Lokal energiutredning. Herøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning. Herøy kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2007 Herøy kommune

2 Herøy kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN LOV OG FORSKRIFT MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR FORMELL PROSESS FORUTSETNINGER OG METODER SENTRALE MÅLSETNINGER OM ENERGI Tidligere vedtatte målsetninger Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nyere visjoner og målsetninger MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER Miljømessige vurderinger Samfunnsøkonomiske vurderinger FORBRUKSDATA Forbruksstatistikk Temperatur og last Prognoser GENERELL INFORMASJON OM KOMMUNEN BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet Fjernvarme STASJONÆR ENERGIBRUK Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Historikk for energiforbruk Indikatorer for energibruk i husholdninger BYGG MED VANNBÅREN VARME LOKAL ENERGITILGANG Elektrisitetsproduksjon Annen energiproduksjon Lokale energiressurser KOMMUNENS ENERGIBALANSE... 33

3 Herøy kommune 2 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGISYSTEMET I KOMMUNEN UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet Fjernvarme PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK Større bedrifter Alminnelig forbruk FREMTIDIG UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON Fremtidig elektrisitetsproduksjon Fremtidig produksjon av annen energi MULIGE FREMTIDIGE ENERGIKILDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER Miljømessig vurdering Samfunnsøkonomisk vurdering GENERELLE ANBEFALINGER VEDLEGG...41 A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER D) ORDLISTE REFERANSER / LITTERATURLISTE...52

4 Herøy kommune 3 Sammendrag Herøy er en øykommune på Helgelandskysten med et landareal på 61 km 2. Pr var det innbyggere i kommunen. Dagens energisystem Herøy er preget av landbruk og fiskeindustri. I 2005 var det totale energiforbruket i kommunen på ca. 35 GWh. Av dette var ca. 7 GWh fra andre kilder enn elektrisitet. For 2006 har vi kun tall for elektrisitet. El-forbruket var da 28 GWh, det samme som året før. Distribusjonsnettet i Herøy er ved normaldrift forsynt fra Alsten transformatorstasjon i Alstahaug kommune. Det foregår pr. i dag ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen. Forventet utvikling av energisystemet Det har blitt foretatt vindmålinger i kommunen, med tanke på en eventuell etablering av vindkraftverk. Ellers forventes det ikke større endringer i kommunens energisystem de neste årene. Mulige framtidige endringer i energisystemet I Herøy kommune er det ingen områder hvor det forventes en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Istedenfor å vurdere eventuelle endringer i konkrete områder, har vi presentert en generell vurdering av ulike energikilder som kan bli aktuelle på litt lengre sikt. Dersom det senere skulle vise seg å bli aktuelt å vurdere utvalgte områder, vil vi komme tilbake til dette i kommende utredninger.

5 Herøy kommune 4 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtlige landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man også en liste over referanser og støttelitteratur. Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak. Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.

6 Herøy kommune 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng.

7 Herøy kommune 6 HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde. 1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samle kommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Herøy kommune inngår i en slik gruppe sammen med Alstahaug, Dønna og Leirfjord. Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentlige møter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider (http://www.helgelandskraft.no/).

8 Herøy kommune 7 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Sentrale målsetninger om energi Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra , er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra heter det bl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordning var planlagt innført i , men er nå lagt på is (se kap ). Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringens samarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]: Om energiforsyning generelt «Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi.» Om grønne sertifikater «Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes.» Om vassdrag «Regjeringen vil: gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.

9 Herøy kommune 8 i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk. at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.» Om vannbåren varme og ENØK «Regjeringen vil: legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden. implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.» Om industrikraft «Regjeringen vil: utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter. Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen.» Om gass / CO2 «Regjeringen vil: at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dette legges til rette for CO2-fjerning og transport. at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.»

10 Herøy kommune Nyere visjoner og målsetninger Det er meget stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen har mange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging, energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 - håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk, energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Her presenteres noen eksempler: EUs bygningsdirektiv EUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar I Norge skal direktivet implementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er å redusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføres energiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggets energibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for ulike typer bygg. Industrikraftmarked Det arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke ut til at dette vil bli realisert med det første. Mål for CO 2 Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot Målet er at Norge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skal bidra til at et slikt mål kan nås [5]. Støtteordninger for fornybar energi Ordningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innført følgende støtteordninger [6]: Vannkraft støttes med 4 øre/kwh til de tre første MW. Vindkraft støttes med 8 øre/kwh. Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kwh. Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova. Strategi for bioenergi Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Strategien skal være utarbeidet innen februar Revisjon av energiloven Et arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven mer fremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjon og utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.

11 Herøy kommune Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori med hverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternative utbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totale kostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller inn indirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnad for alle disse. Dette er ikke realistisk. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

12 Herøy kommune Forbruksdata Forbruksstatistikk Elektrisk energiforbruk er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk av andre energikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikke er basert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hos industrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå. Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor grad basert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulike fordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med. Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt Elektrisk forbruk er presentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flere forhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energibærere enn elektrisitet, spesielt når disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturene målt få steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I tillegg vil energiforbruket hos mange bedrifter være svært lite avhengig av temperaturvariasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen. Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldere enn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dette bør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt når det gjelder forbruk i husholdninger Prognoser Energiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen.

13 Herøy kommune 12 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg. Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, når slike er utarbeidet. I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingen de senere årene, samt forventet næringsaktivitet.

14 Herøy kommune 13 3 Generell informasjon om kommunen Herøy kommune ligger midt på Helgelandskysten, og består av flere øyer. Samlet landareal er på 61 km 2. Pr var det innbyggere i kommunen. Kommunesenter er Silvalen. Herøy kommune har et utpreget kystklima, med milde vintre. Fiskeindustrien er sentral på Herøy, med Fjord Seafood som den største aktøren. For øvrig består næringslivet hovedsakelig av landbruk, verkstedindustri og turisme. Herøy har fergeforbindelse til fastlandet, og daglige anløp av hurtigbåt. I 1999 sto også brua til nabokommunen Dønna ferdig. Det ligger godt til rette for friluftsliv i kommunen, med turer og fiske. Kommunen har også et aktivt kulturliv med idrett, teater, museer, mm Antall innbyggere Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Herøy, (Kilde: SSB) År Herøy kommunes informasjon på internett:

15 Herøy kommune 14 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av atskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). I Herøy var flere aggregat- og vindkraftverk i drift fra 1930-tallet. Bortsett fra den energiproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), består dagens energisystem i Herøy utelukkende av elektrisitetsnett (høyspent og lavspent distribusjonsnett). Nettet forsynes via sjøkabler fra henholdsvis Alstahaug og Dønna kommune, og knytter sammen flere øyer vha. luftspenn eller sjøkabler. Fiskeindustri og -oppdrett utgjør en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen, og lasttyngdepunktet er i og rundt kommunesenteret Silvalen. I dette kapitlet presenteres dagens energisystem i Herøy, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen. 4.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle.

16 Herøy kommune 15 Distribusjon av elektrisitet i Herøy kommune Distribusjonsnettet i Herøy kommune er forsynt fra Alsten transformatorstasjon i Alstahaug kommune, via tre sjøkabelforbindelser. Den ene forsyner Nord-Herøy via Dønna. Den andre hovedforbindelsen, som forsyner resten av Herøy, går via sjøkabel fra Tingvika til Tenna. I tillegg kan man forsyne mot Tenna via Austbø. Se fig Høyspent distribusjonsnett I tettbebyggelse og i boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel. Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett. Tilsammen består det høyspente distribusjonsnettet i Herøy av 15 km kabel og 69 km luftlinje. Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Det er 97 slike fordelingstransformatorer i Herøy. Endringer i høyspent distribusjonsnett Det har ikke skjedd vesentlige endringer i distribusjonsnettet i Herøy siden forrige utgave av energiutredningen. Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Distribusjonsnettet i Herøy kommune er tilstrekkelig dimensjonert etter lasten, uten flaskehalser av betydning. Det inngår i en ringforbindelse via sjøkablene til Tenna i sør og til Dønna i nord, noe som gir mulighet for reserveforsyning i en feilsituasjon. Disse reserveforbindelsene hadde tidligere ikke stor nok kapasitet til å dekke opp all last i en tunglastsituasjon, men etter at linja fra Hæstad på Dønna og til Herøy ble oppgradert i , er det nå full reservekapasitet ved en eventuell feil på sjøkabler eller overføringslinjer i distribusjonsnettet. Hvis imidlertid hele Alsten transformatorstasjon faller ut, vil det ikke være tilstrekkelig reservekapasitet i distribusjonsnettet til å forsyne Herøy, Dønna og hele Alstenøya samtidig. En slik situasjon vil dermed kreve sonevis utkobling.

17 Herøy kommune 16 Gåsvær Seløy Øksningan Herøyholmen Sandvær Husvær Brasøya Prestøya Figur. 4.1: Herøy kommune med høyspent distribusjonsnett

18 Herøy kommune 17 Viktig last Med «viktig last» forstår vi energiforbrukere der et avbrudd kan medføre fare for liv og helse, eller der avbrudd vil medføre spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Herøy omfatter dermed først og fremst: Syke- og aldershjem Fjord Seafood, Seløy Fisk, etc. Fergeleier Selv om det er reserveforsyningsmulighet til distribusjonsnettet i Herøy kommune, er det ingen reserveforbindelser internt i dette nettet. Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet, slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. I perioden innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontroll av luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter i nettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan: Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller 2 legges inn i utskiftingsplanen, osv. Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hver kommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene.

19 Herøy kommune 18 Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytre strøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå var en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på den opprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommuner med lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antall komponenter. For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning. Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006

20 Herøy kommune 19 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningene er det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis. I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørt nett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et lite representativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave av utredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur 4.3. NB: Kun såkalte langvarige avbrudd dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter er tatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarige avbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav om rapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som gir forskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lenger ned). Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket av hendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hver kommune. I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde i hver kommune. Se figur 4.4. Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er større påkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette fører til flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstand reduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse først inntreffer. For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå. Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enn det som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vil imidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland. I Sømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet.

21 Herøy kommune 20 Alstahaug Brønnøy Dønna Ikke-varslet Varslet Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad Antall Figur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for en stor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettet enn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner. I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltak i nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det vært færre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært mer langvarige.

22 Herøy kommune 21 Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Ikke-varslet Varslet Vevelstad Timer Figur 4.4: Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kun avbrudd med varighet over 3 minutter. Fra 1/ kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (i menyen under nett kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [11]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den

23 Herøy kommune 22 tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsyner stålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært at problemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Flimmeret er synlig over det meste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag i de mest ugunstige situasjonene. Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort de overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkem har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om å utvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft har satt igang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle

24 Herøy kommune 23 samarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner Fjernvarme Det finnes ikke noe fjernvarmeanlegg i Herøy kommune.

25 Herøy kommune Stasjonær energibruk Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Når det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet er det betydelig usikkerhet i dataene. Som nevnt i kap har SSB beregnet tall pr. kommune indirekte, ut fra fordelingsnøkler. Forbruket i industrien er imidlertid basert på rapportering til SSB fra enkeltbedrifter, men også dette innebærer betydelig usikkerhet. Der vi har fått egne tall fra industrien, har vi forsøkt å korrigere for disse i tabellene. Tabell 4.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk (dvs. energi utenom transportmidler) i Herøy kommune, fordelt på forbruksgruppe og energikilde. Forbruk fra alle energikilder er oppgitt for I tillegg er elektrisk forbruk vist for Kategorien "olje" inkluderer parafin, bensin, diesel, etc. Tabell 4.1: Stasjonær energibruk i GWh/år, Herøy kommune Forbruksgruppe Olje Gass Bio El. El. Husholdning 1,1 0,1 4,3 17,0 16,8 Primærnæring 0,0 0,0 0,0 0,8 0,8 Tjenesteyting 0,6 0,0 0,0 4,6 5,3 Industri 0,5 0,1 0,0 5,6 5,1 SUM: 2,2 0,2 4,3 28,0 28,0 Fjord Seafood Norway AS er den bedriften som har størst energiforbruk i Herøy. I 2006 var el-forbruket på ca. 3,9 GWh. Det kan nevnes at bedriften i 2005 ble sentralt slakteanlegg for landsdelen (fra Trøndelag til nord for Bodø) og da gikk over til 2-skift. Bedriften er en viktig arbeidsplass på Herøy med ansatte. Kommunen selv har det nest største el-forbruket (ca. 2,8 GWh i 2006), men dette er fordelt på mange enkeltuttak. Figur 4.5 viser energiforbruket i Herøy for 2005, fordelt på energikilder. Figur 4.6 viser det samme energiforbruket inndelt etter forbruksgrupper. Figurene illustrerer dataene som er oppgitt for 2005 i tabell 4.1.

26 Herøy kommune 25 Elektrisitet Kull, koks Bio Gass Olje Fig. 4.5: Energiforbruk i Herøy i 2005, fordelt på energikilde (totalt 34,7 GWh) Primærnæringer Industri Privat tjenesteyting Husholdning Fig. 4.6: Energiforbruk i Herøy i 2005, fordelt på brukergruppe (totalt 34,7 GWh)

27 Herøy kommune 26 Figurene gir en oversikt over fordelingen av energiforbruk mellom kommunene på Helgeland (innenfor HelgelandsKrafts konsesjonsområde). Tallene er fra Figur 4.7 viser fordelingen av det totale energiforbruket. I figur 4.8 er elektrisitet holdt utenom, mens figur 4.9 viser energiforbruket utenom industrien. Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Fig 4.7: Energiforbruk pr. kommune i 2005 (totalt 6 330,5 GWh) Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Fig 4.8: Energibruk pr. kommune i 2005, utenom elektrisitet (totalt 680,4 GWh)

28 Herøy kommune 27 Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefsn Vevelstad Fig 4.9: Energiforbruk pr. kommune i 2005, utenom industri (totalt 1 206,2 GWh) Historikk for energiforbruk I figur vises stasjonært energiforbruk i Herøy kommune fra kildene olje, gass og biobrensel for årene 1991 og 1995, samt Dette er tall innmeldt til SSB, og med unntak av forbruk hos industrien, er dataene basert på landsstatistikk som er fordelt pr. kommune ved hjelp av nøkkeltall. Dette betyr at statistikken ikke vil fange opp lokal variasjon fra år til år, men bare vise generelle trender som går igjen i alle kommunene. I figur 4.13 vises elektrisitetsforbruket i Herøy for årene 2001 og ,0 3,5 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 3,0 Energi (GWh) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, År Fig. 4.10: Energibruk fra olje i Herøy kommune

29 Herøy kommune 28 Figur 4.10 viser at særlig industrien har relativt stor variasjon i oljeforbruk. Det er imidlertid betydelig usikkerhet i rapporteringen av disse dataene til SSB. 2,0 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 1,5 Energi (GWh) 1,0 0,5 0, År Fig. 4.11: Energibruk fra gass i Herøy kommune Figur 4.11 viser at gassforbruket er svært lite i Herøy kommune. Dette betyr at usikkerheten i tallene slår tilsvarende kraftig ut. Energi (GWh) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring År Fig. 4.12: Energiforbruk fra biobrensel i Herøy kommune Biobrensel består for det meste av vedfyring hos husholdninger. Vi gjør oppmerksom på at det er stor usikkerhet i disse tallene. Det store spranget i forbruk mellom 1995 og 2000 kan ha sammenheng med at det ble foretatt endringer i rapporteringsrutinene for vedforbruk i denne perioden.

30 Herøy kommune Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 25 Energi (GWh) År Fig. 4.13: Energiforbruk fra elektrisitet i Herøy kommune Det var en viss nedgang i elektrisitetsforbruket hos husholdninger fra 2001 til 2003 og 2004, noe som muligens kan skyldes høyere strømpriser. Imidlertid gikk forbruket hos industrien kraftig opp i samme periode, fra under 2 GWh i 2001 til 5 GWh i 2004.

31 Herøy kommune Indikatorer for energibruk i husholdninger Lønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang til overskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima, befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellom kommunene er det beregnet såkalt felles indikatorer for energi, i dette tilfellet for energibruk pr. husholdning. Disse tallene vil ikke bli oppdatert i hver revisjon av utredningene. Indikatorer for energiforbruket pr. husholdning ble sist beregnet for forbrukstall fra 2003 og Disse er vist i figur 4.14 for alle energikilder (summert). Figur 4.15 viser energiforbruk pr. husholdning i 2004, for hver av energikildene. Merk at det altså kun er energiforbruket i husholdningene som er tatt med i disse statistikkene. NB: Det er her ikke tatt hensyn til forskjell i klimavariasjoner mellom de ulike kommunene, da vi mangler temperaturmålinger til å kunne vurdere dette. Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur 4.14: Energiforbruk pr. husholdning (sum, alle energikilder), 2003 og 2004 Fig 4.14 viser at energiforbruk pr. husholdning har økt noe i enkelte kommuner fra 2003 til 2004, særlig i Vevelstad og Herøy. Dette skyldes at folketallet har avtatt mer enn antall husholdninger. For de øvrige kommunene er det bare små endringer.

32 Herøy kommune 31 Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Fjernvarme Olje Bio-energi Elektrisitet Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur 4.15: Energiforbruk pr. husholdning, fordelt på energikilder, 2004 Vi har tidligere forsøkt å supplere SSBs statistikk med lokale data. Dette ble gjort ved å gjennomføre en spørreundersøkelse i 2004, i et utvalg husstander i Vefsn kommune. Selve spørreundersøkelsen ble utført av tre ungdomsskoleklasser, som en del av et prosjektarbeid. Vi ønsket med dette å få informasjon om forbruk av olje, gass og ved, samt vannbåren varme, antall installerte varmepumper, ENØK-tiltak, etc. Så langt var dette bare et forsøk, og statistikkgrunnlaget er dermed begrenset. Det vurderes om det skal gjennomføres lignende undersøkelser i andre kommuner senere. 4.3 Bygg med vannbåren varme Pr. i dag er det etablert vannbåren varme ved Herøy sentralskole og ved Nord-Herøy skole. Utbredelsen av vannbåren varme i husholdninger er ikke kjent.

33 Herøy kommune Lokal energitilgang Elektrisitetsproduksjon Det finnes pr. i dag ikke produksjon av elektrisk kraft i Herøy kommune Annen energiproduksjon Det finnes pr. i dag ingen sentral produksjon av andre typer energi i Herøy kommune. Når det gjelder varmeproduksjon i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved, er dette vanskelig å gi nøyaktige tall på. Vi støtter oss til forbrukstall hentet fra SSB (se kap 4.2), men velger å se bort fra lokal vedhogst i Herøy kommune. Vi gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet i SSBs tall for vedforbruk. Med utgangspunkt i disse forutsetningene er det laget en energibalanse for kommunen. Denne er presentert i kap Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Herøy kommune som har et uutnyttet potensial, er de antatt viktigste vist i tabell 4.2. Med «lokal ressurs» menes her naturressurser som befinner seg innenfor kommunen. Tabell 4.2: Lokale energiressurser i Herøy kommune Energikilde Ca. pot. (GWh/år) Merknad Vindkraft Avfall 0,5 1 Basert på landsdekkende kartlegging, samt NVEs vindatlas Årlig mottak hos SHMIL, fordelt etter folketall pr. kommune Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Tallene i tabell 4.2 gir et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale, og gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentert noen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C. Det er beregnet et utnyttbart vindpotensial i Norge på ca. 85 TWh/år, forutsatt en produksjonskostnad mellom 23 og 35 øre/kwh (se tabell C.1 i vedlegg C). Med utgangspunkt i vindkartlegging presentert i NVEs vindatlas [13] anslår vi Herøys andel av dette til å ligge et sted mellom 150 og 300 GWh/år. Vindmålinger som HelgelandsKraft har foretatt viser at en vindmøllepark i Tenna-området vil kunne produsere ca GWh/år. Ved SHMILs avfallssorteringsanlegg i Mosjøen mottas mellom og tonn avfall årlig. Vi har her antatt 6000 tonn pr. år, og fordelt denne avfallsmengden mellom kommunene som SHMIL dekker, ut fra befolkningstall. Dette svarer til en avfallsmengde fra Herøy på ca. 300 tonn pr. år. I Enovas Varmestudie 2003 [14] antas et energipotensial på

Lokal energiutredning. Sømna kommune

Lokal energiutredning. Sømna kommune Lokal energiutredning 2007 Sømna kommune Sømna kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER,

Detaljer

Lokal energiutredning. Dønna kommune

Lokal energiutredning. Dønna kommune Lokal energiutredning 2007 Dønna kommune Dønna kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER,

Detaljer

Lokal energiutredning. Vega kommune

Lokal energiutredning. Vega kommune Lokal energiutredning 2007 Vega kommune Vega kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER, ROLLER

Detaljer

Lokal energiutredning. Alstahaug kommune

Lokal energiutredning. Alstahaug kommune Lokal energiutredning 2007 Alstahaug kommune Alstahaug kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3

Detaljer

Lokal energiutredning. Herøy kommune

Lokal energiutredning. Herøy kommune Lokal energiutredning 2009 Herøy kommune Herøy kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Brønnøy kommune

Lokal energiutredning. Brønnøy kommune Lokal energiutredning 2007 Brønnøy kommune Brønnøy kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER,

Detaljer

Lokal energiutredning. Vefsn kommune

Lokal energiutredning. Vefsn kommune Lokal energiutredning 2007 Vefsn kommune Vefsn kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...6 1.1 LOV OG FORSKRIFT...6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...6 1.3 AKTØRER,

Detaljer

Lokal energiutredning. Dønna kommune

Lokal energiutredning. Dønna kommune Lokal energiutredning 2011 Dønna kommune Dønna kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Herøy kommune 2

Lokale energiutredninger Herøy kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Herøy kommune Herøy kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Leirfjord kommune

Lokal energiutredning. Leirfjord kommune Lokal energiutredning 2009 Leirfjord kommune Leirfjord kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Vega kommune

Lokal energiutredning. Vega kommune Lokal energiutredning 2009 Vega kommune Vega kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Vega kommune 2

Lokale energiutredninger Vega kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Vega kommune Vega kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Vevelstad kommune

Lokal energiutredning. Vevelstad kommune Lokal energiutredning 2009 Vevelstad kommune Vevelstad kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Dønna kommune 2

Lokale energiutredninger Dønna kommune 2 2013 Dønna kommune Dønna kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE... 6 1.3 AKTØRER, ROLLER

Detaljer

Lokale energiutredninger Alstahaug kommune 2

Lokale energiutredninger Alstahaug kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Alstahaug kommune Alstahaug kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Alstahaug kommune

Lokal energiutredning. Alstahaug kommune Lokal energiutredning 2009 Alstahaug kommune Alstahaug kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Hattfjelldal kommune 2

Lokale energiutredninger Hattfjelldal kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR

Detaljer

Lokale energiutredninger Brønnøy kommune 2

Lokale energiutredninger Brønnøy kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Brønnøy kommune Brønnøy kommune 2 SAMMENDRAG...... 4 INNLEDNING...... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Brønnøy kommune

Lokal energiutredning. Brønnøy kommune Lokal energiutredning 2009 Brønnøy kommune Brønnøy kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Vefsn kommune 2

Lokale energiutredninger Vefsn kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Vefsn kommune Vefsn kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Rana kommune

Lokal energiutredning. Rana kommune Lokal energiutredning 2007 Rana kommune Rana kommune 1 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER,

Detaljer

Lokal energiutredning. Vefsn kommune

Lokal energiutredning. Vefsn kommune Lokal energiutredning 2009 Vefsn kommune Vefsn kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Hemnes kommune

Lokal energiutredning. Hemnes kommune Lokal energiutredning 2009 Hemnes kommune Hemnes kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Leirfjord kommune 2

Lokale energiutredninger Leirfjord kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Leirfjord kommune Leirfjord kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Hemnes kommune 2

Lokale energiutredninger Hemnes kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Hemnes kommune Hemnes kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Hemnes kommune

Lokal energiutredning. Hemnes kommune Lokal energiutredning 2011 Hemnes kommune Hemnes kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokale energiutredninger Rana kommune 2

Lokale energiutredninger Rana kommune 2 Lokal energiutredning 2013 Rana kommune Rana kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning. Rana kommune

Lokal energiutredning. Rana kommune Lokal energiutredning 2009 Rana kommune Rana kommune 1 SAMMENDRAG......... 3 INNLEDNING......... 4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Utfordringer ved småkraft

Utfordringer ved småkraft Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune

Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning 2008 for Bø kommune Lokal energiutredning Bø kommune - 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 «Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 24.09.2015 Og jeg kan dokumentere med GPSkoordinater! HALLELUJA! 24.09.2015 Tema

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2008 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer