Kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009

Transkript

1 Kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Ved Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere/nsflis Utdanningsutvalget

2 Innhold Forord Oppsummering av kartleggingen K artlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009: - Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet - Fagansatte - Praksisstudier - Internasjonalt samarbeid - Samarbeidsprosjekter med helseforetakene - Opplevelse og erfaring av å være en utdanning i høgskole- /universitetssystemet - Implementering av utdanningen inn i masterstudium K artlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Vedlegg 1: Spørsmål til kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie

3 Forord NSFLIS`s utdanningsutvalg har i perioden januar april 2009 gjort en kartlegging av: Høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Utdanningsutvalget har bestått av: Leder: Dag-Gunnar Stubberud, førstelektor ved Høgskolen i Oslo Medlem: Randi Ballangrud, høgskolelektor og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Gjøvik, Medlem: Viggo Mastad, avdelingssykepleier ved nevroklinikkens overvåkningsenhet, St.Olavs Hospital, Trondheim Medlem: Tove Gulbrandsen, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold og utdanningsansvarlig medlem av landsstyret Det er første gang NSFLIS gjør en kartlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanningen i intensivsykepleie. Kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie er gjort flere ganger tidligere (2001, 2002, 2006 og 2007). Dag Gunnar Stubberud Leder av utdanningsutvalget

4 Oppsummering av kartleggingen K artlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet Fagansatte Internasjonalt samarbeid Samarbeidsprosjekter med helseforetak Implementering av utdanningen inn i masterstudium Det er 15 utdanningsinstitusjoner som har videreutdanning i intensivsykepleie. På landsbasis er det 303 studieplasser 272 av plassene er besatt med studenter. Det utdannes da færre intensivsykepleiere enn det er utdanningskapasitet til. Fagansattes (lærere) kompetanse har økt. 75 % har i dag lektorkompetanse. Det er stor forskjell i lærerressurser pr. student ved de ulike utdanningsinstitusjonene. For en gruppe på 10 studenter varierer ressursene fra 0,50 stilling til 1,80 stilling. Det er 4 utdanningsinstitusjoner som har internasjonalt samarbeid. Det er 6 utdanningsinstitusjoner som har samarbeidsprosjekter med helseforetak. Det er 8 utdanningsinstitusjoner som planlegger å implementere utdanningen inn i et masterstudium. Det er 3 utdanningsinstitusjoner som har laget studieplan for et masterstudium hvor videreutdanningen i intensivsykepleie er implementert inn i studiet K artlegging av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden Helseforetakenes utdanningsbehov frem til 2015 Antall praksisplasser helseforetakene kan stille til disposisjon Ø konomisk støtte til studentene under utdanning Helseforetakene har et samlet behov for ca studieplasser ved videreutdanningen i intensivsykepleie Størst behov har Helseregion Sør-Øst med ca. 745 studieplasser, hvor fylkene Oslo og Akershus har et samlet behov for ca. 464 studieplasser. Flere av helseforetakene oppgir et større behov for studieplasser enn det de har praksisplasser til Det er bare et helseforetak som ikke gir økonomisk støtte til studenter under utdanning, men støtten er gradvis redusert siden utdanningen ble en del av høgskole-/universitetssystemet 4

5 Resultat av kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie, vårsemesteret 2009 Det er 2 år siden utdanningsutvalget gjorde en kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie ved landets høgskoler og universiteter. Kartleggingen tar utgangspunkt i kartleggingsundersøkelser NSFLIS har gjort tidligere: 2001: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie etter overføringen til høgskolesystemet 2002: Kartlegging av videreutdanningens innhold ved landets studiesteder 2006: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie 2007: Kartlegging av videreutdanningen i intensivsykepleie Videreutdanningen i intensivsykepleie har siden 1999 vært gjennom en turbulent og utfordrende tid, med stadig nye endringer i organiseringen av utdanningen: 1999: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lager nasjonal rammeplan for utdanningen : Utdanningen blir overført på oppdrag fra helseforetakene til høgskolesystemet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet innfører kvalitetsreform av høyere utdanning med utfordringer til nye pedagogiske metoder og nytt gradssystem for høyere utdanning. 2006: Kunnskapsdepartementet og Stortinget bestemmer at utdanningen endres fra oppdragsfinansiert utdanning til ordinær høgskoleutdanning. Det innebærer at høgskolene får det faglige, administrative og finansielle ansvaret for utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil nå finansiere utdanningen og legge føringer for hvor mange studieplasser hver enkelt høgskole/universitet skal ha. 2007: Med kvalitetsreformen og innføring av nytt gradssystem for høyere utdanning, bachelorgrad og mastergrad, begynner man å arbeide med å implementere videreutdanningen i intensivsykepleie inn i masterstudier. NSF`s landsmøte vedtok allerede i 2001 å arbeide for at videreutdanninger i sykepleie skulle formaliseres inn i den nye gradsstrukturen. Vedtaket var å utvikle både klinisk- og teoretisk rettede 5

6 masterprogram i sykepleie. Høgskolen i Gjøvik fikk i 2007 akkreditert en studieplan for et masterstudium i klinisk sykepleie med implementering av videreutdanningen i intensivsykepleie. Etter at de sykehusinterne videreutdanningene ble overført til høgskolesystemet, har flere utdanningssteder lagt ned tilbudet om videreutdanning i intensivsykepleie: I 2001 var det 20 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2006 var det 13 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2007 var det 14 utdanningsinstitusjoner som drev utdanningen I 2009 er det 15 utdanningsinstitusjoner som har dette tilbudet. Tre høgskoler er gjort om til universiteter: Agder, Stavanger og Tromsø. Den norske utdanningen av intensivsykepleiere er nå både universitets- og høgskoleutdanning. Utdanningsinstitusjoner som har videreutdanning i intensivsykepleie i vårsemesteret 2009 Høgskoler Universiteter Høgskolen i Bodø Agder Høgskolen i Sør-Trøndelag Stavanger Høgskolen i Ålesund Tromsø Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Haugesund Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Alle utdanningsinstitusjonene fikk tilsendt spørreskjema, hvorav 14 svarte på kartleggingen. Spørreskjemaet er lagt ved. 6

7 Utdanningssteder, utdanningskapasitet og søknad til studiet Utdanningsinstitusjonene fikk her 4 spørsmål: 1. Har institusjonen videreutdanning i intensivsykepleie i 2009? (Hvis, planlegges det start i fremtiden. Hvis ja, hvor mange studieplasser?) 2. Hvor mange søkere var det til videreutdanningen i intensivsykepleie ved siste opptak? 3. Hvor mange takket til studieplass ved siste opptak og vet man begrunnelsen? 4. Ser man noen spesiell trend i søkermassen de siste årene? (yngre, ikke erfaring fra spesialavdelinger osv.) Utdanningssted Antall studieplasser Antall studenter Antall søkere Universitetet i T romsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør T røndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark Sum Ca. 780 Konklusjon: Antall søkere som takket til studieplass Antall utdanningsinstitusjoner: I 2009 er det 15 høgskoler og universiteter som driver videreutdanning i intensivsykepleie. Det er en økning fra 2007, da det bare var 14 utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Sogn og Fjordane har igjen startet utdanning. I 2001 var det 20 utdanningsinstitusjoner som hadde videreutdanning i intensivsykepleie. Antall studieplasser: I 2009 er det 303 studieplasser i intensivsykepleie ved landets utdanningssteder. Det er en økning med 103 studieplasser siden Utdanningskapasiteten har ikke vært så høy siden utdanningen ble overført til høgskole-/universitetssystemet. Bare 272 av studieplassene er besatt. Resultatet er at det utdannes færre intensivsykepleiere enn det er utdanningskapasitet til. Antall studenter: I 2009 er det ca. 272 sykepleiere som utdanner seg til intensivsykepleier. Det er en økning med ca. 72 siden

8 Antall søkere: Til 303 studieplasser var det ca. 780 søkere. Trenden her vet man ikke, da det tidligere ikke er gjort noen kartlegging av dette. Søkeres begrunnelse for å takke til studieplass: På spørsmålet om man vet begrunnelsen for hvorfor søkere takker til studieplass, er det to svar som går igjen: 1. For dårlige økonomiske vilkår: for lite eller ingen økonomisk støtte (lønn/stipend) fra helseforetakene 2. Tilbud om plass ved annen videreutdanning For dårlige økonomiske vilkår: Historisk har sykepleiere som har tatt videreutdanning i intensivsykepleie fått lønn fra sykehusene/sine arbeidsgivere under utdanningen. Når utdanningen ble en høgskole-/universitetsutdanning ble lønnen omgjort til stipend eller økonomisk støtte. Beløpet for den økonomiske støtten eller stipendet er redusert de senere årene. En årsak til at søkere takker, kan være at mange er i etableringsfasen og har derfor ikke mulighet til å leve av redusert inntekt eller å ta opp studielån. Helseforetakene bestemmer selv hvem de ønsker å gi økonomisk støtte, slik at alle som blir tilbudt studieplass ikke nødvendigvis får dette tilbudet. Tilbud om plass ved annen videreutdanning: Det er nå flere av søkerne som ikke har videreutdanning i intensivsykepleie som førstevalg. Ved Høgskolen i Oslo var det bare 41 av 170 søkere som hadde videreutdanning i intensivsykepleie som førstevalg. Flere søkere har også søkt flere ulike videreutdanninger uten kanskje å ha noen bevisst begrunnelse for søknaden, annet enn at de ønsker å bli spesialsykepleier. En årsak kan være at det er færre søkere enn tidligere som har praksiserfaring fra spesialavdelinger for behandling av akutt og kritisk syke. T rend i søkermassen de siste årene: På spørsmålet om man ser noen trend i søkermassen de siste årene, så er det to svar som går igjen: 1. Yngre studenter med mindre arbeidserfaring som sykepleier 2. Flere av studentene har ikke erfaring fra spesialavdelinger 8

9 F agansatte Utdanningsinstitusjonene fikk her 3 spørsmål: Hvor mange fagansatte (lærere) er ansatt ved videreutdanningen i intensivsykepleie? Hvilken kompetanse har de fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie (lærer, lektor, førstelektor/førsteamanuensis)? Holder fagansatte på med egen kompetanseutvikling (master, førstelektorprogram, doktorgradsprogram)? Utdanningssted Antall fagansatte Fagansattes kompetanse Fagansattes kompetanseutvikling Begge er i gang med masterstudium Høgskolen i Bodø 0,90 stilling (2 lærere i 45 % stilling hver) Høgskolelærere Høgskolen i Sør- 2 stillinger Høgskolelektor En holder på med T røndelag førstelektorprogram Høgskolen i 1,3 stillinger 1 høgskolelektor og Ålesund 1 høgskolelærer Høgskolen i Bergen 4,25 stillinger 1 førsteamanuensis 1 høgskolelektor 2,25 høgskolelærere Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole 0,35 stilling. (En lærer i 35 % stilling - 5 % av denne stillingen er til faglig ledelse av flere videreutdanninger AIO) Høgskolelektor 2 stillinger 1 høgskolelektor og 1 høgskolelærer 2,5 stillinger 2 høgskolelektorer og 1 høgskolelærer 1,45 stilling (1lærer i 65 % og 1 lærer i 80 % stilling) Høgskolelektor Høgskolelektor er i gang med førstelektorkvalifisering. Høgskolelæreren er i gang med masterstudium. To av høgskolelærerne holder på med masterstudium Nei Nei Høgskolelektorene er i førstelektorprogram Høgskolelæreren holder på med masterstudium Begge er i gang med oppbygging til førstelektorkompetanse 2 stillinger Høgskolelektor En er i startfasen på doktorgradsstudium 2,7 stillinger i dette semesteret. 1 førstelektor og En er i gang med 1,7 stilling fra neste semester 2 høgskolelektorer oppbygging til (reduserer ressurser på grunn av førstelektorkompetanse økonomi) 2,8 stillinger Høgskolelektor Høgskolelektorene har begynt og er i gang med oppbygging av førstelektorkompetanse Høgskolen i Østfold 1,5 stilling Høgskolelektor En er i gang med oppbygging til Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark 0,75 stilling (2 lærere i til sammen 75 % stilling) 1 stilling (2 lærere som deler en 100 % stilling) 1 høgskolelektor og 1 høgskolelærer Høgskolelærere førstelektorkompetanse Høgskolelærer holder på med masterstudium Høgskolelektor holder på med doktorgradsstudium Begge holder på med masterstudium 9

10 Konklusjon: Lærerressurser pr. student: Det er stor forskjell på lærerressurser pr. student ved de ulike utdanningsinstitusjonene. For en gruppe på 10 studenter varierer ressursene fra 0,50 stilling til 1,80 stillinger. Etter at utdanningen ble overført til høgskolene/universitetene har utdanningens økonomiske rammer blitt redusert ved de fleste av utdanningsstedene. Det har blant annet fått konsekvenser for lærerressursene til studentene. Med årene har antall stillinger for fagansatte ved flere utdanningsinstitusjoner blitt redusert. Årsaken er blant annet den statlige finansieringen av studieplassene. Videreutdanningen spesielt og sykepleierutdanningen generelt, blir ikke fullfinansiert fra Kunnskapsdepartementet. Videreutdanningen må slåss om de samme knappe ressursene som bachelorutdaningen, og det er ofte liten forståelse for at en videreutdanningsstudent trenger mer ressurser for å bli handlingskompetent spesialsykepleier. Spørsmålet vil være hvilken betydning ressursreduksjonen og ressursforskjellene vil ha for utdanningskvaliteten. Fagansattes kompetanse: Med fagansatte menes førsteamanuensis, førstelektor, høgskole- /universitetslektor eller lærer. Det er til sammen 32 faglige ansatte i ca. 22 stillinger ved utdanningsinstitusjonene: 2 har førstekompetanse (førsteamanuensis/førstelektor): 1 førsteamanuensis og 1 førstelektor 20 er høgskolelektorer 10 er høgskolelærere Konklusjonen er at fagansattes kompetanse har økt siden 2007, da bare 50 % hadde lektorkompetanse. Førstekompetansen har økt med 1, det vil si at det nå er to fagansatte med førstekompetanse. Ved kartleggingen i 2001 var det bare 3 av 31,5 stillinger som hadde lektorkompetanse og ingen hadde førstekompetanse. Med tanke på at fremtidens utdanning i intensivsykepleie vil være på et masternivå, er utfordringen å få flere fagansatte med førstekompetanse. Fagansattes kompetanseutvikling: Som ved kartleggingen i 2007 holder de fleste fagansatte på med egen kompetanseutvikling. Lærerne holder på med masterstudier for å få lektorkompetanse. Lektorene holder på med ulike prosjekter for å få førstekompetanse. Målet for de fleste lektorene er førstelektorkompetanse. Det er pr. i dag bare to som har begynt på doktorgradsstudium. 10

11 Praksisstudier % av utdanningen skal i følge Rammeplanen være praksisstudier. I følge Rammeplanen skal studenten ha praksis ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger/hjerteovervåkningsavdelinger og postoperativeeller recovery-avdelinger. Utdanningsinstitusjonene fikk her spørsmål om ved hvilke helseforetak utdanningen har praksisplasser og hvem som har ansvar for organiseringen av praksisstudiene ved utdanningen (fagansatte eller administrativt ansatte). Utdanningssted Samarbeidssykehus for praksisstudier Ansvar for organisering av praksisstudier Høgskolen i Bodø Sykehuset i Bodø og noen lokalsykehus i Fagansatte Nordland Høgskolen i Sør- St.Olavs hospital og sykehusene i Levanger og Fagansatte T røndelag Namsos Høgskolen i Ålesund Helse Sunmøre og Helse Nordmøre og Romsdal Fagansatte i samarbeid med studieadministrasjonen Høgskolen i Bergen Haukeland universitetssykehus Fagansatte Høgskolen i Sogn og Helse Førde Fagansatte F jordane Høgskolen i Haugesund Sykehus i Helse Vest - Universitetet i Stavanger Stavanger universitetssykehus Fagansatte Universitetet i Agder Sørlandet Sykehus (Arendal og Kristiansand) Studieadministrasjonen har ansvar for å lage avtaler med helseforetakene. Fagansatte organiserer praksisstudiene Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Sykehusene Buskerud, Vestfold, Telemark og Blefjell Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus (Aker, Rikshospitalet, Ullevål), Diakonhjemmet sykehus, Sykehuset Asker og Bærum Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet), Lovisenberg Diakonale sykehus Fagansatte Høgskolen i Østfold Sykehuset i Østfold Fagansatte Høgskolen i G jøvik Sykehuset Innlandet Fagansatte Høgskolen i Hedmark Sykehuset Innlandet Fagansatte Studieadministrasjonen har ansvar for å lage avtaler med helseforetakene. Fagansatte organiserer praksisstudiene Fagansatte Konklusjon: Noen utdanningsinstitusjoner har bare ett helseforetak å samarbeide med, mens andre må samarbeide med flere ulike helseforetak for å ha nok relevante praksisplasser. Organiseringen av praksisstudiene har etter overføringen til høgskolene/universitetene blitt mer og mer formelt med overordnede avtaler mellom ledelsen ved utdanningsinstitusjonene og helseforetakene. Den administrative organiseringen av praksisstudiene har historisk vært utført av fagansatte, men utviklingen ved flere utdanningsinstitusjoner er at studieadministrasjonen overtar denne oppgaven. 11

12 Internasjonalt samarbeid Med internasjonalt samarbeid menes samarbeid med utdanningsinstitusjoner og/eller sykehus i utlandet. Samarbeidet kan omfatte studentutveksling og/eller lærerutveksling. Utdanningsinstitusjonene er pålagt av Kunnskapsdepartementet og NOKUT å ha internasjonalt samarbeid for å kunne drive sin virksomhet. Dette samarbeidet må spesifiseres og dokumenteres i studie- og fagplaner. Utdanningssted Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør-T røndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og F jordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Hedmark Internasjonalt samarbeid Samarbeider med sykehus og utdanningsinstitusjoner i Sverige, Danmark og Island. Samarbeidet innebærer studentutveksling, lærerutveksling og nettverksmøter. Samarbeider med utdanningsinstitusjon i Spania (Barchelona). Samarbeidet innebærer studentutveksling. Samarbeider med sykehus og utdanningsinstitusjoner i Sverige, Danmark og Island. Samarbeidet innebærer studentutveksling, lærerutveksling og nettverksmøter. Samarbeider med Karolinska instituttet og Karolinska sykehuset i Stockholm. Samarbeidet innebærer studentutveksling i praksisstudier. Konklusjon: Av 14 institusjoner er det 4 som har internasjonalt samarbeid. Det kan være ulike årsaker som vanskeliggjør et slikt samarbeid: Utdanning av intensivsykepleiere er internasjonalt veldig ulik. Det kan derfor være vanskelig å finne samarbeidspartnere som har et utdanningsprogram man kan samarbeide om. Internasjonalt samarbeid har vært prioritert bachelorstudiet i sykepleie. Det har derfor ikke vært laget gode nok systemer og avtaler som er tilpasset videreutdanningens lengde og faglige innhold. Finansieringen av internasjonalt samarbeid, spesielt studentutveksling, er laget for studieopphold over en lengre periode (eks. 3 måneder eller hele semestre). Når utdanningsprogrammet ved utenlandske høgskoler og universiteter ikke samsvarer med den norske Rammeplanen, reduseres muligheten både økonomisk og faglig. 12

13 Samarbeidsprosjekter med helseforetakene Tidligere ordninger med betaling for studenter som er i praksis, er opphørt. Helseforetakene har nå selv ansvaret for utgiftene knyttet til veiledning av studenter. Midlene skal imidlertid videreføres på samme nivå som tidligere. Føringen fra Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet er at midlene skal brukes til prosjekter/særlige tiltak som har til hensikt å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisstedene. Formålet med midlene er å skape et bedre samarbeid om praksisstudiene og forsknings- og utviklingsarbeid. Utdanningsinstitusjonene fikk her spørsmål om fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie deltar i samarbeidsprosjekter med helseforetakene. Utdanningssted Høgskolen i Bodø Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Haugesund Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Oslo Lovisenberg Diakonale høgskole Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Samarbeidsprosjekter Samarbeid med Helse Sunnmøre om ny modell for praksisveiledning Samarbeid mellom Helse-Bergen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen: Tverrfaglig teamtrening basert på hendelser gjennom simulering. Samarbeidsprosjekt med intensivavdelingen ved Universitetssykehuset i Stavanger: utvikling av intensivavdelingen som veiledningspost Samarbeidsprosjekt med thoraxkirurgisk intensivenhet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: etablering/innføring av systematisk smertevurdering ved bruk av Numeric Rating Scale (NRS). Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet: utvikling av simulering som pedagogisk metode Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet: ny veiledningsmodell i intensivavdeling Konklusjon: Av 14 utdanningsinstitusjoner er det 6 som til nå har hatt eller har samarbeidsprosjekter med helseforetak. Vi har ikke spurt om noen begrunnelse for hvorfor man ikke har hatt eller har samarbeidsprosjekt, men en årsak kan være at denne ordningen er relativ ny. 13

14 Opplevelse og erfaring av å være en utdanning i høgskole- /universitetssystemet Videreutdanningen i intensivsykepleie ble overført fra helseforetakene til høgskole- /universitetssystemet i 2000/2001. Fagansatte fikk her spørsmål om hvilke positive og negative erfaringer man har av å være en høgskole-/universitetsutdanning. Positive erfaringer Ett større pedagogisk miljø og faglig fellesskap Bedre servicefunksjoner som bibliotektjeneste og studieadministrasjon Bedre kontor og undervisningsfasiliteter Bedre kvalitetssikring av utdanningens innhold og virksomhet Større fokus på kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert undervisning Bedre studentrettigheter Utdanningen gir en akademisk uttelling i form av studiepoeng Bedre mulighet for egen kompetanseutvikling og faglig fornying Negative erfaringer Opplever liten anerkjennelse for videreutdanningens kompetanse og spesialsykepleierens kompetanse Opplever at videreutdanningen fortsatt er på siden av virksomheten ellers i høgskolen Må konkurrere med flere om økonomiske ressurser, med derav reduksjon i blant annet lærerstillinger Det er et større krav om å gjøre andre oppgaver enn bare å undervise og veilede studenter i videreutdanningen. Lærerne må i større grad også undervise og veilede bachelorstudenter Man mister kontakten med praksisfeltet og muligheten til å holde seg klinisk oppdatert Man mister kontakten med praksisfeltet og muligheten til å vurdere studentenes kliniske ferdigheter Det er et stadig krav om kompetanseutvikling Det er vanskeligere å få tak i dyktige eksterne forelesere, spesielt leger 14

15 Implementering av utdanningen inn i masterstudium På spørsmålet om institusjonen planlegger å implementere videreutdanningen i intensivsykepleie inn i et masterstudium, svarte 8 institusjoner at de planlegger og/eller jobber med dette: Høgskolen i Bodø Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Universitetet i Agder Ved kartleggingen i 2007 var det også 8 utdanningsinstitusjoner som planla å implementere videreutdanningen inn i et masterstudium: Høgskolen i Agder (i dag Universitetet i Agder) Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Østfold Lovisenberg Diakonale høgskole (Oslo) Universitetet i Stavanger Det er 3 utdanningsinstitusjoner som har laget en studieplan eller forslag til studieplan for et masterstudium: Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Oslo og Universitetet i Agder. Høgskolen i Gjøvik fikk akkreditert sin studieplan for et Masterstudium i klinisk sykepleie i 2007 ( 3). De planlegger å integrere intensivutdanningen inn i dette studiet høsten Høsten 2008 startet de et kull med studenter som allerede hadde tatt sin videreutdanning. Studentene fikk godkjent 60 studiepoeng fra videreutdanningen inn i dette masterstudiet. Høgskolen i Oslo og Universitetet i Agder har laget forslag til studieplaner, med eventuelt start i De andre institusjonene er i diskusjons- og planleggingsfasen. Fagansatte ved videreutdanningen er med i dette utviklingsarbeidet ved de fleste av utdanningsstedene. 15

16 Utdanningsinstitusjon Type masterstudium O rganisering av studiet Universitetet i Agder 3 Masterstudium i helsefag med fordypning i klinisk sykepleievitenskap. Heltid over 2,5 år. Høgskolen i G jøvik Høgskolen i Oslo 120 studiepoeng. 3 Masterstudium i klinisk sykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. 120 studiepoeng. 5 Masterstudium i spesialsykepleie, med fordypning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. 120 studiepoeng. Deltid over 4 år. Alternativt kan deler av masterstudiet tilrettelegges på heltid. Heltid over 2 år. Studieplanene ved de 3 utdanningsinstitusjonene viser ulikhetene ved masterstudiene. Lengden varierer fra 2 til 4 år. Universitetet i Agder har endt opp med 2,5 år (heltidsstudie) fordi praksisstudiene ikke ble godkjent av universitetet som en del av masterstudiet. Høgskolen i Gjøvik fikk i 2007 NOKUT - godkjent et fireårig deltidsløp hvor praksisstudiene er inkludert. Høgskolen i Oslo håper å få godkjent praksisstudiene inn i et 2-årig heltidsstudie. 16

17 Resultat av kartleggingen av helseforetakenes behov for studieplasser i videreutdanning i intensivsykepleie for perioden helseforetak ble forespurt og svarte på kartleggingen. Helseforetak som har vært med i kartleggingsundersøkelsen Akershus Universitetssykehus Blefjell HF Helgelandssykehuset (Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen) Helse Bergen (Haukeland universitetssykehus, Kysthospitalet i Hagevik og Voss sjukehus) Helse Finnmark (Hammerfest og Kirkenes) Helse Fonna (Haugesund sjukehus, Odda sjukehus og Stord sjukehus) Helse Førde (Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus) Helse Nord- Trøndelag (Levanger og Namsos) Helse Nordmøre og Romsdal (Kristiansund og Molde) Helse Stavanger (Stavanger universitetssykehus) Helse Sunnmøre (Ålesund og Volda) Nordlandssykehuset Oslo universitetssykehus (Aker, Rikshospitalet og Ullevål) Ringerike sykehus St.Olavs Hospital Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset i Buskerud Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet (Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Tynset) Sykehuset Telemark Sykehuset i Østfold Sørlandet sykehus (Arendal og Kristiansand) Universitetssykehuset i Nord-Norge (Harstad, Narvik og Tromsø) Helseforetakene fikk 3 spørsmål: 1. Hvor mange studieplasser ved videreutdanning i intensivsykepleie har helseforetaket behov for frem til 2015? 2. Hvor mange praksisplasser kan helseforetaket stille til disposisjon? 3. Gir helseforetaket økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie? Med denne kartleggingsundersøkelsen ønsket NSFLIS utdanningsutvalg å få en oversikt over helseforetakenes planer fram mot 2015: i forhold til behov for studieplasser i forhold til praksisplasser som kan stilles til disposisjon for utdanningsinstitusjonene samt deres planer angående økonomisk støtte til studenter i videreutdanning 17

18 Kartleggingens resultat gir ingen oversikt over bemanningsbehovet av intensivsykepleiere ved helseforetakene. Spørsmålene som ble sendt ut til helseforetakene er blitt tolket og besvart noe forskjellig, fra et antall studieplasser/ praksisplasser pr. kull til et totalt antall fram mot Dette kan ha gitt noe upresist resultat da utdanningsstedene har noe forskjellig praksis på opptak av kull, varierende fra en gang i året til hvert halvannet år. En kan videre tenke seg at vurdering av behovet for intensivsykepleiere vil påvirkes av hvem, og på hvilket nivå i organsisasjonen, man spør. Vi har tilstrebet å innhente informasjon fra helsfaglig/sykepleiefaglig rådgiver på regionalt nivå, eller hos det enkelte helseforetak. Fra flere av de regionale helseforetakene rapporteres det om pågående diskusjoner omkring fordeling av intensivressurser mellom sykehusene. Denne type diskusjoner omfatter bl a hvilke sykehus som skal ha full intensivkompetanse og reflekterer problemstillinger rundt sentralisering og desentralisering av disse tjenestene. Lignende problemstillinger finnes også internt i de enkelte sykehus, hvor det ved universitetssykehusene stadig er spenninger omkring fordeling av pasienter mellom generelle intensivavdelinger og mindre, fagspesialiserte enheter innen for eksempel kardiologi, barne- og nevrointensiv. Dette har bidratt til usikkerhet omkring vurdering av fremtidige behov ved det enkelte sykehus, men vi tror at det totale bildet likevel avspeiler det reelle behovet, og tar høyde for såvel udekte behov, behov som oppstår ved naturlig avgang og som følge av drifts- og organisasjonsendringer. Vi ser også at vurdering av behov påvirkes av faktorer som; bruk av normtall i planleggingsprosessen, ulike vurderinger av behov for dekningsprosent av spesialsykepleiere og hvilke avdelinger/enheter som har behov for intensivsykepleierens kompetanse. 18

19 Helseforetak Hvor mange studieplasser har helseforetaket behov for i perioden ? Hvor mange praksisplasser kan helseforetaket stille til disposisjon pr. opptak/ studentkull? Gir helseforetaket økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie A kershus Ja universitetssykehus Blefjell H F 8 - Ja Helgelandssykehuset 4 - Ja Helse Bergen Ja Helse Finnmark 15 5 Ja Helse Fonna Ja Helse Førde 20 7 Ja Helse Nord-T røndelag 19 5 Ja Helse Nordmøre og 20 8 Ja Romsdal Helse Sunnmøre Ja Nordlandssykehuset Ja Oslo Ja universitetssykehus Ringerike sykehus 7 2 Ja Stavanger Ja universitetssykehus St.Olavs Hospital Nei Sykehuset Asker og 32 6 Ja Bærum Sykehuset Buskerud Ja Sykehuset Innlandet Ja Sykehuset Telemark 16 4 (+2) Ja Sykehuset Vestfold Ja Sykehuset Østfold Ja Sørlandet sykehus 50 6 Ja Universitetssykehuset i Ikke svart for - Ja Nord-Norge perioden For perioden hadde de et behov for studieplasser Sum Ca

20 Konklusjon: Behov for studieplasser frem til 2015: Helseforetakene har et samlet behov for ca studieplasser frem til De regionale helseforetakenes behov for studieplasser frem til 2015 Helseregion Nord Ca. 160 studieplasser (Nordland, Troms, Finnmark) Helseregion Midt-Norge Ca.265 studieplasser (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord- Trøndelag) Helseregion Vest Ca. 215 studieplasser (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Helseregion Sør-Øst Ca. 745 studieplasser ( Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland) Ser man på behovet fordelt på landets regionale helseforetak, har Helseregion Sør-Øst størst behov. Det er landets største regionale helseforetak med 10 fylker. Her er også sykehustettheten størst, med 15 sykehus. Størst behov har fylkene Oslo og Akershus med et samlet behov for ca. 464 studieplasser. Her er det pr. dags dato 2 utdanningsinstitusjoner (Høgskolen i Oslo og Lovisenberg Diakonale høgskole) som driver videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Akershus starter igjen høsten 2009, etter 4 års nedleggelse. Praksisplasser til disposisjon: I følge Rammeplanen skal minimum 50 % av utdanningen være praksisstudier ved intensivavdelinger som kan tilby respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger/hjerteovervåkningsavdelinger og postoperative-/recoveryavdelinger. Flere helseforetak kan stille færre praksisplasser til disposisjon enn det antall studieplasser de har behov for. Ø konomisk støtte til studenter under utdanning: Det er bare et helseforetak som ikke gir økonomisk støtte til studenter i videreutdanning i intensivsykepleie og det er St.Olavs Hospital i Trondheim. Den økonomiske støtten varierer i beløp og betingelser for studenten (bindingstid og arbeid ved helseforetaket under studieferie), men gjennomsnitsbeløpet er på ca ,- kr pr. år. Som nevnt tidligere har den økonomiske støtten fra helseforetakene forandret seg fra lønn til økonomisk støtte/stipend etter at utdanningen kom over i høgskole-/universitetssystemet. Beløpet er gradvis blitt redusert med årene. For eksempel har stipendandelen fra helseforetakene i Oslo og Akershus blitt redusert fra kr , - pr.år til kr , - pr.år i løpet av de siste 3 4 årene., mens det i Nord-Norge fortsatt bevilges støtte opp til kr ,- pr. år + reisestipend. 20

21 Helseforetakene bestemmer selv hvem de ønsker å gi økonomisk støtte, slik at alle som blir tilbudt studieplass ikke nødvendigvis får dette tilbudet. 21

22 Vedlegg 1: Spørsmål til kartlegging av høgskolers og universiteters videreutdanning innen intensivsykepleie 2009: Spørsmål 1: Har institusjonen videreutdanning i intensivsykepleie i 2009? Hvis, planlegges det start i fremtiden Hvis ja, hvor mange studieplasser? Spørsmål 2: Hvor mange søkere var det til videreutdanningen i intensivsykepleie ved siste opptak? Spørsmål 3: Hvor mange takket til studieplass ved siste opptak og vet man begrunnelsen? Spørsmål 4: Ser man noen spesiell trend i søkermassen de siste årene? (yngre, ikke erfaring fra spesialavdelinger osv.) Spørsmål 5: Videreutdanningen har nå vært i høgskolen/universitetet siden 2000/2001. Hvilken erfaring har de faglige ansatte (lærerne) av å være en del av høgskole- /universitetssystemet? Positive erfaringer og negative erfaringer Spørsmål 6: Planlegger institusjonen å implementere videreutdanningen inn i et masterstudium? Hvis ja: - Hvor langt har dette arbeidet kommet? - Hva slags masterstudium (tittel og )? - Hvordan blir utdanningen organisert: teoretiske studier og kliniske studier? - Er det laget forslag til studieplan? - Er fagansatte fra videreutdanningen med i dette arbeidet? Spørsmål 7: Hvor mange fagansatte (lærere) er ansatt ved videreutdanningen i intensivsykepleie? Spørsmål 8: Hvilken kompetanse har de fagansatte ved videreutdanningen i intensivsykepleie (lærer, lektor, førstelektor/førsteamanuensis)? Spørsmål 9: Holder fagansatte på med egen kompetanseutvikling (master, førstelektorprogram, doktorgradsprogram)? Spørsmål 10: Hvem har ansvar for organisering av praksisstudier ved utdanningen (fagansatte eller administrativt ansatte)? Spørsmål 11: Hvilke helseforetak har høgskolen/universitetet praksisplasser ved? Spørsmål 12: Har utdanningen internasjonalt samarbeid? Hvis ja, med hvem og hva innebærer dette samarbeidet? Spørsmål 13: Deltar fagansatte i samarbeidsprosjekter med helseforetakene? Hvis ja, hva slags type prosjekter? 22