Årsmelding 2017 SEROS. Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Årsmelding 2017 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

2 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om SEROS Historikk, mål og strategiske føringer Strategiarbeid Aktiviteter SEROS faglunsj Forskning og publiseringer Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Undervisning Organisasjon og ressurser Senterstyret Personalsituasjon Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Regnskapsoversikt Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglige presentasjoner, mediebidrag

3 1. Orientering om SEROS 1.1. Historikk, mål og strategiske føringer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) 1. januar I henhold til vedtak i UiS-styret (US 13/15) løper SEROS sin funksjonsperiode til og med 1. oktober Bakgrunnen for etablering av senteret var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forskningsog utviklingsarbeidet ved UiS og IRIS, blant annet for å øke forskning og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret er en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, og skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. I Universitetet i Stavanger sin strategiplan for har samfunnssikkerhet og risikostyring vært ett av tre satsingsområde for universitetet. UiS sin reviderte strategi for (vedtatt juni 2017) inneholder ikke faglige satsningsområder, men henviser til fakultetenes strategiplaner. I strategien til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet for , vedtatt , er sikkerhet (herunder risikostyring og samfunnssikkerhet) oppført som ett av fem tematiske satsingsområder. I forbindelse med UiS sin organisasjonsutviklingsprosess ble det i styresak US 44/17 besluttet å samle samfunnssikkerhet og risikostyring (herunder SEROS) i Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP, tidligere IØRP) på TN-fakultetet. Overføringen ble gjort gjeldende fra og med Fra samme tidspunkt ble også EVU-studiet Masterprogram i risikostyring og sikkerhetsledelse besluttet lagt til ISØP. I løpet av 2017 gikk IRIS gjennom en fusjoneringsprosess: Forskningsinstituttet NORCE (Norwegian Research Centre AS) ble vedtatt opprettet fra gjennom sammenslåing av følgende forskningsinstitusjoner på Sør- og Vestlandet: Uni Research AS, Christian Michelsen Research AS, International Research Institute of Stavanger AS (IRIS), Agderforskning AS og Teknova AS. Frem til mars 2017 bestod SEROS av faggrupper fra to avdelinger ved IRIS; Avdeling for Samfunnsforskning og Avdeling for Energi, og tre institutter ved UiS; Institutt for helsefag (IH/SV-fakultetet), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP/TN-fakultetet) og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS/SV-fakultet). I mars 2017 ble imidlertid deler av fagmiljøet tilknyttet SEROS - SHARE Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten skilt ut, og opprettet som et eget senter. SEROS sin årsrapport for 2017 omfatter derfor aktivitet knyttet til de to nevnte fagmiljøene ved IRIS, samt de to sistnevnte instituttene ved UiS. SEROS er en integrert del av UiS og skal administrere ekstern undervisnings- og FoU-aktivitet innen samfunnssikkerhetsområdet. SV-fakultet var til og med 2017 vertsfakultet for SEROS. Senterleder (tilsatt 100%) var organisatorisk tilknyttet IMKS til og med I tillegg ble følgende stillinger finansiert av SEROS-aktiviteter i 2017: To førsteamanuensisstillinger (ca 50 % hver), tre professor II (to 20%, hvorav en i 2 mnd, og en 10 %), samt en førsteamanuensis II (10%). En administrasjonssjef i 50% stilling tilknyttet SEROS var finansiert over budsjettene til SV og TN, samt IMKS. Øvrige fagpersoner og forskere tilsluttet SEROS var organisatorisk plassert på ett av nevnte instituttene på UiS og/eller en av fagavdelingene på IRIS. 2

4 1.2 Strategiarbeid Grunnlag for SEROS strategi: Strategiplaner for UiS og IRIS Grunnlaget for strategiarbeidet ved SEROS er de til enhver tid gjeldende strategiplaner for UiS og IRIS. IRIS - Strategi for IRIS ( ) UiS - Strategi for Universitetet i Stavanger , samt ny strategi for Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet , samt ny strategi for Strategi for Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag Handlingsplan for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging for I strategiplanene ved Universitetet i Stavanger til og med 2017 var risikostyring og samfunnssikkerhet utpekt som satsningsområde på alle nivåer; - i Strategiplan for UiS var risikostyring og samfunnssikkerhet ett av tre satsningsområder; i strategiplan for TN-fakultetet var det ett av to satsningsområder, og i SV-fakultetets strategi var samfunnssikkerhet satt opp som fakultetets hovedsatsningsområde i perioden. Dette var gjenspeilt i instituttenes strategier/handlingsplaner. I 2017 ble det imidlertid vedtatt nye strategiplaner for perioden UiS sin nye strategiplan inneholder ikke faglige satsningsområder, men henviser til de fakultære strategiene; - i strategien til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet for er sikkerhet (herunder risikostyring og samfunnssikkerhet) oppført som ett av fem tematiske satsingsområder. Institutt for Industriell økonomi og planlegging (IØRP) har i handlingsplanen nedfelt mål om å befeste instituttets posisjon som nasjonalt ledende med høy forskningsproduksjon, blant annet ved å styrke samarbeidet i SEROS. Instituttet har videre et mål om å bidra til tverrfakultært samarbeid om SEROS gjennom å samlokalisere miljøene for samfunnssikkerhet og risiko på tvers av instituttgrenser. I IMKS sin strategi ble det vist til samfunnssikkerhet som faglig satsningsområde, instituttet ville legge til rette for videreutvikling av fagmiljøet og samarbeidet med IRIS Strategi SEROS Ny strategi for SEROS ble vedtatt av styret i desember Mål og strategi SEROS, med følgende visjon, formål og verdier: Visjon Formål Verdier SEROS skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Formålet med senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. Senteret skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. Det skal være høy kvalitet på all faglig og administrativ virksomhet tilknyttet senteret. SEROS sin aktivitet skal være basert på det fremste innen internasjonal forskning. Ansatte med tilknytning til senteret skal vise respekt for mangfold når det gjelder faglige oppfatninger og erfaringer og være inkluderende overfor andre ansatte, studenter, kunder og samarbeidspartnere. Senteret skal være forskningsmessig uavhengig og holde høy etisk standard i tråd med UiS og IRIS sine retningslinjer. 3

5 Mål og planer SEROS vil i perioden fokusere sin virksomhet på områdene faglig utvikling, eksternt finansiert forskning, eksternt finansiert undervisning, konferanser og nettverksbygging. Styret har videre formulert følgende mål for SEROS sin virksomhet: Stimulere og ta ansvar for at det sendes flere faglig relevante søknader med høy kvalitet om eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter herunder Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger o Det skal årlig avsettes en budsjettpost med prosjektstøttemidler. o Det skal legges til rette for midlertidige ansettelser knyttet til søknadsskriving. Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF), eller Senter for fremragende innovasjon (SFI), eller Nasjonalt kompetansesenter tilknyttet SEROS sine fagområder o Som et startpunkt for dette arbeidet skal SEROS utvikle en overordnet faglig forskningsstrategi for risikostyring og samfunnssikkerhet, innen sommeren 2015 Bidra til videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS. o Utdanning og forskning utvikles og tilrettelegges med hensyn til fagpersonalets kompetanse og kapasitet. Kommentar/vurderinger: Senterledelsen utarbeidet også for 2017 søknadsskjema for insentivmidler. I 2017 ble det mottatt 4 søknader om incentivmidler, hvorav 3 ble innvilget. Søknadene gjaldt publisering i Open Accesstidsskrifter, deltagelse på arrangement/workshops samt utarbeidelse av søknad om eksterne midler. Arbeidet med en overordnet faglig forskningsstrategi ble påbegynt i 2015, og videreført i Det siste utkastet ble ikke godkjent av SEROS-styret våren På bakgrunn av IH-fagmiljøets søknad om opprettelse av eget senter (SHARE), ble saken satt i bero til det forelå vedtak i saken. SHARE ble vedtatt opprettet medio mars -17. Den påfølgende omorganiseringsprosessen ved UiS (OU) medførte imidlertid usikkerhet om SEROS sin fremtidige organisering, arbeidet ble derfor satt i bero til denne prosessen var gjennomført. OU-prosessen er nå gjennomført, og saken bør følges opp i I 2017 fikk fagmiljøet midler fra Kunnskapsdepartementet for å etablere en faglig sekretærfunksjon for et nyopprettet Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet). Rådet består av 13 medlemmer fra fagskoler, samskipnader, høyere offentlige og private utdanningsinstitusjoner, folkehøgskolene og Utdanningsdirektoratet, og ledes av Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved UiO. Siktemålet er samordnet (beste) praksis og erfaringsutveksling. Rådet skal bidra til at private virksomheter tilegner seg kunnskap om krav og føringer som er gitt fra myndighetene til de statlige institusjonene. UiS ble gitt det faglige sekretariatet ved prosjektleder Willy Røed og seniorrådgiver Marianne Gjerlaugsen, pluss faglig referansegruppe ved førsteamanuensisene Sissel H. Jore og Bjørn Ivar Kruke, samt resten av faggruppen innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Faggruppen har over flere år arbeidet med å få etablert et Nasjonalt kompetansesenter for Samfunnssikkerhet og beredskap, og UiS sin rolle i Råd for samfunnssikkerhet og beredskap er et resultat av dette arbeidet. 4

6 Øke kapasiteten og fleksibiliteten i fagstaben i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre forsknings- og undervisningsoppgaver - herunder Når det er relevant, gi doktor- og postdoktorstipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet senteret. Overskudd fra EVU-aktivitet skal bidra til å løse bemanningsutfordringer. Bidra til finansiering av professor II knyttet til sentrets aktiviteter og/eller faglige satsningsområder. Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser. o o Utnytte muligheter for å benytte IRIS-tilsatte inn i EVU-undervisning. Utnytte muligheter for å opprette kombinerte stillinger mellom instituttene og IRIS, hvor stillingene etter endt periode må generere midler for å opprettholdes. Kommentarer/vurderinger: Det ble i 2015/2016 gitt stillingsforlengelse av senterets midler til en postdoktor som arbeider med søknadsprosesser. Samme person fikk ved årsskiftet 2016/2017 innvilget midler for å fungere som SEROS sin posisjoneringskoordinator i forhold til Horizon I 2017 var det ansatt 3 professor II, samt en førsteamanuensis II. Drive med informasjon og markedsføring av fagmiljøenes aktiviteter - herunder Drifting av en egen nettside for SEROS Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell Stimulere til flere foredrag med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet. Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling. Fremme publisering i open accesstidsskrift gjennom etablering av en budsjettpost til støtte for fagstaben. Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. Det arrangeres SEROS-faglunsj minimum 3 ganger pr semester. Styret vil utrede mulighet for å etablere en SEROS-pris. Kommentar/vurderinger: Nettsidene ble driftet både på norsk og engelsk i Det ble arrangert 3 faglunsjer i hver av semestrene. Det ble også gitt støtte til deltagelse på konferanser og liknende i 2017, samt publiseringer i Open Access-tidsskrifter. Høsten 2017 ga generalsekretær i Flyktninghjelpen og gjesteprofessor ved UiS og SEROS, Jan Egeland, følgende foredrag: «Største antall flyktninger og fordrevne siden 2. verdenskrig og det kan bli flere». SEROS-prisen ble etablert i For 2017 ble prisen ble tildelt to masterstudenter på Samfunnssikkerhetskonferansen 2018 (4. januar 2018). Bidra til en tilrettelegging av de organisatoriske og administrative støttefunksjonene for gjennomføringen av eksterne prosjekter i SEROS - herunder Arbeide for at senteret skal ha egne lokaler på UiS Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i ekstern finansierte prosjekter, herunder avklare hvor prosjekter bør legges for å få best mulig utnyttelsesgrad og administrativ oppfølging. Etablere og følge opp rammeavtaler med andre forskningsmiljø, samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Utvikle og bekjentgjøre rutiner for fagpersonalets mulighet til økonomisk støtte gjennom SEROS (søknadsskriving, konferanser, open access, nettverks-bygging, etc.) 5

7 Kommentar/vurderinger: I august 2015 ble fagmiljøene tilknyttet IMKS og IØRP samlokalisert og flyttet inn i nyoppussede lokaler i Kjølv Egelands hus; 3D- og 3C-gangene. Samlokaliseringen oppleves som en stor fordel. Som del av OU-prosessen ved UiS ble fagmiljøene i løpet av 2017 også vedtatt sammenslått organisatorisk, slik at fagmiljøene tilknyttet risikostyring og samfunnssikkerhet fra 2018 er organisert under TN-fakultetet og Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging. SEROS-styret ba høsten 2016 om at det avklares nærmere hvordan felles søknadsprosesser og samarbeid mellom UiS og IRIS kan styrkes. IRIS bistod våren 2017 i felles søknadsprosesser til SAMRISK II. Det gjenstår imidlertid noe arbeid i oppfølging av dette punktet. 2. Aktiviteter 2017 SEROS har hatt fokus på områdene eksternt finansiert forskning, vitenskapelig publisering og deltakelse på konferanser/nettverk I I tillegg har mye av senterets kapasitet vært konsentrert rundt undervisning, herunder eksternt finansiert undervisning på etter- og videreutdanningsområdet. Senterledelsen, IMKS- og IØRP-miljøene har i løpet av 2017 brukt en del tid og ressurser på omorganiseringsprosessen ved UiS SEROS faglunsj SEROS består av forskere fra ulike fagmiljøer og institutter/avdelinger. Senteret startet i 2014 med å arrangere SEROS-faglunsjer. I 2017 ble det arrangert seks faglunsjer med følgende tema og innledere: Tidspunkt Tema Innleder Påmeldte Januar Kjell Hausken 18 April «Føre-var prinsippet, strategisk interaksjon og beskyttelse av kompleks infrastruktur.» «Modeller og perspektiver i et postdoktorprosjekt: Eksempler på ulike organisasjonsstudier og tilnærminger». Espen Olsen 24 Mai 40 år i risk Kurt Petersen 32 Oktober November Desember Presentasjon av Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren Presentasjon fra postdoktorprosjekt: The EU protection policy space: development, adaptation and compatibility Presentasjon av arbeidet med rapporten Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten» Willy Røed 20 Claudia Morsut 21 Ole Andreas Engen 23 Faglunsjene fortsetter i

8 2.2. Forskning og publiseringer Som oversikten viser har fagpersonalet tilknyttet SEROS også i 2017 hatt omfattende publiserings- og formidlingsaktivitet. Aktivitetsnivået var nesten på høyde med 2016, selv om fagmiljøet tilknyttet SHARE ble skilt ut som eget senter i mars 2017, og deres resultater ikke rapporteres som del av SEROS sin årsrapport for Fagmiljøet avga følgende antall publikasjoner i 2017 (nivå 1/2): Bok/ antologi Årstall Vitenskapelige artikler/ Oversiktsartikler Vitenskapelig kapittel/artikkel/ konferanseartikkel Rapporter/ Avhandlinger Konferansebidrag/faglig presentasjon/ foredrag Mediebidrag Produkt (1/0) 50 (39/11) 45 (43/2) (2/0) 67 (43/23) 18 (12/3) Oversikten er basert på registreringer i CRIStin per mars fagansatte og forskere på IRIS og UiS er tilknyttet SEROS. I tillegg har 29 stipendiater vært tilknyttet senteret. Forskningsaktiviteten omfatter de to fagområdene Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I løpet av 2017 avla 2 stipendiater doktorgradsavhandling innen risikostyring og samfunnssikkerhet. SEROS arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter. Senteret har også drevet en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Sum Aktive prosjekter 2017 Prosjekter aktive i 2017: NFR Robust regulatory regimes? Defences against major accidents (Ole Andreas Engen) Nordsteva (Odd Einar Olsen) NFR ARCex Petromaks2 (Roger Flage) UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) Solakonferansens Forskningsfond - Ø.Solberg (Sissel H Jore) Prosjekter avsluttet i 2017: NFR - Real-time management of transportation systems (Ole Andreas Engen) NFR - SAFERA STARS (Ole Andreas Engen) NFR Improved risk assessments - Black Swan (Terje Aven) Søknader om eksternt finansierte prosjekter i 2017 Det ble i løpet av 2017 søkt om ekstern finansiering for minst 18 prosjekter. Totalt omsøkt beløp var ca NOK ,- hvorav ca NOK til UiS/IRIS. Per april 2018 var 5 av søknadene innvilget og 11 var avslått. Norges Forskningsråd tildelte Universitetet i Stavanger, ved professor Ove Njå, Kapasitetsløft om tunellsikkerhet. Prosjektet er et samarbeid med Norwegian Tunnel Safety Cluster, og retter seg mot entreprenører og underleverandører som bygger, vedlikeholder og drifter tuneller. Dette er svært relevant for de lange tunellutbyggingene på Vestlandet. Senteret skal blant annet jobbe med IKT og løsninger for robotikk og automatikk, tunellsikkerhet og systemkrav i sammensatte tunellsikkerhetsprosjekter. Rogaland fylkeskommune bidrar med finansiering. 7

9 2.3 Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Konferanser Arrangør/medarrangør av konferanser Den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ble arrangert ved UiS for 14. gang i januar Tittelen på konferansen var «Må vi lære å leve med terrorfrykt?». Konferansen tok for seg ulike temaer, og fokuserte på tre hovedområder: o Trusler mot Norge? o Frykt o Hvilke samfunn vil vi ha?/hva er tilstrekkelig beredskap? På konferansen deltok blant annet sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, fagdirektør Jon Fixdal, Justis- og beredskapsdepartementet, professor/direktør Tore Bjørgo ved C-REX - Senter for ekstremismeforskning (Universitetet i Oslo), førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk (Universitetet i Bergen), direktør for Centre for Advanced Security Theory (CAST, København) Karen Lund Petersen, samt sentrale forskere tilknyttet SEROS; førsteamanuensis Kristin S. Scharffscher og senterleder/førsteamanuensis Sissel H. Jore. Beredskapsrådets konferanse 5. januar Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme samlet 150 deltagere fra hele landet, hovedsakelig fra UH-sektoren. På konferansen ble følgende diskutert: Er din utdanningsinstitusjon forberedt på å håndtere en situasjon med radikaliserte studenter? Hva gjør du for å forebygge radikalisering blant studenter og ansatte? Og hva er egentlig kunnskapssektorens ansvar? Kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen åpnet konferansen. Fra UiS deltok senterleder Sissel H. Jore og stipendiat Martin Sjøen som foredragsholdere. Den årlige Solakonferansen ble arrangert i september 2017, av stiftelsen Solakonferansen. Dette er en Skandinavisk luftfartskonferanse som arrangeres i samarbeid med UiS og fagmiljøet tilknyttet SEROS. Konferansen hadde tittelen ««Closing the Gap to Fixed Wing How do We approach the Future? Én utfordring, mange muligheter?» - Hvor vil man med utviklingen innen offshore helikoptertransport?» SEROS var medarrangør på konferansen Nordic Edge Expo i Stavanger september 2017, og bidro med en sesjon med tematikk smarte byer og samfunnssikkerhet. Fagmiljøet har også deltatt på flere nasjonale og internasjonale konferanser (se vedlagte publikasjonsliste). Publikasjoner, konferansebidrag og mediebidrag Fagmiljøene som er tilsluttet SEROS har i 2017 samlet stått for en omfattende produksjon, med totalt 198 registreringer i CRIStin i 2017 (mot 212 i 2016). For fullstendig oversikt, se vedlegg. 8

10 Samfunnskontakt Våren 2017 fikk UiS tildelt rollen som faglig sekretariat for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet). Rådet er forankret på SEROS og skal styrke og samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved utdanningsinstitusjonene i Norge. Det skal være en møteplass for utvikling av en samordnet praksis i sektoren gjennom kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, felles tiltak, retningslinjer og veiledninger. Rådet ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Det ble ansatt en ny prosjektleder, og en professor II- stilling knyttet til prosjektet har vært utlyst og er i ansettelsesprosess. Professor Terje Aven, styremedlem SEROS, har siden 2014 vært leder for European Safety and Reliability Association (ESRA), og medlem av Council of the international Societal Risk Analysis (SRA). I desember 2017 tiltrådte han som president i den internasjonale organisasjonen Society for Risk Analysis (SRA). Aven var også leder for Programkomiteen for konferansen Annual Meeting 2017 i USA i desember 2017, og var Conference Co-Chair for ESREL Han deltar også i regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres innvirkning på norsk økonomi (nedsatt oktober 2017). Aven er også sjefredaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Risk and Reliability. Professor Ole Andreas Engen, styremedlem SEROS, er styreleder i Norsk Oljemuseum og medlem av NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Han ledet også arbeidet med rapporten Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som foretok en full gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet på sokkelen og foreslo tiltak som kan bedre forholdene. Rapporten ble overlevert til statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet , som et første skritt på veien mot ny stortingsmelding om sikkerhet på sokkelen. Senterleder og førsteamanuensis Sissel Haugdal Jore ble i 2016 medlem av forskningsrådets programutvalg for forsking på ekstremisme og terrorisme, dette ble videreført i I 2017 deltok hun også i Programstyret til Forskningsprogram for Samfunnssikkerhet (SAMRISK II). I 2016 ble hun også National Contact Point i EUs forskningsprogram Horizon 2020 på temaet «Fight against terrorism and crime», og er leder for Security-komiteen i ESRA (European Safety and Relaiblity Assosication). De sistnevnte ble begge videreført i Sissel H. Jore er også valgt inn i det nordiske styret for SRA. Hun er videre faglig støtte for sekretariat for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet). Professor Ove Njå har arbeidet aktivt med videreutvikling av SASIRO (Senter for samfunnssikkerhet i Rogaland). Personer fra fagmiljøet har sentrale funksjoner innen SASIRO. Fra 2016 har han representert UiS i Norwegian Tunnel Safety Cluster. Fra 2015 har han representert UiS i Nordic Fire & Safety Days. Han ble i 2016 medlem av Scientific committee i ISTSS International Symposium on Tunnel Safety and Security. Ove Njå har også bistått med etablering, utvikling og arbeid med tunnelsikkerhetsklyngen, inklusiv knoppskytinger. Njå og fagmiljøet samarbeider også med Sandnes kommune og University of Oviedo om klimautfordringer, grunnforhold og skredfare i sentrale deler av Sandnes. En stipendiat er tilknyttet prosjektet. Professor Frederic E. Bouder er påtroppende president for SRA-Europe. Førsteamanuensis Roger Flage ble i juni 2017 valgt som generalsekretær i den europeiske sikkerhetsog pålitelighetsorganisasjonen (ESRA). Førsteamanuensis Willy Røed var styremedlem i ESRA Norge. 9

11 Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke er tilknyttet Arctic Safety Center ved Universitetssenteret på Svalbard i et prosjekt for å etablere og tilby mastergradskurs i sikkerhet og beredskap på Svalbard. Han er videre medlem av European Civil Protection Mechanism som jobber med opplæring og etablering av civil protection kapasiteter som på kort varsel kan sendes til kriseområder rundt i verden. Han deltok på øvelsen SARex2 som ble gjennomført på Svalbard, hvor forskere, myndigheter og næringsliv samarbeider om bedre sikkerhet i Arktis. Øvelsen skulle gi økt forståelse for hvordan evakuerte passasjerer kan overleve til hjelpen når fram. Han er videre faglig støtte innen beredskap for sekretariat for Beredskapsrådet. Førsteamanuensis II Øyvind Solberg fortsatte arbeidet med å etablere en klynge innen luftfartssikkerhet. Arbeidet ble videreført (og inntil videre) avsluttet i Internasjonalisering SEROS søkte om deltagelse i prosjektet RISK-NET gjennom det europeisk utdanningsprogrammet Erasmus+ i Søknaden ble innvilget, prosjektet ble deretter lagt til IMKS. Prosjektet innebærer at det skal utvikles kurs i risikostyring og samfunnssikkerhet for masterstudenter i fem land. Utdanningsprosjektet omfatter seks partnere i fem land. Kaunas University of Technology fra Litauen er koordinator for prosjektet. Foruten UiS deltar The General Jonas Zematis Military Academy of Lithuania, Mid Sweden University, TTK University of Applied Sciences Tallinn fra Estland og University of Jyvaskyla fra Finland. Fagpersonalet inkludert senterleder hadde i 2017 fortsatt en sentral rolle i utvikling av prosjektet. Prosjektet er nå i avslutningsfasen. Senterleder Sissel Haugdal Jore gjennomførte et 3-måneders gjesteopphold ved Natural Hazards Center, University of Colorado Boulder, USA sommeren Stipendiat Caroline Amy Johnson startet i oktober 2017 på et 8-9 måneders forskningsopphold ved University of Michigan, USA. Bidrag på internasjonale konferanser se publikasjonsliste (vedlegg). 2.4 Undervisning Fagpersoner tilknyttet SEROS underviser på flere studieprogram på bachelor-, master- og dr.gradsnivå innen risikostyring og samfunnssikkerhetsområdet. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag (IMKS) har siden 1999 hatt Masterprogram i samfunnssikkerhet i studieporteføljen, og fra studieåret 2011/2012 har instituttet også tilbudt et grunnlagsemne (til og med 2016) og en spesialiseringsretning i samfunnssikkerhet på bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. Nevnte studieprogram har svært mange studenter. Institutt for industriell økonomi tilbyr masterprogrammet Samfunnssikkerhet master i teknologi/siv.ing og Master i risikostyring. Fagstaben forestår også undervisning på doktorgradsemner i risikostyring og samfunnssikkerhet (samfunnsvitenskapelig retning og teknisknaturvitenskapelig retning). Ansvaret for drift av undervisningen ligger på de respektive instituttene. I tillegg til undervisning på studieprogram i den ordinære programporteføljen, driver fagstaben en omfattende virksomhet innenfor etter- og videreutdanning. SEROS var til og med 2017, sammen med etter- og videreutdanningsenheten ved UiS (UiS-EVU), ansvarlig for denne virksomheten. Hoveddelen av EVU-undervisningen er emner knyttet til det erfaringsbaserte masterprogrammet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. 10

12 Det var svært positiv respons fra markedet ved oppstarten av masterprogrammet i Den begynnende nedgangen i 2014 fortsatte imidlertid videre inn i 2017, målt i total aktivitet (antall registrerte studenter). Totalt ble det registrert 181 studenter på EVU-kursene i 2017, mot 237 i 2016, 283 i 2015, 433 i 2014, og 451 i Total omsetning er imidlertid redusert i mindre grad enn antall studentregistreringer (fra 9,1 mill i 2014 til 7,1 mill i 2015, 6,0 mill i 2016 og 5,0 mill i 2017). Endelig resultat resultat/overskudd overført til SEROS var 0,9 mill i 2017 (samme nivå som i 2016). Flere av emnene på Masterprogram i risikostyring og sikkerhetsledelse hadde nedgang i 2017 i forhold til Enkelte emner ble heller ikke tilbudt i 2017, enten av kapasitetsårsaker eller for få interesserte. Undervisningen på de ulike EVU-emnene fordelte seg som følger i 2017: Antall Snittalder Geografi Betaling privat/ Navn (V-16) Rogaland/ Andre arbeidsgiver Risikoanalyse V17 12 (13) 44 0/12 4/8 Security V17 24 (33) 40 6/18 16/8 Risikostyring V17 15 (26) 46 7/8 11/4 Risiko, sikkerhet og sårbarhet V17 35 (33) 42 10/25 25/10 Masteroppgave - Risikostyring og /18 26/11 Sikkerhetsledelse V17 (19+13) Risiko og sikkerhet i krise- og 10 (20) 43 5/5 9/1 konfliktområder H17 Risikostyring H17 12 (13) 45 6/6 8/4 Risikoanalyse H17 18 (13) 42 5/13 9/9 Følgende emner ble av kapasitetsårsaker/for få interesserte ikke tilbudt i 2017: Dimensjonering, etablering og håndtering av beredskap (20 pers. V-16), Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse (7 pers. H-16), Risikostyring og rettslig regulering (0 pers. H-16) samt Granskingsmetodikk (25 pers. H-16). Merk at mange studenter er registrert på flere emner. Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) Nedenfor følger oversikt over utvikling i antall studenter og omsetting i perioden : Antall studenter på de ulike kursene i perioden

13 Omsetning i perioden Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) Selv om både antall studentregistreringer og omsetning har falt de siste 3-4 årene, har EVU-masteren totalt sett vært en suksess. Resultatet av inntektene har finansiert to førsteamanuensisstillinger; en med tilknytning til IMKS og en tilknyttet IØRP. Disse stillingene ble, sammen med EVU-studiet, besluttet overført til Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging fra , og studiet går dermed over i en ny fase, som organisert fra instituttet. Fagmiljøet tilknyttet SEROS har også vært med på å bygge opp masterprogrammer i samfunnssikkerhet ved andre institusjoner. Vi har tilbudt vår master i samfunnssikkerhet for studenter ved Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), og for studenter ved i samfunnssikkerhet med fokus på nordområdene ved Universitetet i Tromsø. SEROS har ikke lengre avtale om å levere emner til NUSB, men foreleser på enkeltemner ved forespørsel. I 2016 har SEROS-miljøet vært med på å drifte enkelte av kursene på masterprogrammet i Tromsø. I tillegg har fagmiljøet tilknyttet SEROS tidligere år også vært med på å bygge opp bachelorstudier i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Tromsø, gitt forelesninger i sikkerhet og krisehåndtering for Forsvaret via en avtale med Høyskolen i Hedmark og Forsvaret. Denne avtalen er pr. dags dato utgått. Det ble i 2016 innledet et samarbeid med Arctic Safety Center på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), NTNU og UiT med sikte på å tilby mastergradsemner i sikkerhet i Arktis, sikkerhet i operasjoner i Arktis, samt beredskap og kriserespons i Arktis. Emnene vil være åpne for studenter fra relevante mastergradsstudier på fastlandet, samt internasjonale studenter. Kursene planlegges gjennomført første gang høsten

14 3. Organisasjon og ressurser 3.1 Senterstyret Senterstyret hadde følgende sammensetning i 2017: Styreleder: Gro Ellen Mathisen, dekan SV-fakultetet UiS (tom ) Øystein Lund Bø, dekan TN-fakultetet UiS (fom ) Styremedlemmer: Kurt Petersen, professor Lunds Universitet Jacob Kringen, seniorrådgiver DSB Terje Aven, professor UiS Ole Andreas Engen, professor UiS Siri Wiig, professor UiS (tom ) Øystein Lund Bø, dekan TN-fakultetet UiS (tom ) Kåre Hansen, forskningsleder IRIS Øystein Arild, forskningsleder IRIS Varamedlemmer: Preben Lindøe, professor emeritus UiS Kjell Harald Olsen, professor emeritus UiS Karina Aase, professor UiS (tom ) Hans Petter Lohne, forsker IRIS Senterstyret har hatt tre møter i 2017 (desembermøtet ble avlyst). 3.2 Personalsituasjon Ledelse og administrasjon Sissel Haugdal Jore har vært tilsatt i fast stilling (100%) som senterleder fra april En administrasjonssjef i 50% stilling tilknyttet SEROS ble finansiert av SV-fakultetet (Marianne Gjerlaugsen). I 2017 hadde hun også ansvar for SEROS sine nettsider (ca 10 % stilling, finansiert av SEROS). Øvrige medarbeidere SEROS består i hovedsak av fagansatte og forskere som er tilknyttet en fagavdeling på IRIS eller et institutt på UiS, mens enkelte stillinger er finansiert over senterets budsjett (se oversikter nedenfor). 54 forskere og 29 stipendiater var tilsluttet senteret i 2017 (totalt 83 personer): 13

15 IRIS (14(+3/UiS)) UiS (69) Antall Tittel Antall Tittel 1 Direktør 2 (2) Dekan (styreleder) 1 Avdelingsdirektør 9 (2) Professor (emeritus) 2 Forskningssjef 8 Førsteamanuensis 1 Forskningsleder 4 Postdoktorer 8 Seniorforsker (+3 v/uis) 1 Universitetslektor 4 Forsker 16 Prof. II/førsteam. II/eksterne 29 Stipendiat (23 interne og 6 eksterne) I 2017 ble følgende stillinger finansiert over SEROS sitt budsjett: Navn SEROS Finansieringskilde Støtte fra basisenheter (IMKS/SV/TN) EVUprosjekter % stilling Sissel H Jore, senterleder 15 % 85 % 100 % Marianne Gjerlaugsen, administrasjonssjef 33 % 33 % Lillian K. Stene, førsteamanuensis 51 % 49 % 100 % John Tømmerås Selvik, førsteamanuensis 55 % 45 % 100 % Ortwin Renn, professor II 20 % 20 % Tanja Manser, professor II (kun 2 mnd) 20 % 20 % Mathilde Bourrier, professor II 10 % Kofianisert med Share. 10 % Øyvind Solberg, førsteamanuensis II 10 % 10 % Følgende fagpersoner og forskere var tilknyttet SEROS i 2017: IRIS: Ole Ringdal, direktør (tom ) Einar Leknes, avdelingsdirektør Øystein Arild, forskningssjef Kåre Hansen, forskningssjef Kari-Anne Holte, forskningsleder Eric P. Ford, seniorforsker Brita Gjerstad, seniorforsker Leif Jarle Gressgård, seniorforsker Sindre Høiland, seniorforsker (+UiS) Fatemeh Moeinikia, forsker Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker (+UiS) Inger-Lise Teig, seniorforsker Ruth Østgaard Skotnes, seniorforsker (+UiS) Hans Petter Lohne, seniorforsker Kathrine Skoland, forsker Astrid Solberg, forsker Mohammad Mansouri, forsker 14

16 Årsmelding 2016 S Årsmeldin 2017 Senter for risikostyring og Årsmelding 2017 Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet - SEROS UiS Gro Ellen Mathisen, dekan SV/styreleder 1 Øystein Lund Bø, dekan TN/styreleder 2 Eirik Bjorheim Abrahamsen, professor Terje Aven, professor Frederic Emmanuel Bouder, professor Ole Andreas Engen, professor Kjell Hausken, professor Preben Lindøe, professor emeritus Ove Njå, professor Odd Einar Olsen, professor Kjell Harald Olsen, professor emeritus Torbjørn Bjerga, postdoktor Roger Flage, førsteamanuensis Sindre Høyland, postdoktor (+IRIS) Sissel Haugdal Jore, senterleder/ førsteamanuensis Kirsten Voigt Juel, førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis Henrik Kvadsheim, universitetslektor Claudia Morsut, posisjoneringskoordinator Horizon 2020./postdoktor Kenneth A. Pettersen, førsteamanuensis Willy Røed, prosjektleder/professor II Jon T. Selvik, førsteamanuensis (+IRIS) Vesa-Heikki Soini, postdoktor Lillian Katarina Stene, førsteamanuensis Ruth Østgaard Skotnes, førsteam. II/ (+IRIS) Øyvind Solberg, førsteamanuensis II Riana Steen, førsteamanuensis II Kirsti Russel Vastveit, førsteamanuensis II Tore Askeland, stipendiat Christine Louise Berner, stipendiat (disp. 2017) Kjartan Bjørnsen, stipendiat Lisbeth Fjæran, stipendiat Lars Ove Grottenberg, stipendiat Anders Jensen, stipendiat Dag Tomas Sagen Johannesen, stipendiat 3 Caroline Amy Johnson, stipendiat Jahon Dawes Khorsandi, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Christian Henrik A. Kuran, stipendiat Henrik Langdalen, stipendiat Mette Leonhardsen, stipendiat Albert Lunde, stipendiat Kristine Skogsrud Nesvig, stipendiat Philomina Chinwe Oramah, stipendiat Marie Røyksund, stipendiat Martin Sjøen, stipendiat Reidar Staupe-Delgado, stipendiat Mona Svela, stipendiat Leif Inge Kjærvoll Sørskår, stipendiat Ingrid Time, stipendiat Hilde Brattebø Vormeland, stipendiat Håkon Bjorheim Abrahamsen, førsteamanuensis II Lasse B. Andersen professor II Mathilde Bourrier, professor II 32 Geir Sverre Braut, forsker/gjesteforeleser Jan Egeland, gjesteprofessor David Häger, førsteamanuensis II Seth Guikema, professor II Aud Solveig Nilsen, førsteamanuensis II Marianne Nitter, førsteamanuensis II Eivind Rake, førsteamanuensis II Ortwin Renn, professor II Kristin Sørung Scharffscher, førsteam. II Liv Reidun Grimstvedt, stipendiat (ekstern) Cato Hemmingby, stipendiat (ekstern) Lene Jørgensen, stipendiat (ekstern, disp. 2017) Diego Lopez Mulero (ekstern) Lillian Vederhus, stipendiat (ekstern) Ingrid Årstad, stipendiat (ekstern) 1 Tom Fom Tilknyttet både SEROS og SHARE 16

17 Årsmelding 2016 S Årsmeldin 2017 Senter for risikostyring og Årsmelding 2017 Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet - SEROS 3. Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Det har vært høy aktivitet og positiv utvikling innenfor rammen av SEROS siden oppstarten av senteret i På en del områder har en kommet langt, og til dels lengre enn forventet, på andre områder har en kommet noe kortere enn antatt ved oppstart. Det er spesielt fire områder som kan trekkes fram, hvor en har kommet langt, og som oppleves som suksesser knyttet til SEROS: Etter og videreutdanning vokste mer i omfang enn forventet ved oppstart av senteret. Omsettingen var så høy at det i 2013 ble ansatt to førsteamanuenser ved hjelp av SEROSmidler, lønnet direkte av EVU-prosjekter. Disse stillingene er imidlertid, sammen med EVUstudiet, besluttet overført til Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging fra , og studiet går dermed over i en ny fase, som organisert fra instituttet. Fagmiljøene er dyktige på å skrive søknader om eksternt finansierte prosjekter, og har tradisjonelt fått stort gjennomslag i antall innvilgede søknader. I 2017 ble det sendt minst 18 søknader, hvorav 5 ble innvilget. En av søknadene som ble innsendt i samarbeid med IRIS ble delvis finansiert av incentivmidler. Noe av rasjonale bak etableringen av SEROS var et ønske om å få til noe i tillegg til det samarbeidet en kunne få til innen de eksisterende organisatoriske rammene. Fagmiljøene har lykkes i å få til mer samarbeid på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser, antakelig mer enn hva som hadde vært tilfelle uten SEROS. Noe av dette økte samarbeidet kan sannsynligvis tilskrives samlokaliseringen av risikostyrings- og samfunnssikkerhetsmiljøet i Kjølv Egelands hus i løpet av 2015 og Fagmiljøet knyttet til programområdet «Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer» ved Institutt for helsefag sendte våren 2016 søknad om opprettelse av et eget senter - Centre for Resilience in Healthcare (SHARE). SHARE ble vedtatt opprettet medio mars -17. SEROS har dermed bidratt til faglig knoppskyting. Av områder hvor aktiviteten har kommet noe kortere enn antatt ved oppstart kan følgende nevnes: Ved etablering av SEROS var en målsetting å bli bedre på bruk av ressurser slik at det genererte økte verdier. På dette området har en kommet kortere enn ønsket, men vedtaket fra 2015 om avsetning av midler til strategiske satsninger har blitt videreført i Siktemålet med satsningen har vært å skape merverdier for fagmiljøet. Det er ønskelig at strategimidlene i større grad benyttes til frikjøp i forbindelse med søknadsskriving. I tillegg finnes det gode ordninger for dette på institusjonsnivå, disse bør også benyttes. Arbeidet her bør videreføres. Den forventede økningen i aktivitet og samarbeidet mellom IRIS og UiS som følge av etableringen av SEROS har ikke innfridd helt. Det er gode tilløp til samarbeid, men dette foregår mest på individnivå, mellom enkeltforskere. Det foreligger også administrative og avtalemessige/økonomiske barrierer for mer smidig samarbeidet. SEROS bør ha fokus på å legge til rette for mer samarbeid via senteret som organisatorisk plattform, også når det gjelder avklaringer rundt avtaleverket mellom enhetene, og pengestrømmene. Arbeidet med å fasilitere samarbeidet bør videreføres. 18

18 Årsmelding 2016 S Årsmeldin 2017 Senter for risikostyring og Årsmelding 2017 Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet - SEROS Både UiS og IRIS var inne i omorganiseringsprosesser i Førstnevnte OU-prosess krevde betydelig med administrative ressurser i Utfordringer knyttet til samarbeid på tvers av enhetene er forventet redusert nå som SEROS-fagmiljøet på UiS er samorganisert og lokalisert. En bør imidlertid jobbe videre med å få til enda mer samarbeid på tvers av faggrenser og tradisjoner. Når det gjelder SEROS sine nettsider er ikke disse på det nivået vi ønsker. Det er blant annet ønskelig med en oppdatert nyhetsoversikt også på de engelske nettsidene. De ovenfor nevnte punktene er nedfelt i SEROS strategi for , og det vil fortsatt være fokus på disse i kommende periode. Av konkrete tiltak som er iverksatt og/eller i prosess kan følgende nevnes: Styret vedtok i 2015 å tildele 1 million kroner til strategiske investeringer som fagmiljøene kan søke om. I 2017 ble det innvilget flere søknader som innebar bruk av midlene. Disse midlene bør gjøres kjent i fagmiljøene også i Det er særlig ønskelig å bruke av disse midlene til søknadsskriving. Det ble i 2015 nedsatt en komité som i løpet av 2016 skulle utarbeide en forskningsstrategi for SEROS. Komitéens utkast ble imidlertid ikke godkjent av SEROS-styret i møte våren På bakgrunn av søknaden om opprettelse av SHARE, ble saken vedtatt utsatt til søknaden var ferdigbehandlet, og SEROS sin fremtidige status kunne vurderes i forhold til dette. SHARE ble vedtatt opprettet medio mars -17. Den påfølgende omorganiseringsprosessen ved UiS i 2017 (OU) medførte imidlertid usikkerhet om SEROS sin fremtidige organisering, arbeidet ble derfor satt i bero til denne prosessen var gjennomført. OU-prosessen ved UiS er nå gjennomført, og det bør fattes en beslutning i saken i

19 Årsmelding 2016 S Årsmeldin 2017 Senter for risikostyring og Årsmelding 2017 Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet - SEROS 4. Regnskapsoversikt 2017 Merk at inntekter føres med negative tall (-) og utgifter føres med positive tall REGNSKAP SEROS 1 Salgs- og driftsinntekter (inkl. interne transaksjoner) Tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) Resultat fra prosjekter: Støtte fra basisenheter Egenandel til FoU-prosjekter Kostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Resultat Insentivmidler Lønn bistillinger Prosjektstøtte (søknadsskriving) Arrangement/workshops Reiser /konferanser Publisering (Open Access) Akkumulerte midler 6.1 Akkumulert resultat pr Resultat Bruk av strategi-/insentivmidler Akkumulert resultat 2017 (pr ) (med ubrukte midler fra 2016) Kommentarer til regnskapsoversikt for 2017: Inntekter: Tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) og resultater ved avslutning av etter- og videreutdanningsprosjekter er de største inntektskildene for SEROS, samt støtte fra basisenhetene. Lønnskostnader: Lønnskostnadene representerer den klart største delen av kostnadene. I 2017 utgjorde lønnskostnadene 82 % av salgs- og driftsinntektene samt støtte fra basisenhetene. Driftsresultat: Regnskapet for 2017 viser underforbruk på kr Incentivmidler: Fra 2015 avsatte SEROS en pott til strategiske satsinger som skal bidra til utvikling. I 2017 ble det brukt til søknadsskriving og finansiering av proff. II stillinger. Ved en inkurie ble en større andel av reiseutgiftene ført som ordinære reiseutgifter ved SEROS, istedenfor over incentivmidlene. Med ubrukte midler fra tidligere år fremkommer et disponibelt overskudd på kr i regnskapet for Det er satt av midler som insentivmidler/strategiske midler som vil få planlagt virkning med om lag i

20 Årsmelding 2016 S Årsmeldin 2017 Senter for risikostyring og Årsmelding 2017 Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet - SEROS Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglige presentasjoner, mediebidrag 21