ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/17 t.o.m. nr. 14/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 31. januar 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/17 Referat saker RS 1/17 Fremdriftsplan for tilskudds gjennomgang 2017 RS 2/17 Kopi av anmodning om innsyn i faglig begrunnelse for innføring av sikringssone RS 3/17 Ny brannstasjon i Eiker RS 4/17 Beslutninger om endringer og inndelinger i lensmanns- og politistasjoner og tjenestesteder i Sør-Øst politidistrikt RS 5/17 Utkast til protokoll fra representantskapsmøte 2-16 RS 6/17 Evaluering og strategi for samarbeidet Godt vann i Drammensregionen ( GVD ) RS 7/17 Svar på forslag til endringer i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a RS 8/17 Informasjon om Bane Nor SF RS 9/17 Referat fra styringsgruppemøte RS 10/17 Digitalisering i offentlig sektor RS 11/17 Tilsynsrapport - Beredskapsplikt - Øvre Eiker kommune 2016 RS 12/17 Oversendelse av visitasforedrag og kirkevergens rapport RS 13/17 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg RS 14/17 Statusrapport lærlingeordningen RS 15/17 Kommunereformen - invitasjon til deltagelse og orienteringsmøte PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 Budsjettendring og status på budsjettvedtaket for Saksordfører: Jørgen Firing Opprettelse av stilling - Kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Partssamarbeid - videre arbeid. Saksordfører: Sverre Pedersen Leie til eie - virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Saksordfører: Adrian Tollefsen Stillinger i Øvre eiker kommune - redegjørelse for utvikling de siste årene. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen Jernbanen mellom Drammen og Kongsberg - del av Sørlandsbanen - Påvirkning mot Nasjonal transportplan. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Nedleggelse av tilbudet Åpen barnehage. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Svar på nøring-ny forskriftsbestemmelse i regelverket om offentlige anskaffelser. Saksordfører: Elisabeth Uggen Mottak av flyktninger - rapportering 4. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet i forbindelse med valg. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Stortingsvalget og sametingsvalget valg/ oppnevning av valgstyre B-sak: Øvre Eiker kommunen innspill til KS Strategikonferanse B-sak: Alternative løsninger for framtidig legevaktordning med kostnadsvurderinger

3 PS 15/17 PS 16/17 Finansiering og gjennomføring av forlengelse av Loesmoveien. Saksordfører: Gard Firing/ Elisabeth Uggen Høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas

4 PS 1/17 Referat saker RS 1/17 Fremdriftsplan for tilskuddsgjennomgang 2017 RS 2/17 Kopi av anmodning om innsyn i faglig begrunnelse for innføring av sikringssone RS 3/17 Ny brannstasjon i Eiker RS 4/17 Beslutninger om endringer og inndelinger i lensmanns- og politistasjoner og tjenestesteder i Sør-Øst politidistrikt RS 5/17 Utkast til protokoll fra representantskapsmøte 2-16 RS 6/17 Evaluering og strategi for samarbeidet Godt vann i Drammensregionen ( GVD ) RS 7/17 Svar på forslag til endringer i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a RS 8/17 Informasjon om Bane Nor SF RS 9/17 Referat fra styringsgruppemøte RS 10/17 Digitalisering i offentlig sektor RS 11/17 Tilsynsrapport - Beredskapsplikt - Øvre Eiker kommune 2016

5 RS 12/17 Oversendelse av visitasforedrag og kirkevergens rapport RS 13/17 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg RS 14/17 Statusrapport lærlingeordningen RS 15/17 Kommunereformen - invitasjon til deltagelse og orienteringsmøte

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: 145 Budsjettendring og status på budsjettvedtaket for Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Formannskapet /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Endringer i vedtatt statsbudsjett Budsjettet for 2017 er bygget på regjeringens forslag til statsbudsjett, fremlagt 7.oktober Stortingets endelige vedtak til statsbudsjett og ny prognose på befolkningstall pr medfører følgende endringer i kommunens budsjett: Endringer Justert Budsjett i vedtatt Forslag budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) 2017 statsbudsjett endring 2017 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - Vann og avløp Teknisk Tidlig innsats endret til øremerket tilskudd Oppvekst Redusert barnehageetterspørsel som følge 35 Kultur og livskraft av økt kontantstøtte - reversert Helse og omsorg Sum reduksjon oppvekst -798 Sum drift på ansvar

7 Rådmann foreslår at oppvekst ikke trekkes i rammen som følge av endringene. Tidlig innsats er i det vedtatte budsjettet for 2017 beregnet brukt til finansiering av økte kommunale tilskudd til private barnehager. På grunn av befolkningsveksten er det grunn til å anta at etterspørselen etter barnehageplasser vil være økende. Både Oppvekst og Helse og omsorg er i den situasjonen at det i tillegg til utfordringene som allerede ligger i budsjettet er endret refusjonsordning for enslige mindreårige flyktninger og endret innslagspunkt for refusjon ressurskrevende tjenester. Rådmann foreslår derfor i denne omgang å styrke Helse og omsorg med de ekstra midlene. Oppfølging av vedtaket i PS 162/16 ( ) Budsjett 2017 A Driftsbudsjettet: A1 Service og fellestjenester ny stilling kommunikasjons/digitaliseringsrådgiver dekkes innenfor eksisterende ramme i seksjonen, reduksjon kr ,-. I service og fellestjenester vil det bli utlyst stilling som kommunikasjons-/digitaliserings-rådgiver innenfor vedtatt ramme. Etter at rådmannens budsjettforslag ble ferdigstilt har det kommet både permisjonssøknader og sykemeldinger og seksjonen har funnet plass til å opprette ny, fast stilling som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver innenfor den vedtatte økonomiske rammen for Når det gjelder budsjettsituasjonen for 2018 og årene videre, har seksjonen en ansatt som går av med pensjon ved fylte 70 år i Stillingen vil være med å finansiere den nye rådgiveren. A2 A3 Oppvekst - Ramme Grunnskole økes med kr. Reversere kutt tre lærere Oppvekst Ramme Grunnskole økes med kr. Reversering kutt toleransereise. Oppvekst er budsjettmessig styrket ihht vedtaket. A4 Rådmannen Det opprettes et prosjekt for konkurranseutsetting. Prosjektleder skal ansettes politisk. Prosjektets formål er etablering av kontor for å koordinere og anbudsutsette tjenester. Avdelingen sorterer direkte under rådmannen. Rammen settes til kr. Rådmann har lyst ut konkurranse om oppdraget. Konsulentoppdrag er valgt fremfor en engasjementsstilling fordi oppdraget har behov for kompetanse på flere fagfelt. Både er de tjenestene som skal vurderes konkurranseutsatt av svært ulik karakter og fag og i tillegg er det behov for juridisk kompetanse i forbindelse med virksomhetsoverdragelse, samt innkjøpsfaglig kompetanse. Rådmann er styrket med 1,5 mill.kr. A5 Generelt innsparingskrav på ,- i hele driftsbudsjettet. Avsettes med kr til nytt investeringsfond skole og kr til prosjekt konkurranseutsetting. Generelt innsparingskrav på 3,5 mill.kr er fordelt forholdsmessig på seksjonene. Det utgjør følgende trekk i rammene: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - Vann og avløp - 20 Teknisk Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg mill.kr er budsjettert avsatt til fond. Vedtakspunktene i tabellen er alle innarbeidet i vedtatt driftsbudsjett. Rådmann vil i egne politiske saker og i tertialrapportene fremme endringer i drift for å oppnå det generelle innsparingskravet. Forslag om nedleggelse av Åpen barnehage fremmes i egen sak til formannskapet 7.februar og kommunestyret 22.februar. 2

8 B og D Investeringsbudsjett: Alle vedtakspunktene er innarbeidet i vedtatt budsjett C Verbalforslag C1 Rådmannen bes igangsette arbeidet med å utrede konkurranseutsetting av hele eller deler av bofellesskapene innenfor tjenester til funksjonshemmede. Konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret ila første kvartal med en gjennomføringsplan. C3b IKT konkurranseutsettes, og konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. C4 C4, 2. avsnitt Kommunalt renhold konkurranseutsettes, og konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. For fremdrift, se punkt A4. C2 I løpet av 2017 skal det vurderes om budsjettansvaret for sykehjemsleger bør flyttes til helseog omsorgsseksjonen. Samtidig må det vurderes hvordan Øvre Eiker kommunes kostnader ved legedekningen i sykehjem kan komme ned på gjennomsnittet for kommunegruppe 7. Arbeidet er igangsatt og tiltak skal snarlig drøftes med legeforeningen. C3a Seksjonslederne har ansvar for innsparing i egen seksjon og vurdering av ledige stillinger. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på reduksjon av stillinger. Vi ber om en ny redegjørelse i sak for kommunestyret med tallmessig presentasjon av resultatene samt en uttømmende oversikt over nye stillinger samt hva de inneholder siden årsskiftet 2015/2016 Besvares med egen politisk sak som behandles i formannskapet 7.februar og kommunestyret 22.februar. C4 C4 1.avsnitt Det bes om fortgang i salg av kommunale eiendommer. Øvre Eiker Stadion og ungdomsskoletomten klargjøres for salg ila 1. halvår Netto salgsinntekt avsettes til et nytt investeringsfond skolebygg. Gamle Hokksund ungdomsskole rives i disse dager. Arbeidet med reguleringsplan for Hokksund sentrum er igangsatt. Rådmannen legger til grunn at kommunestyret også ønsker at det utarbeides reguleringsplan for Øvre Eiker stadion som grunnlag for salg. Det legges opp til å legge fram utredningsoppdrag for dette arbeidet til kommunestyrets møte C5 Ungdomsskoleelevene ved Ormåsen flyttes fra og med skoleåret 2017/2018 til Hokksund 3

9 Ungdomsskole. To 7-klasser flyttes fra og med skoleåret 2017/2018 fra Vestfossen Barneskole til Vestfossen Ungdomsskole. SFO Vestfossen flyttes til leide lokaler, muligvis Vestfossen Kirke om en kan nytte religionsnøytrale rom, kunstlaboratoriet eller andre egnede lokaler. Dagens SFO klargjøres for småskoleklasser. Rådmannen bes komme tilbake med en egen sak vedrørende den overnevnte romsituasjonen ved Vestfossen barneskole innen mars. De overnevnte tiltak igangsettes ikke før utredningen er gjennomført. Rådmannen bes redegjøre for med hvor mange år og med hvilke beløp investeringene i skolebehovsplanen kan utsettes og reduseres med disse grepene, samt andre aktuelle tiltak som kan utsette skolebehovsplanen og eventuelt redusere kostnadene ved de øvrige skolene. Prosjekt igangsettes i 2017 med midler avsatt i 2016 for å utarbeide et godt prosjekt og en sikrere kostnadsberegning. Kommunestyrets budsjettforslag innebærer at det planlegges med en utbygging av Vestfossen barneskole som gjør at ny skole skal stå klar til skolestart skoleåret 2019/2020. Rådmannen har lagt denne premissen til grunn for sine vurderinger. Vestfossen barneskole drives i dag med bruk av spesialrom til vanlige klasserom. Dette er en sitasjon som har vart noen år, og må betegnes som en kortsiktig løsning. I budsjettvedtaket bes rådmannen om å vurdere flere løsninger for å avhjelpe plassbehovet på kort sikt. Rådmannen ser at flere av forslagene har et mulig potensial for å frigjøre plass i dagens skole, samtidig som en iverksetting vil generere både kostnader, logistikkutfordringer og omveltninger i eksisterende drift. Rådmann har vært i dialog med skoleledelsen samt drøftet saken med organisasjonene, og skolen er innstilt på at de skal kunne klare å drive et forsvarlig opplæringstilbud innenfor dagens fysiske rammer fram til sommeren Det er sterkt motiverende at de kan se fram til ny skolebygning i 2019, og denne effekten må ikke undervurderes. Veksten i elevmassen ved Vestfossen barneskole vil i henhold til siste prognoser ikke være av stor betydning fram til Rådmannen mener på dette grunnlag at det beste løsningen samlet sett er å drive skolen videre i eksisterende fysiske rammer fram til ny skole står ferdig til skoleåret 2019/2020. C6 Tilbakekallelse av delegasjon - Opprettelse av alle nye stillingshjemler skal godkjennes av formannskapet gjennom politisk sak. Rådmann følger opp vedtaket. C7 Øvre Eiker Energi AS Rådmannen bes å klargjøre for et salg av 49,5 % av Øvre Eiker Energi AS. Gjennomføring av salg av selskapet må redegjøres for i egen sak. Rådmann har utarbeidet et mandat for styret i Øvre Eiker energi AS (ØEE) og deres rolle i prosessen. ØEE er i ferd med å velge rådgiver/konsulent for å gjennomføre verdivurderinger og for å bistå i utredningsfasen. Eierutvalget blir informert om prosessen i møte 7. februar. Anbefalinger blir fremmet i sak til kommunestyret innen sommeren C8 Det foregår stor aktivitet innen utviklings- og reguleringsprosjekter. I rådmannens budsjettforslag foreslås å lånefinansiere denne aktiviteten. Vi finner det ikke forsvarlig å lånefinansiere slike prosjekter, men ser samtidig utfordringen med å finansiere alt over driftsbudsjettet. Rådmannen bes komme tilbake med en sak om hvordan dette svært viktige arbeidet kan finansieres. 4

10 Planarbeid knyttet til kommunens egne utbyggingsprosjekter belastes prosjekt Under prosjektering og spesifiseres i den politiske behandlingen av de enkelte prosjektene. Kommunestyret får saker til behandling med forslag til bruk av udisponerte midler fra Rådmannen vil legge fram en egen sak om nødvendige ressurser til overordnet planarbeid og behandling av reguleringsplaner. 1. By-, og grendeutvalgene gjør et viktig arbeid for kommunen og for lokalsamfunnene. Det er viktig å sikre tett kontakt mellom befolkningen by-, og grendeutvalgene og kommunen. By- og grendeutvalgene har ulike måter å drive sine aktiviteter på. Dette er på mange måter positivt, men vi ønsker likevel en evaluering av ordningen med fokus på innbyggermedvirkning og hvordan kommunen skal samhandle med utvalgene. Grensesnittet mot oppgaveutvalg må også tydeliggjøres. Begrunnelse: Det er viktig å sikre et åpent og inkluderende lokaldemokrati der alle kommunens innbyggere kan ta del i grendeutvalgenes arbeid. Dette må ses i sammenheng med økonomiplanens punkt Det skal utføres en mulighetsstudie for samarbeid på hele eller deler av området vei og park, inkludert tjenester, personell og utstyr med interesserte nabokommuner. Begrunnelse: Det kan være potensielle innsparinger med muligheter for samordning av spesialutstyr, kompetanse, oppbevaring, vedlikehold og prosjektering, som kan utnyttes mer effektivt i samarbeid med en eller flere nabokommuner. 3. Det skal utføres en mulighetsstudie for samarbeid på hele eller deler av området VA, med interesserte nabokommuner. Begrunnelse: Kapasitet på prosjektering og vedlikehold av VA anleggene kan potensielt utnyttes bedre i samarbeid med en eller flere nabokommuner. 1. Oppdraget blir utkvittert i medvirkningsstrategien, som ventes til endelig politisk behandling i oktober/november 2. Mulighetsstudie samarbeid med andre kommuner for vei og park Det blir lagt opp til en innledende drøfting med fagkomiteen i møtet Mulighetsstudie samarbeid med andre kommuner for VA - Det blir lagt opp til en innledende drøfting med fagkomiteen i møtet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Følgende budsjettendringer i driftsregnskap vedtas: kr økt skatteinngang som følge av oppdaterte befolkningsprognoser kr redusert rammetilskudd kr styrking av Helse og omsorg 5

11 Status på arbeidet med effektuering av alle vedtakspunktene i PS 162/16 (budsjettsaken vedtatt ) tas til orientering. Begrunnelse Budsjettendringer gjennomføres som følge av endringer i vedtatt statsbudsjett. 6

12 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anita Kjensli Rydgren Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Opprettelse av stilling - Kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger For at innbyggerne skal oppleve kommunen som tilgjengelig, åpen og moderne, med et høyt servicenivå, er vi mer og mer avhengige av kommunikasjon og digitalisering. I dag har vi en IKTavdeling som er svært driftsorientert. Avdelingen sørger for at systemene fungerer fra dag til dag, at ansatte får den hjelpa de trenger, men har verken kapasitet eller god nok faglig kompetanse til å tenke utvikling. Vi har en fast ansatt kommunikasjonsrådgiver som har sin styrke på den journalistiske siden: fortelle historiene om kommunen, bidra til god omdømmebygging. Det er veldig bra. For tida har vi to kommunikasjonsrådgivere. Den ene av dem er i et kort engasjement, på ressurser avstått fra kultur. Vedkommende har tidligere vært vikar for fast ansatt kommunikasjonsrådgiver i svangerskapspermisjon. Kultur må fra våren 2017 selv besette denne stillingen hvis vi skal få til våre ambisjoner knyttet til frivillighet, innbyggerinvolvering og innovasjon som vi ønsker. Det betyr at kommunen fra våren 2017 vil stå uten en kommunikasjonsfaglig ressurs som kan web og det tekniske omkring formidling. En som kan være brobygger mellom kommunikasjon og digitalisering. Det er en slik stilling vi ønsker å opprette, slik det fremgår i budsjettet. Senest juni 2018 går en av medarbeiderne i servicesenteret, som er en del av seksjon Service og fellestjenester, av med pensjon ved fylte 70 år. Denne stillingen videreføres ikke. Lønnsmidlene er tenkt brukt til denne nyopprettede stillingen som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Det er et viktig strategisk grep å vri publikumsarbeidet mer over på digitale plattformer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det opprettes en ny stilling som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Begrunnelse Kommunen står uten tilstrekkelig faglig kompetanse innen teknisk webutvikling/web-vedlikehold samt kunnskap om digitalisering. Rådmann oppfatter situasjonen som kritisk. 1

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Partssamarbeid - videre arbeid. Saksordfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker står sterkt også når vi snakker om partssamarbeidet i kommunen. I Øvre Eiker gjør vi det sammen. Det er nå behov for en gjennomgang av partssamarbeidet i h t lov og avtaleverk, av tilleggsavtalen om partssamarbeid fra 2014, begrepene vi bruker og hvordan samarbeidet fungerer i praksis. Rådmann har hatt flere møter høsten 2016 med de tillitsvalgte for å få belyst spørsmålene som denne saken omfatter. Organisasjonene har også kommet med skriftlige innspill til denne saken. Saksframlegget er drøftet med organisasjonene før endelig ferdigstilling. Avtale om partssamarbeid Øvre Eiker kommune har hatt et formelt partssamarbeid siden 2007 gjennom modellkommuneforsøket og kvalitetskommuneprogrammet inngikk kommunen en tre-årig samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling. Avtalen ble fornyet 10. mars Følgende parter har skrevet under på avtalen: Fagforbundet nasjonalt, ordfører, rådmann og Utdanningsforbundet på vegne av øvrige organisasjoner. Avtalen er en videreutvikling av tidligere inngåtte avtaler, og baserer seg på prinsipper om likeverdig partssamarbeid, involvering av innbyggere og ansatte, samt effektiv utnyttelse av kommunens ressurser. Avtalepartene ville fremme utviklingsprosjekter som utfordret de ansattes kreativitet og skaperevne til å finne nye, gode løsninger på kommunens viktigste utfordringer. Man ønsket å motivere og legge til rette for at kommunens ildsjeler og innbyggere finner de gode løsningene, i samarbeid med kommunens ansatte. Avtalen var et ønske om formalisering, en felles forståelse av medvirkning og hva som er tilstrekkelig medvirkning. Medvirkning må fungere i praksis, det er det viktigste. De ansattes organisasjoner understreker at avtalen har vært god å ha sammen med de nasjonale satsningene Modellkommuneforsøket, Kvalitetskommuneprogrammet og Saman om ein betre kommune. Hovedavtalen inngått mellom KS og hovedsammenslutningene ligger til grunn for alt samarbeid som omfatter arbeidslivsspørsmål. Kommunens lokale samarbeidsavtale er en avtale om utviklingsarbeid. Det kan se ut til at avtalen i begrenset grad har bidratt til økt samarbeid (med unntak av de konkrete prosjektene man fikk midler fra fagforbundet til). Godt samarbeid kan meget vel finne sted uten en slik avtale. Kommunen har god tradisjon på å involvere ansatte, men rådmann og organisasjonene ser at vi har potensiale for forbedring. Det ble utdannet prosessveiledere for noen år tilbake, knyttet til samarbeidsavtalen og Fagforbundet sentralt sitt engasjement i avtalen. Det var 20 personer som i 2009 ble lært opp til å drive 1

14 utviklingsprosesser. Organisasjonen har dessverre ikke fått nyttiggjort kompetansen, blant annet på grunn av uklart mandat og manglende forankring. Avtalen om partssamarbeidet ble evaluert og rapport lagt fram for Kommunestyret Evalueringen viste at de fleste ansatte er positive til partsamarbeid generelt og mulighet for medvirkning. Det er en felles oppfatning om at partsamarbeid er en arbeidsform som skal fortsette inn i framtida, men at det var behov for justeringer i henhold til de erfaringene kommunen så langt hadde tilegnet seg. Det kom også fram at det er ulikheter seksjonene i mellom og at kommunen må trekke det beste ut av erfaringene og akseptere forskjelligheten i den enkelte seksjon. Målet var at partssamarbeid skulle oppleves som en naturlig arbeidsform i hele kommunen. Det ble også understreket i evalueringen at hovedavtalen (HA) regulerer samarbeidet med de tillitsvalgte og det er viktig av denne skal virke etter sin hensikt. Kommunestyret besluttet i sitt møte at partssamarbeidet skal organiseres på følgende måte: Styringsgruppen for partssamarbeid er partssammensatt utvalg (= formannskapet og 3 tillitsvalgte). Koordineringsgruppen skal koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. På hvert arbeidssted skal det være etablert en LMU-gruppe (ledelse, medvirkning, utvikling). Denne gruppen skal minimum bestå av verneombud, tillitsvalgt og leder. Antall personer kan variere fra arbeidssted til arbeidssted. To parter? Tre parter? Eller bare parter? Arbeidsgiver og arbeidstaker = partene i arbeidslivet. Folkevalgte, rådmann og ledere = arbeidsgivere. Ansatte = arbeidstakere. Når vi snakker om partssamarbeid må vi være tydelig på om vi snakker om arbeidslivsspørsmål (hovedavtalen, tariff osv) eller om vi snakker om felles utviklingsarbeid. Når det er snakk om arbeidslivsspørsmål er det kun to parter: arbeidsgiver og arbeidstaker. Enkelte beskriver dette som et trepartssamarbeid, der ansatte, ledelse og folkevalgte er tre parter. Rådmann understreker at folkevalgte er arbeidsgivere, og ikke en motpart til kommunens ledelse. Derfor er partssamarbeid et godt begrep. Når vi snakker om utviklingsarbeid, ideutvikling, samarbeid for å finne gode løsninger, kan vi snakke om samarbeid med flere parter. Og i Øvre Eiker gjør vi det sammen, og det betyr at flere parter må med i utviklingsarbeidet: innbyggere, ansatte, brukere, pårørende, ledere, folkevalgte, næringsliv og frivillige organisasjoner. Stedsutviklingsarbeidet i Skotselv og på Fiskum er gode eksempler på dette. Samarbeidsarenaer Kommunen har en rekke organer for partssamarbeid. Under gjøres en vurdering av status for disse. Partssammensatt utvalg Administrasjonsutvalg (eller partssammensatt utvalg) er et lovpålagt organ. Etter kommuneloven har de tilsatte rett til medbestemmelse i saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Hovedavtalen regulerer hvilket saksområde det gjelder. De ansattes organisasjoner i Øvre Eiker opplever å bli lyttet til av de folkevalgte, og understreker at dette er en viktig arena for dem til å komme med synspunkter samlet til det politiske miljøet. De uttrykker ønske om flere saker behandlet i utvalget. Etter rådmannens mening er det på denne arenaen folkevalgte og tillitsvalgte skal møtes, og derfor er det viktig at utvalget fungerer godt og at sakene som behandles der er mange nok og er de rette sakene. Rådmann legger fram saker til partssammensatt utvalg (som til øvrige politiske organer). Organisasjonene har møte-, tale-, forslags- og stemmerett. I saker som har berører de ansattes arbeidsforhold, vil sakene tas opp til drøfting i samarbeidsmøte i forkant og eventuelt justeres før de sendes til partssammensatt utvalg. Koordineringsgruppa Koordineringsgruppa er en spesiell konstruksjon i Øvre Eiker kommune. Slik som partssamarbeidet har vært organisert i Øvre Eiker har tanken vært at de folkevalgte skulle involveres mer i det daglige arbeidet - slik 2

15 at de ser hvilke utfordringer som det reelt jobbes med. Koordineringsgruppa skulle koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Koordineringsgruppa skulle rapportere til styringsgruppen (partssammensatt utvalg) minimum 2-3 ganger i året. I tillegg skulle koordineringsgruppa besørge god dialog og kommunikasjon med rådmannens ledergruppe. Gruppa består av to hovedtillitsvalgte, ordfører, rådmann og personalsjef. Koordineringsgruppa kan få saker «oppstrøms» ideer fra ansatte det vil si at saken i slike tilfeller ikke følger linjeprinsippet. Gruppa er ikke et beslutningsorgan og har et noe uklart mandat. Det kan oppfattes som om den administrative styringsstrukturen blir satt på sidelinja ved at det kommer signaler og initiativ fra dette organet. Flere tillitsvalgte som ikke selv sitter i koordineringsgruppa, gir uttrykk for liten eller ingen kjennskap til gruppa, og også tillitsvalgte som sitter i gruppa mener gruppa ikke fungerer tilfredsstillende. Koordineringsgruppa har hatt jevnlige møter med fagforbundet sentralt og fulgt opp avtalen med dem. Når det gjelder prosjekter som er initiert av Koordineringsgruppa er det kun ett prosjekt: SFO- prosjektet ved Hokksund barneskole. Koordineringsgruppa satt også som styringsgruppe under programmet Saman om ein betre kommune. Koordineringsgruppa har hatt få møter det siste halvannet året. Rådmann opplever organet som uklart og til dels uryddig mht rolle og mandat. Ledelse, medvirkning og utvikling = LMU-grupper Det er vedtatt at det på hvert arbeidssted skal det være etablert en LMU-gruppe. Denne gruppa skal minimum bestå av verneombud, tillitsvalgt og leder. Ordningen fungerer ulikt i seksjonene. I noen tjenesteområder har det vært hensiktsmessig å organisere medvirknings- og involveringsarbeidet på en annen måte for eksempel med alle ansatte og eller aktuelle tillitsvalgte og verneombud. Organisasjonene mener det er viktig og riktig at tillitsvalgt og verneombud er på den samme arenaen til tross for at de har ulike roller og oppgaver. Da får man en helhetlig tenking rundt arbeidet og flere «drar lasset» i felleskap. LMU kan være en arena for å sette inn ulike tiltak og være forebyggende knyttet til for eksempel fravær på arbeidsplassen. Mandatet til LMU-gruppene oppleves som uklart, men det er viktig at det finnes en arena for godt samarbeid på arbeidsplassene, det er her hverdagssamarbeidet skal og må foregå. Rådmann mener LMU-gruppene eller en tilsvarende samarbeidsform, bør opprettholdes, men at det utvikles et tydeligere mandat og at seksjonene står noe fritt mht form og møtenes innhold. Det er uansett viktig at den enkelte arbeidsplass setter opp disse møtene i årsplanen og at det er en tydelig agenda for møtene. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt utvalg og har lik representasjon fra arbeidsgiver og ansatte. Lederog sekretærvervet går på omgang. Arbeidsmiljøutvalget er et rådgivende organ i arbeidsmiljøsaker. I tillegg har arbeidsmiljøutvalget beslutningsmyndighet i konkrete saker der arbeidstakernes liv og helse må vernes. Arbeidsmiljøloven 7-2 gir utvalget myndighet til å pålegge arbeidsgiver å gjennomføre tiltak, når det foreligger hjemmel. Utvalget fungerer i følge organisasjonene bedre enn før, men har fremdeles forbedringspotensial. Kommunen har organisert AKAN-arbeidet (alkohol, rus og spill) som underutvalg av Arbeidsmiljøutvalget. I 2016/2017 er dette et satsningsområde. I tillegg er det organisert Team sykefravær som en gang per måned drøfter aktuelle temaer. Hovedverneombudet deltar i begge fora. Månedlige samarbeidsmøter mellom rådmann og de ansattes organisasjoner Det er månedlige samarbeidsmøter mellom rådmannsnivå (i regi av seksjonsleder for Fellestjenester og service) og representanter fra alle ansattes organisasjoner. Dette er etter rådmannens vurdering den viktigste arenaen for forankring av saker, dialog og drøfting med de ansatte. Dette styrker samarbeidet og den helhetlige tenkingen. Rådmann møter fast i disse møtene, og organisasjonene gir uttrykk for at det at rådmannen er med, synliggjør viktigheten og gir arbeidet «en rød tråd». For å få en bedre involvering og medvirkning har administrasjonen de siste årene endret møteorganiseringen. Det blir i større grad enn tidligere vektlagt at alle organisasjonene skal komme til orde. Rådmannen ønsker å videreutvikle denne arenaen som det administrative partssamarbeidets viktigste, og vurderer om hele eller deler av 3

16 rådmannens ledergruppe skal delta med jevne mellomrom i samarbeidsmøtet. Seksjonene Helse og omsorg og Oppvekst har også månedlige samarbeidsmøter med organisasjonene. I tillegg er det samarbeidsmøter på tjenestenivå. Ved behov nedsettes det arbeidsgrupper hvor ansatte og/eller tillitsvalgte er representert. Idéfangst for å finne nye løsninger Organisasjonen har behov for å fange opp gode ideer til utviklingsarbeid. Dette var en viktig begrunnelse for organisasjonsformen som ble valgt i sin tid. Når det gjelder behandling av innkomne forslag er følgende tidligere bestemt: 1. Forslag fra ansatte som omhandler den lokale arbeidsplassen behandles i lokalt LMU-gruppe. Dersom forslagsstilleren ønsker det, kan det sendes direkte til koordineringsgruppa for behandling. 2. Forslag fra ansatte som omhandler andre og/eller flere arbeidsplasser behandles i koordineringsgruppa. 3. Forslag fra ansatte der det kreves økonomisk tilskudd behandles i partssammensatt utvalg med en innstilling fra koordineringsgruppa. 4. Forslag fra innbyggere behandles i koordineringsgruppa og evt i partssammensatt utvalg, (jfr punkt 3). 5. Rådmannens ledergruppe gir normalt uttalelse om forslagene før behandling i koordineringsgruppa. 6. Partssammensatt utvalg behandler alle forslagene, enten som referat sak eller ordinær sak. Noe av hensikten med koordineringsgruppa i sin tid var å få opp ideer fra ansatte, uten at dette ble stoppet på vegen opp. Idéutvikling er viktig i en organisasjon og vi må ha rutiner for å fange opp og bearbeide ideer som kommer. Dette vil rådmann diskutere videre med organisasjonene, for med mulighetene i ny teknologi og nye delingsplattformer, kan idéfangst og utviklingsarbeid gjennomføres på andre måter enn før. Det er viktig å utnytte det kreative potensialet som ligger i de ansatte, mange ser utviklings- og effektiviseringsmuligheter som bør komme fram og diskuteres. En erfaring i koordineringsgruppa har imidlertid vært at saker som har blitt avvist i linja har blitt tatt opp i koordineringsgruppa, uten at seksjonen har vært involvert. Ideen var å teste saken politisk. Dette opplever rådmann som uryddig og ikke i tråd med delegasjonsreglementet. Sakene må drøftes i seksjonene, slik at de følger linja. Hvis de ansatte og deres tillitsvalgte mener en sak som blir stoppet av ledelsen i egen seksjon, er svært viktig, må dette tas opp i samarbeidsmøtet med rådmann. Det er viktig at det ikke igangsettes prosjekter som vil ha kostnader eller organisatoriske konsekvenser for seksjonene, uten at seksjonen selv har eierskap til prosjektet. Dette handler om styring og kostnadskontroll. Organisasjonen begynner i 2017 arbeidet med å øke innovasjonskompetansen, blant annet ved deltakelse på Innovasjonsskolen ved Høgskolen på Lillehammer. Arbeidet med innovasjon vil bidra til ideutvikling og nye arbeidsmetoder. Hvilke arenaer skal vi ha for partssamarbeid i framtida? Mandatet til de ulike samarbeidsarenaer må være tydelig og klart. Dersom det er for mange utvalg og arenaer, kan det fort bli uoversiktlig og rolleutøvelsen uklar. Det kan føre til at saker ikke blir godt nok belyst, eller får svak implementering. Rådmann ønsker at kommunen skal være profesjonell på bruk av Hovedavtalen, at elementene i denne avtalen skal være kjent for kommunens ledere og tillitsvalgte og at den skal brukes som et levende verktøy. Hovedavtalen er ambisiøs mht partssamarbeid, og det er rådmannens vurdering at den er mer enn tilstrekkelig for å kunne drive et godt partssamarbeid i Øvre Eikers Sammen.. -ånd. Det er viktig å tydeliggjøre hvilke spørsmål som skal diskuteres hvor ikke alle tema skal diskuteres på alle arenaer. Etter en drøfting der arbeidsgiver og tillitsvalgt har drøftet problemstillingen, må lederen ta en avgjørelse, det er arbeidsgivers styringsrett og -plikt. Rådmann ønsker å innføre en halvårlig utviklingssamling mellom tillitsvalgte, personalavdelinga, rådmannens ledergruppe og hovedverneombud for å ytterligere styrke samarbeidet. 4

17 I det videre arbeidet er det viktig å ta med seg kunnskap og erfaringer over i en ny modell. Seksjon Kultur og livskraft får systemansvar for innbygger- og brukermedvirkning (jfr mandat for seksjonen). Seksjon for service og fellestjenester har på samme måte systemansvar for medvirkning av ansatte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. I Øvre Eiker er partssamarbeid avgjørende for å lykkes med å finne gode løsninger for drift og utvikling. Rådmannen og seksjonene, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, har ansvar for dette. 2. Partssammensatt utvalg er den arenaen der de folkevalgte og ansatte diskuterer saker som er til behandling som angår de ansatte. 3. De ansattes organisasjoner inviteres med i årlig budsjettseminar med kommunestyret og har der tale- og forslagsrett. 4. Koordineringsgruppa legges ned. 5. Partsavtalen blir ikke forlenget, men intensjonen skal ivaretas i eksisterende samarbeidsfora. 6. Rådmannen har myndighet til å videreutvikle gode arenaer for samarbeid, drøfting og dialog med de ansatte og deres organisasjoner i tråd med intensjonene skissert i denne saken. Begrunnelse Partssamarbeid er en arbeidsform som stimulerer og motiverer de ansatte til å bidra til helhetlige løsninger, være kreative og ta ansvar for å finne gode løsninger på kommunens utfordringer. 5

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: 233 Leie til eie - virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet /17 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret vedtok i økonomiplan (PS 153/15) følgende: Det utredes boligprosjekt Leie til Eie for personer og familier i etableringsfasen. Boligsosialt arbeidet står på dagsorden i Øvre Eiker, ref. B-sak om arbeidet med boligsosial program (Kommunestyret RS 16/2016). Kommunen er tatt opp i Husbankens kommuneprogram for boligsosialt arbeid og prosjektleder er engasjert. Prosjektleder presenterte arbeidet for Fagkomite 4, (Kommunestyret ). Øvre Eiker kommune har i tillegg til planarbeidet Boligsosialt program, vedtatt følgende mål i Økonomiplan 2017: Andelen innbyggere som kan forsørge seg selv ved eget arbeid øker, det gis særlig oppmerksomhet mot unge. Ansvar: Helse og omsorg Og følgende tiltak for helse- og omsorg (kap. 4.7): - En trygg bolig er grunnleggende for hverdagsmestring, mulighet for bedring og opplevelse av å være Helt innafor. Det gis tverrfaglig oppfølging til personer som av ulike grunner strever med å bo I denne saken drøftes innføring av ordningen leie til eie, herunder målrettet bruk av startlån for å styrke innbyggere som av ulike grunner er vanskeligstilte på boligmarkedet. Bolig for velferd - Nasjonal satsing gjennom Husbanken Regjeringen har i strategien Bolig for velferd fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )): Mål Prioriterte innsatsområder 1 Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe en egnet bolig 2 Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å - forhindre utkastelser mestre boforholdet 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv - gi oppfølging og tjenester i hjemmet - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - planlegge for gode bomiljøer I Norge eier åtte av ti egen bolig. Skattesystemet favoriserer boligeiere fremfor leietakere og det er gunstig å eie egen bolig. Husbanken har etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet leie-til-eie prosjekter og sprer nå kunnskapen til norske kommuner; situasjonen i Norge er slik at det finnes mange gode argumenter for at man skal 1

19 jobbe mer for å få vanskeligstilte husstander inn i eid bolig fremfor å la dem leie. NOU: 2011: 15 og den seneste boligmeldinga fremholder at boligeie bør gjøres tilgjengelig for flere, selv om det er forbundet med en viss risiko. (Husbanken 7.G.1; Leie før eie, 2014). Strategien Bolig for velferd legger vekt på betydningen av å bo trygt, og kaller bolig en velferdspilar; like viktig som utdanning, arbeid og helse. Bolig gir trygghet for å kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Boligen er ramme for sosialt liv og gir tilhørighet til nærmiljø og lokalsamfunn. Rundt regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge pr Av disse mangler rundt fast sted å bo. Bolig og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Forsterket innsats overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, er viktig for barna her og nå og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Boligbehov i Øvre Eiker Mange av leietakerne i kommunens boliger (dvs boliger eid av Eiker Eiendomsutvikling AS) søker forlengelse av leiekontrakten fordi de ikke klarer å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Mange har egne, men lave inntekter. Det er flere grunner til at en person kan havne i en situasjon som skaper vansker med å skaffe seg bolig selv. Det kan ramme både unge og eldre, syke og friske. Bolig er med få unntak, ikke en rettighet men et ansvar for den enkelte. Øvre Eiker kommune har behov for flere tilrettelagte botilbud med eller uten bemanning (PS 83/16 Kommunestyret ). Det er bosatt 50 flyktninger i 2016 og 25 skal bosettes i 2017, de fleste av disse i kommunale eller leide boliger. Det er et mål i Øvre Eikers Kommuneplan ( ) at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Startlån fra Husbanken: Startlån kan finansiere: kjøp av bolig utbedring og tilpasning av bolig oppføring av ny bolig refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. Nedbetalingstid kan settes til maksimalt 50 år. Maksimaltid vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller. Det kan gis tilsagn om både flytende og fast rente. Det er mulig å binde renten for inntil 20 år. Et startlån sikres med pant i boligen eller adkomstdokumenter til boligen. Målgruppene er varig vanskeligstilte barnefamilier, trygdemottakere og boligeiere med gjeldsproblemer. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Forsker Kim Astrup viser at det er svært få startlån som misligholdes (Kim Astrup, HiOA Kommunal Rapport nr ). Det settes av midler på et tapsfond i kommunen. Tapsfondet kan være på 2 % av tilskuddsmidlene kommunen mottar hvert år fra Husbanken. Jo høyere startlån kommunen tar opp, jo høyere tilskudd kan det søkes om. Startlån i Øvre Eiker I 2015 ble det i Øvre Eiker kommune innvilget 19 startlån som toppfinansiering og 4 som fullfinansiering, hvorav 3 er gitt som lån i kombinasjon med tilskudd til etablering. Det er gitt 69 skriftlige avslag. I 2016 ble det innvilget 13 startlån som toppfinansiering og 3 som fullfinansiering, hvorav alle er gitt som lån i kombinasjon med tilskudd til etablering med en samlet sum 8,250 mill. 2

20 kroner. I 2016 fikk 87 personer skriftlige avslag. Startlån ble avslått pga. at kommunen i liten grad fullfinansierer, at søkerne ikke fylte kriteriene og kommunen er tom for midler (gjelder f.o.m. oktober/november). I tillegg lar en del personer være å søke formelt, når de får opplysninger om manglende midler i ordningen eller liten mulighet for fullfinansiering. Formelle søknader som kommer inn etter at startlånsmidlene er brukt opp blir satt på venteliste. Øvre Eiker kommune har et tapsfond, der det per dags dato står ca. 1 mill. kroner var siste år med avsetning til fondet. Nylig har det vært et tap som vil redusere fondet. Tapsfondet kan igjen styrkes ved å benytte andel av tilskuddsmidler som nevnt over. Det bør ikke være tap på startlån i gode tider, men dersom boligprisene stagnerer eller går ned og renta går opp, øker risikoen. Jo større utlån kommunen har jo mer øker risikoen. Nedbetalingstiden er også av betydning. Maksimal nedbetalingstid på 50 år benyttes ikke. Kommunens praksis skal også i fremtiden stå i forhold til risiko og boligmarked. God saksbehandling og tilstrekkelig oppfølging av mottakerne vil redusere kommunens risiko for tap ved bruk av startlån. Forslag om innføring av leie til eie i Øvre Eiker Husbanken beskriver to varianter av leie til eie: 1. Leie med sparing i inntil 5 år for deretter kjøp av bolig, boligen finansieres med grunnlån og tilskudd fra Husbanken. Når beboer skal kjøpe den etter 5 år blir salgssum satt til hva boligen kostet år 0. I disse 5 årene betales det kun renter på grunnlånet og dermed får leietaker mulighet for å spare pga gunstig husleie. Ved kjøp finansieres dette med startlån og eventuelt tilskudd. 2. Kjøpe leid bolig med en gang. I dette tilfelle tilbys leietakere å kjøpe den kommunale boligen de allerede bor i. Dette finansiert med startlån og eventuelt tilskudd. Variant 1 har sin styrke i at motivasjonen for å spare stimuleres. Variant 2 motiverer også til sparing ved å betale til egen bolig, men gir i tillegg mulighet for å realisere fordelen ved å eie raskere. En leie til eie ordning krever tilgang på kommunale boliger som kan selges og virkemidler som gjør leietakerne i stand til å kjøpe. Øvre Eiker kommune (ved EEU) har ca. 20 boenheter som kan egne seg for salg. Ved salg vil kommunen (EEU) ha behov for å kjøpe flere boliger. Kommunen kan på denne måten bidra til å øke etterspørsel og stimulere boligbygging i kommunen i tråd med vedtatte målsettinger i kommuneplanen om vekst i innbyggertall. Økt boligbygging kan også på sikt gi økt tilbud av differensierte boligtyper og prisklasser. For barn og unge er det en fordel med stabilitet i oppvekstmiljø. Flere kommuner legger til rette for at flyktninger med barn ikke må flytte etter første bosetting. I Øvre Eiker skal de fleste flytte ut av den kommunale boligen etter ca. 3 år for å gi plass til andre med behov. Dette gjelder også for etnisk norske barnefamilier med behov for kommunal bolig. En leie til eie ordning kan bidra til at flere barn får stabile oppvekstvilkår. Målrettet bruk av startlån gir det økonomiske grunnlaget for å innføre en ordning med leie til eie. En forsiktig innføring av leie til eie er å la noen personer/ familier med fast, stabil inntekt og god betalingshistorikk på husleien få anledning til å kjøpe boligene de nå leier gjennom startlån. Tilskudd til etablering i kombinasjon med startlånet, kan for noen være gode bidrag. Tilskudd til etablering, er midler som overføres fra Husbanken. Tilskuddet gis med pant i boligen og nedskrives over 20 år. Blir boligen solgt før må tilskuddet tilbakebetales. Startlån brukt som toppfinansiering er også nyttig. For mange i en vanskelig økonomisk situasjon kan toppfinansiering være tilstrekkelig for å sikre en trygg bolig. Innføring av leie til eie ordning i Øvre Eiker er ikke mulig uten at potten til startlån økes fra dagens 7,0 mill. kr., med mindre kommunen fullstendig avvikler muligheten for toppfinansiering. Eksempel: 3

21 - Kommunen (EEU) har boliger der salgsprisen er under 2,0 mill. kr. Dersom startlånspotten økes med 8 mill. kr. øremerket leie til eie, kan 5 personer/ familier få anledning til å kjøpe boligen de leier gjennom startlån på 1,6 mill. kr til hver familie. Samtidig kan resterende pott på 7 mill. kr. videreføres til toppfinansiering mv. som i dag. Startlånsordningen er i henhold til Husbanken, det virkemiddel med størst effekt for vanskeligstilte brukere i forhold til å skaffe og beholde et sted å bo. Helse- og omsorgsseksjonen bruker mye tid og økonomiske utlegg på nettopp dette; blant annet til økonomisk sosialhjelp for å dekke husleiekostnader og til forvaltning og tildeling av kommunale boliger. Husbankens erfaring er at når flere blir selvhjulpne med egen bolig reduseres behovet for andre helse- og omsorgstjenester. Eget eierskap ansvarliggjør den enkelte og bidrar til selvhjulpenhet. Dersom for eksempel 5 personer / familier får kjøpe allerede leid kommunal bolig, gir dette kommunen (EEU) midler til å kjøpe nye boliger bedre tilrettelagt for barnefamilier eller med høyere standard pga støtten fra Husbanken til nye boliger. Økt bruk av startlån krever god saksbehandling og oppfølging for å redusere kommunens risiko for tap. Saksbehandlingen må avdekke betalingshistorikk og evne til å betjene lån, samtidig som ulike virkemidler sees i sammenheng. Gjeldsrådgivningen i NAV er også et viktig element. Oppfølging er nødvendig for å redusere risiko for mislighold, og styrke den vanskeligstiltes muligheter for å opprettholde en trygg bosituasjon for seg og eventuelle barn. Tverrfaglig bo-oppfølging og etablering av tverrfaglig bo-team er et tiltak i økonomiplan Helse- og omsorgssjefen er av den oppfatning at dette kan realiseres ved å benytte eksisterende ressurser på nye måter. NAV har en viktig rolle, og det har også Familiesenteret, ressursteam, psykisk helse- og rustjenesten, Tjenestetildeling og samordning som står for tildeling av kommunale boliger, og ikke minst EEU som eier og forvalter boligmassen. En økt pott og målrettet bruk av startlån gir kommunen flere virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Skal det ha noen hensikt å innføre leie til eie må potten ha en viss størrelse slik at et visst antall personer / familier får anledning til å benytte ordningen. Ellers blir det mye arbeid for lite. Vurderinger Startlånskriteriene som benyttes i dag er fra Det er behov for å revidere kriteriene ved en evt. innføring av leie til eie. Rådmannen vil legge frem forslag om nye kriterier ut fra resultatene av behandlingen av foreliggende sak. Administrasjonen har hatt direkte kontakt med kommunene Asker og Nedre Eiker, samt Husbanken og bygger vårt forslag på andre kommuners erfaringer og beste praksis slik Husbanken fremholder. Se også artikkel i Eikerbladet Mange av de store kommunene bl.a. Drammen, Bærum, Asker, Oslo låner alle ut mellom 1 og 2 mill. kr. i gjennomsnitt i startlån (Kommunal Rapport ). Det er billigere å eie enn å leie i dagens marked, ikke minst for barnefamilier med behov for større boliger. Leie til eie og målrettet bruk av startlån er i tråd med regjeringens politikk og Husbankens kunnskap om hva som virker i det boligsosiale arbeid. Forskning viser at det er marginalt lite mislighold av lånene og erfaringer fra andre kommuner vi selv har hentet inn styrker rådmannens trygghet i dette. Det er en forutsetning at vi etablerer tilstrekkelig kapasitet til saksbehandling og målrettet bo-oppfølging ved tverrfaglig samarbeid innad i Helse- og omsorg og med Familiesenteret. Rådmannen vil følge opp dette. I Øvre Eiker kommune har det i liten grad vært praktisert å fullfinansiere boligkjøp med startlån fordi lånerammen har vært lav. Lav låneramme begrenser mulighetene til i hovedsak toppfinansiering. Skal leie til eie innføres er det behov for å øke potten til startlån. 4