2. Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for

Transkript

1 LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT Avdeling: Avdeling helse- og sosialfag 1. Avdelingens måltavle for perioden Avdelingens måltavle for perioden er oppdatert med nye målsettinger Kommentarer til måltavla 2. Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for AHS utsetter aktivitet i større grad enn ønskelig, men midlene vil bli brukt. Vi er varsomme med å gå til faste tilsettinger for å redusere mindreforbruket. Faste lønnsutgifter over tid vil kunne snu et mindreforbruk til et uhåndterlig merforbruk. Vi er imidlertid nå kommet i en situasjon hvor vi kan øke utgiftsnivået ved avdelingen, særlig med tanke på å oppnå strategiske mål. 2.1 Kommentarer og forutsetninger for prognose 2011 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Etter en gjennomgang av alle programmer og avdelingsadministrasjonen, er prognosen at vi for årets tildeling vil få et mindreforbruk på drøyt en halv million. Når vi i tillegg tar hensyn til at vi disponerer drøyt 9,5 millioner fra 2010, stipulerer vi en avsetning pr på noe over 10 mill. Det nøyaktige estimatet er kr Av denne prognosen på kr , er kr bundne midler, knyttet til planlagt og forpliktende aktivitet. Denne summen utgjøres av ubenyttede praksismidler på ca kr , stipendiatmidler på ca kr , øremerkede midler til masterutvikling på kr , FOUmidler på ca kr og omstillingsmidler på kr Disse midlene må overføres til Det tar tid å få satt slike midler i virksomhet. Arbeidsplaner og undervisningsopplegg skal tilpasses, og midlene blir skjøvet på til fordel for annen løpende drift som må gjennomføres. Eksterne prosjektmedarbeidere skal også involveres, og det hender at prosjektene ikke følger oppsatt plan pga. uforutsette hendelser og langtidssykdom både hos oss og hos samarbeidspartnere. Avdelingen deltar også i sentrale FOU-satsninger (Senter for helsefremmende forskning) og slike satsinger ved en annen avdeling (Psykisk helsearbeid ved ASP). Vi avgir 1.kompetanse, og dette medfører at noen av våre egne FOU-prosjekt blir forsinket. Det resterende beløpet kr (totalt mindre-forbruk minus bundne midler = kr kr = kr ) er det vi kan kalle et estimert mindre-forbruk på ordinære lønns- og driftsutgifter. Dette mindre-forbruket skyldes bl.a. at vi har hatt for lav bemanning som følge av at vakanser ikke fullt ut blir erstattet. Det er en utfordring å greie å kompensere tilstrekkelig for sykemeldinger, permisjoner og at faglige er involvert i praksisprosjekt og FOU-prosjekt, når vi ikke har noen slakke i staben. Avdelingen driver med en minimumsbemanning etter flere år i omstilling. I tillegg er 2 program som tidligere var i minus, 1

2 nå kommet i pluss. Mindre-forbruket skyldes også at vi har ønsket å etablere en økonomisk situasjon som gir strategisk handlingsrom. Se kommentarer i pkt 2.2 nedenfor om budsjett. Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) Vi estimerer et mindre-forbruk på bidragsaktivitet (BA) pr på drøyt kr 6 mill. Ca 3,5 mill. gjelder NAKU, som har hatt en utfordring i å få tilsatt medarbeidere. NAKU har tidligere ikke fått fast tildeling fra Helsedirektoratet, men dette er endret fom De har nå tilsatt medarbeidere i faste stillinger. Prognosen for NAKU er svært usikker. Resten av det estimerte mindre-forbruket handler i stor grad om videreutdanningen PABU hvor store midler kommer inn i god tid før de blir brukt. Ved oppdragsfinansiert aktivitet (OA) er det lav aktivitet p.t. Dette skyldes i hovedsak at avdelingen prioriterer mastergradsutvikling og produksjon av vitenskapelige publikasjoner. 2.2 Kommentarer og forutsetninger for budsjett Avdelingen har hatt tradisjon for å budsjettere utgifter knyttet til ulike prosjekter på drift, mens regnskapene viser at mye av utgiftene blir postert på lønn. Dette vil bli endret fra og med budsjettet, slik at det blir bedre sammenheng mellom budsjett- og regnskapsposter. Avdelingen vil i de neste årene komme til å få god nytte av såkalte ubundne midler fra tidligere år fordi vi planlegger å starte 2 masterutdanninger høsten Tildelingen av studieplasser og SPE-produksjon vil ikke være tilstrekkelig for å finansiere masterutdanninger fullt ut de første årene. Avdelingen vil ha bruk for ressurser for å kunne rekruttere nyutdannede stipendiater inn i faste førsteamanuensis-stillinger. Aldersprofilen ved avdelingen tilsier at flere vil gå av med pensjon de kommende årene, men dette kan ha en litt annen takt enn uteksamineringen av stipendiatene våre. Det trengs en økonomisk buffer for å håndtere en slik situasjon. Avdelingens driftsbudsjett (andre utgifter enn lønn) har vært holdt på et lavt nivå de siste årene. Nå tillater den økonomiske situasjonen at vi gjennomfører en nødvendig økning av kostnader knyttet til praksisbesøk, veilederseminarer og studieturer. Den økonomiske situasjonen tillater også at vi kan følge tilrådingen i evalueringsrapporten for audiografutdanningen om å tilsette en professor II ved programmet. Vi kan også avsette 25 % FoU på avdelingsnivået (i tillegg til 25 % på programnivået) til dem som oppnår førstekompetanse slik at de i ett år kan få jobbet videre med fou-aktivitet i et større omfang enn tidligere. Vi kan budsjettfinansiere videreutdanningen i evaluering som er en del av vårt mastersamarbeid med University of Minnesota. Slik budsjett-estimatene framstår i dag, vil vi vi også etter hvert kunne øke den generelle stillingsramma ved programmene. En viktig forutsetning for budsjettet er at studiepoengproduksjonen blir som forutsatt. 2

3 3. Planer Strategiområde: Utdanning Sektormål: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. AHS sine hovedmål for Utdanning: Helse- og sosialfaglige kandidater har innsikt i, forståelse for og erfaring med vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk, og evne til kritisk tenkning. Helse- og sosialfaglige kandidater har oppdatert forsknings- og erfaringsbasert kompetanse som er i tråd med reformene og det samfunnet etterspør. Vektlegging av kommunesamarbeid, forebyggende helsearbeid og demografiske forhold er grunnleggende aspekter. Bachelorporteføljen innen helse- og sosialfagene er i samsvar med kompetansebehovene i velferdstjenestene (herunder det som følger av Samhandlingsreformen) Kvalitativ styringsparameter fra KD: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (U1). Tiltak: Utdanningene vil kontinuerlig i undervisning og veiledning løfte fram studieplanenes læringsutbytte-beskrivelser slik at studentene får et bevisst og aktivt forhold til disse målsettingene for læringsutbyttet. Ytre rammer som bibliotek, undervisningsrom, ferdighetslaboratorier, grupperom, IKT- og audiovisuelt utstyr holdes vedlike og forbedres ved behov. Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse vedlikeholdes, anerkjennes og utvikles. Inntakskvaliteten opprettholdes og søkes forbedret ved utdanninger med lav søkning. Antall studenter per vitenskapelig ansatt må ikke bli for høyt Utvikling av nye mastergradsutdanninger AHS har sendt to søknader om akkreditering innen NOKUTS søknadsfrist 1. september Søknadene gjelder Master i barnevern og Master i aktivitet og bevegelse. Master i barnevern er et samarbeid mellom sosionom- og barnevernspedagogutdanningene. Master i aktivitet og bevegelse er et samarbeid mellom ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene. I tillegg til den vedtatte mastersatsingen samarbeider Program for vernepleierutdanning med University of Minnesota (UiM) om å få godkjent videreutdanning i evaluering (60 sp) som valgfri modul i UiM s master i evaluering. Samarbeidet med UiM er basert på økt/ tilstrekkelig antall søkere til videreutdanningen. Mål for perioden Etablere og starte opp Master i barnevern

4 Etablere og starte opp Master i aktivitet og bevegelse Avtalefeste og videreføre samarbeidet med UiM med mål om at videreutdanning i evaluering skal tilbys som valgfri modul i en mastergrad ved UiM Delmål for 2012: Etablere og starte opp Master i barnevern Etablere og starte opp Master i aktivitet og bevegelse Sende søknad om professorkvalifisering til kommisjonsvurdering innenfor fagområdet for master i Aktivitet og bevegelse Øke publiseringsomfanget ved Master i barnevern Etablere plan for markedsføring og ordninger for opptak som er tilpasset den søkergruppen Evaluering som metode henvender seg til Risikoen i forbindelse med oppstart av de to masterstudiene vurderes som lav til middels. Fagmiljøene ved begge masterstudiene vurderes som robuste etter flere år med bevisst kompetanseoppbygging. Våre vurderinger viser at mange av våre egne studenter vil søke på mastertilbudene. Sårbarheten kan ligge på professorkompetansen ved Master i aktivitet og bevegelse, hvis kommisjonsvurderinger blir negativ. Sårbarheten ved Master i barnevern kan ligge på tilstrekkelig omfang av vitenskapelig publisering. Når det gjelder masteremnesamarbeidet med UiM, er risikoen knyttet til tilstrekkelig antall studenter slik at videreutdanningen Evaluering som metode kan gjennomføres. Studietilbudet henvender seg ikke til en vitenskapelig søkermasse, men til praktikere med krav om og behov for et etterprøvbart beslutningsgrunnlag. Studiet må markedsføres bedre som dette for å treffe målgruppen, og ikke oppfattes som et tilbud som konkurrerer med universitetenes undervisning i forskningsmetoder. Ekstern og intern FoU-tid ved avdelingen konsentreres inn mot økt vitenskapelig publisering. Delta aktivt, med innspill og erfaringer, i den videre utviklingsprosessen for EVU ved HiST. Kommunikasjon med SKB når det gjelder handlingsrom for alternative opptaksprosedyrer. Bedre markedsføring av Evalueringsstudiet. Studiet tilbys bevilgningsfinansiert Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil Avdelingens videreutdanninger er utviklet av faglige ansatte ved avdelingen, og er et resultat av forskning, utvikling og publisering. Over tid har dette gitt fagprofilen aktivitet og bevegelse for ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene, mens barnevernspedagog- og sosionomutdanningene har utviklet en felles fagprofil rettet inn mot utsatte barn og unge. Disse områdene utgjør kjerneområdene i de to planlagte mastertilbudene. Sosionomutdanningen har også en profil med fokus på internasjonalt- og interkulturelt sosialt arbeid, og vil videreutvikle denne. Utdanningen vurderer samarbeid med NTNU/Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH) om sosialfaglig forskning gjennom videreføring av aktiviteter som inntil nå har skjedd i regi av HUSK. Videre ønsker PSU å etablere samarbeid med Norsk senter for barneforskning (NOSEB) og miljøene Mangfold og inkludering og Migrasjon ved NTNU. 4

5 Vernepleiemiljøet har utviklet en profil med fokus på samarbeid og samhandling og utvikling av nye læringsformer med spesialisering innen IKT-baserte løsninger. Audiografmiljøets profil bygges rundt hørselsvitenskap. Vernepleierutdanningens prosjekt Økonomi, kvalitet og omstilling (ØKO) for utvikling og bruk av nye fleksible læringsmidler bidrar til kompetanseutvikling, nye undervisningsmetoder, nye arbeidsformer og internasjonalt samarbeid som flere utdanninger kan dra nytte av. Prosjektet har til nå arbeidet med teknologisk plattform og metodikk, bygget videokonferanserom og forberedt bruk av IKT gjennom omstrukturering av fagplaner for vernepleierutdanningen. Det er fortsatt potensial for implementering av resultatene ved avdelingen for øvrig. Tverrfaglige praksisstudier i internasjonal sammenheng kan bidra til videreutvikling av faglig virksomhet. Flere utdanninger ved AHS (ergoterapeut-, fysioterapeut-, vernepleierutdanning) er involvert i samarbeid via Kathmandu University (KU). Dette samarbeidet vurderes videreutviklet både i felles innhold og omfang. Mål for perioden Utvikle og legge til rette for at enkelte videreutdanningstilbud ved AHS kan tilbys nettbasert Bidra til at samarbeidet med Kathmandu University utvikles til å inneholde undervisningssamarbeid og annet faglig samarbeid i tillegg til studentmobilitet. PSU skal etablere samarbeid med miljøer som har et interkulturelt og internasjonalt fokus i Trondheim, Skandinavia og England. Delmål for 2012: Avgjøre hvilke etablerte videreutdanningstilbud som bør tilbys nettbasert i framtiden. Iverksette konkrete tiltak for kompetanseheving for gjennomføring og levering av nettbaserte videreutdanningstilbud. Implementere en eventuell beslutning om å etablere et senter for sosialfaglig forskning. Planlegge implementering av resultater fra ØKO-prosjektet til avdelingen for øvrig. Liten etterspørsel etter helse- og sosialfaglige videreutdanninger. Liten kapasitet/tid i den vitenskapelige personalgruppa for nettbasert kompetanseheving Fortsatt tett samarbeid med aktører i regionen / nettverksbygging. Bedre utnyttelse av høgskolens markedsføringskompetanse Sikre at arbeidet med internasjonalisering bidrar til å videreutvikle den faglige virksomheten, samt tiltak som ivaretar studietilbudet for internasjonale studenter Engelskspråklig tilbud for studentmobilitet er et redskap for faglig utvikling og kvalitetssikring. AHS har fem engelskspråklige tilbud etablert ved to utdanninger. Studentmobiliteten ved utdanningene ved AHS er i stor grad knyttet til praksisstudier og prosjekt. Dette gjelder både utreisende og innreisende studenter. Programmene har i tillegg som mål å tilby teoretiske, engelskspråklige moduler. Dette kan være nødvendige redskap for å videreutvikle faglig samarbeid og kontakt med utenlandske læresteder. 5

6 Mål for perioden Utvikle og iverksette ett engelskspråklig tilbud ved hvert av programmene PVE, PBV, og PAU. Dette tilbys både egne og innreisende studenter. Tilbudene må innarbeides som en del av ordinært studieforløp. Styrke og utvikle den faglige aktiviteten, innsatsområdene og mastergradsutdanning blant annet gjennom økt vitenskapelig publisering sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Arbeide for å forankre utvekslingsprogrammene i utdanningsinstitusjoner gjennom samarbeidsavtaler, både hva gjelder praksisutveksling og andre studier i utlandet Motivere og legge til rette for internasjonal kollegautveksling PSU vil etablere en engelskspråklig modul i Master i barnevern (forutsatt at denne akkrediteres av NOKUT) Nye samarbeidsavtaler skal inneholde faglig samarbeid i tillegg til student- og ansattmobilitet. Delmål for 2012: Underskrive samarbeidsavtale mellom innsatsområdet Utsatte barn og familier, i samarbeid med Midt-Norsk Nettverk og med internasjonale forskningspartnere. Programmene ønsker å etablere engelskspråklige undervisningstilbud. Usikkerhet knyttes både til utvikling av tilbudene, og deltakelsen fra studenter som i stor grad søker praksisstudier for utveksling på bachelornivå. På masternivå vurderer vi at etterspørsel for deltakelse i teoretiske engelskspråklige emner er større, men vil måtte vurdere dette på nytt når tilbudet foreligger. Engelskspråklige tilbud på bachelornivå legges i størst mulig grad som en del av ordinært studieforløp i tillegg til praksisstudier, og tilbys innreisende studenter som alternativ til praksisstudier Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen Avdelingen har et studiekvalitetsutvalg som består av dekan, studieledere, studentrepresentanter, SKB og utvalgssekretær. Utdanningenes prosedyrebeskrivelser for evalueringene, oppsummering av evalueringer og andre relevante dokumenter/lenker og møteinnkallinger/referat for avdelingens studiekvalitetsutvalg legges ut på avdelingens nettsider. Studentenes evalueringer er tilgjengelig på It s Learning. Mål for perioden Oppsummert (student)evaluering fra hvert program legges ut på avdelingens hjemmesider for studiekvalitet ASKU skal i større grad benyttes som et felles arbeidsredskap for utvikling av kvalitetssystemet Økt fokus på kvalitetssikring av praksisstudier. Delmål for 2012: Oppsummert (student)evaluering fra hvert program legges ut på avdelingens hjemmesider for studiekvalitet Forbedre studieevalueringene på programnivå 6

7 Kvalitetssystemet skal være nyttig, relevant og gi god informasjon til studentene, utdanningene og avdelingen om vedlikehold og utvikling av studiekvalitet. Det er alltid risiko for at systemene ikke bidrar konstruktivt til dette. Involvering av studenter i evalueringsarbeidet, god bruk av tilbakemeldingene som gis i evalueringene på program- og virksomhetsnivå, forbedring av evalueringer på programnivå. Forankring i fagmiljøene Tiltak som bidrar til å øke graden av gjennomføring på normert tid: Sikre høy produksjon av studiepoeng Sikre høy kandidatproduksjon Resultatmål i Strategisk plan er 50 studiepoeng produsert pr. egenfinansierte student pr. år. Utdanningene ved AHS har en måloppnåelse på 54.9 i 2010 (jfr. Måltavla). Avdelingen har fokus på total produksjon, ettersom dette har stor betydning for økonomien. AHS viderefører opptak som gir ønsket studiepoengproduksjon totalt. HiST har 85 % kandidatproduksjon som mål, jfr. Strategisk plan Ved AHS har vi gjennomgående god kandidatproduksjon. Avdelingen vil sikre fortsatt god kandidatproduksjon gjennom opptaket på bachelorstudiet. Vi har som mål årlig å uteksaminere samme antall kandidater som antall studieplasser ved programmet. Dette forutsetter opptak som tar høyde for frafall gjennom tre studieår. Audiografutdanningen har jobbet med bedret rekruttering. Andel primærsøkere pr. studieplass gikk markert opp fra 2009 til 2010, men noe ned fra 2010 til Tiltak for perioden : Videreføre samarbeidet med SKB for analyse av studiepoengproduksjonen for forutsigbarhet i avdelingens økonomi Gjennomføre opptak som gir ønsket studiepoengproduksjon totalt. Øke inntakskvaliteten ved audiografutdanningen. Opprettholde kandidatproduksjon som tilsvarer (minimum) antall studieplasser pr studieprogram pr. år (antall studieplasser tilsvarer antallet vi beregner å ha basisfinansiering for). Bidra til økt antall godt kvalifiserte søkere til audiograf- og ergoterapeututdanningene og følge opp søkerne slik at de takker ja til tilbud om studieplass. For store opptak kan gi redusert kvalitet i studietilbudet (redusert undervisning i smågrupper, mindre veiledning, færre mappeinnleveringer, færre praksisbesøk, større basisgrupper og så videre). Dette kan medføre økt frafall og større strykandel. AHS vil ha fokus på rekrutteringsarbeid spesielt i ved audiograf- og ergoterapeututdanningene. Risiko for fortsatt (for) lav kandidatproduksjon ved audiografutdanningen. Videreføre samarbeidet med SKB for å analysere studiepoengproduksjonen for større forutsigbarhet og bedre planlegging. Studiekvalitetsutvalget (ASKU) og utdanningene må vurdere situasjonen for studentene fortløpende, ved god bruk av studentevalueringene og

8 informasjon fra andre relevante kilder (resultater, gjennomstrømning, kandidatproduksjon). Bedre studentkontakten gjennom økt bruk av IKT Tiltak for å sikre god studenttilfredshet. Vi behandler resultatene av inntaks- og studiekvalitetsundersøkelsene i ASKU. Tiltak konkluderes på bakgrunn av denne behandlingen og iverksettes fortløpende Videreutvikling av samarbeidet med praksisfeltet, og kvalitetssikring av praksis. Praksisprosjektet ved HiST er avsluttet. Funksjonen og oppgavene videreføres i en stilling ved SKB. Prosjektet bidro blant annet til etablering av en samarbeidsavtale mellom HiST og St.Olavs hospital. AHS har etablert et samarbeidsorgan med St. Olavs for å ivareta praksisstudier for våre studenter ved ergoterapeut-, fysioterapeut- og vernepleierutdanningene. Utfordringen ligger nå i å involvere kommunegruppene. Avdelingens trange økonomi gir for noen av programmene begrensede muligheter for praksisbesøk. Store opptak for å greie produksjonsmålene kan fortsatt gi utfordringer med å skaffe nok praksisplasser. Fordelingen av praksismidlene, som erstattet honorering av praksisveiledere, fungerer ikke godt nok i forhold til å stimulere alle praksissteder til å ta i mot studenter fra alle relevante utdanninger. Situasjonen er bedret fra og med 2010 ved at midlene til praksisarenaene utenom spesialisthelsetjenesten fordeles slik at den kommer alle programmene til gode, forutsatt at programmene sender søknad i samarbeid med praksisfeltet. Involvering av mindre kommuner i denne tildelingen er fortsatt en utfordring. Praksismidlene skal stimulere til FoU-aktivitet mellom høgskolen og praksisfeltet. Det vises til UHRs evalueringsrapport om ordningen. Mål for perioden , delmål for 2012 Gjennomføre prosjekter i tilknytning til utvikling av kvalitet i praksisstudiene. Dette gir kvalitetsutvikling for programmet, og det gir studentene mulighet for å delta i FoU. Etablere nye samarbeidsavtaler med basis i ny lovgivning. Kvalitetssikre praksis gjennom bedre oppfølging/kursing av praksisveiledere. HiST skal være en pådriver for at sentrale myndigheter tar ansvar på høreapparatområdet og bl.a. sørger for at definert standard blir implementert og tatt i bruk for å bedre kvaliteten på audiografutdanningens praksisplasser. Utvikle/avklare samarbeidsflater mellom avdelingen/programmene og SKB Andre prioriterte områder Sosionomutdanningen har i dag kvotering av ikke-vestlige innvandrere/ minoritetsspråklige med 20 % per kull. Dette for å bidra til å sikre mangfoldet blant dem som jobber i velferdstjenestene. Noen av denne gruppen har utfordringer i forhold til å skrive norsk. Barnevernspedagogutdanningen har over de siste årene jobbet for økt antall mannlige studenter. I år er 13 av 90 1.års studenter menn. HiST går inn for kvotering av mannlige studenter, men departementet støtter ikke forslaget. Mål for perioden og delmål for 2012 Øke antall kvalifiserte og konkurransedyktige mannlige søkere til barnevernspedagogutdanningen. Bygge opp argumentasjonsgrunnlaget for kvotering av mannlige søkere. 8

9 Fortsatt kvotering av minoritetsspråklige ved sosionomutdanningen og sikre at de behersker norsk godt nok for arbeidslivet. PSU gir skrivekurs for de ikke behersker norsk godt nok Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne. Hovedmålsettingen for strategiområdet utdanning ved AHS er godt forankret i høgskolens strategiske plan. Det er redegjort for gjennomføringsevne under punktene for risikovurdering og tiltak for reduksjon av risiko. Det vises ellers til budsjettet Risikovurderinger. Vi viser til risikovurderinger under det enkelte punkt. Opptak på master- og økt opptak bachelornivå gir økt studentopptak som kan innebære økte arbeidsoppgaver for Høgskoleadministrasjonens personell som er lokalisert ved avdelingen. Romkapasiteten må overvåkes nøye, særlig i forbindelse med planlegging av nye lokaler. 3.2 Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid Sektormål: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. AHS sine hovedmål for forsknings- og utviklingsarbeid: Avdelingen konsentrerer FoU-innsatsen innenfor tre innsatsområder: Utsatte barn og familier, Aktivitet og Deltakelse (strategisk satsingsområde ved HiST) og Motorisk atferd. Hovedmålene for FoU Øke den totale forskningsinnsatsen ved avdelingen. Skape sammenheng mellom FoU, bachelorutdanning og videre-/masterutdanning. Forskningen skal anvendes i undervisning og veiledning både i bachelorutdanning og videre- /masterutdanning. Bli partner og opprettholde partnerskap i nasjonalt ledende forskermiljøer innenfor innsatsområdene Utsatte barn og familier, Motorisk atferd og Aktivitet og deltakelse. Skape stor grad av eksternfinansiering av aktiviteten innenfor innsatsområdene. Kvalifisere professorer blant egne ansatte Øke andelen førsteamanuenser med tanke på forestående generasjonsskifte Kvalitativ styringsparameter fra KD: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (FoU1). FoU-aktiviteten ved avdelingen skal være praksisnær uten at praksisfeltet alene definerer innholdet i FoU-aktiviteten. AHS ønsker å bygge FoU-miljøer hvor kompetanse og resultater har relevans for profesjonsutdanningene og praksisfeltets utfordringer nå og i framtida. Avdelingens FoU-ressurs disponeres av studielederne. Mål for perioden Øke den vitenskapelige publiseringen på innsatsområdet Utsatte barn og familier slik at fagmiljøet minst kommer på nivå med sammenlignbare helse- og sosialfagutdanninger. Fortsatt arbeid for å sikre en ressurstilgang som muliggjør gjennomsnittlig FoU-tid på 25 %. 9

10 Innføre en ordning for 1.amanuenser og 1.lektorer som sikrer deltakelse i undervisning og veiledning på minimum 25 %, samt gir dem som oppnår førstekompetanse mulighet for 50 % FoU-tid i ett år gjennom at programmet og avdelingen bidrar med 25 % hver. (Ordningen er nylig innført, men vil få liten effekt i uttak av FoU-tid før 2012). Delmål for 2012: Oppnå økt publiseringsomfang innen innsatsområdet Utsatte barn og familier, gjennom tilsatt professor. HiSTs mål om gjennomsnittlig FoU-tid på 25 % er betinget av avdelingens samlede ressurstilgang. FoU-virksomhet som ikke støtter direkte opp om høgskolens målsetning om mastertilbud, kan bli en salderingspost hvis ressurstilgangen ikke er forutsigbar over tid. Kontinuerlig arbeid for å bedre avdelingens ressursrammer Kvalitativ styringsparameter fra KD: Samspill mellom forskning og utdanning (FoU3). Et hovedmål ved AHS er at forskningen skal anvendes i undervisning og veiledning, både i bachelorutdanning og videre-/masterutdanning, jfr og I tråd med dette har avdelingen, over tid, styrt FoU ressursen inn mot avdelingens innsatsområder. Dette for å sikre at resultatet av FoU virksomheten, så langt det lar seg gjøre, kan anvendes innen de ulike fagprofesjonenes kjerneområder. Avdelingen har en kultur for at førsteamanuenser har ansvar for undervisningsemner direkte knyttet til eget forskningsområde. Dette gjenspeiles i pensumlitteraturen, ved at faglæreres publisering også er pensum. Stipendiatenes arbeidsplikt tas ut i undervisnings- og veiledningsoppgaver, direkte knyttet til eget forskningsområde. For de utdanningene som har bacheloroppgave, veiledes studentene av aktive forskere der dette er gjennomførbart. Når det gjelder avdelingens samarbeid med praksisfeltet om FoU-prosjekt, f. eks gjennom Samarbeidsmidlene (praksismidlene), blir prosjekt som ligger innenfor studieprogrammenes kjerneområder gitt høy prioritet. Også disse resultatene søkes anvendt i undervisningsøyemed. Målrettet bruk av avdelingens forskningsresultater sikrer innslag av internasjonalt vitensamfunn. Avdelingen har vedtatt at alle 1.kompetente skal undervise minimum 25 % av sin stilling. Det er kun ett av studieprogrammene ved AHS som pr i dag ikke oppfyller forskriftenes krav om 20 % 1.kompetanse på bachelorprogram. Programmet kompenserer for dette gjennom bruk av forskningskompetente timelærere og veiledere, der dette er mulig. Mål for perioden Fortsatt målrettet arbeid slik at avdelingens FoU-virksomhet gjenspeiles i undervisningsemner og pensum. Fortsette kompetanseheving i tråd med forskriftenes krav. Målrettet arbeid for at studenter får erfaring med FoU-arbeid i innsatsområdene gjennom bachelor- og prosjektoppgaver. Skal FoU-virksomheten tilbakeføres til undervisningsvirksomhet og pensumlister, forutsettes en viss styring. Det ligger slik implisitt et behov for kontinuerlig diskusjon og avklaring når det gjelder grad av styring. Et eksempel på dette er hvis ambisjoner om eksternfinansiering av prosjekter gis høyere rang enn omfang av FoU-virksomhet som tilbakeføres til undervisning. I 10

11 visse situasjoner kan det være nødvendig at avdelingen og programmene investerer i en FoUvirksomhet hvor resultatene ikke nødvendigvis kan eller skal tilbakeføres til undervisning. Høy bevissthet når det gjelder hvilken FoU-virksomhet programmene vil investere i, og hvilken nytteverdi denne skal ha for studieprogrammet Tiltak for å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljøer av høy kvalitet. Avdelingen har fokus på planmessig kompetanseheving, publisering og internasjonalt FoUsamarbeid i tråd med NOKUTs krav og kriterier for akkreditering for masterutdanning. Avdelingen har startet et målrettet arbeid for å nyttiggjøre seg den økte kompetansen også inn mot bachelorutdanningene. Avdelingens innsatsområder Motorisk atferd og Aktivitet og deltakelse har de siste årene hatt et økt publiseringsomfang, nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til kompetanseheving i form av flere avlagte PhD og pågående professor-/dosentkvalifisering. Også innenfor innsatsområdet Utsatte barn og familier er det avlagt PhD, publiseringen har økt, og det er tilsatt professor i 100 % stilling. Avdelingen har økt fokus på betydningen av samarbeid og deltakelse i større felles FoUprosjekt og nettverk, som ledd i utviklingen av robuste fagmiljø. Mål for perioden Oppnå akkreditering og igangsetting av Masterutdanning i barnevern Oppnå akkreditering og igangsetting av masterutdanning i Aktivitet og bevegelse. Oppnå god sammenheng mellom FoU-virksomheten og utdanningsvirksomheten gjennom undervisning på bachelor og masternivå av 1.amanuenser og 1.lektorer. Utvikle FoU- kulturen ved avdelingen slik at ingen vitenskapelig ansatte faller utenfor innsatsområdene eller samarbeid gjennom andre FoU-nettverk. Delmål for 2012: Krav om at 1. amanuenser og 1. lektorer skal undervise på master- og bachelornivå, veilede og drive FoU Oppnå akkreditering og igangsetting av masterutdanning i Barnevern Oppnå akkreditering og igangsetting av masterutdanning i Aktivitet og bevegelse. Risikovurdering og tiltak for reduksjon av risiko: Ved for trange ressursrammer det fare for at FoU- og utviklingsarbeidet individualiseres. Tilrettelegging for at alle vitenskapelig ansatte skal gis mulighet til å delta i et FoU-prosjekt, enten gjennom innsatsområdene, eller andre nettverk, forutsetter et handlingsrom som gjør det mulig å sidestille undervisning og FoU når arbeidsåret planlegges Tiltak for å øke internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette kan bidra til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten. Avdelingen har samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet er i hovedsak av faglig karakter. Vi er i større grad enn før involvert i nasjonale og internasjonale forskernettverk som resulterer i felles FoU-prosjekter og publisering basert på fagfellevurdering. 11

12 Dette er et punkt som er gitt økt fokus i forbindelse med avdelingens mastersatsing. Mål for perioden Øke fellespublisering i samarbeid med internasjonale FoU-nettverk. Underskrive samarbeidsavtale mellom innsatsområdet Utsatte barn og familier, i samarbeid med Midt-Norsk Nettverk og med internasjonale forskningspartnere. Sosionomutdanningen skal etablere samarbeid med Norsk senter for barneforskning og forskningsmiljøet mangfold og inkludering ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU. Delmål for 2012: Etablere/videreføre internasjonalt FoU-samarbeid for innsatsområdene Utsatte barn og familier, Aktivitet og deltakelse, Motorisk atferd og innenfor evalueringsforskning. Det er en risiko hvis videreutdanningen evalueringsforskning ikke oppnår tilstrekkelig antall søkere. Internasjonalt samarbeid er basert på tilstrekkelig antall studenter og gjennomføring av utdanningen. Risikoen for at innsatsområdet Utsatte barn og familier ikke skal oppnå internasjonalt forskningssamarbeid synes lav. En professor i 100 % stilling tiltrer i løpet av høsten Professorens forskningsportefølje, nettverk og renommé gjør at innsatsområdet er i ferd med å knytte relevante kontakter. Suksess er imidlertid avhengig av tilstrekkelig FoU-ressurser fra avdelingens side, skal Utsatte barn og familier nå et nivå som kan utløse eksterne midler. I samarbeid med Midt-Norsk Nettverk, utvikle FoU-prosjekt som er egnet for internasjonalt samarbeid innen Utsatte barn og familier. Samarbeide om framtidig EVU strategi for HiST. Internasjonalt samarbeid om evalueringsforskning må baseres på tilstrekkelig antall studenter i utdanningen. Markedsføring, opptak og finansieringsmodeller må ivareta dette bedre enn hva situasjonen er i dag Tiltak for prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoU-prosjekter Avdelingen prioriterer søknadsskriving rettet mot relevante finansieringskilder for innsatsområdene. I fagmiljøet er det fortsatt et behov for en HiST-rangering av relevante finansieringskilder, ut fra hvilke krav de ulike finansieringsinstitusjonene stiller til søkermiljøene for å komme i betraktning. En ser for seg en oversikt og en rådgivning for hvordan en gradvis kan øke kompetansen ved hjelp av eksternfinansierte midler slik at omfanget av vitenskapelige publiseringer øker til det nivå som f. eks. kreves for å nå opp hos NFR. I tråd med omorganiseringen av FoU- og BOA-virksomheten på AHS skal oppdrags- og bidragsfinansierte prosjekter styres gjennom studielederne for det enkelte program. Organiseringen gir oversikt over tidsbruk for gjennomføring av prosjekter sammenstilt med bevilgningsfinansiert virksomhet. En økning av omfanget av eksternfinansierte FoU-prosjekter er avhengig av at vi har robuste fagmiljøer som oppfyller de faglige kravene hos relevante finansieringskilder. I tillegg må vi ha robuste strukturer som kan håndtere aktuelle formelle søknads- og samarbeidsprosesser profesjonelt. Mål for perioden Videreføre og videreutvikle egen kompetanse i nettverkssamarbeid for felles søknadsskriving Økt satsing på nettverk/samarbeidspartnere. 12

13 Tydeliggjøre overfor virksomhetsnivået behov for støtte og kompetanse i forhold til kilder/finansiering og oppfølging av prosjekter. Delmål for 2012: Ferdigstille NFR-søknad til prosjekt innen innsatsområdet Utsatte barn og familier i samarbeid med Midt-Norsk Nettverk, samt NFR-søknad innen Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Audiografutdanningen skal øke søknadskompetansen ved programmet og gjennomfører et seminar i januar Seminaret er en oppfølging av selvevalueringen av programmet. Sårbarheten tilknyttet strukturer som kan håndtere kompleksiteten i nettverkssøknader. Etablere/konsolidere nødvendige strukturer/profesjonelt støtteapparat Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen, og status for rekruttering på ulike fagområder Ledergruppa ved AHS har økt fokus på tilrettelegging for gjennomføring innen tilmålt tid, i tråd med interne retningslinjer ved HiST (L-041/11). Stipendiatene rekrutteres til delprosjekter innenfor innsatsområdene. Prosjektene formuleres i samarbeid med professor, tilsatte i professorkvalifiseringsløp og professor II/dosent II tilknyttet innsatsområdene. Professor II/dosent II tilsatt ved avdelingen brukes som veileder/bi-veileder for stipendiatene. Samarbeid mellom studieleder og veileder/bi-veileder gir god mulighet for oppfølging og kontroll med prosjekter, både i søknads- og gjennomføringsfasen. Avdelingsnivået avsetter lønns- og driftsmidler til II-stillinger for å sikre ordningen. Mål for perioden Økt fokus på gjennomføring og tilrettelegging i tråd med interne retningslinjer om stipendiaters tilsettingsforhold og pliktarbeid ved HiST. Sørge for at egne ansatte kvalifiseres for bi-veiledere og veiledere for høgskolens stipendiater Delmål for 2012: Plan for rekruttering av doktorerte PhD-kandidater Gjennomføre oppfølgingssamtaler mellom dekan, studieleder, veileder og stipendiater Risikoen vil i hovedsak ligge i manglende oppfølging av stipendiatene fra avdelingens side. Risikoen for dette anses lav. Følge opp interne retningslinjer om stipendiaters tilsettingsforhold og pliktarbeid ved HiST Andre prioriterte områder Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne. Hovedmålsettingen for strategiområdet forsknings- og utviklingsarbeid ved AHS er godt forankret i høgskolens strategiske plan. Det er redegjort for gjennomføringsevne under punktene for risikovurdering og tiltak for reduksjon av risiko. Det vises ellers til budsjettet. 13

14 3.2.9 Risikovurderinger Det vises til risikovurderinger under det enkelte punkt. Risikoen består i fagmiljøenes størrelse, formelle kompetansenivå og robustheten i nettverkene fagmiljøene samarbeider med og inngår i. 3.3 Strategiområde: Samfunnet Sektormål: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. AHS sine hovedmål for strategiområdet Samfunnsoppdraget Gjennom forskning og formidling skal AHS være bidragsyter/premissleverandør til sentrale myndigheters utvikling av helse- og velferdsreformer i Norge. Gjennom utviklingsarbeid skal AHS være partner for sentrale myndigheter og praksisfeltet i utviklingen av helse- og velferdstjenester i regionen. Gjennom utdanningstilbud skal AHS være ledende tilbyder av helse- og velferdsutdanninger i regionen og foretrukket partner for praksisfeltet Kvalitativ styringsparameter fra KD: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (S2). Mål for perioden og delmål 2012 For samfunn og arbeidsliv, se punkt Tilby desentral vernepleierutdanning med opptak 2012, forutsatt tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere og delfinansiering fra Kompetanseløftet. Avklaring av om vi skal tilby desentral barnevernspedagogutdanning i samarbeid med HiNT og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Utvikle samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund for videreføring og forbedring av utdanningssamarbeidet i regionen Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA). AHS er opptatt av at eksternfinansiert virksomhet skal være faglig interessant for fagmiljøene. Avdelingen prioriterer i liten grad prosjekter hvor formålet kun er inntjening, men satser heller på å utløse forskningsmidler, midler til utdanning og midler til kompetansemiljø fra eksterne instanser. I tråd med dette er det bidragsaktivitet som er dominerende innenfor den eksternfinansierte virksomheten ved AHS, mens oppdragsaktiviteten har blitt noe redusert over tid. Avdelingens satsing på å utløse forskningsmidler krever ressursinnsats i form av søknadsskriving, og her kan det være en utfordring i å avveie hensynet til ønsket framtidsrettet faglig utvikling i forhold til risikoen for ikke å nå opp i konkurransen om midlene. En økning av den bidragsfinansierte aktiviteten er avhengig av at vi har robuste fagmiljøer som oppfyller de faglige kravene hos relevante finansieringskilder, men i tillegg må vi ha robuste strukturer som kan håndtere aktuelle prosjekter profesjonelt. HiST har fortsatt i for liten grad slike robuste strukturer. 14

15 AHS har en bred portefølje av videreutdanninger. Se vedlegg: Rullerende plan for videreutdanninger ved AHS. Noen av tilbudene er skreddersøm utviklet for praksisfeltet, og disse kan gi inntjening. Når avdelingen nå satser på masteroppbygging, blir de ulike tilbudene vurdert i forhold til total kapasitet og finansiering. De senere årene har AHS hatt et økende samarbeid med sentrale myndigheter hvor avdelingen tildeles rollen som bindeledd og kompetansesenter for utvikling av tjenestetilbud i regionen. Det er en økende forventning om at avdelingen påtar seg ulike slike oppgaver, og AHS har som målsetting å videreutvikle denne rollen, se punkt I tillegg kan AHS få oppdrag gjennom at praksisfeltet etterspør skreddersydde kurs og evalueringer. Mål for perioden og delmål for 2012: Måltavlas resultatmål. Igangsette samarbeid med høgskoleadministrasjonen for å utvikle strukturer for akkvisisjon og oppfølging av BOA-prosjekter/FoU-prosjekter. Avdelingen må fortsatt fokusere på felles forståelse av ny organisering av virksomheten. Avdelingen i samarbeid med SKB implementerer endringene av omorganiseringen med ansvarsplassering av BOA-virksomheten Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. AHS deltar i ulike klyngesamarbeid i regionen: I HiSTs samarbeid med NTNU (SVT) om Senter for helsefremmende forskning, som driver forskning, utredning og undervisning om helsefremmende arbeid. I Trondheim helseklynge, som er et samarbeid mellom mange aktører innen helse- og omsorgssektoren i Trondheim. Nasjonalt senter for psykisk helsearbeid HUSK (se punkt for ev. videreføring). NAKU Kysten er klar Bli lyst Midt-Norsk nettverk. Gjennom innsatsområdet Utsatte barn og familier utarbeides søknad om forskningsmidler fra Norges Forskningsråd. Søknad basert på SAK-midler. Utbredt praksis med å hente inn gjesteforelesere fra praksisfeltet. Vitenskapelig ansatte deltar i ulike utrednings-, foredrags- og veiledningsoppdrag i praksisfeltet. Mål for perioden og delmål for 2012: Videreføre og videreutvikle deltakelsen i eksisterende klyngesamarbeid. Implementere eventuell beslutning om samarbeid med NTNU/Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap om sosialfaglig forskning gjennom videreføring av aktiviteter som inntil nå har skjedd i regi av HUSK Prioritere klyngesamarbeid knyttet til avdelingens faglige satsinger. 15

16 Klyngesamarbeid forutsetter ressurser. Ressurstilgangen er sårbar, vi må prioritere FoU-innsats knyttet opp til master. Ut fra avdelingens handlingsrom må vi løpende vurdere all ekstern aktivitet Internasjonalt samarbeid. Flere fagmiljøer har samarbeidet med utenlandske institusjoner over lengre tid. Aktiviteten har i stor grad vært student- og ansattmobilitet. Flere av disse samarbeidsrelasjonene kan utvikles til å innebære samarbeid ut over mobilitet. Flere av programmene er i gang med dette Etter- og videreutdanning (EVU). Se rullerende plan for videreutdanninger: Entreprenørskap i utdanningen, innovasjon og nyskaping. Dette er et område hvor våre utdanninger vil utfordres i stor grad i årene framover. Praksisfeltets behov for teknologiske løsninger og mer ressurseffektive arbeidsmetoder vil ha konsekvenser for utdanningene. Foreløpig er flere av begrepene som brukes i disse diskusjonene uklare (for eksempel sosialt entreprenørskap ), og de oppleves til dels som fremmede. Avdelingen må engasjere seg i debatten om disse begrepene og deres innhold i årene framover. Våre bachelorstudenter får gjennom sine praksisstudier kunnskap og erfaring fra situasjon og utvikling innenfor aktuelle tjenestesteder i regionen, mange studenter har prosjektperioder i samarbeid med eksterne partnere, og flere studenter velger temaer for bacheloroppgaven som er relatert til praksisfeltet. I tillegg bidrar AHS som avdeling til regional utvikling og innovasjon gjennom deltakelse i utviklingen av velferdstjenestene i regionen. Dette skjer gjennom forskningsaktivitet som er nært tilknyttet tjenesteområdene (se avsnitt 3.2), men også gjennom andre prosjekter. Konkrete prosjekter her er: NUV-prosjektet: Kompetanseheving av personalet i innovasjon og entreprenørskap i helse- og sosialutdanningene: Et fellesprosjekt for HiST hvor ledelsen er lagt til AHS, som går over perioden høst 2010 til vår Søknad om videreføring er sendt. Nattergalen: Et samarbeidsprosjekt mellom AHS og Trondheim kommune hvor studentene er mentorer for barn med minoritetsbakgrunn. Prosjektet ble avsluttet i juni Samarbeidet planlegges videreført som tilbud i praksis til studenter fra barnevernspedagogutdanningen. PABU: Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge: Utdanning kombinert med utviklingsprosjekter ute i kommunene. Prosjektet er så langt ikke gitt tidsbegrensing. Som regionens høgskole har vi behov for et tett og godt samarbeid med relevante aktører i regionen. Dette er et område hvor vi har kontinuerlig behov for utvikling og forankring. Mål for perioden : Delta i minimum tre prosjekter (utenom forskningsprosjektene) som handler om utviklingen av tjenesteområdene i regionen. Videreføre og utvikle Nattergalen som praksistilbud for minst en av utdanningene ved AHS 16

17 Delmål for 2012: Delta i minimum tre prosjekter (utenom forskningsprosjektene) som handler om utviklingen av tjenesteområdene i regionen. Primært tre fra hvert studieprogram på avdelingen (til sammen 18) deltar i NUV-prosjektet hvor formålet er å integrere og utvikle innovasjon, nyskaping og tjenesteutvikling som tema i undervisningen i bachelorutdanningene. Det er en risiko for at vi ikke når opp i konkurranse med andre mht faglig kompetanse og/eller ikke er gode nok i søknadsskriving slik at vi ikke oppnår ekstern finansiering av aktuelle prosjekter. Det er også en risiko at vi må prioritere å bruke et relativt stort omfang av avdelingens ressurser til publisering og forskning i oppbygging og gjennomføring av master. Avdelingen har utviklingspotensial når det gjelder nettverksbygging og regional kontakt. Bygge opp faglig kompetanse gjennom målrettet konsentrasjon av FoU-ressurser, se pkt Kontinuerlig innsats for å øke avdelingens handlingsrom. Avdelingen har opprettet kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS) for tettere samarbeid omkring kommunenes behov knyttet til blant annet Samhandlingsreformen. Målet er blant annet etablering av mer forpliktende nettverkssamarbeid for å koble kommunenes/regionens behov og AHS`s tilbud Formidling av faglig aktivitet. Ansatte ved avdelingen deltar bredt på ulike nasjonale og internasjonale fagkonferanser og bidrar i massemedia og fagtidsskrifter. Registrerte resultater innenfor publisering har ligget godt over målsettingen. Mål for perioden og delmål for 2012: I henhold til måltavla. Risiko for underrapportering av andre formidlingsaktiviteter enn vitenskapelig publisering. Fortsatt fokus på registrering av aktiviteten, og kvalitetssikring av registreringsprosessen Andre prioriterte områder Vurdering av strategiforankring og gjennomføringsevne. Hovedmålsettingen for strategiområdet Samfunnet ved AHS er godt forankret i høgskolens strategiske plan. Det er redegjort for gjennomføringsevne under punktene for risikovurdering og tiltak for reduksjon av risiko. Det vises ellers til budsjettet Risikovurderinger. Avdelingen har et potensial i økt bruk av IKT. Det er grunn til å regne med at nyrekruttering i årene framover vil bidra til at dette potensialet tas ut i større grad enn i dag. Det ligger en risiko i at vi ikke i tilstrekkelig grad samarbeider med avdelinger som har annen spisskompetanse enn oss. Når det gjelder IKT-baserte løsninger, er AITeL en særlig aktuell samarbeidspartner. 17

18 3.4 Strategiområde: Effektiv forvaltning Sektormål: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin rolle. AHS sine hovedmål for strategiområdet Effektiv organisasjon Lokalisere AHS i Øya-området. Tilpasse organiseringen av helse- og sosialutdanningene i samsvar med strukturen i helseog velferdstjenestene. Etablere strukturer som er rettet inn mot FoU/BOA-virksomhet i tillegg til bachelorutdanninger. (Organisering, systemer, ressursallokering og støttefunksjoner på virksomhetsnivå.) Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer (EF1). Drøfting av innholdet i dette kvalitative styringsparameteret vil tas inn i utredningsarbeidet for ny planmal for Kvalitativ styringsparameter fra KD: Medarbeidertilfredshet (EF7). Drøfting av innholdet i dette kvalitative styringsparameteret vil tas inn i utredningsarbeidet for ny planmal for Kvalitativ styringsparameter fra KD: Langsiktig økonomisk planlegging (EF9). Drøfting av innholdet i dette kvalitative styringsparameteret vil tas inn i utredningsarbeidet for ny planmal for Tiltak for god økonomistyring og effektiv drift, samt planlagte tiltak for å sikre at driften gjennomføres innenfor de årlige budsjettrammer. Programmene og avdelingsadministrasjonen må overholde de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og rammer for antall tilsatte. Vi kommuniserer tydelig i ledergruppa om vår rammestyring. Studiepoengproduksjonen må minimum holdes på et nivå i tråd med følgende budsjettering: Alle programmene er tildelt et antall studieplasser som vi anser at vi har basisfinansiering for. Tallet deles på 3 for de treårige bachelorstudiene, og dette tallet utgjør da det som vi internt kaller antall studieplasser pr år. Målet er å ta opp et antall studenter til første studieår som gjør at vi uteksaminerer et antall studenter tilsvarende antall studieplasser pr. år. Driftsbudsjettet (alle utgifter unntatt lønn) ved avdelingen er svært lavt, men noe bedret i forhold til de senere år. Avdelingen bruker stort sett opp tildelte midler for det enkelte år, men overfører hvert år en ganske stor sum hvor det meste er bundne midler. Mål for perioden Overholde de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer ved hver budsjettenhet. Arbeide for å øke rammene gjennom eksternt finansiert virksomhet (BOA). Aktiviteten skal være faglig relevant for fagmiljøene. 18

19 Holde studiepoengproduksjonen på et nivå hvor antall uteksaminerte bachelorkandidater minst tilsvarer antall studieplasser pr år. (Studieplasser er internt definert som det antall studenter vi i våre beregninger anser å ha basisfinansiering for.) Øke avdelingens samlete produksjon av publiseringspoeng. Være i økonomisk pluss, mer romslig drift rent generelt (drift = utgifter som ikke er lønn). Planlegge og gjennomføre budsjettmessige og bemanningsmessige justeringer som reduserer de overførte midlene uten samtidig å binde opp midlene til faste stillinger som vil gi merforbruk om noen få år. Det er en risiko at studiepoengproduksjonen ved avdelingen ikke blir som forutsatt. Det er en risiko at lønnskompensasjonen blir lavere enn det som ligger i budsjettet. Opptak som sikrer tilstrekkelig studiepoengproduksjon. Økonomiske incentiver ved at overskudd/merinntekt (ikke dekning av indirekte kostnader som tilfaller HA og avdelingen) ved BOA tilfaller programmet som gjennomfører aktiviteten, og tildeling av incentivmidler til programmene på bakgrunn av registrert publisering Tiltak for å nå mål for andel førstekompetanse. Per var andelen 1.kompetanse ved avdelingen innen forsker- og undervisningsstillinger 35,55 %. Det er utsikter til å nå målsetting om 40 % i løpet av Det vises for øvrig til situasjonsbeskrivelsen under avsnitt 3.2 Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid. Mål for perioden og delmål for 2012: I løpet av planperioden skal 40 % av alle tilsatte i undervisnings- forsker og formidlingsstillinger ha 1.kompetanse. Kompetansehevingsvirksomheten ved AHS skal som minimum føre til at utdanningene oppfyller de krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til godkjenning av studier og institusjoner i norsk høyere utdanning. Kravene er som følger: For studier på lavere grads nivå: - Minst 20 % av det samlede fagmiljøet skal være ansatte med førstestillingskompetanse. For studier på høyere grads nivå: - Minst 50 % av det samlede fagmiljøet skal være ansatte med førstestillingskompetanse. - Minst 10 % av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter. PAU skal vises særskilt oppmerksomhet slik at målet om 1.kompetanse oppnås. Erfaring viser at det ofte oppstår forsinkelser i kompetansehevingsforløp. Vi har samtidig erfart at målene nås, om enn noe forsinket. Det vises for øvrig til avsnitt 3.2. Per august 2011 er Program for audiografutdanning (PAU) den eneste utdanningen ved avdelingen som ikke oppfyller kompetansekrav for studier på lavere grads nivå. Det er høy risiko for at PAU ikke vil oppfylle kompetansekravene innenfor planperioden. 19