Beste Praksis Rørtransport

Transkript

1

2 Innhold: 1 Generelt Formål Definisjoner, bilder og referanser Krav til lasten Forberedelser før lasting ved base Lasting ved base Transport Forberedelser til Laste / Losse operasjoner offshore Lossing ved innretning Lasting til fartøy ved innretning Avbrutt lossing/ lasting ved innretning Lossing ved base Lasting av rør til rørleggingsfartøy Vedlegg Generelt 1.1 Formål Formålet med dette dokumentet er å beskrive anbefalt praksis til sikker transport og håndtering av rørlast på Offshore service fartøy. Viktige momenter ved grensesnitt opp mot base og innretning er tatt med. I henhold til styrende regelverk er det kapteinens ansvar å påse at lasten er forsvarlig sikret før avgang. Dette dokumentet fritar på ingen måte kapteinens ansvar, men er ment som en anbefalt praksis for håndtering av rørlast på fartøy med tanke på lastehåndtering ved base og offshore samt under transport Som vedlegg A ligger oversiktsmatrise som synliggjør aktiviteter, faremoment samt risikoreduserende tiltak i forbindelse med rørtransport. 1.2 Definisjoner, bilder og referanser Rørlast: Runde gjenstander som fraktes og ikke ligger i egen lastebærer, men er stroppet single eller flere i sammen til en bunt.

3 Marine risere Conductor: Dimensjon 26 til 32 Casing: Foringsrør i dimensjon 2 7/8 til 26

4 Drillpipe Slip Joint: Teleskop som tar opp vertikale bevegelser på bore riser på en flyterigg Drill collar: Vekt rør som brukes for å øke vekt på borekrone under boring, har samme utvendig diameter på hele rørlengden

5 Tubing Rør til rørleggingsfartøy (transportrør) ASFA: Automatic Sea Fastening Arrangement

6 Norsok R-003 (link) NWEA Guidelines (link) Pup Joint: Kortere lengder med casing / tubing som brukes som "space out" for å koble opp rør seksjoner på en forhåndsbestemt lengde. Sentreringsbeslag: Beslag som monteres utvendig på casing / liner for å sentrere røret i borehull under cementering. 2 Krav til lasten Stropping skal utføres i henhold til Norsok R-003 punkt og sikres med wireklemmer Enheter på mindre enn 6 meter skal transporteres i lastebærer Rørlast må stroppes på en slik måte at rørbunter er stabile. *Rørlast skal som hovedregel stroppes i oddetall i samsvar med selskapsintern løftetabell (vedlegg B): o Dim Stroppes normalt 1 rør pr bunt. o Dim 2 3/8 13 3/8 Stroppes i oddetall såfremt dette er gjennomførbart i praksis Casing med sentreringsbeslag i dimensjonen 9 5/8 13 3/8 må en vurdere 1 rør i bunten da det kan bli vanskelig å splitte rørene på pipedekk Operatør som stropper må ta høyde for WLL på stroppene og vekt pr. rør når de stropper opp rørene. Ved lasting av større og tyngre dimensjoner skal en bruke sertifiserte påmonterte løftepunkt dersom disse ikke kan stroppes opp på en forsvarlig måte eller håndteres i sertifiserte lastebærere Sjekk for løse/skadde protektorer må gjøres i alle faser før lasten blir hevet *Dersom alle involverte parter (omforent) vurderer den totale risiko ved bruk av partall som lavere enn ved bruk av oddetall for løfteoperasjon og båttransport, kan partall benyttes. 3 Forberedelser før lasting ved base Fartøy skal motta informasjon om rørlasten i god tid før lasting, Dimensjon, vekt, lengde, antall. Dedikere dekksareal som er mest hensiktsmessig på bakgrunn av destinasjon, hvilken kran som skal benyttes og værmelding. Og om nødvendig hvor mange lag det kan lastes. Skrogbelastninger og stabilitetsreduksjon ved eventuell vannfylling av rør må tas hensyn til ved dedikering av areal. Legge ut trosser: Det anbefales å legge ut 3 trosser over dekk for hver lengde med rør. En ca i midten, og en 1-2m fra hver ende. Legge ut kjettinger: Det anbefales å legge ut 2 kjettinger for hver rørlengde under første lag. Mellom 1/3 og 1/4 avstand fra hver ende. Det er muligens ikke nødvendig å bruke kjettingen under lasting. Men dersom det ved lossing må brytes av før alt er losset, kan kjettingen benyttes til å sikre resterende last

7 Rørstøtter klargjøres. Normalt har fartøy rørstøtter ca 1/3 inn fra cargorail på hver side Automatic Sea Fastening Arrangement klargjøres om nødvendig for fartøy som har dette. Det må vises særskilt aktsomhet ved lasting på ståldekk på ankerhåndteringsfartøy. Fartøy må legge ut tilstrekkelig friksjons materiale (trosser) før lasting starter. I tillegg skal kjettinger benyttes Det må opprettes en tilstrekkelig fri sone aktenfor og foran dedikert lasteareal. Denne skal minimum være 1m 4 Lasting ved base Representant fra mannskapet, fortrinnsvis lasteoffiser skal være tilstede og anvise under lasting Det er viktig at buntene lastes så tett som mulig for å unngå mulighet for forskyvning under seilas Ved lasting av flere lag, må det vurderes om det er behov for å legge ut trosser mellom hvert lag Ved lasting av større dimensjoner som er stroppet en og en må det vurderes om kiler skal legges under hvert rør for å unngå mulighet for forskyvning under transport eller lossing. Når kiler brukes, bør de om mulig spikres fast i tredekk for å redusere muligheten for forskyving Ulike dimensjoner bør ikke lastes på topp av hverandre. Større dimensjoner skal aldri lastes på topp av mindre dimensjoner Ved lasting i høyden må det tas hensyn til dekkets styrke, samt arbeidshøyden for matroser. En skal normalt aldri laste høyere enn 2 meter Fartøy må alltid lastes på en slik måte at resterende last om bord enkelt kan sikres ved avbrutt lossing offshore Tanker og andre rammelignende lastebærere bør om mulig ikke stå like foran eller aktenfor rørlast på grunn av fare for fasthuking Stropper på rørbunter skal strekkes ut og legges på tvers av rørstu slik at de ikke kiler seg ned mellom rørbuntene. Hensiktsmessig plassering i forhold til åpninger og rømningsveier i cargorailer etc må vurderes Lastebærere skal ikke benyttes som eneste barriere for å sikre rørlast på fartøydekk 5 Transport Det er normalt under seilas det er størst mulighet for forskyvning Ved marginale værforhold må risikoen for forskyving av rørlast vurderes ved valg av seilingstidspunkt rute og fart. 6 Forberedelser til Laste / Losse operasjoner offshore Før Jobben Samtale internt på fartøyet der minimum følgende blir vurdert / avklart: Kommunikasjon Posisjonering av fartøy Arbeids / Rollefordeling mellom matroser på dekk når 2 forløpere / kroker benyttes

8 Operasjonsspesifikke forhold som: vær, type rør, plassering, eventuell sikring Før Jobben Samtale mellom fartøy og kranfører der minimum følgende blir avklart: Kommunikasjon Hvor mange bunter som skal anhukes for hvert løft (Maks 2 bunter) Eventuell bruk av styretau ved lossing til innretning Posisjonering av fartøy med tanke på fartøybevegelse, rekkevidde og utsikt fra kran Operasjonsspesifikke forhold inkludert risiko for fasthuking 7 Lossing ved innretning En må være spesielt oppmerksom ved fjerning av eventuell sjøsikring som har vært benyttet under seilas til feltet. Det er viktig med korrekt fortøy (vernesko over ankler) dersom en må gå på rørlast. Fokus på korrekt anhuking. Maks 2 øyer i hver krok Dekksmannskap, krok og last på fartøydekk må være synlig for kranfører God radiodisiplin er viktig Snakke der kroken er Bruk av styretau bør om mulig unngås. Dersom styretau må benyttes skal disse festes og klargjøres før anhuking av hvert enkelt hiv Faren for fasthuking på fartøydekk og i cargorailer, samt potensielle blindsoner må vurderes i forhold til posisjonering av fartøy 8 Lasting til fartøy ved innretning I tillegg til momenter nevnt under punkt 7; Lossing ved innretning, er følgende momenter viktige ved lasting til fartøy ved innretning: Fartøy må informeres om type antall og vekt som skal i retur i god tid før lasting starter Fartøy klargjør trosser, samt kjetting og rørstøtter etter behov All rørlast som skal i retur til fartøy bør spyles først for å unngå glatte rør på fartøydekk Viktig med korrekt fortøy (vernesko over ankler) dersom en må gå på rørlast. Rør under 6 meters lengde skal gå i basket Rørlast der fartøymannskap må frakople / kople opp løfteskrev bør unngås Styretau bør ikke benyttes ved returlasting til fartøy Fartøymannskap skal aldri ta i rørlast, eller gå under denne før lasten er forsvarlig landet Stropper på rørbunter skal strekkes ut og legges på tvers av rørstu slik at de ikke kiler seg ned mellom rørbuntene. Ved returlasting må det vises særskilt oppmerksomhet mot rullende last. Spesielt ved større dimensjoner og slingring For fartøy som ikke har ASFA eller tilsvarende, må kiler benyttes for å sikre last av større dimensjoner før avhuking. Det kan være en fordel at skipet legges med litt slagside over mot den siden en begynner å laste til

9 9 Avbrutt lossing/ lasting ved innretning Ved avbrutt lossing eller lasting ved innretning må fartøy være i stand til og gis tid til å kunne sikre resterende last på en forsvarlig måte 10 Lossing ved base Dekksmannskap må vise forsiktighet ved fjærning av sjøsikring ved ankomst base Dersom annen last står inntil rørlast ved ankomst base, må det vises forsiktighet ved lossing av denne. 11 Lasting av rør til rørleggingsfartøy Lasting av rør til rørleggingsprosjekter skjer vanligvis ved at rørleggings kontraktør selv tar fartøyene på kontrakt og disponerer fartøy, og ikke i regi av teknisk utbygger. Ved lossing av denne type rør brukes normalt løfteåk, og det løftes ved å tre løfteutstyr inn i hver ende av rør som skal løftes Ved lasting av store mengder rør til rørleggingsfartøy må det tas hensyn til sikker arbeidsplass for matroser, samt lastevolum fartøyet totalt kan ta om bord. Ved store høyder må det losses fra midten for å unngå arbeid mot lastedekkets ytterpunkter (fare for fall over bord?) Skrogbelastninger og stabilitetsreduksjon av vekt av rør inkludert vannfylling i og mellom rør må kalkuleres i stabilitetsberegningen. Rørlasting etter Monsvik metoden er å laste slik at man unngår å få de store åpne høyder mellom rør bayene. Med 4 eller 5 rør i høyden blir det mange meter fra toppen til dekket. Følgene av et fall kan være fatale. 12 Vedlegg Vedlegg A: Beskrivelse av aktiviteter og risikoreduserende faktorer for sikker rørtransport Vedlegg B: Selskapsintern løfte/stroppe tabell for rørlast