SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/16 16/510 ORIENTERINGSSAK: SKISSEPLAN FOR SIKRINGSTILTAK MOT KVIKKLEIRERAS I ALTA 30/16 16/1515 NASJONAL TRANSPORTPLAN /16 16/1825 OVERSKUDDSMASSER - LANGNES NÆRINGSOMRÅDE 32/16 16/1561 JUSTERING GRENSE - NASJONAL LAKSEFJORD 33/16 16/1236 KJØP AV EIENDOM GNR 31/234 34/16 16/1387 BÆREKRAFTIG ARKTISK HAVBRUK OG VILLAKSFORVALTNING 35/16 16/1056 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 74 36/16 16/223 KLAGEBEHANDLING - SKUTERLØYPE TIL HALDDE 37/16 16/1269 KOMSA SKOLE - RETTING AV AVVIK 38/16 16/1807 FOLKETS HUS - TILBUD OM KJØP 39/16 16/429 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING 40/16 16/1513 REGLEMENT FOR POLITISKE STYRER, RÅD OG UTVALG /16 16/1521 LEGEBEREDSKAP NATT 42/16 16/969 VERDENSARVESNTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Orientering: NVE Områdestabilitet i Alta. Alta, Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 29/16 ORIENTERINGSSAK: SKISSEPLAN FOR SIKRINGSTILTAK MOT KVIKKLEIRERAS I ALTA Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: K55 Arkivsaksnr.: 16/510 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune ønsker å gjennomføre de 5 beskrevne sikringstiltakene så raskt som mulig, fortrinnsvis allerede i løpet av Alta kommune er villige til å forskuttere den forventede statlige andelen av tiltakene, foreløpig anslått til 80 % av kostnadene (4,8 mill.). Kommunens egen andel er foreløpig anslått til 1.2 mill. Innenfor foreløpig skissert kostnadsramme på 6 millioner, gis Rådmannen fullmakt til å arbeide videre å få realisert tiltakene samt å finne nødvendig inndekning. Det anbefales at om lag 6000 m 3 av overskuddsmassene fra tunellen Storsandnes - Langnes- (E6 vest), benyttes i forbindelse med sikringstiltaket ved Talvik skole. (se egen sak) SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Skisseplan for sikringstiltak datert Referat fra møte mellom Alta kommune og NVE avholdt den Bakgrunn: NVE publiserte i 2011 for første gang faresonekart for til sammen 46 ulike kvikkleiresoner i Alta kommune. Med bakgrunn i disse kartene valgte NVE i samarbeid med Alta kommune ut 4 ulikeområder hvor man ønsket å kartlegge områdestabiliteten, for å kunne fastslå hvorvidt det er behov for å gjennomføre avbøtende sikringstiltak. Følgende områder ble valgt ut; Talvik skole, Rafsbotn skole, Tverrelvdalen skole samt terrengskråningene mellom Åsen og Alta sentrum. Kartleggingsarbeidet er nå avsluttet og geotekniske rapporter for alle Side 3 av 74

4 Sak 29/16 områdene forelå i november Konklusjonene i rapportene er at det anbefales gjennomført avbøtende tiltak innenfor alle de kartlagte områdene. Kartutsnitt som viser lokaliseringen av kartlagte områder. NVE har i etterkant av rapporten laget en skisseplan (vedlegg 1) med konkret beskrivelse av hvordan de ulike sikringstiltakene planlegges gjennomført og tilhørende kostnadsoverslag. Skisseplanen er laget som grunnlag for videre avklaringer mellom NVE og Alta kommune om prioritering og videre fremdrift med tanke på realisering av tiltakene. Kort beskrivelse av tiltaksområdene: I tiltaksplanen foreslås det gjennomført sikringstiltak innenfor følgende 5 områder: 1. Talvik skole 2. Tverrelvdalen skole (Furubakken) 3. Rafsbotn skole 4. Markveien (Alta sentrum) 5. Nyland (Alta sentrum) Lokalisering av de ulike tiltaksområdene fremgår av kartutsnittene under. Grovt forklart; - Terrengavlastning innebærer å fjerne masser for å få minske vekt på området. - Motfylling innebærer å fylle inn masser for å sikre bakenforliggende areal. Side 4 av 74

5 Sak 29/16 Kartutnitt 1: Talvik skole. Kartutsnitt 2: Tverrelvdalen skole. Side 5 av 74

6 Sak 29/16 Kartutnitt 3:Rafsbotn skole. Kartutnitt 3: Markveien (venstre) og Follumsvei (høyre). Gjennomføring av tiltakene er basert på foreløpige beregninger antatt å beløpe seg til et samlet beløp på om lag 6 millioner kroner. eks. mva. Basert på NVE sine foreløpige vurderinger anbefales tiltakene prioritert gjennomført i rekkefølge som skissert over (1-5). Side 6 av 74

7 Sak 29/16 For en konkret beskrivelse av de ulike tiltakene vises det til vedlagt tiltaksplan (vedlegg 1). Med unntak av Talvik skole viser foreløpige beregninger at alle de øvrige tiltakene har omtrentlig massebalanse og ikke behøver tilførsel av eksterne masser. Tiltaket rundt Talvik skole innebærer behov for tilførsel av om lag 6000 m 3 steinmasser. Områdene hvor tiltakene skal gjennomføres ligger i stor grad på privat grunn og til sammen 16 ulike grunneiere vil bli berørt (Talvik 5 stk., Rafsbotn 4 stk., Tverrelvdalen 2 stk. og Markveien/Follumsvei 5 stk.). Planstatus: Gjeldende arealplanstatus for de ulike tiltaksområdene varierer. Gjennomføring av tiltakene betinger etter planmyndighetenes vurdering at det søkes om og innvilges dispensasjon fra gjeldende arealplaner før tiltakene kan gjennomføres. Det vil også måtte gjøres avklaringer mot berørte grunneiere. Planadministrasjonen ser for seg at man vil utforme en felles dispensasjonssøknad for alle 5 områdene som sendes på høring i løpet av nær fremtid. Finansiering av og tidspunkt for gjennomføring av tiltakene: Gjennomføring av tiltakene er basert på foreløpige vurderinger utført av NVE antatt å beløpe seg til om lag 6 millioner kroner. I tilfeller hvor man gjennomfører sikringstiltak for eksisterende bebygde områder, er det normal prosedyre at NVE tar 80 % av kostnadene mens kommunen tar 20 %. Ved gjennomføring av alle 5 tiltakene vil dette utgjøre henholdsvis 4,8 mill. for NVE og 1,2 mill. for Alta kommune. Utfordringen per i dag er at NVE ikke har avsatt noen midler til gjennomføring i sine budsjett for gjennomføring i 2016 og at dette tidligst vil kunne skje i Administrasjonens vurdering er at tiltakene bør tilstrebes gjennomført så raskt som mulig og helst i løpet av høsten/vinteren For å kunne få dette til betinger det at Alta kommune forskutterer utbyggingskostnadene og baserer seg på å få tilbakebetalt den statlige andelen som NVE har fått budsjettmessig dekning på plass. Saken har vært drøftet med NVE i møte den , se vedlagt møtereferat (vedlegg 2). Selv om NVE ikke kan gi noen skriftlig godkjenning på en slik forskutteringsløsning, fikk man i møtet fått muntlige signaler om at disse tiltakene vurderes som så vidt viktige at de vil komme til å bli prioritert inn fra NVE sin side, men at man foreløpig er usikker på når. Kommunen ble i møtet oppfordret til å oversende NVE et brev hvor man ber om at tiltakene prioriteres gjennomført. Oppsummering/konklusjon: Administrasjonen mener det er av stor viktighet å få gjennomført alle de 5 skisserte tiltakene så raskt som mulig. Med bakgrunn i foreløpige signaler fra NVE, vurderes det som veldig sannsynlig at NVE på sikt vil dekke opp mot 80 % av de samlede utbyggingskostnadene. Med bakgrunn i dette vil administrasjonen anbefale at Alta kommune forskutterer anleggskostnadene, slik at tiltakene kan gjennomføres så raskt som mulig. Side 7 av 74

8 Sak 29/16 Innenfor foreløpig skissert kostnadsramme på 6 millioner, anbefales det at administrasjonen v/rådmann gis fullmakt til å arbeide videre å få realisert tiltakene. For å få redusert anleggskostnadene i Talvik er det ønskelig å kunne benytte overskuddsmasser fra E6 vest prosjektet. Side 8 av 74

9 Sak 30/16 NASJONAL TRANSPORTPLAN Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 16/1515 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune slutter seg til regjeringens overordnede mål for transportpolitikken om et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Beregningsgrunnlaget for NNB (netto nytte pr budsjettkrone) må inneholde store feilkilder i forhold til regjeringens overordnede mål for transportpolitikken. Dette begrunnes med at de viktigste transportkorridorene for å fremme verdiskaping i Finnmark viser negativ lønnsomhet. Denne type beregningsgrunnlag vil på sikt gi Finnmark store utfordringer i forhold til prioritet for nye infrastrukturprosjekter og vitner om manglende nordområdefokus. For å nå regjeringens mål for transportpolitikken og samtidig hindre ytterligere forfall av veikapitalen, må regjeringen legge høy ramme til grunn for NTP KONKRETE INNSPILL: Alta kommune støtter tiltakene som allerede er foreslått for Finnmark, og forutsetter at RV94 Skaidi Hammerfest tas inn i NTP Det er positivt at RV 93 Kløfta er tatt inn, men Alta kommune ønsker at utbygging framskyndes til perioden E6 Kvænangsfjellet er en viktig transportkorridor for Finnmark, og tiltaket bør prioriteres gjennomført i perioden I tråd med prioriteringene i regional transportplan for Finnmark forutsetter Alta kommune at følgende tiltak tas inn i NTP : Bypakke Alta / ny E6 - tas inn i perioden Gjennomføre punktutbedring på E6 Alta Sennaland i perioden Flyplassutvidelse Molo Storekorsnes Rassikring Skillefjord. Side 9 av 74

10 Sak 30/16 Cruisehavn Alta. For nærmere beskrivelse av de ulike tiltak vises til saksframlegget. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høringsdokument Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Finnmark fylkeskommune har sendt fagetatenes forslag til NTP på høring til kommunene med høringsfrist 20.april. Med fagetatene menes Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Delmålene er: Fremkommelighet Transportsikkerhet Klima og miljø Samferdsel er et virkemiddel for å nå flere politiske mål. Dette gjenspeiles i målstrukturen i Nasjonal transportplan (NTP). Samferdselspolitikk er et virkemiddel for å løse transportbehov, men også et virkemiddel for regional vekst og utvikling samtidig som det må tas hensyn til klima, miljø og transportsikkerhet. I tråd med retningslinjene fra Samferdselsdepartementet har transportetatene rangert investerings-prosjektene på grunnlag av samfunnsøkonomiske analyser. Det er også gitt rangering av prosjekter der hensyn til samfunnssikkerhet og sammenhengende utbygging og standard er ivaretatt, i tillegg til samfunnsøkonomi Økonomiske rammer Planarbeidet i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er gjennomført med utgangspunkt i en felles økonomisk planramme. Avinors investeringer inngår ikke i rammen, men vedtas av Avinors styre innenfor de fullmakter som er gitt selskapet. Side 10 av 74

11 Sak 30/16 I planarbeidet er lagt til grunn 4 ulike økonomiske rammenivå : Lav ramme Basis ramme Middels ramme Høy ramme NTP FINNMARK Fagetatene, og spesielt Kystverket og Statens vegvesen, har i sitt utkast prioritert en rekke viktige tiltak i Finnmark. Flere viktige havneutbygginger er prioritert, mange tuneller, ny bru over Tanaelva, sluttføring av E6 vest for Alta, sluttfinansiering av E105 Kirkenes Storskog, RV 94 Hammerfest sentrum osv. Oppsiktsvekkende er det at RV 94 Skaidi Hammerfest ikke er prioritert i ny NTP. Vegstrekningen har vært inne som prioritert tiltak i NTP og er også prioritert i Regional transportplan for Finnmark Veistrekningen er viktig for verdiskapingen i Finnmark og må av den grunn inn i NTP I fagetatenes forslag til NTP er følgende tiltak i Alta kommune tatt med: E6 Storsandnes Hjemmeluft: Prosjektet er i sluttfasen. Det er i ny NTP satt av 100 mill. til sluttfinansiering av strekningen Storsandnes Langnes. Når prosjektet er sluttført vil de samlede investeringer på vegstrekningen Storsandnes Hjemmeluft være 2,7 mrd siden Rassikring av E6 Melkelva Herranes: Området er utsatt for sørpeskred og er prioritert gjennomført i perioden forutsatt middels/ høy ramme. Kostnaden er beregnet til 200 mill. kr. RV 93 Kløfta: Her planlegges omlegging av vei i tunnel på 4,2 km forbi Kløfta. Området betegnes som flaskehals med stor rasfare og vanskelig stigning vinterstid. I tillegg er RV 93 en prioritert utenlandskorridor. Tiltaket er kalkulert til 960 mill. og planlegges gjennomført i perioden Kvænangsfjellet utgjør en viktig transportkorridor for Finnmark og er en alvorlig flaskehals vinterstid. I utkast til NTP er det forutsatt høy ramme for gjennomføring av tiltaket som omfatter tunnel og vegutbedring. Kostnadsramme 1,1 mrd. Side 11 av 74

12 Sak 30/16 Vurdering: Alta kommune slutter seg til regjeringens overordnede mål for transportpolitikken som er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Beregningsgrunnlaget for NNB (netto nytte pr budsjettkrone) må inneholde store feilkilder i forhold til regjeringens overordnede mål for transportpolitikken. Dette begrunnes med at de viktigste transportkorridorene til fremme av verdiskaping i Finnmark viser negativ lønnsomhet. Denne type beregningsgrunnlag vil på sikt gi Finnmark store utfordringer i forhold til prioritet i nye infrastrukturprosjekter og viser total mangel på nordområdefokus. For å nå regjeringens mål for transportpolitikken og samtidig hindre ytterligere forfall av veikapitalen, må regjeringen legge høy ramme til grunn for NTP For Alta`s del er det store mangler i fagetatens forslag til NTP. Forslaget sier ingenting om: Bypakke Alta / omlegging av E6. Flyplassen Rassikring i Skillefjord Molo på Storekorsnes Flere av disse tiltakene er prioritert i regional transportplan for Finnmark og må derfor prioriteres ved den fylkeskommunale prioritering overfor departementet. BESKRIVELSE AV TILTAKENE: Bypakke Alta / omlegging av E6: Tiltakene i bypakke Alta omfatte både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig vegnett. Nedenfor gis en kort stikkordsmessig oppsummering av ulike prosjekt administrasjonen mener det vil være naturlig å vurdere lagt inn i en bypakke: Omlegging av E6 byggetrinn 1: Omlegging av E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum vil være en naturlig del av en bypakke. Dette prosjektet er viktig å få gjennomført for å forbedre trafikksikkerhet og miljø, samt å legge til rette for en framtidig boligbygging og byutvikling i Alta. Reguleringsplanen for ny E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum inneholder mer enn omlegging av riksvegen. Prosjektet omfatter en stor utbygging av gang- og sykkelveger samt omlegging av kommunale- og fylkeskommunale veger. Tiltakene som er omfattet av nevnte reguleringsplan er kostnadsberegnet til 960 mill kr. Omlegging av E6 trinn 2 og 3. Side 12 av 74

13 Sak 30/16 Disse to vegparsellene er ikke detaljplanlagt. Reguleringsplanprosessen må igangsettes og det må utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag for disse strekningene. Områdeplan for Bossekop og Bukta: Disse planene, som begge er under utarbeidelse, vil om kort tid bli lagt fram for vedtak. Forslag til endret vegnett i planene vil gi forbedringer av transportsystemene i områdene. Hele eller deler av det planlagte vegnettet i disse planene vil være aktuelt å vurdere i en bypakke. Tilrettelegging for gående og syklende: I klimaforliket som ble inngått på Stortinget, heter det at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Selv om Alta ikke definert som et storbyområde, vil det være viktig at tiltakene som prioriteres inn i en bypakke for Alta bidrar i riktig retning i forhold til klimaavtalene Norge har forpliktet seg til. Altas status som sykkelby virker forpliktende i denne sammenheng. Sammenhengende sykkelvegnett med god standard og gode løsninger på steder med kryssende biltrafikk, er viktig for å få økt andelen med syklende. God tilrettelegging for gående er også viktig, og oppgradering av de viktigste strekningene på eksisterende gang- og sykkelvegnett til atskilt sykkelbane med fortau for gående vil være tiltak som kan vurderes i en bypakke. Det er også behov for trafikksikkerhetstiltak med blant annet planfrie krysningspunkt mellom gående /syklende og kjøreveg samt kryssutbedringer flere steder på vegnett. I KVU`en som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen for ny E6 (avlastningsvegen), er det påpekt behov for flere slike tiltak langs eksisterende E6. God tilrettelegging for kollektivtransport er også et viktig tiltak i byen og elementer som bør vurderes i en bypakke er blant annet: o Kollektivterminal på sentrum o Oppgradering og universell utforming av holdeplasser o Effektivisering av rutenettet for kollektivtransport med etablering av nye lenker/forbindelser. o Tiltak i eksisterende vegkryss som favoriserer kollektivtransport. E6 Punktutbedring Alta Sennaland : Strekningen Alta Sennalandet har en rekke ulykkesbelastede strekninger samt strekninger med vanskelig kurvatur og stigningsforhold som skaper flaskehalser spesielt på vinterstid. I tråd med regjeringens mål om bedre fremkommelighet og reduserte transportulykker må oppgradering av denne strekningen prioriteres i NTP Flyplassen i Alta: Alta kommune har satset betydelig midler på utfylling av sikkerhetsområde / rullebaneforlengelse. Tiltaket kom i stand etter at Avinor hadde bedt om at utvidelse av rullebanen ble tatt inn i arbeidet med områdeplanen for Bukta industri & kommunikasjonsområde. Avinor har i ettertid inntatt et annet syn til saken. Alta kommune har støtte fra Luftfartstilsynet om behov for forlengelse av sikkerhetssone/rullebane. Side 13 av 74

14 Sak 30/16 Arbeidet som utføres er et godt eksempel på kommunalt entreprenørskap og samtidig et klassisk eksempel på manglende statlig koordinering av store utbyggingsprosjekter. Arbeidet som nå utføres gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst i tillegg til styrking av setekapasiteten ut fra Alta vinterstid kan forbedres. Tiltaket er i samsvar med fylkeskommunens regionale transportplan og må derfor prioriteres i NTP Molo på Storekorsnes: Kystverket har siden 2002 vurdert ulike alternative sikrings- og utbedringstiltak for moloen på Storekorsnes, uten at det er fremmet konkrete løsningsforslag. Kystverket er eier av moloen, og har selv konkludert med at moloen ikke har tilfredsstillende sikkerhet i henhold til gjeldende regelverk. Alta kommune krever at kostnader forbundet med gjennomføring av kortsiktige og langsiktige sikrings- og stabilitetsforbedrende tiltak på Storekorsnes molo, innarbeides i NTP Rassikring Skillefjord: Skillefjord inngår i fylkeskommunens oversikt over rasutsatte vegstrekninger og det er gjort tiltak for skredutløsning, men fortsatt mangler det permanent rassikring i området. Alta kommune forutsetter at rassikring av Skillefjord blir prioritert i NTP Cruisehavn Alta. Alta Havn KF jobber med et større prosjekt der målet er å legge til rette for forventet økt trafikk over Alta havn. I denne sammenheng skal også Altas rolle som en betydelig reiselivsdestinasjon i Nord Norge ivaretas. Alta kommunestyre har bevilget nærmere 1 mill kroner til prosessen og utarbeidelsen av disse planene. Videre ønsker Alta Havn KF å kjøpe opp arealer/kaier, som kan legge til rette for en forbedret håndtering av og øke kapasiteten for mottak av cruiseanløp i Finnmark. De seneste år har Alta hatt mellom 15 og 30 anløp hver vinter knyttet til vinterturisme og det er forventet at dette vil øke i årene som kommer. For Alta kommune er det derfor viktig at Alta som cruisehavn innarbeides i NTP i kommende periode. Side 14 av 74

15 Sak 31/16 OVERSKUDDSMASSER - LANGNES NÆRINGSOMRÅDE Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/1825 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Overskuddsmasser fra parsell Storsandnes Langnes skal benyttes til optimalisering og fullføring av Langens Næringsområde. Nødvendig mengde overskuddsmasse settes av for sikringstiltak i Talvik, og om mulig på Amtmannsnes. Resterende overskuddsmasse benyttes til videre utfylling ved Alta Lufthavn på en slik måte at omfanget for merking av sjøfartshinder minimaliseres. Administrasjonen og politisk ledelse fortsetter arbeidet med å få investerte midler tilbakeført fra Staten. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Fra midt på 2000-tallet var Møllenes i Kåfjord eneste alternative areal for nytt lakseslakteri i Alta. Det har fra kommunens side vært lagt ned betydelig arbeid for å få dette realisert. I sak 3/14 behandlet i kommunestyret 10. februar 2014, besluttet Alta kommune å gå bort fra planene om å utvikle Møllenes som industriområde. Dette hadde sammenheng med at man ikke klarte å oppnå nødvendig areal ved å fylle ut i dette området. I samme vedtak ble det også gjort en beslutning om at tilgjengelige overskuddsmasser fra «E6 Vest» skulle kanaliseres til utfylling på Alta Lufthavn. Side 15 av 74

16 Sak 31/16 Administrasjonen startet umiddelbart arbeidet med å fremskaffe nødvendig grunnlag og tillatelser for å kunne starte en utfylling ved flyplassen. Dette ble gjort koordinert opp mot pågående områderegulering for Bukta, der Avinor hadde spilt inn ønske om utvidelse i Det var på dette tidspunkt ikke mulig å si noe om den totale mengden av overskuddsmasser fra prosjektet E6 vest. I K-sak 21/14 -Budsjettregulering 1- for 2014 er vedtaket effektuert ved at det avsettes 10 mill i 2014 og 20,5 mill i 2015 for bruk av overskuddsmasser for utfylling til forlengelse av rullebanen ved Alta Lufthavn. Selve bevilgningen til Møllenes Industriområde ble tatt ut av budsjettet. Parallelt med dette utredet administrasjonen mulige lokasjoner for et nytt område for etablering av lakseslakteri i Alta kommune. Valget falt etter hvert på Langes ved Isnestoften, et område som ligger inntil tunellpåhugget. Topografien muliggjorde utfylling av området, samt at nærhet til tunellarbeidet medførte hensiktsmessig utnyttelse av overskuddsmasser fra tunellen. I K-sak 5/15, behandlet i kommunestyret 9.februar vedtok kommunestyret å igangsette planprosessen på Langnes basert på følgende vedtak; 1. Kommunestyret ber administrasjonen om å starte planlegging på Langnes med formål industri. 2. Kommunestyret ber administrasjonen inngå nødvendige avtaler med Statens Vegvesen slik at overskuddsmasser fra tunneldriften kan nyttiggjøres til samfunnsnyttige formål herunder både Langnes Industriområde og Alta Lufthavn, fremfor å deponeres i Altafjorden. 3. Kommunestyret ber om at eiendomsforhold avklares og at ervervsprosesser startes. Eventuelle kjøp av eiendommer skal godkjennes av Formannskapet. 4. Det opprettes et eget investeringsprosjekt under K356 «Sjørettede Industriområder» - kalt Langnes Industriområde. 5. Planlagt investeringskostnad fremmes samtidig med fastsettelse av planprogram for planarbeidet medio Vegvesenets arbeid med tunellen hadde en annen fremdriftsplan og var kommet lengre enn kommunens arbeid med Langens. Dette innebar at kommunens prosjekt måtte søke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, slik at man fikk anledning til å ta overskuddsmasser fra tunellen ut på Langnesområdet på en hensiktsmessig måte selv om ikke planarbeidet var ferdig. Vedtak om dispensasjon ble gjort på delegert myndighet sommeren 2015, og stadfestet av Fylkesmannen etter klagebehandling, 13. oktober Vegprosjektet E6 Vest har generert overskuddsmasser fra så å si alle parseller som er bygd ut, og for Alta kommune har det vært viktig at disse massene ble nyttet til samfunnsmessige Side 16 av 74

17 Sak 31/16 formål. Alta kommune har stått relativt alene om dette og har derfor måtte forskuttere kostnadene knyttet til dette. Det har derfor vært flere saker til kommunestyret for å forankre dette arbeidet. I K-sak 27/15 behandlet av kommunestyret i april 2015 ble tidligere vedtak opprettholdt. Alle tilgjengelige overskuddsmasser skulle kanaliseres til utfylling på Alta Lufthavn. Erfaringen fra prosessen så langt er at det viser seg alltid å være en forskjell mellom teoretisk beregnede tilgjengelige overskuddsmasser, og det som faktisk er tilgjengelig. Når det gjelder overskuddsmasser fra tunellen mellom Storsandnes og Langens hadde denne et beregnet masseoverskudd på om lag kubikk. Det utfordrende i dette samspillet er at både vegvesenets prosjekt med tunell og veg, og kommunens prosjekt med Langnes Næringsområde har blitt videre detaljert og prosjektert mens prosessen har pågått. Det vil si at grunnforhold, tekniske løsninger og masseberegninger har blitt endret og bearbeidet helt frem til at anbudspapirene er gjennomgått med entreprenør. For Langnes Næringsområde har massebehovet endret seg som følge av en optimalisering av området der geotekniske undersøkelser har resultert i andre og mer omfattende tekniske løsninger for å få til sikre fyllinger. Prosessen har resultert i at området nå er delt opp i 7 delområder som alle har ulik geoteknisk tilnærming/løsning. Samlet sett har dette resultert i at mengden overskuddsmasser fra disse prosjektene til bruk for utfylling på Alta lufthavn har endret seg. Siste beregninger viser at bare kubikk nå vil være tilgjengelig. Tidligere tilgjengelige områder for masseuttak må nå utnyttes for å få skutt plastringsstein, som skal sikre fyllinger mot sjø/utvasking. Slike store steinblokker er nå en utfordring, fordi det er for lite av dette i området. Dette gir selvfølgelig noen utfordringer for videre utfylling på Alta Lufthavn. Alta kommune har gjennom denne prosessen vist at det som for noen år siden nesten var utenkelig, nå har fått et helt annet utgangspunkt. Det er tilført ca kubikk til denne utvidelsen, av et totalt beregnet behov på kubikk for å nå rullebanenivå. Avinor, som operatør, har akseptert en oppfylling til minus 3 meter (under havoverflate) da dette ikke vil utløse krav om ny konsesjon. Samtidig er forholdet til Alta Havn vesentlig. Når fyllingen passerer minus 12 meter vil den utgjøre et sjøfartshinder og må merkes. Den innfylling som pågår nå er overskuddsmasser fra parsellen mellom Møllenes og Storvikeidet og når denne er ferdig vil fyllingen ligge på om lag minus 12 meter. Havbunnen skal scannes for å fastslå nøyaktig høyde. Dersom nivået blir på minus 12 meter kan skipstrafikk ferdes som tidligere i området, uten å ta hensyn til fyllingen. Med tidligere erfaring mht til tilgjengelig overskuddsmasser, er det grunn til å anta at det er mindre enn antatt mengde kubikk som vil kunne tilføres fyllingen ved flyplassen fra siste parsell på E6 Alta vest. Dette vil gi liten gevinst i forhold til økt høyde på fyllingen, og i tillegg utløse tiltak knyttet til merking fordi man da kommer over høyden for sjøfartshinder. I ettertid har det oppstått andre behov for bruk av overskuddsmasser; Side 17 av 74

18 Sak 31/16 - I arbeidet med områdestabilitet i Alta har NVE avgitt en rapport med tiltak som må følges opp (se egen sak). I denne delen av kommunen er det tiltak i Talvik som må gjennomføres der behovet er omlag kubikk. - Finnmark Fylkeskommune har avsatt midler til geotekniske undersøkelser/tiltak for å kunne få etablert gang- og sykkelvei til Amtmannsnes. Et sannsynlig tiltak kan være en motfylling i sjø, for å sikre en utvidet fylling på land som gir plass for g/s veg. Størrelsen er usikker. Høring/merknader: Saken skal ikke på høring. Økonomiske konsekvenser: Alta kommunes kostnader knyttet til utfylling ved alta Lufthavn vil ikke øke. Vurdering: En sentral utfordring er at disse prosjektene har blitt utviklet samtidig. Dette har gitt både positive effekter, men også medført at beskrivelser og mengder har vært nødvendig å endre underveis. Dette har vært en krevende øvelse for de involverte. Nå er situasjonen slik at all tilgjengelig overskuddsmasse fra prosjektet E6 vest, faktisk er kanalisert til utfyllingen ved Alta Lufthavn. Godkjent deponi midt i Altafjorden er ikke benyttet. Samtidig har Alta kommune, i samarbeid med Statens Vegvesen klart å legge til rette for et stort sjørettet næringsareal på Langnes. Kommunestyrets vedtak og intensjoner er dermed fulgt opp. Sakens kjerne er nå hvorvidt resterende del av overskuddsmassen skal benyttes til fyllingen på Alta Lufthavn, eller til annet nødvendig formål. Dette er en prioriteringssak. Etter siste innfylling fra parsellen Møllens Storvikeidet vil fyllingen ved Alta Lufthavn ligge på om lag minus 12 meter. Med innfylling av resterende overskuddsmasse fra tunellen ved Langnes vil fyllingen ligge på minus 9 10 meter. Om kommunen reduserer arealet på Langnes med f.eks 15 mål vil dette føre til at fyllingen ved lufthavnen når minus 5-6 meter. Dette vil imidlertid ha som konsekvens at Langnes Næringsområde blir mindre, noe som vurderes som uheldig med tanke på utviklingsplaner som ligger for området, samt at området ved Alta havn får et hinder som må merkes. Uavhengig av høyden på fyllingen ved Alta Lufthavn er det sannsynlig at den blir liggende slik i mange år. Dette har i hovedsak sammenheng med Avinors holdning til dette prosjektet og det faktum at prosjekter med nødvendig overskuddsmasser i økonomisk ansvarlig avstand fra lufthavnen er få. Mulige prosjekter som kan sluttføre oppfyllingen ved lufthavnen er å hente overskuddsmasser fra; - Kløftatunellen. Side 18 av 74

19 Sak 31/16 - Kvenviknes Industriområde - Fremtidig utbedring av E6 Alta Sarves. - Andre. Alta kommune har som nevnt foran andre viktige formål som også har behov for overskuddsmasser, og da særlig tiltak i Talvik og Amtmannsnes. Det vurderes som viktig at dette prioriteres nå som man har tilgjengelige masser for å kunne utføre dette. Tiltakene i Talvik ligger nærmest i tid, mens tiltaket til Amtmannsnes krever noe forberedelse. Nødvendige masser til Amtmannsnes kan vurderes deponert inntil geotekniske undersøkelser er gjennomført og tiltak beskrevet. Resterende overskuddsmasser vil uansett bli lagt til Alta lufthavn, men da inntil land. Alta kommune har i denne saken påtatt seg et koordinerende ansvar, som egentlig statens egne etater skulle ivaretatt. Bare Statens Vegvesen og Luftfartstilsynet har synliggjort et overordnet samfunnsansvar ved å se mulighetsrommet som åpner seg i slike store prosjekter. Alta kommune har gjort en stor innsats for å nyttiggjøre en viktig ressurs til samfunnsnyttige formål. Kommunen har sørget for et grunnlag for Avinors ønske om utvidelse av rullebanen som ligger i Områdeplanen for Bukta, nå er realistisk. Ønsket område er løftet fra ca minus 40 til minus 12 meter. Gjennom kommunens tilrettelegging har man unngått at store mengder overskuddsmasser har blitt dumpet i en nasjonal laksefjord. I løpet av en 5 10 års periode vil nye tiltak i kommunen kunne gi overskuddsmasser som kan kanaliseres til videre utfylling av lufthavnen. Ut fra Rådmannens vurdering er det nå imidlertid mest hensiktsmessig å sikre tiltakene i Talvik og på Amtmannsnes. Dette kan ha som konsekvens at fyllingen ved Alta Lufthavn blir værende på minus 12 meter, inntil videre. Side 19 av 74

20 Sak 32/16 JUSTERING GRENSE - NASJONAL LAKSEFJORD Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 16/1561 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet ber administrasjonen utrede muligheten for justering av grensen for nasjonal laksefjord slik at planlagt lakseslakteri ved Langnes blir liggende utenfor grensen, samtidig som arealet på nasjonal laksefjord utvides og vernet for villaksen styrkes. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Altafjorden fikk i 2007 formell status som nasjonal laksefjord sammen med 51 andre fjorder. Hensikten med etablering av nasjonal laksefjorder er å beskytte villaksen mot negative påvirkninger fra laks i oppdrettsanlegg. Med negative påvirkninger menes genetisk påvirkning og lakselus. I perioden hadde også Altafjorden et vern i forhold til villaks gjennom ordningen med midlertidig sikringssone. I tilknytning til stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder ble det også vedtatt at ordningen skulle evalueres senest ti år etter at ordningen ble etablert. Styringsgruppen for nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder besluttet å gjøre en midtevaluering. Denne ble gjennomført i 2012, med Mattilsynet som oppdragsgiver og Side 20 av 74

21 Sak 32/16 Havforskningsinstituttet med bistand fra NINA og direktoratet for Naturforvaltning som utførende. Midtevalueringen er basert på data hentet fra overvåkningsprogram for perioden som har hatt til hensikt å: 1. Skaffe data for å kunne evaluere effekten av nasjonale laksefjorder med hensyn til infeksjonspresset fra lakselus. 2. Foreta en nasjonal overvåkning av intensitet og om mulig kartlegge konsekvenser av lakselusinfeksjon på vil laksefisk. Midtevalueringen er gjort med basis i data fra Altafjorden og 8 andre nasjonale laksefjorder, og evaluert opp mot dobbelt så mange lokaliteter uten arealvern. Noen konklusjoner fra midtevalueringen: Altafjorden kommer i kategorien små verneområder Effekten av små verneområder er sterkt avhengig av produksjonsmønsteret i nærområdet. Små verneområder/laksefjorder er områder hvor avstanden mellom verneområde og oppdrettsanlegg er mindre enn 30 km. Strømmen i Altafjordsystemet er mer effektiv til å spre lakseluspartikler enn sammenlignbare fjordsystemer. Områdevern fra store laksefjorder virker og gir best beskyttelse for villaksen. Miljødirektoratet jobber nå med evalueringen som skal legges fram for Stortinget i Administrasjonen har vært i kontakt med direktoratet for å få avklart hvilken rolle kommunen vil få i evalueringen. Direktoratets tilbakemelding er at dette er en rent vitenskapelig evaluering hvor kommunene ikke blir involvert. Evalueringen skal vurdere om tiltakene som forvaltningen har iverksatt er riktige og tilstrekkelige, og inkluderer oppfølging av St.prp.32 om» Vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksefjorder», og regjeringens strategi for miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Samtidig slår direktoratet fast at det ikke ligger i mandatet å foreslå eventuelle endringer i ordningen med nasjonale laksefjorder selv om evalueringen skulle tilsi det. LANGNES Cermaq, NRS og Grieg har engasjert ekstern ekspertise for å avklare lokalisering av et eventuelt felles slakteri i Vest-Finnmark. Selskapene har gitt en kravspesifikasjon til etableringsstedet hvor blant annet krav til ventemerd og krav til slakting av klinisk syk fisk er i kategorien «ufravikelige krav». Side 21 av 74

22 Sak 32/16 I forhold til nasjonal laksefjord er det ikke tillatt å føre inn klinisk syk fisk til slakting. For Alta er dette et krav som kan gjøre etableringen av et felles slakteri umulig med den konsekvens at arbeidsplasser står på spill. Den store utfordringen er derfor hvordan Alta kommune kan komme på banen i forhold til å justere grensen for nasjonal laksefjord, til beste for både arbeidsplasser og hensynet til villaksen. I skissen nedenfor er det vist 3 ulike alternativer for justering av grensen hvor Langnes i alle alternativene er utenfor grensen for nasjonal laksefjord og hvor størrelsen på nasjonal laksefjord økes med henholdsvis 6 km2 og 18 km2. Vurdering: Alta kommune har gjennom en årrekke hatt et betydelig engasjement i forhold til nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag. Altaelva er en av verdens beste lakseelver og betyr mye for bolyst, trivsel, verdiskaping og merkevarebygging for Altasamfunnet. Side 22 av 74

23 Sak 32/16 Med dette som utgangspunkt har Alta kommune tatt initiativ til igangsetting av et stort FOUprosjekt med målsetting om å øke kunnskapen tilknyttet blant annet smoltens utvandring fra Altaelva, rømming og gjenfangst av rømt oppdrettsfisk samt felles beredskap. Dersom finansieringen av prosjektet lar seg løse, vil de første svarene på sentrale problemstillinger kunne foreligge allerede mot slutten av Dagens grense for nasjonal laksefjord er en utfordring for etablering av slakteri på Langnes. Lykkes man med å få til etablering på Langnes vil dette bety et stort antall nye arbeidsplasser til Alta som nevnt foran. I motsatt fall står vi i fare for å miste arbeidsplasser, som er direkte knyttet til dagens slakteri på Simanes. Ettersom pågående evaluering ikke har som mandat å foreslå endringer av grensen for nasjonal laksefjord vil verdifull tid kunne gå tapt ift slakteri ved Langnes. Midtevalueringen slår fast at større laksefjorder gir villaksen bedre vern. Med utgangspunkt i at større laksefjorder kan gi bedre vern og samtidig kunne bidra ny et betydelig antall nye arbeidsplasser, anbefaler Rådmannen at det igangsette en prosess for vurdering av om grensen kan justeres og på den måten skape en vinn vinn situasjon, både for villaks og næringsutvikling. Side 23 av 74

24 Sak 33/16 KJØP AV EIENDOM GNR 31/234 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: GNR/B 31/234 Arkivsaksnr.: 16/1236 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune inngår forhandlinger med Esso Norge AS om kjøp av primært deler av eiendom 31/234, subsidiært hele eiendommen til industri- og havneformål. Kjøpesum dekkes over investeringsbudsjettet. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle kjøpet. Kjøpekontrakt legges fram for formannskapet for endelig godkjenning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Havnestyrets vedtak med tilhørende saksframlegg. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Esso Norge AS ønsker å selge eiendommen 31/234. Eiendommen består av 2 parseller med et samlet areal på kvm. Side 24 av 74

25 Sak 33/16 Til den ene parsellen er det tilknyttet en betongkai, som Alta havn ønsker å kjøpe. Denne parsellen har et areal på kvm, hvorav 600 kvm er areal i sjø. Side 25 av 74

26 Sak 33/16 Alta havn har ingen tinglyst heftelse på tomta, men da Alta havn i 1990 gav Esso tillatelse til bygging av kaianlegget, ble tillatelsen gitt på følgende vilkår: Fremleie eller annen bruk, overdragelse av kaien er ikke tillatt uten havnestyrets utrykkelige samtykke. Med bakgrunn i eiendommens sentrale beliggenhet i havneområdet ønsker havnestyret at Alta kommune kjøper den del av 31/234 som ligger mellom Amtmannsnesveien og sjøen og som i kommende områdeplan for Bukta trolig blir avsatt til havneformål. Økonomiske konsekvenser: Det foreligger ikke takst på eiendommen, men Esso Norge har vurdert hele eiendommen til å ha en verdi på 3,5 mill kr. Ettersom Alta havn bare ønsker å kjøpe en mindre del av eiendommen, antas prisen å bli betydelig lavere. Vurdering: Rådmannen slutter seg til de vurderinger som framkommer i saksframlegg til havnestyret og til havnestyrets vedtak, og anbefaler at det inngås forhandlinger med Esso Norge AS om kjøp av primært sjødelen ( m2) av 31/234 til havneformål. Kjøpekontrakt legges fram for formannskapet for endelig godkjenning. Side 26 av 74

27 Sak 34/16 BÆREKRAFTIG ARKTISK HAVBRUK OG VILLAKSFORVALTNING Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/1387 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune bevilger kr til finansiering av tiltak 2016 for «Klynge for bærekraftig havbruk og villaksforvaltning». Tilskuddet dekkes som følger: Kr dekkes fra kraftfondets avkastningsmidler Kr dekks over posten næringsutvikling i kommunen. Tilskuddene kan utbetales når øvrig finansiering har falt på plass og prosjektene starter opp. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Prosjektskisse for klyngeprosjektet. 2. Finansieringsoversikt Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møte kommunens høringsuttalelse til «Vekst i havbruksnæringen». Av høringsuttalelsen framgikk det blant annet: Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskaping og sysselsetting i over 30 år. Alta kommune er positiv til regjeringens mål og ønske om videre vekst i havbruksnæringen så fremt den er basert på miljømessig bærekraft og forutsigbar vekstpolitikk. Side 27 av 74

28 Sak 34/16 Kommunen ønsker at lokalt kompetansemiljø innen villaksforvaltning og havbruk skal inngå som nasjonal ressurs i utvikling og overvåkning av framtidige miljøparameter. Som et ledd i oppfølgingen av formannskapets høringsuttalelse, tok administrasjonen initiativ til gjennomføring av forstudie hvor aktuelle kompetansemiljø ble invitert til etablering av kompetanseklynge for bærekraftig arktisk havbruk og villaksforvaltning ble kompetanseklyngen stiftet med følgende deltakere: Alta kommune Fefo Norges Arktiske Universitet Akvaplan Niva Nofima Grieg Seafood Finnmark AS Cermaq Finnmark NRS Finnmark AS Storekorsnes Fiskarlag Konsulentselskapet Noodt & Reiding AS Klyngen har som mål å knytte til seg andre aktuelle samarbeidsparter, blant annet gjennom FOU-prosjekter i oppstartfasen. Klyngen er registrert i foretaksregistret med Noodt & Reiding som prosjektsekretariat. Klyngens formål er å skape forpliktende samhandling mellom havbruk, berørte næringer og miljøinteresser i arktisk. Partene skal gjennom felles innsats utvikle ny kunnskap og nye løsninger som kan bidra til at havbruk og berørte næringer kan utvikles videre. På sikt skal klyngen bli en nasjonal ressurs for utvikling og måling av miljøindikatorer for bærekraftig havbruks- og villaksforvaltning. Potensialet for klyngens arbeid vurderes som stort. Arbeidet som nå starter opp vil kunne være avgjørende for kompetansebygging av samarbeidsrelasjoner mellom næringer og miljøer som deltar i klyngen. Organisering av klynge og arbeidet: Av bildet nedenfor framgår det hvordan klyngen er organisert og hvordan de enkelte delprosjektene organiseres i klyngen. Side 28 av 74

29 Sak 34/16 I 2016 planlegges følgende prosjekter gjennomført: Etablering, drift og utvikling av klyngen Innhente kunnskapsstatus for Altaelva og Altafjorden Sporing av smolt fra Altaelva gjennom bruk av telemetri Sporing av rømt oppdrettslaks i Altafjorden gjennom bruk av telemetri Strømmodellering, lakselus og lokalitetsstruktur Konseptstudie for rømming og gjenfangst Prosjektplan 2016 har en kostnadsramme på kr som søkes løst som følger: Tilskudd fra: Alta kommune FeFo Oppdretterne Andre offentlige Eget arbeid Oppdretterne FOU-partnere Andre klyngedeltakere Økonomiske konsekvenser: Den økonomiske konsekvens for Alta kommune er kr I tillegg må det påregnes en del administrativ deltakelse i prosjektet. Side 29 av 74

30 Sak 34/16 Vurdering: Etablering av kompetanseklyngen er en direkte konsekvens av formannskapets vedtak i desember 2014 og så langt har man lykkes med å få sentrale kompetansemiljøer, næringsliv, næringsorganisasjoner og offentlige aktører til felles innsats for kunnskapsbygging og kompetanseheving.- Villaksen og Altaelva er viktig for Alta men det er også havbruk og oppdrett. Å fremskaffe et felles kunnskapsgrunnlag for riktig forvaltning og beredskap er derfor avgjørende for viktige beslutninger som skal fattes i fremtiden. Alta Laksefiskeri Interessentskap ( ALI ) burde vært deltaker i kompetanseklyngen. ALI har deltatt i forstudien til kompetanseklyngen, men ønsker av ressursmessige årsaker ikke å være deltaker i klyngen. ALI gir klart uttrykk for at kunnskap er viktig og at det er viktige tema prosjektet tar opp. Kompetanseklyngen er invitert til styret i ALI den 3.mai for å orientere om arbeidet som igangsettes i Det langsiktige mål med etablering av kompetanseklyngen er at Altasamfunnet skal bli en nasjonal ressurs for utvikling og måling av miljøindikatorer for bærekraftig havbruks- og villaksforvaltning. På kort sikt er det nettverk, samhandling og kunnskapsbygging som er de aller viktigste resultatene av arbeidet som nå igangsettes. Økonomisk er dette et stort løft for alle som deltar, men det vil også fordre stor innsats fra klyngen i forhold til å posisjonere seg til nasjonale programmer for finansiering av denne type kunnskapsbygging. Generelt skjer det svært lite forskning i Finnmark. I dette prosjektet forenes næringsliv og offentlige aktører til kompetansebygging for viktige oppgaver som skal legge grunnlaget for framtidig vekst og vern for framtidas Finnmark. Rådmannen vurderer dette prosjektet som særdeles viktig. Med tanke på Altaelvas internasjonale posisjon og betydning for villaksen, sammenholdt med Alta kommune som en stor oppdrettskommune må kompetansen om vårt fjordsystem forsterkes. Dette kan bare gjøres gjennom forskning. For kommunens del vil resultatene av denne forskningen også kunne danne et viktig grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel, der fjordsystemet og kystlinjen er et sentralt tema. Side 30 av 74

31 Sak 35/16 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER Saksbehandler: Bjørnar Strøm-Hågensen Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 16/1056 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /16 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar kartleggingen og verdsettingen av friluftslivsområder i Alta kommune til etterretning. Kartleggingen er gjort etter Miljødirektoratets nasjonale standard. 2. Kartlagte friluftslivsområder innarbeides som eget tema i kommunens digitale kartsystem og oversendes Miljødirektoratets Naturbase. 3. Kommunestyret ber om at kartlagte friluftslivsområder brukes aktivt i kommunens arealplanlegging. 4. Kartlagte friluftslivsområder innebærer ingen fredning av områder, men er et uttrykk for friluftslivets viktigste arealinteresser i kommunen. 5. Konflikt mot friluftslivets arealinteresser skal fortsatt avklares i kommunens arealplanlegging og i enkeltsakshandling. 6. Kartgrunnlaget skal oppdateres ved kommende revisjoner av kommuneplanens arealdel. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Kartutsnitt: Kartlagte friluftslivsområder i Alta kommune 2. Høringsinnspill med kommentarer 3. Notat Kartlegging av friluftslivsområder i Alta kommune, februar Veileder M : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 5. Tabell over kartlagte og verdsatte friluftsområder i Alta kommune 6. Tilsagn om tilskudd Lenker: 1. Digitalt kart over friluftslivsområder i Alta kommune: Andre saksdok.: Kommunestyrets sak 74/15 Kommunestyrets sak 31/15 Side 31 av 74

32 Sak 35/16 Bakgrunn: I regjeringens nasjonale strategi for et aktivt friluftsliv skal det stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i alle landets kommuner. Det er en målsetting at flest mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Alta kommune er en oppfølging av regjeringens initiativ og er utført som et faglig arbeid etter en nasjonal standard, Miljødirektoratets veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (vedlegg 4). For mange er friluftsliv en viktig del av tilværelsen. Muligheter til å utøve friluftsliv gir bolyst. Alta har unike friluftslivsområder, og disse er en stor ressurs for aktivitet og rekreasjon. For å sikre friluftslivsmulighetene er det nødvendig å ha kartfestet informasjon om arealene. Sammen med lag og foreninger har administrasjonen samlet inn informasjon om hvor man bedriver sitt friluftsliv. Kunnskap om friluftsliv i Alta vil også være viktig for kommunen når det gjelder prioritering om ressursbruk, tilrettelegging og motivering til friluftsaktivitet. Prosess En arbeidsgruppe i administrasjonen har gjennomført arbeidet. Gruppa har bestått av Jon- Håvar Haukland, Per-Erik Bjørnstad, Aase Kristin Abrahamsen, Gjermund Abrahamsen Wik, Amund Heitmann Suhr og Bjørnar Strøm-Hågensen. Gruppa har samlet inn tilgjengelig informasjon og det er avholdt 20 innspillsmøter med ulike lag og foreninger, i tillegg til egne møter med Altas skoler og barnehager. Etter kommunestyrets vedtak i sak 31/15 har administrasjonen gjort en grundig gjennomgang av kartgrunnlaget. Dette innebærer en grundig kvalitetssjekk av egenskapstabell og kartinformasjon for alle områder, vurdering av innhentet informasjon, samt hente inn ny informasjon etter behov. Videre er områdenes avgrensning, områdetype og verdsettingskriterier vurdert, samt at det er vurdert om det er områder som mangler. Arbeidet er å sammenlikne med en revisjon av kartgrunnlaget. Endringene er synliggjort i vedlagte notat (vedlegg 3). Avgrensning og verdsetting Friluftslivsområdene er avgrenset på kart og benevnt med en «områdetype» som reflekterer den viktigste bruken. Hvert enkelt område er så verdsatt ved hjelp av et sett kriterier som vektes fra 1 til 5. De syv hovedkriteriene er brukerfrekvens, regionale og nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. Fem tilleggskriterier er støttende i en helhetsvurdering av området. Disse støttekriteriene er kunnskapsverdier, lydmiljø, inngrep, utstrekning, tilgjengelighet og potensiell bruk. Det er viktig å være klar over at ikke alle kriteriene må brukes for alle områder. Når alle relevante kriterier er vurdert gjøres en endelig vurdering av verdi, slik at området verdsettes i en av fire kategorier: A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde D Ikke klassifisert friluftslivsområde 448 områder er kartlagt. 32 områder er kategorisert som svært viktig, 132 er kategorisert som viktig og i tillegg er 277 områder registrert. 7 områder er ikke klassifisert. Side 32 av 74

33 Sak 35/16 Forholdet til motorferdsel Motorisert ferdsel er i følge veileder M ikke friluftsliv og er derfor ikke tatt med i kartleggingen. Resultatet av kartleggingen er en beslutningsstøtte i saker som berører friluftsliv. For opprettelse av snøskuterløyper er det forskriftskrav om at kommunen må ha kartlagt sine friluftslivsområder. Høy score på kartlagte friluftslivsområder betyr ikke nødvendigvis at en snøskuterløype ikke kan opprettes, men vurderinger rundt hensynet til friluftsliv og eventuelle avbøtende tiltak skal være synliggjort i den enkelte sak. Høring/merknader: For å sikre kvaliteten i arbeidet har vi gitt berørte interesser, lag og foreninger mulighet til å gi innspill til resultatet. Resultatet etter kartleggingen, et digitalt kart over kommunens friluftslivsområder, ble sendt på høring 1. juni 2015 med høringsfrist 10. juli Høringskartet viste våre registrerte friluftslivsområder med områdetype og verdi. Det har kommet innspill fra seks instanser i høringsperioden. I vedlegg 2 er alle innspill og våre vurderinger av disse oppsummert. Innspillene gjelder alt fra generelle spørsmål til konkrete innspill om avgrensning, verdi og områder som mangler på kartet. Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har fått tilsagn på tilskudd fra Finnmark fylkeskommune til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (vedlegg 6). Tilskuddet er på kroner og kan utbetales etter at data er lastet opp i Naturbase, samt at det foreligger et kommunalt sluttvedtak om bruk og ajourhold. Vurdering: Arbeidet har fulgt Miljødirektoratets veileder M som er en nasjonal standard for kartlegging og verdsetting av friluftsliv. Kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger om våre friluftslivsområder er et relevant grunnlag for beslutningstakere som kommunen og andre sektormyndigheter. Kartlagte friluftslivsområder innebærer ingen fredning av områder, men er et uttrykk for friluftslivets viktigste arealinteresser i kommunen. Det er gjort en faglig kartlegging hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Konflikt mot friluftslivets arealinteresser skal fortsatt avklares i kommunens arealplanlegging og i enkeltsakshandling. Kunnskapsgrunnlaget bør tas aktivt i bruk i den kommunale saksbehandlingen. Kartlagte friluftslivsområder innarbeides som eget tema i kommunens digitale kartsystem og oversendes Miljødirektoratets Naturbase etter kommunestyrets behandling. Kartgrunnlaget bør oppdateres ved kommende revisjoner av kommuneplanens arealdel. Side 33 av 74