Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 076/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk.dir. Roger Gjennestad BUDSJETT 2016 INKL. INVESTERINGSBUDSJETT Utrykte vedlegg: Sak 24/2015 Økonomisk langtidsplan Sak 55/2015 Status i arbeidet med budsjett 2016 Sak 66/2015 Status budsjett 2016 Hensikten med saken: Budsjettarbeidet for 2016 startet i januar i år. I løpet av året har styret behandlet sak 24 Økonomisk langtidsplan i mai, sak 55 Status i arbeidet med budsjett 2016 i oktober og sak 66 Status budsjett 2016 i forrige styremøte. Disse sakene legger vesentlige føringer for budsjettforslaget for Helse Sør-Øst RHFs (HSØ) Oppdrag- og Bestilling til Sykehuset i Vestfold HF (OBD) for 2015 har ligget til grunn for arbeidet, sammen med de signaler som har kommet under budsjettprosessen. Sykehuset i Vestfold HF (SiV) har ennå ikke mottatt verken ODB eller utkast til OBD for Det er ventet foretaket kan få et første utkast rett på nyåret. Endelig OBD for 2016 forventes medio februar. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar budsjett 2016 med et overskudd på 50 mill kr, og støtter de prioriteringer administrerende direktør har lagt inn i budsjettet 2. Styret vurderer dette som et bærekraftig økonomisk resultat i tråd med eiers forutsetninger, ved at overskuddet gir tilsvarende økning i tilgjengelige investeringsmidler. 3. Styret forutsetter at SiV legger endelig Oppdrags- og bestillerdokument til grunn for leveransene i Styret vedtar investeringsbudsjettet slik det er foreslått, og gir administrerende direktør fullmakt til å gjennomføre det i tråd med HSØ likviditetsforutsetninger 5. Styret tar risikovurderingen til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 6

2 Innledning SiV har gjennom 2015 videreført sin posisjon som ett av landets mest veldrevne helseforetak både i fht kvalitetsindikatorene HF-ene måles på, og i fht økonomisk resultat. SAMDATA 2014 dokumenterte for sjette år på rad at SiV er det helseforetaket som gir mest helsetjenester for pengene. Det er likevel fortsatt mange forbedringsområder i SiV. Det stilles stadig nye krav til kortere ventetider, og den medisinske utviklingen fortsetter i et stort tempo. Eksempel på dette er at det stadig kommer nye kostbare legemidler. Derfor er det store utfordringer for SiV også i I løpet av 2015 har Tønsbergprosjektet gått over i forprosjekt. Som det framgår av tabellen nedenfor har det begynt å påløpe kostnader på prosjektet i Tidligere aktivitet i prosjektet er kostnadsført. Forprosjektet skal ende opp med et beslutningsunderlag som skal være grunnlaget for endelig beslutning om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. Det videre pådraget av kostnader vil være avhengig av hvilke valg prosjektet gjør tidlig i forprosjektet. Behovet for finansiering av forprosjektet er avklart med HSØ. Resten av prosjektet er også finansielt avklart, men det vil ikke bli endelig stadfestet før beslutning om gjennomføring gjøres i styret i HSØ. Når det gjelder driftsbudsjettpostene i statsbudsjettet og HSØ sitt budsjettopplegg for 2016, er det redegjort ytterligere for det nedenfor. Også 2016 innebærer relativt store omstillingsbehov i SiV for å utvikle pasientbehandlingen videre. Tallmessig kan utviklingen i SiV oppsummeres slik: Mill kr Regnskap 2014 Estimat 2015 Budsjett 2016 Endr. E-15 mot B-16 Samlet budsjett Resultat Investeringer herav Tbg-prosjekt Årsverk Endringen i budsjett 2016 sammenlignet med estimat 2015 er stor (476 mill kr/10,4%). Beløpet er derfor redegjort for i tabellen nedenfor. Linjene merket med *) er midler som kan brukes til å finansiere ny aktivitet. Det betyr at SiV i utgangspunktet har 74 mill kr (1,5%) til aktivitetsvekst, nye kostnader og prioriteringer i 2016, se nedenfor. Dette skal sammenlignes med Statsbudsjettet legger til rette for en aktivitetsvekst på 2,2%. Antall årsverk øker også. Igjen skyldes det noe teknikk slik det ble redegjort for i rapporteringen i styremøte 19/11, men også en reell vekst for å fjerne flaskehalser og øke aktiviteten. Mill kr Splitting av felles prehospital klinikk 192 Pensjon, pris- og lønnsvekst 157 Inntektsmodelloppdatering *) 8 Vekstmidler (Rammefinansiering) *) 36 Budsjettnøytral endringer 53 Aktivitetsvekst (ISF, takster, e.a.) *) 30 Sum endring budsjett 476 Side 2 av 6

3 1. Omstillingsbehov og økonomisk utfordring 2016 GENERELT De økonomiske forutsetningene for SiV i 2016 har forbedret seg i fht det som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av ØLP Et totalt utfordringsbilde på 74 mill kr er redusert til 57 mill kr, samtidig som det i klinikkbudsjettene til sammen er innarbeidet en buffer på 15 mill kr. Direktøren vurderer likevel situasjonen som utfordrende. HSØ INNTEKTSMODELL ÅRLIG OPPDATERING Årlig oppdaterer HSØ sin inntektsmodell med nye grunnlagsdata. Dette gir en omfordeling av midler mellom sykehusområder i forhold til demografisk utvikling. I utgangspunktet gir dette SiV en marginal negativ effekt da foretakets sørge for-område vokser, men vokser mindre enn gjennomsnittet. Det ble i år påvist en feil i to av modellene, noe som ga SiV mer midler, og effekten er derfor marginal positiv. (+8 mill kr i tabellen ovenfor). VEKSTMIDLER I STATSBUDSJETTET Det er utfordrende å finne sammenhengen mellom det statsbudsjettet sier om at bevilgningene legger til rette for aktivitetsvekst, og de faktiske midlene som SiV får tildelt. Det er langt fra en fullfinansiering av den nye aktiviteten, selv om marginalkostnader legges til grunn. SIV er tildelt 36 mill kr i basisrammevekst og vil få 30 mill kr i økte variable inntekter dersom aktiviteten blir som budsjettert. Det er også utfordrende å gi et klart bilde av aktivitetsveksten i SiV fra 2015 til Det er god vekst i den samlede polikliniske veksten (8,8%), men deler av det skyldes at flere yrkesgrupper nå får finansiert sine polikliniske konsultasjoner. Disse kommer dermed inn i statistikken slik at det det blir en kunstig vekst akkurat fra 2015 til (Den variable inntekten som SiV får av denne aktiviteten er trukket ut av basisrammebevilgning og derfor er denne endringen i beste fall (nesten) budsjettnøytral i 2016). Veksten i øvrig aktivitet målt i antall DRG-poeng (utgjør 75% av poengene) er 1,9%. SPLITTING AV FELLES PREHOSPITAL KLINIKK MED SYKEHUSET TELEMARK HF Det er en økonomisk positiv effekt for SiV som følge av denne splittingen. Foretakene er enig om en 3-års overgangsperiode slik at effekten for SiV i 2016 ser ut til å bli (alle forhandlinger er ennå ikke ferdige) under 5 mill kr. IKT-KOSTNADER/DIGITAL FORNYING Den omfattende IKT-satsingen HSØ har iverksatt, estimeres til å gi SiV 16 mill kr i ekstra kostnader i 2016 sammenlignet med Dette kostnadsnivået vil fortsette å øke i årene framover. Det har de siste årene vært svært utfordrende å hente ut økonomiske gevinster ved innføringen nye basissystemer, og denne kostnadsøkningen går derfor inn i den generelle økonomiske utfordringen. GJESTEPASIENTBUDSJETT I 2015 koster det SiV ca. 320 mill kr at Vestfoldinger får sin behandling ved andre sykehus enn SiV, hovedsakelig ved OUS. Inkludert i dette beløpet er medikamenter som pasienten får ved sin behandling eller medikamenter som pasientene administrerer selv. Det er stadig økende kostnader for dette, og i statsbudsjettet for 2016 framgår det at det økonomiske ansvaret for ytterligere medikamenter flyttes til helseforetakene. Derfor økes SiVs inntekter med drøye 50 mill kr uten at foretaket har noen garanti for at kostnaden vil holde seg innenfor dette nivået. Side 3 av 6

4 EGNE PRIORITERINGER OG TOTALT UTFORDRINGSBILDE Ut over de utfordringer som SiV får av eksterne grunner, er det behov for at SiV effektiviserer, og gjennom det kan prioritere ytterligere midler til enkelte områder. Dette for å bedre kompetanse og kapasitet på områder som i dag ikke møter kravene som eier stiller. Hovedsatsingen er to-delt: Kapasiteten på områdene som er dokumentert å være flaskehalser i forhold til at kreftpasienter skal gjennomgå et pakkeforløp som resulterer i at behandlingen starter innenfor en normert tid Det prioriteres midler til økt aktivitet, og pga «den gylne regel» også mer midler til aktivitetsvekst innen psykisk helsevern og TSB enn til somatikk. Det er direktørens vurdering ar disse to satsingene er helt nødvendige for å nå det som oppfattes som antas bli de viktigste målene i OBD som kommer i februar (fristbrudd, ventetid, kreftutredning). Ut over disse satsingsområdene prioriteres det også midler til: Kompetansebygging Forskningsområdet Utvidet anestesiologkapasitet i intensivbehandlingen Sykehussikkerhet Prosjektlederkompetanse for raskere å få gjennomført forbedringer I tillegg til dette øker den samlede bufferen i budsjettet med ca. 35 mill kr. Oppsummeringen av dette gir følgende oversikt dersom man forutsetter at prioriterte midler går med til å dekke nye kostnader: Mill kr Inntektsmodelloppdatering 8 Vekstmidler (Rammefinansiering) 36 Digital fornying -16 Ikke inntektsskapende vekst -7 Gjestepasienter -15 SiV prioritering -38 Endring resultat og buffer -25 SUM budsjettutfordring -57 Det er iverksatt prosesser for å løse utfordringen på 57 mill kr i Foreløpig er det konkretisert tiltak for snaue 40 mill kr. For å redusere risikoen i budsjettet er det nå iverksatt en ny prosess for å finne løsning på de siste snaue 20 mill kr i 2. halvår, se under risikovurderingen nedenfor. 2. Oppdrag og bestilling 2016 for SiV (OBD 2016) GENERELT Som nevnt over har SiV ikke mottatt noe dokumentasjon i forhold til hva OBD for 2016 vil inneholde krav i forhold til pasientsikkerhet og kvalitet. Det forventes at de overordnede Side 4 av 6

5 målene beholdes, og det er det som ligger til grunn for prioriteringene i SiVs budsjett for Gjeldende hovedmål er: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Styrking av kreftutredning/-behandling o Styrke kapasitet på områder som har vært flaskehals for å redusere tiden fra foretaket mottar henvisning, til pasienten får startet sin behandling mot kreft o Foretaket bruker pakkeforløp for sikre at pasientene følger standard prosedyrer som gjør at pasienten får startet sin behandling innen normert tid o SiV har akkurat etablert PET-CT utredning lokalt i Tønsberg o SiV arbeider for å få strålesenter inn som en del av Tønsbergprosjektet nå når HSØ skal beslutte en geografisk bredding av dette tilbudet o Det er besluttet en omorganisering i SiV slik at kreftkompetansen i større grad samles i en enhet I tillegg til dette finnes det en rekke mål som foretaket forholder seg til, men eier har så langt fokusert på områdene som punktet over, og det gjenspeiler seg derfor i budsjettets prioriteringer. Det er også slik at bufferen i budsjettet (både direktørens og klinikkenes) er der for å kunne prioritere ressurser i fbm evt nye krav som kommer enten i OBD eller ut over året. 3. Investeringsbudsjett BÆREKRAFTIG INVESTERINGSNIVÅ Det har vært en noe turbulent investeringsregime for SiV i 2015 med den inngangen foretakene i HSØ fikk som følge av relativt store reduksjoner i tilgjengelige investeringsmidler i siste budsjettrunde i desember Det har skapt utfordringer for SiV, men gode interne prosesser har gjort at dette nå vurderes til ikke å ha gått ut over pasientbehandlingen i 2015, og at SiV i øyeblikket vurderer tilgangen på investeringsmidler igjen til å være bærekraftig. HSØ har en økonomimodell der drifts- og investeringsøkonomi henger sammen. SiV har styrt hvor stort det budsjetterte overskuddet skal være fra år til år for å ha både en bærekraftig, og et bærekraftig investeringsnivå. Til grunn for beslutning om å la Tønsbergprosjektet gå fra konseptfase til forprosjekt, lå en plan for forbedring av det økonomiske resultatet med 12 mill kr per år i perioden 2016 til 2020, totalt 60 mill kr for dekke opp for økte rente- og avskrivningskostnader. Derfor er resultatet i 2016 lagt 12 mill kr høyere en det som anses å gi et bærekraftig investeringsnivå. INVESTERINGSBUDSJETT 2016 Den største enkeltposten i investeringsbudsjettet er naturlig nok Tønsbergprosjektet. Framdriften og finansieringen av prosjektet er beskrevet over. Etter at tre andre relativt store byggeprosjekter nå er avsluttet (utvidelse på Skjerve, nybygg og oppgradering på Linde og nytt P-hus i Tønsberg), går det generelle investeringsbudsjettet noe ned; til 120 mill kr. Det inneholder 81 poster innenfor både erstatning av gammelt utstyr/bygningsmasse, modernisering og utstyr/areal for kvalitetsog kapasitetsøkning. Side 5 av 6

6 4. Risikovurdering av budsjettet for 2016 I budsjettprosessen er det ikke en ambisjon å risikovurdere hele OBD Det gjøres i en egen styresak i etterkant av at dokumentet offisielt er mottatt i februar, og denne risikovurderingen følges opp i årlig melding og de tertialvise Ledelsens gjennomgang. Risikovurderingen av budsjettet er knyttet til det rent økonomiske. Det er gjort i to dimensjoner. Den ene er per klinikk inkl. gjestepasienter, og den andre på inntekter fra aktivitet, og kostnader knyttet til lønn og varekjøp. Den klinikkvise gjennomgangen viser at det er varierende risiko i klinikkene. Dette er ikke uvanlig og det er også derfor direktøren har, som en del av budsjettprosessen, sikret at alle klinikker har innarbeidet en buffer i sitt budsjett. Det er en klar ambisjon at denne bufferen skal være intakt, eller økt, når klinikkene legger budsjettet for Som nevnt over er det ikke tilstrekkelig med merverditiltak på plass i forhold i løse hele utfordringen på 57 mill kr. Direktøren mente det var for stor risiko å bruke for kort tid på å etablere ytterligere tiltak og har derfor startet en langsiktig prosess for å redusere risikoen knyttet til disse manglende tiltakene. Dette arbeidet har pågått i to måneder og nye risikovurderte tiltak skal besluttes i mars 2016 slik at de kan få virkning fra sommeren. Risikoen knyttet til gjestepasientbudsjettet er alltid betydelig, da kostnadene er utenfor foretakets kontroll. Fritt behandlingsvalg anses ikke å øke økonomiske risikoen slik ordningen nå er. Det er imidlertid to andre forhold som øker risikoen for negative avvik på gjestepasientbudsjettet: Helseforetakene har tatt over en større og større del av det økonomiske ansvaret for legemidler. Dette har gitt økte kostnader fram til nå og som nevnt over får foretakene økonomisk ansvar for ennå flere legemidler i Nye pasientrettigheter i forhold til fristbrudd. Dersom SiV ikke evner å gi pasientene nødvendig tilbud innenfor den medisinsk fastsatte fristen, plikter foretaket å be HELFO om å skaffe pasienten et tilbud. Dette tilbud kan HELFO gi uten å forholde seg til inngåtte avtaler og det er derfor opp leverandøren å prise dette tilbudet. For at pasienter ikke skal oppleve fristbrudd og få reduserte ventetider, må aktiviteten i SiV økes. Det er alltid risiko knyttet til å bygge opp kapasitet i forhold til å få utnyttet kapasiteten på en økonomisk god måte. Derfor vil det være ekstra fokus på at aktivitetsveksten følger det periodiserte budsjettet. Det har generelt vært god kontroll på lønnsbudsjettet i SiV de siste årene, og vurderingen er at det er liten risiko knyttet til det. Det er alltid risiko knyttet til lønnsoppgjør og utvikling i pensjonskostnader. Lønnsoppgjøret er budsjettert med 2,7%, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. Det er risiko knyttet til avvik på varekjøp, men mye av forbruket er knyttet opp mot DRGaktivitet, og avvik som skyldes økt aktivitet, dekkes derfor av høyere inntekter. Imidlertid er endringer i leverandøravtaler, utfordringer i sentrallagerfunksjonen i HSØ og varekjøp utenfor DRG-området alle temaer som må følges nøye gjennom året. Det er særlig risiko knyttet til den sterke nedgangen i verdien av den norske kronen da mange av SiVs avtaler har valutaklausuler som trer i kraft ved inngangen til et nytt år. Dette skal være ivaretatt gjennom prisveksten i statsbudsjettet, men usikkerheten er større når endringene er store. Som det framgår over er det risiko knyttet til deler av budsjettet. Selv om bufferen gjør at risikoen reduseres, arbeides det forløpende med å redusere risiko. Direktørens vurdering er at overordnet for SiV er det middels til liten risiko for at foretaket ikke viderefører sin bærekraftige økonomiske utvikling i Side 6 av 6