Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010

Transkript

1 Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 RAPPORT NR. 5/2011

2 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep OSLO Telefon E-post: postmottak@fmoa.no Tittel: Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya. Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 Rapport nr.: 5/2011 Dato: Forfatter(e): Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Terje M. Wivestad, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall sider: 10 ISBN: Prosjektleder: Terje M. Wivestad ISSN: Sammendrag: Dammene på golfbanen på Oustøya ble høsten 2009 kjemisk behandlet for å fjerne den fremmede arten signalkreps som var bærer av krepsepest. I tillegg til signalkreps fantes bestander av karuss, koikarpe og gresskarpe i dammene. På bakgrunn av opplysninger fra flere hold om forekomst av salamandere i området ønsket Fylkesmannen i Oslo og Akershus at dammene ble undersøkte med fokus på amfibier raskest mulig. Dette ble gjennomført i september De rødlistete artene storsalamander, småsalamander og øyenstikkeren sørlig høstlibelle ble dokumentert. Rapporten anbefaler oppfølging for å kunne følge utviklingen i dammene etter behandling og brakklegging. 4 emneord: Salamander, signalkreps, øyenstikkere, edelkreps Referanse: Sandaas, K. Wivestad, T., Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya. Bærum kommune Akershus fylke, 2010, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, 5/2011 Forsidebilder: Z-sveip av Kjell Sandaas etter salamandere i Postdammen ved dam 2, hull 14: Terje M. Wivestad Storsalamander: Leif Åge Strand. Signalkreps og oversikt over golfområdet dam3: Terje M. Wivestad Baksidebilder: Behandling av dam med BetamaxVET, Miljøvernminister Solheim blir intervjuet av Østlandssendingen og liten salamander: Foto: Terje M. Wivestad 1

3 Forord Edelkrepsen er oppført som sterkt truet på Norsk rødliste for arter Edelkreps har hatt en dramatisk tilbakegang i Europa de siste 100 årene. Grunnen er delvis forringelse av lokaliteter, men også sykdom som krepsepest og innføring av fremmede krepsearter som signalkreps. Signalkreps er også bærer av krepsepest. Som følge av tips ble det avdekket ulovlig utsetting av signalkreps på Oustøya i Bærum kommune i Dette var den andre kjente lokaliteten med signalkreps i Norge. Direktoratet for naturforvaltning besluttet å fjerne arten siden signalkreps utgjør en trussel mot edelkrepsen som en fremmed art og som bærer av krepsepest. Høsten 2009 ble samtlige dammer kjemisk behandlet og tørrlagt i etterkant. Som en oppfølging av behandlingen av dammene ble det høsten 2010 i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomført en undersøkelse av samtlige dammer på Oustøya med hovedfokus på amfibier ut fra opplysninger om funn av salamandere. Oppdraget ble ledet av rådgiver Terje M. Wivestad, miljøvernavdelingen, som også har deltatt aktivt i arbeidet. Daglig leder Tim Johansen ved Oustøen Country Club, OCC, (golfbane) takkes for verdifulle opplysninger, lån av golfbiler og imøtekommenhet. Det faglige arbeidet ble utført av Kjell Sandaas - Naturfaglige konsulenttjenester. 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Resultater Oppsummering og anbefalinger Referanser

5 1 Sammendrag Oustøya ligger i Bærum kommune og er den største i kommunen. Øya er i privat eie med en stor grunneier (familien Oust) og et antall mindre. Store arealer er i dag en 18 hulls golfbane. Det meste av skogarealene på øya er fredet som naturreservater. Ved undersøkelse i juni 2009 ble det funnet bestander av den smittefarlige signalkrepsen i flere dammer tilknyttet golfbanen. Veterinærinstituttet gjennomførte behandling av 6 dammer med BETMAX Vet for å utrydde den krepsepestbærende signalkrepsen. I tillegg til signalkreps fantes bestander av karuss, koikarpe og gresskarpe i dammene. Etter behandling ble dammene tørrlagt over vinteren På bakgrunn av opplysninger fra flere hold om forekomst av salamandere i området ønsket Fylkesmannen i Oslo og Akershus at dammene ble undersøkte raskest mulig. Den 16. september 2010 ble det gjennomført en enkel undersøkelse av dammene med tanke på funn av spesielt amfibier. De rødlistete artene storsalamander, småsalamander og øyenstikkeren sørlig høstlibelle ble dokumentert. I en dam ble det også konstatert fisk. En brakkvannspåvirket dam og en starrsump som ikke var avmerket på kart over golfbanen, ble ikke undersøkt. Rapporten anbefaler oppfølging for å kunne følge utviklingen i dammene etter behandling og brakklegging. 4

6 2 Innledning Ved en undersøkelse av dammer på Oustøen Country Club (golfbane) på Oustøya i Bærum kommune 22. og 23. juni 2009 ble det konstatert bestander av signalkreps (Johansen m.fl. 2009). Veterinærinstituttet gjennomførte deretter tiltak i 6 dammer for å utrydde den smittefarlige signalkrepsen. Dammene ble pumpet tomme (Sandodden og Bardal 2010) og lå slik vinteren over til de ble delvis naturlig fylt neste vår. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved miljøvernavdelingen, ønsket en første undersøkelse av livet i dammene etter behandling høsten 2009 og påfølgende tørrlegging av dammene vinteren 2009/2010. Befaring og feltarbeid ble gjennomført Arbeidet ble utført av Kjell Sandaas (konsulent) og Terje Wivestad (rådgiver ved miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus). Observasjonsforholdene var gode med sol, 15 varmegrader og vindstille. Etter en runde med daglig leder Tim Johansen (daglig leder for Ostøen Country Club) til alle dammene gjorde vi en ny runde med en enkel undersøkelse av samtlige dammer. Oustøya ligger i Bærum kommune og er den største i kommunen. Øya er i privat eie med en stor grunneier (familien Oust) og et antall mindre. Store arealer er i dag en 18 hulls golfbane. Det meste av skogarealene på øya er fredet som naturreservater. Øya har et meget høyt biologisk mangfold, men er på flere områder dårlig kartlagt, noe denne enkle undersøkelsen også viser. Samlet rundt hovedbølet (Oust gård) på den sydøstre delen av øya ligger 7 dammer og en starrsump som dels er meget gamle og dels relativt nygravde som estetiske elementer i golfanlegget. Figur 1. I dam 3 var vegetasjonsrensk nylig gjennomført. Til venstre sett fra nordøstre ende. Til høyre fra motsatt ende, mot sydvest. Foto: Kjell Sandaas 5

7 3 Bakgrunn På befaringsdagen var alle dammene fulle. Tim Johansen opplyste at han hadde sett små salamandere svømme i dammene i sommer. Andre ansatte bekreftet at de også hadde sett salamandere. Store sorte eller mørk brune salamandere ble i tidligere år ofte funnet på forskjelleige deler av golfbanen stort sett overalt. I de senere år var slike observasjoner blitt langt mer sjeldne, men de var der. Via pumper og nedgravde rørledninger var alle dammer periodevis i kontakt hverandre, I tillegg til naturlig fylling av dammene ble grunnvann tilført i tørre perioder. I tre av dammene var det montert kraftige fontener for å unngå gjengroing av vannspeilet (jf. omslagsfoto). Naturlig oppfylling etter brakklegging i vinter var supplert med grunnvannstilførsel via eksisterende røropplegg mellom dammene. Dammene var stort sett dype, rundt 2 m, og med steile bredder. En dam (Postdammen,dam 2, hull 14, er en opprinnelig gammel isdam) var ca 4 m på det dypeste. Tette vegetasjonsbelter dominert av dunkjevle (Thyfa spp.) og piggknopp (Sparganium spp.) gjorde stedvis dammene litt vanskelig å undersøke. Et par dammer var nylig rensket for vannvegetasjon, mens andre var svært gjengrodde med heldekkende matter av tjønnaks (Potamogeton spp.), blærerot (Utricularia spp.), vassoleie (Batracium spp.) og grønnalger. Kun i en dam, dam 6 var det nå fisk (karuss og karpe) og vannkvaliteten var dårlig med svært begrenset siktedyp. De øvrige fem dammene hadde nå (uten fisk og kreps) meget god vannkvalitet. Figur 2. Dam 6 sett fra nordøstre ende. Foto: Terje M. Wivestad 6

8 Oustøya med undersøkte dammer Figur 3. Kart over den delen av Oustøya der dammene ligger. Dammer med hel rød strek rundt er undersøkt av NINA (Johansen m. fl. 2009). Samtlige dammer med rød markering ble behandlet med BETAMAX VET. av Veterinærinstituttet (Sandodden og Bardal 2010). Disse dammene har også ligget tomme vinteren Dam med stiplet rød strek ble undersøkt i september Det var fisk i dammen. Dammen med blå strek er betydelig sjøvannspåvirket og ble ikke undersøkt, og bør undersøkes. Dam (starrsump) med stiplet blå strek ble vurdert, men ikke behandlet av Veterinærinstituttet. Denne dammen var ikke kjent og ble følgelig ikke undersøkt i september

9 4 Resultater Johansen m. fl. (2009) skriver at 5 dammer ble undersøkt og det ser ut til at de samme 5 dammene, samt dammen lengst i syd (6) i alt 6 dammer - ble behandlet med BETAMAX Vet. (Sandodden og Bardal 2010). Også denne sydligste dammen ble undersøkt. Her var det nå fisk, ifølge Tim Johansen karuss (Carassus carasuss) og koikarpe (Caprinus carpio). En 7. dam nordvest for denne var sterkt brakkvannspåvirket og ble ikke undersøkt. Rett nord for denne igjen viser kartet en 8. dam vi ikke visste om. I følge Sandodden (2010) er dette en starrsump/myrhøl som ble vurdert uinteressant. Figur 4. Oversikt over dam 8. Foto: Terje M. Wivestad. Noen av dammene var vanskelig å undersøke godt med håv pga et tett vegetasjonsbelte og bratte bredder. Med godt sollys og uten vind var det enkelt å observere larver av salamanderartene gjennom kikkert. I dam 2 og 5 der vegetasjonen var holdt nede, ble larver av salamander sett svømmende. Tettheten av larver var svært lav, og kun en larve av småsalamander ble fanget med håv. I et par dammer var det flytende vegetasjonsteppet så tett at det ikke var mulig å observere larver. En dam (med fisk) hadde så dårlig vannkvalitet (turbiditet) at det ikke var mulig å observere liv nede i vannet. Generelt var tettheten av salamander larver svært lav. Kun ett håvslag totalt ga fangst av en nymetamorfosert småsalamander (figur 5) i dam 1 (Hovedhuset). Håvslag viste et svært fattig dyreliv med et fåtall øyenstikkerlarver (Aeshnidae spp. og Libellulidae spp.), ryggsvømmere (Notonectidae spp), buksvømmere (Corixidae spp), vannkalvlarver (Dytiscidae spp) og vannløper (Gerridae spp). Ansatte på banen som vi snakket med under veis, opplyste at de alltid hadde sett mange salamandere i dammene og ellers overalt i de åpne områdene. Mye tyder på at det var langt færre salamandere nå enn tidligere. Imidlertid hadde alle sett salamandere svømme i eller nær dammene også i Sørlig høstlibelle (Sympetrum vulgatum) er rødlistet som sårbar (VU) og ble funnet i alle 6 dammene. Det er svært sannsynlig at dammene huser en meget rik øyenstikkerfauna. Tabell 1. Dammene på Oustøya og funn av rødlistearter i september Dam nr Amfibier** Øyenstikkere* 1 Sørlig høstlibelle (VU) 2 Storsalamander (VU) Sørlig høstlibelle (VU) 3 Sørlig høstlibelle (VU) 4 Småsalamander (NT) Sørlig høstlibelle (VU) 5 Storsalamanader og (VU) småsalamander (NT) Sørlig høstlibelle (VU) 6 Sørlig høstlibelle (VU) 7 Ikke undersøkt 8 Ikke undersøkt * Kun flyvende individer, også parring/egglegging ** Kun store larver observert og 1 nymetamorfosert håvet 8

10 5 Oppsummering og anbefalinger Potensialet for å finne rødlistede arter knyttet til dammene på Oustøya er meget høyt. Uten fisk og kreps til stede i dammene vil ferskvannsfaunaen raskt ta seg opp. Dammer uten fisk (uansett art) og kreps (uansett art) vil gi vesentlig bedre vannkvalitet (tydelig demonstrert i høst) og et rikt dyreliv til glede for de som bruker banen. Golfklubben bør også oppfordres til å innføre en målsetting om å ta hånd om og hjelpe frem et unikt biologisk mangfold på Oustøya. Norges golfforbunds anleggspolitiske dokument (s. 14) omtaler flora og fauna ( Beskrivelsen her er helt i tråd med de anbefalinger som ville bli gitt i enhver uttalelse til en golfbane. Figur 5. Hann av sørlig høstlibelle, en sårbar art som ble registrert i samtlige rene ferskvannsdammer (til venstre). Nymetamorfosert larve av småsalamander håvet i dam nr 4 (til høyre). Foto: Kjell Sandaas. Alle de 6 undersøkte dammene er i høyeste grad aktuelle som yngledammer for amfibier og øyenstikkere. Dam 7 kan ha en interessant brakkvannsflora og -fauna. Dam 8 bør undersøkes i alle fall med hensyn til amfibier og vanninsekter. Både fisk og kreps av alle aktuelle arter utgjør en stor trussel mot våre amfibier og daminsekter generelt. I følge Tim Johansen har det vært edelkreps i minst en dam svært lenge og signalkreps fra 1994/95, karuss skal ha vært i Postdammen i 100 år og koikarper ble satt ut i 1994/5 og Det er verd å merke seg at krepsedød (Sandaas og Enerud 2000) som skyldtes krepsepest (Johnsen og Vrålstad 2010), ble dokumentert ikke langt fra Oustøya allerede 5. juni 1998 i Lysakerelva (Oslo og Bærum kommuner) rett nedstrøms Bogstad golfbane. Fisk og kreps i dammene er fremholdt som et tiltak for å holde vannvegetasjonen i sjakk. Før dammene ble behandlet og tømt var vannkvaliteten svært dårlig slik den var i dam 6 der det var fisk under vårt besøk. I de øvrige dammene - uten fisk og kreps var vannkvaliteten nå svært god. Golfklubben bør engasjere kompetent ekspertise til å utarbeide et nytt forvaltningsregime for dammene som kan sikre god vannkvalitet og et rikt liv. Dagens skjøtsel av vegetasjonen i dammene har også en kostnadsside som bør ses opp mot kostnadene ved å forvalte dammene med en annen målsetting. 9

11 6 Referanser Johnsen S.I. og Vrålstad, T Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak. Vann 02: Johansen, S., Strand, D., Vrålstad, T. og Wivestad, T Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA Rapport sider. Sandodden, R. og Bardal, H Bekjempelse av signalkreps (Pacifastacus leniusculus) på Ostøya i Bærum kommune. Veterinærinstituttets rapportserie 1: Oslo: Veterinærinstituttet; Sandodden, R Personlig meddelelse. Mattilsynet, Trondheim. Sandaas, K. og Enerud, J Bruk av elektrisk fiskeapparat i overvåking av edelkreps. - Fauna 53(1) 2000:

12 11 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Telefon: , Telefaks: E-post: postmottak@fmoa.no