KARTLEGGING AV YNGLEBIOTOPER FOR STORSALAMANDER I OMRÅDET ASK FUGLABERGSÅSEN TUFTEMARKA, KVINNHERAD

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga KARTLEGGING AV YNGLEBIOTOPER FOR STORSALAMANDER I OMRÅDET ASK FUGLABERGSÅSEN TUFTEMARKA, KVINNHERAD Leif Åge Strand og Adele Stornes Oktober 2010

2 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN METODIKK Utvalg av dammer og tidsperiode Registreringsmetodikk RESULTATER OG VURDERINGER Dammene Salamander Avgrensning av verneområde PRIMÆRTABELLER LITTERATUR Forside: Storadammen, Fuglabergsåsen, grunneier Anders Teigen i bakgrunnen. Alle foto ved Adele Stornes

3 3 1 BAKGRUNN I 2010 rapporterte grunneier Anders Teigen, Skarvatun, om observasjoner av storsalamander i tre vannforekomster i området Sætrahaugen Fuglabergsåsen øst i Kvinnherad. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, ved Magnus Johan Steinsvåg var i mai med grunneier ut i felt, og et voksent eksemplar av storsalamander ble funnet i en av disse, Storedammen. Under første del av feltarbeidet rapporterte Vidar Ask om storsalamanderobservasjon ved gården Ask, omlag 2,3 km nordøst for Storedammen. Observasjonene viser en viss utbredelse av storsalamander i området, men omfanget av denne var ukjent, da systematisk kartlegging ikke tidligere var blitt utført. Et unntak er Dag Dolmens besøk til to tjern i Tuftemarka i 1990, hvor frosk og padde ble funnet. Nærmeste kjente storsalamanderlokalitet er i et tjern øst for Skardahølen (UTM 32VLM ), beliggende i Kvinnherad nær grensa mot Fusa, knappe 6 km mot nordvest. Dette funnet ble gjort av dag Dolmen i 1990 (Dolmen 1997). Denne ligger i utkanten av Geitaknottane Naturreservat, hvor Norges kanskje største bestand av storsalamander holder til (Dolmen 1983). Avstand fra Fuglebergsåsen til Geitaknottane er rundt 10 km. Hensikten med inneværende arbeid var å kartlegge salamanderens utbredelse i denne del av Kvinnherad og foreslå avgrensning for verneområde. Arbeidet er utført med midler fra Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga.

4 4 2 METODIKK 2.1 Utvalg av dammer og tidsperiode Feltregistreringene ble foretatt i to omganger: I perioden juli ble dammene på Fuglabergsåsen og i Tuftemarka undersøkt (lok. 1 12) samt dammene på Ask (lok. 13 og 14). Den andre perioden var lagt til juli, hvor dammene på Ask ble undersøkt på ny, i tillegg til dammer på Skoltane, Skiparhaugen og Gardvika (lok ). Alle registreringer er utført av forfatterne. Figur 1 De undersøkte dammene. Storsalamanderobservasjoner i perioden er markerte med piler 2.2 Registreringsmetodikk Registreringer av amfibier ble foretatt først og fremst ved hjelp av håvsveip langs bredden. (som beskrevet i Dolmen 1991), til sammen minst 10 sveip i hver dam, avhengig av størrelsen. I tillegg ble det speidet etter salamanderlarver i vannet. Disse befinner seg i de åpne vannmasser, like under overflata på denne tida av året, og er således lett synlige. Vannkjemiske målinger: Surhetsgraden (ph) ble målt elektrisk med et "Polymetron 55N" ph-meter, med elektrode av merke Hamilton beregnet på ionefattig vann. ph er en svært viktig miljøparameter å inkludere ved kartlegging av amfibier, da for surt vann hindrer larver i å vokse opp. ph bør helst ikke være lavere enn 5,5. For storsalamander synes surt vann å

5 være like begrensende for utbredelse som forekomst av fisk (se Strand 2002; 2010). Konduktivitet (spesifikk ledningsevne) ble målt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmåler og avlest som μs/cm ved 25 C (K 25 ). Konduktiviteten måler vannets ionekonsentrasjon (som i hovedsak domineres av kalsiumionene) og indikerer vannets bufferkapasitet (syrebindingsevne). Lave verdier (< ~25 µs/cm) betyr at ph kan variere relativt mye med "vær og vind", for eksempel kan kraftig sommernedbør forårsake surstøt. Vannets fargetall (Pt-verdi) eller brunfarge ble kolorimetrisk målt med en "Hellige" komparator med Nesslerrør. Metoden gir et godt mål på vannets humusinnhold (Økland 1983). 5 Figur 2 Storedammen, Fuglebergsåsen

6 6 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Dammene Til sammen 19 vannforekomster ble undersøkt. Vannspeilene varierte i størrelse fra rundt 4 til 2500 m², men de fleste var mindre enn 1000 m². I tillegg ble det lett etter smådammer hvor storsalamander var blitt observert for noen ti-år tilbake, her var det ikke vann nå (lok. 20). Vannkvaliteten syntes å være god, og velegnet for storsalamander. ph varierte fra 5,4 til 8,4, mens median (den midtre når alle er rangert fra lavest til høyest) var 6,4. Ioneinnholdet varierte i området µs/cm, altså fra ionefattig til ionerikt, og vannforekomstene kan sies å ha en middels god evne til å motstå surstøt. ammene var tildels sterkt farget av humus, med variasjon innenfor mg Pt/l. Åberg & Rohde (1942) definerte vann med fargetall over 40 som humusrikt. Sterk brunfarging er vanlig i små vannforekomster, som de som inngår i denne rapport. 3.2 Storsalamander I perioden rundt ble det observert voksne storsalamandere i til sammen fem av de undersøkte dammene. I dam 1 3 observerte Anders Teigen salamanderen her, mens Johannes og Vidar Ask kunne rapportere om tilsvarende Figur 3 Storsalamander fra Storedammen observasjoner i to dammer ved gården (lok. 13 og 14). Vidar Ask kunne videre berette om at han sammen med sin far observerte arten i noen smådammer nord for Gardvika, nær sjøen, for anslagsvis 40 år siden. Han kunne også fortelle om salamandere i dammer ved gårder lengre nord i kommunen. Disse lå sannsynligvis i utkanten området som nå benevnes som Geitaknottane. Ved undersøkelsene i juli 2010 ble storsalamander kun funnet i Storedammen. Fire larver og en voksen ble funnet. Den voksne salamanderen ble observert like ved bredden på grunt vann og lett fisket opp (se figur 3). Storedammen kan sies å være en ganske typisk ynglebiotop for arten, fisketom, forholdsvis høy ph (6,3) og relativt vegetasjonsrik. Arealet ble på økonomisk kartverk oppmålt til rundt 800 m². Salamanderen ble ikke gjenfunnet på noen av

7 de øvrige stedene den tidligere var blitt observert. Dam nr. 3 (Myrdam, Fuglebergsåsen) og dammene på Ask (nr. 13 sumpdam på beite og nr. 14 skogsdam) var henholdsvis små og/eller grunne og tørker trolig ut i løpet av sommeren og er derfor uegnet for reproduksjon hos storsalamander. Dam nr. 1 (dam på beitemark, Skarvatun) har et areal på rundt 150 m², er inntil 1 m dyp og kan være egnet for reproduksjon hos salamanderen. Forekomst av froskerumpetroll viste at dammen ikke hadde vært tørr forut for undersøkelsen. Observasjoner i disse dammene har vært av voksne dyr i månedsskiftet april-mai, og dreier seg sannsynligvis om salamandere på vandring mot yngledammen. Det er ikke uvanlig at salamandere på vandring tar pause ("overdager") i en vannforekomst under ynglevandringen. Kartleggingsarbeidet avslørte imidlertid ikke andre yngledammer enn Storedammen, og det anses som sannsynlig at dyr observert i dam nr. 1 og 3, altså kun m unna, hadde denne som mål. Men dammene på Ask ligger 2,3 km unna, hvilket som vurderes å være for langt, men det er ikke påvist noen annen yngledam i nærheten. Nærmeste større vannforekomster er Nordaskredvatna, men her finnes ørret. Ørreten hindrer salamanderen i å reprodusere seg ved å beite ned larvene. Man kan også argumentere i motsatt retning: Hvorfor skulle salamandere som yngler i Storedammen vandre helt ut til Ask hvis overvintringssteder finnes i nærområdet? 3.3 Avgrensning av verneområde Feltarbeidet avdekket kun én ynglebiotop for storsalamander i området, Storedammen på Fuglabergsåsen. Observasjoner av voksne salamandere ved Skarvatun om lag 400 m sørvest for Storedammen, og tilsvarende i et par dammer ved Ask rundt 2,3 km i motsatt retning (nordøst) viser at salamanderne bruker et relativt stort område, og et verneområde bør strekke seg helt ut til Skarvatun i sørvest, til et par hundre m nordøst for Ask, altså en total utstrekning på rundt 5 km. Bredden på verneområdet bør være minst 1,5 km. 7

8 8 4 PRIMÆRTABELLER Tabell 5.1 Lokalitetenes navn og beliggenhet, samt opplysninger om areal, dybde og vegetasjonsforhold i vannet. UTM-koordinatene er i henhold til EUREF89. Koder for amfibier: Tc = Triturus cristatus, storsalamander; Rt = Rana temporaria, vanlig frosk. Ad = adult, voksen UTM koordinat Nr. Lokalitet Amfibier Annet 32V LM 1 Skarvatun, dam i beite Rt. "Tc ad tidl" 2 Storedammen Tc4, 1 ad 3 Fuglebergåsen, myrdam "Tc ad. obs tidl." 4 Langholmen, skogsdam SØ f Langholmen, skogsdam S f Svartavassåsen, myrdam Ø f Svartavassåsen, skogstj. NØ f p. stingsild 8 Tufta, dam på beite Træshaugen, myrdam NV f Storatjørna, myrdam S f Sagdammen, skogsdam V f Sagdammen, skogsdam VNV f Ask, sumpdam, beite "Tc i april/mai 2008". Rt 14 Ask, sumpdam, skog "Tc i april/mai 2008" 15 Skoltane, Teigen, NØ. myrdam Skoltane, Teigen, SV. myrdam Rt 17 Skoltane, grøft åker skog 400m VSV Rt Nydyrket Grøft i NV. 18 Skoltane, grøftedam 400m SV f Rt Nydyrket Grøft i sør. 19 Skiparhaugen, skogsdam NØ f Rt Dam i bekk, liten gj.strømning 20 Gardvika, skogsområde N f "Tc obs. tidl." Små dammer her før, tørre nå

9 Tabell 5.2 Vannkjemiske og biologiske data fra de undersøkte lokalitetene. Kond. = konduktivitet (spesifikk ledningsevne). Koder brukt i tabellen: Dyp: 1="<0,125 m", 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m", 5="1-2 m" og 6=">2 m". Det er skilt mellom maksimal og gjennomsnittlig dybde. Vegetasjonsdekning i prosent av bunn- og overflatearealene. Alle vannforekomstene har solrik beliggenhet. - betyr ikke målt, blank betyr at måling er irrelevant 9 Damtype 25 M o.h. Areal Dyp Veg.dekn % Nr. Lokalitet Pt ph K m² Maks./snitt Bunn/overfl. 1 Skarvatun, dam i beite , Storedammen , Fuglebergåsen, myrdam , Langholmen, skogsdam SØ f , Langholmen, skogsdam S f , Svartavassåsen, myrdam Ø f , Svartavassåsen, skogstj. NØ f , Tufta, dam på beite , Træshaugen, myrdam NV f , Storatjørna, myrdam S f , Sagdammen, skogsdam V f , Sagdammen, skogsdam VNV f , Ask, sumpdam, beite 1 7, Ask, sumpdam, skog Skoltane, Teigen, NØ. myrdam , Skoltane, Teigen, SV. myrdam , Skoltane, grøft åker skog 400mVSV f , Skoltane, grøftedam 400m SV f , Skiparhaugen, skogsdam NØ f , Gardvika, skogsområde N f

10 10 5 LITTERATUR Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s. Dolmen, D Herptilreservat Geitaknottane. Forslag til verneområde for amfibier og reptiler. UNIT Vitenskapsmuseet. Zoologisk notat : 40 s Dolmen, D Herpetologisk statusrapport for Hordaland fylke (1996). Utbredelse av amfibier. Zoologisk notat Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strand, L.Å Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme ph-verdier. Fauna 55 (3): Strand L.Å Forslag til verneområde for storsalamander Triturus cristatus nord og øst for Sperillen i Buskerud og Oppland fylker. Rapport til Fylkesmannens Miljøvernavdelinger i Buskerud og Oppland Økland, J Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo. Åberg, B. & Rohde, W Über die Milieufaktoren in einigen südscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3):