Forvaltningsplanen for Vannregion Finnmark vannforvaltning over landegrensene

Transkript

1 Forvaltningsplanen for Vannregion Finnmark vannforvaltning over landegrensene

2 Internasjonale vannregioner hva har skjedd med våre??

3 Grensekryssende vannområder

4 Valg av vannområder Direktivet forutsetter at grensekryssende vassdrag skal forvaltes i fellesskap av de berørte landene. De tre første vannområdene er grensevassdragene med grunnvann Bilde: J. Randles. Pasvikvassdrag nedstrøms Hestefossen og kystvann

5 Valg av vannområder 3 land med hver sin status: Finland (EU), Norge (EØSavtalen), Russland (utenfor) Finlands internasjonale vannregion i nord: Tana-Neiden-Pasvik Russland (når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.)

6 Finnmarks første forvaltningsplan Forvaltningsplanen har fokusert på tre viktige områder: 1. Vårt internasjonale miljøsamarbeid med Finland og Russland med fokus på grensevassdragene 2. God kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene 3. Medvirkning Bilde. Ukjent. Samarbeidspartnere

7 Internasjonalt samarbeid grenseoverskridende vannforvaltning 1.Forsterke vårt internasjonale miljøsamarbeid med Finland og Russland. Norsk-finsk grensevassdragskommisjon Russland observatør fra1990 Norsk-russisk miljøvernkommisjon 1992 Noen av våre felles prosjekter: Overvåking vann Tana fra 1988 Flerbruksplaner for Tana, Neiden og Pasvik Pasvikprogrammet felles overvåking i grenseområdet Norge og Finland har samarbeidet om utarbeidelse - av felles overvåkingsprogram - av sentrale spørsmål om avgrensning og klassifisering av vannforekomstene Under høringsperioden felles forslag til tiltak Harmonisere forvaltningsplaner Inkludere Russland

8 Dataserie for alle vannforekomster 2. God kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene Fortsette den allerede etablerte overvåkingen og iverksette tiltaksovervåking der det er nødvendig Styrke basisovervåkingen Harmonisere overvåkingen med nabolandene Bygge opp en økologisk dataserie for all vannforekomster i Finnmark i tråd med vanndirektivet Bilde. Harald Muladal. Varangerfjord i mørketiden.

9 Medvirkning 3. Medvirkning Sørge for at alle kommuner, sektormyndigheter og interessegrupper får mulighet til å delta og uttale seg om fremtiden av vannforvaltning i Finnmark Utarbeide et tiltaksprogram for Finnmark vannregion i samarbeid med kommuner og sektormyndigheter Ha en aktiv høringsperiode for forvaltningsplanen Invitere innbyggere og interessegrupper på folkemøter i hvert vannområde Benytte media aktiv til å spre informasjon om vannforvaltning Bilde. J. Randles. Tana kommune sammen med Direktoratet for Naturforvaltning Bilde. J. Randles. Tana og Karasjok kommuner

10 Vesentlige spørsmål Finnmark har fokusert på fem vesentlige spørsmål: 1. Begrense belastninger på vassdragene fra bebyggelse og infrastruktur 2. Begrense belastninger på vassdragene fra industri og næringsvirksomhet 3. Redusere belastninger i det marine miljø 4. Redusere skader forårsaket av vegbygging, vassdragsforbygging og regulering 5. Forhindre spredning av fremmede arter og sykdommer Disse danner rammen for den første forvaltningsplanen!

11 Harmonisering av vesentlige spørsmål Norge 1. Begrense belastninger på vassdragene fra bebyggelse og infrastruktur 2. Begrense belastninger på vassdragene fra industri og næringsvirksomhet 3. Redusere belastninger i det marine miljø 4. Redusere skader forårsaket av vegbygging, vassdragsforbygging og regulering Finland 1. Begrensing av belastning til vassdrag 2. Forbedring av vannforsyning og behandling av avløp i spredt bebyggelse 3. Forhindring av spredning av fremmede arter og fiskesykdommer 4. Redusering av flomskader 5. Redusering av skader forårsaket veibygging, vassdragsforbygging og regulering 5. Forhindre spredning av fremmede arter og sykdommer

12 Tre forskjellige vannområder med ulike utfordringer - Tana vannområde Norges viktigste laksevassdrag Tana vannområde Antall vannforekomster totalt 280 Antall kystvannforekomster 17 Antall innsjøvannforekomster 151 Antall elvevannforekomster 81 Antall grunnvannforekomster 31 Risiko status Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med Ingen Risiko status Vannforekomster med Mulig Risiko status Vannforekomster med Risiko status Udefinert risiko Relativ god tilstand, bare 28 vannforekomster er karakterisert med Mulig risiko eller Risiko. Hovedbelastningene omfatter vandringshindre, og utslipp fra kommunalt avløp, jordbruk og bebygde områder. Forebyggende tiltak for å sikre laksebestanden og forhindre fremmede arter i å etablere seg i vassdragene

13 Neiden vannområde Naturlig tilstand? Neiden vannområde Antall vannforekomster totalt 80 Antall kystvannforekomster 6 Antall innsjøvannforekomster 29 Antall elvevannforekomster 44 Antall grunnvannforekomster 1 Risiko status Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med Ingen Risiko status Vannforekomster med Mulig Risiko status Vannforekomster med Risiko status Udefinert risiko Har sannsynligvis allerede oppnådd god økologisk status. 17 vannforekomster har status som enten Risiko eller Mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene. Vandringshindre, magasinering og avrenning fra kommunalt avløp er de største belastningene

14 Pasvik vannområde Vannkraft og grenseoverskridende forurensning Pasvik vannområde Antall vannforekomster 154 totalt Antall kystvannforekomster 7 Antall 76 innsjøvannforekomster Antall elvevannforekomster 65 Antall 6 grunnvannforekomster Risiko status Grunnvann Elver Innsjøer Kystvann Totalt Antall vannforekomster Vannforekomster med Ingen Risiko status Vannforekomster med Mulig Risiko status Vannforekomster med Risiko status Udefinert risiko Påvirket av vannkraftregulering og grenseoverskridende forurensning 46 vannforekomster med risiko eller mulig risiko status Pga konsesjoner skal regulering ikke behandles før andre planperioden. Andre elementer skal likevel behandles nå (vannkjemi, overvåking av økologisk parametre o.s.v.)

15 Mulige belastninger i Finnmark Forurensning fra russisk metallurgisk industri Utslipp fra industri: forurenset bunnsediment grunn og gruvevirksomhet Oljeomlastning Ballastvann Fremmede arter: Pukkelaks Gyrodactylus salaris Lagesild Rømt laksefisk Klima: økt gjennomsnittstemperatur, økt nedbør, økt avrenning av næringssalter og forurensning og påvirkning på dyre- og plantelivet.

16 Hvordan oppnår vi miljømålene? Samarbeid åpen dialog med alle i vannområder Skaffe oss bedre oversikt over vannmiljøtilstanden Identifisere og gjennomføre relevante tiltak

17 Tiltaksprogrammet - Samarbeid innen vannområdene Vannregionmyndigheten i Finnmark bestemte tidlig i 2008 at FM ikke skulle utarbeide tiltaksanalyser på vegne av kommunene eller andre sektormyndigheter. Hvorfor? 1. For å bidra til lokalt eierskap til tiltaken 2. For å sikre at tiltakene er realistiske og aksepterte i vannområdet 3. For å sikre god medvirkning fra kommunene og sektormyndighetene.

18 Sammendrag av tiltaksprogram Sammendrag av tiltaksprogrammet finnes i forvaltningsplanen. Tiltakene er delt opp i tre kategorier: 1.Forbedrende tiltak 2.Problemkartlegging 3.Forebyggende tiltak

19 Tiltak for Tana vannområde Forbedrende tiltak Påvirkning Kryssende inngrep (Vandringshindre) Vannforekomst er Risiko Miljømål Ansvarlig myndighet Njargasjokka Risiko God økologisk status: Sikre naturlig fiskevandring i elveløpet, og opprettholde gyteplasser Statens Vegvesen (Fastsatt i handlingspl an ) Tiltak Njargasasjohka: løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 20 cm. Savkadasjohka Risiko Savkadasjohka: fjerne dagens 5 stikkrenner og senke stålkulvert nedstrøms. Alletjohka Risiko Alletjohka: Utsifting av kulvert, senke denne med ca 85 cm og øke diameter til 2,0 m. Kostnader (NOK) Engangskostnad Gjennomføres før Gjennomføres i Engangskostnad Gjennomføres før 2014 Total for forbedrende tiltak

20 Tiltak for Tana vannområde fort. Problemkartlegging Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnader myndighet (NOK) Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnader Avrenning fra nedlagte R Tana elv Ingen risiko God økologisk status: Tana kommune i 1. Vannprøvetaking ved myndighet deponier/ Påvirkning industri Vannforekomster Risiko Miljømål Overvåking og Ansvarlig samarbeid Tiltak med nedlagte Kostnader (NOK) (nedlagte deponier) kartlegging av myndighet FMFI, kommunale Engangs kostnad Avrenning fra vann og R Tana elv Risiko God punktutslipp økologisk status: fra Tana miljøkonsulent kommune Vannprøvetaking avfallsfyllinger, samt langs (NOK) avløp, samt avrenning fra Seidafjellet Følge nedlagte opp kravene avfallsfyllinger og SFT Tanavassdrag oppfølgingstiltak ved Alletjohka Risiko bebygd områder fastsatt og forurenset i vann og (Godkjent av målestasjoner i Seida og Hvert år (over Avrenning fra jordbruk Hillagurra R Tana elv Risiko God økologisk avløps grunn status: forskriften må gjøres for for Tana å kommune kommunestyre) Overvåke oppstrøms økologiske Tanabru 100 Engangs år) = Gjennom iverksetting forsikre vite om at mulige av resipienten parametre utenfor Austertana Alletjohka Risiko tiltak, vurdere blir utslipp maksimalt ikke negativ av miljøgifter. 2. Befaring av gamle (Godkjent av dette jordbruksområde og Engangs kostnad utslipp til resipienten påvirket Fjerning av av som vann slike og fyllinger ved kommunestyre) kartlegg kostnad Polmak Njuorganjohka Risiko ikke fører til avløp kilder må eventuelt Smalfjordvann, og en negativ utslipp fra silo, melkerom og Skal gjøres for å vurdering av behov for Luovttejohka Mulig påvirkning av økologisk gjødsellagre Skal gjennomføres Bonakas beskytte tiltak. risiko status. Dette er muligens gjennomføres 2015 vannforekomster mot allerede oppnådd. før 2015) Sirma forringelse. Njuorganjohka Risiko Vannprøvetaking i Tanaelva (fourenset Luovttejohka grunn) Mulig risiko ved Polmak Engangs Tanahus kostnad Skal Korselva (forurenset grunn) Mulig risiko Vannprøvetaking i 10gjennomføres 000 tilknyttning til ulovlig før 2015 Total fylling i Austertana, Engangs kostnad samt opprydningstiltak Total Total Total for problemkartlegging

21 Tiltak for Tana vannområde fort. Forebyggende tiltak Påvirkning Avrenning fra vann og avløp Vannforekomst er R Tana elv Risik o Ingen risiko Miljømål God økologisk status: følge opp kravene i vannog avløpsforskriften for åforsikre mot en forringelse av vannmiljøet Ansvarlig myndighet Tana kommune (Godkjent av kommunesty re) Tiltak Etablere kommunalt renseanlegg i Skiipagurra Etablere kommunalt renseanlegg i Polmak Kostnader (NOK) Engangskost nad Skal gjennomføre s fra Engangskost nad Skal gjennomføre s fra 2009 Total for forebyggende tiltak

22 Kostnader for Tana vannområde Total for forbedrende tiltak Total for problemkartlegging Total for forebyggende tiltak Total kostnader for godkjente tiltak i første planperioden Ansvarlig myndighet/organisasjon Bevilging NOK Statens vegvesen Tana kommune Samarbeidsprosjekt Tana kommune, FMFI, konsulent

23 Tiltak for Neiden vannområde Forbedrende tiltak Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig myndighet Tiltak Kostnader (NOK) Kryssende inngrep (Vandringshindre) Jerndalsbekken Risiko God økologisk status: Sikre Jerndalsbekken, Øvre Veiskillebekken, Øvre Risiko Risiko naturlig fiskevandring i elveløpet, og opprettholde gyteplasser Statens Vegvesen (Fastsatt i handlingspl an ) Løfte vannspeil nedenfor kulvert Løfte vannspeil nedenfor kulvert Løfte vannspeil nedenfor kulvert Neiden tollstasjon Risiko Løfte vannspeilet nedenfor kulvert Lunkuselva Risiko Senke stikkrenne Total Ingen problem kartlegging eller forebyggende tiltak for Neiden.

24 Tiltak for Pasvik vannområde Forbedrende tiltak Påvirkning Kryssende inngrep (Vandringshindre) Vannforekomst er Garsjøbekken, Øvre Garsjøen, nedre Rastevannsbek ken Stalvannsbekke nv/ Fagerno Lille Risiko Miljømål Ansvarlig myndighet Risiko God økologisk Statens status: Sikre Vegvesen naturlig (Fastsatt i fiskevandring i handlingspl elveløpet, og an 2010 opprettholde 2014) gyteplasser Tiltak Kostnader (NOK) Løfte vannspeil Risiko Løfte vannspeil Risiko Løfte vannspeil Risiko Løfte vannspeil Risiko Løfte vannspeil spurvbekken Steinbekken Risiko Løfte vannspeil Total for forbedrende tiltak Påvirkning Vannkraftregulering og endring av biologisk mangfold Vannforekomste r Pasvik elva Risiko Miljømål Ansvarlig Tiltak Kostnader (NOK) Risiko Godt økologisk Pasvik Kraft Årlig utsetting av SMVF potensial: øke AS fisk (ørret) fiske bestand i selve vassdraget både opp og nedstrøms reguleringsdemnin ger Total for forbedrende tiltak??

25 Forebyggende tiltak Ingen problem kartleggingstiltak Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig myndighet Tiltak Kostnader (NOK) Utslipp fra gruvevirksomhet Bøkfjord og små elver rundt Kirkenes Risiko?? SFT og kommunen Tillatelse (Finnes vedlagt)? Total for forbedrende tiltak? Påvirkning Vannforekomster Risiko Miljømål Ansvarlig myndighet Tiltak Kostnader (NOK) Oljeomlastning Bøkfjord Mulig risiko Avslått helårs omlastning SFT og Kystverket Tillatelse (Finnes vedlagt)? Total for forbedrende tiltak?

26 Andre tiltak som må iverksettes Vi har en lang liste med tiltak uten finansiering per i dag Kommuner og sektormyndigheter kan ikke planlegge fremtidige tiltak uten kjennskap til fremtidige budsjetter For at helhetlig vannforvaltning skal lykkes må de økonomiske virkemidler være på plass

27 Høringsperioden Første utkast ble lagt ut i tidlig februar Februar, mars og april ble brukt til Dialog med Fylkeskommunen Presentert for norsk del av Grensevassdragskommisjon Kontakt med Finland og Russland

28 Framdriftsplan Hva skal skje fremover? Forvaltningsplanen skal behandles av fylkestinget i oktober Utvikle og konkretisere samarbeidet mellom Fylkesmannen som nåværende vannregionmyndigheten og Finnmark fylkeskommune som fremtidig vannregionmyndigheten Karakterisere resterende 7 vannområder i Finnmark Iverksette tiltakene i Tana, Neiden og Pasvik Harmonisere forvaltningsplaner med Finland Videreutvikle samarbeidet med Russland for å oppnå bedre miljøtilstand i Pasvik vannområdet

29