1. Introduksjon. 2. Rettslig rammeverk EØS-rett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Introduksjon. 2. Rettslig rammeverk. 2.1. EØS-rett"

Transkript

1 Emne: Foreløpig vurdering av noen forhold som munner ut i en mulig krenkelse av Norge av artikkel 4 og 11 i Vanndirektivet hva gjelder sterkt modifiserte vannforekomster 1. Introduksjon Som nevnt i tidligere korrespondanse, mottok EFTAs overvåkningsorgan en klage mot Norge 10. mars 2011 vedrørende gjennomføringen av Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU av 23. oktober 2000 ("Direktivet), som gjelder regulerte vassdrag. Klagen går ut på at Norge ikke har implementert Direktivet korrekt ved at regulerte vassdrag som brukes til vannkraftproduksjon, som synes å være klassifisert som "sterkt modifiserte vannforekomster" ("SMVF"), ikke er underlagt de prosedyrer fastsatt i Direktivets artikkel 4 og 11. I stedet skal de fortsette å være underlagt autonome nasjonale prosedyrer, som ikke oppfyller kravene i Direktivet. Saken ble diskutert på møte som fant sted i Oslo november En anmodning om opplysninger ble sendt til norske myndigheter 22. februar 2012, og tilsynet mottok svar på denne henvendelsen ved brev datert 31. mai Den 5. oktober 2012, videresendt tilsynet en liste med supplerende spørsmål til norsk myndigheter per epost, som ble diskutert på møte i Oslo oktober På grunnlag av informasjon innhentet fra norske myndigheter, har ESAs direktorat for det indre marked ("Direktoratet") nå foretatt en mer inngående undersøkelse av saken. Men for å sluttføre vurderingen med det formål å fjerne eventuell gjenværende tvil, må norske myndigheter avklare ulike forhold som synes å indikere et brudd på artikkel 4 og 11 i Direktivet. For denne bakgrunn vil Direktoratet i det følgende presentere sitt syn på det faktum som ligger til grunn for saken, så vel som sin foreløpige vurdering av om det foreligger samsvar med rettslige krav fastsatt i Direktivet. 2. Rettslig rammeverk 2.1. EØS-rett Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutningen nr av 28. september Det trådte i kraft 1. mai 2009 for Norge og de andre EFTA-statene. Dette var også fristen for innarbeidelse av Direktivet for disse statene. Artikkel 4 lister opp Direktivets "miljømål". Artikkel 4 (1)(a)(iii) fastslår at for å gjennomføre tiltakene som er nevnt i regionale vannforvaltningsplaner, må medlemsstatene beskytte og forbedre alle kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster, med sikte på å oppnå godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstands senest 15 år fra datoen for ikrafttredelsen av direktivet. I henhold til artikkel 4(4), kan de frister som fremgår av nr. 1 forlenges med sikte på å nå målene gradvis for vannforekomster, forutsatt at ingen ytterligere forringelse av tilstanden til den berørte vannforekomsten forekommer og visse vilkår som er angitt i Direktivet er oppfylt. 1

2 Artikkel 5(1) fastsetter medlemsstatenes plikt å utføre visse tekniske analyser for å oppnå miljømålene i Direktivet. Ifølge denne bestemmelsen skal hver medlemsstat sørge for at det for hvert nedbørfelt eller del av et internasjonalt nedbørfelt på statens territorium, foretas en analyse av nedbørfeltets egenskaper, en vurdering av miljøvirkningene av menneskelig virksomhet for overflatevann og for grunnvann, og at en økonomisk analyse av vannbruken foretas i henhold til de tekniske spesifikasjoner som er fastsatt i vedlegg II og III, og at analysen er ferdig senest fire år etter datoen for ikrafttredelsen av Direktivet. Artikkel 11(1) fastsetter en plikt for den enkelte medlemsstat for å sørge for at det for hvert nedbørfeltdistrikt, eller for den del av et internasjonalt nedbørfeltdistrikt som er på dens territorium, utarbeides et tiltaksprogram, idet det tas hensyn til resultatene av analysene som kreves i henhold til artikkel 5, for å oppnå de mål som er gitt i henhold til artikkel 4. Slike tiltaksprogrammer kan referere til tiltak som følger av lovgivning vedtatt på nasjonalt plan og omfatter hele territoriet til en medlemsstat. Artikkel 11(5) slår fast at dersom overvåking eller andre data indikerer at målene fastsatt i henhold til artikkel 4 for en vannforekomst er lite sannsynlig å bli oppnådd, skal medlemsstaten sørge for at relevante tillatelser og godkjenninger blir utredet og vurdert som hensiktsmessig Nasjonal rett Lovgivende gjennomføring av Direktivet I sin melding om de nasjonale tiltakene som gjennomfører direktivet ("Form 1") av 23. april 2009, indikerte Norge at Direktivet hadde blitt innarbeidet gjennom Forskrift av 15. desember 2006 nr om rammer for vannforvaltningen ("vannforvaltningsforskriften"), som trådte i kraft 1. januar Vannforvaltningsforskriften inneholder betegnelsen SMVF, dets karakterisering, differensiering i henhold til type og etablering av en typespesifikk referansetilstand basert på reglene i Direktivet, som igjen vil tillate en etablering av godt økologisk potensial. Vannforvaltningsforskriften ser ut til å kreve, i tråd med Direktivet, at tilstanden til en SMVF må beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at disse vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand, i henhold til klassifiseringen i Vedlegg 5 til vannforvaltningsforskriften, som gjennomfører vedlegg V til Direktivet. Dette målet skal oppnås gjennom tiltaksprogrammer, som skal utarbeides i 2015 for de ulike nedbørsfeltene, og tiltakene skal være gjort operativt innen tre år etter det Eksisterende lovgivning på området vannkraftproduksjon Regulering av sterkt modifiserte vannforekomster Parallelt med disse reglene, vil visse SMVF, nemlig de som brukes for vannkraftproduksjon, fortsatt reguleres av et allerede eksisterende lovverk. Ikke bare det, konsesjonene til å bygge, eie og drive et vannkraftanlegg, som inkluderer miljøvilkår slike kraftverk må forholde seg til, har forblitt regulert av fire lover: - Lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv ("industrikonsesjonsloven"); 2

3 - Lov av 14. desember 1917 nr.17 om regulering av vassdrag ("vassdragsreguleringsloven "); - Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann ("vassdragsloven"); - Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm ("energiloven"). Med hjemmel i disse lovene, har de nasjonale myndighetene fastsatt ulike vilkår som vannkraftverk må forholde seg til. Mer spesifikt, virker det som at miljøvilkår er fastsatt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Disse lovene omfatter krav til minstevannføring, restriksjoner på manøvrering av reservoarer, vannstand i magasinene, vanntemperatur og vannkvalitet, biologiske tilstand i elvene og av leveforholdene langs elven, krav til fisketrapper for å øke økologisk tilkobling, tiltak for å hindre erosjon, restaurering av fiskebestand og andre tiltak for å gjenopprette leveforholdene. Disse faktorene utgjør svært viktige parametre for den biologiske, hydromorfologiske og fysiskkjemisk tilstanden av vannforekomstene som utnyttes av konsesjonsbelagte vannkraftanlegg. Som et resultat, kan tilstanden til vannforekomster som brukes til vannkraftproduksjonen, dersom det er nødvendig for å oppnå godt økologisk potensial ("GØP"), kun forbedres gjennom endring av vilkårene fastsatt på grunnlag av de ovennevnte lover Juridiske virkemidler for å tillate en revisjon av miljøvilkår Det er flere virkemidler som kan iverksettes for å revidere miljøvilkårene. - Den generelle bestemmelsen om "revisjon av vilkår" Det viktigste virkemiddelet er såkalt "revisjon av vilkår". Alle konsesjoner utstedt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven etter 1959 er gjenstand for revisjon 50 år fra datoen for da konsesjonen ble gitt, og senest 30 år etter lovendringen i For hver slik konsesjon, er revisjon rettslig mulig senest innen Det virker som at for tidsbegrensede konsesjoner gitt før 1959, er det ingen mulighet for revisjon før utløpet av konsesjonen. Videre ser det ut som ikke-konsesjonsbelagte vannkraftanlegg ikke kan underkastes en revisjon. Dersom revisjonen ikke er påbudt i konsesjonen, er det påbudt i selve vassdragsreguleringsloven. Omfanget av dette virkemiddelet er det samme enten det er inkludert i konsesjonen eller pålagt ved lov. Bestemmelsen er standardisert og nye konsesjoner kan ha sine vilkår revidert hvert 30. år. Ifølge norske myndigheter, kan denne type bestemmelse brukes til å gjøre endringer ikke bare i vilkårene for beskyttelse av miljøet, men også for å sikre gjennomføringen av eventuelle avbøtende tiltak pålagt av tiltaksprogrammet forutsatt i Direktivet. - Bestemmelse i reglene for manøvrering Slike bestemmelser er inkludert i nesten alle konsesjoner utstedt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Bestemmelsen er standardisert og kan brukes til å pålegge endringer i manøvrering når som helst. Norske myndigheter anser slike bestemmelser som en sikkerhetsventil i tilfelle en endring er nødvendig på et tidligere stadium enn på tidspunktet for den ordinære revisjonen. Myndighetene kan velge å bruke dette virkemiddelet dersom nytten av vann til miljøformål er et argument for å gjøre det. 3

4 Dette virkemiddelet kan anvendes for å endre reglene for manøvrering. Bestemmelsen gjelder ikke utelukkende for betydelige skader og ulemper som ikke var forutsett ved tidspunktet for konsesjonen. - Vanlige miljøkrav Vanlige miljøkrav inneholder ytterligere tiltak for miljømessige formål. Disse har gradvis blitt innlemmet i konsesjonene fra De er basert på standardiserte vilkår, men inneholder et åpent mandat til å pålegge ulike typer og tilpasset forbedringstiltak. Noen konsesjoner inneholder også, i reglene om manøvrering av reservoar, en bestemmelse som tillater konsesjonsmyndigheten å gjøre nødvendige endringer hvis manøvrering av reservoaret forårsaker alvorlige skadevirkninger som ikke var forutsett da konsesjonen ble gitt. - Omgjøring av konsesjon etter 28 i vannressursloven Denne bestemmelsen gir de kompetente myndigheter, "i særlige tilfeller", hjemmel for å oppheve eller endre vilkår eller sette nye vilkår i vannkraftkonsesjoner, av hensyn til allmenne eller private interesser. Ifølge forarbeidene er de "særlige tilfeller" som tillater å anvende bestemmelsen, eksepsjonelle omstendigheter som, for eksempel kan oppstå fordi kunnskapsgrunnlaget er blitt bedre eller ut fra en erkjennelse av at de opprinnelige forhold ble feilbedømt grunnet kunnskapen man hadde da konsesjonen ble gitt. Endringer i verdisyn og samfunnsoppfatning kan ikke forsvare anvendelse av 28 i vannressursloven. Det er uklart i hvilken grad endringer i krav til miljø kan forsvare å anvende denne bestemmelsen. Ifølge opplysninger gitt av norske myndigheter, synes dette å være tilfelle i hvert fall for vedtakelsen av avbøtende tiltak. Bestemmelsen i 28 krever en avveining av interesser, inkludert negative virkninger for energiproduksjon og miljømessige fordeler. Det er ingen begrensninger i 28 med hensyn til å iverksette tiltak dersom det er behov for forbedringer på grunn miljømål satt i en SMVF. Revisjon av vilkår kan finne sted til enhver tid, og antas å være et tilstrekkelig virkemiddel for å bringe vannmiljøet i tråd med målene i direktivet. - Pålegg om konsesjon etter 66 i vannressursloven Ifølge norske myndigheter, er dette nødvendig som virkemiddel for å innkalle eldre ikkekonsesjonsbelagte vannkraftanlegg for konsesjonsbehandling. Det kan brukes både på eldre regulerte vassdrag og på andre gamle installasjoner som opererer lovlig, men uten konsesjon. Disse modifiserte vannforekomster kan ha blitt etablert som konsesjonsfri fordi de ikke trengte konsesjon før vannressursloven, eller fordi de ble etablert før disse lovene trådte i kraft. For disse kraftanleggene oppstiller vannressursloven 66 et virkemiddel for å stille vilkår. Norske myndigheter påpeker at i henhold til forarbeidene, skal denne bestemmelsen bare brukes "i særlige tilfeller". Det er uttalt at det bare vil være aktuelt å pålegge konsesjon dersom det foreligger betydelige miljømessige bekymringer. Dette kan være tilfelle dersom en måling ikke kan anvendes på grunn av manglende standardvilkår og mangel på regler for manøvrering, og dette vil hindre gjennomføring av avbøtende tiltak pålagt av tiltaksprogram av en regional vannforvaltningsplan. Å 4

5 pålegge konsesjonskrav i henhold til 66 kan vurderes til enhver tid, og antas å være et egnet virkemiddel for å forbedre det akvatiske miljøet i tråd med Direktivet. - Alminnelig forvaltningsrett Norsk alminnelig forvaltningsrett åpner for omgjøring av vedtak under visse omstendigheter. Forvaltningsloven 35 gir hjemmel til et forvaltningsorgan til å endre sine egne beslutninger uavhengig av om det foreligger en klage. Formålet med bestemmelsen er å gi forvaltningen en anledning til å korrigere juridiske feil i vedtaket. Videre har forvaltningen en ulovfestet endringsrett, som gir dem anledning til å endre vilkårene i en konsesjon dersom legitime allmenne interesser tilsier at dette bør gjøres. Endringer i slike tilfeller er basert på forvaltningsrettslige prinsipper som gir myndighetene rett til å gripe inn dersom det foreligger uforutsette omstendigheter eller andre tungtveiende grunner for å endre konsesjonsvilkårene. Vurderingen vil avhenge av en interesseavveining der de endringer som forårsaker ulempe for alle som er berørt av vedtaket må tillegges betydelig vekt. Forvaltningens ulovfestede endringsrett vil primært bli vurdert for modifisering eller ileggelse av visse vilkår i en konsesjon. 3. Direktoratets foreløpige vurdering 3.1. Den ekskluderende effekten av "prioritering" i forbindelse med revisjonen av konsesjon Direktoratet vurderer det slik at utgangspunktet for å vurdere etterlevelse av nasjonal lovgivning/praksis med Direktivet, er screening-prosessen som i dag utføres av norske myndigheter og som er ment å være avsluttet innen juni Direktoratet forstår det slik at målet med denne prosessen er, i essens, å identifisere alle vassdrag som er verdt å beskytte. Når en nasjonal liste over beskyttelsesverdige vassdrag er etablert, vil de tildelte konsesjoner revideres dersom relevante miljømessige hensyn krever dette Innskrenkende tolkning av omfanget av beskyttelse Direktoratet forstår denne praksisen med "prioritering" innenfor rammen av den nevnte screeningprosess til å bety at ikke alle, men bare noen, av de aktuelle konsesjonene, vil bli sendt til en gransking med sikte på en mulig revisjon. Denne tilnærmingen reiser noe tvil med tanke på spørsmålet om etterlevelse av de nasjonale tiltakene i de aktuelle bestemmelsene i artikkel 4(1)(a)(iii) i Direktivet, som eksplisitt forplikter medlemsstatene til å "verne og forbedre alle kunstige og sterkt endrede vannforekomster, med sikte på å oppnå godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand for overflatevann senest 15 år etter at dette direktiv trer i kraft". Det virker som at norske myndigheter tolker omfanget av beskyttelse gitt i Direktivet snevrere enn hva ordlyden i bestemmelsen faktisk antyder. En slik tolkning kan neppe betraktes å være i tråd med nevnte bestemmelse, siden alle nasjonale tiltak som ikke mer enn bare delvis oppstiller beskyttelse vil være utilfredsstillende i oppnåelsen av målene i Direktivet. Dette vil utgjøre en krenkelse av artikkel 4 i Direktivet. 5

6 Unnlatelse av å foreta tekniske analyser Denne konklusjonen kan neppe bestrides gjennom det argumentet norske myndigheter fremlegger, hvorved mangel på prioritet "ikke utelukker ileggelse av tiltak som vil føre til økologiske forbedringer". Som norske myndigheter har forklart, innebærer en mangel på prioritet at rettighetshaver vil bli pålagt "standardvilkår for konsesjoner " med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Direktoratet forstår dette utsagnet som en referanse til "konkrete tiltak" forutsatt i artikkel 11 i Direktivet. Ifølge denne bestemmelsen, skal hver medlemsstat sørge for at det for hvert nedbørfeltdistrikt, eller for den del av et internasjonalt nedbørfeltdistrikt som er på dens territorium, utarbeides et tiltaksprogram for å nå målene i artikkel 4. Direktoratet finner det imidlertid tvilsom hvorvidt den tiltenkte praksis med å pålegge "standardvilkår når det gjelder konsesjoner" faktisk kan betraktes som "konkret tiltak" i henhold til artikkel 11, så lenge det ikke er basert på resultatene av de nødvendige analysene forutsatt i artikkel 5 i Direktivet. Artikkel 5 i Direktivet definerer type og omfang av de tekniske analysene som skal utføres av de ansvarlige nasjonale myndigheter. I hovedsak må en analyse av egenskapene, en vurdering av virkningen av menneskelig virksomhet på overflatevannets og grunnvannets tilstand, og en økonomisk analyse av vannbruken, foretas for hvert nedbørfelt eller den del av et internasjonalt nedbørfelt som er på statens territorium. Siden "prioritering", slik det forstås av norske myndigheter, synes å utelukke denne typen teknisk analyse, i hvert fall for de vassdrag som mangler prioritet, ser det ut til at et grunnleggende krav i artikkel 11 i Direktivet ikke vil oppfylles i dette tilfellet heller. Av denne grunn, har Norge, muligens etter Direktoratets mening, også feilaktig implementert artikkel 11 i Direktivet. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å ta stilling til dette problemet og forklare hvordan den pågående screening-prosessen forventes å oppnå målet angitt i artikkel 4(1)(a)(iii) i Direktivet, som legger opp til en samlet beskyttelse. Norske myndigheter bør også forklare hvordan Norge har til hensikt å gjennomføre artikkel 11 i Direktivet, spesielt i lys av de mulige "konkrete tiltak" som skal vedtas i tilfelle av nødvendighet Unnlatelse av å basere miljømålene på ny kunnskap innhentet av analyser Som nevnt ovenfor, er det svært viktig at medlemsstatene gjennomfører en rekke analyser som gir relevant kunnskap som nødvendige tiltak kan vedtas på bakgrunn av. Gjennomføringen av tekniske analyser anses av den europeiske lovgiver som en viktig forutsetning for å forhindre medlemsstatene fra å avvike ut fra eget skjønn. Av den grunn er Direktoratet av den oppfatning at en unnlatelse av å gjennomføre slike analyser, utgjør et brudd på de forpliktelser som kommer fra artikkel 4, 5 og 11 i Direktivet. Som norske myndigheter har påpekt, skal "miljømål for regulerte vassdrag i seks år av planperioden være basert på eksisterende forhold i konsesjoner". En bokstavelig tolkning av denne setningen antyder at de miljømessige målene som er satt av norske myndigheter i hovedsak vil være basert på kunnskap og fakta tilgjengelig på det tidspunktet da konsesjonene ble gitt. Dette kan i prinsippet tolkes som at tekniske analyser, slik som den fastsatt i artikkel 5(1) i Direktivet som tar sikte på å samle ny relevant informasjon, antas å være overflødig av norske myndigheter. I stedet ser det ut til at norske myndigheter er tilbøyelig til å stole på pre-eksisterende kunnskap. 6

7 Direktoratet er av den oppfatning at denne tilnærmingen neppe kan anses som forenlig med Direktivet. Gitt det faktum at det i noen tilfeller kan ha gått lengre tid siden de respektive konsesjonene ble gitt, ville dette bety at norske myndigheter faktisk ønsker å basere sine miljømål på kunnskap som i noen tilfeller kan være utdatert. Hvis det er tilfelle, vil de tiltak Norge planlegger å anvende absolutt ikke tilfredsstiller kravene i Direktivet. Det gode økologiske potensial for sterkt modifiserte vannforekomster som brukes til vannkraft vil ikke være basert på det "maksimale økologisk potensial", som er definert på grunnlag av metoder skissert i avsnitt 1.3 i vedlegg ILLAND og/eller de ekspertvurderinger som kreves i Direktivet. Det vil heller være basert på en enkel administrativ situasjon. Dette er en indikasjon på at prosessen med screening og utarbeidelse av en liste over prioriterte vassdrag ikke har blitt fullt integrert i prosedyrene fastsatt i Direktivet. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å klargjøre den nøyaktige betydningen av uttalelsen gjengitt ovenfor og angi hvordan Norge har til hensikt å overholde forpliktelsen til å basere sine miljømål på nyere data Fragmentert nasjonale lovverk Et annet aspekt som fortjener spesiell oppmerksomhet i denne saken gjelder etablering av et adekvat nasjonalt rammeverk av lover som implementerer Direktivet. Ifølge norske myndigheter, var de av den oppfatning da de innlemmet Direktivet i EØS-avtalen, at det nødvendige rettslige rammeverket for å gjennomføre vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i samsvar med kravene i Direktivet allerede var på plass. Direktoratet tolker denne uttalelsen som en indikasjon på at Norge har avstått fra å endre sin lovgivning i sektoren vannkraftproduksjon for å bringe den i tråd med miljøkrav introdusert i Direktivet. Som det vil bli vist nedenfor, vil et slikt juridisk rammeverk vise enkelte mangler som sannsynligvis vil sette oppnåelse av mål satt i Direktivet i fare Unnlatelse av å sikre konsekvent og samordnet innsats Direktoratet oppfatter Direktivet som et dynamisk instrument som legger til grunn en kontinuerlig vurdering av potensialet for miljøforbedring hvert sjette år. Derfor må nasjonale tiltak som implementere Direktivet, sikre konsekvent og samordnet innsats på hele Norges territorium. Som betraktning 14 i Direktivet fastslår, er Direktivets suksess avhengig av "nært samarbeid og samordnet innsats på medlemsstatsplan og lokalt plan". Videre fremhever betraktning 30 at det er nødvendig "å sikre full og konsekvent gjennomføring av Direktivet". Disse målene gjelder klart også for plikten fastsatt i artikkel 11(5) i Direktivet til å undersøke og å gjennomgå relevante tillatelser og godkjenninger som passende. Konsekvensen er at de aktuelle konsesjonene vil måtte undersøkes og gjennomgås, uavhengig av hvilken type rettslig regime som gjelder for et bestemt vassdrag. Direktoratet har imidlertid visse reservasjoner om hensiktsmessigheten av tiltakene adoptert av Norge for å møte denne utfordringen, som vil bli forklart nedenfor. I henhold til den forklaringen som er gitt av norske myndigheter, gjelder et stort utvalg av rettslige regimer for regulerte vassdrag, alt fra konsesjonsbestemmelser som eksplisitt tillater en revisjon av vilkår dersom miljøhensyn krever det, til juridiske virkemidler som er forutsatt i nasjonal lovgivning. Som forklart av norske myndigheter, vil forvaltningsrettslige og ulovfestede virkemidler kunne iverksettes dersom nødvendig, slik at offentlige myndigheter kan oppnå en reversering av en forvaltningsavgjørelse for å oppfylle kravene i Direktivet. Direktoratet forstår det dithen at alle de rettslige regimene norske myndigheter har vist til i sine uttalelser, har egne regelverk, både hva gjelder materielle og prosessuelle regler, som medfører at offentlige myndigheter har rett til å 7

8 iverksette tiltak under visse forutsetninger. Noen av dem krever en begrunnelse eller til og med at det finnes "særlige omstendigheter" for å tillate en modifikasjon av konsesjoner eller reglene for drive vannkraftanlegg generelt. Det er verdt å påpeke at medlemsstatene i utgangspunktet, av prinsipp er gitt et bredt skjønn ved gjennomføring av direktiver som er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning i nasjonal lovgivning. Legaldefinisjonen i artikkel 288 (3) TFEU fastslår at "a directive shall be binding, as to the result to be achieved, upon each Member State to which it is addressed, but shall leave to the national authorities the choice of form and methods". Denne definisjonen har vært gjengitt i nesten identiske vilkår i artikkel 7 (b) i EØS-avtalen. Videre det bør minnes om at, ifølge fast rettspraksis fra EF-domstolen i EU ("Domstolen"), kreves det ved innarbeiding av et direktiv i nasjonal rett ikke nødvendigvis at dens bestemmelser formelt skal innlemmes ordrett i spesifikk lovgivning. En generell rettslig sammenheng kan, avhengig av innholdet i det aktuelle direktivet, være tilstrekkelig forutsatt at det garanterer full anvendelse av direktivet på en tilstrekkelig klar og tydelig måte. Derfor kan en stat i prinsippet implementere EØS-rett gjennom juridiske rammeverk som allerede eksisterer i dets eget rettssystem, forutsatt at full anvendelse av direktivet er garantert på nasjonalt nivå. I sin dom av 30. november 2006 i saken C (Commission / Luxembourg), bekrefter Domstolen anvendelsen av disse prinsippene i forbindelse med en stats plikt til korrekt å implementere Direktivet i dets nasjonale rettssystem. Som Domstolen påpeker, vil i prinsippet "the existence of general principles of constitutional or administrative law may render superfluous transposition by specific legislative or regulatory meqsures provided, however, that those principles actually ensure the full application of the Directive by the national authorities". I den sammenheng er det verdt å minne om domstolens nøyaktig observasjon om at Direktivet inneholder ulike typer bestemmelser, noen mer presise enn andre, som pålegger konkrete forpliktelser for medlemsstatene. Disse bestemmelsene krever at medlemsstatene tar de nødvendige steg for å sikre at visse mål, noen ganger formulert i generelle vendinger, er oppnådd. For eksempel, artikkel 2 i Direktivet, lest i sammenheng med artikkel 4, pålegger medlemsstatene presise forpliktelser som skal gjennomføres innen fastsatte tidsrammer for å hindre forverring av tilstand i overflatevann og grunnvann. Andre bestemmelser, som for eksempel artikkel 11(5), er formulert på en klar og utvetydig måte, som forplikter medlemsstatene til å undersøke og vurdere tillatelser og godkjenninger som passende. Direktoratet anser disse bestemmelsene å være relevant i denne saken. Direktoratet er også av den oppfatning at, i lys av klarheten i disse bestemmelsene, kan ikke en medlemsstat trekke seg fra sine forpliktelser i henhold til Direktivet. Direktoratet er av den oppfatning at, basert på de tilgjengelige opplysningene, kan ikke den effektive gjennomføring av Direktivet i Norge betraktes som garantert. Faktisk vil både mangfoldet og kompleksiteten av gjeldende rettslige regimer sannsynligvis utgjøre et hinder for det generelle målet om å sikre konsekvent og samordnet innsats. Den nåværende rettslige situasjon mangler klarhet, ettersom flere regler og juridiske virkemidler angivelig tilgjengelig for norske myndigheter utgjør et lappeteppe hvor ulike bestanddeler ikke synes å korrelere. På denne bakgrunn er det tvilsomt at et fragmentert lovverk uten indre samhold kan klare å nøyaktig innarbeide et kompakt lovgivende program slik som det som finnes i Direktivet. Bevis som er levert av norske myndigheter i sin skriftlige observasjon tyder på at en annen tilnærming vil være nødvendig for å forholde seg til hvert enkelt tilfelle, avhengig av gjeldende rettslig regime. Offentlige myndigheter er nødt til å ty til ulike juridiske 8

9 virkemidler for å oppnå så og si det samme målet. Ikke desto mindre, er det ingen garanti for at lignende saker vil bli håndtert av offentlige myndigheter på samme måte. Slik sett kan de ulike rettslige virkemidler hver for seg ha begrenset betydning og vil hverken enkeltvis eller kombinert kunne erstatte det regelverk for miljøforbedring som Direktivet representerer. Nødvendigheten av ulike tilnærminger kan til slutt undergrave samordnet innsats fra offentlig myndigheter. Videre kan det ikke utelukkes at kompleksiteten i denne oppgaven til slutt kan ta motet fra offentlige myndigheter til å handle dersom undersøkelser og vurdering av konsesjoner blir en besværlig oppgave i det lange løp. Rent bortsett fra dette, bør det ikke forbli usagt at norske myndigheter ikke har maktet å konkretisere de eksakte tall for vannkraftanlegg regulert av ulike rettslige regimer, noe som reiser spørsmål om Norges kapasitet til å vurdere omfanget av de kommende utfordringer. På bakgrunn av de ovennevnte grunner, er Direktoratet av den oppfatning at mangelen på et sett av juridisk instrumenter nøye skreddersydd for å implementere Direktivet på nasjonalt nivå har potensiale til å sette oppnåelse av sine mål i fare Unnlatelse av å sikre forutberegnelighet Til tross for at norske myndigheter synes å ha utviklet en rekke mulige løsninger rettet mot å takle noen juridiske hindringer som kan oppstå i tilfelle at miljømessige endringer oppstår, ser det ut til at effekten av de løsninger kan bare være teoretisk, da norske myndigheter ikke synes å ha gjort bruk av disse før. Det fremstår uklart under hvilke forhold de relevante bestemmelser kan påberopes i praksis. Norske myndigheter har unnlatt å forklare i detalj hvordan for eksempel miljøhensyn kunne muligens forsvare en endring av forholdene ved hjelp av bestemmelser som de i 28 eller 66 i vannressursloven, som i henhold til tilgjengelig informasjon i forarbeidene, ble opprinnelig utviklet for å tillate dette bare i "særlige tilfeller". Som kan utledes av ordlyden i disse bestemmelsene, vil eksistensen av særlige tilfeller måtte påvises på grunnlag av en sak-til-sak-analyse. Det må også antas at siden det utgjør et unntak fra det anvendte juridiske regime, vil slike bestemmelser tolkes snevert. Således er det mulig at terskelen satt i loven for å tillate at staten griper inn, vil være for høy. Det er verdt å påpeke at norske myndigheter ser ut til å være bevisst på den eksepsjonelle anvendelsen av disse bestemmelsene, da de for det første bekrefter Direktoratets tolkning av 28 i vannressursloven og for det andre utelukker en generell bruk av 66 i samme lov med henvisning til den eksplisitte lovgivervilje, fastsatt i forarbeidene. Direktoratet er ikke overbevist om at en endring av forholdene ved hjelp av disse bestemmelsene kan oppnås uten å bli utfordret av operatørene av vannkraftanlegg eller tredjeparter. Bruken av disse bestemmelsene er ikke bare et prosessuelt forhold, men snarere et spørsmål om materiell rett, noe som vil måtte avklares på nasjonalt nivå. Direktoratet er av den oppfatning at spørsmålet om effekten av de juridiske virkemidler tilgjengelig, ubetinget er knyttet til forutberegnelighet. Skulle de løsningene utviklet av norske myndigheter ikke bestå en lovlighetstest ut i fra et konstitusjonelt eller forvaltningsrettslig synspunkt, kan dette alvorlig svekke gjennomføringen av Direktivet i Norge. Direktoratet inviterer norske myndigheter til å utdype dette aspektet med forutberegnelighet ved å forklare i hvilken grad løsninger utviklet for å oppnå endring av vilkår for å møte miljøkravene står på sikker lovlig grunn. 9

10 Usikkerhet knyttet til overholdelse av tidsfrister Direktoratet mener det er viktig å understreke at gjennomføringen av Direktivet på en ensartet måte i hele territoriet til Norge vil kreve en felles handling av alle de nasjonale myndigheter som er involvert. Det er imidlertid tvilsomt at løsningene referert til av norske myndigheter kan være effektive i praksis, da det ser i det minste fra dette perspektivet - usikkert ut om screeningprosessen og den påfølgende revisjonsprosessen vil klare å møte tidsfrister i henhold til Direktivet. Erfaring fra lignende saker viser at prosedyrene er ekstremt langvarige. Den første revisjonsprosedyren omhandlet fire konsesjoner knyttet til Vinstraelven og tok 12 år å fullføre ( ). Den andre berørte Tesse og tok 20 år å fullføre ( ). Til tross for påstander om det motsatte, har ikke norske myndigheter fremskaffet bevis om at saksbehandlingstiden som var nødvendig i Vinstra og Tesse-sakene ikke er representative for fremtidige saker. Dessuten må det tas hensyn til at revisjon av opp til 350 konsesjoner vil strekke ressursene i norsk forvaltning og vil mest sannsynligvis ta mer enn 10 år. Videre er det viktig å huske på at en revisjon av vilkårene også avhenger av om denne ordningen er bundet av noen tidslinjer eller ikke. For eksempel, i henhold til opplysninger gitt av norske myndigheter, kan bestemmelser i reglene for manøvrering brukes for å innføre endringer i manøvrering til enhver tid, mens den generelle bestemmelsen om revisjon av vilkår bare tillater en slik revisjon hvert 30. år. Disse tidslinjene utgjør prosessuelle hindringer norske myndigheter ikke synes å være i stand til å overvinne ved hjelp av alternative rettslige virkemidler. Det er derfor tvilsomt om det i sistnevnte tilfelle vil være mulig å gjennomføre en revisjon hvert sjette år, som forutsatt i Direktivet. Fra et juridisk ståsted, vil en unnlatelse av å overholde plikten om å undersøke og gjennomgå vilkårene for hver konsesjon innen tidslinjene etablert av Direktivet i alle fall utgjøre et brudd på artikkel 11(5). Norske myndigheter ser ut til å være klar over dette problemet, og har derfor annonsert sin intensjon om å søke, om nødvendig, en forlengelse av frister i henhold til artikkel 4(4) i Direktivet, imidlertid uten å spesifisere de eksakte årsakene. Når det gjelder muligheten for en medlemsstat til å be om en forlengelse av frister, er det viktig å merke seg at denne bestemmelsen ikke kan påberopes på en systematisk måte for å forsvare tilfeldige tilfeller av utsatt iverksetting. Langt fra å være en blankofullmakt, åpner artikkel 4(4) i Direktivet for en forlengelse av frister bare for oppfyllelse av spesifikke vilkår som er fastsatt ved lov, som vil måtte bli bevist av den implementerende stat på en sak-til-sak-basis. Som det tydelig fremgår av artikkel 4(4)(b) i Direktivet, må årsakene til en forlengelse av frister måtte uttrykkelig fastsettes og forklares i forvaltningsplanen for nedbørfelt. Betraktning 30 i Direktivet forklarer begrunnelsen bak denne reguleringen ved å si at: "For å sikre full og konsekvent gjennomføring av dette direktiv bør eventuelle forlengelser av tidsplanen gjøres på grunnlag av relevante, klare og åpne kriterier og begrunnes av medlemsstatene i forvaltningsplanene for nedbørfelt". Påberopelse av denne bestemmelsen må derfor foreligges en streng kontroll av lovligheten for å unngå misbruk. For å konkludere, er det verdt å merke seg at en forlengelse av tidsfrister ikke er ubegrenset i tid, men heller begrenset til maksimalt to perioder på seks år hver, i henhold til artikkel 4(4)(c) i Direktivet. Direktoratet er overbevist om at en tolkning av denne bestemmelsen i motsatt forstand ville på en alvorlig måte sette rettidig oppnåelse av målene i Direktivet i fare og må derfor avvises. 10

11 Direktoratet inviterer norske myndigheter til å ta stilling til dette problemet og forklare hvordan Norge har til hensikt å gjennomføre undersøkelsen og en gjennomgang av konsesjoner innen tidslinjene satt ut i Direktivet. 4. Avsluttende bemerkninger En foreløpig vurdering av innsatsen som er gjort av Norge for å implementere Direktivet fører til den konklusjon at disse tiltakene bommer på målene som er satt i Direktivet, grunnen til dette er i hovedsak: - en ufullstendig beskyttelse for modifiserte vannforekomster; - en mangel på oppdatert informasjon som sikrer planlegging av miljømål; - mangler i det nasjonale lovverket for å oppnå revisjon av konsesjoner. På nåværende tidspunkt og på grunnlag av den informasjon som er tilgjengelig, er Direktoratet av den mening at de indikerte mangler utgjør en krenkelse av artikkel 4 og 11 i Direktivet. I lys av det ovenstående, er norske myndigheter invitert til å sende inn sine observasjoner av innholdet i dette brevet innen 24. juni Etter denne datoen, vil tilsynet vurdere, i lys av eventuelle observasjoner mottatt fra norske myndigheter, hvorvidt å igangsette krenkelsesaksbehandlingen i denne saken i samsvar med artikkel 31 i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol. Med vennlig hilsen, Olafur Johannes Einarsson Director Internal Market Affairs Directorate 11

Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner

Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner Samordning av vilkårsrevisjoner og forvaltningsplaner Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Revisjonsinstituttet: sparsom rettslig regulering, ingen forskrifter,

Detaljer

Høring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften

Høring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften Deres referanse Vår referanse Dato 22.01.2009 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Høring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften Samordning og harmonisering

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil

Detaljer

OVERSETTELSE AV BREV AV TIL ESA

OVERSETTELSE AV BREV AV TIL ESA OVERSETTELSE AV BREV AV 31.7.2013 TIL ESA Norske myndigheters merknader til EFTAs overvåkingsorgans (ESAs) foreløpige vurdering av mulig sak mot Norge knyttet til artikkel 4 og 11 i vanndirektivet Miljøverndepartementet

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Innspill fra LVK. Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen

Innspill fra LVK. Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen Innspill fra LVK Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen Opplegget for innspillet LVK og LVKs arbeid med miljøforbedringer i regulerte vassdrag Forholdet mellom revisjonssaker og vannforskriften

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003 23.6.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/1135 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF 2016/EØS/35/55 av 26. mai 2003 om offentlighetens deltaking i utarbeidingen av visse planer

Detaljer

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017 7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9 NOR/306R0507.00T OJ X 92/06, p. 6-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 507/2006 of 29 March 2006 on the conditional marketing authorisation for medicinal products for human use falling within the scope of Regulation

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014 Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Att.: Merete Farstad Dato:

Detaljer

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1077.ame OJ L 320/12, p. 3-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 1077/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for supervision by national safety authorities after issuing a safety certificate

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain obligations in connection with marketing authorisations

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 74/1999 av 28. mai 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018 1 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523 av 11. oktober 2018 om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1486/2003. av 22. august 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1486/2003. av 22. august 2003 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1486/2003 av 22. august 2003 om fastsettelse av framgangsmåter for gjennomføring av Kommisjonens inspeksjoner av sikkerhet i sivil luftfart KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om kommunens myndighet i mindre vannkraftsaker

Høringsnotat. Forskrift om kommunens myndighet i mindre vannkraftsaker Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forskrift om kommunens myndighet i mindre vannkraftsaker 1. Innledning Ved endringslov av 16. juni 2017 nr. 74 er myndigheten til å treffe vedtak om konsesjon

Detaljer

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 736/2006 of 16 May 2006 on working methods of the European Aviation Safety Agency for conducting standardisation inspections KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår. Tor Simon Pedersen Senioringeniør NVE

Revisjon av konsesjonsvilkår. Tor Simon Pedersen Senioringeniør NVE Revisjon av konsesjonsvilkår Tor Simon Pedersen Senioringeniør NVE 1 Vassdragsreguleringsloven (Industrikonsesjonsloven) - Offentlig eide selskap >2/3 offentlig eid - Konsesjoner gis tidsubegrenset - Private

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0613.fral OJ L 173/13, p. 34-37 COMMISSION REGULATION (EU) No 613/2013 of 25 June 2013 amending Regulation (EC) No 1451/2007 as regards additional active substances of biocidal products to be examined

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,

Detaljer

NVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring

NVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Vår dato: 16.04.2015 Vår ref.: 200705515-60 Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Einar Kristiansen 22959620/gek@nve.no NVEs uttalelse til

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie

Norges vassdrags- og energidirektorat. Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Norges vassdrags- og energidirektorat Internkontroll og reaksjonsmidler Jon Arne Eie Disposisjon NVEs Miljøtilsyn Hva er internkontroll? Hva kreves? Reaksjonsmidler 2 Miljøtilsyn 3 Tilsynet omfatter Godkjenning

Detaljer

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000 Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 20.5.2002 NORSK utgave EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Forbedringer i vannforvaltningen

Forbedringer i vannforvaltningen Forbedringer i vannforvaltningen og europeiske signaler Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, fagdirektør vannforvaltning i Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster Til: Direktoratsgruppen for vanndirektivet Fra: SFT Dato: 13.06.2007 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Til orientering: X Til uttalelse: Til behandling:

Detaljer

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen Deres referanse Vår referanse Dato NVE 200702230-7 kv/emb 26.03.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg /

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg / Statens vegvesen Høringsinstansene Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg / 16/190653-1 19.12.2016 22073691 Høringsbrev

Detaljer

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008 Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF 2016/EØS/54/05 av 16. desember 2008 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF, 88/378/EØF, 1999/13/EF

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter

Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter Justis- og beredskapsdepartementet Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter 8. juni 2018 Anne Sofie Hippe og Jon Lunde Oversikt Kort

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Innklagede gjennomfører en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale på tømrer- og

Detaljer