løslatt Krever KNUTBY- PASTOREN SØNDAG ANNE FRANK SIDE 30, 31, 32 OG 33 DRIKK DEG Drapet som rystet hele Norden: Håper Godset tar Den enkle kuren

Transkript

1 SØNDAG Foto: Colourbox Den enkle kuren DRIKK DEG SLANK SIDE 13 Magne Hoseth: Håper Godset tar gulletsporten Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB Scanpix Søndag 27. oktober 2013 Nr Uke årgang. Løssalg kr 20,00 Foto: Nina Hansen Drapet som rystet hele Norden: «KRISTI BRUD»: Åsa Waldau. OFFERET: Alexandra Fossmo. HJERNEN: Helge Fossmo. BARNEPIKE OG MORDER: Sara Svensson. SABEL- TANN Krever KNUTBY- PASTOREN SIDE 10 og 11 løslatt Slik blir nye SIDE 40 OG 41 Hun var Russlands ANNE FRANK SIDE 30, 31, 32 OG 33 Foto: PressImage

2 [30] SØNDAG 27. OKTOBER 2013 [PÅ SØNDAG] PÅ S Ø N DA GPoesinnsykt Det er uhyre sjelden en diktsamling får folk til å bli hysterisk forbannet. Det er sjelden ei diktsamling får folk til å kjøpe eksemplarer (foreløpig). Det er sjelden at en debutant på 18 år får så mye oppmerksomhet. Dette er bare noe av det som har skjedd i løpet av to uker med dansken Yayha Hassan. Side 36,37 og 38. RUSSISK ANNE FRANK: Elena Mukhina opplevde hvordan nazistene blokkert hjembyen hennes Leningrad vinteren 1941/42 og nedtegnet opplevelsene i ei dagbok som nå er nok et tidsvitneskriv om krigens brutale virkelighet. Foto: Gjengitt med tillatelse fra Bazar Forlag I RUSSLAND Morten Strand mstr@dagbladet.no For to år siden ble dagboka til Elena Mukhina fra beleiringen av Leningrad funnet og utgitt i Russland. Det var sensasjonelt materiale. For dagboka til Lena som hun kaller seg er både trøst og skriftestol for ungjenta som opplevde den frykteligste blokaden av noen by noensinne. En million mennesker hver tredje innbygger døde av sult og underernæring under Hitlers 900 dager lange blokade av Leningrad fra høsten 1941, og Lena ble nesten en av dem. Lenas dagbok er et hjerteskjærende dokument. Hun er en russisk Anne Frank som ikke forteller om frykten for helvete, slik Anne Frank gjorde. Lena Mukhina rapporterer i stedet fra helvete selv. Den dagen Lena fyller 17 år, 21. november 1941, skriver hun: Jeg er så forferdelig sulten. Jeg kjenner en motbydelig tomhet i magen. Jeg har så lyst på brød. Jeg har så lyst. Det føles som om jeg kunne gitt hva som helst for å fylle magen, skriver Lena i Hege Susanne Bergans solide og usentimentale oversettelse til norsk. DE SKULLE SULTES I HJEL Blokaden hadde begynt bare seks uker tidligere. 8. september la Adolf Hitler en jernring rundt byen som bar den ideologiske fienden, Lenins, navn. Hitlers hensikt var klar. Den tyske overkommandoen sa det rett ut: Det er førerens klare ordre at Leningrad skal jevnes (med jorda)... og gjøres ubeboelig, slik at vi slipper belastningen med å fø på befolkningen gjennom vinteren. Det var klare ord for pengene. Leningraderne skulle drepes sakte av sult. Men Lenas dagbok begynner før krigen kom til Sovjetunionen 22. juni Hitlers «Operasjon Barbarossa» tok Stalin på senga, selv om han hadde fått en rekke advarsler om det forestående angrepet. Men Stalin valgte å være både blind og døv. Lenas historie begynner heldigvis en måned før Sovjetunionen ble dradd inn i HÅNDSKREVET: Lenas bagboksnotater ble for to år siden funnet og nå er det bok, et rystende dokument. Gjengitt med tillatelse fra Bazar forlag krigen. Heldigvis, fordidagbokaderfor også handler om et helt vanlig liv for ei europeisk jente den sommeren hun fylte 16. Kontrasten mellom skole, hemmelig kjærlighet og venninnekjekling på den ene siden, og kampen for å overleve, på den annen, gjør Lenas dokument ekstra rystende. Om han bare hadde snudd seg mot meg en eneste gang. Hvorfor prater han og veksler blikk med Janka og Ljona, mens han behandler meg som om jeg ikke fins? betror Lena seg til sin dagbok. Slagmarken er Vovka, en av guttene i klassen. Det er dagbokas første dag, 22. mai Men ikke lenge etter er det alvor. Den aller verste tida under blokaden er november og desember 1941, og vintermånedene i Da er blokaden nærmest total. En tysk bombe har truffet Badejevs varehus, der det meste av matvarene i Leningrad var samlet. Varehuset brant i mange dager, og en blanding av sukker mel, jord og aske restene av det utbrente lageret ble solgt på boks for seks rubler på det ulovlige svartebørsmarkedet. REKORDKULDEN I januar og februar var det mellom 30 og 40 minusgrader den rekordkalde vinteren. Folk lå i byens leiligheter utmattet av sult, og bare døde. En voksen kvinne Leningrad vinteren Nazistene ville at innbyggerne skulle sultes ut. Fryse i hjel. Nå foreligger dagboka, skrevet av Russlands Anne Frank. En grufull berettelse. SU De skulle dr

3 [PÅ SØNDAG] SØNDAG 27. OKTOBER 2013 [31] LT epes sakte med LEVENDE LIK: Vinteren 1941/42 i Leningrad der det ble innført blokade med det for dagsorden at befolkn ingen skulle sulte og fryse i hjel. Dette ikoniske bildet viser krigenes grusomme ansikt og i en ny bok fortelles det i dagbokform om hvordan det var å være 16 år og vokse opp i en by der folk ble tvunget til å gjøre nærmest alt for å overleve. Foto: NTB scanpix q

4 [32] SØNDAG 27. OKTOBER 2013 [PÅ SØNDAG] TRISTHETENS GATE: 1. januar 1942 i Leningrad var alt annet enn et lystig syn der folk trakk med seg de døde i gatene etter at de tyskerne i juni samme år hadde startet opp «Oper Det er førerens klare ordre at Leningrad s slik at vi slipper belastningen med å fø på r skrev i sin dagbok i disse månedene. Det er lett å dø. Du bare begynner å miste interessen, du ligger i senga, og står aldri opp igjen. Sånn føltes det for mange. Lena gjør seg imidlertid følgende refleksjon, 22. november Nå har jeg lest gjennom hele dagboka mi igjen. Gud, så grunn jeg har blitt. Det eneste jeg tenker på og skriver om er mat, og det fins jo så mye forskjellig annet som ikke er mat, skriver Lena. SPISER LIM OG TAPET Alt ble spist. Det var ingen konkurranse om byens mus og rotter, for kattene var spist opp for lenge siden. Kannibalisme var utbredt. En kvinne som overlevde blokaden har fortalt meg at hun en dag fant restene av et barnelik ved utgangsdøra. Kotelettene var skåret vekk og solgt på markedet. En annen kvinne har fortalt Dagbladet at hun hver dag, på vei til skolen, måtte hoppe over det samme liket. Kroppen lå stivfrosset i en unaturlig positur, men ingen hadde krefter til å flytte på det og få det til gravplassen. De kreftene man hadde måtte man bruke på de levende. Og, ikke de døde. Lena nevner en katt som de levde på noen dager. Kanskje ble hun skånet for historier om kannibalisme? De fleste overlevende jeg har snakket med sier de ikke kjente til det. Men det kan også være en fortrengning. Men Lena nevner at hun fikk tak i lim. Lim, som var kokt på knokler av dyrekadavre som ble brukt til suppe. Tapeten ble revet ned fra veggene, limet skrapt av og sammen ble det kokt til en slags velling. MAMMA DØR Lena blir alene. I slutten av november dør bestemor. 7. februar 1942 dør mamma, som trolig ikke var Lenas biologiske mamma, men hennes tante. 8. februar står det i dagboka: Igår morges døde mamma. Jeg er alene igjen. Det går en måned før Lena reflekterer over henne som uansett er mamma. 5. mars skriver hun: Mamma, mammaen min, du klarte det ikke, du omkom. Lille mamma, gode mamma, kjære vennen min. Herregud så brutal skjebnen er, du ville jo så gjerne leve. Du døde en tapper død. Du var veldig sterk i ånden, men kroppen din var dessverre for svak. Lille mamma... Rasjonen til sivile og ikke kroppsarbeidere på 125 gram med brød som besto av 50 prosent rug, og resten sagflis, lim og oppmalt halm, var ikke nok til å overleve. EI JENTE PÅ BARE 17 Og midt i all elendigheten er det tid for å være ei jente på bare 17 år. Den 25. april møter hun avstandsforelskelsen Vovka

5 [PÅ SØNDAG] SØNDAG 27. OKTOBER 2013 [33] VINTERKRIGEN: Ingen varme. Intet hjem. Ikke mat. Beboerne i Leningrad skulle utryddes ved hjelp av kulde, strømløshet, bomber og sult. Foto Berliner Verlag /Corbis/NTB Scanpix asjon Barbarossa». Foto: Berliner Verlag /Corbis/NTB scanpix LENAS SKOLEKLASSE: I Lenas dagbok er det ikke bare beskrevet nød, død og sult, men hun begynte å skrive dagbok før nazistene rykket inn, om gutter i klassen, drømmer og hvordan livet kanskje skulle bli. Foto gjengitt med tillatelse fra Bazar forlag kal jevnes (med jorda)... og gjøres ubeboelig, befolkningen gjennom vinteren. igjen etter at skolen har vært stengt det meste av vinteren. Jeg glemte forresten å si at jeg møtte Vovka på vei til kantina i dag. Min Vovka. Han var veldig forandret. Han er blitt skikkelig forandret og forferdelig mager. Han er på en ernæringsstasjon nå. Han har tenkt å studere. Gode Vovka. Jeg ville elske ham om han så var et monster. Lena ble evakuert fra Leningrad i begynnelsen av mai I huset der Lena bodde er det ingen i butikken for musikkinstrumenter i 1. etasje som vet noe om henne. Her slo ei bombe ned i november 1941, og trikken utenfor sto i brann, mens Lena løp til Vladimirkirken rett ved, der dikteren Fjodor Dostojevskij noen tiår tidligere sto i bønn foran sitt ikon, når han ikke skapte sine skikkelser fra russisk magisk realisme. Heller ikke han, selv om han trodde noe fryktelig ville skje med Russland, kunne forestille seg det Lena og de aller fleste leningradere gikk gjennom under blokaden. ETTERORD OM FOTBALL Blokaden av Leningrad har mange mulige etterord. Et er om Lena Mukhina, som overlevde. Et annet er om Stalin som tok hevn over leningraderne, som under blokaden hadde utviklet en selvstendighet som var en forutsetning for å overleve, men som Stalin ikke tålte. Et tredje, det jeg liker best, handler om fotball. Sommeren 1944, etter at tyskerne var drevet tilbake, skramlet byens fotballag Zenit sammen sitt lag. Mange kom fra skyttergravene rundt byen. Mange kom fra fronten som sloss helt til Berlin. Men Zenit kom på mirakuløst vis til cupfinalen i 1944 der de skulle spille mot CSKA, hærens lag. Det var de som hadde sultet og lidd i Leningrad, mot hæren som hadde reddet fedrelandet og knust Hitler. Det var fotball med store bokstaver. Zenit vant sensasjonelt. Og premien? Jo da, det ble pokal, Zenits første og viktigste. Men den virkelige premien var en sekk med ordentlig sukker til hver av gutta på laget. En større kapital fantes ikke, selv mange måneder etter at blokaden av Leningrad var over. PÅ NORSK: Krigsdagbok fra Leningrad som ryster.