Ikke velg sofaen bruk stemmeretten!

Transkript

1 Velg din Hordalandsbenk 8 Tvitrer i valgkampen 12 Bergensere vet å si sin mening. La det også gjelde ved årets valg. Skatefeber på Fysak 15 MAR 18 3 EU-prosjekt får skolehjelp Temanummer om stortingsvalget Ikke velg sofaen bruk stemmeretten! AUGUST 2009 INNBYGGER- MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE BERGEN KOMMUNE FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL

2 2 BERGENSEREN AUGUST 2009 Portalen De fl este notisene på denne siden er hentet fra innbyggerportalen I portalen fi nner du daglig siste nytt fra kommunen. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på aktuelt/abonner Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Magasinet skal også bidra til å bygge et positivt omdømme ved å formidle positive historier fra kom munens aktiviteter. Bergenseren kommer ut 5 8 ganger i året. ROBERT RASTAD ANSV. REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR robert.rastad@ bergen.kommune.no KRISTIN HAUGE KLEMSDAL REDAKTØR kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no ANN-KRISTIN LOODTZ ann-kristin.loodtz@ bergen.kommune.no LUJZA H. OLSEN lujza.olsen@ bergen.kommune.no VIBEKE VIK NORDANG vibeke.nordang@ bergen.kommune.no ELISABETH FARSTAD elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no KARI INGVALDSEN kari.ingvaldsen@ bergen.kommune.no TONJE GEITHUS tonje.geithus@ bergen.kommune.no RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN ragnhild.arnesen@ bergen.kommune.no Redaksjonen avsluttet 12. august. Christian Lindvik er avbildet på forsiden. LAY-OUT: Konvoi AS TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Bergenseren trykkes på papir som kommer fra bærekraftige skoger. Det betyr at det plantes fl ere nye trær for hvert tre som felles. Kast Bergenseren i papir avfallet etter bruk! Fin flue i Bergen Ramsløkfl uen (Cheilosia fasciata) er svært sjelden i europeisk sammenheng og er defi nert som sterkt truet av Direk toratet for natur forvaltning. Fluen er funnet fl ere steder i Bergen kommune, og Grønn etat har kart lagt utbredelsen av arten. Larvene lever i rams løk, og det har derfor vært viktig å fi nne om råder der planten vokser. Nettsider om svineinfluensa Bergen kommune har opprettet egne nettsider om A(H1N1)- svineinfl uensa. Her fi nner du oppdatert informasjon om hvordan kommunen håndterer situasjonen og råd om forebygging. Byens innbyggere anbefales følgende tiltak for å forebygge smitte: Unngå kontakt med smittede Ha god håndhygiene Ha god hostehygiene Bli hjemme dersom du er syk Les mer på svineinfluensa Full fres på Fysak-leir Første uken i sommerferien deltok rundt 700 barn og unge på aktivitetsleire e i regi av Fysakenheten. Skikkelig vannkikk kk ble det for de 39 deltakerne på ungdoms - leiren Youth Adrenaline Kick. Der fi kk deltakerne prøve seg på vannjet på Hjellestad. Aktivitetsleirene har som mål å tilby noe for alle interesser. Flest deltakere ere var det ved villmarksleiren på Lønningstrand. Også nysatsingen med danseleir for barn og unge i Vikinghallen ble en suksess. ss. Se video og bilder fra leirene på Små hoder oppdager stort fag Som en av fi re barnehager er Petedalsheia valgt ut som pilot for å teste ut nye prosjektmetoder for tilnærming til realfag i barnehagen. De skal satse på et sammenhengende prosjekt som går over tre år med tre kull førskolegrupper. Den første gruppen har laget to vannrenner en på vegg og en i terreng. Barna har selv vært og handlet materialer. De har kommet med arbeidstegninger og laget modeller i papp, tre og leire. Videre har de gjennomført tester og kommet med nye forslag der modellene sviktet. Prosjektet inngår i NORM (Nysgjerrighet, Opplevelser, Refl eksjon og Mestring). En visjon er å styrke naturfaglig og teknisk eksperimentering hos barn og unge det å plukke fra hverandre ting, det å skjære seg i fi ngeren og å bli skitten på hendene. Kort sagt: få kjennskap til realfag i praksis. Tilbyr lese- og skriveopplæring for voksne Rundt voksne bergensere leser og skriver ikke godt nok. Føler du at dine lese- og skriveferdigheter er utilstrekkelige til å møte nye utfordringer i jobb eller i sosialt liv? Da kan du få hjelp ved Bergen voksenopplæring. I høst starter de et kurs i lesing, skriving og bruk av datamaskin. Målet er at deltakerne skal kunne lese raskere og mer nøyaktig og få med mer av innholdet. Kurset er gratis og går to ettermiddager, mandag og onsdag, i 12 uker. Opplæringen er individuelt tilpasset og gis i liten gruppe. Mer info og påmelding på tlf eller e-post: bergen.voksenopplaering@bergen.kommune.no. Kurset starter 7. september. Søknadsfrist: 30. august. Flere får rett til bostøtte Fra 1. juli ble ordningen med statlig bostøtte utvidet. Dermed kan opp til nye husstander få glede av ordningen. Ordningen endres på fl ere punkter. Blant annet settes taket på godkjente boutgifter er satt opp. Alle felles - kostnader i husleien og faktiske utgifter som renter, avdrag og gebyr på boliglån tas med. Inntektsgrensen er dessuten satt opp. Bostøtte kan søkes av personer som er over 18 år (eller under 18 år hvis de har egne barn), som er folkeregistrert og lovlig bosatt i Norge. Merk at det er nytt søknadsskjema, og at alle søknader nå skal leveres inn til Boligetaten i Bergen kommune. Mer informasjon hos Boligetaten, tlf , e-post: Klima.Miljo.Byutvikling@bergen.kommune.no eller på Skal fange opp skulkerne Bergen kommune har fått kroner i statlige midler til å jobbe med skulking på de tre ungdomsskolene Gimle, Sandgotna og Rothaugen. Skole helse tjenesten skal jobbe for å redu sere ulegitimert skole fravær og arbeide målrettet med bakenforliggende årsaker. Blant annet skal det gis tilbud om samtaler til elever med mye fravær, og det skal etableres gode registreringssystemer som fanger opp fravær. Pengene vil i hovedsak gå til å opprette én helsesøsterstilling for de tre skolene ut året. FOTO: VIBEKE VIK NORDANG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ ILLUSTRASJONSFOTO: ENDRE HOVLAND

3 AUGUST 2009 BERGENSEREN 3 Gode tilbud fra kulturkontorene i høst ARNA OG ÅSANE KULTURKONTOR Lager du film? Vi vil vise den frem! september arrangeres UNG 09: BILDE i Åsane kulturhus. Her blir det vist ungdomsprodusert fi lm og foto, og holdt en rekke ulike kurs og work shops innen fi lm og visuelle uttrykk. Følg med på Filmen må være maks 10 min. og laget av ungdommer under 26 år. Send fi lmen din til signatur@bergen.kommune.no eller UNG 09: BILDE, Arna og Åsane kulturkontor, postboks 204 Ulset, 5873 BERGEN KONTAKTINFORMASJON: tlf E-post: arnaogaasane.kulturkont@bergen.kommune.no BERGENHUS OG ÅRSTAD KULTURKONTOR Kulturelt mangfold og aktivt nærmiljø Vi disponerer lokaler til aktiviteter og utleie for lag/ organisasjoner og andre: Nordnes bydelshus, Vitalitetsenteret, Meyermarken bydelshus, Ulriken bydelssenter samt Aktivitetshuset Støpeskjeen, Musikkpaviljongen og det bydekkende Ungdomshuset 1880 i Domkirkegaten. I husene våre har vi et variert tilbud til barn og unge, blant annet innen dans, musikk, drama og fi lm. Vil du bidra til kulturlivet i Bergenhus og Årstad, eller ønsker å være med på en aktivitet? Vi kan bidra med informasjon, råd, lokaler, tilskudd eller hjelp til planlegging og markeds føring. KONTAKTINFORMASJON: tlf E-post: FANA OG YTREBYGDA KULTURKONTOR Snart åpner Fana Kulturhus! Åpningen av det nye kulturhuset skjer i to faser; første uken i september åpnes den nyrestaurerte ullvare fabrikken og 31. oktober blir det offi siell åpning av kultursalen i forbindelse med årets kulturdager. Ullvarefabrikken vil blant annet huse en ungdoms etasje med ungdomskafé, tre bandrom, lydstudio, multimediaverksted, dansesal og designverksted. Her blir det i løpet av høsten arrangert ulike kurs, workshops og arrangementer, og man kan drive med egenaktiviteter. KONTAKTINFORMASJON: tlf E-post: fana-ytrebygda.kulturkontor@bergen.kommune.no FYLLINGSDALEN OG LAKSEVÅG KULTURKONTOR Kreativ oase i dalen Ung i dalen er en ungdomssatsing med base på Ungdomshuset i Fyllingsdalen. Her kan man hver mandag og tirsdag fra kl. 19 til 22 holde på med ulike kulturaktiviteter. Prosjektet startet opp i vår. Hittil har det blitt åpnet et fi lm- og fotoredigeringsrom, det har vært musikkvideoprosjekt med blant annet Petter Smart TV og konserter med lokale helter. Ung i dalen gir teaterfolk, fi lm- og fotointeresserte, grafi kere og musikere store mulig heter til å utfolde seg kreativt. Har du forslag til kurs eller workshops? Peter W. Meldahl er prosjekt leder og kan kontaktes på ungidalen@gmail.com, eller du kan ringe kulturkontoret på tlf Du kan også bli fan av Ung i dalen på Facebook! KONTAKTINFORMASJON: tlf E-post: fyll-laks.kulturkontor@bergen.kommune.no Se hva som skjer Hold deg oppdatert på det som skjer på ditt kulturkontor gjennom å følge med på Kommunetorget i BT og BA om søndagene. Informasjon om kulturaktiviteter fi nner du også på Bergen kommunes innbyggerportal: W Byombudet HJELPER DEG Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale for valtning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Bruk stemmeretten din! Vårt samfunn styres gjennom et sett med lover og regler. Hvert fjerde år velger vi representanter til henholdsvis storting, fylkesting og kommuner som skal følge opp at innbyggerne får de tjenester de har krav på etter disse lovene og reglene. Valgene foregår gjennom demokratiske prosesser der vi som innbyggere har muligheter for å påvirke den utvikling og de endringer vi mener bør skje i vår kommune, vårt fylke og vårt land. Dette gjelder både endringer i tjenester og tjenesteinnhold og hvilke økonomiske ressurser som skal brukes. En forutsetning for å være med å påvirke, er at vi bruker stemmeretten på valgdagen. Dette er en rettighet som er gitt alle norske statsborgere over 18 år. Men det er også en plikt vi er gitt, en plikt til å si i fra om hvilke saker som er viktige for oss som innbyggere og hvorledes vi ønsker at utviklingen av samfunnet vårt skal foregå. På valgdagen eller gjennom forhåndsstemming gjør du din demokratiske plikt ved å si fra til våre folkevalgte hva du synes om dem. Dette er din mulighet til å si fra om du er fornøyd med utviklingen eller ikke ved å gi din stemme til det partiet du mener gjør eller kan gjøre en god jobb for deg og dine interesser. Så derfor: bruk stemmeretten din 14. september. E-POST: byombudet@bergen.kommune.no TELEFON: LES TIDLIGERE UTGAVER AV BERGENSEREN I PDF-FORMAT: Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle nettadressene som er oppgitt i papirutgaven av magasinet har klikkbare lenker i PDF-formatet. ERIK DAHL BYOMBUD

4 4 BERGENSEREN AUGUST 2009 Vern 5 TIL SJEFEN GUNNAR BAKKE ORDFØRER 1. Hvilke oppgaver har Bergen kommune i forbindelse med høstens stortingsvalg? Bergen kommune har ansvar for å gjennomføre valget i henhold til 10 i valgloven; tilrettelegge for forhåndstemming, valglokaler på valgdagen, bemanne valglokalene, skaffe stemmesedler, foreta opptelling av stemmesedler og melde inn resultater. 2. Som ordfører er du leder for valgstyret. Hva er valgstyret, og hva går jobben din ut på? Valgstyret er styre for den valgorganisasjonen som er i sving forut for, under og etter valget. Valgstyret beslutter saker knyttet til gjennomføringen av valget. Ordfører er møteleder i valgstyret og ser til at styret fatter beslutninger. 3. Hvorfor bør folk bruke stemmeretten sin? Norge er et demokratisk land. Vår demokratiske rett til å påvirke hvem som skal styre landet er ikke en selvfølge, men en rettighet vi har opparbeidet. Det er viktig at folk engasjerer seg. Likegyldighet er farlig for et samfunn. Dersom du ikke bruker stemme retten, overlater du til andre å bestemme hvem som skal styre landet. På valgdagen er det faktisk folket som har all makt. 4. Tradisjonelt er valg deltakelsen ved stortingvalg høyere enn ved kommunestyrevalg. Hvorfor tror du det er slik? Jeg tror mediedekningen ved stortingsvalget skaper større fokus på profi lerte personer i partiene. Det er også lettere å se de ideologiske forskjellene mellom partiene på stortingsnivå enn gjennom lokalvalgene, der det ofte fokuseres mer på enkeltsaker i kommunene. Negativ vinkling på enkeltsaker og enkeltpersoner i små kommuner kan også være årsak til at man ikke stemmer ved kommunevalg. 5. Mange synes det er vanskelig å vite hvem de skal stemme på. Hvilket råd vil du gi til disse? Jeg vil oppfordre innbyggerne til å sette seg inn i programmene til de enkelte partiene. De partiprogrammene som synes å samsvare best med ditt personlige syn er sannsynligvis nært det partiet du bør stemme på. Ellers er det en fordel å følge med i media, og ikke bare se på hva partiene lover, men også på hva de har gjort. om dine favoritter! Hvis ikke du stemmer, lar du andre ta valgene for deg. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL N år du bruker stemmeretten, er du med på å bestemme hvilket parti og hvilke kandidater som skal representere deg og dine interesser de fire neste årene. Ved årets valg har personer stemmerett i Bergen. Alle stemmer er like viktige, og det er like viktig å stemme uansett om du velger et stort eller et lite parti. for at de politiske sakene som Stemmer du på et parti som behandles skal bli belyst fra ligger an til å komme i fl ere sider. styrende posisjon etter Partiene har ulike syn på valget, kan du være med på å hvilken vei samfunnsutviklingen avgjøre om partiet gjør dette, bør gå, og de prioriterer ulike samt partiets styrkeforhold grupper i samfunnet. Hvis du i forhold til andre partier. fortsatt ikke har bestemt deg Hovedregelen er at jo fl ere for hva som er ditt parti, kan stemmer, desto større makt. du kanskje fi nne inspirasjon Gir du stemmen din til et lite i partiguiden på side 8 og 9. parti, er du med på å sikre Her kan du se hvilke tre saker bredden av synspunkter på partiene selv mener er viktigst Stortinget. Dette er viktig for Bergen. Godt valg!

5 AUGUST 2009 BERGENSEREN 5 Husk at du kan forhåndsstemme Hvis du av ulike grunner ikke kan stemme på selve valgdagen, er det mulig å forhåndsstemme. Alle stemmeberettigede kan, uavhengig av hvor de er manntallsført, avgi forhåndsstemme i Bergen kommune fra 10. august til 11. september. Forhåndsstemmingen kan foregå på flere måter: I FASTE LOKALER Du kan forhåndsstemme på bibliotek, i Bergen Rådhus og ved enkelte studiesteder. I år vil det til sammen være 14 steder for forhåndsstemming, og de fl este holder åpent i hele forhåndsstemmeperioden. Oversikt over åpningstider for de ulike lokalene fi nner du på Bergen kommunes nettside om valg. VED HELSE- OG SOSIAL INSTITUSJONER I perioden 31. august til 11. september blir det avholdt forhåndsstemming ved 66 helse- og sosialinstitusjoner i Bergen kommune. På Internett fi nner du oversikt over tid og sted for forhåndsstemming ved institusjonene. FORHÅNDSTEMME HJEMME (ambulerende stemmegivning) Hvis du av helsemessige årsaker ikke selv kan oppsøke et stemmelokale, kan du søke om å få avgi stemme der du oppholder deg. Du kan søke skriftlig eller via telefon. Søknadsfristen er onsdag 9. september. Husk legitimasjons plikten! Valgloven krever at velgere som er ukjent for stemmemottaker legitimerer seg, og alle må derfor ha med seg legitimasjon når de skal stemme. Legitimasjonen må inneholde navn, fødselsdato og bilde. Velgere som oppholder seg på en institusjon som sykehjem, sykehus og lignende, kan få en ansatt til å bekrefte sin identitet. Har sendt ut valgkort Det er nå sendt ut valgkort til alle velgere som er manntallsført i Bergen kommune. På valgkortet gis det informasjon om når du kan stemme og hvilket stemmelokale du hører til. Du kan likevel stemme i hvilket som helst stemmelokale i Bergen kommune. Skal du stemme ved sametingsvalget? Er du innført i Sametingets valgmanntall, kan du avgi forhåndsstemme ved alle forhåndstemmelokalene i Bergen kommune. Er du folkeregisterregistrert i Bergen kommune, er Bergen Rådhus stemmelokale for sametings valget på valgdagen 14. september. All informasjon om valget fi nner du på W KONTAKTINFORMASJON Valgorganisasjonen/Bystyrets kontor E-post: valg@bergen.kommune.no Telefon: Her kan du forhåndsstemme: Arna bydel Arna Servicesenter Øyrane Torg Bergenhus bydel Hovedbiblioteket Strømgaten 6 NHH, Biblioteket Helleveien 30 NB: kun uke Bibliotek for humaniora (Universitetsbiblioteket) Haakon Sheteligsplass 7 NB: kun uke Bergen Rådhus Rådhusgt. 10 Fana bydel Fana biblioteksfi lial Tokanten Nesttunveien 102 Lagunen Storsenter Laguneveien 1 NB: kun uke Fyllingsdalen bydel Oasen biblioteksfi lial Folke Bernadottesvei 52 Laksevåg bydel Laksevåg helse og omsorg Skolegaten 1 Loddefjord biblioteksfi lial (Vannkanten) Lyderhornsvei 353 Ytrebygda bydel Ytrebygda hjemmesykepleie (Fanatorget) Aurdalslia 14 VALGET ER DITT: Valgdagen er din beste og eneste virkelige mulighet til å si fra om hvem du mener bør styre utviklingen av Norge. Årstad bydel Landås biblioteksfi lial Nattlandsveien 76 Ulriken bydelssenter Landåsveien 31A Åsane bydel Åsane biblioteksfi lial Åsane senter 40

6 6 BERGENSEREN AUGUST 2009 Slik stemmer bergenseren Bergenseren engasjerer seg litt mer enn landsgjennomsnittet og vil gjerne stemme i god tid. Ber unge ta valget Fyller du 18 eller 19 i år, vil du ganske sikkert motta et brev fra ordføreren. TEKST: ANN-KRISTIN LOODTZ Det er viktig å bevisstgjøre unge mennesker om at det er på valgdagen de kan være med å påvirke. Alterna tivet er at man lar andre bestemme for seg, sier ordfører og leder for valgstyret, Gunnar Bakke. Halvparten stemmer ikke Valgdeltakelsen de siste årene har vært synkende, og spesielt hos ungdom er den lav. Tallene for stortings valget i 2001 viser at hele 84 prosent av velgerne over 60 år brukte stemmeretten sin, mens bare 56 prosent av førstegangs velgerne valgte å stemme. Når nesten halvparten av en stemmeberettiget gruppe i befolkningen ikke bruker denne retten, så er det bekymringsfullt for demokratiet, mener Bakke. Derfor er han villig til å prøve ut nye metoder for å skape politisk interesse og vilje til å stemme. Vi ønsker å øke valgdeltakelsen generelt, men det er kanskje unge som trenger det først og fremst. For første gang sender derfor ordføreren ut et personlig brev til alle førstegangvelgere. Her oppfordres mot takeren til å sette seg inn i hva de ulike partiene står for. I tillegg gis det informasjon om hvor og hvordan man kan stemme. Vil treffe velgerne på Twitter Mange politiske partier har opprettet nettsamfunn i sosiale medier som Facebook og Twitter. Bergen kommune har ingen konkrete planer om å ta slike medier i bruk ved dette valget. Men allerede ved kommunevalget 2011 bør det absolutt vurderes. Jeg tror det kan være en effektiv måte å nå velgerne på, sier Bakke. Mener du 16-åringer bør få stemmerett? Jeg mener det både er fordeler og ulemper med dette. Bystyret stemte imot at Bergen skulle søke om å delta i en prøveordning med stemmerett for 16-åringer. Likevel mener jeg det er viktig at ungdom setter seg tidlig inn i hva politikk er, hva partiene står for og hvordan de kan påvirke samfunnet. Jeg vil gjerne oppfordre ungdom til å engasjere seg ved å delta i samfunnsdebatten. De har en viktig rolle for fremtiden. TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Vi er kanskje ikke så sære som vi gjerne skulle ønske, men tall fra Statistisk sentralbyrå for 2005 viser ßere kostelige særtrekk ved den bergenske velgeren. Her er harde fakta: Mange stemmer Nesten 80 prosent (79,3 * ) av alle bergensere med stemmerett valgte å avgi stemme under forrige stortingsvalg. Det er tett på snittet for Hordaland (79,2) og nest best i landet om vi ser på fylkestallene. Bare innbyggerne i Akershus var ivrigere ved stemmeurnene, med 81,1 prosent oppslutning. Videre l igger Bergen og Hordaland to prosent over snittet for hele landet, som er 77,4. Bestemmer seg tidlig I tillegg til å engasjere seg, kan det se ut som bergenseren bestemmer seg i god tid før valgdagen. I 2005 valgte nemlig hele 23,1 prosent å forhåndsstemme. Det er to prosent over snittet for Hordaland (21,3) og drøye fem prosent over landsgjennom snittet (17,9). I Akershus var det til sammenligning bare 16,8 prosent av velgerne som valgte å stemme på forhånd. Velger fargerikt Ser vi på politisk tilhørighet, stemmer bergenserne både rødere og blåere enn landsgjennomsnittet. Rød Valgallianse (nå Rødt) og Høyre var hete poteter i Bergen i 2005, mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde det atskillig dårligere her vest enn ellers i landet. Rød Valgallianse Þkk en oppslutning på 4,7 prosent i Bergen, men bare 1,2 prosent på landsbasis. Mens Høyre dundret til med over fem prosent i positivt avvik, med 19,5 prosent av stemmene, mot 14,1 prosent oppslutning på lands basis. Arbeiderpartiet Þkk ßest av bergensernes stemmer, med 28,9 prosent oppslutning. Men dette var Þre prosent under oppslutningen ellers i landet, som endte på 32,7 prosent. Den kaldeste partipoteten i Bergen må sies å ha vært Senterpartiet. På landsbasis var de mer enn fem ganger så stor som Rød Valgallianse (6,5 mot 1,2). Men i Bergen Þkk Sp bare 2,3 prosent av stemmene; RV Þkk 4,7. De eldste vet best? I forhold til alder og kjønn opplyser Institutt for Samfunnsforsk ning at det ikke Þnnes sammenlignbare data for Bergen alene. Men i en undersøkelse de gjennomførte på landsbasis **, kom det frem at Ola og Kari Nordmann runder 30 før de virkelig valfarter til urnene. I alderen var det i 2005 kun 55,3 prosent som stemte. I alderen var det 78,1 prosent som stemte. Det var høyest opp- slutning hos velgere over 60 år, med 83,3 prosent valgdeltakelse. Undersøkelsen viste for øvrig at de yngste og de eldste kvinnene hadde blitt ßinkere til å bruke stemmeretten fra 2001 til Best forbedring var det imidlertid for menn i alderen år. De gikk fra under 50 prosent deltagelse i 2001 til 63,7 i I 2005 hadde bergensere stemmerett, og av oss valgte å bruke den. Bruker du stemmeretten i år? KILDER: Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. * Tallene i artikkelen gjelder godkjente stemmer. ** Undersøkelsen var et samarbeid mellom SSB og Institutt for samfunnsforskning, og omfattet stortingsvalgene 2001 og personer deltok.

7 AUGUST 2009 BERGENSEREN 7 Still krav til ungdommen! Det er oppfordringa frå Even Sønsterudbråten (18), ordførar i det bergenske ungdomsbystyret. TEKST OG FOTO: VIBEKE VIK NORDANG Mange har for vane å etterlyse meir politisk engasjement frå ungdom. I Bergen har ein prøvd å gjere noko med dette gjennom opprettinga av Ungdommens bystyre (UB) i januar UB er viktig UB gir unge bergensarar sjansen til å påverke politiske saker som angår dei. Samstundes ynskjer ein å auke den politiske interessa og kunnskapen hjå dei unge. Even Sønsterudbråten (18) og Britt Kristine Ludvigsen (18) er to av medlemmene i 2009-utgåva av UB. Dei meiner UB er eit godt verkemiddel for å engasjere ungdom i politikken. Ungdom bør få påverke meir enn dei gjer i dag, og UB er ein viktig arena for å få dette til, seier Sønsterudbråten, som er ordførar i UB. Politikarar er litt som ßøyte, dei treng å få pisk av og til. Og når UB slepp til i ungdomsrelaterte saker, skal du sjå at resultatet blir krem, seier han med eit lurt smil. Stor debatt om røysterett Før sommaren handsama UB eit forslag om at Bergen skulle vere med i eit forsøksprosjekt der 16-åringar kan stemme under kommunevalet Saka skapte stor debatt, der utfallet vart at UB gjekk imot at Bergen skulle vere med i prøveordninga. Dette vart mellom anna grunngjeve med at røysterett bør følgje myndigheitsalderen, og at det er vanskeleg for 16-åringar å setje seg inn i ideologi. Bergen bystyre følgde opp tilrådinga frå UB med å vedta at Bergen ikkje skal vere med i forsøksprosjektet. For meg er dette den viktigaste saka vi har handsama, seier Ludvigsen, som er leiar for skule- og oppvekstkomiteen i UB. Ho var positiv til å vere med på prøveprosjektet. Eg skal røyste for fyrste gong i år, og meiner at eg kunne ha gjort det også då eg var 16. Sønsterudbråten skal også røyste i år, og seier dette er eit ansvar han ser fram til å ta på seg. Etter mi meining stillast det for få krav til ungdom. Ungdom er den gruppa som deltek minst i politikken, og det er det klart vi må gjere noko med, seier han. Blir fast ordning Det ser ut til at politikarane i Bergen er samde i det. Bystyret vedtok i juni at UB, som har vore eit prøveprosjekt, skal bli ei fast ordning. Dermed skal bergensungdommen også i framtida få sjansen til å seie si meining om sakene som påverkar kvardagen deira. Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre (UB) er eit partipolitisk uavhengig organ som skal hjelpe born og unge til å bli høyrt i det politiske systemet. UB har kvart skulesemester møte ein gong i månaden. UB kan uttale seg i alle politiske saker som er til handsaming og er høringsinstans for saker som vert lagt ut til offentleg høyring. UB kan også ta opp saker. Alle ungdomsskular og vidaregåande skular (offentlege og private) i Bergen kan ha ein representant i UB. Før sommaren 2009 hadde UB 35 medlemmer. VIKTIG FOR UNGDOM: Britt Kristine Ludvigsen og Even Sønsterudbråten meiner Ungdommens bystyre er viktig for å få bergensungdom engasjert i politikk.

8 8 BERGENSEREN AUGUST 2009 Fyll opp din Hordalandsbenk! Stortingsrepresentantene fra vårt fylke blir gjerne omtalt som Hordalands benken. Den neste Hordalandsbenken vil inneholde fl ere av navnene til høyre. TEKST: ELISABETH FARSTAD Arbeiderpartiet 1. Anne-Grete Strøm-Erichsen (Bergen) 2. Per Rune Henriksen (Bergen) 3. Hilde M. Magnusson Lydvo (Voss) W Arbeid til alle Finanskrisen vil gjøre situasjonen i arbeidslivet tøffere i tiden fremover, og høy arbeidsledighet er en ulykke for alle som rammes. Arbeid til alle er derfor jobb nummer en for Arbeiderpartiet. God omsorg For å sikre god helse og gode helsetilbud, trenger vi gode felleskapsløsninger fra fødsel til alderdom. Alle skal ha lik rett til behandling ved behov. Vi vil forebygge mer og behandle fl ere. For å få til dette, må de ulike delene av helsevesenet samarbeide bedre. Bedre skole Flere og bedre lærere og fl ere undervisningstimer skal gi mer kunnskap til elevene i skolen. Alle skal kunne lese og skrive når de går ut av grunnskolen. Vi vil jobbe for å unngå at hver tredje elev ikke fullfører videregående skole. Høyre 1. Erna Solberg (Bergen) 2. Øyvind Urheim Halleraker (Bømlo) 3. Henning Warloe (Bergen) W Trygge veier også på Vestlandet Høyre vil ha et eget fond på 50 milliarder for vedlikehold av norske veier. Eksportbransjen og oljeindustrien på Vestlandet er avhengig av tungtransport for å få varene sine frem. Da må veiene holde en standard som tilrettelegger for fremtidens arbeidsplasser. Lavere skatter for å trygge din arbeidsplass Norge er det eneste landet i verden som ikke har vedtatt skattekutt for å berge bedrifter fra fi nanskrisen. Høyre vil sikre din arbeidsplass ved å gi betydelige skattekutt til bedrifter og private. Fokus på kunnskap Mens dagens regjering er mest opptatt av hvem som eier skolene, er Høyre mer opptatt av hva elevene lærer på skolene. Med oss i regjering får du en skole der eleven står i fokus og lærerne får et kompetanseløft. Når vi nå skal gå til urnene, stemmer vi ikke bare på bergensere. Ved et stortingsvalg stemmer vi på representanter fra hele fylket, og noen kandidater kan derfor være ukjente for mange bergensere. Vi har invitert fylkeslagene til partiene som stiller til valg å velge ut hvilke tre saker de anser som viktigst for Bergen i den kommende stortingsperioden. Svarene Þnner du i oversikten til høyre. Hvem havner på Stortinget? Fylkesvalgstyret i Hordaland har ansvar for å telle stemmesedlene i fylket. Hordaland skal velge 15 representanter, og fylkesvalgstyret avgjør 14 av dem basert på antallet stemmer gitt til hvert parti. Det siste mandatet fordeles av riksvalgstyret som utjevningsmandat, slik at det totale antallet stortingsrepresentanter blir så representativt som mulig for stemmegivningen i hele landet. Hvis du har noen spesielle favoritter, kan du forandre på stemmeseddelen. Du kan endre rekkefølgen på kandidatene og også stryke kandidater. Politikken avgjør Når du velger ditt parti, er det hovedsakelig to faktorer som bør være avgjørende: Du er stort sett enig i politikken partiet fører Du har tiltro til partiets representanter Du Þnner partienes valgprogram i valgbodene på Torgallmenningen, og partiene har også lagt sine programmer ut på internett. FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Demokratene 1. Fredrik Ugland Litleskare (Stord) 2. Jan Ove Fromreide (Bergen) 3. Kjell Einar Nilsen (Odda) W o Kampen mot fattigdom Demokratene vil redusere inntektsskatten gjennom å øke bunnfradraget opp til statens lønnstrinn 10, altså kr. 230,000,-. Av bruttoinntekt over lønnstrinn 10 skal det betales en lav og fl at skatt. Derved oppnås en mer korrekt skattepolitikk. De som i dag har store inntekter med store fradrag vil dermed yte mer til fellesskapet. Minstepensjonen bringes opp på det samme nivået som lønnstrinn 10. Nei til bompenger uansett Bompengeordningen er en kunstig oppkonstruert skatt. Dette landeveisrøveriet vil ikke Demokratene se lenger på. Din stemme til Demokratene er en stemme mot bompengefi nansiering av veger i kommende stortingsperiode. Total mottaksstopp Demokratene vil innføre total stopp på mottak av asylanter og fl yktninger til Bergen. Kommunen må først løse kvalitativt lovpålagte oppgaver. Fremskrittspartiet 1. Arne Sortevik (Bergen) 2. Gjermund Hagesæter (Lindås) 3. Karin Ståhl Woldseth (Bergen) W Bedre veier uten bompenger FrP vil fornye veinettet i Bergen og Bergensregionen uten bompenger. FrP vil ha en storbypakke på 100 milliarder. Ringvei Vest må ferdigstilles. Ulrikstunnelen til Arna, samt Skansen- og Mindetunnelen, må realiseres snarest mulig. Helsetjenester for alle FrP vil få bukt med skjevfordelingen i helsevesenet, der Bergen har blitt nedprioritert. FrP vil betale sykehusene for behandling av hver pasient. På denne måten blir ikke Haukeland Universitetssykehus straffet for overproduksjon av helsetjenester. Lavere skatter og avgifter FrP har alltid kjempet for at folk skal få beholde mer av sin egen inntekt. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedriftenes eventuelle overskudd ikke beskattes for hardt. En må ha mulighet til å investere, og sikre sine egne arbeidsplasser ved å være nyskapende. Kristelig Folkeparti 1. Laila Dåvøy (Askøy) 2. Filip Rygg (Bergen) 3. Aslaug Hellesøy (Kvinnherad) W Trygghet for alle Krf vil styrke familien og gi den større valgfrihet blant annet ved å øke kontantstøtten. Vi ønsker en solidarisk alkoholpolitikk og lokalsamfunn som skaper trygge oppvekstvilkår. Vi vil også bruke mer penger på midt - delere og trygge skoleveier. Kamp mot fattigdom 1 av 6 sulter i verden. Vi har både mulighet og plikt til å hjelpe. KrF ønsker å rette mer av hjelpen til de aller fattigste landene og øke bistanden til 1,4 prosent av BNI. Verdighetsgaranti for eldre Vi vil innføre en verdighetsgaranti for eldre, slik at de blant annet får lovfestet rett til å delta på dag- eller aktivitetstilbud hvis de ønsker det. Vi vil kjempe for at alle på sykehjem som ønsker enerom, skal ha rett til det. Kristent Samlingsparti 1. Nils Grimen (Bergen) 2. Odd M. Ottesen Havneraas (Bergen) 3. Vidar Ottesen (Bergen) W KsP KRISTENT SAMLINGSPARTI Bedre livskvalitet for eldre og uføre Vi vil øke de eldre og uføres livskvalitet ut fra deres reelle behov. De må få bedre muligheter til fritidsaktiviteter, kulturarrangementer og kristne samlinger. Dette må styrkes ved utbygging av omsorgsboliger med bemanning, betjening og tilsyn. Transport og avgiftsreduksjon Vi vil bedre fremkommeligheten for de reisende i form av utbygging av kollektivnettet og styrking av veinettet. Dette vil hindre en stadig økende kødannelse i trafi kken. Bybanen må videreføres til Bergen Lufthavn. Parkeringsavgiften må reduseres kraftig, særlig for pårørende og besøkende ved sykehus og institusjoner. Barn og unge Vi ønsker et styrket nærmiljø med tettere samarbeid i bydelene innenfor barnehage, skole, idrett og kultur.

9 AUGUST 2009 BERGENSEREN 9 Kystpartiet 1. Hildur Larsen (Sveio) 2. Harald Kremner (Bergen) 3. Ågot Nydal (Os) W Klare rammer i skolen Kystpartiet vil arbeide for en oppdatering av skolen og få tilbake pensum i grunnskolen slik at elever, foreldre og lærere har en fast ramme å forholde seg til. Nei til boligskatt Kystpartiet kjemper imot all skatt på bolig eiendoms skatten må fjernes. Mer til samferdsel Kystpartiet vil arbeide for en ordentlig infrastruktur med opprusting av veier, rassikring, fjerning av bompenger og gratis ferger. Miljøpartiet De Grønne 1. Sondre Lindholm Båtstrand (Bergen) 2. Sunniva Kambestad (Ullensvang) 3. Øyvind Strømmen (Samnanger) W Grønn samferdsel MDG vil satse på bybaneutvidelse, bedre, billigere og hurtigere kollektivtilbud til og innad i Bergen, dobbeltspor til Arna og ingen penger til utbygging av Flesland eller biltunnel gjennom Ulriken. La bergenserne styre Bergen MDG vil grunnlovsfeste kommunalt selvstyre; ingen nye lovpålagte oppgaver for kommunene, ingen øremerking fra Staten slik at alle statlige midler til kommunene blir frie, og jevnere fordeling mellom Oslo og Bergen. Vern klimaet MDG vil hindre at vannet stiger over Bryggen gjennom kutt i klimautslippene, ingen nye olje- og gassfelter, avvikling av petroleumsindustrien og satsing på energisparing og fornybar energi, redusert forbruk, norsk klimanøytralitet i 2020 og en bindende global avtale om klimanøytralitet innen Norges Kommunistiske Parti 1. Alexander E. Zalewski (Bergen) 2. Inger Kristin Aas (Bømlo) 3. Trygve Jan Horgen (Bergen) W En moderne og miljøvennlig by NKP vil ha Bybanen til alle bydeler, halv pris på kollektivtransport, gradvis innføring av bilforbud i sentrum og høyhastighetstog til Oslo. Vi vil også bygge hybler og billige boliger til alle som trenger det. Folkestyre Vi ønsker en nasjonalisering av bank, forsikring og nøkkelindustri, slik at alle kan ta del i velferd og beslutninger. Helse og utvikling Vi ønsker sletting av sykehusgjelden og større pengeoverføringer for å fjerne helsekøene, totalrenovering av skolebygg og maks 20 elever per lærer. Vi ønsker ikke subsidiering av privatskoler; det offentlige kan trå til som eier om nødvendig. NKP vil også ha mer forskningsmidler til UiB og lønn og pensjonspoeng til fulltidsstudenter. Pensjonistpartiet 1. Frank William Hansen (Bergen) 2. May Torill Øyulvstad (Meland) 3. Kåre Hilmar Husabø (Bergen) W Bedre eldreomsorg Pensjonistpartiet vil ha et løft innen sykehjemsutbyggingen tilsvarende barnehageutbyggingen, med lovfestet rett til sykehjemsplass når kriteriene for fast plass eller avlastningsplass er tilfredsstilt. Vi ønsker en positiv og meningsfylt eldreomsorg med tilstrekkelig pleie for dem som må bo på alders- eller sykehjem. God oppvekst og utdanning Vi ønsker å sikre en positiv oppvekst og utdanning for våre barn og barnebarn, slik at de utvikler seg til harmoniske og kunnskapsrike mennesker som kan sørge for at landets og byens velstand opprettholdes og forbedres. Et trygt samfunn Pp vil sikre tryggheten for land og borgere gjennom et politi og rettsvesen som tar den enkelte borgers trygghet på alvor. Vi vil opprettholde et troverdig forsvar som kan forsvare landet. Rødt 1. Torstein Dahle (Bergen) 2. Lone Lunemann Jørgensen (Bergen) 3. Terje Kollbotn (Odda) W Miljø og kollektive løsninger Bybanen må forlenges mot vest (via Fyllingsdalen og Loddefjord til Straume på Sotra), mot nord (via Åsane til Knarvik) mot sør (videre fra Nesttun til Flesland) og mot øst (med dobbelt jernbanespor til Arna). Vi ønsker også lyntog mellom Oslo-Bergen, og ingen drift av gasskraftverket på Mongstad før CO 2 -håndtering er på plass. Rus- og psykiatriomsorg En skikkelig rus- og psykiatriomsorg er et offentlig ansvar. Vi vil ha en storstilt satsing på rus- og psykiatriomsorg, særlig for ungdom, og slutt på anbudspolitikken innenfor omsorgssektoren. Bolig for alle Boligpolitikk er et kollektivt ansvar. Vi ønsker en regulering av leiemarkedet og storstilt kommunal boligbygging. Vi vil ha 600 nye studentboliger i året og fl ere lavprisboliger. Senterpartiet 1. Kjersti Toppe (Bergen) 2. Solfrid Borge (Ullensvang) 3. Jakob Bjelland (Stord) W Bedre samferdsel Bergen trenger en helhetlig samferdselssatsing for hele Bergensregionen. Vi må få bedre kollektivtilbud, inkludert videre bybaneutbygging. Ny havn, styrking av Bergensbanen, ferjefri kyststamvei og utredning av høyhastighetsbane er også viktig for Bergen. Et grønnere næringsliv Senterpartiet vil legge til rette for nyskaping og utvikling i de mange små og mellomstore bedriftene, og skape titusenvis av nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi. Bergen vil være sentral i en slik satsing. Skole og omsorg - der du bor Bergen trenger fl ere lærere i skolen. Senterpartiet vil styrke innholdet i skolen fremfor lengre skoledager. Lærlingeordningen må styrkes. Bergen har behov for fl ere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og mer satsing på sosial boligbygging. I tillegg er det viktig for Bergen å få etablert en bedre rusomsorg. Sentrumsalliansen 1. Salar Salih (Bergen) 2. Merete Andreassen (Bergen) 3. Frode Larsen (Bergen) W Rettferdig fordeling Sentrumsalliansen vil endre på den langvarige urettferdige ressursfordelingen; vi krever likebehandling for vestlendingene. Vår rettmessige andel av verdiskapningen bør føres tilbake til Vestlandet, Hordaland og Bergen. Satsing på helse og rus Det må rettes opp i overføringene til Helse Vest, og kostnadene i forbindelse med underdekning av helseforetaket må komme som et tillegg til opprettingen. Det må gjennomføres et kraftløft for å redusere økningen av unge som forsvinner inn i rus og psykiatri. Økt satsing på verdiskapning og samferdsel Vi vil tilrettelegge for videre utvikling av næringsvirksomhet som bidrar til nasjonal verdiskapning. Staten må i sterkere grad bidra til investeringer i nødvendig transportinfrastruktur og drift av kollektivtrafi kk, også her vest. Sosialistisk Venstreparti 1. Audun Bjørlo Lysbakken (Oslo) 2. Gina Knutson Barstad (Bergen) 3. Einar Horvei (Voss) W Sats på Bybanen Bergen trenger et miljøvennlig og fremtidsrettet kollektivtilbud. Bybanen må utvides til Kokstad/Sandsli, Flesland, Haukeland, Åsane og Fyllingsdalen og få direkte tilknytning til båttransporten til Askøy. Togrevolusjon Det må bygges ut lyntog mellom de store byene i Sør-Norge med reisetid Bergen Oslo på 2 ½ time og Bergen-Stavanger på 1 ½ time. Bergensbanen må rustes opp, blant med dobbelt spor til Voss. Målet er reisetid Bergen Oslo på 4 ½ time. Rettferdig lønn Alle har rett til arbeid og en lønn å leve av. Det er urettferdig at kvinner i snitt kun tjener 85 prosent av det menn gjør. SV vil gjøre det lettere få hel stilling og ha en statlig likelønnspott i lønnsoppgjøret som løfter kvinnelønnen. Venstre 1. Lars Sponheim (Ulvik) 2. Lars-Henrik P. Michelsen (Oslo) 3. Gunn-Vivian Eide (Bergen) W Bedre kollektivtilbud Venstre vil ha reisetiden med tog mellom Bergen og Oslo ned i 4 timer innen Dette vil legge grunnlaget for et fremtidig lyntognett. Vi vil også øke bevilgningene til kollektivtrafi kken med 10 milliarder årlig, og sikre statlige midler til videre utbygging av Bybanen. Bergen som Norges kunnskapsby En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Venstre vil gi alle lærere i Bergen faglig påfyll gjen nom systematisk etter- og videreutdanning. Vi vil også øke grunnbevilgningene til høyere utdanning og forskning i Bergen. Mer til dem som trenger det mest Venstre vil styrke helsetjenestene i Bergen. Dette gjelder eldreomsorg, psykiatri, rehabilitering og tilbudet til rusavhengige. Vi vil ha fl ere behandlingsplasser, etablere sprøyterom og åpne for heroinassistert behandling for de tyngste rusbrukerne. Du fi nner partilistene på W under punktet partienes valglister i menyen til venstre.

10 10 BERGENSEREN AUGUST 2009 Slik stemmer du Ta en prøvetur gjennom valgprosessen, og se hvilke endringer du kan gjøre på stemmeseddelen. TEKST: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL 1 Sjekk om du kan stemme 2 Møt opp i stemmelokalet 3 For å kunne avgi stemme ved stortingsvalget, må du være norsk statsborger som: har fylt 18 år innen utgangen av 2009 ikke har mistet stemmeretten etter grunnlovens 53 er eller har vært oppført i folkeregisteret som bosatt i Norge. For å kunne stemme ved valget i Bergen, må du være innført i manntallet for Bergen kommune. Alle personer med stemmerett føres automatisk inn i manntallet i den kommunen der de var registrert bosatt 30. juni i valgåret. Hvis du har fl yttet til Bergen etter 30. juni, vil du fortsatt være registrert i manntallet og ha stemmerett i kommunen du fl yttet fra. På valgdagen 14. september kan du bare stemme i den kommunen du er manntallsført, men du kan forhåndsstemme i alle kommuner i perioden 10. august til 11. september. Du kan forhåndsstemme i perioden 10. august til 11. september, eller du kan stemme på valgdagen 14. september. Husk å ha med valgkort og gyldig legitimasjon. VALGKORT Alle som står i manntallet har fått tilsendt valgkort i posten. På valgkortet fi nner du informasjon om hvor og når du kan stemme på valgdagen. Ta med valgkortet når du skal stemme; det sparer deg for tid. KRAV OM LEGITIMASJON Alle velgere må legitimere seg for å få avgi stemme, med mindre de er kjent for stemmemottaker. Gode eksempler på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Kravet er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde. Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem, sykehus eller fengsel, kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitet. Gå til avlukket Finn stemmeseddelen du ønsker å bruke. DETTE KAN DU GJØRE MED STEMMESEDDELEN Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. I tillegg kan du påvirke hvilke kandidater som blir valgt inn ved å gjøre følgende endringer på stemmesedelen: Endre kandidatrekkefølgen ved å skrive nummer i rubrikken foran kandidatnavnet. Stryke kandidatnavn ved å sette et kryss i rubrikken bak navnet. Se også forklaring på selve stemmeseddelen. Ikke vær redd for å gjøre endringer. Stemmeseddelen blir ikke forkastet selv om du gjør feil. Når du er ferdig med å fi nne parti og har gjort de endringene på stemmeseddelen som du ønsker, må du brette stemme seddelen. SPESIELT FOR FORHÅNDSSTEMMING: Legg stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt. SPESIELT FOR FORHÅNDSSTEMMING: Gå til valgfunksjonæren for å få utlevert stemmeseddelkonvolutt. Husk valgkortet når du skal stemme; det sparer deg for tid.

11 AUGUST 2009 BERGENSEREN 11 Valg 2009 Mandag 14. september er det Stortings- og sametingsvalg Valg av representanter til disse organene skjer samtidig hvert fjerde år MER INFORMASJON OM VALGET: W Her kan du stemme på valgdagen ARNA BYDEL Garnes ungdomsskule Indre Arna skule Kulturhuset Sentrum Ytre Arna Lonehallen v/lone skule Husk at valglokalene stenger kl BERGENHUS BYDEL Bergen Rådhus Haukeland skole Hellen skole Nordnes skole Rothaugen skole Vitalitetssenteret på Møhlenpris Vi gjør oppmerksom på at følgende stemmelokaler er lagt ned siden valget i 2007: TRENGEREID - nytt stemmelokale er Garnes ungdomsskole RIPLE - nytt stemmelokale er Ulsmåg skole NORDVIK - nytt stemmelokale er Kirkevoll skole FANA BYDEL Helldal skole Hop skole Kaland skole Kirkevoll skole Kringlebotn skole Krokeide skole Midtun skole Nattland skole Paradis skole Skjold skole Ulsmåg skole FYLLINGSDALEN BYDEL Bønes skole Lynghaug skole Lyshovden skole Ortun skole Varden skole 4 Gå til avkrysserbordet 5 Her gjør du følgende: Lever valgkort og vis legitimasjon. Bli krysset av i manntallet. Få stempel på stemmeseddelen. SPESIELT FOR FORHÅNDSSTEMMING: Stemmeseddelen stemples ikke. Valgfunksjonæren legger stemme konvolutten din sammen med valgkortet i en ny konvolutt en omslagskonvolutt. Endre kandidatrekkefølgen på stemmeseddelen ved å skrive nummer i rubrikken foran kandidatnavnet (Nr-rubrikken). Legg stemmeseddelen i urnen Seddelen må alltid være stemplet, ellers blir stemme givningen regnet som ugyldig. SPESIELT FOR FORHÅNDSSTEMMING: Omslagskonvolutten legges i urnen. Før opptelling av stemmene blir valgkort og stemmeseddel konvolutt skilt. Stemmeseddel konvoluttene legges i en ny urne. Når opptellingen starter, åpnes urnen med stemme seddelkonvoluttene. Slik blir velgernes anonymitet like godt ivaretatt som ved ordinær stemmegivning. 6 Opptellingen begynner Etter at valglokalet er lukket, foretar valgmedarbeiderne i ditt valg lokale en grovtelling av stemmene og ringer inn resultatet til opptellingssentralen i Bergen Rådhus. Resultatene sendes videre til Kommunal- og regional departementet i Oslo (KRD). Stemmesedlene bringes så fysisk til Bergen Rådhus, hvor hver stemmeseddel skannes. Dermed registreres også endringer du har gjort på stemmeseddelen. Når resultatene fra skanningen foreligger, god kjenner Valgstyret i Bergen bergens valget. Hordaland fylkeskommune kontrollerer stemmeopptellingen for alle kommuner i Hordaland. Fylkesvalgstyret foretar så valg oppgjøret for fylket og fordeler fylkets distrikts mandater mellom partiene. Riksvalgstyret foretar fordelingen av utjevningsmandater, et mandat per fylke. Utover valgnatten kan du holde deg oppdatert på resultatene gjennom media. LAKSEVÅG BYDEL Alvøen skole Bjørndalsskogen skole Damsgård skole Håstein skole Mathopen skole Nygårdslien skole Olsvikhallen Vadmyra skole YTREBYGDA BYDEL Hjellestad skole Liland skole Rå skole Skeie skole Søreide skole Ytrebygda kultursenter ÅRSTAD BYDEL Gimle skole Hunstad skole Landåshallen Minde skole Ny Krohnborg skole Slettebakken skole ÅSANE BYDEL Eidsvåg skole Haukedalen skole Haukås skole Hordvik skole Mjølkeråen skole Rolland skole Salhus skole Tertnes skole Åsatun Lagshuset

12 12 BERGENSEREN AUGUST 2009 De har ulik alder og tilhører helt ulike partier. Men en ting har de felles: De er ivrige brukere av blogg og twitter i møte med velgerne. TEKST: ANN-KRISTIN LOODTZ Hvorfor blogger du? Det er en effektiv måte å nå fram til mange på, og jeg får vist ulike sider av mitt engasjement. Sakene sprer seg også ofte videre fra bloggen. En blogg gir mulighet for dialog. Å diskutere med dem som kommenterer et blogginnlegg er egentlig viktig, men jeg klarer ikke å rekke over det så mye som jeg gjerne ville. På hvilken måte synes du det påvirker din formidling av ditt politiske budskap? Noe av styrken ved en blogg er muligheten for nyansert og allsidig framstilling, og det er store muligheter for spredning til andre medier. Sender man ut en pressemelding, er det kanskje ingen som trykker den. Men skriver du en tekst på bloggen når den mange. Bloggen leses av dem som er interessert, så det er en lite påtrengende form. Har bruk av sosiale medier bidratt til at du utvikler ditt syn i en politisk sak? Ja, det kan være viktige innspill å få. Først og fremst bidrar det til å gjøre politikken mer nyansert og all - sidig ved at det kommer momenter som jeg ikke har tenkt på før. Hvorfor blogger du? For å være i dialog med fl est mulig. Politikk må være toveiskommunikasjon! Dessuten ønsker jeg som folkevalgt at terskelen for å kontakte meg skal bli lavere. Min oppgave er særlig å være et ombud for dem som trenger det. På hvilken måte synes du det påvirker din formidling av ditt politiske budskap? Det gir muligheten til å være litt mer uredigert og direkte. I tillegg opplever jeg at mange setter pris på den noe personlige formen som en blogg har. Har bruk av sosiale medier bidratt til at du utvikler ditt syn i en politisk sak? I fl ere saker har jeg fått nyttige og avgjørende innspill. Debattene på bloggen har dessuten fått frem mange nyanser og sider som jeg før ikke var bevisst på. Politikken må hele tiden formes. Sosiale medier er et glimrende verktøy der poli tikken er blitt langt mer tilgjengelig for oss alle. Politikk i sosi Påvirker blogg, Facebook og Twitter demokratiet? TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Gjennom nettsamfunn som Facebook og Twitter kan enkeltpersoner utfordre politikere og massemedia ved å si sin mening uredigert. Dermed synes de å påvirke det media oppfatter som viktig. Hvilken betydning får dette for dem som driver politikk i Norge? Stor, tror Carl Christian Grøndahl. Han har skrevet master oppgave om nye mediers betydning for politisk aktivitet og deltagelse. Gjennom casestudiet av debatten rundt EUs datalagringsdirektiv gjorde han interessante funn. Det som var spesielt, var at engasjementet i sosiale medier ofte kom foran de store oppslagene i pressen om saken. Bloggerne gjorde saken til en stor debatt om personvern før avisene kjørte det opp. Dette er interessante funn som det burde forskes mer på. Bidrar til dagsorden I ettertid ser Grøhndal hvordan prosessene gjentar seg i store debattsaker. Tilsvarende kunne vi se i blasfemidebatten i vinter. Avisene skrev lite om saken før jul, men det vokste frem en underskriftskampanje og bloggdebatter om saken. Selv laget jeg en Facebookgruppe med lenker til underskriftskampanjen og det jeg fant av blogginnlegg om saken. Etter to uker hadde vi 8000 medlemmer og 8000 underskrifter. Da ringte pressen. På samme tid gikk Stoltenberg ut med vaklende forklaringer, og kort tid etter trakk Senterpartiet forslaget sitt om blasfemiparagrafen. Pressen hadde oppslag som Bloggerne avgjorde og Presset på Facebook, men dette blir likevel misvisende. Kraften i saken oppstår mellom sosiale medier og verden mellom blogg, Twitter, Facebook, aviskronikker, radioog tv-innslag. Endrer jorunalistikken Blant andre Bergens Tidende har trykket kritiske innlegg om informasjonsverdien til Twit tergrupper og bloggsamfunn. Overvurdererer vi bloggerens makt? Nei, jeg tror innleggene kan komme av frykt for hvordan bloggeren utfordrer medias makt. For en politiker kan det bety å få bedre kontroll over sine meningsytringer. Om man opplever seg feilsitert, kan man korrigere det via egen blogg i stedet for å være prisgitt medias versjon. Det skjedde med Bård Vegar Solhjell (SV), som lenge har markert seg som en aktiv bruker av sosiale medier. Da VG skrev at Solhjell ville straffe bruk av Facebook i skolen (27. april 2009), valgte politikeren å dementere feiltolkingen via sin egen blogg; han hadde sagt at det er viktig å ikke kritisere verktøyet, men hvordan det blir brukt. Og videre: Det er neppe (riktig) å forby, men å sette klare grenser (bardvegar.no). Saken endte med at redaktør i VG, Espen Egil Hansen, beklaget via bloggen til Solhjell, og påpekte hvordan sosiale medier og nettpublisering tvinger fram bedre kvalitet bedre journalistikk. Endrer politikken? I tillegg til en bedre journalistikk, kan vi kanskje snakke om en bedre politikk. Det mener blant andre Filip Rygg (KrF), som er

13 AUGUST 2009 BERGENSEREN 13 DEN STORE SAMTALEN: Du kan både tvitre, blogge og laste opp bilder gjennom mobilen. Statsviter Carl Christian Grøndahl tror den digitale delingskulturen vil utvikle den demokratiske prosessen. ale medier Sosiale medier Sosiale medier kan oppfattes som en samlebetegnelse på nettsteder og plattformer der meningsinnholdet er brukerskapt. var opprinnelig en digital årbok fra Harvard University. Nå er det verdens største nettsamfunn. Den er enkel å bruke og har en lukket løsning med registrering. God for å holde kontakt med venner, samt lage interessegrupperinger. twitter.com er et møtested for meninger. Hver melding kan maks ha 140 tegn; veldig bra for kort oppdatering av hva som skjer, menings ytringer og deling av lenker og ideer. Man kobles ikke sammen som venner, men ved at man velger å følge andre brukere. er en av nettets mest populære tjenester for deling av bilder. Man kan laste opp bilder rett fra mobil telefon, noe som gjør at Flikr ofte er først ute med bilder fra hendelser. Flere norske partier bruker Flikr til å dele sine offentlige bilder. er verdens ledende på deling av video via internett. Alle kan laste opp sin video. I tillegg har de innledet samarbeid med profesjonelle aktører som CBS, BBC, Universal og Sony. en av de mest proþlerte bloggerne blant vestlandspolitikerne. Politikk må være toveiskommunikasjon, begrunner han (se egen sak på motstående side). Barack Obama var tidlig ute med å forstå dette. Hans bruk av sosiale medier i presidentvalgkampen 2008 blir ofte brukt som eksempel på en ny måte å tenke politisk budskap på. Hva var spesielt med Obamas måte å gjøre det på? - Jeg mener det er stilen. Åpenheten og villigheten til dialog. Det er en nøkkelfaktor om du går ut med et budskap i sosiale medier, sier Grøndahl. Et viktig skille er nemlig det å gå ut med et budskap og det gå ut for å utvikle et budskap. Fornyingsminister Heidi Grande Røys tok dette på alvor da hun tok initiativ til nettsiden deltemeninger.no. Siden var ment som en debattbok rundt hvilke muligheter delekulturen på nett gir med tanke på åpenhet, deltagelse og politikken sin rolle (deltemeninger.no). Å gå i dialog med dem som svarer på budskapet ditt, viser at du tar dem på alvor. Dette mener jeg er avgjørende for at man skal kunne utvikle politiske budskap på nett, sier Grøndahl. Utfordrer maktbastioner Tanken om åpenhet er solid forankret i sosiale medier som fenomen. Opprørene etter valget i Iran lå på topp på Twitter i over en uke. I tillegg til tusener av støtteerklæringer og lenker til vestlige medier, var manges oppfatning at man også Þkk tilgang til informasjon som ellers ville vært ukjent for den vestlige verden. Bergens Tidende skrev 24. juni at en journalist Þkk tips om opprør gjennom Twitter og kom til stedet før politiet. Og under bombingen av Bombay i november 2008, var Wikipedia ti minutter før Aftenposten med å fortelle om hendelsen, registrerte Grøndahl. Hurtigheten, fraværet av plassbegrensning og lavterskelen for enkeltindividet til å publisere gir et nytt offentlig verdensbilde. Enkeltpersonen kan utfordre kontrollen til etablerte maktbastioner; det være seg regimer, institusjoner, redaksjoner og store kommersielle aktører. Sosiale medier muliggjør åpenhet, uavhengig av utviklingen i et samfunn, mener Grøndahl. Etterlyser Den Store Samtalen Crowdsourcing er et begrep innen for sosiale medier. Det er digitalt demokrati i praksis: Man går ut med et budskap og får ßest mulig innspill på saken. Tanken er at enkeltindividene sitter med unik kunnskap som kan være til gode for saken. Det mener også Anders Waage Nilsen, som ble verdenskjent i Bergen med Facebook-gruppen Borgerinitiativ: Svevebane fra Bystasjonen til Haukeland. Med over 300 underskrifter fra byens borgere kunne han utfordre Kommunelovens 39a om innbyggerinitiativ som sier at politikerne plikter å ta stilling til forslaget. Gjennom bloggen sin etterlyser han Den Store Samtalen mellom folk og folkestyre. Vi mangler noe veldig enkelt: Et system som kobler de to dialogene sammen, skriver han. Deltar i debatten Kommunen Skanderborg i Danmark har opprettet en slik borgerportal, ideoffensiv.dk. Her kan innbyggerne komme med ideer og innspill, og andre innbyggere kan stemme på ideene og kommentere dem. Bergen kommune har mye å lære av dem, smiler Grøndahl. Før valget 14. september står norske politiske partier i kø for å utnytte de sosiale mediene i valgkampen. Ettertiden vil kanskje lære oss mer om hvor viktig nettsamfunnene har blitt for dem som driver politikk. Lokalpolitikere vil ikke på nettet I en undersøkelse gjennomført av Respons for Nordiske Mediedager svarte 61 prosent av de spurte politikerne på Stortinget at de vil bruke sosiale medier i valgkampen, mens bare 26 prosent av lokalpolitikerne svarte ja på samme spørsmål. Svarene viste et skille i alder, der de unge under 50 var i klart fl ertall når det gjelder ønsket om å bruke nettet i valgkampen. Blant partiene var det særlig SV og Senterpartiet som skilte seg ut som mest negative, mens Venstre og KrF var mest positive.

14 14 BERGENSEREN AUGUST 2009 Satsar på arrangørbyen Bergen Idrettsplanen legg opp til å vidareutvikle Bergensregionen som vertskaps område for idrettsarrangement, stemner og konferansar. Dette skal gjerast gjennom å få fl eire toppidretts- og breiddeidrettsarrangement til Bergen, å utvikle eksisterande arrangement og å skape nye lokale arrangement. I planen påpeikast det at dyktige utøvarar, gode idrettsanlegg, kompetente idrettsleiarar og politisk vilje er viktig for å få dette til. Eit tiltak vil vere opprettinga av Bergen Sports Events; eit kontor som skal hjelpe arrangørar i prosessen frå søknad til gjennomføring. FOTO: ROLF HORDNES Regionanlegg i Nordåsvannet Bystyret har vedtatt å fremskynde arbeidet med et nytt ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet. I stedet for å starte prosjekteringen i 2013 slik det var foreslått i Idrettsplanen, er det satt av tre millioner kroner i prosjektmidler og til utredning allerede i For 2011 og 2012 er det satt av fem milloner kroner årlig til investering og sluttføring av anlegget. Slik planene ser ut nå, betinger anlegget en arealutvidelse på land nord og sør for Fana Roklubbs anlegg, samt et permanent banesystem i Nordåsvannet. Fiks idé for treningslystne Likar du ikkje lagidrett? Føler du deg utilpass på treningsstudio? Då kan Fiks Bergen hjelpe deg å få fart på forma. TEKST: VIBEKE VIK NORDANG Ikkje alle er like komfortable på treningssenter eller i lagsportar. Nokon likar betre å trene såkalla eigenorganisert, og dette er det teke høgde for i den nye idrettsplanen til Bergen kommune. Satsar på ungdom Ein viktig del av idrettsplanen er prosjektet Fiks Bergen, som legg vekt på Fysisk aktivitet, Idrett, Kompetanse og Sunnheit. Fiks Bergen samlar tiltak til menneskje i alle aldersgrupper som ikkje Þnn seg til rette i andre treningsformer, seier Frode Karlsen, rådgjevar i Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Allaktivitetshuset Fysak, som legg til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet, har blitt svært godt motteke og viser at det er behov for slike tilbod. Tiltaka er delt inn etter målgrupper: Fiks barn (0-12 år), Fiks Ung (13-25 år), Fiks Unik for menneskje med ekstra utfordringar når det gjeld fysisk aktivitet og Fiks Livsstil for vaksne og eldre. I tillegg kjem Svøm Bergen, eit eige prosjekt for elevar på trinn. Karlsen fortel at aktivitetar for ungdom vil vere hovudsatsingsområdet. Mange born er organiserte i idrettslag og liknande, men når dei blir tenåringar, er fråfallet stort, spesielt blant jenter. Difor vil vi prøve å få ßeire ungdommar til å halde på med fysisk aktivitet lenger. Det er dokumentert at dette også vil gjere at dei er meir i fysisk aktivitet seinare i livet, seier Karlsen. Avspark Ein del av tiltaka under Fiks vil vere ei vidareutvikling av eksisterande tilbod. Tilbodet Open hall på fredagskveldar har vore populært hjå ungdom. Dette inneber å halde idrettshallar opne frå kl til 22.00/23.00, med instruktørar til stades, slik at ungdommen får høvet til å drive med opne akti vitetar. Dette tilbodet vil vi halde fram med og utvide, fortel Karlsen. I tillegg vil ein prøve ut nye tiltak. Ordninga Kjapt svar har vore ein suksess på kulturfeltet, og dette ynskjer ein å vidareføre til idretten. Mange ungdommar har gode idear, men ikkje midlar til å gjennomføre dei. Kanskje treng dei kroner til leige av lokale eller instruktør. Gjennom ordninga Avspark skal dei kunne søke på nettet, raskt få svar på om dei får pengar, og deretter skal pengane kome raskt inn på konto. Slik kan ungdom få hjelp til å kome i gong med sine initiativ, seier Karlsen. Alle elevar skal symje Fiks Bergen omfattar også eit banebrytande symjeprosjekt: Svøm Bergen. Mange kan symje eit par meter, eller ikkje i det heile, når dei er ferdige på barneskulen. Vi vil at alle som er ferdige på 5. trinn skal ha vore gjennom grunnleggjande symjeopplæring som gjer at dei til dømes kan symje 200 meter, dykke 2 meter og har kjennskap til litt førstehjelp. Dette prosjektet vil vere eit samarbeid med skular, idrettslag og symjeklubbar, fortel Karlsen. Idrettsplanen gjeld i eit 10-årsperspektiv frå januar 2010, og Karlsen påpeikar at ein er av henging av at tiltaka får dei nødvendige budsjettløyvingane. Vi er i full gang med å plan leggje korleis alt skal organiserast, avsluttar han. Idrettsplanen Planen Idrettsbyen Bergen - Et steg foran vart vedteken i Bergen bystyre i juni 2009 og gjeld frå 2010 til og med Idrettsplanen inneheld visjonar, mål, strategiar og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og Bergensregionen. Føremålet til planen er å vere eit oppdatert styringsverkty for idrettspolitikken i Bergen kommune, og den legg føringar for den kommunale verksemda og planlegginga innan idrettsfeltet. LES MEIR OM IDRETTSPLANEN W

15 Oppgraderer idrettsanlegg I idrettsplanperioden skal 950 millionar kroner investerast i idrettsanlegg. I tillegg kjem hovudanlegget for symjing og stup på Nygårdstangen. Det skal utviklast idrettsparkar på Slåtthaug, Slettebakken, Myrdal og i Alvøen. Innanfor nærmiljøanlegg og -parkar er det lagt opp til 19 ulike prosjekt ved idrettsparkar, skular og buområde. Laksevågshallen (biletet) skal rivast og byggast opp igjen med tilleggsfunksjonar for turn og bordtennis. Varden amfi, Fana Stadion og Stemmemyren idrettsplass skal vidareutviklast til å fylle krava for toppfotball. FOTO: VIBEKE VIK NORDANG AUGUST 2009 BERGENSEREN Vil utvikle talent og toppidrett Idrettsplanen inneheld tiltak som skal rekruttere talent til, og leggje til rette for, toppidretten i Bergen. I samarbeid med Olympiatoppen Vest-Norge vil kom munen utvikle eit kompetansenettverk for toppidrett og talentutvikling i Bergensregionen. Samarbeidet med utdanningsmiljøet i Bergen skal styrkast gjennom å opprette ei ressursgruppe. Stipendordninga for toppidrett og talentutvikling skal vidareførast. Ein ynskjer også å styrke toppidretts arbeidet for funksjonshemma. 15 Jeg har nettopp lært et nytt triks, gliser Peivend Ghayori fornøyd. Han er iført beskyttelsesutstyr fra topp til tå og prøver å balansere på et ustyrlig brett. Sammen med resten av klassen fra Midtun skole tilbringer han noen timer i den nye skateparken på Fysak. Skateparadis på Sletten Skating har gått fra å være en ulovlig aktivitet til å bli en sport sponset av det offentlige. Allaktivitetshuset Fysak er i forkant av utviklingen og satser stort på brettidretten. TEKST OG FOTO: LUJZA H. OLSEN Overveldende interesse Anlegget åpnet i 2007 og har fra starten hatt en egen hall med skateramper. De siste månedene har det blitt oppgradert, og fredag 12. juni åpnet den nye skateparken. Tidligere hadde vi bare noen ramper som var for avanserte for nybegynnere, men nå ser vi at vi får besøk av både dem som har aldri prøvd å stå på et brett og av proffene, sier daglig leder for allaktivitetshuset Fysak, Eirik Olsen. Vi har mange fotballbaner i Bergen, men vi har ikke hatt en skikkelig skatearena. Det var på tide å tilby et alternativ også til denne gruppen unge sportsutøvere, sier Olsen. Han mener Bergen har satt en ny standard for skating i Norge med den nye parken, og det er skateproffene enig i. Store navn som Ulrik Almaas, Eirik Svensen, Kim Ottermo, Jaran Jacobsen og Eirik Ballo testet anlegget dagen før åpningen, og tilbakemeldingene var ikke til å misforstå: Parken er perfekt. Dette er den mest moderne skatehallen i norsk sammenheng, sier enhetsleder for Fysak, Kurt Forsberg. På åpningsdagen sto ungdommer i kø i fl ere timer, og siden har antall brettentusiaster bare vokst. Vi fi kk høre fra skatebutikken Session at de solgte 80 nye brett i løpet den første uken etter åpningen, forteller Forsberg. Kulturell subkultur Popularitet til tross: Det har tatt noen år før skating ble tatt inn i varmen. Skating eller skateboarding oppsto en gang på tallet i surfi ngmiljøet i California. Etter hvert som brettene ble tilpasset gater og ramper, utviklet skaterne sin egen subkultur. Ofte ble de oppfattet som rebeller og forbundet med punkkultur. Skaterne har vært misforstått og stemplet som ungdommer uten interesse for noe annet enn skating, sier Eirik Olsen. Han forteller at holdningene til skating har endret seg radikalt. For noen år siden var det nesten ulovlig å skate. Nå er det blitt stuerent og kult, og noe som lærerne tar elevene med på. Passer på hverandre Ifølge Olsen har skaterne en slags uskreven indre justis og kultur. De passer på hverandre og de har en køkultur. De uerfarne lærer triks fra dem som kan mer, forteller han. De fl este skater fordi det er spennende. Slår man seg, reiser man seg bare opp igjen og prøver på nytt, forklarer sjetteklassing Anders N. Lonne. Gjengen rundt ham nikker samtykkende. Jeg blir glad når jeg klarer å få noe til, smiler Peivend og suser av gårde på skateboardet sitt på jakt etter nye triks. ENTUSIASTISK: Peivend Ghayori er nybegynner på skateboard og kan ikke så mange triks ennå, men innsatsen er det ingenting å utsette på.

16 16 BERGENSEREN AUGUST 2009 Politikk på Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W DET POLITISKE SYSTEMET I BERGEN Byrådet Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. Bystyret Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. Får utvide Brann stadion Bystyret har vedtatt en reguleringsendring for området Nymark / Brann stadion som legger til rette for en utvidelse av virksomheten til Brann Stadion AS. Reguleringsendringen innebærer å endre bruken fra kontor og privat idrettsområde til kombinert bruksformål for bevertning, kurs og konferanse. Bystyret fattet et vedtak som skiller seg fra søknaden på fl ere punkter. Årsaken er at bystyret mener det opprinnelige forslaget fra Brann Stadion AS ikke ivaretok interessene til allmennheten og boligmiljøet rundt stadion i tilstrekkelig grad. (Se for alle punktene i vedtaket). BYMILJØET Bedre parkering ved Bybanen Byrådet har vedtatt å etablere 170 såkalte park and ride -plasser på en kommunal tomt på Nesttun. Plassene skal stå klare når Bybanen åpner og er ment for dem som kjører til Nesttun og tar banen videre. Flere av plassene vil bli fjernet når Bybanen utvides sørover. Tenker på barn og unge Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Plandelen trer i kraft 1. juli I den forbindelse vil bystyret videreføre ordningen med å peke ut en person som særlig skal ivareta barn og unges interesser når Komite for miljø og byutvikling behandler forslag til planer etter plan- og bygningsloven. Vil bygge i tre Byrådet har vedtatt et seksårig handlingsprogram, Framtidens byer, der man blant annet satser på trær som byggemateriale. TID for TRE er også et tiltak i arbeidet med klima- og energihandlingsplanen. Det legges opp til seks prioriterte pilotprosjekter, fordelt på nybygg og kulturminner. Nye bygg av tre blir nye Søreide skole, en barnehage på Ravneberget og kommunale utleieboliger på Ny-Paradis. Kulturminneprosjektene som inngår i handlingsprogrammet er Verdiskapningsprosjektet i Sandviken et visningsområde, Nøstet - utviklingsplan for et verneverdig område og Sikringsprosjekt i praksis. VIL FORNYE SEG: Søknaden fra Brann stadion AS om et utvidet stadion med konferanse- og bevertningsområder gikk igjennom hos bystyret, men med vesentlige endringer på en rekke punkter. Grieghallen får syv millioner Byrådet har vedtatt å yte et investeringstilskudd på 7 millioner kroner til Grieghallen AS til ferdigstillelse av Edvard Griegs Plass og det øvrige området rundt Grieghallen. Prosessen med å utforme området vest for Grieghallen startet allerede i 2006, og Bergen kommune bidro med 6 millioner til første etappe. Ferdigstillingen av Edvard Griegs Plass vil totalt koste 17,5 millioner kroner. Ny sykkelvei på Totland Bystyret har vedtatt en reguleringsplan for gang- og sykkelvei fra Bjøllebotn til Ulsmåg skole som er fysisk adskilt fra hovedveien. BARNEHAGE OG SKOLE Tettere oppfølging av elever Bystyret vil samarbeide med Hordaland fylkeskommune for å sikre at elever som trenger det får tilstrekkelig oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Det er vedtatt en status - rapport med forslag til strategier og tiltak for alternative opplæringsarenaer i Målsettingen for arbeidet er at skoletilbudet i Bergen skal være for alle barn, uansett forutsetninger. Blant forslagene er å opprette et nettverk for å forbedre samhandling mellom de alternative opplæringstilbudene i Bergen kommune, samt heve kompetansen i klasseledelse og samspill til alle 1.-, 5.- og 8.-trinns lærere i Bergen kommune. Skolen får kvalitetsportal Bystyret vil videreføre Kunnskapsløftet i bergensskolen, blant annet ved å opprette en offentlig tilgjengelig kvalitetsportal. Portalen skal vise hvilke resultater som oppnås ved skolene i Bergen, samt gi oversikt over hvilke ressurser skolene rår over. Satser på de minste barna Bystyret vil satse på de minste barna i barnehagene. Dette skjer blant annet med etablering av pilotprosjektet Små folk stor sak som skal gjennomføres i åtte kommunale barnehager i løpet av I tillegg ønsker de kompetansehevingstiltak overfor assistenter i barnehagene. HELSE OG OMSORG Mer hjelp til unge rusmisbrukere I forbindelse med statusrapport for rus politikk, har bystyret vedtatt at Bergen kommune skal legge vekt på forebygging og oppfølging av unge rusmisbrukere. Bystyret peker også på behovet for å dekke tjenester på tvers av forvaltningsnivåene ved hjelp av offentlige, frivillige og private tiltak. Bystyret støtter for øvrig et privat forslag om analysegruppe av overdosedødsfall. Hensikten er å øke kunnskapen om det offentlige hjelpeapparatets rolle i slike saker, og at den brukes til å videreutvikle statlige og kommunale tjenester innen rusfeltet. Forslaget oversendes Helse direktoratet. Tamiler får mer krisehjelp Byrådet har bevilget kroner til psykologisk krisehjelp til tamiler, som på grunn av krigshandlingene på Sri Lanka har kommet i alvorlige kriser. To grupper har behov for bistand: Barn og unge som utsettes for voldsomme inntrykk gjennom TV og internett, og som ser foreldrenes daglige sorg og fortvilelse Voksne i alvorlige kriser. Hjelpen skal realiseres gjennom en egen avtale med Senter for krisepsykologi. KULTUR OG IDRETT Støtter Strax-huset Byrådet har vedtatt å bevilge kroner til Strax-huset. Pengene skal gå til utsmykking i forbindelse med at Straxhuset har 15-års jubileum. Store planer for Åsane idrettspark Byrådet har fastsatt både planprogram og utredningsprogram for Åsane idretts- og fritidspark på Myrdal i Åsane. Tanken er å utvide idrettsaktiviteten i området og i tillegg bygge en fritidspark med badeland, næringsarealer, boliger med mer. Planen omfatter mer enn kvadratmeter bygningsmasse, og tiltakene må derfor konsekvensutredes. Planprogrammet inne holder fi re alternative forslag til mulig innhold i en reguleringsplan. FOTO: VIBEKE VIK NORDANG

17 AUGUST 2009 BERGENSEREN 17 Ny lov skal sikre like muligheter Hensynet til miljø, tilgjengelighet og sikkerhet er blitt viktigere etter at plandelen av den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli. TEKST: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL OG KARI INGVALDSEN FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Den nye plan- og bygningsloven har samme intensjon som den gamle, men fremhever og for sterker for hold knyttet til klima ut fordringer, miljøhensyn, samt det å ivareta samfunnsmessige, sosiale og kulturelle utfordringer. Færre dispensasjoner og bedre planavklaring En viktig endring er at muligheten for å søke dispensasjon strammes inn. Mens kommunene tidligere kunne gi dispensasjon hvis særlige grunner var tilstede, er dette begrepet nå fjernet fra lovteksten. Mer og bedre kommunal planlegging skal gi klarere retningslinjer og dermed mindre behov for dispensasjoner. Prosessen skal også bli mer demokratisk ved at ßere skal bli hørt. I fremtiden vil det være to typer reguleringsplaner. Kommunene skal stå for den overordnede tilretteleggingen med områdeplaner, mens private ut byg gere utfyller disse med detaljplaner. - Kommunens rolle i utviklingen av arealer blir styrket med den nye loven, sier Mette Svanes, plansjef i Etat for plan og geodata. - Slik situasjonen er i dag, er en del av de private planene for omfattende, sier seksjonssjef Finn Wetteland i seksjon for private planer. Tilgjengelighet for alle Et av punktene i lovens formålsparagraf er kravet om universell utforming. Universell utforming innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at alle uansett alder og funksjonsevne kan bruke dem på en likeverdig måte. Dette prinsippet skal ivaretas både i planleggingen og i det enkelte byggetiltak. - Dette betyr at loven krever at kafeer, restauranter, skoler, barnehager, kirker og andre offentlige steder skal være tilgjengelige for alle, sier Trygve Sæle, seksjonssjef i avdeling for byggesaker. Han påpeker at loven ikke har tilbakevirkende kraft, men vil slå inn ved nybygging og bruksendring. Strammer inn i strandsonen Selv om det siden 1965 har vært ulovlig å bygge hytter og hus nærmere enn 100 meter fra sjøen, har dette likevel skjedd i stor utstrekning ved at kommunene har gitt dispensasjon. Den nye loven legger opp til at kommuner med stort press, som er tilfelle for Bergen, skal ha en strengere praksis i strandsonen. Vass dragene skal også vernes bedre, ved at kommunen skal vurdere hvilke vassdrag som skal ha byggeforbud. GOD TILGJENGELIGHET: Kafè Michelsen på Festplassen har universell utforming. Stedet har handicaptoalett og ingen trapper eller nivåforskjeller ved inngangspartiet Ny plan- og bygningslov Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Plandelen av loven trådte i kraft 1. juli i år, mens byggesaksdelen forventes iverksatt fra Behandlingstid og byggesaksgebyrer endres ikke med den nye loven.

18 18 BERGENSEREN AUGUST 2009 HÅVER INN: Ludvig Stangeland Sæle og resten av elevene i 9. klasse på Rå skole har lært mye om vannets miljø gjennom prosjektet Bergensvassdrag. Nå skal skoleprosjektene utvikles videre gjennom MARE, og elevene skal blant annet lære mer om fl om og årsaken til klimaendringene. Elevhjelp til klimaet Byens skoler har en viktig rolle når Bergen nå skal bli enda bedre på klima og miljø. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Klimaprognoser viser at fremtidens Bergen blir villere, våtere og varmere. Bergen kommune jobber mål rettet med å håndtere de nye utfordringene innen klima og miljø, og i juni vedtok bystyret handlingsprogrammet Fremtidens byer. Gjennom programmet skal Bergen blant annet nå sitt langsiktige mål om å bli en klimanøytral by, sier Lisbeth Iversen, byråd for klima, miljø, byggesak og by utvikling. Flomsikrer fremtiden Fremtidens byer inneholder 55 ulike prosjekter. Noen av dem er nye, mens andre allerede har pågått en tid. Ett av dem er EU-prosjektet MARE. Når EUs ßomdirektiv nå skal implementeres i EU og EØS-området, er det behov for risikovurderinger, tiltaks- og beredskapsplaner. Klimaendringene fører med seg stigende havnivå og økende nedbørsmengder. Dette er spesielt en utfordring for kystbyene. For Bergens del tyder prognosene på at havnivået vil stige opp til 70 cm de neste 100 årene, forteller klimasjef Eva Britt Isager i Bergen kommune. Omfattende samarbeid Som mange andre miljø- og klimaprosjekter er MARE preget av tverrfaglighet og mange samarbeidspartnere. Arbeidet pågår både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I Bergen kommune er ßere etater og avdelinger involvert, og ulike forsknings miljø er knyttet opp mot prosjektet. Blant annet samarbeider vi med Bjerknessenteret for å utvikle en verktøykasse for klimatiltak. Det å teste ut metoder og verktøy er en del av dette, og her får skolene en viktig rolle, forteller Isager. Involverer skolene Det er ikke noe nytt at bergensskolene bidrar i miljø- og klimaprosjekter. Da Bergen i 2007 Þkk en egen forvaltningsplan for vassdrag, ble byens skoler invitert til å adoptere et vassdrag i sitt nærmiljø. Gjennom prosjektet Bergensvassdrag ble 35 skoler med på adoptiv ordningen, deriblant Rå skole i Fana. De siste to årene har Rå skole i samarbeid med Universitetet i Bergen tatt initiativ til å undersøke livet i vassdrag. Elever i 9. klasse har hatt prosjekter med Apeltunvann og Råtjern som forskings objekter. Her har elevene målt vannets ph-verdi og innhold av oksygen, de har samlet organismer og dyr og kartlagt hvilke arter det er snakk om. I tillegg har de utarbeidet egne forskningsrapporter om funnene og registrert dette på en nettside. I MARE vil vi bygge videre på det arbeidet som er gjort gjennom Bergensvassdrag. Bergen er eneste by i MARE som har involvert skolene, og måten vi har jobbet på har vakt stor interesse hos de andre deltakerne, forteller Isager. MAR Hittil har elevene jobbet mye med miljøet i vannet. Siden MARE dreier seg om ßom og ßomrisiko, vil vi fremover legge mer vekt på at elevene skal foreta nedbørsmålinger og lære om hva som forårsaker klimaendringene. Nå skal det utarbeides et nytt opplegg som kan brukes i undervisningen, og skolene skal få besøk av forskere som skal snakke om klimautfordringer, ßom og stigende havnivå, sier klimasjef Eva Britt Isager. Fremtidens byer og MARE 13 norske byer og fi re departementer deltar i handlingsprogrammet Fremtidens byer. Programmet gjelder for perioden 2009 til 2014 og har fi re store satsingsområder: - areal og transport - oppvarming (stasjonær energi) - forbruksmønster og avfall - tilpasning til klimaendringer Et av prosjektene i Fremtidens byer er det treårige EUprosjektet MARE (Managing Adaptive Responses to Changing fl ood risk in the North Sea region), som tar utgangspunkt i klimaendringer, urbanisering og andre forhold som gir økt fl omfare. Samarbeidspartnere er byene Dordrecht, Sheffi eld, Lidkjøping, Hannover og Flandern.

19 Viktige telefonnumre BERGEN KOMMUNE Bergen kommune har et mangfold av tjenester. Det meste av ressursene går til barn, helse og omsorg, og utvikling av byen. BARNEVERNVAKTENEN Barnevernvakten kan hjelpe barn, ungdom og deres familier med å løse akutte problemer og gi råd og veiledning i spørsmål som handler om barns hjemmesituasjon. BERGEN BRANNVESEN EN Bergen brannvesen skal beskytte og redde liv, eiendom og miljø. Ved brann RING 110 (HVIS OPPTATT, RING ). BERGEN LEGEVAKT Legevakten tar i mot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Legevakten er åpen hele døgnet. Ved akutte og livstruende situasjoner, RING 113. LIVSKRISEHJELPEN Livskrisehjelpen på Bergen Legevakt tilbyr hjelp i vanskelige situasjoner eller i akutte kriser. VAKTSENTRALEN Vaktsentralen tar hele døgnet imot meldinger om feil på det offentlige vei-, vann- og avløpsnettet og på kommunale bygninger og anlegg. JOBB I BERGENSSKOLEN: Lærertettheten blir stadig større, og antall undervisningstimer i skolen øker. Derfor jobber skolene i Bergen fortløpende med å ansette nye lærere. FOTO: ENDRE HOVLAND Vil du jobbe i kommunen? Bergen kommune er den største arbeidsplassen i regionen, med cirka ansatte. De fl este ansatte yter tjenester i direkte kontakt med byens innbyggere. Kommunen lyser hver uke ut ledige stillinger. Jevnlig trenger vi engasjerte mennesker til å jobbe innen barnehage, skole, helse og omsorg, tjenester for utviklings hemmede, tekniske tjenester og byutvikling. W SISTE NYTT FRA KOMMUNEN I SØNDAGSAVISENE Kommunetorget er kommunens ukentlige tosiders annonse i Bergens Tidende og Bergensavisen. Annonsen inneholder informasjon om reguleringsplaner, etterspørsel etter støttekontakter, anbud og andre viktige kunngjøringer. I tillegg kan du blant annet lese om hva politikerne vedtar, nyheter fra kommunen, og få oversikt over kultur aktiviteter og politiske møter den kommende uken. W AUGUST 2009 BERGENSEREN 19 Gode nettips KAMPANJE FOR FREMKOMMELIGHET Bergen kommune vil bedre fremkommeligheten for utrykningskjøretøyer. Gult kort plasseres på kjøretøyer som hindrer tilfredsstillende fremkommelighet, mens rødt kort plasseres på biler som sperrer fremkommelighet for brannbiler og bossbiler. Kortene deles ut av parkeringsvakter, renovatører og brannvesenet. Du kan lese mer om kampanjen på W NETTSIDE FOR NYE BERGENSERE Bergen kommune har laget nye nettsider skal gjøre det lettere å fi nne n informasjon for innvandrere. Kommunen tilbyr tjenester knyttet til språk, arbeid og kvalifi sering, bolig og bosetting, helse og fritidsaktiviteter. På nettsiden fi nnes informasjon om alle disse tjenestene, samt om planer, prosjekter og samarbeid. Du fi nner også lenker til andre nettsider med viktig informasjon for deg som er ny i Bergen og Norge. Foreløpig er siden på norsk, men den vil senere bli oversatt til fl ere språk. W OM VANN OG AVLØP FOR BARN Visste du at Vann- og avløpsetaten (VA-etaten) har en egen informasjonsside for barn og unge på nettet? Her kan du blant annet lese om hvorfor det regner så mye i Bergen, om vannets kretsløp og om hvordan avløpsvannet renses før det slippes ut i sjøen. Se (velg punktet Skoleside i venstre meny). MELD FRA OM FEIL OG MANGLER! Nå kan du melde om feil og mangler på det kommunale veinettet. Blant annet kan du rapportere om hull i asfalten, behov for asfaltering, behov for feiing av veg/fortau, ødelagt eller tilgriset busskur, ødelagte gjerder eller vegrekkverk, beskjæring av vegetasjon/kantklipping, mangler og skader på trafi kkskilt, fulle søppelkorger, tette sluk og bekkeinntak og manglende oppmerking. For å melde avvik, gå inn på og skriv avvik i søkefeltet. Da vil du få opp Melde avvik til Sam - ferdsels etaten som ett av treffene. Følg lenken til meldeskjemaet. FINN FREM I BERGEN På Bergenskart.no fi nner du det meste av kommunalt kartverk over barnehager, skoler, sykehjem, vannledninger, veger og jern bane, kort sagt: alle bygninger og all infrastruktur. Det er enkelt å søke på gateadresser, og du kan endatil se fl yfoto av ditt eget hus. W SØKNADSSKJEMA Dersom du skal søke Bergen kommune om noe, fi nner du mange skjema tilgjengelig på våre nettsider. Du fi nner også oversikt over gebyrer, avgifter og egenbetalinger for kommunale tjenester. W (Velg skjema under punktet tjenester i menyen til venstre). Gratis Internett PC med tilgang til Internett er gratis tilgjengelig i Informasjonssenteret på rådhuset, Årstad offentlige servicesenter og på hoved biblioteket og i bibliotekfi lialene. Ikke interessert Du kan da umulig være bergenser? HVOR STÅR DU I POLITIKKEN? Middels interessert På kommunens nettsider fi nner du forhånds- og etter omtale av byrådets og bystyrets møter. Forhåndsomtalen er kort og lettfattelig, mens etteromtalen er mer detaljert. (Se etter nyhetsaker med stikktittel BYRÅDET eller BYSTYRET) Ekstremt interessert Meld deg inn i et politisk parti! Litt interessert Ved å lese Politikk på får du bare det aller viktigste som skjer i politikken. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. Veldig interessert Sakspapirene fra alle politiske møter legges ut på kommunens nettsider. Her kan du lese både saksutredninger som ligger til grunn for politikernes vedtak og selve vedtakene.

20 Politik, mine damer og herrer, er levende liv. Politik er at bygge samfundet op saaledes at det til enhver tid er i fuld kontakt og i fuld forbindelse med tiden, det som er nyt i tiden, bygget fast og tømret op paa national grund, og her maa vi huske paa at vi herhjemme ogsaa har meget at rette paa. CHRISTIAN MICHELSEN «APPELL TIL DET NORSKE FOLK», TURNHALLEN I BERGEN, 15. OKTOBER BERGENSEREN AUGUST 2009 Rævedilteren Neste bystyremøte er mandag 21. september kl i Det gamle Rådhus. Byrådet legger frem sitt budsjettforslag for 2010 og kommende økonomiplanperiode. FRA BIBLIOTEKET Spillene inntar biblioteket Dataspill skal bli en del av tilbudet ved bibliotekene. I den nyeste Bibliotek meldingen er det bestemt at alle norske bibliotek skal ha konsoll- og dataspill tilgjengelig for alle helt gratis. Hoved biblioteket i Bergen har foreløpig to PlayStation-konsoller oller og fl ere PC- og PlayStationspill, mens Wii står på ønske listen. Mest populært for tiden er fotballspillet Fifa09. W LØS & VINN Vinn kinobilletter fra Bergen Kino 1. Hvor mange prosent av bergenserne forhåndsstemte ved stortingsvalget i 2005? 2. Når stenger valglokalene på valgdagen? 3. Hva står initialene FIKS i prosjektet FIKS Bergen for? Vi trekker ut tre heldige vinnere som hver får to kinobilletter til en valgfri fi lm ved Bergen Kino. SEND SVARENE TIL: bergenseren@bergen.kommune.no eller Bergen kommune, Seksjon Informasjon, Bergen Rådhus, Postboks 7700, 5020 Bergen. Merk sendingen Løs & Vinn. Husk å oppgi ditt navn og din postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. Daniel Tøgard (Søreidgrend), Ingelin Nesse (Laksevåg) og Morten Georg Olsen (Landås) ble vinnere av konkurransen i Bergenseren nr DET GRØNNE HJØRNET Satser på sykkel Sykkelstrategi for Bergen som for tiden er til høring, legger opp til et helhetlig hovedvegnett for sykkel bestående av hovedruter og bydelsruter. Målet er at sykkelandelen skal øke fra 4 til minst 10 prosent av alle reiser. Sykkelstrategien følges opp av en 4-årig handlingsplan, og sykkelnettet skal være ferdig utbygd innen Etter planen skal sykkelstrategien vedtas av bystyret innen utgangen av året. Du fi nner sykkelstrategien på: Høringsfristen er satt til 30. september. Neste utgave av Bergenseren kommer i oktober. FRA BYARKIVET Rekordneper i Åsane Kulturminneåret 2009 har dagliglivets kulturminner som tema. I den anledning presenterer Bergen Byarkiv hver måned smakebiter fra sine arkiver som forteller om den delen av hverdagen som er så viktig for mange av oss, nemlig fritiden vår. Bildet viser Rolf Berentsen, som på begynnelsen av 70-tallet dyrket grønnsaker med oppsiktsvekkende resultater. Her viser han stolt frem sine rekordstore to kilos neper, dyrket hjemme i Kollåsen i Åsane. FOTO: ARKIVET ETTER MORGENAVISEN, BBA A W JOBBEN MIN NAVN: Astrid Veseth Hobrad ALDER: 64 JOBB: Helsesøster på Loddefjord helsestasjon i 50 prosent stilling. DET BESTE MED JOBBEN: Kontakt med barn og foreldre, se barna vokse og utvikle seg og samvær med gode kolleger og samarbeidspartnere. Helsesøsteren Hva består jobben som helsesøster i? Helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilbyr undersøkelser etter et fastsatt skjema, enten i grupper eller individuelt. Vi starter med de gravide og fortsetter undersøkelsene i helsestasjonsalderen, gjennom grunnskolen og videregående skole. For ungdommene har vi også Helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen tilbyr cirka ti undersøkelser det første leveåret, enten hos helsesøster alene, eller med lege og helsesøster. Hvordan ser en typisk dag ut? Første halvdel av dagen har jeg som oftest klienter, rundt en hver halve time. Etter lunsj fortsetter dagen enten med klienter eller med hjemmebesøk og av og til møter. På helsestasjonen samarbeider jeg med sekretær, lege, jordmor og psykolog, og vi har også ofte tolk. Hva er et hjemmebesøk? Vi får melding fra Kvinneklinikken om at mor og barn er reist hjem og avtaler tid for hjemmebesøk med foreldrene. Vanligvis har vi med vekt for å få et inntrykk av om barnet får nok mat. Foreldre kan stille spørsmål dersom det er noe de lurer på eller er bekymret for. Informasjonsmateriell blir utdelt, og vi må danne oss et inntrykk av om det er noe som krever tiltak utover det generelle. Hva er spennende med jobben din? Å være helsesøster stiller store krav til kunnskap, observasjonsevne og også evne til empati. Dette gjør det spennende. Samtidig er det en balansegang; vi skal ikke trenge oss på, og initiativet til å ta kontakt og ta opp ting, ligger mye hos foreldre. Dersom vi ser forhold som gjør at vi blir bekymret for barnet, har vi, som alle andre, meldeplikt til barnevernstjenesten. TEKST OG FOTO: ELISABETH FARSTAD