Aktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting

Transkript

1 Aktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting En rapport av Norunn Kosberg 2011 Human-Etisk Forbund Oslo fylkeslag

2 Aktiv dødshjelp spørreundersøkelse og drøfting 2011 Innledning s. 3 Begrepsavklaringer...s. 4 Del 1. Spørreundersøkelsen beskrivelse og drøfting av funn..s Holdninger til assistert selvmord og eutanasi.s Holdninger til om HEF bør ta standpunkt...s Sammenligninger med tidligere spørreundersøkelser.s Kritikk av spørreundersøkelser om aktiv dødshjelp...s. 11 Del 2. Momenter i eutanasidebatten...s Humanistiske perspektiv?...s Human-Etisk Forbunds forhold til aktiv dødshjelp.....s Holdninger, lovgivning og praksis s Filosofiske og etiske betraktninger...s Argumentsamling..s Oppsummering..s. 29 Litteraturliste s. 31 2

3 Innledning Aktiv dødshjelp er et komplekst og kontroversielt tema som berører mange fagfelt. Temaet har både medisinske, helsepolitiske, juridiske, menneskerettslige og etiske sider. Oslo Fylkeslag av Human-Etisk forbund har tatt initiativ til en spørreundersøkelse og en ny utredning om aktiv dødshjelp. Utgangspunktet for spørreundersøkelsen og utredningen er at Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker å bidra til debatten om aktiv dødshjelp i tråd med HEFs landsmøtevedtak fra 2006 om at forbundet skal sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. Ved hjelp av kartlegging og drøfting av medlemmenes holdninger, samt systematisk gjennomgang av argumenter, inkludert ny og oppdatert informasjon, er målet å styrke og videreføre debatten. Vi går i denne utredningen ikke inn på de ulike juridiske formene for aksept av dødshjelp altså hvilken lovteknikk man velger for å åpne for dødshjelp, det være seg legalisering, avkriminalisering eller skjønnsmessig adgang for domstolene til å anse et tilfelle straffritt. Landsmøtet har også tidligere vedtatt at det skal jobbes med spørsmålet om forbundets forhold til eutanasi. I 2002 vedtok Landsmøtet Det er ønskelig å lage en utredning av eutanasiproblematikken for å øke kunnskapen om temaet og stimulere til debatt. Det ble da satt ned et utvalg med advokat Lorentz Stavrum som leder, som jobbet i perioden september 2003 til august En utredning ble levert til sentralstyret Her konkluderte utvalget med at forbundet fortsatt må engasjere seg i diskusjonen om et menneskeverdig samfunn. Utvalget var imidlertid delt når det gjelder spørsmålet om hvorvidt HEF burde ta standpunkt. I første del vil vi ta for oss spørreundersøkelsen. Vi ser på og drøfter funnene når det gjelder holdninger til assistert selvmord og eutanasi både blant forbundets medlemmer og i befolkningen. Vi sammenligner med tidligere spørreundersøkelser og ser også på den kritikken som slike spørreundersøkelser er blitt møtt med. I andre del av dette 3

4 dokumentet skal vi systematisk gjennomgå argumenter for og imot eutanasi, med vektlegging av ny argumentasjon og oppdatert informasjon. Begrepsavklaringer De to hovedformene for aktiv dødshjelp er eutanasi og assistert suicid. Ordet Eutanasi kommer fra gresk og betyr god død (eu = god, thanatos = død). Eutanasi kan defineres som intensjonelt drap etter anmodning fra en lidende person, og er per definisjon frivillig. 1 Assistert suicid eller (lege)assistert selvmord er medvirkning eller hjelp til selvmord, det vil si å hjelpe en person å begå selvmord etter personens frivillige og kompetente forespørsel. Ved eutanasi er døden en direkte følge av hjelperens handling, mens ved assistert suicid bidrar hjelperens handling indirekte til døden. Begrepet passiv dødshjelp brukes stort sett ikke lenger mange ansatte innenfor helsevesenet ønsker ikke å bruke dette begrepet, men heller behandlingsavståelse eller behandlingsunnlatelse. Dette innebærer at man i visse situasjoner avbryter, eller unnlater å sette i gang livsbevarende behandling slik at den syke dør en naturlig død. Det er blitt påpekt, blant annet innenfor helsevesenet, at betegnelsen passiv dødshjelp på dette fenomenet er misvisende og at det altså derfor er riktigere å bruke betegnelsen behandlingsavståelse eller behandlingsunnlatelse. Det er en stor forskjell på å ta liv og å la dø, hevder mange innenfor helsevesenet. 2 Ut fra denne tankegangen blir det å trekke ut ledningen til en maskin som opprettholder livet til en pasient ansett som behandlingsunnlatelse, for da er det sykdommen som tar livet av pasienten, mens det å forsyne en døende pasient med en dødelig dose medisin derimot er en form for aktiv dødshjelp. 1 Ikke-frivillig (når pasienten er inkompetent) eller ufrivillig (når pasienten er kompetent, men ikke har uttrykt et ønske om å dø) drap faller utenfor definisjonen av hva som er eutanasi. I Nederland er definisjonen på eutanasi svært smal. Det inngår i definisjonen at det kun er en lege som kan utføre eutanasi. En presis definisjon er derfor: En leges tilsiktede drap på en person ved å injisere medikamenter, på 2 Dette hevder blant andre Marie Aakre, oversykepleier ved Kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital som er motstander av aktiv dødshjelp. 4

5 Del 1. Spørreundersøkelsen beskrivelse og drøfting av funn 1.1. Holdninger til assistert selvmord og eutanasi Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge holdninger til eutanasi blant HEFmedlemmer og i befolkningen. I en egen rapport fra Synovate presenteres resultatet av spørreundersøkelsen i sin helhet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Synovate på oppdrag fra styret i Oslo fylkeslag av Human-etisk forbund ved Christian Grorud. Grunnlaget for spørreundersøkelsen ble utformet av innleid rådgiver Norunn Kosberg, kontorleder/organisasjonssekretær i Oslo fylkeslag Inger Marie Helle, og nestleder i fylkeslaget Christian Grorud, i samråd med Synovate. Selve undersøkelsen ble foretatt i perioden 20. januar til 1. februar Spørsmålene ble utsendt til 2000 tilfeldig utplukkede medlemmer, hvorav det kom inn 698 svar. Dette gir en svarprosent på 35 %, noe Synovate anser som tilfredsstillende. I tillegg ble det gjennomført 545 intervju i befolkningen for øvrig slik at man kan sammenligne HEFmedlemmenes holdninger med den øvrige befolkningen. I tilegg til bakgrunnsspørsmål som kartlegger respondentenes bosted, udanningsnivå, alder og kjønn ba man om at respondenten skulle ta stilling til i hvilken grad hun var enig/uenig i seks ulike formuleringer: Det først tilfellet er legeassistert selvmord for døende (Dette er den såkalte Oregon-modellen). Det andre tilfellet er eutanasi for døende. Det tredje tilfellet beskriver legeassistert selvmord for uhelbredelig syke. Det fjerde tilfellet beskriver eutanasi for uhelbredelig syke. Det femte tilfellet beskriver legeassistert selvmord for pasient med alvorlige psykiske lidelser. Det sjette tilfellet beskriver eutanasi for pasient med alvorlige psykiske lidelser. 5

6 Slik som forventet, fulgte oppslutningen om aktiv dødshjelp rangeringen av spørsmålene, med størst oppslutning om den første formuleringen, og betydelig mindre oppslutning om den siste formuleringen. Vi skal her se nærmere på hver av de fire formuleringene og svarene vi fikk: Spørreundersøkelsen tar altså utgangspunkt i seks tilfeller/formuleringer som respondenten skal ta stilling til i form av å si seg enig eller uenig i formuleringene ved hjelp av følgende skala: 1. Helt enig, 2. Delvis enig, 3. Verken enig eller uenig, 4. Delvis uenig, 5. Helt uenig, 6. Vet ikke / kan ikke svare. Når vi snakker om enig vises det til andelen som sier seg helt enig og delvis enig. Med betegnelsen uenig vises det til andelen som er delvis uenig og helt uenig. Den første formuleringen: En pasient er døende med store smerter. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundig overveielse, da skal kunne skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta for å unngå store lidelser, dersom pasienten selv ber om det? Her er det 63 % av HEF-medlemmene som er helt enig og 24 % som er delvis enig noe som gjør at 87 % er enig i denne formuleringen. Det er bare 9 % som er uenig. For befolkningen er tallene for helt enig og delvis enig på henholdsvis 37 % og 33 %, noe som utgjør 70 %. Her er det 18 % som er uenig i formuleringen. HEF-medlemmene er altså betraktelig mer positive til assistert selvmord for døende enn befolkningen for øvrig. Den andre formuleringen: Sett at den døende pasienten som har store smerter er for syk til selv å svelge den dødelige dosen medisin. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundige overveielser, da skal kunne sette en dødelig injeksjon (sprøyte) dersom pasienten selv ber om det? Her er det 46 % av HEF-medlemmene som er helt enig og 29 % som er delvis enig. Altså er 75 % av medlemmene enig i denne formuleringen, mens 17 % sier seg uenig. For 6

7 befolkningen er tallene for helt enig og delvis enig på henholdsvis 27 % og 28 %, noe som utgjør 55 %. Her er 30 % uenig i formuleringen. HEF-medlemmene er altså betraktelig mer positive til eutanasi enn befolkningen for øvrig. Det er verdt å merke seg at det er stor forskjell i synet på den første og den andre formuleringen. Det blir ansett som mindre greit at legen skal sette en dødelig injeksjon enn at pasienten selv skal ta en dødelig dose medisin. (I del 2. skal vi sammenligne disse to typene av aktiv dødshjelp og se nærmere på om det i realiteten er en etisk forskjell.) Den tredje formuleringen: En pasient er uhelbredelig syk, men ikke døende, og har store lidelser som ikke kan lindres godt nok. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da, etter grundig overveielse, og dersom pasienten ber om det, skal kunne skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta? Av HEF-medlemmene er 66 % enig i formuleringen, mens 22 % er uenig. I befolkningen er det 46 % som er enig i formuleringen, mens 35 % er uenig. Den fjerde formuleringen: En pasient er uhelbredelig syk, men ikke døende, og har store lidelser som ikke kan lindres godt nok. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da, etter grundig overveielse, skal kunne sette en dødelig injeksjon hvis pasienten selv ber om det? Av HEF-medlemmene er 55 % enig i formuleringen, mens 32 % er uenig. I befolkningen er det 37 % som er enig i formuleringen, mens 42 % er uenig. Den femte formuleringen: En pasient har alvorlige psykiske lidelser som medfører store plager. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundig overveielse, skal kunne skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta, dersom pasienten ber om det? 7

8 Den sjette formuleringen: En pasient har alvorlige psykiske lidelser som medfører store plager. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da, etter grundig overveielse, skal kunne sette en dødelig injeksjon dersom pasienten selv ber om det? Skepsisen til eutanasi øker sterkt i de to siste tilfellene. Det er 19 % av HEFmedlemmene som er enig i den femte formuleringen og kun 15 % som er enig i den sjette formuleringen, mens tallene for befolkningen er henholdsvis 14 % og 12 %. Generelt ser vi at oppslutningen om aktiv dødshjelp følger rangeringen av spørsmålene. Vi ser at aktiv dødshjelp av mange blir sett på som så alvorlig at flere betingelser må oppfylles før det er riktig å etterkomme et ønske om dette. Oppslutningen blant befolkningen ligger rundt % lavere i forhold til HEF-medlemmene. En større andel av dem som er uenig i formuleringene er helt uenig, dersom vi sammenligner med andelen av dem som er enig som er helt enig i formuleringene. Det kan indikere at motstanderne er sikrere i sin sak enn tilhengerne. 1.2 Holdninger til hvorvidt HEF bør ta standpunkt Et annen viktig del av spørreundersøkelsen som utelukkende gikk til medlemmene i Human-Etisk Forbund omhandlet hvorvidt de mente at forbundet burde ta et klart standpunkt i spørsmålet om aktiv dødshjelp. Spørsmålsstillingen var: Uavhengig av din private mening i spørsmålet om aktiv dødshjelp, synes du at HEF som organisasjon bør ta et klart standpunkt i denne saken? Her svarte 41 % ja, 37 % svarte nei, mens 22 % svarte vet ikke på dette spørsmålet. Det er altså omtrent en like stor andel som mener HEF skal ta standpunkt og som mener HEF ikke skal ta standpunkt. Vi skal her se nærmere på dette resultatet: Det er både kjønnsforskjeller og aldersforskjeller når det gjelder synet på hvorvidt HEF bør ta standpunkt. Det er markant flere menn (50 %) som svarer ja på dette spørsmålet enn kvinner (34 %). Medlemmer over 50 år, mener i større grad enn øvrige aldersgrupper at HEF bør ta et klart standpunkt. Vi ser også at de som har stort engasjement i denne 8

9 saken har en noe større tendens til å svare bekreftende på at Human-Etisk Forbund skal ta standpunkt, mens de med utdanning på universitetsnivå i større grad enn de med lavere utdanning mener at HEF ikke bør ta klart standpunkt i spørsmålet om aktiv dødshjelp. Det typiske medlemmet som mener at HEF bør ta et klart standpunkt i eutanasisaken er altså en mann over 50 år, uten universitetsutdanning, med sort engasjement i saken. Vi skal nå se på hvordan medlemmene begrunnet standpunktet for eller imot at HEF skal ta et klart standpunkt i denne saken. I tillegg til at det var anledning til å begrunne svarene i form av avkrysning for flere ulike alternativer, var det også mulig å skrive inn egne kommentarer her. Av de som svarte ja på spørsmålet om HEF bør ta et klart standpunkt i spørsmålet om aktiv dødshjelp mente 98 % at dette spørsmålet er en naturlig del av det arbeidet en livssynsorganisasjon som HEF skal jobbe med. Kun 7 % av disse mente at Spørsmålet om aktiv dødshjelp er så viktig at vi risikerer å miste medlemmer dersom HEF ikke tar stilling i denne saken. 10 % valgte (i tillegg) å skrive inn egne kommentarer. Her argumenterte flere med at fordi aktiv dødshjelp er en så viktig etisk problemstilling, så bør HEF som livssynsorganisasjon ta stilling. HEF bør ta stilling og opparbeide seg kompetanse på dette slik at ikke bare religiøse organisasjoner skal prege debatten, mente enkelte. Av de som mente at HEF ikke bør ta et klart standpunkt i spørsmålet om aktiv dødshjelp (37 %) svarte 46 % at Dette spørsmålet er ikke en naturlig del av det arbeidet en livssynsorganisasjon som HEF skal jobbe med, og 48 % mente at Spørsmålet om aktiv dødshjelp er så kontroversielt at det vil splitte medlemmene og kanskje forårsake at medlemmer melder seg ut dersom HEF tar stilling. Her var det hele 28 % som benyttet muligheten til å skrive inn egne kommentarer. Mange av kommentarene pekte i samme retning: Flere fremholder at spørsmålet om aktiv dødshjelp er et vanskelig og kontroversielt tema hvor det må være rom for flere ulike syn og at det derfor er uheldig om HEF låser seg til en bestemt oppfatning. Det blir 9

10 vektlagt at dette er et tema som har mange nyanser og at det ikke egner seg til å svare ja/nei på, og at det bør være opp til hver enkelt hva man mener om dette. Men selv om man her er imot at HEF skal ta et klart standpunkt var det mange som likevel påpekte at dette er et tema som HEF bør diskutere. Oppsummert ser vi altså at omkring av 2 av 5 medlemmer mener HEF bør ta stilling (41 %), og litt i underkant av 2 av 5 mener HEF ikke bør ta stilling (37 %). 1 av 5 medlemmer svarer vet ikke på dette spørsmålet. Det er ikke mange som er bekymret for medlemsfrafall dersom ikke HEF tar standpunkt kun 3 % av medlemmene tror dette kan skje (7 % av 41 %). Derimot er det flere som tror at medlemmer kan trekke seg dersom HEF tar et klart standpunkt: 18 % (48 % av 37 %) tror det er fare for medlemsfrafall dersom HEF tar et klart standpunkt. 1.3 Sammenligninger med tidligere spørreundersøkelser Det er blitt avholdt en rekke spørreundersøkelser i befolkningen hvor svarene peker i samme retning. Svarene i denne befolkningsundersøkelsen, som viser at rundt 70 % er positive til assistert selvmord for døende, samsvarer med tidligere spørreundersøkelser. Når det gjelder Human-Etisk Forbunds medlemmer er det andre gang det blir gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene og man fikk nå bekreftet at oppslutningen om aktiv dødshjelp er høyere blant medlemmene enn i den øvrige befolkningen. Årets undersøkelse er den første større undersøkelsen om dette temaet rettet mot HEFmedlemmer. Det ble i 2009 foretatt en mail-undersøkelse om medlemmenes holdinger til ulike tema, hvor ett av spørsmålene gjaldt aktiv dødshjelp. Dette var formulert som følger: Hvilken holdning har du til aktiv dødshjelp (eutanasi)? Forutsatt at pasienten selv ber om hjelp til å dø og lider av terminal sykdom (dvs uhelbredelig og dødelig sykdom i sluttfasen). 66 % støttet aktiv dødshjelp, 7 % var avvisende og 27% svarte vet ikke. Her skilles det ikke mellom legeassistert selvmord og eutanasi, spørsmålsstillingen er altså noe uklar, noe som kan være en grunn til at så mange svarer vet ikke. 10

11 I 2008 utførte Synovate en spørreundersøkelse for Foreningen Retten til en verdig død med spørsmålsstillinger som er nokså lik årets undersøkelse. Her kommer det fram at 69.5 % av befolkningen støtter legeassistert selvmord for døende, mens 62,6 % støtter eutanasi for døende. Dette er nokså likt tallene i årets spørreundersøkelse som er henholdsvis 70 % og 55 %. Tallene i befolkningen holder seg nokså stabile. Spørreundersøkelsene sier oss altså at det er et flertall i befolkningen og et enda større flertall blant HEFs medlemmer som er positive til aktiv dødshjelp. Det er imidlertid usikkert hvilken betydning disse spørreundersøkelsene bør tillegges. Vi skal i neste avsnitt se at undersøkelsene blir kritisert og at det blir stilt spørsmålstegn ved resultatene av undersøkelsene. 1.4 Kritikk av spørreundersøkelser om aktiv dødshjelp Kritikere har stilt spørsmålstegn ved resultatet av undersøkelser om aktiv dødshjelp. Spørsmålene kritiseres for å være upresist stilt, for eksempel ved at begrepene som brukes ikke er klare og entydige, og enkelte har mistenkt at folk ikke vet hva de svarer på når de sier at de er positive til aktiv dødshjelp. Kritikk av spørreundersøkelser om aktiv dødshjelp har gjerne handlet om at spørsmålene er tendensiøst stilt (ledende spørsmål), og at begrepene som brukes er uklare og at de som svarer dermed ikke vet hva de svarer på. Det kan også forventes at det blir fremmet kritikk av begrepsbruken i årets spørreundersøkelse. Her brukes for eksempel begrepene døende, store smerter og store lidelser begrep som enkelte mener er for upresise. Særlig begrepet døende er det ikke klar enighet om hva innebærer. Da spørsmålene i undersøkelsen skulle utformes ble det derfor diskutert hvorvidt begrepet døende skulle defineres nærmere ved å si noe om hvor nært forestående døden kunne forventes å være. Dette ble utelatt siden vi ikke fant en definisjon som det er felles enighet om. Når en person er døende, også slik medisinsk personell bruker begrepet, kan det være snakk om timer, dager eller uker, før døden inntreffer. 11

12 Mange ord og begrep som brukes i språket kan forsås noe ulikt dette gjelder all kommunikasjon, og dette må tas i betraktning når man tolker resultatene av en spørreundersøkelse. Det er likevel rimelig å anta at de som har besvart spørreundersøkelsen i akseptabel grad har en forestilling om hva de ulike ord og begrep som blir brukt i spørsmålsstillingen innebærer. Det er derfor et utgangspunkt at de som blir bedt om å svare på spørreundersøkelsen er inneforstått med hva ordene i undersøkelsen betyr. Når folk ikke kjenner et tema særlig godt har de en tendens til å svare bekreftende, hevder statsviteren Andres Todal Jenssen 3. Siden aktiv dødshjelp har vært lite omtalt i media den seneste tiden mener han at dette er et slikt tema. Dette er en generelt kjent metodisk bias ved slike meningsmålinger. Man bør derfor være forsiktig med å konkludere for bastant på grunnlag av meningsmålinger, mener han. Det liberalkonservative tidsskriftet Minerva stod bak en spørreundersøkelse utført av MMI sommeren 2007 som viser at 67 % helt eller delvis for aktiv dødshjelp 4. Spørreundersøkelsen har fått kritikk for at spørsmålet er uklart stilt og ikke skiller mellom legeassistert selvmord og eutanasi. Spørsmålsstillingen var som følger: Begrepet aktiv dødshjelp blir gjerne brukt i tilfeller hvor syke og døende mennesker får bistand til å avslutte livet. Hva er din holdning til aktiv dødshjelp; er du helt for, delvis for, delvis imot, helt i mot eller vet ikke/ usikker? Spørreundersøkelsen kritiseres av organisasjonen Menneskeverd. Ikke bare mener de at resultatet av spørreundersøkelsen, som altså slår fast at to av tre nordmenn støtter dødshjelp, blir feil fordi begrepet aktiv dødshjelp ikke defineres, men de mener også at slike spørreundersøkelser utgjør en fare fordi resultatet dermed representerer villedende informasjon. Andre er kritiske til spørreundersøkelser på et mer generelt grunnlag. Morten Horn, overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål, er blant dem som 3 Dette kommer fram i artikkelen Usikkert flertall for aktiv dødshjelp i Fri Tanke, Denne spørreundersøkelse har formulert spørsmålene identisk med en spørreundersøkelse fra MMI fra 2002 bestilt av Dagbladet hvor det var 69 % som støttet aktiv dødshjelp. 12

13 har stilt seg svært kritisk til undersøkelser om nordmenns holdninger til aktiv dødshjelp. I et innlegg i Morgenbladet argumenterer han for at selv om meningsmålinger viser at rundt 70 % av befolkningen er positive til aktiv dødshjelp, så vil færre støtte aktiv dødshjelp hvis de var klar over hva som er realitetene. 5 Han argumenterer for at folk ikke vet hva de svarer på og at de ville endre syn dersom de fikk riktig informasjon. Han mener spørsmålene ofte tar utgangspunkt i tilfeller som er urealistiske i forhold til slik virkeligheten faktisk er for døende. I spørsmålene tas det ofte utgangspunkt i at en pasient har en fast overbevisning eller har ytret et veloverveid ønske om å få dø. I virkeligheten har ikke pasienter en slik overbevisning når det gjelder egen død, hevder Horn. Han skriver at leger har en oppfatning av at slike ytringer snarere er et uttrykk for noe annet: vi opplever at utsagn om å få dø oftere er et utbrudd av fortvilelse, eller en appell om mer hjelp, lindring og omsorg. Argumentet her er altså at de som sier at de vil dø ikke egentlig ønsker å dø og at forutsetningen spørsmålene i spørreundersøkelsene baserer seg på dermed blir feil. Horn kritiserer også muligheten for å si seg delvis enig i å akseptere aktiv dødshjelp ettersom man ikke delvis kan utføre aktiv dødshjelp. Han tror at de som er delvis enig kanskje bare delvis har tenkt gjennom spørsmålet, og at de vil ombestemme seg hvis de fikk mer (korrekt) kunnskap om aktiv dødshjelp 6 for eksempel informasjon om at dette har blitt svært utbredt i Nederland, hvor nesten to prosent av alle dødsfall skjer gjennom aktiv dødshjelp. Det at antallet som benytter seg av aktiv dødshjelp i Nederland er så høyt vil gjøre at de som oppgir at de er delvis enig i aktiv dødshjelp vil bli betenkt, tror Horn. Når de innser at det er mange i Norge som vil kunne benytte seg av retten til en verdig død hvis dette blir legalisert, tror Horn at de kanskje vil endre standpunkt. Som svar til dette kan man si at det like gjerne kan konkluderes stikk motsatt: Hvis det er et stort antall i Norge som vil benytte seg av retten til en verdig død, dersom dette blir en 5 Er nordmenn tilhengere av aktiv dødshjelp? er tittelen på Morten Horns innlegg i Morgenbladet 28. august Kari Vigeland mener derimot at folk blir mer positive til eutanasi jo mer de får vite om temaet. 13

14 mulighet, kan det like gjerne gjøre at folk ønsker å gi sin tilslutning til aktiv dødshjelp fordi man da innser at dette er et behov hos syke og lidende mennesker. På grunnlag av de mange spørreundersøkelsene som alle peker i samme retning, nemlig at et flertall av befolkningen støtter enkelte former for aktiv dødshjelp, noe som også er i tråd med holdningene i andre land, bør man forvente at benektingen av riktigheten av spørreundersøkelsene vil opphøre. Å fastholde at de som blir spurt ikke egentlig vet hva de svarer på kan sees som ett uttrykk for en paternalistisk holdning og manglende aksept for at andre kan ha andre holdninger enn en selv. Det kan stilles spørsmålstegn ved nøyaktigheten ved slike spørreundersøkelser, men ikke ved selve hovedfunnene, som er at et flertall i befolkningen stiller seg positiv til enkelte former for aktiv dødshjelp. Oppsummert ser vi at opinionen støtter aktiv dødshjelp for døende. Det er på grunnlag av en rekke undersøkelser ingen tvil om at et flertall i befolkningen er for aktiv dødshjelp. Det er også verdt å merke seg at når så mange som 70 % av befolkningen er positiv til legeassistert selvmord for døende, og 55 % er positive til eutanasi for en døende pasient, så er det grunnlag for å si at gjeldende lovgivning og de politiske partier er i utakt med folkeopinionen. Men det at et flertall i befolkningen støtter en praksis betyr ikke i seg selv at dette er riktig, eller at dette faktum skal være avgjørende når lover og praksiser skal utformes. Vi skal se nærmere på sammenhengen mellom folkemeningen og lovgivning i del 2. 14

15 Del 2. Momenter i eutanasidebatten 2.1 Humanistisk perspektiv? Er det egne humanistiske perspektiv i debatten om aktiv dødshjelp? Alle de store utenlandske humanistorganisasjonene har tatt stilling til støtte for aktiv dødshjelp. Den internasjonale humanistbevegelsen har lenge støttet at eutanasi skal være en mulighet for alvorlig lidende og døende mennesker. International Humanist and Ethical Union (IHEU), hvor Human-Etisk Forbund er medlem, har erklært støtte til eutanasi og vedtok i 1999 å "støtte endringer i lovgivningen som tillater kompetente personer som er uhelbredelig syke å be en villig lege om assistanse til å dø raskt og fredelig". Temaet har ellers sjelden blitt debattert i særlig grad i den internasjonale humanistbevegelsen. Men er det slik at det peker seg ut et bestemt syn på eutanasi som en konsekvens av det humanistiske livssynet? Verdier som individets frihet og autonomi er viktig for humanister, noe som kan tale for å innta et standpunkt til støtte for aktiv dødshjelp. Men en humanist kan også vektlegge forhold som faren for utglidning, press mot eldre og svake eller livets ukrenkelighet, og ut fra dette ønske å begrense individets autonomi til ikke å omfatte aktiv dødshjelp. De etiske prinsippene som det humanistiske livssynet grunnes i, blant andre autonomi, medlidenhet, menneskeverd, respekten for livet og respekten for døden, vil ikke nødvendigvis trekke i samme retning når det gjelder å ta stilling til aktiv dødshjelp. Ett og samme prinsipp, for eksempel autonomiprinsippet, kan tolkes og forstås ulikt i forhold til dette spørsmålet. Det ser derfor ikke ut til å være en nødvendig sammenheng mellom det å være humanist og det å ha en bestemt oppfatning om aktiv dødshjelp. 15

16 Et vanlig prinsipielt argument mot eutanasi er at livet er ukrenkelig, men et slikt syn behøver ikke å være religiøst begrunnet. Også mennesker uten religiøs tro vil kunne hevde at livet har en egenverdi uavhengig av lidelse, og at det konsekvent er galt av andre å gripe inn. Dette synet er nok imidlertid mindre utbredt blant HEFs medlemmer enn ellers i befolkningen, noe resultatet av spørreundersøkelsen underbygger. Selv om det er en viss sammenheng mellom livssyn og holdninger til eutanasi, noe som viser seg ved at HEF-medlemmer er mer positive til aktiv dødshjelp, gjelder altså ikke dette som en absolutt regel. Spørreundersøkelser har vist at KrF-velgere skiller seg ut som markant mer negative til aktiv dødshjelp enn andre. Religiøst orienterte vil ha mer tiltro til skjebnen og en gud som bestemmer over liv og død. Muligheten for mirakuløse helbredelser bidrar også til holdningen mot eutanasi blant religiøst orienterte. Det er altså en sammenheng (men ikke en nødvendig sammenheng) mellom religiøsitet og negativ holdning til eutanasi. 7 Det er altså ikke en nødvendig konsekvens av et kristent livssyn å være motstander av eutanasi, på samme måte som et humanistisk livssyn (selv om humanister har mange felles verdier) ikke medfører et bestemt syn på eutanasi. 2.2 Human-Etisk Forbunds forhold til aktiv dødshjelp Human-Etisk Forbund er i dag den eneste store humanistorganisasjonen internasjonalt som ikke har tatt stilling for eutanasi. Noe som skiller HEF fra disse organisasjonene er at vi har en bredere folkelig oppslutning. HEF er verdens største humanistorganisasjon i forhold til innbyggertallet og medlemmene er rekruttert fra et bredere lag av befolkningen. Det kan derfor hevdes at HEF har flere medlemsgrupper å ta hensyn til enn de utenlandske humanistorganisasjonene og at det derfor blir vanskeligere å gå inn for kontroversielle avgjørelser. En begrunnelse for at organisasjonen ikke skal ta standpunkt er at det er ulike oppfatninger blant medlemmene, hvorav et mindretall et sterkt imot aktiv dødshjelp. På den annen side har forbundet tidligere tatt standpunkt om eksempelvis abort og homofili, hvor forbundets medlemmer ikke nødvendigvis har delt den samme oppfatningen. 7 Samme tendens gjelder holdninger til selvmord og abort. 16

17 Flere sentrale personer innenfor forbundet har uttrykt sin støtte til eutanasi og deltar aktivt i debatter til støtte for aktiv dødshjelp, noe som kan ha skapt et inntrykk av at organisasjonen har tatt standpunkt i denne saken. I en tekst om eutanasi fra 1975 konkluderte imidlertid Kristian Horn med at det ikke var organisasjonens oppgave å ta stilling til problematikken. Men det har vært et ønske om å avklare organisasjonenes forhold til dette temaet, noe som ble formulert i forbundets Prinsipp- og arbeidsprogram for perioden , og som var en av grunnene til at et eget eutanasiutvalg ble nedsatt. Et samlet utvalg la til grunn at problematikken omkring eutanasi og assistert suicid er uhyre komplisert både fra et faglig og mer allmennmenneskelig utgangspunkt og at det ikke finnes lettvinte konklusjoner. Flere av utvalgets medlemmer ga uttrykk for at spørsmålet om aktiv dødshjelp er så vanskelig at det var forbundet med stor tvil å komme fram til et standpunkt, både når det gjelder holdningen til aktiv dødshjelp og når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Human-Etisk Forbund bør ha et standpunkt i saken. HEFs Landsmøte 2006 vedtok at forbundet skulle sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. På forbundets landsmøte i 2007 ble følgende vedtak fattet: Prinsippet om individets selvbestemmelsesrett skal være grunnleggende for Human- Etisk-Forbunds deltakelse i eutanasidebatten. En like viktig grunnverdi er hensynet til våre medmennesker. Ethvert menneske har ansvar for å vurdere virkningen egne valg kan ha på andre mennesker. Human-Etisk Forbund vil arbeide for at disse prinsippene legges til grunn for den videre debatten om eutanasi. Det er altså ønske om debatt om temaet, men ikke krav om at organisasjonen skal ha et standpunkt. En liten andel (5 %) av HEFs medlemmer stiller seg helt avvisende til enhver form for aktiv dødshjelp. Er det først og fremst av strategiske hensyn til de av medlemmene som er motstandere av aktiv dødshjelp at HEF eventuelt ikke bør ta standpunkt til dette vanskelige spørsmålet? De som svarer at de er helt uenig i formuleringene i spørreundersøkelsen er flere enn de som er delvis uenig. Vi ser også at andelen av de som er helt uenig blant de som er uenig i formuleringene er større sammenlignet med andelen av de som er helt enig blant dem som er enig i formuleringene. Svarene indikerer at de som er motstandere er sikrere i sin sak enn 17

18 tilhengerne. Det er altså en (mindre) andel av medlemmene som er helt avvisende til aktiv dødshjelp. Andelen av HEF-medlemmer som er helt uenig i de seks formuleringene er henholdsvis 5 %, 10 %, 13 %, 19 %, 44 % og 50 %. Samtidig er det 18 % av HEFs medlemmer som tror det kan bli splittelse og utmeldinger dersom HEF tar et klart standpunkt. Strategiske hensyn kan altså tale imot å gå ut med en bestemt oppfatning om dette ømtålige spørsmålet. En annen grunn for forbundet til å avstå fra å innta en bestemt oppfatning er respekt for at det finnes ulike meninger eller moralske intuisjoner om dette spørsmålet. En tredje grunn kan være er at de grunnleggende etiske prinsippene som taler for og imot en slik stillingtagen ikke kan sies å være betinget av et humanistisk livssyn. Selv om de fleste humanistorganisasjoner i utlandet har tatt et klart standpunkt til støtte for aktiv dødshjelp, kan det ikke sies at dette er en konklusjon som følger automatisk av et humanistisk perspektiv. I utredningen fra 2004 ble nettopp dette fremhevet. 2.3 Holdninger, lovgivning og praksis Vi skal her se på holdninger i Norge og i andre land, blant befolkningen, politikere og leger, og drøfte mulige konsekvenser av flertallsoppslutningen i befolkningen til aktiv dødshjelp. Ulike studier viser at flertallet av befolkningen i Skandinavia har en liberal holdning til aktiv dødshjelp. Det ser ut til at det er en økende oppslutning både omkring legeassistert selvmord og eutanasi. Samtidig slår Den norske legeforeningens etiske regler fast at eutanasi og assistert selvmord er etisk uakseptabelt. Norske leger synes å være mer konservative på dette området enn leger i andre land, og er altså langt mer restriktive enn befolkningen for øvrig. De ulike lands legeforeninger er fortsatt skeptiske, (bortsett fra den nederlandske, som her er i en særstilling) men den britiske legeforeningen gikk i 2005 bort fra sin avstandtagen til aktiv dødshjelp og har nå inntatt en nøytral posisjon. Enkelte undersøkelser har vist at leger ikke er så avvisende til aktiv dødshjelp når de blir spurt anonymt. De siste årene har vi sett flere tendenser til oppmykning når det gjelder både holdninger, lovgivning og praksis i flere land. I 2009 ble Luxemburg det tredje av Benelux-landene 18

19 som har legalisert eutanasi. I Sverige går det mot en mer liberal tilnærming til eutanasi, men lovgivningen er noe uklar. Flere stater i USA har fulgt etter Oregon og innført lignende lovgivning i forhold til assistert selvmord, blant andre Washington og Montana. Ingen politikere i de skandinaviske landene, verken på høyre- eller venstresiden har tatt standpunkt til støtte for aktiv dødshjelp, og er uvillige til å gå inn for å endre lovgivningen. Selv om det i Norge er et flertall blant alle partis velgere som støtter aktiv dødshjelp, bortsett fra de som stemmer KrF, så er det politikerne altså mer på linje med legene, og ikke sine egne velgere. I mai 2009 gikk Fremskrittspartiet, som første parti i Norge, inn for aktiv dødshjelp i noen situasjoner, men trakk forslaget i den forstand at de ikke satte dette standpunktet i handlingsprogrammet, men kun i prinsipprogrammet. KrF gikk sammen med organisasjonen Menneskeverd om en underskriftskampanje mot aktiv dødshjelp og lansert sin egen kampanje for aktiv livshjelp i kjølvannet av Fremskrittspartiets utspill. Når flertallet i den norske befolkningen støtter aktiv dødshjelp, uten at dette gjenspeiles i lovgivningen kan man kanskje forvente en oppmykning på dette området etter hvert. På den andre siden ser det ikke ut til å være i de politiske partienes interesse å ta standpunkt til spørsmålet om aktiv dødshjelp. Forfatterne av artikkelen om Skandinavia i boka Euthanasia and Law in Europe, Reidun Førde, Lars Johan Materstvedt og Aslak Syse, spår at det ikke vil bli noen endring i lovverket i de skandinaviske landene i nær framtid ettersom det ikke er noe politisk vilje til å ta opp disse spørsmålene 8. En mulig forklaring på hvorfor ingen parti ønsker å ta stilling for aktiv dødshjelp er at de ikke ønsker å støte de av velgerne som er motstandere. Det er en antagelse at blant dem som avviser aktiv dødshjelp er det en gruppe som mener dette veldig sterkt. Vi så at i årets spørreundersøkelse var det hele 12 % av befolkningen som var helt uenig i legeassistert selvmord for døende. 8 På lang sikt derimot, ser Materstvedt for seg at det vil bli en oppmykning på dette området i tråd med holdningene i befolkningen. 19

20 Folkemeningen er ikke en målestokk på hva som er riktig eller galt. Hva som til enhver tid er tillatt juridisk er heller ikke en målestokk på hva som er moralsk riktig, men det juridiske følger som regel folkemeningen. Det er altså som regel et samspill mellom folkemeningen og lovgivningen. Et eksempel er utenomekteskapelig samboerskap, som var forbudt fram til Fram mot og etter lovendringen var det store endringer i holdningene i befolkningen til samboerskap. 9 En lovendring kommer gjerne av endrede holdninger i samfunnet, samtidig som en lovendring i seg selv kan føre med seg økt aksept for et fenomen. Et eksempel på at opinionens holdning til et fenomen påvirkes av at det blir tillatt er abortlovgivningen. Mens abort tidligere var forbudt i Norge, og skulle straffes med døden fram til 1842, er dette nå blitt tillatt, og i tillegg blitt et offentlig tilbud. Fra loven om selvbestemt abort ble vedtatt 1978 fram til i dag har det vært en stigende aksept for selvbestemt abort, selv om det fortsatt er en ganske stor andel motstandere. Det at folkeopinionen støtter eutanasi betyr ikke at det skal bli tillatt, men det går ofte i den retningen. 10 På lang sikt kan vi derfor se for oss en oppmykning på dette området. 2.4 Filosofiske og etiske betraktninger Vi skal her se nærmere på fremtredende argumenter både for og imot aktiv dødshjelp. Deretter vil vi i argumentsamlingen i 2.5 liste opp og systematisere noen av hovedargumentene for og imot aktiv dødshjelp samt sentrale innvendinger mot disse. Autonomiargumentet er et vektig argument for aktiv dødshjelp, men blir også brukt av eutanasimotstandere. Ordet kommer av gresk (auto = selv, nomos = lov) og betyr selvlovgivende eller selvbestemmende. I sekulær tradisjon brukes begrepet som friheten 9 Straffeloven hadde fra den ble vedtatt i 1902 og fram til 1972 en bestemmelse med forbud mot et offentlig Forargelse vækkende Samliv i utugtig Omgjængelse med en person af det andet Kjøn ( 379, konkubinatparagrafen). 10 Selv om aktiv dødshjelp ikke skulle være moralsk galt, kan det likevel tenkes grunner til at loven ikke bør tillate det. Enkelte har også hevdet at det kan være omvendt: Selv om aktiv dødshjelp skulle være moralsk galt, kan det likevel tenkes grunner til at loven bør tillate det (Enkelte mener dette er tilfellet når det gjelder loven om selvbestemt abort; abort er moralsk galt, men en rekke hensyn gjør at dette likevel må tillates.) 20