Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering på Stykkene

Transkript

1 STAFA Industrier AS Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering på Stykkene Kartlegging av grunnforhold August 2011

2 STAFA Industrier AS Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering på Stykkene Kartlegging av grunnforhold August 2011 Dokumentnr. A Versjon 2 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Tor Egil Larsen Vidar Valen Tor Egil Larsen

3 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Problembeskrivelse 4 3 Historie, metoder og utført arbeid Historie for området Prøvetaking og analyser Generelt om risikovurdering 9 4 Resultat Grunnforhold Analyseresultater fra jordprøvene 11 5 Risikovurdering Miljømål for området Trinn 1: forenklet risikovurdering 13 6 Diskusjon 15 7 Konklusjon 16 8 REFERANSER 17 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Kopi av støtte fra SFT og sertifisering av miljøstyring Analyseresultater Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

4 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 2 1 Innledning STAFA Industrier AS eier et område på Stykkene i Lillesand. Området på Stykkene består av fire tomter med følgende gårds- og bruksnummer; 42/339, 42/361, 42/385 og 42/509. STAFA Industrier AS ønsket en kartlegging av tomta med tanke på forurensing. Begrunnelsen for dette var at de ønsker å selge området. Det er ingen mistanke om forurensing på tomta, og ingen har pålagt STAFA Industrier AS å gjennomføre en undersøkelse av grunnen. Undersøkelsen for å kartlegge massene i grunnen legges opp som en standard miljøteknisk grunnundersøkelse som er beskrevet i gjeldende veileder fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) veileder 99:01; Risikovurdering forurenset grunn, (Ref. 01). Vurdering og klassifisering av massene i forhold til veileder TA-2553; Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Ref. 03). Tomta ligger om lag 1100 m nordøst for sentrum i Lillesand. Området på Stykkene er på 16 mål. Lokalisering er vist i figur 1. Området er kanskje best kjent for å ha vært tilholdsplass for Stansefabrikken. Den første bygningen på tomta på Stykkene ble bygd i Før dette hadde området vært benyttet til travbane. Det var Den Norske Stansefabrik AS (DNS) som hadde vokst ut av lokalene på Kokkenes i Lillesand, og nytt bygg ble oppført på Stykkene. Ved oppføring av det nye bygget på Stykkene hadde DNS klare retningslinjer for hvordan bygningen skulle være for at det ikke skulle kunne oppstå problemer i forhold til forurensing. Dette var viktig, fordi en del av sin virksomheten omhandlet overflatebehandling i form av elektrolytisk forsinking. Prosessen innebar at miljøgiftige stoffer ble anvendt, og et fullverdig renseanlegg for å håndtere de miljøgiftige stoffene i tråd med konsesjonsvilkårene fra Statens Forurensingstilsyn (SFT), var installert før oppstart. En bevisst holdning til hvordan de farlige stoffene som har vært i bruk på området skal håndteres har hele tiden vært et viktig tema for aktiviteten på Stykkene. Dette kan dokumenteres ved konsesjonsvilkårene fra SFT ved oppstart av ny fabrikk, via tilskudd fra SFT til et samarbeid med Agderforskning, SINTEF og SFT om miljøanalyse i galvanotekniske bedrifter (se kopi av tilskudd i vedlegg 1), til å være blant de første bedrifter med en NS_EN ISO allerede i mai 1998, og resertifisert i 2004 (se kopi av sertifikat i vedlagg 1). Det var Den Norske Stansefabrik AS som bygget første del av fabrikken på Stykkene. Stansefabrikken Lillesand AS (SFL) ble etablert i 1985 etter at kon- Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

5 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 3 kursboet fra Den Norske Stansefabrik AS. I dag er det STAFA Industrier AS som eier Stansefabrikken. STAFA Industtrier AS STYKKENE STAFA IndustrierAS Stykkene Kartlegging av grunn Prosjekt nr. A LILLESAND SENTRUM 500 m Figur 1: Kart over Lillesand som viser lokalisering av tomta på Stykkene i Lillesand. Stykkene ligger ca. 1.1 km fra sentrum. Det er ikke påvist i forbindelse med undersøkelsen, eller kjent for STAFA Industrier AS, at det skal være deponert farlig avfall eller restavfall på eiendommen. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

6 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 4 2 Problembeskrivelse COWI AS er engasjert av STAFA Industrier AS til å gjennomføre miljøteknisk grunnundersøkelse av tomta. Det ingen mistanke om forurensing, og undersøkelsen gjøres fordi STAFA Industrier AS ønsker å dokumentere kvaliteten av området. STAFA Industrier AS har gjennomgått all aktivitet på området siden fabrikken ble bygget i 1973 med tanke på hva som kan ha gitt forurensing. Det er brukt miljøfarlige stoffer på området, men all denne bruken har skjedd innendørs, og med strenge og jevnlige kontroller fra blant annet forurensningsmyndighetene. Det er mer om dette i kapittel 3. Basert på at all bruk av miljøfarlige stoffer har funnet sted innendørs under meget kontrollerte forhold, og med tette gulv, ble konklusjonen at driften ikke kunne ha gitt noen form for forurensing til grunnen. Området utendørs har blitt brukt til lager for ferdige produkter og parkering for de ansatte. Denne aktiviteten har foregått på asfalterte flater hvor all avrenning er blitt samlet i sluk eller til steinsatte grøfter. På sørsiden av fabrikkbygningen er det gravd ned en tank som benyttes til fyringsolje. Denne tanken er testet blant annet i forbindelse med miljøsertifisering, og kunne være et potensielt problem i forbindelse med mulig forurensing. Basert på en gjennomgang av mulige forurensningsforhold ble det gjort følgende oppsummering; Det er svært usannsynlig at det finnes forurensing under fabrikkbygningen. Aktivitet utendørs kan ikke ha gitt forurensing utover det som er vanlig for en parkeringsplass. Det ble derfor bestemt prøvetaking i sluk og steinsatt grøft. Tank med fyringsolje representerer et forurensningspotensial, og prøvetaking under tank ble vedtatt. For å gi en forurensningsstatus av hele området ble det også bestemt at det skulle tas jordprøver tilfeldig lokalisert over hele tomta, både under asfalt, gressplen og i naturtomt. Det ble gjennomført prøvetaking av grunnen på området den Alle jordprøvene er vurdert i forhold til veileder for Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Ref. 02). Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

7 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 5 3 Historie, metoder og utført arbeid 3.1 Historie for området 1 DNS og senere SFL hadde som en del av sin virksomhet overflatebehandling i form av elektrolytisk forsinking. Prosessen innebar at miljøgiftige stoffer ble anvendt, og et fullverdig renseanlegg for å håndtere de miljøgiftige stoffene i tråd med konsesjonsvilkårene fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) var installert i de nye fabrikklokalene på Stykkene i 1973 før oppstart. Renseprosessen innebar at prosessvann gikk veien om oppsamlingsbeholdere der man tilsatte kjemikalier for å få bunnfelling. Bunnfallet ble pumpet over i en filterpresse for danning av tørrstoff. Tørrstoffet ble lagret i godkjent innelåst rom i plasttønner og levert til Agder Spesialavfall en gang pr år. I forbindelse med at SFL startet opp overflatebehandling i form av pulverlakkering, hvor ytterligere store mengder prosessvann ble tilført, valgte man i 1998 å investerte i et totalt lukket system med inndamper, slik at mengden tørrstoff ble redusert. Som følge av konsesjonsvilkårene måtte DNS, og senere SFL, levere vannprøver til SFT med tilhørende rapporter, blant annet om deponering og avlevering av tørrstoff til mottakssentraler for miljøfarlige stoffer. Rapporteringen foregikk de første årene hver måned, senere fikk bedriften anledning til å levere vannprøver og rapporter 2 ganger pr år. I etterkant av installeringen av inndamper og lukket system, opphørte plikten for rapportering til SFT. I tillegg til jevnlige vannprøver og rapporteringer, foretok så vel SFT som Fylkesmannen i Aust Agder sin miljøvernavdeling, tidvis uanmeldte inspeksjoner. SFL deltok i en kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Aust- Agder fylke i 1990 etter initiativ fra SFT. Undersøkelsen ble utført av Norges Geologisk Undersøkelse (NGU). STAFA Industrier AS har ikke resultatene fra undersøkelsen (saksnr. J.nr.90L/1026 HB, arkivnr ), men vet at dette ikke medførte krav om utbedring fra SFT sin side. 1 Dette underkapittelet er skrevet av Magne Vidar Skorstad, adm. direktør for SFL fra 1985, i samarbeid med Per Ljungberg, produksjons- og driftssjef fra Lillesand, Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

8 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 6 SFL var medlem av Galvanoteknisk forening og ble delvis sponset av SFT for å få gjennomført en teknisk analyse av overflatebehandlingsaktiviteten ved bedriften i 1992, der målet var ytterligere kompetanseheving, se vedlegg 1. Utover ovennevnte overflatebehandling bestod virksomheten av mekanisk finproduksjon, stansing, som i sin helhet foregikk innendørs. I 1998 ble SFL som den 32. bedrift i Norge, sertifisert etter ISO I og med den potensielt miljørisikofylte delen av virksomheten, overflatebehandling, allerede var dokumentert forsvarlig håndtert, var et av få tiltak som ble krevet gjennomført, at man måtte gjennomføre trykktest av tanken for fyringsolje (nevnte tank i kapittel 2). SFL var tidlig ute med energiøkonomisering i form av varmegjenvinning, utnyttelse av spillvarme, infrarøde ovner og etterisolasjon, men var likevel pålagt å ha alternativ energikilde. Denne bestod av 2 stykk oljefyrer og en liters oljetank gravd ned under bakken på utsiden av bygget. I forbindelse med sertifiseringen var det et krav at tanken skulle trykktestes, og denne ble funnet tett og i orden. I ettertid er det oppstått en usikkerhet om tanken var av glassfiberarmert plast eller det var en stål tank, eller om det er to tanker i hvert sitt materiale. Under prøvetaking ble det bare påvist en tank, og den var av stål. I tillegg legges det vekt på at tank og tanksystem ble trykktestet i forbindelse med sertifiseringen, og godkjent. Det befinner seg i dag anslagsvis liter fullverdig fyringsolje på tanken (nivåmåler er installert på innsiden av fabrikken). I 2009 ble SFL besluttet nedlagt, og alt prosessvann ble renset, for videre omdanning til tørrstoff, og avhendet på godkjent mottak, se vedlegg Prøvetaking og analyser Prøvetaking av jordprøver For å kartlegge eventuelle forurensninger på Stykkene, ble det gjennomført sjakting på området med gravemaskin den i de punktene som er vist i figur 2. For å kunne gi en god dokumentasjon av jordkvaliteten i området ble det tatt jordprøver der hvor det kunne være størst sannsynlighet for å påvise forurensing, og i områder som var tilfeldig valgt utover hele området. Det var tre områder hvor det ble holdt som sannsynlig at det kunne være forurensing; I sluk for parkeringsplass, all avrenning fra et stort område over lang tid, punkt 1. I steinsatt grøft utenfor asfaltkant, avrenning fra østsiden av parkeringsplass, punkt 5. Under tank for fyringsolje, punkt 8 Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

9 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene Jordprøve i sluk 4 Ny sykkelsti, grovt inntegnet 5 STAFA Industrier AS Stykkene Bistand ved forurenset grunn Prosjekt A Tegnforklaring Sjakt i asfalt Nedgravd oljetank Sjakt jordprøve fra sluk m Figur 2: Kart over tomta på Stykkene i Lillesand. Nummererte punkter viser hvor det ble tatt jordprøver. De øvrige prøvepunktene ble det holdt som overveiende sannsynlig at jordmassene ville være rene, og prøvepunktene ble valgt tilfeldig og spredd utover for å gi en god dekning av området. Det ble gjennomført sjakting av de 13 punktene vist i figur 2 den på Stykkene. Alle jordprøvene som er analysert fra Stykkene er jordprøver fra en sjakt. En parallell prøve for hver av de som er analysert, er frosset ned hos COWI i Kristiansand. Begrunnelsen for at det er tatt det antall jordprøver som er tatt, er at det er gjort en grundig gjennomgang av all aktivitet som har funnet sted på eiendommen siden det var en travbane, og det tilsa at det var kun tre områder hvor det var mulig at det kunne være forurensing. Det er heller ingen konkrete mistanker om forurensning på tomta. Jordmassene på Stykkene består hovedsakelig av godt sortert, medium sand. Alle sjaktene bar preg av at det ikke var gravd i disse massene tidligere, og det typiske snittet for området var 0,3 m med et tilført bærelag (kun for områder med vei eller parkering) og så lys medium urørt sand (se figur 3). Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

10 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 8 Figur 3: Snitt fra en typisk sjakt i området på Stykkene Benyttede analysemetoder Jordprøvene er analysert etter et analyseprogram hos laboratoriet ALS som kalles Norm-pakke. Normpakken er en sammenstilling av analyser spesielt beregnet for forurenset grunn undersøkelser. Analysemetoden inneholder nesten alle foreslåtte parametere i tidligere SFTs veileder 99:01; Risikovurdering av forurenset grunn (Ref. 01), unntatt organisk karbon, leireinnhold og parametere spesielt beregnet for bensinstasjoner. KLIF (tidligere SFT) sine foreslåtte parametere ved mistanke om forurensning, er vist i tabell 1. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

11 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 9 Tabell 1: KLIF sitt forslag til parametere ved mistanke om forurenset grunn. Analyseparametere Fysiske egenskaper Tungmetaller Standard komponenter foreslått av KLIF Vanninnhold, organisk karbon og leire innhold 8 elementer: As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn Alifatiske hydrokarboner Sum hydrokarb., fraksjonene C 5 -C 10, >C 10 -C 12 og >C 12 -C 35 PAH Sum PAH 16 ifølge USEAP PCB Sum PCB 7 (7 kongener: 28, 52, 101, 118, 138, 150 og 180) BTEX VOCI Bensen, toluen, etylbensen og xylen Di-, tri-, og tetraklormetan, di- og trikloretan, tri- og tetrakloreten 3.3 Generelt om risikovurdering For håndtering av grunnforurensingssaker har KLIF utarbeidet en veileder (SFT, 99:01) som skal være et verktøy som gir enhetlig beslutningsgrunnlag for grunnforurensningssaker. Tilnærmingen i arbeidet med en grunnforurensing skal være trinnvis. I vanlige saker skal det først utarbeides en problembeskrivelse med forslag til eventuelle undersøkelser. Problembeskrivelsen gjøres vanligvis ut fra en sammenstilling av historiske data og de fakta man har om natur og arealbruk. I risikovurderingen inngår det en del sentrale begreper: o Mest følsom arealbruk: Dette er arealbruk der mennesker kan utsettes for eksponering av en forurensing via alle eksponeringsveier. Alle eksponeringsveier er definert som: Oralt inntak av jord, hudkontakt med jord, innånding av støv, innånding av gasser (innomhus), inntak av drikkevann, inntak av grønnsaker og inntak av skalldyr/fisk. o Risiko: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. o Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, sannsynligheten for at hendelsene oppstår og konsekvensen av disse. o Risikovurdering: Sammenligning av resultater fra risikoanalyser med definerte akseptkriterier. o Miljømål: Definert ambisjonsnivå for ønsket miljøtilstand. Kvalitative ambisjoner konkretiseres i form av akseptkriterier. o Akseptkriterier: Kriterier basert på forskrifter, standarder, nasjonale eller regionale retningslinjer, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

12 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 10 Risikovurderingen er bygget opp i tre trinn med økende grad av kompleksitet og detaljering. Den trinnvise tilnærmingen skal sikre at enkle saker kan avklares raskt uten for stort ressursforbruk, samtidig som større ressurser kan settes inn for å avklare risikoer i mer kompliserte og potensielt alvorlige situasjoner. Trinn 1: Forenklet risikoanalyse. I en forenklet risikovurdering benyttes gjeldende normverdier for jord (SFT, 99:01) som sammenlignes med resultatene fra undersøkelsen. Dersom en eller flere prøver overstiger normverdien skal det vurderes om dette skyldes forurensning eller lokale bakgrunnsforhold. Trinn 2: Utvidet risikoanalyse (beregning av eksponering) Hvis konsentrasjonen av forurensing i jordprøver overskrider normverdier for mest følsomt arealbruk (SFT, 99:01) skal det gjennomføres en utvidet risikoanalyse. I denne skal det utarbeides stedsspesifikke akseptkriterier basert på den aktuelle arealbruk. Trinn 3: Utvidet risikovurdering (måling av eksponering) En trinn 3 risikovurdering er i større grad basert på målt eksponering, men den samme risikoanalysen som i trinn 2 gjennomføres. Dataene som benyttes i trinn 3 skal i størst mulig grad være fra feltmålinger og minst mulig beregninger. Det vil derfor kreve spesialiserte undersøkelser tilpasset de lokale forhold. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

13 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 11 4 Resultat Prøvetakingen gjennomført i juni 2011 skulle i hovedsak kun gi svar på et spørsmål: Om området var forurenset, og eventuelt i hvor stor grad. 4.1 Grunnforhold Opprinnelig og fremdeles i dag er området dominert av flere meter tykke sandavsetninger. I 1973 ble det etablert fabrikkbygninger på området. Da ble det lagt ut et bærelag i de områdene hvor det skulle være parkeringsplass. Ellers er det ikke gjort noen endringer i forhold til grunnforholdene. 4.2 Analyseresultater fra jordprøvene Det ble tatt jordprøver i alle sjaktene vist i figur 2. Tabell 2 viser en oversikt over alle stoffene som det ble påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensene. En komplett oversikt over alle analyseresultatene fra det akkrediterte laboratoriet er vist i vedlegg 2. Tabell 2 viser at alle jordprøvene, bortsett fra en, har tilstandsklasse "Meget god" i henhold til veilederen (Ref. 02), og dermed klassifisert som ikke forurenset. Eneste unntaket er prøven fra kummene som samler overvann fra parkeringsplassen. I denne kummen ble det funnet tre stoffer som var over normverdien, det vil si tre stoffer som per definisjon utgjør en forurensing. Det var kobber, sink og olje. Kummen med sluk på parkeringsplassen er utformet til å samle opp veistøv, og for så å la dette sedimentere i kummen. Sedimentet i kummen er påvist å ha for høy konsentrasjon for tre stoffer, og klassifiseringen for de tre stoffene er, Kobber Tilstandsklasse 2 "God" Sink Tilstandsklasse 2 "Moderat" Olje Tilstandsklasse 2 "Svært dårlig" Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

14 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 12 Tabell 2: Analyseresultatene fra prøver tatt den på Stykkene. Det er bare parametere som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen som er tatt med i tabellen. Resultatene er sammenlignet med de nye normverdiene til KLIF. De benyttede fargekodene er fra veileder (Ref. 02). Verdier uten farge er blå og under normverdien. Alle verdier er i mg/kg TS. En komplett oversikt av analyseresultatene i vedlegg ELEMENT 01 jord 02 jord 03 jord 04 jord 05 jord 06 jord 07 jord 08 jord 09 jord 10 jord 11 jord 12 jord 13 jord Tørrstoff (E) 91,2 97,7 96,6 95,7 86,5 94,1 93,8 94,4 93,4 93,2 92,4 94,5 94,3 As 1,88 0,81 0,96 1,15 1,9 1,13 0,99 0,98 1,23 0,97 1,05 1,36 1,14 Cd 0,12 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Cr 47,2 2,73 5,09 3,54 36,7 2,14 2,01 2,78 3,23 2,65 2,13 2,48 2,26 Cu 116 4,04 5,61 3,17 24,6 2,96 3,3 3,23 5,48 3,71 2,18 2,35 3,52 Hg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Ni 41,7 <5.0 <5.0 <5.0 8,1 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Pb 25,3 2,7 2,4 6, ,8 5 5,9 3,3 5,8 3,8 5,3 Zn ,5 18,2 17, ,7 14,1 16,4 25, ,8 15,7 18,5 Fluoranten 0,014 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Pyren 0,041 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)antracen <0.010 <0.010 <0.010 < ,011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen 0,059 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten 0,035 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten <0.010 <0.010 <0.010 < ,015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren 0,018 <0.010 <0.010 < ,014 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen 0,049 <0.010 <0.010 < ,013 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren 0,018 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Sum PAH-16 0,234 n.d n.d n.d 0,053 n.d n.d n.d n.d n.d n.d n.d n.d Fraksjon >C12-C <13 <13 < <13 15 <13 30 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Tabell 2 viser at alle prøvepunktene er under normverdien til KLIF, bortsett fra prøvene i punkt 1, sluken på parkeringsplassen. Sluken på parkeringsplassen er en del av et overvannssystem som skal samle opp overvann fra parkeringsplassen. Denne forurensingen, vanligvis veistøv og oljeholdige produkter, blir ført med overvann oppe på asfalten, som ligger med et fall mot sluken, og ender opp i kummen. Resultatet fra jordanalysene viser at systemet for oppsamling av tilfeldig forurensing har fungert, og samlet tre stoffer over normverdien i kummen, og hvor det stoffet med høyest konsentrasjon ikke uventet er olje. Alle jordprøver fra prøver tatt på steder hvor det ikke skal være forurensing var rene. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

15 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 13 5 Risikovurdering Risikovurdering er gjennomført i henhold til KLIF veileder 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn (Ref. 01). 5.1 Miljømål for området For å kunne definere akseptkriterier for et forurenset område, bør det defineres miljømålsetninger for området. Følgende miljømål er lagt til grunn ved undersøkelser og gjennomføring av eventuelle tiltak på Stykkene: 1. Det må ikke forekomme forurensning i jordmasser som kan skade menneskers helse. Det legges til grunn at området skal benyttes som industriområde og trafikkareal. 2. Det skal ikke forekomme utslipp av forurensende stoffer fra tidligere eller nåværende virksomheter på lokaliteten som kan skade menneskers helse. 3. Det skal ikke forekomme fare for spredning av forurensning fra jordmasser som kan føre til miljøskader i nærområde. Hvis en eller flere av ovennevnte miljømål ikke er tilfredsstilt, må det gjennomføres tiltak som bedrer forholdene til det tilfredsstillende. 5.2 Trinn 1: forenklet risikovurdering Resultatene fra jordanalysene av masser fra overflaten viser at området ikke er forurenset. Det er funnet konsentrasjoner over verdiene for mest følsom arealbruk (Ref.01), i et system som skal samle opp tilfeldig forurensing. Det er analysert totalt 12 jordprøver i 12 ulike områder, og alle disse var rene. Det bekrefter den antagelse som ble gjort om at det ikke finnes forurensing på området. I overvannskummen, som skal samle opp veistøv fra parkeringsplassen, ble det funnet tre stoffer over normverdien, og med olje i tilstandsklasse 5. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

16 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 14 I veileder 99:01 (Ref.01) heter det under tolking av resultater i trinn 1 som et av tre alternativer at; "Det gjennomføres tiltak for å redusere/fjerne risikoen forbundet med forurensingen". Det er grunn til å tro at det er svært liten risiko ved å ha om lag 0,4 m med oljeholdig masse i bunnene av en kum. Men ut fra de rene jordprøver som ellers er funnet på tomten, representerer massene i kummen det som finnes av "risiko". De andre alternativene for handling i forhold til veilederen (Ref.01) er å ta flere jordprøver eller utføre risikovurderingen på neste trinn. Begge disse alternativene vurderes å være mindre gode, derfor anbefales det å følge veilederen, og det vil si fjerne risikoen ved å tømme kummen for forurenset masse. Siden overvannskummen er et system for oppsamling av tilfeldig forurensing vil videre handling være å tømme kummen. Levere massen til godkjent mottak, sammen med dokumentasjon på jordkvaliteten i kummen (tabell 2). Siden det som finnes av påvist forurensing vil bli fjernet med en konvensjonell tømming av en overvannskum, vil det ikke være nødvendig med en ytterligere risikovurdering. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

17 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 15 6 Diskusjon STAFA Industrier AS ønsket en kartlegging av grunnforholdene rundt fabrikken på Stykkene. Det var ingen mistanke om forurensing. En grundig gjennomgang av aktiviteten på området siden fabrikken ble bygd i 1973, viser en organisasjon som har hatt gode rutiner for hvordan unngå forurensing helt fra før fabrikken ble bygget. Beskrivelse av håndtering av kjemikalier, konsesjonsvilkår, kontroller fra Fylkesmannen og miljøsertifiseringer understreker dette. For å dokumentere at området ikke er forurenset, ble det tatt jordprøver der det eventuelt kunne være forurensing, og noen jordprøver med tilfeldig valgt lokalitet. Resultatet ble at alle jordprøvene var helt rene, bortsett fra den fra kummen som har samlet overflatevann fra parkeringsplassen i flere tiår. Tømming av slammet i en kum er en rutinejobb, og krever ingen tillatelser eller vurderinger i forhold til risiko. Det kan også hevdes at det ikke er riktig å ta med en jordprøve fra en sluk i en miljøteknisk grunnundersøkelse. Når dette allikevel ble gjort var det en konsekvens av at alle muligheter for å finne en eller annen forurensing på området ble vurdert, og sluken på parkeringsplassen kom opp som et alternativ. Det antas at sluken aldri tidligere har vært tømt, og mengden med masse i kummen er svært beskjedent. Det betyr at siden 1973, er sannsynligvis trafikken av biler på parkeringsplassen den eneste forurensningskilde i området. Etter at de faktiske forhold ble klarlagt, har STAFA Industrier AS bestilt tømming av kummen, og det vil bli gjennomført av Septikservice den All forurensing i kummen vil bli fjernet, og håndtert på Septikservice sitt godkjente mottak for oljeholdig masse i Kristiansand. Analysebevis fra kummen er overlevert til Septikservice. Etter at Septikservice har tømt kummen, vil området være uten forurensing ut fra de vurderinger og analyser som er gjort. I henhold til KLIF sin veileder 99:01 (Ref.01) skal det tas en jordprøve for hver 100 m 2. Det betyr at for Stykkene som er på 16 mål eller m 2, skulle det vært tatt mer enn 160 prøver for å ha dekket hele arealet. Det er her viktig å understreke at veilederen til KLIF gjelder for områder med "forurensing eller mistanke om forurensing". For Stykkene gjaldt ingen av disse. I tillegg kan det legges til at veilederen er en veiledning, og vanlig praksis i forurenset grunn saker er å bruke mye tid på å kartlegge aktiviteter som kan ha gitt forurensing på et område, og så være målrettet mot disse, og på den måten redusere antall prøver anbefalt i veilederen, som er mer basert på prøvetaking etter rutemønsterprinsippet. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

18 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 16 7 Konklusjon Det er gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse av tomta på Stykkene. Den er gjennomført i henhold til veileder (SFT, 99:01, Ref. 01). I jordmassene på tomta er det ikke funnet noen form for forurensing. I en sluk for overvann på parkeringsplassen ble det funnet tre stoffer over normverdi; kobber, sink og olje. Det forurensede slammet i kummen er en konsekvens av avrenning fra et parkeringsareal i flere tiår, og forurensingen i slammet består av veistøv og oljerester. Det er bestilt tømming av sluken den , og de forurensede massene i kummen vil bli levert til godkjent mottak, med tilhørende analysebevis. Etter at kummen er renset, vil området være uten forurensing ut fra de vurderinger og analyser som er gjort. Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

19 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 17 8 REFERANSER Ref. 01: SFT 1999: Risikovurdering forurenset grunn. Veiledning, 99:01A Ref. 02: SFT 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA 2553/ Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

20 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 18 Vedlegg 1 Kopi av støtte fra SFT, sertifisering av miljøstyring og dokumentasjon på levering av farlig avfall til Veolia Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

21

22

23

24

25

26

27 Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering - Stykkene 19 Vedlegg 2 Analyseresultater Prosjektdokumenter/3.4 Rapporter/RAP001 - Miljøteknisk grunnund og risikovurd - Stykkene.docx.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56