Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken

Transkript

1 Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken

2 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 2

3 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 3 Forord Langsetdammen, Grønsanddammen, Solbergdammen og Hyggen mellom dam ble fredet som dyrefredningsområde i Det er forekomster av stor salamander Triturus cristatus som ligger til grunn for vernet, da denne arten er klassifisert som sårbar (VU) i den nasjonale rødlista for truede arter i Norge. Tilbakegangen til stor salamander er forårsaket av ødeleggelse av naturlige ynglebiotoper i forbindelse med utbygging, oppdyrking, drenering av myrområder og utsetting av fisk. Lenge var redningen kunstige vanningsog isdammer, men nå har mange av disse mistet sin funksjon og dermed grodd igjen eller blitt gjenfylt. Dette er bakgrunnen for at de fire dammene i Buskerud ble fredet i Men for at amfibiebiotopene skal ivaretas, må dammene skjøttes. Denne planen gir føringer for hvilke tiltak som kan gjennomføres og hvordan arbeidet bør skje. Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks Drammen Telefon: E- post: postmottak@fmbu.no Internett: ISBN: MVA rapport 6/2009 Forsidefoto: han, stor salamander n Leif Åge Strand Oppstart av planarbeidet skjedde 24. april 2009 da Fylkesmannen i Buskerud inviterte til informasjonsmøte 5. mai 2009 på Grønsand gård. En fagbiologisk rapport ble laget av ferskvannsøkolog Leif Åge Strand i september Forvaltningsplanen bygger på denne rapporten. Alle kart er utarbeidet av Strand, samt noen av bildene. Et utkast til forvaltningsplan ble sendt på høring 13. oktober 2009 og fire høringsuttalelser kom inn. Det ble gjort noen små justeringer i denne endelige versjonen. Dette høringsutkastet til forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen der Eldfrid Engen, Rune Nordeide og Kirstin M. Flynn har jobbet med planen. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen

4 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 4

5 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 5 Innhold 1 Sammendrag Innledning Salamanderens biologi Områdebeskrivelse og brukerinteresser Langsetdammen Grønsanddammen Solbergdammen Hyggen mellom dam Forvaltningsoppgaver og tiltak Generelt Langsetdammen Grønsanddammen Solbergdammen Hyggen mellom dam Forvaltning og oppsyn Forvaltning Oppsyn Økonomi Referanse Vedlegg...34

6 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 6

7 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 7 1 Sammendrag Stor salamander Triturus cristatus er en sårbar (VU) art i følge den nasjonale rødlista for truede arter i Norge. Liten salamander T. vulgaris er klassifisert som nær truet (NT). På grunnlag av dette ble 3 dammer i Hurum kommune og 1 dam i Røyken kommune vernet som dyrefredningsområde i Formålet med vernet er å bevare forekomster av stor og liten salamander og deres livsmiljø. Amfibiepopulasjoner i Norge har hatt en stor tilbakegang fordi de har mistet ynglebiotopene sine. Noen har måttet vike for utbygging og oppdyrking. Andre har blitt drenert, og fisk er blitt satt ut i mange små dammer og tjern. Redningen for amfibiene ble kunstige dammer anlagt som vanningsdammer eller isdammer. Ettersom mange av disse har mistet sin funksjon er de blitt fylt igjen eller gjengrodd. Leveområder tilpasset stor salamanders behov har disse egenskapene: - En buffersone på 5 m mellom dam og kulturmark/gressplen - En korridor av viltvoksende planter mellom dam og skog hvis dammen er helt omgitt av kulturmark/gressplen - Det viktigste landhabitatet befinner seg nærmere enn 50 m fra bredden av dammen - Dette består gjerne av en blanding av skog og kunstgjødsel- og pesticidfritt beiteland - Man må ta høyde for at salamandere gjerne vandrer langt fra dammen, gjennomsnittlig ca. 500 meter - Spredningskorridorer ut til andre populasjoner av stor salamander må sikres - Minimum vannstand på 0,5 m (DN handlingsplan for stor salamander, 2008) - Stor salamander tilbringer 75-80% av livet sitt på land Denne planen definerer en del skjøtselstiltak som må utføres for å bedre dammenes egenskaper som ynglebiotoper for stor og liten salamander. Videre kartlegging av områdene rundt dammene er nødvendig for å kunne sikre en videre overlevelse av salamanderne selv om en dam skulle bli ugunstig en stund. Skjøtselstiltakene innebærer å sikre vanntilførsel og en minimumsvannstand, rydde vegetasjon i dammene, etablere og skjøtte kantsoner, og fjerne fisk. Dammene bør undersøkes igjen om fem år for å sjekke at de fortsatt har salamanderpopulasjoner.

8 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 8 2 Innledning Den 14. desember 2007 ble Langsetdammen, Grønsanddammen og Solbergdammen i Hurum kommune, og Hyggen mellom dam i Røyken kommune vernet som dyrefredningsområde (DO) ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov om naturvern (se vedlegg 8.1, 8.2, 8.3, og 8.4). Formålet for vernet var å bevare forekomster av både liten salamander Triturus vulgaris (L.) og stor salamander T. cristatus (Laurenti) og deres leveområder. Begge artene er oppført i den nasjonale rødlista for truede arter i Norge; liten salamander er klassifisert som nær truet (NT) og stor salamander som sårbar (VU) (Kålås, Viken, Bakken, 2006). Disse klassifikasjonene følger systemet i IUCNs globale rødliste. Stor salamander er også omfattet av Handlingsplan for stor salamander (Direktorater for naturforvaltning, 2008), Ramsarkonvensjonen (1971), Bern-konvensjonen (1979) og FN-konvensjonen om biologisk diversitet (1993). Figur 1. Oversiktskart over lokalitetene til de fire dammene i Hurum og Røyken.

9 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 9 Dammene i Hurum ble beskrevet av Bolghaug og Dolmen (1996), mens dammen i Røyken ble undersøkt i forbindelse med amfibiekartlegginger i Røyken av Leif Åge Strand (Strand, 1997). I tillegg ble salamanderforekomster i flere dammer i Hurum og Røyken påvist i undersøkelsene på 90-tallet. I forbindelse med vurdering av verneverdi ble amfibieforekomster i disse dammene kartlagt sommeren 2004 av Leif Åge Strand (Strand, 2004) på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelinga. Av særlig interesse var forekomster av stor salamander. Kun de med forekomst av stor salamander ble fredet. Siden salamanderne er landlevende mesteparten av tida, ble det i 2009 gjort befaringer i terrenget rundt dammene med tanke på kartlegging av salamandernes landhabitat med mulige overvintringssteder og avgrensing av verneområdet rundt (Strand, 2009). Da de fire dammene med stor salamander ligger spredt, ble det i 2009 også foretatt undersøkelser av andre dammer i nærheten. Om salamanderdammene inngår i et nettverk av dammer, er dette en stor fordel. Alternative yngledammer er viktig for salamandrenes langsiktige overlevelse hvis hoveddammen skulle bli ugunstig for reproduksjon i kortere eller lengre tid. Det er mange årsaker til tilbakegangen av norske salamanderpopulasjoner. En av dem er at de mister leveområdene sine når små dammer som tidligere hadde en funksjon, gjerne i landbruket, gror igjen. En aktiv skjøtsel av små dammer for å forhindre gjengroing, og utgravning av nye dammer må til for at stor og liten salamander skal overleve. Anbefalingene om skjøtsel og tiltak i rapporten av Strand (2009) ble lagt til grunn for denne forvaltningsplanen, i tillegg til bestemmelsene i verneforskriftene for de enkelte dammene.

10 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 10 3 Salamanderens biologi Amfibier Salamandere er amfibier, det vil si at de er avhengige av vannforekomster for deler av livssyklusen sin. Stor og liten salamander er vannlevende mellom april og september når reproduksjon foregår. Avkommet lever i vann som larver fram til metamorfosen på seinsommeren. Da får de bein og innvendige lunger slik at de kan bli landlevende. Det faktum at amfibiene er landlevende dyr mesteparten av tida byr på store forvaltningsmessige utfordringer, både i form av kartlegging og beskrivelse av dette, og mulige interessekonflikter vedrørende arealdisposisjon. I Oslofjordområdet ankommer de kjønnsmodne salamanderne yngledammen i månedsskiftet april mai. Salamanderne legger eggene sine ett for ett ut gjennom hele forsommeren, og ernærer seg av vannlevende smådyr. Mens voksen liten salamander forlater dammen i juli, tilbringer gjerne stor salamander resten av sommeren i vannet. Salamanderlarvene eter småkreps, insekter og andre vannlevende dyr. Amfibienes larvestadier varer i omlag to til fire måneder fram til metamorfosen (forvandlingen) gjør de i stand til å krype på land. Salamanderlarvene forvandles i perioden juli september. Deretter tilbringer de, med unntak av yngleperiodene, mesteparten av sitt voksne liv på land. Det tar normalt 3 4 år for de nyforvandlete amfibiene å bli kjønnsmodne. Overvintring skjer på frostfrie steder, fortrinnsvis på land. Amfibienes livslengde er forskjellig; stor salamander er aldersbestemt opp til år gamle, den lille salamanderen til maksimum år (Strand, 2009). Leveområde En stor salamander som overvintrer på land og lever i 10 år, vil tilbringe rundt 30 av sine 120 måneder i vann. Med andre ord, den tilbringer 75 80% av sitt liv på land! Salamanderne forlater vannet i løpet av juli september. Noen forblir i dammens nærområde og finner overvintring her, mens andre vandrer i løpet av september måned mot overvintringssteder beliggende lengre unna. Ved å radiomerke til sammen 30 voksne store salamandere og en slektning av denne (T. marmoratus) i Frankrike i det de forlot dammen, ble det funnet at 64% av dyra forble innenfor en avstand av 20 m fra dambredden, mens 95% oppholdt seg innenfor en avstand av 50 m. Andre dyr vandret opp til 146 m fra dammen (Jehle & Arntzen, 2000; Jehle, 2000). Overvintringsstedene kan imidlertid befinne seg mange hundre meter fra dammene. Kartlegging av høstvandring og migrasjonsruter hos salamandere på Bygdø Kongsgård viste at avstanden i luftlinje fra dammen på Kongsgården til de fjernest beliggende kryssesteder på veiene rundt var m. I praksis kan de ha vandret lengre på grunn av terrengets topografi, og fordi det er ukjent hvor overvintringsstedet er. I alt 80 årsunger og 3 voksne ble observert på ulike steder på veiene (Strand, 2007). Kupfer (1998) målte migrasjonsdistanser i åpent landskap til

11 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken m for voksen stor salamander. Studier tyder på at unge salamandere vandrer omtrent like langt som de voksne (Kupfer & Kneitz, 2000). Undersøkelser av landområder rundt dammer med og uten stor salamander i Danmark viser at det ikke er tilfeldig hva slags terreng salamanderen foretrekker (Rannap & Briggs, 2006). 210 vannforekomster inngikk i studien, hvorav om lag halvparten huset stor salamander. Dammene var beliggende i områder med landbruk, lyngmark, løv- og barskog, gressmark og bebyggelse, ikke helt ulikt omgivelsene rundt de 4 dammene med stor salamander i Hurum og Røyken. Blant viktige funn er at landskapet innenfor en radius av 50 m fra dammen var av større betydning enn det lenger ut. Forekomst av løv- og barskog og ekstensivt beiteland (uten bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler) i nærområdet var av positiv betydning. En buffersone rundt dammen bestående av ukultivert land er viktig, denne bør være mer enn 5 m bred. En tilsvarende buffersone (korridor) mellom dam i åpent landskap og skogterreng er også av positiv betydning. Forekomst av andre dammer innenfor en radius av 100 m er gunstig. I skogs- og myrområder i Norge finnes også (naturlige) vannforekomster med stor salamander, dette er et landskap av en helt annen karakter. Her finnes salamanderen i vann omgitt av myr og gressmark, gjerne med skog inntil dammen på en eller to av sidene. Kun sjelden finnes (tett) skog helt inntil dammen, da dette betyr lite lystilgang og dermed liten produksjon av vannplanter. Plantene gir salamanderne skjul for egg, larver og voksne, samt en produksjon av næringsdyr. Leveområder tilpasset stor salamanders behov har disse egenskapene: - En buffersone på gjerne 5 m mellom dam og kulturmark/gressplen - En korridor av viltvoksende planter mellom dam og skog hvis dammen er helt omgitt av kulturmark/gressplen - Det viktigste landhabitatet befinner seg nærmere enn 50 m fra bredden av dammen - Dette består gjerne av en blanding av skog og kunstgjødsel- og pesticidfritt beiteland - Muligheter for at salamandere kan vandre langt fra dammen, da de i gjennomsnitt vandrer ca. 500 meter vekk fra dammen - Det må være spredningskorridorer ut til andre populasjoner av stor salamander - En minimumsvannstand på 0,5 m (DN handlingsplan for stor salamander, 2008) Årsaker til tilbakegang Stor salamander er, hvis man ser bort fra den isolerte forekomsten av damfrosk Rana lessonae på Sørlandet, vår mest truete amfibieart. Den takler surt vann dårligere enn de andre artene, og fisk hindrer reproduksjon ved at larvene spises. Ødeleggelse av naturlige ynglebiotoper i forbindelse med oppdyrking og utbygging, drenering av myrområder og utsetting av fisk nær sagt overalt har ført populasjonene på randen av utryddelse. Redningen har vært de nye kunstige dammene anlagt som isdammer og/eller i vannforsyningsøyemed, som drikkevann for folk og bufe, og til vanning av åkrer. Disse var stort sett fisketomme, derfor finner vi gjerne stor salamander i kunstige dammer i dag. Men i løpet av de siste år har mange slike dammer mistet sin funksjon som vannkilde da gårder og husstander ble tilkoblet kommunale vannverk. Dammene ble liggende brakk og grodde igjen eller ble gjenfylt. For eksempel forsvant rundt en tredel av de kunstige dammene på Romerike i løpet av 1980-tallet (Dolmen et al. 1991). Mange dammer fikk et nytt liv i form av oppdrettsdam for ørret Salmo trutta. Viktige yngledammer for stor salamander og andre amfibier gikk tapt.

12 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 12 Isolasjon er et problem innen all forvaltning av truete arter. Med isolasjon menes at amfibiepopulasjonene ikke har muligheter til å opprettholde kontakten med hverandre. Isolerte populasjoner får ikke tilført nye gener fra andre populasjoner og kan på sikt bli offer for innavlsdepresjon, da det vil skje en akkumulering av uheldige gener som kan føre til at dyra dør ut. En annen konsekvens av isolasjon er at dammer hvor populasjonen dør ut ikke vil bli rekolonisert. Hvis en isolert yngledam blir ugunstig for reproduksjon (ved for eksempel utsetting av fisk) vil populasjonen her etter hvert dø ut. Blir dammen igjen gunstig (fisken forsvinner), finnes det ikke andre populasjoner som kan kolonisere dammen igjen. Figur 2. Hunn av stor salamander. Foto: Leif Åge Strand

13 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 13 4 Områdebeskrivelse og brukerinteresser 4.1 Langsetdammen Lokasjon, historie og brukerinteresser Langsetdammen er en oppdemt dam ved tettbebyggelsen sør i Sætre i Hurum kommune. Totalt vernede areal er ca. 9 daa. Dammen er kunstig og ble anlagt for isproduksjon for om lag år siden. Den ble kolonisert av stor salamander fra en populasjon i området. Dammen har i dag intet spesifikt bruksområde av økonomisk art. Den brukes av skolene i biologiundervisning, og vil også kunne fungere som skøytebane på vinterstid. Dammen vil være en potensiell vannkilde som kan inngå i brannberedskapen. I tillegg er det en tursti rundt deler av dammen. Figur 3. Kart over Langsetdammen og dens nærområde. Grønne streker markerer boligfelter hvor stor salamander er observert eller med stor sannsynlighet benytter eller vandrer gjennom. Grønt markerer viktig landhabitat, oransje markerer spredningskorodorer. Den røde streken markerer spesielt viktig landhabitat. Amfibienes leveområde Terrenget rundt dammen er preget av løs skogbunn med innslag av steinrøyser. Her finnes mange skjule- og overvintringssteder for salamandere (figur 4c og 4d). I vest ligger en

14 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 14 frukthage omgitt av løvskog. Dammen er oppdemt mot nord/nordøst. Figur 3 viser dammen og områdene rundt. Den viktige landsonen for salamandere er avmerket med rødt, denne sonen følger veier og bebyggelse, og er m bred. Øvrig grønn skravering markerer landhabitat innenfor m fra dammen, her finnes mange potensielle overvintringssteder. I boligfeltet mot sør-sørvest blir store salamandere på vandring observert, både på veier og i hager, og de overvintrer kanskje både i boligfeltet og i skogen omkring. Salamanderne blir også observert rundt ungdomsskolen og idrettshallen. Voksne salamandere på vårvandring er observert kryssende over veien mellom dammen og et dypt bekkedrag i øst (figur 3). Overvintringssteder synes å finnes her, men salamanderne kan også komme fra boligfeltet i øst. Bekkedraget videre oppover mot sørøst og skogen i vest kan betraktes som spredningskorridorer da de gir fritt leide mot vannforekomster utenfor bebyggelsen. Verneformål På grunn av forekomsten av stor og liten salamander, som begge er rødlistearter, er verneverdien høy. Fordi det i tillegg finnes bestander av frosk og padde, øker verdien da dammer med 4 amfibiearter er relativt sjeldne. I verneforskriften heter det at: Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare en forekomst av storsalamander og småsalamander og de to dyreartenes livsmiljø. Dette betyr at det ikke bare er dyrene som skal bevares men også biotopene i og rundt dammen i en tilstand som gir grunnlag for en levedyktig populasjon av salamanderartene. Utfordringer Damkrona er lekk, men på grunn av en del tilsig av vann fra en sprukket vannledning var vannstanden stabil i flere år. Vannledningen ble reparert i 2003, noe som har ført til en synkende vannstand. NVE vurderer det slik at det vil være vanskelig å reparere damkrona, men at en overvannsledning kan føres til dammen for å kompensere for lekkasjen. En for lav vannstand vil kunne være problematisk for salamanderpopulasjonenes levedyktighet. Det vokser en del trær på damkrona, og flere av disse heller utover. Ved et eventuell rotvelt kan deler av demningen bli revet med og forårsake lekkasje. Nedenfor dammen er det en vei med fortau. Fortauskanten virket som en barriere fordi den var for høy for salamanderne å krype over når de var på vei fra bekkedraget i vest (figur 4b). Dette fikk dyra til å vandre langs veien med påkjørsler som resultat (salamanderobservasjoner ved Jostein B. Engdal). Fortauskanten er nå senket slik at dette ikke vil være et problem. Nærmeste kjente forekomst av stor salamander er i en dam på Beston, 2 km mot nordvest (Engdal 2000). Innenfor en radius av 1 km ligger Bråtadammen som huser liten salamander, samt en dam avmerket ved Engene (ikke undersøkt). Knappe 2 km i retning sørøst ligger Verpentjerna, den minste (øvre) ble undersøkt med funn av liten salamander som resultat. Tjernet befinner seg halvveis i retning Grønsanddammen. Begge Verpentjerna har trolig bestander av fisk, og er således ugunstige for stor salamander. Bestanden i Langsetdammen må derfor betegnes som (noe) isolert. Dette vil ha konsekvenser for populasjonens levedyktighet.

15 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 15 Figur 4a. Langsetdammen sett sørfra. Foto: Kirstin Flynn Figur 4c. Mulig overvintringssted øst for dammen. Foto: Eldfrid Engen Figur 4d. Mulig overvintringssted øst for dammen. Foto: Kirstin Flynn Figur 4b. Fortauskanten på veien øst for dammen. Foto: Eldfrid Engen 4.2 Grønsanddammen Lokasjon, historie og brukerinteresser Denne noe næringsrike dammen og den nyanlagte parkdammen ligger inne i hagen på Grønsand gård ved Storsand i Hurum kommune. De er omkranset av plen med spredte løvtrær med kort vei til skogterreng i nord (bakgrunnen i figur 6c), øst og sør. Se også figur 5. Totalt vernede areal er ca. 2 daa og omfatter kun Grønsanddammen, ikke parkdammen. Det er ingen tilrenning fra jordbruk, annet enn fra omliggende gressplen. Det er også relativt åpent og lyst.

16 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 16 Grønsanddammen er en gammel gårdsdam og har trolig vært en vannkilde for husdyr siden 1950-tallet. Det var på fredningstidspunktet også en frukthage like ved dammen, som nå er fjernet. Dammen har ingen naturlig kilde utover overflatevann. Vannet pumpes til dammen fra en dam vest for gårdstunet. Lav vannstand og sterk tilgroing har lenge vært et problem. En nyutgravet parkdam (2005) ligger kun 40 m fra den gamle (figur 6a og i bakgrunnen av figur 6c). Denne huser både stor og liten salamander og vanlig frosk. Vest for disse to dammene ligger det en tredje dam som forsyner Grønsanddammen med vann (se figur 5). De tre dammene er forbundet med rør og pumper slik at vannstanden kan reguleres for vanningsformål. De to dammene på tunet, Grønsanddammen og Parkdammen, er vakre landskapselementer på Grønsand Gård. Det er et ønske fra grunneiers side å kunne bruke dammen til vanning av den planlagte golfbanen. Dammene er også potentielt viktige i brannberedsskapsammenheng. Figur 5. Kart over Grønsanddammen og dens nærområde. Grønt markerer landhabitat med overvintringsmuligheter, grønn og oransje er område med få skjulesteder, oransje plen er område uten skjulesteder der dyr må passere på vei til og fra dammene, og øvrig oransje er spredningskorridorer I dag er det ikke ordinær jordbruksdrift på Grønsand gård lenger. Jordene er under omlegging til golfdrift, og i låven er det en golfpub med golf- og jaktsimulator. I forbindelse med utbyggingen ble det foretatt arkeologiske utgravninger som avduket langhus, bålplasser og gravhauger på gården. Skoleklasser besøker gården i forbindelse historieundervisning. Amfibienes leveområde Det finnes ingen naturlige overvintringssteder like ved dammen, men salamander er observert i kjelleren til huset ved dammen og i låven om vinteren. I den omliggende skogen er det løs skogbunn, gamle trerøtter og ellers steder hvor salamanderne kan finne ly vinterstid (figur 6d). Egnet landhabitat er skravert med grønt i figur 5, dette består av skogterreng med overgangssoner mot åker, eng og plen. Plenen rundt dammene er kun egnet for vandring til og fra skogen på kveld- og natterstid, ettersom dyra vil være svært synlige for fiender her. Hager

17 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 17 med få skjulesteder hvor salamanderne trolig ikke oppholder seg er markert med grønn og oransje skravering. Nærmeste kjente forekomst av stor salamander er Langsetdammen, om lag 4 km mot nordvest (se kapittel 3.1). Populasjonen på Grønsand er likevel bedre stilt enn denne, da den har 2 dammer tilgjengelig. Hvis den ene dammen blir ugunstig i en periode, grunnet for eksempel uttørking, kan den andre benyttes. Det finnes også andre dammer i området som arten kan nå relativt uhindret. Den ene av disse er en vanningsdam beliggende 250 m mot vest, nede på et beiteområde. Kun vanlig frosk ble funnet her, men dammen synes gunstig også for stor salamander. I sør ligger en dam innenfor en mulig spredningskorridor, denne er en potensiell salamanderdam. Figur 6a. Parkdammen, utenfor fredningsområdet.foto: Eldfrid Engen Figur 6c. Vegetasjonen i Grønsanddammen. Foto: Eldfrid Engen Figur 6b. Grønsanddammen. Foto: Eldfrid Engen Figur 6d. Steinrøys, mulig overvintringssted i skogen nord for dammen. Foto: Kirstin Flynn Verneformål Verneverdien av Grønsanddammen regnes som svært høy, på grunn av forekomst av begge salamanderartene. Frosk er påvist i parkdammen, den benytter sannsynligvis også selve Grønsanddammen. I verneforskriften heter det at: Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare en forekomst av storsalamander og småsalamander og de to dyreartenes livsmiljø knyttet til en næringsrik dam. Dette betyr at det ikke bare er dyrene som skal bevares, men også biotopene i og rundt dammen i en tilstand som gir grunnlag for en levedyktig populasjon av salamanderartene.

18 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 18 Utfordringer Grønsanddammen er omgitt av gressplen og mangler buffersoner, noe som betyr mangel på ernærings- og overvintringssteder ved dammen slik at alle salamanderne må vandre ut til skogen. Dammen er meget gjengrodd på grunn av lite vann og tilførte næringsstoffer fra plenen omkring (figur 6b). Det har vært lite vann i dammen over sommeren 2009 til tross for en regnfull sommer. Grunneieren har forsøkt å tilføre dammen mer vann ved å lede regnvann fra låvetaket ned i dammen i rør. Foreløpig er det uvisst om dette fungerer. Siden dammen skal kunne brukes som vanningsdam er det viktig at dette skjer på en måte som er i takt med salamandernes livssyklus; altså at det ikke tappes for mye om sommeren mens salamanderen er i vannet. Dette er det gitt rom for, og rammer for i verneforskriften; Bestemmelsene i 3, nr 1-3, er ikke til hinder for: 3. Nedtapping av dammen, når dette foretas i perioden 15. oktober-31. desember. Populasjonen på Grønsand gård synes å være isolert, men siden dammen er kunstig, må den ha blitt kolonisert fra en forekomst som per i dag er ukjent. Området mellom Grønsand og Langsetdammen er kartlagt med negativt resultat for stor salamander, men det foreligger ingen opplysninger om amfibiers bruk av dammer og tjern videre sørover i retning Solbergdammen, som befinner seg 6,5 km lengre sør. Manglende genetisk utveksling betyr på sikt en degenerert og svekket populasjon. I 2004 ble det funnet en del karuss Carassius carassius i Grønsanddammen (Strand, 2004) som normalt vil tilsi at det ikke er en egnet dam for salamander. Det er lav vannstand i denne dammen som har forårsaket en delvis gjengroing av den, noe som gir mange skjulesteder hvor salamander kan gjemme seg for fisken. Gjengroingen i seg selv er også et problem. Hvis vegetasjonen fjernes eller vannstanden oppreguleres slik at vegetasjonen dør, vil det kunne føre til at fiskepredasjon truer populasjonen. Det er bekreftet av grunneieren at det fortsatt finnes karuss i dammen, men kun i den enden som fremdeles er forholdsvis åpen. Det kan være en fare for at fisken sprer seg via rørene til de to nærliggende dammene. 4.3 Solbergdammen Lokasjon, historie og brukerinteresser Solbergdammen ligger om lag 300m nord/nordvest for Solberg gård i Hurum kommune, like ved traktorvei. Totalt vernede areal er ca. 4 daa. Den er sørvendt og åpen, omgitt av jordbruksarealer på sør og nordvest sida og barskog på nordøst sida. Dammen ble ved undersøkelsen i 2004 betegnet som stor, dyp og vegetasjonsfattig, med svakt surt til nøytralt vann. Begge salamanderartene og vanlig frosk ble påvist. Solbergdammen er anlagt som en vanningsdam for frukt- og grønnsaksproduksjon. Dette jordbruket har nå opphørt men det er viktig for grunneier at denne funksjonen skal kunne gjenopptas. I dag dyrkes det korn i området rundt Solbergdammen. Ovenfor dammen er arealet tilplantet med juletre.

19 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 19 Amfibienes leveområde Terrenget på dammens øst og vestside er preget av kupert berglandskap dekket av blandingsskog hvor gran og furu dominerer (figur 8a). Terrenget er stedvis tørt og lite egnet som landhabitat for salamander, men er rikt på mulige overvintringssteder i form av steinrøyser, løs skogbunn, og morkne stubber (figur 8b og 8c). Andre viktige landhabitat finnes langs dambredden og ut til avmerket vernesone, samt i overgang mellom åker og skog (merket med rødt i figur 7). Åkerlandskapet sørøst og nordvest for dammen anses som mindre viktige. Kun 150 m nordvest for dammen ligger en nyanlagt dam av samme størrelse. Denne er ikke undersøkt, men vil utgjøre en reservedam for salamanderne. Figur 7. Kart over Solbergdammen og dens nærområde. Grønt markerer landhabitiat med mulige overvintringssteder. Oransje markerer mulig spredningskoridor. Avstanden mellom Solbergdammen og dammene på Grønsand er 6,5 km. I dette området ligger det mange vann, men området har hatt problemer med surt vann grunnet påvirkning av sur nedbør. For eksempel har det vært omfattende kalking i de større fiskevannene, som Langevann og Rødvannet. For å vurdere mindre vannforekomsters egnethet som ynglebiotop for salamander ble vannkvaliteten i det om lag 3 dekar store Linnavannet ved Julsmåsan undersøkt den 14. juni Denne ble valgt da den er nærmeste naturlige dam til Solbergdammen, beliggende vel 1 km nordvest for denne (koordinat NM , 183 m o.h.). Tjernet er omgitt av skog med torvmoser langs breddene, og viste seg å ha svakt surt (ph 6,2) og ionefattig (28 µs/cm) vann sterkt påvirket av humus (180 mg Pt/l). Dette er vannkvalitet god nok for stor salamander, og tjernet er trolig en potensiell ynglebiotop for stor salamander. Mellom Solberg og Grønsand, begrenset vestover til Aklangen, Stikkvannet og Midskogåsen telles drøyt 20 småtjern og dammer på kartblad , Statens Kartverk. Siden Solbergdammen er av nyere dato, må den ha blitt kolonisert av salamandere i nærheten forholdsvis nylig. Denne populasjonen kommer mest sannsynlig fra området mellom Solberg og Grønsand. Den skisserte spredningskorridoren på figur 7 følger bekkedrag som leder ut hit.

20 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 20 Figur 8a. Terreng på Solberdammens vestre side. Foto: Leif Åge Strand Figur 8b. Mulig overvintringssted. Foto: Leif Åge Strand Figur 8c. Mulig overvintringssted. Foto: Leif Åge Strand Verneformål Verneverdien er svært høy, da både stor salamander, liten salamander og vanlig frosk ble funnet i I verneforskriften heter det at: Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare en forekomst av storsalamander og småsalamander og de to dyreartenes livsmiljø knyttet til en middels næringsrik dam. Dette betyr at det ikke bare er dyrene som skal bevares, men også biotopene i og rundt dammen i en tilstand som gir grunnlag for en levedyktig populasjon av salamanderartene. Utfordringer Ut fra nåværende kunnskap synes populasjonen av stor salamander i Solbergdammen å være like isolert og sårbar som de 3 øvrige dammene. Dette kan ha konsekvenser både for genetikk og levedyktighet av populasjonen. Siden dammen skal kunne brukes som vanningsdam er det viktig at dette skjer på en måte som er i takt med salamandernes livssyklus; altså at det tappes for mye om sommeren mens salamanderen er i vannet. Dette er det gitt rom for, og rammer for i verneforskriften; Bestemmelsene i 3, nr 1-3, er ikke til hinder for: 3. Nedtapping av dammen, når dette foretas i perioden 15. oktober-31. desember.

21 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 21 Dersom det omliggende jordbruket intensiveres vil det kunne gi en større tilførsel av næringsstoffer til dammen som kan være skadelig for salamander populasjonen. Høyere tilførsel av plantevernmidler kan også være skadelig. 4.4 Hyggen mellom dam Lokasjon, historie og brukerinteresser Hyggen mellom dam ligger i et jordbruksområde ned mot Hyggenbukta i Røyken kommune. Totalt vernede areal er ca. 2 daa. Den er omgitt av åker på 3 kanter, men har et vegetasjonsbelte med skog rundt størstedelen av kantsonene. Dammen mottar en del gjødselog kalkavrenning fra det omliggende jordbrukslandskapet, og vannet er basisk og svært rikt på ioner. Dette er den mest kulturpåvirkete av de fire dammene i denne forvaltningsplanen, med dyrket mark på 3 sider. Den ble anlagt som vanningsdam på 1970 tallet for frukt, bær og grønnsaker. Det er et pumpehus ved dammen og en borebrønn som forsyner vann (figur 10d). Dammen er fortsatt i bruk til vanning av åkerene rundt. Den vil følgelig variere i vannstand gjennom sesongen og den må tappes om høsten for å forhindre frostsprengning av demning og leirkant. Dette er det gitt rom for, og rammer for i verneforskriften; Bestemmelsene i 3, nr 1-3, er ikke til hinder for: 3. Nedtapping av dammen, når dette foretas i perioden 15. oktober-31. desember. NVE har vært på befaring i området og mener det er ingen umiddelbar fare for brist i demningen. Ved en eventuell brist mener NVE at det ikke vil ha noen katastrofale konsekvenser. Amfibienes leveområde Buffersonen mellom dam og åker varierer i bredde fra noen få meter til meter (figur 10a og 10b; figur 9). Skogbeltet absorberer avrenning, og synes dessuten å være et godt landhabitat for salamandere. Gode landhabitater med overvintringssteder finnes i skogen som strekker seg sørover fra dammen, mellom åker i vest (t.h. i figur 10a, forgrunnen i figur 10b). Skogsterrenget er kupert med steinblokker og løst substrat (figur 10c) som kan karakteriseres som egnete overvintringssteder. Området mellom dammen og åkerdammen 130 meter mot nordøst regnes også som et viktig landhabitat. Åkerlandskapet rundt dammen er uegnet som amfibiehabitat. Viktige spredningskorridorer går via skogen i sør, rundt åkeren og videre mot vest og nordvest. Her finnes også en annen dam, denne er ikke blitt undersøkt. I nord er bekkedraget også en mulig spredningskorridor.

22 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 22 Figur 9. Kart over vanningsdammen på Hyggen mellom og dens nærområde. Grønt viser viktig landhabitat og oransje viser spredningskorridorer. Området innenfor den røde streken er spesielt viktig landhabitat. Dammen på Hyggen mellom var én av 28 dammer som ble undersøkt under kartleggingsarbeid i Røyken i 1997, og den eneste hvor stor salamander ble funnet. Av de øvrige forekomster av stor salamander som omfattes av inneværende forvaltningsplan befinner Langsetdammen seg nærmest, 10 km unna, i retning sørøst. Nærmeste kjente populasjon av stor salamander befinner seg nær 3 km i motsatt retning, nemlig Lahelldammen i Lier. Her er stor salamander funnet, senest i juni 2008 (Strand, 2009). Dette er langt for salamandere, og populasjonen på Hyggen er tilsynelatende isolert. Allikevel har den blitt kolonisert så den må være innen rekkevidde for salamandere. Det finnes med andre ord en foreløpig ukjent populasjon av stor salamander i nærheten. Verneformål I likhet med de øvrige omtalte dammene med stor salamander og liten salamander er verneverdien svært høy. I verneforskriften heter det at: Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare en forekomst av storsalamander og småsalamander og de to dyreartenes livsmiljø. Dette betyr at det ikke bare er dyrene som skal bevares, men også biotopene i og rundt dammen i en tilstand som gir grunnlag for en levedyktig populasjon av salamanderartene.

23 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 23 Figur 10a. Skog rundt dammens nordvestre side. Foto: Leif Åge Strand Figur 10c. Mulig overvintringssted. Foto: Leif Åge Strand Figur 10b. Skog på dammens sørside. Foto: Leif Åge Strand Figur 10d. Hyggen mellom dam sett fra nordvest. Foto: Kirstin Flynn Utfordringer Denne dammen mottar avrenning fra de omkringliggende åkrene. De viktige overvintringsområdene og landhabitatet til salamanderne nordøst og sørøst for dammen vil kunne være utsatt for eventuelle utvidelser av jordbruket i området. Dette vil true levedyktigheten til salamanderpopulasjonene. Hyggen mellom er en vanningsdam som brukes i vanning av åkrene som omgir den. Derfor vil vannstanden variere noe. Om høsten må den tappes helt ned for å forhindre skader. Den må imidlertid ikke tappes for langt ned i den perioden salamanderne holder til i vannet; fra april til september, da det vil kunne true populasjonen. Den nærmeste påviste populasjonen av salamandere til Hyggen mellom er Lahelldammen i Lier kommune og ligger nærmere 3 km unna. Dette betyr at salamanderpopulasjonene i Hyggen mellom vanningsdam er isolert. Dette kan føre til at innavlsdepresjon i populasjonen som truer dens levedyktighet.

24 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 24 5 Forvaltningsoppgaver og tiltak 5.1 Generelt Etter de foregående kapitlene kan følgende oppsummeres om de fire dammene: - Salamander populasjonene i de fire dammene er i større eller mindre grad isolerte og dette kan være en trussel for populasjonene. - Alle dammene er påvirket av mennesker og deres aktiviteter i større eller mindre grad. - Dammene kan deles i to grupper; de som er i bruk og de som ikke er i bruk. - Der dammen er i bruk bør det være en form for regulering av bruken, og der dammen ikke er i bruk bør det være en form for skjøtsel slik at de ikke skal gro igjen. Mål Fra Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan for stor salamander trekkes følgende mål fram: Alle naturlige populasjoner av stor salamander skal opprettholdes eller styrkes i alle de områdene der den finnes i dag. (Direktoratet for naturforvaltning, 2008) Verneforskriftene fremhever følgende mål: forvaltningen av de fire amfibiedammene har som mål å bevare forekomster av stor salamander og liten salamander og deres livsmiljø. Det er også et mål at dammene skal kunne brukes i landbruket og/eller til rekreasjonsformål så sant det ikke har negative konsekvenser for overlevelsen av salamanderpopulasjonene.

25 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 25 Tiltak Tabell 1. Skjøtsel og oppfølging av dammene med tidsplan for tiltakene Dam Tiltak Når Alle Kartlegge grad av isolasjon: dammer og tjern i områder nevnt over undersøkes med standard metodikk (håvsveip, biotopbeskrivelser) Langsetdammen Fjerne barriere i form av fortauskant Sikre bedret vanntilførsel Rydde trær ved damkrona Sjekke salamanderbestandene, begroingsvurdering, vannprøver Grønsanddammen Solbergdammen Hyggen mellom Etablere gjødselabsorberende buffersone Rydde vegetasjon i dammen Sikre bedret vanntilførsel Fjerne fisken i dammen Sjekke salamanderbestandene, begroingsvurdering, vannprøver / Sjekke salamanderbestandene, begroingsvurdering, vannprøver 2014 Sjekke salamanderbestandene, begroingsvurdering, vannprøver 2014 Kartlegge grad av isolasjon. Det er svært viktig å kartlegge områdene rundt de fire dammene for å se om de er reelt isolerte eller ikke. For Langsetdammen er dammen på Beston hvor stor salamander er funnet i 1995 aktuell å undersøke, samt i åsen mot vest, her finnes mange mindre vannforekomster. Når det gjelder dammene på Grønsand og Solberg, er eventuelle forgreninger til populasjoner på Hurumlandet mellom dammene av største viktighet å kartlegge. Ved Hyggen mellom ligger flere aktuelle dammer som ikke ble undersøkt under utvalgsundersøkelsen i 1997, blant annet en åkerdam kun 400 m mot vest. Kartleggingene vil kunne gi en mer presis angivelse av spredningskorridorer og dermed også muligheter til å hindre ødeleggelse eller blokkering av slike. Oppfølging av selve dammene og landhabitatene. Dammene må undersøkes med jevne mellomrom med tanke på tilgroing og behov for skjøtsel. Sterk tilgroing vil tilsi restaurering. Vannprøver som ph, ioneinnhold og humusfarging tas, og salamanderpopulasjonene påvises med samme metodikk som i Strand (2004). Salamanderregistrering bør skje i juli måned. Negativt resultat for påvisning av stor salamander tilsier nye registreringer, senere på året (august) evt. påfølgende år. Det er ønskelig med undervisning om salamandere og registrering av forekomster i skolen da dette er holdningsskapende i forhold til biologisk mangfold. Så lenge metoder ikke er til skade for salamanderne og gruppene ikke er større enn en skoleklasse, vil det ikke være nødvendig med skriftlig søknad for slik aktivitet. Dette forutsetter at det ikke gjøres inngrep eller innsamling, og at grunneier samtykker. Fylkesmannen vil gjerne få oppdateringer av resultater fra slik aktivitet med jevne mellomrom. Utføring av tiltak. Grunneiere kan selv utføre tiltak/skjøtsel som er i tråd med forvaltningsplanen om de ønsker det. Før alle tiltak/skjøtsel utføres skal det meldes fra om det til Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. Dette er for å forhindre tiltak som vil skade salamanderpopulasjonen.

26 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 26 Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Naturmangfoldloven, kap. V, 47. Ved evt. opphør av drift av dammene som vanningsdammer, vil Fylkesmannen ta ansvar for ivaretakelse av salamanderens ynglebiotop. I en slik situasjon må grunneier informere Fylkesmannen om forholdet. 5.2 Langsetdammen Etter de foregående kapitlene kan følgende oppsummeres om Langsetdammen: - Damkrona er lekk og det er en synkende vannstand - Fortauskanten langs vestsiden av veien som går langs dammens vestside virker som en barriere fordi den er for høy for salamanderne å krype over - Nærmeste kjente forekomst av stor salamander er i en dam på Beston, 2 km mot nordvest så salamander populasjonen i Langsetdammen må betegnes som (noe) isolert. - Det vokser en del trær på damkrona som ved vindfelling kan skade demningen. Mål Forvaltningen av Langsetdammen har som mål å: - bevare forekomster av stor salamander og liten salamander og deres livsmiljø - forbedre dammens vanntilførsel - redusere barrierene mellom dammen og omliggende habitat - bevare intakte overvintringshabitater, også der det ikke inngår i fredningsområdet - holde oppsyn med dammens fysiske og økologiske tilstand Tiltak Fortauskanten (fig. 3b) langs veien på dammens østside har blitt skrådd slik at salamanderne lett kan passere. Det har vært et samarbeid mellom Hurum kommune, SNO og Fylkesmannen i Buskerud for å gjennomføre av dette tiltaket. Lekkasjen i damkrona finner NVE det vanskelig og kostbart å tette. Det vurderes å lede overvann fra boligfeltet ned i dammen for å sikre høy vannstand for å forhindre gjengroing. På grunn av fallforhold må ledningen hentes ca. 15m inn på eiendommen Langsethveien 32. Her må det settes ned en ny kum med en 160mm sluseventil, for avstengning til dammen. Herfra føres det en 160mm overvannsledning med en lengde på 50m til Langsetdammen (totalkostnader ca. kr ,-). De ustabile trærne på damkrona må felles. Dette kan gjerne skje på vinteren slik at isen på dammen kan brukes til å kjøre ut tømmeret. Den anslåtte kostnaden for dette er kr 5000,-. Det er intet umiddelbart behov for opprensking i dammen, da begroingstakten synes å være langsom, men et slikt tiltak kan være aktuelt om år. God vanngjennomstrømning kombinert med høy vannstand forsinker tilgroingen. Den viktige landsonen for salamandere er avmerket med rødt på figur 3; denne sonen følger veier bebyggelse og er m bred. Det anbefales at ingen nye inngrep gjøres i denne sonen.

27 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 27 Nye zoologiske og vannkjemiske undersøkelser foretas i Grønsanddammen Etter de foregående kapitlene kan følgende oppsummeres om Grønsanddammen: - Grønsanddammen mangler buffersoner, noe som betyr mangel på ernærings- og overvintringssteder ved dammen - Det er sannsynligvis avrenning av næringsstoffer fra omkringliggende gressplen til dammen - Populasjonen på Grønsand gård synes å være isolert, men siden dammen er kunstig, må den ha blitt kolonisert fra en forekomst som per i dag er ukjent - Det er en del karuss Carassius carassius i Grønsanddammen - Det er lav vannstand i denne dammen som har forårsaket en delvis gjengroing - Det tilføres vann til dammen ved å lede regnvann fra låvetaket ned i dammen Mål Forvaltningen av Grønsanddammen har som mål å: - bevare forekomster av stor salamander og liten salamander og deres livsmiljø - forbedre dammens vanntilførsel - redusere tilrenning av næringsstoffer fra plen - forbedre og bevare intakte overvintringshabitater, også der det ikke inngår i fredningsområdet - holde oppsyn med dammens fysiske og økologiske tilstand Tiltak Grønsanddammen er grunn og tilgrodd, og trenger opprensking. Dette gjøres ved å grave ut halvparten av dammen et år, i oktober etter at salamanderne har forlatt dammen, så vente i 3 år før resten graves ut. På denne måten ivaretas kontinuiteten i plante- og dyrelivet. Tiltaket bør gjennomføres i En buffersone må anlegges rundt Grønsanddammen hvor det får gro til. Det må ikke klippes gras innenfor grensene for dyrefredningsområdet Trær som ikke allerede er etablert tillates fjernet. Men forvaltningsmyndigheten skal i samarbeid med grunneieren bestemme et område i kantsonen hvor et buskekratt skal få vokse fram. Krattet skal ha en høyde på minimum 1,5 meter. Dette vil være gunstig for salamanderne med tanke på økt tilgang på byttedyr (insekter) og gjemmesteder. Vegetasjonen vil også absorbere næringsstoffer som ellers vil havne i dammen og øke tilgroingshastigheten. Det må utredes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre minimum 0,5 m vanndybde. Karussen må fjernes fra dammen før yngletiden i Dette kan gjøres ved å tappe dammen helt for vann i en periode etter 15. oktober. Det er viktig at fisken blir fjernet fra bunnen da den kan overleve lenge med bare litt fuktighet. Eventuelt kan en elektrofiske metode brukes hvor fisken blir paralysert av elektrisk sjokk og flyter til overflaten slik at de lett kan plukkes ut av dammen. Rotenonbehandling vil være uheldig med tanke på bruken av området som golfbane og at det er rørforbindelse til 2 andre dammer.

28 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 28 Dammen kan brukes til vanning så lenge det ikke medfører en lavere vannstand enn 0,5 m i yngleperioden. Grunneier plikter ikke å iverksette tiltak for å opprettholde vannstanden, men kan ikke tappe vann slik at vannstanden blir lavere enn 0,5 m. Den kan tappes ned mellom 15. oktober 31. desember jf. verneforskriften. Tilgroing i begge dammene påskyndes sannsynligvis ved gjødselavrenning fra omkringliggende plen. Begrenset gjødsling innenfor et område på m fra bredden er anbefalt. Nye zoologiske og vannkjemiske undersøkelser foretas i Solbergdammen Etter de foregående kapitlene kan følgende oppsummeres om Solbergdammen: - Ut fra nåværende kunnskap synes populasjonen av stor salamander i Solbergdammen å være isolert og sårbar - Dammen skal kunne brukes som vanningsdam - Dersom det omliggende jordbruket intensiveres kan det gi en større tilførsel av næringsstoffer og plantevernmidler til dammen Mål Forvaltningen av Solbergdammen har som mål å: - bevare forekomster av stor salamander og liten salamander og deres livsmiljø - bevare intakte overvintringshabitater og landhabitater, også der det ikke inngår i fredningsområdet - regulere bruken av vanningsdammen slik at den er i takt med salamanderens livssyklus - holde oppsyn med dammens fysiske og økologiske tilstand Tiltak Dammen kan karakteriseres som vegetasjonsfattig, og er relativt stor og dyp med tilførsel av vann fra et bekkedrag. Begroingstakten er langsom. Den er den minst kulturpåvirkete av de 4 dammene med stor salamander, da avrenning kommer fra skog, og ikke fra gjødslete arealer. Det er per i dag intet behov for skjøtsel. Hvis dammen skal brukes i vanning av jordbruksarealer må dette ikke medføre en vannstand som er lavere enn 0,5 m. Grunneier plikter ikke å iverksette tiltak for å opprettholde vannstanden, men kan ikke tappe vann slik at vannstanden blir lavere enn 0,5 m. Den kan tappes i perioden 15. oktober til 31. desember, jf. verneforskriften. Nye zoologiske og vannkjemiske undersøkelser foretas i 2014.

29 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken Hyggen mellom dam Etter de foregående kapitlene kan følgende oppsummeres om Hyggen mellom dam: - Dette er den mest kulturpåvirkete av de fire dammene og den mottar avrenning fra de omkringliggende åkrene. - Hyggen mellom er en vanningsdam som brukes i vanning av åkrene som omgir den. Derfor vil vannstanden variere noe. - Den nærmeste påviste populasjonen av salamandere til Hyggen mellom ligger nærmere 3 km unna. Dette betyr at salamander populasjonene er isolert. - Vannkilde er vann fra borebrønn samt noe overflatevann Mål Forvaltningen av Hyggen mellom dam har som mål å: - bevare forekomster av stor salamander og liten salamander og deres livsmiljø - bevare intakte overvintringshabitater og landhabitater, også der det ikke inngår i fredningsområdet - regulere bruken av vanningsdammen slik at den er i takt med salamanderens livssyklus - holde oppsyn med dammens fysiske og økologiske tilstand Tiltak Dammen mottar avrenning fra dyrket mark og er således sårbar for tilgroing. Dammen tømmes hver høst, dette er en svært effektiv måte å holde vannvegetasjonen i sjakk. Nedtapping må skje i perioden 15. oktober og 31. desember, jf. verneforskriften. Da denne dammen brukes aktivt som en vanningsdam er det viktig at bruken ikke fører til lave vannstander om sommeren (yngletiden). Bruken skal ikke medføre at dammen får en lavere vannstand enn 0,5 m. Grunneier plikter ikke å iverksette tiltak for å opprettholde vannstanden, men kan ikke tappe vann slik at vannstanden blir lavere enn 0,5 m. Opphører vanningsbehovet til jordbruket og pumpen stenges, vil Fylkesmannen vurdere hvilke tiltak som må gjøres for å ivaretakelse verneformålet. Landhabitat markert med grønt på figur 9 anbefales å forbli uberørt, og spredningskorridorene bør ikke avskjæres. Noe som kan bli vurdert på nytt på lengre sikt, er å utvide verne sonen til å omfatte områdene innenfor den røde streken på figur 9. Vernesonen vil da grovt sett sammenfalle med salamandernes oppholdssted etter at de forlater vannet på sensommeren. Dette vil ikke inngå i denne forvaltningsplanen. Nye zoologiske og vannkjemiske undersøkelser foretas i 2014.