Årsmelding 2013 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Årsmelding 2013 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet [Velg dato]

2 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om SEROS Historikk, mål og strategiske føringer Strategiarbeid Aktiviteter Forskning - forskningsprosjekter Formidling og samfunnskontakt Undervisning Internasjonalisering Organisasjon og ressurser Senterstyret Personalsituasjon Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Regnskapsoversikt Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag SEROS 1

3 1. Orientering om SEROS 1.1. Historikk, mål og strategiske føringer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) 1. januar Bakgrunn for etableringen av senteret var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forsknings- og utviklingsarbeid ved UiS og IRIS, blant annet for å øke forskning og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret er en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, og skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. Seros omfatter i dag faggrupper fra to avdelinger ved IRIS; Avdeling for Samfunns- og næringsutvikling og Avdeling for Energi, og tre institutter ved UiS; Institutt for helsefag (IH, SVfakultetet), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP, TN-fakultetet) og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS, SV-fakultet). SEROS er en integrert del av UiS og skal administrere ekstern undervisnings- og FoU-aktivitet i samfunnssikkerhetsområdet. Senteret har en ansatt senterleder. I tillegg har en førsteamanuensisstilling (80%), en professor II (20%) og en prosjektmedarbeider (30%) blitt dekket over senterets budsjett i Øvrige fagpersoner og forskere som er tilsluttet SEROS er administrativt tilknyttet en fagavdeling på IRIS eller et institutt på UiS. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS er vertsfakultet for SEROS. Senterleder er tilsatt på Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. I henhold til gjeldende strategiplan for Universitetet i Stavanger er Samfunnssikkerhet og risikostyring et av tre satsingsområde for universitetet i perioden. 1.2 Strategiarbeid Strategi SEROS Strategiplan for SEROS, Mål og strategi SEROS, ble sist revidert høsten Planen vil bli gjennomgått og revidert i I gjeldende strategiplan er følgende visjon, formål og verdier beskrevet: Visjon: SEROS skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Formål: Formålet med etableringen av senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. Senteret skal være en dynamisk og SEROS 2

4 koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. Verdier: Det skal være høy kvalitet på all faglig og administrativ virksomhet tilknyttet senteret. SEROS sin aktivitet skal være basert på det fremste innen internasjonal forskning. Ansatte med tilknytning til senteret skal vise respekt for mangfold når det gjelder faglige oppfatninger og erfaringer og være inkluderende overfor andre ansatte, studenter, kunder og samarbeidspartnere. Senteret skal være forskningsmessig uavhengig og holde høy etisk standard i tråd med UiS og IRIS sine retningslinjer. Styret har videre formulert mål for SEROS sin virksomhet: Stimulere og ta ansvar for at det sendes flere søknader om eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter Herunder Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF) tilknyttet SEROS sine fagområder Bidra til etableringen av nye etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS. Kommentar/vurderinger: Faggruppene tilknyttet senteret opprettholder høy aktivitet i forhold til søknader om ekstern finansiering. Det ble i løpet av 2013 sendt 16 søknader, noe som er en økning med tre fra året før. Den totale summen det ble søkt om gikk noe ned, men innvilget sum ble mer enn fordoblet (kr ,-) sammenliknet med 2012 (kr ,-). Antall prosjekter gikk imidlertid ned, til 12 aktive prosjekter i 2013, mot 20 året før. Det har i 2013 ikke vært noen aktivitet knyttet til søknad om Senter for fremragende forskning (SFF), dette fordi det ikke er utlyst noen frist for SFF-søknader på området i nærmeste framtid. Det er et mål for SEROS å støtte opp under en slik etablering ved neste utlysning. Fagmiljøet arbeidet senhøsten 2013 med søknader til Nordic Centres of Excellence (NCoE) for research on societal security. Innen fristen medio januar 2014 ble det sendt fire søknader i denne runden. Når det gjelder etter- og videreutdanningstilbudet økte antallet registrerte studenter på den erfaringsbaserte maseren i Risikostyring og sikkerhetsledelse med hele 57% i perioden , og omsetningen økte tilsvarende. For nærmere beskrivelse se kap Øke kapasiteten og fleksibiliteten i fagstaben i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre eksternt finansierte forsknings- og undervisningsoppgaver Herunder SEROS 3

5 Når det er relevant, gi doktor- og postdoktor stipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet senterets målsetninger Bidra til finansiering av professor II stillinger i det omfang de er knyttet til senterets aktiviteter Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser. Kommentar/vurderinger: SEROS har i 2013 arbeidet for å øke kapasitet og fleksibilitet ved å styrke undervisningsstaben. Senterets etter- og videreutdanningsaktivitet har de siste årene hatt en så positiv utvikling at omsetningen finansierer to nyopprettede førsteamanuensisstillinger fra januar I tillegg finansierer senteret en treårig førsteamanuensisstilling opprettet i 2012, en professor II stilling, samt en prosjektstilling for utvikling av og redaktøransvar for senterets nettsider. Senteret har som mål å styrke samarbeidet mellom faggruppene på ulike institutt og på tvers av IRIS og UiS. I enkelte prosjekter samarbeider forskere fra IRIS og UiS, og det er også eksempler på prosjekter som utføres i samarbeid mellom forskere fra ulike institutter på UiS. Det er likevel mer å hente på dette området, og det bør framover jobbes for å få på plass gode samarbeidsarenaer mellom faggruppene, bedre rammebetingelser og felles forventninger, slik at det blir enklere å få til samarbeid på tvers av fakultets-/institutt- og institusjonsgrenser. Drive med informasjon og markedsføring av fagmiljøenes aktiviteter Herunder Drifting av en egen nettside for SEROS Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell Videreutvikle SEROS Open Lectures til en foredragsrekke med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig Kommentar/vurderinerg: SEROS har også i 2013 finansiert en 30% prosjektstilling for å videreutvikle senterets nettsider, og det er i løpet av året lagt mye arbeid i dette. Nye nettsider ble lansert i januar Stillingen videreføres i Senteret gav ikke ut informasjons-/markedsføringsmateriell i 2013, og har som mål å utarbeide en informasjonsbrosjyre i løpet av SEROS har i perioden arrangert to foredrag i Open Lecture Series (Jan Egeland: Terrorisme og menneskerettigheter, mars 2013 og Geopolitikk, oktober 2013). Når det gjelder faglig formidling er fagmiljøet knyttet til SEROS sterkt involvert i undervisning på flere av UiS sine studieprogrammer, både innenfor UiS sin ordinære virksomhet og innen etter- og videreutdanning. Fagmiljøet er også aktive som arrangører og bidragsytere på ulike konferanser, samlet er det høy publiseringsaktivitet, og fagmiljøet er synlige gjennom flere mediebidrag (jf. publikasjonsoversikt i vedlegg). Det har i regi av programområdene blitt lagt til rette for SEROS 4

6 deltakelse på konferanser og studieturer, noe som bidrar til nettverksbygging. Bidra til en tilrettelegging av de organisatoriske og administrative støttefunksjonene for gjennomføringen av eksterne prosjekter i SEROS Herunder Arbeide for at senteret skal ha egne lokaler på UiS innen våren Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i ekstern finansierte prosjekter Etablere og følge opp rammeavtaler med andre Kommentar/vurderinger: SEROS har over lengre tid arbeidet for at senteret skal lokaliseres i egne lokaler. I tilknytning til prosessene rundt planlegging av nytt SV-bygg er det i løpet av 2013 oppnådd enighet om at deler av SEROS-miljøet på UiS (fagmiljøene tilknyttet IMKS og IØRP), så langt det lar seg gjøre skal samlokaliseres i Kjølv Egelandshus. Dette vil skje når øvrig fagmiljø og administrasjon tilknyttet IMKS flytter inn i nytt SV-bygg (tidligst i 2015). SEROS har ansvaret for å følge opp rammeavtalen med DSB og er også et kontaktpunkt for samarbeidet med PTIL knyttet til forskning og undervisning Strategiplaner IRIS og UiS Grunnlaget for strategiarbeidet ved SEROS er de til enhver tid gjeldende strategiplaner for henholdsvis UiS og IRIS. IRIS - Strategi for IRIS ( ) / Årsrapport IRIS (2012) - I Årsrapport 2012 peker IRIS på at relasjonen mellom IRIS og UiS er spesielt viktig på flere områder. Samarbeidet mellom de to institusjonene vurderes å være i god utvikling, med økt fokus på tilrettelegging for samspillsarenaer. Sentersamarbeidet framheves som det mest sentrale arenaen for samarbeid. UiS I 2013 har det foregått et omfattende strategiarbeid på Universitetet i Stavanger på institusjons- og enhetsnivå. For SEROS er følgende dokumenter del av strategigrunnlaget: - Strategi for Universitetet i Stavanger Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Strategi for Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag Strategi for Institutt for helsefag Handlingsplan 2014 for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging I de gjeldende strategiplaner for Universitetet i Stavanger er Risikostyring og samfunnssikkerhet utpekt som satsningsområde på alle nivåer. I Strategiplan for UiS er Risikostyring og samfunnssikkerhet satt som ett av tre satsningsområder; i strategiplan for TN-fakultetet er området utpekt som ett av to faglige satsningsområder, og i SV-fakultetets strategi er samfunnssikkerhet satt opp som fakultetets hovedsatsningsområde i perioden. Dette gjenspeiler seg også i de tre instituttenes handlingsplaner. SEROS 5

7 Institutt for Industriell økonomi og planlegging (IØRP) har i handlingsplanen nedfelt mål om å befeste instituttets posisjon som nasjonalt ledende med høy forskningsproduksjon, blant annet ved å styrke samarbeidet i SEROS. Instituttet har videre et mål om å bidra til tverrfakultært samarbeid om SEROS gjennom å samlokalisere miljøene for samfunnssikkerhet og risiko på tvers av instituttgrenser. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) viser til samfunnssikkerhet som faglig satsningsområde, og vil legge til rette for videreutvikling av dette fagmiljøet, og av samarbeidet med IRIS. IMKS har som mål at miljøet for Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS leverer søknad om Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden. I sin strategiplan viser Institutt for helsefag (IH) til universitetets- og fakultetets strategidokumenter, hvor samfunnssikkerhet, herunder pasientsikkerhet, er beskrevet som et satsingsområde. På denne bakgrunn forventer instituttet økte ressurser til styrking av pasientsikkerhetsområdet spesielt. Som ledd i denne satsingen lyste instituttet i desember 2013 ut en førsteamanuensisstilling i kvalitet- og sikkerhet i helsesystemer. SEROS 6

8 2. Aktiviteter 2013 SEROS har hatt fokus på områdene eksternt finansiert forskning, vitenskapelig publisering og deltakelse på konferanser/nettverk. I tillegg har mye av senterets kapasitet vært konsentrert rundt undervisning, herunder eksternt finansiert undervisning på etter- og videreutdanningsområdet. Videreutvikling av senterets nettsider har også vært et satsingsområde. Medarbeidere ved SEROS har i 2013 deltatt i publisering av: Bøker Bokbidrag Tidskriftpublikasjon (vit.artikler) Avhandlinger/ rapporter Konferansebidrag Mediebidrag/ populærvitenskapelige artikler Oversikten er basert på registreringer i Cristin Forskning - forskningsprosjekter I overkant av 40 fagansatte og forskere på IRIS og UiS er tilsluttet SEROS. I tillegg er like mange stipendiater knyttet til senteret. Forskningsaktiviteten omfatter de tre programområdene; Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I løpet av 2013 avla fem stipendiater doktorgradsavhandling innen risikostyring og samfunnssikkerhet. SEROS arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter. Senteret har ni strategiske temaområder: Beredskapsplanlegging Enterprise risk management Krisehåndtering Pasientsikkerhet Risikoanalyse og risikostyring Risiko og regulering Sårbarhet, teknologi og organisasjon Teknisk sikkerhet Økonomisk risiko og spillteori De faglige temaområdene i SEROS har anvendelse mot ulike nivåer i bank og finansnæringen, blålysetatene (politi, brann, helse), kommunal sektor, departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter, transport, petroleumssektoren og internasjonale humanitære kriser. Senteret driver også en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. SEROS 7

9 Aktive prosjekter i 2013 SEROS har i 2013 drevet 12 eksternt finansierte forskningsprosjekter: NFR - Quality and Safety within elderly health and care services (Karina Aase) NFR - IRIS Robust Regulation Program (Preben H. Lindøe) NFR - Real-time management of transportation systems (Ole Andreas Engen) Evaluering av den lokale kirkens ordning (Preben H. Lindøe) EU (7.RP) - QUASER (Karina Aase) EU (7.RP) - SECUR-ED (Sindre Høyland) FonCSI-project (Preben H. Lindøe) OpRisk Fase II (Lasse Berg Andersen) Gassco (Terje Aven) EU VALUESEC (S. Høyland) UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) UF Risikoanalyse (Ove Njå) Søknader om eksternt finansierte prosjekter i 2013 Det ble i løpet av 2013 søkt om ekstern finansiering for 16 prosjekter. Samlet søknadssum på UiS og IRIS var kr ,- Av disse var i overkant av 1/3-del knyttet til programområdet Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, og resterende til de to programområdene Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Per 31.desember 2013 var 10 av søknadene innvilget (totalt innvilget sum om lag ), fem søknader var avslått og en var under behandling. 2.2 Formidling og samfunnskontakt Konferanser Arrangør/medarrangør av konferanser Den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ble arrangert ved UiS for tiende gang i januar 2013, med tittelen «Det robuste Norge». Tema var oppfølgingen av beredskapsarbeidet i Norge etter 22.juli, og Gjørv-kommisjonens rapport. Sekretariatsleder i Gjørv-kommisjonen, justisministeren og politidirektør var blant foredragsholderne, sammen med flere sentrale personer i fagmiljøet. Den årlige Solakonferansen ble arrangert i september 2013, av stiftelsen Solakonferansen, Skandinavisk luftfartskonferanse, i samarbeid med UiS og fagmiljøet tilknyttet SEROS. Temaet dette året var kvalitet i luftfarten. Fagmiljøet har også deltatt på flere nasjonale konferanser, bl.a. The Society for Risk Analysis konferansen (SRA) om risiko og sikkerhet i Trondheim og Nasjonal konferanse i statsvitenskap i Bodø. En oversikt over deltakelse på internasjonale konferanser finnes i kapittel 3.5. SEROS 8

10 Publikasjoner, konferansebidrag og mediebidrag Fagmiljøene som er tilsluttet SEROS har i 2013 samlet stått for en omfattende produksjon, med over 220 registreringer i Cristin. For fullstendig liste se vedlegg. Samfunnskontakt Sentrale personer i SEROS har i 2013 vært med i en nasjonal ekspertgruppe, nedsatt av Arbeidsdepartementet, for å evaluere HMS-regimet og tilsynsstrategier i petroleumsnæringen. Professor Ole Andreas Engen, SEROS, ledet gruppen, og IRIS har hatt sekretariatsfunksjon for denne. Endelig rapport ble levert høsten I mars 2013 ble Kenneth Pettersen, forsker og senterleder ved SEROS, tildelt Sigvald Bergesen d.y.s Allmennyttige Pris, sammen med professor Brugess ved Institutt for fredsforskning, for fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet. I begrunnelsen for tildelingen uttalte styret at «prisvinnerne gjennom sin vitenskapelige virksomhet i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi har bidratt til å belyse dilemmaer og verdivalg som det liberale samfunn står overfor i møte med dagens nye sikkerhetsutfordringer». Fagmiljøet i SEROS mottok i oktober 2013 brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det ble framlagt ønske om innspill til departements strategi for forskning, utvikling og utdanning på samfunnssikkerhetsområdet. Departementet ba om om «... et innspill fra UiS hvor universitetet gir innspill til omtale av hvilke utfordringer man etter universitetets skjønn står overfor på samfunnssikkerhets-området, herunder hvilke områder som det særlig er behov for utdanning og forskning på i årene som fremover. Vi ber også om et innspill på hvordan et tettere partnerskap mellom UiS og Justis og beredskapsdepartementet kan utvikles». På bakgrunn av henvendelsen utarbeidet fagmiljøet, herunder Professor Odd Einar Olsen, postdoktor Kenneth A. Pettersen, førsteamanuensis Elizabeth J.Kewell og stipendiat Kari Kjestveit, et omfattende notat - Partnerskap for samfunnssikkerhet og beredskap - og første utkast av notatet ble sendt høsten Endelig rapport ble sendt fra UiS til Kunnskapsdepartementet den 10. januar Forsker og senterleder ved SEROS Sissel Haugdal Jore og professor Terje Aven var med i en arbeidsgruppe som evaluerte sikkerheten i det fremtidige norske regjeringskvartalet. Rapporten ble lagt fram i februar I regi av FN/Flyktninghjelpen arbeidet professor Odd Einar Olsen i en periode på fem måneder (januar-juni) for myndighetene i Libanon, som rådgiver i forbindelse med forebygging og håndtering av kriser. Professor Karina Aase deltok i høring til Meld.St. 10 ( ), «God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten» etter at programområdet for pasientsikkerhet i SEROS var involvert i en rekke aktiviteter knyttet til utarbeidelse av Stortingsmeldingen. Post doktor Siri Wiig er medlem i NoU «Syse-utvalget» ( ) som utreder hvordan samfunnet skal håndtere store alvorlige hendelser og mulige lovbrudd i helse- og omsorgssektoren SEROS 9

11 2.3 Undervisning Fagpersoner tilknyttet SEROS underviser på flere studieprogram på bachelor-, master- og dr.gradsnivå, innen risikostyring og samfunnssikkerhetsområdet. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag har siden 1999 hatt Masterprogram i samfunnssikkerhet i studieporteføljen, og fra studieåret 2011/2012 har instituttet også tilbudt et grunnlagsemne og en spesialiseringsretning i samfunnssikkerhet på bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. Nevnte studieprogram har svært mange studenter. Institutt for industriell økonomi tilbyr masterprogrammet Samfunnssikkerhet master i teknologi/siv.ing, og på Institutt for helsefag undervises det i masteremner innen pasientsikkerhet og brukermedvirkning, samt pasientsikkerhet på bachelorprogram og videreutdanninger i sykepleie. Fagstaben forestår også undervisning på doktorgradsemner i risikostyring og samfunnssikkerhet (samfunnsvitenskapelig retning og teknisk-naturvitenskapelig retning) og i pasientsikkerhet. Ansvaret for drifting av denne undervisningen ligger på de respektive instituttene. I tillegg til undervisning på studieprogram i den ordinære programporteføljen, driver fagstaben en omfattende virksomhet innenfor etter- og videreutdanning. SEROS er, sammen med etter- og videreutdanningsenheten ved UiS (UiS-EVU), ansvarlig for denne virksomheten. Hoveddelen av EVU-undervisningen er emner knyttet til det erfaringsbaserte masterprogrammet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Emnene tilbys som enkeltemner, men studenter som har fullført 60 studiepoeng av programmet kan søke opptak til studieprogrammet, og derigjennom få tilgang til masteroppgaveemnet. Ved fullført og bestått får kandidatene tittelen master i samfunnssikkerhet. Det har vært svært positiv respons fra markedet siden oppstarten av masterprogrammet i Omfanget av etter- og videreutdanningen økte i 2013 betraktelig både i antall studenter og omsetning. Med 426 registrerte studenter på EVU-kursene i 2013 økte antall studenter med hele 57% fra Av disse var 334 registrert på kurs hvor overskuddet tilfaller SEROS. Det ble gitt undervisning i følgende SEROS-emner på masterprogram i Risikostyring og sikkerhetsledelse i 2013: Vår 2013 Høst 2013 Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 semestre) Risikostyring og rettslig regulering Masteroppgave - Risikostyring og Masteroppgave, master i risikostyring og sikkerhetsledelse sikkerhetsledelse Risikostyring, del 1 Risikostyring, del 1 Risikostyring, del 2 Risikostyring, del 2 Risikoanalyse, del 1 Risikoanalyse, del 1 Risikoanalyse, del 2 Risikoanalyse, del 2 Granskingsmetodikk Det er også utviklet et etter- og videreutdanningskurs i Pasientsikkerhet (35 deltagere i 2013) som kan inngå som et valgemne i den erfaringsbaserte masteren. De fleste emnene på den erfaringsbaserte masteren, ble gjennomført med fulle klasser og ventelister for opptak. Kapasiteten vil bli betraktelig utvidet for 2014 for å imøtekomme etterspørselen. Oversikt fra UiS-EVU viser at masteremnene har et bredt geografisk nedslagsfelt. I overkant av 40% SEROS 10

12 av de registrerte studentene var fra Rogaland, mens de øvrige 58% fordelte seg på resten av landet, med Vestlandet (utenom Rogaland) som største region, etterfulgt av Østlandet. 42 % 3 % 10 % 5 % 3 % 37 % Nord-norge Midt-norge Vestlandet Østlandet Sør-norge Lokalt Utviklingen i EVU-masteren har gitt så positivt resultat at inntektene finansierer to nye førsteamanuensisstillinger fra januar I tillegg til undervisning på masterprogrammet leverte SEROS i 2013 to emner som del av rammeavtalen med Forsvaret; Risikoanalyse (ble gitt to ganger i løpet av året), og Risiko og sikkerhet i kriseområder. Videre ble det levert ett emne, Sikkerhetsstyring i trafikksektoren, til Vegvesenet. Ytterligere et emne, Beredskap, som skal leveres til Petroleumstilsynet i 2014, har vært under utvikling i I følge tall fra UiS-EVU hadde EVU-aktiviteten knyttet opp mot SEROS i 2013 en total omsetning på kr , noe som er en økning på 58% fra året før. 1 I tillegg til undervisning internt på UiS har fagmiljøet tilknyttet SEROS vært med på å bygge opp masterprogrammer i samfunnssikkerhet ved andre institusjoner, blant annet en master i samfunnssikkerhet i samarbeid med Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Høgskolen i Buskerud, og en master i samfunnssikkerhet med fokus på nordområdene ved Universitetet i Tromsø. SEROS har ikke lengre avtale om å levere emner til NUSB, men foreleser på enkeltemner ved forespørsel. I 2013 har SEROS-miljøet vært med på å drifte enkelte av kursene på masterprogrammet i Tromsø. 1 Jf oversikt fra UiS-EVU pr. desember 2013 SEROS 11

13 2.4 Internasjonalisering Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke var i 2013 med i et akkrediteringspanel for å akkreditere masterstudiet «Disaster management» ved Universitetet i København. Gjesteopphold internasjonalt Programområde Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer: o Utenlandsopphold ved University of Nottingham (Kristin Laugaland) o Utenlandsopphold ved University of California, San Fransisco (Ingunn Aase) o Studietur til University of Nottingham, Centre for the Advancement of Interprofessional Education and Learning (Ingunn Aase) o Studietur til University of California, San Francisco, (Britt Sætre Hansen) Deltakelse på internasjonale konferanser Programområde Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer: o Resilience Engineering, Netherlands o Resilience Engineering (Young Talent Programme), Netherlands o Resilient Health Care Net, Denmark o Patient Safety Congress, England o 38 th World Hospital Congress, Norway o The International Forum on Quality and Safety in Healthcare, England o Society for Petroleum Engineers, England o International Council of Nurses 25 th Quadrennial Congress, Australia o World Congress on disaster and emergency medicine, England o Skandinavisk Akuttmedisin, Norway o London Trauma Conference, England o Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine, Finland o European federation of Critical Care Nursing associations, Serbia o Implementeringskonferansen, Sverige o The 17 th Nordic Congress in Anesthesia and Intensive Care Nurses, Denmark SEROS 12

14 3. Organisasjon og ressurser 3.1 Senterstyret Senterstyret har hatt følgende sammensetning i 2013: Styreleder: Einar Marnburg, dekan, SV-fak, UiS Styremedlemmer: Terje Aven, professor, UiS Ole Andreas Engen, professor, UiS Kåre Hansen, forskningssjef, IRIS Kurt Petersen, professor, Lunds Universitet Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker, IRIS Siri Wiig, førsteamanuensis, UiS Varamedlemmer: Preben Lindøe, professor, UiS Kjell Harald Olsen, professor, UiS Kari Vevatne, instituttleder, UiS Øystein Arild, forskningsleder Senterstyret har hatt i hatt to møter i Personalsituasjon Ledelse og administrasjon Sissel Haugdal Jore ble tilsatt i midlertidig stilling som senterleder 15.oktober Tilsetting er i prosess, og forventes avklart våren Det ble i 2012 opprettet en prosjektstilling (30%) for å styrke og videreutvikle SEROS sine nettsider (Sindre Høyland). Denne stillingen ble videreført i 2013, og satsningen har gitt synlige resultater. I 2013 vedtok SV-fakultetet å styrke administrativ støttefunksjon knyttet til SEROS, med virkning fra januar Øvrige medarbeidere SEROS består i hovedsak av fagansatte og forskere som har annen administrativ tilknytning enn SEROS; de er tilknyttet IRIS eller et av tre institutt på UiS (Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (SV), Institutt for helsefag (SV) og Institutt for industriell økonomi (TN). SEROS 13

15 92 personer har vært tilsluttet senteret i 2013: IRIS UiS Antall Tittel Antall Tittel 1 Direktør 1 Dekan/styreleder 1 Avdelingsdirektør 10 Professor 2 Forskningssjef 8 Førsteamanuensis 6 Seniorforsker 2 Førstelektor 2 Forsker 4 Postdoktorer 12 Professor II, førsteamanuensis II, eksterne (gjesteprofessor, gjesteforeleser mm) 43 Stipendiat (33 interne og 10 eksterne) I 2013 ble følgende stillinger finansiert over SEROS sitt budsjett: Finansieringskilde Navn SEROS Eksterne /EVU prosjekter IMKS % stilling Senterleder (Kenneth A. Pettersen) Senterleder (Sissel Jore) Professor II (Ortwin Renn) Førsteamanuensis (Elizabeth Kewell) Førsteamanuensis/prosjektmedarbeider (Sindre Høyland) 1,8 mnd 2,5 mdn 6 mnd 12 mnd 3 mnd 5,2 mnd mnd 1,4 mnd 0 6 mnd % 100% 20% 80% 100% Nedenfor følger en oversikt over fagpersoner og forskere som var tilknyttet SEROS i 2013: IRIS: Ole Ringdal, direktør Einar Leknes, avdelingsdirektør Øystein Arild, forskningssjef Kåre Hansen, forskningssjef Jimmy W. T. Baringbing, seniorforsker Arnaud Barre, seniorforsker Eric P. Ford, seniorforsker Brita Gjerstad, seniorforsker Leif Jarle Gressgård, seniorforsker John Tømmerås Selvik, seniorforsker Hans Petter Lohne, forsker Claudia Morsut, forsker SEROS 14

16 UiS Einar Marnburg, dekan/styreleder Karina Aase, professor Eric Bjorheim Abrahamsen, professor Frank Asche, professor Terje Aven, professor Ole Andreas Engen, professor Kjell Hausken, professor Preben Lindøe, professor Ove Njå, professor Odd Einar Olsen, professor Kjell Harald Olsen, professor Roger Flage, førsteamanuensis Ketil Fred Hansen, førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis Elizabeth Jaqueline Kewell, førsteamanuensis Sindre Høyland, førsteamanuensis Sissel Haugdal Jore, senterleder/førsteamanuensis Marianne Storm, førsteamanuensis/postdoktor Atle Øglend, førsteamanuensis Henrik Kvadsheim, universitetslektor Ingrid Tjoflåt, universitetslektor (perm) Britt Sætre Hansen, postdoktor Sissel Husebø, postdoktor Kenneth Pettersen, postdoktor Siri Wiig, postdoktor Lasse B. Andersen førsteamanuensis/førsteamanuensis II Geir Sverre Braut, forsker og gjesteforeleser Jan Egeland, gjesteprofessor Seth Guikema, professor II Jan Erik Vinnem, professor II Ortwin Renn, professor II Willy Røed, førsteamanuensis II Ron Westrum, professor II Enrico Zio, professor II Janne Merete Hagen, førsteamanuensis II David Häger, førsteamanuensis II Olav Jacob Kringen, førsteamanuensis II (ekstern/dsb) Ingunn Aase, stipendiat Øystein Amundrud, stipendiat Tore Askeland, stipendiat Christine Louise Berner, stipendiat Henrik Bjelland, stipendiat Torbjørn Bjerga, stipendiat Lene Bjørnø, stipendiat Audun Borg, stipendiat Dagrunn Nåden Dyrstad, stipendiat Alireza Moharamzadeh Gelyani, stipendiat Lucas Adam Griffith, stipendiat Veslemøy Guise, stipendiat Cecilie Haraldseid, stipendiat Kristin Hellesø-Knutsen, stipendiat Helge Hillnhutter, stipendiat Dag Tomas Sagen Johannesen, stipendiat Kirsten Voigt Juel, stipendiat Jahon Dawes Khorsandi, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Kristin A. Laugaland, stipendiat Pei Chun Liu, stipendiat Anita Moen, stipendiat Rune Rimstad, stipendiat Hilde Ness Sandvold, stipendiat Ruth Østgaard Skotnes, stipendiat Øivind Solberg, stipendiat Morten Sommer, stipendiat Lillian Kathrine Stene, stipendiat SEROS 15

17 Arne Sørvig, stipendiat Malene Tungland, stipendiat Kirsti Russel Vastveit, stipendiat Henning Veland, stipendiat Hilde Brattebø Vormeland, stipendiat Bjørn-Morten Erdal Batalden, stipendiat (ekstern) Siv Hilde Berg, stipendiat (ekstern) Kathrine Cappellen, stipendiat (ekstern) Martha Therese Gjestsen, stipendiat (ekstern) Liv Reidun Grimstvedt, stipendiat (ekstern) Cato Hemmingsby, stipendiat (ekstern) Lene Jørgensen, stipendiat (ekstern) Ingrid Kristine Pettersen, stipendiat (ekstern/nærings ph.d.) Heidi Seljestad, stipendiat (ekstern) Ingrid Årstad, stipendiat (ekstern) SEROS 16

18 4. Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Det har vært høy aktivitet og positiv utvikling innenfor rammen av SEROS siden oppstarten av senteret i På en del områder har en kommet langt, og til dels lengre enn forventet, på andre områder har en kommet noe kortere enn antatt ved oppstart. Det er spesielt to områder som kan trekkes fram, hvor en har kommet svært langt: Etter og videreutdanning har vokst mer i omfang enn det en hadde forventet ved oppstart av senteret. Spesielt de siste årene har aktiviteten skutt fart, med en økning på hele 57% i antall registrerte studenter fra 2012 til Omsettingen har vært så positiv at en siden 2012 har ansatt tre førsteamanuensiser ved hjelp av SEROS-midler, hvorav to er dedikert til EVU-arbeid og lønnet direkte av EVU-prosjekter. Fagmiljøet er dyktige på å skrive søknader om eksternt finansierte prosjekter, og har fått stort gjennomslag i antall innvilgede søknader. I 2013 ble hele 11 av 16 søknader innvilget. Av områder hvor aktiviteten har kommet noe kortere enn antatt ved oppstart kan følgende to nevnes, hvor senteret bør sette inn tiltak framover: Ved etablering av SEROS var en målsetting at en skulle bli bedre på bruk av ressurser på en slik måte at det ville generere økte verdier. På dette området har en kommet kortere enn ønsket. Etter hvert som senteret får en mer bærekraftig økonom bør det i større grad foretas strategiske investeringer som kan skape merverdier for fagmiljøet. Den forventede økning i aktivitet og samarbeidet mellom IRIS og UiS som følge av etableringen av SEROS har ikke innfridd helt. Det er gode tilløp til samarbeid mellom institusjonene, men dette foregår mest på individnivå, mellom enkeltforskere. SEROS bør ha fokus på å legge til rette for mer samarbeid via senteret som organisatorisk plattform. SEROS 17

19 5. Regnskapsoversikt 2013 Merk at inntekter føres med negative tall (-) og utgifter føres med positive tall (+) Salgs- og driftsinntekter (inkl. interne transaksjoner) Tilbakeførte indirekte kostnader RBO-midler Virksomhetskapital Incentivmidler Utsatt inntektsføring avskrivninger Resultat ved avslutning EVU-prosjekter Egenandel til eksterne prosjekter * Kostnader (inkl. interne transaksjoner): Lønnskostnader (inkl. indirekte kostnader) Driftskostnader: Reiser, bøker, datakjøp Resultat Ubenyttede midler fra 2012 (inkl. gaveforsterkningsmidler) Resultat 2013 (med ubrukte midler fra 2012) * EU-prosjekter krever at 25% av kostnadene dekkes med egenander Kommentarer til regnskapsoversikten for 2013: Inntekter: Tilbakeførte indirekte kostnader og resultater ved avslutning av etter- og videreutdanningsprosjekter er de største inntektskildene for SEROS. Lønnskostnader: Lønnskostnader representerer den klart største delen av kostnadene. I 2013 utgjorde lønnskostnadene 73% av de totale salgs- og driftsinntektene. Resultat for 2013: Regnskapet for 2013 viser et overforbruk på kr Overforbruket er i 2013 er redusert med 42% sammenliknet med året før. Med overskudd/ubrukte midler fra tidligere år fremkommer et disponibelt overskudd på kr i regnskapet for SEROS 18

20 Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag SEROS 19