Årsmelding 2014 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Årsmelding 2014 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet [Velg dato]

2 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om SEROS Historikk, mål og strategiske føringer Strategiarbeid Aktiviteter SEROS faglunsj Forskning og publiseringer Formidling og samfunnskontakt Undervisning Internasjonalisering Organisasjon og ressurser Senterstyret Personalsituasjon Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Regnskapsoversikt Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag

3 1. Orientering om SEROS 1.1. Historikk, mål og strategiske føringer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) 1. januar Bakgrunn for etableringen av senteret var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forsknings- og utviklingsarbeid ved UiS og IRIS, blant annet for å øke forskning og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret er en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, og skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. I henhold til gjeldende strategiplan for Universitetet i Stavanger er Samfunnssikkerhet og risikostyring et av tre satsingsområde for universitetet i perioden. SEROS omfatter i dag faggrupper fra to avdelinger ved IRIS; Avdeling for Samfunnsforskning og Avdeling for Energi, og tre institutter ved UiS; Institutt for helsefag (IH, SV-fakultetet), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP, TN-fakultetet) og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS, SV-fakultet). SEROS er en integrert del av UiS og skal administrere ekstern undervisnings- og FoU-aktivitet i samfunnssikkerhetsområdet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er vertsfakultet for SEROS. Senteret har en tilsatt senterleder (100%), som er administrativt tilknyttet Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. I tillegg til senterleder har følgende stillinger blitt dekket over SEROS budsjett i 2014: To førsteamanuensis-stillinger (hhv. 80% i 7 mnd. og 45% i 12 mnd.), en professor II (20%), en førsteamanuensis II (20%), en stipendiat (20% i 7,5 mnd.), en prosjektmedarbeider (30%) og to midlertidig tilsatte (hhv. 100% i 2 mnd. og 50% i 2 mnd.). En kontorsjef i 50% stilling er finansiert over SV-fakultetet sitt budsjett. Øvrige fagpersoner og forskere tilsluttet SEROS er administrativt tilknyttet et institutt på UiS eller en fagavdeling på IRIS. 1.2 Strategiarbeid Grunnlag for SEROS strategi: Strategiplaner for UiS og IRIS Grunnlaget for strategiarbeidet ved SEROS er de til enhver tid gjeldende strategiplaner for UiS og IRIS. IRIS - Strategi for IRIS ( ) - IRIS har vært aktive i å gi input til revidert strategi for SEROS, både gjennom styrerepresentanter og i egne styremøter hvor bl.a. forskningsdirektør ved UiS og direktør for IRIS/Samfunnsforskning var spesielt invitert til å gi innspill UiS - Strategi for Universitetet i Stavanger Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Strategi for Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag Strategi for Institutt for helsefag

4 - Handlingsplan 2014 for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging I de gjeldende strategiplaner for Universitetet i Stavanger er Risikostyring og samfunnssikkerhet utpekt som satsningsområde på alle nivåer. I Strategiplan for UiS er Risikostyring og samfunnssikkerhet satt som ett av tre satsningsområder; i strategiplan for TN-fakultetet er området utpekt som ett av to faglige satsningsområder, og i SV-fakultetets strategi er samfunnssikkerhet satt opp som fakultetets hovedsatsningsområde i perioden. Dette gjenspeiler seg også i de tre instituttenes handlingsplaner. Institutt for Industriell økonomi og planlegging (IØRP) har i handlingsplanen nedfelt mål om å befeste instituttets posisjon som nasjonalt ledende med høy forskningsproduksjon, blant annet ved å styrke samarbeidet i SEROS. Instituttet har videre et mål om å bidra til tverrfakultært samarbeid om SEROS gjennom å samlokalisere miljøene for samfunnssikkerhet og risiko på tvers av instituttgrenser. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) viser til samfunnssikkerhet som faglig satsningsområde, og vil legge til rette for videreutvikling av dette fagmiljøet, og av samarbeidet med IRIS. IMKS har som mål at miljøet for Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS leverer søknad om Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden. I sin strategiplan viser Institutt for helsefag (IH) til universitetets- og fakultetets strategidokumenter, hvor samfunnssikkerhet, herunder pasientsikkerhet, er beskrevet som et satsingsområde. På denne bakgrunn forventer instituttet økte ressurser til styrking av pasientsikkerhetsområdet spesielt. Som ledd i denne satsingen økte instituttet staben i 2014 med en førsteamanuensisstilling i kvalitet- og sikkerhet i helsesystemer Strategi SEROS I 2014 har styret arbeidet med å revidere strategiplanen for SEROS, bl.a. på bakgrunn av innspill fra fagmiljøene. Ny strategi ble vedtatt av styret i desember Mål og strategi SEROS. Nedenfor gjengis ny strategi, vedtatt av styret i desember 2014 I strategiplan for SEROS er følgende visjon, formål og verdier beskrevet: Visjon Formål Verdier SEROS skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Formålet med senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. Senteret skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. Det skal være høy kvalitet på all faglig og administrativ virksomhet tilknyttet senteret. SEROS sin aktivitet skal være basert på det fremste innen internasjonal forskning. Ansatte med tilknytning til senteret skal vise respekt for mangfold når det gjelder faglige oppfatninger og erfaringer og være inkluderende overfor andre ansatte, studenter, kunder og samarbeidspartnere. Senteret skal være forskningsmessig uavhengig og holde høy etisk standard i tråd med UiS og IRIS sine retningslinjer. Mål og planer 3

5 SEROS vil i perioden fokusere sin virksomhet på områdene faglig utvikling, eksternt finansiert forskning, eksternt finansiert undervisning, konferanser og nettverksbygging. Styret har videre formulert følgende mål for SEROS sin virksomhet: Stimulere og ta ansvar for at det sendes flere faglig relevante søknader med høy kvalitet om eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter herunder Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger o Det skal årlig avsettes en budsjettpost med prosjektstøttemidler. o Det skal legges til rette for midlertidige ansettelser knyttet til søknadsskriving. Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF), eller Senter for fremragende innovasjon (SFI), eller Nasjonalt kompetansesenter tilknyttet SEROS sine fagområder o Som et startpunkt for dette arbeidet skal SEROS utvikle en overordnet faglig forskningsstrategi for risikostyring og samfunnssikkerhet, innen sommeren 2015 Bidra til videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS. o Utdanning og forskning utvikles og tilrettelegges med hensyn til fagpersonalets kompetanse og kapasitet. Kommentar/vurderinger: Målet er videreført fra tidligere strategi, og utvidet. Styret ønsker å i større grad ta i bruk incentiver for å øke aktiviteten knyttet til søknadsskriving. Styret vil støtte opp under søknader om SFF/SFI/Nasjonalt kompetansesenter. Frist for søknad om SFF i strategiperioden er høsten Øke kapasiteten og fleksibiliteten i fagstaben i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre forsknings- og undervisningsoppgaver - herunder Når det er relevant, gi doktor- og postdoktor stipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet senteret Overskudd fra EVU-aktivitet skal bidra til å løse bemanningsutfordringer Bidra til finansiering av professor II knyttet til sentrets aktiviteter og/eller faglige satsningsområder. Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser. o Utnytte muligheter for å benytte IRIS-tilsatte inn i EVU-undervisning. o Utnytte muligheter for å opprette kombinerte stillinger mellom instituttene og IRIS, hvor stillingene etter endt periode må generere midler for å opprettholdes. Kommentarer/vurderinger: Dette målet er videreført og utvidet. Det er lagt vekt på at en i større grad skal arbeide for å finne gode løsninger på bemanningsutfordringer. Drive med informasjon og markedsføring av fagmiljøenes aktiviteter - herunder Drifting av en egen nettside for SEROS Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell Stimulere til flere foredrag med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet. 4

6 Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling. Fremme publisering i open accesstidsskrift gjennom etablering av en budsjettpost til støtte for fagstaben. Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. Det arrangeres SEROS-faglunsj minimum 3 ganger pr semester. Styret vil utrede mulighet for å etablere en SEROS-pris. Kommentar/vurderinger: Målet er videreført og utvidet. Nytt er at styret ønsker å legge bedre til rette for publisering i open acesstidsskrift og finansiere nettverksbygging/konferansedeltakelse der andre midler ikke finnes. SEROSfaglunsj fortsetter og etablering av SEROS-pris skal vurderes. Bidra til en tilrettelegging av de organisatoriske og administrative støttefunksjonene for gjennomføringen av eksterne prosjekter i SEROS - herunder Arbeide for at senteret skal ha egne lokaler på UiS Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i ekstern finansierte prosjekter, herunder avklare hvor prosjekter bør legges for å få best mulig utnyttelsesgrad og administrativ oppfølging. Etablere og følge opp rammeavtaler med andre forskningsmiljø, samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Utvikle og bekjentgjøre rutiner for fagpersonalets mulighet til økonomisk støtte gjennom SEROS (søknadsskriving, konferanser, open access, nettverks-bygging, etc.) Kommentar/vurderinger: Målet er justert og videreført. SEROS har over lengre tid arbeidet for at senteret skal lokaliseres i egne lokaler. Det vil i 2015 arbeides for at deler av SEROS-miljøet på UiS (fagmiljøene tilknyttet IMKS og IØRP), så langt det lar seg gjøre blir samlokalisert i Kjølv Egelandshus, i forbindelse med at øvrig fagmiljø og administrasjon tilknyttet IMKS flytter inn i nytt SV-bygg sommeren Styret viser til at en skal arbeide for å få på plass gode rutiner for tildeling av økonomisk støtte til konferanser, publisering i open access ved behov. 5

7 2. Aktiviteter 2014 SEROS har hatt fokus på områdene eksternt finansiert forskning, vitenskapelig publisering og deltakelse på konferanser/nettverk. I tillegg har mye av senterets kapasitet vært konsentrert rundt undervisning, herunder eksternt finansiert undervisning på etter- og videreutdanningsområdet. Det har også blitt jobbet med å videreutvikling av senterets nettsider SEROS faglunsj SEROS består av forskere fra ulike fagmiljøer og institutter/avdelinger. En utfordring er å skape felles møteplasser på tvers av disse. Et svar på dette er at senteret i 2014 startet opp med SEROS-faglunsjer. I året som gikk ble det arrangert fem faglunsjer, med følgende tema og innledere: Tidspunkt Tema Innleder Antall påmeldte Mars Hva ønsker vi med SEROS Sissel H. Jore 17 PES Kyrre Aas, UiS/FIA 23 Horizon 2020 Berit Tjørhom, NFR Mai Nasjonalt kompetansesenter for høgere Odd Einar Olsen 25 utdanning og forskning i risikostyring og samfunnssikkerhet September Information flow Ortwin Renn 25 Oktober SASIRO en gyllen mulighet for utvikling av Ove Njå 22 forståelse av samfunnssikkerhet November Forskning på pasientsikkerhet ved UiS status og veien videre Karia Aase 20 Faglunsjene fortsetter i Forskning og publiseringer Publisering: Fagpersonale tilknyttet SEROS har i 2014 deltatt i publisering av (antall publ. på nivå 2): Bok/antologi Del av bok/rapport Tidskriftpublikasjon (vit.artikler) Avhandlinger/ rapporter Konferansebidrag Populærvitenskapelig artikkel/ bransjetidsskrift/ mediebidrag 6 (2) 13 (3) 63 (26) Oversikten er basert på registreringer i CRIStin. I overkant av 40 fagansatte og forskere på IRIS og UiS er tilsluttet SEROS. I tillegg har 35 stipendiater vært tilknyttet senteret. Forskningsaktiviteten omfatter de tre fagområdene; Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I løpet av 2014 avla fire stipendiater doktorgradsavhandling innen risikostyring og samfunnssikkerhet. SEROS arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter. Senteret har ni strategiske temaområder: 6

8 Beredskapsplanlegging Enterprise risk management Krisehåndtering Pasientsikkerhet Risikoanalyse og risikostyring Risiko og regulering Sårbarhet, teknologi og organisasjon Teknisk sikkerhet Økonomisk risiko og spillteori De faglige temaområdene i SEROS har anvendelse mot ulike nivåer i bank og finansnæringen, blålysetatene (politi, brann, helse), kommunal sektor, departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter, transport, petroleumssektoren og internasjonale humanitære kriser. Senteret driver også en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Aktive prosjekter Prosjekt aktive i 2014 som fortsatt er aktive i 2015: NFR - Quality and Safety within elderly health and care services (Karina Aase) NFR - IRIS Robust Regulation Program (Preben H. Lindøe) NFR - Real-time management of transportation systems (Ole Andreas Engen) NFR Nordisk Forskningskonferanse (Karina Aase) NFR - SAFERA STARS (Ole Andreas Engen) EU (7.RP) - SECUR-ED (Sindre Høyland) FonCSI-project (Preben H. Lindøe) NFR Improved risk assessments - Black Swan (Terje Aven) OpRisk Fase II (Lasse Berg Andersen) UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) UF Risikoanalyse (Ove Njå) Prosjekter avsluttet i 2014: QUASER (EU 7.RP) (Karina Aase) Risikostyring og samf.sikkerhet (Kirsten V. Juhl) NFR - Societal security in the European Union new protection policy space (Odd Einar Olsen) EU VALUESEC (261742) (Kenneth Pettersen) Prosjekter opprettet i 2014 men med oppstart i 2015: NFR Robust regulatory regimes? Defences against major accidents (Ole Andreas Engen) NFR ARCex Petromaks /E30 (Roger Flage) Søknader om eksternt finansierte prosjekter i 2014 Det ble i løpet av 2014 søkt om ekstern finansiering for 14 prosjekter. Samlet søknadssum for UiS/IRIS var kr ,- samt to PhD-stillinger, av disse var , pluss to PhD-stillinger, knyttet til programområdet Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, og resterende sum ( ,-) koblet til 7

9 Samfunnsvitenskapelig teori og metode og det tidligere programområdet Risikostyring og samfunnssikkerhet. Per 31.desember 2014 var kun en av søknadene innvilget; Nordic Centres of Excellence: Nordic Centre for Security Technologies and Societal Values (NordForsk), hvor SEROS er innvilget NOK (pluss egenandel). En søknad var fremdeles under behandling (Promoting Equal Nordic Health Care Expertise/NordForsk), og resten var avslått. 2.3 Formidling og samfunnskontakt Konferanser Arrangør/medarrangør av konferanser Den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ble arrangert ved UiS for 11. gang i januar Tittelen på konferansen var «Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder», og hovedtemaene var o Samfunnssikkerhet i et internasjonalt perspektiv o Sentraliseringens dilemmaer o Risiko- og sårbarhetsanalyser - et nyttig verktøy eller rent skuebrød? For å belyse disse utfordringene bidrog seniorrådgiver Geir Sverre Braut fra Stavanger Universitets Sykehus, Avdelingsdirektør Kaare Songstad fra Politidirektoratet, Helsedirektør Bjørn Guldvog fra Helsedirektoratet, Direktør Jon Lea, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB, Brigadier General John W. Doucette Joint Warfare Centre, NATO, og sentrale forskere og andre aktører innen fagområdet samfunnssikkerhet og beredskap, herunder professor Odd Einar Olsen (UiS-SEROS) og professor Ole Andreas Engen (UiS-SEROS). Den årlige Solakonferansen ble arrangert i september 2014, av stiftelsen Solakonferansen, Skandinavisk luftfartskonferanse, i samarbeid med UiS og fagmiljøet tilknyttet SEROS. Årets hovedtema var luftfartens ekspansjon, og tittelen på konferansen var «Luftfarten i ekspansjon refleksjon av et mobilt samfunn». Det årlige nasjonale beredskapsseminaret for UH-sektoren ble i november 2014 arrangert på UiS, i samarbeid mellom KD og UiS-SEROS. Fokus for konferansen var planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øvelser. I tillegg til innledere fra KD bidrog beredskapsledere og rådgivere fra NTNU, UiO, UiN og UiS, fagansvarlig i Trondheim kommune, branninnspektør i Rogaland, samt forskere og masterstudenter tilknyttet UiS- SEROS. NEON-konferansen ble arrangert på UiS i november, med tittelen «Bærekraftig organisering nye handlingsrom?». Flere i fagmiljøet deltok og senterleder Sissel H Jore var leder for en av sesjonene, og deltok i «Akademisk Skavland om sikring». UiS arrangerte konferansen «The 3rd Nordic conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare» samarbeid med nettverket NSQH 2-3 oktober

10 Programområdet Kvalitet og Sikkerhet i Helsesystemer stod som arrangør av konferansen. Tidligere er konferansen avholdt i Danmark og Sverige. Målgruppe er forskere og alle som arbeider innen helsevesenet og som har en interesse for temaet pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Fagmiljøet har også deltatt på flere nasjonale og internasjonale konferanser (jf. kap 2.5 og vedlegg). Publikasjoner, konferansebidrag og mediebidrag Fagmiljøene som er tilsluttet SEROS har i 2014 samlet stått for en omfattende produksjon, med totalt 159 registreringer i CRIStin. For fullstendig oversikt se vedlegg. Samfunnskontakt Prosess knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet: SEROS fikk senhøsten 2013 en henvendelse fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det ble bedt om innspill til departementets arbeidet med strategi for forskning, utvikling og utdanning innen samfunnssikkerhet. Fagmiljøet, herunder prof. Odd Einar Olsen m.fl., har arbeidet for å promotere fagmiljøet i denne forbindelse. Strategi for forskning og utvikling (FoU): Den 6-7. november arrangerte Direktoratet for samfunnssikkerhet konferansen «Målrettet kunnskapsutvikling og endring på samfunnssikkerhetsområdet HVORDAN?» Senterleder Sissel Haugdal Jore holdt innlegget «Samarbeid ( partnerskap ) mellom forskning og forvaltning/praksis - hvorfor og hvordan?» Den 3.juni 2014 besøkte statsministeren og representanter fra statsministerens kontor SEROS. Senterleder og sentrale forskere i fagmiljøet orienterte om pågående aktiviteter i SEROS. Professor Terje Aven, styremedlem SEROS, er fra 2014 leder for European Safety and Reliability Association (ESRA), og medlem av the Council of the international Societal Risk Analysis (SRA) Professor Ove Njå har arbeidet aktivt med utvikling av SASIRO (Senter for samfunnssikkerhet i Rogaland). Senterleder Sissel H. Jore og professor Terje Aven har vært med i en arbeidsgruppe som evaluerte sikkerheten i det fremtidige norske regjeringskvartalet. Rapporten ble lagt fram i februar Professor Odd Einar Olsen arbeidet for FN/Flyktningehjelpen i en periode på 3 mnd fra november 2014, stasjonert i et krigsområde nord i Irak, hvor kurdiske soldater, den irakiske hæren, andre militser og amerikanske bombefly hadde forent seg i en koalisjon mot IS. Olsen arbeidet blant med å sørge for sikkerheten til FN-teamet, og å koordinere de ulike hjelpeorganisasjonene, FN og myndighetene i den kurdisk-irakiske byen Kirkuk, for å beskytte flyktninger på flukt fra IS. Programområdet Quality and Safety in Health Care Systems rapporterer at de opplever økt kontakt fra eksterne potensielle samarbeidspartnere (bl.a. Nasjonalt Nettverk for 9

11 Helsetjenesteforskning, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Telemark, Helse Fonna) som ønsker deltagelse i søknader om forskningsprosjekter. Dette har gjort at forskere i programområdet i 2014 har deltatt som samarbeidspartner i tre ulike søknader koordinert av henholdsvis Høgskolen i Bergen, Helse Fonna og University of Bonn. Professor Siri Wiig, styremedlem SEROS, deltar i Arianson-utvalget for utarbeidelse av Norsk Offentlig Utredning innen «Håndtering av alvorlige hendelser i helsetjenesten» Professor Karina Aase deltar i fagrådet for det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet, Undervisning Fagpersoner tilknyttet SEROS underviser på flere studieprogram på bachelor-, master- og dr.gradsnivå, innen risikostyring og samfunnssikkerhetsområdet. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag har siden 1999 hatt Masterprogram i samfunnssikkerhet i studieporteføljen, og fra studieåret 2011/2012 har instituttet også tilbudt et grunnlagsemne og en spesialiseringsretning i samfunnssikkerhet på bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. Nevnte studieprogram har svært mange studenter. Institutt for industriell økonomi tilbyr masterprogrammet Samfunnssikkerhet master i teknologi/siv.ing, og på Institutt for helsefag undervises det i masteremner innen pasientsikkerhet og brukermedvirkning, samt pasientsikkerhet på bachelorprogram og videreutdanninger i sykepleie. Fagstaben forestår også undervisning på doktorgradsemner i risikostyring og samfunnssikkerhet (samfunnsvitenskapelig retning og teknisk-naturvitenskapelig retning) og i pasientsikkerhet. Ansvaret for drifting av denne undervisningen ligger på de respektive instituttene. I tillegg til undervisning på studieprogram i den ordinære programporteføljen, driver fagstaben en omfattende virksomhet innenfor etter- og videreutdanning. SEROS er, sammen med etter- og videreutdanningsenheten ved UiS (UiS-EVU), ansvarlig for denne virksomheten. Hoveddelen av EVU-undervisningen er emner knyttet til det erfaringsbaserte masterprogrammet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Emnene tilbys som enkeltemner, men studenter som har fullført 60 studiepoeng av programmet kan søke opptak til studieprogrammet, og derigjennom få tilgang til masteroppgaveemnet. Ved fullført og bestått får kandidatene tittelen master i samfunnssikkerhet. Det har vært svært positiv respons fra markedet siden oppstarten av masterprogrammet i Den totale aktiviteten målt i antall registrerte studenter på EVU-kursene viser en liten nedgang i 2014 sammenliknet med året før. Totalt ble det registrert 408 studenter på EVU-kursene i 2014, mot 495 i 2013 (325 i 2013). 1 Total omsetning og endelig resultat er imidlertid økt noe fra fjoråret. På Masterprogram i risikostyring og sikkerhetsledelse ble det gitt undervisning til totalt 289 studenter i 2014, fordelt på følgende emner: 2 Vår 2014 Antall Høst 2014 Antall Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) 47 Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) 34 Risikostyring 46 Risikostyring 27 Risikoanalyse 44 Risikoanalyse 32 1 Inkluderer HMS-ledelse og oppdragskurs til forsvaret og P-til 2 Totalt antall registrerte studenter på masterkursene i 2013 var 315, jf. oversikt fra UiS-EVU pr februar

12 Masteroppgave - Risikostyring og 10 Masteroppgave, master i risikostyring og 2 sikkerhetsledelse sikkerhetsledelse Risikostyring og rettslig regulering 14 Granskingsmetodikk 33 Totalt Kilde: UiS-EVU Det er også kjørt et etter- og videreutdanningskurs i Pasientsikkerhet som kan inngå som et valgemne i den erfaringsbaserte masteren. De fleste emnene på den erfaringsbaserte masteren, ble gjennomført med stort sett fulle klasser. Grunnmodulen Risikostyring og rettslig regulering ble kjørt en ekstra gang i 2014 for å ta unna ventelistene ble utvidet i 2014 for å imøtekomme etterspørselen. Utviklingen i EVU-masteren har de senere år gitt så positivt resultat at inntektene finansierte oppstart av to nye førsteamanuensisstillinger fra januar Den ene stillingen ble av ulike årsaker ikke besatt fullt ut i Samtidig som regnskapstall for 2014 viser økning i omsetning og endelig resultat, er resultatet noe lavere enn budsjettet tilsa. I tillegg til undervisning på masterprogrammet leverte SEROS i 2014 et emner som del av rammeavtalen med Forsvaret; Risikostyring. SEROS leverte også et emne, Beredskap, til Petroleumstilsynet i I følge tall fra UiS-EVU hadde EVU-aktiviteten knyttet opp mot SEROS i 2014 en total omsetning på kr , noe som er en økning på nærmere Endelig resultat ved avslutning av EVUprosjekter var på kr , noe som var lavere enn budsjettert, men en økning på 65% i forhold til I tillegg til undervisning internt på UiS har fagmiljøet tilknyttet SEROS vært med på å bygge opp masterprogrammer i samfunnssikkerhet ved andre institusjoner, blant annet en master i samfunnssikkerhet i samarbeid med Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Høgskolen i Buskerud, og en master i samfunnssikkerhet med fokus på nordområdene ved Universitetet i Tromsø. SEROS har ikke lengre avtale om å levere emner til NUSB, men foreleser på enkeltemner ved forespørsel. I 2014 har SEROS-miljøet vært med på å drifte enkelte av kursene på masterprogrammet i Tromsø. 2.5 Internasjonalisering Nedenfor følger oversikt over gjesteopphold og deltakelse på internasjonale konferanser. Gjesteopphold internasjonalt Forsker Sted periode Innhold Christine Louise Berner, stipendiat Johns Hopkins University (JHU) Baltimore, USA Forskningsopphold i forbindelse meg phd i risikostyring 3 Jf. oversikt fra UiS-EVU pr. februar

13 Torbjørn Bjerga, stipendiat Dagrunn Nåden Dyrstad, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Kenneth Arne Pettersen, postdoktor Ecole Centrale Paris Mars - juni 2014 Forsket på håndtering av kompleksitet i risikoanalyser av kritisk infrastruktur Kings College, London Desember 2014 Studieopphold Duke University Medical Center; Division of Occupational and Environmental Medicine, North Carolina, USA. Institute of Governmental Studies, University of California, Berkeley nov 2014 Hospitering og kompetanseutveksling knyttet PhD-prosjekt. Deltakelse på årlig konferanse American Public Health Association (APHA) i New Orleans Forskningsopphold finansiert av utenlandsstipend fra TRANSIKK programmet, NFR Bidrag på internasjonale konferanser se publikasjonsliste (vedlegg) 12

14 3. Organisasjon og ressurser 3.1 Senterstyret Senterstyret har hatt følgende sammensetning i 2014: Styreleder: Einar Marnburg, dekan, SV-fak, UiS Styremedlemmer: Terje Aven, professor, UiS Ole Andreas Engen, professor, UiS Kåre Hansen, forskningssjef, IRIS Kurt Petersen, professor, Lunds Universitet Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker, IRIS Siri Wiig, professor, UiS Varamedlemmer: Preben Lindøe, professor, UiS Kjell Harald Olsen, professor, UiS Kari Vevatne, instituttleder, UiS Øystein Arild, forskningsleder IRIS Senterstyret har hatt i hatt fire møter i Personalsituasjon Ledelse og administrasjon Sissel Haugdal Jore ble tilsatt i full stilling som senterleder fra april 2014, etter å ha vært tilsatt i midlertidig i stillingen siden oktober Det ble i 2012 opprettet en prosjektstilling (30%) for å styrke og videreutvikle SEROS sine nettsider (Sindre Høyland). Denne stillingen er videreført både i 2013 og 2014, og satsningen har gitt gode resultater. I 2013 vedtok SV-fakultetet å styrke administrativ støttefunksjon knyttet til SEROS. Kontorsjef med 50% tilknytning til SEROS startet opp med virkning Øvrige medarbeidere SEROS består i hovedsak av fagansatte og forskere som har annen administrativ tilknytning enn SEROS; de er tilknyttet IRIS eller et av tre institutt på UiS (Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (SV), Institutt for helsefag (SV) og Institutt for industriell økonomi (TN). 13

15 45 forskere og 35 stipendiater har vært tilsluttet senteret i 2014: IRIS Antall Tittel Antall Tittel 1 Direktør 1 Dekan/styreleder 1 Avdelingsdirektør 10 Professor 2 Forskningssjef 10 Førsteamanuensis 6 Seniorforsker 1 Førstelektor 2 Forsker 1 Postdoktorer 1 Universitetslektor 11 Professor II, førsteamanuensis II, eksterne (gjesteprofessor, gjesteforeleser mm) 35 Stipendiat (25 interne og 10 eksterne) UiS I 2014 ble følgende stillinger finansiert over SEROS sitt budsjett: Finansieringskilde Navn SEROS Eksterne EVUprosjekt prosjekt % stilling Sissel H Jore, senterleder 12 mnd 100% Elisabeth Kewell, førsteamanuensis 7 mnd 80% Lillian K. Stene, førsteamanuensis 12 mnd 45% 12 mnd 55% Sindre Høyland, prosjektmedarbeider 12 mnd 70% 12 mnd 30% Kirsten Juhl, stipendiat 7,5 mnd 20% Ortwin Renn, professor II 12 mnd 20% R.Ø. Skotnes, vitenskapelig assistent 2 mnd 100% Lene Schibevaag, vitenskapelig assistent 2 mnd 50% Anita Moen, stipendiat 12 mnd 100% Janne Hagen 12 mnd 20% Nedenfor følger en oversikt over fagpersoner og forskere som var tilknyttet SEROS i 2014: IRIS: Ole Ringdal, direktør Einar Leknes, avdelingsdirektør Øystein Arild, forskningssjef Kåre Hansen, forskningssjef Jimmy W. T. Baringbing, seniorforsker Arnaud Barre, seniorforsker Eric P. Ford, seniorforsker Brita Gjerstad, seniorforsker Leif Jarle Gressgård, seniorforsker Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker Hans Petter Lohne, forsker 14

16 UiS Einar Marnburg, dekan/styreleder Karina Aase, professor Preben Lindøe, professor Eirik Bjorheim Abrahamsen, professor Ove Njå, professor Terje Aven, professor Odd Einar Olsen, professor Ole Andreas Engen, professor Kjell Harald Olsen, professor Britt Sætre Hansen, professor Siri Wiig, professor Kjell Hausken, professor Roger Flage, førsteamanuensis Henrik Kvadsheim, universitetslektor Sissel Husebø, førsteamanuensis/ postdoktor Stephen JM Sollid, førsteamanuensis Lillian Kathrine Stene, førsteamanuensis Elisabeth Kewell, førsteamanuensis Marianne Storm, førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis Ingrid Tjoflåt, førstelektor Sindre Høyland, førsteamanuensis Kenneth A Pettersen, postdoktor Sissel Haugdal Jore, senterleder/ førsteamanuensis Ruth Østgaard Skotnes, universitetslektor Lasse B. Andersen førsteamanuensis/ førsteamanuensis II Ortwin Renn, professor II Willy Røed, førsteamanuensis II Geir Sverre Braut, forsker og gjesteforeleser Ron Westrum, professor II Enrico Zio, professor II Jan Egeland, gjesteprofessor Janne Merete Hagen, førsteamanuensis II Seth Guikema, professor II Claudia Morsut, rådgiver/forsker David Häger, førsteamanuensis II Riana Steen, førsteamanuensis II Ingunn Aase, stipendiat Kirsten Voigt Juel, stipendiat Øystein Amundrud, stipendiat Jahon Dawes Khorsandi, stipendiat Tore Askeland, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Siv Hilde Berg, stipendiat Kristin A. Laugaland, stipendiat Christine Louise Berner, stipendiat Anita Moen, stipendiat Torbjørn Bjerga, stipendiat Rune Rimstad, stipendiat Audun Borg, stipendiat Hilde Ness Sandvold, stipendiat Dagrunn Nåden Dyrstad, stipendiat Morten Sommer, stipendiat Alireza Moharamzadeh Gelyani, stipendiat Arne Sørvig, stipendiat Veslemøy Guise, stipendiat Kirsti Russel Vastveit, stipendiat Cecilie Haraldseid, stipendiat Henning Veland, stipendiat Mette Leonhardsen, stipendiat Hilde Brattebø Vormeland, stipendiat Dag Tomas Sagen Johannesen, stipendiat Bjørn-Morten Erdal Batalden, stipendiat (ekstern) Liv Reidun Grimstvedt, stipendiat (ekstern) 1

17 Martha Therese Gjestsen, stipendiat (ekstern) Ingrid Kristine Pettersen, stipendiat (ekstern) Cato Hemmingby, stipendiat (ekstern) Heidi Seljestad, stipendiat (ekstern) Maria Therese Jensen, stipendiat (ekstern) Malene Tungland, stipendiat (ekstern) Lene Jørgensen, stipendiat (ekstern) Ingrid Årstad, stipendiat (ekstern) 1

18 4. Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Det har vært høy aktivitet og positiv utvikling innenfor rammen av SEROS siden oppstarten av senteret i På en del områder har en kommet langt, og til dels lengre enn forventet, på andre områder har en kommet noe kortere enn antatt ved oppstart. Det er spesielt to områder som kan trekkes fram, hvor en har kommet svært langt: Etter og videreutdanning har vokst mer i omfang enn det en hadde forventet ved oppstart av senteret. Spesielt de siste årene har aktiviteten skutt fart, med en økning på hele 57% i antall registrerte studenter fra 2012 til 2013, med utflating og noe nedgang Omsettingen har vært så høy at det i 2013 ble igangsatt en prosess for å ansatte i to førsteamanuensisstillinger ved hjelp av SEROS-midler, lønnet direkte av EVU-prosjekter. Fagmiljøet er dyktige på å skrive søknader om eksternt finansierte prosjekter, og har tradisjonelt fått stort gjennomslag i antall innvilgede søknader var et annerledes år i så måte, hvor kun en av søknadene ble innvilget. Av områder hvor aktiviteten har kommet noe kortere enn antatt ved oppstart kan følgende to nevnes: Ved etablering av SEROS var en målsetting at en skulle bli bedre på bruk av ressurser på en slik måte at det ville generere økte verdier. På dette området har en kommet kortere enn ønsket. Etter hvert som senteret får en mer bærekraftig økonomi bør det i større grad foretas strategiske investeringer som kan skape merverdier for fagmiljøet. Den forventede økning i aktivitet og samarbeidet mellom IRIS og UiS som følge av etableringen av SEROS har ikke innfridd helt. Det er gode tilløp til samarbeid mellom institusjonene, men dette foregår mest på individnivå, mellom enkeltforskere. SEROS bør ha fokus på å legge til rette for mer samarbeid via senteret som organisatorisk plattform. De ovenfor nevnte punktene er nedfelt i SEROS strategi for , og vil bli fokusert på i kommende periode. Av konkrete tiltak som er iverksatt og/eller i prosess kan følgende nevnes: Styret har i budsjettet for 2015 vedtatt å sette av midler til strategiske investeringer som fagmiljøene kan søke om Det er i 2014 ansatt to personer i delte stillinger mellom IRIS og UiS Prosess for å nedsette en komite som skal utarbeide en forskningsstrategi for SEROS er igangsatt. Her vil representanter fra UiS og IRIS delta 17

19 5. Regnskapsoversikt 2014 Merk at inntekter føres med negative tall (-) og utgifter føres med positive tall REGNSKAP SEROS 1 Salgs- og driftsinntekter (inkl. interne transaksjoner) Tilbakeførte indirekte kostnader RBO-midler Utsatt inntektsføring avskrivinger Resultat ved avslutning EVU-prosjekter (inkl VK fra året før) Resultat ved avslutning FoU-prosjekter Overføring til FoU-prosjekter Kostnader Lønnskostnader (inkl. indirekte kostnader) Driftskostnader (Reiser, konferanser, bevertning, bøker, annet) Resultat Ubenyttede midler fra tidligere år (inkl. gaveforsterkningsmidler) Resultat 2014 (med ubrukte midler fra 2013) Kommentarer til regnskapsoversikt for 2014: Inntekter: Lønnskostnader: Resultat for 2014: Tilbakeførte indirekte kostnader og resultater ved avslutning av etter- og videreutdanningsprosjekter er de største inntektskildene for SEROS. Lønnskostnadene representerer den klart største delen av kostnadene. I 2014 utgjorde lønnskostnadene 84% av de totale salgs- og driftsinntektene. Regnskapet for 2014 viser et overforbruk på om lag kr , som er et noe høyere overforbruk sammenliknet med året før. Overforbruket skyldes blant annet at SEROS i 2014 måtte overføre midler til et stipendiatprosjekt som manglet finansiering. Ser en bort fra denne overføringen viser resultatet et overskudd på kr Med overskudd/ubrukte midler fra tidligere år fremkommer et disponibelt overskudd på kr i regnskapet for

20 Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag 19