ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/17 t.o.m. nr. 29/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 14. februar 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Aisha Yusufsdatter Iman 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/17 Spørretimen PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 PS 20/17 Budsjettendring og status på budsjettvedtaket for Saksordfører: Jørgen Firing Nedleggelse av tilbudet Åpen barnehage. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Leie til eie - virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Saksordfører: Adrian Tollefsen Mandat til å forhandle om ny legevaktstjeneste for Øvre Eiker. Saksordfører: Jørgen Firing Utsetting av lakseunger og laksesmolt i Drammenselva i Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Høring - Forslag om oppheving av vannscuterforskriften. Saksordfører: Jan Åge Størseth Opprettelse av stilling - Kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Partssamarbeid - videre arbeid. Saksordfører: Sverre Pedersen Høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Mottak av flyktninger - rapportering 4. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Jernbanen mellom Drammen og Kongsberg - del av Sørlandsbanen - Påvirkning mot Nasjonal transportplan. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Stillinger i Øvre eiker kommune - redegjørelse for utvikling de siste årene. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen Finansiering og gjennomføring av forlengelse av Loesmoveien. Saksordfører: Gard Firing/ Elisabeth Uggen Salg av i Enter Kompetanse AS. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Høring - forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager, samt endringer i barnehageloven. Saksordfører: Hilde Birkeland Ny felles renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Høring, forskrift om industripåslipp. Saksordfører: Johanne Lie Tærum Høring Strategisk næringsplan for Drammen Saksordfører: Terje Kristiansen Gbnr 78/10 - Fradeling av jord og skog for salg til naboeiendom etter jordloven.

3 Saksordfører: Vegard Hustad PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 PS 27/17 PS 28/17 Øvre Eiker svar på høring - NOU 2016:25 - organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Saksordfører: Trond Bermingrud Gbnr 78/10 - Søknad om konsesjon på deler av landbrukseiendom. Saksordfører: Sverre Pedersen Interkommunalt samarbeid om gjennomføring av vannforvaltning i vannområde Eikeren Saksordfører: Brit Uthne/ Kjell Erland Grønbeck Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Saksordfører: Helge Chr. Aaby Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet i forbindelse med valg. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Stortingsvalget og sametingsvalget valg/ oppnevning av valgstyre Sparebanken Øst - endring av vedtekter Delegerte saker PS 29/17 Referatsaker RS 1/17 Orientering om familiegjenforening for flyktninger bosatt i Øvre Eiker RS 2/17 Fagkomite 4 - seminar 8 februar presentasjoner RS 3/17 Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor. Resultater for Øvre Eiker kommune, og veien videre. RS 4/17 Signert protokoll fra møte RS 5/17 Fremdriftsplan for tilskuddsgjennomgang 2017 RS 6/17 Kopi av anmodning om innsyn i faglig begrunnelse for innføring av sikringssone RS 7/17 Ny brannstasjon i Eiker - orientering RS 8/17 Beslutninger om endringer og inndelinger i lensmanns- og politistasjoner og tjenestesteder i Sør-Øst politidistrikt RS 9/17 Utkast til protokoll fra representantskapsmøte RS 10/17 Evaluering og strategi for samarbeidet Godt vann i Drammensregionen ( GVD ) RS 11/17 Svar på forslag til endringer i veglova 27 og vegtrafikkloven 7a RS 12/17 Informasjon om Bane Nor SF RS 13/17 Referat fra styringsgruppemøte RS 14/17 Digitalisering i kommunal sektor RS 15/17 Tilsynsrapport - Beredskapsplikt - Øvre Eiker kommune 2016 RS 16/17 Oversendelse av visitasforedrag og kirkevergens rapport RS 17/17 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg RS 18/17 Statusrapport lærlingeordningen RS 19/17 Svar på høring-ny forskriftsbestemmelse i regelverket om offentlige anskaffelser. Saksordfører: Elisabeth Uggen RS 20/17 Kommunereformen - invitasjon til deltagelse og orienteringsmøte RS 21/17 B-sak: Øvre Eiker kommunen innspill til KS Strategikonferanse RS 22/17 B-sak: Alternative løsninger for framtidig legevaktordning med kostnadsvurderinger RS 23/17 Forslag til detaljplan for Hellefossveien 50, Hokksund - Offentlig ettersyn RS 24/17 Forslag til detaljreguleringsplan for Harakollen Øst, felt BB10 - Offentlig ettersyn RS 25/17 Regler for bruk av matjord som er omdisponert RS 26/17 Klage på dispensasjon - Støperigata, Hokksund

4 RS 27/17 Delegerte vedtak til Fagkomité 1 møte den RS 28/17 Vedtak i klage over avslag på søknad om oppføring støttemur - gbnr 50/159 - Smellhauggata 45 RS 29/17 Orientering om utleie av garasjeplasser, gbnr 17/346, Eiker Cement 1, Sementveien 1-31, Hokksund RS 30/17 Fartsgrense, Øvre og Nedre Skistadvei, Hokksund RS 31/17 Klage på kommunestyrets vedtak i K-sak 171/16 - detaljplan for Stasjonsgata 29 og 31 RS 32/17 Orientering til kommunestyret vedrørende kurs for å styrke foreldrekompetanse i Øvre Eiker RS 33/17 Samarbeid om opplæring mellom Buskerud Fylkeskommune og kommunene i regionen RS 34/17 Høring Ny barnevernslov Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse RS 35/17 Rapport 2016 fra Norsk Motorhistorisk Senter RS 36/17 Handlingsplan for kultur og frivillighet 2017 RS 37/17 Notat - Virksomhetsplan 2017 Øvre Eiker bibliotek og Eiker arkiv RS 38/17 Kommunens kulturpris 2016 RS 39/17 Årsberetning 2016 for Nøstetangen Norsk glassmuseum RS 40/17 Tematisk møteplan fagkomite 3 RS 41/17 Endring av prioritert anleggsliste RS 42/17 Virksomhetsrapport frivilligkorpset på Eikertun RS 43/17 RS 44/17 B-sak: Medvirkningsstrategi - kartlegging og fremdriftsplan Orientering om prosessen knyttet til vurdering av eierforhold i Øvre Eiker Energi AS RS 45/17 Nødvendig avklaring HVU X RS 46/17 Kopi av brev til kommunalministeren

5 PS 1/17 Spørretimen

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: 145 Budsjettendring og status på budsjettvedtaket for Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Formannskapet /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Endringer i vedtatt statsbudsjett Budsjettet for 2017 er bygget på regjeringens forslag til statsbudsjett, fremlagt 7.oktober Stortingets endelige vedtak til statsbudsjett og ny prognose på befolkningstall pr medfører følgende endringer i kommunens budsjett: Endringer Justert Budsjett i vedtatt Forslag budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) 2017 statsbudsjett endring 2017 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - Vann og avløp Teknisk Tidlig innsats endret til øremerket tilskudd Oppvekst Redusert barnehageetterspørsel som følge 35 Kultur og livskraft av økt kontantstøtte - reversert Helse og omsorg Sum reduksjon oppvekst -798 Sum drift på ansvar

7 Rådmann foreslår at oppvekst ikke trekkes i rammen som følge av endringene. Tidlig innsats er i det vedtatte budsjettet for 2017 beregnet brukt til finansiering av økte kommunale tilskudd til private barnehager. På grunn av befolkningsveksten er det grunn til å anta at etterspørselen etter barnehageplasser vil være økende. Både Oppvekst og Helse og omsorg er i den situasjonen at det i tillegg til utfordringene som allerede ligger i budsjettet er endret refusjonsordning for enslige mindreårige flyktninger og endret innslagspunkt for refusjon ressurskrevende tjenester. Rådmann foreslår derfor i denne omgang å styrke Helse og omsorg med de ekstra midlene. Oppfølging av vedtaket i PS 162/16 ( ) Budsjett 2017 A Driftsbudsjettet: A1 Service og fellestjenester ny stilling kommunikasjons/digitaliseringsrådgiver dekkes innenfor eksisterende ramme i seksjonen, reduksjon kr ,-. I service og fellestjenester vil det bli utlyst stilling som kommunikasjons-/digitaliserings-rådgiver innenfor vedtatt ramme. Etter at rådmannens budsjettforslag ble ferdigstilt har det kommet både permisjonssøknader og sykemeldinger og seksjonen har funnet plass til å opprette ny, fast stilling som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver innenfor den vedtatte økonomiske rammen for Når det gjelder budsjettsituasjonen for 2018 og årene videre, har seksjonen en ansatt som går av med pensjon ved fylte 70 år i Stillingen vil være med å finansiere den nye rådgiveren. A2 A3 Oppvekst - Ramme Grunnskole økes med kr. Reversere kutt tre lærere Oppvekst Ramme Grunnskole økes med kr. Reversering kutt toleransereise. Oppvekst er budsjettmessig styrket ihht vedtaket. A4 Rådmannen Det opprettes et prosjekt for konkurranseutsetting. Prosjektleder skal ansettes politisk. Prosjektets formål er etablering av kontor for å koordinere og anbudsutsette tjenester. Avdelingen sorterer direkte under rådmannen. Rammen settes til kr. Rådmann har lyst ut konkurranse om oppdraget. Konsulentoppdrag er valgt fremfor en engasjementsstilling fordi oppdraget har behov for kompetanse på flere fagfelt. Både er de tjenestene som skal vurderes konkurranseutsatt av svært ulik karakter og fag og i tillegg er det behov for juridisk kompetanse i forbindelse med virksomhetsoverdragelse, samt innkjøpsfaglig kompetanse. Rådmann er styrket med 1,5 mill.kr. A5 Generelt innsparingskrav på ,- i hele driftsbudsjettet. Avsettes med kr til nytt investeringsfond skole og kr til prosjekt konkurranseutsetting. Generelt innsparingskrav på 3,5 mill.kr er fordelt forholdsmessig på seksjonene. Det utgjør følgende trekk i rammene: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - Vann og avløp - 20 Teknisk Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg mill.kr er budsjettert avsatt til fond. Vedtakspunktene i tabellen er alle innarbeidet i vedtatt driftsbudsjett. Rådmann vil i egne politiske saker og i tertialrapportene fremme endringer i drift for å oppnå det generelle innsparingskravet. Forslag om nedleggelse av Åpen barnehage fremmes i egen sak til formannskapet 7.februar og kommunestyret 22.februar. 2

8 B og D Investeringsbudsjett: Alle vedtakspunktene er innarbeidet i vedtatt budsjett C Verbalforslag C1 Rådmannen bes igangsette arbeidet med å utrede konkurranseutsetting av hele eller deler av bofellesskapene innenfor tjenester til funksjonshemmede. Konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret ila første kvartal med en gjennomføringsplan. C3b IKT konkurranseutsettes, og konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. C4 C4, 2. avsnitt Kommunalt renhold konkurranseutsettes, og konkurransen skal være utlyst innen Kommunen vil kunne inngi egenanbud. Konkurranseutsettingen skal på forhånd utredes, og en konkurranseutsetting betinger at dette er billigere enn egen drift. For fremdrift, se punkt A4. C2 I løpet av 2017 skal det vurderes om budsjettansvaret for sykehjemsleger bør flyttes til helseog omsorgsseksjonen. Samtidig må det vurderes hvordan Øvre Eiker kommunes kostnader ved legedekningen i sykehjem kan komme ned på gjennomsnittet for kommunegruppe 7. Arbeidet er igangsatt og tiltak skal snarlig drøftes med legeforeningen. C3a Seksjonslederne har ansvar for innsparing i egen seksjon og vurdering av ledige stillinger. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på reduksjon av stillinger. Vi ber om en ny redegjørelse i sak for kommunestyret med tallmessig presentasjon av resultatene samt en uttømmende oversikt over nye stillinger samt hva de inneholder siden årsskiftet 2015/2016 Besvares med egen politisk sak som behandles i formannskapet 7.februar og kommunestyret 22.februar. C4 C4 1.avsnitt Det bes om fortgang i salg av kommunale eiendommer. Øvre Eiker Stadion og ungdomsskoletomten klargjøres for salg ila 1. halvår Netto salgsinntekt avsettes til et nytt investeringsfond skolebygg. Gamle Hokksund ungdomsskole rives i disse dager. Arbeidet med reguleringsplan for Hokksund sentrum er igangsatt. Rådmannen legger til grunn at kommunestyret også ønsker at det utarbeides reguleringsplan for Øvre Eiker stadion som grunnlag for salg. Det legges opp til å legge fram utredningsoppdrag for dette arbeidet til kommunestyrets møte C5 Ungdomsskoleelevene ved Ormåsen flyttes fra og med skoleåret 2017/2018 til Hokksund 3

9 Ungdomsskole. To 7-klasser flyttes fra og med skoleåret 2017/2018 fra Vestfossen Barneskole til Vestfossen Ungdomsskole. SFO Vestfossen flyttes til leide lokaler, muligvis Vestfossen Kirke om en kan nytte religionsnøytrale rom, kunstlaboratoriet eller andre egnede lokaler. Dagens SFO klargjøres for småskoleklasser. Rådmannen bes komme tilbake med en egen sak vedrørende den overnevnte romsituasjonen ved Vestfossen barneskole innen mars. De overnevnte tiltak igangsettes ikke før utredningen er gjennomført. Rådmannen bes redegjøre for med hvor mange år og med hvilke beløp investeringene i skolebehovsplanen kan utsettes og reduseres med disse grepene, samt andre aktuelle tiltak som kan utsette skolebehovsplanen og eventuelt redusere kostnadene ved de øvrige skolene. Prosjekt igangsettes i 2017 med midler avsatt i 2016 for å utarbeide et godt prosjekt og en sikrere kostnadsberegning. Kommunestyrets budsjettforslag innebærer at det planlegges med en utbygging av Vestfossen barneskole som gjør at ny skole skal stå klar til skolestart skoleåret 2019/2020. Rådmannen har lagt denne premissen til grunn for sine vurderinger. Vestfossen barneskole drives i dag med bruk av spesialrom til vanlige klasserom. Dette er en sitasjon som har vart noen år, og må betegnes som en kortsiktig løsning. I budsjettvedtaket bes rådmannen om å vurdere flere løsninger for å avhjelpe plassbehovet på kort sikt. Rådmannen ser at flere av forslagene har et mulig potensial for å frigjøre plass i dagens skole, samtidig som en iverksetting vil generere både kostnader, logistikkutfordringer og omveltninger i eksisterende drift. Rådmann har vært i dialog med skoleledelsen samt drøftet saken med organisasjonene, og skolen er innstilt på at de skal kunne klare å drive et forsvarlig opplæringstilbud innenfor dagens fysiske rammer fram til sommeren Det er sterkt motiverende at de kan se fram til ny skolebygning i 2019, og denne effekten må ikke undervurderes. Veksten i elevmassen ved Vestfossen barneskole vil i henhold til siste prognoser ikke være av stor betydning fram til Rådmannen mener på dette grunnlag at det beste løsningen samlet sett er å drive skolen videre i eksisterende fysiske rammer fram til ny skole står ferdig til skoleåret 2019/2020. C6 Tilbakekallelse av delegasjon - Opprettelse av alle nye stillingshjemler skal godkjennes av formannskapet gjennom politisk sak. Rådmann følger opp vedtaket. C7 Øvre Eiker Energi AS Rådmannen bes å klargjøre for et salg av 49,5 % av Øvre Eiker Energi AS. Gjennomføring av salg av selskapet må redegjøres for i egen sak. Rådmann har utarbeidet et mandat for styret i Øvre Eiker energi AS (ØEE) og deres rolle i prosessen. ØEE er i ferd med å velge rådgiver/konsulent for å gjennomføre verdivurderinger og for å bistå i utredningsfasen. Eierutvalget blir informert om prosessen i møte 7. februar. Anbefalinger blir fremmet i sak til kommunestyret innen sommeren C8 Det foregår stor aktivitet innen utviklings- og reguleringsprosjekter. I rådmannens budsjettforslag foreslås å lånefinansiere denne aktiviteten. Vi finner det ikke forsvarlig å lånefinansiere slike prosjekter, men ser samtidig utfordringen med å finansiere alt over driftsbudsjettet. Rådmannen bes komme tilbake med en sak om hvordan dette svært viktige arbeidet kan finansieres. 4

10 Planarbeid knyttet til kommunens egne utbyggingsprosjekter belastes prosjekt Under prosjektering og spesifiseres i den politiske behandlingen av de enkelte prosjektene. Kommunestyret får saker til behandling med forslag til bruk av udisponerte midler fra Rådmannen vil legge fram en egen sak om nødvendige ressurser til overordnet planarbeid og behandling av reguleringsplaner. 1. By-, og grendeutvalgene gjør et viktig arbeid for kommunen og for lokalsamfunnene. Det er viktig å sikre tett kontakt mellom befolkningen by-, og grendeutvalgene og kommunen. By- og grendeutvalgene har ulike måter å drive sine aktiviteter på. Dette er på mange måter positivt, men vi ønsker likevel en evaluering av ordningen med fokus på innbyggermedvirkning og hvordan kommunen skal samhandle med utvalgene. Grensesnittet mot oppgaveutvalg må også tydeliggjøres. Begrunnelse: Det er viktig å sikre et åpent og inkluderende lokaldemokrati der alle kommunens innbyggere kan ta del i grendeutvalgenes arbeid. Dette må ses i sammenheng med økonomiplanens punkt Det skal utføres en mulighetsstudie for samarbeid på hele eller deler av området vei og park, inkludert tjenester, personell og utstyr med interesserte nabokommuner. Begrunnelse: Det kan være potensielle innsparinger med muligheter for samordning av spesialutstyr, kompetanse, oppbevaring, vedlikehold og prosjektering, som kan utnyttes mer effektivt i samarbeid med en eller flere nabokommuner. 3. Det skal utføres en mulighetsstudie for samarbeid på hele eller deler av området VA, med interesserte nabokommuner. Begrunnelse: Kapasitet på prosjektering og vedlikehold av VA anleggene kan potensielt utnyttes bedre i samarbeid med en eller flere nabokommuner. 1. Oppdraget blir utkvittert i medvirkningsstrategien, som ventes til endelig politisk behandling i oktober/november 2. Mulighetsstudie samarbeid med andre kommuner for vei og park Det blir lagt opp til en innledende drøfting med fagkomiteen i møtet Mulighetsstudie samarbeid med andre kommuner for VA - Det blir lagt opp til en innledende drøfting med fagkomiteen i møtet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Følgende budsjettendringer i driftsregnskap vedtas: kr økt skatteinngang som følge av oppdaterte befolkningsprognoser kr redusert rammetilskudd kr styrking av Helse og omsorg 5

11 Status på arbeidet med effektuering av alle vedtakspunktene i PS 162/16 (budsjettsaken vedtatt ) tas til orientering. Begrunnelse Budsjettendringer gjennomføres som følge av endringer i vedtatt statsbudsjett. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Følgende budsjettendringer i driftsregnskap vedtas: kr økt skatteinngang som følge av oppdaterte befolkningsprognoser kr redusert rammetilskudd kr styrking av Helse og omsorg Status på arbeidet med effektuering av alle vedtakspunktene i PS 162/16 (budsjettsaken vedtatt ) tas til orientering. Begrunnelse Budsjettendringer gjennomføres som følge av endringer i vedtatt statsbudsjett. Behandling i Rådet for funksjonshemmede RFF ønsker å påpeke at kvalitet må være mer utslagsgivende enn pris ved en eventuell konkurranseutsetting av tjenester. Ved salg av eiendom, må man tenke langsiktig og forutse framtidig behov. For øvrig tas saken til orientering. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede RFF ønsker å påpeke at kvalitet må være mer utslagsgivende enn pris ved en eventuell konkurranseutsetting av tjenester. Ved salg av eiendom, må man tenke langsiktig og forutse framtidig behov. For øvrig tas saken til orientering. 6

12 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Nedleggelse av tilbudet Åpen barnehage. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I budsjettet for 2017 er seksjon Oppvekst sin andel av det generelle innsparingskravet på om lag 1,5 mill. kr. Rådmannen har tolket de politiske styringssignaler dithen at det ikke er ønskelig å skjære ytterligere ned på lærerressurser i Grunnskolen, og har derfor foretatt vurderinger på andre tjenesteområder innenfor seksjonen. Åpen barnehage er en del av det totale barnehagetilbudet i kommunen. Barnehagetypen gir et tilbud hvor barna sammen med sine foreldre/foresatte kan møte opp å få et dagtilbud sammen med andre innenfor en pedagogisk ramme. Tilbudets målgruppe er hovedsakelig barn med hjemmeværende foreldre/foresatte, og er en fin arena og møteplass for både små og store. Tradisjonelt har tilbudet tiltrukket seg en brukergruppe også bestående av en andel med innvandrerbakgrunn. Åpen barnehage har åpent tre dager i uka, og har babycafê en dag som er et tilbud for barn under ett år. I tillegg til det kommunale tilbudet om Åpen barnehage, har Møllefossen barnehage i Vestfossen et slikt tilbud en dag i uka. Åpen barnehage er i dag samlokalisert og samorganisert med Flyktningbarnehagen. Flyktningbarnehagen er et fleksibelt barnehagetilbud som legger til rette og gir tilbud til nyankomne flyktninger hvor foreldrene går på introduksjonsprogrammet. Ordningen er sånn at barna sluses over i ordinære barnehager ved overgangen til nytt barnehageår. Rådmannen vil med denne saken foreslå en nedleggelse av Åpen barnehage fra , og begrunner dette i tre forhold utover kravet om innsparing. Etterspørselen etter tilbudet er nedadgående, og det inntraff en betydelig forskjell fra tidspunktet hvor Harakollen barnehage ble åpnet i oktober Utviklingen i antall barn som daglig bruker tilbudet ser sånn ut: o Vår 9,15 8,88 o Høst 10,5 4,53 1

13 Med volum-økningen i barnehageplasser som Harakollen barnehage bidrar til, gir dette mulighet til å etablere tilbudet Flyktningbarnehage i Lerberg barnehage. Det anses som viktig og fortsatt kunne ha et fleksibelt barnehagetilbud til denne gruppa, og det vil være mulig å få til med kommunens samlede kapasitet på barnehageplasser. Rådmannen mener å ha oppfattet at det vil være ønskelig å inkludere området Åpen barnehage ligger på i en framtidig regulering og deretter salg av den gamle ungdomsskoletomta. Et slikt løp ville på litt sikt ha ført til en flytting eller nedleggelse av tilbudet. Rådmannen erkjenner at tilbudet Åpen barnehage har en god sosial profil og gir et tilbud som er attraktivt for en liten del av barnefamiliene i kommunen. Samtidig ser rådmannen at etterspørselen er nedadgående, og at tilbudet sånn sett kanskje ikke har livets rett. Den sentrale plasseringen i Hokksund sentrum har gjort både Åpen barnehage og Flyktningbarnehagen lett tilgjengelig for brukerne. Ved et mulig framtidig tilbud for flyktninger i Lerberg barnehage, vurderes beliggenhet og tilgjengelighet fremdeles som akseptabel også for de som bruker kollektiv transport. Møllefossen barnehage vil etter det rådmannen kjenner til fortsatt ha sitt tilbud om Åpen barnehage en dag i uka, og vil være et tilbud som kan benyttes av de som ønsker det. I en tid der det må kuttes i drift er Åpen barnehage, som ikke er et lovpålagt tilbud, en tjeneste som synes å ha høye økonomiske kostnader pr barn. Potensialet for innsparing i 2017 er ca kr. og for 2018 ca 2. mill. kr. Saksforholdet er drøftet med organisasjonene , og de gav sin tilslutning til dette grepet for å bidra til å saldere budsjettet for seksjon Oppvekst i Rådmannen forutsetter at fast ansatte viderefører sitt tilsettingsforhold, og fortrinnsvis i andre kommunale barnehager. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Åpen barnehage (kommunal) avvikler sin drift innen Flyktningbarnehagen etableres som barnehagetilbud for nyankomne flyktninger i Lerberg barnehage fra Begrunnelse Øvre Eiker kommune og seksjon Oppvekst er nødt til å kutte i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse i Trenden er at tilbudet i Åpen barnehage blir mindre og mindre benyttet av kommunens innbyggere, og rådmannen mener det ikke lenger kan forsvares økonomisk at tilbudet driftes videre. Behandling i Partssammensatt-utvalg Jørgen Firing (A) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes. Begrunnelse: Det bes om ytterligere utredning på følgende temaer: *Åpen barnehage som del i et helhetlig forebyggende arbeid, jf oppvekstseksjonens ambisjon om en helhetlig tilnærming til oppveksttjenesten; ett lag for god oppvekst. *Har forslaget innvirkning på handlingsplanens punkt Flere barn, i barnehagealder, og deres familier, får hjelp på en tverrfaglig arena. 2

14 *Hvordan påvirker forslaget kapasiteten på Lerberg barnehage? Hvor mange barn er det plass til? Vil det være kapasitet utenfor vanlig opptakstidspunkt. *Er det i anslaget til innsparing tatt høyde for kostnader ved flytting av flyktningebarnehagen til Lerberg? Avstemming: Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 8 (A, Sp og organisasjonene) mot 6 stemmer (H, Frp og Krf). Vedtak i Partssammensatt-utvalg Saken utsettes. Begrunnelse: Det bes om ytterligere utredning på følgende temaer: *Åpen barnehage som del i et helhetlig forebyggende arbeid, jf oppvekstseksjonens ambisjon om en helhetlig tilnærming til oppveksttjenesten; ett lag for god oppvekst. *Har forslaget innvirkning på handlingsplanens punkt Flere barn, i barnehagealder, og deres familier, får hjelp på en tverrfaglig arena. *Hvordan påvirker forslaget kapasiteten på Lerberg barnehage? Hvor mange barn er det plass til? Vil det være kapasitet utenfor vanlig opptakstidspunkt. *Er det i anslaget til innsparing tatt høyde for kostnader ved flytting av flyktningebarnehagen til Lerberg? Behandling i Formannskapet Det ble først stemt over Partssammensatt utvalgs innstilling. Denne falt med 5 (A, Sp) mot 6 (H, Frp, Krf) stemmer. Saken ble etter dette realitetsbehandlet. Hans Kristian Sveaas (H) fremmet rådmannens opprinnelige forslag: Åpen barnehage (kommunal) avvikler sin drift innen Flyktningbarnehagen etableres som barnehagetilbud for nyankomne flyktninger i Lerberg barnehage fra Begrunnelse Øvre Eiker kommune og seksjon Oppvekst er nødt til å kutte i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse i Trenden er at tilbudet i Åpen barnehage blir mindre og mindre benyttet av kommunens innbyggere, og rådmannen mener det ikke lenger kan forsvares økonomisk at tilbudet driftes videre. Jørgen Firing (A) fremmet følgende forslag: Åpen barnehage opprettholder sin drift, inkludert flyktningbarnehage. Budsjettvedtakets innsparingskrav reduseres tilsvarende. Begrunnelse: Åpen barnehage har en god sosial profil og er et bidrag i det forebyggende arbeidet. Åpen barnehage er viktig i integreringsarbeidet med sin mulighet til fleksibilitet. Åpen barnehage er et viktig lavterskeltilbud for de foreldre og barn som av ulike grunner ikke kan benytte seg av det ordinære barnehagetilbudet. Avstemming: 3

15 Rådmannens opprinnelige anbefaling fremmet av H. K. Sveaas ble satt opp mot forslag fremmet av J. Firing. Forslag fremmet av H. K. Sveaas ble vedtatt med 8 (H, Frp, Krf, Sp) stemmer. Forslag fremmet av J. Firing fikk 3 (A) stemmer. Vedtak i Formannskapet Åpen barnehage (kommunal) avvikler sin drift innen Flyktningbarnehagen etableres som barnehagetilbud for nyankomne flyktninger i Lerberg barnehage fra Begrunnelse Øvre Eiker kommune og seksjon Oppvekst er nødt til å kutte i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse i Trenden er at tilbudet i Åpen barnehage blir mindre og mindre benyttet av kommunens innbyggere, og rådmannen mener det ikke lenger kan forsvares økonomisk at tilbudet driftes videre. Behandling i Fagkomite 2: Oppvekst Hilde Birkeland (A) fremmet følgende forslag: Åpen barnehage opprettholder sin drift, inkludert flyktningebarnehage. Budsjettvedtakets innsparingskrav reduseres tilsvarende. Begrunnelse: Åpen barnehage har en god sosial profil og er et bidrag i det forebyggende arbeidet. Åpen barnehage er viktig i integreringsarbeidet med sin mulighet til fleksibilitet. Åpen barnehage er et viktig lavterskeltilbud for de foreldre og barn som av ulike grunner ikke kan benytte seg av det ordinære barnehagetilbudet. Brit-Tove Krekling (Sp) fremmet følgende forslag: Det utredes mulighet for å etablere et tilbud om Åpen barnehage (2-3 dager i uka) i en eksisterende barnehage eller andre egnede lokaler, slik at tilbudet kan videreføres. Flyktningbarnehagen etableres som barnehagetilbud for nyankomne flyktninger i Lerberg barnehage fra Begrunnelse; Øvre Eiker kommune trenger et slikt tilbud. Dette tilbudet er helt innafor, en viktig møteplass for de som bruker tilbudet. Ved å flytte tilbudet til en annen lokalitet vil en allikevel kunne spare utgifter ved drift. Vi må ta oss råd til å se oss om etter andre løsninger. Avstemming: Det ble først stemt over forslag fremmet av H. Birkeland. Dette fikk 4 stemmer, 7 stemte imot. Forslag fremmet av B-T. Krekling ble satt opp mot rådmannens anbefaling. Rådmannens anbefaling ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 2: Oppvekst Åpen barnehage (kommunal) avvikler sin drift innen Flyktningbarnehagen etableres som barnehagetilbud for nyankomne flyktninger i Lerberg barnehage fra Begrunnelse Øvre Eiker kommune og seksjon Oppvekst er nødt til å kutte i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse i Trenden er at tilbudet i Åpen barnehage blir mindre og mindre benyttet av kommunens innbyggere, og rådmannen mener det ikke lenger kan forsvares økonomisk at tilbudet driftes videre. 4

16 5

17 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: 233 Leie til eie - virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet /17 Eldreråd /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret vedtok i økonomiplan (PS 153/15) følgende: Det utredes boligprosjekt Leie til Eie for personer og familier i etableringsfasen. Boligsosialt arbeidet står på dagsorden i Øvre Eiker, ref. B-sak om arbeidet med boligsosial program (Kommunestyret RS 16/2016). Kommunen er tatt opp i Husbankens kommuneprogram for boligsosialt arbeid og prosjektleder er engasjert. Prosjektleder presenterte arbeidet for Fagkomite 4, (Kommunestyret ). Øvre Eiker kommune har i tillegg til planarbeidet Boligsosialt program, vedtatt følgende mål i Økonomiplan 2017: Andelen innbyggere som kan forsørge seg selv ved eget arbeid øker, det gis særlig oppmerksomhet mot unge. Ansvar: Helse og omsorg Og følgende tiltak for helse- og omsorg (kap. 4.7): - En trygg bolig er grunnleggende for hverdagsmestring, mulighet for bedring og opplevelse av å være Helt innafor. Det gis tverrfaglig oppfølging til personer som av ulike grunner strever med å bo I denne saken drøftes innføring av ordningen leie til eie, herunder målrettet bruk av startlån for å styrke innbyggere som av ulike grunner er vanskeligstilte på boligmarkedet. Bolig for velferd - Nasjonal satsing gjennom Husbanken Regjeringen har i strategien Bolig for velferd fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )): Mål Prioriterte innsatsområder 1 Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe en egnet bolig 2 Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å - forhindre utkastelser mestre boforholdet 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv - gi oppfølging og tjenester i hjemmet - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - planlegge for gode bomiljøer I Norge eier åtte av ti egen bolig. Skattesystemet favoriserer boligeiere fremfor leietakere og det er gunstig å eie egen bolig. Husbanken har etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet leie-til-eie prosjekter og sprer nå kunnskapen til norske kommuner; situasjonen i Norge er slik at det finnes mange gode argumenter for at man skal 1

18 jobbe mer for å få vanskeligstilte husstander inn i eid bolig fremfor å la dem leie. NOU: 2011: 15 og den seneste boligmeldinga fremholder at boligeie bør gjøres tilgjengelig for flere, selv om det er forbundet med en viss risiko. (Husbanken 7.G.1; Leie før eie, 2014). Strategien Bolig for velferd legger vekt på betydningen av å bo trygt, og kaller bolig en velferdspilar; like viktig som utdanning, arbeid og helse. Bolig gir trygghet for å kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Boligen er ramme for sosialt liv og gir tilhørighet til nærmiljø og lokalsamfunn. Rundt regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge pr Av disse mangler rundt fast sted å bo. Bolig og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Forsterket innsats overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, er viktig for barna her og nå og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Boligbehov i Øvre Eiker Mange av leietakerne i kommunens boliger (dvs boliger eid av Eiker Eiendomsutvikling AS) søker forlengelse av leiekontrakten fordi de ikke klarer å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Mange har egne, men lave inntekter. Det er flere grunner til at en person kan havne i en situasjon som skaper vansker med å skaffe seg bolig selv. Det kan ramme både unge og eldre, syke og friske. Bolig er med få unntak, ikke en rettighet men et ansvar for den enkelte. Øvre Eiker kommune har behov for flere tilrettelagte botilbud med eller uten bemanning (PS 83/16 Kommunestyret ). Det er bosatt 50 flyktninger i 2016 og 25 skal bosettes i 2017, de fleste av disse i kommunale eller leide boliger. Det er et mål i Øvre Eikers Kommuneplan ( ) at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Startlån fra Husbanken: Startlån kan finansiere: kjøp av bolig utbedring og tilpasning av bolig oppføring av ny bolig refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. Nedbetalingstid kan settes til maksimalt 50 år. Maksimaltid vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller. Det kan gis tilsagn om både flytende og fast rente. Det er mulig å binde renten for inntil 20 år. Et startlån sikres med pant i boligen eller adkomstdokumenter til boligen. Målgruppene er varig vanskeligstilte barnefamilier, trygdemottakere og boligeiere med gjeldsproblemer. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Forsker Kim Astrup viser at det er svært få startlån som misligholdes (Kim Astrup, HiOA Kommunal Rapport nr ). Det settes av midler på et tapsfond i kommunen. Tapsfondet kan være på 2 % av tilskuddsmidlene kommunen mottar hvert år fra Husbanken. Jo høyere startlån kommunen tar opp, jo høyere tilskudd kan det søkes om. Startlån i Øvre Eiker I 2015 ble det i Øvre Eiker kommune innvilget 19 startlån som toppfinansiering og 4 som fullfinansiering, hvorav 3 er gitt som lån i kombinasjon med tilskudd til etablering. Det er gitt 69 skriftlige avslag. I 2016 ble det innvilget 13 startlån som toppfinansiering og 3 som fullfinansiering, hvorav alle er gitt som lån i kombinasjon med tilskudd til etablering med en samlet sum 8,250 mill. 2

19 kroner. I 2016 fikk 87 personer skriftlige avslag. Startlån ble avslått pga. at kommunen i liten grad fullfinansierer, at søkerne ikke fylte kriteriene og kommunen er tom for midler (gjelder f.o.m. oktober/november). I tillegg lar en del personer være å søke formelt, når de får opplysninger om manglende midler i ordningen eller liten mulighet for fullfinansiering. Formelle søknader som kommer inn etter at startlånsmidlene er brukt opp blir satt på venteliste. Øvre Eiker kommune har et tapsfond, der det per dags dato står ca. 1 mill. kroner var siste år med avsetning til fondet. Nylig har det vært et tap som vil redusere fondet. Tapsfondet kan igjen styrkes ved å benytte andel av tilskuddsmidler som nevnt over. Det bør ikke være tap på startlån i gode tider, men dersom boligprisene stagnerer eller går ned og renta går opp, øker risikoen. Jo større utlån kommunen har jo mer øker risikoen. Nedbetalingstiden er også av betydning. Maksimal nedbetalingstid på 50 år benyttes ikke. Kommunens praksis skal også i fremtiden stå i forhold til risiko og boligmarked. God saksbehandling og tilstrekkelig oppfølging av mottakerne vil redusere kommunens risiko for tap ved bruk av startlån. Forslag om innføring av leie til eie i Øvre Eiker Husbanken beskriver to varianter av leie til eie: 1. Leie med sparing i inntil 5 år for deretter kjøp av bolig, boligen finansieres med grunnlån og tilskudd fra Husbanken. Når beboer skal kjøpe den etter 5 år blir salgssum satt til hva boligen kostet år 0. I disse 5 årene betales det kun renter på grunnlånet og dermed får leietaker mulighet for å spare pga gunstig husleie. Ved kjøp finansieres dette med startlån og eventuelt tilskudd. 2. Kjøpe leid bolig med en gang. I dette tilfelle tilbys leietakere å kjøpe den kommunale boligen de allerede bor i. Dette finansiert med startlån og eventuelt tilskudd. Variant 1 har sin styrke i at motivasjonen for å spare stimuleres. Variant 2 motiverer også til sparing ved å betale til egen bolig, men gir i tillegg mulighet for å realisere fordelen ved å eie raskere. En leie til eie ordning krever tilgang på kommunale boliger som kan selges og virkemidler som gjør leietakerne i stand til å kjøpe. Øvre Eiker kommune (ved EEU) har ca. 20 boenheter som kan egne seg for salg. Ved salg vil kommunen (EEU) ha behov for å kjøpe flere boliger. Kommunen kan på denne måten bidra til å øke etterspørsel og stimulere boligbygging i kommunen i tråd med vedtatte målsettinger i kommuneplanen om vekst i innbyggertall. Økt boligbygging kan også på sikt gi økt tilbud av differensierte boligtyper og prisklasser. For barn og unge er det en fordel med stabilitet i oppvekstmiljø. Flere kommuner legger til rette for at flyktninger med barn ikke må flytte etter første bosetting. I Øvre Eiker skal de fleste flytte ut av den kommunale boligen etter ca. 3 år for å gi plass til andre med behov. Dette gjelder også for etnisk norske barnefamilier med behov for kommunal bolig. En leie til eie ordning kan bidra til at flere barn får stabile oppvekstvilkår. Målrettet bruk av startlån gir det økonomiske grunnlaget for å innføre en ordning med leie til eie. En forsiktig innføring av leie til eie er å la noen personer/ familier med fast, stabil inntekt og god betalingshistorikk på husleien få anledning til å kjøpe boligene de nå leier gjennom startlån. Tilskudd til etablering i kombinasjon med startlånet, kan for noen være gode bidrag. Tilskudd til etablering, er midler som overføres fra Husbanken. Tilskuddet gis med pant i boligen og nedskrives over 20 år. Blir boligen solgt før må tilskuddet tilbakebetales. Startlån brukt som toppfinansiering er også nyttig. For mange i en vanskelig økonomisk situasjon kan toppfinansiering være tilstrekkelig for å sikre en trygg bolig. Innføring av leie til eie ordning i Øvre Eiker er ikke mulig uten at potten til startlån økes fra dagens 7,0 mill. kr., med mindre kommunen fullstendig avvikler muligheten for toppfinansiering. Eksempel: 3

20 - Kommunen (EEU) har boliger der salgsprisen er under 2,0 mill. kr. Dersom startlånspotten økes med 8 mill. kr. øremerket leie til eie, kan 5 personer/ familier få anledning til å kjøpe boligen de leier gjennom startlån på 1,6 mill. kr til hver familie. Samtidig kan resterende pott på 7 mill. kr. videreføres til toppfinansiering mv. som i dag. Startlånsordningen er i henhold til Husbanken, det virkemiddel med størst effekt for vanskeligstilte brukere i forhold til å skaffe og beholde et sted å bo. Helse- og omsorgsseksjonen bruker mye tid og økonomiske utlegg på nettopp dette; blant annet til økonomisk sosialhjelp for å dekke husleiekostnader og til forvaltning og tildeling av kommunale boliger. Husbankens erfaring er at når flere blir selvhjulpne med egen bolig reduseres behovet for andre helse- og omsorgstjenester. Eget eierskap ansvarliggjør den enkelte og bidrar til selvhjulpenhet. Dersom for eksempel 5 personer / familier får kjøpe allerede leid kommunal bolig, gir dette kommunen (EEU) midler til å kjøpe nye boliger bedre tilrettelagt for barnefamilier eller med høyere standard pga støtten fra Husbanken til nye boliger. Økt bruk av startlån krever god saksbehandling og oppfølging for å redusere kommunens risiko for tap. Saksbehandlingen må avdekke betalingshistorikk og evne til å betjene lån, samtidig som ulike virkemidler sees i sammenheng. Gjeldsrådgivningen i NAV er også et viktig element. Oppfølging er nødvendig for å redusere risiko for mislighold, og styrke den vanskeligstiltes muligheter for å opprettholde en trygg bosituasjon for seg og eventuelle barn. Tverrfaglig bo-oppfølging og etablering av tverrfaglig bo-team er et tiltak i økonomiplan Helse- og omsorgssjefen er av den oppfatning at dette kan realiseres ved å benytte eksisterende ressurser på nye måter. NAV har en viktig rolle, og det har også Familiesenteret, ressursteam, psykisk helse- og rustjenesten, Tjenestetildeling og samordning som står for tildeling av kommunale boliger, og ikke minst EEU som eier og forvalter boligmassen. En økt pott og målrettet bruk av startlån gir kommunen flere virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Skal det ha noen hensikt å innføre leie til eie må potten ha en viss størrelse slik at et visst antall personer / familier får anledning til å benytte ordningen. Ellers blir det mye arbeid for lite. Vurderinger Startlånskriteriene som benyttes i dag er fra Det er behov for å revidere kriteriene ved en evt. innføring av leie til eie. Rådmannen vil legge frem forslag om nye kriterier ut fra resultatene av behandlingen av foreliggende sak. Administrasjonen har hatt direkte kontakt med kommunene Asker og Nedre Eiker, samt Husbanken og bygger vårt forslag på andre kommuners erfaringer og beste praksis slik Husbanken fremholder. Se også artikkel i Eikerbladet Mange av de store kommunene bl.a. Drammen, Bærum, Asker, Oslo låner alle ut mellom 1 og 2 mill. kr. i gjennomsnitt i startlån (Kommunal Rapport ). Det er billigere å eie enn å leie i dagens marked, ikke minst for barnefamilier med behov for større boliger. Leie til eie og målrettet bruk av startlån er i tråd med regjeringens politikk og Husbankens kunnskap om hva som virker i det boligsosiale arbeid. Forskning viser at det er marginalt lite mislighold av lånene og erfaringer fra andre kommuner vi selv har hentet inn styrker rådmannens trygghet i dette. Det er en forutsetning at vi etablerer tilstrekkelig kapasitet til saksbehandling og målrettet bo-oppfølging ved tverrfaglig samarbeid innad i Helse- og omsorg og med Familiesenteret. Rådmannen vil følge opp dette. I Øvre Eiker kommune har det i liten grad vært praktisert å fullfinansiere boligkjøp med startlån fordi lånerammen har vært lav. Lav låneramme begrenser mulighetene til i hovedsak toppfinansiering. Skal leie til eie innføres er det behov for å øke potten til startlån. 4

21 Noen innbyggere strever med å beholde en trygg bolig for seg og sin familie. En leie til eie ordning er et virkemiddel for å bidra til at flere får en trygg bolig. En trygg bolig reduserer risikoen for utenforskap og styrker den enkeltes muligheter for å beholde jobb eller være i utdanning. Målrettet boligsosialt arbeid kan dermed redusere behov for kommunale tjenester og bidra til å øke andelen innbyggere som forsørger seg selv ved eget arbeid i tråd med mål i Økonomiplan Med andre ord kan godt boligsosialt arbeid være god kommuneøkonomi. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommunes styrker det boligsosiale arbeidet ved innføring av en ordning med leie til eie, slik at flere innbyggere gis mulighet til å kjøpe egen bolig fremfor å leie. Kommunen søker Husbanken om økt ramme til startlån i 2017 med 8 mill. kroner, dvs. fra 7 til 15 millioner. Disse 8 millioner knyttes til ordningen med leie til eie, med målsetting om at 5 personer/familier får mulighet til å kjøpe boligen de leier. God saksbehandling og oppfølging forutsettes for å redusere risiko for kommunale tap. Rådmannen kommer tilbake med forslag til nye kriterier for tildeling av startlån. Administrasjonen vil følge bruken av ordningen tett og komme tilbake med en vurdering av fremtidig behov for startlånsramme i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Begrunnelse Innføring av en leie til eie ordning er et bidrag for å redusere risiko for utenforskap ved at flere barn, unge og voksne innbyggere gis mulighet for en trygg og god bosituasjon. En trygg bolig kan redusere behovet for kommunale tjenester og sosialhjelp. Behandling i Formannskapet Adrian Tollefsen (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp og Krf: Øvre Eiker kommunes ønsker å styrke det boligsosiale arbeidet. En av løsningene kan være innføring av en ordning med leie til eie, slik at flere innbyggere gis mulighet til å kjøpe egen bolig fremfor å leie. Rådmannen bes komme tilbake med forslag til nye kriterier for tildeling av startlån. Rådmannen bes deretter komme tilbake til formannskapet med forslag til økt ramme i budsjett for Begrunnelse Innføring av en leie til eie kan være en av flere ordninger som reduserer risiko for utenforskap ved at flere barn, unge og voksne innbyggere gis mulighet for en trygg og god bosituasjon. En trygg bolig kan redusere behovet for kommunale tjenester og sosialhjelp. Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av A. Tollefsen. Forsalg fremmet av A. Tollefsen ble vedtatt med 6 (H, Frp, Krf) mot 5 (A, Sp) stemmer som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Øvre Eiker kommunes ønsker å styrke det boligsosiale arbeidet. En av løsningene kan være innføring av en ordning med leie til eie, slik at flere innbyggere gis mulighet til å kjøpe egen bolig fremfor å leie. 5

22 Rådmannen bes komme tilbake med forslag til nye kriterier for tildeling av startlån. Rådmannen bes deretter komme tilbake til formannskapet med forslag til økt ramme i budsjett for Begrunnelse Innføring av en leie til eie kan være en av flere ordninger som reduserer risiko for utenforskap ved at flere barn, unge og voksne innbyggere gis mulighet for en trygg og god bosituasjon. En trygg bolig kan redusere behovet for kommunale tjenester og sosialhjelp. Behandling i Eldreråd Det fremkom ingen forslag under behandlingen. Vedtak i Eldreråd Eldrerådet støtter rådmannens anbefaling. 6

23 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G21 Mandat til å forhandle om ny legevaktstjeneste for Øvre Eiker. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til behandling av B-sak i Formannskapet, sak 14/17. Utredningene i saken viser at legevakta er nødt til å oppgraderes for å fylle standarder lagt i den nye Akuttmedisinforskriften. Forskriften er gjeldende i dag. Enkelte krav til kompetanse og legedekning gjøres først gjeldende fra 1/ Kostnadsoverslag for forskjellig typer drift av legevakttilbudet i Øvre Eiker viser at videre drift i lokalene på Eikertun helsehus vil bli dyrt uansett om dette blir en egen legevakt eller satellitt fra en stor nabolegevakt. Flytting av legevakta i sin helhet til Legevakta i Drammensregionen IKS er eneste løsning som vil kunne bli billigere enn dagens drift og samtidig inneholde et faglig tilbud som tilfredsstiller kravene i Akuttmedisinforskriften. Den medisinskfaglige vurderingen av dagens legevaktsdrift er at den ikke er stabil nok pga svak bemanning. Det er stor belastning på sykepleiere og fare for fravær av lege. Det er i dag kun 7 fastleger med vaktplikt. Vi er derfor avhengig av legevaktsvikarer for å dekke alle vaktene. Fra 1/ må disse legevikarene være godkjent i forhold til kravene i Akuttmedisinforskriften. Få vikarer vil være det fordi de som oftest jobber på sykehus.. Derfor må de ha bakvakt av fastlegene som da må ha en egen turnus for dette. Kommuneoverlegens medisinskfaglige vurdering er at det ikke vil ha innvirkning på helsa til innbyggerne i Øvre Eiker at legevakta flyttes til Drammen. I Akuttmedisinforskriften, og fra sentrale helseforvaltning, legges det mest vekt på at legevaktene skal blir mer robuste, med høyere faglig kompetanse, bedre bemanning og bedre utstyr. Ut fra diskusjonen i B-sak 14/17 ber rådmannen om mandat til å forhandle med Legevakta i Drammensregionen IKS og Kongsberg interkommunale legevakt. Det legges opp til å forhandle om følgende alternative løsninger hvor en videreføring av dagens ordning settes opp som et sammenligningsalternativ: 0. Egenordning oppgradert til å oppfylle Akuttmedisinforskriftens krav inklusive de som trer i kraft fra 1/ Kostnadsberegnet, årlig nettoutgift. 1. Kjøpe legevakttjenester utenom kontortid fra Kongsberg interkommunale legevaktsentral. Daglegevakt på hverdager dekkes av fastlegene. Dette betyr nedleggelse av legevakta i Øvre Eiker kommune. 2. Flere alternative løsninger med Legevakta i Drammensregionen IKS a. Full overtakelse. Legevakta i Øvre Eiker legges ned. 1

24 b. Satellittløsning: Legevakt på Eikertun helsehus og i helger og helligdager dekkes fra Drammen. Daglegevakt på hverdager dekkes av fastlegene. c. Kjøp av nattlegevakt fra Legevakta i Drammensregionen IKS. Egen legevakt åpen på Eikertun helsehus og i helger og helligdager. Daglegevakt på hverdager dekkes av fastlegene. De forskjellige alternativene kostnadsberegnes og settes opp i en tabell som viser hvilket legevakttilbud som gjelder sammen med framforhandlet pris. Saken skal også inneholde en faglig vurdering av driften med konsekvenser for innbyggere, fastleger og sykepleiere. Dette legges fram på nytt til politisk behandling for avgjørelse av hvilket tilbud man skal inngå avtale om. Rådmannen etablerer en arbeidsgruppe med representanter som dekker juridiske, økonomiske, personalmessige og medisinskfaglige forhold ved en avtale. Det videreføres løpende drøftingsmøter med organisasjonene som er berørt av en evt ny legevaktordning. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Rådmannens anbefaling Rådmannen gis mandat til å forhandle med Legevakta i Drammensregionen IKS og Kongsberg interkommunale legevaktsentral om drift av legevakttilbud til innbyggerne i Øvre Eiker kommune Begrunnelse Det er nødvendig å komme fram til reelle forhandlede tilbud på alternative løsninger for legevakttilbudet til innbyggerne i vår kommune. Hensikten er å kunne ta stilling til en framtidig, og varig, løsning for drift av legevakt. Løsningen skal være bærekraftig både i forhold til medisinskfaglige og økonomiske forhold. 2

25 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: K60 Utsetting av lakseunger og laksesmolt i Drammenselva i Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Med hjemmel i ny områdeforskrift har Mattilsynet avslått søknaden fra Hellefoss Åmot kultiveringsanlegg (HÅK) om utsetting av lakseunger og laksesmolt i Drammenselva for Begrunnelsen er en vurdering av risiko for smittespredning av Gyrodactylus Salaris (GS) til nye vassdrag. HÅK har klaget på vedtaket, jf. vedlegg. Klagen er behandlet og vedtaket opprettholdt hos mattilsynet regionalt. Klagen er nå til endelig behandling i Mattilsynet sentralt. Det er antydet at klagebehandlingen skal konkluderes medio februar. Som ledd i klagebehandlingen ble det gjennomført møte og befaring med Mattilsynet i anleggene Møtet hadde en bred gjennomgang av ulike forhold ved kultiveringsarbeidet. Administrasjonen var representert og fikk anledning til å presentere kommunens vurderinger. Det ble ikke gitt signaler fra Mattilsynet som tyder på en endret holdning til selve klagebehandlingen. Det ble derimot ikke avvist at en ny søknad fra HÅK med et annet opplegg for selve utsettingen av laksesmolt, kunne redusere smitterisikoen for gyro på smolten som vandrer ut. HÅK ga signaler om at de ville følge opp dette overfor Fylkesmannen og Mattilsynet med en revidert søknad dersom klagebehandlingen ikke fører fram. Mattilsynets representant var åpen på at deres mandat var å ivareta dyrehelse og smittefare. Andre samfunnsmessige forhold knytta til kultiveringsarbeidet kunne vært vurdert i Miljødirektoratet og departementet, jf. mandatet for det ekspertutvalget som er oppnevnt for å vurdere og foreslå plan for bekjempelse av GS i Drammensvassdraget. Rådmannen la fram et notat til møtet i fagkomite 3 den for å gi en status for saken, og for at det politisk kan vurderes nye initiativ i saken, jf. tidligere behandlinger i kommunestyret. Fagkomiteen ønsket at det skulle legges fram en politisk sak for kommunestyret Rådmannen er kjent med at HÅK har tatt initiativ overfor det politiske miljøet sentralt for å få saken belyst overfor den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet. Konsekvensene lokalt kan bli store dersom avslaget på søknaden om kultivering avslås for Et stort antall lakseunger og smolt vil måtte avlives i vår, og en stor frivillig innsats i kultiveringsarbeidet vil være bortkastet. Det synes ikke å være vesentlige endringer i de risikovurderingene som Mattilsynet legger til grunn for sine vurderinger av faren for smittespredning. Rådmannen mener derfor at det må kunne forsvares å videreføre kultiveringsarbeidet inntil det ekspertutvalget som er satt ned for å vurdere bekjempelse av GS i Drammensvassdraget har sluttført sitt arbeid. Trolig vil dette utvalget levere sin innstilling allerede i løpet av

26 I sin klage på avslaget om utsetting av smolt og lakseunger i 2017, har HÅK gitt en grundig redegjørelse for situasjonen. Rådmannen støtter disse vurderingene, og mener at kommunestyret på dette grunnlaget bør vurdere en henvendelse til den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet for å utdype de konsekvensene en stans i kultiveringsarbeidet i Drammenselva vil få. Vedlegg 1 Klage på vedtak Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune tar kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å drøfte konsekvensene av en stans i kultiveringsarbeidet i Drammenselva. Begrunnelse Det ekspertutvalget som er satt ned, må kunne gjøre ferdig sitt arbeid før det blir bestemt at kultiveringsarbeidet ikke skal videreføres. 2

27

28

29 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: K01 Høring - Forslag om oppheving av vannscooterforskriften. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Gjeldende forskrift om bruk av vannscooter og lignende trådte i kraft Før denne forskriften ble gjort gjeldende var all bruk av vannscooter forbudt i Norge. Klima- og miljødepartementet foreslår nå å oppheve vannscooterforskriften med virkning fra 1. mai Forslaget er sendt på høring med frist , jf. vedlegg 1. Fagkomite 3 behandlet i møtet en B-sak om saksforholdet. Komiteen ønsket at kommunestyret skulle behandle en ordinær høringssak. I gjeldende regelverk defineres vannscooter som en farkost med skroglengde mindre enn 4 meter, utstyrt med innenbords forbrenningsmotor som driver et vannjetaggregat som hovedfremdriftsmiddel, og som er konstruert for å bli betjent av en eller flere personer som sitter, står eller kneler på, fremfor i, skroget. Med lignende motordrevne fartøy menes vannmotorsykler, vannmopeder, motorisert surfebrett eller liknende. Av vannscooterforskriften framgår det blant annet at det ikke er tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i vassdrag, herunder i innsjøer i et heldekkende belte på 500 meter ut fra land. Det er heller ikke lov å bruke vannscooter i et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder og i innsjøer mindre enn 2 km². Departementet legger vekt på at dersom vannscooterforskriften oppheves, kan kommunene regulere vannscooterbruken ved å bruke virkemidler og hjemler i andre lovverk, herunder motorferdselloven, småbåtloven og plan- og bygningsloven. Departementet har utarbeidet forslag til en mal for en slik mulig lokal forskrift, jf. vedlegg 2. Lokale interesser i forbindelse med bruk av vannscooter er blant annet knyttet eventuelle belastninger for Eikeren- og Drammensvassdraget fordi disse vannområdene har lokal, regional og nasjonal betydning som landskapselementer, opplevelsesarenaer, rekreasjons- og aktivitetsområder, friluftsområder, økosystemer, biotoper m.m. I denne forbindelse kan det opplyses at bruk av vannscooter med nåværende regelverk er forbudt på Fiskumvannet, i Drammenselva og i Vestfosselva. I Eikeren er det forbudt å bruke vannscooter i et heldekkende belte 500 meter fra land, men det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudsbeltene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene. Dersom forslaget til oppheving av vannscooterforskriften blir gjennomført, vil det fra bli tillatt å bruke vannscooter i Eikerenvassdraget og Drammensvassdraget i likhet med andre 1

30 fartøy, jf. motorferdselloven og småbåtloven. Rådmannen ser det slik at bruken av vannscooter med det gjeldende regelverket har skapt små problemer i Øvre Eiker kommune. I praksis er det bare i Eikern at bruk av vannscooter er tillatt i vår kommune. Situasjonen er trolig noe forskjellig i ulike deler av landet. For Øvre Eiker kommunes del oppfatter rådmannen det slik at forskriften har regulert bruken av vannscooter på en tilfredsstillende måte. Vassdragene våre har mange kvaliteter og brukes av mange til ulike aktiviteter. Våre innsjøer og vassdrag har også boligområder og fritidsbebyggelse tett på som vil bli utsatt for mer støy. Bruk av vannscooter i nye områder kan skape interessekonflikter, for eksempel i forhold til laksefisket i Drammenselva og rekreasjons- og friluftsinteressene i Fiskumvannet og Eikeren. Dersom bruken av vannscooter eventuelt skulle reguleres med kommunale forskrifter, vil dette være et ressurskrevende arbeid å få på plass. Informasjon om og håndheving av et eventuelt slikt lokalt regelverk, vil også være mer krevende enn å håndheve en nasjonal forskrift. Rådmannen mener derfor at det samlet sett er riktig at bruken av vannscooter reguleres i en nasjonal forskrift som i dag. Bestemmelsene i forskriften kan eventuelt vurderes i lys av de erfaringene som er gjort. Vedlegg 1 Høring om oppheving av vannscooterforskriften 2 Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr vannscooterforskriften Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune ber departementet om å beholde en nasjonal forskrift for bruk av vannscooter. Begrunnelse Forskriften har fungert tilfredsstillende i vårt område. Det er behov for å regulere bruk av vannscooter for å sikre ivaretakelse og en allsidig bruk av innsjøer og elver. Regulering gjennom lokale forskrifter er administrativt krevende, og det vil være utfordrende med informasjon og håndheving. 2

31 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

32 Høringsfristen er 23. mars Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L ( ). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2

33 badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L ( ). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3

34 Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( )). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4

35 utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5

36 Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på og Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6

37 fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 ( )) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7

38 passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 ( ) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8

39 "Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 ( ) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 ( ) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9

40 et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side 10

41 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side 11

42 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus fylkeskommune Postboks OSLO Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu Sentrum ANDEBU Andøy kommune Postboks ANDENES Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Aremark kommune 1798 AREMARK Arendal kommune Serviceboks ARENDAL Asker kommune Postboks ASKER Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Askvoll Kommune Boks ASKVOLL Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune 6480 AUKRA Aure kommune 6690 AURE Aurland kommune 5741 AURLAND Aurskog-Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Austevoll kommune 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Bruhagen 6530 AVERØY Balestrand kommune Kong Bels veg BALESTRAND Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhuset 9050 STORSTEINNES Bamble kommune Rådhuset 3970 LANGESUND Bardu kommune Postboks BARDU Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Beiarn kommune Postboks MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal Kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks BODØ Bokn kommune Boknatunvegen BOKN Bremanger kommune Postboks SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Side 12

43 Adresseliste Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Bygland kommune 4745 BYGLAND Bykle kommune 4754 BYKLE Bærum kommune 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks BÅTSFJORD Den Norske Turistforening Youngstorget OSLO Oslo og omegn Den Norske Turistforening Postboks 7 Sentrum 0101 OSLO Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks TØNSBERG beredskap Dovre kommune 2662 DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsveien DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldensvei 1850 MYSEN Eidskog kommune Postboks SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks EGERSUND Elverum kommune Storgt ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsvn ENEBAKK Engerdal kommune 2440 ENGERDAL Etne kommune Postboks ETNE Etnedal kommune 2890 Etnedal Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Evjemoen 4735 EVJE Farsund kommune Postboks FARSUND Fauske kommune Postboks FAUSKE Fedje kommune 5947 FEDJE Fet kommune Postboks FETSUND Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnøy kommune 4160 FINNØY Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 Sentrum 6001 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Side 13

44 Adresseliste Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks STRAUME Flakstad kommune Rådhuset 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Flesberg kommune 3623 LAMPELAND Flora kommune Postboks FLORØ Flå kommune 3539 FLÅ Folldal kommune Nyberg 2580 FOLLDAL Forsand kommune 4110 FORSAND Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Fosnes kommune 7856 JØA Framtiden i Våre Hender Fredensborgveien 24 G 0177 OSLO Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lyches vei 23 B 1338 SANDVIKA Frogn kommune Postboks DRØBAK Froland Kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks SISTRANDA Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034, Statens Hus 2306 HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59, Statens Hus 4001 STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks FØRDE Side 14

45 Adresseliste Gamvik kommune Postboks MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune 2651 ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Postboks GJERDRUM Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen 1, Storahuset 4330 ÅLGÅRD Gjøvik kommune Serviceboks 2810 GJØVIK Gloppen kommune 6823 SANDANE Gol kommune Gamlevegen GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune 8680 TROFORS Granvin herad Postboks GRANVIN Gratangen kommune 9470 GRATANGEN Greenpeace Postboks 6803 St Olavsplass 0130 OSLO Grimstad kommune Serviceboks GRIMSTAD Grong kommune Postboks GRONG Grue kommune 2260 KIRKENÆR Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhuset 8452 Storkmarknes Halden kommune Postboks HALDEN Halsa kommune 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST Haram kommune 6270 BRATTVÅG Hareid kommune Hareid rådhus 6060 HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Fjellvn BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Postboks HAUGESUND Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Postboks OSLO Hemne kommune Trondheimsven KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks FOSNAVÅG Hitra kommune 7240 HITRA Hjartdal kommune 3692 SAULAND Side 15

46 Adresseliste Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune 1827 HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune 3576 HOL Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Holmestrand kommune Postboks HOLMESTRAND Holtålen kommune 7380 ÅLEN Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Horten kommune Postboks HORTEN Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 OSLO Hovedredningssentralen Sør- Norge Flyplassveien SOLA Hurdal kommune Rådhuset 2090 HURDAL Hurum kommune Øvre Skoledalen KLOKKARSTUA Hvaler kommune 1680 SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune 4595 TINGVATN Høyanger kommune Postboks HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Postboks JEVNAKER Jondal kommune 5627 JONDAL Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Rådshusg KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Postboks KLEPPE Klæbu kommune Postboks KLÆBU Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kongelig norsk seilforening Huk aveny OSLO Kongsberg kommune Postboks KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Kragerø kommune Postboks KRAGERØ Side 16

47 Adresseliste Kristiansand kommune Postboks KRISTIANSAND S Kristiansund kommune Rådhuset Kaibakken KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturvernets Fellesorganisasjon Stortingsgaten OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kvalsund kommune 9620 KVALSUND Kvam herad Kvam rådhus, Grovagjelet NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata KVINESDAL Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidgata KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen kommune Rådhuser 9161 BURFJORD Kystvakten Postboks 800 postmottak 2617 JØRSTADMOEN Kystverket Postboks ÅLESUND Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Postboks LARVIK Lavangen kommune Nessveien Tennevold Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Rådhusveien FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Postboks LEVANGER Lier kommune Postboks LIER Lierne kommune Postboks NORDLI Lillehammer kommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Lillesand kommune Postboks LILLESAND Lindesnes kommune Postboks SØR-AUDNEDAL Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lom kommune Sognefjellsvegen LOM Loppa kommune Parkveien ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Postboks ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Side 17

48 Adresseliste Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Lyngen kommune Standv LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Lørenskog kommune Rådhuset 1470 LØRENSKOG Løten kommune Postboks LØTEN Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Mandal kommune Serviceboks MANDAL Marker kommune Postboks ØRJE Marnardal kommune 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Meland kommune Postboks FREKHAUG Meldal kommune Rådhuset 7336 MELDAL Melhus Kommune Rådhusvn MELHUS Meløy kommune Postboks ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grunerløkka 0505 OSLO Modalen kommune Postboks MODALEN Modum kommune Postboks VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes Kommune Rådmannskontoret 8390 REINE Moss kommune Postboks MOSS Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Målselv kommune 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Namsos kommune Serviceboks Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune 2030 NANNESTAD Narvik kommune Brannbakken 1, Pb NARVIK Natur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Naturvernforbundet Mariboesgate OSLO Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nedre Eiker Kommune Postboks C 3051 MJØNDALEN Nes kommune Kommunehuset 3540 NESBYEN Nes kommune Postboks ÅRNES Nesna kommune Movegen NESNA Nesodden kommune Postboks NESODDTANGEN Side 18

49 Adresseliste Nesseby kommune 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL NHO - Hordaland Postboks 694 Sentrum 5807 BERGEN NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 OSLO Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Moveien NITTEDAL Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Postboks FAGERNES Norddal kommune 6210 VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordkapp kommune Postboks HONNINGSVÅG Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Odal kommune 2120 SAGSTUA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Nordreisa kommune 9156 STORSLETT Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Nore og Uvdal kommune 3630 RØDBERG Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Dykkerforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Hytteforbund Parkveien 51B 0256 OSLO Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO Norges Seilforbund Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Norsk Almennings Forbund v/ Sjåk almenning 2690 SKJÅK Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata OSLO Norsk friluftsliv Nedre Slottsgate OSLO Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Norsk Sjøoffisersforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO NORSKOG Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO Notodden kommune Postboks NOTODDEN Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Nærøy kommune Rådmannskontoret 7970 KOLVEREID Side 19

50 Adresseliste Nærøyfjorden verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nøtterøy kommune Postboks BORGHEIM Odda kommune 5751 ODDA Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Oljedirektoratet Boks STAVANGER Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Orkdal kommune Postboks ORKANGER Os kommune Postboks OS Os kommune 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7864 OVERHALLA Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Radøy kommune Krossvegen MANGER Rakkestad kommune Pb RAKKESTAD Rana Kommune Postboks Mo i Rana Randaberg kommune Postboks RANDABERG Rauma kommune 6300 ÅNDALSNES Re kommune Tingvoll 3175 RAMNES Reddvillaksen.no - Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge Uranienborg terrasse OSLO Redningsselskapet Postboks HØVIK Regjeringsadvokaten Postboks 8012 DEP 0030 OSLO Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Rindal kommune 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata RINGEBU Ringerike kommune Serviceboks HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks BRUMUNDDAL Rissa kommune Rissa Rådhus 7100 RISSA Risør kommune Postboks RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien 1570 DILLING Side 20

51 Adresseliste Rælingen kommune Postboks FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Rådhuset 1640 RÅDE Sabima Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Salangen kommune 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune Rådhuset 8250 ROGNAN Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samnanger kommune 5650 TYSSE Sande kommune 6084 LARSNES Sande kommune Postboks SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Sauda kommune Postboks SAUDA Sauherad kommune 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansensgate OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Sjøfartsdirektoratet Postboks HAUGESUND Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skien Kommune Postboks 3004 Handelstorget 3703 Skien Skiptvet kommune Storveien SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 SKJERVØY Skjåk kommune 2690 SKJÅK Skodje kommune 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks EVENSKJER Smøla kommune 6570 SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune 7760 SNÅSA Side 21

52 Adresseliste Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks SOLA Solund kommune Postboks HARDBAKKE Songdalen kommune Postboks NODELAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgaten SPYDEBERG Stange kommune Postboks STANGE Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Stavanger kommune Postboks STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8281 LEINESFJORD Steinkjer kommune Serviceboks STEINKJER Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Stokke kommune Postboks STOKKE Stord Kommune Postboks STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Postboks Koppang Storfjord kommune 9046 OTEREN Strand kommune Postboks JØRPELAND Stranda kommune 6201 STRANDA Stryn kommune Tonningsgata STRYN Stølsheimen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Sula kommune Postboks LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen SAND Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks SUNNDALSØRA Surnadal kommune 6650 SURNADAL Sveio kommune Postboks SVEIO Svelvik kommune Postboks SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks SØGNE Sømna kommune 8920 SØMNA Søndre Land kommune 2860 HOV Sør-Aurdal kommune Tingvoll 2930 BAGN Sørfold kommune RÅDHUSET 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Postboks SKARNES Sørreisa kommune 9310 SØRREISA Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Side 22

53 Adresseliste Sør-Varanger kommune Boks 406, 9915 KIRKENES Tana kommune Rådhusv TANA Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Time kommune Postboks BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Tinn kommune Postboks RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata TJØME Tokke kommune 3880 DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Tolldirektoratet Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Torsken kommune Postboks GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvik 9304 VANGSVIK Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Tromsø kommune Postboks TROMSØ Trondheim kommune Munkegata TRONDHEIM Trysil kommune Postboks TRYSIL Træna kommune Postboks TRÆNA Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Tvedestrand kommune Postboks TVEDESTRAND Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Tynset Rådhus 2500 TYNSET Tysfjord kommune Postboks DRAG Tysnes kommune Kommunehuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune 5570 AKSDAL Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen ULVIK Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning Postboks 1148 Sentrum 0104 OSLO Utsira kommune 5547 UTSIRA Vadsø kommune Postboks VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsensgt DALEKVAM Valle kommune 4747 VALLE Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅBYGD Vardø kommune Postboks VARDØ Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune 8980 VEGA Vega verneområdestyre Fylkesmannen i Nordland, Moloveien BODØ Side 23

54 Adresseliste Vegårshei kommune Myra 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks VENNESLA Verdal kommune 7650 VERDAL Verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen Postboks SKIEN landskapsvernområde Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Verneområdestyre for Setesdal Vesthei Verneområdestyret for Geiranger-Herdalen Verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder Verneområdestyret for Lyngsalpan Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområde Verneområdestyret for Trollheimen Verneområdstyret Oksøy - Ryvingen og Flekkefjord landsksapsvernområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 6404 MOLDE Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND Verran kommune 7790 MALM Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestby kommune Postboks Vestby Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Vestnes kommune 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vikna kommune 7901 RØRVIK Villreinrådet i Norge 2881 AUST-TORPA Vindafjord kommune 5580 ØLEN Vinje kommune 3890 VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Postboks VOSS Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Side 24

55 Adresseliste Vågå kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Våler kommune Postboks VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD WWF-Norge Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO ØKOKRIM Postboks 8193 Dep 0034 OSLO Øksnes kommune 8439 MYRE Ørland kommune Postboks BREKSTAD Ørskog kommune 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Rådhuset 6150 ØRSTA Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Østre Toten kommune Postboks LENA Øvre Eiker Kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Øyer kommune 2636 ØYER Øygarden kommune 5336 TJELDSTØ Øystre Slidre kommune 2940 HEGGENES Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune 6025 ÅLESUND Ålfotbreen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Åmli kommune 4865 ÅMLI Åmot kommune Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Ås kommune Postboks ÅS Åseral kommune 4540 ÅSERAL Åsnes kommune 2270 FLISA Hege Feiring (e.f.) Side 25

56 Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Fastsatt av Samferdselsdepartementet. med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 14 annet ledd og 42 annet ledd. I forskrift 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner gjøres følgende endringer: Ny 9A. Regulering av bruk av fritidsfartøy For å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv reguleres bruk av fritidsfartøy som følger a). b).. c)

57 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anita Kjensli Rydgren Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Opprettelse av stilling - Kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger For at innbyggerne skal oppleve kommunen som tilgjengelig, åpen og moderne, med et høyt servicenivå, er vi mer og mer avhengige av kommunikasjon og digitalisering. I dag har vi en IKTavdeling som er svært driftsorientert. Avdelingen sørger for at systemene fungerer fra dag til dag, at ansatte får den hjelpa de trenger, men har verken kapasitet eller god nok faglig kompetanse til å tenke utvikling. Vi har en fast ansatt kommunikasjonsrådgiver som har sin styrke på den journalistiske siden: fortelle historiene om kommunen, bidra til god omdømmebygging. Det er veldig bra. For tida har vi to kommunikasjonsrådgivere. Den ene av dem er i et kort engasjement, på ressurser avstått fra kultur. Vedkommende har tidligere vært vikar for fast ansatt kommunikasjonsrådgiver i svangerskapspermisjon. Kultur må fra våren 2017 selv besette denne stillingen hvis vi skal få til våre ambisjoner knyttet til frivillighet, innbyggerinvolvering og innovasjon som vi ønsker. Det betyr at kommunen fra våren 2017 vil stå uten en kommunikasjonsfaglig ressurs som kan web og det tekniske omkring formidling. En som kan være brobygger mellom kommunikasjon og digitalisering. Det er en slik stilling vi ønsker å opprette, slik det fremgår i budsjettet. Senest juni 2018 går en av medarbeiderne i servicesenteret, som er en del av seksjon Service og fellestjenester, av med pensjon ved fylte 70 år. Denne stillingen videreføres ikke. Lønnsmidlene er tenkt brukt til denne nyopprettede stillingen som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Det er et viktig strategisk grep å vri publikumsarbeidet mer over på digitale plattformer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det opprettes en ny stilling som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Begrunnelse Kommunen står uten tilstrekkelig faglig kompetanse innen teknisk webutvikling/web-vedlikehold samt kunnskap om digitalisering. Rådmann oppfatter situasjonen som kritisk. 1

58 Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Det opprettes en ny stilling som kommunikasjons- og digitaliseringsrådgiver. Begrunnelse Kommunen står uten tilstrekkelig faglig kompetanse innen teknisk webutvikling/web-vedlikehold samt kunnskap om digitalisering. Rådmann oppfatter situasjonen som kritisk. 2

59 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Partssamarbeid - videre arbeid. Saksordfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker står sterkt også når vi snakker om partssamarbeidet i kommunen. I Øvre Eiker gjør vi det sammen. Det er nå behov for en gjennomgang av partssamarbeidet i h t lov og avtaleverk, av tilleggsavtalen om partssamarbeid fra 2014, begrepene vi bruker og hvordan samarbeidet fungerer i praksis. Rådmann har hatt flere møter høsten 2016 med de tillitsvalgte for å få belyst spørsmålene som denne saken omfatter. Organisasjonene har også kommet med skriftlige innspill til denne saken. Saksframlegget er drøftet med organisasjonene før endelig ferdigstilling. Avtale om partssamarbeid Øvre Eiker kommune har hatt et formelt partssamarbeid siden 2007 gjennom modellkommuneforsøket og kvalitetskommuneprogrammet inngikk kommunen en tre-årig samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling. Avtalen ble fornyet 10. mars Følgende parter har skrevet under på avtalen: Fagforbundet nasjonalt, ordfører, rådmann og Utdanningsforbundet på vegne av øvrige organisasjoner. Avtalen er en videreutvikling av tidligere inngåtte avtaler, og baserer seg på prinsipper om likeverdig partssamarbeid, involvering av innbyggere og ansatte, samt effektiv utnyttelse av kommunens ressurser. Avtalepartene ville fremme utviklingsprosjekter som utfordret de ansattes kreativitet og skaperevne til å finne nye, gode løsninger på kommunens viktigste utfordringer. Man ønsket å motivere og legge til rette for at kommunens ildsjeler og innbyggere finner de gode løsningene, i samarbeid med kommunens ansatte. Avtalen var et ønske om formalisering, en felles forståelse av medvirkning og hva som er tilstrekkelig medvirkning. Medvirkning må fungere i praksis, det er det viktigste. De ansattes organisasjoner understreker at avtalen har vært god å ha sammen med de nasjonale satsningene Modellkommuneforsøket, Kvalitetskommuneprogrammet og Saman om ein betre kommune. Hovedavtalen inngått mellom KS og hovedsammenslutningene ligger til grunn for alt samarbeid som omfatter arbeidslivsspørsmål. Kommunens lokale samarbeidsavtale er en avtale om utviklingsarbeid. Det kan se ut til at avtalen i begrenset grad har bidratt til økt samarbeid (med unntak av de konkrete prosjektene man fikk midler fra fagforbundet til). Godt samarbeid kan meget vel finne sted uten en slik avtale. Kommunen har god tradisjon på å involvere ansatte, men rådmann og organisasjonene ser at vi har potensiale for forbedring. Det ble utdannet prosessveiledere for noen år tilbake, knyttet til samarbeidsavtalen og Fagforbundet sentralt sitt engasjement i avtalen. Det var 20 personer som i 2009 ble lært opp til å drive 1

60 utviklingsprosesser. Organisasjonen har dessverre ikke fått nyttiggjort kompetansen, blant annet på grunn av uklart mandat og manglende forankring. Avtalen om partssamarbeidet ble evaluert og rapport lagt fram for Kommunestyret Evalueringen viste at de fleste ansatte er positive til partsamarbeid generelt og mulighet for medvirkning. Det er en felles oppfatning om at partsamarbeid er en arbeidsform som skal fortsette inn i framtida, men at det var behov for justeringer i henhold til de erfaringene kommunen så langt hadde tilegnet seg. Det kom også fram at det er ulikheter seksjonene i mellom og at kommunen må trekke det beste ut av erfaringene og akseptere forskjelligheten i den enkelte seksjon. Målet var at partssamarbeid skulle oppleves som en naturlig arbeidsform i hele kommunen. Det ble også understreket i evalueringen at hovedavtalen (HA) regulerer samarbeidet med de tillitsvalgte og det er viktig av denne skal virke etter sin hensikt. Kommunestyret besluttet i sitt møte at partssamarbeidet skal organiseres på følgende måte: Styringsgruppen for partssamarbeid er partssammensatt utvalg (= formannskapet og 3 tillitsvalgte). Koordineringsgruppen skal koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. På hvert arbeidssted skal det være etablert en LMU-gruppe (ledelse, medvirkning, utvikling). Denne gruppen skal minimum bestå av verneombud, tillitsvalgt og leder. Antall personer kan variere fra arbeidssted til arbeidssted. To parter? Tre parter? Eller bare parter? Arbeidsgiver og arbeidstaker = partene i arbeidslivet. Folkevalgte, rådmann og ledere = arbeidsgivere. Ansatte = arbeidstakere. Når vi snakker om partssamarbeid må vi være tydelig på om vi snakker om arbeidslivsspørsmål (hovedavtalen, tariff osv) eller om vi snakker om felles utviklingsarbeid. Når det er snakk om arbeidslivsspørsmål er det kun to parter: arbeidsgiver og arbeidstaker. Enkelte beskriver dette som et trepartssamarbeid, der ansatte, ledelse og folkevalgte er tre parter. Rådmann understreker at folkevalgte er arbeidsgivere, og ikke en motpart til kommunens ledelse. Derfor er partssamarbeid et godt begrep. Når vi snakker om utviklingsarbeid, ideutvikling, samarbeid for å finne gode løsninger, kan vi snakke om samarbeid med flere parter. Og i Øvre Eiker gjør vi det sammen, og det betyr at flere parter må med i utviklingsarbeidet: innbyggere, ansatte, brukere, pårørende, ledere, folkevalgte, næringsliv og frivillige organisasjoner. Stedsutviklingsarbeidet i Skotselv og på Fiskum er gode eksempler på dette. Samarbeidsarenaer Kommunen har en rekke organer for partssamarbeid. Under gjøres en vurdering av status for disse. Partssammensatt utvalg Administrasjonsutvalg (eller partssammensatt utvalg) er et lovpålagt organ. Etter kommuneloven har de tilsatte rett til medbestemmelse i saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Hovedavtalen regulerer hvilket saksområde det gjelder. De ansattes organisasjoner i Øvre Eiker opplever å bli lyttet til av de folkevalgte, og understreker at dette er en viktig arena for dem til å komme med synspunkter samlet til det politiske miljøet. De uttrykker ønske om flere saker behandlet i utvalget. Etter rådmannens mening er det på denne arenaen folkevalgte og tillitsvalgte skal møtes, og derfor er det viktig at utvalget fungerer godt og at sakene som behandles der er mange nok og er de rette sakene. Rådmann legger fram saker til partssammensatt utvalg (som til øvrige politiske organer). Organisasjonene har møte-, tale-, forslags- og stemmerett. I saker som har berører de ansattes arbeidsforhold, vil sakene tas opp til drøfting i samarbeidsmøte i forkant og eventuelt justeres før de sendes til partssammensatt utvalg. Koordineringsgruppa Koordineringsgruppa er en spesiell konstruksjon i Øvre Eiker kommune. Slik som partssamarbeidet har vært organisert i Øvre Eiker har tanken vært at de folkevalgte skulle involveres mer i det daglige arbeidet - slik 2

61 at de ser hvilke utfordringer som det reelt jobbes med. Koordineringsgruppa skulle koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Koordineringsgruppa skulle rapportere til styringsgruppen (partssammensatt utvalg) minimum 2-3 ganger i året. I tillegg skulle koordineringsgruppa besørge god dialog og kommunikasjon med rådmannens ledergruppe. Gruppa består av to hovedtillitsvalgte, ordfører, rådmann og personalsjef. Koordineringsgruppa kan få saker «oppstrøms» ideer fra ansatte det vil si at saken i slike tilfeller ikke følger linjeprinsippet. Gruppa er ikke et beslutningsorgan og har et noe uklart mandat. Det kan oppfattes som om den administrative styringsstrukturen blir satt på sidelinja ved at det kommer signaler og initiativ fra dette organet. Flere tillitsvalgte som ikke selv sitter i koordineringsgruppa, gir uttrykk for liten eller ingen kjennskap til gruppa, og også tillitsvalgte som sitter i gruppa mener gruppa ikke fungerer tilfredsstillende. Koordineringsgruppa har hatt jevnlige møter med fagforbundet sentralt og fulgt opp avtalen med dem. Når det gjelder prosjekter som er initiert av Koordineringsgruppa er det kun ett prosjekt: SFO- prosjektet ved Hokksund barneskole. Koordineringsgruppa satt også som styringsgruppe under programmet Saman om ein betre kommune. Koordineringsgruppa har hatt få møter det siste halvannet året. Rådmann opplever organet som uklart og til dels uryddig mht rolle og mandat. Ledelse, medvirkning og utvikling = LMU-grupper Det er vedtatt at det på hvert arbeidssted skal det være etablert en LMU-gruppe. Denne gruppa skal minimum bestå av verneombud, tillitsvalgt og leder. Ordningen fungerer ulikt i seksjonene. I noen tjenesteområder har det vært hensiktsmessig å organisere medvirknings- og involveringsarbeidet på en annen måte for eksempel med alle ansatte og eller aktuelle tillitsvalgte og verneombud. Organisasjonene mener det er viktig og riktig at tillitsvalgt og verneombud er på den samme arenaen til tross for at de har ulike roller og oppgaver. Da får man en helhetlig tenking rundt arbeidet og flere «drar lasset» i felleskap. LMU kan være en arena for å sette inn ulike tiltak og være forebyggende knyttet til for eksempel fravær på arbeidsplassen. Mandatet til LMU-gruppene oppleves som uklart, men det er viktig at det finnes en arena for godt samarbeid på arbeidsplassene, det er her hverdagssamarbeidet skal og må foregå. Rådmann mener LMU-gruppene eller en tilsvarende samarbeidsform, bør opprettholdes, men at det utvikles et tydeligere mandat og at seksjonene står noe fritt mht form og møtenes innhold. Det er uansett viktig at den enkelte arbeidsplass setter opp disse møtene i årsplanen og at det er en tydelig agenda for møtene. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt utvalg og har lik representasjon fra arbeidsgiver og ansatte. Lederog sekretærvervet går på omgang. Arbeidsmiljøutvalget er et rådgivende organ i arbeidsmiljøsaker. I tillegg har arbeidsmiljøutvalget beslutningsmyndighet i konkrete saker der arbeidstakernes liv og helse må vernes. Arbeidsmiljøloven 7-2 gir utvalget myndighet til å pålegge arbeidsgiver å gjennomføre tiltak, når det foreligger hjemmel. Utvalget fungerer i følge organisasjonene bedre enn før, men har fremdeles forbedringspotensial. Kommunen har organisert AKAN-arbeidet (alkohol, rus og spill) som underutvalg av Arbeidsmiljøutvalget. I 2016/2017 er dette et satsningsområde. I tillegg er det organisert Team sykefravær som en gang per måned drøfter aktuelle temaer. Hovedverneombudet deltar i begge fora. Månedlige samarbeidsmøter mellom rådmann og de ansattes organisasjoner Det er månedlige samarbeidsmøter mellom rådmannsnivå (i regi av seksjonsleder for Fellestjenester og service) og representanter fra alle ansattes organisasjoner. Dette er etter rådmannens vurdering den viktigste arenaen for forankring av saker, dialog og drøfting med de ansatte. Dette styrker samarbeidet og den helhetlige tenkingen. Rådmann møter fast i disse møtene, og organisasjonene gir uttrykk for at det at rådmannen er med, synliggjør viktigheten og gir arbeidet «en rød tråd». For å få en bedre involvering og medvirkning har administrasjonen de siste årene endret møteorganiseringen. Det blir i større grad enn tidligere vektlagt at alle organisasjonene skal komme til orde. Rådmannen ønsker å videreutvikle denne arenaen som det administrative partssamarbeidets viktigste, og vurderer om hele eller deler av 3

62 rådmannens ledergruppe skal delta med jevne mellomrom i samarbeidsmøtet. Seksjonene Helse og omsorg og Oppvekst har også månedlige samarbeidsmøter med organisasjonene. I tillegg er det samarbeidsmøter på tjenestenivå. Ved behov nedsettes det arbeidsgrupper hvor ansatte og/eller tillitsvalgte er representert. Idéfangst for å finne nye løsninger Organisasjonen har behov for å fange opp gode ideer til utviklingsarbeid. Dette var en viktig begrunnelse for organisasjonsformen som ble valgt i sin tid. Når det gjelder behandling av innkomne forslag er følgende tidligere bestemt: 1. Forslag fra ansatte som omhandler den lokale arbeidsplassen behandles i lokalt LMU-gruppe. Dersom forslagsstilleren ønsker det, kan det sendes direkte til koordineringsgruppa for behandling. 2. Forslag fra ansatte som omhandler andre og/eller flere arbeidsplasser behandles i koordineringsgruppa. 3. Forslag fra ansatte der det kreves økonomisk tilskudd behandles i partssammensatt utvalg med en innstilling fra koordineringsgruppa. 4. Forslag fra innbyggere behandles i koordineringsgruppa og evt i partssammensatt utvalg, (jfr punkt 3). 5. Rådmannens ledergruppe gir normalt uttalelse om forslagene før behandling i koordineringsgruppa. 6. Partssammensatt utvalg behandler alle forslagene, enten som referat sak eller ordinær sak. Noe av hensikten med koordineringsgruppa i sin tid var å få opp ideer fra ansatte, uten at dette ble stoppet på vegen opp. Idéutvikling er viktig i en organisasjon og vi må ha rutiner for å fange opp og bearbeide ideer som kommer. Dette vil rådmann diskutere videre med organisasjonene, for med mulighetene i ny teknologi og nye delingsplattformer, kan idéfangst og utviklingsarbeid gjennomføres på andre måter enn før. Det er viktig å utnytte det kreative potensialet som ligger i de ansatte, mange ser utviklings- og effektiviseringsmuligheter som bør komme fram og diskuteres. En erfaring i koordineringsgruppa har imidlertid vært at saker som har blitt avvist i linja har blitt tatt opp i koordineringsgruppa, uten at seksjonen har vært involvert. Ideen var å teste saken politisk. Dette opplever rådmann som uryddig og ikke i tråd med delegasjonsreglementet. Sakene må drøftes i seksjonene, slik at de følger linja. Hvis de ansatte og deres tillitsvalgte mener en sak som blir stoppet av ledelsen i egen seksjon, er svært viktig, må dette tas opp i samarbeidsmøtet med rådmann. Det er viktig at det ikke igangsettes prosjekter som vil ha kostnader eller organisatoriske konsekvenser for seksjonene, uten at seksjonen selv har eierskap til prosjektet. Dette handler om styring og kostnadskontroll. Organisasjonen begynner i 2017 arbeidet med å øke innovasjonskompetansen, blant annet ved deltakelse på Innovasjonsskolen ved Høgskolen på Lillehammer. Arbeidet med innovasjon vil bidra til ideutvikling og nye arbeidsmetoder. Hvilke arenaer skal vi ha for partssamarbeid i framtida? Mandatet til de ulike samarbeidsarenaer må være tydelig og klart. Dersom det er for mange utvalg og arenaer, kan det fort bli uoversiktlig og rolleutøvelsen uklar. Det kan føre til at saker ikke blir godt nok belyst, eller får svak implementering. Rådmann ønsker at kommunen skal være profesjonell på bruk av Hovedavtalen, at elementene i denne avtalen skal være kjent for kommunens ledere og tillitsvalgte og at den skal brukes som et levende verktøy. Hovedavtalen er ambisiøs mht partssamarbeid, og det er rådmannens vurdering at den er mer enn tilstrekkelig for å kunne drive et godt partssamarbeid i Øvre Eikers Sammen.. -ånd. Det er viktig å tydeliggjøre hvilke spørsmål som skal diskuteres hvor ikke alle tema skal diskuteres på alle arenaer. Etter en drøfting der arbeidsgiver og tillitsvalgt har drøftet problemstillingen, må lederen ta en avgjørelse, det er arbeidsgivers styringsrett og -plikt. Rådmann ønsker å innføre en halvårlig utviklingssamling mellom tillitsvalgte, personalavdelinga, rådmannens ledergruppe og hovedverneombud for å ytterligere styrke samarbeidet. 4

63 I det videre arbeidet er det viktig å ta med seg kunnskap og erfaringer over i en ny modell. Seksjon Kultur og livskraft får systemansvar for innbygger- og brukermedvirkning (jfr mandat for seksjonen). Seksjon for service og fellestjenester har på samme måte systemansvar for medvirkning av ansatte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. I Øvre Eiker er partssamarbeid avgjørende for å lykkes med å finne gode løsninger for drift og utvikling. Rådmannen og seksjonene, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, har ansvar for dette. 2. Partssammensatt utvalg er den arenaen der de folkevalgte og ansatte diskuterer saker som er til behandling som angår de ansatte. 3. De ansattes organisasjoner inviteres med i årlig budsjettseminar med kommunestyret og har der tale- og forslagsrett. 4. Koordineringsgruppa legges ned. 5. Partsavtalen blir ikke forlenget, men intensjonen skal ivaretas i eksisterende samarbeidsfora. 6. Rådmannen har myndighet til å videreutvikle gode arenaer for samarbeid, drøfting og dialog med de ansatte og deres organisasjoner i tråd med intensjonene skissert i denne saken. Begrunnelse Partssamarbeid er en arbeidsform som stimulerer og motiverer de ansatte til å bidra til helhetlige løsninger, være kreative og ta ansvar for å finne gode løsninger på kommunens utfordringer. Behandling i Partssammensatt-utvalg Knut Sjulsen fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes. Begrunnelse: Ønsker ytterligere utredning. Avstemming: Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 12 (A, Sp, organisasjonene, E. Uggen, P. A. Rakkestad, H. K. Sveaas og ordfører) mot 2 (K. E. Grønbeck og A. Tollefsen) stemmer som innstilling for formannskapet. Vedtak i Partssammensatt-utvalg Saken utsettes. Begrunnelse: Ønsker ytterligere utredning. Behandling i Formannskapet Svein Ludvig Larsen (Sp) fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: 4. Koordineringsgruppe revitaliseres og får et tydelig mandat. Gruppa består av to tillitsvalgte, to politikere (ordfører og gruppeleder opposisjon), rådmann og personalsjef. 5

64 Begrunnelse: Koordineringsgruppa er et viktig bindeledd mellom det formelle partssammensatt utvalg og ansatte, og politikere. Gruppa bearbeider og siler forslag/ ideer og innspill før de videresendes partssammensatt utvalg til behandling. Adrian Tollefsen (H) fremmet rådmannens opprinnelige forslag uten punkt 4 og med endret punkt 3 på vegne av H, Krf og Frp: 1. I Øvre Eiker er partssamarbeid avgjørende for å lykkes med å finne gode løsninger for drift og utvikling. Rådmannen og seksjonene, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, har ansvar for dette. 2. Partssammensatt utvalg er den arenaen der de folkevalgte og ansatte diskuterer saker som er til behandling som angår de ansatte. 3. De ansattes organisasjoner inviteres med i årlig budsjettseminar på rådhuset med kommunestyret og har der talerett. 4. Partsavtalen blir ikke forlenget, men intensjonen skal ivaretas i eksisterende samarbeidsfora. 5. Rådmannen har myndighet til å videreutvikle gode arenaer for samarbeid, drøfting og dialog med de ansatte og deres organisasjoner i tråd med intensjonene skissert i denne saken. Begrunnelse Partssamarbeid er en arbeidsform som stimulerer og motiverer de ansatte til å bidra til helhetlige løsninger, være kreative og ta ansvar for å finne gode løsninger på kommunens utfordringer. Avstemming: Et ble først stemt over innstillingen fra partssammensatt utvalg. Dette fikk ingen stemmer. Det ble så foretatt punktvis avstemming. Punkt 1 fremmet av A. Tollefsen enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Punkt 2 fremmet av A. Tollefsen enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Punkt 3 fremmet av A. Tollefsen enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Punkt 4 fremmet av S. L. Larsen - enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Punkt 5 fremmet av A. Tollefsen enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Punkt 6 fremmet av A. Tollefsen enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet I Øvre Eiker er partssamarbeid avgjørende for å lykkes med å finne gode løsninger for drift og utvikling. Rådmannen og seksjonene, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, har ansvar for dette. 2. Partssammensatt utvalg er den arenaen der de folkevalgte og ansatte diskuterer saker som er til behandling som angår de ansatte. 3. De ansattes organisasjoner inviteres med i årlig budsjettseminar på rådhuset med kommunestyret og har der talerett. 4. Koordineringsgruppe revitaliseres og får et tydelig mandat. Gruppa består av to tillitsvalgte, to politikere (ordfører og gruppeleder opposisjon), rådmann og personalsjef. 5. Partsavtalen blir ikke forlenget, men intensjonen skal ivaretas i eksisterende samarbeidsfora. 6. Rådmannen har myndighet til å videreutvikle gode arenaer for samarbeid, drøfting og dialog med de ansatte og deres organisasjoner i tråd med intensjonene skissert i denne saken. 6

65 Begrunnelse Partssamarbeid er en arbeidsform som stimulerer og motiverer de ansatte til å bidra til helhetlige løsninger, være kreative og ta ansvar for å finne gode løsninger på kommunens utfordringer. Koordineringsgruppa er et viktig bindeledd mellom det formelle partssammensatt utvalg og ansatte, og politikere. Gruppa bearbeider og siler forslag/ ideer og innspill før de videresendes partssammensatt utvalg til behandling. 7

66 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Hensikten med denne saken er å forankre forslag til felles høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen i kommunene og fylkeskommunen før ATM-utvalget avgir høringsuttalelse. Mandatet omfatter kun utredningsfasen som skal danne et faglig grunnlag for etterfølgende forhandlinger om bymiljøavtale. Saken fremmes etter anbefaling fra ATM-utvalget i møte 3. februar 2017, til parallell behandling i Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier og fylkeskommunen. Rådmennene og fylkesrådmannen har utarbeidet felles saksframlegg og legger fram likelydende forslag til vedtak. Saksframlegg Buskerudbyen er et av ni storbyområder i landet som gjennom Nasjonal Transportplan er prioritert til statlige midler gjennom belønningsavtale og mulighet til å inngå en bymiljøavtale for å utvikle transportsystemet. Buskerudbypakke2 er lokalpolitisk vedtatt i september 2016 og planlagt fremdrift og innhold i denne ligger fast. En slik bypakke vil være en forutsetning for en framtidig bymiljøavtale. Staten ønsker nå å gjøre forberedelser til at Buskerudbyen kan få inngå en bymiljøavtale. Så langt har Trondheim kommune/sør Trøndelag fylkeskommune inngått en slik avtale med staten og det skal forhandles med Oslo/Akershus, Nord-Jæren (Stavanger/Sandes/Sola) og Bergen i 2016/2017. Vårt område kan være aktuelt for bymiljøavtale i Før forhandlinger om bymiljøavtale starter har Samferdselsdepartementet bedt transportetatene om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle målet om at veksten i persontransporten i de større byene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byutredninger skal gjennomføres for hver av de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler og vil være et faglig grunnlag for senere forhandlinger. Byutredningen skal baseres på et grunnlagsscenario, kalt 0-alternativet. Dette alternativet er dagens situasjon med de tiltak som er planlagt og vedtatt gjennomført (finansiert). I byutredningen bør BBP2 gis status som alternativ 0+. Alle effekter og virkninger av tiltak ut over BBP2 vil da også bli sammenliknet med BBP2. 1

67 Denne saken handler om å gi tilbakemelding på Statens vegvesens forslag til mandat for byutredning for Buskerudbyen. I mandatforslaget heter det at hensikten med byutredningen er: Den er et krav for å inngå bymiljøavtaler som er basert på NTP , men den skal også være et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (NTP ). Forslag til felles høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen: Det vises til utkast til mandat for byutredning i Buskerudbyen av fra Statens vegvesen. Buskerudbysamarbeidet er en godt etablert samarbeidsstruktur hvor statlig, kommunalt og regionalt nivå alt samarbeider. Det anbefales at denne samarbeidsstrukturen nyttes uendret i styringen av denne utredningen. Dette vil gi arbeidsro i prosessen. Vi registrerer at staten gjennom Statens vegvesen nå ønsker å ta regi på samfunnsoppdrag der lokale folkevalgte organer har tillagt ansvaret. Vi mener dette er prinsipielt uheldig, men må akseptere at denne arbeidsform synes å være nødvendig for å få utløst statlige midler til vei og kollektivtransport i vårt område. Buskerudbysamarbeidet har et mål om å inngå bymiljøavtale med staten og imøteser et omforent faglig grunnlag som kan ligge til grunn for forhandlingene om en slik avtale. De siste årene er det gjort et omfattende utredningsarbeid i Buskerudbyen, hvor både Statens vegvesen og Jernbaneverket er sentrale partnere, knyttet til arbeidet med Areal- og transportplan Buskerudbyen og med Buskerudbypakke2. Fra Buskerudby-samarbeidets side forutsettes det at arbeidet med byutredningen tar utgangspunkt i lokalt vedtatt areal- og transportplan og Buskerudbypakke2 og baserer seg på eksisterende kunnskap, faglig grunnlag, konseptvalgutredning og statlige føringer gitt i KS1-brevet fra Samferdselsdepartementet for Buskerudbypakke2 og utviklingen av togtilbudet til Hokksund og Kongsberg. Buskerudbysamarbeidet har følgende merknader til utkastet til mandat: 1. Byutredningen skal belyse hvilke tiltak som er nødvendig for å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det er svært viktig at utredningsarbeidet redegjør for effekter i forhold til alle de tre hovedmålene for transportpolitikken; framkommelighet, redusere transportulykkene og redusere klimagass-utslippene i tråd med en omstilling mot lavutslippsamfunnet og redusere andre negative miljøkonsekvenser. 2. Punkt 4 i mandatet beskriver forholdet mellom byutredningen, KVU Buskerudbyen/justert Buskerudbypakke 2 og NTP Begrepet justert Buskerudbypakke 2 bør byttes ut med lokalpolitisk vedtatt BBP2. For partene som står bak den vedtatte BBP2, er det avgjørende at utredningen legger BBP2 til grunn som alternativ 0+ og at det forutsettes i forhandlingsgrunnlaget for bymiljøavtalen at bominntektene i BBP2 forutsettes øremerket finansiering av tiltak i BBP2-området. 3. I utkastet til mandat pkt. 4.3 står det at prosjektområdet for byutredningen vil være kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. Dette følges imidlertid ikke opp i pkt. 5 om organisering av arbeidet, slik utkastet til mandat foreligger nå, hvor Kongsberg er utelatt. Ettersom Kongsberg er en del av byutredningen vil det være naturlig at Kongsberg kommune også inkluderes i arbeidet på lik linje med de øvrige kommunene og at arbeidet med byutredningen skal skje lokalt i samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. Beslutning om hvilket geografisk område som skal omfattes av 2

68 en bymiljøavtale må avklares senest i forbindelse med forhandlinger om en slik avtale. Resultatet av utredningen må legge et godt faglig grunnlag for denne avklaringen. 4. Det legges opp til at arbeidet med byutredningen skal skje gjennom Buskerudbysamarbeidet og at Statens vegvesen Region sør skal ha ansvaret for å lede arbeidet med byutredningen. Det bør i mandatet konkretiseres nærmere at det er det faglige arbeidet som skal ledes av Statens vegvesen Region sør, mens styring og samarbeid skjer gjennom Buskerudbysamarbeidets etablerte organer. Buskerudbysamarbeidet understreker at Jernbaneverket må ha en sentral rolle i arbeidet med byutredningen 5. Utkastet til mandat for byutredningene gir ingen klare signaler på hvordan utredningene skal behandles etter at de er gjennomført. For Buskerudbyens del skal byutredningen være et grunnlag for forhandlingene om bymiljøavtale, og det er derfor svært viktig at premissene for behandlingen av byutredningen er klare før utredningsarbeidet iverksettes. 6. I arbeidet med byutredningen er det nødvendig å definere både indikatorene og det geografiske området som omfattes av nullvekstmålet. Flere av kommunene i samarbeidet er store i utstrekning og har store områder som er mindre urbane. Disse områdene kan realistisk sett ikke omfattes av nullvekstmålet. Fylkesrådmannens og rådmennenes felles vurdering Forslag til felles høringsuttalelse til mandat for byutredning i Buskerudbyen ivaretar Buskerudbyens interesser i utredningsarbeidet og gir fremtidige muligheter for viktig samfunnsutvikling for å håndtere befolkningsvekst og tilrettelegge for et effektivt og miljøvennlig transporttilbud i Buskerudbyen. Uttalelsen er tydelig på at utredningen må basere seg på felles vedtatte planer og de utredninger som er gjort i regi av Buskerudbysamarbeidet. Vedlegg 1 Forslag fra Vegdirektoratet til mandat for byutredningen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det gis tilslutning til forslag til høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen. Begrunnelse Forslag til mandat, med ATM-utvalgets kommentarer, gir et nødvendig grunnlag for arbeidet med byutredningen. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Det gis tilslutning til forslag til høringsuttalelse til mandat for byutredning Buskerudbyen. 3

69 Begrunnelse Forslag til mandat, med ATM-utvalgets kommentarer, gir et nødvendig grunnlag for arbeidet med byutredningen. 4

70

71

72

73

74 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Liva Aronsen Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: F31 Mottak av flyktninger - rapportering 4. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet følgende vedtak i møte : «1. Øvre Eiker kommune bosetter 25 flyktninger i Ved ledighet i bofellesskapet på Darbu, vil Øvre Eiker kommune ta imot enslige mindreårige flyktninger som en del av dette antallet. 2. Rapport for 3. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering.» Øvre Eiker kommune har i 4. kvartal 2016 bosatt 21 flyktninger etter anmodning fra IMDI. I perioden kvartal 2016 har kommunen bosatt 165 flyktninger. Av disse er det bosatt fire enslige mindreårige flyktninger. Flyktningene, som er bosatt i 4. kvartal, kommer fra Eritrea, Syria og Sudan. Det har kommet to små familier. De øvrige er enslige menn og kvinner. Status pr. aktivitet pr. 4. kvartal 2016: Aktivitet kvartal kvartal kvartal kvartal Ordinært arbeid Utdanning Deltar på Intro.-program Venter på Intro 6 Foreldrepermisjon Arbeidspraksis Mottar statlige ytelsen fra NAV Mottar økonomisk sosialhjelp Økonomisk selvstendige 5 7 (utenfor NAV-systemet) Annen status (flyttet, død o.l.)

75 Arbeidsledigheten i kommunen er på 3%. Arbeidsmarkedet er fortsatt godt, men tilbudet av jobber som ikke krever fagutdanning reduseres. Mange flyktninger har med seg relevant kompetanse, men denne må ofte tilpasses det norske arbeidslivet. NAV har i løpet av det siste året kommet tettere på det lokale arbeidsmarkedet. Dette gir gevinster, også for flyktningene som i stadig større grad benytter NAV sitt ordinære tiltakstilbud. Medarbeidere i flyktningeteamet deltar i markedsmøter og på ulike kompetansehevingsaktiviteter sammen med kollegene i NAV. Bolig: Sted 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hokksund 8 3 8(herav 3 funnet 8 bolig selv) Darbu 5 3 Vestfossen 5 6 Skotselv 4 Sum Mange av flyktningene ønsker å bo mest mulig sentralt, dvs. i Hokksund. Noen flyktninger har, etter noe tid, skaffet seg bolig på egenhånd. I 4. kvartal har vi, i forkant av bosetting på Darbu og i Skotselv, engasjert lokalsamfunnet i forbindelse med mottaket. Dette har vært vellykket. Vi opplever positive holdninger blant innbyggerne og flyktningene har følt seg ekstra velkomne. Bosetting i 2017: Kommunen har fått anmodning om bosetting i 1. halvår Det kommer 2 familier og for øvrig enslige voksne. Voksenopplæringen og NAV vil, for å effektivisere mottaket, tilstrebe og ta imot flyktninger fra samme land med samme språk til samme tid. Det gjennomføres et felles informasjonsopplegg som gis i grupper. Samarbeidsarenaer: Integreringsteamet er en viktig arena hvor det samarbeides tett på tvers av tjenester og seksjoner. Teamet har funnet en arbeidsform som bidrar til effektivitet, kvalitet og kreativitet. Familiesenteret ved helsesøster gjennomfører tidlig kartleggingssamtale og henviser videre til lege, tannlege psykolog osv. ved behov. En av fastlegene i kommunen har en dedikert rolle overfor nyankomne flyktninger. Psykologen ved familiesenteret følger opp flyktningfamilier etter behov. Enslige voksne kanaliseres til tjeneste for rus/psykiatri og evt. videre til spesialisthelsetjenesten. Flere av flyktningene trenger hjelp til å bearbeide inntrykk og traumatiske hendelser. NAV og Voksenopplæringen samarbeider om å sikre at flyktningene har et helårlig program på fulltid (37,5 timer pr. uke). Undervisning, språk, og arbeidspraksis skal utgjøre 37.5 timer pr. uke for den enkelte deltaker. Tilsyn fra Fylkesmannen 2

76 Kommunen har høsten 2016 hatt tilsyn fra fylkesmannen. Temaet for tilsynet var oppfyllelse av introduksjonslovens krav om at Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og timer pr. uke. Øvre Eiker kommune har gitt flyktningene et helårlig program. Programmet har i hovedsak vært gjennomført med et timetall på 37,5 timer pr. uke. I noen ferieperioder har man ikke dokumentert godt nok at alle flyktningene har deltatt i program 37,5 timer pr. uke. Det er nå utarbeidet en halvårlig plan hvor vi sikrer at alle får et fulltidsprogram som er godt dokumentert. Det er laget en detaljert timeplan for vinterferien. Rådmannens vurdering: I løpet av 2016 er det totalt bosatt 50 flyktninger i tråd med politikerne i Øvre Eikers beslutning. Rådmannen mener arbeidet med bosetting, språkopplæring, helsetjenester, arbeid og integrering er i god gjenge. Det er gledelig at flere er bosatt også utenfor Hokksund. Tjenestenes samarbeid gjennom integreringsteamet ser ut til å fungere. I 2017 ser rådmannen særlig frem til etablering av prosjektet for språk- og arbeidspraksis ved Eikertun helsehus. NAV, Voksenopplæringen og omsorgstjenestene starter der en språkklasse med norskopplæring tett knyttet til arbeid. Dette er bygget på andre kommuners erfaringer og i tråd med nasjonale føringer om å arbeidsrette introduksjonsprogrammet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rapport 4. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Det er viktig med god og individuell tilrettelegging for flyktningene som kommer til Øvre Eiker. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Rapport 4. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Det er viktig med god og individuell tilrettelegging for flyktningene som kommer til Øvre Eiker Behandling i Fagkomite 4: Omsorg Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg Rapport 4. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Det er viktig med god og individuell tilrettelegging for flyktningene som kommer til Øvre Eiker 3

77 Behandling i Eldreråd Det fremkom ingen merknader. Vedtak i Eldreråd Eldrerådet støtter rådmannens innstilling. 4

78 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: N00 Jernbanen mellom Drammen og Kongsberg - del av Sørlandsbanen - Påvirkning mot Nasjonal transportplan. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bedre jernbanetilbud til Hokksund og Kongsberg er et prioritert arbeidsområde. Felles politisk påvirkning er viktig for å komme videre med utvikling av jernbanen. Regjerningen legger fram forslag til Nasjonal transportplan før påske Dersom jernbanen på stekningen fra Gulskogen til Kongsberg skal moderniseres innen 2030, må investeringsmidler til denne inn i Nasjonal transportplan, med midler for strekningen og med planleggingsmidler for strekningen Hokksund Kongsberg. Pågående kommunedelplanarbeid på strekningen Gulskogen Hokksund og utredningen for strekningen Kongsberg Hokksund med anbefalt konsept som kombinasjonskonsept (K4), gir godt grunnlag for å komme videre mot modernisering av infrastrukturen. Framdriften i arbeidet med Nasjonal transportplan, er at regjerningen legger fram Stortingsmeldingen til høring før påske Samferdselsdepartementet jobber nå, særlig i perioden januar og februar 2017, med å utarbeide forslag pva av regjerningen. Rådmann ser behov for å forsterke påvirkningsarbeidet for banestrekningen fra Gulskogen til Kongsberg. Det kan legges opp til at kommunene Øvre Eiker og Kongsberg samarbeider i dette påvirkningsarbeidet, noe som ordførere og rådmennene har drøftet i møtet 10. januar. Øvre Eiker kommune legger opp til en politisk behandling av felles saksframlegg i formannskapet i Kongsberg og Øvre Eiker 25.1 og Det er stor konkurranse med mange store jernbane- og veiprosjekter om å bli prioritert inn i kommende nasjonal transportplan. Budskapet i påvirkningsarbeidet kan være: At det i Nasjonal transportplan legges inn midler til infrastruktur som muliggjør for to tog i timen, til Hokksund tidlig i planperioden og til Kongsberg senest i Planmidler for strekningen Kongsberg Hokksund avsettes tidlig i planperioden. Dersom det viser seg at banene ikke er tatt inn i Stortingsmeldingen om NTP, kan en strategi være å jobbe imot partienes årsmøter, landsmøter og partiprogrammer med resolusjoner. Dette med mål å 1

79 påvirke til å komme med i Stortinget behandling av Nasjonal transportplan i juni eller eventuelt komme i bedre posisjon for behandling om fire år. Viktige argumenter er: Jernbanen er en hovedkorridor for kollektivtrafikken i Buskerudbyområdet. Økt frekvens til 2 tog i timen til Hokksund og videre til Kongsberg, vil være et vesentlig bidrag til å nå målene om økt kollektivandel, flerkjernet utvikling på Østlandet, redusert klimautslipp og næringsutvikling. Sørlandsbanen på strekningen Gulskogen Kongsberg inngår i nasjonalt viktig transportkorridor. Kapasiteten er sprengt. Uten bedre infrastruktur, kan det kun i mindre grad avvikles økt personeller godstrafikk. Banen er viktig for næringslivets konkurransekraft, spesielt i forhold til de store industribedriftene på Kongsberg der det er internasjonale eiere. Skal eierne bidra til å sikre vekst i norsk industri, må de oppleve at jernbanen til Kongsberg prioriteres når det skal investeres i nasjonal infrastruktur. Det er stort befolkningsgrunnlag og stort potensiale for vekst i befolkning og arbeidsplasser i banens nedslagsfelt. Samfunnsnytten er god og bedre enn mange av jernbaneprosjektene når både person- og godstrafikk inngår i beregningene. Bare for tapt nytte av ikke å kunne kjøre mer gods på strekningene, er det gjort beregninger som viser tapt nytte på 5,2 milliarder kr for strekningen Kongsberg- Hokksund. Investeringer i banen fram til Kongsberg, kan også være et bidrag for å løse hensettingsproblematikken for deler av Sørlandsbanen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Påvirkningsarbeidet mot Nasjonal Transportplan intensiveres. Kommunene Øvre Eiker og Kongsberg legger opp til et felles arbeid. Budskapet i påvirkningsarbeidet er: At det i Nasjonal transportplan legges inn midler til infrastruktur som muliggjør for to tog i timen, til Hokksund tidlig i planperioden og til Kongsberg senest i Planmidler for strekningen Kongsberg Hokksund avsettes tidlig i planperioden. Begrunnelse Utbygging av jernbanen som muliggjør 2 tog i timen til Hokksund og seinere til Kongsberg er vesentlig for utviklingen i vårt område. 2 tog i timen til Hokksund er et avgjørende viktig tiltak i forslaget til Buskerudbypakke2. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Påvirkningsarbeidet mot Nasjonal Transportplan intensiveres. Kommunene Øvre Eiker og Kongsberg legger opp til et felles arbeid. Budskapet i påvirkningsarbeidet er: 2

80 At det i Nasjonal transportplan legges inn midler til infrastruktur som muliggjør for to tog i timen, til Hokksund tidlig i planperioden og til Kongsberg senest i Planmidler for strekningen Kongsberg Hokksund avsettes tidlig i planperioden. Begrunnelse Utbygging av jernbanen som muliggjør 2 tog i timen til Hokksund og seinere til Kongsberg er vesentlig for utviklingen i vårt område. 2 tog i timen til Hokksund er et avgjørende viktig tiltak i forslaget til Buskerudbypakke2. 3

81 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anita Kjensli Rydgren Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Stillinger i Øvre eiker kommune - redegjørelse for utvikling de siste årene. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret vedtok i sak PS 162/16, : Seksjonslederne har ansvar for innsparing i egen seksjon og vurdering av ledige stillinger. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på reduksjon av stillinger. Vi ber om en ny redegjørelse i sak for kommunestyret med tallmessig presentasjon av resultatene samt en uttømmende oversikt over nye stillinger samt hva de inneholder siden årsskiftet 2015/2016. For å møte framtidens utfordringer må kommunen utvikle en organisasjon som er effektivt drevet med ansatte og ledere med rett kompetanse og ansvar plassert på rett sted. Dette er et pågående arbeid, der lederutvikling og opplæring, rekruttering og økonomistyring er sentrale elementer. Stillingsgruppe Den enkelte seksjonsleder har ansvar for å vurdere behov for antall stillinger og utlysning av stillinger. Rådmann har imidlertid nedsatt en stillingsgruppe som består av personalsjef, seksjonsleder Oppvekst og Fagforbundet. Nåværende gruppe har vært i virksomhet i ca 3 år. Mandatet til gruppen er å påse at alle formaliteter knyttet til utlysninger blir fulgt. Behov for utlysning skal være drøftet med aktuelle organisasjoner og seksjonsleder skal godkjenne utlysning. Dette gjelder alle typer stillinger. Hvis det ikke foreligger prinsipielle motforestillinger, er det seksjonsleder som tar avgjørelsen om utlysning. Ingen stillinger i kommunen lyses ut uten at personalsjef bekrefter at formalitetene er fulgt. Seksjonsleder skal selv vurdere mulighet for kortere eller lengre vakans når en stilling blir ledig. Ønske om kun intern utlysning, skal drøftes med personalsjef. Personalavdelingen har systemansvaret for utlysninger. I den tiden nåværende stillingsgruppe har fungert, har organisasjonen fullt ut forstått at alle behov for utlysninger skal drøftes og godkjennes. Personalsjef fører fortløpende statistikk over stillinger som lyses ut. Administrasjonen oppfatter at kommunen ikke har stillingsstopp, men at behovet for å erstatte ansatte som slutter skal vurderes nøye. Det samme gjelder opprettelse av nye stillinger. Stillingshjemler Kommunen har aldri styrt på stillingshjemler. Stillingshjemler ble i sin tid opprettet kun for å lette budsjettarbeidet. Nå har vi andre systemer og det er flere år siden det ble bestemt gjennom administrativt vedtak å styre på rammer. Det betyr at den enkelte seksjonsleder kan ansette når det vurderes at behovet er tilstede og budsjettrammene tillater det. Dette er vanlig i hele kommune-norge, og følger dessuten av alminnelig delegasjon. 1

82 Stillinger i 2015 Det var i stillingsutlysninger. Det kan forekomme flere stillinger i en stillingsannonse. Det gjelder for eksempel ferievikarer og samleannonser for lærere og sykepleiere. Stillingene er fordelt slik på seksjonene: Helse og omsorg 65 % Oppvekst 22 % Samfunnsutvikling 8 % Teknisk 2 % Fellestjenester 2 % Kultur 1 % Herav administrative stillinger: Helse og omsorg Konsulent helsefag ansvar for Profil Tjenesteleder hjemmetjenester erstatning etter dødsfall Tjenesteleder institusjon erstatning for permisjon og senere oppsigelse Daglig leder Skauholt ingen ble tilsatt i denne stillingen pga manglende gode søkere. Stillingen er holdt vakant og ivaretatt av tjenesteleder inntil april 2016, da Skauholt ble slått sammen administrativt med Nøsteelva. Stillingen er dermed spart inn. Oppvekst Fellestjenester Merkantil skole, engasjement Rektor erstatning for oppsigelse Voksenopplæring, merkantil erstatning for oppsigelse Rektor Voksenopplæring erstatning for oppsigelse Kommunikasjonsrådgiver svangerskapsvikariat IKT rådgiver, erstatning for oppsigelse Økonomi rådgiver, ny stilling Stillinger i 2016 Det var 88 stillingsutlysninger i 2016, fordelt slik på seksjonene: Helse og omsorg 38 % Oppvekst 49 % Samfunnsutvikling 5 % Fellestjenester 5 % Kultur 3 % Herav administrative stillinger: Helse og omsorg Oppvekst Fellestjenester Avdelingsleder institusjon, langtidsavdeling ny avdelingsstruktur ved Etablering av Eikertun Helsehus Avdelingsleder hjemmeboende, korttid-rehabiliteringsavdeling Erstatning for oppsigelse Prosjektarbeider, tjenester til hjemmeboende - engasjement Tjenesteleder, funksjonshemmede erstatning i ledig stilling Daglig leder SFO Hokksund Merkantil skole Saksbehandler arkiv erstatning for oppsigelse Saksbehandler kemner erstatning for oppsigelse 2

83 Saksbehandler kemner vikariat grunnet permisjon Økonomimedarbeider svangerskapsvikariat Kultur Idrettskonsulent svangerskapsvikariat Kultursjef erstatning for oppsigelse Forklaring på enkelte andre stillinger: Oppvekst Leder grunnskole: Dette er en nyopprettet rolle, men ikke en nyopprettet stilling. Siden Oppvekst ble en større seksjon, var det behov for å se på strukturen i leddet under oppvekstsjefen. Her har det vært en assisterende skolesjef (Knut Otto Bermingrud) i mange år, som har vært nest-kommanderende for hele ansvarsområde skole og barnehage. Ansvarsområdet er gjort smalere, og omgjort til en stilling som leder grunnskole. Stillingen som leder grunnskole er besatt av Line H. Olsen. Leder barnehage. Denne stillingen har Nina Sollie hatt siden seksjonsleder Stig Rune Kroken ble konstituert som Helse- og omsorgssjef. Erfaringene fra perioden med en leder tettere på barnehagestyrerne var svært gode, og ordningen ble forlenget da Stig Rune kom tilbake fra HO. Det som er endret nå er at ordningen er gjort permanent, og med endret tittel. Begrunnelsen er som med stillingen over, at Oppvekst-seksjonen har blitt større og det var behov for å klargjøre roller og ansvar. Helse og omsorg I 2016 ble arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger samlet i en egen avdeling i NAV og en av medarbeiderne der fikk funksjon avdelingsleder. Denne avdelingslederfunksjonen skal profesjonalisere arbeidet med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet med målsetting om at flyktningene raskt skal forsørge seg selv og sin familie. Avdelingsleder er også operativ i daglig drift. Det er nylig ansatt tjenesteleder for funksjonshemmede. Denne stillingen har stått ledig i nesten ett år, og tjenesteleder for psykisk helse og rus har påtatt seg ansvaret for begge tjenester i en periode. Det var ikke en holdbar løsning i lengden. Tjenester for funksjonshemmede er en tjeneste med store oppgaver og utfordringer, der tilbudet ikke har vært godt nok utbygget og lederutfordringene er betydelige. Selv om to eller flere boliger muligens konkurranseutsettes, er det behov for en leder som har endringskraft og kan ta tjenesten i den retningen kommunen skal. Prosjektstillingen i tjenester til hjemmeboende, som er nevnt ovenfor, er et engasjement for gi støtte og kraft til omstilling. Den ansatte skal planlegge og gjennomføre tiltak for å gjennomføre strategien fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?. Dette innebærer kompetanseheving, kulturendring og motivasjon for å få den enkelte medarbeider i hjemmetjenesten til å arbeide for å styrke brukernes evne til mestring og mulighet for å bo hjemme lengst mulig. Kultur og livskraft Service og fellestj.: Det er utlyst en stilling for innbygger- og brukerinvolvering, frivillighet og innovasjon. Dette er en stillingsressurs som over tid har stått ledig, som i dag lånes av kommunikasjonsrådgiver. For at kommunen skal innfri ambisjonene om innbyggerinvolvering, medvirkning og innovasjon må det finnes kapasitet og kompetanse til å gjennomføre prosesser og bistå resten av organisasjonen. Vi har i dag én fast ansatt kommunikasjonsrådgiver som har sin styrke på den journalistiske siden: fortelle historiene om kommunen, bidra til omdømmebygging. For tida er det imidlertid to kommunikasjonsrådgivere i arbeid: Den ene av dem er i et kort engasjement, på ressurser avstått fra kultur. Vedkommende har tidligere innehatt svangerskapsvikariatet til vår fast ansatte kommunikasjonsrådgiver. Kultur 3

84 må fra våren 2017 selv besette denne stillingen hvis vi skal få til våre ambisjoner knyttet til frivillighet, innbyggerinvolvering og innovasjon som vi ønsker. Det betyr at kommunen fra våren 2017 vil stå uten en kommunikasjonsfaglig ressurs som kan web og tekniske løsninger i et digitaliseringsperspektiv. Dette anser rådmannen for å være kritisk. Det skapes derfor rom innen den vedtatte ramma for en stilling til på web/digitale medier/kommunikasjon. Stillingen som kemner har vært besatt av internt, midlertidig opprykk siden mai 2016, grunnet sykdom. Kontoret har ikke hatt vikar i perioden for den personen som fungerer som kemner. Kemner har nå sagt opp og stillingen ønskes lyst ut våren Antall årsverk og antall fast ansatte Tabellen under beskriver utviklingen i ansatte i årsverk og antall i årene Det er liten økning totalt sett, gitt befolkningsutvikling og økte tjenestebehov både i helse og omsorg, barnehage og skole. antall årsverk 2014 antall årsverk 2015 antall årsverk 2016 antall ansatte 2014 antall ansatte 2015 antall ansatte 2016 Seksjoner Rådmann og politisk 4,0 5,0 4, Service og fellestjenester 43,2 44,6 44, Samfunnsutvikling 67,1 69,8 71, Teknisk 50,2 62,5 57, Oppvekst 407,5 415,2 430, Kultur og livskraft 17,7 14,0 14, Helse og omsorg 305,1 317,9 323, Total 894,8 929,0 946, Antall faste ansatte År Kvinner Menn Totalt Gj.snt. stillings % År Kvinner Menn Totalt ,1 86,4 81, ,1 89,0 82, ,9 90,1 83,3 Administrasjonen henter tall fra økonomistyringssystemet (BI) og personaladministrativt system (HRM). Tallene er kvalitetssikret med manuell vasking av lister for å unngå dobbelttelling. Alle tall er tatt ut 12. november alle tre årene. Tallene omhandler kun fast ansatte årsverk. Dette er et øyeblikksbilde og ingen fasit. Det er mange ting som spiller inn i en slik telling/uthenting av data og derfor må det suppleres med forklaring av endringene. 4

85 Administrasjonen har tatt ut en rapport pr som viser snitt over hele året, sett opp mot tall tatt ut når det gjelder årsverk (ÅV). Oppsettet under viser alle årene, men endring fra året før i tall og %: Det er altså mindre endring totalt for perioden når vi ser på kontra å se på hele året. Alle ansattforhold er kodet i systemet. Vi har ansatte som er i permisjoner, stillinger som står vakant kortere eller lengre tid og dette bidrar til det vil forekomme svingninger i antall stillinger og årsverk. Innen HO er det størst risiko knyttet til bruken av variabel lønn, som ikke gjenspeiles i tall over fast ansatte. Kommunen er en stor organisasjon med løpende endringer i ansettelsesforhold. Dermed er det viktig å ha gode styringssystemer, noe kommunen har i VISMAs moduler BI og HRM (hhv. Business Intelligence og Human Resource Management). Tidligere måtte kommunen basere seg på større grad av manuell telling, med større risiko for feil. Forklaring til endringer i antall årsverk/ansatte: Helse og omsorg: Helse- og omsorgstjenestene har i henhold til tabellen over hatt vekst i antall årsverk. Fra 2015 til 2016 er det økt med 6 årsverk og fra 2014 til 2016 utgjør økningen 18 årsverk. I en tjeneste der over 250 av årsverkene er besatt av personer i turnus med gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 61,4 %, vil det forekomme svingninger i antall stillinger og årsverk. I HO er det også varierende bruk av variabel lønn, som ikke gjenspeiles i tall over faste ansatte. Blant annet er følgende forhold viktige endringer siste par år: Institusjonstjenesten og Tjenester til hjemmeboende: Ved etablering av Eikertun Helsehus er alle avdelinger endret i sammensetting av personale og beboere. Pleiefaktor er redusert på langtidsavdelingene institusjon. Det er gjennomført like rettigheter til betalt spisepause ved institusjonen, og dette medførte noe økning i bemanning. Kompleksitet og omfang av brukerbehov øker blant hjemmeboende og det er avgjørende å ha kompetanse i stillingene. Det har lykkes tjenesten med å besette sykepleierstillingene med sykepleiere, noe som medfører økt antall faste stillinger. Tjenester til funksjonshemmede: Flere beboere i kommunens botilbud har hatt økende behov for svært ressurskrevende tjenester. Det er også mange vedtak om kap. 9 bruk av tvang. Dette innebærer store krav til bemanning og kompetanse. I bolig for barn og på avlastning er det flere nye personer med omfattende hjelpebehov. I 2015 ble det som en nødløsning etablert botilbud i Chr IVs vei for nye brukere med store behov, dette krevde 7 årsverk fra start, i tillegg har brukerbehov og antall som får hjelp av ambulerende enhet økt. I forbindelse med sammenslåing av Skauholt og Nøsteelva har tjenesten greid å redusere personalbehovet ved å etablere en felles turnus. Psykisk helse og rustjenesten: Det er overført stillinger til tjenesten fra andre områder i kommunen, disse har vært finansiert av midler fra statens opptrappingsplan for rusfeltet og andre tilskudd. 5

86 NAV: Antall flyktninger kommunen bosetter har økt. I den forbindelse har NAV økt med 3 nye stillinger. Stillingene er finansiert av statlige midler til bosetting og integrering av flyktninger. I tillegg har NAV én ny stilling som skal styrke gjelds-rådgivning og redusere behov for langvarig sosialhjelp. Administrasjon i HO: Seksjon Teknisk: Helse- og omsorg har redusert merkantile ressurser med 1,1 årsverk fra 2014 til Det er også tidligere gjennomført reduksjoner av merkantile funksjoner. I HOsjefens stab holdes 0,8 stilling rådgiver vakant og ressursen benyttes til prosjektstilling for å styrke omstillingskraften i Tjenester til hjemmeboende (ref. forklaring utlyst stilling tidligere i saken). Fra 2014 til 2015 skyldes en vesentlig del av økningen overføring av svømmehallene fra kultur til teknisk seksjon. Fra 2015 til 2016 skyldes endringene endrede sammensetninger i bemanningen: ansettelsesforhold som har opphørt, endrede stillingsstørrelser, permisjoner. Målet har vært å effektivisere renholdstjenesten. Endringene har ingenting med omorganisering i seksjonen å gjøre (dvs overføring av deler av teknisk seksjon til seksjon samfunnsutvikling). Seksjon Samfunnsutvikling: Økning i antall årsverk fra 2015 til 2016 skyldes overordnet 1 årsverk overført fra rådmannsnivå og ett årsverk økning på byggesak. Seksjon Kultur og livskraft: Fra 2014 til 2015 skyldes endringene overføring av svømmehallene til teknisk seksjon, for øvrig er bemanningen stabil. Seksjon fellestjenester og service: Kun marginale endringer grunnet endring i stillingsprosent, permisjoner, midlertidige vakanser. Ledere: Øvre Eiker kommune bruker i dag lite ressurser på administrasjon, og er ingen over-ledet kommune heller tvert i mot. Det store flertallet ledere i kommunen er tett på den daglige drifta og har direkte ansvar for tjenesteyting. Få (om noen) driver kun med ledelse og strategisk arbeid. Rådmannen kommer tilbake til Kommunestyret med en egen sak om ledelse og lederstruktur i kommunen. Ledere Ledelsesnivå antall Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann % 57 % Rådmann % 38 % Rådmann % 43 % Tjenesteledere % 33 % Tjenesteledere % 32 % Tjenesteledere % 27 % Sum ledere % 37 % Sum ledere % 33 % Sum ledere % 29 % Lønn og sosiale utgifter i % av driftsinntekter 6

87 Vedlegg 1 Utlyste stillinger Utlyste stillinger 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Oversikt over stillinger i 2015 og 2016 Rådmannens anbefaling Saken tas til etterretning. Begrunnelse Det er behov for god oversikt over ansettelser, slik at kommunen til enhver tid har kapasitet og kompetanse til å løse oppgavene, og samtidig drives effektivt. Behandling i Partssammensatt-utvalg Adrian Tollefsen (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp og Krf: Det er ikke bedt om en beskrivelse av antall stillingsutlysninger, vi har bedt om en beskrivelse av nye stillinger altså netto økning av stillinger - for å kunne belyse den reelle kostnadsøkningen for kommunen. Saken sendes tilbake til rådmannen. Begrunnelse Saken er ikke utredet i henhold til bestillingen. Avstemming: Rådmannens anbefaling ble satt opp mot forslag fremmet av A. Tollefsen. Forslag fremmet av A. Tollefsen ble enstemmig tiltrådt som innstilling for formannskapet. Vedtak i Partssammensatt-utvalg Det er ikke bedt om en beskrivelse av antall stillingsutlysninger, vi har bedt om en beskrivelse av nye stillinger altså netto økning av stillinger - for å kunne belyse den reelle kostnadsøkningen for kommunen. Saken sendes tilbake til rådmannen. Begrunnelse Saken er ikke utredet i henhold til bestillingen. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Partssammensatt utvalgs innstilling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. 7

88 Vedtak i Formannskapet Det er ikke bedt om en beskrivelse av antall stillingsutlysninger, vi har bedt om en beskrivelse av nye stillinger altså netto økning av stillinger - for å kunne belyse den reelle kostnadsøkningen for kommunen. Saken sendes tilbake til rådmannen. Begrunnelse Saken er ikke utredet i henhold til bestillingen. 8

89 STILLINGSUTLYSNINGER 2016 HO oppvekst samfunn kultur teknisk felles stillings- tentativt kommentar sted stilling prosent ca fra HO lindrende sykepleier 58.45% Kultur kultursjef 100 % familiesenter helsesøster 100 % SFO Hokksund daglig leder 100 % skole lærerstillinger div hovedutlysning 2016/17 skole assistenter div hovedutlysning 2016/17 skole morsmålslærere div hovedutlysning 2016/17 HO avdelingsleder institu. 100 % PP-tjenesten ped.psyk. Rådgiver 100 % PP-tjenesten ped.psyk. Rådgiver 60 % musikkskolen sanglærer 15-20% barnevern miljøterapeut 100 % barnevern miljøterapeut 100 % samfunnsutvikling samfunnsplanlegger 100 % toårig prosjektstilling hjemmeboende avdelingsleder 100 % hjemmeboende helsefagarbeider 62,44 % vikariat hjemmeboende helsefagarbeidere helgestillinger hjemmeboende sommervikarer institusjon sykepleier 85 % institusjon sykepleier 85 % svangerskapsvikariat familiesenter barnefysio 40 % oppvekst merkantil 60 % oppvekst leder grunnskole

90 samfunnsutvikling saksbehandler bygg 100 % NAV veileder 100 % svangerskapsvikariat røren barnehage assistent 80 % vikariat røren barnehage assistent 100 % vikariat smellhaugen barnehag ped led 100 % smellhaugen barnehag ped led 100 % lerberg barnehage ped led 20 % lerberg barnehage ped led % vikariat solbakken barnehage ped led 50 % vikariat røren barnehage ped led 40 % vikariat institusjon demens sykepleier 100 % institusjon demens sykepleier 70 % kultur idrettskonsulent 100 % svangerskapsvikariat familiesenter fagleder helsestasjon 30 % intern utlysning familiesenter fagleder skolehelse 30 % intern utlysning nav veileder 100 % nav veileder 100 % samfunnsutvikling arealplanlegger 100 % familiesenter familieterapeut 100 % grevlingstien helsefagarbeider 100 % vikariat røren barnehage assistent 100 % vikariat vestfossen u.sk lærer 100 % vestfossen b.sk fagleder 100 % smellhaugen barnehag assistent 26 % smellhaugen barnehagassistent 40 % vikariat smellhaugen barnehageassistent 20 % vikariat oppvekst rådgiver skole 100 % PPT rådgiver 50 % vikariat arkiv saksbeh 100 % grevlingstien helsefagarb 70 % vikariat voksenopplæring lærer 100 %

91 legevakt sykepleier 75 % barnevern kurator 100 % barnevern kurator 100 % eikertun sykepleier 100 % korttid sykepleier 80 % Familiesenter helsesøster 80 % familiesenter helsesøster 60 % barnevern miljøterapeuter flere stillinger barnevern ekstravakter flere stillinger ormåsen barnehage assistent 100 % smellhaugen barnehageped.led 10 % vikariat smellhaugen barnehage ped.led 20 % vikariat faasen vernepleier 100 % eikertun vernepleier 100 % eikertun sykepleier 52 % demens sykepleier 100 % demens sykepleier 70 % lindrende sykepleier 85 % langtidsavd sykepleier 100 % nav jobbveileder 100 % ormåsen barneskole fagleder 100 % HO prosjektarbeider 100 % engasjement HO tjenesteleder 100 % kemner saksbeh 100 % årsvikariat kemner saksbeh 100 % HO tjenestetildeling ergoterapeut 100 % årsvikariat HO hjemmeboende helsefagarbeidere % faste helgestillinger HO Eikertun helsehus servicemedarbeider 50 % økonomiavdeling regnskapsmedarb 80 % svangerskapsvikariat HO Grevlingstien sykepleier 80 % kultur rådgiver 100 %

92 HO demens vernepleier 100 % HO demens aktivitør 100 % HO NAV miljøarbeider 40 % engasjement 5 mnd statlige midler

93

94

95 STILLINGSUTLYSNINGER VÅR HO skole/barnehage samfunn kultur teknisk felles stillings- kommentar sted stilling prosent ca fra HO adm konsulent helsefag 100 % nyopprettet HO/NAV veileder 100 % stillingen har stått vakant siden aug 14. Skole div lærerstillinger hovedutlysning 2015/16 Eiker aktivitetssenter fagstilling 80 % Eiker aktivitetssenter fagstilling 50 % Eiker aktivitetssenter vernepleier 100 % svangerskapsvikariat fiskum bofellesskap miljøterapeut 80.28% fiskum bofellesskap miljøterapeut 92.61% svangerskapsvikariat fiskum bofellesskap tilkallingsvikarer fiskum bofellesskap sommervikarer Hjemmetjenesten tjenesteleder 100 % institusjonstjenesten tjenesteleder 100 % ormåsen skole lærer inntil 100 % svangerskapsvikariat Skole/barnehage merkantil % engasjement faasen bofellesskap vernepleier 100 % faasen bofellesskap vernepleier 100 % faasen bofellesskap helsefagarb % helgestillinger faasen bofellesskap sommervikarer 5 stillinger barne- og avl. Bolig helsefagarb 83.92% svangerskapsvikariat barne- og avl. Bolig vernepleier 100 % barne- og avl. Bolig vernepleier 100 % Hjemmetjenesten sykepleiere 100 % stillinger legekontor Vestfossenfastlege informasjon kommunikasjonsrådg 100 % svangerskapsvikariat teknisk driftsoperatør 100 % stillinger

96 teknisk driftsoperatør 100 % vikariat kultur klubbarbeider Vestfoss 4,5 t pr uke nattjeneste helsefagarbeidere sommervikarer familiesenteret helsesøster 80 % familiesenteret helsesøster 60 % samfunnsutvikling byggesaksbehandler 100 % samfunnsutvikling fagleder 100 % samfunnsutvikling plansjef 100 % lerberg barnehage ped leder 100 % vikariat Hjemmetjenesten helsefagarbeidere sommervikarer/helgevikarer Eikertun Dagavd helsefagarbeider 50 % engasjement Eiker aktivitetssenter helsefagarbeider 100 % svangerskapsvikariat barnevern saksbehandler 100 % Vestfossen u.skole sos.ped.rådgiver 100 % felles nattjeneste HO sykepleier 64,67 % felles nattjeneste HO sykepleier 70,66 % vikariat felles nattjeneste HO sykepleier 60 % felles nattjeneste HO sykepleier 19 % felles nattjeneste HO sykepleier 79,81 % felles nattjeneste HO sykepleier 71,36 % felles nattjeneste HO sykepleier 6,34 % Nøsteleva helsefag 51,72 % Nøsteleva helsefag 57,80 % Nøsteleva helsefag 60 % Nøsteleva helsefag 52 % Nøsteleva helsefag 100 % vikariat Nøsteleva helsefag % 5 helgestillinger Nøsteleva helsefag sommervikarer Nøsteleva sosionom 60 % Nøsteleva vernepleier 70 % Hjemmetjenesten sykepleier 100 %

97 Hjemmetjenesten sykepleier 70 % Frognes bofellesskap helsefag 50 % stillinger Frognes bofellesskap helsefag 85 % Frognes bofellesskap helsefag 12,20 % stillinger Ormåsen barnehage ped.leder 100 % lerberg barnehage ped.leder 20 % lerberg barnehage ped.leder 20 % vikariat solbakken barnehage ped.leder 70 % vikariat røren barnehage ped.leder 40 % vikariat røren barnehage ped.leder 20 % vikariat skotselv skole rådgiver 100 % samfunn/fengsel sykepleier 53,34 % barnebolig vernepleier 100 % vestfossen barneskole spe.ped 100 % IKT-avd SFS ikt-ingeniør 100 % samfunnsutvikling geodataing 100 % vikariat STILLINGSUTLYSNINGER HØST HO skole/barnehage samfunn kultur teknisk felles stillings- kommentar sted stilling prosent ca fra Faasen vernepleiere 100 % stillinger Skauholt daglig leder 100 % Samfunnsutvikling fastlegevikar 100 % vikar Samfunnsutvikling fastlegeavtale 100 % Hokksund u.skole rektor 100 % HO fysioterapeut 100 % HO BPA 15 t pr uke

98 Skauholt HO nattevakt helsefag % Skauholt HO nattevakt helsefag 76,29 % Skauholt HO nattevakt helsefag 50 % Skauholt HO helgevakt helsefag % stillinger Skauholt HO vernepleier 100 % Samfunnsutvikling kommunelege 100 % Hjemmetjeneste sykepleier 100 % Hjemmetjeneste sykepleier 90 % Hjemmetjeneste assistenter løpende vikarer Hjemmetjeneste helsefagarb løpende vikarer Huldrehaugen sykepleier 90 % Eikertun studenter div % helgestillinger Hjemmetjeneste sykepleier 100 % intern utlysning Grevlingstien sykepleier 70 % Samfunnsutvikling rådgiver 100 % Smellhaugen assistent 65 % vikariat lerberg barnehage ped led 96 % vikariat HO nattjeneste sykepleier 62,44 % natt/helg HO nattjeneste sykepleier 62,44 % natt/helg HO nattjeneste sykepleier 62,44 % natt/helg HO nattjeneste helsefagarb 44,60 % natt/helg HO nattjeneste helsefagarb 37,91 % natt/helg HO nattjeneste helsefagarb 26,76 % natt/helg Skole spes.ped. 100 % engasjement voksenopplæring lærer 50 % voksenopplæring merkantil 100 % voksenopplæring rektor 100 % skotselv skole fagleder 100 % ormåsen oppvekst ped.leder 20 % ormåsen oppvekst ped.leder 80 % vikariat fiskum bofellesskap miljøterapeut 80,28 %

99 NAV avd.leder 100,00 % vestfossen u sk lærer 70,00 % vikariat ormåsen barnehage ped led 100,00 % NAV miljøarb flyktninger 100,00 % NAV jobbveil. Flyktninger 100,00 %

100

101

102

103

104 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Marit Nyhus Saksmappe: 2009/ /2017 Arkiv: 0143 Finansiering og gjennomføring av forlengelse av Loesmoveien. Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen la i B-sak 76/16 møte fram en sak vedrørende Loesmoveiens forlengelse til Drammensveien. Bakgrunnen for at saken ble tatt opp var at det innen sommeren 2017 gjør seg gjeldende et krav om brannvannsdekning til bedrifter på Loe bruk vann som mest hensiktsmessig hentes fra kum i den midlertidige veien. Rådmannen så mulighet til å samordne dette VA-prosjektet med gjennomføring av del av Loesmoveiens forlengelse. På bakgrunn av historikk og de rådende forhold ble det i saken framlagt forslag om å anlegge veien med noe redusert total bredde enn kravene i veinormalen tilsier, noe som innebærer at det kan tilrettelegges for en fortausløsning. Dette medfører at en får løst de mest prekære utfordringer i den nedre delen med hensyn til trafikksikkerheten både i krysset og langs veien, enklere driftssituasjon og opprydding i uavklarte forhold til naboene. På bakgrunn av at fagkomiteen ga støtte til å se etter en løsning som gjorde det mulig å gjennomføre et samordnet prosjekt, har rådmannen sett på mulig finansiering for rask gjennomføring av den første og høyst prioriterte strekningen. Det er i denne omgangen aktuelt å gjennomføre et prosjekt på strekningen fra kryss Drammensveien til Terrassen. Det er denne strekningen som har de klart største utfordringene med hensyn til trafikksikkerhet og drift og som delvis berøres av VAanlegget. Vann og avløp har gjort en beregning av arbeidet med brannvannsdekningen og forestått prosjekteringen. For den del av strekningen mellom Drammensveien og Terrassen som ikke berøres av ledningsarbeidet vil rådmannen foreslå finansiering med omdisponering av midler fra investeringsbudsjettet: I prosjekt Under prosjektering var det i budsjett 2017 lagt inn kr til planlegging av Loesmoveiens forlengelse, dette beløpet inngår i forslag til finansiering. Det ble i egen sak i Fagkomite 1 vedtatt å redusere investeringsmidler til prosjekt Vei- og gatelys med 2,5 mill kr. i I kommunestyrets budsjettvedtak ble tilsvarende beløp ikke trukket av lånerammen. I budsjettet for 2017 vedtok kommunestyret at kommunale regulerings- og utviklingsprosjekter ikke lenger skal delfinansieres av et eget investeringsprosjekt. Tidligere års bevilgninger til dette prosjektet (prosjekt ) er ikke fullt ut disponert av kommunestyret. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges 1.4 mill. kr fra prosjekt til prosjektet i Loesmoveien. 1

105 På bakgrunn av ovenstående foreslås følgende finansiering: VA-anlegg: kr ,- Prosjekt Under prosjektering kr ,- Prosjekt Vei og gatelys: kr ,- Prosjekt Reguleringsprosjekter kr ,- Totalt: kr ,- Anlegget forutsettes gjennomført i egen regi med innleie av entreprenør i henhold til rammeavtale. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Første del av Loesmoveiens forlengelse inkludert fortausløsning fra Drammensveien til Terrassen gjennomføres med en tilpassing til arealene. Anlegget samordnes med VA-prosjekt med tilrettelegging for brannvann til Loe Bruk og kan igangsettes snarest mulig. Anlegget finansieres slik: VA-anlegg: kr ,- Prosjekt Under prosjektering kr ,- Prosjekt Vei- og gatelys: kr ,- Prosjekt Reguleringsprosjekter kr ,- Totalt: kr ,- Andre etappe for videreføring fra Terrassen mot Thorstadbakken avklares i senere budsjetter. Begrunnelse Utnyttelse av samordningseffekt og rask gjennomføring av en etterlengtet løsning. Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Første del av Loesmoveiens forlengelse inkludert fortausløsning fra Drammensveien til Terrassen gjennomføres med en tilpassing til arealene. Anlegget samordnes med VA-prosjekt med tilrettelegging for brannvann til Loe Bruk og kan igangsettes snarest mulig. Anlegget finansieres slik: VA-anlegg: kr ,- Prosjekt Under prosjektering kr ,- Prosjekt Vei- og gatelys: kr ,- Prosjekt Reguleringsprosjekter kr ,- Totalt: kr ,- Andre etappe for videreføring fra Terrassen mot Thorstadbakken avklares i senere budsjetter. 2

106 Begrunnelse Utnyttelse av samordningseffekt og rask gjennomføring av en etterlengtet løsning. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Første del av Loesmoveiens forlengelse inkludert fortausløsning fra Drammensveien til Terrassen gjennomføres med en tilpassing til arealene. Anlegget samordnes med VA-prosjekt med tilrettelegging for brannvann til Loe Bruk og kan igangsettes snarest mulig. Anlegget finansieres slik: VA-anlegg: kr ,- Prosjekt Under prosjektering kr ,- Prosjekt Vei- og gatelys: kr ,- Prosjekt Reguleringsprosjekter kr ,- Totalt: kr ,- Andre etappe for videreføring fra Terrassen mot Thorstadbakken avklares i senere budsjetter. Begrunnelse Utnyttelse av samordningseffekt og rask gjennomføring av en etterlengtet løsning. 3

107 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: 255 Salg av i Enter Kompetanse AS. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Eierutvalg /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Formålet beskrevet i vedtektene 1: Enter Kompetanse AS har til formål å drive attføring, dvs. opplæring og læring av yrkesvalghemmede ved fabrikasjon, omsetning og annen forretningsvirksomhet. Selskapet har ikke som formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte. Forretningskontoret er i Drammen. Enter Kompetanse AS bistår mennesker med arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked. Dette gjøres gjennom kartlegging, veiledning, kursing og arbeidstrening. Enter Kompetanse AS har gjennom samarbeid med bedrifter opprettet praksisplasser. I tillegg leverer bedriften produkter av jern og stål så som skilt. All innsøking til Enter Kompetanses AS sitt tilbud foregår via NAV. Eiere p.t. er: Drammen kommune 65,8 % Øvre Eiker kommune 7,0 % Nedre Eiker kommune 10,2 % Hurum kommune 1,3 % Sande kommune 1,0 % Drammen jern og metall arb.forening 0,6 % Egne aksjer 1,2 % Drammen kommune skriver om sitt ønske om kjøp av Øvre Eiker kommunes aksjer: «Drammen kommune har i dag % av aksjene i Enter Kompetanse AS. Eierskapet er for øvrig spredt på en rekke mindre aksjonærer, herunder Øvre Eiker kommune er med sine 7,01 % av aksjene. Enter Kompetanse AS opererer i et krevende marked hvor lovendringer åpner for økt konkurranse. Som kommersiell aktør har selskapet behov for å være rustet mot endringer i rammebetingelser, noe som kan være utfordrende med et spredt eierskap. Drammen kommune har på denne bakgrunn kjøpt aksjepostene til Buskerud fylkeskommune, Lier kommune, Røyken kommune og Svelvik kommune. Med dette brevet ønsker Drammen kommune å forhøre seg om det kan være av interesse for Øvre Eiker kommune å selge sin aksjepost til pålydende. I tillegg foreslår vi at følgende klausul knyttes til salget: 1

108 Aksjene selges under forutsetning av at dersom Drammen kommune i løpet av de neste ti årene fra kjøpstidspunktet selger eller på annen måte skaffers eg økonomisk gevinst av aksjene, skal gevinsten deles 50/50 mellom Øvre Eiker kommune og Drammen kommune.» Gjenværende aksjeeiere sammen med Øvre Eiker Nedre Eiker, Hurum og Sande kommune har fått det samme tilbudet som Øvre Eiker kommune om kjøp av aksjer. Rådmann er kjent med at Nedre Eiker har vedtatt å selge sine aksjer. Aksjens pålydende er kr 100, dvs. totalt kr for 550 aksjer. Rådmannen vurderer salg av Øvre Eiker kommunes aksjer som et fornuftig salg, sett i lys av Drammen kommunes begrunnelser. Salget vil ikke påvirke den muligheten innbyggere i Øvre Eiker har for inntak i bedriften, dette vil fortsatt foregå gjennom innsøking via NAV. Vedlegg 1 Forespørsel om å kjøpe Øvre Eiker kommune sine aksjer i Enter Kompetanse AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommunes 550 aksjer i Enter Kompetanse AS selges til pålydende kr 100 pr aksje til Drammen kommune. Følgende klausul knyttes til salget: Aksjene selges under forutsetning av at dersom Drammen kommune i løpet av de neste ti årene fra kjøpstidspunktet selger eller på annen måte skaffers seg økonomisk gevinst av aksjene, skal gevinsten deles 50/50 mellom Øvre Eiker kommune og Drammen kommune. Salgssummen avsettes til investeringsfond fritt. Begrunnelse Et samlet eierskap anses gunstig for selskapet og forringer ikke muligheten for at Øvre Eiker kommunes innbyggere kan få attføringsplass i selskapet. Behandling i Eierutvalg Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Eierutvalg Øvre Eiker kommunes 550 aksjer i Enter Kompetanse AS selges til pålydende kr 100 pr aksje til Drammen kommune. Følgende klausul knyttes til salget: Aksjene selges under forutsetning av at dersom Drammen kommune i løpet av de neste ti årene fra kjøpstidspunktet selger eller på annen måte skaffers seg økonomisk gevinst av aksjene, skal gevinsten deles 50/50 mellom Øvre Eiker kommune og Drammen kommune. Salgssummen avsettes til investeringsfond fritt. Begrunnelse Et samlet eierskap anses gunstig for selskapet og forringer ikke muligheten for at Øvre Eiker kommunes innbyggere kan få attføringsplass i selskapet. 2

109 3

110 DRAMMEN KOMMUNE Øvre Eiker kommune Postboks HOKKSUND Vår referanse 15/3751/24/VEGHET Arkivkode U03 Deres referanse Dato Kjøp av Øvre Eiker kommune sine aksjer i Enter Kompetanse AS Drammen kommune har i dag 65,78 % av aksjene i Enter Kompetanse AS. Eierskapet er for øvrig spredt på en rekke mindre aksjonærer, herunder Øvre Eiker kommune med 7,01 % av aksjene. Enter Kompetanse AS opererer i et krevende marked hvor lovendringer åpner for økt konkurranse. Som kommersiell aktør har selskapet behov for å være rustet mot endringer i rammebetingelser, noe som kan være utfordrende med et spredt eierskap. Drammen kommune har på denne bakgrunn kjøpt aksjepostene til Buskerud fylkeskommune, Lier kommune, Røyken kommune og Svelvik kommune. Med dette brevet ønsker Drammen kommune å forhøre seg om det kan være av interesse for Øvre Eiker kommune å selge sin aksjepost til pålydende. I tillegg foreslår vi at følgende klausul knyttes til salget: Aksjene selges under forutsetning av at dersom Drammen kommune i løpet av de neste ti årene fra kjøpstidspunktet selger eller på annen måte skaffer seg økonomisk gevinst av aksjene, skal gevinsten deles 50/50 mellom Øvre Eiker kommune og Drammen kommune. Ta gjerne kontakt på telefon eller e-post: Vegard.Hetty.Andersen@drmk.no dersom dere har spørsmål til saken. Med vennlig hilsen Trond Julin kommunaldirektør for økonomi og næring Vegard Hetty Andersen rådgiver Kopi til: Enter Kompetanse AS Plan og økonomi Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf Org. nr

111 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: A10 Høring - forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager, samt endringer i barnehageloven. Saksordfører: Hilde Birkeland Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Endringer i barnehageloven Regjeringen har sendt ut på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Høringsnotatet inneholder forslag om: 1. Hjemmel til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon 2. Oppdatering av bestemmelsen om statlig tilsyn Bakgrunnen for høringsforslaget er å forenkle og oppdatere regelverket, hvor en samler alle forskriftene som omhandler bemanning i barnehagene. Noen eksisterende forskrifter kan fjernes. Når det gjelder bestemmelsen om statlig tilsyn, så trådte den i kraft 1.august 2016, jf. barnehageloven 9. Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen om statlig tilsyn oppdatert samtidig som reglene i barnehagelovens kapittel V ble vedtatt. Departementet ser det som viktig at bestemmelsen om statlig tilsyn oppdateres slik at fylkesmannen igjen får hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene i kapittel V A. Høringsfristen på denne høringen er 24.februar og rådmannen anbefaler å støtte forslagene i denne høringen uten kommentarer. Forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Utdanningsdirektoratet foreslår i denne høringen at 1. Barn skal anses for å være tre år fra august det året barnet fyller tre år i tilknytning til pedagognormen 2. Intervallet i pedagognormen fjernes 3. Styrers tid til administrasjon og ledelse 4. Midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet 5. Unntaket fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid fjernes 6. Familiebarnehager og anledningen til å søke dispensasjon Nærmere om de ulike punktene 1. Det er i dag frihet for barnehageeiere å velge når i året et barn skal regnes som over tre år i forhold til pedagognormen. Dette kan gi ulik pedagogtetthet i barnehagene. I Øvre Eiker er praksis hovedsakelig slik at et barn regnes som over 3 år først fra august, og vil således være 1

112 i tråd med høringens forslag. Forslaget vil også samsvare med de regler som gjelder for beregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 2. Dagens forskrift om pedagogisk bemanning fastsetter at det skal være en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7-9 barn når barna er under tre år, og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Det foreslås i denne høringen å fjerne intervallet i den pedagogiske bemanningen, og heller videreføre maksimum antall barn per pedagogisk leder til 18 store eller 9 små barn. Bestemmelsen om pedagognorm må ses i sammenheng med barnehageeiers overordnede ansvar for forsvarlig pedagogisk bemanning, uten å gi en nedre grense for antallet barn per pedagogisk leder. En slik presisering vil klargjøre barnehageeiers ansvar for å vurdere om den pedagogiske bemanningen er tilfredsstillende. Denne endringen vil ikke ha noen praktisk betydning for de kommunale barnehagene, men vil likevel sette krav til barnehageeier å vurdere hvorvidt gjeldende pedagognorm i kommunale barnehager er tilfredsstillende. Ny forskrift vil også presisere at dersom barnehagen allerede har maksimalt antall per pedagogisk leder og det tas opp ett barn til i barnehagen, så vil det utløse et krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Dette er allerede en praksis i Øvre Eiker. Dersom en barnehage har kortere åpningstid enn seks timer, kan det maksimale antallet per pedagog økes til 20 barn når barna er over tre år og 10 barn når barna er under tre år. 3. Det foreslås en presisering av at tid som styrer bruker til administrasjon og ledelse ikke kan regnes inn i pedagognormen. Styrer må være tilstede i det daglige arbeidet for at pedagogressursen kan medregnes i pedagognormen. 4. Reglene om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet videreføres, men det foreslås å fjerne presiseringen av at kommunen kan stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Det foreslås å flytte denne presiseringen til merknadene til forskrift. Relevante vilkår kan f.eks. være at det gis systematisk veiledning til den som innvilges dispensasjon. Det foreslås samtidig en ny presisering av anledningen til å stille vilkår i behandling av søknader om dispensasjon fra pedagognormen. 5. Nattarbeid i barnehage har aldri vært aktuelt i Øvre Eiker kommune. Dersom det skal driftes barnehage på nattid er det naturlig at det er underlagt de samme regler for bemanning som barnehager har på dagtid. 6. Familiebarnehager har etter loven rett til å søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet, men dette fremgår ikke av forskrift per i dag. Det foreslås å ta dette inn. Familiebarnehager har krav om å ha en pedagogisk leder som styrer og veileder. Denne pedagogen kan ha ansvar for inntil 30 barn. Det vurderes som bekymringsfullt at det overhodet er mulig å søke om dispensasjon fra utdanningskravet i familiebarnehager som kun har 5-6 timer pedagogisk veiledning per barnegruppe per uke. For at familiebarnehager skal være et pedagogisk tilbud er det avgjørende at det gis pedagogisk veiledning. Den øvrige bemanningen i familiebarnehager er som regel en assistent. Familiebarnehager kan ikke søke om dispensasjon fra pedagognormen. Administrasjonen vil forslå å benytte anledningen til å uttrykke en bekymring overfor Utdanningsdirektoratet når det gjelder familiebarnehagenes anledning til å søke om dispensasjon fra utdanningskravet. De foreslåtte endringene vurderes til å ha små eller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser i Øvre Eiker. Vedlegg 1 Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager 2 Høringsnotat - endringer i barnehageloven Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2

113 Rådmannens anbefaling Det foreslås følgende høringssvar: Departementets forslag om å samle forskrifter som omhandler pedagogisk bemanning i barnehage støttes Utdanningsdirektoratets forslag om å fjerne intervallet for antall barn per pedagogisk leder støttes. Antall barn per pedagogisk leder fastsettes som en maksimalnorm. Samtidig presiseres det at barnehageeier må vurdere om den pedagogiske bemanningen er tilfredsstillende Utdanningsdirektoratets forslag om å forskriftsfeste at barn regnes som tre år fra august det året de fyller tre år støttes Utdanningsdirektoratets forslag om presisering av når styrers tid kan regnes inn i pedagognormen støttes Utdanningsdirektoratets forslag om å fjerne forskriftens presisering av kommunens anledning til å stille vilkår i dispensasjonssøknader støttes, dersom denne muligheten kommer tydelig frem i merknadene til forskrift. Utdanningsdirektoratets forslag om å ikke videreføre bestemmelsen om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid støttes Rådmannen uttrykker bekymring ved at familiebarnehager gis anledning til å søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Begrunnelse Høringsnotatene gir en bedre oversikt over forskrift som vedrører bemanningen i barnehagen. Med de foreslåtte endringene blir regelverket også mer presist. Behandling i Fagkomite 2: Oppvekst Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 2: Oppvekst Det foreslås følgende høringssvar: Departementets forslag om å samle forskrifter som omhandler pedagogisk bemanning i barnehage støttes Utdanningsdirektoratets forslag om å fjerne intervallet for antall barn per pedagogisk leder støttes. Antall barn per pedagogisk leder fastsettes som en maksimalnorm. Samtidig presiseres det at barnehageeier må vurdere om den pedagogiske bemanningen er tilfredsstillende Utdanningsdirektoratets forslag om å forskriftsfeste at barn regnes som tre år fra august det året de fyller tre år støttes Utdanningsdirektoratets forslag om presisering av når styrers tid kan regnes inn i pedagognormen støttes Utdanningsdirektoratets forslag om å fjerne forskriftens presisering av kommunens anledning til å stille vilkår i dispensasjonssøknader støttes, dersom denne muligheten kommer tydelig frem i merknadene til forskrift. Utdanningsdirektoratets forslag om å ikke videreføre bestemmelsen om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid støttes Rådmannen uttrykker bekymring ved at familiebarnehager gis anledning til å søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Begrunnelse Høringsnotatene gir en bedre oversikt over forskrift som vedrører bemanningen i barnehagen. Med de foreslåtte endringene blir regelverket også mer presist. 3

114 4

115 Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager 1 Norm for pedagogisk bemanning Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Hvis flertallet av barna i barnehagen har kortere oppholdstid enn seks timer per dag, kan barnehagen ha én pedagogisk leder per 20 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 10 barn når barna er under tre år Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning. 2 Midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning Kommunen kan innvilge dispensasjon fra 1 for inntil ett år om gangen dersom særlige hensyn tilsier det og barnehageeier søker om dispensasjon. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. 3 Midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år om gangen, dersom barnehageeier søker om det og stillingen det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg søkere som oppfyller utdanningskravet etter barnehageloven 18. Dispensasjonen gjelder den personen det søkes dispensasjon for og til en bestemt stilling i en bestemt barnehage. 4 Klage Kommunens vedtak etter 2 og 3 kan påklages til fylkesmannen. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft [DATO]. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 2005 nr om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder gitt med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 17 fjerde ledd og 18 sjette ledd og forskrift 16. desember 2005 nr.1507 om pedagogisk bemanning fastsatt med hjemmel hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 18 sjette ledd. Merknader

116 1 første ledd Bestemmelsen angir barnehageeiers plikt til å sørge for at barnehagen har en forsvarlig pedagogisk bemanning. Hva som er forsvarlig må vurderes konkret i hver enkelt barnehage. Denne plikten gjelder uavhengig av grensene for maksimalt antall barn som er oppgitt i andre og tredje ledd. Det betyr at barnehager i enkelte tilfeller må ha færre barn per pedagogisk leder enn det som angis i disse leddene. 1 andre ledd Barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn når barna er under tre år. Pedagognormen skal oppfylles for barnehagen som helhet og bestemmelsen stiller ikke krav til gruppestørrelse eller gruppetilhørighet for barn. Hvis barnehagen har 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år, og tar inn ett barn, utløser barnet krav om én ny pedagog. 1 tredje ledd Bestemmelsen i 1 tredje ledd er en unntaksregel og gjelder i de tilfeller der den daglige oppholdstiden er kortere enn seks timer for flertallet av barna. Barnetallet per pedagog skal i slike tilfeller ikke overstige 20 for barn over tre år og 10 for barn under tre år. Pedagogens plikt til å legge individuelle hensyn til grunn for det pedagogiske opplegget gjelder alle barn, uansett oppholdstid. Denne adgangen til å øke barnetallet per pedagogisk leder må bare nyttes der dette er forsvarlig, det vil si der personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet på tross av det økte antallet barn per pedagogisk leder 1 fjerde ledd Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Dersom styrer for eksempel jobber halvparten av tiden med administrasjon og ledelse, betyr det at styrer utgjør en halv pedagogisk leder i beregningen av antall pedagoger per barn. 2 Eier kan søke om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning til kommunen. Dispensasjonsadgangen skal kun brukes unntaksvis. For å sikre at saken blir tilstrekkelig belyst og brukernes rett til medbestemmelse ivaretas, skal uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg legges ved eiers søknad om dispensasjon fra pedagognormen. Når kommunen vurderer om den skal innvilge dispensasjon, må den foreta en konkret vurdering av barnegruppenes sammensetning og behov, barnehagens fysiske miljø (ute- og innearealer), barnehagens totalbemanning og personalets samlede kompetanse. Kommunen kan stille vilkår ved innvilgelse av dispensasjon. 3 første ledd

117 Barnehageeier kan søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og til pedagogisk leder. Det ligger til kommunen som barnehagemyndighet å vurdere om en søknad skal innvilges. Når den reelle kompetansen hos den det søkes for er vurdert, kan kommunen stille vilkår ved dispensasjonen. Hva slags vilkår som eventuelt stilles, vil være avhengig av den reelle kompetansen vedkommende har og hvordan kommunen vil sikre at vedkommende blir i stand til å fylle stillingen. Det kan for eksempel stilles krav om at den som får dispensasjon, mottar veiledning fra førskolelærer. Ved behandling av søknader om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder i barnehage, skal de reelle kvalifikasjonene til den det søkes for vurderes av kommunen. Andre relevante momenter som kan tillegges vekt er for eksempel hvor lenge vedkommende har utført relevant arbeid i barnehage og hvor sannsynlig det er at barnehagen innen rimelig tid kan få ansatt pedagog i stillingen. En søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder skal inneholde en skriftlig uttalelse fra barnehagens styrer. 3 andre ledd En dispensasjon er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Det er av den grunn ikke adgang til å ta med seg en dispensasjon fra én barnehage til en annen barnehage. 4 Ingen merknader 5 Ingen merknader. Forskrift om familiebarnehager Ny 6 a Dispensasjon Eier av familiebarnehage kan søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet etter reglene i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager.

118 Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven (hjemmel til ny forskrift om pedagogisk bemanning m.m.)

119 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for forslagene Hjemmel for å fastsette forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehagene Innledning Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Oppdatering av bestemmelsen om statlig tilsyn Innledning Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til ny lovtekst... 7

120 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehage. Høringsnotatet inneholder forslag om: 1. Hjemmel til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon 2. Oppdatering av bestemmelsen om statlig tilsyn 2 Bakgrunn for forslagene Reglene om bemanning i barnehagene følger i dag av barnehageloven og en rekke ulike forskrifter. Barnehagesektoren har vært i stor utvikling de siste de 20 årene med tanke på organisering, eierskap, personalet og innhold. Samtidig er det gjort få endringer i regelverket. For å forenkle og oppdatere regelverket foreslår departementet at det fastsettes en ny forskrift hvor reglene om bemanning i barnehagene samles. Dette betyr at enkelte av dagens forskrifter kan fjernes. Departementet har etter dagens barnehagelov ikke hjemmel til å fastsette en slik forskrift. Departementet foreslår derfor at det i barnehageloven inntas en hjemmel som gir departementet adgang til å fastsette en forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Parallelt med høringen av dette forslaget vil Utdanningsdirektoratet sende den nye forskriften på høring. 1 Forskriften vil i hovedsak inneholde en samling av tidligere bestemmelser om bemanning som har ligget i ulike forskrifter. Endringer i bestemmelsen om statlig tilsyn trådte i kraft 1. august 2016, jf. barnehageloven 9. Gjennom endringen ble det blant annet tydeliggjort hvilke kommuneplikter fylkesmannen kan føre tilsyn med. I 9 vises det til at det statlige tilsynet begrenser seg til myndighetsoppgavene som følger av barnehageloven 8, kapittel IV og V. Nytt kapittel V A Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. trådte i kraft samtidig med reglene om statlig tilsyn. Ved en inkurie ble ikke nytt kapittel V A tatt inn i bestemmelsen om statlig tilsyn, selv om det følger klart av forarbeidene at kommunepliktene etter dette kapittelet skal være underlagt statlig tilsyn, jf. Prop. 103 L ( ). Departementet foreslår derfor endringer i 9 slik at fylkesmannen igjen får hjemmel til å føre tilsyn med de myndighetsoppgavene som følger av kapittel V A. 2.1 Hjemmel for å fastsette forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehagene Innledning Departementet ønsker at reglene om pedagogisk bemanning og tilhørende regulering samles i én forskrift. Disse reglene følger i dag av forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Departementet mener også det er hensiktsmessig at viktige statlige tolkninger blir forskriftsfestet. Departementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å lage forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Departementet har etter gjeldende rett ikke hjemmel til å fastsette en slik ny forskrift. I forslaget nedenfor foreslår derfor 1

121 departementet å endre 17 fjerde ledd og 18 sjette ledd, hvor departementet gis hjemmel til å kunne gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon Gjeldende rett Reguleringen av bemanningen i barnehagene er i dag spredt i barnehageloven og i ulike forskrifter. Barnehageloven kapittel V inneholder bestemmelser om styrer, barnehagens øvrige personale og politiattest, jf. 17, 18 og 19. Men hjemmel i disse bestemmelsene er følgende forskrifter fastsatt: - forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat - forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder - forskrift om pedagogisk bemanning - forskrift om politiattest i barnehager Bestemmelser om bemanning følger også av forskrift om familiebarnehager, samt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 18 sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi «utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning». Den relativt åpne ordlyden kan tolkes som at departementet kan innta ulike former for regulering av den pedagogiske bemanningen i forskrift. I merknaden til bestemmelsen er det likevel lagt til grunn at forskriftshjemmelen er begrenset til å fastsette en pedagognorm, jf. Ot.prp. nr. 72 ( ). Denne pedagognormen er nedfelt i forskriften om pedagogisk bemanning 1. Det foreligger således ingen hjemmel til å fastsette en forskrift som samler bestemmelsene om den pedagogiske bemanningen. 17 stiller krav til ledelsen av barnehagen og hvilke kompetansekrav styreren må oppfylle. I tillegg gir bestemmelsen kommunen adgang til å gi dispensasjon fra utdanningskravet. 18 regulerer barnehagens øvrige personale, herunder kompetansekrav for å arbeide som pedagogisk leder og kommunens adgang til å dispensere fra utdanningskravet. Av 18 femte ledd følger det at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det er kun 18 femte ledd som regulerer den generelle bemanningen i barnehagen. Den øvrige reguleringen og ovennevnte forskrifter, med unntak av forskrift om politiattest, regulerer kun den pedagogiske bemanningen i barnehagene Departementets vurderinger og forslag Bestemmelsene om bemanningen i barnehagene er i dag spredt i ulike forskrifter og i lovbestemmelser. Bemanningen er en viktig faktor i barnehagen og det er viktig at regelverket er lett tilgjengelig og forståelig. Departementet ønsker derfor at de forskriftsfestede bestemmelsene om bemanning i størst mulig grad samles i en forskrift. Det er de siste årene også fra statlig hold kommet viktige fortolkninger av regelverket om bemanning. Dette gjelder blant annet fortolkningen av pedagognormen og avskjæringen av prosentvise stillingsbrøker. Departementet mener det er viktig at slike fortolkninger blir forskriftsfestet, og at sektor ikke må gå til kilder som rundskriv eller tolkningsbrev for å finne svar.

122 Departementet mener videre at det i ny forskrift er hensiktsmessig å fastsette hvordan treåringer skal defineres i beregningen av pedagognormen. Dette er en tilbakevendende problematikk hvor det er behov for en endelig avklaring. I rundskriv F følger det i merknaden til forskrift om pedagogisk bemanning 1 at «Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år.» Dette betyr at barnehagen i beregningen av pedagognormen har mulighet til å definere barnet som over tre år fra og med 1. januar det året barnet fyller tre år. Hvordan treåringene defineres i beregningen av pedagognormen er av betydning for både pedagogtettheten i barnehagen og for barnehagens økonomi. Departementet mener derfor det er viktig at den nye forskriften inneholder en klar regulering av hvordan treåringene skal defineres i beregningen av pedagognormen. Dette vil kunne hindre ytterligere uklarheter rundt håndteringen av treåringsproblematikken både i finansieringssammenheng og i beregningen av pedagognormen. I forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon har Utdanningsdirektoratet foreslått endringer i definisjonen av treåringer. Pedagognormen skal sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barns behov for omsorg, lek og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte 2. I direktoratets forslag er dette tydeliggjort ved at det i forskriften inntas krav om at den pedagogiske bemanningen skal være tilstrekkelig, i tillegg til minstekravene om antall barn per pedagogisk leder. Høringen av ny forskrift finnes på direktoratets hjemmesider. 3 Departementet foreslår at departementet gis hjemmel til å fastsette forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Departementet foreslår at forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, og forskrift om pedagogisk bemanning oppheves og isteden samles i den nye forskriften om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Departementets hjemler til å gi disse forskriftene vil da naturlig nok også måtte oppheves. I den nye forskriftshjemmelen gis departementet mulighet til å innta regler som utfyller kravene til pedagogisk bemanning, samt dispensasjon fra utdanningskravet og pedagognormen. Ny forskriftshjemmel gir ikke departementet hjemmel til å fastsette regler om generell bemanning og lignende i ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Departementet viser i den forbindelse til Prop. 1 S ( ) hvor regjeringen varsler at den våren 2017 vil høre forslag om bemanningsnorm. Departementet tar sikte på at en eventuell bemanningsnorm fastsettes i lovsform, og ikke tas inn i forskrift Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til ny hjemmel til å gi forskrift om bemanning i barnehagene, har ikke direkte økonomiske konsekvenser. Endring av definisjonen av treåringene i beregningen av pedagognormen kan ha økonomiske konsekvenser. Dette er det redegjort for i direktoratets høring. 2 Høringsnotat 26. september 2005 Forskrifter til ny barnehagelov 3

123 2.2 Oppdatering av bestemmelsen om statlig tilsyn Innledning Endringer i bestemmelsen om statlig tilsyn trådte i kraft 1. august 2016, jf. barnehageloven 9. Samtidig ble reglene om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring overført fra opplæringsloven til barnehageloven og inn i nytt kapittel V A. 9 er ikke oppdatert etter innføringen av kapittel V A. Det betyr at kapittelet ikke er nevnt som en del av de bestemmelsene fylkesmannen kan føre tilsyn med. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om statlig tilsyn oppdateres slik at fylkesmannen som tidligere og lagt til grunn i lovens forarbeider, får hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene etter kapittel V A Gjeldende rett Etter barnehageloven 9 første ledd fører fylkesmannen tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter 8, kapittel IV og V. Det følger av bestemmelsens forarbeider at henvisningen er ment å omfatte alle bestemmelsene som regulerer kommunens oppgaver som barnehagemyndighet. 4 Endringene i 9 trådte i kraft 1. august Kapittel V A i barnehageloven regulerer blant annet retten til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring. I hovedsak er kapittelet en samling av bestemmelser som tidligere fulgte av opplæringsloven og som omfattet barn under opplæringspliktig alder. I forarbeidene til nytt kapittel V A følger det at: «Fylkesmannen er gjennom opplæringsloven 14-1 gitt hjemmel til å føre tilsyn med alle bestemmelsene i loven, også bestemmelsene om spesialpedagogisk hjelp. I og med at bestemmelsene allerede er underlagt statlig tilsyn, mener departementet det ikke er grunn til å gjøre endringer som medfører at disse kommunepliktene ikke lenger skal være underlagt statlig tilsyn. Lovfestingen av kommunens plikt til å tilrettelegge tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehageloven er ingen ny kommunal plikt, og det legges dermed til grunn at fylkesmannen vil kunne føre tilsyn med denne plikten. Forslaget om at PP-tjenesten skal bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling, er en ny kommunal plikt. På bakgrunn av føringene i Meld.St.7 ( ) er det nødvendig å vurdere om denne plikten skal være underlagt statlig tilsyn. Departementet vil peke på at PP-tjenestens arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling er viktig for å sikre at barnehagene gir barna et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet i hele landet. PP-tjenestens arbeid, både med sakkyndige vurderinger og kompetanse- og organisasjonsutvikling, vil være en del av barnehagemyndighetens forvaltningsansvar og oppgaver. Departementet mener at fylkesmannen bør kunne føre tilsyn med om PP-tjenesten følger opp barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling, og ikke kun deres sakkyndighetsarbeid. Dette standpunktet bygger på kunnskap om den betydningen barnehager med høy kvalitet har for barns utvikling. Det vil videre være naturlig at fylkesmannen i eventuelle tilsyn knyttet til tilbudet til barn med særlige behov, kan se på området som et hele. Det betyr at fylkesmannen i sitt tilsyn både kan vurdere om barnet får oppfylt sine individuelle rettigheter, men også hva 4 Prop.33 L ( )

124 kommunen og PP-tjenesten har gjort for å styrke det generelle arbeidet med tanke på barn med særlige behov.» Departementets vurderinger og forslag Det fremkommer klart av forarbeidene til kapittel V A at de kommunepliktene som fremkommer i kapittelet skal være underlagt statlig tilsyn. Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen om statlig tilsyn oppdatert samtidig som reglene i kapittel ble vedtatt. Dette ble gjort når det gjelder 9 b om klageinstans, hvor også aktuelle bestemmelser i kapittel V A er nevnt. Bestemmelsene om spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring er av stor viktighet for de barna og foreldrene det gjelder og er bestemmelser som også tidligere har vært underlagt statlig tilsyn. Departementet ser det derfor som viktig at bestemmelsen om statlig tilsyn oppdateres slik at fylkesmannen igjen får hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene i kapittel V A. Departementet foreslår at 9 oppdateres slik at det fremkommer klart at fylkesmannen også kan føre tilsyn med kommunepliktene i kapittel V A Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Å føre tilsyn med reglene knyttet til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring vil ikke være en ny oppgave for fylkesmennene. 2.3 Forslag til ny lovtekst I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) foreslås følgende endringer: Endret 9 første ledd skal lyde: Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter 8, kapittel IV, V og V A. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten. Endret 17 fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Endret 18 sjette ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. 5 Prop. 103 L ( )

125 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Ny felles renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn for saken Ny revidert eierstrategi for RfD er vedtatt av alle eierkommunene, og legger til grunn utarbeidelse av felles selvkostregnskap og felles renovasjonsgebyr. Den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester til selvkost. En forutsetning for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr, er at det vedtas felles renovasjonsforskrifter. Dersom selvkostregnskapet skal få virkning fra 2018 må også forskriften tre i kraft fra samme frist. På grunn av framdriften i kommunenes budsjettprosess og arbeidet med felles gebyrreglement, må felles forskrift være vedtatt innen sommeren Dagens renovasjonsforskrifter i Drammensregionen ble vedtatt av kommunene for mer enn 10 år siden. Forskriftene inneholder en rekke bestemmelser som i dag er uaktuelle på grunn av endringer i kommunenes myndighet etter forurensningsloven. Det er derfor behov for å foreta en revidering av forskriften og fjerne utdaterte og unødvendige bestemmelser. Samtidig ser RfD etter mer enn ti års erfaring med å forvalte dagens forskrifter, behov for å gjøre forskriften tydeligere på noen områder. Formål Formålet med forskriftsendringen er å få en felles oppdatert renovasjonsforskrift for alle kommunene i Drammensregionen som grunnlag for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr. Den nye forskriften fanger opp innspill og forventninger fra eierne. Konsekvenser av forskriftsendringen Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. Forskriften vil ha en positiv virkning for miljøet gjennom å styrke kildesorteringsordningen og utnyttelse av avfallet som råvare. Forskriften får ingen eller små økonomiske konsekvenser. Muligheten for lengre fritaksperiode vil effektivisere saksbehandlingen av fritakssøknader i RfD. Bestemmelser for nedgravde løsninger vil forenkle RfDs administrasjon og oppfølging av avtalene med abonnenter som har disse løsningene. 1

126 Endringsforslaget Den nye felles forskriften som foreslås, er en revidering av dagens forskrifter. Disse er i all hovedsak harmonisert, og er dermed et godt grunnlag for en ny felles forskrift. Dagens forskrifter for de ni kommunene kan leses på RfDs hjemmeside. Det er gjort en nødvendig opprydding i teksten og presisering av enkelte bestemmelser, men utover dette er forskriften en videreføring av dagens forskrifter. De viktigste endringene og presiseringene er: Det opprettholdes en forskrift med en relativt kort forskriftstekst, der detaljer og utdypende forklaringer legges i egne retningslinjer som skal vedtas av RfDs styre etter innspill fra kommunene. RfDs hjemmel til å utarbeide retningslinjer er tydeligere forankret i forskriften, samtidig som det også tydeligere er angitt hvilke områder det er aktuelt å fastsette detaljerte retningslinjer for, se 2.6. Det åpnes for at det kan gis fritak fra renovasjon i inntil 3 år for boliger som er midlertidig ubebodd. Minste fritaksperiode settes til 6 måneder, se 9. Forskriftsforslaget regulerer forholdet mellom RfD og innbyggerne og omfatter ikke abonnenter med næringsavfall. Tidligere midlertidige bestemmelser om næringsavfall er derfor tatt ut av det nye forskriftsforslaget. Forholdet til eksisterende næringsabonnenter vil, som i dag, skje gjennom avtaler. Det er tatt inn bestemmelser om at oppsamlingsenhetene i områder med risiko for brannsmitte skal plasseres i god avstand fra husfasade. RfD får hjemmel til å pålegge tiltak, i samråd med lokale brannmyndigheter, for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsutstyret i utsatte områder, se og 5.2. Det åpnes for at det etter søknad kan tas i bruk andre oppsamlingsløsninger enn det som RfD normalt benytter. Dette er i samsvar med dagens praksis, men har tidligere ikke vært forskriftsregulert, se og 5.4. Forskriftsforslaget slår fast at RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner for husholdningsavfall og at all levering av avfall til gjenvinningsstasjonen skal skje i samsvar med RfDs regler. Dette har tidligere ikke vært omtalt i forskriften se 4.6. og 5.1. Bestemmelsene om tilsyn er videreført fra dagens forskrifter, men partenes ansvar er gjort noe tydeligere. Forskriften gir hjemmel til at renovatør kan sjekke oppsamlingsenheten i forbindelse med henting og unnlate å tømme avfallet dersom avfallet ikke er sortert. Ettersom sorterte avfallstyper skal benyttes som råvare til nye produkter, er det viktig å unngå at de blir forurenset av blandet avfall. Dersom tømming ikke kan gjennomføres, plikter RfD å varsle abonnenten om forutsetningene for at tømming kan finne sted, se 6.4 og 10. Vedlegg Nye renovasjonsforskrifter - endelig høringsutkast Høringsbrev forskrift 3 Forskrift forside felles Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2

127 Rådmannens anbefaling Forslaget til ny felles renovasjonsforskrift legges ut på høring. Høringsfristen settes til 6 uker. RfD gjennomfører høringsprosessen på vegne av kommunen. Begrunnelse Formålet med forskriftsendringen er å få en felles oppdatert renovasjonsforskrift for alle kommunene i Drammensregionen som grunnlag for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr. Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Forslaget til ny felles renovasjonsforskrift legges ut på høring. Høringsfristen settes til 6 uker. RfD gjennomfører høringsprosessen på vegne av kommunen. Begrunnelse Formålet med forskriftsendringen er å få en felles oppdatert renovasjonsforskrift for alle kommunene i Drammensregionen som grunnlag for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr. Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. 3

128 Renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Renovasjonsforskriften er vedtatt likelydende i alle RfDs eierkommuner med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 34, 79, 83 og 85. Kommunalt vedtak i: Xxxx kommune - Sak xx.xx Dato: xx.xx.xxxx Forvaltningen av forskriften er delegert til RfD i henhold til delegeringsvedtak i RfDs eierkommuner. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 1

129 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Generelle bestemmelser Forskriftens formål Generelt Definisjoner...4 Kapittel 2: Innsamling av husholdningsavfall RfDs oppgaver og ansvar Abonnentens oppgaver og ansvar Bruk av oppsamlingsenhet...10 Kapittel 3 Bestemmelser om gebyr Gebyrplikt...11 Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser Unntak fra forskriften Midlertidig fritak Tilsyn Forhold til andre forskrifter og myndigheter Vedtak og klage Sanksjoner og straff Ikrafttredelse : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 2

130 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål Forskriften har som formål å sikre en miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv renovasjonsordning for innbyggerne i Drammensregionen. Gjennom forvaltning av forskriften skal RfD legge til rette for at husholdningsavfallet blir samlet inn og sortert på best mulig måte. I den videre håndteringen skal ombruk og materialgjenvinning prioriteres foran energiutnyttelse og deponering. 2 Generelt 2.1 Forskriften gir bestemmelser om hente- og bringeordninger for husholdningsavfall i Drammensregionen, og regulerer RfDs og abonnentenes ansvar og oppgaver knyttet til sortering, innsamling og transport av husholdningsavfall. 2.2 Med hjemmel i forurensningslovens 30, 1. ledd, er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall i kommunene i Drammensregionen. Ordningen omfatter alle bebygde eiendommer der det kan oppstå husholdningsavfall, herunder fritidseiendommer. Forskriften omfatter ikke avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner (næringsavfall). 2.3 Husholdningsavfall skal ikke håndteres på annen måte enn det som fremgår av forskriften. 2.4 Enhver som omfattes av renovasjonsordningen for husholdningsavfall plikter å betale avfallsgebyr. 2.5 Ingen må samle inn husholdningsavfall innenfor det området som omfattes av forskriften, uten RfDs samtykke. 2.6 RfD kan utarbeide nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser, og fastsette detaljkrav til: Sortering av avfallet, herunder hvilke avfallstyper som til enhver tid skal kildesorteres og hvordan denne sorteringen skal gjennomføres. Kjørbar vei og trillebane, herunder krav til veibredde, fri høyde, stigningsforhold, akseltrykk, snuplass, vendehammer med mer. Oppstillingsplass, avfallshus, avfallsrom og nedgravde løsninger, herunder plassering av enheter, dimensjonering av løsninger, avstandskrav til bygg, sikringstiltak mot brann, hygiene med mer. Bruk av oppsamlingsenhetene, herunder abonnentens plikter. Vilkår for hjemmekompostering, herunder abonnentens plikter. Bruk av gjenvinningsstasjonene. Unntak og fritak fra lovpålagt renovasjon, herunder kriterier for unntak og fritak med mer. Oppfølging av forskriften, herunder hvordan tilsyn skal gjennomføres : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 3

131 3 Definisjoner 3.1 Med abonnent menes eier eller fester av registrert grunneiendom eller boenhet som er omfattet av lovpålagt renovasjonsordning for husholdningsavfall. 3.2 Med boenhet menes bolig, leilighet, hybel eller fritidsbolig som gir rom for matstell og hvile. En boenhet må ha egen inngang og inneholde funksjonene stue, kjøkken og soveplass. I studentboliger, hybelhus og lignende regnes to hybler med felles sanitærrom og tilknytning til felles kjøkken som én boenhet. Ved tvil avgjør RfD hva som er en boenhet. 3.3 Med unntak fra lovpålagt renovasjon menes at eiendommen permanent er unntatt fra renovasjonsordningen. 3.4 Med fritak fra lovpålagt renovasjon menes at eiendommen midlertidig er fritatt fra renovasjonsordningen. 3.5 Med husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander, inventar og lignende. 3.6 Med kildesortering menes at visse avfallstyper holdes adskilt og legges i egen oppsamlingsenhet, eller bringes til anvist mottakssted, for eksempel gjenvinningsstasjon. 3.7 Med hjemmekompostering menes biologisk nedbrytning av eget matavfall og/eller hageavfall. 3.8 Med oppsamlingsenhet menes alle typer utstyr for oppbevaring av avfall som RfD til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. 3.9 Med oppstillingsplass menes det arealet der oppsamlingsenheter er plassert på hentedag Med trillebane menes vei eller grunn der renovatøren skal transportere oppsamlingsenheten fra oppstillingsplass til renovasjonskjøretøy Med kjørbar vei regnes privat eller offentlig vei som til enhver tid er i slik stand at renovasjonsbil kan komme fram til oppstillingsplass og snu, uten risiko for person- eller materiellskade, se RfDs retningslinjer Med henteplan menes oversikt over dager for planlagt innsamling av avfall Med hentefrekvens menes antall hentinger av en avfallstype innenfor et gitt tidsrom Med renovasjonsrett menes at en bestemt grunneiendom har fått en stedfestet rett til å plassere oppsamlingsenheten på en annen grunneiendom Med avfallsrom og avfallshus menes hhv. separat innendørs rom og separat bygning for plassering av oppsamlingsenheter for husholdningsavfall : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 4

132 3.16 Med nedgravd løsning menes oppsamlingsløsning der oppsamlingsenhet og/eller transportsystem helt eller delvis ligger under bakkenivå. De vanligste typene nedgravd løsning er helt og delvis nedgravd container samt mobilt og stasjonært avfallssug Med gjenvinningsstasjon menes betjent mottak for innlevering av avfall : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 5

133 Kapittel 2: Innsamling av husholdningsavfall 4 RfDs oppgaver og ansvar 4.1 RfD skal sørge for innsamling av husholdningsavfall fra eiendommer som omfattes av forskriften. Henting av avfall skal foregå i samsvar med gjeldende henteplan. RfD er ansvarlig for å utbedre eventuelle avvik som skyldes feil fra RfDs renovatør. 4.2 Der det ikke er tilrettelagt for helårsrenovasjon, kan RfD bestemme at det bare skal være innsamling fra fritidseiendommer visse deler av året. 4.3 Avfallet skal hentes så ofte at hygieniske ulemper ikke oppstår. RfD kan endre hentefrekvens, dersom dette anses forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hygieniske og andre forhold. Dersom RfD vurderer å redusere hentefrekvensen for matavfall, skal det innhentes uttalelse fra kommunelegen før beslutning tas. 4.4 Innsamling av avfall skal utføres slik at beboerne ikke unødvendig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhet skal etter tømming returneres til oppstillingsplass i lukket tilstand. Grinder, porter og dører skal lukkes og evt. låses. 4.5 RfD skal legge til rette for at abonnentene i størst mulig grad sorterer avfallet, og sørge for at avfallstyper som abonnentene har sortert, blir gjenvunnet. 4.6 RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner. RfD skal regelmessig informere abonnentene om gjeldende åpningstider, samt regler for levering av avfall. 4.7 RfD skal legge opp hensiktsmessige kjøreruter etter kjørbar vei. 4.8 Blir vei midlertidig uframkommelig på grunn av planlagte hendelser, vil RfD ved behov, sørge for alternativ plassering av oppsamlingsenhetene. Blir vei midlertidig uframkommelig på grunn av uforutsette hendelser, vil RfD så snart det er praktisk mulig, sørge for å gjennomføre henting av avfallet. Hentetidspunktet kan da bli forskjøvet i forhold til henteplanen. 4.9 RfD sørger for at abonnentene får utlevert hensiktsmessige oppsamlingsenheter. Disse er RfDs eiendom. RfD bestemmer til enhver tid antall og hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes hos den enkelte abonnent. Plassering eller omplassering av oppsamlingsenheter, samt trillebanen fram til disse, skal være i samsvar med RfDs retningslinjer. RfD kan kreve omplassering av oppsamlingsenheten. Der det ligger til rette for det, kan RfD bestemme at det skal anvendes felles oppsamlingsenheter og at oppsamlingsenhetene skal ha felles oppstillingsplass. RfD sørger for at abonnentene kan få kjøpt ekstrasekker for restavfall og gir informasjon om hvor ekstrasekk kan kjøpes : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 6

134 4.10 Oppsamlingsenheter som RfD eier, vil RfD reparere eller skifte ut som følge av vanlig slitasje og elde. RfDs ansvar er begrenset til de deler av oppsamlingsenheten som RfD eier. Skader som påviselig skyldes uaktsomhet fra renovatørens side, vil RfD utbedre uavhengig av eierforhold til oppsamlingsenheten RfD kan etter søknad gi samtykke til bruk av andre oppsamlingsløsninger enn det som følger av forskriften. Saksgangen i slike saker skal følge RfDs retningslinjer. Andre oppsamlingsløsninger kan være nedgravde løsninger som avfallssug med mer. Etter avtale kan RfD ta over eiendomsretten til hele eller deler av oppsamlingsenheten som abonnenten har etablert I tett trehusbebyggelse og lignende utsatte områder, kan RfD bestemme at det skal gjennomføres tiltak for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsenhetene. Tiltak kan omfatte låsing og flytting av beholdere, etablering av brannsikre løsninger med mer. Eventuelle tiltak skal gjennomføres i samråd med lokale brannmyndigheter På eiendommer der det ligger til rette for det, kan RfD etter søknad gi tillatelse til kompostering av matavfall i godkjent komposteringsbeholder. Tillatelsen gis til eier av eiendommen, og kan ikke overdras til ny eier : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 7

135 5 Abonnentens oppgaver og ansvar 5.1 Abonnenten plikter å legge forholdene til rette slik at renovasjonen kan utføres på en hensiktsmessig og hygienisk måte. Abonnenten plikter å kildesortere avfallet etter nærmere anvisning fra RfD. Abonnenten plikter videre å følge RfDs anvisninger for bruk av oppsamlingsenhetene og gjenvinningsstasjonene. 5.2 Alle eiendommer skal avsette en oppstillingsplass for oppsamlingsenhetene med tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal. Oppsamlingsenhetene skal stå på oppstillingsplassen på hentedag senest kl Oppsamlingsenhet skal plasseres: Lett tilgjengelig for renovatør og på et stabilt, plant og fast underlag. På bakkenivå fritt for vannansamlinger. Slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller er til sjenanse for omgivelsene. I forhold til tilliggende bygninger slik at konsekvensene av en evt. brann i oppsamlingsenheten reduseres. Slik at det ikke oppstår skader på andre gjenstander. Abonnenter som ikke har egnet areal for plassering av oppsamlingsenheten på egen eiendom, skal etter samråd med RfD, søke å få renovasjonsrett på annen eiendom. I områder med risiko for brannsmitte skal oppsamlingsenheten plasseres i god avstand fra husfasade. Dersom dette ikke er mulig, skal det benyttes en brannsikker oppsamlingsenhet, se RfDs retningslinjer. 5.3 Oppstillingsplassen skal være nærmest mulig kjørbar vei. Trillebanen skal ha et plant og fast underlag, og skal maksimalt være: 10 meter for beholdere på 2 hjul. 5 meter for beholdere på 4 hjul. 5.4 Abonnenten plikter å søke RfD om samtykke, dersom det planlegges å benytte en nedgravd løsning eller andre oppsamlingsløsninger enn det som følger av denne forskriften. Alle oppsamlingsløsninger skal være tilpasset RfDs innsamlingsutstyr. Abonnenten har selv ansvar for utplassering av oppsamlingsenheter som krever samtykke fra RfD. 5.5 Faste installasjoner og gjenstander skal plasseres i god avstand fra oppsamlingsenheter som tømmes med kran, se RfDs retningslinjer. 5.6 Oppsamlingsenheten tømmes av RfDs renovatør i henhold til henteplan. Varsel om uteblitt henting gis til RfD. Blir vei midlertidig uframkommelig, må abonnenten så langt det er mulig bidra til at innsamlingen av avfall kan foregå som planlagt : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 8

136 5.7 Ved innendørs oppsamling av avfall må oppsamlingsenheten plasseres i eget avfallsrom. Avfallsrom og avfallshus skal være godt tilrettelagt slik at det er enkelt for: abonnentene å sortere avfallet riktig. renovatøren å gjennomføre henting av avfallet. Avfallsrom og avfallshus skal for øvrig utformes og utrustes i samsvar med RfDs retningslinjer. 5.8 Det er ikke tillatt å plassere oppsamlingsenheten på sted som medfører trappebæring for renovatøren. 5.9 Abonnenten skal sørge for renhold av egne oppsamlingsenheter samt opprydding av hensatt avfall på oppstillingsplass og i umiddelbar nærhet. Hvis rydding eller renhold ikke er tilfredsstillende, kan RfD besørge dette utført for abonnentens regning. Dersom RfD foretar opprydding, skal abonnenten varsles på forhånd. Abonnentens ansvar for renhold er begrenset til oppsamlingsenheter til og med 1000 l. For større oppsamlingsenheter sørger RfD for tilfredsstillende renhold Abonnenter som leier ut eiendommer eller boenheter, er til enhver tid ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt for utleieobjektene, se bestemmelsene i 5 og 6. Abonnenten plikter å informere leietakere om bestemmelsene som gjelder, og at leietaker er pliktig til å følge disse Eier er ansvarlig for at RfD til enhver tid har de riktige opplysninger for eiendom/abonnent. Oppsamlingsenhetene er knyttet til eiendommen og skal ved eierskifte, ikke flyttes fra eiendommen Avfall som ikke kan legges i oppsamlingsenhetene, skal sorteres og leveres til en av gjenvinningsstasjonene i regionen. All levering av avfall skal skje i samsvar med RfD sine regler for gjenvinningsstasjoner Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage. Hageavfall som ikke komposteres, skal leveres til RfDs mottaksordninger for hageavfall Hjemmekompostering av matavfall kan kun skje etter skriftlig avtale med RfD og i samsvar med krav fra kommunale helsemyndigheter. Matavfall skal komposteres i komposteringsbeholder godkjent av RfD. All hjemmekompostering skal foregå på en hygienisk tilfredsstillende måte og uten sjenanse for naboer mv. Dersom abonnentene opptrer i strid med avtalen eller krav fra RfD, kan tillatelsen til hjemmekompostering trekkes tilbake : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 9

137 6 Bruk av oppsamlingsenhet 6.1 Oppsamlingsenheten må ikke inneholde avfall eller gjenstander som kan utsette renovatøren for fare under håndteringen. 6.2 Oppsamlingsenheten må ikke overfylles eller fylles med avfall som er så tungt eller så fast pakket at det skaper vanskeligheter ved innsamling. Oppsamlingsenheten må ikke fylles på en slik måte at det ikke er mulig å få lokket igjen. Gjenstander som på grunn av form, materialsammensetning og/eller størrelse ikke skal legges i oppsamlingsenheten, må leveres til gjenvinningsstasjon eller mottak som RfD anviser. Oppsamlingsenhetens totalvekt må i fylt tilstand ikke overstige de grenseverdier som RfD setter, se RfDs retningslinjer. 6.3 Abonnenter kan kjøpe ekstrasekk for restavfall fra RfD. Sekker må settes ved siden av oppsamlingsenheten for restavfall senest kl på hentedag. RfD vil bare samle inn ekstrasekker som er kjøpt fra RfD og påtrykket «Ekstrasekk kun til restavfall». 6.4 RfD er ikke pliktig til å hente avfall fra oppsamlingsenheter som brukes i strid med forskriftens bestemmelser. Dette gjelder også dersom avfallet ikke er sortert i samsvar med 5.1. Dersom avfallet ikke blir hentet, skal abonnenten varsles om forutsetningene for at henting kan finne sted. 6.5 Abonnenten har selv ansvar for skader på oppsamlingsenhetene som skyldes uaktsomhet eller forsett fra abonnentens side. RfD kan i slike tilfeller kreve at oppsamlingsenhet skiftes ut for abonnentens regning. Ved tap av eller skader på oppsamlingsenhet tilhørende RfD som ikke skyldes abonnenten, vil RfD utbedre skaden eller levere ut ny oppsamlingsenhet : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 10

138 Kapittel 3 Bestemmelser om gebyr 7 Gebyrplikt 7.1 Abonnenter som omfattes av denne forskriften skal betale avfallsgebyr til RfD. Avfallsgebyret med betalingssatser for ulike tjenester fastsettes av kommunene i separat forskrift. Det skal betales gebyr i samsvar med gebyrregulativet i den kommunen boenheten er registrert. For eiendommer med flere boenheter skal avfallsgebyret beregnes separat for hver enkelt boenhet. Dersom leietaker mottar faktura fra RfD, er eier økonomisk ansvarlig for leietakerens forpliktelser overfor RfD. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Dersom feil i RfDs fakturagrunnlag har ført til at abonnenten har betalt for mye eller for lite gebyr, kan RfD foreta en korrigert avregning inntil 3 år tilbake i tid. 7.2 Alle kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall i kommunen skal dekkes av avfallsgebyret. 7.3 Tilleggstjenester skal betales etter selvkost. Selvkost innebærer at gebyret skal samsvare med de kostnader RfD har ved å levere tjenesten. 7.4 Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975, nr. 29, 26 og 27 om eiendomsskatt til kommunen, tilsvarende : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 11

139 Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 8 Unntak fra forskriften 8.1 Når særlige grunner foreligger kan RfD gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften. 8.2 RfD kan etter skriftlig søknad unnta bestemte eiendommer, herunder fritidseiendommer, fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall. RfD kan fastsette nærmere vilkår for unntak. Eiendommer som er innvilget unntak vil ikke ha tilbud om renovasjonsordning så lenge vilkårene for unntaket er oppfylt. 9 Midlertidig fritak 9. 1 RfD kan etter skriftlig søknad gi midlertidig fritak fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall for abonnenter i boliger som er midlertidig ubebodd. Søknad om fritak må fremmes i god tid før fritaksperiodens start. For helårsbolig kan det gis midlertidig fritak for inntil 3 år av gangen. Det gis kun midlertidig fritak dersom boligen skal stå ubebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder. For fritidseiendom gis bare midlertidig fritak dersom fritidsboligen er å betrakte som kondemnabel. Fritak kan gis for inntil 3 år av gangen. 9.2 Dersom midlertidig fritak innvilges, vil oppsamlingsenhetene bli tatt inn av RfD fra fritaksperiodens start. Abonnenten må selv bestille utplassering av oppsamlingsenhetene ved fritaksperiodens utløp. Dersom midlertidig fritak innvilges, gis det også fritak fra plikten til å betale hele eller deler av renovasjonsgebyret for fritaksperioden Blir boligen eller fritidseiendommen tatt i bruk før fritaksperioden utløper skal RfD varsles umiddelbart. 9.3 RfD kan fastsette nærmere retningslinjer om fritak fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, herunder hvordan gebyret skal beregnes. 10 Tilsyn RfD fører tilsyn med og kan kontrollere at bestemmelsene i denne forskriften følges. 11 Forhold til andre forskrifter og myndigheter Lokale helsemyndigheter har ansvar for å sikre at håndtering av avfall skjer i samsvar med Kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med helsemyndighetenes bestemmelser. 12 Vedtak og klage RfD kan treffe de vedtak som er nødvendige for å gjennomføre denne forskrift. Enkeltvedtak som fattes i medhold av denne forskrift, kan påklages etter forvaltningslovens regler. Klagenemnda for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen avgjør klage over enkeltvedtak truffet av RfD etter delegert fullmakt : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 12

140 13 Sanksjoner og straff Ved overtredelse av bestemmelser i denne forskrift eller vedtak fattet i henhold til denne forskrift, kan RfD sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak, herunder ekstratømming og ettersortering av avfallet. Ekstrakostnader forbundet med slike tiltak må betales av abonnenten etter selvkost. Overtredelse av forskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensningslovens 79, 2. ledd. 14 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra Gjeldende forskrift oppheves fra samme dato : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 13

141 Likelydende i henhold til høringsliste Drammen, Revidert renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Høring Innledning Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) arbeider med å revidere kommunenes forskrifter for husholdningsavfall. Det er lagt til grunn at ny revidert renovasjonsforskrift skal vedtas likelydende i alle kommunene innen sommeren RfD har utarbeidet et forslag til ny forskrift som sendes på høring vedlagt dette brevet. Bakgrunn for endringen Alle eierkommunene har vedtatt ny revidert eierstrategi for RfD som bl.a. har som hovedformål å sikre at RfDs abonnenter tilbys et bærekraftig, brukervennlig og kostnadseffektivt tjenestetilbud. Gjennom vedtak om ny eierstrategi har kommunene også bestemt at de skal ha felles selvkostregnskap og felles renovasjonsgebyr for standard renovasjonstjenester. Den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester til selvkost. En forutsetning for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr, er at det vedtas felles renovasjonsforskrifter. Dersom selvkostregnskapet skal få virkning fra 2018 må også forskriften tre i kraft fra samme frist. På grunn av framdrift i budsjettprosess og arbeidet med felles gebyrreglement, må felles forskrift være vedtatt innen sommeren Dagens renovasjonsforskrifter i Drammensregionen ble vedtatt av kommunene i 2006, for mer enn 10 år siden. Forskriftene er i all hovedsak harmoniserte og representerer derfor et godt grunnlag for å utarbeide en felles forskrift som gjelder for alle kommunene. Dagens forskrifter kan leses på RfDs hjemmeside Forskriftene inneholder en rekke bestemmelser som i dag er uaktuelle på grunn av endringer i kommunenes myndighet etter forurensningsloven. Det er derfor behov for å foreta en revidering av forskriften, med fjerning av utdaterte og unødvendige bestemmelser.

142 Forskriften regulerer forholdet mellom RfD som tjenesteleverandør, på vegne av kommunene, og innbyggerne som abonnenter til RfDs tjenester. RfD har nå mer enn ti års erfaring med å forvalte dagens forskrifter, og ser behovet for å gjøre forskriften tydeligere på noen områder. Forslag til revidert forskrift Generelt Den nye felles forskriften som foreslås er en revidering av dagens forskrifter. Det foretas en nødvendig opprydding i teksten og presisering av enkelte bestemmelser, men forskriften vil utover det være en videreføring av dagens forskrifter. De viktigste endringene og presiseringene er omtalt nedenfor. Retningslinjer Forskriftsteksten er holdt kort og konsis, mens detaljer og utdypende forklaringer legges i egne retningslinjer. Dette er en videreføring av dagens forskrifter. Gjennom forskriftsforslagets 2.6 er retningslinjene tydelig forankret i forskriften. Samtidig er det nå tydeligere angitt hvilke områder det er aktuelt å fastsette detaljerte retningslinjer for. Retningslinjene vil kunne inneholde detaljer som det er uhensiktsmessig å ta inn i en forskrift. Samtidig vil det være en enklere prosess å endre retningslinjene når det skjer faktiske endringer i RfDs forvaltning, for eksempel dersom det kommer nye krav til kildesortering. Retningslinjene vil være en tolkning av forskriften og gir ingen ytterligere hjemler til RfD utover det forskriften fastsetter. Når forskriften er vedtatt, vil nye retningslinjer bli utarbeidet i samarbeid med representanter fra kommunene. Retningslinjene skal vedtas av RfDs styre. Fritaksperiode Svært mange som søker fritak fra renovasjon, ønsker fritak for en lengre periode. RfD ønsker å gjøre søknadsprosessen enklere for innbyggerne, og effektivisere saksbehandlingen knyttet til fritakssøknader. Det er derfor lempet på kravet til maksimal lengde på fritaksperioden. I dag er dette satt til 1 år, men er i den nye forskriften foreslått forlenget til inntil 3 år, jf Dette harmoniserer også med den tidsperioden RfD kan kreve tilbakebetaling av gebyr dersom abonnenten ved en feil har betalt for lite gebyr. Samtidig åpner det nye forskriftsforslaget for at hele eller deler av gebyret kan refunderes i inntil 3 år dersom abonnenten ved en feil har betalt for mye. Minste periode det kan søkes fritak for, er satt til 6 måneder. Næringsavfall Forskriftsforslaget regulerer forholdet mellom RfD og innbyggerne og omfatter ikke abonnenter med næringsavfall. Kommunene har ikke lenger ansvar for, eller myndighet til, å sette krav til næringsavfallet. Tidligere bestemmelser om næringsavfall er derfor tatt ut av det nye 2

143 forskriftsforslaget. Dette er i og for seg formalia, ettersom bestemmelsene i dagens forskrifter om næringsavfall var en overgangsordning med virkning fram til RfD vil fortsatt ha noen abonnenter som har næringsavfall, bl.a. skoler og barnehager. Forskriften vil ikke gjelde for disse. Forholdet til eksisterende næringsabonnenter vil som i dag, skje gjennom avtaler. Brannsikring i tett trehusbebyggelse Det er kjent at det kan oppstå brann i felles renovasjonsbeholdere ved uhell eller forsett, noe som kan få store konsekvenser ved spredning. Forsikringsbransjen har de siste årene hatt økt fokus på dette. Brannrisiko vil ofte være knyttet til fellesløsninger som er plassert i tettbebygde områder med trehusbebyggelse og der det er fare for brannsmitte. Det er derfor tatt inn bestemmelser med krav om at oppsamlingsenhetene skal plasseres i god avstand fra husfasade i områder med risiko for brannsmitte, se 5.2. Forskriftsforslaget gir RfD hjemmel til å pålegge tiltak for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsutstyret i områder med tett trehusbebyggelse eller andre utsatte områder. Tiltak kan være flytting og låsing av beholdere, eller bruk av mer brannsikre oppsamlingsløsninger. Tiltak for brannsikring skal gjennomføres i samråd med lokale brannmyndigheter, se Andre oppsamlingsløsninger Forskriftsforslaget åpner for at det etter søknad kan tas i bruk andre oppsamlingsløsninger enn det som RfD normalt benytter, se 4.11 og 5.4. Dette kan være kjente løsninger som avfallssug eller nye løsninger som vil kunne utvikles etter hvert. Dette er i samsvar med dagens praksis, men har tidligere ikke vært forskriftsregulert. RfD har etablert en saksbehandlingsprosedyre for behandling av søknader om bruk av andre oppsamlingsløsninger. Når krav nå tas inn i forskriften kan saksbehandlingsrutinene forenkles. Gjenvinningsstasjoner Dagens forskrifter har ingen bestemmelser om gjenvinningsstasjoner. Det nye forskriftsforslaget slår fast at RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner for husholdningsavfall, og at all levering av avfall til gjenvinningsstasjonen skal skje i samsvar med RfDs anvisninger. Dette for å sikre at avfallet blir riktig sortert på gjenvinningsstasjonene, Se 4.6 og 5.1. Tilsyn Bestemmelsene om tilsyn er videreført fra dagens forskrifter, se 10, men partenes ansvar er gjort noe tydeligere. Det er dessuten presisert at RfD kan kontrollere at bestemmelsene følges. Forskriften legger til grunn at kildesortering er en av forutsetningene for henting av avfallet, se 5.1. Hjemmel for dette er avklart med jurist. Forskriften gir derfor hjemmel til at renovatør kan sjekke beholder i forbindelse med henting, og kan unnlate å hente avfallet dersom det ikke er sortert. Ettersom sorterte avfallstyper skal benyttes som råvare til nye produkter, er det viktig å 3

144 unngå at de blir forurenset av blandet avfall. Dersom tømming ikke finner sted grunnet dårlig sortering, plikter RfD å varsle abonnenten om forutsetningene for at tømming kan finne sted, se 6.4. Forskriftens struktur Forskriften består nå av 4 kapitler: 1. Generelle bestemmelser som omfatter formål, virkeområde, definisjoner med mer. 2. Innsamling av husholdningsavfall. 4 omfatter RfDs oppgaver og ansvar, 5 abonnentens oppgaver og ansvar, og 6 tekniske bestemmelser om bruk av oppsamlingsenhetene. 3. Bestemmelser om gebyr. 4. Avsluttende bestemmelser som omfatter delegering, unntak og fritak, tilsyn, klage, sanksjoner mm. Konsekvenser for miljø, økonomi og administrasjon Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. På noen områder gir forskriften lettelser for abonnentene, bl.a. der det åpnes for å få innvilget en lengre fritaksperiode dersom bolig står ubenyttet over tid. Forskriften vil ikke ha negative virkninger for miljøet. Forskriftens formål er styrket på dette området, ettersom det er presisert at ombruk og materialgjenvinning av avfallet skal prioriteres foran energiutnyttelse og deponering. Ettersom forskriften viderefører dagens forvaltning av renovasjonsordningen for husholdningene, får den ingen eller små økonomiske konsekvenser. Administrativt vil muligheten for lengre fritaksperiode effektivisere RfDs saksbehandling knyttet til fritakssøknader. Forskriftsprosessen Forskriftsforslaget er utarbeidet av RfD med bistand fra en referansegruppe med deltakere fra alle eierkommunene. Forskriftsforslaget er også forelagt jurist og RfDs styreleder. Synspunkter og kommentarer som har framkommet i prosessen er innbakt i foreliggende forskriftsforslag. Høringsprosessen Det gjennomføres en offentlig høringsprosess av forskriftsforslaget i samsvar med forvaltningslovens 37. Denne prosessen igangsettes når alle kommunene har fattet vedtak om at forskriften kan legges ut på høring. RfD gjennomfører høringsprosessen på vegne av kommunene. Forskriftsforslaget forhåndsvarsles gjennom kunngjøring i lokalpressen og ved utlegging til offentlig ettersyn hos RfD og kommunene. Forskriftsforslaget vil også bli lagt ut på RfDs og kommunenes hjemmesider. 4

145 Kommunale, andre offentlige og private organisasjoner med interesse for saken forhåndsvarsles særskilt gjennom dette høringsbrevet. Det understrekes at endringene som foretas i forskriften nå skyldes ny eierstrategi og behov for fornyelse av forskriften. Endringen får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene. Det legges opp til en høringsperiode på 6 uker. Frist for å gi uttalelse til forskriftsforslaget settes til fredag 21. april Eventuelle uttalelser til forskriftsforslaget skal gis skriftlig og sendes pr e-post til post@rfd.no eller pr post til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen. Videre prosess Forskriftsprosessen gjennomføres i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser. Det innebærer at kommunene får saken til politisk behandling to ganger, først i forkant av høringen og deretter for endelig behandling i kommunestyre/bystyre. Når høringsperioden er over, vil RfD behandle innkomne forslag og sende revidert forslag til forskrift til kommunene for endelig behandling i siste kommunestyre-/bystyremøte før sommerferien. Når forskriften er vedtatt i alle kommunene vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidende og gjort tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Johan Remmen Daglig leder Vedlegg 1: Forslag til renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen 5

146 Høringsliste: Drammen kommune v/kari Lien Nedre Eiker kommune v/turid Snuggerud Øvre Eiker kommune v/morten Lauvbu Modum kommune v/harald Silseth Lier kommune v/anne Olafsen Røyken kommune v/ulf Erik Knudsen Hurum kommune v/morten Dyrstad Svelvik kommune v/roar Strøm Sande kommune v/knut Johansen Drammen kommune v/kommunelegen Nedre Eiker kommune v/kommunelegen Øvre Eiker kommune v/kommunelegen Modum kommune v/kommunelegen Lier kommune v/kommunelegen Røyken kommune v/kommunelegen Hurum kommune v/kommunelegen Svelvik kommune v/kommunelegen Sande kommune v/kommunelegen Drammensregionens brannvesen IKS Modum kommune, Brann og feiervesen Hurum brannvesen Røyken kommune, Brann og redning Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Vestfold Kommunenes sentralforbund, Buskerud Kommunens sentralforbund, Vestfold 6

147 Renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Renovasjonsforskriften er vedtatt likelydende i alle RfDs eierkommuner med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 34, 79, 83 og 85. Kommunale vedtak i: Drammen kommune xx.xx.xxxx B.sak xx.xx Hurum kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Lier kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Modum kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Nedre Eiker kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Røyken kommune xx.xx.xxxx K.sak Sande kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Svelvik kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Øvre Eiker kommune xx.xx xxxx K.sak xx.xx Ved ikrafttredelse av forskriften oppheves gjeldende forskrifter vedtatt av: Drammen kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune Sande kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Forvaltningen av forskriften er delegert til RfD i henhold til delegeringsvedtak i RfDs eierkommuner. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper.

148 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kim Lysfjord Karlsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: M03 Høring, lokal forskrift om industripåslipp, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Johanne Lie Tærum Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Forslag til Felles lokal forskrift som regulerer påslipp av olje-, fettholdig- og / eller industrielt avløpsvann til kommunalt nett for de 9 kommunene som har vedtatt «Felles hovedplan for vann og avløp». Hensikten er å regulere påslipp av stoffer og / eller konsentrasjoner ut over det kommunale renseanlegg er konstruert for å rense. Kravene skal sikre at: 1. avløpsanlegget kan overholde utslippskrav, 2. avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades, 3. driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres, 4. avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, 5. helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes. Ved dette unngås skader som kan føre til komplikasjoner og merutgifter i videre behandling av avløpsvannet i de kommunale renseanleggene og fare for forurensning av natur- og vannmiljø. Saken er utdypet i høringsnotatet, vedlegg 2. I henhold til reglene i forvaltningsloven må en lokal forskrift legges ut på høring. Saken fremmes for offentlig ettersyn i alle 9 kommunene nå. Ingen av kommunene har egen forskrift pr dags dato, og har derfor en god anledning til å få likelydende og forutsigbare retningslinjer for alle virksomheter i regionen. Forslaget legges ut i en periode på 3 måneder. Vedlegg 1 Høringsutkast, Forskrift om industripåslipp Øvre Eiker kommune 2 Høringsnotat, forskrift om industripåslipp 3 Faglige kommentarer til forslag til forskrift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1

149 Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune er positive til forslaget. Forslag til «Lokal Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsnett i Øvre Eiker kommune», datert legges ut til offentlig ettersyn. Begrunnelse Påslipp av utypisk avløpsvann som inneholder fett, olje eller annet som skaper utfordringer enten på avløpsnettet eller i renseprosesser er et økende problem. Spesielt ser vi at fett fra husholdninger og restaurant/gatekjøkken gir mye utfordringer og det krever mye ressurser i form av spyling og videoinspeksjoner for å holde god funksjon på avløpsnettet. Vi mener det er behov for strengere regulering av slikt påslipp gjennom en lokal forskrift. Behandling i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Øvre Eiker kommune er positive til forslaget. Forslag til «Lokal Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsnett i Øvre Eiker kommune», datert legges ut til offentlig ettersyn. Begrunnelse Påslipp av utypisk avløpsvann som inneholder fett, olje eller annet som skaper utfordringer enten på avløpsnettet eller i renseprosesser er et økende problem. Spesielt ser vi at fett fra husholdninger og restaurant/gatekjøkken gir mye utfordringer og det krever mye ressurser i form av spyling og videoinspeksjoner for å holde god funksjon på avløpsnettet. Vi mener det er behov for strengere regulering av slikt påslipp gjennom en lokal forskrift. 2

150 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og / eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Øvre Eiker kommune. 1. Forskriftens grunnlag og virkeområder 1-1.Tekniske grunnlag Tekniske krav i denne forskriften, hvis ikke nærmere spesifisert, er basert på: - NS-EN og 2 - NS-EN og 2 Dessuten bygger denne forskriften på: - NORVAR prosjektrapport nr. 65/1996 «Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett». - NORVAR prosjektrapport nr. 149/ 2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett - Veiledning». - NORVAR prosjektrapport nr. 156/2007 «Veiledning for oljeutskilleranlegg» - Normalreglement for sanitæranlegg. 1-2.Definisjoner a) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Oljeholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. c) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. d) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. e) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. f) Industrielt avløpsvann: avløpsvann som har vært benyttet til industrielle formål. Det industrielle avløpsvannet kan inneholde partikulært eller oppløst stoff (prosessvann) eller være oppvarmet (kjølevann). g) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg. h) Hjemmelshaver: eier / fester av eiendom / bygg der olje- eller fettutskiller er plassert. i) Virksomhet: Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger.

151 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Virkeområde Oljeutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann som f.eks.: - Bensinstasjoner - Vaskehaller for kjøretøy - Motorverksteder - Bussterminaler - Verksted og klargjøringssentraler for kjøretøy, anleggsmaskiner og skinnegående materiell - Anlegg for understellsbehandling Virksomheter som ikke er nevnt her men som har påslipp av oljeholdig avløpsvann som står i fare for å overstige 50 mg/l, vil også omfattes av denne forskriften Fettutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter med påslipp av fettholdig avløpsvann som f.eks.: - Restauranter - Kafeer / konditorier - Catering / ferdigmatprodusenter - Gatekjøkken / kiosker - Hamburgerbarer - Kantiner - Slakterier - Margarin- og matoljeindustri - Kjøtt- og fiskeforedlingsbedrifter - Hermetikkindustri - Bakerier - Meierier - Friteringsindustri - Røkerier - Matbutikker med steke / grillavdelinger. Virksomheter som ikke er nevnt her men som har påslipp av fettholdig avløpsvann som står i fare for å overstige 50 mg/l, vil også omfattes av denne forskriften Påslipp med utypisk innhold Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle virksomheter med påslipp av industrielt avløpsvann som har eller kan ha konsentrasjoner over verdiene oppgitt i 3.3.

152 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Generelle bestemmelser 2-1.Ansvarlig for olje-, fettutskillere og / eller påslipp av industrielt avløpsvann Påslippstillatelsen søkes av og gis til eier av virksomheten, og gjelder for spesifikk virksomhet og sted / eiendom. Det er denne som står ansvarlig overfor kommunen for at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dersom eier av grunneiendommen er en annen enn den ansvarlige for påslippstillatelsen, skal denne ha kopi av påslippstillatelsen med en frist og mulighet for å uttale seg. 2-2.Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk påslipp fra virksomhet uten at dette er lovlig i henhold til forurensningsloven og tilhørende forskrifter, herunder i overensstemmelse med eventuelle vilkår gitt i medhold av forurensningsforskriftens 15A-4, 15A-5 til 15A-7. Ingen virksomhet har lov til å ha påslipp av industrielt avløpsvann som har eller kan ha konsentrasjoner over verdiene oppgitt i 3.3, uten påslippstillatelse. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Dersom eksisterende påslipp skal endres (eventuelt økes), må det søkes om ny påslippstillatelse. 2-3.Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller vesentlig økning eller endring av eksisterende påslipp av olje-, fettholdig avløpsvann og / eller industrielt avløpsvann, skal den ansvarlige sende inn en skriftlig og fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling. Søknaden skal inneholde informasjon om avløpsvannets sammensetning og mengde, type produksjon ved virksomheten, detaljert informasjon om utskiller (renseløsning), tegninger, kart over virksomheten inklusiv kart over vann- / avløpsinstallasjoner på eiendommen, tilknytningspunkt av påslippet til offentlig nett, hvor utskiller skal plasseres og interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Søknadsskjema finnes på kommunes hjemmesider. 2-4.Behandling av søknad Fullstendig søknad i overensstemmelse med påslippskrav jf. 3-4 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dette gjelder også søknader som inneholder dispensasjon og krav som fraviker påslippskravet. Klagefristen, jf. forurensningsloven 85, begynner å

153 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring løpe fra søker har mottatt vedtak. Ved protester, brukerkonflikter eller andre særlige grunner kan kommunen varsle om utvidet saksbehandlingstid. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til påslippssted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper og risiko ved tiltaket sammenliknet med de fordeler og ulemper som tiltaket forøvrig vil medføre. Kommunen kan samordne behandlingen av søknad om påslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. Dersom påslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. 2-5.Kommunens rett til kontroll Kommunen eller den kommunen bemyndiger, har rett til å inspisere virksomheten til enhver tid, og kan kreve å få lagt frem og få granske dokumenter og annet materiale som angår olje- / fettutskiller / renseanlegget og driften av dette. 2-6.Nedleggelse Når en virksomhet ikke lenger bruker en renseløsning, og det ikke vil være behov for renseløsningen i nær framtid, skal renseløsningen tømmes og rengjøres. Dersom virksomheten nedlegges eller stanses skal det innen en måned på forhånd gis melding til kommunen. Ved konkurs skal denne varsles særskilt, umiddelbart etter at konkurs er kjent. Kommunen kan kreve at utstyr kobles ut eller fjernes, og at sluk, kummer og renner blendes. 2-7.Eierskifte Dersom bedriften overdras til ny eier skal det søkes om ny påslippstillatelse. Det gjøres oppmerksom på at eierskiftet kan medføre endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningslovens Tvangsmulkt / forurensningsgebyr For å sikre at vilkårene i påslippstillatelsen blir gjennomført kan kommunen med hjemmel i forurensningslovens 73 jf. forurensningsforskriften 41-6 fastsette tvangsmulkt til staten.

154 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører skader eller merutgifter på kommunalt avløpsnett vil kostnadene for retting, utbedring og / eller reparasjoner viderefaktureres virksomheten. 3. Krav til olje-, fettutskillere og / eller påslipp av industrielt avløpsvann 3-1.Dimensjonering og utførelse Det er virksomheten som har ansvar for at renseanlegg, olje- eller fettutskiller med tilhørende slamavskiller, sandfang eller lignende er dimensjonert i forhold til den belastning som reelt kan tenkes å forekomme og har en utførelse som sikrer at rensekravene oppnås. Sanitæravløpsvann skal ikke kobles via utskillere. Alle anleggskomponenter må ha enkel adkomst for tømming, inspeksjon, prøvetaking og vedlikehold. 3-2.Forholdet til utslippskrav gitt av andre myndigheter For de virksomheter som har egne tillatelser fra Fylkesmannen eller Miljødirektoratet (tidligere SFT og Klif), skal kommunens krav i størst mulig grad samordnes med disse kravene. I henhold til forurensningslovens 7 skal virksomheten unngå unødvendig forurensning, selv om kravene fra miljødirektoratet eller Fylkesmannen overholdes. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av andre myndigheter, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere innenfor rimelige kostnader for bedriften. 3-3.Krav til avløpsvannets beskaffenhet Olje-, fettholdig avløpsvann og / eller industrielt avløpsvann som føres til kommunalt nett skal ikke overskride følgende krav: Parameter- Grenseverdi Temperatur fettutskillere < 30 C Temperatur oljeavskillere og andre industripåslipp < 45 C ph 5,5-8,5 Bly, Pb Kadmium, Cd Krom, Cr Kvikksølv, Hg Nikkel, Ni Kobber, Cu < 50 μg//l < 5 μg/l < 50 μg/l < 2 μg/l < 50 μg/l < 200 μg/l

155 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Sink, Zn Fett Mineralsk olje* < 500 μg/l < 50 mg/l Nitrifikasjonshemming < 50 % Organisk stoff, KOF Organisk stoff, BOF5 Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) Klorid, Cl - Sulfat, SO Total fosfor, TotP Total nitrogen, Tot N < 20 mg/l / 50 mg/l < 600 mg/l < 300 mg/l <400 mg/l < 1000 mg/l < 500 mg/l < 10 mg/l < 60 mg/l 20 mg/l gjelder ved etablering av ny eller øking av eksisterende påslipp. 50 mg/l gjelder for bestående anlegg. Virksomheter som ikke klarer å innfri 20 mg/l forventes en å gå i dialog med kommunen. Frist for oppgradering av gamle utskillere med formålet om innfrielse av kravet for nye anlegg vil bli fastsatt etter avtale. For fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann gjelder kravene i den nasjonale forurensningsforskriften. Det kan også settes krav til andre stoffer for å sikre at: 1. avløpsanlegget kan overholde utslippskrav, 2. avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades, 3. driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres, 4. avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, eller 5. helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes. 3-4.Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier Kommunen forventer at eiere av utskiller går i dialog med kjemikalieleverandørene og eventuell annen kompetanse på området for å optimalisere kjemikaliebruken med tanke på lavere olje- og fettutslipp. Noen vaskekjemikalier kan redusere olje- / fettutskillerens rensefunksjon. 3-5.Forbehandling Det er viktig med gode rutiner ved virksomheten for å redusere mengden av sedimenterbart materiale i avløpet, og for å redusere tilførselen av stoffer som kan løse opp fett / olje i utskilleren. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før utskilleren. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett må ikke ledes til utskilleren.

156 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Alkalisk reagerende olje / fettholdig avløpsvann nøytraliseres før det ledes til utskilleren.

157 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Prøvetakingskum Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver og utføre målinger av avløpsvannet. Eksisterende anlegg uten prøvetakingsmulighet må installere prøvetakingskum umiddelbart nedstrøms anlegget / utskilleren. Kummen skal være tilgjengelig for inspeksjon til enhver tid. 3-7.Krav vedrørende prøvetaking og analyser Den ansvarlige for olje-, fettutskilleren og / eller påslippet av industrielt avløpsvann skal påse at representative målinger tas ut av foretak med nødvendig kompetanse. Prøvetaking og konservering av prøver skal utføres i henhold til gjeldende standarder. - Oljeutskillere: Minimum to prøver pr. år, dvs. sommer og vinter. - Fettutskillere: Måling av temperatur minst én gang per år. Ytterligere prøvetaking spesifiseres i påslippstillatelsen. - Annet industripåslipp: Prøvetaking spesifiseres i påslippstillatelsen. Antall prøver og parametere beskrives i påslippstillatelsen, basert virksomhetens produksjon. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk kan kommunen kreve at det tas flere prøver. Dersom analyseverdiene over tid viser lave og stabile verdier, og vaske- og avfettingsprosess er den samme, kan det være grunnlag for å søke kommunen om redusert prøvetakingshyppighet. Vannanalyser skal utføres av akkreditert laboratorium. 3-8.Krav vedrørende drift, vedlikehold og dokumentasjon Driftskontroll / service For å sikre en profesjonell og stabil drift av utskilleren / renseanlegget skal virksomheten engasjere foretak med nødvendig kompetanse til å forestå driftskontroll av anlegget. Hyppighet for kontrollbesøk spesifiseres i påslippstillatelsen. Hensikten er å dokumentere overfor kommunen at anlegget er i forskriftsmessig stand og drives i henhold til de krav kommunen har stilt. Opplysninger om dato for hver kontroll og hvem som utførte kontrollen, skal føres inn i driftsjournalen for anlegget Tømming Regelmessig tømming og rengjøring er av avgjørende betydning for olje- og fettutskillerens effekt. Hyppighet for tømming og rengjøring skal spesifiseres i påslippstillatelsen. Det kan søkes om mindre hyppig tømming dersom akkumulert mengde fett er liten over tid.

158 Vedlegg 1 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Virksomheten skal inngå fast tømmeavtale med et tømmefirma for regelmessig tømming tilpasset behovet. Det skal til enhver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Kommunen kan gi pålegg om endring av tømmehyppigheten ved behov. Opplysninger om dato for hver tømming og hvem som utførte tømmingen, skal føres inn i driftsjournalen for anlegget Dokumentasjon Virksomheten er ansvarlig for at følgende dokumentasjon er tilsendt kommunen innen 1. februar påfølgende år: - Tømmerapporten for olje- og fettutskiller, inklusiv alle enheter i utskilleren (sandfang, utskillerkammer og filter). - Dokumentasjon om hvor de utskilte massene ble levert. - Analyserapporter for tatte vannprøver. - Kontroll / servicerapport for hele utskilleren. - Årsrapport med egen vurdering av påslippet, eventuelt med forslag til redusering av påslippet eller endring i kjemikaliebruk. Det skal benyttes kommunens rapporteringsskjema som finnes på kommunens hjemmesider. 3-9.Beredskap mot akutt forurensning og høye påslipp Forebygging av akutte påslipp og beredskapsplikt Virksomheten plikter å gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå eventuelt begrense risikoen for akutte påslipp til så vel avløpsnett som overvannsnett. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte og skadelige påslipp til avløpsnettet, og omfanget av de skader og ulemper som kan forårsakes. Beredskapsrutinene skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet og skal dokumenteres Varslingsplikt Dersom det skulle oppstå akutte påslipp til kommunens avløpsanlegg skal kommunen straks varsles. Det skal gis opplysninger om hva som er sluppet på, tidspunkt for påslipp og hvor dette har skjedd samt om påslippet er stanset. Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp. Forskriften trer i kraft (dato).

159 Vedlegg 2 Forskrift om påslipp av olje- fettholdig og / eller industrielt avløpsvann til offentlig nett Høringsnotat Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og / eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Øvre Eiker kommune. Saken gjelder: Kommunene i Drammensregionen (GVD*) har de siste 10 årene samarbeidet aktivt om vann- og avløpstjenestene. En felles utfordring er at ureglementerte industripåslipp tidvis fører til driftsproblemer ved de kommunale avløpsanleggene. Oppfølging og tilsyn av industripåslippene er mangelfull og tilfredsstiller ikke lovgivers forventninger. Dette fører til vaktutrykninger, ekstraarbeid og utgifter for de kommunale avløpsanleggene og i verste fall forurensning av vannmiljøet. Forurensningsloven og forurensningsforskriften gir kommunen hjemmel til å utarbeide lokal forskrift som skal ligge til grunn for oppfølging av utslipp. Ingen av kommunene har egen forskrift pr dags dato, og har derfor en god anledning til å få likelydende og forutsigbare retningslinjer for alle virksomheter i regionen. En felles lokal forskrift for kommunene i GVD vil: 1. Sikre forutsigbar og forsvarlig saksbehandling, 2. Fastsette utslippsgrenser og krav til tekniske innretninger og dokumentasjon av at kravene innfris 3. Regulere myndighetenes sanksjonsmuligheter i de tilfellene det ikke kan dokumenteres at anlegget fungere som forutsatt. 4. Være en fordel for bransjeaktørene som har virksomheter i flere kommuner. 5. Få på plass klare krav i forhold til påslipp til kommunalt nett. 6. Være en fordel for samarbeid /kompetanseutveksling mellom kommuner. Bakgrunn: I sitt arbeid med å håndtere vannmiljøforurensning står kommunen ovenfor en rekke utfordringer. Påslipp som olje, fett og industrielt avløpsvann som det kommunale avløpsanlegget ikke er designet for å rense er en av dem. Hensikten med en lokal forskrift er å foreslå et regelverk som kan redusere utslippene og sørge for at forurenser betaler. Ingen kan sette i verk påslipp uten å søke kommunen. Kommunen skal stille vilkår for å gi tillatelse til å slippe på avløpsvannet. En forskrift vil sikre en forsvarlig håndtering av påslipp og en effektiv myndighetsutøvelse fra kommunens side. En vedtatt forskrift, med dertil hørende resurser for oppfølging, vil bidra til å sikre at: 1. avløpsanlegget kan overholde utslippskrav fastsatt i kommunal utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen 2. avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades, 3. rapporterings- og kontrollrutiner formaliseres 4. driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres, 5. avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, 6. helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes. Krav fra myndighetene

160 Vedlegg 2 Forskrift om påslipp av olje- fettholdig og / eller industrielt avløpsvann til offentlig nett Miljødirektoratets har kommet med «Ny mal for kommunale utslippstillatelser fra 2012», her stilles det strenge krav til kontroll og ansvar for utslipp fra renseanlegget. Kontroll med og oppfølging av hva som slippes på nettet er avgjørende for å følge opp dette. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (vedtatt i Buskerud fylkeskommune november 2015) legger sterke føringer for at vannmiljøet og vannressursene forvaltes i et langsiktig perspektiv. Videre vil flere renseanlegg i regionen få krav om å etablere biologisk rensetrinn, og slike rensetrinn er svært sårbare for påslipp av olje-, fett- og /eller industrielt avløpsvann. På grunn av økte rensekrav til renseanleggene blir renseprosessen stadig mer avansert og dermed sårbar for utypisk påslipp. Utypisk påslipp som olje, fett og andre komponenter skaper store driftsproblem i utestasjoner og for renseprosessen i renseanleggene. Dette påfører kommunens abonnenter økte avgifter og øker faren for forurensning på avveier. Finansiering Vi foreslår ikke noe fast tømme- eller tilsynsgebyr for industripåslipp. Anleggseier betaler for tømming, service og eventuell prøvetaking direkte til kompetent firma som de inngår avtale med. Større bedrifter med personell med nødvendig kompetanse vil utføre serviceoppgavene selv. Ut fra erfaring fra småavløpsanlegg vil årlig servicekostnad ved bruk av eksternt firma være i størrelsesorden kr avhengig av anleggets kompleksitet og antall nødvendige servicebesøk. Svært komplekse anlegg vil kunne få større kostnader, men disse har normalt allerede etablerte rensetiltak slik at innføring av forskriften ikke vil medføre store endringer. Behandling av søknad om påslippstillatelse finansieres ved eget gebyr. Slikt gebyr er hjemlet i lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3. Vi anslår at behandling av en standard søknad vil innebære ca. 1 dags arbeid. For kompliserte typer industripåslipp kan det være aktuelt å fakturere etter medgått tid. Øvrige utgifter til oppfølging av påslippene, f.eks. følge opp service / årsrapporter, stille krav om påslippstillatelser og oppfølging av avvik, foreslås dekket av kommunens VA-selvkost, basert på medgått tid (timeregistrering). Høringsinnspill sendes til: Øvre Eiker kommune Postboks Hokksund post@ovre-eiker.kommune.no

161 Vedlegg 3 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring Faglige kommentarer til forslag til forskrift om industripåslipp Kommunens myndighet Kommunen er forurensningsmyndighet etter Forurensningsforskriftens kapittel 15: Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og kapittel 15A: Påslipp. Kommunen kan derfor fastsette krav om: a) innhold i og mengde av avløpsvann eller i særlige tilfeller renseeffekt, b) olje-/fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann med tilhørende vilkår, c) tilrettelegging for prøvetaking og mengdemåling av avløpsvann, d) varsling av unormale påslipp av avløpsvann, og e) utslippskontroll og rapportering av fastsatte krav til avløpsvann og avløpsgebyrer. for å sikre at: 1) avløpsanlegget kan overholde utslippskrav, 2) avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades, 3) driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres, 4) avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, eller 5) helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes. Finansiering Vi foreslår ikke noe fast tømme- eller tilsynsgebyr for industripåslipp. Anleggseier betaler for tømming, service og eventuell prøvetaking direkte til kompetent firma som de inngår avtale med. De står fritt til å velge firma selv. Ut fra erfaring fra småavløpsanlegg vil årlig servicekostnad ved bruk av eksternt firma være i størrelsesorden kr avhengig av anleggets kompleksitet og antall nødvendige servicebesøk. Svært komplekse anlegg vil kunne få større kostnader, men disse har normalt allerede etablerte rensetiltak slik at innføring av forskriften ikke vil medføre store endringer. Det finnes en rekke foretak som kan gjøre slike serviceoppgaver i vårt område. Promitek har i dag driftsassistanse på en stor andel av oljeutskillerne, men også tømmefirmaene kan gjøre serviceoppgavene på en god måte. Mange av matprodusentene har etablerte avtaler med laboratorier som del av sin egenkontroll, og flere laboratorier tilbyr også å utføre denne typen serviceoppgaver. En del større bedrifter har også eget personell som har nødvendig kompetanse, og vi ser ingen grunn til at ikke disse skal kunne utføre serviceoppgavene selv. Behandling av søknad om påslippstillatelse finansieres ved eget gebyr. Slikt gebyr er allerede hjemlet i lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3. Vi anslår at behandling av en standard søknad vil innebære ca. 1 dags arbeid, dvs. kostnad på ca. kr 7000,- som et engangsbeløp. For kompliserte typer industripåslipp kan det være aktuelt å fakturere etter medgått tid. Øvrige utgifter til oppfølging av påslippene, f.eks. følge opp service / årsrapporter, stille krav om påslippstillatelser og oppfølging av avvik, foreslås dekket av kommunens VA-selvkost, basert på

162 Vedlegg 3 Saksfremlegg Forskrift om Industripåslipp til høring medgått tid (timeregistrering). I forprosjektrapporten ble det anslått behov for 2 3 stillinger for å utføre disse oppgavene, dersom alle de 9 GVD-kommunene deltar i samarbeidet. Forskjellen på en påslippstillatelse og en påslippsavtale Vi mener det er viktig at det blir gitt en påslippstillatelse, og ikke en påslippsavtale. En tillatelse gis av kommunen som forurensningsmyndighet etter loven, mens en avtale vil være mellom to mer likeverdige parter, og har således en annen juridisk status. Ut fra erfaringene under kartleggingsarbeidet GVD-samarbeidet har utført, ser vi at det er et fåtall av virksomhetene som har påslippstillatelser med relevante vilkår i dag. For å iverksette kravene i forskriften, vil det derfor være naturlig at alle virksomhetene får nye / reviderte påslippstillatelser etter at ny forskrift er innført. Planlagt regime med prøvetaking, faste avtaler om tømming og serviceavtaler vil derfor ikke gjøres gjeldende før virksomheten har fått ny / revidert påslippstillatelse. Ut over dette er det vanlig praksis at det må søkes ny påslippstillatelse dersom påslippet øker > 25 % eller endres vesentlig i kvalitet. Mindre spesifikke bestemmelser enn i andre kommuners lokale forskrifter, ansvaret for de faglige vurderingene legges i stedet til kommunens saksbehandler Flere kommuner har valgt å gi svært detaljerte og spesifikke bestemmelser i lokal forskrift, for eksempel om fjerning av renseinnretninger som ikke lenger brukes, tekniske renseløsninger, renholdsprosedyrer, antall tømminger, servicebesøk og vannprøver. Vi erfarer at slike bestemmelser vanskelig vil passe for det store spennet av virksomheter i vårt område, det vil for eksempel ikke være naturlig å gi samme krav til «ei pølsebu på hjørnet» som til Mills / Delikat. Vi ser der derfor mer naturlig å spesifisere slike ting i hver virksomhet sin påslippstilatelse. Når det gjelder kravene til avløpsvannets beskaffenhet, har alle kommuner satt de samme grenseverdiene. Utskillere som drives riktig og med riktig kjemikaliebruk vil normalt klare disse kravene. Ved overstigelse vil forurensningsmyndighet kreve tiltak. Tiltakene kan f.eks. være å oppgradere eller etablere nye rensetrinn for den aktuelle parameteren, endre kjemikaliebruken eller betale tilleggsgebyr til kommunen for at kommunen renser påslippet i sitt renseanlegg.

163 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: 140 Høring Strategisk næringsplan for Drammen Saksordfører: Terje Kristiansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Drammen kommune har i brev av 6. desember 2016 sendt ut invitasjon om å avgi høringsuttalelse til forslag til oppdatert strategisk næringsplan, med høringsfrist 20. februar Drammen kommune ber særlig om innspill på forslag til mål, satsingsområder og tiltak. Hensikten med denne saken er å legge fram et forslag til høringssvar. Grunnlaget for forslaget er nedfelt i Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker , som ble vedtatt av kommunestyret 21. september i år. I forbindelse med høringen av planen mottok vi følgende uttalelse fra Drammen kommune: Bystyret i Drammen behandlet i sitt møte 21. juni Strategisk næringsplan Øvre Eiker kommune , og fatter flg. vedtak: Drammen kommune tar Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker til orientering. Planen er et godt utgangspunkt for videre samarbeid om næringsutvikling og vekst i regionen. Kort om planforslaget Strategisk næringsplan for Drammen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel Drammen 2036 større, smartere, sunnere - byvekst med kvalitet, som ble vedtatt i Hovedmålet er at Drammen og regionen skal ha en vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer en arbeidsplass per to nye innbyggere. I forslaget til strategisk næringsplan er det formulert fem målsettinger: Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i perioden. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt, kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion. Det skal etableres en helseklynge på Brakerøya. Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Det er videre formulert fire satsingsområder, med tilhørende strategier og tiltak: Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft 1

164 Kunnskap og kompetanse Helse Rådmannens kommentarer til planforslaget Rådmannens forslag til Øvre Eiker kommunes innspill tar utgangspunkt i de fire fokusområdene i planen, og kommenteres med bakgrunn i målformulering og tiltak - og med utgangspunkt i at næringsutvikling er etablert som et regionalt samarbeidsområde for Drammensregionen, som pr i dag består av Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Konkurransedyktig kommune Strategisk næringsplan for Drammen lister opp følgende strategier: Være attraktivt lokaliseringssted Ha en effektiv infrastruktur Kommunen som innkjøper Gründersatsing Rådmannen er av den oppfatning at tilrettelegger og vertskapsrollen er en nøkkel for at både kommune og region skal oppfattes som attraktiv og konkurransedyktig. Rådmannen oppfatter at Drammen i planforslaget signaliserer et ønske om å videreutvikle og profesjonalisere det regionale samarbeidet, bl.a. når det gjelder markedsføring av næringsarealer i regionen og etablererveiledningen. Rådmannen stiller seg svært positiv til dette, men minner om at tilgangen på penger til denne type utviklingsprosjekter er svært begrenset, bl.a. som følge av nedskjæringene i fylkeskommunens budsjetter for regionalutvikling og næringsutvikling, og et stramt kommunebudsjett. Når det gjelder kommunale innkjøp har Øvre Eiker kommune etablert en anskaffelsesstrategi som skal fremme handel med konkurransedyktige, lokale virksomheter, slik også Drammen legger opp til i sitt høringsforslag. Samtidig har vi et godt regionalt samarbeid om offentlige innkjøp gjennom BTV-samarbeidet. De senere år har bl.a. Øvre Eiker kommune dreid fokuset noe vekk fra stordriftsfordeler ved å delta i fellesanbud, til lokale anbud som legger forholdene bedre til rette for de lokale virksomhetene. Her er Drammen og Øvre Eiker kommuner helt på linje. Når det gjelder viktige infrastrukturprosjekter savner rådmannen Buskerudby-prosjektet 2 tog i timen på strekningen Drammen-Mjøndalen- Hokksund, som vil være et viktig aktivum i en flerkjernet og konkurransedyktig utvikling, slik partene er enige om i hele Buskerudbyområdet. Bysentrum som drivkraft Strategisk næringsplan for Drammen lister opp følgende strategier: Levende bysentrum Drammen som møtested Når det gjelder Drammen kommunes målsetting om å styrke Drammen sentrums posisjon som handelsby og møtested, er det grunn til å støtte en slik målsetting. Hele regionen er tjent med et levende Drammen sentrum. Sentrumshandelen i Øvre Eiker og i de øvrige kommunene i regionen (også i Drammen) er imidlertid svært sårbar for en ytterligere tilrettelegging for kjøpesentra og detaljhandel utenom de definerte sentrumskjernene, og det er ønskelig å vektlegge dette enda tydeligere i planforslaget. Rådmannen tiltrer også målet om tilrettelegging for et kunnskapsintensivt, kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene, og minner om at vi i Øvre Eiker har parallelle mål for handels og sentrumsnæringene i Hokksund og for Vestfossen, som kulturhovedstad. Kunnskap og kompetanse Strategisk næringsplan for Drammen lister opp følgende strategier: 2

165 Kunnskap og kompetanse Utvikle nettverk og møteplasser Etter rådmannens vurdering er Drammen kommunes mangeårige innsats og tilrettelegging for utviklingen av Papirbredden og høgskolen/campus Drammen av vesentlig betydning for regionens framtidige utviklingsmuligheter og tilgang på kompetent arbeidskraft. Øvre Eiker kommune ønsker også å være en god tilrettelegger for regionens utdanningstilbud. Lokalt er vi vertskap for Eiker videregående skole, som Buskerud fylkeskommune har definert som en viktig del av utdanningstilbudet for elever både fra Øvre og Nedre Eiker. Videregående opplæring er en nøkkel, både for framtidige studenter ved høgskoler og universiteter, men også nøkkelen til alle former for yrkesrettet utdanning. Regionen har et stort behov for begge utdanningsgrupper, og rådmannen etterlyser derfor videregående utdanning som et perspektiv i planforslaget. Dette gjelder også tilgang på lærlingeplasser, som både Drammen kommune og Øvre Eiker kommune har arbeidet systematisk og godt med gjennom en årrekke. Når det gjelder nettverk og møteplasser vil rådmannen fremheve Drammen kommunes initiativ til et regionalt samarbeid om næringsrådenes lokale frokostmøter. Vi oppfatter at formålet er å til rettelegge for å integrere regionale næringsinteresser i planprosessen. For øvrig er det viktig å støtte opp under alle former for lokale og regionale nettverk og møteplasser, ikke minst i regi av næringslivsorganisasjonene selv. I vår egen næringsplan legges det vekt på å fremme vår egen vertskapsrolle i slike sammenhenger. Helse Strategisk næringsplan for Drammen lister opp følgende strategier: Nytt områdesykehus Helseklynge Det er av stor betydning for hele befolkningen, for næringslivet og for store deler av det helsefaglige miljøet i Drammensregionen at vi får på plass et nytt, moderne sykehus, med et tilstrekkelig tilbud og nødvendig kapasitet. Etter rådmannens vurdering er det viktig å integrere hele det regionale helsefaglige miljøet i en klyngetenkning; Også i Øvre Eiker har vi et betydelig helsefaglig miljø offentlige og private arbeidsplasser sett under ett, som utgjør ca. 15 % av arbeidsplassene i kommunen. I denne sammenheng er det naturlig å fremheve en av kommunens største private bedrifter innen spesialisthelsetjenesten - Unicare Hokksund AS (tidl. Hokksund Rehabiliteringssenter AS), som har driftsavtale med Helse Sør-Øst, og som innen FoU samarbeider tett med NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim. Kommunens nye Eikertun Helsehus har nylig startet et kompetanseutviklingssamarbeid med Unicare Hokksund innen rehabilitering. Rådmannens generelle kommentarer Det regionale samarbeidet må opprettholdes og videreutvikles Drammen kommune er Buskeruds største bykommune, og det geografiske tyngdepunktet i Nedre Buskerud. Den nye kommunen, sammensatt av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommuner, vil bli Norges 6. største kommune, etter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Det eksisterer i dag et godt regionalt samarbeidsklima innen en rekke tjeneste- og samfunnsutviklingsoppgaver, også når det gjelder tilrettelegging for regionens næringsliv, som både Drammen og omkringliggende kommuner nyter godt av. Det er viktig for Øvre Eiker kommune at det gode regionale samarbeidet opprettholdes og videreutvikles. I 2016 har kommunene Øvre Eiker, Svelvik (v/svelvik Næringsråd) og Lier alle behandlet sine strategiske næringsplaner, samtidig som kommunene Nedre Eiker og Drammen er i prosess. Parallelt har Buskerud Fylkeskommune lagt handlingsprogrammet for oppfølging av Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling ut til offentlig ettersyn. Tematisk ligger alle disse planene svært nær hverandre, og sett fra et nærings- og stedsutviklingssynspunkt er det viktig at de er 3

166 samordnet og ikke bidrar til en sub-optimalisering av næringslivets samlede rammebetingelser i regionen, selv om vi som nabokommuner også er konkurrenter. Egendekning av arbeidsplasser Som en kommentar til hovedmålet i bystrategi for Drammen, hadde Øvre Eiker i perioden en vekst i antall arbeidsplasser på 25,7 %, eller ca arbeidsplasser. Befolkningsveksten i samme periode var på 19 %, eller ca innbyggere. Av dette ser vi at Øvre Eiker var svært nær ved å nå Drammen kommunes mål om 1 ny arbeidsplass pr 2 nye innbyggere i regionen. Halvparten av arbeidsplassveksten i Øvre Eiker i perioden er knyttet til bygg og anlegg. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon Pr i dag har Øvre Eiker en arbeidsstyrke på ca innbyggere (ca. 50 % av innbyggertallet), med tilgang på arbeidsplasser innenfor kommunegrensen. Ca pendler daglig ut, og ca pendler inn, med størst utveksling i aksen Kongsberg Drammen. Blant de som pendler inn vil ca 60 % komme fra den nye nabokommunen, og ca. 50 % vil pendle ut til den samme kommunen. For øvrig vil ca. 20 % pendle ut til Lier/Oslo, og 20 % til Kongsberg mens ca 30 % vil pendle inn fra Modum/Kongsberg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslag til Strategisk næringsplan for Drammen kommune er et godt utgangspunkt for videre samarbeid om næringsutvikling og vekst i regionen. Øvre Eiker kommune har følgende kommentarer til enkelte punkter i planforslaget: Øvre Eiker kommune deler Drammen kommunes ønske om å videreutvikle samarbeidet omkring etablererveiledningen og om markedsføring av næringsarealer i regionen, men ser det som en utfordring å bidra med økt finansiering ut over dagens nivå. Øvre Eiker kommune foreslår at Buskerudby-prosjektet 2 tog i timen, på strekningen Drammen-Mjøndalen-Hokksund, inngår i listen over viktige infrastrukturprosjekter. Øvre Eiker kommune deler Drammen kommunes ambisjoner om å styrke sentrumshandelen, og foreslår at planforslaget tydeliggjør behovet for å begrense tilrettelegging for detaljhandel utenom de definerte sentrumsområdene. Øvre Eiker kommune støtter Drammen kommunes ambisjoner for høgskolesenteret, men savner et tilsvarende fokus når det gjelder videregående utdanning og tilrettelegging for lærlingeplasser i planforslaget. Øvre Eiker kommune inviterer Drammen kommune til å integrere hele det regionale helsefaglige miljøet i en klyngetenkning. Begrunnelse Øvre Eiker kommunes innspill tar utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Øvre Eiker og med utgangspunkt i at næringsutvikling er etablert som et regionalt samarbeidsområde for Drammensregionen. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. 4

167 Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Forslag til Strategisk næringsplan for Drammen kommune er et godt utgangspunkt for videre samarbeid om næringsutvikling og vekst i regionen. Øvre Eiker kommune har følgende kommentarer til enkelte punkter i planforslaget: Øvre Eiker kommune deler Drammen kommunes ønske om å videreutvikle samarbeidet omkring etablererveiledningen og om markedsføring av næringsarealer i regionen, men ser det som en utfordring å bidra med økt finansiering ut over dagens nivå. Øvre Eiker kommune foreslår at Buskerudby-prosjektet 2 tog i timen, på strekningen Drammen-Mjøndalen-Hokksund, inngår i listen over viktige infrastrukturprosjekter. Øvre Eiker kommune deler Drammen kommunes ambisjoner om å styrke sentrumshandelen, og foreslår at planforslaget tydeliggjør behovet for å begrense tilrettelegging for detaljhandel utenom de definerte sentrumsområdene. Øvre Eiker kommune støtter Drammen kommunes ambisjoner for høgskolesenteret, men savner et tilsvarende fokus når det gjelder videregående utdanning og tilrettelegging for lærlingeplasser i planforslaget. Øvre Eiker kommune inviterer Drammen kommune til å integrere hele det regionale helsefaglige miljøet i en klyngetenkning. Begrunnelse Øvre Eiker kommunes innspill tar utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Øvre Eiker og med utgangspunkt i at næringsutvikling er etablert som et regionalt samarbeidsområde for Drammensregionen. 5

168 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 0078/0010 Gbnr 78/10 - Fradeling av jord og skog for salg til naboeiendom etter jordloven. Saksordfører: Vegard Hustad Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Kommunestyret Bakgrunn Ingvild Bartnes og Egil Christopher Hoen som eier landbrukseiendommen gbnr 78/1 søker om å dele ifra 6 dekar jord og 495 dekar skog for å selge til nabo. Landbrukseiendommen gbnr 78/1 er på totalt 1922 dekar fordelt på 347 dekar fulldyrka jord, dekar produktiv skog, 137 dekar uproduktiv skog, 194 dekar skrinn fastmark og resten annet areal med blant annet to tun. Eiendommen består av gbnr 78/1, 78/10 og 82/5. Søkerne kjøpte landbrukseiendommen gbnr 78/10 i 2016 og det er deler av denne landbrukseiendommen som nå søkes fradelt. Det fradelte arealet er tenkt solgt til naboeiendommen gbnr 84/1. Teiger som søkes fradelt: Teig 1: 6 dekar jordbruksareal som ligger syd for Varlo vei. Arealet grenser til dyrka marka på naboeiendommen gbnr 84/1 og drives sammen med dette arealet pr i dag. Teig 2: 495 dekar skog, skrinn fastmark, myr og vann. Arealet grenser til skogseiendommen til naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18). Naboeiendommen gbnr 84/1 er på totalt 518 dekar hvorav 57 dekar er fulldyrka jord, 329 dekar er produktiv skog, 60 dekar er uproduktiv skog og resten tun og annet areal. Regelverk Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov 1

169 12.Deling Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova Vurdering De omsøkte delingene vil gi mer rasjonelle teiger og styrke naboeiendommen mer enn det vil redusere hovedeiendommen som søker om fradeling. Det er to relativt store landbrukseiendommer som kan drive rasjonelt. Rådmannen er positiv til omsøkte fradelinger under forutsetning av at fradelt areal blir tillagt naboeiendommen gbnr 84/1. Vedlegg 1 Gbnr 78/1 - Oversiktskart over landbrukseiendommen 2 Gbnr 78/1 - Kart over arealene som søkes fradelt og naboeiendommen gbnr 84/1 Rådmannens anbefaling Det gis tillatelse til å fradele følgende teiger fra landbrukseiendommen gbnr 78/1 (som vist på vedlagt kart datert ): - Teig 1, gbnr 78/10: 6 dekar dyrka mark. - Teig 2, gbnr 78/10: 495 dekar med skog. Vilkår: - De fradelte arealene skal sammenføyes med naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18) Begrunnelse De omsøkte delingene vil gi mer rasjonelle teiger og styrke naboeiendommen. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det gis tillatelse til å fradele følgende teiger fra landbrukseiendommen gbnr 78/1 (som vist på vedlagt kart datert ): - Teig 1, gbnr 78/10: 6 dekar dyrka mark. - Teig 2, gbnr 78/10: 495 dekar med skog. Vilkår: - De fradelte arealene skal sammenføyes med naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18) Begrunnelse De omsøkte delingene vil gi mer rasjonelle teiger og styrke naboeiendommen. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. 2

170 3

171 Landbrukseiendommen gbnr 78/1 til Ingvild og Egil Christopher Hoen. Eiendommen består av gbnr 78/1, 78/10 og 82/5. Skogen søkes fradelt og solgt til nabo gbnr 84/1. Jordbruksareal (6 daa) søkes fradelt og solgt til nabo gbnr 84/1. Anne Bjørg Rian

172 Søknad om fradeling av landbruksarealer på landbrukseiendommen gbnr 78/10 som skal erverves av naboeiendommen gbnr 84/1 Areal 1: Areal 2: 6 dekar jordbruksareal som ligger syd for Varlo vei. Arealet skal legges til jordbruksarealet til naboeiendommen gbnr 84/1 495 dekar skog, skrinn fastmark, myr og vann. Arealet skal legges til skogsarealet til naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18). Areal 1: 1

173 Areal 2: Gbnr 164/18 tilhører landbrukseiendommen gbnr 84/1 Anne Bjørg Rian,

174 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: G00 Øvre Eiker svar på høring - NOU 2016:25 - organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Saksordfører: Trond Bermingrud Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ved kongelig resolusjon 2. oktober 2015 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede organiseringen av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Utvalget ble bedt om å vurdere alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget skulle også vurdere inndeling i helseregioner og antall helseforetak og organisering av eiendomsforvaltningen. Rådmann Trude Andresen ble bedt om å delta i utvalget som har fått navn etter utvalgsleder Stener Kvinnsland. Utvalgets mandat var omfattende med fokus på: Utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester og gi tilrådning om valg av modell. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer: 1. avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet 2. opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene 3. opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene 4. eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene for organisering av eierskapet. Vurdere økonomiske, juridiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av forslagene. Utvalgets merknader til mandatet Mandatet gir tre sentrale føringer som er lagt til grunn for utvalgets arbeid. For det første skal organiseringen av spesialisthelsetjenesten skje innenfor helseforetakslovgivningen, dvs. at vi fremdeles skal ha foretak som er selvstendige rettssubjekt med styrer. Det innebærer at en ren forvaltningsorganisering ikke er vurdert. For det andre skal staten være eier av foretakene. For det tredje skal dagens prinsipper for finansiering ligge til grunn, med mindre modellvalget i seg selv gjør det nødvendig med justeringer. Dette innebærer at utvalget ikke har vurdert elementer i styringssystemet som flere i den offentlige debatten stiller seg kritiske til. Utvalget opplever ikke at det nå er mye diskusjon knyttet til at staten skal eie sykehusene. Finansieringssystemet, og da spesielt systemet med stykkprisfinansiering, har 1

175 imidlertid vært gjenstand for kritikk over tid. Det samme gjelder forutsetningen om foretaksorganisering, som også innebærer at regnskapsloven skal gjelde. Modellvalg Sentralt i utvalgets vurderinger er spørsmålet om hensynet til nasjonal styring og samordning tilsier at en bør innføre et nasjonalt beslutningsnivå til erstatning for dagens regionale helseforetak. Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere tre modeller uten et regionalt beslutningsnivå, og konkluderer med at en modell med ett nasjonalt helseforetak er det beste alternativet av disse tre (Pkt 3 i alternativene over). Mandatet gav allikevel utvalget mulighet til å se på en alternativ løsning og har kommet fram til at de vil anbefale følgende løsning: Utvalget har utredet et alternativ 4 der helseforetak ikke lenger er selvstendige rettssubjekter, men blir direkte styrt av regionale helseforetak. Dette innebærer at det ikke lenger vil være styrer på helseforetaksnivå. Virksomheten i dagens regionale helseforetak og helseforetak blir samlet i ett foretaksnivå. Dette alternativet har som utgangspunkt at de regionale helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter. Helseforetakene videreføres også som hensiktsmessige organisatoriske resultatenheter for sykehus, men er i dette alternativet del av samme rettssubjekt som det regionale helseforetaket. Lederne av resultatenhetene rapporterer til administrerende direktør i det regionale helseforetaket, og opererer innenfor de fullmakter som er gitt av styret og administrerende direktør Rådmannen vurderer at det er en reell fare for at lokal forankring går tapt ved å fjerne styrene på dagens HF-nivå og innføre et regionalt HF-nivå og sykehusgrupper under. Mange snakker om demokratisk underskudd også i helsesektoren. Dette er etter rådmannens mening et uttrykk for manglende dialog mellom sykehusene, HF ene og samfunnet rundt. Det er nødvendig å opprette arenaer for samarbeid lokalt der dette ikke fungerer godt nok i dag. Faste kontaktpunkter mellom kommuner og sykehusledelse for å diskutere felles utfordringer, åpne møter for alle innbyggere, strukturerte møter mellom sykehus og kommuneledelse er ulike modeller som kan utfylle hverandre. En ledelse på det enkelte sykehus og på HF-nivå som er reelt opptatt av samhandling og som har de rette fullmakter er uansett det som avgjør. Alternativ 4 forutsetter at noe mer myndighet legges opp til et nasjonalt nivå, og betydelig mer myndighet legges ned til sykehus(gruppe)nivå. Rådmannen mener at betydelig flere sykehusgrupper enn det er helseforetak i dag, er en forutsetning for å lykkes med en modell der styret på dagens HF-nivå fjernes. Direktøren for sykehusgruppen må ha utstrakt grad av delegert myndighet og bør ikke sitte for langt unna innbyggerne sykehusene skal betjene. Samtidig må direktøren for sykehusgruppen sitte i ledergruppen til administrerende direktør i det nye helseforetaket. Flere sykehus/grupper vil innebære myndighet og samhandling på et nivå som har forståelse for utfordringene på det lokale nivå. Kommunene må møte personer med myndighet når de møter i samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten. Regioninndeling Utvalget har på bakgrunn av drøftingene vurdert om dagens regioninndeling bør endres. Vurderingene er knyttet til om Helseregion Sør-Øst bør deles og utvalget mener det er en utfordring at Helseregion Sør-Øst er så mye større enn de andre regionene. Et samlet utvalg har lagt til grunn at Oslo Universitetssykehus HF bør videreføres som regionsykehus for hele det området som i dag inngår i Helseregion Sør-Øst, også ved en eventuell deling av regionen. Flertallet i utvalget (11 av 16) mener at regioninndelingen kan videreføres som i dag. Rådmannen mener det er riktig å støtte at Helse Sørøst ikke deles. For å unngå at all samhandling skulle ha bli satt på vent. Det er vi lite tjent med nå. 2

176 Organisering av eiendomsforvaltningen To tema har stått sentralt i utvalgets vurderinger; for det første om det bør etableres en kostnadsdekkende husleieordning, og for det andre om det bør etableres egne enheter med ansvar for eiendomsforvaltningen på regionalt eller nasjonalt nivå. Flertallet i utvalget (11 av 13) mener det fortsatt bør være et regionalt beslutningsnivå og anbefaler at det etableres egne eiendomsenheter på regionalt nivå. Med dagens styringsmodell forutsettes det at eierskapet til bygg overføres fra helseforetakene til regionale helseforetak. Flertallet har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold. Tall for de siste årene viser at midler brukt til vedlikehold for helseforetakene samlet, ligger klart under det som er et faglig anbefalt nivå. En samling av virksomheten regionalt vil legge til rette for profesjonalisering, som sammen med en videreutvikling av Sykehusbygg HF kan bidra til standardisering, samordning, læring og erfaringsoverføring på viktige områder. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Link til NOU 2016:25, Kvinnslandsutvalgets rapport: Rådmannens anbefaling Kvinnslandsutvalgets utredning om styringssystem for sykehusene tas til etterretning. Øvre Eiker kommune er opptatt av at kommunene møter personer med myndighet og evne til gjennomføring av samhandlingen med sykehusene. Øvre Eiker kommune støtter Kvinnlandsutvalgets utredning, vurderinger og konklusjoner. Begrunnelse Organisering av sykehusene er viktig for samhandling med kommunesektoren. Ryddige styringslinjer og myndighet på rett nivå vil bidra til bedre samhandling mellom aktørene i helsetjenesten. Behandling i Fagkomite 4: Omsorg Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg Kvinnslandsutvalgets utredning om styringssystem for sykehusene tas til etterretning. Øvre Eiker kommune er opptatt av at kommunene møter personer med myndighet og evne til gjennomføring av samhandlingen med sykehusene. Øvre Eiker kommune støtter Kvinnlandsutvalgets utredning, vurderinger og konklusjoner. Begrunnelse Organisering av sykehusene er viktig for samhandling med kommunesektoren. Ryddige styringslinjer og myndighet på rett nivå vil bidra til bedre samhandling mellom aktørene i helsetjenesten. 3

177 4

178 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anne Bjørg Rian Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 0078/0010 Gbnr 78/10 - Søknad om konsesjon på deler av landbrukseiendom. Saksordfører: Sverre Pedersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Kommunestyret Bakgrunn Ingvild Bartnes og Egil Christopher Hoen som eier landbrukseiendommen gbnr 78/1, har søkt om å dele ifra deler av gbnr 78/10. Under forutsetning av at delingssøknaden blir godkjent, søkes det nå konsesjon på dette arealet fra Per Einar Warloff Sand. Eier av landbrukseiendommen gbnr 84/1. Teigene det søkes konsesjon på er: Teig 1: 6 dekar jordbruksareal som ligger syd for Varlo vei. Arealet grenser til dyrka marka på naboeiendommen gbnr 84/1 og drives sammen med dette arealet pr i dag. Teig 2: 495 dekar totalt hvorav 221 dekar er produktiv skog, 136 dekar er uproduktiv skog, 73 dekar er skrinn fastmark, og resten er myr og vann. Arealet grenser til skogen på naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18). Prisen er satt til kr. Søkers plan for eiendommen er å kunne drive jorda og forvalte skogen sammen med sitt eget areal. Regelverk Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering Den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Ervervet vil gi en driftsmessig god løsning og styrke landbrukseiendommen. Rådmannen er positiv til omsøkt konsesjon. 1

179 Vedlegg 1 Gbnr 78/10 - Kart over omsøkte arealer det søkes konsesjon på Rådmannens anbefaling Det gis konsesjon til Per Einar Warloff Sand på deler av landbrukseiendommen gbnr. 78/10 i Øvre Eiker som vedtatt i delingssøknaden. Vilkår: - Landbruksarealet skal være en del av landbrukseiendommen gbnr 84/1(inneholder gbnr 84/1 og gbnr 164/18) og om mulig sammenføyes med denne. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 9 og 11. Begrunnelse Ervervet gir en driftsmessig god løsning og styrker landbrukseiendommen. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det gis konsesjon til Per Einar Warloff Sand på deler av landbrukseiendommen gbnr. 78/10 i Øvre Eiker som vedtatt i delingssøknaden. Vilkår: - Landbruksarealet skal være en del av landbrukseiendommen gbnr 84/1(inneholder gbnr 84/1 og gbnr 164/18) og om mulig sammenføyes med denne. Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven 9 og 11. Begrunnelse Ervervet gir en driftsmessig god løsning og styrker landbrukseiendommen. 2

180 Søknad om konsesjon på deler av landbrukseiendommen gbnr 78/10 som tilleggsareal til eiendommen gbnr 84/1 Areal 1: Areal 2: 6 dekar jordbruksareal som ligger syd for Varlo vei. Arealet skal legges til jordbruksarealet til naboeiendommen gbnr 84/1 495 dekar skog, skrinn fastmark, myr og vann. Arealet skal legges til skogsarealet til naboeiendommen gbnr 84/1 (skogen har gbnr 164/18). Areal 1: 1

181 Areal 2: Gbnr 164/18 tilhører landbrukseiendommen gbnr 84/1 Anne Bjørg Rian,

182 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Tore Lagesen Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: M10 Interkommunalt samarbeid om gjennomføring av vannforvaltningen i vannområde Eikeren Saksordfører: Brit Uthne/ Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Samarbeid om den nye vannforvaltningen Arbeidet med kartlegging av miljøtilstanden i de forskjellige vassdragene har nå pågått i en 4 års periode. I vannområde Eikeren (VO Eikeren) har denne satsingen til nå fungert som et interkommunalt prosjektorientert plansamarbeid med tidsbegrenset varighet og finansiering basert på spleiselag. Den saken, som nå legges fram til politisk behandling, dreier seg om den praktiske gjennomføringen av vannforvaltningssamarbeidet med tiltaksgjennomføring og overvåking i planperioden I denne sammenheng kan det nevens at forrige gang kommunestyret hadde en vanndirektivsak til behandling var i kommunestyrets møte , PS 117/2016, der det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Øvre Eiker kommune inngår et samarbeid med Holmestrand/Hof kommune for å gjennomføre lovbestemte oppgaver etter vannforskriften i vannområde Eikeren, under forutsetning av medvirkning fra staten og fylkeskommunene, og enighet i styringsgruppa om opplegg og fordeling av kostnader. Det legges til grunn at finansieringen av et eventuelt samarbeid må skje i form av spleiselag på grunnlag av omforente fordelingsprinsipper, herunder påvirker-betaler prinsippet. EU direktivet Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre EUs rammedirektiv om etablering av en felles vannpolitikk, det såkalte Vanndirektivet (2000/60/EF). Det er Buskerud fylkeskommune som er vannregionmyndighet og planmyndighet for de regionale vannforvaltningsplanene i vannregion Vest-Viken. I Norge gjennomføres den nye vannforvaltningen etter vanndirektivet ved hjelp av vannforvaltningsforskriften. Vannforvaltningsforskriften Forskriften gir rammer for vannforvaltningen og fastsetter miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. 1

183 Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det framskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag om vannforekomstene. Målet med en kunnskapsbasert forvaltning er å opprettholde eller oppnå minst god tilstand i alle vannforekomster i tråd med nærmere angitte kriterier. Vannomrde Eikeren (VO Eikeren) For VO Eikeren er det oppnevnt en styringsgruppe med folkevalgte representanter fra kommunene og andre berørte parter. Fra Hof og Øvre Eiker har ordførerne møtt i styringsgruppa mens Rolf A. Hillestad har vært Holmestrands representant. Det administrative arbeidet i vannområdet har så langt både vært organisert med innleid prosjektleder og prosjektgruppe. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har deltatt som observatører i styringsgruppa og deltakere i prosjektgruppa. Eikeren er et svært viktig vannområde ettersom innsjøen ligger nedstrøms vassdraget og er drikkevannskilde for deler av Øvre Eikers befolkning, i tillegg til at innsjøen er en av to hoveddrikkevannskilder i Vestfold. Vannområdet har de siste fire årene gjennomført et overvåkingsprogram. Dette kommer i tillegg til et omfattende overvåkingsprogram som Norsk institutt for vannforskning har gjennomført siden 1970 årene på oppdrag for dagens Vestfold vann IKS. Med bakgrunn i vannprøvene, er det laget en tiltaksanalyse som for hver enkelt vannforekomst peker på konkrete tiltak, herunder bygging av fangdammer, bruk av fosforfattig gjødsel, fjerning av gamle nedgravde oljetanker og sanering av spredte avløp. Noen av vannene oppstrøms har betegnelsen «svært dårlig» og giftige blågrønnalger fra bl.a. Hillestadvannet «smitter» helt ned til Bergsvannet. Noen av algene som er funnet kan produsere nervegiften saxitoxin. I siste NIVA rapport fra 2015 framgår det at Eikeren ser ut til å være mer påvirket av forurensinger fra eget lokalfelt nå enn tidligere. Fiskumvannet og nordre del av Eikeren har vasspest. Videre spredning av denne svartelisteplanten i Eikerenvassdraget kan føre til at de grunne, næringsrike vannene gror igjen. Viktige utfordringer for felles prosjektleder : o Hjelpe kommunene med å planlegge og å sette i verk tiltak foreslått i lokal tiltaksanalyse. For Eikeren vannområde er tiltak som reduserer tilførsel av næringsstoffer viktige. Innenfor landbrukssektoren gjelder dette spesielt erosjonsbegrensende tiltak, tiltak innenfor fosforgjødsling og punktutslipp. For avløpssektoren er oppgradering av små private avløpsanlegg et viktig tiltak. o Være en ressurs for kommunene i kommuneplaner og kommunal saksbehandling, samordne tiltak på tvers av kommuner. Ha fokus på Eikeren som drikkevannskilde og utfordringer med tanke på dårlig vannkvalitet i vassdraget oppstrøms drikkevannskilden. o Være et bindeledd mellom kommunene og fylkeskommunene/fylkesmenn/statlige og regionale sektormyndigheter. Kommunikasjon med brukerinteresser. o Skaffe økonomiske ressurser (spleiselag), søke om tilskuddsmidler, inngå avtaler og oppfølging. Drifte vannområdets organisering (styringsgruppe, prosjektgruppe). o Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påvirkning og effekter av tiltak ved å bidra i planlegging og oppfølging av overvåking (problemkartlegging og tiltaksovervåking). o Følge opp og bistå vannregionmyndigheten ved revisjon av planer. o Årlig rapportering til vannregionmyndigheten om status og framdrift. Økonomi Følgende beregning av de årlige kostnadene er legges til grunn (kr.): Lønnskostnader (30% st.) Møter/kurs Vannanalyser/overvåking Utredninger Sum

184 Hof kommune, Holmestrand kommune, Øvre Eiker kommune, Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen i Buskerud, Vestfold fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Vestfold Vann er med og finansierer prosjektet. Utgiftene fordeles mellom deltagerne etter tidligere vedtatt finansieringsplan. Nye Holmestrand og Øvre Eiker må bli enige om en innbyrdes fordeling. Tidligere fordeling der Hof inngår i Holmestrand tilsier 50/50-fordeling. Finansiering- prosentvis andel av totale utgifter (%): Øvre Eiker kommune 16 Hof kommune 6 Holmestrand kommune 10 Buskerud fylkeskommune 19 Vestfold fylkeskommune 19 Fylkesmannen i Buskerud 8 Fylkesmannen i Vestfold 8 Vestfold Vann IKS 14 Sum 100 Med kostnadsfordelingen ovenfor vil Hof/Holmestrand og Øvre Eiker få en årlig utgift på ,- kr. hver. Det presiseres i denne sammenheng at Holmestrand kommune som prosjektførende kommune ikke har gjort krav på administrasjonskostnader i forbindelse med arbeidsgiveransvar, husleie og kontorutgifter o.l.. Vurderinger Vannet renner på tvers av fastsatte administrative grenser i kommuner og fylker (og land), noe som medfører et betydelig behov for samarbeid. Kommunene har en svært viktig rolle i den nye vannforvaltningen fordi det er der de lokale vannkretsløpene både virker og påvirker. Dessuten er det der folk både bor, opplever, bruker og forvalter vannressursene. Prosessen med å organisere arbeidet i VO Eikeren har så langt vært arbeidskrevende, men den har fungert tilfredsstillende og styringsgruppa mener derfor at organiseringen bør opprettholdes. Siden det er store utfordringer i vannområdet er det viktig å komme i gang med tiltaksgjennomføringen. Videreføring av allerede pågående overvåking og styrking av datagrunnlaget og det generelle kunnskapsgrunnlaget for vannforekomstene er viktige oppgaver som må følges opp i planperioden. Rådmannen mener at den beste måten å gjøre dette på er å etablere et interkommunalt samarbeid der de mest berørte kommunene i nedbørsfeltet til VO Eikeren deltar. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune slutter seg til at vannforvaltningsarbeidet i vannområde Eikeren blir videreført som foreslått i form av et interkommunalt samarbeidsprosjekt i perioden til Finansieringen søkes ivaretatt i vedtatt driftsbudsjett. 3. Det legges til grunn at styringsgruppa løpende prioriterer oppgaver og organisering av samarbeidet Begrunnelse Den lovpålagte gjennomføringen av regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med tilhørende tiltaks- og overvåkingsprogram er en kompetanse- og ressurskrevende oppgave både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det vil derfor være fornuftig av Øvre Eiker kommune å gjennomføre disse oppgavene sammen med kommunene Holmestrand/Hof i den første fasen av handlingsprogrammet. 3

185 Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Øvre Eiker kommune slutter seg til at vannforvaltningsarbeidet i vannområde Eikeren blir videreført som foreslått i form av et interkommunalt samarbeidsprosjekt i perioden til Finansieringen søkes ivaretatt i vedtatt driftsbudsjett. 3. Det legges til grunn at styringsgruppa løpende prioriterer oppgaver og organisering av samarbeidet Begrunnelse Den lovpålagte gjennomføringen av regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med tilhørende tiltaks- og overvåkingsprogram er en kompetanse- og ressurskrevende oppgave både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det vil derfor være fornuftig av Øvre Eiker kommune å gjennomføre disse oppgavene sammen med kommunene Holmestrand/Hof i den første fasen av handlingsprogrammet. Behandling i Rådet for funksjonshemmede RFF tar saken til orientering. Avstemming: Enstemmig vedtatt Vedtak i Rådet for funksjonshemmede RFF tar saken til orientering. 4

186 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: U60 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Saksordfører: Helge Chr. Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Rådet for funksjonshemmede /17 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Utkast til alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer le behandlet i kommunestyrets møte Kommunestyret vedtok å sende planen på høring til kommunens salgs- og skjenkesteder, lensmannen, kommunelegen, grendeutvalgene og Hokksund handelstandsforening. Innspill som er mottatt er merket med kursiv i saksframlegget. Kommunelegen: Kommunelegen ønsker ikke at det skal serveres alkoholholdig drikke i kombinerte anlegg som skole/kultursal. Koblingen til barn og unge er for nær og gir et dårlig signal til de som vanligvis bruker skolen/kulturbygget. Skjenking i kommunale bygg som skoler og idrettsanlegg, kan være gjenstand for diskusjon særlig i kombinerte anlegg som for eksempel Hokksund ungdomsskole. Opplæringsloven sier bla følgende: På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlge høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utenom skoletida Kommuneadvokaten har anbefalt at hvert enkelt tilfelle vurderes særskilt. Kommunen har de siste årene gjennomført en praksis med å avslå ambulerende bevillinger der målgruppen har vært barn og unge. Rådmannen vurderer det dithen at punkt 9.1.i planen: Skjenking i kommunale bygg, skoler og idrettsanlegg opprettholdes slik den er pr dags dato. Kommunelegen foreslår at skjenketiden reduseres til kl 02:00 da det foreligger gode resultater fra andre kommuner som stenger skjenkingen tidligere. Dette gir mindre støy, bråk og hendelser hvor politiet må inn i bildet. Kommunestyret behandlet forslag i endringer i forskrift for åpningstider av salgs- og skjenkevirksomheter i Øvre Eiker kommune. Kommunestyret vedtok den gang at dersom nabokommuner gjorde reduksjon av sine åpningstider for skjenkesteder vil Øvre Eiker kommune vurdere saken på nytt. Kongsberg, Modum, Nedre Eiker og Drammen har alle skjenketider til kl 03:00. Rådmann mener derfor at dagens åpningstider opprettholdes, så framt det ikke kommer politiske signaler om at man skal vurdere saken på nytt. 1

187 Vedlegg 1 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer for Øvre Eiker Kommune godkjennes. Planen rulleres i planperioder på 4 år, så sant det ikke skjer vesentlige endringer i alkoholloven og/eller sentrale bestemmelser i medhold av loven som kan gjøre det nødvendig å vurdere endringer i planperioden. Begrunnelse Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen ivaretar de vedtak som kommunestyret har gitt om salg- og skjenkebevilling i Øvre Eiker kommune. Behandling i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer for Øvre Eiker Kommune godkjennes. Planen rulleres i planperioder på 4 år, så sant det ikke skjer vesentlige endringer i alkoholloven og/eller sentrale bestemmelser i medhold av loven som kan gjøre det nødvendig å vurdere endringer i planperioden. Begrunnelse Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen ivaretar de vedtak som kommunestyret har gitt om salg- og skjenkebevilling i Øvre Eiker kommune. Behandling i Rådet for funksjonshemmede RFF tar saken til orientering. Avstemming: Enstemmig vedtatt Vedtak i Rådet for funksjonshemmede RFF tar saken til orientering. 2

188 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer Perioden Erstatter alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer (K-sak 104/ Vedtatt av kommunestyret Side 1