Kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009"

Transkript

1 Kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Ved Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere/nsflis Utdanningsutvalget

2 Innhold Forord Oppsummering av kartleggingen K artlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009: - Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet - Fagansatte - Praksisstudier - Internasjonalt samarbeid - Samarbeidsprosjekter med helseforetakene - Opplevelse og erfaring av å være en utdanning i høgskole- /universitetssystemet - Implementering av utdanningen inn i masterstudium K artlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Vedlegg 1: Spørsmål til kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie

3 Forord NSFLIS`s utdanningsutvalg har i perioden januar april 2009 gjort en kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Utdanningsutvalget har bestått av: Leder: Dag-Gunnar Stubberud, førstelektor ved Høgskolen i Oslo Medlem: Randi Ballangrud, høgskolelektor og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Gjøvik, Medlem: Viggo Mastad, avdelingssykepleier ved nevroklinikkens overvåkningsenhet, St.Olavs Hospital, Trondheim Medlem: Tove Gulbrandsen, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold og utdanningsansvarlig medlem av landsstyret Det er første gang NSFLIS gjør en kartlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanningen i intensivsykepleie. Kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie er gjort flere ganger tidligere (2001, 2002, 2006 og 2007). Dag Gunnar Stubberud Leder av utdanningsutvalget

4 Oppsummering av kartleggingen K artlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet Fagansatte Internasjonalt samarbeid Samarbeidsprosjekter med helseforetak Implementering av utdanningen inn i masterstudium Det er 15 utdanningsinstitusjoner som har videreutdanning i intensivsykepleie. På landsbasis er det 303 studieplasser 272 av plassene er besatt med studenter. Det utdannes da færre intensivsykepleiere enn det er utdanningskapasitet til. Fagansattes (lærere) kompetanse har økt. 75 % har i dag lektorkompetanse. Det er stor forskjell i lærerressurser pr. student ved de ulike utdanningsinstitusjonene. For en gruppe på 10 studenter varierer ressursene fra 0,50 stilling til 1,80 stilling. Det er 4 utdanningsinstitusjoner som har internasjonalt samarbeid. Det er 6 utdanningsinstitusjoner som har samarbeidsprosjekter med helseforetak. Det er 8 utdanningsinstitusjoner som planlegger å implementere utdanningen inn i et masterstudium. Det er 3 utdanningsinstitusjoner som har laget studieplan for et masterstudium hvor videreutdanningen i intensivsykepleie er implementert inn i studiet K artlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Helseforetakenes utdanningsbehov frem til 2015 Antall praksisplasser helseforetakene kan stille til disposisjon Ø konomisk støtte til studentene under utdanning Helseforetakene har et samlet behov for ca studieplasser ved videreutdanningen i intensivsykepleie Størst behov har Helseregion Sør-Øst med ca. 745 studieplasser, hvor fylkene Oslo og Akershus har et samlet behov for ca. 464 studieplasser. Flere av helseforetakene oppgir et større behov for studieplasser enn det de har praksisplasser til Det er bare et helseforetak som ikke gir økonomisk støtte til studenter under utdanning, men støtten er gradvis redusert siden utdanningen ble en del av høgskole-/universitetssystemet 4

5 Resultat av kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Det er 2 år siden utdanningsutvalget gjorde en kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie ved landets høgskoler og universiteter. Kartleggingen tar utgangspunkt i kartleggingsundersøkelser NSFLIS har gjort tidligere: 2001: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie etter overføringen til høgskolesystemet 2002: Kartlegging av videreutdanningens innhold ved landets studiesteder 2006: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie 2007: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie Videreutdanningen i intensivsykepleie har siden 1999 vært gjennom en turbulent og utfordrende tid, med stadig nye endringer i organiseringen av utdanningen: 1999: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lager nasjonal rammeplan for utdanningen : Utdanningen blir overført på oppdrag fra helseforetakene til høgskolesystemet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet innfører kvalitetsreform av høyere utdanning med utfordringer til nye pedagogiske metoder og nytt gradssystem for høyere utdanning. 2006: Kunnskapsdepartementet og Stortinget bestemmer at utdanningen endres fra oppdragsfinansiert utdanning til ordinær høgskoleutdanning. Det innebærer at høgskolene får det faglige, administrative og finansielle ansvaret for utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil nå finansiere utdanningen og legge føringer for hvor mange studieplasser hver enkelt høgskole/universitet skal ha. 2007: Med kvalitetsreformen og innføring av nytt gradssystem for høyere utdanning, bachelorgrad og mastergrad, begynner man å arbeide med å implementere videreutdanningen i intensivsykepleie inn i masterstudier. NSF`s landsmøte vedtok allerede i 2001 å arbeide for at videreutdanninger i sykepleie skulle formaliseres inn i den nye gradsstrukturen. Vedtaket var å utvikle både klinisk- og teoretisk rettede 5

6 masterprogram i sykepleie. Høgskolen i Gjøvik fikk i 2007 akkreditert en studieplan for et masterstudium i klinisk sykepleie med implementering av videreutdanningen i intensivsykepleie. Etter at de sykehusinterne videreutdanningene ble overført til høgskolesystemet, har flere utdanningssteder lagt ned tilbudet om videreutdanning i intensivsykepleie: I 2001 var det 20 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2006 var det 13 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2007 var det 14 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2009 er det 15 utdanningsinstitusjoner som har dette tilbudet. Tre høgskoler er gjort om til universiteter: Agder, Stavanger og Tromsø. Den norske utdanningen av intensivsykepleiere er nå både universitets- og høgskoleutdanning. Utdanningsinstitusjoner som har videreutdanning i intensivsykepleie i vårsemesteret 2009 Høgskoler Universiteter Høgskolen i Bodø Agder Høgskolen i Sør-Trøndelag Stavanger Høgskolen i Ålesund Tromsø Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Haugesund Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Alle utdanningsinstitusjonene fikk tilsendt spørreskjema, hvorav 14 svarte på kartleggingen. Spørreskjemaet er lagt ved. 6

7 Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet Utdanningsinstitusjonene fikk her 4 spørsmål: 1. Har institusjonen videreutdanning i intensivsykepleie i 2009? (Hvis, planlegges det start i fremtiden. Hvis ja, hvor mange studieplasser?) 2. Hvor mange søkere var det til videreutdanningen i intensivsykepleie ved siste opptak? 3. Hvor mange takket til studieplass ved siste opptak og vet man begrunnelsen? 4. Ser man noen spesiell trend i søkermassen de siste årene? (yngre, ikke erfaring fra spesialavdelinger osv.) Utdanningssted Antall studieplasser Antall studenter Antall søkere Universitetet i T romsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør T røndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark Sum Ca. 780 Konklusjon: Antall søkere som takket til studieplass Antall utdanningsinstitusjoner: I 2009 er det 15 høgskoler og universiteter som driver videreutdanning i intensivsykepleie. Det er en økning fra 2007, da det bare var 14 utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Sogn og Fjordane har igjen startet utdanning. I 2001 var det 20 utdanningsinstitusjoner som hadde videreutdanning i intensivsykepleie. Antall studieplasser: I 2009 er det 303 studieplasser i intensivsykepleie ved landets utdanningssteder. Det er en økning med 103 studieplasser siden Utdanningskapasiteten har ikke vært så høy siden utdanningen ble overført til høgskole-/universitetssystemet. Bare 272 av studieplassene er besatt. Resultatet er at det utdannes færre intensivsykepleiere enn det er utdanningskapasitet til. Antall studenter: I 2009 er det ca. 272 sykepleiere som utdanner seg til intensivsykepleier. Det er en økning med ca. 72 siden

8 Antall søkere: Til 303 studieplasser var det ca. 780 søkere. Trenden her vet man ikke, da det tidligere ikke er gjort noen kartlegging av dette. Søkeres begrunnelse for å takke til studieplass: På spørsmålet om man vet begrunnelsen for hvorfor søkere takker til studieplass, er det to svar som går igjen: 1. For dårlige økonomiske vilkår: for lite eller ingen økonomisk støtte (lønn/stipend) fra helseforetakene 2. Tilbud om plass ved annen videreutdanning For dårlige økonomiske vilkår: Historisk har sykepleiere som har tatt videreutdanning i intensivsykepleie fått lønn fra sykehusene/sine arbeidsgivere under utdanningen. Når utdanningen ble en høgskole-/universitetsutdanning ble lønnen omgjort til stipend eller økonomisk støtte. Beløpet for den økonomiske støtten eller stipendet er redusert de senere årene. En årsak til at søkere takker, kan være at mange er i etableringsfasen og har derfor ikke mulighet til å leve av redusert inntekt eller å ta opp studielån. Helseforetakene bestemmer selv hvem de ønsker å gi økonomisk støtte, slik at alle som blir tilbudt studieplass ikke nødvendigvis får dette tilbudet. Tilbud om plass ved annen videreutdanning: Det er nå flere av søkerne som ikke har videreutdanning i intensivsykepleie som førstevalg. Ved Høgskolen i Oslo var det bare 41 av 170 søkere som hadde videreutdanning i intensivsykepleie som førstevalg. Flere søkere har også søkt flere ulike videreutdanninger uten kanskje å ha noen bevisst begrunnelse for søknaden, annet enn at de ønsker å bli spesialsykepleier. En årsak kan være at det er færre søkere enn tidligere som har praksiserfaring fra spesialavdelinger for behandling av akutt og kritisk syke. T rend i søkermassen de siste årene: På spørsmålet om man ser noen trend i søkermassen de siste årene, så er det to svar som går igjen: 1. Yngre studenter med mindre arbeidserfaring som sykepleier 2. Flere av studentene har ikke erfaring fra spesialavdelinger 8

9 F agansatte Utdanningsinstitusjonene fikk her 3 spørsmål: Hvor mange fagansatte (lærere) er ansatt ved videreutdanningen i intensivsykepleie? Hvilken kompetanse har de fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie (lærer, lektor, førstelektor/førsteamanuensis)? Holder fagansatte på med egen kompetanseutvikling (master, førstelektorprogram, doktorgradsprogram)? Utdanningssted Antall fagansatte Fagansattes kompetanse Fagansattes kompetanseutvikling Begge er i gang med masterstudium Høgskolen i Bodø 0,90 stilling (2 lærere i 45 % stilling hver) Høgskolelærere Høgskolen i Sør- 2 stillinger Høgskolelektor En holder på med T røndelag førstelektorprogram Høgskolen i 1,3 stillinger 1 høgskolelektor og Ålesund 1 høgskolelærer Høgskolen i Bergen 4,25 stillinger 1 førsteamanuensis 1 høgskolelektor 2,25 høgskolelærere Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole 0,35 stilling. (En lærer i 35 % stilling - 5 % av denne stillingen er til faglig ledelse av flere videreutdanninger AIO) Høgskolelektor 2 stillinger 1 høgskolelektor og 1 høgskolelærer 2,5 stillinger 2 høgskolelektorer og 1 høgskolelærer 1,45 stilling (1lærer i 65 % og 1 lærer i 80 % stilling) Høgskolelektor Høgskolelektor er i gang med førstelektorkvalifisering. Høgskolelæreren er i gang med masterstudium. To av høgskolelærerne holder på med masterstudium Nei Nei Høgskolelektorene er i førstelektorprogram Høgskolelæreren holder på med masterstudium Begge er i gang med oppbygging til førstelektorkompetanse 2 stillinger Høgskolelektor En er i startfasen på doktorgradsstudium 2,7 stillinger i dette semesteret. 1 førstelektor og En er i gang med 1,7 stilling fra neste semester 2 høgskolelektorer oppbygging til (reduserer ressurser på grunn av førstelektorkompetanse økonomi) 2,8 stillinger Høgskolelektor Høgskolelektorene har begynt og er i gang med oppbygging av førstelektorkompetanse Høgskolen i Østfold 1,5 stilling Høgskolelektor En er i gang med oppbygging til Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark 0,75 stilling (2 lærere i til sammen 75 % stilling) 1 stilling (2 lærere som deler en 100 % stilling) 1 høgskolelektor og 1 høgskolelærer Høgskolelærere førstelektorkompetanse Høgskolelærer holder på med masterstudium Høgskolelektor holder på med doktorgradsstudium Begge holder på med masterstudium 9

10 Konklusjon: Lærerressurser pr. student: Det er stor forskjell på lærerressurser pr. student ved de ulike utdanningsinstitusjonene. For en gruppe på 10 studenter varierer ressursene fra 0,50 stilling til 1,80 stillinger. Etter at utdanningen ble overført til høgskolene/universitetene har utdanningens økonomiske rammer blitt redusert ved de fleste av utdanningsstedene. Det har blant annet fått konsekvenser for lærerressursene til studentene. Med årene har antall stillinger for fagansatte ved flere utdanningsinstitusjoner blitt redusert. Årsaken er blant annet den statlige finansieringen av studieplassene. Videreutdanningen spesielt og sykepleierutdanningen generelt, blir ikke fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet. Videreutdanningen må slåss om de samme knappe ressursene som bachelorutdaningen, og det er ofte liten forståelse for at en videreutdanningsstudent trenger mer ressurser for å bli handlingskompetent spesialsykepleier. Spørsmålet vil være hvilken betydning ressursreduksjonen og ressursforskjellene vil ha for utdanningskvaliteten. Fagansattes kompetanse: Med fagansatte menes førsteamanuensis, førstelektor, høgskole- /universitetslektor eller lærer. Det er til sammen 32 faglige ansatte i ca. 22 stillinger ved utdanningsinstitusjonene: 2 har førstekompetanse (førsteamanuensis/førstelektor): 1 førsteamanuensis og 1 førstelektor 20 er høgskolelektorer 10 er høgskolelærere Konklusjonen er at fagansattes kompetanse har økt siden 2007, da bare 50 % hadde lektorkompetanse. Førstekompetansen har økt med 1, det vil si at det nå er to fagansatte med førstekompetanse. Ved kartleggingen i 2001 var det bare 3 av 31,5 stillinger som hadde lektorkompetanse og ingen hadde førstekompetanse. Med tanke på at fremtidens utdanning i intensivsykepleie vil være på et masternivå, er utfordringen å få flere fagansatte med førstekompetanse. Fagansattes kompetanseutvikling: Som ved kartleggingen i 2007 holder de fleste fagansatte på med egen kompetanseutvikling. Lærerne holder på med masterstudier for å få lektorkompetanse. Lektorene holder på med ulike prosjekter for å få førstekompetanse. Målet for de fleste lektorene er førstelektorkompetanse. Det er pr. i dag bare to som har begynt på doktorgradsstudium. 10

11 Praksisstudier % av utdanningen skal i følge Rammeplanen være praksisstudier. I følge Rammeplanen skal studenten ha praksis ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger/hjerteovervåkningsavdelinger og postoperativeeller recovery-avdelinger. Utdanningsinstitusjonene fikk her spørsmål om ved hvilke helseforetak utdanningen har praksisplasser og hvem som har ansvar for organiseringen av praksisstudiene ved utdanningen (fagansatte eller administrativt ansatte). Utdanningssted Samarbeidssykehus for praksisstudier Ansvar for organisering av praksisstudier Høgskolen i Bodø Sykehuset i Bodø og noen lokalsykehus i Fagansatte Nordland Høgskolen i Sør- St.Olavs hospital og sykehusene i Levanger og Fagansatte T røndelag Namsos Høgskolen i Ålesund Helse Sunmøre og Helse Nordmøre og Romsdal Fagansatte i samarbeid med studieadministrasjonen Høgskolen i Bergen Haukeland universitetssykehus Fagansatte Høgskolen i Sogn og Helse Førde Fagansatte F jordane Høgskolen i Haugesund Sykehus i Helse Vest - Universitetet i Stavanger Stavanger universitetssykehus Fagansatte Universitetet i Agder Sørlandet Sykehus (Arendal og Kristiansand) Studieadministrasjonen har ansvar for å lage avtaler med helseforetakene. Fagansatte organiserer praksisstudiene Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Sykehusene Buskerud, Vestfold, Telemark og Blefjell Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus (Aker, Rikshospitalet, Ullevål), Diakonhjemmet sykehus, Sykehuset Asker og Bærum Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet), Lovisenberg Diakonale sykehus Fagansatte Høgskolen i Østfold Sykehuset i Østfold Fagansatte Høgskolen i G jøvik Sykehuset Innlandet Fagansatte Høgskolen i Hedmark Sykehuset Innlandet Fagansatte Studieadministrasjonen har ansvar for å lage avtaler med helseforetakene. Fagansatte organiserer praksisstudiene Fagansatte Konklusjon: Noen utdanningsinstitusjoner har bare ett helseforetak å samarbeide med, mens andre må samarbeide med flere ulike helseforetak for å ha nok relevante praksisplasser. Organiseringen av praksisstudiene har etter overføringen til høgskolene/universitetene blitt mer og mer formelt med overordnede avtaler mellom ledelsen ved utdanningsinstitusjonene og helseforetakene. Den administrative organiseringen av praksisstudiene har historisk vært utført av fagansatte, men utviklingen ved flere utdanningsinstitusjoner er at studieadministrasjonen overtar denne oppgaven. 11

12 Internasjonalt samarbeid Med internasjonalt samarbeid menes samarbeid med utdanningsinstitusjoner og/eller sykehus i utlandet. Samarbeidet kan omfatte studentutveksling og/eller lærerutveksling. Utdanningsinstitusjonene er pålagt av Kunnskapsdepartementet og NOKUT å ha internasjonalt samarbeid for å kunne drive sin virksomhet. Dette samarbeidet må spesifiseres og dokumenteres i studie- og fagplaner. Utdanningssted Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør-T røndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark Internasjonalt samarbeid Samarbeider med sykehus og utdanningsinstitusjoner i Sverige, Danmark og Island. Samarbeidet innebærer studentutveksling, lærerutveksling og nettverksmøter. Samarbeider med utdanningsinstitusjon i Spania (Barchelona). Samarbeidet innebærer studentutveksling. Samarbeider med sykehus og utdanningsinstitusjoner i Sverige, Danmark og Island. Samarbeidet innebærer studentutveksling, lærerutveksling og nettverksmøter. Samarbeider med Karolinska instituttet og Karolinska sykehuset i Stockholm. Samarbeidet innebærer studentutveksling i praksisstudier. Konklusjon: Av 14 institusjoner er det 4 som har internasjonalt samarbeid. Det kan være ulike årsaker som vanskeliggjør et slikt samarbeid: Utdanning av intensivsykepleiere er internasjonalt veldig ulik. Det kan derfor være vanskelig å finne samarbeidspartnere som har et utdanningsprogram man kan samarbeide om. Internasjonalt samarbeid har vært prioritert bachelorstudiet i sykepleie. Det har derfor ikke vært laget gode nok systemer og avtaler som er tilpasset videreutdanningens lengde og faglige innhold. Finansieringen av internasjonalt samarbeid, spesielt studentutveksling, er laget for studieopphold over en lengre periode (eks. 3 måneder eller hele semestre). Når utdanningsprogrammet ved utenlandske høgskoler og universiteter ikke samsvarer med den norske Rammeplanen, reduseres muligheten både økonomisk og faglig. 12

13 Samarbeidsprosjekter med helseforetakene Tidligere ordninger med betaling for studenter som er i praksis, er opphørt. Helseforetakene har nå selv ansvaret for utgiftene knyttet til veiledning av studenter. Midlene skal imidlertid videreføres på samme nivå som tidligere. Føringen fra Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet er at midlene skal brukes til prosjekter/særlige tiltak som har til hensikt å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisstedene. Formålet med midlene er å skape et bedre samarbeid om praksisstudiene og forsknings- og utviklingsarbeid. Utdanningsinstitusjonene fikk her spørsmål om fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie deltar i samarbeidsprosjekter med helseforetakene. Utdanningssted Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Samarbeidsprosjekter Samarbeid med Helse Sunnmøre om ny modell for praksisveiledning Samarbeid mellom Helse-Bergen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen: Tverrfaglig teamtrening basert på hendelser gjennom simulering. Samarbeidsprosjekt med intensivavdelingen ved Universitetssykehuset i Stavanger: utvikling av intensivavdelingen som veiledningspost Samarbeidsprosjekt med thoraxkirurgisk intensivenhet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: etablering/innføring av systematisk smertevurdering ved bruk av Numeric Rating Scale (NRS). Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet: utvikling av simulering som pedagogisk metode Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet: ny veiledningsmodell i intensivavdeling Konklusjon: Av 14 utdanningsinstitusjoner er det 6 som til nå har hatt eller har samarbeidsprosjekter med helseforetak. Vi har ikke spurt om noen begrunnelse for hvorfor man ikke har hatt eller har samarbeidsprosjekt, men en årsak kan være at denne ordningen er relativ ny. 13

14 Opplevelse og erfaring av å være en utdanning i høgskole- /universitetssystemet Videreutdanningen i intensivsykepleie ble overført fra helseforetakene til høgskole- /universitetssystemet i 2000/2001. Fagansatte fikk her spørsmål om hvilke positive og negative erfaringer man har av å være en høgskole-/universitetsutdanning. Positive erfaringer Ett større pedagogisk miljø og faglig fellesskap Bedre servicefunksjoner som bibliotektjeneste og studieadministrasjon Bedre kontor og undervisningsfasiliteter Bedre kvalitetssikring av utdanningens innhold og virksomhet Større fokus på kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert undervisning Bedre studentrettigheter Utdanningen gir en akademisk uttelling i form av studiepoeng Bedre mulighet for egen kompetanseutvikling og faglig fornying Negative erfaringer Opplever liten anerkjennelse for videreutdanningens kompetanse og spesialsykepleierens kompetanse Opplever at videreutdanningen fortsatt er på siden av virksomheten ellers i høgskolen Må konkurrere med flere om økonomiske ressurser, med derav reduksjon i blant annet lærerstillinger Det er et større krav om å gjøre andre oppgaver enn bare å undervise og veilede studenter i videreutdanningen. Lærerne må i større grad også undervise og veilede bachelorstudenter Man mister kontakten med praksisfeltet og muligheten til å holde seg klinisk oppdatert Man mister kontakten med praksisfeltet og muligheten til å vurdere studentenes kliniske ferdigheter Det er et stadig krav om kompetanseutvikling Det er vanskeligere å få tak i dyktige eksterne forelesere, spesielt leger 14

15 Implementering av utdanningen inn i masterstudium På spørsmålet om institusjonen planlegger å implementere videreutdanningen i intensivsykepleie inn i et masterstudium, svarte 8 institusjoner at de planlegger og/eller jobber med dette: Høgskolen i Bodø Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Universitetet i Agder Ved kartleggingen i 2007 var det også 8 utdanningsinstitusjoner som planla å implementere videreutdanningen inn i et masterstudium: Høgskolen i Agder (i dag Universitetet i Agder) Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Universitetet i Stavanger Det er 3 utdanningsinstitusjoner som har laget en studieplan eller forslag til studieplan for et masterstudium: Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Oslo og Universitetet i Agder. Høgskolen i Gjøvik fikk akkreditert sin studieplan for et Masterstudium i klinisk sykepleie i 2007 ( 3). De planlegger å integrere intensivutdanningen inn i dette studiet høsten Høsten 2008 startet de et kull med studenter som allerede hadde tatt sin videreutdanning. Studentene fikk godkjent 60 studiepoeng fra videreutdanningen inn i dette masterstudiet. Høgskolen i Oslo og Universitetet i Agder har laget forslag til studieplaner, med eventuelt start i De andre institusjonene er i diskusjons- og planleggingsfasen. Fagansatte ved videreutdanningen er med i dette utviklingsarbeidet ved de fleste av utdanningsstedene. 15

16 Utdanningsinstitusjon Type masterstudium O rganisering av studiet Universitetet i Agder 3 Masterstudium i helsefag med fordypning i klinisk sykepleievitenskap. Heltid over 2,5 år. Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Oslo 120 studiepoeng. 3 Masterstudium i klinisk sykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. 120 studiepoeng. 5 Masterstudium i spesialsykepleie, med fordypning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. 120 studiepoeng. Deltid over 4 år. Alternativt kan deler av masterstudiet tilrettelegges på heltid. Heltid over 2 år. Studieplanene ved de 3 utdanningsinstitusjonene viser ulikhetene ved masterstudiene. Lengden varierer fra 2 til 4 år. Universitetet i Agder har endt opp med 2,5 år (heltidsstudie) fordi praksisstudiene ikke ble godkjent av universitetet som en del av masterstudiet. Høgskolen i Gjøvik fikk i 2007 NOKUT - godkjent et fireårig deltidsløp hvor praksisstudiene er inkludert. Høgskolen i Oslo håper å få godkjent praksisstudiene inn i et 2-årig heltidsstudie. 16

17 Resultat av kartleggingen av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden helseforetak ble forespurt og svarte på kartleggingen. Helseforetak som har vært med i kartleggingsundersøkelsen Akershus Universitetssykehus Blefjell HF Helgelandssykehuset (Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen) Helse Bergen (Haukeland universitetssykehus, Kysthospitalet i Hagevik og Voss sjukehus) Helse Finnmark (Hammerfest og Kirkenes) Helse Fonna (Haugesund sjukehus, Odda sjukehus og Stord sjukehus) Helse Førde (Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus) Helse Nord- Trøndelag (Levanger og Namsos) Helse Nordmøre og Romsdal (Kristiansund og Molde) Helse Stavanger (Stavanger universitetssykehus) Helse Sunnmøre (Ålesund og Volda) Nordlandssykehuset Oslo universitetssykehus (Aker, Rikshospitalet og Ullevål) Ringerike sykehus St.Olavs Hospital Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset i Buskerud Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet (Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Tynset) Sykehuset Telemark Sykehuset i Østfold Sørlandet sykehus (Arendal og Kristiansand) Universitetssykehuset i Nord-Norge (Harstad, Narvik og Tromsø) Helseforetakene fikk 3 spørsmål: 1. Hvor mange studieplasser ved videreutdanning i intensivsykepleie har helseforetaket behov for frem til 2015? 2. Hvor mange praksisplasser kan helseforetaket stille til disposisjon? 3. Gir helseforetaket økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie? Med denne kartleggingsundersøkelsen ønsket NSFLIS utdanningsutvalg å få en oversikt over helseforetakenes planer fram mot 2015: i forhold til behov for studieplasser i forhold til praksisplasser som kan stilles til disposisjon for utdanningsinstitusjonene samt deres planer angående økonomisk støtte til studenter i videreutdanning 17

18 Kartleggingens resultat gir ingen oversikt over bemanningsbehovet av intensivsykepleiere ved helseforetakene. Spørsmålene som ble sendt ut til helseforetakene er blitt tolket og besvart noe forskjellig, fra et antall studieplasser/ praksisplasser pr. kull til et totalt antall fram mot Dette kan ha gitt noe upresist resultat da utdanningsstedene har noe forskjellig praksis på opptak av kull, varierende fra en gang i året til hvert halvannet år. En kan videre tenke seg at vurdering av behovet for intensivsykepleiere vil påvirkes av hvem, og på hvilket nivå i organsisasjonen, man spør. Vi har tilstrebet å innhente informasjon fra helsfaglig/sykepleiefaglig rådgiver på regionalt nivå, eller hos det enkelte helseforetak. Fra flere av de regionale helseforetakene rapporteres det om pågående diskusjoner omkring fordeling av intensivressurser mellom sykehusene. Denne type diskusjoner omfatter bl a hvilke sykehus som skal ha full intensivkompetanse og reflekterer problemstillinger rundt sentralisering og desentralisering av disse tjenestene. Lignende problemstillinger finnes også internt i de enkelte sykehus, hvor det ved universitetssykehusene stadig er spenninger omkring fordeling av pasienter mellom generelle intensivavdelinger og mindre, fagspesialiserte enheter innen for eksempel kardiologi, barne- og nevrointensiv. Dette har bidratt til usikkerhet omkring vurdering av fremtidige behov ved det enkelte sykehus, men vi tror at det totale bildet likevel avspeiler det reelle behovet, og tar høyde for såvel udekte behov, behov som oppstår ved naturlig avgang og som følge av drifts- og organisasjonsendringer. Vi ser også at vurdering av behov påvirkes av faktorer som; bruk av normtall i planleggingsprosessen, ulike vurderinger av behov for dekningsprosent av spesialsykepleiere og hvilke avdelinger/enheter som har behov for intensivsykepleierens kompetanse. 18

19 Helseforetak Hvor mange studieplasser har helseforetaket behov for i perioden ? Hvor mange praksisplasser kan helseforetaket stille til disposisjon pr. opptak/ studentkull? Gir helseforetaket økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie A kershus Ja universitetssykehus Blefjell H F 8 - Ja Helgelandssykehuset 4 - Ja Helse Bergen Ja Helse Finnmark 15 5 Ja Helse Fonna Ja Helse Førde 20 7 Ja Helse Nord-T røndelag 19 5 Ja Helse Nordmøre og 20 8 Ja Romsdal Helse Sunnmøre Ja Nordlandssykehuset Ja Oslo Ja universitetssykehus Ringerike sykehus 7 2 Ja Stavanger Ja universitetssykehus St.Olavs Hospital Nei Sykehuset Asker og 32 6 Ja Bærum Sykehuset Buskerud Ja Sykehuset Innlandet Ja Sykehuset Telemark 16 4 (+2) Ja Sykehuset Vestfold Ja Sykehuset Østfold Ja Sørlandet sykehus 50 6 Ja Universitetssykehuset i Ikke svart for - Ja Nord-Norge perioden For perioden hadde de et behov for studieplasser Sum Ca

20 Konklusjon: Behov for studieplasser frem til 2015: Helseforetakene har et samlet behov for ca studieplasser frem til De regionale helseforetakenes behov for studieplasser frem til 2015 Helseregion Nord Ca. 160 studieplasser (Nordland, Troms, Finnmark) Helseregion Midt-Norge Ca.265 studieplasser (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord- Trøndelag) Helseregion Vest Ca. 215 studieplasser (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Helseregion Sør-Øst Ca. 745 studieplasser ( Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland) Ser man på behovet fordelt på landets regionale helseforetak, har Helseregion Sør-Øst størst behov. Det er landets største regionale helseforetak med 10 fylker. Her er også sykehustettheten størst, med 15 sykehus. Størst behov har fylkene Oslo og Akershus med et samlet behov for ca. 464 studieplasser. Her er det pr. dags dato 2 utdanningsinstitusjoner (Høgskolen i Oslo og Lovisenberg Diakonale høgskole) som driver videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Akershus starter igjen høsten 2009, etter 4 års nedleggelse. Praksisplasser til disposisjon: I følge Rammeplanen skal minimum 50 % av utdanningen være praksisstudier ved intensivavdelinger som kan tilby respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger/hjerteovervåkningsavdelinger og postoperative-/recoveryavdelinger. Flere helseforetak kan stille færre praksisplasser til disposisjon enn det antall studieplasser de har behov for. Ø konomisk støtte til studenter under utdanning: Det er bare et helseforetak som ikke gir økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie og det er St.Olavs Hospital i Trondheim. Den økonomiske støtten varierer i beløp og betingelser for studenten (bindingstid og arbeid ved helseforetaket under studieferie), men gjennomsnitsbeløpet er på ca ,- kr pr. år. Som nevnt tidligere har den økonomiske støtten fra helseforetakene forandret seg fra lønn til økonomisk støtte/stipend etter at utdanningen kom over i høgskole-/universitetssystemet. Beløpet er gradvis blitt redusert med årene. For eksempel har stipendandelen fra helseforetakene i Oslo og Akershus blitt redusert fra kr , - pr.år til kr , - pr.år i løpet av de siste 3 4 årene., mens det i Nord-Norge fortsatt bevilges støtte opp til kr ,- pr. år + reisestipend. 20

21 Helseforetakene bestemmer selv hvem de ønsker å gi økonomisk støtte, slik at alle som blir tilbudt studieplass ikke nødvendigvis får dette tilbudet. 21

22 Vedlegg 1: Spørsmål til kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie 2009: Spørsmål 1: Har institusjonen videreutdanning i intensivsykepleie i 2009? Hvis, planlegges det start i fremtiden Hvis ja, hvor mange studieplasser? Spørsmål 2: Hvor mange søkere var det til videreutdanningen i intensivsykepleie ved siste opptak? Spørsmål 3: Hvor mange takket til studieplass ved siste opptak og vet man begrunnelsen? Spørsmål 4: Ser man noen spesiell trend i søkermassen de siste årene? (yngre, ikke erfaring fra spesialavdelinger osv.) Spørsmål 5: Videreutdanningen har nå vært i høgskolen/universitetet siden 2000/2001. Hvilken erfaring har de faglige ansatte (lærerne) av å være en del av høgskole- /universitetssystemet? Positive erfaringer og negative erfaringer Spørsmål 6: Planlegger institusjonen å implementere videreutdanningen inn i et masterstudium? Hvis ja: - Hvor langt har dette arbeidet kommet? - Hva slags masterstudium (tittel og )? - Hvordan blir utdanningen organisert: teoretiske studier og kliniske studier? - Er det laget forslag til studieplan? - Er fagansatte fra videreutdanningen med i dette arbeidet? Spørsmål 7: Hvor mange fagansatte (lærere) er ansatt ved videreutdanningen i intensivsykepleie? Spørsmål 8: Hvilken kompetanse har de fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie (lærer, lektor, førstelektor/førsteamanuensis)? Spørsmål 9: Holder fagansatte på med egen kompetanseutvikling (master, førstelektorprogram, doktorgradsprogram)? Spørsmål 10: Hvem har ansvar for organisering av praksisstudier ved utdanningen (fagansatte eller administrativt ansatte)? Spørsmål 11: Hvilke helseforetak har høgskolen/universitetet praksisplasser ved? Spørsmål 12: Har utdanningen internasjonalt samarbeid? Hvis ja, med hvem og hva innebærer dette samarbeidet? Spørsmål 13: Deltar fagansatte i samarbeidsprosjekter med helseforetakene? Hvis ja, hva slags type prosjekter? 22

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Lønnsundersøkelse 2013. Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo

Lønnsundersøkelse 2013. Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo Lønnsundersøkelse 2013 Desember 2013 1 KS Spekter Virke Staten - Oslo Svarprosent 2013 Område Svarprosent Kvinner antall Kvinner % Menn antall Menn % Totalt KS 48,0 716 89,7 82 10,3 799/878 Spekter 46,6

Detaljer

Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger

Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger 43 bachelorutdanninger i sykepleie som er på i utvalget på Studiebarometeret. 33 heltidstilbud, 10 deltid. 3 utdanninger har for få svar/få studenter,

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Status investeringer

Status investeringer Status investeringer Medisinsk-teknisk utstyr Presentasjon av nøkkeltall for regionenes MTU-park Datagrunnlaget gjelder kun MTU, BHM (behandlingshjelpemidler) er ikke inkludert Helse Norge Øystein Jensen

Detaljer

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF.

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF. Tabell 8.17 Antall dag- og døgnopphold etter behandlingssted i prosent av antall dag- og døgnopphold i. -områder i Øst. 2004. Østfold Asker og Bærum Akershus univ.sh. Ullevål og Aker Innlandet Andre i

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2 Oversikt - eiendommer som berøres av fredningen Helse Sør-øst RHF Kompleksets navn Kommune Halden sykehus Kolstad

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Vedlegg SV1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 1.1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i data i somatisk spesialisthelsetjeneste. Region

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Kjøpesenterfakta 2014

Kjøpesenterfakta 2014 Kjøpefakta 2014 Her er et lite utvalg av kjøpefakta fra 2014 KJØPESENTER ARAplan viser at det er registrert 572 kjøpe i Norge i 2014. 382 av disse er registrert med en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Fylkeskonferanse LO Telemark 14. mars 2008 Statssekretær Rigmor Aaserud Soria Moria Alle skal ha tilgang til

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra

Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra VEDLEGG Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 2002-2006 Tabellnote: ** p

Detaljer

Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer?

Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer? Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer? Tone Rustøen Seniorforsker/professor Rikshospitalet/Høgskolen i Oslo Hva jeg skal snakke om Litt historie

Detaljer

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen. 3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 1 Agenda Nye dokumenter og endring i dokumenter siden samling 2 Ekspertgruppen

Detaljer

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret)

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2013 Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2 Utgitt av

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015 Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF Kalenderåret 2015 Forfatter: Irene Foss, Klinisk utdanningsavdeling, Fag- og forskningssenteret, UNN HF Dato: Februar 2016 1 Innhold Kapittel 1. Antall studenter

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet

Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN

NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN NOEN KOMMENTARER TIL FØDEINSTITUSJONSSTATISTIKKEN Oppsummering fra presentasjon på MFR seminar for fødeinstitusjonene i Bergen 17.11 2010 Stein Emil Vollset, avdelingsdirektør, Medisinsk fødselsregister,

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Fra: Postmottak HOD Sendt: 20.09.2010 Til: Dekanus NTNU;Dekanus Universitetet i Bergen;Dekanus Universitetet i Oslo;Dekanus Universitetet i

Fra: Postmottak HOD Sendt: 20.09.2010 Til: Dekanus NTNU;Dekanus Universitetet i Bergen;Dekanus Universitetet i Oslo;Dekanus Universitetet i Fra: Postmottak HOD Sendt: 20.09.2010 Til: Dekanus NTNU;Dekanus Universitetet i Bergen;Dekanus Universitetet i Oslo;Dekanus Universitetet i Tromsø;Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU);Universitetet

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4 Har du opplevd språkproblemer i kommunikasjon med kollegaer eller pasienter i helsevesenet? I kommune Ja 91 % 1938 87 % 1618 77 % 44 Nei 9 % 183 13 % 245 23 % 13 Rekke Totalt 52 % 2121 46 % 1863 1 % 57

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Helse Øst RHF Henvisningsformalitet Frivillig Tvang Annet Antall uten hjemmel Sykehuset Østfold 2006 1 823 40 58 2 6 2005 1 616 42 56 2 12

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hvordan vil opplæringen skje? Hvordan blir brukerstøtten?

Hvordan vil opplæringen skje? Hvordan blir brukerstøtten? Hvordan vil opplæringen skje? Hvordan blir brukerstøtten? Tom Refsum Aatlo og Kristin Skorpen Nasjonal valgkonferanse 12. april 2012 Innhold Utfordringer valget 2013 Prinsipper for opplæringen Innholdet

Detaljer

Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Utviklingshemming og seksuelle overgrep Utviklingshemming og seksuelle overgrep forebygging og oppfølging Forfattere: Fagkonsulent/fysioterapeut Kirsten Eggen Sykehuset Østfold HF, Seksjon voksenhabilitering Konsulent Wenche Fjeld Sykehuset

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. «Fra insidens til revisjon»

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. «Fra insidens til revisjon» Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft «Fra insidens til revisjon» Norsk lungekreft 1996 Norsk lungekreft 1996 Insidens 1500 Mannesykdom Gjennomsnittlig overlevelse

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019

Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019 Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 16/6226 Dato: 03.05.2017 Sak 11 Valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøte 2019 Sentralstyret behandlet i møte den 10.11.2016 forslag fra sekretariatet om iverksettelse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer