SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/15 15/1024 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I ALTA KOMMUNE 17/15 15/5032 BOSSEKOP BARNEHAGE - UTVIDELSE AV LØPETIDEN TIL DEN KOMMUNALE LÅNEGARANTIEN FOR UTVIDELSE 18/15 15/5606 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE Orienteringer: Reoppnevning av Barne og unge representant Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 17 Alta, Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 16/15 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørnar Strøm-Hågensen Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 15/1024 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar kartleggingen og verdsettingen av friluftslivsområder i Alta kommune til etterretning. Kartleggingen er gjort etter Miljødirektoratets nasjonale standard. 2. Kartlagte friluftslivsområder innarbeides som eget tema i kommunens digitale kartsystem og oversendes Miljødirektoratets Naturbase. 3. Kommunestyret ber om at kartlagte friluftslivsområder brukes aktivt i kommunens arealplanlegging. 4. Kartlagte friluftslivsområder innebærer ingen fredning av områder, men er et uttrykk for friluftslivets viktigste arealinteresser i kommunen. 5. Konflikt mot friluftslivets arealinteresser skal fortsatt avklares i kommunens arealplanlegging og i enkeltsakshandling. 6. Kartgrunnlaget skal oppdateres ved kommende revisjoner av kommuneplanens arealdel. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Kartutsnitt: Kartlagte friluftslivsområder i Alta kommune 2. Oppsummering av innspill med vurderinger 3. Notat Ny gjennomgang av Sarves, Raipas og Gampvannslia 4. Tabell over kartlagte og verdsatte friluftsområder i Alta kommune 5. Veileder M : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 6. Tilsagn om tilskudd Lenker: Digitalt kart over friluftslivsområder i Alta kommune: 1. Andre saksdok.: Kommunestyrets sak 74/15 Side 3 av 17

4 Sak 16/15 Bakgrunn: I regjeringens nasjonale strategi for et aktivt friluftsliv skal det stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i alle landets kommuner, med målsetting om at flest mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen I friluftslivets år 2015 har Alta kommune kartlagt og verdsatt friluftslivsområder. Arbeidet er gjort etter en nasjonal standard fra Miljødirektoratet (veileder M ). Vi er første kommune i Finnmark som gjennomfører dette. Hvorfor kartlegge? Vi som bor i Alta kommune har et fantastisk utgangspunkt for friluftsliv. Alle i Alta har naturog friluftslivsområder i gangavstand fra sitt bosted. For mange er friluftsliv en viktig del av tilværelsen. For kommunen er det viktig å kjenne friluftslivets naturgrunnlag i Alta. For å få denne kunnskapen har vi, sammen med lag og foreninger, kartlagt hvor vi driver vårt friluftsliv. Målet med kartleggingen er å ivareta friluftslivets arealinteresser og sikre at vi i framtiden kan drive helsefremmende og trivselsskapende friluftsliv i nærmiljøer og i utfartsområder. Kunnskap om friluftsliv i Alta vil også være viktig for kommunen når det gjelder prioritering om ressursbruk, tilrettelegging og motivering til friluftsaktivitet. Arbeidsgruppa og gjennomføring En arbeidsgruppe med fagpersoner fra administrasjonen har koordinert og gjennomført arbeidet. Gruppa har bestått av: Jon-Håvar Haukland, virksomhetsleder miljø, park og idrett Per-Erik Bjørnstad, avdelingsleder park og idrett Aase Kristin Abrahamsen, rådgiver kultur/barn og unges representant Gjermund Abrahamsen Wik, prosjektleder Sykkelbyen og folkehelsekoordinator Amund Heitmann Suhr, naturforvalter miljø, park og idrett Bjørnar Strøm-Hågensen, spesialkonsulent miljø, park og idrett Gruppa gikk gjennom tidligere kartlegginger og relevante planer, herunder kommuneplanens arealdel. Arbeidsgruppa har avholdt 20 innspillsmøter med ulike lag og foreninger i tillegg til egne møter med Altas skoler og barnehager. Friluftslivsområdene er avgrenset på kart og benevnt med en «områdetype» som reflekterer den viktigste bruken. Hvert enkelt område er så verdsatt ved hjelp av et sett kriterier som vektes fra 1 til 5. De syv hovedkriteriene er brukerfrekvens, regionale og nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet og tilrettelegging. Fem tilleggskriterier er støttende i en helhetsvurdering av området. Disse støttekriteriene er kunnskapsverdier, lydmiljø, inngrep, utstrekning, tilgjengelighet og potensiell bruk. Det er viktig å være klar over at ikke alle kriteriene må brukes for alle områder. Når alle relevante kriterier er vurdert gjøres en endelig vurdering av verdi, slik at området verdsettes i en av fire kategorier: A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde D Ikke klassifisert friluftslivsområde Side 4 av 17

5 Sak 16/15 Etter kommunestyrets vedtak i sak 74/15 har tre områder fått ny gjennomgang (vedlegg 3). Over 400 områder er kartlagt. 24 områder er kategorisert som svært viktig, 133 er kategorisert som viktig og i tillegg er 284 områder registrert. 7 områder er ikke klassifisert. Vedlagt saksfremlegget ligger lenke til digitalt kart over områdene, samt en digital tabell som viser hvordan hvert område er verdsatt. Forholdet til motorferdsel Motorisert ferdsel er i følge veileder M ikke friluftsliv og er derfor ikke tatt med i kartleggingen. Resultatet av kartleggingen er en beslutningsstøtte i saker som berører friluftsliv. For opprettelse av snøskuterløyper er det forskriftskrav om at kommunen må ha kartlagt sine friluftslivsområder. Høy score på kartlagte friluftslivsområder betyr ikke nødvendigvis at en snøskuterløype ikke kan opprettes, men vurderinger rundt hensynet til friluftsliv og eventuelle avbøtende tiltak skal være synliggjort i den enkelte sak. Høring/merknader: For å sikre kvaliteten i arbeidet har vi gitt berørte interesser, lag og foreninger mulighet til å gi innspill til resultatet. Resultatet etter kartleggingen, et digitalt kart over kommunens friluftslivsområder, ble sendt på høring 1. juni 2015 med høringsfrist 10. juli Høringskartet viste våre registrerte friluftslivsområder med områdetype og verdi. Det har kommet innspill fra seks instanser i høringsperioden. I vedlegg 2 er alle innspill og våre vurderinger av disse oppsummert. Innspillene gjelder alt fra generelle spørsmål til konkrete innspill om avgrensning, verdi og områder som mangler på kartet. For øvrig er feil i høringskartet justert. Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har fått tilsagn på tilskudd fra Finnmark fylkeskommune til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Tilskuddet er på kroner, og det stilles følgende vilkår til utbetaling: arbeidet skal følge metodikk i veileder M data skal være lastet opp i Naturbase det skal foreligge et kommunalt sluttvedtak om bruk og ajourhold Vurdering: Arbeidet har fulgt Miljødirektoratets veileder M som er en nasjonal standard for kartlegging og verdsetting av friluftsliv. Kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger om våre friluftslivsområder er et relevant grunnlag for beslutningstakere som kommunen og andre sektormyndigheter. Kartlagte friluftslivsområder innebærer ingen fredning av områder, men er et uttrykk for friluftslivets viktigste arealinteresser i kommunen. Det er gjort en faglig kartlegging hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Konflikt mot friluftslivets arealinteresser skal fortsatt avklares i kommunens arealplanlegging og i enkeltsakshandling. Friluftslivskartleggingen bør tas aktivt i bruk i den kommunale saksbehandlingen. Kartlagte friluftslivsområder innarbeides som eget tema i kommunens digitale kartsystem og oversendes Miljødirektoratets Naturbase etter kommunestyrets behandling. Kartgrunnlaget bør oppdateres ved kommende revisjoner av kommuneplanens arealdel. Side 5 av 17

6 Sak 17/15 BOSSEKOP BARNEHAGE - UTVIDELSE AV LØPETIDEN TIL DEN KOMMUNALE LÅNEGARANTIEN FOR UTVIDELSE Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 250 A1 Arkivsaksnr.: 15/5032 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 17/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommune utvider ikke løpetiden på den kommunale lånegarantien til Bossekop Barnehage SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad m/ vedlegg Andre saksdok.: K sak 5/11 Bakgrunn: Bossekop Barnehage fikk i K sak 5/11 en kommunal lånegaranti stor kr ,- med en løpetid på 5 år. Utbyggingen skulle gi rom for 9 flere plasser. Barnehagen har utsatt utbyggingen på grunn av usikkerhet om de ville klare å fylle opp de 9 ekstra plassene. I søknad datert ber barnehagen om forlengelse av garantien for å gjennomføre en utbygging begrunnet med HMS krav. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har i dag samlet sett ikke mangel på barnehageplasser, og vi forventer ikke vekst i det samlede behovet for barnehageplasser. Utbygging av kapasiteten i private Side 6 av 17

7 Sak 17/15 barnehager betyr at vi må stenge ned kommunale barnehagetilbud, eller betale svært dyrt for plasser som blir stående ubrukt. Det er ikke rom i budsjettet for finansiering av barnehageplasser som ikke er i bruk. Vurdering: Rådmannen anbefaler at garantien ikke utvides, og at utbygging av Bossekop barnehage dermed ikke gjennomføres. Begrunnelse hvorfor vi ikke trenger økt kapasitet på vestsiden. Antall søkere ved hovedopptak i årene , fordelt på øst og vestsiden i Alta Antall barn pr første prioritert barnehage ØST Rafsbotn Tverrelvdalen Saga Kronstad Kaiskuru Furua Rishaugen Snehvit Aronnes VEST Komsatoppen Alta siida Sentrum Nyland Midtbakken Breidablikk IMI Åsen Holten Holmen Breverud Bossekop Tornerose Furuly Gakori Oterfaret Side 7 av 17

8 Sak 17/15 Tabellen viser en markant nedgang i antall barn som ønsker, eller har behov for barnehageplass på vestkanten i Alta. Samtidig som vi ser en sterk økning på østsiden av Alta kommune. Fra 2011, ser vi en jevn nedgang på vestsiden, og vi har i år ledig kapasitet i barnehagene her. Ledig kapasitet pr BARNEHAGE SMÅ STORE PLASSPOENG Aronnes Breidablikk 1 Gakori Kaiskuru Kronstad Leirbotn Ledig 5 pp Midtbakken Oterfaret Rafsbotn 0,5 Saga 0,5 Sentrum O,5 Talvik Ledig Tverrelvdalen Àlttà Siida Breverud 5 Bossekop Furua Furuly 1 Holmen Holten 1 IMI 1,3 Øytunbasen: 1 pp Komsatoppen 2 1 Nyland 1,5 Rishaugen Snehvit 1,5 4 Tornerose 6 1 Åsen Totalt ledig: halve halve Blått: ledig kapasitet på vestsiden av Alta kommune Sort: ledig kapasitet på østsiden av Alta Plasspoeng= Et lite barn (0-3 år) teller som to plasspoeng, et stort barn (3-6 år) teller som ett plasspoeng. Side 8 av 17

9 Sak 17/15 Oversikt over ledighet på vestsiden fra august 2014 og frem til november Ledig kapasitet i barnehagene på vestsiden høsten 2014 og høsten 2015 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 Bossekop Breverud , Tornerose 4,5 3,5 6 4, Gakori 6, Furuly Åsen Holten , Total ledighet i Altabarnehagen e 38 41,5 39, , Vi har fortsatt barn på ventelisten, men mange av disse takker nei til plass av ulike grunner. Erfaringene de siste årene er at det er viktig for foreldre å ha barnehageplass i sitt nærområde, eller på strekningen til jobb. Om man ikke får tilbud her, velger man heller å takke nei til barnehageplass. De siste årene har vi også økt kapasiteten på østsiden ved at Tverrelvdalen barnehage har fått utvidet en avdeling, samtidig som vi har tatt ned kapasiteten ved Oterfaret barnehage, Breidablikk barnehage, Midtbakken barnehage og lagt ned en avdeling ved Gakori barnehage. Alle disse barnehagene ligger i sentrum/vestsiden og er kommunale barnehager. Med disse endringene har vi en grei og balansert etterspørsel av tilbud. Likevel ser vi fortsatt at flere barnehager på vestsiden går med ledig kapasitet, selv om vi har barn på ventelisten. Foreldre takker nei til de plassene vi tilbyr. Ut i fra disse endringene og den utviklingstrenden vi ser, vil det ikke være hensiktsmessig med en utvidelse av Bossekop barnehage. Behovet for barnehageplasser ligger i dag på østsiden i Alta kommune. Dagens ledige kapasitet på vestsiden bør opprettholdes med tanke på økt tilstrømming av flyktninger og eventuelt generelt økt behov. Kommunen vil da ha mulighet til å tilby innflyttere, barn med særskilt behov og flyktningbarn disse plassene. Side 9 av 17

10 Sak 18/15 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 15/5606 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Administrasjonsutvalget Innstilling fra siste behandling: Adm. utvalget oversender forslag til reglement til kommunestyret for godkjenning. Adm. utvalget presiserer følgende: 1. Utbetaling til folkevalgte er godtgjøring. 2. Godtgjørelse til folkevalgte, utenom møtegodtgjørelse følger stortingsrepresentants lønn. 3. Tilskudd til politiske partier relateres til stortingsrepresentants lønn. Det settes opp oversikt over tilskudd til politiske partier og gruppeledergrunnlag med følgende 3 alternativer: Kommunalleders lønn 85 % av stortingsrepresentanters lønn 100 % av stortingsrepresentanters lønn Forslaget vedtatt enstemmig. Følgende andre spørsmål fra administrasjonen ble avklart i møte: Punkt 4H: Det er reist spørsmål om følgende fra folkevalgte: Dersom ordfører innkaller til «arbeidsmøter» utenom den ordinære møtekalenderen på ettermiddagstid, skal det da utbetales møtegodtgjørelse? Nei. Punkt 4I: Rådmannens forslag til omformulering:.styremedlemmer honoreres med 10% av styreleders lønn. Kommunen betaler godtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste og reisegodtgjøring i hht til kommunens regulativ. Formuleringen er ok. 5. 1) Er godtgjørelsen til gruppelederne frikjøp eller er det en godtgjørelse? Frikjøp av folkevalgte er lønn og behandles etter regler for lønn. Side 10 av 17

11 Sak 18/15 Godtgjørelse er ikke lønn, og behandles på samme måte som møtegodtgjørelse. Godtgjørelse og frikjøp til folkevalgte er godtgjøring. 2) Dersom gruppeledergodtgjørelsen blir definert som frikjøp, skal da frikjøpet gå til fradrag hos folkevalgte som mottar etterlønn for 100% stilling? Hva med folkevalgte som har etterlønn for 60% stilling? Nei på begge spørsmål. Punkt iv: Medlemmer av formannskapet som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 10 dager pr. år. Hvilket frikjøpsgrunnlag skal legges til grunn? Stortingsrepresentanters lønn? Forslag: Bør punktet omformuleres, slik at frikjøp erstattes med en fast godtgjøring? Stortingsrepresentanters lønn skal legges til grunn. 6. Utfyllende bestemmelser - punkt 6 g i revidert reglement står det: Vedr. pkt. 5. Frikjøp legges gjennomsnitts ordinære lønn for kommunens kommunalledere til grunn ved fastsetting av sats for godtgjørelse. Skal det endres til stortingsrepresentants lønn? Ja. 7. Annet Dette punktet omfatter gruppestønad og her henvises det til rådmannens lønn Hva skal være grunnlaget for tilskudd til politiske partier, rådmannens lønn eller ut fra stortingsrepresentantenes lønn? Se pkt 3 i forslaget fra adm.utvalg. Administrasjonens innstilling: Adm. utvalget godkjenner det reviderte reglementet: Godtgjørelse til folkevalgte i perioden , med tilhørende presiseringer: Side 11 av 17

12 Sak 18/15 Tidligere behandlinger: Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Adm.utvalget oversender forslag til reglement til kommunestyret for godkjenning. Adm.utvalget presiserer følgende: 1. Utbetaling til folkevalgte er godtgjøring. 2. Godtgjørelse til folkevalgte, utenom møtegodtgjørelse følger stortingsrepresentants lønn. 3. Tilskudd til politiske partier relateres til stortingsrepresentants lønn. Det settes opp oversikt over tilskudd til politiske partier og gruppeledergrunnlag med følgende 3 alternativer: Kommunalleders lønn 85 % av stortingsrepresentanters lønn 100 % av stortingsrepresentanters lønn Forslaget vedtatt enstemmig. Følgende andre spørsmål fra administrasjonen ble avklart i møte: Punkt 4H: Det er reist spørsmål om følgende fra folkevalgte: Dersom ordfører innkaller til «arbeidsmøter» utenom den ordinære møtekalenderen på ettermiddagstid, skal det da utbetales møtegodtgjørelse? Nei. Punkt 4I: Rådmannens forslag til omformulering:.styremedlemmer honoreres med 10% av styreleders lønn. Kommunen betaler godtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste og reisegodtgjøring i hht til kommunens regulativ. Formuleringen er ok. 5. 1) Er godtgjørelsen til gruppelederne frikjøp eller er det en godtgjørelse? Frikjøp av folkevalgte er lønn og behandles etter regler for lønn. Godtgjørelse er ikke lønn, og behandles på samme måte som møtegodtgjørelse. Godtgjørelse og frikjøp til folkevalgte er godtgjøring. 2) Dersom gruppeledergodtgjørelsen blir definert som frikjøp, skal da frikjøpet gå til fradrag hos folkevalgte som mottar etterlønn for 100% stilling? Hva med folkevalgte som har etterlønn for 60% stilling? Nei på begge spørsmål. Side 12 av 17

13 Sak 18/15 Punkt iv: Medlemmer av formannskapet som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 10 dager pr. år. Hvilket frikjøpsgrunnlag skal legges til grunn? Stortingsrepresentanters lønn? Forslag: Bør punktet omformuleres, slik at frikjøp erstattes med en fast godtgjøring? Stortingsrepresentanters lønn skal legges til grunn. 6. Utfyllende bestemmelser - punkt 6 g i revidert reglement står det: Vedr. pkt. 5. Frikjøp legges gjennomsnitts ordinære lønn for kommunens kommunalledere til grunn ved fastsetting av sats for godtgjørelse. Skal det endres til stortingsrepresentants lønn? Ja. 7. Annet Dette punktet omfatter gruppestønad og her henvises det til rådmannens lønn Hva skal være grunnlaget for tilskudd til politiske partier, rådmannens lønn eller ut fra stortingsrepresentantenes lønn? Se pkt 3 i forslaget fra adm.utvalg. Vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Adm. utvalget oversender forslag til reglement til kommunestyret for godkjenning. Adm. utvalget presiserer følgende: 1. Utbetaling til folkevalgte er godtgjøring. 2. Godtgjørelse til folkevalgte, utenom møtegodtgjørelse følger stortingsrepresentants lønn. 3. Tilskudd til politiske partier relateres til stortingsrepresentants lønn. Det settes opp oversikt over tilskudd til politiske partier og gruppeledergrunnlag med følgende 3 alternativer: Kommunalleders lønn 85 % av stortingsrepresentanters lønn 100 % av stortingsrepresentanters lønn Forslaget vedtatt enstemmig. Følgende andre spørsmål fra administrasjonen ble avklart i møte: Punkt 4H: Side 13 av 17

14 Sak 18/15 Det er reist spørsmål om følgende fra folkevalgte: Dersom ordfører innkaller til «arbeidsmøter» utenom den ordinære møtekalenderen på ettermiddagstid, skal det da utbetales møtegodtgjørelse? Nei. Punkt 4I: Rådmannens forslag til omformulering:.styremedlemmer honoreres med 10% av styreleders lønn. Kommunen betaler godtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste og reisegodtgjøring i hht til kommunens regulativ. Formuleringen er ok. 5. 1) Er godtgjørelsen til gruppelederne frikjøp eller er det en godtgjørelse? Frikjøp av folkevalgte er lønn og behandles etter regler for lønn. Godtgjørelse er ikke lønn, og behandles på samme måte som møtegodtgjørelse. Godtgjørelse og frikjøp til folkevalgte er godtgjøring. 2) Dersom gruppeledergodtgjørelsen blir definert som frikjøp, skal da frikjøpet gå til fradrag hos folkevalgte som mottar etterlønn for 100% stilling? Hva med folkevalgte som har etterlønn for 60% stilling? Nei på begge spørsmål. Punkt iv: Medlemmer av formannskapet som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 10 dager pr. år. Hvilket frikjøpsgrunnlag skal legges til grunn? Stortingsrepresentanters lønn? Forslag: Bør punktet omformuleres, slik at frikjøp erstattes med en fast godtgjøring? Stortingsrepresentanters lønn skal legges til grunn. 6. Utfyllende bestemmelser - punkt 6 g i revidert reglement står det: Vedr. pkt. 5. Frikjøp legges gjennomsnitts ordinære lønn for kommunens kommunalledere til grunn ved fastsetting av sats for godtgjørelse. Skal det endres til stortingsrepresentants lønn? Ja. 7. Annet Dette punktet omfatter gruppestønad og her henvises det til rådmannens lønn Side 14 av 17

15 Sak 18/15 Hva skal være grunnlaget for tilskudd til politiske partier, rådmannens lønn eller ut fra stortingsrepresentantenes lønn? Se pkt 3 i forslaget fra adm.utvalg. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Revidert reglement: Godtgjørelse til folkevalgte i perioden K-vedtak sak 6/15 Politisk organisering perioden K- vedtak sak 64/15 politisk organisering og godtgjørelser Godtgjørelse til folkevalgte i perioden , revidert av kommunestyret i sak 35/14 Andre saksdok.: KS økonomiske vilkår for folkevalgte Bakgrunn: Godtgjørelse til folkevalgte i perioden , ble sist revidert av kommunestyret i sak 35/14. KS sine anbefalinger er at godtgjøringsreglementet bør vedtas av det avtroppende kommunestyret og bekreftes av det påtroppende, en anbefaling som Alta kommune følger. Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring Økonomiske konsekvenser: Vurdering: I reglementet for Alta kommune «Godtgjørelse til folkevalgte», skal reglementet revideres ved utgangen av hver kommunestyreperiode. Avtroppende kommunestyret behandlet i sak 64/15, politisk organisering og godtgjørelser Det påtroppende kommunestyret behandlet i K-sak 6/15 Politisk organisering perioden Vedtaket fra K-sak 64/15 og 6/15 er inntatt i reglementet «Godtgjørelse til folkevalgte i perioden » med rød skrift. Side 15 av 17

16 Sak 18/15 I tillegg vil rådmannen bemerke at reglene for medlemskap i pensjonsordningen er endret av partene i arbeidslivet, slik at alle ansatte/folkevalgte skal meldes inn i pensjonsordningen, uavhengig av stillingsstørrelse, dette er gjennomført. Fortolkningsspørsmål: Av punkt 6j i reglementet «Godtgjørelse til folkevalgte» fremgår at Administrasjonsutvalget har myndighet til å avgjøre legitimasjons- og fortolkningsspørsmål tilknyttet reglementet. Rådmannen har følgende spørsmål som må fortolkes av Administrasjonsutvalget: 4. Møtegodtgjørelser Punkt 4H: Det er reist spørsmål om følgende fra folkevalgte: Dersom ordfører innkaller til «arbeidsmøter» utenom den ordinære møtekalenderen på ettermiddagstid, skal det da utbetales møtegodtgjørelse? Punkt 4I: Rådmannens forslag til omformulering:.styremedlemmer honoreres med 10% av styreleders lønn. Kommunen betaler godtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste og reisegodtgjøring i hht til kommunens regulativ. 5. Frikjøp punkt d står følgende: Kommunestyrets gruppeledere frikjøpes/honoreres etter følgende modell: Gruppelederne mottar 8 % av et årsverk, i tillegg en ressurs på 1 % pr. innvalgt representant som partiet har i kommunestyret. Partigruppene beholder sine økonomiske ressurser i hele valgperioden, uavhengig av om noen melder seg ut av partigruppen. I KS sin veileder»økonomiske vilkår for folkevalgte» under punktet andre verv fremgår: «Noen steder yter kommunen en fast, ekstra godtgjøring til gruppelederne i kommunestyret». KS benevner dermed gruppeledergodtgjøringen som godtgjøring. 1) Er godtgjørelsen til gruppelederne frikjøp eller er det en godtgjørelse? Frikjøp av folkevalgte er lønn og behandles etter regler for lønn. Godtgjørelse er ikke lønn, og behandles på samme måte som møtegodtgjørelse. 2) Dersom gruppeledergodtgjørelsen blir definert som frikjøp, skal da frikjøpet gå til fradrag hos folkevalgte som mottar etterlønn for 100% stilling? Hva med folkevalgte som har etterlønn for 60% stilling? Punkt iv: Medlemmer av formannskapet som ikke er omfattet av annet frikjøp, frikjøpes med 10 dager pr. år. Side 16 av 17

17 Sak 18/15 Hvilket frikjøpsgrunnlag skal legges til grunn? Stortingsrepresentanters lønn? Forslag: Bør punktet omformuleres, slik at frikjøp erstattes med en fast godtgjøring? 6. Utfyllende bestemmelser - punkt 6 g i revidert reglement står det: Vedr. pkt. 5. Frikjøp legges gjennomsnitts ordinære lønn for kommunens kommunalledere til grunn ved fastsetting av sats for godtgjørelse. Skal det endres til stortingsrepresentants lønn? 7. Annet Dette punktet omfatter gruppestønad og her henvises det til rådmannens lønn Hva skal være grunnlaget for tilskudd til politiske partier, rådmannens lønn eller ut fra stortingsrepresentantenes lønn? Side 17 av 17