Lokal energiutredning. Dønna kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2007 Dønna kommune

2 Dønna kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN LOV OG FORSKRIFT MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR FORMELL PROSESS FORUTSETNINGER OG METODER SENTRALE MÅLSETNINGER OM ENERGI Tidligere vedtatte målsetninger Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nyere visjoner og målsetninger MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER Miljømessige vurderinger Samfunnsøkonomiske vurderinger FORBRUKSDATA Forbruksstatistikk Temperatur og last Prognoser GENERELL INFORMASJON OM KOMMUNEN BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet Fjernvarme STASJONÆR ENERGIBRUK Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Historikk for energibruk Indikatorer for energibruk i husholdninger BYGG MED VANNBÅREN VARME LOKAL ENERGITILGANG Elektrisitetsproduksjon Annen energiproduksjon Lokale energiressurser KOMMUNENS ENERGIBALANSE... 33

3 Dønna kommune 2 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGISYSTEMET I KOMMUNEN UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitet Fjernvarme PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK Større bedrifter Alminnelig forbruk FREMTIDIG UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON Fremtidig elektrisitetsproduksjon Fremtidig produksjon av annen energi MULIGE FREMTIDIGE ENERGIKILDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER Miljømessig vurdering Samfunnsøkonomisk vurdering GENERELLE ANBEFALINGER VEDLEGG...42 A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER D) ORDLISTE REFERANSER / LITTERATURLISTE...53

4 Dønna kommune 3 Sammendrag Dønna er en øykommune på Helgelandskysten med et landareal på 193 km 2. Kommunen hadde innbyggere pr , fordelt på øyene Dønna, Løkta og Vandved. Dagens energisystem Dønna er en kommune preget av landbruk og turisme. I 2005 var det totale energiforbruket i kommunen ca. 29 GWh. Av dette var ca. 6 GWh fra andre kilder enn elektrisitet. For 2006 har vi kun tall for elektrisitet. El-forbruket var da ca. 22 GWh (som i 2005). Distribusjonsnettet i Dønna kommune er forsynt fra Meisfjord transformatorstasjon i Leirfjord kommune, samt fra Alsten transformatorstasjon i Alstahaug kommune. Det er pr. i dag ingen produksjon av elektrisk kraft i Dønna. Forventet utvikling av energisystemet Det forventes ingen større endringer i kommunens energisystem i årene som kommer. Mulige framtidige energikilder I Dønna kommune er det ingen områder hvor det forventes en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Istedenfor å vurdere eventuelle endringer i konkrete områder, har vi presentert en generell vurdering av ulike energikilder som kan bli aktuelle på litt lengre sikt. Dersom det senere skulle vise seg å bli aktuelt å vurdere utvalgte områder, vil vi komme tilbake til dette i kommende utredninger.

5 Dønna kommune 4 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtlige landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man også en liste over referanser og støttelitteratur. Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak. Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.

6 Dønna kommune 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde.

7 Dønna kommune Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samle kommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Dønna kommune inngår i en slik gruppe sammen med Herøy, Alstahaug og Leirfjord. Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentlige møter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider (

8 Dønna kommune 7 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Sentrale målsetninger om energi Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra , er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra heter det bl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordning var planlagt innført i , men er nå lagt på is (se kap ). Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringens samarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]: Om energiforsyning generelt «Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi.» Om grønne sertifikater «Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes.» Om vassdrag «Regjeringen vil: gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.

9 Dønna kommune 8 i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk. at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.» Om vannbåren varme og ENØK «Regjeringen vil: legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden. implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.» Om industrikraft «Regjeringen vil: utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter. Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen.» Om gass / CO2 «Regjeringen vil: at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dette legges til rette for CO2-fjerning og transport. at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.»

10 Dønna kommune Nyere visjoner og målsetninger Det er meget stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen har mange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging, energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 - håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk, energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Her presenteres noen eksempler: EUs bygningsdirektiv EUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar I Norge skal direktivet implementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er å redusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføres energiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggets energibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for ulike typer bygg. Industrikraftmarked Det arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke ut til at dette vil bli realisert med det første. Mål for CO 2 Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot Målet er at Norge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skal bidra til at et slikt mål kan nås [5]. Støtteordninger for fornybar energi Ordningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innført følgende støtteordninger [6.]: Vannkraft støttes med 4 øre/kwh til de tre første MW. Vindkraft støttes med 8 øre/kwh. Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kwh. Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova. Strategi for bioenergi Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Strategien skal være utarbeidet innen februar Revisjon av energiloven Et arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven mer fremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjon og utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.

11 Dønna kommune Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori med hverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternative utbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totale kostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller inn indirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnad for alle disse. Dette er ikke realistisk. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

12 Dønna kommune Forbruksdata Forbruksstatistikk Elektrisk energiforbruk er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk av andre energikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikke er basert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hos industrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå. Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor grad basert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulike fordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med. Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt Elektrisk forbruk er presentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flere forhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energibærere enn elektrisitet, spesielt når disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturene målt få steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I tillegg vil energiforbruket hos mange bedrifter være svært lite avhengig av temperaturvariasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen. Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldere enn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dette bør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt når det gjelder forbruk i husholdninger Prognoser Energiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen.

13 Dønna kommune 12 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg. Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, når slike er utarbeidet. I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingen de senere årene, samt forventet næringsaktivitet.

14 Dønna kommune 13 3 Generell informasjon om kommunen Dønna er en øykommune på Helgelandskysten med et areal på 193 km 2. Pr bodde det innbyggere i kommunen, fordelt på øyene Dønna, Løkta og Vandved. Hovedøya er Dønna, hvor kommunens administrasjonssenter Solfjellsjøen ligger. Dønna kommune har et utpreget kystklima, med milde vintre. Dønna har fergeforbindelse til Sandnessjøen. I tillegg anløpes Bjørn daglig av hurtigbåt. I 1999 sto også brua til nabokommunen Herøy ferdig. De fleste arbeidsplassene finnes innen landbruk, fiske, fiskeoppdrett, offentlig virksomhet, samt reiselivs- og servicebedrifter. Historiske kilder forteller at Dønna helt fra folkevandringstiden og frem til 1900-tallet var et sentralt makt- og kultursenter, noe de mange kulturminnene fortsatt vitner om. I nyere tid er Dønna kjent for Bjørnsmartnan i 1870-årene regnet som landets største kystmarked, med kongelig handelsbevilling og offentlig ting. Bjørnsmartnan videreføres i dag som et fast arrangement annethvert år. Det ligger også godt til rette for friluftsliv, jakt og fiske i Dønna Antall innbyggere År Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Dønna, (Kilde: SSB) Dønna kommunes informasjon på internett:

15 Dønna kommune 14 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). Allerede i 1919 var det i drift et aggregatkraftverk på Solfjellsjøen. Flere slike aggregater kom i drift utover 30- og 40-tallet, blant annet i Nordøyvågen og på Løkta. Vindkraftverk fantes også flere steder, allerede fra 30-tallet. Bortsett fra den energiproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), består dagens energisystem i Dønna kommune utelukkende av elektrisitetsnett (høyspent og lavspent distribusjonsnett). Dette består stort sett av luftlinjer, men med sjøkabler mellom øyene Dønna, Løkta og Vandved. Kommunesenteret Solfjellsjøen står for ca. 20 % av energiforbruket i kommunen. I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i Dønna, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen. 4.1 Infrastruktur for energi Elektrisitet Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Dønna kommune Distribusjonsnettet i Dønna kommune er knyttet til nettet på fastlandet via tre sjøkabler. Den ene går fra Fornes til Bjørn og forsynes fra Meisfjord transformatorstasjon i Leirfjord kommune. Denne forbindelsen forsyner mesteparten av Nord-Dønna, Løkta og Vandved.

16 Dønna kommune 15 Resten av Dønna forsynes normalt fra Alsten transformatorstasjon i Alstahaug kommune, via sjøkabelen som går fra Ura til Hæstad. Det går dessuten en tredje sjøkabel mellom Dønna og Herøy. Normalt forsynes det via Dønna og mot Herøy, men dette er også en reserveforbindelse for forsyning av Dønna. Høyspent distribusjonsnett I tettbebyggelse og boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel. Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett. Tilsammen består det høyspente distribusjonsnettet i Dønna kommune av 18 km kabel og 128 km luftlinje. Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Det er 126 slike fordelingstransformatorer i Dønna kommune. Endringer i høyspent distribusjonsnett Siden forrige utgave av utredningene er det idriftsatt ambulansestasjon på Bjørn, og bygd høyspent nettforbindelse til denne. For øvrig er det bare utført mindre tiltak i nettet (utskiftinger, vedlikehold) siden i fjor. Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Distribusjonsnettet i Dønna kommune er generelt tilfredsstillende dimensjonert etter lastsituasjonen, uten vesentlige flaskehalser. Som nevnt kan sjøkabelforbindelsen til Herøy brukes som reserveforsyning av kommunen i en feilsituasjon. De to andre sjøkablene, fra Ura og Fornes, kan også brukes som gjensidig reserve ved feil på en av dem. Det er for øvrig en ringforbindelse i distribusjonsnettet på selve Dønna, fra Bjørn via Gjesfjord, Våg, Solfjellsjøen og tilbake til Bjørn. Vandved og Løkta har kun ensidig forsyning via sjøkabel, mens det ligger to kabler i parallell til Løkta, der den ene utgjør reserve. Dersom Alsten transformatorstasjon i Alstahaug faller ut i en tunglastsituasjon, er det ikke tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele kommunen fra Meisfjord i Leirfjord.

17 Dønna kommune 16 Vandved Løkta Solfjellsjøen Bjørn Dønna Figur. 4.1: Dønna kommune med høyspent distribusjonsnett

18 Dønna kommune 17 Viktig last Med «viktig last» forstår vi energiforbrukere der et avbrudd kan medføre fare for liv og helse, eller der avbrudd vil medføre spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Dønna kommune omfatter først og fremst sykehjem/eldrehjem, men det er også noe fiskeoppdrett i kommunen. Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet, slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. I perioden innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontroll av luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter i nettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan: Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller 2 legges inn i utskiftingsplanen, osv. Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hver kommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene. Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytre strøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå var en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på den opprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommuner med lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antall komponenter.

19 Dønna kommune 18 For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning. Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningene er det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis. I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørt nett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et lite representativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave av utredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur.4.3. NB: Kun såkalte langvarige avbrudd dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter er tatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarige avbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav om rapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som gir

20 Dønna kommune 19 forskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lenger ned). Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket av hendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hver kommune. I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde i hver kommune. Se figur 4.4. Alstahaug Brønnøy Dønna Ikke-varslet Varslet Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad Antall Figur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er større påkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette fører til flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstand reduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse først inntreffer.

21 Dønna kommune 20 For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå. Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enn det som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vil imidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland. I Sømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet. Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for en stor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettet enn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Ikke-varslet Varslet Vevelstad Timer Figur 4.4: Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltak i nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det vært færre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært mer langvarige. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets

22 Dønna kommune 21 inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kun avbrudd med varighet over 3 minutter. Fra 1/ kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (i menyen under nett kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [11]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsyner stålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært at problemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Flimmeret er synlig over det meste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag i de mest ugunstige situasjonene. Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort de overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkem

23 Dønna kommune 22 har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om å utvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft har satt igang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner Fjernvarme Det finnes ikke fjernvarmenett i Dønna kommune.

24 Dønna kommune Stasjonær energibruk Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Når det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet er det betydelig usikkerhet i dataene. Som nevnt i kap har SSB beregnet tall pr. kommune indirekte, ut fra fordelingsnøkler. Forbruket i industrien er imidlertid basert på rapportering til SSB fra enkeltbedrifter, men også dette innebærer betydelig usikkerhet. Der vi har fått egne tall fra industrien, har vi forsøkt å korrigere for disse i tabellene. Tabell 4.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk (dvs. energi utenom transportmidler) i Dønna kommune, fordelt på forbruksgruppe og energikilde. Forbruk fra alle energikilder er oppgitt for I tillegg er elektrisk forbruk vist for Kategorien "olje" inkluderer parafin, bensin, diesel, etc. Tabell 4.1: Stasjonær energibruk i GWh/år, Dønna kommune Forbruksgruppe Olje Gass Bio El. El. Husholdning 0,8 0,2 4,4 15,3 15,1 Primærnæring 0,2 0,0 0,0 0,6 0,6 Tjenesteyting 0,5 0,0 0,0 6,1 6,3 Industri 0,2 0,0 0,0 1,7 1,7 SUM: 1,5 0,2 4,4 22,4 22,3 Den største strømforbrukeren i Dønna er kommunen selv, men dette er fordelt på flere enkeltuttak. Når disse legges sammen er det elektriske forbruket på ca. 2,1 GWh (2006). Den største enkeltbedriften med hensyn på energiforbruk er AGA Halibut AS (kveiteoppdrett), med et elforbruk på ca. 1,7 GWh/år. De bruker dessuten ca. 0,2 GWh/år fra olje. Merk at fiskeoppdrett o.l. ikke sorterer under industri, men under primærnæring/ tjenesteyting. Figur 4.5 viser energiforbruket i Dønna i 2005, fordelt på energikilder. Figur 4.6 viser det samme energiforbruket inndelt etter forbruksgrupper.

25 Dønna kommune 24 Elektrisitet Kull, koks Bio Gass Olje Fig. 4.5: Energiforbruk i Dønna i 2005, fordelt på energikilde (totalt 28,6 GWh) Primærnæringer Industri Tjenesteyting Husholdning Fig. 4.6: Energiforbruk i Dønna i 2005, fordelt på forbruksgruppe (totalt 28,6 GWh) Figurene gir en oversikt over fordelingen av energiforbruk mellom kommunene på Helgeland (innenfor HelgelandsKrafts konsesjonsområde). Tallene er fra Figur 4.7 viser fordelingen av det totale energiforbruket. I figur 4.8 er elektrisitet holdt utenom, mens figur 4.9 viser energiforbruket utenom industrien.

26 Dønna kommune 25 Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Figur 4.7: Energibruk pr. kommune i 2005 (totalt 6 330,5 GWh) Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Figur 4.8: Energibruk pr. kommune i 2005, utenom elektrisitet (totalt 680,4 GWh)

27 Dønna kommune 26 Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefsn Vevelstad Figur 4.9: Energiforbruk pr. kommune i 2005, utenom industri (totalt 1 206,2 GWh) Historikk for energibruk I figur vises stasjonært energiforbruk i Dønna fra kildene olje, gass og biobrensel for årene 1991 og 1995, samt Dette er tall innmeldt til SSB, og med unntak av industriforbruk er dataene basert på landsstatistikk som er fordelt pr. kommune ved hjelp av nøkkeltall. Dette betyr at statistikken ikke vil fange opp lokal variasjon fra år til år, men bare vise generelle trender som går igjen i alle kommunene. Figur 4.13 viser elektrisitetsforbruket i Dønna for årene 2001 og Energi (GWh) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 0,5 0, År Fig. 4.10: Energibruk fra olje i Dønna kommune

28 Dønna kommune 27 Energi (GWh) 2,0 1,5 1,0 0,5 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 0, År Fig. 4.11: Energibruk fra gass i Dønna kommune Det er store usikkerheter i tallene for gassforbruk, noe som blir spesielt betydelig når tallene er små. Energi (GWh) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring År Fig. 4.12: Energiforbruk fra biobrensel i Dønna kommune Biobrensel består for det meste av vedfyring hos husholdninger. Vi gjør oppmerksom på at det er stor usikkerhet i disse tallene. Det store spranget i forbruk mellom 1995 og 2000 kan ha sammenheng med at det ble foretatt endringer i rapporteringsrutinene for vedforbruk i denne perioden.

29 Dønna kommune Husholdning Tjenesteyting Industri Primærnæring 20 Energi (GWh) År Fig. 4.13: Energiforbruk fra elektrisitet i Dønna kommune Reduksjon i el-forbruk i husholdninger fra 2001 til 2003 (og tilsvarende økning i oljeforbruk) kan ha sammenheng med strømpris.

30 Dønna kommune Indikatorer for energibruk i husholdninger Lønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang til overskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima, befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellom kommunene er det beregnet såkalt felles indikatorer for energi, i dette tilfellet for energibruk pr. husholdning. Disse tallene vil ikke bli oppdatert i hver revisjon av utredningene. Indikatorer for energiforbruket pr. husholdning ble sist beregnet for forbrukstall fra 2003 og Disse er vist i figur 4.14 for alle energikilder (summert). Figur 4.15 viser energiforbruk pr. husholdning i 2004, for hver av energikildene. Merk at det altså kun er energiforbruket i husholdningene som er tatt med i disse statistikkene. NB: Det er her ikke tatt hensyn til forskjell i klimavariasjoner mellom de ulike kommunene, da vi mangler temperaturmålinger til å kunne vurdere dette. Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur 4.14: Energiforbruk pr. husholdning (sum, alle energikilder), 2003 og 2004 Fig 4.14 viser at energiforbruk pr. husholdning har økt noe i enkelte kommuner fra 2003 til 2004, særlig i Vevelstad og Herøy. Dette skyldes at folketallet har avtatt mer enn antall husholdninger. For de øvrige kommunene er det bare små endringer.

31 Dønna kommune 30 Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Fjernvarme Olje Bio-energi Elektrisitet Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur 4.15: Energiforbruk pr. husholdning, fordelt på energikilder, 2004 Vi har tidligere forsøkt å supplere SSBs statistikk med lokale data. Dette ble gjort ved å gjennomføre en spørreundersøkelse i 2004, i et utvalg husstander i Vefsn kommune. Selve spørreundersøkelsen ble utført av tre ungdomsskoleklasser, som en del av et prosjektarbeid. Vi ønsket med dette å få informasjon om forbruk av olje, gass og ved, samt vannbåren varme, antall installerte varmepumper, ENØK-tiltak, etc. Så langt var dette bare et forsøk, og statistikkgrunnlaget er dermed begrenset. Det vurderes om det skal gjennomføres lignende undersøkelser i andre kommuner senere. 4.3 Bygg med vannbåren varme Av større bygg er det kun Midtbygda sentralskole og omsorgssentret på Dønna hvor det er etablert vannbåren varme. Utbredelse av vannbåren varme i husholdninger er ikke kjent.

32 Dønna kommune Lokal energitilgang Elektrisitetsproduksjon Det finnes ikke produksjon av elektrisk kraft i Dønna kommune pr. i dag Annen energiproduksjon Det finnes pr. i dag ingen sentral produksjon av andre typer energi enn elektrisitet i Dønna kommune. Når det gjelder varmeproduksjon i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved, er dette vanskelig å gi nøyaktige tall på. Vi støtter oss til forbrukstall fra SSB (se kap 4.2), og antar for enkelthets skyld at vedfyring lokalt tilsvarer vedhogst lokalt. I virkeligheten kan selvsagt en del av veden være hugd i en annen kommune enn den brennes, men vi har valgt å se bort fra dette, og bruker altså SSBs tall også for produksjon av bioenergi i kommunen. Vi gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet i SSBs tall for vedforbruk. Med utgangspunkt i disse forutsetningene er det laget en energibalanse for kommunen. Denne er presentert i kap Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Dønna kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 4.2. Med «lokal ressurs» menes her naturressurser som befinner seg innenfor kommunen. Tabell 4.2: Lokale energiressurser i Dønna kommune Energikilde Ca. pot. (GWh/år) Merknad Vindkraft Basert på landsdekkende kartlegging, samt NVEs vindatlas Bio-energi (ved, flis, pellets, etc) 0 10 Basert på regional statistikk Avfall 0,5 1 Årlig mottak hos SHMIL, fordelt etter folketall pr. kommune Vannkraft ca. 0 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensial Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Tallene i tabell 4.2 gir et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale, og gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentert noen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C. Det er beregnet et utnyttbart vindpotensial i Norge på ca. 85 TWh/år, forutsatt en produksjonskostnad mellom 23 og 35 øre/kwh (se tabell C.1 i vedlegg C). Med utgangspunkt i vindkartlegging presentert i NVEs vindatlas [13] anslår vi Dønnas andel av dette til å ligge et sted mellom 200 og 500 GWh/år.