STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Befaring: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs RV 254 og FV 337 i Svingvoll. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 49/08 Sak 50/08 Sak 51/08 Sak 52/08 Sak 53/08 Sak 54/08 Sak 55/08 Sak 56/08 Sak 57/08 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET KOMMUNALT VILTFOND OG KOMMUNALE VILT- OG FISKESTELLMIDLER FOR 2008 UTVIDELSE AV JAKTTID PÅ ELG OG HJORT INNEN PLANOMRÅDET TIL VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD 2008 KOMMUNALE VEGER - REGLER FOR KLASSIFISERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TILBUD PÅ INNLEIE AV MASKINER, LASTEBILER, UTSTYR OG KJØP AV GRUS FOR PERIODEN GRENLEDNING FOR VANN OG AVLØP PÅ SØRSKEI REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 254 OG FYLKESVEG 337 I SVINGVOLL SENTRUM

2 Sak 58/08 Sak 59/08 Sak 60/08 Sak 61/08 Sak 62/08 IVAR ARNESEN/BJØRN HELLVIK- PÅLEGG OM SENKING AV TAKHØYDE PÅ HYTTE BNR. 12 SEKSJ.5 OG 6. PÅ SKEIKAMPEN FJELLANDSBY. GAUS AS, SØKNAD OM RIVING AV PIPE PÅ GNR 225 BNR 13 GAUSDALSMEIERIET. ARNE- EGIL RØNNING, ASKER- SØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 203 BNR. 27 I SVARTTJERNLIA SØR. SKOGVANG INSTALLASJON- SØKNAD OM SKILT FOR EXPERT PÅ GNR. 225 BNR MARTHE SVARSTAD BRODTKORP, OSLO- SØKNAD OM OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR. 109 BNR. 14 I ESPEDALEN. Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Gudmund Forseth Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/641 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/08 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER PLANUTVALGET Miljø- og næringssjef Jon Sylte Utbyggingsavtaler for Skei-området drøfting. 2. Ref. skriv av fra Gausdal kommune. Varsel om endring av takkonstruksjon for tilbygg til hytte gnr. 135 bnr.12 snr. 5 og 6. Tiltakshaver ivar Arnesen/Bjørn Hellvik. 3. Ref. skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. Krav om dekning av sakskostnader. Kravet avvises. 4. Ref. skriv av fra Terje Noreng m/flere vedr. krav om dekning av sakskostnader. 5. Ref. Årsmelding 2007 fra jordskifteretten. 6. Ref. Vedtak i Oppland fylkesting m/saksdokumenter Nasjonal transportplan Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 40

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 08/648 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/08 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 71/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 131/127 Kjell Bekkevoll, Holsbakkan 12, Follebu Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV GARASJE PÅ GNR 131 BNR 127 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER; KJELL BEKKEVOLL. 08/ DS 72/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 145/44 Boy Messenburg, Schøne Aussicht 8, Flensburg, Germany Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR 145 BNR 44 TOMT 53 I NERSÆTRA PÅ SKEI. TILTAKSHAVER; BOY MESSENBURG. 08/ DS 73/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 5/12 Oddvar Paulsrud, 2653 Vestre Gausdal Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL BOLIGHUS GNR 5 BNR 12. TILTAKSHAVER; ODDVAR PAULSRUD. 08/ DS 74/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 185/10 Trond Lensjø, Markvn. 23 c, 1406 Ski Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - OPPSETTING AV UTHUS PÅ GNR 185 BNR 10 PÅ LONAN I SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER; TROND LENSJØ 08/ DS 75/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 147/4 Johan Haugen, Gammelhushaugen, 2653 V. Gausdal Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - RIVING AV UTHUS OG OPPFØRING AV GARASJE MED SNEKKERBOD OG VEDBOD PÅ GNR 147 BNR 4. TILTAKSHAVER; JOHAN HAUGEN 08/ DS 76/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 203/28 Atle Andersen og Vegard Eriksen, Skorhaugvn. 5, 1400 Ski Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR 203 BNR 28 TNR 39,SVARTTJENRNLIA SØR TILTAKSH ATLE ANDRESEN OG VEGARD ERIKSEN 08/ DS 77/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 131/21 Øyvind Torgersen, Gausdalsvegen 615, 2625 Fåberg Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - PÅBYGG PÅ EKSISTERENDE BYGG, GNR 131 BNR 21 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER; ØYVIND TORGERSEN. 08/ DS 78/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 225/301 Side 4 av 40

5 Sak 50/08 Leif Karlsen, Bjørnstadbakken 6B, 0672 Oslo Søknad innvilget MELDING OM TILTAK- TILBYGG TIL HYTTE GNR 225 BNR 301 PÅ SØR SKEI 2 TILTAKSHAVER LEIF KARLSEN. 08/ DS 79/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 193/41 Jon Arne Nesgård, Østagløttvn. 24, 1415 Oppegård Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING AV HYTTE OG UTHUS PÅ GNR.193 BNR. 41 TOMT 13 I VESTLIA - TILTAKSHAVER JON ARNE NESGÅRD. 08/ DS 80/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 217/52 Dag Arne Berg, Grottenvn. 4B, 1177 Oslo Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV GARASJE PÅ GNR 217 BNR 52 TOMT H3-14 I SØR-SKEI H6 OG H7. TILTAKSHAVER; ING. TARALD GJERDEN LTD. 08/ DS 81/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 98/9 Svatsum Elverk v/johs Norgården, 2657 Svatsum Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK- RØRGATE OG KRAFTVERK G/BNR: 98/9 TILTAKSHAVER: SVATSUM ELEKTRISITETSVERK AS 08/ DS 82/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 101/1 Werner Snilsberg, 2657 Svatsum Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING FRA GNR 101 BNR 1 TOMT TIL KRAFTVERK FOR SVATSUM ELEKTRISITETSVERK. 08/ DS 83/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 131/37 Erik Engebråten, Myrbakken, 2656 Follebu Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV GARASJE SOM TILBYGG TIL EKSIST. UTHUS PÅ GNR 131 BNR 37. TILTAKSHAVER; ERIK ENGEBRÅTEN. 07/ DS 84/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 201/13 Hanne Bøvold og Stig Willassen, Solveien 3, 1177 Oslo Søknad innvilget REVIDERTE FASADETEGNINGER PÅ HYTTE OG ANNEKS GNR/BNR 201/13 PÅ SKEI. HANNE BØVOLD OG STIG WILLASSEN. 08/ DS 85/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 225/1 Telenor Telecom Solutions TTS-LU-US, v/tormod Tørstad, Snarøyvn. 30Sone K1A, 1331 Fornebu Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - BYGGING AV 18M ANNTENNEMAST VED SKEI TELFONSENTRAL GNR 225/1. TILTAKSH. TELENOR TELECOM SOLUTIONS 08/ DS 86/08 BYAR/BYSA/BJNY GNR 168/30 Gerd Magnus, Skådalsvn. 22 B, 0781 Oslo Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR 168 BNR 30 TOMT NR 71 I SKEI FJELLGREND - TILTAKSHAVER GERD MAGNUS 08/ DS 87/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 193/38 Side 5 av 40

6 Sak 50/08 Asmund Sveen, Romeriksgt. 75, 2003 Lillestrøm Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV HYTTE GNR 193 BNR 38 TNR 7 I VESTLIA FJELLGREND, SKEI. TILTAKSHAVER; ASMUND SVEEN 08/ DS 88/08 BYAR/BYSA/SMBR GNR 131/5 Kjell Hageløkken,2656 Follebu Søknad innvilget MELDING OM TILTAK - INNBYGGING AV VERANDA I GAVEL PÅ GARASJE/UTHUS GNR 131 BNR 5 I FOLLEBU TILTAKSHAVER KJELL HAGELØKKEN Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 6 av 40

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 07/1538 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/08 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand KOMMUNALT VILTFOND OG KOMMUNALE VILT- OG FISKESTELLMIDLER FOR 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Gausdal fjellstyre Tilskudd kommunale fiskestellmidler. Gausdal fjellstyre Tilskudd kommunale viltfondsmidler og kommunale viltstellmidler. Høgskolen i Hedmark avd Evenstad Søknad om tilskudd til årvisse takseringar av hønsefugl. SAMMENDRAG: Det kom inn to søknader om støtte innen fristen og en etter at fristen hadde gått ut, hhv: Gausdal fjellstyre Søknad om støtte til drenering ved fiskerøykeriet ved Kittilbutjønnet. Gausdal fjellstyre Søknad om støtte til helikopter og sportelling av elg. Høgskolen i Hedmark Taksering av rype. I tillegg ønsker Gausdal Utmarksråd å sette av midler til følgende prosjekter: Viltbrosjyre Gausdal Utmarksråd ønsker at det utarbeides en viltbrosjyre for Gausdal kommune hvor bl. annet bestemmelser vedr skadet hjortevilt inngår. Rydding av viltoverganger Gausdal Utmarksråd ønsker å sette av viltmidler for rydding av viltoverganger. Rovviltprosjektet Gausdal utmarksråd ønsker å sette av midler til Rovviltprosjektet i Lilleh. Reg. som er dratt i gang med bakgrunn i skadene i Vestre sommeren Det er søkt om utsatt arbeidsfrist for to tiltak som det ble gitt tilsagn om støtte til i 2007; Gausdal Trekkhundklubb Brosjyre og GJFF Utbedringer ved settefiskanlegget. SAKSOPPLYSNINGER / VURDERING: Gausdal kommune disponerer 3 ulike fond som kan brukes til viltforvaltning, viltstell og fiskestelltiltak. Det kommunale viltfondet er midler fra fellingsavgiften på elg og hjort. Fondet skal hovedsakelig brukes til drift av det kommunale ettersøkslaget og viltforvaltningstiltak. Viltstell og fiskestellmidlene er midler fra Oppland energi og skal brukes til viltstell og fiskestelltiltak i kommunen. Nedenfor følger en oversikt over disse fondene og en oversikt over søknader for Kommunalt viltfond: Saldo kr ,- Disp kr ,- Side 7 av 40

8 Sak 51/08 Kommunale viltstellmidler: Saldo kr ,- Disp kr ,- Kommunale Fiskestellmidler: Saldo kr ,- Disp. kr ,- SØKNADER 2008 Gausdal Fjellstyre Søknad om støtte til helikopter og sportelling av elg Kort beskrivelse av søknaden: Gausdal fjellstyre har i en årrekke drevet med bestandsregistreringer av elg i vestfjellet. Tidligere ble elgtellingene foretatt med fly, men de siste par årene har man benyttet helikopter. Sportellingen skjer langs Vestfjellvegen. Dette er viktige og verdifulle data for elgforvaltningen lokalt og regionalt. Søknadsbeløp Helikopter telling - Kr ,- Sportelling - Kr ,- Gausdal fjellstyre Søknad om støtte drenering ved fiskerøykeriet ved Kittilbutjønnet Kort beskrivelse av søknaden: Gausdal fjellstyre søker om støtte til drenering av området rundt fiskerøykeriet ved Kittilbutjønnet. Kittilbutjønnet er mye brukt til rekreasjon og tiltaket vil føre til at røykeriet vil bli tilgjengelig. Søknadsbeløp Kr 5.000,- Høgskolen i Hedmark avd Evenstad Søknad om tilskudd til årvisse takseringar av hønsefugl Kort beskrivelse av søknaden: Høgskolen i Hedmark har nå i flere år drevet med taksering av rype i vår region. Dette er et samarbeid med de lokale fjellstyrene. Mannskaper fra fjellstyret går takstlinjer, mens analysene og rapporten blir utarbeid av Hihm. Dette er viktige registreringer for forvaltningen av rypebestanden. Søknadsbeløp: - Kr 5.000,- Gausdal Utmarksråd har også spilt inn prosjekter som de ønsker å prioritere med støtte. Side 8 av 40

9 Sak 51/08 Rydding av viltoverganger: Det blir hvert år påkjørt en del rådyr i Gausdal kommune. Disse påkjørslene skjer stort sett på kjente viltoverganger. For å redusere ant påkjørsler ønsker Gausdal utmarksråd ønsker disse kjente viltovergangene blir ryddet slik at man får bedre sikt. Gausdal Utmarksråd vil sette av inntil Kr ,- til dette arbeidet. Tiltaket er tenkt gjennomført i samarbeid med grunneiere / grunneierlag. Viltbrosjyre: Gausdal Utmarksråd ønsker å sette av midler til utgivelse av en lokal viltbrosjyre med bestemmelser vedr skadeskyting m.m. Dette er et arbeid som er satt i gang, men det vil være behov for noen midler til trykking av brosjyre. Gausdal Utmarksråd vil sette av inntil kr ,- til dette tiltaket. Rovviltprosjektet i Lillehammerregionen Med bakgrunn i bl.a skadesituasjonen på bufe i Gausdal i fjor sommer, er det satt i gang et rovviltprosjekt, som har som mål å heve kompetansen vedr felling av bjørn, slik at man er bedre rustet til å ta ut individer som det blir gitt skadefellingstillatelse på. Dette prosjektet er 2 delt. Den ene delen et seminar går ut på generell kompetanseheving for rovviltfellingslagene, og del 2 går ut på trening av egne ekvipasjer og bistand og hjelp ved gitte fellingstillatelser. Gausdal Utm råd ønsker å sette av inntil Kr ,- til dette prosjektet Dette inngår som egenfinansiering for Gausdal kommune. VURDERING: Bestandsregistreringer av både elg og rype er viktig i forhold til forvaltningen av disse artene og det er viktig at dette arbeidet videreføres. Når det blir etablert og lagt til rette for friluftsliv så er det også viktig at disse områden blir vedlikehold. Det er derfor positivt at området rundt Kittilbutjønnet blir vedlikeholdt. Rydding av viltoverganger er et viktig vilttiltak for å redusere påkjørsler av vilt og dette er tiltak som også vil ha stor samfunnsmessig betydning. Human jaktutøvelse er sentralt i Norge, noe som gjenspeiles i bl.a. lovverket og da er det viktig at jegere kjenner til både sentrale og lokale bestemmelser. Det er gode erfaringer med slike viltbrosjyrer som jegerne kan ha med seg på jakt. Det er viktig at dyr som det blir gitt skadefellingstillatelse på blir tatt ut, og da er det viktig at en har nødvendig kompetanse og at en kan knytte til seg slik kompetanse. Med bakgrunn i at det står forholdsvis mye penger på fondene for vilt- og fiskestelltiltak, så blir tiltakene for 2008 belastet disse fondene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 9 av 40

10 Sak 51/08 1)Det gis følgende tilskudd fra kommunale vilt- og fiskestellmidler for 2008: Kommunale viltstellmidler: Gausdal Fjellstyre Helikoptertelling Kr ,- Sportelling Kr ,- Høgskolen i Hedmark Bestandsregistreringer hønsefugl Kr 5.000,- Rydding av viltoverganger Inntil Kr ,- Viltbrosjyre Inntil Kr ,- Rovviltprosjektet Inntil Kr ,- Kommunale fiskestellmidler Gausdal fjellstyre Tiltak ved fiskerøykeri Kr 5.000,- 2) Tilskuddet gis iht vilkår for kommunale vilt- og fiskestellmidler. 3) Prosjektene gis en arbeidsfrist til Dersom prosjektet ikke er gjennomfør og rapport er innlevert innen denne dato blir midlene inndradd. Søknad om utsatt arbeidsfrist må være grunngitt og framsatt innen fristen. Side 10 av 40

11 Gausdal kommune 11 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 08/107 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/08 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand UTVIDELSE AV JAKTTID PÅ ELG OG HJORT INNEN PLANOMRÅDET TIL VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD 2008 Vedlegg: 1. Sak: 0070/07 i Planutvalget Utvidelse av jakttiden for elg i Oppland - Høring Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev av fra Vestre Gausdal utm. råd Utvidelse av jakttid på elg og hjort. Brev av fra Vestre Gausdal utm. råd Utvidelse av jakttiden på elg og hjort Brev av fra Veste gausdal utm. råd til Fylkesmannen i Oppland Forslag til utvidet jakttid for elg i deler av Oppland. Merknad til forslaget og saksbehandlingen Forskrift om utvidelser av jakttid på elg i Oppland Brev av Fra Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Utvidelse av jakttiden for elg og hjort m/retningslinjer fra DN SAMMENDRAG: Med bakgrunn i søknaden i fjor søker Gausdal kommune om utvidet jakttid for elg i Gausdal kommune for perioden 1. november til 23. desember. SAKSOPPLYSNINGER/VURDERING: I de nye forskriftene om jakt og fangsttider har Fylkesmannen fått myndighet til å utvide jakttiden på elg og hjort etter søknad fra kommunen. I 2007 ble det gjennom forskrift innført utvidet jakttid på elg i Nord-Fron, Sør-Fron, Sel, Vågå, Lunner og Jevnaker i perioden fra og med 1. november til 23. desember. Vestre Gausdal Utmarksråd søkte også om utvidet jakttid i 2007, men ettersom Fylkesmannen hadde sendt forslag om utvidet jakttid på høring, før en rakk å behandle søknaden i kommunen, ble denne først behandlet sammen med høringen, og kommunen brakte søknaden videre til Fylkesmannen. I saksutredningen, jf vedlegg - ble det gjort rede for bakgrunnen for søknaden, med vinterbeiteproblematikk i Murrudalen og tilgrensende områder. Med bakgrunn i bestandssituasjonen innen Dokkfløy elgregion ble problemstillingen knyttet til forvaltning av trekkende elgbestander og skogskader i vinterområdene også diskutert og det ble påpekt at det var viktig at slike uttak ble så målrettet som mulig og lagt til vinterbeiteområdene, og at event. utvidet jakttid i store områder utenfor disse vinterbeiteområdene kunne føre til en generell bestandsreduksjon. Dette ble ikke hensyntatt i vurderingen til Fylkesmannen og det ble innført utvidet jakktid i ovenfor nevnte kommuner. Deler av området som det er innført utvidet jakttid i stiller seg likt med deler av Gausdal, hvor en har kjente trekkveier som elgen trekker gjennom på vei til vinterbeiteområdene, og disse områdene må håndteres likt mht utvidet jakttid. Det er viktig at uttaket i utvidet jakttid blir så målrettet som mulig også i disse områdene slik at de vil ha en effekt i forhold til beiteskadene i vinterbeiteområdene. Side 11 av 40

12 Sak 52/08 Det er også søkt om utvidet jakttid for hjort. For hjort mener imidlertid Landbrukskontoret at hjemmelsgrunnlaget ikke er til stede - det er ikke er særlige bestandsmessige behov som tilsier at en skal utvide jakttiden på hjort. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med bakgrunn i søknad fra Vestre Gausdal Utmarksråd søker Gausdal Kommune om utvidet jakttid for elg i Gausdal kommune i perioden fra 1. november til 23. desember. Side 12 av 40

13 Gausdal kommune 13 Ark.: Q11 Arkivsaksnr.: 08/635 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/08 Planutvalget / Formannskapet Saksbehandler: Rolf Solberg KOMMUNALE VEGER - REGLER FOR KLASSIFISERING Vedlegg: Notat om (om)klassifisering av kommunale veger. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Veg- og gatenormaler for Gausdal kommune. SAMMENDRAG: Det foreslås at bestående kommunale veger opprettholdes som kommunale veger hvis vegene er i samsvar med reglene for opptak av kommunale veger. SAKSOPPLYSNINGER: Ved budsjettbehandlingen for 2005 fattet kommunestyret slikt vedtak: Planutvalget må i løpet av 1. halvår foreta en gjennomgang av alle kommunale veger med sikte på at enkelte kommunale veger overføres til private vegselskaper. Slik gjennomgang har blitt foretatt og har vært framlagt til politisk behandling uten at det har resultert i noe vedtak om omklassifisering av kommunal veg til privat veg. Siste gang saken var oppe til politisk behandling var i formannskapet i sak 31/06 den Formannskapet fattet da vedtak om at saken utsettes og at saken fremmes på nytt ved en eventuell vurdering av innføring av eiendomsskatt. Eiendomsskatt er som kjent vedtatt innført. På denne bakgrunn er det fastsatt at sak om omklassifisering skal fremmes på nytt. Kommunens engasjement når det gjelder lokale veger omfatter drift og vedlikehold av et vegnett på 76 km kjøreveg og 6 km gangveg. Hva som i dag er klassifisert som kommunal veg har ulik bakgrunn. En del veger er planlagt og bygget ut som kommunal veg. En del veger er regulert til kommunal veg. En del veger var tidligere fylkesveger som er nedklassifisert til kommunal veg. En del veger er opptatt som kommunale veger etter søknad fra private vegselskaper. Gjeldende regler for opptak av kommunale veger framgår av et vedlegg til formannskapssak 32/77. Reglene er i sin helhet inntatt i det følgende: Side 13 av 40

14 Sak 53/08 Regler for opptak av kommunale veger. 1. Eiendomsrett til grunn. Grunn til vegen avstås til det offentlige etter følgende regler: 2,5 m fra vegkant/kant av møteplass, lasteramper og lignende, eller 60 cm fra fyllingsfot/skjæringstopp. 2. Trafikkforhold. Vegen skal være av en slik standard at den kan trafikkeres med motorkjøretøyer hele året. 3. Gjerder og gjerdehold. Grinder i vegen tillates ikke. Kommunen bestemmer i hvert enkelt tilfelle om det skal tillates ferister i vegen, eller om det skal gjerdes langs vegen. Oppføring og vedlikehold av og ansvar for gjerder og ferister påligger den som har gjerdeplikten. 4. Teknisk utførelse. Vegen skal være minimum 4,5 m bred med 2 x 50 cm skulder. Stigning må ikke overskride 1:10 (ikke over 10%) på rett veg og med mindre stigning i kurver. Det godtas ikke veger med kurver hvor radius er under 15 meter. Vegbredden i kurver må dimensjoneres etter kurveradien. Teknisk kontor pålegges å utarbeide nærmere forskrifter for utforming av kurver, bærelag og gruslag, stikkrenner, bruer, grøfter, skråninger, ferister o.s.v. 5. Før noen veg overtas må det foreligge godkjenning fra teknisk utvalg om at de stilte krav er oppfylt. 6. Kommunestyret kan i særlige tilfelle dispensere fra disse bestemmelser. Etter det som er bestemt i pkt 4 er det fastsatt veg- og gatenormaler for Gausdal kommune. Disse er datert og er et dokument på 13 sider og har bestemmelser om geometrisk utforming med horisontal og vertikalkurveradius, bredder, grøfter, snuplasser, avkjørsler, rekkverk, drenering, oppbygging av vegkroppen m.m. Dokumentet ligger på saken. I og med at det tidligere ikke er blitt enighet om nedklassifisering av kommunalt vegnett antas det at det etter innføring av eiendomsskatt er mindre aktuelt enn før. Kostnadene med vegvedlikeholdet har de siste 3 år vært som følger: I ,3 mill kr; i ,5 mill kr og i ,6 mill kr. VURDERING: Under forutsetning av at det bevilges tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av vegnettet foreslås at dagens kommunale veger opprettholdes som kommunale veger. Dette for å opprettholde samme servicegrad som tidligere. Bl. a. er det da et vilkår at kommunen disponerer tilstrekkelig grunn til grøfter og snøopplag for å utføre nødvendig vedlikehold. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gjeldende regler for opptak av kommunale veger beholdes uten endringer. 2. Bestående kommunale veger opprettholdes som kommunale veger hvis vegene er i samsvar med gjeldende regler for opptak av kommunale veger. Side 14 av 40

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 144 Q8 Arkivsaksnr.: 05/1139 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/08 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Børge Midtlien TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedlegg: Trafikksikkerhetsplan for Gausdal Revidert mai SAMMENDRAG: Statens vegvesen stiller krav om at kommunene skal ha en kommunal trafikksikkerhetsplan (tiltaksplan) som legges til grunn når det søkes om trafikksikkerhetsmidler, (tidligere Aksjon skoleveg -midler). Foreliggende reviderte trafikksikkerhetsplan er to-delt, en generell del og en tiltaksdel. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet er at alle trafikkanter innenfor kommunen skal kunne ferdes trygt i trafikken, på sikt skal ingen omkomme og ingen alvorlig skades i trafikken. Målsettingen med planen er å tilrettelegge og samordne trafikksikkerhetsarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i møte den , sak 48/06, Trafikksikkerhetsplan for Gausdal. I forbindelse med inneværende års revidering av planen har det vært nedsatt en egen arbeidsgruppe. For å få innspill til planarbeidet, så ble revideringen av trafikksikkerhetsplanen kunngjort i GD , hvor evt. innspill/merknader måtte fremsettes skriftlig og sendes Gausdal kommune med svarfrist Det vises for øvrig til det reviderte plandokumentet som følger vedlagt. VURDERING: Det er viktig at kommunen har en oppdatert/revidert trafikksikkerhetsplan som danner grunnlag i det videre budsjettarbeidet, slik at det årlig kan søkes om fylkeskommunale midler til gjennomføring av prioriterte tiltak. Tiltaket med foreslått høyest prioritet er opparbeidelse av parkeringsplasser og kanalisering av trafikken for å bedre trafikksikkerheten ved Forset skole, Forset barnehage og Forset kirke. Tiltaket har et kostnadsoverslag på kr ,- Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende Trafikksikkerhetsplan for Gausdal revidert mai 2008, godkjennes. Side 15 av 40

16 Gausdal kommune 16 Ark.: U52 Arkivsaksnr.: 08/212 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/08 Planutvalget Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien TILBUD PÅ INNLEIE AV MASKINER, LASTEBILER, UTSTYR OG KJØP AV GRUS FOR PERIODEN Vedlegg: Rangeringsliste over maskiner og utstyr, samt pristilbud for grus og transport i perioden SAMMENDRAG: Foreliggende forslag til rangeringsliste over innleie av anleggsmaskiner og lastebiler, samt priser for massetransport og grus godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Gjennom kunngjøring i GD og på Doffin-basen har vi på vegne av Gausdal kommune bedt om tilbud på timepriser for innleie av anleggsmaskiner og lastebiler, samt priser for massetransport og grus for perioden Det foreligger tilbud fra 12 entreprenører/maskinholdere. VURDERING: Vedlagt følger en rangering av anleggsmaskiner og lastebiler, med forslag til i hvilken rekkefølge kommunen skal forespørre de forskjellige entreprenører/maskinholdere om leie. Videre er det utarbeidet en oversikt over massetransport- og gruspriser. Tidligere år er teknisk drift gitt fullmakt til å bestemme hvilke maskintyper, lastebiler og utstyr som er hensiktsmessig på de enkelte oppdrag, samt å inngå avtaler om leie. Det foreslås at denne praksisen videreføres. Følgende bestemmelser legges til grunn for innleie av maskiner og utstyr: - Arbeidet skal utføres av maskineier eller dennes ansatte i tjenesteforhold. - Maskin/lastebileier skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller disse bestemmelsene. Ved brudd på overnevnte bestemmelser og eier ikke har rettet forholdet inne rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra kommunen, kan kommunen heve leieavtalen Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 16 av 40

17 Sak 55/08 vedtak: 1. Foreliggende forslag til rangeringsliste godkjennes 2. Teknisk drift gis fullmakt til å bestemme hvilke maskintyper, lastebiler og utstyr som er mest hensiktsmessig på de enkelte oppdrag ut fra enhetens kapasitet og entreprenørens/maskinførers erfaring, samt inngå avtaler om leie av maskiner, lastebiler og utstyr. 3. For massetransport gis teknisk drift fullmakt til å sette bort dette til den entreprenør/maskinholder som er lavest i pris på den aktuelle transportstrekning. 4. For leveranse av grus, knust grus og fyllmasse benyttes den leverandøren som har de aktuelle fraksjonene som er mest økonomisk ut fra kvalitet, pris og transportstrekning. 5. Det forutsettes at entreprenørene/maskinholdere har de løyver og evt. andre godkjenninger som kreves. Side 17 av 40

18 Gausdal kommune 18 Ark.: M32 Arkivsaksnr.: 08/642 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/08 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rolf Solberg GRENLEDNING FOR VANN OG AVLØP PÅ SØRSKEI Vedlegg: Kartutsnitt i målestokk 1:2000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å legge grenledninger for vann og avløp for å legge til rette for tilknytning av tidligere oppført bebyggelse. SAKSOPPLYSNINGER: Teknisk drift har fått henvendelse om bygging av grenledninger for vann og avløp for tilknytning av bestående bebyggelse på Sørskei. Nevnte bebyggelse var oppført før Sørskeiområdet var bygget ut med felles vann og avløpssystem. Det vann- og avløpsnettet som er anlagt i ettertid er relativt grovmasket. Bestående bebyggelse må derfor legge lange stikkledninger for å knytte seg til. Disse kostnadene kommer i tillegg til de kostnader som hytteeierne har hatt til separate løsninger for vann og avløp. Kostnadene med lange stikkledninger i tillegg til tilknytningsavgiftene blir så vidt store at det blir få tilknytninger. Det vurderes derfor som en god løsning at kommunen legger en ny kommunal ledning hvor flere bestående hytter kan knytte seg til. Hittil er det 4 hytter som har meldt interesse. Beregnet tilknytningsavgift for disse er på ca kr Kostnadene med framføring av aktuell grenledning er beregnet til kr Anlegget foreslås finansiert ved å omdisponere midler som er bevilget til Heggeskogen boligfelt som ikke blir fullført i år. VURDERING: I og med at nesten hele investeringsbeløpet kan dekkes inn gjennom tilknytningsavgifter vil det ikke bli netto kostnader på kommunens vann- og avløpsanlegg ved gjennomføring av tiltaket. Det er dessuten positivt at avløpet fra hyttene blir tilknyttet kommunalt nett. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 18 av 40

19 Sak 56/08 innstilling: 1. Gausdal kommune legger grenledninger for vann og avløp langs den gamle Slåsetervegen på Sørskei i en lengde på ca 200m. 2. Det bevilges kr til gjennomføring av tiltaket. 3. Det foretas følgende budsjettkorreksjoner. Prosjekt nr Heggeskogen etp 2 reduseres med kr Prosjekt nr VA-ledninger gamle Slåsetervegen økes med kr Side 19 av 40

20 Gausdal kommune 20 Ark.: L12 75 Arkivsaksnr.: 07/989 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/08 Planutvalget /08 Kommunestyret /08 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Linn Haugseth Sveen REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 254 OG FYLKESVEG 337 I SVINGVOLL SENTRUM Vedlegg: (vedleggene er utsendt tidligere) 1. Plankart M: 1:500, datert (Nedfotografert til A3) 2. Planbeskrivelse 3. Reguleringsbestemmelser Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Teknisk detaljplan 2. Plankart, Alternativ B 3. Planbeskrivelse alternativ B SAMMENDRAG: Planforslaget regulerer gang- og sykkelveg langs Rv. 254 og Fv. 337 i Svingvoll. Reguleringsplanen med bestemmelser anbefales å legges ut til offentlig ettersyn og oversendes berørte instanser på høring. NYTT SAMMENDRAG: Forslaget til reguleringsplan har ligget ute til offentlig ettersyn og høring i to alternativer. Forskjellen mellom alternativene er kryssingspunktet over fylkesvegen. Det er ikke reist innsigelse mot reguleringsplanen fra overordna myndigheter. Det har ikke kommet sterke synspunkter på hvilke av alternativene som bør velges, verken av grunneiere eller overordna planmyndigheter. Plankartet er justert etter merknad fra høringsuttalelsene. Administrasjonen vurderer endringen som mindre vesentlig, og krever ikke nytt offentlig ettersyn. Administrasjonen anbefaler at den opprinnelige reguleringsplanen, alternativ A, med reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. Side 20 av 40

21 Sak 57/08 SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune fremmer forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Rv. 254 og Fv. 337, samt busslomme og passeringslomme i Svingvoll i Gausdal kommune. Planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Svingvoll. Gjeldende bestemmelser: Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven kap. VII. Det er opp til kommunestyret, som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til lovens 31 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Overordna planer: Kommunestyret godkjente kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Svingvoll Videre er det vedtatt en trafikksikkerhetsplan for Gausdal kommune. Planforslaget er i samsvar med denne planen. Det foreligger ikke eksisterende reguleringsplaner som vil innvirke på dette planarbeidet. Planprosessen: Når arbeid med reguleringsplan settes i gang, skal det kunngjøres. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i reguleringssaken varslet ved eget brev. Det har kommet inn én merknad i forbindelse med forhåndsvarslingen. Oppland fylkeskommune, Kulturvern, datert : Kulturminnemyndigheten har ikke kjennskap til at det planlagte tiltaket vil komme i konflikt med automatisk fredete eller verneverdige nyere tids kulturminner. De mener at sannsynligheten for funn av kulturminner er liten, og at de ikke vil kreve gjennomføring av arkeologisk befaring i forbindelse med planarbeidet. Oppland fylkeskommune, Kulturvern, gjør oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest mulig sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Beskrivelse av planforslaget og forsalg til reguleringsbestemmelser: Formålet med reguleringen er å trygge ferdselen for myke trafikanter i Svingvoll. I tillegg ønskes det å bedre tilgjengeligheten til bussholdeplasser samt trafikkavviklingen i krysset mellom Rv. 254 og Fv Planen omfatter gang- og sykkelveg langs Rv. 254 og Fv. 337, ny bussholdeplass langs Rv. 254 nord for Kolbuvegen og ny passeringslomme langs Rv. 254 i krysset mot Fv Det vises ellers til planbeskrivelse som følger saken som trykt vedlegg nr. 2, og forslag til reguleringsbestemmelser, vedlegg 3. Side 21 av 40

22 Sak 57/08 VURDERING: Foreliggende forslag til regulering er i samsvar med overordnet plan, kommunedelplan for Svingvoll. Videre er reguleringsplanen for gang- og sykkelvegen utarbeidet i samsvar med trafikksikkerhetsplanen. Administrasjonen har derfor ingen merknader til den foreslåtte arealbruken. Svingvoll er et tettsted med boligområder og Engjom skole vest for sentrum. Tettstedet preges av gjennomfartstrafikk langs Rv. 254 og Fv Dagens situasjon har ikke egne løsninger for gang- og sykkeltrafikk i området. Det er derfor ønskelig å forbedre situasjonen for de myke trafikantene. I tillegg er det ønskelig å bedre tilgjengeligheten til bussholdeplassene, sa av- og påstingning i dag skjer fra vegkant. Videre vil man bedre trafikkavviklingen i krysset mellom Rv. 254 og Fv Det er kommunen selv som er forslagsstilleren. Gausdal kommune har i samarbeid med Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplanen. Siden det er Gausdal kommune som har utarbeidet planforslaget, har de valgt den løsningen som administrasjonen anser som mest hensiktsmessig ut i fra de hensyn den gang- og sykkelvegen skal tjene. En gang- og sykkelveg vil bedre situasjonen for de myke trafikantene og bidra til økt trafikksikkerhet. I planbeskrivelsen er det oppgitt at det går med ca 900 m 2 landbruksareal. Gang- og sykkelvegen vil ligge inntil eksisterende veg. Deler av landbruksarealet som ligger inntil vegen i dag, består av kantvegetasjon og lignende, og anses som ikke drivbart. Ut fra en landbruksmessig vurdering er den valgte traseen den mest hensiktsmessige og at forslaget til arealbruk ikke er konfliktfylt i forhold til jordbruksinteressene. Administrasjonen mener foreliggende forslag til reguleringsplan tilfredsstiller de faglige framstillingsmessige normer. Av det som fremgår av saksutredningen ovenfor anbefales det at reguleringsforslaget i første omgang legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven 27-1, nr. 2, legges foreliggende forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Rv. 254 og Fv. 337 i Svingvoll ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes til offentlige fagmyndigheter på høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 0007/08 den Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet forslag om at reguleringsplanen legges ut i 2 alternativer, med ett alternativ 2 der gang- og sykkelvegen føres på oversiden av fylkesvegen fram til krysset med Engjomsvegen. Side 22 av 40

23 Sak 57/08 Administrasjonens forslag til vedtak med endring som foreslått av Jan Erik Kristiansen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven 27-1, nr. 2, legges foreliggende forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Rv. 254 og Fv. 337 i Svingvoll ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes til offentlige fagmyndigheter på høring. Reguleringsplanen legges ut i 2 alternativer, med ett alternativ 2 der gang- og sykkelvegen føres på oversiden av fylkesvegen fram til krysset med Engjomsvegen. NYE SAKSOPPLYSNINGER OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til (1. høringsrunde) Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslagene med bestemmelser. Statens vegvesen, datert Statens vegvesen viser til at reguleringsplanen er utarbeidet i samarbeid med dem. De mener likevel at avslutningen av gangvegen langs riksvegen bør vises med gangtilknytning mot riksvegen rett overfor avkjøringen til boligområdet. Utover dette har ikke Vegvesenet noen merknader til planen. Oppland fylkeskommune, datert Fagenhet regional utvikling og kulturvern: Oppland fylkeskommune har ikke merknader utover de kommentarene som ble sendt i forbindelse med varsel om oppstart. Telenor Networks Engineering, datert Telenor har ingen kommentarer til reguleringsplanen. De vil bli varslet i rimelig tid før arbeidet igangsettes. Videre må gravearbeider varsles Geomatikk. Gunn-Aina Sønsteby, datert Sønsteby lurer på hvorfor ikke gang- og sykkelsti fra Svingvoll til elva mot Engjom skole er tatt med i denne reguleringsplanen. På denne strekningen har det vært nestenulykker, spesielt vinterstid. Veien til skolen blir ikke noe tryggere så lenge gang- og sykkelvegen er bygd sammen med eksisterende gangveg. Tor Korsvold, datert Korsvold er eier av gnr. 164 bnr. 10. Under befaringen ble ulike alternativer for mulig omlegging av avkjøring til denne eiendommen vurdert, da dagens avkjøring ikke er helt optimal. En ny avkjøring til eiendommen vil helt klart bedre trafikksikkerheten, slik målet med reguleringsplanen er. Siden det nå er vinter, ber Korsvold om at det gis muligheter for å vurdere en ny avkjøring. En anlegging av gang- og sykkelvegen på vestsiden av rv. 254 vil gi forholdsvis høye og brede fyllinger langs hele eiendommen. Dette gjelder særlig ved profil 150 ved fjøset/låven, Side 23 av 40

24 Sak 57/08 vil dette skape problemer for atkomsten til et lite jordstykke. Korsvold ber om at det benyttes mur slik at man kan komme mellom fjøset/låven og gangvegen med kjøretøy. Korsvold er ikke enig i at den valgte traseen er den mest hensiktsmessige med tanke på besparelse av jordbruksareal. Ved å legge gang- og sykkelvegen på østsiden av rv. 254 og fv. 337 ville atskillig mindre landbruksareal gått med. Å legge gang- og sykkelvegen på østsiden av rv. 254 og fv.337 vil være mest gunstig siden boligfeltet ligger på denne siden. Videre burde det vært undergang av rv. 254, noe som ville bedret ferdselen for myke trafikanter. Da vil man også unngå å komme i konflikt med 2 kummer i vann- og kloakknettet. NY VURDERING Det vises til at det ikke foreligger innsigelse mot reguleringen fra statlige eller fylkeskommunale planmyndigheter. Reguleringsplanen kan således fremmes for avsluttende behandling. Som det fremkommer ovenfor har Statens vegvesen kommet med merknad om at overgang mot riksvegen bør vises i plankartet. Administrasjonen anbefaler at denne merknaden imøtekommes. Angående Sønstebys merknad om at gang- og sykkelvegen burde vært ført videre mot Engjom skole for å kobles sammen med eksisterende gangveg, så ligger dette inne i trafikksikkerhetsplanen på uprioritert plass. Trafikksikkerhetsplanen skal revideres nå og denne strekningen vil antagelig få prioritert plass ved neste politiske behandling. Det er derfor planer om bygge sammenhengende gang- og sykkelveg fram til Engjom skole, selv om dette ikke er tatt med i denne reguleringsplanen. Når det gjelder merknaden fra Korsvold som gjelder avkjøring, så står det i reguleringsbestemmelsene 6 følgende: Eksisterende adkomst til eiendommen gnr. 164 bnr. 10 fra Fv. 337 opprettholdes. Avkjørselen justeres i forbindelse med bygging av gang- og sykkelveg. Det vil bli foretatt en vurdering av om avkjøringen til eiendommen skal endres eller ikke i forbindelse med anleggsarbeidet. Administrasjonen vurderer det dit hen at det ikke behov for ytterligere vurdering av ny avkjøring. Korsvold har ønsket at det skal benyttes mur langs gang- og sykkelvegen for å kunne kjøre langs fjøset/låven med kjøretøy. Administrasjonen er enig i at dette vil bedre atkomsten til jordet. Slik administrasjonen ser det, vil behovet for om det er nødvendig med mur, måtte vurderes i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Reguleringsplanen ble utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Videre ble det gjennomført befaring, hvor representanter fra administrasjonen, planutvalget, Vegvesenet og grunneiere deltok. Ulike alternativer til kryssing av fylkesvegen ble vurdert og man kom fram til løsningen alternativ A viser. Under første gangs behandling i planutvalget ble det fremmet forslag om at gang- og sykkelvegen burde krysse lengre ned mot riksveg 254. Grunnen var at man mente dette var mer trafikksikkert, fordi kryssingspunktet i alternativ A var mot en bakketopp og at sikten dermed ville være dårligere her enn for alternativ B. Side 24 av 40

25 Sak 57/08 Planforslaget har vært ute på høring i to ulike alternativer. Alternativ A har kryssing av fylkesvegen mellom eiendom gnr. 164 bnr. 12 og gnr. 164 bnr. 17 på østsiden og gnr. 164 nr. 29 på vestsiden. Alternativ B har kryssing av fylkesvegen mellom gnr. 164 bnr. 17 og gnr. 164 bnr. 18 på østsiden og gnr. 164 bnr. 29 på vestsiden. Det har ikke kommet sterke synspunkter fra overordna planmyndigheter om hvilke av de to ulike alternativene som bør velges. En grunneier har ønsket at gang- og sykkelvegen skal ligge på østsiden av rv. 254 og fv Forskjellen på de to alternativene er i hovedsak at kryssingspunktet av fylkesvegen er ulikt. Videre vil alternativ B føre til et mindre inngrep for gnr. 164 bnr. 29, derimot vil det øke for gnr. 164 bnr. 17. Uavhengig av hvilke alternativer man velger vil gang- og sykkelvegen komme tett inntil bebyggelsen på de to nevnte eiendommene. Under befaringen var grunneieren på gnr. 164 bnr. 29 positiv til gangvegen selv om den kom helt inntil bebyggelsen. Eieren av gnr. 164 bnr. 17 har heller ikke vært avvisende til at gang- og sykkelvegen legges over hans eiendom. Anleggelse av gang- og sykkelveg vil alltid føre til større eller mindre inngrep på eiendommer. Flytting av gang- og sykkelvegen over til andre siden av vegen fører bare til at inngrepet skjer hos en annen grunneier. Skal dette prosjektet gjennomføres, må noen finne seg i å avstå grunn. Derfor vil det viktigste momentet være å legge gang- og sykkelvegen der det gir det beste resultatet totalt sett. Det må da tas særlig hensyn til de myke trafikkantene. Administrasjonen har gjennomført ny befaring og vurdert de to ulike alternativene opp mot hverandre. Sikten ved de ulike kryssingspunktene av fylkesvegen ble vurdert. Man kom fram til at alternativ A hadde en bedre sikt enn alternativ B. Videre ligger gangfeltet for alternativ B i bunnen av bakken når man kommer fra Skei, slik at her vil man antagelig ha større fart enn om man krysser vegen lengre opp mot Skei. Kryssingspunktet for alternativ A ble etter befaringen sammen med Statens vegvesen og grunneiere flyttet lengre ned mot riksvegen for å bedre sikten slik at man ikke skulle krysse vegen på bakketoppen. Administrasjonen vurderer det slik at alternativ A gir vesentlig bedre sikt enn alternativ B. Dette er viktig med tanke på trafikksikkerheten for de myke trafikkantene. Administrasjonen anbefaler ut fra en samlet vurdering at det opprinnelige forslaget, alternativ A, velges. For øvrig har ikke administrasjonen spesielle merknader eller kommentarer til andre momenter som er anført i foreliggende høringsuttalelser. Det antas at de endringene som på bakgrunn av foreliggende høringsuttalelser er foretatt på plankartet, ikke utløser krav om ny høringsrunde og utlegging til nytt offentlig ettersyn. På dette grunnlag anbefales at foreliggende reguleringsplan med bestemmelser blir godkjent med de justeringer som er angitt ovenfor. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 godkjennes foreliggende reguleringsplan for Gang- og sykkelveg langs riksveg 254 og fylkesveg 337 i Side 25 av 40

26 Sak 57/08 Svingvoll sentrum med tilhørende reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart datert Følgende reguleringsplan blir delvis opphevet: - Deler av reguleringsplan for Svingvoll sentrum, vedtatt Planutvalget behandlet saken, saksnr. 41/08 den Behandling: Det ble fremmet forslag om at saken utsettes til neste møte for befaring. Enstemmig vedtatt. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 46/08 den Saken ble trukket. Side 26 av 40

27 Gausdal kommune 27 Ark.: GNR 135/12/0/5 Arkivsaksnr.: 03/1005 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/08 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt IVAR ARNESEN/BJØRN HELLVIK- PÅLEGG OM SENKING AV TAKHØYDE PÅ HYTTE BNR. 12 SEKSJ.5 OG 6. PÅ SKEIKAMPEN FJELLANDSBY. Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Påbygget på dobbelthytte til Arnesen/Hellvik er bygd slik at hytta er i to etasjer og i strid med reguleringsbestemmelsenes krav om maks en etasje. Vi foreslår at planutvalget trekker ferdigattesten på tilbygget og utferdiger pålegg om at himlingen skal senkes slik at planet ikke blir målbart. SAKSOPPLYSNINGER: Ivar Arnesen og Bjørn Hellvik fikk i del sak 200/03 tillatelse på tilbygg og påbygg på sine hytter. De eier hver sin del av ei dobbelthytte på Skeikampen Fjellandsby. Påbygget medførte rom på hems. Bærekonstruksjonen i takstolen var tegnet i en avstand på 1,89 m over gulvet. Dette medførte at hyttas 2. etasje ikke var målbart etter teknisk forskrift, og at dette planet ikke regnes som etasje. Ferdigattest ble gitt uten at kommunen hadde foretatt befaring. Området omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby egengodkjent I regulerings- bestemmelsene er det fastsatt at hyttene bare skal være i en etasje. I forbindelse med salg av hytta til Arnesen foretok kommunen besiktigelse av denne. Det ble konstatert at takhøyden var langt over 2 m. Dette er senere også blitt konstatert i seksjonen til Hellvik. Det er brukt andre takstoler enn omsøkt for å øke takhøyden. Hyttene blir dermed i to etasjer og bryter med reguleringsbestemmelsene og forutsetningene i byggesøknad og tillatelse. Kommunen finner derfor at ferdigattesten er gitt på feil grunnlag, og kontrollerklæringene fra ansvarlig kontrollerende foretak inneholder uriktige opplysninger da tiltaket ikke er oppført i tråd med tillatelsen. Vedtaket om ferdigattest datert ansees derfor som ugyldig, og vil bli trekt. Kommunen ser på dette som en alvorlig overtredelse av plan- og bygningsloven og vurderer å rette sanksjoner for å få bygget i lovelig stand. HECOtek har hatt ansvarsrett på arbeidene, og er ansvarlige for at bygget føres opp slik det er godkjent. Etter at ferdigattest er trekt vil ansvarsretten for HECO- tec gjeninntre. Kommunen anser byggefeilen og tilbakemeldingen til kommunen om at bygget er oppført i tråd med tillatelsen som så grovt av ansvarsretten vil bli vurdert trekt med begrunnelse i pålitelighet og dugelighet i plan- og bygningslovens 93 b. Plan- og bygningslovens 93 b siste ledd lyder: Side 27 av 40

28 Sak 58/08 Kommunen kan når som helst trekke tilbake godkjenningen når den finner at ansvarlig foretak ikke fyller de krav som må stilles til pålitelighet og dugelighet eller dersom vedkommende i angjeldende sak, eller tidligere, har vist seg ikke faglig kvalifisert til oppgaven. Før dette skjer, skal vedkommende ha fått anledning til å uttale seg. Når kommunen finner det nødvendig, kan den straks sette godkjenningen ut av kraft inntil saken er endelig avgjort. For at 2. etasje ikke skal være tellende som etasje må altså høyden i 2. etasje senkes til under 1,9 m. Etter reglene skal denne avstanden måles fra gulv til underkant av bærekonstruksjon. Dvs at det vil derfor ikke være nok å senke taket med en nedsenket himling, men at hele takkonstruksjonen over begge hyttene må skiftes til slik den var omsøkt og godkjent. Kommunen har tidligere krevd nedforing av himling i tilfeller der det er bygd litt for høyt. Avviket her er større enn det vi har avdekket tidligere. I brev til Arnesen/Hellvik og HECOtek datert er det redegjort for forholdet og gitt følgende forhåndsvarsel: I hht forvaltningslovens 16 varsles det om tilbaketrekking av ferdigattest i medhold av planog bygningslovens 99, jfr. Forvaltningslovens ledd bokstav c. Det varsles også om at kommunen i hht plan- og bygningslovens 113 vil kreve bygget endret til slik tegningene i byggetillatelsen viser, og tilbaketrekking av ansvarsrett for HECO- tec etter PBL 93 b. Kommunen vil også vurdere eventuelle straffereaksjoner etter 110. Dette gjelder både ansvarshavende og tiltakshaverne. Frist for uttale settes til 9. mai. Ivar Arnesen har i brev datert redegjort for sin feil og opplyser at han i forbindelse med salget nå har senka himlingen til lovlig høyde under 1,9m. Han søker om dispensasjon fra et evnt. vilkår om å endre hele takkonstruksjonen. Kommunen har foretatt befaring og konstaterer at himlingen er foret ned. Vi har ikke mottatt uttalelse fra Hellvik og HECOtek. Dersom disse kommer vil de bli fremlagt på møtet. Kommunen kan utferdige pålegg for å få tiltaket rettet med hjemmel i hht PBL 113: 113. Stansing av ulovlig arbeid og opphør av ulovlig bruk. Fjerning eller retting av ulovlig utført arbeid Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg med frist om retting av dette, herunder forbud mot fortsatt virksomhet. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve hjelp av politiet for gjennomføring av pålegg om stansing av arbeidet eller opphør av bruk. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse og gis opplysning om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke reise søksmål etter denne paragraf før forelegg etter 114 er utferdiget. Kommunen kan utferdige tvangmulkt etter PBL 116 a dersom tiltaket ikke er rettet innen en nærmere fastsatt frist: Side 28 av 40

29 Sak 58/08 116a. Tvangsmulkt Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg, herunder forbud, innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper da fra fristoversittelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke er fastsatt samtidig med pålegg, kan det ved overtredelse av pålegget fastsettes ny frist. Det kan fastsettes at mulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, og/eller at den ilegges som et engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Vedkommende myndighet kan nedsette eller frafalle pålagt mulkt når særlige grunner taler for det. Kommunen har også muligheten til politianmeldelse etter PBL 110: 110 pkt 2: Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt utfører eller lar utføre tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter 93, jfr. 96, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse, eller tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av 81, 85, 86a eller 86b. VURDERING: For at et plan skal regnes som etasje må den bla.a ha en fri høyde på minst 1,9 m Fri høyde er i henhold til teknisk forskrift høyde til underkant himling eller til underkant konstruksjoner som hanebjelke og lignende. Ved nedsenket himling skal høyden måles opp til bærekonstruksjonen. Dette betyr at hele takkonstruksjonen må endres. Kommunen har akseptert en noe mindre nedsenking av himling på hytter tidligere for at de ikke skal bli i to etasjer. Formålet med reguleringsplanens krav om at hyttene skal være i en etasje er å styre bygningenes høyde, volum og byggeskikk ved at hyttene skal se ut som tradisjonelle hytter i en etasje. Vi har vanskelig for å se at hensikten bestemmelsen oppnås ved at innvendig himling eller bærekonstruksjon senkes. Skal det ha noen mening må også hønehøyden senkes. Reguleringsbestemmelsene har ingen bestemmelser om mønehøyde. Krav til takvinkel er fra 22 til 34 grader. Påbygget har 27 grader, det samme som hyttene har opprinnelig. Denne dobbelthytta er derfor utvendig i tråd med bestemmelsene. At den allerede er godkjent gjør at det blir vanskelig nå å si at den ikke er tilpasset de andre hyttene i volum og høyde og må senkes. Det blir følgelig vanskelig å kreve at hytta skal tilbakeføres til en etasje enten ved senking av himling eller utskifting av takkonstruksjon. Paradokset er at hytta dermed vil forbli i to etasjer og i strid med planen. Reguleringsbestemmelsene er altså lite hensiktsmessige og burde vært endret til å hatt en begrensning av mønehøyde. Av hensyn til likhetsprinsippet vil vi likevel videreføre vår praksis hvor vi vil kreve at himlingen senkes til under 1,9 m. Hytta blir dermed i en etasje og i tråd med planen. Vi mener den byggefeilen HECOtek har gjort er så vidt stor at firmaet ikke lenger har kommunens tillit når det gjelder pålitelighet og dugelighet etter PBL 93. Dersom kommunen trekker ansvarsretten må denne omsøkes av et annet kontrollerende foretak som foretar kontroll av arbeidene før kommunen kan utferdige ferdigattest. Da vi ikke har misstanke til andre feil som er begått, vil vi ikke trekke ansvarsretten for dette prosjektet, men Side 29 av 40