% 0' ? C: l Statens vegvesen K 51, A l/q. ` /V

Transkript

1 % 0' ? C: l Statens vegvesen K 51, A l/q. ` /V Finnmark Fylkeskommune v/ Vannregionmyndigheten Fylkeshuset VADSØ Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Ingrid M Vågnes Hjelle / Høringsuttalelse til Regional Vannforvaltningsplan for Finnmark og grensevassdragene Viser til Deres brev av , der Statens vegvesen inviteres til å gi høringsuttalelse innen til forslaget til Regional vannforvaltningsplan for Finnmark og grensevassdragene Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i følgende (side 2 i høringsbrevet): «Hele dokumentet er åpent for innspill og uttalelser, men vannregionmyndígheten ønsker spesielt innspill på det som omhandler forslag til tiltak og miljømål» Bemerkninger til kunnskapsgrunnlaget og forslag til oppfølging av plan og tiltaksprogram er også tatt med. > Tiltak Statens vegvesens innspill til tiltaksprogrammet er basert på kartlegging av vandringshindre for fisk forårsaket av kulverter knyttet til riks- og fylkesvegnettet i Finnmark. I samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark ved miljøvemavdelingen og representanter fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) er materialet gjennomgått og vurdert i lys av kjent tilleggsinforrnasj on. Noen kulverter kan utgjøre et vandringshinder, men likevel vurdert lite hensiktsmessig å utbedre. Dette skyldes gjeme marginale vandrings-, gyte- og oppvekstforhold oppstrøms kulvert. De kulvertene som fortsatt måtte anses som vandringshindre for fisk og som bør gjøres noe med, vil utbedres i henhold til bevilgninger over riks- og fylkesvegbudsjettene. For fylkesveger vises det spesieltil side 35 i tiltaksprogrammet om finansiering av tiltak på fylkesveg: <<.. tiltakene på fllkesveg er tatt inn som tillegg til Regional transportplan for Finnmark» Når det gjelder tiltak knyttet til riksvegnettet, meldes dette inn til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Innspill til tiltaksprogrammet er levert med grovt kostnadsoverslag basert på erfaringstall. I de tilfellene dette skulle mangle, gjelder det primært innspill som er kommet fra andre og som dermed ikke er kommet til utredning. I noen tilfeller kan det kreves mer kunnskap og noe tid Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Mellomveien 40 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9291 TROMSØ Landsdekkende regnskap Postboks Bodø Orgnr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 2 til å få klarhet i hva problemet egentlig består i, hvorvidt og hvilken type tiltak som kan/bør iverksettes. Da kostnadsbildet følger problem og tiltak, og må dette ses i lys av resultatet en kommer fram til og videre justeres i henhold til nyervervet sakkunnskap. For nye veganlegg foreligger retningslinjer for hvordan anlegge kulvert slik at den ikke forårsaker vandringshinder for fisk; for eksempel Statens vegvesens håndbok Veger og dyreliv og Vassdragshdrzdbokafira NVE. Oversikt over tiltak der Statens vegvesen er satt opp som tiltakshaver, finnes som vedlagt dette dokumentet. Status for tiltakene er oppgitt. Når det gjelder årlig rapportering om status tiltak, så ses dette på som svært positivt med tanke på en forsvarlig oppfølging av planen og et tiltak for å nå miljømålene. Regelmessig etterspørsel etter status, kan bidra både til bevisstgjøring rundt viktigheten av god vannforvaltning og til å få gjennomført tiltak i henhold til planen. For å sikre dialog og gjennomføring av tiltak i tilfeller med flere problemeiere og tiltakshavere, foreslås at prosjektleder for vannområdene tar koordineringsansvar og innkaller tiltakshaveme til avklaringsmøter, når planen er vedtatt av Kongen i statsråd. Alternativt foreslås denne koordineringsrollen lagt til forvaltningsmyndighet eller vannregionmyndigheten. innenfor fristen. Tidlig avklaring anses som viktig for gjennomføring av tiltak > Mer kunnskap Kunnskapsmangel og nødvendigheten av mer kunnskap på mange ulike områder knyttet til vannforvaltningsarbeidet, framheves en rekke steder både i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Statens vegvesen jobber kontinuerlig for å få fram ytterligere kunnskap om blant annet avrenning fra veg og innarbeide dette i rutiner for utbygging, drift og vedlikehold, gjennom oppdatering av håndbøker, andre retningslinjer og praksis. Når det gjelder avrenning fra veg, så ble det i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram for pilotvannområde Bardu-Målselv-Malangen i Troms, gjennomført en undersøkelse av eventuell påvirkning fra avrenning fra fylkesvegen langs Andsvatn. I denne rapporten kom det fram at de målte parameteme ikke viste negativ påvirkning fra avrenning fra veg verken i vann eller sedimenter. Rapporten fra Akvaplan NI VA nr ] fra 2009er tilgjengelig på Utfordringer knyttet til vegsalt er tema i Statens vegvesens prosj ekt Salt SMART, der miljøskader av vegsalt ble undersøkt og det ble laget en metode for å finne hvor saltreduksj on er nødvendig. Tiltakene som iverksettes som resultat av prosjektet, innarbeides i driftskontraktene etter hvert som de nillerer. Innen 2017/2018 vil så godt som alle de ca. 120 driftskontrakter i Norge ha fått innarbeidet endringer som følge av Salt SMART, noe som

3 ø 3 også er i rute i forhold til vannforskriften. Statens vegvesen vil for øvrig holde øye med utviklingen i de sårbare områdene for å se om tiltakene gir effekt på saltforbruket. Statens vegvesen har startet FoU-programmet NORWAT for å lære mer om avrenning og rensing av vann fra veger og anleggsområder. Prosjektet går fra 2012 til og med Gjennom rapporten Utslippsfaktorerfra veg til vann og jord í Norge, ble noe av det som renner av veger og hvordan det kan renses kjent, men det er behov for å øke kunnskapen ytterligere både om avrenning, milj øvirkninger og effektive tiltak. Kunnskapen fra NORWAT vil gradvis tas i bruk gjennom utbyggingsprosjektene og i driftskontraktene. Mer infonnasjon om Statens vegvesens kunnskapsgrunnlag for avrenning av salt og miljøgifter, se følgende nettsider: httpz//wwwvegvesenno/ Fag/Fokusomrader/Milio+og+omgivelser/ F orurensning/v ann/rapporter (avrenning vannrelaterte problemstillinger generelt) r+og+arbeidsnotater (Salt SMART) httpz// Statens vegvesen har også innført krav om at det skal lages Ytre miljø-planer for alle prosjekter, inkludert drift av vegnettet. Ytre milj ø-planene skal være forarbeider til kontraktene, for å sikre at alle miljømål tas hensyn til og å sikre at nødvendige tiltak innarbeides i konkurransegrunnlag og kontrakter. Ytre miljø-planene er utformet i henhold til Norsk Standard 3466:2009 om miljøprogram og miljøoppfølgingsplan og er lagt opp slik at det ikke forekommer motstrid med ISO og 9000-seriene om miljøstyring og kvalitetsstyring. Statens vegvesen ser fram til et fortsatt godt samarbeid med vannforvaltningen. Veg og transportavdelingen Med hilsen Tore Lysber Avdelingsdirektør Ingrid M Vågnes Hjelle Miljøkoordinator

4 I ä Statens vegvesen Status tiltak med Statens vegvesen som tiltakshaver > Utbedret/ Under utbedring R Álletjohka R Aksojohka R Hildurbekken R Basávííejohka R Vestre Jakobselv (Erosjonssikring) R Savkadasjohka nedre > Utbedres i løpet av perioden R Geitelva R Rastevannsbekken/Mattísbekken R Stalvannsbekken R Roavotjohka R Rassegaljohka R Mohkkejohka R Aítejohka R Botnelva R Kramvikelva RNjourgganjohka (Båteng) (utsettelse av miljømål til 2027?) R Vouhppejohka > Ingen tiltak R: Skippagurrabekken. Nedstrøms må kulvert det bygges flere terskler for at fisk skal kunne vandre opp. Før tiltaket igangsettes betinger dette åpning av elva oppstrøms ved Tana kommune. Ingen tiltak R Nedre Jerndalsbekken. Vurdert til å være lite potensial for fisk i bekken. Ingen tiltak R Øvre Jerndalsbekken. Med årsak i naturlige forhold i bekken anses det ikke som en bekk med potensiale for fisk. Ingen tiltak R Veískillebekken. En del gjengrodd nedstrøms kulvert og lite vann. Oppstrøms er kulverten bekken grodd delvis igjen og det er lite potensiale for at fisk skal vandre særlig langt. Kostnader for utbedring står ikke i forhold til potensialet til bekken som tilkomststed for fisk. Ingen tiltak R Eabbaasjeaggi/Neiden Tollstasjon. Naturlige forhold (naturlige vandringshinder) skaper hindringer for at fisk skal kunne vandre oppover elva. Ingen tiltak R Lonkuselv. Store blokker og stort fall nedstrøms kulvert og ut i fjæra. Oppstrøms går elva inn i betydelig steinur etter ca. 500 m. Ingen tiltak. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Mellomveien 40 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9291 TROMSØ Landsdekkende regnskap Postboks Bodø Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

5 2 Q 231-l22-R Svarthollelva. I vann-nett står påvirkningsgraden fra fiskevandringshinder som «uvesentlig grad». Også ifølge lokale kilder er det ikke mulig for fisk å gå langt oppover elva (Høringsmøte vannområdeutvalgsmøte l )». Ingen tiltak R Jernsteinvannet/Skittenfiordelva. Lite potensiale, høy kostnad, og usikkerhet rundt om fisk kan vandre mellom vannene i dag. Fiskevandringshinderet påvirker lokaliteten kun i liten grad (vann-nett) og den økologiske tilstanden i elva er satt til antatt god. Ingen tiltak R Hestevannet. Vegen har delt vannet i to og utløp fra østlig side går i kulvert gjennom vegen. I vann-nett står påvirkningsgraden fra fiskevandringshinder som «uvesentlig grad». Ingen fisk vandrer opp og derfor ingen tiltak (jf. vannområdeutvalgsmøte med lokal kunnskap). 23 l-134-r Anderselva. Veg til grustak og hytter. Grustak driftes i dag av privat entreprenør. Kulvert danner ikke vandringshinder for fisk. Ingen tiltak fra SVV sin side R Karlmyra. Ikke fisk ifølge lokale kilder. God økologisk tilstand og påvirkningsgraden fra fiskevandringshinder er satt som «uvesentlig grad» (vann-nett). Ingen tiltak. 23 l -l28-r Skíllevannet. Bratt fra Mehamnelva og opp til vegen, svært lite trolig at fisk går opp der. God økologisk tilstand og påvirkningsgraden fra fiskevandringshinder er satt som «uvesentlig grad» (vann-nett). Ingen tiltak R Gjakbekken/Gjakvasselva. Bru over elva. Mye stein ved innløp og utløp som utgjør naturlig vandringshinder. Ingen tiltak R Gardsjøbekken (nedre). Må undersøke bedre gyte- og oppvekstforholdene oppstrøms til fossene (naturlig vandringshinder) og nedstrøms mot Grense Jakobselv. Undersøke grundigere om en eventuell utbedring har noe for seg. Utredes før eventuelt tiltak igangsettes R Spurvbekken. Bru over bekken. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak R Steínbekken. Bm over bekken. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak. 246-l 10-R Ellerzelva. Bru over elva. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak R Grautbekken. Betongbru over bekken. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak. 246-l08-R Myggbekken. Betongbru over bekken. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak R Víntervollbekken. Kulvert. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak R Gardsjrabekken (øvre). På grunn av de naturlige vandringshindrene nedstrøms kulvert, så er det ingen hensikt med noen utbedring. Ingen tiltak R Storbekken. Gode Vandringsforhold både oppstrøms og nedstrøms kulvert og dermed ingen vandringshinder. Ingen tiltak R Indre Sortvik. Mulig tiltak kan være anleggelse av flere terskler eller trapp opp til det ene røret. Flere mulige tiltak må utredes nærmere. Ønsker et samarbeid med Fylkesmannen og NVE om løsningsforslag R Ytre Nordmarmset. Flere mulige tiltak må utredes nærmere med kostnadsoverslag (skifte av kulvert, flere terskler) R Harrejohka. Ingen iverksetting av tiltak før utbedring av kulvert under skogsbilveien er utført (se Statens vegvesen rapport «F iskevandringshindre i Finnmark, ). Eventuell utbedring må samordnes med kommunen og Miljødirektoratet (forurensing). Ingen tiltak R (Eidevannet bekkefelt). Nedre Eídevann. Lite gyte- og oppvekstpotensial oppstrøms kulverten og bekken er heller ikke den eneste gytebekken for nedre Eidevann. Eidevannet bekkefelt har antatt svært god økologisk tilstand (vann-nett). Ingen tiltak R (Smmjfiordelva bekkefelt). Guonnajavri. Ingen anadrom Vandring fra Smørfj ordelva opp til kulverten. Naturlige vandringshinder. Smørfjordelva bekkefelt har antatt svært god økologisk tilstand (vann-nett). Ingen tiltak.

6 l R (Srnørfiordelva bekkefell). Smørfiordvannet. Grunnet mange naturlige vandringshinder nedstrøms og lite potensial oppstrøms. Ingen tiltak R Ytre Sortvik. Grunnet de mange naturlige vandringshindrene oppstrøms er det ingen hensikt med utbedringer. Ingen tiltak R Sandvikelva. Mange naturlige vandringshinder nedstrøms kulverten. Fisk som kommer seg opp de naturlige vandringshindrene nedstrøms vil også kunne komme seg opp og gjennom kulverten. Ingen tiltak R Jalgesjohka. Naturlige fossefallene nedstrøms kulverten hindrer fisk å komme opp til kulverten. Ingen tiltak R Ribatjohka. Lite produksjonspotensial oppstrøms kulverten til Ribatjavri. Lite hensiktsmessig å utbedre. Det samme gjelder kulverten under vegen inn til brøytestasjonen. Ingen tiltak (mer info, se Statens vegvesen rapport <<Fiskevandringshindre i Finnmark, ) R T verrelva (Engdal). Kommunal veg: Kulvert må skiftes og vegen må sikres. Fv26: Eventuell terskel. Tiltaket må samordnes med kommunen om utbedring på den kommunale vegen R (Usikkerhet rundt rett Vann-ID nr) Síedgqjohka. Mange naturlige vandringshinder både opp- og nedstrøms gjør at det er liten hensikt å utbedre. Ingen tiltak. 2l2-528-R F ielbmajohka. Relativt dyp oppstrøms og ingen vandringshinder. Nedstrøms står vannspeilet inn i kulverten. Kulverten utgjør ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak R Hergeelva. Bratt og steinete oppstrøms, dårlige vandringsforhold og gyte- og oppvekstmuligheter. Ingen tiltak RBardvik. Må utredes nærmere i samråd med fylkesmannen i Finnmark og NVE. Problemkartlegging l -R Nííbereahpenjohka. Naturlige vandringshinder nedstrøms kulvert gjør fiskevandring vanskelig. Ingen tiltak R Oalgejohka. Steinur rett oppstrøms kulverter gjør fiskevandring vanskelig. Ingen tiltak R Njargasasjohka Første tiltak er å utrede fiskepotensialet oppstrøms. Eventuelt tiltak er å bytte ut rørene med et større rør, betongkulvert eller terskel R Badjevuohpejohka. Flom har ført til at det er meget bratt og steinete oppstrøms kulvert. Tvilsomt om fisk kan vandre opp her. Ingen tiltak R Hoassirjonjalbmi. Usikkerhet rundt potensiale og må utredes. Elvestrekning oppstrøms og nedstrøms bør befares grundigere R Harrelv/Harrejohka. Elva går gjennom både E6 og veg til grustak. Vegene går parallelt og ligger tett opp mot hverandre noe som gjør terskelbygging for å løfte vannstand umulig. NVE rapport har tatt for seg elva og slår fast at det etter 400 meter oppstrøms er muligheter for oppvandring av fisk og at utbedringen har lite potensiale. Ingen tiltak R Korselva. Deponi - mistanke om avrenning - Vannprøver over flere år viste ingen avrenning. Dokumentasjon levert Anne Smeland i Ingen videre tiltak 243-2l6390-L Suohpajeaggí. Søppeldeponi. Kommunal fylling. Mulig deponering av avfall fra SVV. SVV har ikke registrert deponering av noe her. Dokumentasjon som underbygger mistanke bes oversendt før eventuelle tiltak kan vurderes. Ingen tiltak 2l2-63-R Allaelva nedenfor Eiby. Veien og vegtrafikken anses å ha liten påvirkningsgrad/forurensningsgrad på elva. Ingen tiltak R Borsejohka. Naturlige vandringshinder nedstrøms kulvert. Ingen tiltak R Oalgejohka nedre. Ingen vandringshinder for fisk. Ingen tiltak.