Årsmelding 2016 SEROS. Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Årsmelding 2016 SEROS Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet

2 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om SEROS Historikk, mål og strategiske føringer Strategiarbeid Aktiviteter SEROS faglunsj Forskning og publiseringer Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Undervisning Organisasjon og ressurser Senterstyret Personalsituasjon Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Regnskapsoversikt Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag

3 1. Orientering om SEROS 1.1. Historikk, mål og strategiske føringer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) 1. januar Bakgrunnen for etablering av senteret var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forskningsog utviklingsarbeidet ved UiS og IRIS, blant annet for å øke forskning og undervisningsaktiviteter gjennom eksterne prosjekter. Senteret er en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, og skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. I henhold til gjeldende strategiplan for Universitetet i Stavanger er Samfunnssikkerhet og risikostyring et av tre satsingsområde for universitetet i perioden. SEROS omfatter i dag faggrupper fra to avdelinger ved IRIS; Avdeling for Samfunnsforskning og Avdeling for Energi, og tre institutter ved UiS; Institutt for helsefag (IH/SV-fakultetet), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP/TN-fakultetet) og Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS/SV-fakultet). SEROS er en integrert del av UiS og skal administrere ekstern undervisnings- og FoU-aktivitet innen samfunnssikkerhetsområdet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er vertsfakultet for SEROS. Senteret har en tilsatt senterleder (100%) som organisatorisk er tilknyttet IMKS. I tillegg til senterleder har følgende stillinger blitt finansiert av SEROS-aktiviteter i 2016: to førsteamanuensis-stillinger (ca 50 % hver) tre professor II (20%, hvorav en i 4 mnd) tre førsteamanuensis II (hhv. 20% i 2 mnd, 30% i 12 mnd og 10% i 12 mnd) to prosjektmedarbeidere (hhv. 7.5% i 12 mnd og 100% i 3 mnd). En administrasjonssjef i 50% stilling tilknyttet SEROS er finansiert over budsjettene til SV og TN, samt IMKS. Øvrige fagpersoner og forskere tilsluttet SEROS er organisatorisk plassert på et av nevnte institutter på UiS og/eller en av fagavdeling på IRIS. 1.2 Strategiarbeid Grunnlag for SEROS strategi: Strategiplaner for UiS og IRIS Grunnlaget for strategiarbeidet ved SEROS er de til enhver tid gjeldende strategiplaner for UiS og IRIS. IRIS - Strategi for IRIS ( ) UiS - Strategi for Universitetet i Stavanger Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Strategi for Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag Strategi for Institutt for helsefag Handlingsplan 2014 for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 2

4 I de gjeldende strategiplaner for Universitetet i Stavanger er Risikostyring og samfunnssikkerhet utpekt som satsningsområde på alle nivåer; på institusjonsnivå (Strategiplan for UiS ) er Risikostyring og samfunnssikkerhet ett av tre satsningsområder; i strategiplan for TN-fakultetet er området utpekt som ett av to satsningsområder, og i SV-fakultetets strategi er samfunnssikkerhet satt opp som fakultetets hovedsatsningsområde i perioden. Dette gjenspeiles i de tre instituttenes strategier/handlingsplaner. Institutt for Industriell økonomi og planlegging (IØRP) har i handlingsplanen nedfelt mål om å befeste instituttets posisjon som nasjonalt ledende med høy forskningsproduksjon, blant annet ved å styrke samarbeidet i SEROS. Instituttet har videre et mål om å bidra til tverrfakultært samarbeid om SEROS gjennom å samlokalisere miljøene for samfunnssikkerhet og risiko på tvers av instituttgrenser. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) viser til samfunnssikkerhet som faglig satsningsområde, og vil legge til rette for videreutvikling av dette fagmiljøet, og av samarbeidet med IRIS. IMKS har som mål at miljøet for Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS leverer søknad om Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden. I sin strategiplan viser Institutt for helsefag (IH) til universitetets- og fakultetets strategidokumenter, hvor samfunnssikkerhet, herunder pasientsikkerhet, er beskrevet som et satsingsområde. På denne bakgrunn forventer instituttet økte ressurser til styrking av pasientsikkerhetsområdet spesielt. Programområdet sendte i juli 2016 søknad om opprettelse av et eget senter - Center for Resilience in Healthcare (SHARE) ved UiS Strategi SEROS Ny strategi for SEROS ble vedtatt av styret i desember Mål og strategi SEROS. Følgende ny strategi ble vedtatt av styret i desember 2014: I strategiplan for SEROS er følgende visjon, formål og verdier beskrevet: Visjon Formål Verdier SEROS skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Formålet med senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. Senteret skal være en dynamisk og koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene. Det skal være høy kvalitet på all faglig og administrativ virksomhet tilknyttet senteret. SEROS sin aktivitet skal være basert på det fremste innen internasjonal forskning. Ansatte med tilknytning til senteret skal vise respekt for mangfold når det gjelder faglige oppfatninger og erfaringer og være inkluderende overfor andre ansatte, studenter, kunder og samarbeidspartnere. Senteret skal være forskningsmessig uavhengig og holde høy etisk standard i tråd med UiS og IRIS sine retningslinjer. Mål og planer SEROS vil i perioden fokusere sin virksomhet på områdene faglig utvikling, eksternt finansiert forskning, eksternt finansiert undervisning, konferanser og nettverksbygging. 3

5 Styret har videre formulert følgende mål for SEROS sin virksomhet: Stimulere og ta ansvar for at det sendes flere faglig relevante søknader med høy kvalitet om eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter herunder Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger o Det skal årlig avsettes en budsjettpost med prosjektstøttemidler. o Det skal legges til rette for midlertidige ansettelser knyttet til søknadsskriving. Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF), eller Senter for fremragende innovasjon (SFI), eller Nasjonalt kompetansesenter tilknyttet SEROS sine fagområder o Som et startpunkt for dette arbeidet skal SEROS utvikle en overordnet faglig forskningsstrategi for risikostyring og samfunnssikkerhet, innen sommeren 2015 Bidra til videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS. o Utdanning og forskning utvikles og tilrettelegges med hensyn til fagpersonalets kompetanse og kapasitet. Kommentar/vurderinger: Senterledelsen har også for 2016 utarbeidet et søknadsskjema for søknad om insentivmidler. I 2016 ble det mottatt og innvilget 4 søknader om insentivmidler, blant annet om deltagelse på arrangement/workshop i forbindelse med søknadsprosesser, samt publisering i Open Access tidsskrifter. I 2015 ble det, med utgangspunkt i SEROS-miljøene (pasientsikkerhet og risikostyring), sendt to søknader om opprettelse av Senter for fremragende forskning (SFF, trinn 1). En av disse søknadene gikk videre til trinn 2 og ble sendt inn i oppdatert versjon i Arbeidet med en overordnet faglig forskningsstrategi ble påbegynt i 2015, og videreført i Det foreliggende utkastet ble ikke godkjent av SEROS-styret våren På bakgrunn av IH-fagmiljøets søknad om opprettelse av eget senter (SHARE), ble saken vedtatt satt i bero til det foreligger vedtak om eventuell opprettelse av senteret i UiS-styret (SHARE ble vedtatt opprettet medio mars -17). I 2016 fikk fagmiljøet midler fra Kunnskapsdepartementet for å etablere en faglig sekretærfunksjon for et nyopprettet råd for samfunnssikkerhet og beredskap i UH-sektoren, noe vi ser på som et skritt i riktig retning for å på sikt kunne etablere et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet. Øke kapasiteten og fleksibiliteten i fagstaben i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre forsknings- og undervisningsoppgaver - herunder Når det er relevant, gi doktor- og postdoktor stipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet senteret Overskudd fra EVU-aktivitet skal bidra til å løse bemanningsutfordringer Bidra til finansiering av professor II knyttet til sentrets aktiviteter og/eller faglige satsningsområder. Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser. o Utnytte muligheter for å benytte IRIS-tilsatte inn i EVU-undervisning. o Utnytte muligheter for å opprette kombinerte stillinger mellom instituttene og IRIS, hvor stillingene etter endt periode må generere midler for å opprettholdes. 4

6 Kommentarer/vurderinger: Det ble i 2015/2016 gitt stillingsforlengelse av senterets midler til postdoktor som arbeider med søknadsprosesser. I 2016 var det ansatt 3 professor II i 20 % stilling. Det er videre gjort ansettelser med delfinansiering i kombinasjonsstillinger mellom IRIS og UiS. Drive med informasjon og markedsføring av fagmiljøenes aktiviteter - herunder Drifting av en egen nettside for SEROS Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell Stimulere til flere foredrag med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet. Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling. Fremme publisering i open accesstidsskrift gjennom etablering av en budsjettpost til støtte for fagstaben. Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig. Det arrangeres SEROS-faglunsj minimum 3 ganger pr semester. Styret vil utrede mulighet for å etablere en SEROS-pris. Kommentar/vurderinger: Nettsiden ble driftet i På slutten av året ble det opprettet en egen norsk side for senteret. Gjennom insentivmiddelordningen er det innvilget søknader om reisemidler til å delta på konferanse. Det ble arrangert 1 faglunsj i hver av semestrene, 1 planlagt faglunsj høsten 2016 måtte dessverre avlyses grunnet sykdom. Det ble i tillegg arrangert et møte for fagrådet SEROS i mai, med tema høringsnotat knyttet til organisasjonsutviklingsprosessen ved UiS (OU). SEROS-prisen ble etablert i For 2016 ble prisen ble tildelt en masterstudent på Samfunnssikkerhetskonferansen 2017 (4. januar 2017). Bidra til en tilrettelegging av de organisatoriske og administrative støttefunksjonene for gjennomføringen av eksterne prosjekter i SEROS - herunder Arbeide for at senteret skal ha egne lokaler på UiS Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i ekstern finansierte prosjekter, herunder avklare hvor prosjekter bør legges for å få best mulig utnyttelsesgrad og administrativ oppfølging. Etablere og følge opp rammeavtaler med andre forskningsmiljø, samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Utvikle og bekjentgjøre rutiner for fagpersonalets mulighet til økonomisk støtte gjennom SEROS (søknadsskriving, konferanser, open access, nettverks-bygging, etc.) Kommentar/vurderinger: I august 2015 ble fagmiljøene tilknyttet IMKS og IØRP samlokalisert og flyttet inn i nyoppussede lokaler i Kjølv Egelands hus; 3D- og 3C-gangene. I løpet 2016 kom det meste på plass. SEROS-styret ba høsten 2016 om at det avklares nærmere hvordan felles søknadsprosesser og samarbeid mellom UiS og IRIS kan styrkes. Det gjenstår noe arbeid i oppfølging av dette punktet. 5

7 2. Aktiviteter 2016 SEROS har hatt fokus på områdene eksternt finansiert forskning, vitenskapelig publisering og deltakelse på konferanser/nettverk. I tillegg har mye av senterets kapasitet vært konsentrert rundt undervisning, herunder eksternt finansiert undervisning på etter- og videreutdanningsområdet. Senterledelsen, IMKSog IØRP-miljøene har også i løpet av 2016 brukt en del tid og ressurser på samlokaliseringsprosessen i Kjølv Egelands hus SEROS faglunsj SEROS består av forskere fra ulike fagmiljøer og institutter/avdelinger. Senteret startet i 2014 med å arrangere SEROS-faglunsjer. I 2016 ble det arrangert tre faglunsjer/frokoster med følgende tema og innledere (en planlagt faglunsj måtte dessverre avlyses på grunn av sykdom): Tidspunkt Tema Innleder Påmeldte Mars Pasientsikkerhet i et Siri Wiig 15 Mai November Desember (avlyst pga sykdom) samfunnsvitenskapelig perspektiv Frokostmøte SEROS - presentasjon av CRISMAS Erfaringer fra postdoktorarbeidet i regi av ARCEx-prosjektet. Erfaringer fra eksternfinansierte prosjekter» Åshild Steinberg Holmen, 10 Stavanger kommune Willy Røed 20 Ole Andreas Engen Ca 20 I tillegg ble det i mai arrangert et møte for fagrådet SEROS som erstatning for faglunsj. Tema for møtet var diskusjon av høringsnotat knyttet til organisasjonsutviklingsprosessen ved UiS (OU). Faglunsjene fortsetter i Forskning og publiseringer Publisering: Fagpersonale tilknyttet SEROS har i 2016 deltatt i publisering av følgende antall publikasjoner (nivå 1/2): Bok/ antologi Del av bok/ rapport Vitenskapelige artikler/ Oversiktsartikler Avhandlinger/ rapporter Andre tidsskriftspublikasjoner Konferansebidrag/faglig presentasjon/ foredrag Mediebidrag Produkt 2 (2/0) 18 (12/3) 67 (43/23) Oversikten er basert på registreringer i CRIStin per mars Rundt 70 fagansatte og forskere på IRIS og UiS er tilsluttet SEROS. I tillegg har 36 stipendiater vært tilknyttet senteret. Forskningsaktiviteten omfatter de tre fagområdene; Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, Risikostyring og Samfunnssikkerhet og Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet. I løpet av 2016 avla 5 stipendiater doktorgradsavhandling innen risikostyring og samfunnssikkerhet, inkludert programområdet «Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer». 6

8 SEROS arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter. Senteret har ni strategiske temaområder: Beredskapsplanlegging Enterprise risk management Krisehåndtering Pasientsikkerhet Risikoanalyse og risikostyring Risiko og regulering Sårbarhet, teknologi og organisasjon Teknisk sikkerhet Økonomisk risiko og spillteori De faglige temaområdene i SEROS har anvendelse mot ulike sektorer og nivåer f.eks. blålysetatene (politi, brann, helse), kommunal sektor, departementer, direktorater og tilsynsmyndigheter, transport, petroleumssektoren og internasjonale humanitære kriser. Senteret driver også en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Aktive prosjekter 2016 Prosjekter aktive i 2016: NFR - Real-time management of transportation systems (Ole Andreas Engen) NFR - SAFERA STARS (Ole Andreas Engen) NFR Robust regulatory regimes? Defences against major accidents (Ole Andreas Engen) Nordsteva (Odd Einar Olsen) NFR Improved risk assessments - Black Swan (Terje Aven) NFR ARCex Petromaks2 (Roger Flage) UF Teknisk sikkerhet (Ove Njå) Improving Quality and Safety in Primary Care-Implementing a Leadership Intervention in Nursing Homes and Homecare (Siri Wiig, nytt 2016) Solakonferansens Forskningsfond - Ø.Solberg (Sissel H Jore, nytt 2016) Prosjekter avsluttet i 2016: NFR - Quality and Safety within elderly health and care services (Karina Aase) Søknader om eksternt finansierte prosjekter i 2016 Det ble i løpet av 2016 søkt om ekstern finansiering for 20 prosjekter. Totalt omsøkt beløp var ca NOK ,- hvorav ca NOK ,- til UiS/IRIS, inkludert en SFF-søknad (videre til fase II). Per mai 2017 var 10 av søknadene innvilget og 10 var avslått. Fagmiljøet tilknyttet kvalitet og sikkerhet i helsetjenester var i tillegg involvert i en søknad til NOKUT om å bli Senter for Fremragende Undervisning (SFU) i forhold til simuleringsbasert læring. Søknaden var tverrfakultær, med prorektor som prosjektleder. SFU-midler tilsvarer 4 8 millioner kroner per år i en femårsperiode per senter, med mulighet for fem års forlengelse. Søknaden ble avslått. Fagmiljøet tilknyttet samfunnssikkerhet var i 2016 blant annet involvert i en FME-søknad (NFR) ledet av Christian Michelsens instituttt (CME), hvor UiS sin andel beløp seg til ca 7 millioner kroner. Søknaden ble dessverre avslått. 7

9 2.3 Formidling, samfunnskontakt og internasjonalisering Konferanser Arrangør/medarrangør av konferanser Den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ble arrangert ved UiS for 14. gang i januar Tittelen på konferansen var «Må vi lære å leve med terrorfrykt?», Konferansen tok for seg ulike temaer, og fokuserte på tre hovedområder: o Trusler mot Norge? o Frykt o Hvilke samfunn vil vi ha?/hva er tilstrekkelig beredskap? På konferansen deltok blant annet sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, fagdirektør Jon Fixdal, Justis- og beredskapsdepartementet, professor/direktør Tore Bjørgo ved C-REX - Senter for ekstremismeforskning (Universitetet i Oslo), førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk (Universitetet i Bergen), direktør for Centre for Advanced Security Theory (CAST, København) Karen Lund Petersen, samt sentrale forskere tilknyttet SEROS; førsteamanuensis Kristin S. Scharffscher og senterleder/førsteamanuensis Sissel H. Jore. Den årlige Solakonferansen ble arrangert i september 2016, av stiftelsen Solakonferansen. Dette er en Skandinavisk luftfartskonferanse som arrangeres i samarbeid med UiS og fagmiljøet tilknyttet SEROS. Konferansen hadde tittelen «Offshorehelikoptersektoren under kostnadspress og regelverksendringer utgjør det nødvendigvis en risiko?» I forbindelse med fagmiljøets deltakelse i NORDFORSK-prosjektet NORDSTEVA ble det arrangert en workshop i Stavanger med tittelen «Security technologies and societal values, Shared issues Common Ground». Seminaret Integrating economic and safety perspectives in risk management A necessity for success? ble arrangert i regi av SEROS i oktober Fagmiljøet har også deltatt på flere nasjonale og internasjonale konferanser (se vedlagte publikasjonsliste). Publikasjoner, konferansebidrag og mediebidrag Fagmiljøene som er tilsluttet SEROS har i 2016 samlet stått for en omfattende produksjon, med totalt 212 registreringer i CRIStin. For fullstendig oversikt, se vedlegg. Samfunnskontakt Prosess knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet: Det ble gjennom 2016 arbeidet videre for å promotere fagmiljøet i denne forbindelse. På slutten av året kom det beskjed om at Kunnskapsdepartementet har opprettet et nytt råd for samfunnssikkerhet og beredskap. Universitetet i Stavanger får sekretariatsfunksjonen, som er planlagt lagt til SEROS. 8

10 Professor Terje Aven, styremedlem SEROS, har siden 2014 vært leder for European Safety and Reliability Association (ESRA), og medlem av Council of the international Societal Risk Analysis (SRA). I 2016 ble han valgt til påtroppende President av den internasjonale organisasjonen Society for Risk Analysis (SRA). Han tiltrer som president i desember Han er leder for Programkomiteen for konferansen Annual Meeting 2017 i USA i desember Han var Conference Co-Chair for ESREL 2016 og har samme funksjon under ESREL Professor Ole Andreas Engen, styremedlem SEROS, er styreleder i Norsk Oljemuseum og medlem av NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Han skal også lede et nytt utvalg som skal foreta en full gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet på sokkelen og foreslå tiltak som kan bedre forholdene, som et første skritt på veien mot ny stortingsmelding om sikkerhet på sokkelen. Senterleder og førsteamanuensis Sissel Haugdal Jore ble i 2016 medlem av forskningsrådets programutvalg for forsking på ekstremisme og terrorisme. I 2016 ble hun også National Contact Point i EUs forskningsprogram Horizon 2020 på temaet «Fight against terrorism and crime», og er leder for Security-komiteen i ESRA (European Safety and Relaiblity Assosication). Professor Ove Njå har arbeidet aktivt med videreutvikling av SASIRO (Senter for samfunnssikkerhet i Rogaland). Personer fra fagmiljøet har sentrale funksjoner innen SASIRO. Fra 2016 har han representert UiS i Norwegian Tunnel Safety Cluster. Fra 2015 har han representert UiS i Nordic Fire & Safety Days. Han ble i 2016 medlem av Scientific committee i ISTSS International Symposium on Tunnel Safety and Security. Fagmiljøet har fått midler til å jobbe med å etablere en klynge innen luftfartssikkerhet. Professor Siri Wiig, styremedlem SEROS, var medlem av utvalget som foreslo nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet: NOU 2016: 19 «Samhandling for sikkerhet» Professor Karina Aase er medlem av fagrådet for det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet, Hun var i perioden medlem av Kvinnslandsutvalget, som foreslo organisering av spesialisthelsetjenesten i NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Førsteamanuensis Willy Røed er styremedlem i ESRA Norge (European Safety and Reliability Association). Internasjonalisering SEROS søkte om deltagelse i prosjektet RISK-NET gjennom det europeisk utdanningsprogrammet Erasmus+ i Søknaden ble innvilget, prosjektet ble deretter lagt til IMKS. Prosjektet innebærer at det skal utvikles kurs i risikostyring og samfunnssikkerhet for masterstudenter i fem land. Utdanningsprosjektet omfatter seks partnere i fem land. Kaunas University of Technology fra Litauen er koordinator for prosjektet. Foruten UiS deltar The General Jonas Zematis Military Academy of Lithuania, Mid Sweden University, TTK University of Applied Sciences Tallinn fra Estland og University of Jyvaskyla fra Finland. Fagpersonalet inkludert senterleder hadde i 2016 fortsatt en sentral rolle i utvikling av prosjektet. 9

11 Førsteamanuensis Roger Flage hadde et utenlandsopphold på nesten 5 måneder i 2016, fra 1.2 til 22.6, ved Department of Industrial and Operations Engineering ved University of Michigan I USA. Siri Wiig og Karina Aase hadde begge et 4 måneders opphold ved University of Geneva i Sveits, fra 4 mars til 4 juli Bidrag på internasjonale konferanser se publikasjonsliste (vedlegg). 2.4 Undervisning Fagpersoner tilknyttet SEROS underviser på flere studieprogram på bachelor-, master- og dr.gradsnivå, innen risikostyring og samfunnssikkerhetsområdet. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag (IMKS) har siden 1999 hatt Masterprogram i samfunnssikkerhet i studieporteføljen, og fra studieåret 2011/2012 har instituttet også tilbudt et grunnlagsemne og en spesialiseringsretning i samfunnssikkerhet på bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap. Nevnte studieprogram har svært mange studenter. Institutt for industriell økonomi tilbyr masterprogrammet Samfunnssikkerhet master i teknologi/siv.ing og Master i risikostyring. På Institutt for helsefag undervises det i masteremner innen pasientsikkerhet og brukermedvirkning, samt pasientsikkerhet på bachelorprogram og videreutdanninger i sykepleie. Fagstaben forestår også undervisning på doktorgradsemner i risikostyring og samfunnssikkerhet (samfunnsvitenskapelig retning og teknisk-naturvitenskapelig retning) og i pasientsikkerhet. Ansvaret for drift av undervisningen ligger på de respektive instituttene. I tillegg til undervisning på studieprogram i den ordinære programporteføljen, driver fagstaben en omfattende virksomhet innenfor etter- og videreutdanning. SEROS er, sammen med etter- og videreutdanningsenheten ved UiS (UiS-EVU), ansvarlig for denne virksomheten. Hoveddelen av EVU-undervisningen er emner knyttet til det erfaringsbaserte masterprogrammet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Emnene tilbys som enkeltemner, men studenter som har fullført 60 studiepoeng av programmet kan søke opptak til studieprogrammet, og dermed få tilgang til masteroppgaveemnet. Ved fullført og bestått får kandidatene tittelen master i samfunnssikkerhet. To nye EVU-fag ble etablert i 2016 innen tematikkene «security» og «sikkerhet i kriseområder», med gode resultater. Det har vært svært positiv respons fra markedet siden oppstarten av masterprogrammet i 2011, men med begynnende nedgang i 2014, som fortsatte i Den totale aktiviteten målt i antall registrerte studenter på EVU-kursene viste videre nedgang i Totalt ble det registrert 237 studenter på EVU-kursene i 2016, mot 283 i 2015, 433 i 2014, og 451 i Total omsetning er imidlertid redusert i mindre grad enn antall studentregistreringer (fra 9,1 mill i 2014 til 7,1 mill i 2015 og 6,0 mill i 2016). Endelig resultat resultat/overskudd overført til SEROS var 0,9 mill i 2016 (mot 1,2 mill i 2015). På Masterprogram i risikostyring og sikkerhetsledelse ble det gitt undervisning til totalt 235 studentregistreringer i Flere av emnene på den erfaringsbaserte masteren hadde nedgang i 2016 i forhold til Enkelte av emnene som tidligere ble gitt begge semestrene (for å ta unna lange ventelister i toppårene 2013 og 2014), ble bare gjennomført ett semester i De nye emnene «Security» og «Risiko og sikkerhet i krise- og konfliktområder» hadde imidlertid begge gode studenttall (hhv 33 og 20 studentregistreringer). Undervisningen på de ulike EVU-emnene fordelte seg som følger i : 1 Inkluderer Pasientsikkerhet. 2 Merk at mange studenter er registrert på flere emner. 10

12 Vår 2016 Antall Snittalder V-2016 Geografi V-2016 Rog/andre Betaling V-16 Privat/ arb.giver (V-2015) Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) 33 (34) 40 22/11 2/31 Risikostyring 26 (25) 45 11/15 13/13 Risikoanalyse 13 (26) 45 2/11 4/9 Dimensjonering, etablering og håndtering av 20 (29) beredskap 45 14/6 14/6 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse (*) 0 (25) n.a. n.a. n.a. Security (nytt i 2016) 33 (0) 43 7/26 23/10 Masteroppgave - Risikostyring og sikkerhetsledelse 19 (24) 46 6/13 15/4 Totalt 144 (163) (*) Emnet gikk ikke våren Kilde: UiS-EVU Høst 2016 Antall (H-2015) Snittalder H-2015 Geografi H-2015 Rog/andre Betaling H-15 Privat/ arb.giver Risiko, sikkerhet og sårbarhet (2 sem) (*) (**) 0 (0) n.a. n.a. n.a. Risikostyring og rettslig regulering (*) 0 (18) n.a. n.a. n.a. Risikostyring (**) 13 (0) 40 8/5 10/3 Risikoanalyse 13 (22) 40 8/5 10/3 Granskingsmetodikk 25 (35) 43 8/17 17/8 Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse 7 (20) 42 5/2 6/1 Risiko og sikkerhet i krise- og konfliktomr. (nytt 2016) 20 (0) 45 6/14 16/4 Masteroppgave - Risikostyring og sikkerhetsledelse 13 (25) 46 4/9 11/2 Pasientsikkerhet (enkeltemne, ikke del av EVU-master) 2 (0) Totalt 93 (120) (*) Emnet gikk ikke høst (**) Emnet gikk ikke høst Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) Nedenfor følger oversikt over utvikling i antall studenter og omsetting i perioden : 11

13 Kilde: UiS-EVU «Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse» ( ) I forhold til toppårene 2013 og 2014 var det nedgang i 2015, som fortsatte i 2016, når det gjelder antall studenter og resultat. Nedgangen i antallet studenter og omsetning ser altså ut for å fortsette. Noen av emnene som ble gjennomført begge semestrene i fjor bør derfor, av hensyn til fallende antall studenter, vurderes gjennomført bare ett semester i fremtiden. På grunn av endringer i arbeidsmarkedet og den generelle samfunnsutviklingen bør også både innretning på og antall emner vurderes videre. Forventningene til videre utvikling fremover er usikker, det avhenger av om arbeidsmarkedet bedrer seg, og om offentlig sektor forblir en aktør i EVU-markedet. Det antas at nivå framover flater ut. Totalt sett har EVU-masteren vært en suksess. Resultatet av inntektene finansierer per i dag to førsteamanuensisstillinger; en med tilknytning til IMKS og en til IØRP. Fagmiljøet tilknyttet SEROS har også vært med på å bygge opp masterprogrammer i samfunnssikkerhet ved andre institusjoner. Vi har tilbudt vår master i samfunnssikkerhet for studenter ved Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), og for studenter ved i samfunnssikkerhet med fokus på nordområdene ved Universitetet i Tromsø. SEROS har ikke lengre avtale om å levere emner til NUSB, men foreleser på enkeltemner ved forespørsel. I 2016 har SEROS-miljøet vært med på å drifte enkelte av kursene på masterprogrammet i Tromsø. I tillegg har fagmiljøet tilknyttet SEROS tidligere år også vært med på å bygge opp bachelorstudier i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Tromsø, gitt forelesninger på bachelornivå ved Høyskolen i Hedmark og tilbudt bacheloremner i sikkerhet og krisehåndtering for Forsvaret via en avtale med Høyskolen i Hedmark. Det ble i 2016 innledet et samarbeid med Arctic Safety Center på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), NTNU og UiT med sikte på å tilby mastergradsemner i sikkerhet i Arktis, sikkerhet i operasjoner i Arktis, samt beredskap og kriserespons i Arktis. Emnene vil være åpne for studenter fra relevante mastergradsstudier på fastlandet, samt internasjonale studenter. Kursene planlegges gjennomført første gang høsten

14 3. Organisasjon og ressurser 3.1 Senterstyret Senterstyret har hatt følgende sammensetning i 2016: Styreleder: Einar Marnburg, dekan SV-fakultetet UiS (tom ) Gro Ellen Mathisen, dekan SV-fakultetet UiS (fom ) Styremedlemmer: Kurt Petersen, professor Lunds Universitet Jacob Kringen, seniorrådgiver DSB (fom ) Terje Aven, professor UiS Ole Andreas Engen, professor UiS Siri Wiig, professor UiS Øystein Lund Bø, dekan TN-fakultetet UiS (fom ) Kåre Hansen, forskningsleder IRIS Øystein Arild, forskningsleder IRIS Varamedlemmer: Preben Lindøe, professor UiS Kjell Harald Olsen, professor UiS Karina Aase, professor UiS (fom ) Hans Petter Lohne, forsker IRIS (fom ) Senterstyret harhatt fire møter i Personalsituasjon Ledelse og administrasjon Sissel Haugdal Jore har vært tilsatt i fast stilling (100%) som senterleder fra april Det ble i 2012 opprettet en prosjektstilling (30%) for å styrke og videreutvikle SEROS sine nettsider (Sindre Høyland). Denne stillingen er videreført i 15% i 2015 og 7,5 % En administrasjonssjef med 50% tilknytning til SEROS finansieres av SV-fakultetet (Marianne Gjerlaugsen, fra ). Kontorsjef Anne Helliesen fungerte i stillingen tom Øvrige medarbeidere SEROS består i hovedsak av fagansatte og forskere som er tilknyttet en fagavdeling på IRIS eller et institutt på UiS, mens enkelte stillinger er finansiert over senterets budsjett (se oversikter nedenfor). 13

15 69 forskere og 36 stipendiater har vært tilsluttet senteret i 2016 (totalt 105 personer): IRIS (15(+3/UiS)) UiS (90) Antall Tittel Antall Tittel 1 Direktør 3 (2) Dekan (styreleder) 1 Avdelingsdirektør 14 (1) Professor (emeritus) 2 Forskningssjef 12 Førsteamanuensis 1 Forskningsleder 1 Førstelektor 6 Seniorforsker (+3 v/uis) 6 Postdoktorer 4 Forsker 1 Universitetslektor 17 Prof. II/førsteam. II/eksterne 36 Stipendiat (25 interne og 11 eksterne) I 2016 ble følgende stillinger finansiert over SEROS sitt budsjett: Navn SEROS Finansieringskilde Støtte fra basisenheter (IMKS/SV/TN) EVUprosjekter % stilling Sissel H Jore, senterleder 21 % 79 % 100 % Marianne Gjerlaugsen, administrasjonssjef 50 % 50 % Lillian K. Stene, førsteamanuensis 55 % 45 % 100 % John Tømmerås Selvik, førsteamanuensis 51 % 49 % 100 % Sindre Høyland, prosjektmedarbeider 7,5 % 7,5 % Ortwin Renn, professor II 20 % 20 % Janne Hagen, førsteamanuensis II (kun 2 mnd.) 20 % 20 % Eivind Rake, førsteamanuensis II 10 % 20 % 30 % Claudia Morsut, prosjektmedarbeider (kun 3 mnd.) 100 % 100 % Tanja Manser, professor II 20 % 20 % Mathilde Bourrier, professor II (kun 4 mnd.) 20 % 20 % Øyvind Solberg, førsteamanuensis II 10 % 10 % Nedenfor følger en oversikt over fagpersoner og forskere som var tilknyttet SEROS i 2016: IRIS: Ole Ringdal, direktør Einar Leknes, avdelingsdirektør Øystein Arild, forskningssjef Kåre Hansen, forskningssjef Kari-Anne Holte, forskningsleder Jimmy W. T. Baringbing, seniorforsker Arnaud Barre, seniorforsker Eric P. Ford, seniorforsker Brita Gjerstad, seniorforsker Leif Jarle Gressgård, seniorforsker Sindre Høiland, seniorforsker (+UiS) Jon Tømmerås Selvik, seniorforsker (+UiS) Inger-Lise Teig, seniorforsker Ruth Østgaard Skotnes, seniorforsker (+UiS) Hans Petter Lohne, forsker Kathrine Skoland, forsker Astrid Solberg, forsker Mohammad Mansouri, forsker 14

16 UiS Gro Ellen Mathisen, dekan/styreleder (fom ) Einar Marnburg, dekan/styreleder (tom ) Øystein Lund Bø, dekan TN-fakultetet Karina Aase, professor Eirik Bjorheim Abrahamsen, professor Kristin Akergjordet, professor Terje Aven, professor Signe Berit Bentsen, professor Ole Andreas Engen, professor Britt Sætre Hansen, professor Kjell Hausken, professor Preben Lindøe, professor emeritus Ove Njå, professor Odd Einar Olsen, professor Kjell Harald Olsen, professor Marianne Storm, professor Siri Wiig, professor Ingrid Tjoflåt, førstelektor Petter Viksveen, postdoktor Lasse B. Andersen professor II Mathilde Bourrier, professor II Geir Sverre Braut, forsker/gjesteforeleser Jan Egeland, gjesteprofessor Janne Merete Hagen, førsteamanuensis II David Häger, førsteamanuensis II Seth Guikema, professor II Tanja Manser, professor II Eivind Rake, førsteamanuensis II Ortwin Renn, professor II Olav Røise, professor II Ruth Østgaard Skotnes, førsteamanuensis/ seniorforsker IRIS Øyvind Solberg, førsteamanuensis II Riana Steen, førsteamanuensis II Kirsti Russel Vastveit, førsteamanuensis II Ron Westrum, professor II Enrico Zio, professor II Ingunn Aase, førsteamanuensis (disp. 2016) Dagrunn N. Dyrstad, førsteamanuensis (disp. 2016) Roger Flage, førsteamanuensis Sissel Husebø, førsteamanuensis/ postdoktor Sindre Høyland, postdoktor/prosjektmedarbeider/seniorforsker IRIS Sissel Haugdal Jore, senterleder/ førsteamanuensis Kirsten Voigt Juel, førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis Henrik Kvadsheim, universitetslektor Kristin Laugaland, førsteamanuensis Claudia Morsut, prosjektmedarbeider/ postdoktor Espen Olsen, postdoktor Kenneth A. Pettersen, postdoktor/ førsteamanuensis Eline Ree, postdoktor Willy Røed, postdoktor Jon T. Selvik, førsteamanuensis Stephen J.M. Sollid, førsteamanuensis Lillian Kathrine Stene, førsteamanuensis Øystein Amundrud, stipendiat Tore Askeland, stipendiat Siv Hilde Berg, stipendiat Christine Louise Berner, stipendiat Torbjørn Bjerga, stipendiat Alireza Moharamzadeh Gelyani, stipendiat Lars Ove Grottenberg, stipendiat Veslemøy Guise, stipendiat Cecilie Haraldseid, stipendiat Hilde Marie Hunsbedt, stipendiat Dag Tomas Sagen Johannesen, stipendiat Terese Johannessen, stipendiat Caroline Amy Johnson, stipendiat Jahon Dawes Khorsandi, stipendiat Kari Kjestveit, stipendiat Mette Leonhardsen, stipendiat Albert Lunde, stipendiat Kristine Skogsrud Nesvig, stipendiat Lisbeth R. Nygaard, stipendiat Philomina Chinwe Oramah, stipendiat Martin Sjøen, stipendiat Mona Svela, stipendiat Arne Sørvig, stipendiat 1

17 Ingrid Time, stipendiat Torunn Johannessen, stipendiat (ekstern) Hilde Brattebø Vormeland, stipendiat Lene Jørgensen, stipendiat (ekstern) Malin Knutsen, stipendiat (ekstern) Oddveig Aaberg, stipendiat (ekstern) Kristian Odberg, stipendiat (ekstern) Inger Johanne Bergerød, stipendiat (ekstern) Heidi Seljestad, stipendiat (ekstern) Ann Mari Gransjøen, stipendiat (ekstern) Ingrid Årstad, stipendiat (ekstern) Liv Reidun Grimstvedt, stipendiat (ekstern) Cato Hemmingby, stipendiat (ekstern) 2

18 4. Oppsummerende refleksjoner og vurdering av videre arbeid Det har vært høy aktivitet og positiv utvikling innenfor rammen av SEROS siden oppstarten av senteret i På en del områder har en kommet langt, og til dels lengre enn forventet, på andre områder har en kommet noe kortere enn antatt ved oppstart. Det er spesielt tre områder som kan trekkes fram, hvor en har kommet langt: Etter og videreutdanning har vokst mer i omfang enn forventet ved oppstart av senteret. Spesielt i årene fra 2012 til 2013 økte aktiviteten mye, med en økning på hele 57% i antall registrerte studenter. Deretter så man utflating og noe nedgang 2014, og videre nedgang i 2015 og Omsettingen var så høy at det i 2013 ble ansatt to førsteamanuenser ved hjelp av SEROS-midler, lønnet direkte av EVU-prosjekter. Utflatingen som skjedde i 2014, med nedgang i 2015 og 2016, oppleves delvis som en fordel, fordi den høye aktiviteten i 2013 ikke kunne blitt opprettholdt uten ytterligere tilførsel av undervisningsressurser. Nedgangen som startet for alvor i 2015, gjør det imidlertid viktig å vurdere hyppighet på når emnene gis, og sammensetning av porteføljen videre, i forhold til et arbeidsmarked i endring, og samfunnsutviklingen generelt. Fagmiljøene er dyktige på å skrive søknader om eksternt finansierte prosjekter, og har tradisjonelt fått stort gjennomslag i antall innvilgede søknader. I 2015 ble det sendt to søknader om opprettelse av Senter for fremragende forskning (SFF), en av disse søknadene gikk videre til runde II, og ble sendt inn i oppdatert versjon i I 2016 ble det sendt totalt 20 søknader, hvorav 10 ble innvilget. Noe av rasjonale bak etableringen av SEROS var et ønske om å få til noe i tillegg til det samarbeidet en kunne få til innen de eksisterende organisatoriske rammene. Fagmiljøene har lykkes i å få til mer samarbeid på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser, antakelig mer enn hva som hadde vært tilfelle uten SEROS. Noe av dette økte samarbeidet kan man sannsynligvis tilskrive samlokaliseringen av risikostyrings- og samfunnssikkerhetsmiljøet i Kjølv Egelands hus i løpet av 2015 og Av områder hvor aktiviteten har kommet noe kortere enn antatt ved oppstart kan følgende nevnes: Ved etablering av SEROS var en målsetting å bli bedre på bruk av ressurser slik at det genererte økte verdier. På dette området har en kommet kortere enn ønsket, men vedtaket fra 2015 om avsetning av midler til strategiske satsninger har blitt videreført i Siktemålet med satsningen har vært å skape merverdier for fagmiljøet. Det er ønskelig at strategimidlene i større grad benyttes til frikjøp i forbindelse med søknadsskriving. I tillegg finnes det gode ordninger for dette på institusjonsnivå, disse bør også benyttes. Arbeidet her bør videreføres. Den forventede økningen i aktivitet og samarbeidet mellom IRIS og UiS som følge av etableringen av SEROS har ikke innfridd helt. Det er gode tilløp til samarbeid, men dette foregår mest på individnivå, mellom enkeltforskere. Det foreligger også administrative og avtalemessige/økonomiske barrierer for at samarbeidet skal kunne går mer smidig. SEROS bør ha fokus på å legge til rette for mer samarbeid via senteret som organisatorisk plattform, også når det gjelder avklaringer rundt avtaleverket mellom enhetene, og pengestrømmene. Prosessen på institusjonsnivå for å utrede tettere samarbeid mellom UiS og IRIS (jf. UiS-styresak US 11/16), førte ikke til vedtak om sammenslåing eller endret form på samarbeidet. Både UiS og IRIS er fortsatt inne i omorganiseringsprosesser, resultatene av disse prosessen vil få 17

19 innvirkning for samarbeidet internt i SEROS. Førstnevnte OU-prosess har også krevd betydelig med administrative ressurser i Arbeidet med å fasilitere samarbeidet bør videreføres. Selv om en har fått til samarbeid på tvers av enhetene bør en jobbe videre med å få til enda mer samarbeid. Når det gjelder SEROS sine nettsider er ikke disse på det nivået vi ønsker, og som forespeilet i SEROS sin strategi. Det er blant annet ønskelig med en oppdatert nyhetsoversikt på både de norske og de engelske nettsidene De ovenfor nevnte punktene er nedfelt i SEROS strategi for , og det vil fortsatt være fokus på disse i kommende periode. Av konkrete tiltak som er iverksatt og/eller i prosess kan følgende nevnes: Styret vedtok i 2015 å tildele 1 million kroner til strategiske investeringer som fagmiljøene kan søke om. I 2016 ble det innvilget flere søknader som innebar bruk av midlene. Disse midlene bør gjøres kjent i fagmiljøene også i Tre personer er tilsatt i kombinasjonsstillinger mellom IRIS og UiS. Det ble i 2015 nedsatt en komité som i løpet av 2016 skulle utarbeide en forskningsstrategi for SEROS. Komitéens utkast ble imidlertid ikke godkjent av SEROS-styret i møte våren På bakgrunn av at fagmiljøet knyttet til programområdet «Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer» ved Institutt for helsefag våren 2016 sendte en søknad om opprettelse av et eget senter - Centre for Resilience in Healthcare (SHARE), ble saken vedtatt utsatt til søknaden er ferdigbehandlet, og SEROS sin fremtidige status kan vurderes i forhold til dette. 18

20 5. Regnskapsoversikt 2016 Merk at inntekter føres med negative tall (-) og utgifter føres med positive tall REGNSKAP SEROS 1 Salgs- og driftsinntekter (inkl. interne transaksjoner) Tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) Resultat fra prosjekter: Resultat EVU-prosjekter (inkl VK for året før) Resultat FoU-prosjekter Støtte fra basisenheter Overføringer til prosjekter Egenandel til FoU-prosjekter Intern overføring gaveforsterkingsmidler Kostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Resultat Insentivmidler Lønn bistillinger Prosjektstøtte (søknadsskriving) Publisering (Open Access) Akkumulerte midler Akkumulert resultat pr Resultat 2016 Bruk av strategiske/insentivmidler Akkumulert resultat 2016 (pr ) (med ubrukte midler fra 2015) Kommentarer til regnskapsoversikt for 2016: Inntekter: Tilbakeførte indirekte kostnader (overhead) og resultater ved avslutning av etter- og videreutdanningsprosjekter er de største inntektskildene for SEROS. Overhead var kr mindre enn budsjettert pga lavere overhead fra EVU-prosjektene enn planlagt. Lønnskostnader: Lønnskostnadene representerer den klart største delen av kostnadene. I 2016 utgjorde lønnskostnadene 83 % av salgs- og driftsinntektene samt støtte fra basisenhetene. Overskudd fra EVU-prosjekter ble mer enn budsjettert. En del av lønnskostnader knyttet til EVUstillinger ble dekket direkte av senteret og ikke prosjektene. Driftsresultat: Regnskapet for 2016 viser underforbruk på kr Incentivmidler: Fra 2015 avsatte SEROS en pott til strategiske satsinger som skal bidra til utvikling. I 2016 ble det brukt til søknadsskriving og finansiering av proff. II stillinger. Med ubrukte midler fra tidligere år fremkommer et disponibelt overskudd på kr i regnskapet for Merk at det er satt av midler som insentivmidler/strategiske midler som vil få virkning med om lag 1.2 mill i 2017, 945 i 2018 og 636 i

21 Vedlegg: Oversikt over publikasjoner, konferansebidrag/faglig presentasjoner, mediebidrag 20