Årsmelding 2015 SEROS. Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Årsmelding 2015 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet 0

2 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om SEROS Historikk, mål og strategiske føringer Strategiarbeid Aktiviteter SEROS faglunsj Forskning og publiseringer Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Undervisning Organisasjon og ressurser Senterstyret Personalsituasjon Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Regnskapsoversikt Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag

3 1. Orientering om SEROS 1.1. Historikk, mål og strategiske føringer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) 1. januar Bakgrunn for etableringen av senteret var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forsknings- og utviklingsarbeidet ved UiS og IRIS, blant annet for å øke forskning og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret er en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, og skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. I henhold til gjeldende strategiplan for Universitetet i Stavanger er Samfunnssikkerhet og risikostyring et av tre satsingsområde for universitetet i perioden. SEROS omfatter i dag faggrupper fra to avdelinger ved IRIS; Avdeling for Samfunnsforskning og Avdeling for Energi, og tre institutter ved UiS; Institutt for helsefag (IH/SV-fakultetet), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP/TN-fakultetet) og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS/SV-fakultet). SEROS er en integrert del av UiS og skal administrere ekstern undervisnings- og FoU-aktivitet innen samfunnssikkerhetsområdet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er vertsfakultet for SEROS. Senteret har en tilsatt senterleder (100%) som organisatorisk er tilknyttet Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. I tillegg til senterleder har følgende stillinger finansiert av SEROS-aktiviteter i 2015: to førsteamanuensis-stillinger (100% i hhv. 6 mnd. og 8 mnd.); en professor II (20%) tre førsteamanuensis II (20% i hhv. 12 mnd, 7 mnd og 6 mnd) fire prosjektmedarbeidere (hhv. 8 mnd/100%, 11 mnd/100% og 10 mnd/50%) tre stipendiater (hhv. 7.5 mnd/20%, 5,5 mnd/33%+1,5 mnd/100% og 2 mnd/100%) I tillegg var en kontorsjef i 50% stilling knyttet til SEROS finansiert over SV-fakultetet sitt budsjett. Øvrige fagpersoner og forskere tilsluttet SEROS er organisatorisk plassert på et av nevnte institutter på UiS og/eller en av fagavdeling på IRIS. 1.2 Strategiarbeid Grunnlag for SEROS strategi: Strategiplaner for UiS og IRIS Grunnlaget for strategiarbeidet ved SEROS er de til enhver tid gjeldende strategiplaner for UiS og IRIS. IRIS - Strategi for IRIS ( ) UiS - Strategi for Universitetet i Stavanger Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Strategi for Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag

4 - Strategi for Institutt for helsefag Handlingsplan 2014 for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging I de gjeldende strategiplaner for Universitetet i Stavanger er Risikostyring og samfunnssikkerhet utpekt som satsningsområde på alle nivåer; på institusjonsnivå (Strategiplan for UiS ) er Risikostyring og samfunnssikkerhet ett av tre satsningsområder; i strategiplan for TN-fakultetet er området utpekt som ett av to satsningsområder, og i SV-fakultetets strategi er samfunnssikkerhet satt opp som fakultetets hovedsatsningsområde i perioden. Dette gjenspeiles i de tre instituttenes handlingsplaner. Institutt for Industriell økonomi og planlegging (IØRP) har i handlingsplanen nedfelt mål om å befeste instituttets posisjon som nasjonalt ledende med høy forskningsproduksjon, blant annet ved å styrke samarbeidet i SEROS. Instituttet har videre et mål om å bidra til tverrfakultært samarbeid om SEROS gjennom å samlokalisere miljøene for samfunnssikkerhet og risiko på tvers av instituttgrenser. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) viser til samfunnssikkerhet som faglig satsningsområde, og vil legge til rette for videreutvikling av dette fagmiljøet, og av samarbeidet med IRIS. IMKS har som mål at miljøet for Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS leverer søknad om Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden. I sin strategiplan viser Institutt for helsefag (IH) til universitetets- og fakultetets strategidokumenter, hvor samfunnssikkerhet, herunder pasientsikkerhet, er beskrevet som et satsingsområde. På denne bakgrunn forventer instituttet økte ressurser til styrking av pasientsikkerhetsområdet spesielt. Som ledd i denne satsingen økte instituttet staben i 2014 med en førsteamanuensisstilling i kvalitet- og sikkerhet i helsesystemer Strategi SEROS Ny strategi for SEROS ble vedtatt av styret i desember Mål og strategi SEROS. Nedenfor gjengis ny strategi, vedtatt av styret i desember 2014 I strategiplan for SEROS er følgende visjon, formål og verdier beskrevet: Visjon Formål SEROS skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Formålet med senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. Senteret skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. 3

5 Verdier Det skal være høy kvalitet på all faglig og administrativ virksomhet tilknyttet senteret. SEROS sin aktivitet skal være basert på det fremste innen internasjonal forskning. Ansatte med tilknytning til senteret skal vise respekt for mangfold når det gjelder faglige oppfatninger og erfaringer og være inkluderende overfor andre ansatte, studenter, kunder og samarbeidspartnere. Senteret skal være forskningsmessig uavhengig og holde høy etisk standard i tråd med UiS og IRIS sine retningslinjer. Mål og planer SEROS vil i perioden fokusere sin virksomhet på områdene faglig utvikling, eksternt finansiert forskning, eksternt finansiert undervisning, konferanser og nettverksbygging. Styret har videre formulert følgende mål for SEROS sin virksomhet: Stimulere og ta ansvar for at det sendes flere faglig relevante søknader med høy kvalitet om eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter herunder Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger o Det skal årlig avsettes en budsjettpost med prosjektstøttemidler. o Det skal legges til rette for midlertidige ansettelser knyttet til søknadsskriving. Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF), eller Senter for fremragende innovasjon (SFI), eller Nasjonalt kompetansesenter tilknyttet SEROS sine fagområder o Som et startpunkt for dette arbeidet skal SEROS utvikle en overordnet faglig forskningsstrategi for risikostyring og samfunnssikkerhet, innen sommeren 2015 Bidra til videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS. o Utdanning og forskning utvikles og tilrettelegges med hensyn til fagpersonalets kompetanse og kapasitet. Kommentar/vurderinger: Senterledelsen har i 2015 utarbeidet et søknadsskjema for søknad om insentivmidler, og distribuert denne. I 2015 ble det mottatt og innvilget åtte søknader om insentivmidler, blant annet om tilsetting av to professor II ere og frikjøp i forbindelse med søknadsskriving. Med utgangspunkt i SEROS-miljøene (pasientsikkerhet og risikostyring) er det høsten 2015 sendt to søknader om SFF (trinn 1, frist november 2015). Øke kapasiteten og fleksibiliteten i fagstaben i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre forsknings- og undervisningsoppgaver - herunder Når det er relevant, gi doktor- og postdoktor stipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet senteret Overskudd fra EVU-aktivitet skal bidra til å løse bemanningsutfordringer Bidra til finansiering av professor II knyttet til sentrets aktiviteter og/eller faglige satsningsområder. Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser. o o Utnytte muligheter for å benytte IRIS-tilsatte inn i EVU-undervisning. Utnytte muligheter for å opprette kombinerte stillinger mellom instituttene og IRIS, hvor stillingene etter endt periode må generere midler for å opprettholdes. 4

6 Kommentarer/vurderinger: Det er i 2015 gitt stillingsforlengelse av senterets midler til postdoktor som arbeider med søknadsprosesser. Det er videre gjort ansettelser med delfinansiering i kombinasjonsstillinger fra IRIS og UiS. Drive med informasjon og markedsføring av fagmiljøenes aktiviteter - herunder Drifting av en egen nettside for SEROS Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell Stimulere til flere foredrag med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet. Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling. Fremme publisering i open accesstidsskrift gjennom etablering av en budsjettpost til støtte for fagstaben. Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. Det arrangeres SEROS-faglunsj minimum 3 ganger pr semester. Styret vil utrede mulighet for å etablere en SEROS-pris. Kommentar/vurderinger: Nettsiden er driftet i Gjennom insentivmiddel-ordningen er det innvilget søknad om reisemidler til å delta på konferanse. Det ble arrangert tre faglunsjer vårsemesteret, men grunnet flytteaktivitet/samlokalisering var det kun en faglunsj i høstsemesteret. SEROS-prisen ble etablert, og den første prisen ble tildelt to masterstudenter på Samfunnssikkerhetskonferansen 2016 (6. januar 2016). Bidra til en tilrettelegging av de organisatoriske og administrative støttefunksjonene for gjennomføringen av eksterne prosjekter i SEROS - herunder Arbeide for at senteret skal ha egne lokaler på UiS Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i ekstern finansierte prosjekter, herunder avklare hvor prosjekter bør legges for å få best mulig utnyttelsesgrad og administrativ oppfølging. Etablere og følge opp rammeavtaler med andre forskningsmiljø, samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Utvikle og bekjentgjøre rutiner for fagpersonalets mulighet til økonomisk støtte gjennom SEROS (søknadsskriving, konferanser, open access, nettverks-bygging, etc.) Kommentar/vurderinger: I august 2015 ble fagmiljøene tilknyttet IMKS og IØRP samlokalisert og flyttet inn i nyoppussede lokaler i Kjølv Egelands hus; 3D- og 3C-gangene. Tidligere møterom for TN-fakultetet (KE D-303) ble pusset opp og skal fungere som SEROS-styrerom. Prosessen tok mye tid og krefter, men i løpet av høsten 2015 kom det meste på plass. 5

7 2. Aktiviteter 2015 SEROS har hatt fokus på områdene eksternt finansiert forskning, vitenskapelig publisering og deltakelse på konferanser/nettverk. I tillegg har mye av senterets kapasitet vært konsentrert rundt undervisning, herunder eksternt finansiert undervisning på etter- og videreutdanningsområdet. Senterledelsen, IMKS- og IØRP-miljøene har i løpet av 2015 brukt en del tid og ressurser på samlokaliseringsprosessen i Kjølv Egelands hus SEROS faglunsj SEROS består av forskere fra ulike fagmiljøer og institutter/avdelinger. Senteret startet i 2014 med å arrangere SEROS-faglunsjer. I 2015 er det arrangert fire faglunsjer med følgende tema og innledere: Tidspunkt Tema Innleder Påmeldte Februar Ole Andreas Engen 15 Nordic Centre for Security Technologies and Societal Values Mars Læringspotentialet fra operative indsatser Mikkel Bøhn, Mai Relasjonen mellom risikoindustri og lokalsamfunn «the missing link»? En casestudie av Risavika og Sydhavna (Oslo): Risikoforståelse, interessekonflikter og aktørroller. November Utfordringer ved å jobbe i komplekse kriser - erfaringer fra Irak» Faglunsjene fortsetter i gjestestipendiat Preben H Lindøe 19 Odd Einar Olsen Forskning og publiseringer Publisering: Fagpersonale tilknyttet SEROS har i 2015 deltatt i publisering av følgende (antall publikasjoner nivå 1/2): Bok/ antologi Del av bok/ rapport Vitenskapelige artikler/ Oversiktsartikler Avhandlinger/ rapporter Andre tidsskriftspublikasjoner Konferansebidrag/faglig presentasjon/ foredrag Mediebidrag Produkt 6 41 (37/2) 61 (44/17) Oversikten er basert på registreringer i CRIStin per mars Rundt 50 fagansatte og forskere på IRIS og UiS er tilsluttet SEROS. I tillegg har 30 stipendiater vært tilknyttet senteret. Forskningsaktiviteten omfatter de tre fagområdene; Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I løpet av 2015 avla 9 stipendiater doktorgradsavhandling innen risikostyring og samfunnssikkerhet. 6

8 SEROS arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter. Senteret har ni strategiske temaområder: Beredskapsplanlegging Enterprise risk management Krisehåndtering Pasientsikkerhet Risikoanalyse og risikostyring Risiko og regulering Sårbarhet, teknologi og organisasjon Teknisk sikkerhet Økonomisk risiko og spillteori De faglige temaområdene i SEROS har anvendelse mot ulike sektorer og nivåer f.eks. blålysetatene (politi, brann, helse), kommunal sektor, departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter, transport, petroleumssektoren og internasjonale humanitære kriser. Senteret driver også en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Aktive prosjekter 2015 Prosjekt aktive i 2015 som fortsatt er aktive i 2016: NFR - Real-time management of transportation systems (Ole Andreas Engen) NFR - SAFERA STARS (Ole Andreas Engen) NFR Robust regulatory regimes? Defences against major accidents (Ole Andreas Engen) (nytt 2015) Nordsteva (Odd Einar Olsen) (nytt 2015) NFR Improved risk assessments - Black Swan (Terje Aven) NFR ARCex Petromaks2 (Roger Flage) (nytt 2015) PR UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) Prosjekter avsluttet i 2015: NFR - IRIS Robust Regulation Program (Preben H. Lindøe) NFR Nordisk Forskningskonferanse (Karina Aase) EU (7.RP) - SECUR-ED (Sindre Høyland) FonCSI-project (Preben H. Lindøe) OpRisk Fase II (Lasse Berg Andersen) Gassco (Terje Aven) PR UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) UF Risikoanalyse (Ove Njå) Prosjekter ikke aktive i 2016 men ikke avsluttet i 2015: NFR - Quality and Safety within elderly health and care services (Karina Aase) Prosjekter under opprettelse med oppstart i 2015: Risk and Security Governance Studies within Baltic-Nordic Academic Communities of Practices (Risk-Net) (Sissel H Jore) 7

9 Søknader om eksternt finansierte prosjekter i 2015 Det ble i løpet av 2015 søkt om ekstern finansiering for 12 prosjekter. Samlet søknadssum for UiS/IRIS var NOK NOK ,-, inkludert to SFF-søknader. Per medio mars 2016 var én av søknadene innvilget, tre søknader var fremdeles under behandling og åtte var avslått. 2.3 Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Konferanser Arrangør/medarrangør av konferanser Den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ble arrangert ved UiS for 12. gang i januar Tittelen på konferansen var «Gjør forestillingen om kontroll oss sårbare?», Konferansen tok for seg ulike temaer knyttet til organisering, ledelse og risikovurderinger, og fokuserte på tre hovedområder: o Risiko- og sårbarhetsanalyse o Kriseledelse o Forsyningssikkerhet og logistikk På konferansen deltok blant annet statssekretær Hans J. Røsjorde Justis- og beredskapsdepartementet, direktør Jan Fredrik Andersen fra Statens Helsetilsyn, Major General Reinhard Wolski JWC NATO, samt sentrale forskere tilknyttet SEROS; professor Geir Sverre Braut, professor Terje Aven, professor Ove Njå og førsteamanuensis Lillian K. Stene. Den årlige Solakonferansen ble arrangert i september 2015, av stiftelsen Solakonferansen, Skandinavisk luftfartskonferanse, i samarbeid med UiS og fagmiljøet tilknyttet SEROS. Konferansen hadde tittelen «Offshore helikopteroperasjoner en sektor i endring» SEROS inngikk i desember 2015 en samarbeidsavtale med NHO-Service I forbindelse med fagmiljøets deltakelse i NORDFORSK-prosjektet NORDSTEVA ble det arrangert en workshop i Stavanger med tittelen Risk Gouvernance. Gjennom dette prosjektet deltok fagstaben på flere konferanser og workshops i Norden. Fagmiljøet har også deltatt på flere nasjonale og internasjonale konferanser (se vedlagte publikasjonsliste). Publikasjoner, konferansebidrag og mediebidrag Fagmiljøene som er tilsluttet SEROS har i 2015 samlet stått for en omfattende produksjon, med totalt 188 registreringer i CRIStin. For fullstendig oversikt se vedlegg. Samfunnskontakt Prosess knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet: 8

10 Det er gjennom 2015 arbeidet målrettet for å promotere fagmiljøet i denne forbindelse. Professor Terje Aven, styremedlem SEROS, er fra 2014 leder for European Safety and Reliability Association (ESRA), og medlem av the Council of the international Societal Risk Analysis (SRA) Professor Ole Andreas Engen, Styremedlem SEROS, er styreleder i Norsk Oljemuseum og medlem av NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Senterleder Sissel Haugdal Jore deltok i et innspillsmøte i Beredskaps og Justisdepartementet for å gi innspill til den nye stortingsmeldingen om Samfunnssikkerhet som er under utarbeidelse. Hun også gitt innspill til forskningsrådet sin satsning på forskning knyttet til terrorisme og radikalisering ved å delta både på innspillsmøte og holde innlegg på konferanse. Hun har også snakket om dette temaet på Beredskapskonferansen Senterleder Sissel Haugdal Jore ble invitert til å holde et innlegg ved Det Norske Vitenskapsakademi i Oslo. Tilstede var blant annet hans Kongelige Majestet Harald og andre inviterte politikere og samfunnstopper. Foredraget vil resultere i et kapittel i en bokutgivelse med tittelen «Natural Disasters and Societal Security: How to Prepare for an Uncertain Future». Professor Ove Njå har arbeidet aktivt med utvikling av SASIRO (Senter for samfunnssikkerhet i Rogaland). Professor Odd Einar Olsen arbeidet for FN (UNOCHA) i en periode på 4 mnd. fra oktober 2014 til februar 2015, stasjonert i et krigsområde nord i Irak, hvor kurdiske soldater, den irakiske hæren, andre militser og IS sloss mot hverandre mens amerikanske bombet IS. Olsen åpnet FNs kontor for koordinering av alle humanitære operasjoner. Kontoret hadde ansvar for alle humanitære operasjoner og for å legge forholdene til rette for andre hjelpeorganisasjoner. Oppgaver var blant annet å fremskaffe og formidle informasjon om internt fordrevne, sikkerhetssituasjonen, koordinere de ulike hjelpeorganisasjonene, FN og myndighetene, samt lede forhandlinger med myndighetene i den omstridte byen Kirkuk. Professor Siri Wiig, styremedlem SEROS, deltar i Arianson-utvalget for utarbeidelse av Norsk Offentlig Utredning innen «Håndtering av alvorlige hendelser i helsetjenesten» Professor Karina Aase deltar i fagrådet for det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet, Internasjonalisering SEROS deltar i Europeisk utdanningsprogram (Erasmus+) som skal utvikle kurs i risikostyring og samfunnssikkerhet for masterstudenter i fem land. Utdanningsprosjektet omfatter seks partnere i fem land. Kaunas University of Technology fra Litauen er koordinator for prosjektet. Foruten UiS deltar The General Jonas Zematis Military Academy of Lithuania, Mid Sweden University, TTK University of Applied Sciences Tallinn fra Estland og University of Jyvaskyla fra Finland.Deltakere fra UiS er i tillegg til postdoc Claudia Morsut, førsteamanuensis og leder for SEROS Sissel Haugdal Jore, professor Odd Einar Olsen, førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke og førsteamanuensis Lillian K. Stene. Bidrag på internasjonale konferanser se publikasjonsliste (vedlegg) 9

11 2.4 Undervisning Fagpersoner tilknyttet SEROS underviser på flere studieprogram på bachelor-, master- og dr.gradsnivå, innen risikostyring og samfunnssikkerhetsområdet. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag har siden 1999 hatt Masterprogram i samfunnssikkerhet i studieporteføljen, og fra studieåret 2011/2012 har instituttet også tilbudt et grunnlagsemne og en spesialiseringsretning i samfunnssikkerhet på bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. Nevnte studieprogram har svært mange studenter. Institutt for industriell økonomi tilbyr masterprogrammet Samfunnssikkerhet master i teknologi/siv.ing, og på Institutt for helsefag undervises det i masteremner innen pasientsikkerhet og brukermedvirkning, samt pasientsikkerhet på bachelorprogram og videreutdanninger i sykepleie. Fagstaben forestår også undervisning på doktorgradsemner i risikostyring og samfunnssikkerhet (samfunnsvitenskapelig retning og teknisk-naturvitenskapelig retning) og i pasientsikkerhet. Ansvaret for drifting av denne undervisningen ligger på de respektive instituttene. I tillegg til undervisning på studieprogram i den ordinære programporteføljen, driver fagstaben en omfattende virksomhet innenfor etter- og videreutdanning. SEROS er, sammen med etter- og videreutdanningsenheten ved UiS (UiS-EVU), ansvarlig for denne virksomheten. Hoveddelen av EVU-undervisningen er emner knyttet til det erfaringsbaserte masterprogrammet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Emnene tilbys som enkeltemner, men studenter som har fullført 60 studiepoeng av programmet kan søke opptak til studieprogrammet, og derigjennom få tilgang til masteroppgaveemnet. Ved fullført og bestått får kandidatene tittelen master i samfunnssikkerhet. Det har vært svært positiv respons fra markedet siden oppstarten av masterprogrammet i 2011, men med begynnende nedgang i 2014, og ytterligere nedgang i Den totale aktiviteten målt i antall registrerte studenter på EVU-kursene viser nedgang i 2015 sammenliknet med året før. Totalt ble det registrert 300 studenter på EVU-kursene i 2014, mot 433 i 2014, og 451 i Total omsetning er imidlertid redusert marginalt (fra 7,8 mill i 2014 til 7,1 mill i 2015), mens endelig resultat resultat/overskudd overført til SEROS var 1,2 mill i 2015 (mot 1,4 mill i 2014). På Masterprogram i risikostyring og sikkerhetsledelse ble det gitt undervisning til totalt 283 studentregistreringer i 2015, på følgende emner: 2 Vår 2015 Antall Snitt alder v-2015 Geografi v-2015 Rog/andre Betaling v-2015 Privat/arb.giver (v-2014) Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) 34 (50) 44 år 16/17 18/15 Risikostyring 25 (47) 41 år 12/17 22/7 Risikoanalyse 26 (50) 45 år 12/14 17/9 Dimensjonering, etablering og håndtering 29 (13) 41 år 12/17 24/5 av beredskap V15 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 25 (64) n.a. n.a. n.a. Masteroppgave - Risikostyring og 24 (10) 42 10/16 20/6 sikkerhetsledelse Totalt 163 (234) 1 Inkluderer HMS-ledelse, Pasientsikerhet og oppdragskurs (Forsvaret og P-til) 2 Merk at mange studenter er registrert på flere emner 10

12 (*) Emnet gikk ikke vår 2014 Kilde: UiS-EVU Høst 2015 Antall Snitt alder h-2015 Geografi h-2015 Rog/andre Betaling h-2015 Privat/arb.giver (h-2014) Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) (*) 0 (34) n.a. n.a. n.a. Risikostyring og rettslig regulering H (14) 42 5/13 12/6 Risikostyring (*) 0 (30) n.a. n.a. n.a. Risikoanalyse 22 (33) 42 9/13 15/7 Granskingsmetodikk 35 (33) 44 20/30 24/6 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 20 (33) n.a. n.a. n.a. Masteroppgave - Risikostyring og 25 (1) 43 8/16 18/6 sikkerhetsledelse Totalt 120 (179) (*) Emnet gikk ikke høst 2015 Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) Som vi ser var det merkbar nedgang i de fleste emnene på den erfaringsbaserte masteren, bortsett fra beredskapsemnet og masteroppgaven som begge hadde god økning. Grunnmodulen Risikostyring og rettslig regulering ble kjørt en gang, som normalt, i 2015, mens den året før ble kjørt to ganger for å imøtekomme etterspørselen og ta unna ventelistene på det tidspunktet. HMS-kurset gikk også dobbelt v-14. Nedenfor er oversikt over utvikling i antall studenter og omsetting i perioden : 11

13 Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) I relasjon til toppårene 2013 og 2014 har en fått en nedgang i 2015 i antall studenter og resultat. Men antallet studenter en stabilisert, og en forventer omtrent samme nivå framover som i Totalt sett har EVU-masteren vært en suksess, og resultatet av inntektene finansierer i dag to førsteamanuensisstillinger; en med tilknytning til IMKS og en til IØRP. I tillegg til undervisning på masterprogrammet leverte SEROS i 2015 flere EVU-emner som del av rammeavtale med Forsvaret. Disse emnene gav også noe bedre resultat enn budsjettert. Totalt ble det et noe bedre resultat enn forventet i 2015 for EVU-prosjektene (inkludert både bidrags- og oppdragsprosjekter). Fagmiljøet tilknyttet SEROS har vært også med på å bygge opp masterprogrammer i samfunnssikkerhet ved andre institusjoner. Vi har tilbudt vår master i samfunnssikkerhet for studenter ved Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), og for studenter ved i samfunnssikkerhet med fokus på nordområdene ved Universitetet i Tromsø. SEROS har ikke lengre avtale om å levere emner til NUSB, men foreleser på enkeltemner ved forespørsel. I 2015 har SEROS-miljøet vært med på å drifte enkelte av kursene på masterprogrammet i Tromsø. I tillegg har fagmiljøet tilknyttet SEROS også vært med på å bygge opp bachelorstudier i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Tromsø, gitt forelesninger på bachelornivå ved Høyskolen i Hedmark og tilbudt bacheloremner i sikkerhet og krisehåndtering for Forsvaret via en avtale med Høyskolen i Hedmark. 12

14 3. Organisasjon og ressurser 3.1 Senterstyret Senterstyret har hatt følgende sammensetning i 2015: Styreleder: Einar Marnburg, dekan SV-fakultetet UiS Styremedlemmer: Terje Aven, professor UiS Ole Andreas Engen, professor UiS Kåre Hansen, forskningsleder IRIS Kurt Petersen, professor Lunds Universitet Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker IRIS. Til 30.april 2015 Øystein Arild, forskningsleder IRIS. (Styremedlem fra 1.mai 2015) Siri Wiig, professor UiS Varamedlemmer: Preben Lindøe, professor, UiS Kjell Harald Olsen, professor, UiS Kari Vevatne, instituttleder, UiS Øystein Arild, forskningsleder IRIS (til 30.april 2015) Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker IRIS/førsteamanuensis UiS (varamedlem fra 1.mai 2015) Senterstyret har hatt i hatt fire møter i Personalsituasjon Ledelse og administrasjon Sissel Haugdal Jore har vært tilsatt i fast stilling (100%) som senterleder fra april Det ble i 2012 opprettet en prosjektstilling (30%) for å styrke og videreutvikle SEROS sine nettsider (Sindre Høyland). Denne stillingen er videreført i 15% i En kontorsjefstilling med 50% tilknytning til SEROS finansieres av SV-fakultetet (Anne Helliesen). Øvrige medarbeidere SEROS består i hovedsak av fagansatte og forskere som er tilknyttet en fagavdeling på IRIS eller et institutt på UiS, mens enkelte stillinger er finansiert over senterets budsjett (se oversikter nedenfor). 13

15 51 forskere og 30 stipendiater har vært tilsluttet senteret i 2015: IRIS (15(+2/UiS)) UiS (69) Antall Tittel Antall Tittel 1 Direktør 1 Dekan/styreleder 1 Avdelingsdirektør 11 Professor 3 Forskningssjef 9 Førsteamanuensis 7 Seniorforsker 1 Førstelektor 3 Forsker 4 Postdoktorer 2 Universitetslektor 11 Prof. II/førsteam. II/eksterne 30 Stipendiat (24 interne og 6 eksterne) I 2015 ble følgende stillinger finansiert over SEROS sitt budsjett: Finansieringskilde % Navn SEROS Ekst. prosjekt EVU-prosjekt stilling Sissel H Jore, senterleder 12 mnd 100% Lillian K. Stene, førsteamanuensis 6 mnd John Tømmerås Selvik, førsteamanuensis 8 mnd 55% 8 mnd 45% Ortwin Renn, professor II 12 mnd 20% Janne Hagen, førsteamanuensis II 12 mnd 20% Sindre Høyland, prosjektmedarbeider 5 mnd 30% Claudia Morsut, prosjektmedarbeider 5 mnd Ca 38% 3 mnd Ca 63% Lene Schibevaag, prosjektmedarbeider 7 mnd 3 mnd 50% Ruth Ø. Skotnes, prosjektmedarbeider 11 mnd 100% Henrik Bjelland, førsteamanuensis II (fra juni) 7 mnd 20% Eivind Rake, førsteamanuensis II (fra september) Kirsten Juhl, stipendiat 7,5 mnd 20% Anita Moen, stipendiat 5,5 mnd 1,5 mnd Ca 33% 100% Veslemøy Guise, stipendiat 2 mnd 100% 6 mnd 55% 45% Nedenfor følger en oversikt over fagpersoner og forskere som var tilknyttet SEROS i 2015: IRIS: Ole Ringdal, direktør Einar Leknes, avdelingsdirektør Øystein Arild, forskningssjef Kåre Hansen, forskningssjef Kari-Anne Holte, forskningsleder Jimmy W. T. Baringbing, seniorforsker Arnaud Barre, seniorforsker Eric P. Ford, seniorforsker Brita Gjerstad, seniorforsker Leif Jarle Gressgård, seniorforsker Sindre Høiland, seniorforsker (+UiS) Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker Inger-Lise Teig, seniorforsker Ruth Østgaard Skotnes, seniorforsker (+UiS) Hans Petter Lohne, forsker Kathrine Skoland, forsker Astrid Solberg, forsker 14

16 UiS Einar Marnburg, dekan/styreleder Karina Aase, professor Eirik Bjorheim Abrahamsen, professor Terje Aven, professor Ole Andreas Engen, professor Britt Sætre Hansen, professor Roger Flage, førsteamanuensis Sissel Husebø, førsteamanuensis/ postdoktor Sindre Høyland, postdoktor/prosjektmedarbeider/ seniorforsker IRIS Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis Kristin Laugaland, førsteamanuensis Sissel Haugdal Jore, senterleder/ førsteamanuensis Henrik Kvadsheim, universitetslektor Kjell Hausken, professor Preben Lindøe, professor Ove Njå, professor Odd Einar Olsen, professor Kjell Harald Olsen, professor Siri Wiig, professor Claudia Morsut, prosjektmedarbeider/ postdoktor Willy Røed, postdoktor Jon T. Selvik, førsteamanuensis UiS/seniorforsker IRIS Stephen JM Sollid, førsteamanuensis Lillian Kathrine Stene, førsteamanuensis Marianne Storm, førsteamanuensis Ingrid Tjoflåt, førstelektor Kenneth A Pettersen, postdoktor Ruth Østgaard Skotnes, stip/univ.lektor UiS/seniorforsker IRIS (disp.2015) Lasse B. Andersen førsteamanuensis/ førsteamanuensis II Geir Sverre Braut, forsker og gjesteforeleser Jan Egeland, gjesteprofessor Seth Guikema, professor II Ortwin Renn, professor II Ingunn Aase, stipendiat Øystein Amundrud, stipendiat Tore Askeland, stipendiat Siv Hilde Berg, stipendiat Christine Louise Berner, stipendiat Torbjørn Bjerga, stipendiat Malene T. Dolven, stipendiat (disp.2015) Dagrunn Nåden Dyrstad, stipendiat Alireza Moharamzadeh Gelyani, stipendiat Veslemøy Guise, stipendiat Cecilie Haraldseid, stipendiat Mette Leonhardsen, stipendiat Liv Reidun Grimstvedt, stipendiat (ekstern) Martha Therese Gjestsen, stipendiat(ekstern) Olav Røise, professor II Ron Westrum, professor II Enrico Zio, professor II Janne Merete Hagen, førsteamanuensis II David Häger, førsteamanuensis II Riana Steen, førsteamanuensis II Dag Tomas Sagen Johannesen, stipendiat Kirsten Voigt Juel, stipendiat (disp.2015) Jahon Dawes Khorsandi, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Kristin A. Laugaland, stipendiat (disp.2015) Anita Moen, stipendiat Elise Olsvik, stipendiagt (disp.2015) Rune Rimstad, stipendiat (disp.2015) Morten Sommer, stipendiat (disp.2015) Arne Sørvig, stipendiat Kirsti Russel Vastveit, stipendiat (disp.2015) Hilde Brattebø Vormeland, stipendiat Heidi Seljestad, stipendiat (ekstern) Ingrid Årstad, stipendiat (ekstern) Cato Hemmingby, stipendiat (ekstern) Lene Jørgensen, stipendiat (ekstern) 15

17 4. Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Det har vært høy aktivitet og positiv utvikling innenfor rammen av SEROS siden oppstarten av senteret i På en del områder har en kommet langt, og til dels lengre enn forventet, på andre områder har en kommet noe kortere enn antatt ved oppstart. Det er spesielt tre områder som kan trekkes fram, hvor en har kommet langt: Etter og videreutdanning har vokst mer i omfang enn det en hadde forventet ved oppstart av senteret. Spesielt de siste årene har aktiviteten skutt fart, med en økning på hele 57% i antall registrerte studenter fra 2012 til 2013, med utflating og noe nedgang Omsettingen har vært så høy at det i 2013 ble igangsatt en prosess for å ansatte i to førsteamanuensisstillinger ved hjelp av SEROS-midler, lønnet direkte av EVU-prosjekter. Fagmiljøet er dyktige på å skrive søknader om eksternt finansierte prosjekter, og har tradisjonelt fått stort gjennomslag i antall innvilgede søknader var et annerledes år i så måte. Til tross for at det ble sendt flere søknader, var nivået lavere enn tidligere. Noe av rasjonale bak etableringen av SEROS var et ønske om å få til noe i tillegg til det samarbeidet en kunne få til innen de eksisterende organisatoriske rammene. Fagmiljøene har lykkes i å få til mer samarbeid på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser, antakelig mer enn hva som hadde vært tilfelle uten SEROS. Av områder hvor aktiviteten har kommet noe kortere enn antatt ved oppstart kan følgende nevnes: Ved etablering av SEROS var en målsetting at en skulle bli bedre på bruk av ressurser på en slik måte at det ville generere økte verdier. På dette området har en kommet kortere enn ønsket, men i 2015 har en i større grad enn tidligere foretatt strategiske investeringer som kan skape merverdier for fagmiljøet. Dette arbeidet bør videreføres. Den forventede økning i aktivitet og samarbeidet mellom IRIS og UiS som følge av etableringen av SEROS har ikke innfridd helt. Det er gode tilløp til samarbeid mellom institusjonene, men dette foregår mest på individnivå, mellom enkeltforskere. SEROS bør ha fokus på å legge til rette for mer samarbeid via senteret som organisatorisk plattform. Samtidig er det en prosess på institussjonsnivå for å utrede tettere samarbeid mellom UiS og IRIS (jf. UiS-styresak US 11/16 den 10.mars 2016, hvor ulike modeller for tettere samarbeid er nevnt og vil bli ytterligere utredet. Resultat av denne prosessen vil få innvirkning for samarbeidet internt i SEROS. Selv om en har fått til samarbeid på tvers av enhetene bør en jobbe videre med å få til enda mer samarbeid. De ovenfor nevnte punktene er nedfelt i SEROS strategi for , og det vil fortsatt være fokus på disse i kommende periode. Av konkrete tiltak som er iverksatt og/eller i prosess kan følgende nevnes: Styret vedtok i 2015 å tildele 1 million kroner til strategiske investeringer som fagmiljøene kan søke om. I 2015 er det innvilget flere søknader som innebærer følgende kostnader for kommende år. To personer er tilsatt i kombinasjonsstillinger mellom IRIS og UiS Det er nedsatt en komite som i løpet av 2016 vil utarbeide forskningsstrategi for SEROS. Første møte i komiteen ble avholdt i november

18 5. Regnskapsoversikt 2015 Merk at inntekter føres med negative tall (-) og utgifter føres med positive tall REGNSKAP SEROS 1 Salgs- og driftsinntekter (inkl. interne transaksjoner) Tilbakeførte indirekte kostnader RBO-midler Resultat EVU-prosjekter (inkl VK for året før) Resultat FoU-prosjekter Overføring til FoU-prosjekter Egenandel Intern overføring gaveforsterkingsmidler Kostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Resultat Insentivmidler Prosjektstøtte (søknadsskriving) Reiser/konferanser Akkumulerte midler Akkumulert resultat pr Resultat 2015 Bruk av strategiske/insentivmidler Akkumulert resultat 2015 (pr ) (med ubrukte midler fra 2014) Kommentarer til regnskapsoversikt for 2015: Inntekter: Tilbakeførte indirekte kostnader og resultater ved avslutning av etter- og videreutdanningsprosjekter er de største inntektskildene for SEROS. Lønnskostnader: Lønnskostnadene representerer den klart største delen av kostnadene. I 2015 utgjorde lønnskostnadene 62% av de totale salgs- og driftsinntektene. Resultat for 2015: Regnskapet for 2015 viser underforbruk på om lag Med overskudd/ubrukte midler fra tidligere år fremkommer et disponibelt overskudd på kr i regnskapet for Merk at det er innvilget søknader om insentivmidler/strategiske midler som vil få virkning med om lag 1.3 mill i 2016, 1.3 mill i 2017, og 1,1 mill i

19 Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag 18