som bestemmer vilkarene for en positiv utvikling. Empowerment kan defineres som en prosess hvor individer, grupper eller samfunn bruker ressurser til a handtere utfordringer (Sarensen et al., 2002). Begrepet

13

14 dets problemer og ta kontroll over egen utvikling, dette kalles community empowerment. Helsen skapes og vedlikeholdes hovedsakelig utenfor helsesektoren. De ulike samlunnssektorene som utdanning, samferdsel og kultur er viktige for folkehelsen, derfor er det viktig med et bredt fler- og tuerrsektorielt samarbeid for A na malet i det helsefremmende arbeidet. Det vil si at alle ma involvere seg i det helsefremmende arbeidet, og samarbeide (Meland, 1999). I folge en offentlig utredning har ikke empowerment v@rt spesielt utbredt som systematisk strategi og arbeidsmetode i Norge, men det uttrykkes et snske om A styrke grunnlaget for at slike strategier skal bli tatt i bruk i det helsefremmende arbeidet (NOU 1998:18, 1998). Det motsatte av opplevd empowerment er maktesloshet (Sorensen et a.,2002).

15

16 Meland, J.G. (1999). Forebyggende helseafteid i teoi og praksis (2. utg.). Oslo: U n iversitetsf orlaget. Maland, J.G., Fugelli, P., Hoyer, G. og Westin, S. (2006). Sosaa/medisrn - i teoi og praksis (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2009). Pimartorebyggende tiltak og screening i helsetjenesten: En summaisk gjennomgang av rappofterte effekter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Nes, M., Miiller, H. og Pedersen, J.L. (2006) Ernaringslare (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. NOU 1998:18. (1998). Det er bruk for alle. Stytuing av folkehelsearbeidet i kommunene. Norges offentlige utredninger. Oslo: Statens forvaltningstieneste, seksion statens trykning. Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid. (1986). lk Oslo: Helsedirektoratet. Sigstad, N.M.H. (2004). Brukerveiledning - alibi eller realitet? Tidsskift for Den N orske Legefore n ing, 1 24, Sosial- og helsedirektoratet. (2005a). Norske anbefalinger for emaing og fysisk aktivitet. Sosial- og helsedirekoratet. (2005b). Gronn resept for deg med hoyt blodtrykk. Stene-Larsen, G. (2006) fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser. Tidsskift for den Norske Legeforening,l26, Stortingsmelding nr 25. (2006). Mestring, muligheter og mening - fremtidens utfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet.

17