1. Introduksjon. 2. Rettslig rammeverk EØS-rett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Introduksjon. 2. Rettslig rammeverk. 2.1. EØS-rett"

Transkript

1 Emne: Foreløpig vurdering av noen forhold som munner ut i en mulig krenkelse av Norge av artikkel 4 og 11 i Vanndirektivet hva gjelder sterkt modifiserte vannforekomster 1. Introduksjon Som nevnt i tidligere korrespondanse, mottok EFTAs overvåkningsorgan en klage mot Norge 10. mars 2011 vedrørende gjennomføringen av Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU av 23. oktober 2000 ("Direktivet), som gjelder regulerte vassdrag. Klagen går ut på at Norge ikke har implementert Direktivet korrekt ved at regulerte vassdrag som brukes til vannkraftproduksjon, som synes å være klassifisert som "sterkt modifiserte vannforekomster" ("SMVF"), ikke er underlagt de prosedyrer fastsatt i Direktivets artikkel 4 og 11. I stedet skal de fortsette å være underlagt autonome nasjonale prosedyrer, som ikke oppfyller kravene i Direktivet. Saken ble diskutert på møte som fant sted i Oslo november En anmodning om opplysninger ble sendt til norske myndigheter 22. februar 2012, og tilsynet mottok svar på denne henvendelsen ved brev datert 31. mai Den 5. oktober 2012, videresendt tilsynet en liste med supplerende spørsmål til norsk myndigheter per epost, som ble diskutert på møte i Oslo oktober På grunnlag av informasjon innhentet fra norske myndigheter, har ESAs direktorat for det indre marked ("Direktoratet") nå foretatt en mer inngående undersøkelse av saken. Men for å sluttføre vurderingen med det formål å fjerne eventuell gjenværende tvil, må norske myndigheter avklare ulike forhold som synes å indikere et brudd på artikkel 4 og 11 i Direktivet. For denne bakgrunn vil Direktoratet i det følgende presentere sitt syn på det faktum som ligger til grunn for saken, så vel som sin foreløpige vurdering av om det foreligger samsvar med rettslige krav fastsatt i Direktivet. 2. Rettslig rammeverk 2.1. EØS-rett Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutningen nr av 28. september Det trådte i kraft 1. mai 2009 for Norge og de andre EFTA-statene. Dette var også fristen for innarbeidelse av Direktivet for disse statene. Artikkel 4 lister opp Direktivets "miljømål". Artikkel 4 (1)(a)(iii) fastslår at for å gjennomføre tiltakene som er nevnt i regionale vannforvaltningsplaner, må medlemsstatene beskytte og forbedre alle kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster, med sikte på å oppnå godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstands senest 15 år fra datoen for ikrafttredelsen av direktivet. I henhold til artikkel 4(4), kan de frister som fremgår av nr. 1 forlenges med sikte på å nå målene gradvis for vannforekomster, forutsatt at ingen ytterligere forringelse av tilstanden til den berørte vannforekomsten forekommer og visse vilkår som er angitt i Direktivet er oppfylt. 1

2 Artikkel 5(1) fastsetter medlemsstatenes plikt å utføre visse tekniske analyser for å oppnå miljømålene i Direktivet. Ifølge denne bestemmelsen skal hver medlemsstat sørge for at det for hvert nedbørfelt eller del av et internasjonalt nedbørfelt på statens territorium, foretas en analyse av nedbørfeltets egenskaper, en vurdering av miljøvirkningene av menneskelig virksomhet for overflatevann og for grunnvann, og at en økonomisk analyse av vannbruken foretas i henhold til de tekniske spesifikasjoner som er fastsatt i vedlegg II og III, og at analysen er ferdig senest fire år etter datoen for ikrafttredelsen av Direktivet. Artikkel 11(1) fastsetter en plikt for den enkelte medlemsstat for å sørge for at det for hvert nedbørfeltdistrikt, eller for den del av et internasjonalt nedbørfeltdistrikt som er på dens territorium, utarbeides et tiltaksprogram, idet det tas hensyn til resultatene av analysene som kreves i henhold til artikkel 5, for å oppnå de mål som er gitt i henhold til artikkel 4. Slike tiltaksprogrammer kan referere til tiltak som følger av lovgivning vedtatt på nasjonalt plan og omfatter hele territoriet til en medlemsstat. Artikkel 11(5) slår fast at dersom overvåking eller andre data indikerer at målene fastsatt i henhold til artikkel 4 for en vannforekomst er lite sannsynlig å bli oppnådd, skal medlemsstaten sørge for at relevante tillatelser og godkjenninger blir utredet og vurdert som hensiktsmessig Nasjonal rett Lovgivende gjennomføring av Direktivet I sin melding om de nasjonale tiltakene som gjennomfører direktivet ("Form 1") av 23. april 2009, indikerte Norge at Direktivet hadde blitt innarbeidet gjennom Forskrift av 15. desember 2006 nr om rammer for vannforvaltningen ("vannforvaltningsforskriften"), som trådte i kraft 1. januar Vannforvaltningsforskriften inneholder betegnelsen SMVF, dets karakterisering, differensiering i henhold til type og etablering av en typespesifikk referansetilstand basert på reglene i Direktivet, som igjen vil tillate en etablering av godt økologisk potensial. Vannforvaltningsforskriften ser ut til å kreve, i tråd med Direktivet, at tilstanden til en SMVF må beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at disse vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand, i henhold til klassifiseringen i Vedlegg 5 til vannforvaltningsforskriften, som gjennomfører vedlegg V til Direktivet. Dette målet skal oppnås gjennom tiltaksprogrammer, som skal utarbeides i 2015 for de ulike nedbørsfeltene, og tiltakene skal være gjort operativt innen tre år etter det Eksisterende lovgivning på området vannkraftproduksjon Regulering av sterkt modifiserte vannforekomster Parallelt med disse reglene, vil visse SMVF, nemlig de som brukes for vannkraftproduksjon, fortsatt reguleres av et allerede eksisterende lovverk. Ikke bare det, konsesjonene til å bygge, eie og drive et vannkraftanlegg, som inkluderer miljøvilkår slike kraftverk må forholde seg til, har forblitt regulert av fire lover: - Lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv ("industrikonsesjonsloven"); 2

3 - Lov av 14. desember 1917 nr.17 om regulering av vassdrag ("vassdragsreguleringsloven "); - Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann ("vassdragsloven"); - Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm ("energiloven"). Med hjemmel i disse lovene, har de nasjonale myndighetene fastsatt ulike vilkår som vannkraftverk må forholde seg til. Mer spesifikt, virker det som at miljøvilkår er fastsatt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Disse lovene omfatter krav til minstevannføring, restriksjoner på manøvrering av reservoarer, vannstand i magasinene, vanntemperatur og vannkvalitet, biologiske tilstand i elvene og av leveforholdene langs elven, krav til fisketrapper for å øke økologisk tilkobling, tiltak for å hindre erosjon, restaurering av fiskebestand og andre tiltak for å gjenopprette leveforholdene. Disse faktorene utgjør svært viktige parametre for den biologiske, hydromorfologiske og fysiskkjemisk tilstanden av vannforekomstene som utnyttes av konsesjonsbelagte vannkraftanlegg. Som et resultat, kan tilstanden til vannforekomster som brukes til vannkraftproduksjonen, dersom det er nødvendig for å oppnå godt økologisk potensial ("GØP"), kun forbedres gjennom endring av vilkårene fastsatt på grunnlag av de ovennevnte lover Juridiske virkemidler for å tillate en revisjon av miljøvilkår Det er flere virkemidler som kan iverksettes for å revidere miljøvilkårene. - Den generelle bestemmelsen om "revisjon av vilkår" Det viktigste virkemiddelet er såkalt "revisjon av vilkår". Alle konsesjoner utstedt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven etter 1959 er gjenstand for revisjon 50 år fra datoen for da konsesjonen ble gitt, og senest 30 år etter lovendringen i For hver slik konsesjon, er revisjon rettslig mulig senest innen Det virker som at for tidsbegrensede konsesjoner gitt før 1959, er det ingen mulighet for revisjon før utløpet av konsesjonen. Videre ser det ut som ikke-konsesjonsbelagte vannkraftanlegg ikke kan underkastes en revisjon. Dersom revisjonen ikke er påbudt i konsesjonen, er det påbudt i selve vassdragsreguleringsloven. Omfanget av dette virkemiddelet er det samme enten det er inkludert i konsesjonen eller pålagt ved lov. Bestemmelsen er standardisert og nye konsesjoner kan ha sine vilkår revidert hvert 30. år. Ifølge norske myndigheter, kan denne type bestemmelse brukes til å gjøre endringer ikke bare i vilkårene for beskyttelse av miljøet, men også for å sikre gjennomføringen av eventuelle avbøtende tiltak pålagt av tiltaksprogrammet forutsatt i Direktivet. - Bestemmelse i reglene for manøvrering Slike bestemmelser er inkludert i nesten alle konsesjoner utstedt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Bestemmelsen er standardisert og kan brukes til å pålegge endringer i manøvrering når som helst. Norske myndigheter anser slike bestemmelser som en sikkerhetsventil i tilfelle en endring er nødvendig på et tidligere stadium enn på tidspunktet for den ordinære revisjonen. Myndighetene kan velge å bruke dette virkemiddelet dersom nytten av vann til miljøformål er et argument for å gjøre det. 3

4 Dette virkemiddelet kan anvendes for å endre reglene for manøvrering. Bestemmelsen gjelder ikke utelukkende for betydelige skader og ulemper som ikke var forutsett ved tidspunktet for konsesjonen. - Vanlige miljøkrav Vanlige miljøkrav inneholder ytterligere tiltak for miljømessige formål. Disse har gradvis blitt innlemmet i konsesjonene fra De er basert på standardiserte vilkår, men inneholder et åpent mandat til å pålegge ulike typer og tilpasset forbedringstiltak. Noen konsesjoner inneholder også, i reglene om manøvrering av reservoar, en bestemmelse som tillater konsesjonsmyndigheten å gjøre nødvendige endringer hvis manøvrering av reservoaret forårsaker alvorlige skadevirkninger som ikke var forutsett da konsesjonen ble gitt. - Omgjøring av konsesjon etter 28 i vannressursloven Denne bestemmelsen gir de kompetente myndigheter, "i særlige tilfeller", hjemmel for å oppheve eller endre vilkår eller sette nye vilkår i vannkraftkonsesjoner, av hensyn til allmenne eller private interesser. Ifølge forarbeidene er de "særlige tilfeller" som tillater å anvende bestemmelsen, eksepsjonelle omstendigheter som, for eksempel kan oppstå fordi kunnskapsgrunnlaget er blitt bedre eller ut fra en erkjennelse av at de opprinnelige forhold ble feilbedømt grunnet kunnskapen man hadde da konsesjonen ble gitt. Endringer i verdisyn og samfunnsoppfatning kan ikke forsvare anvendelse av 28 i vannressursloven. Det er uklart i hvilken grad endringer i krav til miljø kan forsvare å anvende denne bestemmelsen. Ifølge opplysninger gitt av norske myndigheter, synes dette å være tilfelle i hvert fall for vedtakelsen av avbøtende tiltak. Bestemmelsen i 28 krever en avveining av interesser, inkludert negative virkninger for energiproduksjon og miljømessige fordeler. Det er ingen begrensninger i 28 med hensyn til å iverksette tiltak dersom det er behov for forbedringer på grunn miljømål satt i en SMVF. Revisjon av vilkår kan finne sted til enhver tid, og antas å være et tilstrekkelig virkemiddel for å bringe vannmiljøet i tråd med målene i direktivet. - Pålegg om konsesjon etter 66 i vannressursloven Ifølge norske myndigheter, er dette nødvendig som virkemiddel for å innkalle eldre ikkekonsesjonsbelagte vannkraftanlegg for konsesjonsbehandling. Det kan brukes både på eldre regulerte vassdrag og på andre gamle installasjoner som opererer lovlig, men uten konsesjon. Disse modifiserte vannforekomster kan ha blitt etablert som konsesjonsfri fordi de ikke trengte konsesjon før vannressursloven, eller fordi de ble etablert før disse lovene trådte i kraft. For disse kraftanleggene oppstiller vannressursloven 66 et virkemiddel for å stille vilkår. Norske myndigheter påpeker at i henhold til forarbeidene, skal denne bestemmelsen bare brukes "i særlige tilfeller". Det er uttalt at det bare vil være aktuelt å pålegge konsesjon dersom det foreligger betydelige miljømessige bekymringer. Dette kan være tilfelle dersom en måling ikke kan anvendes på grunn av manglende standardvilkår og mangel på regler for manøvrering, og dette vil hindre gjennomføring av avbøtende tiltak pålagt av tiltaksprogram av en regional vannforvaltningsplan. Å 4

5 pålegge konsesjonskrav i henhold til 66 kan vurderes til enhver tid, og antas å være et egnet virkemiddel for å forbedre det akvatiske miljøet i tråd med Direktivet. - Alminnelig forvaltningsrett Norsk alminnelig forvaltningsrett åpner for omgjøring av vedtak under visse omstendigheter. Forvaltningsloven 35 gir hjemmel til et forvaltningsorgan til å endre sine egne beslutninger uavhengig av om det foreligger en klage. Formålet med bestemmelsen er å gi forvaltningen en anledning til å korrigere juridiske feil i vedtaket. Videre har forvaltningen en ulovfestet endringsrett, som gir dem anledning til å endre vilkårene i en konsesjon dersom legitime allmenne interesser tilsier at dette bør gjøres. Endringer i slike tilfeller er basert på forvaltningsrettslige prinsipper som gir myndighetene rett til å gripe inn dersom det foreligger uforutsette omstendigheter eller andre tungtveiende grunner for å endre konsesjonsvilkårene. Vurderingen vil avhenge av en interesseavveining der de endringer som forårsaker ulempe for alle som er berørt av vedtaket må tillegges betydelig vekt. Forvaltningens ulovfestede endringsrett vil primært bli vurdert for modifisering eller ileggelse av visse vilkår i en konsesjon. 3. Direktoratets foreløpige vurdering 3.1. Den ekskluderende effekten av "prioritering" i forbindelse med revisjonen av konsesjon Direktoratet vurderer det slik at utgangspunktet for å vurdere etterlevelse av nasjonal lovgivning/praksis med Direktivet, er screening-prosessen som i dag utføres av norske myndigheter og som er ment å være avsluttet innen juni Direktoratet forstår det slik at målet med denne prosessen er, i essens, å identifisere alle vassdrag som er verdt å beskytte. Når en nasjonal liste over beskyttelsesverdige vassdrag er etablert, vil de tildelte konsesjoner revideres dersom relevante miljømessige hensyn krever dette Innskrenkende tolkning av omfanget av beskyttelse Direktoratet forstår denne praksisen med "prioritering" innenfor rammen av den nevnte screeningprosess til å bety at ikke alle, men bare noen, av de aktuelle konsesjonene, vil bli sendt til en gransking med sikte på en mulig revisjon. Denne tilnærmingen reiser noe tvil med tanke på spørsmålet om etterlevelse av de nasjonale tiltakene i de aktuelle bestemmelsene i artikkel 4(1)(a)(iii) i Direktivet, som eksplisitt forplikter medlemsstatene til å "verne og forbedre alle kunstige og sterkt endrede vannforekomster, med sikte på å oppnå godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand for overflatevann senest 15 år etter at dette direktiv trer i kraft". Det virker som at norske myndigheter tolker omfanget av beskyttelse gitt i Direktivet snevrere enn hva ordlyden i bestemmelsen faktisk antyder. En slik tolkning kan neppe betraktes å være i tråd med nevnte bestemmelse, siden alle nasjonale tiltak som ikke mer enn bare delvis oppstiller beskyttelse vil være utilfredsstillende i oppnåelsen av målene i Direktivet. Dette vil utgjøre en krenkelse av artikkel 4 i Direktivet. 5

6 Unnlatelse av å foreta tekniske analyser Denne konklusjonen kan neppe bestrides gjennom det argumentet norske myndigheter fremlegger, hvorved mangel på prioritet "ikke utelukker ileggelse av tiltak som vil føre til økologiske forbedringer". Som norske myndigheter har forklart, innebærer en mangel på prioritet at rettighetshaver vil bli pålagt "standardvilkår for konsesjoner " med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Direktoratet forstår dette utsagnet som en referanse til "konkrete tiltak" forutsatt i artikkel 11 i Direktivet. Ifølge denne bestemmelsen, skal hver medlemsstat sørge for at det for hvert nedbørfeltdistrikt, eller for den del av et internasjonalt nedbørfeltdistrikt som er på dens territorium, utarbeides et tiltaksprogram for å nå målene i artikkel 4. Direktoratet finner det imidlertid tvilsom hvorvidt den tiltenkte praksis med å pålegge "standardvilkår når det gjelder konsesjoner" faktisk kan betraktes som "konkret tiltak" i henhold til artikkel 11, så lenge det ikke er basert på resultatene av de nødvendige analysene forutsatt i artikkel 5 i Direktivet. Artikkel 5 i Direktivet definerer type og omfang av de tekniske analysene som skal utføres av de ansvarlige nasjonale myndigheter. I hovedsak må en analyse av egenskapene, en vurdering av virkningen av menneskelig virksomhet på overflatevannets og grunnvannets tilstand, og en økonomisk analyse av vannbruken, foretas for hvert nedbørfelt eller den del av et internasjonalt nedbørfelt som er på statens territorium. Siden "prioritering", slik det forstås av norske myndigheter, synes å utelukke denne typen teknisk analyse, i hvert fall for de vassdrag som mangler prioritet, ser det ut til at et grunnleggende krav i artikkel 11 i Direktivet ikke vil oppfylles i dette tilfellet heller. Av denne grunn, har Norge, muligens etter Direktoratets mening, også feilaktig implementert artikkel 11 i Direktivet. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å ta stilling til dette problemet og forklare hvordan den pågående screening-prosessen forventes å oppnå målet angitt i artikkel 4(1)(a)(iii) i Direktivet, som legger opp til en samlet beskyttelse. Norske myndigheter bør også forklare hvordan Norge har til hensikt å gjennomføre artikkel 11 i Direktivet, spesielt i lys av de mulige "konkrete tiltak" som skal vedtas i tilfelle av nødvendighet Unnlatelse av å basere miljømålene på ny kunnskap innhentet av analyser Som nevnt ovenfor, er det svært viktig at medlemsstatene gjennomfører en rekke analyser som gir relevant kunnskap som nødvendige tiltak kan vedtas på bakgrunn av. Gjennomføringen av tekniske analyser anses av den europeiske lovgiver som en viktig forutsetning for å forhindre medlemsstatene fra å avvike ut fra eget skjønn. Av den grunn er Direktoratet av den oppfatning at en unnlatelse av å gjennomføre slike analyser, utgjør et brudd på de forpliktelser som kommer fra artikkel 4, 5 og 11 i Direktivet. Som norske myndigheter har påpekt, skal "miljømål for regulerte vassdrag i seks år av planperioden være basert på eksisterende forhold i konsesjoner". En bokstavelig tolkning av denne setningen antyder at de miljømessige målene som er satt av norske myndigheter i hovedsak vil være basert på kunnskap og fakta tilgjengelig på det tidspunktet da konsesjonene ble gitt. Dette kan i prinsippet tolkes som at tekniske analyser, slik som den fastsatt i artikkel 5(1) i Direktivet som tar sikte på å samle ny relevant informasjon, antas å være overflødig av norske myndigheter. I stedet ser det ut til at norske myndigheter er tilbøyelig til å stole på pre-eksisterende kunnskap. 6

7 Direktoratet er av den oppfatning at denne tilnærmingen neppe kan anses som forenlig med Direktivet. Gitt det faktum at det i noen tilfeller kan ha gått lengre tid siden de respektive konsesjonene ble gitt, ville dette bety at norske myndigheter faktisk ønsker å basere sine miljømål på kunnskap som i noen tilfeller kan være utdatert. Hvis det er tilfelle, vil de tiltak Norge planlegger å anvende absolutt ikke tilfredsstiller kravene i Direktivet. Det gode økologiske potensial for sterkt modifiserte vannforekomster som brukes til vannkraft vil ikke være basert på det "maksimale økologisk potensial", som er definert på grunnlag av metoder skissert i avsnitt 1.3 i vedlegg ILLAND og/eller de ekspertvurderinger som kreves i Direktivet. Det vil heller være basert på en enkel administrativ situasjon. Dette er en indikasjon på at prosessen med screening og utarbeidelse av en liste over prioriterte vassdrag ikke har blitt fullt integrert i prosedyrene fastsatt i Direktivet. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å klargjøre den nøyaktige betydningen av uttalelsen gjengitt ovenfor og angi hvordan Norge har til hensikt å overholde forpliktelsen til å basere sine miljømål på nyere data Fragmentert nasjonale lovverk Et annet aspekt som fortjener spesiell oppmerksomhet i denne saken gjelder etablering av et adekvat nasjonalt rammeverk av lover som implementerer Direktivet. Ifølge norske myndigheter, var de av den oppfatning da de innlemmet Direktivet i EØS-avtalen, at det nødvendige rettslige rammeverket for å gjennomføre vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i samsvar med kravene i Direktivet allerede var på plass. Direktoratet tolker denne uttalelsen som en indikasjon på at Norge har avstått fra å endre sin lovgivning i sektoren vannkraftproduksjon for å bringe den i tråd med miljøkrav introdusert i Direktivet. Som det vil bli vist nedenfor, vil et slikt juridisk rammeverk vise enkelte mangler som sannsynligvis vil sette oppnåelse av mål satt i Direktivet i fare Unnlatelse av å sikre konsekvent og samordnet innsats Direktoratet oppfatter Direktivet som et dynamisk instrument som legger til grunn en kontinuerlig vurdering av potensialet for miljøforbedring hvert sjette år. Derfor må nasjonale tiltak som implementere Direktivet, sikre konsekvent og samordnet innsats på hele Norges territorium. Som betraktning 14 i Direktivet fastslår, er Direktivets suksess avhengig av "nært samarbeid og samordnet innsats på medlemsstatsplan og lokalt plan". Videre fremhever betraktning 30 at det er nødvendig "å sikre full og konsekvent gjennomføring av Direktivet". Disse målene gjelder klart også for plikten fastsatt i artikkel 11(5) i Direktivet til å undersøke og å gjennomgå relevante tillatelser og godkjenninger som passende. Konsekvensen er at de aktuelle konsesjonene vil måtte undersøkes og gjennomgås, uavhengig av hvilken type rettslig regime som gjelder for et bestemt vassdrag. Direktoratet har imidlertid visse reservasjoner om hensiktsmessigheten av tiltakene adoptert av Norge for å møte denne utfordringen, som vil bli forklart nedenfor. I henhold til den forklaringen som er gitt av norske myndigheter, gjelder et stort utvalg av rettslige regimer for regulerte vassdrag, alt fra konsesjonsbestemmelser som eksplisitt tillater en revisjon av vilkår dersom miljøhensyn krever det, til juridiske virkemidler som er forutsatt i nasjonal lovgivning. Som forklart av norske myndigheter, vil forvaltningsrettslige og ulovfestede virkemidler kunne iverksettes dersom nødvendig, slik at offentlige myndigheter kan oppnå en reversering av en forvaltningsavgjørelse for å oppfylle kravene i Direktivet. Direktoratet forstår det dithen at alle de rettslige regimene norske myndigheter har vist til i sine uttalelser, har egne regelverk, både hva gjelder materielle og prosessuelle regler, som medfører at offentlige myndigheter har rett til å 7

8 iverksette tiltak under visse forutsetninger. Noen av dem krever en begrunnelse eller til og med at det finnes "særlige omstendigheter" for å tillate en modifikasjon av konsesjoner eller reglene for drive vannkraftanlegg generelt. Det er verdt å påpeke at medlemsstatene i utgangspunktet, av prinsipp er gitt et bredt skjønn ved gjennomføring av direktiver som er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning i nasjonal lovgivning. Legaldefinisjonen i artikkel 288 (3) TFEU fastslår at "a directive shall be binding, as to the result to be achieved, upon each Member State to which it is addressed, but shall leave to the national authorities the choice of form and methods". Denne definisjonen har vært gjengitt i nesten identiske vilkår i artikkel 7 (b) i EØS-avtalen. Videre det bør minnes om at, ifølge fast rettspraksis fra EF-domstolen i EU ("Domstolen"), kreves det ved innarbeiding av et direktiv i nasjonal rett ikke nødvendigvis at dens bestemmelser formelt skal innlemmes ordrett i spesifikk lovgivning. En generell rettslig sammenheng kan, avhengig av innholdet i det aktuelle direktivet, være tilstrekkelig forutsatt at det garanterer full anvendelse av direktivet på en tilstrekkelig klar og tydelig måte. Derfor kan en stat i prinsippet implementere EØS-rett gjennom juridiske rammeverk som allerede eksisterer i dets eget rettssystem, forutsatt at full anvendelse av direktivet er garantert på nasjonalt nivå. I sin dom av 30. november 2006 i saken C (Commission / Luxembourg), bekrefter Domstolen anvendelsen av disse prinsippene i forbindelse med en stats plikt til korrekt å implementere Direktivet i dets nasjonale rettssystem. Som Domstolen påpeker, vil i prinsippet "the existence of general principles of constitutional or administrative law may render superfluous transposition by specific legislative or regulatory meqsures provided, however, that those principles actually ensure the full application of the Directive by the national authorities". I den sammenheng er det verdt å minne om domstolens nøyaktig observasjon om at Direktivet inneholder ulike typer bestemmelser, noen mer presise enn andre, som pålegger konkrete forpliktelser for medlemsstatene. Disse bestemmelsene krever at medlemsstatene tar de nødvendige steg for å sikre at visse mål, noen ganger formulert i generelle vendinger, er oppnådd. For eksempel, artikkel 2 i Direktivet, lest i sammenheng med artikkel 4, pålegger medlemsstatene presise forpliktelser som skal gjennomføres innen fastsatte tidsrammer for å hindre forverring av tilstand i overflatevann og grunnvann. Andre bestemmelser, som for eksempel artikkel 11(5), er formulert på en klar og utvetydig måte, som forplikter medlemsstatene til å undersøke og vurdere tillatelser og godkjenninger som passende. Direktoratet anser disse bestemmelsene å være relevant i denne saken. Direktoratet er også av den oppfatning at, i lys av klarheten i disse bestemmelsene, kan ikke en medlemsstat trekke seg fra sine forpliktelser i henhold til Direktivet. Direktoratet er av den oppfatning at, basert på de tilgjengelige opplysningene, kan ikke den effektive gjennomføring av Direktivet i Norge betraktes som garantert. Faktisk vil både mangfoldet og kompleksiteten av gjeldende rettslige regimer sannsynligvis utgjøre et hinder for det generelle målet om å sikre konsekvent og samordnet innsats. Den nåværende rettslige situasjon mangler klarhet, ettersom flere regler og juridiske virkemidler angivelig tilgjengelig for norske myndigheter utgjør et lappeteppe hvor ulike bestanddeler ikke synes å korrelere. På denne bakgrunn er det tvilsomt at et fragmentert lovverk uten indre samhold kan klare å nøyaktig innarbeide et kompakt lovgivende program slik som det som finnes i Direktivet. Bevis som er levert av norske myndigheter i sin skriftlige observasjon tyder på at en annen tilnærming vil være nødvendig for å forholde seg til hvert enkelt tilfelle, avhengig av gjeldende rettslig regime. Offentlige myndigheter er nødt til å ty til ulike juridiske 8

9 virkemidler for å oppnå så og si det samme målet. Ikke desto mindre, er det ingen garanti for at lignende saker vil bli håndtert av offentlige myndigheter på samme måte. Slik sett kan de ulike rettslige virkemidler hver for seg ha begrenset betydning og vil hverken enkeltvis eller kombinert kunne erstatte det regelverk for miljøforbedring som Direktivet representerer. Nødvendigheten av ulike tilnærminger kan til slutt undergrave samordnet innsats fra offentlig myndigheter. Videre kan det ikke utelukkes at kompleksiteten i denne oppgaven til slutt kan ta motet fra offentlige myndigheter til å handle dersom undersøkelser og vurdering av konsesjoner blir en besværlig oppgave i det lange løp. Rent bortsett fra dette, bør det ikke forbli usagt at norske myndigheter ikke har maktet å konkretisere de eksakte tall for vannkraftanlegg regulert av ulike rettslige regimer, noe som reiser spørsmål om Norges kapasitet til å vurdere omfanget av de kommende utfordringer. På bakgrunn av de ovennevnte grunner, er Direktoratet av den oppfatning at mangelen på et sett av juridisk instrumenter nøye skreddersydd for å implementere Direktivet på nasjonalt nivå har potensiale til å sette oppnåelse av sine mål i fare Unnlatelse av å sikre forutberegnelighet Til tross for at norske myndigheter synes å ha utviklet en rekke mulige løsninger rettet mot å takle noen juridiske hindringer som kan oppstå i tilfelle at miljømessige endringer oppstår, ser det ut til at effekten av de løsninger kan bare være teoretisk, da norske myndigheter ikke synes å ha gjort bruk av disse før. Det fremstår uklart under hvilke forhold de relevante bestemmelser kan påberopes i praksis. Norske myndigheter har unnlatt å forklare i detalj hvordan for eksempel miljøhensyn kunne muligens forsvare en endring av forholdene ved hjelp av bestemmelser som de i 28 eller 66 i vannressursloven, som i henhold til tilgjengelig informasjon i forarbeidene, ble opprinnelig utviklet for å tillate dette bare i "særlige tilfeller". Som kan utledes av ordlyden i disse bestemmelsene, vil eksistensen av særlige tilfeller måtte påvises på grunnlag av en sak-til-sak-analyse. Det må også antas at siden det utgjør et unntak fra det anvendte juridiske regime, vil slike bestemmelser tolkes snevert. Således er det mulig at terskelen satt i loven for å tillate at staten griper inn, vil være for høy. Det er verdt å påpeke at norske myndigheter ser ut til å være bevisst på den eksepsjonelle anvendelsen av disse bestemmelsene, da de for det første bekrefter Direktoratets tolkning av 28 i vannressursloven og for det andre utelukker en generell bruk av 66 i samme lov med henvisning til den eksplisitte lovgivervilje, fastsatt i forarbeidene. Direktoratet er ikke overbevist om at en endring av forholdene ved hjelp av disse bestemmelsene kan oppnås uten å bli utfordret av operatørene av vannkraftanlegg eller tredjeparter. Bruken av disse bestemmelsene er ikke bare et prosessuelt forhold, men snarere et spørsmål om materiell rett, noe som vil måtte avklares på nasjonalt nivå. Direktoratet er av den oppfatning at spørsmålet om effekten av de juridiske virkemidler tilgjengelig, ubetinget er knyttet til forutberegnelighet. Skulle de løsningene utviklet av norske myndigheter ikke bestå en lovlighetstest ut i fra et konstitusjonelt eller forvaltningsrettslig synspunkt, kan dette alvorlig svekke gjennomføringen av Direktivet i Norge. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å utdype dette aspektet med forutberegnelighet ved å forklare i hvilken grad løsninger utviklet for å oppnå endring av vilkår for å møte miljøkravene står på sikker lovlig grunn. 9

10 Usikkerhet knyttet til overholdelse av tidsfrister Direktoratet mener det er viktig å understreke at gjennomføringen av Direktivet på en ensartet måte i hele territoriet til Norge vil kreve en felles handling av alle de nasjonale myndigheter som er involvert. Det er imidlertid tvilsomt at løsningene referert til av norske myndigheter kan være effektive i praksis, da det ser i det minste fra dette perspektivet - usikkert ut om screeningprosessen og den påfølgende revisjonsprosessen vil klare å møte tidsfrister i henhold til Direktivet. Erfaring fra lignende saker viser at prosedyrene er ekstremt langvarige. Den første revisjonsprosedyren omhandlet fire konsesjoner knyttet til Vinstraelven og tok 12 år å fullføre ( ). Den andre berørte Tesse og tok 20 år å fullføre ( ). Til tross for påstander om det motsatte, har ikke norske myndigheter fremskaffet bevis om at saksbehandlingstiden som var nødvendig i Vinstra og Tesse-sakene ikke er representative for fremtidige saker. Dessuten må det tas hensyn til at revisjon av opp til 350 konsesjoner vil strekke ressursene i norsk forvaltning og vil mest sannsynligvis ta mer enn 10 år. Videre er det viktig å huske på at en revisjon av vilkårene også avhenger av om denne ordningen er bundet av noen tidslinjer eller ikke. For eksempel, i henhold til opplysninger gitt av norske myndigheter, kan bestemmelser i reglene for manøvrering brukes for å innføre endringer i manøvrering til enhver tid, mens den generelle bestemmelsen om revisjon av vilkår bare tillater en slik revisjon hvert 30. år. Disse tidslinjene utgjør prosessuelle hindringer norske myndigheter ikke synes å være i stand til å overvinne ved hjelp av alternative rettslige virkemidler. Det er derfor tvilsomt om det i sistnevnte tilfelle vil være mulig å gjennomføre en revisjon hvert sjette år, som forutsatt i Direktivet. Fra et juridisk ståsted, vil en unnlatelse av å overholde plikten om å undersøke og gjennomgå vilkårene for hver konsesjon innen tidslinjene etablert av Direktivet i alle fall utgjøre et brudd på artikkel 11(5). Norske myndigheter ser ut til å være klar over dette problemet, og har derfor annonsert sin intensjon om å søke, om nødvendig, en forlengelse av frister i henhold til artikkel 4(4) i Direktivet, imidlertid uten å spesifisere de eksakte årsakene. Når det gjelder muligheten for en medlemsstat til å be om en forlengelse av frister, er det viktig å merke seg at denne bestemmelsen ikke kan påberopes på en systematisk måte for å forsvare tilfeldige tilfeller av utsatt iverksetting. Langt fra å være en blankofullmakt, åpner artikkel 4(4) i Direktivet for en forlengelse av frister bare for oppfyllelse av spesifikke vilkår som er fastsatt ved lov, som vil måtte bli bevist av den implementerende stat på en sak-til-sak-basis. Som det tydelig fremgår av artikkel 4(4)(b) i Direktivet, må årsakene til en forlengelse av frister måtte uttrykkelig fastsettes og forklares i forvaltningsplanen for nedbørfelt. Betraktning 30 i Direktivet forklarer begrunnelsen bak denne reguleringen ved å si at: "For å sikre full og konsekvent gjennomføring av dette direktiv bør eventuelle forlengelser av tidsplanen gjøres på grunnlag av relevante, klare og åpne kriterier og begrunnes av medlemsstatene i forvaltningsplanene for nedbørfelt". Påberopelse av denne bestemmelsen må derfor foreligges en streng kontroll av lovligheten for å unngå misbruk. For å konkludere, er det verdt å merke seg at en forlengelse av tidsfrister ikke er ubegrenset i tid, men heller begrenset til maksimalt to perioder på seks år hver, i henhold til artikkel 4(4)(c) i Direktivet. Direktoratet er overbevist om at en tolkning av denne bestemmelsen i motsatt forstand ville på en alvorlig måte sette rettidig oppnåelse av målene i Direktivet i fare og må derfor avvises. 10

11 Direktoratet inviterer norske myndigheter til å ta stilling til dette problemet og forklare hvordan Norge har til hensikt å gjennomføre undersøkelsen og en gjennomgang av konsesjoner innen tidslinjene satt ut i Direktivet. 4. Avsluttende bemerkninger En foreløpig vurdering av innsatsen som er gjort av Norge for å implementere Direktivet fører til den konklusjon at disse tiltakene bommer på målene som er satt i Direktivet, grunnen til dette er i hovedsak: - en ufullstendig beskyttelse for modifiserte vannforekomster; - en mangel på oppdatert informasjon som sikrer planlegging av miljømål; - mangler i det nasjonale lovverket for å oppnå revisjon av konsesjoner. På nåværende tidspunkt og på grunnlag av den informasjon som er tilgjengelig, er Direktoratet av den mening at de indikerte mangler utgjør en krenkelse av artikkel 4 og 11 i Direktivet. I lys av det ovenstående, er norske myndigheter invitert til å sende inn sine observasjoner av innholdet i dette brevet innen 24. juni Etter denne datoen, vil tilsynet vurdere, i lys av eventuelle observasjoner mottatt fra norske myndigheter, hvorvidt å igangsette krenkelsesaksbehandlingen i denne saken i samsvar med artikkel 31 i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol. Med vennlig hilsen, Olafur Johannes Einarsson Director Internal Market Affairs Directorate 11

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen Deres referanse Vår referanse Dato NVE 200702230-7 kv/emb 26.03.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Norges vassdrags- og energidirektorat Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Disposisjon NVEs Miljøtilsyn Hva er internkontroll? Hva kreves? Reaksjonsmidler 2 Miljøtilsyn 3 Tilsynet omfatter Godkjenning

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 *

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * (Prosessregler avvisning jurisdiksjon EØS-komiteens kompetanse) I sak E-6/01, ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale

Detaljer

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 sabima@sabima.no www.sabima.no org.nr: 980202062 bankgiro:

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0613.fral OJ L 173/13, p. 34-37 COMMISSION REGULATION (EU) No 613/2013 of 25 June 2013 amending Regulation (EC) No 1451/2007 as regards additional active substances of biocidal products to be examined

Detaljer

Veileder om unntak fra miljømål

Veileder om unntak fra miljømål Felles europeisk gjennomføringsstrategi for EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF) Veileder om unntak fra miljømål Endelig versjon vedtatt av de europeiske vanndirektørene November 2008 Merknad til den

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 736/2006 of 16 May 2006 on working methods of the European Aviation Safety Agency for conducting standardisation inspections KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Vanndirektivet, ny vannforvaltning og EØS-rettens stilling

Vanndirektivet, ny vannforvaltning og EØS-rettens stilling Vanndirektivet, ny vannforvaltning og EØS-rettens stilling NVEs energidager 2013 adv. Stein Erik Stinessen (H) ses@lundogco.no Ny vannforvaltning EUs vanndirektiv implementert i norsk rett gjennom Forskrift

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5.

19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF. av 5. 19.12.2013 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 73/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN 2013/EØS/73/01 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/44/EF av 5. september 2007 om endring av rådsdirektiv

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

HØRINGSVERSJON 12.11.09

HØRINGSVERSJON 12.11.09 Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk - til bruk for hovedaktørene i en revisjonsprosess (kravstillere, konsesjonærer og NVE) HØRINGSVERSJON 12.11.09 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015

Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015 Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Dato 15/01099-1/JSK 22.10.2015 Safe Harbor - Informasjon til berørte virksomheter om EU-domstolens avgjørelse om Safe Harbor-beslutningen - Konsekvensene

Detaljer

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b (kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

31992r1768 392r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon Page 1 of 7 31992r1768 392r1768 Engelsk versjon DOKNUM: 31992R1768 392R1768 TYPE: Rådsforordning DATO: 1992-06-18 NUMMER: EØF nr 1768/92 TITTEL: RÅDSFORORDNING (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014 KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011 hva angår malen som skal benyttes for utarbeidelse

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997 15.3.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 14/47 KOMMISJONSVEDTAK av 27. mai 1997 om spørreskjemaene til medlemsstatenes rapporter om gjennomføringen av visse direktiver om avfall

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012 8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Deres referanse Vår referanse Dato KK 02.03.2015 Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan

Detaljer

Manøvrering av magasiner ved flomsituasjoner Regulantenes og myndighetenes rolle og ansvar

Manøvrering av magasiner ved flomsituasjoner Regulantenes og myndighetenes rolle og ansvar Norges vassdrags-og energidirektorat E Til eiere av vassdragsanlegg Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 0510 Vår dato:23 05. 2005 Vår ref.: 200501924-2 ktv/dtn Arkiv: 560.9 Deres dato: Deres

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

NYE MILJØMÅL I REGULERTE VASSDRAG MILJØVERNDEPARTEMENTETS BREV AV 31. MAI 2012 TIL ESA

NYE MILJØMÅL I REGULERTE VASSDRAG MILJØVERNDEPARTEMENTETS BREV AV 31. MAI 2012 TIL ESA EFTA Surveillance Authority Case No: 69544 Oslo, 29. juni 2012 NYE MILJØMÅL I REGULERTE VASSDRAG MILJØVERNDEPARTEMENTETS BREV AV 31. MAI 2012 TIL ESA 1 INNLEDNING Det vises til klage fra de undertegnede

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003 Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF 2006/EØS/30/12 av 24. september 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II, III og VI til rådsdirektiv

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1217/2003. av 4. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1217/2003. av 4. juli 2003 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1217/2003 av 4. juli 2003 om fastsettelse av felles spesifikasjoner for nasjonale kvalitetskontrollprogrammer for sikkerhet i sivil luftfart KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser AV Design Lys Lyd Bilde AS Ulvenveien 88 0581 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2008/71 07.10.2008 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0305.eltr OJ L 91/13, p. 1-4 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter Rundskriv Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter RUNDSKRIV: 16/2012 DATO: 15.10.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forvaltningsselskaper FINANSTILSYNET

Detaljer