VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
|
|
- Eskild Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006
2 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN METODE Registreringsmetodikk i Registreringsmetodikk i RESULTATER De restaurerte dammene Møllesvingen 20 (Bergdammen) Prinsdal øvre Singasteinveien, Ormøya Båntjernveien Herregårdsveien, Ljan øvre De nyanlagte dammene Rensedammene i Langerudbekken Abildsø gård, beitemarkdam Båntjernveien 5, skogsdam OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De restaurerte dammene De nyanlagte dammene LITTERATUR...17
3 3 1 BAKGRUNN I 1988 og -89 ble 70 dammer innenfor Oslo kommunes byggesone undersøkt i forbindelse med datainnsamling til min hovedfagsoppgave (Strand 1994). Hensikten var å studere amfibienes utbredelse i forhold til en rekke vannkjemiske og fysiske faktorer. Opplysninger om areal, dybde, og grad av begroing på bunn og overflate ble notert. Enkelte av dammene var sterkt tilgrodde, og hadde behov for opprensking. I 2000 ønsket Friluftsetaten i Oslo en oversikt over hvilke dammer som burde prioriteres i et restaureringsprosjekt de ønsket å starte. En slik liste tok hensyn til dammenes tilstand og hvilke amfibiearter som var blitt påvist. Fem dammer, med stor salamander Triturus cristatus, liten salamander T. vulgaris og/eller spissnutet frosk Rana arvalis ble anbefalt prioritert. I løpet av årene ble disse fem dammene restaurert, og er i 2006 undersøkt på nytt med samme metodikk som i 1988 for å kunne vurdere effekten av tiltakene. I tillegg til å undersøke de restaurerte dammene ble flere nyanlagte dammer også undersøkt. I Langerudbekken ved Østensjøvannets innløp har det blitt anlagt fem rensedammer etter hverandre i bekkeløpet, på Abildsø gård var det anlagt en dam på hestebeite, og i Båntjernveien var det gravet ut en ny dam i forbindelse med restaurering av eksisterende dam. 2 METODE 2.1 REGISTRERINGSMETODIKK I 1988 Amfibier ble registrert ved hjelp av standardiserte håvsveip, til sammen 10 slike i hver dam uavhengig av damstørrelse. Det ble tatt vannprøver med analyser på blant annet surhetsgrad, ioneinnhold og vannfarge (humusinnhold). Ioneinnholdet ble målt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmåler og avlest som µs/cm ved 25 C (K 25 ). ph ble målt kolorimetrisk med en "Hellige" komparator, hvor indikatorvæskene metylrød (ph 4,4-6,0), bromtymolblå (ph 6,0-7,6) og kresolrød (ph 7,2-8,8) med tilhørende fargeskiver ble brukt. Vannfargen ble også målt kolorimetisk med en "Hellige" komparator, denne var tilkoblet 25 cm Nesslerrør. Fargeskiver kalibrert mot standardløsninger med platinakoboltklorid skalert fra 0 til 150 mg/l (fra blank via gul til brun) ble brukt, ved høyere verdier ble prøven utblandet med destillert vann. Metoden gir i klart til brunt vann et tilnærmet mål på humusmengde (Økland 1983). Maksimums- og gjennomsnittsdybde ble anslått ved observasjon av bunnen, ved hjelp peilinger med håvskaftet og/eller ved hjelp av meddelelser fra hageeier eller andre kjente. Arealet til de mindre lokalitetene ble bestemt ved oppskritting langs bredden, de øvrige ble bestemt ut fra økonomisk kartverk. Vegetasjonsdekningsgrad på overflata ble subjektivt anslått og plassert i på forhånd definerte kategorier. 2.2 REGISTRERINGSMETODIKK I 2006 Det ble i hovedsak benyttet samme metodikk i 2006 som i For de restaurerte dammene ble det samme vannkjemiske utstyret benyttet for ph, ioneinnhold og humus som i Ved ph-målinger i de nyanlagte dammene i Langerudbekken og på Abildsø gård var det
4 kolorimetriske ph-utstyret erstattet av et "Polymetron 55N" ph-meter, med elektrode av merke Hamilton beregnet på ionefattig vann. 3 RESULTATER 3.1 DE RESTAURERTE DAMMENE I dette avsnittet beskrives effekten av inngrepene i de fem restaurerte dammene. Damnummere følger Strand (1994). Tabell 1 sammenfatter resultater for registreringer fra 1988 og Tabell 1 Dybde, areal, vannkjemi og amfibier i de fem restaurerte dammene før (1988) og etter (2006) restaurering. Dammenes nr. følger Strand (1994) Nr. Dam År Dyp Areal Pt Sn.* m² mg/l ph K 25 Amfibier Kommentar 9 Møllesvingen ,8 142 Tv, Tc Svært grunn og tilgrodd ,0 180 Tv (Noe) mindre tilgrodd, og mye dypere 19 Prinsdal øvre ,2 47 Tv,Tc,Rt,Ra Svært tilgrodd i -88, utvidet i ,8 130 Tv, Tc 1/4 av overflata + hele bunnen dekkes av veg. 22 Singasteinveien, ,8 200 Tv Svært grunn og tilgrodd Ormøya ,0 260 Tv Like grunn og tilgrodd, trenger opprensking! 55 Båntjernveien ,2 87 Tv, Tc Bunn og overflate dekket av vegetasjon ,0 205 Tv, Tc Mindre tilgrodd, men mye alger på overflata 72 Herregårdsveien, ,0 50 Tv, Ra Svært tilgrodd, 100 % tildekket av andemat Ljan øvre ,4 62 Tv, Ra Utvidet, 50 % av overflata dekkes av veg *Kategorier for gj.snittdyp: 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m", 5="1-2 m" Møllesvingen 20 (Bergdammen) (lok. 9). Dammen ble i 1988 oppskrittet til omlag 320 m² og ble beskrevet som svært grunn: Maksimumsdybden ble målt til å være mindre enn 0,5 km, med et gjennomsnittsdyp under 25 cm. Store trær er i ferd med å skygge ut dammen, og løvfall og vannplanter har ført til lite frie vannmasser. Både stor og liten salamander ble funnet her. Dammen ble restaurert på etterjulsvinteren 2005 ved å grave ut i nesten hele dammens lengderetning. Vegetasjonen langs bredden ble spart, og lengre ut ble det gravet ned til ca 1,5 m dyp. Etter restaurering har dammen fått et mye større vannvolum, og er mindre tilgrodd (men fortsatt vegetasjonsrik). De vannkjemiske målingene viser kun ubetydelige endringer, dette er endringer som kan ha skjedd uavhengig av restaurering. Dammen huser en rekke småkryp, som ryggsvømmere Notonectidae, buksvømmere Corixidae, øyenstikkere Odonata, vannkalver Dytiscidae, og ferskvannssnegler som skivesnegl Planorbidae, damsnegl Lymnaeidae og kulemusling Sphaeriidae. Av amfibier ble det nå kun funnet liten salamander, til tross for at registreringsmetodikken ble utvidet til 25 håvsveip. Om arten har forsvunnet som følge av restaurering er lite sannsynlig, da dammen har blitt dypere og dermed blitt bedre egnet for reproduksjon (stor salamander yngler stort sett i dammer som er større enn hvor f.eks. den lille arten yngler, se Strand (2004a)). Ved undersøkelser av dammer på Romerike med 10 års mellomrom ble salamanderen ikke gjenfunnet i enkelte dammer ved annen gangs registrering, mens den ble funnet i et tilsvarende antall nye dammer. Kanskje arten ikke bruker de samme dammene
5 5 hvert år? (Strand 2001). Dammen i Møllesvingen er undersøkt av undertegnede til sammen 5 ganger, og salamanderartene ble ikke alltid funnet: 1988 (begge artene funnet), 1989 (ingen arter funnet), 2000 (begge artene funnet), 2002 (ingen arter funnet, men trolig fordi undersøkelsen ble foretatt sent; i oktober). Restaureringen synes å være vellykket, men dammen bør undersøkes på nytt i 2007 for å se om stor salamander fortsatt finnes her. Figur 1 Dammen i Møllesvingen 20 sett mot sørvest Figur 2 Dammen i Møllesvingen 20 sett mot nordøst
6 Prinsdal øvre (lok. 19) Dammen var i 1988 sterkt tilgrodd og uten åpne vannmasser. På bakgrunn av amfibiemangfoldet ble det anbefalt et strakstiltak mht. oppgraving. Dette ble utført i 1989 i form av noen få jafs med gravemaskin, og dammen fikk noen kvadratmeter med åpent vann. Arealet var 170 m² (tilgrodde områder inkludert) og maksimumsdybden var mindre enn ½ m. Fire amfibiearter stor og liten salamander, og vanlig- og spissnutet frosk ble funnet. Etter restaurering (etterjulsvinter 2002) har arealet økt til 250 m² og dybden varierer mellom 1 og 2 m. ph er noe høyere enn tidligere, og ioneinnholdet er nær tredoblet: Mens det i 1988 ble målt 47 µs/cm (relativt ionefattig) ble det nå målt 130 µs/cm. Dette betegnes som ionerikt, om det skyldes oppgraving av og frigivelse av næringsstoffer i bunnsedimentene i forbindelse med restaureringsarbeidet eller økt gjødsel- og kalkavrenning utenfra vites ikke. Dammen er fortsatt vegetasjonsrik, med nesten hele bunnen og omlag ¼-del av overflata dekket av vegetasjon. Dette anses som gunstig for salamandere, og restaureringen kan karakteriseres som vellykket. Det ble dog kun gjenfunnet stor og liten salamander i Vanlig frosk ble påvist her i 2003, i forbindelse med undersøkelse av dam inne på skytebanen, ca 200 m mot sør. Samtidig ble spissnutefrosk registrert i en liten dam på hesteinnhegninga, under kraftledningen 100 m i retning sør. Dammen bør følges opp i Figur 3 Øvre Prinsdal
7 Singasteinveien, Ormøya (Lok. 22) Denne dammen er relativt stor, om lag 700 m². I 1988 var dammen svært grunn, og dybden ble kategorisert til 12,5-25 cm i gjennomsnitt, og cm på det dypeste. Dammen ble også vurdert å være vegetasjonsrik, og var dessuten oppfylt av løv. Liten salamander ble registrert. Dammen ble restaurert vinteren 2005/2006 ved oppgraving av organisk materiale og vannplanter i de mest tilgrodde delene i dammens østre del. Dammen ble ikke gravd vesentlig dypere. I følge nabo til dammen ble det tatt opp store mengder masse som ble deponert i en stor haug for bortkjøring like ved dammen. Da isen i haugen smeltet, krympet denne svært mye, hvilket betyr at det ble tatt ut forholdsvis lite organisk materiale. Ved undersøkelsen i 2006 synes dammen å være like grunn og tilgrodd som i 1988, med innslag av trådalger. Liten salamander ble gjenfunnet. De vannkjemiske målinger viser kun små endringer i vannkvalitet. Restaureringstiltaket har ikke vært vellykket, og arbeidet må gjøres om igjen, og i mye større omfang. Hele dammen bør restaureres, og tiltaket bør ikke begrenses til en liten del. Det anbefales å grave ut så mye og så dypt som mulig, slik at mesteparten av dammen blir bestående av frie vannmasser med kun litt vegetasjon langs bredden. Dype partier på 1,5 m bør anlegges tilsvarende en tredel av damarealet. Det er viktig å få med så mye av planterøttene som mulig. Selv om man fjerner f.eks. 95 % av vegetasjonen i vannet og langs bredden vil denne ta seg raskt opp igjen. Gjenværende vegetasjon, røtter og frø som ligger i bunnsedimentene vil sørge for ny tilgroing uansett, det er om å gjøre å forsinke tilgroingsprosessen mest mulig. Noen av trærne som bidrar med store mengder løvfall i dammen hvert år bør fjernes. I påvente av en omfattende restaurering er det nødvendig med skjøtsel. Årlig, for eksempel hver høst etter løvfallet, må løv og det som måtte følge med av vannplanter rakes opp på land og fraktes vekk. Likeså må vegetasjon oppe på dambredden kuttes ned, og løv på land innenfor en avstand på 5-10 m fra bredden fjernes så det ikke havner i dammen. Å fjerne så mye som mulig av grener og eventuelt hele trær som slipper løv i dammen bør være en prioritert oppgave, men ikke slik at dammen blir for soleksponert før den restaureres. Økt solinnstråling fører til raskere plantevekst i dammen. Figur 4 Dammen i Singasteinveien, Ormøya (2006)
8 Båntjernveien 3-5 (lok. 55) Dammen ble opprinnelig karakterisert som relativt dyp, med et maksimalt dyp på mer enn 2 m, men kun inntil 1 m i gjennomsnitt. Den var svært tilgrodd, med vegetasjon som dekket nesten hele bunnen og overflata. Stor og liten salamander ble funnet. Dammen er restaurert ved å renske opp og grave den dypere (ned til 2 m) i den i nordøstre tredjedelen. Tiltakene ble startet opp vinteren 2002/2003, mens hoveddelen av arbeidene ble utført vinteren 2004/2005. Det utgravde området har åpne og vegetasjonsfrie vannmasser, mens dammen forøvrig regnes som vegetasjonsrik. Et stort grantre på dambredden og noen mindre trær og kratt er hogd slik at dammen mottar mer solinnstråling. Trestammene er lagt på bakken for å gi skjul for amfibiene. Grunneier mente at det var mer alger på overflata enn før tiltaket ble gjennomført. Dette kan skyldes den varme og solrike sommeren, kanskje i kombinasjon med frigivelse av sedimenterte næringsstoffer forårsaket av gravearbeidet. Ioneinnholdet har økt fra 87 til 205 µs/cm fra 1988 til 2006, om dette skyldes restaureringen er uklart. Begge salamanderartene ble gjenfunnet, men kun i den vegetasjonsrike delen mot sørvest. Salamanderne, særlig den store arten, foretrekker relativt dype dammer med mye vegetasjon, og dammen er per i dag en ideell yngledam. Dammen er rik på invertebrater, bl.a. forekommer de tre hovedgruppene av øyenstikkere (vannymfer Zygoptera, de slanke små, libeller Anisoptera de store videre inndelt i fam. Libellulidae (kort, bred bakkropp) og fam. Aeschnidae (lang slankere bakkropp)), store ryggsvømmere, buksvømmere, vannkalver og igler. Restaureringstiltaket anses som vellykket. Figur 5 Dammen i Båntjernveien sett mot nordøst
9 9 Figur 6 Det oppgravde området i dammens nordøstre del Herregårdsveien, Ljan øvre (lok. 72) Denne dammen hadde opprinnelig en støpt damkant og et areal på ca 300 m². Den var blitt oppfylt av løv og svært grunn, og var så å si helt gjengrodd. Dammen var også i ferd med å bli utskygget av store løvtrær. Vanlig andemat Lemna minor dekket overflata helt. Liten salamander og spissnutet frosk ble funnet.
10 10 Dammen ble restaurert vinteren 2004/2005. Løvtrær rundt dammen ble fjernet for å unngå løvfall til dammen samt slippe inn mer lys. Etter restaurering er dammen blitt dobbelt så stor og relativt dyp. Den er fortsatt vegetasjonsrik, da rotfast vegetasjon dekker omlag halvparten av bunn- og overflatearealene. Liten salamander og spissnutet frosk ble gjenfunnet, og invertebratfaunaen domineres av øyenstikkere, vannkalver og ryggsvømmere. Restaureringen karakteriseres som meget vellykket. Figur 7 Restaurert dam i Herregårdsveien, Ljan øvre 3.2 DE NYANLAGTE DAMMENE Blant de nyanlagte er 5 rensedammer i Langerudbekkens løp, én er anlagt på beitemark på Abildsø gård, og den siste er anlagt i skog hvor det fantes en liten, tilgrodd dam like nordøst for salamanderdammen i Båntjernveien 3-5. Disse er undersøkt mht. vannkjemiske og fysiske forhold, begroing og forekomst av amfibier og invertebrater. Tabell 2 oppsummerer resultatene.
11 Tabell 2 Dybde, areal, vannkjemi og amfibier i de fem rensedammene i Langerudbekkens løp, for beitedammen på Abildsø Gård og for skogsdammen i Båntjernveien 5 Nr. Dam Maks dyp Snitt dyp Areal m² 11 Pt mg/l ph K 25 Amfibier Kommentar 1 Langerudbkn, dam , (øvre rensedam) 2 Langerudbkn, dam , Bsv+ Buksvømmere (bsv), vannlopper (Daphnia) ++ Langerudbkn, dam 3 3 (midtre rensedam, med øy) , Bsv++, (store) ryggsvømmere (rsv), igler 4 Langerudbkn, dam (grå) 9, Bsv++, (store) rsv, asellus 5 Langerudbkn, dam 5 (nedre rensedam) (grå) 7, Bsv++ 6 Abildsø Gård, beitedam ,2 134 Rt Nyanlagt (2005) vegetasjonsfattig Bsv++, (store) rsv+, Aescnidae, vannkalver 7 Båntjernvn. 5, skogsdam ,1 113 Tc, Rt Aeschnidae, vannkalver *Kategorier for maks. og gj.snittdyp: 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m" Rensedammene i Langerudbekken I bekkeløpet til Langerudbekken, om lag 200 m sør for utløpet i Østensjøvannets sørende, er det anlagt 5 rensedammer på rekke og rad. Anleggsarbeidet ble utført vinteren 2004/2005. Hensikten med disse dammene har vært å fange opp næringsstoffer som ellers ville havnet i det næringsrike Østensjøvannet, samt å lage et våtmarksområde for planter og dyr. To rødlistete plantearter fra Bogerudmyra er plantet her. Dammene er stort sett svært grunne, inntil cm, men har små dypere partier, hvor dybden i de tre øverste når 0,5-1 m. Siden de er nyanlagte, var de svært vegetasjonsfattige på undersøkelsestidspunktet, og vegetasjonsdekning (i % av damarealet) ble anslått til 1-2 %, med unntak av den nest øvre dammen (dam nr. 2) som var noe mer tilgrodd på bunnen (anslått til 5 %). De vannkjemiske målinger viser en trend fra øverste til nederste dam: Vannfargen (humusinnholdet) økte, samtidig som dammene ble mer gråfarget pga leirpartikler i vannet. ph i de 4 øverste dammene varierte fra 9,0-9,7, altså svært basiske, mens den nederste dammen hadde ph 7,8. Ioneinnholdet avtok nedover i bekkeløpet, dette indikerer at næringssalter sedimenteres på sin vei, noe som er hensikten med rensedammer (i tillegg til opptak av vannvegetasjon). Dette indikerer at utforming (dybde og gjennomstrømnings-hastighet) er gjort riktig. Det ble observert eggklaser av (ikke artsbestemt) frosk i den nederste dammen (lok. 5) i begynnelsen av mai 2006 (Bård Ø. Bredesen pers. medd.). Det ble ikke gjenfunnet rumpetroll i denne undersøkelsen. Invertebratfaunaen ble dominert av buksvømmere. Individtettheten var lav i den øverste dammen (figur 8), men tiltok nedover. I dam 3 (midtre dam, figur 9) og 4 ble store ryggsvømmere funnet i tillegg. Buksvømmere og ryggsvømmere er såkalte pionérarter som raskt koloniserer nye vannforekomster. I sistnevnte dam forekom også asellus (gråsugge, et krepsdyr) Asellus aquaticus.
12 12 Figur 8 Langerudbekken, øvre rensedam (nr. 1) Figur 9 Langerudbekken, nest øvre rensedam (nr. 2)
13 13 Figur 10 Langerudbekken, midtre rensedam (nr. 3) Figur 11 Langerudbekken, nest nedre dam (nr. 4) (i forgrunnen) og nedre (nr. 5) rensedam Abildsø gård, beitemarkdam. Dammen ble anlagt i 2005 på hestebeite og er foreløpig svært vegetasjonsfattig. Arealet er om lag 75 m² og dybden ca 1 m. Vannfargen er grå grunnet leirpartikler i vannet, og ph og ioneinnhold viste relativt høye verdier. Buksvømmere og rumpetroll av vanlig frosk ble funnet.
14 14 Dammen vil i løpet av et par-tre år få klarere vann etter hvert som vegetasjon vil dekke bunnen og leirpartikler løst i vannet sedimenteres. Gjødseltilførsel må forhindres da dammen lett vil bli for tilgrodd. Figur 12 Dammen på Abildsø gård Båntjernveien 5, skogsdam. Denne dammen ble gravet opp samtidig med restaurering av salamanderdammen på samme adresse, og ligger noe skyggefullt til omgitt av hovedsaklig grantrær. Det fantes en liten og tilgrodd dam her tidligere, men den nye er mange ganger større og defineres derfor som nyanlagt her. Dammen har et maksimumsdyp på 1-1,5 m, er ca 150 m stor og er svært vegetasjonsfattig. Øyenstikkere av fam. Aeschnidae dominerer invertebratfaunaen fullstendig, men noen vannkalver ble også funnet. Medio mai ble det talt 45 eggklaser av frosk langs bredden, og rumpetroll av vanlig frosk ble identifisert senere på sommeren. I begynnelsen av august ble en larve av stor salamander også funnet! Dette viser at dammen allerede fungerer som avlastningsdam for nabodammen.
15 15 Figur 13 Skogsdammen i Båntjernveien 5 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 4.1 DE RESTAURERTE DAMMENE For én av de 5 restaurerte dammene (Singasteinveien, Ormøya) har restaureringen ikke vært vellykket. Her har masseuttaket vært for lite, og dammen ikke gravd tilstrekkelig dypt. Dammen synes like restaureringstrengende som ved undersøkelsen i 1988, og det anbefales at ny restaurering omfatter hele dammen, ikke bare en avgrenset del. Inntil ny restaurering foretas, må dammen vedlikeholdes i form av opprensking av løv hver høst, samtidig som kantvegetasjonen holdes nede. Som et umiddelbart tiltak vil være å fjerne grener eventuelt hele trær som slipper løvet rett i dammen. Tiltakene i de øvrige dammene kan karakteriseres som vellykket, det vil si at nye tiltak ikke vil være nødvendig på en god stund. De vannkjemiske målingene viser kun små endringer for ph og humus. Humusinnholdet har avtatt noe, kanskje fordi dammene har blitt noe større slik at humuspartiklene har blir mer uttynnet. Ioneinnholdet var blitt høyere, særlig i dammene på Prinsdal og i Båntjernveien. Dette kan skyldes at oppgraving har frigitt næringspartikler fra bunnsedimentene, og vil i så fall ha betydning for gjengroingshastigheten: Sammen med fjerning av trær langs bredden (hvis hensikt har vært å redusere løvfall i dammene og slippe inn mer sollys) vil fotosynteseaktiviteten øke, med andre ord gi raskere plantevekst. Uansett grad av økt ioneinnhold, så vil det gro raskt til i alle de restaurerte dammene. Man må nok påregne nye restaureringstiltak om ca 20 år. Forholdene er svært gode for amfibier, særlig for salamandere, som foretrekker å yngle i dammer med høy produktivitet. Dammen i Møllesvingen, hvor stor salamander ikke ble gjenfunnet, må undersøkes på ny førstkommende
16 sommer (2007). Likeså må dammen på Øvre Prinsdal sjekkes ut for froskeforekomster. Spissnutet frosk er ikke påvist siden de første undersøkelsene, i 1988 og DE NYANLAGTE DAMMENE 16 Rensedammene i Langerudbekken er anlagt både med tanke på å fange opp næringsstoffer før de havner i det fra før av næringsrike Østensjøvannet, og som våtmarksområde for planter og dyr. Ioneinnholdet ble funnet å avta gradvis fra øverste til nederste dam, dette indikerer at de virker etter hensikten som rensedammer. Dammene har ikke rukket å gro til, og rensing skjer så langt ved sedimentering av næringssalter. Det forventes at renseeffekten blir mer effektiv når vannplantene kommer inn for fullt og tar til seg næring. Som yngledammer for amfibier er de trolig best egnet for frosk og kanskje også liten salamander. Padde og stor salamander foretrekker gjerne større og dypere yngledammer. Både vanlig- og spissnutet frosk kan yngle i bekker med langsomt strømmende vann, men ph kan kanskje være i høyeste laget for spissnutet frosk. Arten er funnet å yngle i vann så basisk som ph 9,4 (Strand 2002), mens det i de 4 øvre dammene ble målt verdier fra 9,0 til 9,7. Det er mulig at ph i rensedammene øker ytterligere når plantene kommer inn, da plantenes fotosyntese fjerner CO 2 (karbonsyre) fra vannet. I tre rensedammer ved Tyin i Vang kommune ble ph målt til henholdsvis 9,4, 10,4 og 10,3, regnet ovenfra og ned (Strand 2004b). Dammene var sterkt tilgrodd langs bredden og hadde grønnfarget (algerikt) vann. Vanlig frosk synes å tåle sterkt basisk vann bedre (Strand 2002), blant annet ble velutviklete rumpetroll av arten funnet i de to nederste rensedammene i Vang. Begge salamanderartene er også funnet å yngle i sterkt basisk vann, opp til ph 10,3 (liten salamander: Strand 2002, stor salamander: Strand 2005.), men artene foretrekker dammer med stillestående vann. For å gjøre rensedammene bedre egnet for amfibier bør de dype områdene utvides. Frosk legger gjerne eggklasene langs bredden hvor de er sårbare mot uttørking. Ved å la deler av bredden skrå ned mot dypere områder vil risiko for uttørking av eggklaser reduseres. Man kan prioritere å utvide dypområdet i et par av dammene, for eksempel i den nederste, som vil nyte godt av renseeffekten i dammene ovenfor, og i den øverste. Grunnen til denne anbefaling er at det er uvisst hvordan ph utvikler seg. Inneværende målinger viser en generell nedgang i ph ovenfra og ned, men dette kan endres når dammene blir tilgrodd. De dype partiene vil ha tilnærmet stillestående vann og kan gjøre dammene attraktive for salamander, mest sannsynlig den lille arten. Nye vannkjemiske målinger og kartlegging av begroingstakt og dyreliv bør utføres. Dammene på Abildsø gård og i Båntjernveien er begge anlagt slik at de er egnete amfibiedammer: Grunne partier langs bredden og med dype soner lengre ut. Vannspeilene ser ut til å være stabile slik at de vil være godt sikret mot uttørking.
17 17 5 LITTERATUR Strand, L.Å Utbredelse og akvatisk habitat hos amfibier i Oslo by. Hovedoppgave i ferskvannsøkologi, Zool. inst., AVH, Universitetet i Trondheim. 58 s. Strand, L.Å. 2001: Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme ph-verdier. Fauna 55 (3): Strand, L.Å. 2004a. Forvaltningsplan for dammer og amfibier i Oslo og Akershus. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2004b. Amfibieregstreringer i Oppland Del 5. Vang i Valdres. Rapport til Vang kommune og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å Oppfølging av Vollentoppen salamanderdam i Øvre Dyrhusbakken, Asker. Del II: Rapport til Vollen tomtesameie og Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelinga Økland, J Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo. Åberg, B. & W. Rohde 1942 Über die Milieufaktoren in einigen südscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3):
VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerKARTLEGGING AV YNGLEBIOTOPER FOR STORSALAMANDER I OMRÅDET ASK FUGLABERGSÅSEN TUFTEMARKA, KVINNHERAD
Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga KARTLEGGING AV YNGLEBIOTOPER FOR STORSALAMANDER I OMRÅDET ASK FUGLABERGSÅSEN TUFTEMARKA, KVINNHERAD Leif Åge Strand og Adele Stornes Oktober 2010 2 INNHOLD 1
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerFem års oppfølging av erstatningsdammer for amfibier i Akershus.
Fem års oppfølging av erstatningsdammer for amfibier i Akershus. Rapport nr. 1/2010 Rapport nr.: 1 / 2010 Fylkesmannen i Oslo og Akershus MILJØVERNAVDELINGEN Dato: April 2010 Tittel: Fem års oppfølging
DetaljerREGISTRERING AV AMFIBIER I OSLO I 2008
Norsk Naturarv REGISTRERING AV AMFIBIER I OSLO I 2008 Leif Åge Strand Oktober 2008 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 METODE... 4 2.1 Registrering av dyr... 4 2.2 Vannkjemiske målinger... 4 2.3 Andre biotopkarakteristikker...
DetaljerAnleggelse av erstatningsdam for salamander ved Berghagan, Ski
Leif Åge Strand (veileder) Forsker / ferskvannsøkolog MSc, PhD Org nr. 986 327 029 Adele Stornes Ingeniør Org nr. 990 311 838 Lindebergveien 83B 1069 OSLO Seterstøa, 01.02.2016 Civitas AS v./ Sivilingeniør
DetaljerKARTLEGGING AV SALAMANDER I SAUHERAD OG NOME I 2010
SAUHERAD OG NOME KOMMUNER F Y L K E S M A N N E N I T E L E M A R K M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A KARTLEGGING AV SALAMANDER I SAUHERAD OG NOME I 2010 Leif Åge Strand November 2010 Forside: Myrdammer
DetaljerUNDERSØKELSE AV SMÅTJERN OG VANN I DRANGEDAL MED HOVEDVEKT PÅ AMFIBIER, FISK OG VANNKVALITET
D R A N G E D A L K O M M U N E F Y L K E S M A N N E N I T E L E M A R K M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A UNDERSØKELSE AV SMÅTJERN OG VANN I DRANGEDAL MED HOVEDVEKT PÅ AMFIBIER, FISK OG VANNKVALITET
DetaljerAMFIBIER I TINN. Leif Åge Strand
FYLKESMANNEN I TELEMARK MILJØVERNAVDELINGA TINN KOMMUNE AMFIBIER I TINN Leif Åge Strand Oktober 2007 2 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 RØDLISTESTATUS OG UTBREDELSE FOR DE NORSKE AMFIBIENE...4 3 METODIKK...5
DetaljerSALAMANDER I VESTRE SKIEN
S K I E N K O M M U N E F Y L K E S M A N N E N I T E L E M A R K M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A SALAMANDER I VESTRE SKIEN Del II Skådalen Magnetpreb Langetjenn Leif Åge Strand November 2014 2 3 INNHOLD
DetaljerRAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD. Vibeke Arnesen og Stein Andersen
RAPPORT SKJØTSEL AV SALAMANDERDAMMER ØDEMØRKDAMMEN OG ØVRE LINNESTAD Vibeke Arnesen og Stein Andersen Vestby kommune 2011 Vestby, desember 2011 Vibeke Arnesen og Stein Andersen Alle bildene i denne rapporten
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerAMFIBIEREGISTRERINGER I HORDALAND 2005 Del 12 Fjell
F J E L L K O M M U N E AMFIBIEREGISTRERINGER I HORDALAND 2005 Del 12 Fjell Leif Åge Strand September 2005 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 AMFIBIENE: UTBREDELSE OG STATUS I NORGE... 4 3 METODIKK... 5 3.1
DetaljerAMFIBIEREGISTRERINGER I OPPLAND 2002 Del II Gran kommune
G R A N K O M M U N E F Y L K E S M A N N E N I O P P L A N D M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A AMFIBIEREGISTRERINGER I OPPLAND 2002 Del II Gran kommune Leif Åge Strand November 2002 INNHOLD 1 INNLEDNING...
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerRegulering Bruerveien 41 Vestby kommune 2012 Hensyn til dam og forslag til løsning
Regulering Bruerveien 41 Vestby kommune 2012 Hensyn til dam og forslag til løsning Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Et nytt boligfelt er planlagt på eiendommen Bruerveien 41 (Gnr/bnr
DetaljerResultater fra salamanderkartlegging i 15 utvalgte dammer i Oslo
Sabima kartleggingsnotat 16-2018 Resultater fra salamanderkartlegging i 15 utvalgte dammer i Oslo Av Irene Elgtvedt & Linn Anette Haug Storsalamander hann og småsalamander hunn (ø.b), småsalamander hann
DetaljerKartlegging av amfibienes vår- og høstvandringer i 2015 ved Kjølstad (Holstadskogen), Ås i forbindelse med plassering av massedeponier ved ny E18
AsplanViak Kartlegging av amfibienes vår- og høstvandringer i 2015 ved Kjølstad (Holstadskogen), Ås i forbindelse med plassering av massedeponier ved ny E18 Leif Åge Strand & Adele Stornes Oktober 2015
DetaljerSALAMANDER I SØRØSTRE SKIEN
S K I E N K O M M U N E F Y L K E S M A N N E N I T E L E M A R K M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A SALAMANDER I SØRØSTRE SKIEN Leif Åge Strand Oktober 2011 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 AMFIBIENE: EN
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerTilleggsutredning naturmiljø Fv 704
2013 Tilleggsutredning naturmiljø Fv 704 Undersøkelser på Tjønnmyra i Klæbu kommune Eva Tilseth Ingvar Stenberg 1 Mai 2013 Tilleggsutredning naturmiljø fylkesvei 704 Sandmoen Tulluan. Rapport fra undersøkelser
DetaljerOslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken
Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam
DetaljerKvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo
Stiftelsen Norske Naturveiledere Kvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo Kartlegging våren 2008 av Leif Gjerde Naturveiledernes Oppdragsrapport 2 ISBN
DetaljerHandlingsplan for storsalamander
Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander
DetaljerForekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi
Til: Lindum AS Fra: Norconsult v/eirik Bjerke Thorsen Dato: 2014-05-08 Forekomst av amfibier i utgravet branndam i tilknytning til Oredalen massedeponi Lindum Oredalen AS har planer om å utvide sitt deponiområde
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerÅs kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier
Amfibielokaliteter i Ås kommune Oppdatert pr: 20.10.2009 (KJELL SANDAAS). Arbeidet har vært innrettet mot å konstatere forekomst av viktige arter raskt. Begge froskeartene og padde er klart underregistrert.
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerVirikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam?
Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen. Bildet er tatt ved utløpet til Virikbekken. Virikdammens innløpsbekk Utført av: Stian Berg og Marius Johansen Veileder: Tore Nysæther
DetaljerBugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther
Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerUndersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010
Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 RAPPORT NR. 5/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerRotenonbehandling av «Lille Mortetjern» Varsling og publisitet, samt biologisk for- og etterarbeid
Rotenonbehandling av «Lille Mortetjern» Varsling og publisitet, samt biologisk for- og etterarbeid Jeroen van der Kooij Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Nittedal kommune Alle foto er tatt av
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerAmfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt
Amfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt Notat til Hobøl kommune Morten Hage TRITURUS NATURINFORMASJON Forord I forbindelse med et planlagt boligprosjekt
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerNOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
DetaljerAmfibieregistreringer i Oppland 1996-2006. Leif Åge Strand
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 3/07 Amfibieregistreringer i Oppland 1996-2006 Leif Åge Strand Foto: Leif Åge Strand Rapportnr.: Amfibieregistreringer i Oppland 1996-2006 3/07 Dato:
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerDammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Leif Åge Strand. Rapport nr.
Dammer på Romerike Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode Leif Åge Strand Liten salamander Rapport nr. 1/ 2001 ISSN 0802-0582 ISBN 82-7473-055-0 2 Rapport
DetaljerForvaltning av lokaliteter for stor salamander i Nesodden kommune 2010
Forvaltning av lokaliteter for stor salamander i Nesodden kommune 2010 To larver av stor salamander og en larve av liten salamander. Foto: Kjell Sandaas. Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord
DetaljerNotat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerNy gang- og sykkelvei til Losby Grinderud skogsdam Hensyn til amfibier Lørenskog kommune - Akershus 2014
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjeneste Ny gang- og sykkelvei til Losby Grinderud skogsdam Hensyn til amfibier Lørenskog kommune - Akershus 2014 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerAmfibier i Ås kommune 2011. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas
Amfibier i Ås kommune 011 Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Kjell Sandaas Firma: Kjell Sandaas Org. nr. 890 651 06 MVA
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerUTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET
UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Uttersrud Fjelltak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser av
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerForvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken
Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 2 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerAmfibier i Nesodden kommune 2007. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas
Amfibier i Nesodden kommune 2007 Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Kjell Sandaas Firma: Kjell Sandaas Org. nr. 890 651
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet
DetaljerBugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad
Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04
DetaljerNYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Presisering av verdivurdering av kroksjø, og skissering av kompenserende tiltak (oppgraving av kroksjø)
KUNDE / PROSJEKT Statens vegvesen Kartlegging og verdivurdering av kroksjø E14 Forra - Sona PROSJEKTNUMMER 40051001 PROSJEKTLEDER Solveig Angell-Petersen OPPRETTET AV Solveig Angell-Petersen DATO REV.
DetaljerFAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt
9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte
DetaljerDet nye bekkeløpet i Songebekken.
Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerNotat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.
Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fig 1. Sommeren 2018 var en av de tørreste i «manns minne» og det var svært lite vatn i elva. Bildet
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerStintevja. Kjell Sandaas. en dam i Fet kommune Akershus 2008. Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk.
Stintevja en dam i Fet kommune Akershus 2008 Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk. Kjell Sandaas Forord Her kan kommunen skrive inn hva de måtte ønske. Innhold Innledning
DetaljerØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,
ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering
DetaljerKartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013
2013 Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013 Eva Tilseth Jon Kristian Skei 1 Forsidebilde/layout: Eva Tilseth. Tjønn øst for Steintjønna, Trondheim.. 2 Forord På oppdrag
DetaljerMålestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling
Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerBerøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB
Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring
DetaljerYrende liv i Gammelelva på Hovin
Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema
DetaljerAv tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.
Til: Fra: Dato: 2014-05-28 CFD undersøkelse av Kjevikveien- Topdalselva SAMMENDRAG Simuleringer og vurderinger er gjort for utfylling i Topdalselva i forbindelse med etablering av veg rundt rullebanen
DetaljerAmfibieregistreringer i Hedmark 1990-2008
Rapport nr. 2/2009 Amfibieregistreringer i Hedmark 1990-2008 av Leif Åge Strand Forsidefoto: Liten salamander, hann. Alle fotos i rapporten ved forfatteren om annet ikke er oppgitt. FYLKESMANNEN I HEDMARK
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerBjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune
Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2018 Saksnavn Bjørneparken kjøpesenter Vikberget gnr 24 bnr 94 og gnr 25 bnr 4 Flå kommune - detaljregulering
DetaljerVEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerVurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerOverskrift linje E18 Bommestad-Sky
Overskrift linje E18 Bommestad-Sky to Forklarende Bygging av erstatningsdam tittel eller undertittel for amfibier linje to RAPPORT Notat Veg Vedlegg - og til trafikkavdelingen reguleringsplan nr: xxxxxxxxxxx
DetaljerMULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata
MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens
DetaljerBiologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger
Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord
DetaljerREETABLERING AV DAM PÅ SMEAHEIA
REETABLERING AV DAM PÅ SMEAHEIA Stavanger, februar 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Reetablering av dam på Smeaheia Oppdragsgiver: Sandnes kommune
DetaljerTEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage
Nr. 15 2013 Skolehage Livet i ferskvann Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp
DetaljerEttersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune
Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerOslo kommune Vann- og avløpsetaten
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten
DetaljerNissedal kommune Sandnes
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3
Detaljer