Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017

Transkript

1 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig forekomst av amfibier Ullensaker kommune gnr. 5/167 Akershus 2017

2 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1459 Nesodden Mobil Telefon E-post: kjell.sandaas@gmail.com Tittel: Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig av amfibier. Ullensaker kommune gnr. 5/167. Akershus Forfatter: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Dato: Antall sider: 8. Forsidebilde: Kjell Sandaas. Baksidebilde: Kjell Sandaas. Sammendrag: I forbindelse med sluttbehandling av detaljregulering for et boligområde (gnr. 5/167) på Jessheim, ber kommunen om at det skal undersøkes/kartlegges om det er salamander innenfor området. Kommunen krever at dette må gjennomføres av fagkyndige før planen kan gå til sluttbehandling. Oppdragsgiver ønsker en vurdering av status for området. Naboer har opplyst at salamandere lever her. Denne undersøkelsen begrenser seg til å vurdere fuktområdet med hensyn til eiendommens betydning for eventuelle amfibier i landskapet. Befaring og feltarbeid ble gjennomført under gode forhold sammen med oppdragsgiver Grefsen Eiendom AS ved Kjell Tore Skedsmo. Ingen amfibier ble registret og det foreligger heller ikke kjente opplysninger fra tidligere. Fuktområdets betydning for amfibieebestandene i Jessheimområdet, slik fuktområdet ligger der i dag, er begrenset. Begrensningen ligger i at «dammen» tørker inn tidlig selv i den kald og fuktig periode (mai og juni) som vi har hatt i Når vannet forsvinner, dør det som lever i dammen. Slik har det antagelig vært i mange år. Ingen amfibier ble registret under befaringen til tross for at fuktområdet ble gått på kryss og tvers. At naboer kan ha observert amfibier i området er imidlertid er ikke utenkelig. Generelt sett er den stadig pågående fortettingen med ny infrastruktur og omregulering av naturområder til utbyggingsformål den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i mange områder, som eksempelvis her i Jessheim sentrum. Dette gjelder med få unntak for alle naturtyper og alle arter. For amfibiebestandene i Jessheimområdet er en eventuell utgraving og restaurering av denne «mulige» dammen et positivt tiltak uansett i det hele området sett under ett er fattig på dammer. Et slik overordnet ansvar hviler på kommunen som planmyndighet. Emneord: Rødlistearter, amfibier, Ullensaker kommune, Akershus. Referanse: Sandaas, K Vurdering av fuktområde med hensyn til mulig av amfibier. Ullensaker kommune gnr. 5/167. Akershus Rapport 8 sider. 1

3 Forord I forbindelse med sluttbehandling av detaljregulering for et boligområde (gnr. 5/167) på Jessheim, ber kommunen om at det skal undersøkes/kartlegges om det er salamander innenfor området. Kommunen krever at dette må gjennomføres av fagkyndige før planen kan gå til sluttbehandling. Oppdragsgiver er Grefsen Eiendom AS. Solåsen, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester kjell.sandaas@gmail.com Mobil: Innhold Forord 2 Innhold 2 Innledning 3 Amfibier nær planområdet 3 Planens betydning for amfibier i området 5 Oppsummering 6 Litteratur 7 2

4 Innledning Oppdragsgiver ønsker en vurdering av status for et fuktig område sentral på eiendommen, jf. figur 1. Naboer har opplyst at salamandere lever her. Denne undersøkelsen begrenser seg til å vurdere fuktområdet med hensyn til eiendommens betydning for eventuelle amfibier i landskapet. Befaring og feltarbeid ble gjennomført under gode forhold sammen med oppdragsgiver Grefsen Eiendom AS ved Kjell Tore Skedsmo. Figur 1. Kart og flyfoto viser planområdet som en del av dagens grønnstruktur og beliggenhet. Amfibier nær planområdet Eiendommen ligger i et område med få registrerte funn av amfibier, jf. figur 2. Nærmeste kjente funn som er i Svenskestutjern, ligger om lag 1 km mot nord. Øvrige dammer ligger betydelig lenger unna i syd, vest og nord. Mot øst ligger ingen kjente lokaliteter. Avstanden mellom lokalitetene med funn og planområdet er stor, en km eller betydelig mer. Dette er likefullt innenfor vandringsavstand for amfibiene. Livsmiljøet for amfibiene er derfor totalt sett bedre enn om det bare var en dam. Dette svake (store avstander) nettverket av dammer legger grunnlaget for at landskapet rundt Jessheim har forekomst av alle aktuelle amfibierarter, jf. tabell 1. Dammer beriker kulturlandskapet generelt, er til glede for folk i området, brukes ofte av nærliggende skoler og barnehager, samt er til nytte for alt dyreliv i området. Tabell 1. Status for våre hjemlige amfibier i Norsk rødliste 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) og dokumenterte funn av amfibiearter i og omkring planområdet. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste status (2015) Forekomst i landskapet Storsalamander Triturus cristatus NT, nær truet Ja Småsalamander Lissotriton vulgaris LC, livskraftig Ja Spissnutefrosk Rana arvalis LC, livskraftig Ja Buttsnutefrosk Rana temporaria LC, livskraftig Ja Damfrosk Pelophylax lessonae CR, kritisk truet Uaktuell Nordpadde Bufo bufo LC, livskraftig Ja 3

5 N Figur 2. Dammer nær planområdet. Røde punkter viser dammer med funn av amfibier i landskapet rundt Jessheim ( Rød sirkel viser planområdet. Amfibier lever i såkalte metapopulasjoner hvor noen dammer har funksjon som rekrutteringssted (vellykket yngling), mens andre dammer inngår i leveområdet uten at de jevnlig fungerer som rekrutteringssteder. Metapopulasjonen med et nettverk av dammer i landskapet rundt Jessheim er svakt som beskrevet ovenfor. Generelt sett er den stadig pågående fortettingen med ny infrastruktur og omregulering av naturområder til utbyggingsformål den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i mange områder, som eksempelvis her i Jessheim sentrum. Dette gjelder med få unntak for alle naturtyper og alle arter. Amfibienes liv kretser om ynglelokaliteten, en dam eller et tjern, men de søker store deler av året (sommerhalvåret) etter næring og dagskjul på land. Overvintringen skjer hovedsakelig på land på frostfrie steder. Amfibier kan vandre langt, eksempelvis padde opptil en mil og storsalamander og småsalamander mer enn en km. Vår kunnskap i dag peker i retning av at de aller fleste dyrene oppholder seg og overvintrer adskillig nærmere dammen/tjernet, opp til noen hundre meter eller mindre. Akkurat hvor artene har sine næringsområder og overvintringsområder, har vi stadig begrenset kunnskap om, men vi antar at frodige skogområder med falne trær, steinrøyser, museganger og ellers et uryddig landskap er vel egnet. Innen et større område som kulturlandskapet i Jessheim, kan amfibier på vandring i vårnetter forekomme hvor som helst på veier, i hager og i skogen uten at det alltid er mulig å peke ut et område som mer verdifullt enn et annet. At amfibier av flere arter krysser, oppholder seg eller overvintrer i og reproduserer innenfor området er ikke usannsynlig. 4

6 Planens betydning for amfibiene i området Beskrivelsen under er hentet fra planbeskrivelse, detaljregulering for Bogstadmoen, Jessheim. Planid. 403, datert Hele Nordbymområdet og Travbaneområdet er forholdsvis flatt. Byggeområdet ligger i hovedsak på ca. kote 205, men det er en forsenking i vestre del av området på ca. 2 m. Området ligger på en breelvavsetning fra siste istid. Det er utført grunnundersøkelser i planområdet. Disse viser at løsmassene er av stor mektighet og består av ensgradert sand. Massene er generelt lite telefarlige. I vest er forsenkningen et mer myraktig område. Her er det i flg. geoteknisk datarapport registrert et lag med mold, 1 m fra topp terreng. Planområdet ligger under marin grense. Det ligger i sone med moderat til lav aktsomhetsgrad i fht. radon i grunnen. I følge fylkeskommunen er det ved befaring i området ikke observert kulturminner innenfor plangrensen. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner uten synlig markering er vurdert som relativ lav. En nærmere utredning vil derfor ikke være nødvendig. Det er ingen registrerte naturverdier eller truede arter innenfor planområdet. Det har vært regnet som en det av grøntområdene på Nordbymoen. Figur 3. Planområdet vist med grønn farge. Rød ellipse viser omtrent hvor fuktområdet med «dammen» ligger i dag. Vannsiget kommer sannsynligvis fra nordøst og renner mot sydvest. Fuktområdet og terrenget rundt ble gått på kryss og tvers for å få dannet et inntrykk av denne mulige dammen. Skogen rundt består av blandingsskog og med eldre og yngre trær. Det sentrale partiet i lavpunktet («dammen»), jf. figur 4, har typisk våtmaksvegetasjon dominert av starr. Grunnen bar tydelig preg av å ha vært vanndekt i perioder, jf. figur 5. Flekkvis var grunnen bløt og gyngende. Vann ble presset opp og viser at vannspeilet står høyt, jf. figur 5. Partiet preget av fukt vurderes grovt til å være ca m langt og m bredt. I syd var terrenget høyere og fører til at vannet samler seg. «Dammen» er antagelig gravd ut for mange år siden, kanskje som ledd i gårdsdrifta. Arealet skrumper over tid pga naturlig gjengroing ved opphørt bruk og som følge av naboenes bruk av forsenkning som dumpeplass for hageavfall. 5

7 Figur 4. Det fuktige partiet vises tydelig på foto som et «teppe» av våtmarksvegetasjon. En del døde trær viser at grunnvannsspeilet står høyt og periodevis danner en dam. Dammen er tett omkranset av løvtrær som slipper sitt løv ned i dammen hvert år. Oppfyllingen og gjengroingen påskyndes ytterligere ved naboenes bruk av «dammen» som dumpeplass for hageavfall. Foto: Kjell Sandaas Figur 5. Nakne partier med blottlagt jord viser at vannet periodevis dekker arealet. I deler av området var grunnen gyngende og klart vann ble presset opp mellom støvlene. Foto: Kjell Sandaas Oppsummering Ingen amfibier ble registret og det foreligger heller ikke kjente opplysninger fra tidligere, jf. figur 2. Fuktområdets betydning for amfibiebestandene i Jessheimområdet, slik fuktområdet ligger der i dag, er begrenset. Begrensningen ligger i at «dammen» tørker inn tidlig selv i den kald og fuktig periode (mai og juni) som vi har hatt i Når vannet forsvinner, dør det som lever i dammen. Slik har det antagelig vært i mange år. Ingen amfibier ble registret under befaringen til tross for at fuktområdet ble gått på kryss og tvers. At naboer kan ha observert amfibier i området er, imidlertid er ikke utenkelig. Generelt sett er den stadig pågående fortettingen med ny infrastruktur og omregulering av naturområder til utbyggingsformål den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i mange områder, som eksempelvis her i Jessheim sentrum. Dette gjelder med få unntak for alle naturtyper og alle arter. For amfibiebestandene i Jessheimområdet er en eventuell utgraving og restaurering av denne «mulige» dammen et positivt tiltak uansett i det hele området sett under ett er fattig på dammer. Et slik overordnet ansvar hviler på kommunen som planmyndighet. 6

8 Litteratur Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge ISBN: Lov om forvaltning av naturens mangfold. Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen Nesodden Mobil E-post: kjell.sandaas@gmail.com 7