Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. US 133/11 Godkjenning av møtebok fra styremøtet /508

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Styret ved Universitetet i Stavanger Møtested: AR T-401, Arne Rettedals hus Dato: , kl. 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til else-karin.l.paulsen@uis.no. Informasjonsutveksling: StOr SiS Tjenestemannsorganisasjonene Hovedverneombud Ledelsen Presentasjon: Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. US 132/11 Godkjenning av innkalling og saksliste US 133/11 Godkjenning av møtebok fra styremøtet /508 US 134/11 Mål, planer og risikovurdering /3223 US 135/11 Fordeling av statlig bevilgning /4031 US 136/11 Fakultetenes og museets handlingsplaner /258 US 137/11 Forslag til Personalpolitisk handlingsplan /4456 US 138/11 Årsrapport for arbeid med kvalitet /5242 US 139/11 Tildeling av graden philosopiae doctor - Yuan Song 2011/1272 US 140/11 Tildeling av graden philosopiae doctor - Henning Severson 2011/1272 US 141/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Nikolett Sipöcz 2011/1272 US 142/11 Ekstra høgd på SV-bygget 2007/69 US 143/11 Fullmaktssaker til styremøtet /2457 US 144/11 Orienteringssaker til styremøte /2457 US 145/11 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking ved UiS 2011/5191 Eventuelt Stavanger, 30. november 2011 Marit Boyesen rektor John B. Møst universitetsdirektør Side 1

2 Side 2

3 Informasjonsutveksling US 132/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 3

4 Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Universitetet i Stavanger Styret US 134/11 Mål, planer og risikovurdering 2012 ephortesak: 2011/3223 Saksansvarlig: John B. Møst, Universitetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Universitetet i Stavanger (UiS) legger i denne saken fram Mål, planer og risikovurdering 2012 planleggingen av universitetets aktivitet for Dette er en del av institusjonens samlede rapportering til Kunnskapsdepartementet (KD) pr. 1. mars 2012, og består av en rapportdel for 2011 og en plandel for Utkast til rapportdelen vil ikke kunne forelegges før på februarmøtet. Hele dokumentet behandles i styremøte 1. mars Hovedsaker: For å oppnå enklere prosesser og bedre integrering av de ulike plan-, budsjett- og rapporteringsprosessene foregår arbeidet i en plan-, budsjett-, og rapporteringsgruppe (PBR-gruppe). I PBR-gruppen er representanter fra fagenhetene, fellesenhetene og stab. PBR-gruppen ved UiS fungerer samlende for de ulike styringsprosessene ved lærestedet og bygger opp rundt et effektivt beslutningstøtte- og planleggingsrammeverk. Departementet understreker at styret skal legge risikovurderinger til grunn i sin planlegging av virksomheten for I Mål, planer og risikovurdering fremkommer derfor egne avsnitt med risikovurderinger tilknyttet hvert sektormål. Disse vurderingene samsvarer i stor grad med den vurderingen som også er gjort knyttet til revideringen av Strategi 2020 og handlingsplaner I årets arbeid med mål, planer og risikovurdering ble en ny, forenklet prosedyre (skjema med veiledning) for arbeidet med risiko tatt i bruk på alle nivå i organisasjonen. Det vektlegges at arbeidet med risikostyring skal integreres og bidra til forbedring og eller forenkling av den allerede innarbeidede mål- og resultatstyringen. Risikostyringen skal ses i sammenheng med universitetets øvrige arbeidsprosesser herunder; kvalitetssikring, økonomistyring og budsjettarbeid. Videre skal man sikre medvirkning fra ledere på alle nivå i risikostyringen, og resultatet skal være til hjelp for ledere og styret. Høstens arbeid har resultert i foreliggende forslag til Mål, planer og risikovurdering 2012, og viktige tilbakemeldinger fra organisasjonen om virksomhetsmål, tiltak, ambisjonsnivå for ytelsesindikatorer og risikovurderinger er blitt forankret hos universitetsledelsen og en løpende dialog om universitetets langsiktige mål og utviklingstrekk er opprettholdt. Den overordnede målsettingen for Universitetet i Stavanger er å utvikle og høyne kvaliteten i våre samlede aktiviteter og videreutvikle og trygge profilen som et innovativt og nyskapende universitet. En målrettet innsats har gitt sammenhengende studieløp innenfor en rekke fagområder samt gode muligheter til å fullføre utdanningen med doktorgrad på flere områder. Samtidig har det vært en god økning i vitenskapelig publisering som gjenspeiles på god uttelling i publikasjonspoeng. UiS har den siste tiden opplevd en større utfordring i å hente inn finansiering fra næringslivet. Tross god forbedring i de faglige resultatene, er det ennå et stykke igjen til UiS er på nivå med de gamle universitetene, og universitetet vil derfor fortsatt arbeide for å øke innsats og omfang på viktige områder for universitetsutviklingen. Forslag til vedtak: Styret godkjenner det foreløpig foreliggende Mål, planer og risikovurdering 2012 med tilhørende tiltak og styringsparametere slik disse framkommer i plandokumentet. Stavanger, 22. november 2011 John B. Møst universitetsdirektør Side 13 1/6

14 US 134/11 MÅL, PLANER OG RISIKOVURDERING 2012 Bakgrunn Den samlede, helhetlige virksomhetsrapporteringen for Universitetet i Stavanger (UiS) blir årlig sendt til Kunnskapsdepartementet (KD). I universitets- og høyskolesektoren heter dette styringsdokumentet Rapport og planer, og denne rapporteringen til KD består både av en rapportdel for 2011 samt plandelen for Dokumentet er utgangspunktet i etatsstyringsmøtene 2012, hvor KD vil ha en dialog om institusjonenes egne virksomhetsmål og styringsparametre. Universitetsdirektøren legger i denne saken fram plandelen for 2012 mål, planer og risikovurdering Denne første delen av den samlede virksomhetsrapportering belyser planleggingen av universitetets aktivitet i et ettårig perspektiv. Resultatrapporteringen for UiS 2011 er ikke klar før i februar Da vil UiS ha fått oversikt over bl.a. studiepoengproduksjon og publiseringspoeng, samt foreløpig årsregnskap. Et foreløpig utkast av rapportdelen vil kunne legges fram på styrmøte i februar 2011 siden fristen for Rapport og planer til KD er 1. mars Det endelige og samlede dokumentet Rapport og planer vil bli lagt fram for styret på marsmøtet. Behandling i organisasjonen For å oppnå enklere prosesser og bedre integrering av de ulike plan-, budsjett- og rapporteringsprosessene foregår arbeidet i en plan-, budsjett-, og rapporteringsgruppe (PBR-gruppe). I PBR-gruppen er representanter fra fagenhetene, fellesenhetene og stab. PBR-gruppen ved UiS fungerer samlende for de ulike styringsprosessene ved lærestedet og bygger opp rundt et effektivt beslutningstøtte- og planleggingsrammeverk herunder: 1 kartlegging av strategi 2020 bistå utarbeidelse av handlingsplaner budsjettfordeling satsingsforslag innenfor og utenfor budsjettrammen balansert målstyring kvalitetsrapportering fordeling av bevilgning prognoser oppfølging bofu årsregnskap Hovedmålsettingen for PBR-prosessen er å manøvrere realiseringen av universitetets strategi. Universitetsdirektøren tilskynder at arbeidsprosessen i PBR-gruppen kobler strategi og handling. Stabsavdelingene med koordineringsansvar for prosessen har hatt en god, løpende dialog med de lokale PBRgruppene ute ved fakultetene. PBR-gruppen har langt på vei fungert som en premissleverandør for selve arbeidet med utformingen av helhetlige planer for universitetet samt satt fokus på prosess- og ytelsesforbedringer. Arbeidet til og drøftingene i PBR-gruppen bidrar til mer samstemte beslutningstakerne i organisasjonens ulike enheter. Parallelt med utarbeidelsen av de ettårige Mål, planer og risikovurdering har enhetenes treårige handlingsplaner, for planperioden , blitt utformet denne høsten. 2 Arbeidet med disse er en direkte oppfølging av styrets vedtak om utførelse av planarbeid ved de ulike enhetene og miljøene ute i organisasjonen. Handlingsplanene for inneholder blant annet fagstrategiske prioriteringer samt prioriterte resultatindikatorer (nøkkelindikatorer). Disse nøkkelindikatorene i handlingsplanene er bygget på samme lest som den underliggende strukturen i virksomhetsrapporteringen for Universitetet i Stavanger (UiS) dvs. Rapport og planer. I figur 1 fremkommer muligens den ideelle, hierarkiske arbeidsfordelingen ved utarbeidelse av mål, planer og risikovurderinger. Universitetsledelsen bestående av styret og rektormøte bestemmer, prioriterer og vedtar strategiske, langsiktige mål basert på de ansattes forslag til ambisjonsnivå og tiltak for organisasjonen. Figur 1: Arbeidsfordelingen i planarbeidet skjematisk fremstilt i forklarende tabell Strategiske mål (2020) Identifisere prosjekter, initiativ, prosesser, tiltak PI* KPI ** Analysere/ forklare Universitetsledelsen (Universitetsstyret og rektormøte) X X Ledere, rådgivere, saksbehandlere (PBRgruppen) X X X 1 jf. ephorte 2011/3223 Rundskriv for plan-, budsjett- og rapporteringsprosessen Viser til US136/11: Fakultetenes/museets handlingsplaner Side 14 2/6

15 * UiS opererer med rundt 40 styringsparametre eller ytelsesindikatorer (PI) i sin mål- og resultatrapportering ** Samt 6 prioriterte resultatindikatorer eller nøkkelindikatorer (KPI). De seks nøkkelindikatorene (KPI) samt de tverrgående satsingsområdene som er innarbeidet i handlingsplanene vil være styringsindikatorer for universitetsledelsen, mens de adskillig mer diversifiserte ytelsesindikatorene (PI) i dokumentet Mål, planer og risikovurdering er ytterligere praktisk orienterte iht. den daglige driften av organisasjonen. Disse ytelsesindikatorene er forsøkt tilpasset de ulike enhetenes egenart og behov i ledelses- og virksomhetsoppfølgingen. PBR-gruppens arbeid med Mål, planer og risikovurdering 2012 ble påbegynt våren PBR-prosessen koordineres av Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring (AØV). I arbeidet med Mål, planer og risikovurdering 2012 har PBR-gruppen lagt vekt på at arbeidsdokumentet skal speile det som foregår ute på fakultetene og i denne sammenheng ta utgangspunkt i fastsatte mål for det enkelte nivå. Departementet understreker at styret skal legge risikovurderinger til grunn i sin planlegging av virksomheten for I Mål, planer og risikovurdering fremkommer derfor egne avsnitt med risikovurderinger tilknyttet hvert sektormål. Disse vurderingene samsvarer i stor grad med den vurderingen som også er gjort knyttet til revideringen av Strategi 2020 og handlingsplaner I årets arbeid med mål, planer og risikovurdering ble en ny, forenklet prosedyre (skjema med veiledning) for arbeidet med risiko tatt i bruk på alle nivå i organisasjonen. Det vektlegges at arbeidet med risikostyring skal integreres og bidra til forbedring og eller forenkling av den allerede innarbeidede mål- og resultatstyringen. Risikostyringen skal ses i sammenheng med universitetets øvrige arbeidsprosesser herunder; kvalitetssikring, økonomistyring og budsjettarbeid. Videre skal man sikre medvirkning fra ledere på alle nivå i risikostyringen, og resultatet skal være til hjelp for ledere og styret. Høstens arbeid i PBR-gruppen har resultert i foreliggende forslag til Mål, planer og risikovurdering Forslaget har også vært oppe til drøfting i rektormøte. Dermed har viktige tilbakemeldinger fra organisasjonen om virksomhetsmål, tiltak, ambisjonsnivå for ytelsesindikatorer og risikovurderinger blitt forankret hos universitetsledelsen og en løpende dialog om universitetets langsiktige mål og utviklingstrekk er opprettholdt. En av de grunnleggende forutsetningene universitetsdirektøren har lagt vekt på for årets PBR-arbeid, har vært å få til en bedre kobling mellom strategi og handling. Arbeidsprosessen med mål, planer og risikovurdering har pågått i forkant av og parallelt med fordelingen av budsjettet for 2012, og dermed oppnås en tettere og mer realistisk kobling mellom vilje og evne i planleggingsarbeidet. Slik universitetsdirektøren ser det har PBR-gruppens arbeidsprosess resultert i en bedre forankret og felles forståelse av UiS sin utvikling innenfor primærvirksomhetene. Departementet viser til at målstrukturen skal fungere som det overordnede rammeverket som institusjonene skal legge til grunn for planleggingen av sin virksomhet i I brev fra KD 23. juni 2011: Orientering om ny målstruktur for universiteter og høyskoler i 2012, foreslår KD endringer i målstrukturen fra Bakgrunnen for endringen er bl.a. å følge opp anbefalinger fra Handlingsromutvalget om økt autonomi, tydeligere styringssignaler, mer dialog om langsiktighet, strategisk utvikling og profil og ansvarliggjøring av sektoren. Endringen har som siktemål å tydeliggjøre KDs mål og resultatstyring overfor sektoren og gi økte muligheter for differensiering og tilpasning av styring og rapportering til den enkelte institusjons egenart. Videre legger KD fortsatt til grunn at sektormålene bør være langsiktige og forutsigbare, men mål- og resultatstyringsmodellen bør samtidig kunne fange opp politiske prioriteringer for et budsjettår eller en periode. Dette vil kunne skje ved presiseringer av regjeringens prioriteringer til sektoren i Prop.1 og i tildelingsbrevet fra KD. Videre er det behov for mål som i større grad fanger opp de utfordringer institusjonene står overfor i sin virksomhet. Det er derfor viktig at styringsinformasjonen i Mål, planer og risikovurdering er pålitelig og verifiserbar samt at styringsparametrene samlet sett gir et godt bilde av virksomhetens relevante resultater i lys av strategi, handlingsplaner og overordnede mål. I forslag til planer 2012 anbefales det kun i mindre grad å justere målstrukturen for UiS, og heller foreta en mer gjennomgående justering fra 2013 med utgangspunkt i at de fakultære handlingsplanene som legges frem i dette styremøtet. Universitetsdirektøren er enig i dette. Risikovurderingene i planarbeidet for 2012 omfatter organisasjonen som helhet og er foretatt med utgangspunkt i Strategidokumentet Risikovurderingene inngår som integrert del av den interne PBRprosessen og ivaretar innspill fra fakulteter og enheter ved UiS. (Det lokale risikovurderingsarbeidet er en integrert del av enhetenes handlingsplaner ) Side 15 3/6

16 Side 16 4/6

17 Vurdering Slik universitetsdirektøren ser det viser tilgjengelige resultater for 2011 samt resultater fra tidligere år at UiS i all hovedsak oppnår sine ambisjonsnivå for de ulike sektormålene. Utfordringene i planarbeidet for 2012 ligger i det å dimensjonere fortsatt utvikling og vekst i henhold til UiS sine fremtidige rammer. I denne sammenheng vil det være avgjørende at utviklingen i antall årsverk skjer i tråd med de strategiske målene. Vi ser at det er en utfordring å kunne rekruttere tilstrekkelig kompetanse innenfor enkelte strategiske viktige fagområder, som i neste omgang kan medføre en risiko for redusert kvalitet i faglig virksomhet. Universitetsdirektøren er særlig bekymret for kvalitet og gjennomføring i studiene, da dette i tillegg har stor økonomisk betydning. Videre vil utviklingen innenfor eksternfinansiert virksomhet være en viktig faktor, også sett i relasjon til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Den overordnede målsettingen for Universitetet i Stavanger er å utvikle og høyne kvaliteten i våre samlede aktiviteter og videreutvikle og trygge profilen som et innovativt og nyskapende universitet. En målrettet innsats over de siste årene har gitt sammenhengende studieløp innenfor en rekke fagområder samt gode muligheter til å fullføre utdanningen med doktorgrad på flere områder. Samtidig har det vært en god økning i vitenskapelig publisering som gjenspeiles på god uttelling i publikasjonspoeng. Satsing på internasjonalisering, som engelskspråklige studier, har gitt en økning i antallet utenlandske studenter. Den resultatbaserte delen av finansieringsmodellen likebehandler alle universitetene og høgskolene, men vår vurdering er at det har utviklet seg store forskjeller i modellens basiskomponent. Tross god forbedring i de faglige resultatene, er det ennå et stykke igjen til UiS er på nivå med de gamle universitetene, og UiS vil derfor fortsatt arbeide for å øke innsats og omfang på viktige områder for universitetsutviklingen. I denne sammenheng viser universitetsdirektøren til vårt samarbeid med universitetene i Agder og Nordland om finansieringsskrivet knyttet til forskjellsbehandlingen i henhold til dagens finansieringssystem. Driftssituasjonen ved flere av fagenhetene må fremdeles betegnes som utfordrende. Den overordnede målsettingen er å øke universitetets økonomiske handlingsrom for å sikre kvaliteten i våre tilbud og realisere strategiske mål. UiS har den siste tiden opplevd en større utfordring i å hente inn finansiering fra næringslivet. Våre treårige økonomiske prognoser knyttet til bevilgninger er relativt gode, men universitetet står overfor planlagte arealutvidelser med økt husleie fra budsjettåret Dette er i hovedsak for å møte departementets signaler om økt studentopptak i årene framover, samt for å kunne gi studenter og ansatte bedre arbeidsforhold. Imidlertid har det over tid vært uttrykt bekymring for institusjonens lave investeringsnivå, spesielt innenfor IKT. I totalbudsjettet for 2010 var det også opprinnelig budsjettert med svært lave beløp til investeringer, men ved hjelp av interne omdisponeringer av midler ble det mulig å gjennomføre noe større investeringer på i IKT-utstyr og innenfor IT-sikkerhet, samt investeringer i nytt prosjektstyringsverktøy og på fagenhetene mindre investeringer innen faglig utstyr/ maskiner, laboratorieinnredning og inventar. I fordelingen av bevilgningen for 2012 er dette fulgt opp med å videreføre investeringene til IKT. Slik som prognosen for resultatet av årets drift antyder, vil dette kunne gi muligheter til bl.a. å avsette midler til konkrete, framtidige forpliktelser, herunder investeringer i bygg og infrastruktur. Sammen med framlagte prognoser for inntektsutviklingen gir dette universitetet en tilfredsstillende forutsigbarhet i forhold til den langsiktige planleggingen av våre aktiviteter. Avslutning Etter universitetsdirektørens oppfatning vil de foreslåtte mål, risikovurderinger og tiltak gi institusjonen et ønsket skyv i det langsiktige arbeidet med å realisere egen strategi og med dette bidra til å nå de overordnede mål for sektoren. UiS skal innen 1. mars 2012 sende inn dokumentet Rapport og planer ( ) til KD. Et foreløpig utkast til rapportdelen av Rapport og planer legges fram for styret til orientering i februar 2012, mens det helhetlige dokumentet Rapport og planer styrebehandles i mars Side 17 5/6

18 Forslag til vedtak Styret godkjenner det foreløpig foreliggende Mål, planer og risikovurdering 2012 med tilhørende tiltak og styringsparametere slik disse framkommer i plandokumentet. Stavanger, 22. november 2011 John B. Møst universitetsdirektør virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø økonomi- og Saksbehandlere: Kjartan Lindland, Rolf Jegervatn, Tom Klemetzen Vedlegg: Mål, planer og risikovurdering 2012 Side 18 6/6

19 Vedlegg til US 134/11 Mål, planer og risikovurdering Mål, planer og risikovurdering 2012 (Rapport og planer del 1) Innhold Mål, planer og risikovurdering for virksomheten i Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering 1 Risikovurdering sektormål 1 3 Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 4 Risikovurdering sektormål 2 5 Sektormål 3: Formidling samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 6 Risikovurdering sektormål 3 7 Sektormål 4: Organisasjon og ressurser 7 Risikovurdering sektormål 4 9 Sektormål 5: Museal virksomhet 10 Risikovurdering sektormål 5 11 Risikovurderinger Mål, planer og risikovurdering for virksomheten i 2012 Virksomhetsmålene for 2012 er direkte avlevert av Strategidokumentet 2020 (vedtatt av styret ), mens tiltakene til virksomhetsmålene har et ettårsperspektiv. Planarbeidet for ettårsperioden tar høyde for endringer i Strategidokumentet 2020 (eventuell revidering) og Handlingsplaner (styrebehandles i desember 2011). Handlingsplanene skal være i samsvar med universitetets Strategidokument 2020 samt de årlige plan-, budsjett- og rapporteringsprosessene (PBR). Sektormål 1: Utdanning og internasjonalisering Universitetet skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Kvalitative styringsparametre 1 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Virksomhetsmål 1.1: Universitetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal utvikle studieporteføljen og vurdere den faglige profilen i henhold til institusjonens strategi og egenart 2 samt de nye rammeplanene fra KD UiS skal vurdere opptaksrammer i forhold til søkertall, innenfor grunnbevilgningen, markedets og samfunnets behov UiS skal utvikle flere deltidsstudier i samsvar med markedets og samfunnets behov UiS skal forbedre etter- og videreutdanningstilbudet gjennom UiS Pluss (enhet for etter- og videreutdanning) Implementeringen av nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal fullføres innen utgangen av Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) 23. juni En egen modell for kriteriebasert studieporteføljeutvikling ved UiS er under arbeid Side 19

20 Styringsparametere Resultater Mål Antall kvalifiserte førstevalgsøkere pr studieplass 1,39 1,41 1,45 1,5 1,50 1,55 Antall førstevalgsøkere pr studieplass 3 2,0 2,2 2,0 2,3 2,0 2,1 Antall registrerte studenter, snitt vår/høst Antall reg. masterstudenter, snitt vår/høst Antall uteksaminerte kandidater, totalt Virksomhetsmål 1.2: Universitetet skal tilby et godt læringsmiljø som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal årlig revidere og løpende følge opp de treårige handlingsplaner for utvikling av undervisning som sikrer høy kvalitet og innovasjon på utdanningsvirksomheten, samt spredning av kunnskap om og erfaringer med god praksis UiS har løpende oppmerksomhet på videreutvikling av institusjonens utdanningsledelse herunder tilrettelegging for økt gjennomstrømning i studiene. Styringsparametere Resultater Mål Antall nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent pr år 46,5 47,1 47, Andel førstestillinger og høyere av totalt antall UFF 4 (%) 51,9 54,4 55,3 54, Gjennomføring på normert tid (nytt KDparameter 2012) Gjennomføring iht. avtalte utdanningsplaner (%) 84,5 84,1 84, Virksomhetsmål 1.3: Universitetet skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal legge til rette for økt gjennomstrømming ved å styrke prosessene knyttet til rekruttering av kandidater, og til kandidatenes fremdrift i studieløpet UiS skal utvikle forskerutdanningen og ph.d.-programmene sammen med programområdene for forskning ved UiS UiS skal søke å utvikle gode internasjonalt faglige nettverk for forskerutdanningen, og kvalitativt gode utenlandsopphold for ph.d.-kandidatene gjennom dette samarbeidet. Styringsparametere Resultater Mål Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) , Antall uteksaminerte doktorgradskandidater Antall rekrutteringsstillinger 128,8 127,7 128, Virksomhetsmål 1.4: Universitetet skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet 3 Jf. US 88/11 Orientering om søkertall for UiS UFF = totalt antall årsverk undervisning, forskning, formidling (UFF) 5 Exit-kohorten er under utarbeidelse 6 Inngangskohort andel disputerte ph.d av de tatt opp seks år tidligere, regnet innenfor kalenderåret 7 Det sentrale forskningsutvalget (SFU) 17/11 Måltall for forskningsaktiviteten Side 20 Side: 2/12

21 Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal øke mobiliteten blant studentene gjennom økt satsing på avtaler med strategisk utvalgte samarbeidspartnere samt å tilby flere utdanninger på engelsk. Styringsparametere Resultater Mål Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud* na 100 Utdanningstilbud i samarbeid med internasjonale institusjoner (fellesgrader/joint Degrees) Risikovurdering sektormål 1 Risikovurderinger for planperioden (2012) er basert på tilsvarende vurdering 2011 og oppdatert etter innspill internt samt oppdaterte økonomiske prognoser og analyser. Utdanning og internasjonalisering UiS skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Kreativitet og nyskaping skal prege studier og undervisning. Videre legger Universitetet i Stavanger følgende til grunn: stadig økende krav til internasjonal kvalitet og mer fokuserte satsinger som igjen stiller nye og høyere krav til samarbeid. UiS fremhever i sin strategi åpenhet mot alle, samarbeid med mange og inngåelse av strategiske allianser med noen få (strategi 2020). Identifisering av risiko: UiS har allerede lagt bak seg en periode med sterk vekst, samtidig som det i fra Kunnskapsdepartementet legges opp til økte opptaksrammer de nærmeste årene. UiS opplever nå kapasitetsutfordringer som følge av dette, og det kan medføre risiko for press i fysisk læringsmiljø, herunder bibliotektjenester, undervisnings- og studiearealer. Sterk studenttallsvekst kan også gå utover gjennomstrømning og kvalitet i utdanningene. Kapasitetsutvidelser vil også kunne gi utfordringer med hensyn til personalrekruttering i et smalt arbeidsmarket for vitenskapelig personale. UiS skal forbedre etter- og videreutdanningstilbudet gjennom UiS pluss, men det er identifisert flere utfordringer med å få dette til, både faglig/fagstrategisk og organisatorisk. UiS har en ambisjon om samlet sett å øke internasjonaliseringsaktivitetene, herunder øke antall utvekslingsstudenter. Økningen genererer også økt aktivitet i utveksling av ansatte, institusjonsbesøk og andre prosjekt. Dette vil medføre økte ressursbehov ved UiS. Høyere grad av internasjonalisering i utdanningene er en kvalitet som potensielt kommer i konflikt med målet om økt volum. 8 Antall emner på 10 studiepoeng eller mer der undervisningen gis på et fremmedspråk i internasjonaliseringsøyemed. Språkfag er ikke inkludert. Side 21 Side: 3/12

22 Tiltak for håndtering av risiko i 2012: 1. For at Universitetet skal kunne håndtere økende studenttall og økt grad av internasjonalisering i utdanningene, må det avsettes/bevilges midler til utbygging av infrastruktur og fagligadministrativ støtte til internasjonal virksomhet, herunder tilstrekkelige bibliotekressurser. 2. UiS skal aktivt utvikle studieporteføljen og vurdere den faglige profilen i henhold til egen strategi og samfunnets behov. UiS vil utarbeide verktøy for aktiv studieporteføljeutvikling i løpet av våren UiS skal følge studentene tettere opp ift til studieprogresjon og trivsel i studiene. 4. UiS vil i løpet av 2012 utføre en omfattende analyse av forhold knyttet til studiekvalitet, studieprogresjon og ressurstilgang i utdanningene. 5. UiS må i løpet av 2012 gjennomgå organiseringen av sin etter- og videreutdanning, og iverksette tiltak som gjør evu-enheten i stand til å øke tilbudet av etter- og videreutdanningstudier på vegne av det samlede fagmiljøet ved UiS. Sektormål 2: Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universitetet skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kvalitative styringsparametre for sektormål 2 9 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. Samspill mellom forskning og utdanning. Virksomhetsmål 2.1: Universitetet skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetet har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder UiS tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetet konsentrere forskningsinnsatsen sin, gjennom programområder for forskning og forskningssentre, for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet. Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal øke omfanget og kvalitet på søknader til NFR og EU og andre eksterne kilder UiS skal øke det internasjonale samarbeidet gjennom ansettelser av forskere fra utlandet UiS skal rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører som både har faglig tyngde og nyskapningsegenskaper som styrker institusjonens forskerkompetanse innenfor prioriterte områder UiS skal prioritere forskning, doktorgradsområder og programområder for forskning gjennom bl.a. etablerte forskningssentre i samarbeid med IRIS og andre universiteter og høgskoler. Styringsparametere Resultater Mål Antall publikasjonspoeng pr UFF-stilling 10 0,58 0,75 0,79-0,88 0,9 NFR-tildeling pr UFF-stilling, 1000 kr 53,8 43,3 46, EU-tildeling pr UFF-stilling, 1000 kroner 4,4 3,2 7,1-7,2 10 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 24,1 17,8 17, Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) 23. juni UFF = totalt antall årsverk undervisning, forskning, formidling (UFF) Side 22 Side: 4/12

23 Virksomhetsmål 2.2: Universitetet skal oppnå samme nivå på omfanget av den anvendte forskningen og eksterne oppdragsfinansieringen som de øvrige norske universitetene, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal videreutvikle samarbeidet med samfunns- og næringslivet. Styringsparametere Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet 11 i forhold til samlede driftsinntekter (%) Resultater Mål ,5 16, Risikovurdering sektormål 2 Risikovurderinger for planperioden (2012) er basert på tilsvarende vurdering 2011 og oppdatert etter innspill internt samt oppdaterte økonomiske prognoser og analyser. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid I henhold til strategidokumentet for UiS skal forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet. UiS har som mål å stå for forskning som holder høyt internasjonalt nivå innenfor enkelte utvalgte områder. FoU-aktiviteten skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning, bidra til livskvalitet i samfunnet og til innovasjon på relevante områder. UiS sine spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet (strategi 2020). Identifisering av risiko: Universitetsstrategien, særlig innen forskning og forskerutdanning forutsetter betydelig oppbygging av kompetanse og kapasitet i UiS, særlig innenfor prioriterte spissområder. Det er risiko for at denne oppbyggingen ikke lar seg gjøre innenfor tidsrammen av strategien og innenfor de økonomiske rammene. Det akademiske arbeidsmarkedet nasjonalt er relativt lite og en videre oppbygging ved UiS vil forutsette at vi klarer å tiltrekke oss tilstrekkelig vitenskapelig kompetanse i konkurranse med andre institusjoner i sektoren. Det er sterke indikasjoner på at UiS har betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor flere prioriterte fagområder. Konkurransen om den administrative kompetansen i dagens regionale, nasjonale arbeidsmarked er også en utfordring for UiS. Tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet er nødvendig for å sikre kvaliteten i forskerutdanningene (se sektormål 1), og risiko for institusjonen kan være at UiS ikke klarer å legge til rette for økt gjennomstrømming gjennom å styrke prosessene knyttet til rekruttering av kandidater og stipendiater, og til kandidatenes fremdrift i studieløpet. Forskningsaktivitetene og forskerutdanningene vil i en vekstperiode kunne legge press på infrastrukturen. UiS har utfordringer knyttet til oppdatering samt fornying av forskningsfasiliteter og vitenskapelig utstyr. Økt forskning, både kvalitativt og kvantitativt forutsetter at det settes av mer dedikerte forskningsressurser og tid til forskning. For å nå de langsiktige målene innenfor forskning og forskerutdanning vil UiS være avhengig av å øke omfanget på den eksterne finansieringen. Manglende kompetanse og kapasitetsoppbygging vil kunne true måloppnåelsen i forhold til å møte målet om å øke 11 UiS-definisjon: eksklusiv egenandeler men inklusiv NFR. I Strategidokumentet for UiS 2020 er det langsiktige økonomiske målet for denne parameteren andel samlet ekstern finansiering og støtte 30 %. Side 23 Side: 5/12

24 omfanget og kvaliteten på søknader rettet til NFR, EU og andre eksterne potensielle finansieringskilder. Tiltak for håndtering av risiko i 2012: 1. Universitetet bør spisse rekrutteringspolitikken i tråd med behovet for mer robuste forskerutdanninger og med mål om større konsentrasjon av den vitenskapelige kompetansen mot utvalgte prioriterte forskningssatsninger. (Bør utarbeide en konkret rekrutteringsstrategi i løpet av første halvår 2012). 2. Universitetet kan legge til rette for økt gjennomstrømming ved å styrke samt videreutvikle prosessene i forbindelse med rekruttering av ph.d.-kandidater, og kandidatenes fremdrift i studiet. Videre bør UiS arbeide for å utvikle gode internasjonale faglige nettverk for forskerutdanningen, og sikre kvalitativt gode arbeidsforhold for kandidater gjennom etablerte avtaler. 3. UiS vil i 2012 intensivere arbeidet og omfanget på søknader til NFR, EU og andre eksterne kilder, blant annet ved å styrke det administrative støtteapparatet for den eksternfinansierte virksomheten. 4. Universitetet bør fokusere på forskning, doktorgradsområder og programområder for forskning gjennom etablerte forskningssentre i samarbeid med IRIS og andre universiteter og høgskoler, samt at det fokuseres på å videreutvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv. Sektormål 3: Formidling samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Universitetet skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Kvalitative styringsparametre for sektormål 3 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning. 12 Prekubator som er UiS sitt Technology Transfer Office (TTO) vurderer mottatte forretningsideer fra UiS-forskere. Samarbeid mellom UiS-forskere og Prekubator om å opprette forretningsdrift og selskaper. Virksomhetsmål 3.1: Universitetet skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS vil videreutvikle den interne formidlingskomponenten basert på evaluering. Resultater Mål Styringsparametere Antall registreringer i CRIStin Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) 23. juni 2011 Side 24 Side: 6/12

25 Virksomhetsmål 3.2: Universitetet skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal legge til rette for økt verdiskaping på basis av forskningsresultater UiS skal innføre nyskaping og innovasjon i utdanningene ved en trinnvis utvikling. Resultater Styringsparametere Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, 1000 NOK 13 Mål Risikovurdering sektormål 3 Risikovurderinger for planperioden (2012) er basert på tilsvarende vurdering 2011 og oppdatert etter innspill internt samt oppdaterte økonomiske prognoser og analyser. Formidling I strategidokumentet for UiS heter det at universitetet skal være synlig innen allmenn- og brukerrettet formidling. Medarbeidere og studenter skal sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten i ulike og tidsmessige formidlingskanaler. UiS skal kommunisere innsikt og nyere forskning på en måte som bidrar til utvikling av kulturelle tradisjoner, informert offentlig meningsdannelse og til spredning av samfunnsrelevant kunnskap (strategi 2020). Identifisering av risiko: Omdømmet til institusjonen er avhengig av at forskningen holder et høyt nivå og blir synliggjort, gjennom formidling, og lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Det kan eksistere en risiko for at UiS sine fagfolk ikke er synlige nok i samfunnsdebatten innenfor de fagfelt som er prioritert ved UiS. Tiltak for håndtering av risiko i 2012: 1. Universitetet skal arbeide aktivt for å innarbeide formidlingsvirksomheten i arbeidsplanene. Sektormål 4: Organisasjon og ressurser Universitetet skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Kvalitative styringsparametre for sektormål 4 14 Langsiktig økonomisk planlegging Robuste fagmiljøer 13 KD-definisjon: eksklusiv egenandeler og NFR 14 Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) 23. juni 2011 Side 25 Side: 7/12

26 Virksomhetsmål 4.1: Universitetet skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene, herunder god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning under hensyntaking til strategiske prioriteringer Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: Utvikling av UiS skal sikre økonomisk balanse og større handlingsrom for institusjonen UiS skal underbygge modeller og styringssystemer for ledelse- og beslutninger og framskaffe en klarere forståelse av forholdet mellom innsatsfaktorer og resultater i virksomheten UiS skal gjennomføre risikovurderinger på alle vesentlige tiltak og planer og på alle nivå i institusjonen. Resultater Mål Styringsparametere Antall studenter pr UFF2-stilling 15 16, ,4 17,3 17,0 17,0 Lønnskostnader som andel av driftskostnader 62,1 63,7 65, Forholdet mellom antall vitenskaplige tilsatte og antall tilsatte i administrativ-, drifts- og hjelpestillinger 16 2,2 2,1 2,0-2,1 2,1 Virksomhetsmål 4.2: Universitetet skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal ha målrettede kompetanseutviklingstiltak, for alle grupper ansatte, med utgangspunkt i universitetets strategi UiS skal være en internasjonal attraktiv arbeidsplass Det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelse annet hvert år, og resultatene i denne skal benyttes som arbeidsdokument for videre organisasjonsutvikling UiS skal fremme likestilling og kvinnepolitiske tiltak i form av strategimidler, kvalifiseringstiltak og målrettet rekruttering, spesielt knyttet til faglige toppstillinger og ledelse. Styringsparametere Resultater Mål Andel kvinner i UFF-stillinger (%) ,5-48 Andel kvinner i leder- og mellomlederstillinger Andel kvinner i professorstillinger/dosent Andel kvinner i førsteamanuensis- og førstelektorstillinger Andel kvinner i rekrutteringsstillinger Andel midlertidige tilsatte (%)* * Jf. vedlegg dataspesifikasjoner for styringsparametere 15 UFF2 = antall årsverk undervisning, forskning, formidling eksklusiv postdoc, stipendiater og AM-forskere 16 Vitenskaplig ansatte omfatter i denne sammenheng; samtlige årsverk i kategorien UFF (UN), og samtlige årsverk i kategorien Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling (ST). Adm.ansatte er lik alle øvrige. Side 26 Side: 8/12

27 Virksomhetsmål 4.3: Universitetet skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal etablere strategiske samarbeidsavtaler og videreutvikle strategiske samarbeidstiltak med priorterte alliansepartnere som er skissert i Strategidokument for UiS Samarbeidet skal bidra til arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren UiS Pluss koordinerer universitetets etter- og videreutdanninger Styringsparametere Resultater Mål Antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner (fellesgrader) Tilbakeførte pengemidler til fakultetene fra UiS Pluss (1000 NOK) Omsetning UIS Pluss, mill. NOK 9,7 13,8 12,7-20,0 20,0 Risikovurdering sektormål 4 Risikovurderinger for planperioden (2012) er basert på tilsvarende vurdering 2011 og oppdatert etter innspill internt samt oppdaterte økonomiske prognoser og analyser. Organisasjon, (ledelse) og ressurser Strategidokumentet for UiS fremhever at UiS skal være en handlingsdyktig organisasjon, kjent for en universitetskultur preget av begeistring og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid og ansatte med høy kompetanse, som bidrar til at Universitetet i Stavanger når sine mål. Infrastruktur og rammevilkår skal støtte opp om utvikling i faglige aktiviteter og læringsmiljøet (strategi 2020). Identifisering av risiko: Rask utvikling og ekspansjon øker også kompleksiteten i organisasjonen. Dette medfører økt krav til kompetanse i ledelse og administrativt støtteapparat. Store endringer kan også utfordre eksisterende ledelses- og (ny vedtatt) styringsstruktur. Det er risiko for at Universitetet ikke klarer, gjennom sin personalpolitikk, å sørge for tilstrekkelig kompetansenivå. Universitetsstrategien forutsetter implisitt relativt store endringer i organisasjonen. Når fokus skyves fra undervisning til forskning, fra grunnstudier til høyeregradsstudier og forskerutdanning etc., kan dette i neste omgang medføre til at det ved enkelte fagområder ved UiS vil være motstridende behov på kort- og langsikt. Behovet for undervisningskrefter samt utviklingen i arbeidsmarkedet i UH-sektoren er ikke alltid forenlige med den langsiktige strategien. Videre vil store endringer også kunne medføre interne dragkamper i forhold til faglige prioriteringer etc. Dette vil i seg selv være utfordrende på arbeidsmiljøet. Utilstrekkelig finansiering samt sterke sentrale politiske bindinger på vår virksomhet kan begrense mulighetene for prioritering og satsninger i tråd med vedtatt strategi. Intern uenighet om hvilke prioriteringer som skal foretas vil begrense gjennomføringsevnen til institusjonen. Uklar ledelses og styringsstruktur kan svekke gjennomføringsevnen. 17 KD sin definisjon(2010): Summerer distinkte antall NOKUT-akkrediterte fellesgrader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre norske institusjoner, med felles ansvar for grad og vitnemål. Omfatter også NOKUTakkrediterte moduler i en fellesgrad. Fellesgrader eller fellesgradmoduler som ikke er godkjent av NOKUT skal iht. KD ikke rapporteres. Samarbeidsinstitusjonen har myndighet til å etablere studiet og har dermed det faglige ansvaret (et gradsstudium der begge har myndighet, er en fellesgrad). 18 Tilbakeført overhead (OH) og prosjektoverskudd fra UiS Pluss til enhetene. Side 27 Side: 9/12

28 Tiltak for håndtering av risiko i 2012: 1. Universitetet bør fokusere på å rekruttere personell, faglig og administrativt, som både har faglig tyngde og innehar egenskaper som er med på å styrke institusjonens kompetanse innenfor de prioriterte områdene. UiS skal gjennomføre målrettede kompetanseutviklingstiltak, for ledere og andre grupper av ansatte, med utgangspunkt i universitetets strategi. 2. UiS bør fortsatt utvikle modeller og styringssystemer for ledelse og beslutninger. Plan-, budsjett-, og rapporteringsprosessen bør utvikles videre og med mål om å skape større grad av integrasjon, både mellom de ulike delprosessene og mellom de ulike delene av organisasjonen, samt større grad av gjennomsiktighet og langsiktighet. Blant annet bør arbeidet med analyser og ledelsesinformasjon prioriteres, med mål om å skape klarere forståelse av sammenhenger i forholdet mellom innsatsfaktorer vs resultater i virksomheten. Virksomhetsoppfølging er også at universitetet foretar risikovurderinger på alle vesentlige tiltak og planer. Sektormål 5: Museal virksomhet Universitetet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Virksomhetsmål 5.1: Universitetet skal sørge for god sikring og bevaring av museumssamlingene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal ha et særlig ansvar for å bygge opp, utvikle, sikre og bevare de ulike samlingene ved Arkeologisk museum. UiS skal herunder ivareta at standarden mht. sikring blir videreført UiS skal videreutvikle planene for sitt FoU-arbeid mht. museumssamlingene De vitenskapelige premissene for særskilt gransking fra Kulturminneloven (arkeologiskeundersøkelser ima. 8 og 10) skal inkorporeres i universitetets faglige plan for utgravingsvirksomheten ved Arkeologisk museum. Styringsparametere Resultater Mål Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet 75 % 75 % 75 % - 75 % 75 % Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring 50 % 50 % 50 % - 50 % 50 % Andel digitalisering av samlingene 51 % 55 % 61 % - 60 % 60 % Andel av samlingene som er tilgjengelig på WEB 19 0 % 0 % 35 % - 35 % 35 % 19 Før samlingene kan tilgjengeliggjøres på WEB, skal kildesikringsprosjektet ferdigstilles. Ved publiseringen vil UiS inngå et samarbeid med de fire andre universitetene for en koordinert satsing (MUSIT), jf. også St.meld. 15/2008 om Nasjonalt digitalt universitetsmuseum. Side 28 Side: 10/12

29 Digital samling (database) Resultat Mål Gjenstander 80 % 90 % 100 % % 100 % Bilder 64 % 67 % 70 % % 100 % Arkiv 10 % 10 % 15 % - 15 % 15 % Virksomhetsmål 5.2: Universitetsmuseet skal gjennom samlingsvirksomheten være en aktiv samfunnsaktør. Samlingen skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet Tiltak for virksomhetsmålet/egne virksomhetsmål: UiS skal ferdigstille kildesikringsprosjektet som grunnlag for elektronisk tilrettelegging av samlingene for bruk i forskning, den offentlige forvaltning og av den interesserte allmennhet UiS skal videreutvikle formidlingen knyttet til feltundersøkelser, bevaring og konservering, herunder fokusere på Det åpne museum UiS skal bli en arena for nye målgrupper, ved økt satsing på eldre og pensjonister, cruiseturister og andre aktuelle målgrupper både på museet, Jernaldergarden og ulike nettportaler. UiS skal herunder arbeide for å realisere et nytt formidlingsbygg samt nye faste utstillinger. Resultater Mål Styringsparametere Publikumsbesøk Antall omvisninger av dette skoleklasser Risikovurdering sektormål 5 Risikovurderinger for planperioden (2012) er basert på tilsvarende vurdering 2011 og oppdatert etter innspill internt samt oppdaterte økonomiske prognoser og analyser. Museal virksomhet Arkeologisk museum skal ha oppgaver innen kulturminnevern, sikring, bevaring, formidling og publikumstjenester. Forskningsprofilen skal være tverrfaglig med vekt på menneskets forhold til natur og naturressurser. Forskningen på regionens forhistorie og middelalder skal styrkes. Museet skal gi kunnskap om mennesker og deres livsmiljø i et langtidsperspektiv, med hovedvekt på forhistorie og middelalder (strategi 2020). Identifisering av risiko: Det er risiko for at Universitetet ikke klarer å allokere tilstrekkelige ressurser til å styrke museets forskningsaktivitet. Det er viktig at museets planer for FoU-arbeid er tilstrekkelig forankret og integrert i universitetets overordnede strategi for forskning. Museene har i likhet med universitetet for øvrig utfordringer knyttet til faglig rekruttering. Universitetsmuseet oppnår ikke sin ønskede plassering som en aktiv samfunnsaktør. Side 29 Side: 11/12

30 Tiltak for håndtering av risiko i 2012: 1. UiS vil videreutvikle sine planer for FoU-arbeid i tilknytning til museumssamlingene, samt at disse blir forankret og integrert som en del av universitetets strategi for forskning. 2. Universitetet vil i 2012 styrke økonomien til Arkeologisk museum. 3. Universitetets arbeid med å utvikle en konkret rekrutteringsstrategi må adressere behovene ved Arkeologisk museum særskilt. 4. Museet bør stadig satse på ulike arenaer og nye målgrupper, dette kan skje gjennom økt satsing på eldre og pensjonister, cruise-turister og andre aktører både på museet, Jernaldergården og ulike nettportaler. Videre er det planlagt et nytt formidlingsbygg, som legger til rette for videre utvikling av nye faste utstillinger ved museet. Kommentarer til risikovurderingen 2012 Risikovurderingene foretatt i forbindelse med planer 2012 foretas med utgangspunkt i Strategidokumentet 2020 og omfatter organisasjonen som helhet. Risikovurderingene inngår som integrert del av den interne PBR-prosessen og ivaretar innspill fra fakulteter og enheter ved UiS (jf. vedlegg med de lokale risikovurderinger fra handlingsplanene). Dette mener universitetsdirektøren vil imøtekomme manglene som ble påpekt i brev fra Riksrevisjonen pr 31. mars Side 30 Side: 12/12

31 Universitetet i Stavanger Styret US 135/11 Fordeling av statlig bevilgning 2012 ephortesak: 2010/4031 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Saken gjelder forslag til intern fordeling av foreløpig statlig grunnbevilgning tildelt gjennom St. prp. nr 1. Foreløpig statlig bevilgning til UiS for 2012 er på 983,5 mill. Dette er en nominell økning totalt på 60,5 mill. (6,6 %) sammenlignet med saldert budsjett for Kunnskapsdepartementet har videre gitt orientering om at UiS tildeles 2,2 millioner til følgegruppen for lærerutdanningsreformen i 2012, men disse midlene er ikke tatt med i forslaget til foreløpig fordeling. Universitetsdirektøren vurderer budsjettet for 2012 å være stramt, tross nominell vekst. Tar en hensyn til reelle aktivitetsøkninger på utdanning (studieplassøkninger) og at det forventes en høyere lokal lønnsvekst (4 %) ved UiS i 2012 enn det Kunnskapsdepartementet kompenserer for, innebærer budsjettforslaget en realnedgang fra 2011 til Den interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for enhetenes videre budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2012, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I forslaget til intern fordeling for 2012 får fagenhetene (fakultetene og Arkeologisk museum), en realvekst i budsjettet i forhold til tildelingen for I tillegg er det totalt satt av 5 millioner som skal gis som kompensasjon til de aktuelle budsjettenheter som følge av lokalt lønnsoppgjør i Styret vil også i budsjettet for 2012 ha et handlingsrom til å gjøre noen viktige strategiske prioriteringer, og det er totalt lagt inn forslag om å bevilge i overkant av 40 millioner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger, herunder i overkant av 10 millioner som følge av studieplassøkninger som blir videreført fra statsbudsjettet for 2011 (se vedlegg 2). Det foreslås å sette av 12 millioner av årets statsbevilgning for å ta høyde for reduksjon i studie- og forskningsproduksjon i framtida. Universitetet i Stavanger er fortsatt i en omstillingsfase (Bofu). Universitetsdirektøren har tidligere presentert for styret prognoser for den statlige finansieringen innenfor KD s finansieringssystem for perioden fram til 2015, jf styresak US 121/11. Etter universitetsdirektørens vurdering tilsier ikke den økonomiske situasjonen at omstillingsbehovet blir mindre i årene framover. Universitetsdirektøren anmoder fagenhetene om å avsette noe midler til investeringer i 2012-budsjettet, og er forsiktige med å sette i gang aktivitetsøkninger i kommende budsjettår. Det må blant annet forventes at det økonomiske handlingsrommet ved enhetene vil bli redusert allerede i 2013 som følge av at en da må legge inn finansieringen av nye byggeprosjekter (SV-bygg, stort auditorium og nytt betonglaboratorium, se egen sak om bygg i dette styremøtet). Universitetsdirektøren vil sette i gang et arbeid med å avklare hvordan forpliktelsene knyttet til byggfinansieringen skal fordeles internt ved institusjonen. Universitetsdirektøren viser for øvrig til styresak US 121/11 for nærmere vurdering av de viktigste strategiske utfordringene institusjonen står overfor i 2012 og de påfølgende årene. Side 31 1/13

32 Forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at Stortinget godkjenner forslaget til finansiering for 2012, godkjenner styret følgende interne finansieringsrammer 2012: Tabell 1: Hovedfordeling 2012 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2012 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Herav avsatt til lokale lønnsjusteringer 2012* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 2. Studentinnbetalingen 2012 fastsettes til kr. 590,- våren 2012 og kr 640,- høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i strategi 2020 med til sammen 3,3 millioner kroner, (se vedlegg 2) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at Bofu-prosessen fortsetter og at omstilling og tilpasning av aktiviteter skjer innenfor statlig finansiering. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av totalt 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning, samt Fripro/NFR-prosjekter. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret avsetter 2 millioner til styrking av kvalitet i forskningen. 8. Styret ber universitetsdirektøren framlegge sak om foreløpig budsjettfordeling 2013 i juni Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2012 vist på grunnenhetsnivå 2. Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer i Intern fordeling formidlingskomponent Intern fordeling lokale lønnsjusteringer 2011 Side 32 2/13

33 US 135/11 INNLEDNING Den statlige tildelingen utgjør den viktigste delen av grunnlaget for institusjonens planlegging av virksomheten i kommende budsjettår. Den interne behandlingen av budsjettfordelingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøy ved institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset institusjonens økonomiske rammer og utviklingsbehov. Gjennom budsjettfordelingen vil styret som øverste organ utøve sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av institusjonenes samlede virksomhet. Videre vil den interne fordelingen av statsbevilgningen danne grunnlaget for enhetenes (fakultetene/instituttene, biblioteket, stabsenhetene og Arkeologisk museum) årlige budsjetter og virksomhetsplaner, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I tilknytning til den tertialvise regnskapsrapporteringen samt gjennom den årlige interne styringsdialogen med fagenhetene, blir det foretatt en gjennomgang av oppnådde resultater i forhold til planer og føringer som er lagt til grunn for tildelingen. Fordeling av statlig bevilgnin g 2012 Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonen totale økonomi. For 2011 utgjør inntektene over statsbevilgningen om lag 82 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett sammen med de økonomiske utfordringene som UiS opplever, så gir finansieringen fra staten fortsatt stramme rammer for institusjonen. Dette framgår også av prognosene for der det sannsynliggjøres at institusjonens rom for drift og investeringer fortsatt forblir lavt i 2013/2014 dersom ikke ytterligere omstillingstiltak settes inn. Med dette legges forslag til foreløpig fordeling av statlig finansiering 2012 fram for styret. Fordeling for 2012 er utarbeidet på grunnlag av intern budsjettfordelingsmodell ved UiS. Endringer fra faktisk fordeling i 2011 framkommer i vedlegg 1. I forslaget til foreløpig fordeling er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleie knyttet til Studentenes hus ) og en rekke kortsiktige og langsiktige strategiske prioriteringer, både nye (økninger) og videreførte fra tidligere år (se vedlegg 2). Innenfor foreløpig ramme gitt fra Kunnskapsdepartementet har det i noen grad vært rom for å kunne ta hensyn til innspill fra enhetene med hensyn til strategiske satsninger. Universitetsdirektøren forutsetter at endelig tildeling til UiS etter stortingsbehandlingen og endelig fastsetting av intern fordeling for 2012 ikke vil avvike fra foreliggende forslag i særlig grad, og vil derfor be enhetene foreta virksomhetsplanleggingen og budsjetteringen for 2012 basert på styrets vedtak. PROGNOSER FOR STATSBEVILGNINGEN Universitetsdirektøren presenterte i styresak US 121/11 prognoser for statlig finansiering innenfor KD s finansieringssystem Denne er gjengitt i tabell 2, og det vises til styresak US 121/11 for en nærmere redegjørelse for hvordan prognosen beregnes og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Tabell 2: Prognose Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 3,6 % 6,4 % 6,5 % 4,8 % 4,4 % 4,1 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 4,0 % 3,8 % 5,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 3,0 % 6,5 % 1,7 % 12,7 % 2,6 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 11,7 % 13,3 % 14,7 % 13,2 % 13,2 % 12,9 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,4 % 67,7 % 67,1 % 67,3 % 67,7 % 68,3 % Huskostnader som andel av totalbevilgning 19,0 % 19,0 % 18,1 % 19,5 % 19,2 % 18,8 % *I tillegg til bevilgningen fra KD er det tatt med andre inntekter. Disse er lineært framskrevet med ca 4 % årlig fra faktisk nivå i Side 33 3/13

34 Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (inkl. energi) er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % og som det framgår av tabell 2 forventes andelen å ligge på i overkant av 13 % i 2011 for så å stige noe i Det at driftsandelen faller igjen fra 2013 skyldes at det er lagt inn anslag på hvor mye huskostnader vil øke som følge av byggingen av nytt SV-bygg og ny betonglab, jf styresakene US 39/11 og US 68/11. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen vil under disse forutsetningene ligge stabilt på i rundt 68 %. Universitetsdirektørens vurdering er at UiS, for å ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, normalt bør ha en driftsandel på om lag %. Det betyr at selv om UiS får en relativt god (statlig) inntektsøkning i 2012 (og påfølgende år), er det svært viktig å få til nødvendig omstilling av aktivitetene for å frigjøre midler til videre utvikling. HOVEDMOMENTER INTERN FORDELING 2012 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2012 har framkommet. Fordelingen for 2012 vist på grunnenhetsnivå ligger som vedlegg 1 til saken, mens kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og videreføringer er listet opp i vedlegg 2. I vedlegg 2 gis også en samlet oversikt over permanente basisjusteringer (omdisponeringer mellom grunnenhetene) som er gjort i løpet av 2011 som følge av blant annet vedtak i styret og interne vedtak i fakultetene. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgangen til ny budsjettfordelingsmodell ble det etablert et basisutgangspunkt, som er dimensjonert i 2009 og pris og lønnsjustert for Fra og med 2011-fordelingen legges basis og langsiktige strategiske satsninger (og eventuelle permanente strategiske omdisponeringer) gjort året før sammen og justeres med lønns- og prisvekst. For 2012 har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn en generell lønns- og prisvekst på 3,1 % i sektoren. Det er verdt å merke at Statens Pensjonskasse legger til grunn en økning i premiesats fra 2011 til 2012 på 0,9 prosentpoeng. Det forventes videre at lønnsglidningen ved UiS vil ligge om lag 1 prosentpoeng over det nivået som Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn. Dette utgjør en økning i den samlede lønnskostnaden ved UiS på om lag 10 millioner kroner i 2012, og vil således bidra til en realinnstramming i budsjettsituasjonen for alle enheter ved UiS i Husleien blir i sin helhet lagt til Felles ressurssenter, jf tabell 7. Basiskomponenten utgjør i underkant av 68 % av samlet intern budsjettildeling i Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedret gjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Det er i budsjettfordelingsmodellen lagt vekt på å nedføre relativt sterke produksjonsinsentiver både knyttet til forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at produksjonsendringer kan være ganske store fra år til år, og at det for enkelte enheter (institutter) kan være vanskelig å tilpasse seg slike svingninger på kort sikt. Derfor er det lagt opp til å la 4-årige produksjonsgjennomsnitt (og svingningene i disse) ligge til grunn for budsjettfordelingen. UiS har hatt en betydelig produksjonsvekst fra 2009 til 2010, både på utdannings- og forskningskomponentene i finansieringssystemet. Prognosene fram til 2015 tilsier at UiS fortsatt vil ha noe produksjonsvekst i årene som kommer, særlig grunnet oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet legger opp til. Veksten vil imidlertid flate ut sammenlignet med de to-tre foregående år. Dessuten forutsetter fortsatt vekst at UiS klarer å opprettholde gjennomstrømningen på samme nivå som i 2010 (ref risikovurderingsavsnittet under). Se også avsnitt om glatting av produksjonsresultater. Resultatkomponenten utgjør drøye 28 % av samlet intern budsjettildeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2010 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd relativt sterk vekst i studiepoengsproduksjonen i perioden , men produksjonsveksten antas å flate ut de nærmeste årene. I 2012 fordeles totalt 244 millioner som resultat av Side 34 4/13

35 produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 19 millioner fra Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall doktorgradsdisputaser samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU i Omfanget av alle komponentene knyttet til forskningsproduksjon har vært i vekst ved UiS i perioden Prisene som departementet gir for forskningsproduksjonen har imidlertid blitt svekket i samme periode. I 2012 fordeles totalt om lag 30,8 millioner som følge av forskningsproduksjon i Dette er en nominell økning på om lag 2,6 millioner i forhold til Økningen skyldes i hovedsak at antall disputerte doktorgradskandidater og tilfanget på forskningsfinansiering fra EU har økt betydelig fra 2009 til Formidlingskomponent I forbindelse med innføring av ny budsjettfordelingsmodell i 2010, ba styret om at det fra 2011 også skulle implementeres en egen resultatkomponent knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen, jf US 99/09. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 millioner kroner til dette formålet, 1 million gjennom reduksjon i publiseringskomponenten og 1 million tilført i friske midler. Midlene ble så fordelt etter poengproduksjon i 2010 og fordelt på enhetene i mars Det foreslås at formidlingskomponenten videreføres med samme beløp i 2012 og at 2010-produksjonen legges til grunn for fordelingen til enhetene. På denne måten kommer produksjonstildelingen knyttet til formidling inn i samme syklus som øvrig produksjonstildeling, altså med budsjetteffekt to år etter produksjon har funnet sted. I vedlegg 3 framkommer oversikt over produksjon i 2010, samt budsjettildeling for Glatting av produksjonssvingninger fra 2010 til 2012 Som følge av at det brukes 4-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for tildeling til enhetene, betyr det at UiS i perioder med produksjonsvekst vil sette av noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. Produksjonen i 2010 var høyere enn snittet for siste 4-årsperiode (totalt sett), noe som i 2012 gir følgende avsetninger til balansen: Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Inngående balanse Overført fra "ubrukte stipendiatmidler" Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Fordelt i Sum avsetninger (IB) produksjonsglatting *Det ble i 2011-fordelingen foretatt basistyrking av fakultetene knyttet til finansiering av stipendiatstillingene. Universitetsdirektøren foreslår å la 2011-effekten av denne styrkingen gå fra institusjonens samlede ubrukte stipendiatmidler, og heller styrke avsetningen til resultatglatting i Basert på prognoser for kommende års studenttallsutvikling og utvikling av forskningskomponentene, er det lite sannsynlig at de resultatbaserte tildelingene fra departementet blir vesentlig redusert de neste årene. Universitetsdirektøren har derfor innstilt på at 11,6 millioner av årets produksjonsutjevningsmidler går til fordeling i 2012, i all hovedsak til tidsavgrensede institusjonelle tiltak (se avsnitt om kortsiktige satsninger 2012). I 2010 og 2011 ble det gjort tilsvarende avsetninger og samlet har Universitetsstyret med dette avsatt totalt om lag 24,5 millioner kroner for å møte eventuell produksjonsnedgang i framtida. Størrelsen på denne avsetningen må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste åra (se for øvrig avsnitt om risikovurdering i denne saken). STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER Fra har antallet disputaser økt med 19 Side 35 5/13

36 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. Videre har en latt de langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak er listet opp i sin helhet i vedlegg 2. Der oppgis også strategiske omdisponeringer etter forslag fra universitetsdirektøren. Strategiske omdisponeringer foretatt på fakultetene i 2011 er også oppgitt i egen tabell i vedlegg 2. Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, eller være gjort som følge av institusjonens egne prioriteringer. I det følgende trekkes fram noen av de viktigste strategiske satsningene for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer Hoveddelen av beløpet under langsiktige strategiske satsninger er videreføringer av Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling av studieplasser i revidert nasjonalbudsjett i 2009 og i statsbudsjettet for I tillegg kommer videreføring av den generelle basisstyrkingen av grunnskolelærerutdanningene som startet fra og med Langsiktige bevilgninger fra KD utgjør om lag 10,8 mill i Som de to foregående år foreslår universitetsdirektøren å øremerke 6 millioner av fakultetenes og museets rammetildeling til styrking av forskningen. Midlene skal primært brukes til programområdene, men kan i 2012 også vurderes brukt til prosjekter som har oppnådd toppkarakter (6 eller 7) i Fripro/NFR i Utover de langsiktige strategiske bevilgningene fra KD er det lagt inn en økt basisbevilgning til felles infrastruktur på ca 0,6 millioner. Sammen med 0,7 millioner bevilget i 2011 dekker dette husleien knyttet til Studentenes hus. Formidlingskomponenten videreføres i 2012 med 2 millioner. Dette er samme beløp som i 2011, og halvparten av beløpet er omdisponert fra resultatkomponenten knyttet til vitenskapelig publisering. For 2012 foreslår universitetsdirektøren å omdisponere 1,6 millioner av sentralt tilbakeholdte midler (knyttet til blant annet studieplassøkninger fra KD). Det foreslås å disponere disse til styrking av den administrative NFR-funksjonen i Forskningssekretariatet, samt til styrking av Enhet for studentservice (2 halve årsverk) og dokumentsenteret/arkivet med 1 årsverk. Forskningssekretariatet blir i tillegg styrket med 1,3 millioner knyttet til arbeidet med innovasjon og kommersialisering. I tillegg foreslås en basisstyrking av personalavdelingen med 0,4 millioner, hvorav 0,2 millioner omdisponeres fra sentrale fellestiltak. Andre endringer knyttet til sentrale stabs- og støtteenheter er økt bevilgning til studentrekruttering på 0,5 millioner (lokalisert til Strategi- og kommunikasjonsavdelingen) samt en styrking av driftsbudsjettet til Internasjonalt kontor med 40 tusen kroner. Det er også lagt inn noen langsiktige budsjettreduksjoner. Blant annet reduseres budsjettfordelingen knyttet til energi med 2,351 millioner kroner på grunn av forventninger om lavere energikostnader i Universitetsdirektøren har i sitt forslag lagt vekt på å tilføre ressurser til de to tverrgående strategiske satsningene som ligger i strategien Blant annet er det foreslått å avsette 0,5 millioner øremerket tiltak for å bedre læringsmiljøet i Videre foreslår universitetsdirektøren å øke bevilgningen til Uniped-arbeidet fra 1,7 millioner til 2,5 millioner i Styrkingen av Forskningssekretariatet på til sammen 2,05 millioner kroner skal bidra til å intensivere arbeidet med å øke tilfanget av ekstern finansiering. Universitetsdirektøren foreslår i tillegg noen tiltak som kan gjøres uten å justere eksisterende budsjettrammer. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring får øke sin bemanning med 0,4 årsverk innenfor egen budsjettramme, mens IT-avdelingen får øke den egenfinansierte faste bemanningen med inntil 4 årsverk i Disse skal finansieres innenfor eksisterende ramme ved at en reduserer bruken av innleid arbeidskraft (konsulenter). Universitetsdirektøren vil også trekke fram at om lag 4 millioner av bevilgningen til Felles ressurssenter er øremerket ITinvesteringer i 2012 (se tabell 7). Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som faktiske engangsbeløp Side 36 6/13

37 som ikke automatisk skal vurderes videreført i senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Av tiltak som er foreslått lagt inn i 2012 er blant annet en videreføring av midlertidig stimulering (over 2 år) av prosessen med å få gjennom UiS sine 2 prioriterte søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) ved henholdsvis Senter for organelleforskning (CORE) og Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS). Universitetsdirektøren foreslår å tildele 3 millioner kroner til dette formålet også i Eventuell videre støtte må vurderes i forhold til utfallet av de søknadene som nå ligger til vurdering i NFR. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å bevilge 6,3 millioner til finansiering av 20 vikarstipend våren 2012 og 16 vikarstipend høsten Vikarstipendmidlene er lagt som et engangsbeløp (som videreføres i 2012) i rammen til enhetene. Ytterligere er det avsatt 2 millioner i en strategisk pott for utvikling av kvalitet i forskningen. Denne avsetningen er en omdisponering av midler avsatt for 2011 til hhv programområder (1 million) og kvinne-initiert FoU (1 million). Det er også i 2012 foreslått å sette av 2 millioner til stimulering av den pågående prosessen med Balansert omstilling for utvikling. Universitetsdirektøren foreslår som nevnt å videreføre satsning innenfor universitetspedagogikk ved Det humanistiske fakultet med 2,5 millioner kroner, samt å videreføre satsningen på nettbasert sykepleie på 1,5 millioner (samme som i 2011). Til dekning av institusjonelle felleskostnader er det lagt inn en økning på 0,5 millioner, slik at til sammen 1,5 millioner kroner bevilges til studentrekrutteringstiltak, 2,5 millioner foreslås til dekning av stillingsannonser. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge om lag 5,8 millioner kroner i Dette ligger på samme nivå som i Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2012 utgjør i underkant av 5 % av samlet intern budsjettfordeling. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises til vedlegg 2. ANDRE MOMENTER I INTERN FORDELING 2012 Stillingskontroll Utgangspunktet for omstillingsplanen Balansert omstilling for utvikling er at universitetet i årene fra hadde for høy aktivitets- og lønnskostnadsvekst. Lønnskostnadene ved de bemannede enhetene 2 ved UiS økte kraftig, fra å utgjøre 84% av totalbudsjettet i 2004 til nærmere 92% av totalbudsjettet i 2009 (jf US 06/10). Ekspansjon i universitetet samlede portefølje av aktiviteter, enten det har vært i form av utvidelser av studietilbudet, økt satsning på forskning og kompetanseheving i faglig stab, økt satsning på forskerutdanning og internasjonalisering med mer, har medført økt behov for arbeidskraft. Når UiS i samme periode delegerte og myket opp stillingskontrollregimet medførte dette at antall ansatte finansiert over statsbevilgningen økte med i overkant av 160 årsverk fra 2004 til Årsverksveksten har vært høyere enn det den økonomiske rammen tillater og derfor har universitetsstyret lagt opp til en treårig omstillingsprosess som skal gi reduksjon i lønnskostnadene (målt som andel av totale driftsinntekter) i perioden (jf US 06/10). Samtidig har styret lagt vekt på at omstillingen skal gjøres på en strategisk ønskelig måte. Universitetsdirektøren fremmet i forbindelse intern fordeling for 2011 noen forslag til konkretiseringer og avklaringer i forhold til planlegging, oppfølging og kontroll av bemanningssituasjonen (og følgelig lønnskostnadene) ved institusjonen. Blant annet foreslo universitetsdirektøren at alle enheter ved institusjonen i første omgang utarbeider bemannings- og ressursplaner for sine aktiviteter i løpet av 2011 (kommer som egen styresak). Disse vil i neste omgang danne grunnlag for en samlet dimensjonering av aktiviteter og fagenheter, og inngå som et av hovedpremissene for enhetenes handlingsplaner for perioden (jf US 136/11). Universitetsdirektøren ba samtidig enhetene om å redegjøre særskilt for budsjetteringen av 2 Inkluderer ikke budsjetter for husleie, investeringer og felles infrastruktur. Side 37 7/13

38 lønnskostnader for 2011 og sikre at enhetene, og følgelig institusjonen samlet, reduserer andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn, både på kort og lang sikt. Mer konkrete mål for årsverksrammer og lønnsandeler vil kunne utarbeides når handlingsplanene foreligger, og bemanningsplaner er utarbeidet på enhetene. Universitetsdirektøren finner det vanskelig å angi eksakt hvilke lønnsandelsmål som vil være normativt riktige for institusjonen og for det enkelte fakultet på kort sikt, men på lenger sikt impliserer målsetningene i Bofu at lønnsandelen av totalbudsjettet ved UiS, slik det framstilles i tabell 4 3, bør tilbake til ca 85%. For fakultetene vil det bety en langsiktig lønnsandel på mellom 80 og 90 % av totalbudsjettet, avhengig av hvor stor andel av samlet ressursbruk som er arbeidskraft. Tabell 4: Lønn som andel av driftsinntekter, enhetene , i prosent Endring Endring HUM 94,6 99,6 97,7 5-1,9 SV 88,9 95,1 93,9 6,2-1,2 TN 93,7 104,9 103,3 11,2-1,6 Sum fakulteter 91,5 99, ,5 STAB 76,1 73,5 79,6-2,6 6,1 FRES 57,7 65,3 72,1 7,6 6,8 UB 60,7 65,2 64,9 4,5-0,3 SUM UiS 83,7 90,4 90,9 6,7 0,5 Omorganisering internasjonalisering Styret vedtok i sak US 06/10 at omorganisering av internasjonaliseringsvirksomheten skulle implementeres. Omorganisering og oppretting av Internasjonalt kontor ble foretatt med budsjettvirkning fra 1. februar Den budsjettmessige konsekvensen for de enkelte berørte enheter er håndtert i budsjettfordelingssaken for 2012, se tabell 5 og vedlegg 2. Bruk av balansen og disponering av årsresultatet i 2011 Som et ledd i den langsiktige økonomiske planleggingen blir det lagt fram for styret økonomiske prognoser og framskrivninger av framtidige behov knyttet til utbygging og vedlikehold av infrastruktur. Universitetsdirektøren avsatte i fordelingen for 2011 samlet ca 7 millioner til framtidige investeringer i IT og bygg. I tillegg ble ca 10 millioner av det positive årsresultatet i 2010 satt av til investeringsformål. Av disse er 3,5 millioner øremerket investeringer i forbindelse med SV-bygget som blir oppført i 2013, og 5,5 millioner er avsatt til vitenskapelig utstyr. Universitetsdirektøren foreslår å avsette inntil 8 millioner av forventet årsresultat for 2011 til engangsinvesteringer i tilknytning til nytt SV-bygg. Dette vil i tilfelle bli en del av styrets behandling av årsregnskapet for 2011, i februar-møtet Som nevnt vil forslaget til fordeling i 2012 medføre en akkumulert avsetning til framtidig produksjonsutjevning ved utgangen av 2012 på om lag 24 millioner kroner, jf tabell 3. Midlene er å anse som en buffer i tilfelle framtidig nedgang i den produksjonsbaserte bevilgningen fra KD. Hvor stor denne avsetningen bør være må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste årene. Forslag til intern fordeling av statsbevilgningen 2013 For å få til en bedre harmonisering av økonomi- og virksomhetsplanleggingen ved enhetene, foreslår universitetsdirektøren at styret får forslag til intern fordeling til behandling tidligere på året. Universitetsdirektøren ønsker å framlegge for styret forslag til intern fordeling for 2013 allerede til junimøtet i Utgangspunktet for fordelingen vil være den oppdaterte 3-årige prognosen som vil være klar i april NÆRMERE OM FORDELING TIL FELLESTJENESTER, ADMINISTRASJON OG STØTTE Noen av beløpene i hovedfordelingen er knyttet til samleposter som består av flere elementer. 3 Her er alle infrastrukturkostnader og institusjonelle felleskostnader som ikke direkte innbefatter lønnskostnader (f.eks stillingsannonser) trukket ut av beregningene, se for øvrig US 06/10 for nærmere redegjørelse. 8/13 Side 38

39 Nedenfor følger noen tabellariske oversikter som dekomponerer disse. Det presenteres her mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte, Felles ressurssenter, samt institusjonelle fellestiltak. Sentrale stabsenheter Tabell 5: Fordeling sentrale stabsenheter 2012 Sentrale stabsenheter 2011 Andre endringer* 2012 Nominell vekst Strategi og kommunikasjon ,8 % Personal ,5 % Økonomi og virksomhet ,5 % Utdanning ,2 % Internasjonalt kontor (nytt fra 2012) ,7 % Felleskostnader - UiS (AØV og PA) ,4 % Sum ,6 % *Endringene er blant annet knyttet til økt bevilgning til studentrekruttering (500 lagt til SKA), overføring av midler til prosjektet nettbasert sykepleie (1 500 ) og skikkethetsvurdering (200 ) til UA, omdisponering av kostnader knyttet til Uninett (-290 ) samt ferdigstillelse av prosjektoppfølgingssystem (-700) fra felleskostnader. I tillegg er personalavdelingen tilført 400 til driften av enheten. Se for øvrig vedlegg 2. Øvrig stab og støtte Tabell 6: Fordeling øvrig stab og støtte 2012 Sentrale stabsenheter 2011 Andre endringer* 2012 Nominell vekst Direktør og nærstab ,2 % Rektoratet ,0 % NettOp UiS ,0 % Forskningssekretariatet ,1 % UiS Pluss ,2 % Sum ,2 % *Endringer 2012 er blant annet knyttet til at midler til nettbasert sykepleie er overført til UA (-800) og at engangsstøtte til nettbaserte språkstudier fra 2011 (-1 500) er tatt bort i 2012 (NettOp). Forskningssekretariat har fått ansvaret for administrativ NFR-støtte (750 ), samt arbeidet med innovasjon og kommersialisering (1 300 ). Se for øvrig vedlegg 2. Felles ressurssenter Tabell 7: Enheter ved Felles ressurssenter 2012 Enheter ved Felles ressurssenter 2011 Andre endringer* 2012 Nominell vekst Enhet for studentservice ,7 % IT-avdeling (enhet) ,5 % IT - investeringer og utstyr UiS Drift og sikring (Felles) ,7 % Dokumentsenteret ,0 % Fres - stab ,7 % Husleie ,0 % Energi ,2 % Renhold ,7 % Sum ,1 % *Andre endringer er knyttet til intern omdisponering fra ESS til Internasjonalt kontor ( ), omdisponering av ansvar for Uninett-avgift (290 ) til IT-avdelingen. Styrking av bemanningen ved dokumentsenteret på 1 årsverk (450 ), husleieøkning i tilknytning til Studentenes Hus (1 300 ) og forventning om redusert energikostnad i 2012 (-2 251). Se for øvrig vedlegg 2. Institusjonelle fellestiltak Side 39 9/13

40 Under institusjonelle fellestiltak (og under felleskostnader i tabell 5) legges midler som skal finansiere tiltak som ikke er knyttet til en bestemt faglig- eller administrativ grunnenhet. Her legges også midler som holdes tilbake for fordeling på et senere tidspunkt, eventuelt til enhet eller kostnadssted som ikke er identifisert på fordelingstidspunktet. Under institusjonelle fellestiltak oppgis også strategiske omdisponeringer av midler etter forslag fra universitetsdirektøren. Det vises for øvrig til tidligere avsnitt Strategiske satsninger og omdisponeringer for nærmere beskrivelse av de ulike satsningsområdene. Detaljer følger av tabell 8 nedenfor: Tabell 8: Institusjonelle fellestiltak i 2012 Tiltak Universitetsdirektør - basis Kortsiktige tiltak og engangsbevilgninger Omstillingstiltak (BOFU) Berkeley-senter (over 5 år) Miljøtiltak Kvinneinitiert FoU* Avsetning lønnsjusteringer Strategisk pott kvalitet i forskningen * Tilbakeholdte langsiktige midler og omdisponeringer Satsing læringsmiljø Tilbakeholdte midler studieplasser Omdisponering fakultetene Formidlingskomponent ** Sum *Det som i fjor var merket kvinneinitiert FoU og ekstratildeling programområder er i 2012 fordeling samlet i en strategisk pott for kvalitet i forskningen. Se for øvrig vedlegg 2. ** Formidlingskomponenten er fordelt til enhetene i 2012, se for øvrig eget avsnitt om formidlingskomponenten. VIRKSOMHETSKAPITAL Direktøren foreslår at ordningen fra 2010 videreføres i 2012 ved at fagenhetene beholder 100 % av overskuddet ved avslutning av oppdragsprosjekter. Direktøren foreslår videre at ordningen revideres fra og med VIKARSTIPENDER OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER 2012 I tidligere års budsjettfordelinger ble det satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlingsprogrammet. Det ble blant annet gitt øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend og styrking av programområder for forskning. I fordelingen for 2012 ligger midler til programområder inne med 6,0 mill som en del av rammefinansieringen til enhetene. Universitetsdirektøren forutsetter at enhetene disponerer 6,0 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. 3,5 millioner i vikarstipendmidler for våren 2012, samt 2,8 millioner for høsten 2012 er lagt inn som en ekstraordinær støtte/engangsbeløp i rammen til enhetene. Universitetsdirektøren vil i 2012 iverksette en prosess for å gjennomgå og eventuelt revidere ordningen med vikarstipend. Universitetsdirektøren vil ta opp med fakultetene at de må hensynta dette i sitt videre budsjett- og planarbeid. Side 40 10/13

41 STUDENTER OG STUDENTSAMSKIPNAD Universitetsdirektøren foreslår å bevilge følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tabell 9: Bevilgning til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2012 Beløp 2012 Endring fra 2011 Student Folken Student StOr inkl fadderordning (220') Rammetilskudd samskipnad SiS fristasjon Direkte støtte SIS (husleie) Sum studenter og SiS Som det framgår av tabell 9 medfører universitetsdirektørens forslag totalt sett en liten reduksjon i forhold til Nedgangen skyldes at engangsfinansiering av utbedring av SIS fristasjon er tatt ut i Studentinnbetaling 2012 Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Det legges til grunn forslag om endring av semesteravgiften fra 360 til 410 fra høsten Forslaget krever styrebehandling i Studentsamskipnaden og godkjenning av Kunnskapsdepartementet og vil derfor ikke være endelig avklart før i januar Direktøren foreslår i utgangspunktet ingen endring i andelen som går til dekning av Kopinor-avgift i 2012, men med forbehold om økning fra høstsemesteret som følge av reforhandling av Kopinoravtalen pr 1. juli Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell foreslås redusert fra 150 til 40 grunnet innføring av ordning med Follow-me Print for studenter. Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2012 foreslås etter dette som følger: Tabell 10: Studentinnbetaling 2012 Vår 2012 Høst 2012 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling RESULTATMÅL RAPPORT OG PLANER Kunnskapsdepartementets målkrav til universitetssektoren framkommer i form av sektormål og virksomhetsmål i forslaget til statsbudsjett Departementets målstruktur utgjør det overordnede rammeverket som den enkelte institusjon skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten for Det understrekes fra departementets side at styret som øverste organ har ansvaret for å legge planer for den faglige virksomheten samt følge opp at strategier og den faglige utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de mål som departementet fastsetter. I dette ligger også at styret skal vurdere egne virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen. UiS har i mål- og planarbeidet over lengre tid lagt vekt på å få til en bedre kobling mellom strategi og handling. Dette fokuset har bidratt til omlegging mot en mer enhetlig plan-, budsjett- og rapporteringsprosess ved institusjonen, uttrykt gjennom internt Rundskriv for plan-, budsjett- og rapporteringsprosessen (PBR-prosessen). Erfaringen er at dette har bidratt til en tettere integrasjon av de ulike elementene i det samlede virksomhetsstyringsforløpet. Risikovurderinger er implementert i forhold til planleggingen av virksomheten for 2012, og det vektlegges at risikostyring skal integreres i den allerede innarbeidede mål- og resultatstyringen ved UiS. Side 41 11/13

42 Det vises for øvrig til styresak US 134/11; Mål, planer og risikovurdering Foreløpig rapportering av resultater for 2011 (rapportdelen av Rapport og Planer) vil bli lagt fram for styret til orientering i februarmøtet Dokumentet Rapport og Planer går som en samlet rapportering til Kunnskapsdepartementet og danner bl.a. grunnlaget for styringsdialogen mellom departementet og UiS våren Dokumentet som helhet vil bli styrebehandlet i mars Risikovurdering Økonomien ved Universitetet i Stavanger er fortsatt i vekst og hovedutfordringen framover blir å vokse inn i den aktivitetsveksten som institusjonen er i gang med, særlig innen utdanningene. Det akademiske arbeidsmarkedet nasjonalt er relativt lite og smalt, og en videre oppbygging ved UiS forutsetter at vi klarer å tiltrekke oss tilstrekkelig vitenskapelig og administrativ kompetanse i konkurranse med andre institusjoner i sektoren og med næringslivet. Det er for tiden sterke indikasjoner på at UiS har betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor enkelte prioriterte utdanningsområder. Dette kan trekke i retning av høyere (forventede) lønnskostnader og forverring av det økonomiske handlingsrommet på den måten. Videre kan rekrutteringssvikt (kombinert med naturlig avgang i fagstaben) medføre svekkelse av studiekvalitet og gjennomstrømning i utdanningene. Dette vil da medføre lavere studiepoengsinntekter og forverring av handlingsrommet på den måten. Selv om universitetet skulle klare å opprettholde studiekvalitet og gjennomstrømning på det nivået vi har nå, ser vi av de foreliggende 3-årige prognosene at omstillingsbehovet blir betydelig også i årene som kommer. Det må blant annet tas høyde for finansieringen av nye byggeprosjekter fra og med 2013 (SV-bygg, stort auditorium og nytt betonglaboratorium). Vi vet samtidig at foreliggende forslag til budsjettfordeling 2012 kan betegnes som ekspansivt i enkelte deler av organisasjonen, særlig ved fagenhetene, og direktøren vil understreke nødvendigheten av at fagenhetene i sin langsiktige virksomhetsplanlegging avveier nødvendige aktivitetsøkninger mot de føringer og krav som følger av den interne Bofu-prosessen. Universitetsdirektøren vil be enhetene om å redegjøre særskilt for bemanningsplanleggingen og budsjetteringen av lønnskostnader i 2012, og vil videre følge opp at institusjonen samlet reduserer andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn, både på kort og lang sikt. Som tidligere nevnt, vil mer konkrete mål for årsverksrammer og lønnskostnader kunne utarbeides etter hvert som enhetenes handlingsplaner implementeres og bemanningsplaner er utarbeidet på enhetene. Forslag til vedtak 1. Under forutsetning av at Stortinget godkjenner forslaget til finansiering for 2012, godkjenner styret følgende interne finansieringsrammer 2012: Tabell 1: Hovedfordeling 2012 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2012 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Herav avsatt til lokale lønnsjusteringer 2012* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 12/13 Side 42

43 2. Studentinnbetalingen 2012 fastsettes til kr. 590,- våren 2012 og kr 640,- høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i strategi 2020 med til sammen 3,3 millioner kroner, (se vedlegg 2) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at Bofu-prosessen fortsetter og at omstilling og tilpasning av aktiviteter skjer innenfor statlig finansiering. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av totalt 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret avsetter 2 millioner til styrking av kvalitet i forskningen. 8. Styret ber universitetsdirektøren framlegge sak om foreløpig budsjettfordeling 2013 i juni Ullandhaug, 22. november 2011 John B. Møst Universitetsdirektør Eli L Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Martin Tjelta, seniorrådgiver Ellen H. Netland, controller Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2012 vist på grunnenhetsnivå 2. Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer 3. Intern fordeling formidlingskomponent Intern fordeling lokale lønnsjusteringer 2011 Side 43 13/13

44 Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag for fakultetsbevilning 2012***. BASIS RESULTAT STRATEGI og SATSNING SUM TILDELING Endelig fordeling Endring nom Institutt/fakultet/avdeling Grunnbasis Husleie Undervisning Publisering Formidling RBO Langsiktige Kortsiktige Studentene Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesia ,6 % Institutt for førskolelærerutdanning ,0 % Institutt for kultur- og språkvitenskap ,3 % Institutt for musikk og dans ,3 % Senter for adferdsforkning ,9 % Senter for leseopplæring og -forskning ,1 % Øvrig HUM ,0 % Sum HUM ,7 % Institutt for helsefag ,2 % Instutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ,0 % Institutt for sosialfag ,2 % Handelshøgskolen UiS ,2 % NHS ,9 % Øvrig SV ,3 % Sum SV ,5 % Institutt for data og elektronikk ,5 % Institutt for indøk, risikostyring og planlegging ,6 % Institutt for konstruksjonsteknikk og materialtekn ,8 % Institutt for matematikk og naturvitenskap ,7 % Institutt for petroleumsteknologi ,1 % Sentrene TN (CORE, CIAM, SEROS) ,6 % Øvrig TN ,4 % Sum TN ,5 % Øvrig UiS Sum fakultetene ,5 % Arkeologisk museum ,3 % SUM Fagenhetene ,6 % Universitetsbiblioteket ,0 % Felles ressurssenter ,1 % Sentrale stabsenheter ,6 % Øvrig stab og støtte ,2 % Sum støttefunksjoner ,3 % Institusjonelle fellestiltak ,5 % Sum til fordeling UiS ,4 % Andeler totalt Basis 67,5 % Resultat 28,2 % strategi 4,8 % Ikke fordelt - avsetning* OVERFØRT FRA BALANSEN 2011** Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Til balanse produksjonsutjevningsmidler Disponert andel av "produksjonutjevningkomponent" *Balanseavsetninger \\eph-pdf-prod\ephortesrvdocproc\eklp\ doc som følge av at en bruker 4-årige snitt i fordeling til enhetene. Se eget avsnitt i styresaken. 1 **Se eget avsnitt i saken *** Intern fordeling mellom institutter tilligger fakultetene Side 44

45 Vedlegg 2: Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer, samt liste over interne omdisponeringer i 2012, gruppert etter kjerneprosesser og sektormål. Nye langsiktige satsninger og tidligere bevilgninger med virkning 2012 Satsning Enhet/institutt Endring Merknad Utdanning og læringsmiljø Nye studieplasser RNB 2009 og st.prp enhetene Se grunnlagstabeller i vedlegg 3 Basistyrking GLU HUM/IGIS Studentrekruttering, omdisponert til basis SKA Omdisponert fra "kortsiktig satsning" ( ) Styrking studentrekruttering SKA Bistandsprosjekt Master i miljøteknologi TN Halvårsvirkning legges i basis til TN, øker til 200' f.o.m 2013 Styrking satsning på læringsmiljø Fellestiltak Disp Udir Styrking av ordning med skikkethetsvurdering UA Forvaltes av utdanningsdirektør Styrking av ordning med skikkethetsvurdering, omdisponering IS, IH, IGIS og IFU Finansieres med 50' fra hver enhet Basisstyrking Internasjonalt kontor Stab SUM Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Styrking FoU-sekretariat FOU-sekr Innovasjon og kommersialisering Styrking FoU-sekretariat FOU-sekr årsverk NFR + drift, tidligere finansiert av sentrale overheadmidler. SUM Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Formidlingskomponent Enhetene Fordelt til enhetene etter produksjon i 2010 Basistyrking Arkeologisk museum AM MUSIT, kildesikring og investeringer labutstyr (årlig nivå) SUM Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon Avsetning lønnsjusteringer 2012 Fellestiltak Avsettes ved å trekke ut fra totalbevilgning Basistyrking Personalavdeling PA ' i "friske midler", 200' omdisponert fra felleskostnadsbudsjettet Basistyrking Personalavdeling, omdisponering Stab Omdisponert fra felleskostnader UiS (budsjettenhet 3450) Avsetning byggestart "Studentenes hus" Fellestiltak Ble avsatt sentralt i 2011 i påvente av byggestart i 2011 Studentenes hus avsatt 2011 FRES (husleie) Studentenes hus økning 2012 FRES (husleie) Redusert energibehov FRES (energi) Styrking dokumentsenteret FRES (dokumentsenteret) ca 1 årsverk til dokumentsenteret/arkiv Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2012 Fellestiltak Styrking av FoU (NFR), samt styrking bemanning ESS og doksenter SUM Stab, støtte og organisasjon Sum langsiktige tiltak Kortsiktige satsninger og videreførte enkeltbeløp Satsning Enhet/institutt Virkning 2012 Merknad Utdanning og læringsmiljø Uniped/SFU HUM Se kommentar styresak Nettbasert sykepleie (SV-del), omdisponering 2012 SV 0 Legges til Utdanningsavdelingen i 2012, 700' Nettbasert sykepleie (NettOp), omdisponering 2012 NettOp 0 Legges til Utdanningsavdelingen i 2012, 800' Nettbasert sykepleie, omdisponering Legges til Utdanningsavdelingen i 2013 Studentrekruttering SKA 0 Omdisponeres til basis for SKA, 1000' "Norwegian centre" at Berkeley Fellestiltak Foreløpig varighet på 5 år "Norwegian centre" at Berkeley, omdisponering Rektor og fakultetene finansieres med 100' fra hvert fakultet + rektoratet Midlertidig styrking av bemanning ved ESS, eksamen FreS (ESS) Delfinansiering av om lag 2 årsverk, gis over en 3-årsperiode t.o.m 20 Ekstraordinær støtte til nettbaserte studier NettOp 0 Engangsbeløp i 2011, 1500' SUM Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Strategisk stimulering SFF-søknad SEROS og CORE Sentrene (TN) Må vurdere støtteomfanget videre basert på utfall av SFF-søknader Strategisk pott til utvikling av kvalitet i forskningen Fellestiltak Slått sammen 1 mill til programområder, 1 mill til kvinneinitiert FOU. Ekstraordinær støtte til vikarstipend 2011/2012 Enhetene Gis over 2 år (semestre) med tilsvarende beløp i 2012, 20 stip a kr 15 Ekstraordinær støtte til vikarstipend 2012/2013 Enhetene Gis over 2 år (semestre) med tilsvarende beløp i 2013, 16 stip a kr 17 Prosjektoppfølgingsverktøy Felles UiS (AØV) Forventes å bli redusert når system er implementert i 2011 SUM Forskning og ekstern finansiering Stab, støtte og organisasjon Stillingsannonser UiS Felles UiS (PA) Samme nivå som i 2011 Omstillingsmidler (BOFU) Fellestiltak Til støtte i bl.a. BoFU-prosessen ved enhetene, disp Udir SUM Stab, støtte og organisasjon Sum kortsiktige tiltak og videreføringer Side 45

46 OPPSUMMERING ALLE STRATEGISKE TILTAK 2012 Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon SUM strategiske satsninger 2012 UiS Diverse interne omdisponeringer , enhetene OMDISPONERINGER INTERNT , grunnenhetene Satsning Enhet/institutt Virkning 2012 Merknad Omdisponering av tre administrative stillinger IPT Overført fra IPT til fakultetsadministrasjonen (anslag kostnad) Omdisponering av tre administrative stillinger TN-øvrig Overført fra IPT til fakultetsadministrasjonen (anslag kostnad) Omorganisering Internasjonalt kontor HUM årsverk + drift Omorganisering Internasjonalt kontor SV årsverk + drift Omorganisering Internasjonalt kontor TN-øvrig årsverk + drift Omorganisering Internasjonalt kontor FRES (ESS) årsverk + drift Omorganisering Internasjonalt kontor UA årsverk + drift, samt 250 tusen til norskkurs Omorganisering Internasjonalt kontor Internasjonalt kontor Omdisponering AØV (felles og IT-avd) AØV felles Uninett tjenesteavgift Omdisponering AØV (felles og IT-avd) IT-avd Uninett tjenesteavgift Omdisponering av stipendiatstilling TN IDE jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdisponering av stipendiatstilling TN IPT jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdisponering av stipendiatstilling TN IPT jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdisponering av stipendiatstilling TN IMN jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdiponering av stipendiatstilling SV NHS jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdiponering av stipendiatstilling SV HHUIS jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdiponering av stipendiatstilling HUM SLF jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdiponering av stipendiatstilling HUM IGIS jf. Personaloversikt pr oktober 2011 Omdisponering av studiepoenginntekter HHUIS til TN HHUIS jf mail fra Bjarte Ravndal 4. november Omdisponering av studiepoenginntekter HHUIS til TN TN-øvrig jf mail fra Bjarte Ravndal 4. november Omdisponeringer 2011, HUM HUM-øvrig Omdisponering diverse tilbakeholdte midler fra fordeling 2011 Omdisponeringer 2011, HUM IGIS Basisstyrking GLU 650' + 251' til studieplasser (oppr lagt hum-øvrig) Omdisponeringer 2011, HUM IFU Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (oppr lagt til Hum-øvrig Omdisponeringer 2011, HUM IMD Basisstyrking IMD (omdisp fra HUM-øvrig) Side 46

47 Vedlegg 3: Formidlingskomponenten 2012 Institutt/fakultet/aktivitet Antall 2010 Pris Beløp 2012 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for førskolelærerutd Institutt for språkvitenskap Institutt for musikk og dans Senter for atferdsforskning Senter for leseopplæring og -forskning Øvrig HUM Sum HUM Institutt for helsefag Instutt for medie, kultur og samfunnsfag Institutt for sosialfag Handelshøgskolen UiS NHS Øvrig SV Sum SV Institutt for elektroteknikk og databeh Institutt for indøk, risikostyring og planl Institutt for konstruksjonstekn og material Institutt for matte og natur Institutt for petroleumsteknologi Øvrig TN Sum TF Arkelogisk SUM UiS Side 47

48 Vedlegg 4: Resultat av interne lønnsjusteringer 2011, i 1000 NOK Institutt/fakultet/ Lokale lønnsjusteringer 2011 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 4 Institutt for førskolelærerutd 54 Institutt for språkvitenskap 74 Institutt for musikk og dans 56 Senter for atferdsforskning 0 Senter for leseopplæring og -forskning 0 Øvrig HUM 22 Sum HUM 210 Institutt for helsefag 23 Instutt for medie, kultur og samfunnsfag 32 Institutt for sosialfag 38 Handelshøgskolen UiS 30 NHS 54 Øvrig SV 7 Sum SV 183 Institutt for elektroteknikk og databeh 60 Institutt for indøk, risikostyring og planl 15 Institutt for konstruksjonstekn og material 35 Institutt for matte og natur 196 Institutt for petroleumsteknologi 55 Sentrene TN 0 Øvrig TN 0 Sum TF 361 Øvrig UiS SUM UiS 754 Arkeologisk museum 68 SUM Fagenhetene 822 Universitetsbiblioteket 32 Felles ressurssenter 39 Sentrale stabsenheter 50 Øvrig stab og støtte 57 Sum støttefunksjoner 178 Institusjonelle fellestiltak Sum til fordeling UiS 1000 Side 48

49 Universitetet i Stavanger Styret US 136/11 Fakultetenes og museets handlingsplaner ephortesak: 2011/258 Saksansvarlig: Hege Skjelbred-Knudsen fung. strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Hege Skjelbred-Knudsen fung. strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder I denne saken får styret fremlagt fakultetenes og Arkeologisk museums handlingsplaner inkludert risikovurderinger. Det er fakultetene og museet selv som vedtar sine handlingsplaner innenfor rammen styret har fastsatt i Strategidokument for UiS De vedtatte handlingsplanene sendes så styret ved UiS til orientering. Styret kan i denne saken gi eventuelle merknader til handlingsplanene. Behandling av planene i det enkelte fakultet og ved museet går frem av oversendelsesbrevene som følger den enkelte plan. Bakgrunn Handlingsplanene er stort sett formulert etter den mal som ble utsendt (se vedlegg 5) og i følge det overordnede strategidokumentet. Universitetsdirektøren takker for det omfattende arbeidet som er gjort. Det er flere interessante og spennende tiltak i planene som vil være av betydning for å nå våre overordnende mål. For å sikre fremdrift i universitetsutviklingen er det viktig å ha spesielt fokus på noen resultatområder. I saken vises det tabeller med resultatindikatorer for de respektive fakultet og museet. Vurdering Gjennomlesing av instituttenes/sentrenes handlingsplaner viser at disse ikke harmoniserer med det respektive fakultet. Universitetsdirektøren ser et tydelig behov for harmonisering av planene mellom instituttene mot det enkelte fakultet på bakgrunn i føringene gitt i det vedlagte notatet (vedlegg 5), og vil følge opp at fakultetene gjennomfører en slik harmonisering. Forslag til vedtak: Forslag til vedtak: 1. Styret tar fakultetenes og museets handlingsplaner til orientering med eventuelle merknader som kom frem i møte. 2. Styret ber universitetsdirektøren påse at hvert fakultet gjennomfører en harmoniseringsprosess mellom fakultetets og instituttenes/sentrenes handlingsplaner innen 27. april Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 49 1/5

50 US136/11 Fakultetenes og museets handlingsplaner Saken gjelder I denne saken får styret fremlagt fakultetenes og Arkeologisk museums handlingsplaner inkludert risikovurderinger. Det er fakultetene og museet selv som vedtar sine handlingsplaner innenfor rammen styret har fastsatt i Strategidokument for UiS De vedtatte handlingsplanene sendes så styret ved UiS til orientering. Styret kan i denne saken gi eventuelle merknader til handlingsplanene. Behandling av planene i det enkelte fakultet og ved museet går frem av oversendelsesbrevene som følger den enkelte plan. Bakgrunn Handlingsplanene er stort sett formulert etter den mal som ble utsendt (se vedlegg 5) og i følge det overordnede strategidokumentet. Universitetsdirektøren takker for det omfattende arbeidet som er gjort. Det er flere interessante og spennende tiltak i planene som vil være av betydning for å nå våre overordnende mål. For å sikre fremdrift i universitetsutviklingen er det viktig å ha spesielt fokus på noen resultatområder. Tallmessig kan de vedlagte handlingsplanene oppsummeres slik: SV fakultetet Indikatorer ) Totalt antall årsverk (alle 251,0 253,3 246,1 266, finansieringskilder), herav UFFstillinger, ekskl. hjelpestillinger 202,0 202,3 198,4 213,7 2) Antall registrerte studenter, snitt vår og høst (1), herav Lavere grad høyere grad * 3329,0 2939,0 390,0 3532,0 3075,5 456,5 3682,0 3164,5 517,0 3770,0 3374,5 595, ) Antall uteksaminerte PhDkandidater (pr okt 2011) 4) Utvikling i studieporteføljen (2), antall lavere grad høyere grad ) BOA, ekskl. egenandel, herav NFR- tildelinger EU-tildelinger (Tall i 1000) ) Antall publikasjonspoeng 86,3 124,0 131, *HH og NHS har i sine handlingsplaner redegjort for betydelig vekstpotensial i studentopptak. NHS angir vekst fra 437 i 2011/2012 til 810 i 2015/16, mens HH angir ønske om vekst fra 189 bachelor og 96 master i 2011/2012 til 350 bachelor og 150 master i 2015/2016 De andre tre instituttene ved SV-fakultetet (IMKS, IH OG IS) har ikke eksplisitt angitt vekst i antall studenter, men grunnlaget for vekst er også til stede ved disse instituttene. (1) Fakultetet har i denne oversikten benyttet prognoser utarbeidet ved Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring. Fakultetet vil understreke at det er ønskelig å øke studenttallsrammen ved flere av våre studieprogrammer, men at dette forutsetter økt tilførsel av ressurser og tilgang på arealer. (2) Fakultetet legger til grunn at det vil bli opprettet nye studieprogrammer i løpet av perioden, men at dette vil oppveies av at andre studier utfases. TN fakultetet Indikatorer ) Totalt antall årsverk (alle fin.kilder), herav UFF-stillinger, ekskl. hjelpestillinger (inkl. 242,8 177,4 247,1 173,1 245,4 174,8 246, ph.d.-stillinger) 2) Antall registrerte studenter, snitt vår og høst, herav lavere grad høyere grad ) Antall uteksaminerte PhDkandidater (pr okt 2011) Side 50 2/5

51 4) Utvikling i studieporteføljen antall lavere grad antall høyere grad 5) BOA, ekskl. egenand. herav NFR- tildelinger EU-tildelinger (Tall i 1000) ) Antall publikasjonspoeng 151,3 202,5 210, HUM fakultetet Indikatorer )Totalt antall årsverk (alle finansieringskilder) * 263,6 277,6 271,4 268,3 270* 275* 280* Herav UFF-stillinger ekskl. hjelpestillinger * 211,0 224,7 219,4 218,3 225* 230* 234* 2)Antall registrerte studenter (Snitt vår og høst) 2 064, , Herav lavere grad 1 883, , , Herav høyere grad 181,0 177,5 209, )Antall ph.d.-kandidater (pr okt 2011) )Utvikling i studieporteføljen (Ny 2010): Antall lavere grad Antall høyere grad )BOA, ekskl. egenandel herav NFR-tildelinger EU-tildelinger (Tall i 1000) )Antall publikasjonspoeng 98,2 120,4 120,7 127,79 130,1 132,2 135,5 *Bemanningsplan er ikke ferdig, jfr. utsettelsesvedtak i styret september Det er derfor ikke mulig å fylle inn kvalitetssikrede tall her. Arkeologisk museum Indikatorer ) Totalt antall årsverk (alle finansieringskilder), herav UFFstillinger, 66,6 19,7 61,2 18,0 68,6 15, ekskl. hjelpestillinger 2) Publikumsbesøk ) Prosent magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring* 50% 50% 50% 50% 50% 50% 50% 4) BOA, (oppdragsinntekter ekskl. egenandel, herav NFR-tildelinger EU-tildelinger (Tall i 1000) )Antall publikasjonspoeng 8,1 17,1 16, *Prosent tilfredsstillende magasinlokaler vil endre seg til 100 % ved oppføring av nybygg som ikke forventes ferdig oppført i planperioden. Side 51 3/5

52 UiS har to tversgående satsningsområder for ; læringsmiljø, utdanning og undervisning samt ekstern finansiering. Fakultetene og museet ble bedt om og prioriterte tiltak innenfor disse. Tiltakene kan oppsummeres slik: Læringsmiljø, utdanning og undervisning SV fakultetet: 1. Videreføre og utvikle innovative læringsmetoder, herunder overføring av erfaringer fra nettbasert undervisning, anvendelse av ny teknologi og simulering som metode. 2. Bedre oppfølging av nyansatte, herunder økt bruk av kollegaveiledning og obligatorisk deltakelse på UNIPED-kurs. 3. Forenkling og fokusering i arbeidet med internasjonalisering gjennom sanering av avtaleporteføljen og større vektlegging av faglige kriterier som basis for inn- og utvekslingsopphold i studiene. TN fakultetet: 1. Nærmere samarbeid med UNIPED-miljøet som fellesressurs og arena for erfaringsutveksling 2. Økt bruk av IKT i utdanningen og tilrettelegging av forelesninger via nett 3. Studieadministrative prosesser som er effektive, forutsigbare og preget av god kvalitet: a. Forbedre eksamensplanleggingen slik at datoer er på plass før semesterstart og at avviklingen har god spredning innen et program b. Forbedre kvalitet på timeplaner og tilretteleggingen via nett HUM fakultetet: 1. Kartlegge og undersøke overgang fra opplæring til undervisning og videre yrkesutøvelse. 2. Et felles løft for økt gjennomstrømming. 3. Satsing på IKT. Arkeologisk museum: 1. Utvikle kurset Laborativ arkeologi ved UiS i samarbeid med UiS Pluss. 2. Videreutvikle undervisningsmetoder tilpasset museets formidling for barne-,ungdoms- og videregående skole med forankring i eksisterende læreplaner. Av ovenstående prioriterte punkter samt mer detaljerte beskrivelser av punktene i HUM fak. sin handlingsplan er det tydelig at satsing på IKT og samarbeid /nyttegjøring av UNIPED miljøet (prosjektet Universitetspedagogikk) er to områder som alle fakultetene prioriterer. Museets ønske om utvikling av kurs og videreutvikling av undervisningsmetoder faller inn under satsning på IKT. Ekstern finansiering SV fakultetet: 1. Utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud i tråd med etterspørsel og behov i samfunnet. 2. Implementere prosjektstyringssystem, og sikre at forskningsledere får opplæring i bruken av dette, slik at det blir lettere å legge prosjekter til Universitetet i Stavanger TN fakultetet: 1. arbeide for å videreutvikle godt forskningssamarbeid med IRIS og SUS 2. utvikle tydelig policy fra ledelsen på forventninger og ansvarsfordeling knyttet til ekstern finansiert aktivitet 3. økt kommersialisering av forskningsresultater i aktivt samarbeid med Prekubator 4. vurdere tilbud av flere EVU tiltak innenfor fakultetets fagområder i samarbeid med UiS Pluss 5. samordne og koordinere eksterne prosjekter og relasjoner HUM fakultetet: 1. Å øke omfanget av eksterne finansieringskilder. 2. I løpet av planperioden få to eksternt finansierte stipendiatstillinger Arkeologisk museum: 1. Samarbeide videre i NFR-nettverket Forskningssatsning i arkeologi og museologi ved universitetsmuseene med sikte på å inkludere flere prosjekter og øke graden av ekstern finansiering av forskning. 2. Utvikle og gjennomføre en strategi for å øke graden av finansiering fra næringslivet. Universitetsdirektøren er tilfreds med at fakultetene og museet tydelig vil arbeide for å øke den eksterne finansieringen i sine respektive enheter. Tiltakene ovenfor viser at planlagt satsing er innen utvikling av nye etter- og videreutdanningstilbud, økt forskningssamarbeid, økt kommersialisering samt øke eksterne finansieringskilder. Side 52 4/5

53 Vurdering Tversgående satsningsområder Universitetsdirektøren anbefaler institusjonell satsing i 2012 på de tversgående satsningsområdene. I styresaken Foreløpig fordeling av statlig finansiering er det foreslått totalt 2,8 mill.kr. til Læringsmiljø, utdanning og undervisning; 0,5 mill. kr. til læringsmiljø, 0,8 mill. kr. til styrking av UNIPED (Prosjektet Universitetspedagogikk) og 1,5 mill. kr. til videreføring av nettbasert sykepleie. I løpet av neste år vil nødvendig nettbasering av sykepleieutdanningen være i mål, og universitetsdirektøren vil vurdere ytterligere satsing for på IKT i utdanning/undervisning. Til Ekstern finansiering er det foreslått totalt 2,3 mill. kr.; 1,3 mill. kr. til arbeid med innovasjon og kommersialisering, 0,75 mill. kr. til administrativ NFR støtte og 0,25 mill. kr. til prosjektoppfølgingsverktøy. Ytterligere satsing på dette området vil bli vurdert for 2013 og Generelt om handlingsplanene Tabellene med resultatindikatorene gir et godt bilde av fakultetenes og museets planer for Universitetsdirektøren ser likevel at en del gjenstår for at planene fullt og helt skal kunne være et godt planverktøy. Utarbeidelsen av handlingsplanene skal omfatte instituttenes handlingsplaner og ta hensyn til de økonomiske prognosene utarbeidet av avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, BOfU vedtak og Kvalifikasjonsrammeverket (se vedlagte notat til fakultetene og AM). Universitetsdirektøren kan ikke se at dette fullt ut er gjort. Gjennomlesing av instituttenes/sentrenes handlingsplaner viser at disse ikke harmoniserer med det respektive fakultet. Instituttenes/sentrenes handlingsplaner er vedtatt i instituttstyrene. Instituttene er underlagt fakultetene og planene skal være i samsvar med det respektive fakultets plan. Institutt/-senterstyrene har sine fullmakter fra UiS-styret, men de har sine rammer fra fakultetet. Universitetsdirektøren har forståelse for at det er noe sprik mellom nivåene, da tiden til koordinering har vært knapp, grunnet første høst med nye styrer. Det er likevel et tydelig behov for harmonisering av planene mellom instituttene mot det enkelte fakultet på bakgrunn i føringene gitt i det vedlagte notatet (vedlegg 5). Universitetsdirektøren vil følge opp at fakultetene gjennomfører en slik harmonisering. Forslag til vedtak: 3. Styret tar fakultetenes og museets handlingsplaner til orientering med eventuelle merknader som kom frem i møte. 4. Styret ber universitetsdirektøren påse at hvert fakultet gjennomfører en harmoniseringsprosess mellom fakultetets og instituttenes/sentrenes handlingsplaner innen 27. april Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Hege Skjelbred-Knudsen fung. strategi- og kommunikasjonsdirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Handlingsplan for HUM-fak. inkl. risikovurdering og oversendelsesbrev Vedlegg 2: Handlingsplan for SV-fak. inkl. risikovurdering og oversendelsesbrev Vedlegg 3: Handlingsplan for TN-fak. inkl. risikovurdering og oversendelsesbrev Vedlegg 4: Handlingsplan for AM inkl. risikovurdering og oversendelsesbrev Vedlegg 5: Notat til fakultetene og AM Utrykte vedlegg: Instituttenes/sentrenes (SAF og Lesesenteret) handlingsplaner: Side 53 5/5

54 Universitetet i Stavanger Styret US 137/11 Forslag til personalpolitisk handlingsplan ephortesak: 2011/4456 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, personaldirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, personaldirektør Dokumenter i saken: Forslag til personalpolitisk handlingsplan, vedlagt Risikovurdering av forslag til personalpolitisk handlingsplan, vedlagt Bakgrunn: Personalpolitisk handlingsplan er en områdeplan under universitetets strategidokument Formålet med handlingsplanen er å vise hvordan universitetet gjennom personalpolitiske tiltak skal bidra til å nå de mål som er fastlagt i strategidokumentet. Vurdering: Planen skal støtte opp om visjonen: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente og utviklingsideen: Vi skal være nyskapende og innovative. Verdigrunnlaget slik det er beskrevet i strategidokumentet,( s. 3 i Strategidokumentet) ligger til grunn for utøvelse av ledelse, utvikling og gjennomføring av personalpolitiske tiltak. Dyktige og godt kvalifiserte ansatte er helt avgjørende for at universitetet skal videreutvikle seg positivt og nå de mål som er satt i strategidokumentet. Universitetet må gjennom spennende arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og gode vilkår fremstå som en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg dyktige personer. Oppgaven med å rekruttere ansatte med de riktige kvalifikasjoner og sørge for at de utvikler seg og velger å bli her, er essensiell. Universitetsdirektøren har lagt vekt på å legge frem et forslag til handlingsplan som svarer på de utfordringene målene i strategidokumentet gir. Planen tar utgangspunkt i strategidokumentet og i de føringene som ligger der. I handlingsplanen er det satt opp fire personalpolitiske satsningsområder som det er særlig strategisk viktig å ha fokus på: Rekruttering Kompetanseutvikling/lederutvikling Livsfasepolitikk Arbeidsmiljø Intensjonen er å konsentrere seg om noen få, men viktige områder. Dessuten har en tatt sikte på å være konkret og handlingsrettet. Dette ut fra en erkjennelse av at personalpolitikk først og fremst er det som blir utøvd i praksis og ikke hva som står i dokumenter. Planen er bygd opp med mål for det enkelte satsingsområde og tiltak for å nå målene. Videre er det konkretisert hvordan en kan følge med om målene nås. Noen av de foreslåtte tiltakene krever videre utredning og utvikling for å kunne settes i verk. Planen er uttrykk for en prioritering av tiltak ut fra strategidokumentet og utelukker ikke at tiltak som ikke er nevnt iversettes. Imidlertid er det viktig at alle tiltak og den tilhørende bruk av ressurser har som utgangspunkt at de skal bidra til oppfyllelse av målene i strategidokumentet Å utøve god personalpolitikk krever økonomiske ressurser. Flere av tiltakene i denne planen er videreføringer av allerede igangsatte prosesser og vil således ikke kreve ekstra midler. Forslaget til fordeling av statlig Side 54 1/2

55 finansiering 2012 gir et grunnlag for oppfølging av planen. Deretter må planen følges opp gjennom årlige budsjettforslag. Lønnspolitikk er også en meget viktig del av personalpolitikken. UiS har i samarbeid med de ansattes organisasjoner tidligere utarbeidet et omforent personalpolitisk dokument. Lønnspolitikk er derfor ikke tatt opp i forslaget. Målet med lønnspolitikken er at den sammen med andre personalpolitiske tiltak skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Universitetet har dessuten en særskilt handlingsplan for kjønnsbalanse som ivaretar personalpolitiske forhold knyttet til likestilling mellom kjønnene. Forslaget har vært til høring i fakultetene/museet, de sentrale stabs - og støtteenhetene samt hos tjenestemannsorganisasjonene. Flere innspill er tatt med i forslaget. Forslaget er dessuten tatt opp til behandling i møte med tjenestemannsorganisasjonene to ganger og flere innspill som er kommet på disse møtene er tatt med inn i planen. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til fremlagte forslag til personalpolitiske handlingsplan. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen personaldirektør Saksbehandler: Kjetil Kiil Halvorsen rådgiver Side 55 2/2

56 Personalpolitisk handlingsplan Innledning Personalpolitisk handlingsplan er en områdeplan under universitetets strategidokument Formålet med handlingsplanen er å vise hvordan universitetet gjennom personalpolitiske tiltak skal bidra til å nå de mål som er fastlagt i strategidokumentet. Utgangspunktet for den personalpolitiske handlingsplanen er strategidokumentet for perioden Planen skal støtte opp om visjonen: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente og utviklingsideen: Vi skal være nyskapende og innovative. Verdigrunnlaget slik det er beskrevet i strategidokumentet ligger til grunn for utøvelse av ledelse og utvikling og gjennomføring av personalpolitiske tiltak. Videre er utgangspunkt for planen de mål og strategiske føringer som er nedfelt i hovedstrategien for innenfor områdene: Utdanning og læringsmiljø. Forskning og nyskaping. Formidling og kommunikasjon. Organisasjon og ressurser. Strategiske allianser og internasjonalisering. Det er lagt vekt på å utarbeide en handlingsorientert og konkret plan. Dette er gjort ut fra en erkjennelse av at universitetets reelle personalpolitikk er det som blir gjennomført i praksis og ikke hva som står skrevet i dokumenter. Gjennomføring av universitetets personalpolitikk er et lederansvar på alle nivå. Med utgangspunkt i strategidokumentet, er det i handlingsplanen satt opp fire personalpolitiske satsingsområder det er særlig strategisk viktig å ha fokus på: Rekruttering. Kompetanseutvikling/lederutvikling. Livsfasepolitikk. Arbeidsmiljø. Planen er bygd opp med mål for det enkelte satsingsområde og tiltak for å nå målene. Tiltak som krever særskilt finansiering må følges opp gjennom årlige budsjettforslag. Noen tiltak kan kreve videre utredning og utvikling for å kunne settes i verk. Universitetet vil arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (ift kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion), både som offentlig institusjon og som arbeidsgiver. Tiltak knyttet til kjønnsbalanse er ikke nevnt spesielt i denne planen da det er utarbeidet en særskilt handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved Universitetet i Stavanger. Lønnspolitikken utgjør en viktig del av universitetets personalpolitikk. Det er tidligere utarbeidet lønnspolitiske retningslinjer. Føringer i strategidokumentet I verdigrunnlaget er det flere formuleringer som gir viktige føringer for utøvelse av ledelse, utvikling av personalpolitikk og utvikling av organisasjonen for øvrig. I innledningen om verdigrunnlaget fremgår det blant annet at verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med medarbeidere. Under overskriften Mangfold og fellesskap fremgår det blant annet at vi skal stimulere til mangfold og likestilling. Videre er det i denne sammenheng tatt inn at vi skal ivareta ytringsfrihet og medbestemmelse og ha en desentralisert beslutningsstruktur. Under hovedstrategien er det flere formuleringer som gir føringer for universitetets personalpolitikk. Det er universitetets ansatte som skal gjennomføre strategien, og de ansattes kompetanse som forskere, lærere, ledere, administratorer mv. er avgjørende for måloppnåelsen. Personalpolitisk handlingsplan Side 1 Side 56

57 Mål og føringer i strategidokumentet danner grunnlag for de personalpolitiske satsingsområdene. Personalpolitiske satsingsområder Rekruttering Mål Det avgjørende er å rekruttere dyktige ledere i alle deler av organisasjonen. Slik kan universitetet oppnå god utnytting av tilgjengelige ressurser og utvikling av dyktige medarbeidere med sikte på oppnåelse av fastsatte mål. Samtidig er det meget viktig å rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører samt medarbeidere som bidrar til å utvikle læringsmiljøet og fremragende undervisning. UiS må sørge for å rekruttere dyktige tekniske og administrativt ansatte som har den rette kompetanse for å videreutvikle de tekniske og administrative støttefunksjonene. Med hensyn til internasjonal rekruttering skal UiS etterleve EU-kommisjonens anbefalte atferdsregler for rekruttering av forskere The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. I strategidokumentet er det fastsatt at målet fram til 2020 for økning i andelen førstestillinger og høyere, andelen kvinner i førstestillinger og høyere, samt andelen kvinner i lederstillinger, skal være prosentpoeng (i forhold til 2007-tall). For perioden er målet 7 prosentpoeng. Utfordringer Det er først og fremst gjennom dyktige ansatte at universitetet kan nå de mål som er satt i strategidokumentet. UiS er avhengig av å lykkes med rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere for å kunne hevde seg blant andre og mer etablerte universiteter. Konkurransen om godt kvalifisert arbeidskraft er stor, spesielt blant enkelte utdanningskategorier/fagområder. Universitetet må derfor tydeliggjøre en større innsats for å rekruttere der vet at en har eller vil få et rekrutteringsproblem. Mangel på kvalifiserte søkere innenfor enkelte områder vil sannsynligvis vedvare i lang tid fremover. Førsteamanuensis er laveste stillingsnivå for fast ansettelse. Innenfor enkelte fagområder, spesielt knyttet til profesjonsutdanningene, finnes det svært få potensielle søkere med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå. En stor del av universitetets ansatte nærmer seg pensjonsalder. Ser en på aldersgruppen fra 50 år er omtrent halvparten av universitetets ansatte er i det øvre alderssegment. I gruppen av de som nærmer seg pensjonsalder finnes mange ansatte som representerer fagområder der det er særlig vanskelig å rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Tiltak Fullføre og følge opp arbeidet med bemanningsplaner og bruke planene aktivt i rekrutteringsarbeid både på kort og lang sikt. Opplæringstiltak for ledere, personalmedarbeidere og medlemmer i ansettelsesorgan i rekrutteringsarbeid gjennomføres innen et bestemt tidsintervall etter avtale med nærmeste leder. Opplæringstiltak spesielt rettet mot stillingsanalyse, intervju av søkere og referanseintervju. Anerkjent testmetodikk tas i større bruk i rekruttering til lederstillinger og til andre stillinger der det er naturlig. Videreutvikle samarbeidet UiS og IRIS med sikte på å gjøre miljøet knyttet til universitetsområdet og regionen mer attraktiv å søke seg til. Ved rekruttering til stillinger hvor vi kan forvente få kvalifiserte søkere, lages det en plan for rekrutteringstiltak utover ordinær annonsering, for eksempel er letekomite et aktuelt tiltak. En bør i enhver utlysning vurdere nøye ønskede kvalifikasjoner mot kvalifikasjoner kandidaten kan tilegne seg i stillingen, Utlysningstekster bør utformes med sikte på å trekke til seg flest mulig søkere, herunder unngå smale fagområder. Sette av midler til midlertidig ansettelse i kvalifiseringsstillinger til førsteamanuensis innen aktuelle fagområder. Bruke rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) for å bedre rekrutteringsgrunnlaget til vitenskapelige stillinger der det er vanskelig å få kvalifiserte søkere. Sette av midler for å kunne ansette meget godt kvalifiserte personer uavhengig om det er ledig stilling innenfor fagområdet på det aktuelle tidspunkt, behov skal kunne fremkomme av bemanningsplaner. Personalpolitisk handlingsplan Side 2 Side 57

58 Gjennomføre en lønnspolitikk som bidrar til å rekruttere godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Tilby startpakker for å gjøre vitenskapelige stillinger attraktive. Det vil for eksempel være å gi rimelig med tid til forskning, reisemidler, stipendiater mv. (ikke lønn). Sørge for et godt mottaksopplegg for nyansatte med særskilt program for ansatte rekruttert internasjonalt. Utvikle gode rutiner for oppfølging av nyansatte. Bedre synliggjøring av ansattgoder ved rekruttering. Innføre kvalifikasjoner innenfor nyskapning, innovasjon og kommersialisering av forskning som vurderingskriterier ved ansettelser i vitenskapelige stillinger. Samarbeide med næringslivet i regionen om rekruttering når det er hensiktsmessig Måling av utvikling Utvikling i antall søkere. Andelen førstestillinger i ordinære undervisnings og forskerstillinger. Produksjon og resultater innenfor forskning, utdanning og formidling. Trivselsundersøkelse blant studenter. Kompetanseutvikling / lederutvikling Mål Alle ansatte skal stimuleres til, og gis gode muligheter for, å utvikle sin kompetanse gjennom hele karrieren. I strategidokumentet er det fastsatt at målet fram til 2020 for økning i andel førstestillinger og høyere, skal være prosentpoeng (i forhold til 2007-tall). For perioden er målet 7 prosentpoeng. Gjennomføring av dette målet skjer bl.a. gjennom kompetanseutvikling for universitetslektorer. UiS skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Vi skal tilby fremragende undervisning gjennom satsing på ulike og tidsmessige undervisningsmetoder, dette innebærer at ansatte må ha muligheten til å utvikle sine pedagogiske kvalifikasjoner. Utfordringer UiS har et betydelig antall fast ansatte universitetslektorer. For å nå målet om større andel med førstekompetanse må ansatte få muligheter til å kvalifisere seg til førstestilling. Det betyr at det må settes av midler og tid til at den enkelte kan kvalifisere seg. Foruten at det her hviler et stort ansvar på den enkelte medarbeider er dette også et lederansvar. Universitetet har store ambisjoner når det gjelder å skape bedre resultater innenfor utdanning, forskning og formidling. Det krever dyktige ledere som kan stille krav, stimulere, inspirere, utvikle medarbeidere og legge forholdene til rette for at gode resultater kan skapes. Innenfor akademia har det ikke vært tradisjon for aktiv personalledelse. Universitetets måloppnåelse er avhengig av at alle vitenskapelig ansatte leverer godt innenfor undervisning, forskning og formidling. Videre er det avgjørende at tekniske og administrativt ansatte innehar den rette kompetanse og leverer gode støtte-/administrative tjenester. For å nå målet om at UiS skal være kjent for fremragende undervisning må det satses betydelig på å utvikle de ansattes pedagogiske kompetanse. Handlingsplan for utdanning, undervising og læringsmiljø skal legges frem for styret våren Utviklingen på flere områder skaper behov for at ansatte både i vitenskapelige og i tekniske og administrative stillinger oppdaterer sine kunnskaper. Innenfor IKT er det viktig at ansatte kan utnytte både eksisterende og nye systemer, herunder systemer knyttet til undervisning. Økende internasjonaliseringen skaper behov for mer systematisk språkopplæring. Tiltak Lederutvikling systematisk oppfølging av ledere, gjennomføring av program for utvalgte kategorier ledere, enkeltstående kurs innenfor for ledelsesemner. Alle nye ledere skal gjennomgå lederopplæring. Personalpolitisk handlingsplan Side 3 Side 58

59 Alle ledere kan tildeles mentor/ kollegastøtte i sin rolle som leder Tydeliggjøre ansvaret for undervisningsledelse for faglige ledere. Universitetspedagogikk - gjennom Uniped, videreutvikle og tilby supplerende kurs - opplæringsog utviklingstiltak for ansatte (ut over kurs for nyansatte som mangler pedagogisk basiskompetanse). Innføre kollegaveiledning for nyansatte, både fast og midlertidige, så snart som mulig etter tiltredelse. Innføre kollegaveiledning som et tilbud til alle ansatte i undervisningsstillinger. Fokus på kvalitetsvurdering av forelesninger, dette for å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til gjennomføring av forelesning samt formidling av læring. Ivaretas gjennom kvalitetssystemet. Videreføre at universitetslektorer får mulighet til å ta doktorgrad eller kvalifisere seg til førstelektor, og at det settes av ressurser til dette. Det legges vekt på fremdrift og gjennomføring. Tilby opplæring innenfor IKT, spesielt med vekt på systemer knyttet til undervisning og forskning. Språkopplæring: Norsk og ved behov engelsk for fremmedspråklige og engelsk for ansatte med norsk språkbakgrunn. Ledere og medarbeider avklarer kompetanseutviklingsbehov blant annet gjennom utviklingssamtalen for på den måten å kunne legge et grunnlag for videre karriereutvikling. Fortsette arbeidet med en harmonisering av ansatte ved Arkeologisk Museum og deres vilkår med hensyn til karriereutvikling på lik linje med UiS sine øvrige ansatte. Måling av utvikling Måle utvikling i andelen ansatte med pedagogisk basiskompetanse og antall ansatte som deltar på supplerende kurs Andel ansatte i førstestillinger og høyere. Arbeidsmiljøundersøkelser. Måling av studenttilfredshet. Måling av kollegavurdering og kollegaveiledning. Forskningsproduksjon publikasjoner mv. Emneevalueringer. Livsfasepolitikk Mål Gjennom aktiv personalledelse og personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for at ansatte gjennom hele karrieren skal kunne kombinere en utfordrende og utviklende arbeidssituasjon hvor det stilles krav til levering, med de utfordringer de ulike livsfasene fører med seg. Det er et samfunnsmessig mål at flere skal arbeide lenger før en velger å pensjonere seg. Som IA - virksomhet har UiS forpliktet seg til å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. I 2010 var den gjennomsnittelige pensjonsalderen ved UiS 66 år. Utfordringer Universitetet har behov for å rekruttere et stort antall både vitenskapelige ansatte og tekniske og administrativt ansatte i perioden En stor del av rekrutteringsbehovet skyldes forventet aldersavgang. Universitetet har store forventninger til at nyansatte skal prestere godt. Samtidig er det mange av de relativt unge som er i en krevende livsfase med små barn, etablering med egen bolig osv. Omkring halvparten av universitetets ansatte er kvinner og det er et mål å øke kvinneandelen, spesielt vitenskapelige toppstillinger og lederstillinger. Det skal være mulig å kombinere barnefødsler og gode prestasjoner i alle typer stillinger. En stor del av universitetets ansatte er i senkarrieren, 61 år til 70 år. Universitetet er helt avhengig av dyktige seniormedarbeidere som presterer godt for å kunne nå de mål som er satt i strategidokumentet. Innenfor mange fagområder er det rekrutteringsproblemer, og det er derfor verdifullt at mange venter så lenge som mulig med å pensjonere seg. Samtidig er det viktig at den enkelte velger det tidspunkt for å pensjonere seg som er riktig, både en for en selv og universitetet med tanke på produktivitet og kvalitet i arbeidet. Personalpolitisk handlingsplan Side 4 Side 59

60 Gjennomføring av god livsfasepolitikk krever mye av den enkelte leder med hensyn til kommunikasjon med medarbeidere, tilrettelegging og oppfølging. En vellykket livsfasepolitikk vil bidra mye til å videreutvikle UiS som en attraktiv arbeidsplass. Tiltak Videreføre og utnytte fleksibiliteten i arbeidstidsordningene. Mulighet for tidsavgrenset individuell tilrettelegging med hensyn til arbeidsoppgaver, -tid og sted for ansatte med krevende omsorgsforpliktelser, for eksempel tilbud om hjemmekontor Implementering av senkarriereplanlegging i forbindelse med utviklingssamtalen mellom den respektive leder og ansatt. Lønnsopprykk som virkemiddel når arbeidsgiver vurderer det som spesielt viktig at en medarbeider forblir i sin stilling Tilby ansatte å fortsette ut over aldersgrensen (innenfor begrensninger) når det er et særskilt behov for dette. Benytte pensjonerte ansatte til særskilte oppgaver, for eksempel gjennom mentorprogram. Videreføre ordningen med ekstra fridager for ansatte over 62 år. Fokus på livsfasepolitikk i lederopplæring. Måling av utvikling Gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Medarbeiderundersøkelsen. Arbeidsmiljø Mål Styret har i sak US 108/09 vedtatt følgende mål for HMS - arbeidet: UiS skal være en arbeidsplass hvor ansatte får virke i et miljø fritt for fysiske og psykiske helsemessige og sikkerhetsmessige farer. Vi skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Arbeidsfellesskapet skal preges av åpenhet, respekt og redelighet både innad og utad. Sammen med utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, skal dette bidra til å gjøre UiS til en helsefremmende, god og attraktiv arbeidsplass. UiS skal være kjent for å ha godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold for alle kategorier ansatte. I tillegg er det et mål at det ikke skal være arbeidsrelatert fravær på UiS. UiS er IA -bedrift (inkluderende arbeidsliv), og har i den sammenheng mål om et sykefravær på 3,52 %. Utfordringer De største utfordringene for universitetet finnes innenfor ulike sider ved det psykososiale arbeidsmiljøet, noe som bekreftes gjennom medarbeiderundersøkelsene. Det finnes mangler ved det fysiske arbeidsmiljøet knyttet til helsefarlige kjemikalier, brannvern, inneklima mv, men disse synes å bli tatt tak i. Oppfølgingen av det systematiske HMS - arbeidet er ikke alltid godt nok. Oppfølgingen av IA - ordningen kan bli bedre. En bør ha mer fokus på forebyggende arbeid. Perspektivet må være det totale arbeidsmiljøet. Det vil si alle forhold som har betydning for den enkelte medarbeiders arbeidssituasjon og trivsel. I andre deler av dette dokumentet er betydningen av god ledelse presisert. Godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold er avhengig av at universitetet greier å ansette og utvikle gode ledere som har fokus på arbeidsmiljøet. Forebyggende arbeid, godt samarbeid mellom ledere og verneombud/ansatte, samt å utnytte de ressurser som er til rådighet internt i enhetene, i personalavdelingen, hos bedriftshelsetjenesten og i Arbeidslivssenteret er viktig. Tiltak Videreføre medarbeiderundersøkelsen annet hvert år som redskap for å kartlegging og utvikling og av arbeidsmiljøet. HMS opplæring for ledere. Opplæring skal være relatert til UiS som arbeidsplass. I tilegg skal ledere få omfattende opplæring før, under og etter medarbeiderundersøkelsen annen hvert år. Utvikle bedre lederstøtte, herunder bruk av personalavdelings ressurser. Forebyggende tiltak for å unngå at ansatte blir syke av arbeidet, spesielt: - Sørge for at renholdere og andre med tungt og ensformig arbeid til enhver tid har det ergonomisk beste utstyret. Personalpolitisk handlingsplan Side 5 Side 60

61 - Sørge for at en har det beste og sikreste utstyret i forbindelse med laboratoriearbeid. - Anskaffelse av hev/senkbord til ansatte etter behov og ved nyansettelser. - I samråd med fysioterapeut anskaffelse av hev/senkbord til ansatte etter behov - Utvikle og videreføre ordningen med Trim i arbeidstida med tanke på å gi et bedre lavterskeltilbud samt også å gjelde individuelle timer ved SIS og egentrening på universitetsområdet, på forhånd godkjent av leder. Arrangere årlige treningskurs for ansatte med belastningsskader Videreføre ordning med tilskudd til behandling hos fysioterapeut, kiropraktor, manuellterapeut og psykolog. God tilrettelegging for ansatte som går eller sykler til jobb. Måling av utvikling Medarbeiderundersøkelser. Årlige utviklingssamtaler. Sykefraværsprosent. Arbeidsrelatert fravær. Personalpolitisk handlingsplan Side 6 Side 61

62 Universitetet i Stavanger Personalavdelingen Risikovurdering av Personalpolitisk handlingsplan Handlingsplanen er en områdeplan under universitetets strategidokument for perioden Formålet er å vise hvordan Universitetet i Stavanger gjennom personalpolitiske tiltak skal bidra til å nå de delmål som er fastlagt i strategidokumentet. For å foreta en samlet risikovurdering av personalpolitisk handlingsplan, har vi her foreslått relevante kritiske suksessfaktorer som er nødvendige, om ikke tilstrekkelige, for å nå målene som skisseres i planen. De kritiske suksessfaktorene vil være utgangspunktet for en vurdering av risiko og i arbeidet med å avdekke risikomomenter og videre våre foreslåtte risikoreduserende tiltak. Risikomomentene som knyttes til måloppnåelse kan direkte avledes av kritiske suksessfaktorer. Risiko for manglende oppfyllelse av de kritiske suksessfaktorene vil måtte vurderes mht sannsynlighet for at uønsket utfall vil inntreffe og hvilken konsekvens dette eventuelt vil få for oppnåelse av overordnede og konkrete mål. Metodikken for vurdering av risiko er nedtegnet i UiS sin håndbok for Risikostyring, som igjen bygger på Statens senter for økonomistyring sin manual på området. Kritiske suksessfaktorer for samlet måloppnåelse. A. Rekruttering; Rekruttere dyktige ledere, dette for å bedre utnytte tilgjengelige ressurser; utvikle og beholde dyktige medarbeidere. Fokus på å rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører. Samtidig må det legges stor vekt på å rekruttere medarbeidere som bidrar til å utvikle læringsmiljøet og fremragende undervisning. Rekruttering av personer som har kvalifikasjoner til å bidra til at universitetet når sine mål innenfor innovasjon, nyskapning og kommersialisering av forskning. Rekruttere dyktige tekniske og administrativt ansatte som har den rette kompetanse for å videreutvikle de tekniske og administrative støttefunksjonene. B. Kompetanseutvikling / lederutvikling Gi alle ansatte gode muligheter for å utvikle sin kompetanse gjennom hele karrieren. Tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Vi skal tilby fremragende undervisning gjennom satsing på ulike og tidsmessige undervisningsmetoder, dette innebærer at ansatte må ha muligheten til å utvikle sine pedagogiske kvalifikasjoner. C. Livsfasepolitikk Gjennom aktiv personalledelse og personalpolitiske tiltak skal en legge til rette for at ansatte ved UiS gjennom hele karrieren skal kunne kombinere en utfordrende og utviklende arbeidssituasjon hvor det stilles krav til levering, med de utfordringer ulike livsfaser fører med seg. Øke gjennomsnittlig pensjonsalder. Side 62

63 Arbeidsmiljø UiS skal være en arbeidsplass hvor ansatte får virke i et miljø fritt for fysiske og psykiske helsemessige og sikkerhetsmessige farer. Vi skal være inkluderende ovenfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Arbeidsfelleskapet skal preges av åpenhet, respekt og rederlighet både innad og utad. Sammen med utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, skal dette bidra til å gjøre UiS til en helsefremmende, god og attraktiv arbeidsplass. UiS skal være kjent for å ha godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold for alle kategorier ansatte. I tillegg er det et mål at det ikke skal være arbeidsrelatert fravær på UiS. UiS er IA -bedrift (inkluderende arbeidsliv), og har i den sammenheng mål om et sykefravær på 3,52 %. I de risikovurderingene som følger nedenfor skisseres tiltak fra planen for reduksjon av risiko. Det blir viktig at disse tiltakene blir fulgt opp på alle nivå i organisasjonen gjennom året, og at det følges med i eventuelle endringer i vesentligheten til den enkelte risikoen. Slike endringer kan skje som en følge av at tiltak gjennomføres eller andre hendelser som virker inn på universitetets muligheter for å oppnå sine målsettinger. Det er også et generelt ledelsesansvar å følge opp risikostyringen. Dersom det i løpet av året skjer viktige endringer i forhold til risiko, må dette tas opp i styret ved behov. Noen tiltak må følges opp gjennom budsjettforhandlinger for at de skal være gjennomførbare, samt at noen tiltak vil kreve en videre utredning og utvikling for å kunne iverksettes. Vurdering av risiko A: Rekruttering; Det avgjørende er å rekruttere dyktige ledere i alle deler av organisasjonen. Slik kan universitetet oppnå god utnytting av tilgjengelige ressurser og utvikling av dyktige medarbeidere med sikte på oppnåelse av fastsatte mål. Samtidig er det meget viktig å rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører samt medarbeidere som bidrar til å utvikle læringsmiljøet og fremragende undervisning. UiS må sørge for å rekruttere dyktige tekniske og administrativt ansatte som har den rette kompetanse for å videreutvikle de tekniske og administrative støttefunksjonene. Risikomomenter: 1. UiS sitt omdømme vil være en risikofaktor mht hvor attraktiv en fremstår ovenfor søkere. 2. Det akademiske arbeidsmarkedet nasjonalt er relativt lite og en videre oppbygging ved UiS vil forutsette at vi klarer å konkurrere samt tiltrekke oss kompetansen foran andre institusjoner i sektoren. 3. UIS klarer ikke å rekruttere nødvendig administrative eller faglige kompetanse. 4. Enkelte funksjoner har et sterkt konkurrerende privat arbeidsmarked. Side 63 Side: 2/7

64 Sannsynlighet Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Svært stor Stor Moderat 2,4 1 Liten 3 Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens Risiko Lav Moderat Høy Kritisk Forslag til tiltak: Fullføre og følge opp arbeidet med bemanningsplaner og bruke planene aktivt i rekrutteringsarbeid både på kort og lang sikt. Opplæringstiltak for ledere, personalmedarbeidere og medlemmer i ansettelsesorgan i rekrutteringsarbeid gjennomføres innen et bestemt tidsintervall etter avtale med nærmeste leder. Opplæringstiltak spesielt rettet mot stillingsanalyse, intervju av søkere og referanseintervju. Anerkjent testmetodikk tas i større grad i bruk ved rekruttering til lederstillinger og til andre stillinger der det er naturlig. Videreutvikle samarbeidet UiS og IRIS med sikte på å gjøre miljøet knyttet til universitetsområdet og regionen attraktiv å søke seg til. Ved rekruttering til stillinger hvor vi kan forvente få kvalifiserte søkere, lages det en plan for rekrutteringstiltak utover ordinær annonsering, for eksempel er letekomiteer et aktuelt tiltak. En bør i enhver utlysning vurdere nøye ønskede kvalifikasjoner mot kvalifikasjoner kandidaten kan tilegne seg i stillingen, Utlysningstekster bør utformes med sikte på å trekke til seg flest mulig søkere, herunder unngå smale fagområder. Sette av midler til midlertidig ansettelse i kvalifiseringsstillinger til førsteamanuensis innen aktuelle fagområder. Bruke rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) for å bedre rekrutteringsgrunnlaget til vitenskapelige stillinger der det er vanskelig å få kvalifiserte søkere. Sette av midler for å kunne ansette meget godt kvalifiserte personer uavhengig om det er ledig stilling innenfor fagområdet på det aktuelle tidspunkt, behov skal kunne fremkomme av bemanningsplaner. Gjennomføre en lønnspolitikk som bidrar til å rekruttere godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Tilby startpakker for å gjøre vitenskapelige stillinger attraktive. Det vil for eksempel være å gi rimelig med tid til forskning, reisemidler, stipendiater mv. (ikke lønn). Sørge for et godt mottaksopplegg for nyansatte med særskilt program for ansatte rekruttert internasjonalt. Utvikle gode rutiner for oppfølging av nyansatte. Bedre synliggjøring av ansattgoder ved rekruttering. Innføre kvalifikasjoner innenfor nyskapning, innovasjon og kommersialisering av forskning som vurderingskriterier ved ansettelser i vitenskapelige stillinger. Samarbeide med næringslivet i regionen om rekruttering når det er hensiktsmessig. Side 64 Side: 3/7

65 Sannsynlighet B: Kompetanseutvikling / lederutvikling; Alle ansatte ved UiS skal stimuleres til, og gis gode muligheter for, å utvikle sin kompetanse gjennom hele karrieren. UiS skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Vi skal tilby fremragende undervisning gjennom satsing på ulike og tidsmessig undervisningsmetoder. Risikomomenter: 1. Universitetsstrategien, særlig innen forskning og forskerutdanning forutsetter betydelig oppbygging av ansatte med førstekompetanse og kapasitet i UiS. Det er risiko for at denne oppbyggingen ikke lar seg gjøre innenfor tidsrammen av strategien og innenfor de økonomiske rammene. 2. Ambisjonen om å skape bedre resultater innen utdanning, forskning og formidling beror mye på utøvelse av god ledelse. Et risikomoment kan være at ledere ikke klarer i tilstrekkelig grad å stille krav og samtidig stimulere, inspirere og utvikle medarbeidere. 3. Et risikomoment er at vi innenfor akademia ikke har tradisjon for aktiv personalledelse og at vi pågrunn av manglende kvalitetssikring, opplæring og oppfølging kan risikere å miste dyktige ansatte. Kvalitet i undervisning og resultater i forskning kan være vesentlig dårligere enn mål i henhold til strategidokumentet. 4. Manglende opplæring i universitetspedagogikk, kursing og oppfølging på nyansatte og ansatte som har vært ansatt en tid. 5. Utviklingen på flere områder krever at både vitenskapelig ansatte og ansatte i teknisk administrative stillinger oppdaterer sine kunnskaper, for eksempel IKT. Ved økt internasjonalisering er det et risikomoment at ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper, dette omfatter både ansatte i teknisk administrative stillinger og vitenskapelig ansatte. Vurdering av risiko iht. sannsynlighet og konsekvens Svært stor Stor 1,2 Moderat 3,5 4 Liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens Risiko Lav Moderat Høy Kritisk Side: 4/7 Side 65

66 Sannsynlighet Forslag til tiltak: Lederutvikling systematisk oppfølging av ledere, gjennomføring av program for utvalgte kategorier ledere, enkeltstående kurs innenfor for ledelsesemner. Alle nye ledere skal gjennomgå lederopplæring. Alle ledere kan tildeles mentor/ kollegastøtte i sin rolle som leder Tydeliggjøre ansvaret for undervisningsledelse for faglige ledere. Universitetspedagogikk - gjennom Uniped, videreutvikle og tilby supplerende kurs - opplærings- og utviklingstiltak for ansatte (ut over kurs for nyansatte som mangler pedagogisk basiskompetanse). Innføre kollegaveiledning for nyansatte, både fast og midlertidige, så snart som mulig etter tiltredelse. Innføre kollegaveiledning som et tilbud til alle ansatte i undervisningsstillinger. Fokus på kvalitetsvurdering av forelesninger, dette for å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til gjennomføring av forelesning samt formidling av læring. Ivaretas gjennom kvalitetssystemet. Videreføre at universitetslektorer får mulighet til å ta doktorgrad eller kvalifisere seg til førstelektor, og at det settes av ressurser til dette. Det legges vekt på fremdrift og gjennomføring. Tilby opplæring innenfor IKT, spesielt med vekt på systemer knyttet til undervisning og forskning. Språkopplæring: Norsk og ved behov engelsk for fremmedspråklige og engelsk for ansatte med norsk språkbakgrunn. Ledere og medarbeider avklarer kompetanseutviklingsbehov blant annet gjennom utviklingssamtalen for på den måten å kunne legge et grunnlag for videre karriereutvikling. Fortsette arbeidet med en harmonisering av ansatte ved Arkeologisk Museum og deres vilkår med hensyn til karriereutvikling på lik linje med UiS sine øvrige ansatte. C: Livsfasepolitikk Gjennom aktiv personalledelse og personalpolitiske tiltak skal det legges til rette for at ansatte ved UiS gjennom hele karrieren skal kunne kombinere en utfordrende og utviklende arbeidssituasjon hvor det stilles krav til levering, med de utfordringer de ulike livsfasene fører med seg Risikomomenter: 1. Manglende aktiv personalledelse 2. Konkurrere med øvrig næringsliv med hensyn til betingelser/goder beholde ansatte. 3. Ovenfor yngre ansatte innen akademia, at UIS ikke klarer å konkurrere med andre forskermiljø, eller institusjoner med hensyn faglig utvikling og renommé. Vurdering av risiko iht. sannsynlighet og konsekvens Svært stor Stor 1 Moderat 2,3 Liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens Risiko Lav Moderat Høy Kritisk Side: 5/7 Side 66

67 Sannsynlighet Forslag til tiltak: Videreføre og utnytte fleksibiliteten i arbeidstidsordningene. Mulighet for tidsavgrenset individuell tilrettelegging med hensyn til arbeidsoppgaver, -tid og sted for ansatte med krevende omsorgsforpliktelser, for eksempel tilbud om hjemmekontor Implementering av senkarriereplanlegging i forbindelse med utviklingssamtalen mellom den respektive leder og ansatt. Lønnsopprykk som virkemiddel når arbeidsgiver vurderer det som spesielt viktig at en medarbeider forblir i sin stilling Tilby ansatte å fortsette ut over aldersgrensen (innenfor begrensninger) når det er et særskilt behov for dette. Benytte pensjonerte ansatte til særskilte oppgaver, for eksempel gjennom mentorprogram. Videreføre ordningen med ekstra fridager for ansatte over 62 år. Fokus på livsfasepolitikk i lederopplæring. D: Arbeidsmiljø UiS skal være en arbeidsplass hvor ansatte får virke i et miljø fritt for fysiske og psykiske helsemessige og sikkerhetsmessige farer. Vi skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Arbeidsfellesskapet skal preges av åpenhet, respekt og redelighet både innad og utad. Sammen med utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, skal dette bidra til å gjøre UiS til en helsefremmende, god og attraktiv arbeidsplass. UiS skal være kjent for å ha godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold for alle kategorier ansatte. I tillegg er det et mål at det ikke skal være arbeidsrelatert fravær på UiS. Risikomomenter: 1. Det psykososiale arbeidsmiljø knyttet til helsefare 2. Det fysiske arbeidsmiljø knyttet til helsefare 3. Systematiske HMS arbeid ikke alltid godt nok samt oppfølgning av IA og sykefraværsordningen 4. Rekruttere og utvikle gode ledere som har fokus på arbeidsmiljø Vurdering av risiko iht. sannsynlighet og konsekvens Svært stor Stor Moderat 1 Liten 3,4 Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens 2 Risiko Lav Moderat Høy Kritisk Side: 6/7 Side 67

68 Forslag til tiltak: Videreføre medarbeiderundersøkelsen annet hvert år som redskap for å kartlegging og utvikling og av arbeidsmiljøet. HMS opplæring for ledere. Opplæring skal være relatert til UiS som arbeidsplass. I tilegg skal ledere få omfattende opplæring før, under og etter medarbeiderundersøkelsen annen hvert år. Utvikle bedre lederstøtte, herunder bruk av personalavdelings ressurser. Forebyggende tiltak for å unngå at ansatte blir syke av arbeidet, spesielt: - Sørge for at renholdere og andre med tungt og ensformig arbeid til enhver tid har det ergonomisk beste utstyret. - Sørge for at en har det beste og sikreste utstyret i forbindelse med laboratoriearbeid. - Anskaffelse av hev/senkbord til ansatte etter behov og ved nyansettelser. - I samråd med fysioterapeut anskaffelse av hev/senkbord til ansatte etter behov - Utvikle og videreføre ordningen med Trim i arbeidstida med tanke på å gi et bedre lavterskeltilbud samt også å gjelde individuelle timer ved SIS og egentrening på universitetsområdet, på forhånd godkjent av leder. Arrangere årlige treningskurs for ansatte med belastningsskader Videreføre ordning med tilskudd til behandling hos fysioterapeut, kiropraktor, manuellterapeut og psykolog. God tilrettelegging for ansatte som går eller sykler til jobb. Side 68 Side: 7/7

69 Universitetet i Stavanger Styret US 138/11 Årsrapport for arbeid med kvalitet og plan for 2012 ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Institusjonen skal årlig rapportere om arbeidet med kvalitet og institusjonens samlede læringsmiljø. Den foreliggende rapport gjelder studieåret 2010/2011, samt planer for Gjennom rapporten oppfylles lovpålagte krav. Like viktig er allikevel at utfordringer, prosesser og resultater av arbeidet med utdanninger, kvalitetssystem og læringsmiljø dokumenteres, samt at mål og tiltak fastsettes. Innledning Kvalitetsrapporten er et av elementene i institusjonens planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess, og forholder seg til universitetets strategidokument. Tilsvarende er fakultetenes rapporter og planer for arbeidet med kvalitet nært knyttet til fakultetenes handlingsplaner. Rapporteringsformatet medfører at institusjonsrapporten i større grad enn tidligere forholder seg bare til overordnet og aggregert informasjon om studiekvalitet og kvalitetssystem. Så vel kvantitativ som kvalitativ informasjon om forhold ved det enkelte fakultet og det enkelte program skal da i det vesentlige presenteres gjennom fakultetenes rapporter. Vurdering Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet hadde som et av sine formål å oppnå forenkling av kvalitetssystem og arbeid med kvalitet, herunder enklere og mindre omfattende rapporteringsprosesser. På denne basis anser universitetsdirektøren at rapporteringen så vel på institusjonsnivå som fra fakultetene fremdeles er noe rikholdig i omfang. Ikke desto mindre er det ingen tvil om at årets fakultetsrapporter er gode i kvalitet, form og innhold. Fakultetene rapporterer arbeid, resultater, analyser, utfordringer og tiltak med god balanse mellom bredde og spesifikke områder. Fakultetene rapporterer i det vesentlige langs de samme hovedlinjer i form av Tilsynsforskriftens sentrale områder for arbeid med kvalitet, men innholdet avspeiler allikevel det enkelte fakultets egenart og behov. Dette er i seg selv i tråd med NOKUTs forskrifter, og er et klart tegn på at systemet integreres og tilpasses de ulike deler av virksomheten. Forslag til vedtak Styret godkjenner universitetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 og plan for 2012, med vedlegg. Stavanger, John B. Møst universtitetsdirektør Side 69 1/3

70 US 138/11 UiS årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 og plan for 2012 (ephortesak 2011/5242) Innledning Institusjonen skal årlig rapportere om arbeidet med kvalitet og institusjonens samlede læringsmiljø. Den foreliggende rapport gjelder studieåret 2010/2011. Gjennom rapporten oppfylles lovpålagte krav, men av enda større betydning er at utfordringer, prosesser og resultater av arbeidet med utdanninger, kvalitetssystem og læringsmiljø dokumenteres, samt at tiltak for den påfølgende periode fastsettes. Årsrapporten omfatter: sentrale trekk i institusjonens utvikling og sikring av utdanningene og læringsmiljøet, samt utvikling og bruk av kvalitetssystemet gjennom studieåret 2010/2011, de vurderinger på et overordnet nivå institusjonsledelsen gjør seg angående utvikling og sikring av institusjonens utdanninger, og av utvikling og bruk av institusjonens kvalitetssystem, samt institusjonens forslag til overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til utvikling og sikring av utdanninger og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for studieåret 2010/2011 og videre framover. UiS arbeid med årsrapport for arbeid med kvalitet Med årets rapport har det også denne gang skjedd vesentlige endringer i rapporteringsprosessen, og også en del endringer i oppbygning, struktur og innhold. Fjorårets omlegging av rapportformatet til rammene som legges i tilsynsforskriften ble godt mottatt, og er i hovedtrekk beholdt. De endringer som er gjort, har hatt som formål å imøtekomme fakultetenes ønske om allerede i år å produsere sine rapporter på det nye rapportformatet som er beskrevet i anbefalingen fra Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet (AGKS), og med samme frister som handlingsplanene. Det er samtidig gjort andre justeringer for å videreføre forenklingen og integrasjonen av rapporter og planer på kvalitetsområdet i institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR-prosessen). Kvalitetsrapporten er utarbeidet av Kvalitetskontoret som et av elementene i institusjonens planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess, og forholder seg til universitetets strategidokument. Tilsvarende er fakultetenes rapporter og planer for arbeidet med kvalitet nært knyttet til fakultetenes handlingsplaner. I motsetning til tidligere år er institusjonsrapporten denne gang ikke basert på fakultetenes årsrapporter for arbeidet med kvalitet, men utarbeidet parallelt med disse. 1 Endringen i rapporteringsprosessen medfører at institusjonsrapporten i større grad enn tidligere forholder seg bare til overordnet og aggregert informasjon om studiekvalitet og kvalitetssystem. Så vel kvantitativ som kvalitativ informasjon om forhold ved det enkelte fakultet og det enkelte program skal da i det vesentlige presenteres gjennom fakultetenes rapporter. Samtidig er rapporten ytterligere tilpasset tilsynsforskriftens sentrale områder ved at alle hovedpunkter fra læringsmiljøutvalgets årsrapport er innarbeidet i rapporteringsområdet «Administrasjon, organisering og det totale læringsmiljø2». Utdanningsutvalget behandlet institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet i møte 16. november. Utvalget merker seg at årets rapport er forenklet ved at institusjonsrapporten i større grad enn tidligere forholder seg bare til overordnet og aggregert informasjon om studiekvalitet og kvalitetssystem. På bakgrunn av at utvalget ikke vurderer fakultetsrapportene som fullstendig aggregert fra instituttrapportene, og videre at det ikke legges opp til at instituttrapportene skal følge saken til Styret, ønsker utvalget imidlertid at styret også kjenner til instituttrapportene. Instituttrapportene følger herved som uttrykt vedlegg. Utdanningsutvalget godkjente Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med plan for 2012, med vedlegg. Om rapportering av kvalitetsarbeidet studieåret 2010/2011 Rapportformatet gjenspeiler Tilsynsforskriftens inndeling mellom utvikling og sikring av studiekvaliteten på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side. Rapporteringen av utvikling og sikring av studiekvaliteten er basert på de fem aspekter av studiene Tilsynsforskriften peker på som de sentrale for institusjonenes kvalitetssikring 3, mens rapporteringen av utvikling og bruk av kvalitetssystemet er basert på 1 Årsaken til endringen er at fristen for oversending av fakultetenes rapporter er flyttet fra 15. september til 1. november (sammenfallende med fristen for oversending av fakultetenes handlingsplaner). 2 Tidligere har Læringsmiljøutvalgets årsrapport i sin helhet, og som trykt vedlegg, fulgt Årsrapport for arbeidet med kvalitet. Den fulle årsrapporten finnes på universitets intranettsider. 3 Jmf. Tilsynsforskriftens generelle merknad til kapittel 3. Side 70 2/3

71 Tilsynsforskriftens fem evalueringskriter for slike systemer. Også fakultetenes rapporter er nå basert på Tilsynsforskriftens fem sentrale aspekter av studiene 4. Plan for 2012 Som ledd i integreringen i PBR-prosessen er planen for arbeid med kvalitet denne gang utvidet fra å omfatte studieåret 2011/2012 og framover til å omfatte høsten 2011 samt hele kalenderåret 2012 og framover. Universitetsdirektørens vurderinger Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet hadde som et av sine formål å oppnå forenkling av kvalitetssystem og arbeid med kvalitet, herunder enklere og mindre omfattende rapporteringsprosesser. På denne basis anser universitetsdirektøren at rapporteringen så vel på institusjonsnivå som fra fakultetene fremdeles er noe rikholdig i omfang. Ikke desto mindre er det ingen tvil om at årets fakultetsrapporter er gode i kvalitet, form og innhold. Fakultetene rapporterer arbeid, resultater, analyser, utfordringer og tiltak med god balanse mellom bredde og spesifikke områder. Fakultetene rapporterer i det vesentlige langs de samme hovedlinjer i form av Tilsynsforskriftens sentrale områder for arbeid med kvalitet, men innholdet avspeiler allikevel det enkelte fakultets egenart og behov. Dette er i seg selv i tråd med NOKUTs forskrifter, og er et klart tegn på at systemet integreres og tilpasses de ulike deler av virksomheten. Når rapportering og planlegging knyttes til arbeidet med kvalitet og integreres fullt i PBR-prosessen, vil institusjonens plan for arbeidet med kvalitet for 2013 integreres i PBR-prosessens «Planer 2013»-del, sammen med revisjon av institusjonsstrategien og revisjonen av enhetenes handlingsplaner. Videre vil rapport for arbeidet med kvalitet for 2012 integreres i PBR-prosessens «Rapport 2012», og gjennom dette vil også risikovurderinger bedre implementeres innen alle universitetets plan- og målprosesser. Når det gjelder de øvrige tiltakene vil universitetsdirektøren følge opp disse innenfor tilgjengelige rammer, samt iverksette nødvendige tiltak for å øke studentmedvirkningen knyttet til utvikling og sikring av studiekvalitet. Forslag til vedtak Styret godkjenner universitetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2010 og plan for 2012, med vedlegg. Stavanger, 23. november 2011 John B. Møst universitetsdirektør Eli L. Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen, Tom Klemetzen Vedlegg: Universitetet i Stavanger Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med plan for 2012, vedlagt fakultetenes årsrapporter og planer. Uttrykt vedlegg: Instituttenes rapporter. 4 To av fakultetene har benyttet Tilsynsforskriftens inndeling både for rapportdelen og for plandelen, mens det tredje har beholdt den gamle hovedprosessinndelingen for rapportdelen, og brukt Tilsynsforskriftens inndeling for plandelen. Side 71 3/3

72 Universitetet i Stavanger Årsrapport for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø 2010/2011 med Plan for 2012, vedlagt fakultetenes årsrapporter og planer Side 72

73 Innholdsfortegnelse 1. OM RAPPORTEN... 3 Hensikt og bakgrunn... 3 Rapportens innhold UTVIKLING OG SIKRING AV STUDIEKVALITETEN... 4 Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden... 4 Mål og tiltak i perioden... 5 Samlet vurdering Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet UTVIKLING OG BRUK AV KVALITETSSYSTEMET Organiseringen av arbeidet Samlet vurdering Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål, plan og ledelsesforankring Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Analyse, vurdering og rapportering Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring PLAN FOR ARBEIDET MED KVALITET Full integrering i PBR-prosessen Etablering av KLU Utvidet kvalitetskontor Videreutvikling av institusjonens datatvarehus VEDLEGG UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 2 Side 73

74 1. Om rapporten Hensikt og bakgrunn Rapporten for arbeidet med kvalitet og læringsmiljø inngis til styret og har som formål å formidle: sentrale trekk i institusjonens arbeid med studiekvalitet og læringsmiljø i rapporteringsperioden (studieåret 2010/2011), de vurderinger på et overordnet nivå institusjonsledelsen gjør seg angående utvikling og sikring av kvaliteten og læringsmiljøet, og av utvikling og bruk av kvalitetssystemet, institusjonens forslag til overordnede prioriteringer og tiltak knyttet til utvikling og sikring av studiekvalitet og læringsmiljø og til utvikling og bruk av kvalitetssystem for kommende år (2012) og videre framover 1. Rapporten har også denne gang gjennomgått en del endringer. Fjorårets omlegging av rapportformatet til rammene som legges i tilsynsforskriften ble godt mottatt, og er i det vesentlige beholdt. De endringer som er gjort, har hatt aom formål å imøtekomme fakultetenes ønske om allerede i år å produsere sine rapporter på det nye rapportformatet som er beskrevet i anbefalingen fra Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet (AGKS) 2, og med samme frister som handlingsplanene. Det er samtidig gjort andre justeringer for å videreføre forenklingen og integrasjonen av rapporter og planer på kvalitetsområdet i institusjonens samlede planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR-prosessen). Rapportformatet gjenspeiler Tilsynsforskriftens inndeling mellom utvikling og sikring av studiekvaliteten på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side. Rapporteringen av utvikling og sikring av studiekvaliteten er basert på de fem aspekter av studiene Tilsynsforskriften peker på som de sentrale for institusjonenes kvalitetssikring 3, mens rapporteringen av utvikling og bruk av kvalitetssystemet er basert på Tilsynsforskriftens fem evalueringskriter for slike systemer. Også fakultetenes rapporter er nå basert på Tilsynsforskriftens fem sentrale aspekter av studiene 4. I tråd med overstående legger verken Læringsmiljøutvalget eller stabsenheter med sine rapporter som vedlegg denne gang. I stedet er informasjonen fra Læringsmiljøutvalgets rapport inntatt i kapittel 2.5, og informasjon fra stabsenhetene enhetene er innlemmet direkte i institusjonens hovedrapport. Rapporten for 2010/2011 og planen for 2012 inngår i institusjonens planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess, og forholder seg til universitetets strategidokument. Tilsvarende er fakultetenes rapporter og planer for arbeidet med kvalitet nært knyttet til fakultetenes handlingsplaner. Rapporteringsformatet medfører at institusjonsrapporten i større grad enn tidligere forholder seg bare til overordnet og aggregert informasjon om studiekvalitet og kvalitetssystem. Så vel kvantitativ som kvalitativ informasjon om forhold ved det enkelte fakultet og det enkelte program skal da i det vesentlige presenteres gjennom fakultetenes rapporter. Som ledd i integreringen i PBR-prosessen er planen for arbeid med kvalitet denne gang utvidet fra å omfatte studieåret 2011/2012 og framover til å omfatte høsten 2011 samt hele kalenderåret 2012 og framover. Rapportens innhold Årsrapporten beskriver arbeid, resultater og planer for arbeidet med kvalitet. Rapportens hoveddel beskriver institusjonsnivå, mens beskrivelser på fakultets- og instituttnivå finnes i de vedlagte årsrapportene fra fakultetene. 1 Jmf. Tilsynsforskriftens d. og e., samt forskriftens merknader til de samme punkter. 2 Arbeidsgruppas anbefaling ble lagt fram for og godkjent av styret i juni Jmf. Tilsynsforskriftens generelle merknad til kapittel 3. 4 To av fakultetene har benyttet Tilsynsforskriftens inndeling både for rapportdelen og for plandelen, mens det tredje har beholdt den gamle hovedprosessinndelingen for rapportdelen, og brukt Tilsynsforskriftens inndeling for plandelen. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 3 Side 74

75 Årsrapporten omfatter følgende kapitler og vedlegg: Kapittel 1: Om rapporten. Kort om rapportens hensikt, bakgrunn og oppbygning. Kapittel 2: Utvikling og sikring av studiekvaliteten. Oversikt over hvordan arbeidet med å sikre og utvikle studiekvalitet og læringsmiljø er organisert, samt kortfattet/overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og prioriterte områder for videre utvikling av arbeid og organisering av arbeidet på institusjonsnivå innenfor de fem aspektene av studiene Tilsynsforskriften påpeker som de sentrale for institusjonenes kvalitetssikring. Det totale læringsmiljø inngår i aspektene slik de er beskrevet i Tilsynsforskriften, og den aktuelle informasjon fra Læringsmiljøutvalgets årsrapport for 2010/2011 er derfor tatt inn i kapittel 2.5. Som oppfølging av det vellykkede arbeidet i arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet, har rapporten denne gang særskilt fokus på studentenes aktive medvirkning, samt på sensur, sensurklager og strykprosent. Kapittel 3: Utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Oversikt over hvordan arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet er organisert, samt overordnet vurdering av arbeid, status/resultater og prioriterte områder for videre utvikling av arbeidet og organiseringen av arbeidet på institusjonsnivå med utgangspunkt i de fem kriteriene Tilsynsforskriften har fastsatt for institusjonenes kvalitetssystem. Kapittel 4: Plan for utvikling og sikring av studiekvaliteten samt for utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Målområder og planer for 2012 og videre framover for utvikling og sikring av studiekvaliteten og læringsmiljøet samt for utvikling og bruk av kvalitetssystemet, med utgangspunkt i universitetets strategi og planer. Læringsmiljøutvalgets plan for 2012 er integrert i planen. Vedlegg 1: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2010/2011 Vedlegg 2: Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeide med kvalitetssikring og utvikling for studieåret 2010/2011 med tiltaksplaner for studieåret 2011/2012. Vedlegg 3: Årsrapport for arbeidet med kvalitet ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet 2010/2011 Vedlegg 4: Tabellvedlegget 2. Utvikling og sikring av studiekvaliteten Organiseringen av arbeidet i rapporteringsperioden Kvalitetssystemets organisatoriske rammeverk ble etablert i Organiseringen av arbeidet har stått i det vesentlige uendret gjennom de organisatoriske endringer som er gjennomført siden 2003, og den mest markante endring har vært avviklingen av programutvalg og opprettelsen av instituttråd. På institusjonsnivå inngår Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalget og Styret i den formelle kvalitetsvegen. Formelle klager kan indikere mulig sviktende kvalitet, og det inngår i systemet at Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager og behandlingen av disse. I tillegg til disse formelle organer har det sentrale kvalitetskontoret en fasiliterende, koordinerende og utøvende rolle i arbeidet med kvalitet ved institusjonen. Arbeidet med kvalitet i fakultetene har i 2010/2011 vært organisert langs en kvalitetsveg som angitt i figur 2.1. De sentrale aktørene i arbeidet med kvalitet i studieåret 2010/2011 var: Studenter, studentrepresentanter og StOr FAKULTETSRÅD INSTITUTTLEDER STUDIEPROGRAM STUDIEEMNE STUDENTER KVALITETSUTVALG PROGRAM- UTVALG FAKULTET INSTITUTTRÅD FAGLÆRER Figur 2.1: Kvalitetsvegen på fakultetene 2010/2011 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 4 Side 75

76 Faglærere og emneansvarlige Institutt- og senterledere Prodekan for undervisning ved fakultetene Fakultetenes dekaner Arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssystemet (AGKS) Rektor, prorektor og universitetsdirektør En kortfattet beskrivelse av hovedtrekkene i kvalitetssystemet finnes i rapporten Kvalitetssystemet ved UiS. Beskrivelse og anbefaling fra AGKS (juni 2011). En mer utførlig beskrivelse av organisering og system finnes i Kvalitetshandboka, Del I og Del II. En kortfattet beskrivelse av roller, ansvarsområder og organisering finnes i heftet «Kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger» (UiS, mai 2009). Organisasjonen vil i det kommende rapporteringsår se mer omfattende endringer i organiseringen. Instituttråd og fakultetsråd ble fra høsten 2011 erstattet av instituttstyrer og fakultetsstyrer, samtidig som Utdanningsutvalget er tillagt ytterligere oppgaver i arbeidet med kvalitet, og Læringsmiljøutvalget er endret til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, med endret mandat og sammensetting. Mål og tiltak i perioden Målsettingene for rapporteringsperioden omfattet til sammen 11 mål innenfor utvikling og sikring av studiekvalitet. Fem av disse var videreførte mål fra forrige periode. Til målene var det utarbeidet til sammen 20 tiltak. I denne rapporteringsperioden spenner målene og tiltakene over alle de fem sentrale områdene, da slik at fem mål og ni tiltak faller inn i området Kunnskaps- og studiekultur, to mål og ett tiltak i området Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner, ett mål i området Undervisning, veiledning og arbeidsformer, to mål og to tiltak i området Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse, og ett mål og åtte tiltak i området Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø. Samlet vurdering En samlet vurdering av måloppnåelse, arbeid og resultater som beskrevet i kapittel 2.1 til 2.5 nedenfor er at studiekvaliteten på en rekke områder er tilfredsstillende, men at det allikevel er tjenlig med fortsatt eller økt oppfølging av en del av disse. Samtlige områder inneholder allikevel forhold som vurderes til forbedring ønskelig, og to av områdene («Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner», og «Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse» inneholder forhold der forbedring er nødvendig. 2.1 Kunnskaps- og studiekultur Målsettingene for utvikling og sikring av kunnskaps- og studiekultur har omfattet fem mål og ni tiltak. Nye mål for området omfattet mål om at alle brukergrupper medvirket aktivt til forbedring og sikring av studiekvaliteten gjennom økt bruk og bedre integrering av systemets virkemidler, og i vurdering og prioritering av innspill og tiltak og oppfølgingen av disse, samt mål om utvikling og sikring av kvaliteten i eksternt finansierte kurs. De videreførte mål omfattet styrking av studentenes aktive deltakelse, herunder frammøtegrad på minst 50 % av studentrepresentasjonen i alle formelle råd og utvalg, samt rekruttering, opptak og gjennomføring i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. Periodens planlagte tiltak omfattet økt bruk av virkemidler som sikret at informasjon om studienes kvalitet ble systematisk dokumentert, og at dokumentasjonen gikk inn i kvalitetssystemet, spesielt de steder i organisasjonen slike virkemidler i liten grad er tatt i bruk. Samtidig var det planlagt tiltak for å sikre at vurderinger og prioriteringer ble dokumentert og fulgt opp, at Utdanningsutvalgets rolle i utvikling og sikring av kvaliteten ble tydeliggjort, at kvalitetssystemet ble aktivert i større grad også for eksternt finansierte kurs, og slik at arbeidet med kvalitet i disse ble planlagt og rapportert tilsvarende som øvrig utdanningsvirksomhet. Tiltakene omfattet fokus på studentenes aktive deltakelse og fokus på kommunikasjonen mellom institusjonen og StOr og mellom fakultetsledelsene og studentenes fakultetsråd og studenttillitsvalgte. Tiltakene omfattet også forenkling på overordnet nivå gjennom å skille klarere mellom utvikling og sikring av studiekvalitet på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den annen side, så vel som fortsatte undersøkelser og analyser av studentflyt og UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 5 Side 76

77 gjennomstrømming, blant annet med tanke på innskjerping for studenter med liten eller ingen intensjon om utdanningsflyt. Studentenes aktive deltakelse I forhold til mål om studentenes aktive deltakelse ble det også denne periode planlagt og gjennomført tiltak både på emne/programnivå, på enhetsnivå og på institusjonsnivå i rapporteringsperioden. Måloppnåelse har fram til de siste par årene tidligere vist seg å by på betydelige problemer, og har derfor hatt høg oppmerksomhet. I forrige periode var målsettingene nær ved å bli nådd, og vurderingen på institusjonsnivå ble justert fra ikke tilfredsstillende til forbedring ønskelig. For inneværende periode har den gjennomsnittlige aktive deltakelse i de sentrale råd og utvalg vært 92 %. Fakultetene rapporterer aktiv deltakelse fra 49 % til 53 % 5. For institusjonen som helhet er den aktive deltakelsen i perioden 61 %. Målet på minst 50 % deltakelse på institusjonsnivå er med dette nådd for første gang, og oppnår dermed vurderingen Tilfredsstillende. Det er ikke minst tilfredsstillende å se så klare resultater av den store innsats som først og framst StOr har gjort for å nå denne målsettingen. Det vurderes som ønskelig med aktiv oppfølging av målsettingen også i neste periode. En gjenganger blant tiltakene som har vært planlagt for å tilrettelegge bedre for studentenes aktive deltakelse, har vært institusjonsfinansiert studentassistentstilling rettet mot arbeidet med kvalitet. Det er bred enighet om tiltaket, som nå bør gjennomføres. Gjennomstrømning - utdanningsflyt Målsettingen om å oppnå forbedret gjennomstrømning fanger fortsatt stor interesse, både i programmene og på institusjonsnivå. På institusjonsnivå er målsettingen fulgt opp gjennom fortsatt aktiv deltakelse i universitetenes nasjonale samarbeidsgruppe for gjennomstrømning/utdanningsflyt 6. Her har det spesielt vært interesse for bedre innsikt i hvilket frafall fra programmer som egentlig ikke er studiefrafall, men flyt til et annet program eller en annen institusjon. DBHs prosjekt for utdanningsflyt, frafall og gjennomstrømning har i perioden fastsatt datadefinisjoner og utviklet rapportløsninger som gjør det mulig å utarbeide bedre analyser av disse forholdene. Fra DBHs rapport for utdanningsflyt finner vi at UiS har en markant økning i frafall sammenliknet med forrige periode. Frafallet ved UiS ligger nå i overkant av landsgjennomsnittet (16 % ved UiS mot 15 % i sektoren sett under ett). DBHs nye flyttall viser at mens UiS i 09/10 hadde en netto innflyt av studenter, så viste 10/11 en netto utflyt av studenter. Dersom flytstudentene holdes utenfor, har frafallsprosenten økt fra 13% til 15%, slik det framgår av tabell 2.3. Dette betyr at omlag en tredjedel av det økede frafall har form av økt utflyt i forhold til innflyt. Sett opp mot fastsatt virksomhetsmål om god gjennomstrømning og fastsatt virksomhetstiltak mot frafall 7 indikerer utviklingen et behov for økt oppmerksomhet. Målsettingen vurderes til forbedring ønskelig, og må følges nøye videre. Rekruttering og opptak Seter Brukte seter Prosent Sentrale råd/ utvalg % Det humanistiske fakultet % Det samfunnsvitenskaplige fakultet % Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet % UiS totalt % Tabell 2.1: Studentenes aktive deltakelse råd og utvalg 2010/ / 10 10/ 11 UiS 12,6 % 16,1 % UiA 15,5 % 15,1 % Norge 16,3 % 15,5 % Tabell 2.2: Frafall fra høgere utdanning Kilde: DBH sept / 10 10/ 11 UiS 13 % 15 % Tabell 2.3: Frafall fra UiS, flytkompensert Kilde: DBH sept Siden bare to av fakultetene har medtatt studentenes deltakelse i instituttråd / på instituttnivå i sine årsrapporter, er ikke tallene direkte sammenlignbare fakultetene i mellom. 6 Utdanningsflyten for de enkelte studieprogram vurderes i de respektive fakulteters årsrapporter. 7 Som fastsatt i tiltak for virksomhetsmål 1.2 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 6 Side 77

78 Målt i antall førstevalgsøkere i Samordnet Opptak så UiS i rapporteringsperioden en økning på 10,8 % over forrige periode. Antallet førstevalgsøkere var det høyeste siden Søkningen fulgte i grove trekk de nasjonale trendene, men UiS hadde allikevel en liten økning målt i prosent av samtlige førstevalgsøknader på landsbasis (økt markedsandel ). Samordnet Opptak har de siste årene sett en økende andel ikke-kvalifiserte førstevalgsøkere. Styringsparameteren Antall førstevalgssøkere per studieplass er derfor blitt komplementert med parameteren Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass. Målene UiS hadde satt for perioden var 2.0 førstevalgsøkere per studieplass og 1,5 kvalifiserte førstevalgsøkere studieplass 8. På aggregert nivå er rekrutteringen tilfredsstillende. Vurdering av rekruttering og opptak for de enkelte studieprogram finnes i de respektive fakulteters årsrapporter. 2.2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Så vel målene som tiltaket for utvikling og sikring av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner i periodens tiltaksplan var videreført fra perioden før. De omfattet etablering av rekrutterings- og studieporteføljestrategier for å implementere institusjonens strategi og fakultetenes handlingsplaner, at analyser, vurderinger og annen informasjon fra arbeidet med kvalitet ble brukt aktivt i vurderingen og utviklingen av studieporteføljen, samt målsetting og tiltak for internasjonaliseringsarbeidet. Undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning Etter perioder med lav framdrift, har arbeidet med undervisningsstrategi/handlingsplan for undervisning for UiS 9 hatt god framdrift i rapporteringsperioden, og arbeidsgruppen avga sitt forslag til rektoratet ved utgangen av perioden. Tiltaket beholdes for oppfølging i den kommende periode. Læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk Departementet fastsatte kvalifikasjonsrammeverket i forkant av rapporteringsperioden 10, og det er arbeidet aktivt med gjennomføringen på alle nivåer. Utdanningsutvalet har hatt kvalifikasjonsrammeverket på sakskartet i seks av utvalgets syv møter i perioden. Målet er fullføring innen På basis av at alle fakulteter i forrige rapporteringsperiode indikerte å være godt i rute i forhold til målet, ble målsettingen videreført som et ordinært rapporteringspunkt i årsrapporten heller enn som særskilt tiltak 12. Siden implementeringen ikke er fullført enda, er vurderingen at forbedring er nødvendig i den kommende periode. Rekrutteringsstrategier og vurdering av studieporteføljen Rapporteringsperiodens opptak ble behandlet i styret i juni. UiS har denne gang hatt rekordstor søkning til studiene. Økningen i opptak gjennom Samordna opptak (SO, nasjonalt opptak) var på 11% sammenliknet med 2010, og antall primærsøkere pr. studieplass (PPS) var 2,4. Søkertallene i det lokale norske opptaket viste en økning på 19% og en PPS på 3,6 (3 716 søkere til 1022 studieplasser). Ut i fra opptaket framstår UiS som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO var det bare NTNU og UiO av de andre universitetene som hadde høyere antall primærsøkere pr. studieplass enn UiS. UiS hadde størst økning i PPS fra 2010 av alle universitetene, og for første gang siden 2007 økte UiS sin markedsandel i SO. 8 Som fastsatt styringsparametre for virksomhetsmål 1.1 under sektormål 1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Som fastsatt i tiltak for virksomhetsmål 1.1 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og som tiltak for virksomhetsmål 1.2 under sektormål1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Kvalifikasjonsrammeverket ble fastsatt av departementet den 20. mars Som fastsatt i tiltak til virksomhetsmål 1.2 under sektormål 1 i Rapport Planer for 2010 avgitt til departementet 1.mars 2010 og som tiltak for virksomhetsmål 1.1 under sektormål1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Det ble heller ikke fastsatt særskilte styringsparametre for dette i Rapport 2010 Planer for UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 7 Side 78

79 Antallet primærsøkere per studieplass i SO i perioden ligger godt over målet på 2,0 primærsøkere for Strategidokument for UiS har som mål at i 2020 skal det være minst 2 primærsøkere pr. studieplass i alle programmer. Det gjenstår en del før UiS oppfyller dette. Målet om å etablere rekrutteringsstrategier på fakultetene ble videreført til inneværende periode for å følge opp i hvilken grad rekrutterings- og porteføljestrategiene framstår som en rutinemessig komponent i fakultetenes handlingsplaner. Dette kom i liten grad fram i revisjonen av handlingsplanene høsten , og videreføres med tanke på at fakultetene høsten 2011 utarbeider sine handlingsplaner for perioden Målsettingen om vurdering av studieporteføljen ble i forrige periode fulgt opp sentralt gjennom arbeidet med å revidere Utdanningsutvalgets mandat til også å omfatte programporteføljene, samt i nye retningslinjer for studieprogramarbeid vedtatt i perioden 15. Inneværende periode har gitt et tilfang av nye innspill til prosessen, inklusive gjennom behandling i Utdanningsutvalget. Prosessen med videreutvikling av institusjonens strukturerte virkemidler for porteføljeutvikling er videreført i perioden, med forberedelse til framlegg om strategisk porteføljeutvikling for styret høsten , samt gjennom arbeidet med revisjon av retningslinjene for emne- og studieprogramarbeid 17. Internasjonalisering Tiltaksplanen for rapporteringsperioden fastsatte mål om internasjonalisering i tråd med institusjonens strategi og enhetenes handlingsplaner. De tilhørende tiltak omfattet bruk av analyser, vurderinger og annen dokumentasjon fra arbeidet med kvalitet til aktiv tilrettelegging for at det dannes kontakter mellom fagpersoner ved UiS og utenlandske institusjoner, til vurdering og etablering av avtaler med utenlandske institusjoner. Som kvalitetstiltak inngikk også avklaring av internasjonaliseringstiltak der det var stor risiko for at internasjonaliseringstiltaket ikke var økonomisk bærekraftig. Institusjonsplanen omfattet som internasjonaliseringstiltak at UiS skulle øke mobiliteten blant studentene gjennom økt satsing på avtaler med strategisk utvalgte samarbeidspartnere samt å tilby flere utdanninger på engelsk. Målet for 2011 er satt til 52 fremmedspråklige utdanningstilbud 18. I det internasjonale lokale opptaket i rapporteringsperioden var det internasjonale søkere til 189 studieplasser. Søkningen viste en liten nedgang fra 2010 på 3,5%, noe som kan knyttes til strengere søknadskriterier. De høye internasjonale søkertallene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammer. Imidlertid er ressurskrevende administrasjon og ikke minst boligkapasiteten en utfordring for ytterligere økt opptak. Mens det som del av Bolognaprosessen er vedtatt mål om 20 % internasjonale studenter i 2020, legger Strategidokument for UiS opp til 10% internasjonale studenter i 2020 (900 internasjonale studenter mot ca. 600 i dag). Det sentrale internasjonale kontor som ble opprettet forrige periode har vært aktivt gjennom hele perioden, med formål om å kunne være til bedre hjelp for studenter som ønsker å reise ut, og at institusjonen blir mer profesjonell på mottak av utenlandske studenter. Målsettingene for internasjonaliseringsarbeidet må følges opp også i kommende periode. 2.3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Innenfor området undervisning, veiledning og arbeidsformer omfattet tiltaksplanen et mål om at virkemidlene i arbeidet med kvalitet i større grad skulle integreres i og tilpasses til studieprosessene og det enkelte emne. Egnede tiltak ville være bedre tilpassing av program- og emneevalueringer til 13 Som fastsatt i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars Også etter revisjonene var det bare ett av fakultetene som eksplisitt adresserte rekruttering gjennom mål og tiltak. 15 Vedtatt Saken ble fremmet i oktober 2011 som styresak 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS. 17 De nye Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS ble sendt på høring 25. oktober Fastsatt som tiltak til virksomhetsmål 1.3 under sektormål 1 i Rapport 2010 Planer for 2011 avgitt til departementet 1.mars 2011 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 8 Side 79

80 enkeltfag eller læringsutbytte. Arbeidet i perioden har omfattet utvidelse av andelen emneevalueringer der oppnåelse av det fastsatte læringsutbytte inngår. Det er også gjennomført en pilotundersøkelse av bruk av it s learning som plattform for emneevalueringer. Rapporten fra pilotundersøkelsen ble avgitt i desember 2010, og konkluderer med at it s learning er en plattform som er lett å bruke, slik at faglærere lett vil kunne tilpasse undersøkelsens innhold til det enkelte emne. Arbeidet med kontinuerlig vurdering og videreutvikling av evalueringsformene (med tanke på innhold, format, omfang, hensikt, medvirkning, samarbeid, formidling av resultater, og effektivitet) har vært tilfredsstillende i perioden, men vurderingen er fortsatt at forbedring er ønskelig. Forrige periodes mål om pedagogisk utviklingsarbeid ble nådd i perioden, og derfor ikke videreført, men det ble påpekt at det var behov for å vurdere hvordan Unipeds mål, arbeid og resultater best kan inngå i rapporteringen av arbeid med kvalitet. Prosjekt for universitetspedagogikk (Uniped) ble formelt etablert 1. desember 2010 med en styringsgruppe sammensatt av prorektor (gruppens leder), prodekanene for undervisning, utdanningsdirektøren, direktør for det Humanistiske fakultet, to studentrepresentanter og en representant fra prosjektet. Uniped gjennomførte i rapporteringsperioden et nytt basiskurs i universitetspedagogikk med 19 fullførende deltakere. I samme periode ble det også gjennomført et mentorprosjekt for fire nyansatte i undervisning. Dette var et samarbeid med Universitetet i Agder. Andre tiltak som Uniped har satt i gang er diskusjonsforum for undervisning, der ulike hjelpemidler og metoder i undervisning blir presentert og diskutert. Det er også blitt etablert et nettverk av kontakter i instituttene. Hensikten med dette er å ha nærmere kontakt med undervisningsvirksomheten. Uniped var medvirkende i å utarbeide forslaget til handlingsplan for undervisning som ble avlevert ved slutten av perioden. 2.4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Innenfor området vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse inneholdt tiltaksplanen et nytt og et videreført mål, med tilhørende tiltak. Så vel målene som tiltakene fulgte opp fjorårets vurderinger av forholdene omkring sensur og klagesaker. Målene angikk utvikling og sikring av kvaliteten i eksamen, sensur og klager på sensur og forbedring av situasjonen omkring klagesaker som angikk sensur. Tiltakene omfattet gjennomgang av rutiner og praksiser knyttet til eksamen, sensur og klager på sensur med tanke på forenkling og forbedret kvalitet i prosessene, herunder å vurdere enhetlige prosesser samt å vurdere Utdanningsutvalgets og sentraladministrasjonens rolle, samt revisjon av rutinene for registrering av karakterer i FS, og etablere en sentral prosess for informasjon om og oppsyn med karakterklager. Arbeidet med disse målsettingene i AGKS omfattet blant annet en analyse av sensurklager og utfall. Arbeidsgruppen foreslår i sin anbefaling at antall klager på sensurvedtak, utfall av klagene, antall klager på formelle feil og antall forsinkede sensurer vil være egnede kvalitetsindikatorer som kan inngå i rapporteringen. Arbeidsgruppen fant at tiltakene ikke kunne gjennomføres gjennom endringer i eksisterende rutiner og virkemidler, men at nye måtte utvikles. Dette arbeidet ville best falle inn under det utvidede mandat arbeidsgruppen foreslo for Læringsmiljøutvalget. Utdanningsavdelingen har i forbindelse med årsrapporten oppdatert sensurklageanalysen med rapporteringsperiodens data, og samtidig gjort analysen mer detaljert (fordelt per år). Av den nye analysen framkommer det at sensurklager som resulterer i store justeringer av karakteren (på tre eller flere karaktersteg eksempelvis fra C eller B til stryk, eller fra D eller E til A) forekommer hvert år, men at utviklingen har gått mot færre slike forhold (tabell 2.4) Antall store justeringer opp Antall store justeringer ned Sum Store justeringer som prosent av alle justeringer 5,9 % 4,4 % 2,8 % Andel av justerte strykklager som fikk karakteren justert fra F til C eller bedre 13 % 13 % 6 % Tabell 2.4: Store karakterendringer (tre eller flere karaktertrinn), UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 9 Side 80

81 Mens antallet klager har en viss økning fra år til år, har antall endringer til gunst for klager en svakt fallende tendens. Det samme har gjennomsnittlig endring per klage. Det er lite forskjell på den gjennomsnittlige positive endring og den gjennomsnittlige negative endring (tabell 2.5 og tabell 2.6). Selv om antall klager øker fra år til år, er antallet klager på strykkarakter fallende fra år til år. Dermed er andelen klager som utgjøres av klager på stryk klart fallende (tabell 2.7). Også antallet strykkarakterer som justeres til ståkarakter er fallende, mens antallet ståkarakterer som justeres til strykkarakter er økende. Samlet gir dette et bilde av skjerpede forhold, der den potensielle risiko ved å klage er større, og den potensielle gevinst mindre, enn tidligere. Dette kan i noen forstand ses som heving av kvaliteten. Men sammenholdt med tallene fra tabellvedlegget, er det samtidig en fare for at utviklingen kan gå for langt. Antallet klager øker bare en tredel så raskt som antall frammøtte til eksamen: Fra 2008 til 2009 økte klagemengden med 2 %, mens antallet frammøtte Antall strykkarakterklager økte 6%. Fra 2009 til 2010 økte klagemengden med Andel strykkarakterklager 54 % 52 % 47 % 5 %, mens antall frammøtte økte med 14 %. Tallene Antall strykkarakterklager som ble endret til ståkarakter fra tabellvedlegget viser samtidig en økende Antall ståkarakterklager som ble strykprosent, som også er markant høgere hos oss endret til strykkarakter enn hva som er gjennomsnittet blant universitetene Tabell 2.7: Endring til og fra stryk, (se figur 2.1) Vurdert under ett kan de to analysene indikere at studentene Strykprosent per står studieår dårligere etter fakultet rustet til å bestå eksamen enn tidligere (høgere strykprosent), og også opplever seg som dårligere rustet (lavere klagetall). Mål og tiltak i forhold til karakterklager og strykprosent må videreføres. Omfanget av forsinket sensur er også i denne perioden alt for høgt (se tabell ), og vurderingen er at forbedring er påkrevet. Forholdet må få særskilt oppmerksomhet i kommende periode. 2.5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Planens målsetting for utvikling og sikring av infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet var ny, og med angivelse av tre konkrete tiltak. Samtidig inneholdt planens øvrige målsettinger til sammen fem Antall klager Antall klager Endret til gunst Endret Endret til gunst til ugunst Endret Uendret til ugunst Uendret Endret til gunst, % 23 % 21 % 20 % Endret til gunst, % Endret til ugunst, % 7 % 10 % 8 % Endret Uendret, til ugunst, % % 7 70 % % % 8 73 % Uendret, % 70 % 68 % 73 % Tabell 2.5: Sensurklager og utfall Tabell 2.5: Sensurklager og utfall Snittendring per klage 0,25 0,20 0,19 Snittendring per klage 0,25 0,20 0,19 Snittendring, gunst 1,32 1,36 1,24 Snittendring, gunst 1,32 1,36 1,24 Snittendring, ugunst -1,32-1,19-1,23 Snittendring, ugunst -1,32-1,19-1,23 Tabell 2.6: Snittendring, per klage og ved endring, Tabell 2.6: Snittendring, per klage og ved endring, Fakultetsvis strykprosent per studieår tiltak innen området infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø, slik at til sammen åtte tiltak hørte inn under området. Målsettingen var å sikre at utdanningskvaliteten ble bevart eller styrket gjennom institusjonens BOFU-prosess. Dette skulle oppnås ved å implementere risikovurdering i kvalitetsplanleggingen, integrere planlegging og rapportering av kvalitetsarbeidet i Tabell 2.8: Forsinket sensur studieåret 2010/ 2011 den samlede PBR-prosessen, og påse at utdanningskvalitet og kvalitetsplaner ble ivaretatt ved budsjettering og budsjettrevisjoner. I perioden er det arbeidet på alle disse områdene, slik at planlegging og 19 Det humanistiske fakultets oversikt for høsten 2010 omfatter tre av fakultetets fire institutter. For våren 2011 foreligger det ingen oversikt fra Det humanistiske fakultet % 10 % 5 % 0 % UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 10 Side 81 TN SV HUM % Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskaplige fakultet Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Snitt alle norske universiteter Høst 2010 Vår / 2011 HUM SV TN UiS

82 rapportering av arbeid med kvalitet er betydelig harmonisert med og integrert i institusjonens omforente planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosess (PBR). Framdriften er tilfredsstillende med tanke på å nå målet om full integrering i Tiltaksplanen omfattet et tiltak på området infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljø innenfor målsettingen om å styrke studentenes aktive deltakelse. Tiltaket omfattet å vurdere hvordan institusjonen kunne bidra til å styrke StOrs sentrale arbeid ytterligere, herunder å vurdere om StOr har tilstrekkelig kapasitet, og om fakultetene og sentraladministrasjonen bør samarbeide om å finansiere en studentassistentstilling ved StOr rettet spesielt mot arbeidet med kvalitet. Dette tiltaket er i løpet av rapporteringsperioden blitt presentert og vurdert i en rekke fora, og det er enighet om at det er ønskelig at institusjonen finansierer en slik stilling. Dette bør nå gjøres. Tiltaksplanen omfattet også at UiS skulle ha en fortsatt aktiv deltakelse i det nasjonale universitetssamarbeidet om utdanningsflyt og gjennomstrømning. Dette er gjennomført, om enn med en lavere intensitet enn de foregående år. Fra «Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø med tiltaksplaner for » rapporteres følgende: LMUs samlede vurdering - Oversikt «I dette avsnittet gis det en samlet oversikt over og vurdering av arbeid og resultater i forhold til mål, prioriteringer og tiltak som LMU hadde fastsatt for perioden Læringsmiljøutvalgets generelle vurdering av arbeidet i perioden er at det har vært delvis tilfredsstillende, men at det er nødvendig å intensivere arbeidet i kommende periode med tanke på bedre måloppnåelse. Det er ønskelig med et bredere sakstilfang, videre bør arbeidet med synliggjøring og samarbeid omkring læringsmiljøproblemstillinger internt og overfor styret videreutvikles. At utdanning, forskning og læringsmiljø er tre viktige stikkord for hovedstrategien for UiS frem mot 2014 er viktig for LMU, samtidig som det er satt ned en ressursgruppe og dannet et læringsmiljønettverk rundt LMU. Dette er faktorer som vil kunne trekke utvalget i ønsket retning. Våren 2010 nedsatte rektor og universitetsdirektøren en bredt sammensatt arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet (AGKS). I styremøtet i juni 2011 ble et ferdig resultat av dette arbeidet lagt frem i form av en rapport med beskrivelse og anbefaling til styret om hvilke tiltak som burde settes i verk for å forenkle kvalitetssystemet. Et av disse tiltakene var å gjøre Læringsmiljøutvalget om til et kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU). Et slikt utvalg skulle i tillegg til å se til læringsmiljøarbeidet, også ha tilsyn med utvikling og bruk av kvalitetssystemet ved UiS. Dette forslaget sluttet styret seg til, og høsten 2011 skal nytt mandat og sammensetning i nye KLU vedtas.» LMUs samlede vurdering - Evaluering av mål for Mål: LMU skal sette læringsmiljøspørsmål på dagsorden og følge opp universitetets hovedstrategi og fokuset på læringsmiljø frem mot Tiltak: Aktivt oppsøke fakultetene, instituttene og andre enheter i saker som kan ha innflytelse på læringsmiljøet ved UiS. Resultat: Gjennom ressursgruppen har LMU i større grad fått et innblikk i hvilke læringsmiljøutfordringer enhetene har. Også gjennom instituttbesøk oppnår LMU en slik innsikt. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. Det kunne i større grad vært kommunikasjon mellom LMU og fakultetene. Tiltak: Bruke den nyetablerte ressursgruppen for læringsmiljøutvalget som idéskaper for saker til LMU, og som et uformelt organ for bedre kommunikasjon og informasjon hva angår læringsmiljøarbeid ved institusjonen. Resultat: Dette har vært et pilotår for den nye ressursgruppen for LMU. Gruppen har hatt tre møter der viktige saker er tatt opp, og flere av disse er behandlet i LMU. Resultatet vurderes som tilfredsstillende Tiltak: Intensivere informasjonsarbeidet knyttet til læringsmiljøprisen for å gjøre prisen mer kjent og oppfordre godt kvalifiserte kandidater til å foreslås som verdige vinnere. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 11 Side 82

83 Resultat: Utlysning til læringsmiljøprisen ble i år for første gang sendt til både fakultet og institutt. Dette medførte at det kom inn 5 forslag til kandidater til prisen. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. LMU skulle gjerne sett at det kom inn flere forslag til prisvinnere, selv om de som kom inn alle var kvalifiserte. Tiltak: Videreføre utlysning av midler til læringsmiljøfremmende prosjekter, også for å stimulere gode kandidater til læringsmiljøprisen. Resultat: i år kom det inn mange gode søknader til midler til læringsmiljøfremmende tiltak. I tillegg til de ordinære midlene utlyste LMU også kr som skulle forbeholdes prosjekter som fokuserte på alternative prøve- og læringsformer. Resultatet vurderes som tilfresstillende. Tiltak: Mer systematisk gjennomgang av kvalitetsrapportens enkelttiltak med avrapportering til utvalget. Resultat: Dette arbeidet er ikke blitt fulgt opp systematisk. Resultatet vurderes som ikke tilfredsstillende Tiltak: Fokusere på LMUs rolle i strategidebatten. Konkretisere innspill om læringsmiljøspørsmål i strategiplanen. Være aktiv i strategidebatten til styret. LMU aktiv rundt rektormøtets forslag til tverrgående satsingsområder med spesielt fokus på område; læringsmiljø, utdanning og undervisning.( Forslaget går til Styret i november). Handlingsplan for undervisning er allerede igangsatt. Der ønsker LMU å spille en aktiv rolle. Resultat: LMU spilte inn til strategirevideringen et ønske om økt fokus på læringsmiljøspørsmål og viktigheten av universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Også når det gjelder Handlingsplan for undervisning har LMUs sekretariat og LMU som organ fått komme med innspill i utarbeidelsen av planen. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. Tiltak: Se på muligheten for å utarbeide en handlingsplan for minoritetsspråklige studenter, og diskutere hvordan UiS kan ivareta internasjonale studenter gjennom en slik handlingsplan. Resultat: LMU har ikke sett på dette konkret, men har besluttet å utarbeide en undersøkelse for å øke kunnskapen om de internasjonale studentene læringsmiljø på ulike områder. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. LMU har besluttet en annen og bedre tilnærming til dette målet. Mål: Gjennomføre LMU-besøk ved enhetene Tiltak: Besøke de tre gjenstående enhetene; IMN, IMKS og IØRP Resultat: LMU har i rapporteringsperioden besøkt Institutt for matematikk og naturvitenskap, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, og Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag. Rapportene etter LMU-besøkene med forslag til forbedringer er behandlet i LMU. Oppsummering av vedtak og forbedringspunkter er gitt i LMUs årsrapport. LMU ønsker i fortsettelsen i større grad å fokusere på instituttenes oppføling av de læringsmiljøutfordringer utvalget påpeker i forbindelse med LMU-besøk, og kreve tydelige rapporter på utvalgets påpekinger et år etter besøket. Tiltak: Planlegge gjennomføring av en læringsmiljøundersøkelse blant internasjonale studenter og PhDstudenter ved UiS. Resultat: Denne planleggingen har ikkebegynt da LMU har besluttet å gjøre en stor institusjonell undersøkelse som omhandler læringsmiljøet til alle studentene. Det er vurdert hvorvidt de internasjonale studentene og PhD-studentene skal være en del av denne. Denne utredningen er ikke ferdig, og en arbeidsgruppe vil nedsettes høsten 2011 for å diskutere blant annet dette i forbindelse med utarbeidelsen av en slik omfattende undersøkelse. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende Tiltak: Starte arbeidet med å finne nye metoder for kartlegging av læringsmiljøet ved ulike enheter ved institusjonen etter at alle enhetene er besøkt ved slutten av dette studieåret. Resultat: LMU har bestemt at det skal gjøres en omfattende undersøkelse, se punkt 2 over. Resultatet vurderes som tilfredsstillende UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 12 Side 83

84 Mål: Fokusere på LMUs rolle som rådgivende organ for styret og ledelsen for øvrig i saker som har med læringsmiljøet å gjøre. Tiltak: Sette viktige saker som angår læringsmiljøet på dagsorden for ledelsen og universitetsstyret. Resultat: LMU har ikke fremmet saker for styret i 2010/2011. Resultatet vurderes som ikke tilfredsstillende. Tiltak: Øke tilfanget av saker som tas opp til drøfting i LMU. Resultat: Det er en viss økning i saker som tas opp til diskusjon i LMU. Resultatet vurderes som delvis tilfredsstillende. Mål: Vurdere LMUs rolle i utvikling og vedlikehold av kvalitetssystemet ved UiS. Tiltak: LMU kommer naturlig nok til å være aktiv i den videre prosessen knyttet til LMU som utvikler og vedlikeholder av kvalitetssystemet ved UiS. Resultat: Det er i styret vedtatt at LMU skal gjøres om til et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg. Det betyr at KLU skal være det organet som sentralt ser til bruk og utvikling av kvalitetssystemet ved UiS. Resultatet vurderes som tilfredsstillende. 3. Utvikling og bruk av kvalitetssystemet Organiseringen av arbeidet Organiseringen av arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet er gitt i dokumentet «Rammer for utvikling av kvalitetssystemet», i avsnittet «Arbeidsformen for utvikling av kvalitetssystemet»: «Hver enhet sikrer og utvikler sin kvalitet gjennom å gjennomføre kvalitetstiltak. Den foreliggende kvalitet og resultatet av tiltakene beskrives i rapporter. Arbeidet som inngår i utvikling av kvalitetssystemet følger denne syklus. Behov og tiltak angående kvalitetssystemet og utvikling av kvalitetssystemet identifiseres i alle enheter, og formidles til kvalitetskontoret. Kvalitetskontoret samler, vurderer og prioriterer behov og tiltak ut i fra rammene gitt i dette dokument.» I tråd med overstående ble behov og ønsker vurdert, prioritert og implementert fortløpende fra I 2008 ble en rekke utviklingstiltak og utviklingsbehov stilt i bero i påvente av nye kvalitetskriterier fra NOKUT og av at NOKUT skulle gjennomføre andre syklus evaluering av kvalitetssystemet ved UiS i NOKUTs evalueringskomité ga etter evalueringen et antall klare råd for videre utvikling av kvalitetssystem og studiekvalitet. Universitetsstyret bestemte at alle disse råd skulle følges. Med utgangspunkt i det oppsamlede endringsbehov ble det nedsatt en arbeidsgruppe med konkrete oppgaver innenfor videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidsgruppen ble nedsatt i april 2010, og gitt i mandat å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 (Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009) skulle implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. I tråd med sitt mandat avleverte Arbeidsgruppen sin anbefaling til styret i ved enden av rapporteringsperioden. Anbefalingen omfattet plan for å møte alle tiltaksplanens målsettinger og tiltak, gjennom at LMU endres til et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU) gjennom endring av mandat og sammensetting, og som mottar, prioriterer og har oppsyn med implementeringer av ønsker om utvikling av kvalitetssystemet og systemets virkemidler. Samlet vurdering Kvalitetssystemet er i perioden blitt utviklet slik at hvert de fem sentrale kriterier oppfylles bedre, og med en bruk som er ytterligere tilpasset i både i omfang og i bruk av virkemidler. Samlet vurderes utviklingen og bruken av kvalitetssystemet i perioden som tilfredsstillende. Samtidig er etterslepet av ønsker om tilpassing av foreliggende virkemidler og utvikling av nye virkemidler stort, slik at vurderingen i forhold prosessen omkring registrering av ønsker og behov, samt prioritering og implementering av nye og endrede virkemidler må gis vurderingen forbedring påkrevet. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 13 Side 84

85 3.1 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Kriteriene er at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige, samt at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. I rapporteringsperioden har det vært arbeidet i og omkring AGKS som i seg selv har vært det viktigste tiltak for å stimulere til kvalitetskultur og kvalitetsarbeid. Arbeidsgruppen hadde ti møter i rapporteringsperioden, og gruppens arbeid har omfattet alle nivåer i organisasjonen. Arbeidet har hatt bred deltakelse også ut over gruppens faste deltakere. Arbeidsgruppens viktigste resultater med tanke på kvalitetsarbeid og kvalitetskultur har vært: at gruppen har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. at gruppen anbefalte at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslo også at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Endringene arbeidsgruppen anbefalte ble vedtatt av styret i juni Mål, plan og ledelsesforankring Kriteriene er at systemet skal være beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, samt at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov. I rapporteringsperioden har kvalitetssystemet eksplisitt vært gjort til gjenstand for utvikling gjennom arbeidet i den rektoratnedsatte arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens oppgaver omfattet å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. Arbeidsgruppen skulle påse at de råd NOKUTs evalueringskomité ga i sin evalueringsrapport alle ble prioritert i planen, og at så vel omlegging/utvikling av tidligdialog, sluttevaluering, studieprogram og programportefølje måtte medtas i planleggingen. Arbeidsgruppen leverte sin anbefaling til styret i juni, og styret vedtok gruppens anbefalinger 21. Med dette ble også forankringen av kvalitetssystemet og dets utvikling betydelig styrket i kollegiale organer. 3.3 Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Kriteriene er at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter, og at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. Det er Utdanningsutvalget som gjennomfører kvalitetssikringen ved opprettelse av nye studier. Dette skjer etter fastsatte retningslinjer der det inngår sikring av studiets akademiske kvalitet gjennom godkjenning av studiet i henhold til NOKUTs akkrediteringskriterier. Som et av elementene i arbeidet 20 Sak US 73/11 21 Sak US 73/11 UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 14 Side 85

86 med implementering av kvalifikasjonsrammeverket har det pågått et arbeid med gjennomgang og en omfattende revisjon av universitetets retningslinjer for utredning, godkjenning, etablering, nedlegging og revisjon av studier. Arbeidet har pågått gjennom hele perioden, og vil fullføres i den kommende periode, idet de nye retningslinjene planlegges utsendt til høring i løpet av høsten Sentrale virkemidler i kvalitetssystemets innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene er tidligdialogene og sluttevalueringene. Selv om de papirbaserte tidligdialogløsningene fortsatt er i bruk en rekke steder, utvikles den dataassisterte løsningen stadig videre, og den brukes nå systematisk for en rekke emner. Gjennom rapporteringsperioden er det sendt ut 2793 invitasjoner til elektronisk tidligdialog. Med 1345 mottatte svar blir svarprosenten for rapporteringsperioden 48 %. Omfang av og deltakelse i ikke-sentraliserte tidligdialoger rapporteres i årsrapportene fra det enkelte fakultet. 08/ 09 09/ 10 10/ 11 Utviklingen av bruk av Corporater Surveyor i evalueringer av emner og programmer (sluttevalueringer) er vist i tabellen ovenfor. I rapporteringsperioden er det gjennomført en pilot med bruk av it s learning i emneevaluering. Piloten omfattet 169 invitasjoner og fikk 80 svar (47 %). Omfang av og deltakelse i andre ikke-sentraliserte emneevalueringer rapporteres i årsrapportene fra det enkelte fakultet. Så vel NOKUTs evalueringsrapport som AGKS har understreket betydningen av at kvalitetssystemets muligheter for å tilpasses det enkelte fag og emne tas i bruk i større grad. Arbeidet med å nå denne målsettingen har gått meget langsomt, og det er foreslått at mangel på konkrete mål kan ha bidratt til dette. For det videre arbeid foreslås et mål på minimum 50 % fag- eller emnetilpassede evalueringer. 3.4 Analyse, vurdering og rapportering Kriteriene er at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlig fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene, at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling, samt at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). I rapporteringsperioden er det gjennomført analyser for å framskaffe informasjon om studentenes aktive deltakelse (tidligdialoger, sluttevalueringer og aktiv deltakelse i råd og utvalg) samt søkning (førstevalgsøkere per studieplass, kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass) og gjennomstrømning (frafall og flytkorrigert frafall). Omfanget av analyser som utarbeides av SKA, UA, AØV og analysegruppa er etter hvert stort, men behovet for ytterligere analyser ser allikevel ut til å være økende. For å unngå eskalerende kostnader og ressursbruk, må arbeidet med å utnytte institusjonens sentrale datavarehusløsning bedre intensiveres. Planlegging og rapportering knyttet til arbeidet med kvalitet inngår i institusjonens PBR-prosjekt for omforent planlegging, budsjettering og rapportering. I perioden er rapporteringsformatet og framdriften endret med tanke på harmonisering med PBR-prosessen. For neste periode er målsettingen full integrering i PBR-prosessen. 3.5 Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Utsendte skjema, HUM Utsendte skjema, SV Utsendte skjema, TN Utsendte skjema, UiS Antall svar, HUM Antall svar, SV Antall svar, TN Antall svar, UiS Svarprosent, HUM 43 % 48 % 44 % Svarprosent, SV 46 % 48 % 37 % Svarprosent, TN 31 % 28 % 27 % Svarprosent, UiS 38 % 41 % 35 % Tabell 3.1: Sluttevalueringer med Corporater Surveyor Kriteriene er at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres (dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten), at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter, at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 15 Side 86

87 NOKUT og StOr har pekt på at oppfølging av funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer bare i begrenset grad er dokumentert. Basert på den dokumenterte informasjon synes det som slik oppfølging i mange tilfeller ikke finner sted. Arbeidsgruppa for utvikling av kvalitetssystemet hadde som ett av sine mål å oppnå at det blir lettere for systemets brukere å medvirke i arbeidet, herunder at det blir lettere for studentene å følge opp funn fra tidligdialoger og sluttevalueringer. Arbeidsgruppen vedtok derfor at funnene fra evalueringer i det foregående år skulle overleveres de studenttillitsvalgte i det nye studieår så snart disse var valgt, slik at studentene enklere kan følge opp funn. Idet det ikke er utviklet sentrale rutiner for å sikre dette, må overleveringen følges opp lokalt og gjennomføres manuelt. I rapporteringsperioden ser dette ut til å ha skjedd kun sporadisk. 4. Plan for arbeidet med kvalitet 2012 Som ledd i tilpassingen til PBR-prosessen, omfatter planen som en engangshendelse arbeid med kvalitet høsten 2011 samt kalenderåret 2012 og framover. Planen for arbeidet med kvalitet på institusjonsnivå i perioden omfatter: Full integrering i PBR-prosessen At rapportering og planlegging knyttet til arbeidet med kvalitet integreres fullt i PBR-prosessen, slik at institusjonens plan for arbeidet med kvalitet for 2013 integreres i PBR-prosessens «Planer 2013»- del, sammen med revisjon av institusjonsstrategien og revisjonen av enhetenes handlingsplaner, og slik at rapport for arbeidet med kvalitet for 2012 integreres i PBR-prosessens «Rapport 2012». Etablering av KLU At styrets vedtak om etablering av Kvalitets- og læringsmiljøutvalg (KLU) gjennom endring av mandat og sammensetting av LMU iverksettes, og at utvalget i tillegg til dagens oppgaver systematisk mottar, prioriterer og har oppsyn med implementeringer av ønsker om utvikling av kvalitetssystemet og systemets virkemidler. Utvidet kvalitetskontor At kvalitetskontoret rustes for å utrede saker knyttet til studiekvalitet og å tilpasse eller utvikle virkemidler i kvalitetssystemet i tråd med Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets behov knyttet til utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og Utdanningsutvalgets behov knyttet til utvikling og sikring av studiekvaliteten. Kvalitetskontoret bemannes av UA med til sammen inntil 0,5 årsverk, av AØV med til sammen inntil 0,5 årsverk, av IT med til sammen inntil 0,25 årsverk, og av StOr med til sammen inntil 0,25 årsverk. Videreutvikling av institusjonens datatvarehus At institusjonens datavarehus videreutvikles for å sikre at institusjonens og enhetenes informasjons-, rapporterings- og analysebehov ikke medfører eskalerende kostnader eller ressursforbruk. UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 16 Side 87

88 Vedlegg Med institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet følger disse vedlegg: Vedlegg 1: Det humanistiske fakultet Fakultetets kvalitetsrapport med tiltaksliste Vedlegg 2: Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret Vedlegg 3: Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Vedlegg 4: Tabellvedlegget UiS : Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Side 17 Side 88

89 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Fakultetets kvalitetsrapport med tiltaksliste Side 89

90 Innhold KVALITETSRAPPORT OG TILTAKSLISTE Hovedtrekk i kvalitetsrapporten... 3 Overordna mål:... 4 Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur... 5 Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring... 8 Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene 10 Mål og tiltak for arbeid med analyse, vurdering og rapportering Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring TILTAKSLISTE: Hovedmål for kvalitetsarbeidet neste år: Tiltak Side 90

91 KVALITETSRAPPORT OG TILTAKSLISTE Hovedtrekk i kvalitetsrapporten Kvalitetsrapporten dekker følgende utdanninger Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Allmennlærerutdanning Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk Masterprogram i matematikkdidaktikk Masterprogram i barnehagevitenskap Masterprogram i migration and intercultural relations Doktorgrad: Doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Lavere grad: Bachelorprogram, faglærer i musikk klassisk Bachelorprogram, faglærer i musikk jazz Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: Årsstudier, halvårsstudier, fordypninger (heltid og/eller deltid) i engelsk, fransk, norsk, nordisk, spansk, tysk, KRL, historie NOMSA Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i Religionsstudier Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag Doktorgrad: Doktorgradsprogram i lesevitenskap Doktorgradsprogram i spesialpedagogikk (fra våren 2011 Utdanningsvitenskap) Høgere grad: Masterprogram i utøvende musikk Kvalitetsrapporten for Det humanistiske fakultet gjenspeiler i stor grad arbeidet som er gjort på fakultetsnivået, og da primært i kvalitetsutvalget. Dette betyr at rapportens objekt er det fakultære perspektivet. På grunn av utsatt first for instituttrapportene og grunnlag for behandling av kvalitetsrapporten i fakultetsstyret vil Fakultetets kvalitetsrapport i mindre grad enn tidligere være et aggregat fra instituttrapportene. Ettersom Instituttrapportene ikke aggregeres i samme grad som tidligere er disse vedlagt fakultetsrapporten, og vil bli presentert som vedlegg til styrebehandlingen. Kvalitetsrapportens siktemål er å redegjøre for kvalitetsutvalgets og fakultetets aktiviteter for å øke studiekvaliteten siste år og en vurdering av måloppnåelse i forhold til tiltaksliste for kvalitetsarbeidet. Videre rapporteres det på a. Kvalitetstema 1: Studentenes aktive deltakelse b. Kvalitetstema 2: Sikring av prøving, eksamen og sensur Rapportdelen av dette dokumentet tar utgangspunkt i fjorårets tiltaksliste. Tiltakslista var for første gang direkte knyttet til NOKUTs kvalitetstemaer: i. Kunnskaps- og studiekultur ii. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner 3 Side 91

92 iii. Undervisning, veiledning og arbeidsformer iv. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse v. Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I det følgende vil det rapporteres på målene for studieåret Dette er delvis basert på kvalitetsutvalgets underveisevaluering som ble foretatt i mars Overordnet mål: Mål 1.1: Fakultetets prosesser og systemer for arbeid med kvalitet skal være aktive og verdsatte. De skal gi effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserer sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt. Kvalitetsutvalget har gjennom sine diskusjoner og vedtak søkt å fremme kvalitetsarbeidet på flere vis. Kvalitetssystemet dekker utdanningsvirksomheten, og objektet for arbeidet blir slik studiekvalitet i alle dens aspekter. Det har vist seg å være nødvendig med en nytenkning rundt arbeidet, noe som kommer klart til uttrykk i konklusjonene fra den styrenedsatte arbeidsgruppen for videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Tiltakslista for studieåret bærer preg av forenklingstanken, og nettopp forenkling er nøkkelen til et mer distribuert og mer relevant system. Prosessovergripende mål: Mål 1.2: Forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og praksiser knyttet til arbeid med studiekvalitet og til kvalitetssystemet. Mål 1.3: Oppnå en tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og prosessene knyttet til balansert målstyring. Mål 1.4: Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert. Mål 1.2 er direkte videreført fra forrige periode. De tidligere mål 1.2 og 1.3 var innrettet mot implementering av det forrige kriteriesett fra NOKUT. NOKUTs kriterieforskrift kom i helt ny utgave i desember 2008, og de nye mål 1.2 og 1.3 er innrettet mot implementeringen av det nye kriteriesettet i kvalitetssystemet. Måloppnåelsen for disse områdene er noe usikker, ettersom det er store endringer i kvalitetssystemet av svært ny dato som ikke vil få utslag før i neste rapport. Det kan imidlertid konstateres at rapporteringsmalen basert på NOKUTs kriterier er tatt godt i mot både i Kvalitetsutvalget og på instituttene. Tiltakslista for bærer preg av forenklingen av systemet. Videre har fakultetet startet samkjøringen av styringsdata slik at relevant informasjon kan brukes flere steder, og slik knytte kvalitetsarbeidet tettere til øvrige prosesser på fakultetet. Tiltakslista for dette studieåret skal ha sammenheng med universitetets 2020-strategi og gå parallelt med arbeidet med fakultær handlingsplan. Det vil derfor være en del samsvar mellom de to dokumentene. Hensikten er at man gjennom årlige tiltakslister i kvalitetsarbeidet kan sikre implementering av de mer langsiktige målene på utdanningsområdet i handlingsplanen. 4 Side 92

93 Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål 2.1: Fakultetets arbeid med kvalitet skal fremme bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte, studenter og deres demokratiske organer. Tiltak: 2.1.1: Arbeide aktivt for at den gjennomsnittlige aktive studentdeltakelse i fakultetets formelle råds- og utvalgsstruktur skal være minst 50 % i rapporteringsperioden. 2007/ / / /2011 Fakultetsråd 8 % 17% 43% 67% IR IAS 22 % 10 % 29 % 13% IR IFU 100 % 58 % 17 % 60% IR IKS (*) 56 % 58 % 50% IR IMD 50 % 100 % 60 % 25% DU-HUM 100 % 100 % 87.5% 75% Kvalitetsutvalg 0 % 29 % 52 % 32% Ansettelsesutvalg 0 % 0 % 0 % 68% HUM totalt 23 % 39 % 43 % 49 % Det fremgår av tabellen at det er til dels store fluktuasjoner innenfor for det enkelte utvalget. Særlig ved IFU har den formelle deltakelsen gått markert opp. For IAS har tendensen vært den motsatte, det samme gjelder IMD. Fakultetsrådet har også blitt mye bedre. Kvalitetsutvalget har gått en del ned, noe som bl.a. skyldes sykemelding hos det faste studentmedlemmet og manglende oppnevning av representant nr. 2. Det skal likevel sies at kontakten mellom KUs leder og studentrepresentanten har vært jevnt god, bl.a. gjennom det mer uformelle Arbeidsutvalget. Den største økningen i positiv forstand er i ansettelsesutvalget, fra ingen deltakelse i fjor til deltakelse i 15 av 22 møter i år. Målt i antall representanter i forhold til det maksimale viser at det har vært en oppmøteprosent i fakultetets formelle organer på 49 % (48 av potensielt 98 representanter). Dette er 1 % fra akseptabelt minstenivå, men er en klar fremgang på 6 % fra i fjor : Arbeide aktivt for å oppnå gjennomsnittlig deltakelse i fakultetets formelle evalueringer på minst 45 %. Oppsummeringen av sluttevalueringen høsten 2010 viste en deltakelse på 43 %, 2 % under målsetningen. Den gang ble det vist til at dette tallet sannsynligvis ville bli justert i positiv retning i vårsemesteret ved å dele opp utsending av sluttevalueringene slik at de kommer mer i flukt med avsluttet eksamen. Dette har vist seg å være tilfelle, selv om utslagene er små. I vårsemesteret var deltakelsen på 46%, totalt for året 45 %. Dette er identisk med terskelverdien for tilfredsstillende, men deltakelsen i sluttevalueringen i 2010/2011 var betydelig lavere enn i fjoråret, da resultatet var 52%. 5 Side 93

94 Oversikt over den evalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR: 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Undersøkte emner Skjema ut Svar Svarprosent 44% 44% 34% 43% 52% 45% Nedgangen viser behov for en gjennomgang av evalueringsopplegget. Dette viser igjen i tiltakslista for neste år. Ut fra beregninger basert på evalueringer foretatt i Corporater, var svarprosenten på undersøkelsen 52% i 2009/2010. Dette var en markant økning fra målingen fra 2008/2009 på 43%, og var over målsetningen på en svarprosent på 45. Vi registrerer at deltakelsen i sluttevalueringene for høstsemesteret 2010 har sunket. Resultatet for sluttevalueringen 2010 ligger på 42.8 % - en reduksjon på 10 prosentpoeng fra forrige studieår, og et resultat på linje med 2008/2009. Svarprosenten på sluttevalueringen er en kritisk faktor for å oppnå målet. Å legge sluttevalueringer til et så sent tidspunkt i en samlet sending er noe risikabelt med tanke på deltakelsen. Særlig i høstsemesteret, der eksamensperioden strakk seg helt til 17. desember og juleferien fulgte, var dette en faktor å regne med. Dette må da veies opp mot det vi ønsker å oppnå med sluttevalueringene, spesielt med tanke på videre oppfølging av arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket. For å bedre dette delte vi opp utsending av sluttevalueringene slik at de kommer mer i flukt med avsluttet eksamen. Det vil være en fordel for studentene om de fikk anledning til å svare på undersøkelsen innen en uke etter avlagt eksamen, og før oppmerksomheten rettes mot neste semesters undervisning. Dette fikk vi til til en viss grad, og svarprosenten økte da også til 46 % i vårsemesteret. Når det gjelder fokuset for sluttevalueringen, ligger denne på studentenes oppfatning av oppnådd læringsutbytte, vurdering av det samme læringsutbyttet og undervisningens effekt på læringsutbyttet. Dette gir oss materiell som er verdifullt i det videre arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk : Foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsflyten mellom fakultetet og de studenttillitsvalgte for å sikre en god oppfølging av de tillitsvalgte og gi dem gode forutsetninger for å utføre sitt arbeid. Kontakten med studentrepresentanten som er hovedtillitsvalgt på HUM er svært god. Det arrangeres rutinemessig arbeidsutvalgsmøter der hun er til stede og er med å sette dagsorden for kvalitetsutvalgsmøtene. Når det gjelder studentkontakten utenom dette, skjer den i stor grad gjennom tidligdialog og sluttevalueringer. Det har vært problematisk å få tilstrekkelig antall emnetillitsvalgte studenter, 6 Side 94

95 og vi ønsker å jobbe sammen med StoR for å bedre dette. Dette må følges opp gjennom kvalitetsutvalget, arbeidsutvalget og møtene mellom studentene og ledelsen. Fakultetet må ta sin del av jobben enda mer seriøst. Videre er det viktig at det fokuseres på å tilrettelegge for gode arbeidsforhold for studentene som engasjerer seg. Fakultetet må ha en lav terskel for kontakt fra studentenes side, både gjennom formelle og uformelle kanaler. Dette er et sentralt punkt i tiltakslisten for Mål 2.2: Kvalitetsarbeidets informasjon og vurderinger skal være dokumenterte og tilgjengelige. Tiltak: 2.2.1: Gjenopprette websider for kvalitetsutvalget på en plattform alle medlemmer har tilgang til Dette målet er ikke fulgt opp i ønsket grad. Det må legges ned en innsats spesielt fra sekretariatets side på dette området, helst i samarbeid med fakultetets informasjonsmedarbeider. Tiltakslista setter som mål at dette skal være på plass innen jul Mål 2.3: Stimulere til at arbeidet med kvalitet er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje. Tiltak: 2.3.1: Jevnlig formidle systemets distribuerte karakter og mulighetene for lokal tilpasning for å oppnå større engasjement og relevans. Vi legger opp til stor fleksibilitet i utforming av evalueringsskjemaer og rutiner. Dette har bl.a. gitt seg utslag i eget opplegg for tidligdialog ved IMD og slutteavalueringer på programnivå på IKS og IAS. I det hele tatt var lokal tilpassing av kvalitetssikringssystemet hovedanliggende for den styrenedsatte arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetssikringssystemet en reell desentralisering av kvalitetsarbeidet, herunder mye større valgfrihet i valg av temaer og metoder for kvalitetsarbeidet. Dette vil prege kvalitetsarbeidet i kommende periode, og vil kunne resultere i en mer heterogen praksis også når det gjelder elementer som evaluering, interaksjon med brukere og omgivelser og praktisk gjennomføring av kvalitetsarbeidet. AGKS mener dette vil bidra til en mer bottom up-tilnærming som igjen vil resultere i lokale tiltakslister med mer direkte relevans for instituttene. Dette har videre gitt seg utslag i en svært forenklet rapporteringsmal og ditto krav til tiltakslistene. Denne ble utformet ved Det humanistiske fakultet, og er nå tatt i bruk på hele universitetet. Rapporteringsmalen er vedlagt kvalitetsrapporten : Jevnlig formidle at også systemet selv er åpent for utvikling og forbedringer, og påse at innspill om slike endringer møtes med åpenhet, engasjement og forbedringsvilje Dette er i stor grad blitt gjort på institusjonsnivået, og vi ønsker å følge dette opp lokalt, noe utformingen av ny rapporteringsmal og en generell stor forenkling av systemet viser 7 Side 95

96 Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring Mål 3.1: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være beskrevet slik at det angis de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår Tiltak: 3.1.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig beskrevet ihht målsettingen. Se ovenfor. Mål 3.2: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal være forankret i ledelsen og formelle organ på alle nivåer Tiltak: 3.2.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal de lokale elementer og tilpasninger gjennomgås med tanke på om de er tilstrekkelig forankret ihht målsettingen. Se ovenfor Mål 3.3: Arbeids- og ansvarsfordelingen i arbeidet med kvalitet skal være fastsatt Tiltak: 3.3.1: I tilknytning til årsrapporteringen skal organiseringen av arbeidet med kvalitet gjennomgås med tanke på om arbeids- og ansvarsfordelingen i tilstrekkelig grad er fastsatt. Arbeidsfordelingen mellom institutt- og fakultetsnivå er relativt uendret. Det daglige og primære kvalitetsarbeidet foregår i møtet mellom student og lærer/faggruppe/institutt. I det nye systemet bestemmer instituttene selv i større grad hvordan de ønsker å organisere arbeidet og velge temaer for oppfølging. Kvalitetsutvalget er et rådgivende organ for dekanen, nå også for fakultetsstyret, Kvalitetsutvalgets primære oppgave er å adressere overordnede, prinsipielle saker, noen en gjennomgang av sakene for utvalget viser at de gjør. Mål 3.4: De lokale elementer og tilpasninger av systemet skal selv gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med tanke på fakultetets og enhetenes eget behov Tiltak: 3.4.1: Organiseringen av arbeidet med kvalitet ved fakultetet skal gjennomgås i perioden med tanke på å oppnå ytterligere distribuering, og at arbeidet med kvalitet i økende grad integreres i den ordinære organisasjon og de ordinære virksomhetsprosesser. Her er målet delvis oppnådd ved at KU har behandlet dekanens føringer for emne- og programrevisjon, og slik er tettere knyttet til det konkrete revisjonsarbeidet. Arbeidsutvalget inkluderer også kontorsjef for fag- og studiesaker, noe som bidrar til å sikre et perspektiv utover kvalitetssystemet per se Vi må tenke nytt med tanke på å videreutvikle gode rutiner for å måle tilfredsheten hos studentene i alle studiets faser, inkludert praksis 8 Side 96

97 Kvalitetssikring av praksis gjøres i økende grad. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk har fått på plass et system for evaluering av praksisemnene. Kvalitetssikringen av oppfølging av studenter praksis har fokus også ved andre institutter. Vi kan også med fordel gjennomføre studentundersøkelser med mer avgrensede tema. IGIS ønsker for eksempel å gjøre dette for å kartlegge hva som skal til for å øke studentengasjementet gjennom sitt forbedringsområde Den engasjerte studenten : Revidere tidligdialogprosessen med tanke på å etablere prosess og rutine som er bedre tilpasset det enkelte programs egenart. Tidligdialogen har lidd under flere forhold som gjør at denne ikke har nådd sitt potensial. For det første er det svært vanskelig å skaffe nok klassetillitsvalgte. Dette er et betydelig problem for studentdemokratiet, og det er antydet ovenfor at rekruttering av klassetillitsvalgte er en nøkkel til løsning av mange problemer i samhandlingen mellom studentene og fakultet/institutt. For det andre er tidligdialog primært blitt en tilbakemelding på rent infrastrukturelle forhold, og tar slik ikke høyde for problemer mellom studenter og foreleser i stor nok grad. Rutinene for klagesaker knyttet til undervisningen må gjøres klarere og etterfølges av alle parter. Se tiltakslista. Videre er selve formen som benyttes til tidligdialog utfordrende, i den forstand at den formaliserer Tidligdialogene har båret preg av å være noe tilfeldige, og tiltakslista for oppfordrer til en gjennomgang av tidligdialogen i sin nåværende form med tanke på modernisering eller til om med nedlegging i sin nåværende form : Utvikle og implementere rutiner for sluttevalueringsprosessene på institutt- og fakultetsnivå slik at de forankres tettere på fagmiljøene, gir studentene bedre anledning til å evaluere på programnivå, tilpasses bedre til programmenes egenart, og integreres bedre i virksomhetens ordinære faglige og administrative rutiner Dette arbeides det kontinuerlig med. Det er blitt etterlyst tettere oppfølging av instituttenes sluttevalueringer når det gjelder oppfølging av resultater. IKS har hatt suksess med sitt opplegg for programevaluering, og IAS har gode erfaringer med sitt første år med samme tilnærming. Evaluering på programnivå er gunstig for å sikre god sammenheng i programmene, ikke minst når det gjelder læringsutbytte. Nettopp læringsutbytte har vært fast tema for sluttevalueringene det siste året. Tilpassing av sluttevaluering gir rom for å undersøke aspekter ved programmene som er spesielt aktuelle. IAS og flere andre institutter spør sine faglærere om det er spesielle ting de ønsker å få undersøkt. Dette har vært fulgt opp i varierende grad fra faglærerne. 9 Side 97

98 Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Mål 4.1: Påse at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert igangsatt program bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder. Tiltak: 4.1.1: Det skal foreligge studentevaluering av alle igangsatte programmer : Etablere rutine som sikrer at studentevalueringene fra programmet så vel som kvantitative nøkkeldata og lærernes vurderinger medtas ved vurdering av program Dette har ikke vært spesielt fulgt opp inneværende periode, med unntak av sak som ble fremmet om programevalueringer med ekstern deltakelse med tanke på å styrke det eksterne blikket på studiene vår. Det nye kvalitetssystemet vedtatt i styret i juni 2011 krever programevalueringer. I tiltakslista for er det derfor lagt opp til at Det humanistiske fakultet skal etablere en slik ordning i løpet av kommende studieår. Mål 4.2: Kvalitetssikre oppretting av nye studier og revisjon av eksisterende portefølje Tiltak: 4.2.1: Etablere sjekkliste for kvalitetssikring av nye studier Her avventer vi justeringer i sentralt regelverk som følge av arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Når en slik foreligger, kan vi gjøre lokale tilpassinger etter behov : Utvikle rutine for lokal kvalitetssikring av nye studier. Søknader om nye studier som sendes til sommeren skal innom kvalitetsutvalget for behandling. Det har ikke vært noen slike søknader i rapportperioden : Påse at kvalifikasjonsrammeverket blir implementert på fakultetet etter nasjonale og institusjonelle retningslinjer med vekt på gode læringsmål, læringsutbyttebeskrivelser og relevans. Kvalitetsutvalget har diskutert innføring av programevaluering, og har konkludert med at vi avventer en institusjonell plan for dette. Det gjenstår en del arbeid med å sikre relevansen i studieprogrammene. Instituttene er blitt oppfordret til å finne måter å involvere studentene i arbeidet med KRV. Arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er i godt gjenge, og har vært fulgt opp på alle institutter. Rapportmalen til instituttene ba spesielt om rapportering på lokalt arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 10 Side 98

99 IGIS melder at arbeidet har vært i gang på instituttet i lang tid, og faglærerne er nå vant til å jobbe med begepene kunnskaper ferdigheter generell kompetanse, samt læringsutbytte. Vi ser likevel at en del emnebeskrivelser er svært lange, fordi de fremdeles inkluderer et stort og langt avsnitt om emnets innhold. De siste to årene er det arbeidet hardt med utvikling og revisjon av emner for å tilpasse seg nye grunnskolelærerutdanninger. Disse er basert på nasjonale retningslinjer som igjen er basert på kvalifikasjonsrammeverket. Utvikling og revisjon av emner pågår for fullt neste studieår også. Det er aktuelt å sette av ekstra timeressurser til dette viss arbeidet blir krevende, men generelt er dette en integrert del av faglærernes arbeid. Det mest krevende er kanskje arbeidet for administrasjonen på instituttet, som får ansvar for at alle emnene ser mest mulig like ut (felles mal). IKS arrangerte i januar instituttseminar i januar med kvalifikasjonsrammeverktet som tema med besøk fra pilotprogrammene i idrett og matematikk/fysikk. Påfølgende gruppearbeid med evaluering av IKS studieprogrammer i lys av rammeverket. Arbeidet ble tatt med videre i faggruppene. Alle emnebeskrivelser er endret i tråd med krav i KRV, og instituttrådet har fått disse emnebeskrivelsene til behandling. IFU har etablert maler for fag- og emnebeskrivelser i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidet med formulering av læringsutbytte har hatt fokus i flere år. Det siste året har målet vært å få enda tydeligere sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidsformer og prøveformer. Ny nasjonal rammeplan for førskolelærerutdanningen vil få oppbygging og innhold i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. IFU vil i arbeidet med etablering ny fagplan følge opp dette, der det blant annet skal utarbeides overordnet læringsutbytte for studiet. IMD: I Bjergsted er arbeidet med nasjonalt kvalifiasjonsrammeverk sterkt knyttet til implementering av endringer i de utøvende musikkutdanningene. IMD har kommet langt i tenkning og operasjonalisering av kvalifikasjonsrammeverket, i sammenheng med nasjonale og europeiske føringer Påse at implementering av kvalifikasjonsrammeverket følges opp ved revisjon av eksisterende studieportefølje. Dette er direkte fulgt opp gjennom Kvalitetsutvalgets anbefalinger til dekan om fokuset i emneog programrevisjonen, der implementering av Kvalifikasjonsrammeverket er hovedpunktet. Tiltaksliste for neste år tar høyde for en konsentrasjon av arbeidet ettersom vi nå går inn i det siste året for implementering etter Kunnskapsdepartementets pålegg. Som det fremgår også av fakultetets handlingsplan for kommende treårsperiode, anser vi arbeidet med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som en prosess som vil gå langt utover departementets frist. Tiltakslista tar høyde for at dette er et trinnvis arbeid med hovedfokus på sikring av alignment: Samsvar mellom læringsutbytter, arbeidsformer og vurderingsformer. Et annet viktig område er tilpassing av studieplanene etter ECTS-standardene for arbeidsbelastning. Dette er for øvrig utførlig beskrevet i fakultetets handlingsplan, både i eget avsnitt om kvalifikasjonsrammeverket og som ett av fakultetets tre satsingsområder på utdanning, undervisning og læringsmiljø. 11 Side 99

100 Mål og tiltak for arbeid med analyse, vurdering og rapportering Mål 5.1: Påse at informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Tiltak: 5.1.1: Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige. Her har vi valgt å videreføre de to satsingsområdene studentenes aktive deltakelse og sikring av eksamen, prøving og sensur. Det siste temaet samsvarer også med nysatsingen i UiS strategien på utdanning, undervisning og læringsmiljø. Neste års kvalitetstema kan med fordel tilpasses dette. Dette vil også sikre en bedre kobling til fakultetets og instituttenes handlingsplansarbeid der dette tematiseres lokalt : Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Her gjenstår en del, men det er gjort en rekke tiltak på disse områdene: - Rutiner for sensur av masteroppgaver på IKS, IFU og IAS - Tett oppfølging av eksternt blikk ved eksamensavvikling eget skjema - Nye prosedyrer for skaffing av klagesensorer på samme skjema - Opprettelse av arbeidsutvalg for KU - Startet arbeid med kartlegging av forskningsbasert undervisning etter mal fra UHR-rapporten Utdanning + FoU = Sant - Laget sjekkliste for eksamen og vedtatt inkludering av referanseoppgaver til sensor ved klagesensur Mål 5.2: Påse at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes vurdering av den informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt. Tiltak: 5.2.1: Påse at det hvert år pekes ut ett eller noen få tema eller fokusområder som etter kvalitetsutvalgets vurdering er særlig viktige. Dette er gjennomført Det må utarbeides en prosedyre for hvordan man kan foreta analyse av kvalitativt materiale som kan gi fakulteter og institutter en retning på sitt utviklingsarbeid. Her gjenstår mye, men det er rimelig å ta høyde for endringer i universitetets kvalitetssikringssystem. Dette legger opp til større grad av standardisering av data, og en konsentrasjon om de mest sentrale indikatorene, som gjennomstrømming, strykprosent og frafall Det vil være hensiktsmessig å diskutere nærmere i KU hva slike endringer kan bestå i i praksis. 12 Side 100

101 5.2.3: Arbeide systematisk med temaområdene og utarbeide analyser og vurderinger, og presentere funnene for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåer. Kvalitetsrapporten inneholder korte analyser på sentrale områder Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Mål 6.1: Påse at tiltak og forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Tiltak: 6.1.1: Funn fra tema og fokusområder presenteres for kvalitetsutvalget, og sentrale funn formidles videre innover og/eller utover i organisasjonen : Funn som relaterer seg til pågående prosjekter eller prosesser bringes inn i disse, og det følges opp i hvilken grad funnene har innvirkning på prosjektene eller prosessene Dette arbeidet må bli mer systematisk, men det har resultert i mange konkrete resultater, særlig på kvalitetstemaet sikring av prøving, eksamen og sensur (se under punkt ) Kvalitetsutvalget vil i økende grad rette sin oppmerksomhet mot analyse av sentrale temaer som gjennomstrømming, studentdeltakelse, strykprosent og forskningsbasert undervisning Mål 6.2: Arbeide for å etablere stadig videre sammenheng mellom kvalitetsarbeid og rapportering og de øvrige styringssystemene. Tiltak: 6.2.1: Påse at det hvert år i forbindelse med årsrapporteringen kryssavsjekkes mellom fakultetets handlingsplan og kvalitetsarbeidet og dets resultater og planer. Det arbeides nå med ny handlingsplan for fakultetet. Viser her til punkt 1.2. overfor. 13 Side 101

102 TILTAKSLISTE: Rapporteringsmalen legger opp til at instituttene skal velge to forbedringsområder og ett bevaringsområde. Som konsekvens av dette bør vi arbeide for å forenkle tiltakslista. Det er imidlertid nødvendig å sikre at det fakultære kvalitetsarbeidet, gjennom kvalitetsutvalget, får et overordnet preg. Fakultetet har koordineringsansvar for store prosesser som for eksempel emneog programrevisjon Dette vil bety at fakultetet bør tillate seg mer enn to forbedrings- og ett bevaringsområde Hovedmål for kvalitetsarbeidet neste år: Mål: Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet skal ha som hovedformål å legge til rette for studentenes læringsarbeid. Kvalitetssikrings- og utviklingssystemet er ved periodens utløp gjennomgått og tilpasset så vel NOKUTs forskrift som ny beskrivelse av systemet vedtatt av universitetsstyret i juni 2011 Tiltak: - Ytterligere forenkling av kvalitetsrapporteringen både språklig og strukturelt - Bedre tilpassing til NOKUTs tilsynsforskrift - Understreke at primærmålgruppen for kvalitetsrapport og tiltaksliste er enheten selv siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. - Revisjon av ordninger for studentevalueringer (tidligdialog og sluttevaluering) - PROGRAMEVALUERING Programevaluering med ekstern deltakelse er nå et krav i kvalitetssikringssystemet. Vi må ha som målsetning å innføre en lokal tilpassing av et slikt system med hensyn til belastning, nytteverdi, frekvens etc. Mål: Innføre programevaluering med ekstern deltakelse i løpet av planperioden. Tiltak: Utarbeide forslag til prosedyre forankret i kvalitetssystemet, Retningslinjer for studieprogramarbeid og Handlingsplan for utdanning, undervisning og læringsmiljø og anbefale dekan og/eller fakultetsstyre å etablere denne innen utgangen av planperioden Handlingsplan for undervisning Denne er ikke offisielt ferdig ennå, men vil ha mye å si for videre kvalitetsarbeid, ettersom objektet for planen er utdanningsvirksomheten vår. I denne planen ligger bl.a. tanker om - profesjonalisering av undervisning - kollegaveiledning - satsing på IKT-støttet undervisning 14 Side 102

103 - skaping av arenaer for pedagogisk refleksjon - satsing på UNIPED NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Hovedmiddelet for gjennomføring av dette vil være dekanens føringer for emne- og programrevisjon og institusjonelt regelverk og guide for implementeringsarbeidet. Mål: HUMs studieplaner vil innen utgangen av rapportperioden fremstå som gjennomarbeidede og klare både for studenter, ansatte og fremtidige arbeidsgivere (avtakere) med tanke på - hva som kreves av studentene estimert i timer arbeidsinnsats - hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse læringsarbeidet skal resultere i - hvilke undervisnings-/arbeidsformer og vurderingsformer som anvendes for at dette skal oppnås - tilgjengelighet på begge målformer og engelsk Tiltak: Gjøre en grundig gjennomgang av studieplanene for å sikre: - økt samsvaret mellom læringsutbytter, undervisningsform og vurdering gjennom årlig revisjonsarbeid - gjennomført timefesting av de ulike aktivitetene knyttet til et studium for å sikre forutsigbarhet og jevn arbeidsfordeling for både studenter og lærere - en kritisk gjennomgang av bruken av vurderingsformer som er ukjente for nye studenter - dialoger med studenter både gjennom evalueringer og andre møteplasser der studenter deltar Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år, Tilby større grad av forskningsbasert undervisning Målsetningen her er hentet fra fakultetets handlingsplan som varer to år utover planperioden for denne tiltakslista. Dette setter målsetningen, som er ambisiøs, inn i et treårsperspektiv. Mål: Innen utgangen av handlingsplanperioden skal studiene ved Det humanistiske fakultet dokumentere hvordan NOKUT-forskriftens krav om FoU i utdanningene er ivaretatt. Tiltak a. kartlegge omfanget av forskningsbasert undervisning etter definisjonene i uhrutredningen Utdanning + FoU = Sant b. Legge inn klare krav til studieprogrammene om tilrettelegging for studenters eksponering for og deltakelse i FoU-arbeid jfr uhr-utredningens kapittel 5 kartlegging av FOU-basert undervisning etter mal fra UHR-rapporten Utdanning + FoU = Sant c. utviklingsplan for FoU i utdanningene Det vil rapporteres på måloppnåelse hvert år, 15 Side 103

104 VIDEREUTVIKLING AV STUDENTMEDVIRKNING Dette gjelder i så vel formelle som uformelle organer, samarbeid med institutt- og fakultetsledelsen, studentenes engasjement i arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Mål: Studentene skal gjennom kvalitetsarbeidet oppleve at henvendelser vedrørende læringsmiljø og studiekvalitet tas alvorlig og følges systematisk opp Tiltak: - Styrke samarbeidet med StudentOrganisasjonen på alle felter, særlig i arbeidet med å engasjere studentene til å delta i studentpolitisk arbeid og som klassetillitsvalgte - Arbeide med å gjøre studentevaluering av undervisning og andre faktorer som påvirker læringsmiljøet mer relevante GJENNOMGÅ SYSTEMER FOR EVALUERING Mål: Studentevaluering av undervisning gjennom tidligdialog og sluttevaluering skal vinne ny relevans gjennom endringer i systemet som fremmer økt deltakelse og mer fleksible måter å følge opp Tiltak: a. Utarbeide bedre system for tidligdialog (tone ned/modernisere) a. Programnivå b. Valgfritt web/papir/plenum c. Lage flytskjema for melding av problemer med forelesere med ansvarsfordeling og tjenestevei b. Arbeide for bedre sammenheng i og oppfølging av sluttevalueringene a. Gi studentene innsikt i de kvalitative resultatene av evalueringen b. Sikre oppfølging av læringsutbytte c. Finne bedre måter å følge opp evalueringsresultatene i revisjonsarbeidet 16 Side 104

105 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med kvalitetssikring og utvikling for studieåret med tiltaksplaner for studieåret Side 105

106 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innholdsfortegnelse 1. Innledning Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet 2010/ Fem sentrale områder for studiekvalitet Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Gjennomgang av mål og tiltak for studieåret 2010/ Mål og tiltak for studieåret 2011/ Utdanningskvalitet Internasjonalisering Gjennomstrømning Vedlegg Kvalitetsrapport 2010/2011 Handelshøgskolen ved UiS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Institutt for helsefag Årsrapport for arbeidet med studiekvalitet 2010/11 IMKS Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Institutt for sosialfag Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Norsk hotellhøgskole Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Side 106

107 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Innledning Rapportens formål og anvendelse Formålet med rapporten er å gi en oversiktelig og kortfattet dokumentasjon av Det samfunnsvitenskapelige fakultets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i studieåret 2010/11, dokumentere resultatene av dette arbeidet, samt å fastsette mål og tiltak for arbeidet med kvalitet i studieåret 2011/12. Målgruppen for rapporten er fakultetet med tilhørende institutter, men den vil også bli vedlagt institusjonens årsrapport for kvalitet Rapportens struktur og innhold Fakultetets årsrapport for studiekvalitet 2010/11 bygger på instituttenes kvalitetsrapporter, samt årsrapport fra fakultetets forskerutdanning. Disse rapportene følger vedlagt. Årets rapport er bygd opp etter en ny mal som ble utviklet av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS), og som innebærer at rapporteringen skal forenkles betraktelig. Arbeidsgruppens anbefalinger ble godkjent av universitetsstyret I kapittel 2 gis det en oversikt over fakultetets studieprogrammer, med utvalgte nøkkeltall. I kapittel 3 blir det gjort en redegjørelse av status på indikatorer på de fem områder som i henhold til tilsynsforskriften er sentrale for utdanningsinstitusjonenes arbeid med studiekvalitet: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I kapittel 4 gis det en oppsummering av hvorvidt fakultetet nådde de mål som ble satt for studieåret 2010/11. I kapittel 5 gis en oversikt over prioriterte mål og tiltak for studieåret 2011/12 i form av fakultetets tre spesifikke satsningsområder: utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. Kort om organiseringen av fakultetets arbeid med studiekvalitet Kvalitetsutvalget Fakultetet har siden 2004 hatt et kvalitetsutvalg som har hatt som oppgave å ivareta sikring og utvikling av studiekvalitet i tråd med føringene som gis i universitetets kvalitetssystem. Utvalget ledes av prodekan for undervisning, og består forøvrig av alle instituttlederne ved fakultetet, en representant fra universitetsbiblioteket, samt to studentrepresentanter. I løpet av studieåret 2010/11 har utvalget hatt 7 møter, og i alt behandlet 44 saker (inklusive godkjenning av innkalling, orienteringssaker og saker som tas opp under Side 107

108 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet punktet eventuelt). Møtene er åpne, og sakslister og møtereferater publiseres rutinemessig på universitetets intranett. Årlig program- og emnerevisjon Fakultetets studieportefølje blir revidert årlig. Alle programmer og alle emner gjennomgås ved instituttene, for å sikre at det er samsvar mellom læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og pensumlitteratur. Endelig godkjennelse gis av dekan, etter behandling i kvalitetsutvalget. Programevaluering Fakultetet vedtok høsten 2010 å innføre et rammeverk for programevaluering. Instituttene tilknyttet fakultetet står fritt til å gjøre eventuelle tilpasninger innenfor dette rammeverket, ut fra hvilke mål som settes i forbindelse med evalueringen, det evaluerte studieprogrammets egenart og disponible ressurser. Webevaluering Alle emner ved fakultetet evalueres jevnlig. Sluttevaluering foretas mot slutten av hvert semester. Instituttlederne er ansvarlige for å følge opp evalueringene i samarbeid med faglærer. Enkelte institutter utfører også egne evalueringer som et supplement til fakultetets webevalueringer, med mer detaljerte og programspesifikke spørreskjema. 2. Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet 2010/11 SV-fakultetet tilbyr 13 bachelorprogrammer, 7 masterprogrammer, 9 videreutdanninger, 1 årsstudium, samt forskerutdanning og EVU-tilbud. I tillegg har fakultetet fortsatt flere aktive programmer som er under avvikling. Aktiviteten er fordelt på 5 institutter: Handelshøgskolen ved UiS 1, Institutt for helsefag, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Institutt for sosialfag og Norsk hotellhøgskole. I tabellen på neste side gis en oversikt over fakultets aktive studieprogrammer, med tilhørende nøkkeltall på utvalgte indikatorer, herunder opptakstall, studenttall, studiepoengsproduksjon og fullførte studieløp. 1 Instituttet skiftet navn fra Institutt for økonomi og ledelse (IØL) med virkning fra I denne rapporten benyttes betegnelsen Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) konsekvent, for å unngå forvirring. Side 108

109 Studier ved SV-fakultetet 2010-tall 1. prisøkere 2010 Laveste opptaksgr Tatt opp 2010 Kval. 1.pri søker pr. st.plass Studenter i alt høsten 2010 Snitt SP Kal-år 2010 Fullført løp 2010 Universitetet i Stavanger , SV-fakultetet ,2 883 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) ,2 186 Bachelor i Kunst- og kulturstudier 37 Alle kval. 34 1, ,6 3 Årsstudium i Kunsthistorie 35 Alle kval. 31 1, ,9 18 Bachelor i Fjernsyns- og multimedieproduksjon 92 52,6/45,6 22 3, ,5 14 Bachelor i Journalistikk ,4/47,9 26 3, ,4 15 Bachelor i Samfunnsfag med personalledelse ,1 48 Bachelor i sosiologi ,0/35, ,2 Årsstudium i Sosiologi ,3/37,0 59 1, ,4 24 Master i Endringsledelse 211 3, ,7 23 Master i Samfunnssikkerhet 229 3, , ,1 27 Master i Kunst- og kulturstudier ,8 9 Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) Bachelor i Regnskap og revisjon ,1/38,8 57 2, ,4 29 Bachelor i Økonomi og administrasjon ,1/41, , ,9 85 Bachelor i Økonomi og informatikk 44 47,9 20 Master i Økonomi og administrasjon 323 3, ,6 41 Norsk hotelhøgskole (NHS) ,2 104 Bachelor i Hotelledelse 122 Alle kval. 67 1, ,9 38 Bachelor i Restaurantledelse Bachelor i Reiselivsledelse 144 Alle kval. 96 1, ,8 50 Master i Internasjonal hotell- og reiselivsledelse 533 2, , , Merk at det er ulike poengberegningsregler på grunnstudier, masterstudier og videreutdanninger. Side 109

110 Studenter 1. pri- Laveste Kval. 1.pri Snitt SP Tatt opp i alt Fullført løp søkere opptaksgr. søker pr. Kal-år 2010 høsten st.plass Institutt for helsefag (IH) ,3 243 Bachelorprogram i sykepleie ,6/37, , ,2 130 Bachelorprogram i sykepleie, nettbasert (deltid) 97 Alle kval ,5 Masterprogram i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektivet 30 41,5 18 Master i helsevitenskap 65 2, , Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (deltid) 23 79,1 Videreutdanning i Anestesisykepleie 56 7,5 5 5,6 6 51,4 8 Videreutdanning i Intensivsykepleie 26 Alle kval Videreutdanning, Helsesøster (deltid) Videreutdanning i Kreftsykepleie (deltid) , ,8 25 Videreutdanning i Operasjonssykepleie 19 Alle kval ,8 9 Videreutdanning i Barnesykepleie 0 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, sykepleiefaglig fordypning (deltid) ,9 20 Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, tverrfaglig fordypning (deltid) ,2 22 Videreutdanning i Rusproblematikk (deltid) 14 59,3 Institutt for sosialfag (IS) ,8 173 Bachelor i Barnevern ,4/36, , ,9 67 Bachelor i Sosialt arbeid ,3/39,3 91 2, Master i Sosialfag 72 Alle kval. 27 1, ,7 6 Videreutdanning i Tverrfaglig veiledning 48 Alle kval. 23 1, Videreutdanning i flerkulturell forståelse 75,6 16 Enkeltemner ved SV-fakultetet (høst/vår) 236/234 Alle kval. 180/182 13,9 Tabell 1: Nøkkeltall for SV-fakultetets virksomhet i 2010/11. Kilder: DBH, FS, SV-fakultetets opptaksrapport Side 110

111 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Øk./adm. Sykepleie Sosialt arbeid Sosiologi Barnevern Reiselivsled. Regnskap/rev. Hotelledelse Journalistikk Fjernsyn/mmp Kunst/kultur Tabell 2: Antall primærsøkere til fakultetets bachelorprogrammer siste 3 år. Kilde: Fakultetets opptaksrapport Side 111

112 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Int. Hotel/Tourism Øk./adm. Samfunnssikkerhet Endringsledelse Sosialfag Helsevitenskap Kunst- og kultur Tabell 3: Antall primærsøkere til fakultetets masterprogrammer siste 3 år. Kilde: Fakultetets opptaksrapport Side 112

113 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Fem sentrale områder for studiekvalitet 3.1 Kunnskaps- og studiekultur Studentmedvirkning Et viktig element for å sikre kvalitet og utvikling på området kunnskaps- og studiekultur er å tilrettelegge for studentmedvirkning. Studentene bidrar med innsikter og perspektiver som ikke i samme grad ville ha kommet til uttrykk uten deres aktive deltakelse. I fjorårets kvalitetsrapport satte SV-fakultetet som mål for studieåret 2010/11 at studentene i større grad skulle involveres i saksforberedelser til råd og utvalg. Som følge av dette har det blitt fremmet flere saker i rapporteringsperioden på initiativ fra studentene. Studentmedvirkning er vanskelig å måle kvantitativt, ettersom mesteparten av utveksling av synspunkter mellom studenter og ansatte foregår gjennom uformell kontakt ved instituttene. Studentenes formelle innflytelse kan imidlertid måles ved å se på hvilken representasjon studentene har i styrer, råd og utvalg, og i hvilken grad studentene har deltatt i disse foraene. Tabell nedenfor gjengir studentenes faktiske frammøte på møter i råd og utvalg i studieåret 2010/11. Deltakelsen i instituttrådet ved Handelshøgskolen har vært god, men ellers har oppmøtet i råd og utvalg vært mer sporadisk, og tallene er særlig lave for instituttrådene ved Institutt for helsefag og Norsk hotellhøgskole. Sammenlignet med fjorårets tall er svingningene store, og dette synes å illustrere at studentengasjementet er labilt og i stor grad avhengig av enkeltpersoners innsats. RÅD/UTVALG i % Fakultetsråd SV % Instituttråd HHUiS % Instituttråd IH % Instituttråd IMKS % Instituttråd IS % Instituttråd NHS % Kvalitetsutvalg SV % Tabell 4: Studentdeltakelse i råd og utvalg ved SV-fakultetet pr møte i absolutte tall og i prosent, studieåret 2010/11. Kilde: Møtereferater fra råd og utvalg Et annet viktig element i utviklingen av kunnskaps- og studiekultur er linjeforeninger. Disse bidrar til å bygge faglig identitet, tilhørighet og et godt sosialt miljø, og er i tillegg et kontaktpunkt mot arbeidslivet. Linjeforeningene kan også i enkelte tilfeller være en nyttig diskusjonspartner for instituttene i faglige spørsmål. MASTØK (interesseorganisasjonen for masterstudenter i økonomi og administrasjon ved HHUiS) har som en av sine uttalte kjerneoppgaver å bistå i kvalitetssikringen av studiet. Internasjonalisering Ut- og innvekslingsstudenter Det er et økende krav i universitets- og høyskolesektoren at utdanningene skal være tilrettelagt for utog innvekslingsopphold i studiene. Fakultetet har lenge hatt et mål om å styrke satsningen på internasjonalisering generelt, og å forbedre vilkårene for å øke antallet innvekslingsstudenter spesielt. Det er stor variasjon mellom instituttene ved fakultetet. Institutt for helsefag har kommet lengst i å tilrettelegge på dette området, mens Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag og Institutt for sosialfag Side 113

114 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet har en betydelig utfordring med å utvikle engelskspråklige tilbud som kan inngå i en innvekslingspakke som vil kunne tiltrekke seg studenter fra utenfor Norden. HHUiS 9 39 IH IMKS IS Innveksling Utveksling NHS Tabell 5: Instituttvis oversikt over antall ut- og innvekslingsstudenter, studieåret 2010/11. Kilde: Instituttenes kvalitetsrapporter og oversikter Forskerutdanning og kompetanseutvikling 3 Nytt phd-program I april 2011 vedtok universitetsstyret å etablere et nytt doktorgradsprogram i Samfunnsvitenskap. Den nye plattformen omfatter åtte spesialiseringer fordelt på fire studieretninger: Risikostyring og samfunnssikkerhet, Helse og medisin, Ledelse, økonomi og reiseliv og Sosiologi, sosialt arbeid og kultur/samfunn. Omleggingen innebar at de tidligere programmene innen Ledelse og Risikostyring og samfunnssikkerhet ble avviklet som egne programmer. 4 Denne organiseringen vil etter fakultetets vurdering bidra til høyere kvalitet på forskerutdanningen og styrke kompetanseutviklingen betraktelig. Et mer differensiert doktorgradstilbud som favner flere fagområder vil føre til at fakultetet lettere vil kunne rekruttere nye forskertalenter, og også kunne gi et bedre tilbud til institusjonens egne vitenskapelige ansatte som ønsker å heve sin kompetanse. Antall publikasjoner Etter en markant økning i antall publikasjoner ved SV-fakultetet fra 2008 til 2009, konsoliderte fakultetet stillingen i Antall publikasjoner på nivå 1 økte, mens antall publikasjoner på nivå 2 ble opprettholdt. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag er fortsatt det instituttet som har flest publikasjoner, men Institutt for helsefag hadde en eksplosiv vekst i 2010, med en økning på 100 % i forhold til foregående år. 3 Tallmateriale som benyttes under dette punktet referer til kalenderåret 2010, ikke til studieåret 2010/11. Dette skyldes at innrapporteringen til DBH følger kalenderåret. 4 Kandidater som allerede har blitt tatt opp til doktorgradsprogrammene i Ledelse eller Risikostyring og samfunnssikkerhet kan selv velge om de ønsker å fullføre på det programmet de ble tatt opp, eller om de ønsker å søke seg over til den nye doktorgradsplattformen. Side 114

115 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet HHUiS IH IMKS IS Totalt antall Nivå 1 Nivå 2 NHS Tabell 6: Instituttvis oversikt over antall publikasjoner i Kilde: DBH. Publikasjonspoeng En naturlig følge av at antall publikasjoner øker, er at også antall publikasjonspoeng øker. I 2010 høstet fakultetet totalt 131,4 publikasjonspoeng, som er en økning fra 123,9 poeng foregående år. Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag scorer høyest på dette punktet, etterfulgt av Institutt for helsefag. HHUiS 15 IH 43,2 IMKS 50,7 IS 14,8 NHS 7, Tabell 7: Instituttvis oversikt over publikasjonspoeng i Kilde: DBH. Totalt antall aktive doktorgradskandidater Det ble i løpet av 2010/11 tatt opp 7 doktorgradskandidater. Ved utløpet av studieåret 2010/11 har fakultetet 55 doktorgradskandidater på sine programmer. Antall uteksaminerte phd-kandidater Det ble i 2010/11 avholdt 9 disputaser, hvorav 4 høsten 2010 og 5 våren Dette er en liten økning i forhold til foregående studieår, da det ble avholdt 8 disputaser. Side 115

116 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Andel førstekompetanse Som en følge av en strategisk orientert kompetansehevingspolitikk, samt vektlegging av førstekompetanse ved nyrekruttering, har andelen vitenskapelig ansatte med førstekompetanse ved SV-fakultetet vært stigende de siste årene. Ved utgangen av studieåret 2010/2011 hadde 52,3 prosent av de fagansatte førstekompetanse. Høyest andel førstekompetanse finnes ved Handelshøgskolen, mens Institutt for helsefag har den laveste andelen. SV-fak HHUiS IH Førstekompetanse Ikke førstekompetanse IMKS IS NHS % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 8: Instituttvis oversikt over andel førstekompetanse i den vitenskapelige staben. Kilde: Oversikt utarbeidet av personalmedarbeidere ved SV-fakultetet. 3.2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Utvikling av studieporteføljen Fakultetets studieportefølje er under kontinuerlig utvikling. Ved oppstart av studieåret 2010/11, kunne fakultetet tilby to nye programmer: Bachelor i sosiologi og Master i helsevitenskap. Begge studiene fikk gode søkertall. 5 Bachelor i sosiologi ble opprettet med bakgrunn i en langsiktig plan om å utvikle flere studieløp innen samfunnsvitenskapelige disipliner ved fakultetet. Samtidig ble bachelorprogrammet i samfunnsfag med personalledelse nedlagt, men området personalledelse videreføres som en spesialisering på det nye programmet. Som et ledd i prosessen med å øke koblingen mellom Institutt for medie-, kultur og samfunnsfags programmer på bachelor- og masternivå, ble emnet Risikosamfunnet innført som et valgemne i studieåret 2010/11. Ytterligere opptapping av satsningen på flere spesialiseringsretninger fulgte høsten 2011, men dette faller utenfor rapporteringsperioden. Master i helsevitenskap ble opprettet for å styrke den helsefaglige profilen på Institutt for helsefags gradsutdanninger. Studiet erstattet master i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektivet. Denne omleggingen medførte at instituttet lettere har kunnet omdanne videreutdanningene i studieporteføljen som spesialiseringsretninger på masternivå. I tillegg til studiene som startet opp høsten 2010, har fakultetet i rapporteringsperioden også arbeidet aktivt med flere nye studieprogrammer som startet høsten 2011: Bachelor i rettsvitenskap, bachelor i statsvitenskap, femårig løp innen økonomi og administrasjon (siviløkonom), samt etablering av flere fordypninger på master i helsevitenskap. Utover bachelor i samfunnsfag med personalledelse og master i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv, ble ytterligere ett program nedlagt i rapporteringsperioden. Årsstudiet i kunsthistorie 5 Se oversikt i tabell 1 Side 116

117 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet ble avviklet, som et ledd i styrkingen av den samfunnsfaglige profilen av fakultetets kulturstudier. På doktorgradsnivå ble det opprettet en ny phd i Samfunnsvitenskap. Se tidligere omtale av dette programmet under pkt 3.1. Studienes relevans I løpet av rapporteringsperioden ble det gjennomført en kandidatundersøkelse som skulle kartlegge hvordan uteksaminerte kandidater fra UiS opplevde overgangen fra studiene til arbeidslivet. Fakultetet var representert i referansegruppen som bidro med innspill i prosessen. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2010, og resultatene forelå mars Svarprosenten for SV-fakultetets studier var 46,3 %. Rapporten hadde mange interessante funn. På spørsmålet om hvorvidt utdanningen opplevdes som relevant i forhold til den stillingen kandidaten bekledde på undersøkelsestidspunktet, var det ingen av fakultetets studier som scoret under 50 %. Doktorgradsutdanningen i risikostyring og samfunnssikkerhet ble vurdert som 100 % relevant for stillingen, men også bachelorutdanningene innen helse- og sosialfag, journalistikk, samt regnskap og revisjon fikk høye tall. Flere av masterprogrammene fikk også gode tilbakemeldinger på denne indikatoren. Bachelorprogrammene i kunst- og kulturstudier og reiselivsledelse hadde lavest score. Tabell 9: Andel som mener utdanningen fra UiS er relevant i forhold til dagens stilling. Kilde: Kandidatundersøkelsen 2010, TNS Gallup Side 117

118 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet På spørsmålet om fakultetets utdanninger var etterspurt på arbeidsmarkedet, var det imidlertid tallene noe lavere, og det var stor spredning i svarene. Blant uteksaminerte kandidater fra revisjonsstudiet og master i samfunnssikkerhet opplevde 90 % at deres utdanning var etterspurt, mens også på dette punktet var det kunst- og kulturstudiene og bachelor i reiselivsledelse som scoret lavest. Det samfunnsvitenskaplige fakultetet TOTAL UIS Bachelor i barnevern (n=81) Bachelor i fjernsyns- og multimedieprod (n=31) Bachelor i hotelledelse (n=51) Bachelor i journalistikk (n=21) 19 Bachelor i kunst- og kulturstudier (n=7) 0 Bachelor i regnskap og revisjon (n=31) 90 Bachelor i reiselivsledelse (n=49) 16 Bachelor i revisjon (n=17) 88 Bachelor i samfunnsfag med personalledelse (n=63) 35 Bachelor i sosialt arbeid (n=98) 72 Bachelor i sykepleie (n=156) 88 Bachelor i økonomi- informatikk (n=27) 63 Bachelor i øk.- adm fag (n=93) 47 Master i endringsledelse (n=49) 59 Master i helse- og sosialfag brukerperspektiv (n=28) Master i internasjonal hotell- og reiselivsadm. (n=5) Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse (n=6) 50 Master i kunst- og kulturvitenskap (n=11) 18 Master i samfunnssikkerhet (n=42) 90 Master i økonomisk- adm. fag (n=36) 72 Master i øk.- adm. fag med spes. I foretaksledelse (n=8) 88 Master i øk.- adm. fag med spes. i økon. analyse (n=7) 43 Risikostyring og samfunnssikkerhet (n=7) 86 Tabell 10: Andel som opplever at utdanningen fra UiS er etterspurt på arbeidsmarkedet Kilde: Kandidatundersøkelsen 2010, TNS Gallup 3.3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Studenter pr faglige årsverk Fakultetet hadde i studieåret 2010/11 en økning i antall studenter pr. faglig årsverk fra 18,8 til 19,3. Dette er et meget høyt tall, både i nasjonal målestokk, og sammenlignet med de andre to fakultetene ved UiS. Handelshøgskolen, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag og Norsk hotellhøgskole er de tre instituttene ved UiS som har flest studenter pr faglige årsverk. Institutt for helsefag og Institutt for sosialfag har noe færre studenter pr faglige årsverk, som en følge av at de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene stiller sterkere krav til studentoppfølging. Side 118

119 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fakultetet 19,3 HHUiS 26,8 IH 15,4 IMKS 18,9 IS 16,8 NHS 19, Tabell 11: Instituttvis oversikt over antall studenter pr faglige årsverk i Kilde: DBH , ,6 12,4 0 SV-fakultetet HUM-fakultetet TN-fakultetet Tabell 12: Fakultetsvis oversikt over antall studenter pr faglige årsverk ved UiS i Kilde: DBH. Studentenes egeninnsats Ett av spørsmålene som ble benyttet i fakultetets reviderte spørreskjema i webevalueringen fra høsten 2010, dreier seg om hvor mye egeninnsats studentene legger ned i form av aktiv studietid (oppmøte på forelesninger, gruppearbeid, lesing og oppgaveløsning) i løpet av de siste to ukene før evalueringen foretas. En viktig årsak til at spørsmålet stilles, er å kartlegge om det er samsvar mellom den arbeidsbyrden som forespeiles i emnebeskrivelsen og faktisk arbeidsbyrde. Ettersom dette spørsmålet stilles til studenter fra alle instituttene ved fakultetet, åpner det for utarbeidelse av en komparativ oversikt over studentenes oppgitte egeninnsats på de emnene som blir evaluert. Det må her tas høyde for at det er store forskjeller innad på instituttene, og at det gjør utslag på statistikken dersom det er særskilt arbeidskrevende emner som er evaluert i et gitt semester. Samlet snittverdi høst- og vårsemesteret ved fakultetet var 19 timer. Høyest snittverdi for studieåret hadde Institutt for sosialfag, hvor studentene la ned 23 timers egeninnsats i løpet av toukersperioden. Side 119

120 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 19,7 18,2 19,2 17,7 17,9 19,1 18,5 19,5 20, ,8 23,6 Høst 2010 Vår Tabell 13: Instituttvis oversikt over studentenes egeninnsats, studieåret 2010/11. Kilde: SV-fakultetets webevaluering høsten 2010 og våren Oversikten over studentenes egeninnsats er som nevnt utarbeidet med grunnlag i fakultetets webevalueringer i studieåret 2010/ emner ble evaluert i høstsemesteret, og 51 emner i vårsemesteret. Oversikt over antall utsendte skjema, antall innkomne svar og svarprosent følger i oversikt nedenfor: Antall evaluerte emner Antall utsendte spørreskjema Antall svar Svarprosent Høst 2010 HHUiS ,7 IH ,8 IMKS ,1 IS NHS ,4 Antall evaluerte emner Antall utsendte spørreskjema Antall svar Svarprosent Vår 2011 HHUiS ,6 IH ,9 IMKS ,4 IS ,8 NHS ,8 Tabell 14: Instituttvis oversikt over studentenes egeninnsats, studieåret 2010/11. Kilde: SV-fakultetets webevaluering høsten 2010 og våren Side 120

121 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Gjennomføring Fakultetet har i 2010/11 hatt et økt fokus på gjennomstrømning i studiene. Det ble blant annet utarbeidet en gjennomstrømningsrapport som frembrakte tallmateriale fra de siste fem årene på alle fakultetets grunnstudier, masterstudier og videreutdanninger. Rapporten gjenga i rene tall hvor mange studenter som hadde fullført studiet, hvor mange som fortsatt var i løpet, hvor mange som hadde falt av underveis, herunder en oversikt over hvor mange av de frafalne som hadde produsert studiepoeng. Fakultetet har innført gjennomstrømningsrapporten som en årlig del av det studieadministrative årshjulet. Rapporten anses som et nyttig redskap til å kontinuerlig overvåke gjennomstrømningen og etablere en kortfattet faktaoversikt som kan danne grunnlag for beslutninger på institutt- og fakultetsnivå. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan sank i 2010 fra 87 % til 86,8 %. SV-fakultetet har imidlertid fortsatt den høyeste gjennomføringsgraden ved UiS. Det er særlig Institutt for sosialfag og Institutt for helsefag som bidrar til en høy prosentandel. Det er verdt å merke seg at denne statistikken ikke sier noe om hvorvidt studentene gjennomfører på normert tid, ettersom utdanningsplanen ofte endres underveis i studieløpet. SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 86,8 82,6 93,3 81,7 94,8 81, Tabell 15: Instituttvis oversikt over gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan i Kilde: DBH. Studiepoengsproduksjon Studiepoengsproduksjonen pr. student ved fakultetet økte i 2010 til 44,2 sp fra 43 sp det foregående året. Institutt for sosialfag har fortsatt den høyeste produksjonen pr student, selv om dette instituttet var det eneste ved fakultetet som hadde tilbakegang i Side 121

122 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS 44,2 43,6 45,9 43,3 49,3 44, Tabell 16: Instituttvis oversikt over studiepoeng pr student i Kilde: DBH. Karakternivå og stryk Sammenholdt med foregående år, har det i 2010/11 samlet sett vært en marginal nedgang i andelen eksamener som har fått karakteren B eller C ved fakultetet, mens det har vært en tilsvarende marginal økning i eksamener som har fått karakteren A, D, E eller F. Karakteren A forekommer oftest ved Norsk hotellhøgskole, og sjeldnest innenfor helse- og sosialfagene. Institutt for helsefag har den høyeste strykprosenten. SV-fak 11,7 24,1 30,8 17,5 7,8 8,1 HHUiS IH 14,2 6,1 19,4 23,7 29,6 28,2 15,3 23,1 8,9 11 9,7 10,9 A B C IMKS IS 12,5 8,9 27,5 24,9 34,9 33,8 16,9 19,7 5,14,1 5,7 6 D E F NHS 15,5 24,8 29,2 13,6 7,6 9,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 17: Instituttvis oversikt over karakterfordeling fra A-F i Kilde: DBH. Dersom strykprosenten fjernes fra oversikten, vil vi kunne forvente at diagrammet skal vise en tilnærmet normalfordeling mellom karakterene. For SV-fakultetet som helhet, var karakteren E den som forekom sjeldnest i 2010, fulgt av karakteren A, mens karakteren C var den som forekom oftest. Side 122

123 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet % 80 % 60 % 40 % 20 % A B C D E 0 % SV-fak HHUiS IH IMKS IS NHS Tabell 18: Instituttvis oversikt over karakterfordeling fra A-E i Kilde: DBH. Klagesaker og sensur Klage på sensurvedtak Fakultetet hadde i studieåret 2010/11 en betydelig økning i antall klager på karakter, fra 370 foregående studieår til 493 i år. Det som fremgår av statistikken er at det vanligste utfallet av klagene er at karakteren forblir uforandret. Andel studenter som går opp i karakter etter klage er noe større enn andel som går ned i karakter. # klager # uendret # til gunst # til ugunst # uregistrert HHUiS IH IMKS IS NHS Tabell 19: Instituttvis oversikt over antall klager med utfall, studieåret 2010/11. Kilde: FS. Klagesaker behandlet i klagenemnda Universitetets klagenemnd er en grunnleggende komponent i kvalitetssikringen av det studieadministrative arbeidet ved UiS. Nemnda skal påse at studenter og studiesøkere er sikret en rettferdig og forutsigbar regelanvendelse. I klagenemndas årsmelding for 2010 fremgår det at det i løpet av året var 23 saker 6 oppe til behandling som gjaldt forhold ved SV-fakultetet, fortrinnsvis klager på formelle feil ved eksamensavviklingen eller avslag på søknad om opptak. Av disse endte 19 saker med at fakultetet fikk medhold, 2 saker endte med at klageren fikk medhold, mens 2 saker ble avvist av nemnda grunnet henholdsvis foreldelse og manglende klagerett. Forsinket sensur En tilbakevendende utfordring innen kvalitetsarbeidet er å påse at den sensurfrist som er nedfelt i eksamensforskriften blir etterlevd. I studieåret 2010/11 var det hele 76 tilfeller hvor sensur ikke forelå ved fristens utløp (se instituttvis oversikt i tabell nedenfor). Ut fra regelverket skal sensur foreligge innen tre uker etter eksamensdato, og det gis ikke forlenget sensurfrist i perioder hvor helligdager inngår. Dette innebærer at det er en betydelig utfordring å innfri sensurfristen i høstsemesteret, gitt at mange av emnene ved fakultetet har flere hundre eksamensbesvarelser som må sensureres i perioden 6 Tall gjelder kalenderåret 2010, ettersom klagenemndas årsmelding ikke følger studieåret. Side 123

124 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet jul/nyttår. Fakultetet må imidlertid forholde seg til regelverket, og vil gå i dialog med instituttene for å finne tiltak som kan føre til at fristene overholdes. Tabell 20: Instituttvis oversikt over antall emner med forsinket sensur, studieåret 2010/11. Kilde: FS 3.5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Infrastruktur Fakultetet har i de siste årene hatt en markant vekst i aktiviteten, både innen utdanning og forskning. Denne veksten har funnet sted uten en tilsvarende vekst i infrastrukturen. Samtlige fem institutter ved fakultetet oppgir i sine kvalitetsrapporter eller handlingsplaner at det er behov for bedre fasiliteter. Enkelte av undervisningslokalene er ikke dimensjonert for studentmassen, det er mangel på adekvate arbeidsplasser for fakultetets masterstudenter (kontorplasser eller lesesalplasser), det er mangel på kontorplasser for de ansatte en kontormangel som også innebærer at ansatte som tilhører det samme fagmiljøet ikke har kontorplass på samme sted, det er mangel på møteplasser mellom vitenskapelige ansatte og studenter, utstyret på sykepleielaboratoriet og medieutdanningene er ikke tilstrekkelig oppdatert. Det er all grunn til å anta at alle de nevnte faktorene har en negativ innvirkning på studiekvaliteten. Administrasjon Antall studenter pr administrative årsverk ved SV-fakultetet økte i 2010 fra 86,5 til 92,6. Antall vitenskapelige årsverk pr. administrative årsverk økte fra 4,6 til 4,8. Samlet sett er dette høye tall som kan ha en negativ innvirkning på kvaliteten i den administrative oppfølgingen av studentene og de vitenskapelige ansatte. Side 124

125 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Gjennomgang av mål og tiltak for studieåret 2010/2011 Mål for studieåret knyttet til program- og emneutvikling at nødvendige tiltak gjøres for at integrering av Nasjonalt rammeverk for beskrivelser av program og emner skal bli gjort innenfor angitte tidsrammer (2012). Målet er oppnådd, i den forstand at det har blitt gjennomført flere tiltak (seminarer, deltakelse i pilotprosjekt)som skal bidra til at kvalifikasjonsrammeverkets føringer skal være integrert i alle program- og emnebeskrivelser innen Fakultetet vil arbeide videre med dette i 2011/12. å skriftliggjøre rutiner for prosessen knyttet til arbeidet med program- og emnerevisjon på instituttene og fakultetet. Målet er oppnådd. Saken ble behandlet i Kvalitetsutvalget, og ferdigstilt høsten at vurdering av om emner innen master kan samordnes på tvers av institutt skal inngå som en del av den ordinære revisjonsprosessen. Målet er delvis oppnådd. Det har blitt opprettet et forum for studiekoordinatorene på fakultetets masterstudier, som medfører at det er et fast møtepunkt mellom representanter fra de ulike masterprogrammene. Høsten 2011 vil det bli avholdt et nytt møte i gruppen, som vil kunne få innvirkning på den forestående revisjonsprosessen. å få godkjent felles ph.d i Samfunnsvitenskap fra våren Målet er oppnådd. Doktorgradsprogrammet ble godkjent av universitetsstyret våren å forbedre rutiner for å kvalitetssikre eksternt finansierte kurs. Målet er delvis oppnådd. Et forsøk på å etablere felles rutiner ved fakultetet førte ikke fram, ettersom instituttene ikke anså dette som hensiktsmessig. Det har likefullt vært et økt fokus på kvalitetssikring av eksternt finansierte kurs gjennom diskusjoner på ledermøter, møter på tvers av fakultetene og gjennom dialog mellom fakultetet og etter- og videreutdanningsenheten UiS Pluss. Mål for studieåret knyttet til rekruttering og opptak SV-fakultetet vil delta i felles planer for markedsføring og rekruttering ved UiS, med utgangspunkt i fakultetets studieprogram. Målet er oppnådd. Fakultetet deltar, og vil fortsette å delta i felles markedsførings- og rekrutteringsarbeid, og instituttene driver også en del studiespesifikk markedsføring og profilering på eget initiativ. Side 125

126 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Mål for studieåret knyttet til studiestart og studiegjennomføring å arbeide for at rutiner for oppfølging av studenter som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer videreutvikles og utvides til å gjelde alle instituttene. Målet er oppnådd. Alle instituttene har hatt oppfølgingssamtaler med studenter i løpet av studieåret. å prioritere bruk av studentassistenter, spesielt knyttet til fremmedspråklige studenter. Målet er oppnådd. Kvalitetsutvalget besluttet våren 2011 å kanalisere pedagogiske utviklingsmidler til dette formålet. å opprettholde medvirkning i oppfølgingsgruppen Det lille ekstra. Målet er oppnådd. Representanter fra Institutt for helsefag og Institutt for sosialfag deltar aktivt i gruppen, og prodekan for undervisning holder seg orientert om gruppens arbeid. Arbeidet videreføres. å utvikle retningslinjer for teori- og praksis for studier i utlandet. Målet er oppnådd. Fakultetet utviklet og vedtok retningslinjer i løpet av rapporteringsperioden. å etablere samarbeid mellom Senter for innovasjonsforskning og relevante studieprogrammer ved SV-fakultetet. Målet er delvis oppnådd. Det har blitt opprettet kontakt mellom Senter for innovasjonsforskning og forskere ved flere av fakultetets institutter. Arbeidet med å oppnå større kobling mellom senterets forskningsaktivitet og undervisningen videreføres. å opprettholde medvirkning i Uniped gruppen for å kunne bidra til å styrke undervisningskompetansen til vitenskapelig personal. Målet er oppnådd. Prodekan for undervisning er en aktiv bidragsyter i Uniped-gruppen, og vil fortsette med dette i studieåret 2011/12. Mål for studieåret knyttet til læringsmiljø og studentmiljø å i større grad la studentene bli med på å forberede relevante saker til råd og utvalg. Målet er oppnådd. Representanter fra studentorganisasjonen StOr har både direkte og indirekte bidratt med saker til fakultetets kvalitetsutvalg i 2010/11. Kvalitetsutvalget vil også i studieåret 2011/12 være åpne for saker som initieres av studentene. Mål for studieåret knyttet til støttende prosesser å bidra til at det blir en forenkling av kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger for å få sterkere medvirkning og aktivisering av studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt personale ved instituttene. Målet er oppnådd. Gjennom deltakelse i Arbeidsgruppen for forenkling av kvalitetssystemet ved UiS, har fakultetet arbeidet for å innfri målet. Selve systemet har blitt forenklet, og det har blitt større Side 126

127 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet frihetsgrad for enhetene i kvalitetsrapporteringen. Opprettelsen av et Kvalitets- og læringsmiljøutvalg ved institusjonen har i prinsippet gitt studentene og de vitenskapelig ansatte større representasjon og innflytelse over videreutviklingen av kvalitetssystemet. Det gjenstår imidlertid å se hvorvidt studenter og ansatte generelt aktiviseres. å fortsette å etterspørre tilgang på umiddelbar hjelp til teknisk utstyr i undervisningssituasjonen. Målet er oppnådd. Instituttene med tilhold i Kjell Arholms hus har i flere år hatt en stillingsressurs avsatt til dette, men de øvrige instituttene har i rapporteringsperioden fått anledning til å tilkalle auditoriehjelp dersom det oppstår problemer med det tekniske utstyret i undervisningssituasjonen. Mål for studieåret knyttet til studieavslutning, prøving og resultat å ferdigstille justert rutine for eksamensavvikling for fakultetet innen utgangen av kommende studieår. Målet er oppnådd. Saken ble behandlet i Kvalitetsutvalget, og ferdigstilt høsten å bidra til å utvikle et informasjonsskriv hvor bruk av ekstern vurderer gis en enhetlig tolkning, ref. 12 i Forskrift om eksamen ved UiS, og at dette innarbeides ved neste revisjon av forskriften. Målet er ikke oppnådd. Det har blitt arbeidet en del med problemstillingen, men saken har ikke blitt ferdigstilt innenfor rapporteringsperioden. Arbeidet videreføres. å redusere forekomstene av forsinkelser i sensurarbeid. Målet er ikke oppnådd. Fakultetet hadde i 2010/11 en økning i forekomsten av forsinkelser i sensurarbeidet. Fakultetet vil i løpet av neste periode gå i dialog med instituttene for å avklare hva som kan gjøres for å redusere forekomsten av forsinkelser i sensurarbeidet. 5. Mål og tiltak for studieåret 2011/12 Ifølge de retningsgivende dokumentene som danner grunnlaget for årets kvalitetsrapportering, skal tiltakslisten være kort, gjennomførbar og relevant. For studieåret 2011/12, vil fakultetets kvalitetsarbeid særlig være rettet mot tre områder for forbedring: Utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømning. 5.1 Utdanningskvalitet Mål: Sikre god utdanningskvalitet Tiltak 1: Starte arbeidet med å utvikle et nytt og bredere anlagt evalueringssystem. Tiltak 2: Utvikle et utvidet introduksjonsprogram til nyansatte i den vitenskapelige staben som omfatter obligatorisk deltakelse på Uniped-kurs og økt bruk av kollegaveiledning/mentorordning. Side 127

128 Det samfunnsvitenskapelige fakultets årsrapport for arbeid med studiekvalitet Internasjonalisering Mål: Styrke satsningen på internasjonalisering, og oppnå balanse mellom antall inn- og utvekslingsstudenter Tiltak 1: Gjennomgå avtaleporteføljen og sanere avtaler som ikke brukes aktivt. Innarbeide som prinsipp at det ved utvekslingsopphold i studiene skal gis en klar faglig begrunnelse for valg av lærested. Tiltak 2: Styrke det internasjonale studietilbudet gjennom å arbeide for at det skal tilbys engelskspråklige emnepakker på 30 studiepoeng innen flere fagområder. 5.3 Gjennomstrømning Mål: Sikre god gjennomstrømning på alle våre studier. Tiltak 1: Videreføre ordning med å gjennomføre samtaler med studenter som sliter med studieprogresjonen. Tiltak 2: Gjennomføre en undersøkelse som kartlegger og analyserer årsakene til frafall fra studiene Risikovurdering For risikovurdering av tiltakene for studieåret 2011/12, henvises til det Veien mot det gode universitet Det samfunnsvitenskapelige fakultets handlingsplan Side 128

129 Kvalitetssystemet ved UiS Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 med tiltaksplaner for 2011/2012 Side 129

130 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 130

131 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag Om rapporten... 6 Hensikt... 6 Målgruppe og bruk av rapporten... 6 Hvordan rapporten er bygd opp Organiseringen av arbeidet med kvalitet Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2009/2010) Fakultetets arbeid med kvalitet i 2010/ Fagområder Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Antall primærsøkere per studieplass Antall utenlandske studenter Antall inn-/utvekslingsstudenter Studiestart og gjennomføring Studiepoeng bestått Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Studieavslutning, prøving og resultat Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Prosent stryk i ordinære emner Antall emner med stryk over 20 prosent Karakterfordeling Forsinket sensur Antall klagesaker til fakultet Antall sluttevaluerte emner og prosentvis oppslutning ved evalueringene Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Antall studenter per faglig tilsatt Studentenes egeninnsats Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Studentenes aktive medvirkning Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2010/2011) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 131

132 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/ Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/ Forkortelser Appendix 1 Kvalitetsrapport fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Appendix 2 Kvalitetsrapport fra Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Appendix 3 Kvalitetsrapport fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Appendix 4 Kvalitetsrapport fra Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Appendix 5 Kvalitetsrapport fra Institutt for ind. økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Appendix 6 Forkurs for ingeniørutdanningen Appendix 7 PhD utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 132

133 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Sammendrag Hensikten med Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/11 er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av fakultetets arbeid med studiekvalitet. Fakultetet rapporterer på fagområdene ingeniørfag og realfag på alle nivåer av utdanningen (bachelor, master og PhD). Fakultetet opererer med 18 ulike indikatorer på sentrale områder som internasjonalisering, søking og opptak, studieproduksjon, gjennomstrømning, eksamensresultater, studentmedvirkning med mer. Tallene fra inneværende rapporteringsperiode sammenlignes med tilsvarende tall fra tidligere år for å få et bilde av status og utvikling innenfor de ulike områdene. Fakultetet har gjennomført en rekke tiltak for å møte utfordringene fra forrige periode. I tillegg har fakultetet flere kontinuerlige kvalitetsprosesser gående, som jevnlige studentevalueringer, programevalueringer med mer. Arbeidet med kvalitet er et langsiktig arbeid, som vi vil kunne se resultater av først etter noen år. Resultatene er gode på flere områder. Fakultetet fortsatte i inneværende periode de gode trendene med økende antall primærsøkere per studieplass, økende antall studenter på utveksling til utlandet samt et økende antall internasjonale studenter, vekst i andel beståtte studiepoeng totalt og økende studenttilfredshet. Arbeidet med programevalueringer er også noe som fakultetet vil fremheve, her er arbeidsbeskrivelser og rutiner på plass, og fakultetet er inne i sin andre runde med slike omfattende evalueringer. Hovedutfordringene for kommende periode 2011/12 er i første rekke implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen og nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, opprettholde god kvalitet på utdanningene med reduserte ressurser (j.fr BOFU-prosessen), lav søkning til enkelte studieprogrammer og lav gjennomføring spesielt på bachelorutdanningene. Fakultetet har også en utfordring når det gjelder å aktivisere studentene. Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode gjenspeiler disse utfordringene. Tore Wiig Prodekan for undervisning Marit Håvardsholm rådgiver Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 133

134 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Om rapporten Hensikt Hensikten med årsrapport for arbeidet med kvalitet er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og plan for arbeidet i neste periode. Målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Rapporten aggregeres i Universitetet i Stavanger (UiS) sin årsrapport for kvalitet. Hvordan rapporten er bygd opp Oppbyggingen av rapporten følger gjeldende UiS-mal for fakultetenes rapportering. Endringer for året er at malen skal følge oppbyggingen i NOKUTS tilsynsforskrift av 27. januar 2011 med kommentarer. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har imidlertid valgt å bygge rapporten i år opp slik at den delen som gjelder rapporteringen følger fjorårets mal. Dette for å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Mål og utfordringer for neste periode følger oppbyggingen i tilsynsforskriften. Årsrapport for arbeidet med kvalitet inneholder: 1) En beskrivelse av hvordan fakultetet organiserer kvalitetsarbeidet (kapittel 2) 2) En kort oppsummering av fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2010/11) (kapittel 3). 3) En oversikt over fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder (kapittel 4): - Program- og emneutvikling - Rekruttering og opptak - Studiestart og gjennomføring - Studieavslutning, prøving og resultat - Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser 4) Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/12 (kapittel 6) 5) Fakultetets mål- og tiltaksplan kommende periode 2011/2012 (kapittel 7) 6) Oversikt over forkortelser brukt i rapporten (kapittel 8) Rapporten omhandler i hovedsak bachelor- og masterutdanningene. Forkurs for ingeniørutdanning og PhD-utdanningen er omtalt i henholdsvis Appendix 6 og 7. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 134

135 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Organiseringen av arbeidet med kvalitet Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig revisjon av studieporteføljen (studieplan- og emnerevisjon) - Tidlig dialog - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer Årlig revisjon av studieporteføljen: Studieporteføljen (studieplaner og emnetilbud) gjennomgås hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Også mindre studieenheter som emner og årsstudier fanges opp i kvalitetsarbeidet gjennom denne årlige revisjonen. Tidligdialog: Tidlig dialog gjennomføres for alle emner som undervises. Tidligdialog gjennomføres ved muntlig dialog mellom faglærer og studenter rett etter undervisningsstart (september og januar), slik at en tidlig i semesteret kan fange opp forhold som umiddelbart bør rettes på. Det er en målsetning at tidligdialogen skal følges av et godt og aktivt samspill mellom studenter og faglærer gjennom hele undervisningsperioden. Instituttleder i samarbeid med faglærer er ansvarlig for at tilbakemeldingene fra studentene følges opp. Tema for tidligdialogen er pedagogisk opplegg og vurderingsmetoder, pensum, bruk av it s learning, fysiske arbeidsforhold og andre aktuelle forhold. Sluttevaluering av emner: Kvaliteten i emner evalueres regelmessig (minst hvert tredje år). Emnene sluttevalueres mot slutten av hver undervisningsperiode (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Når resultatene fra undersøkelsen er klare, har faglærer en samtale med studenttillitsvalgt for det aktuelle emnet. Sammen skriver de en rapport som leveres til instituttleder for oppfølging. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Resultatene fra sluttevaluering av emner blir også fulgt opp ved at resultatene oppsummeres skjematisk og gjennomgås på ledermøte. For emner med lav score (dårlige tilbakemeldinger) gjennomfører instituttleder samtaler med de emneansvarlige og iverksetter tiltak (kollegaveiledning eller andre tiltak) der dette er nødvendig. Dekan har utarbeidet utfyllende rutiner for oppfølging. Programevalueringer: Hensikten med programevalueringer er å forbedre kvaliteten på studieprogrammene ved TN. Programevalueringene skal bidra til en grundigere gjennomgang enn den som gjøres gjennom den årlige studieporteføljerevisjonen. Systematiske programevalueringer ble første gang gjennomført ved fakultetet i I etterkant av evalueringene ble det ytret ønsker om en mer håndfast mal å forholde seg til, samt et klarere mandat. Som konsekvens av dette ble det utarbeidet en detaljert arbeidsbeskrivelse for programevalueringer ved fakultetet, som ble vedtatt av Kvalitetsutvalget Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 135

136 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ april Vi viser til arbeidsbeskrivelsen for detaljer rundt hvordan programevalueringene ved fakultetet er organisert (Ephorte 2010/1499-0). Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene er involverte i tidlig dialog, i sluttevaluering av emner og i programevalueringer. Videre sitter det studentrepresentanter i de faste råd og utvalg; Fakultetsrådet, Kvalitetsutvalget, instituttråd, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer. I tillegg arrangeres studentlunsjer flere ganger i året der de valgte representantene fra Studentfakultetsstyret møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og rådgivere fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentene er ikke direkte involverte i den årlige revisjonen av studieporteføljen, men tilbakemeldinger fra studentene gjennom tidlig dialog, sluttevaluering av emner og programevalueringer er viktige input i revisjonsarbeidet. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emnebeskrivelser. Emneansvarlige er også involvert i tidlig dialog med studentene og i oppfølgingen av sluttevaluering av emner. Faglærere som er en del av et fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involvert, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til evalueringsprosessen. Faggrupper med faggruppeansvarlige: Noen institutt har fungerende faggrupper (som IMN), andre institutt har ikke slike faggrupper. Det er ønskelig å få flere velfungerende faggrupper på instituttene. Det er i for stor grad den enkelte faglærer som reviderer sitt emne under emnerevisjonen. Fakultetet kunne trenge flere fora som kan ha et overordnet blikk på utdanningen som tilbys, overlapp mellom emner, kvaliteten på undervisningen etc. Programutvalg for de ulike studiene: Programutvalg ble i 2005 tiltenkt å ha det overordnede ansvaret for utvikling og revisjon av studieprogram. Utvalgene fungerte dårlig, og instituttrådene skulle derfor overta ansvaret, men dette har ikke skjedd. For noen studieprogram har faggrupper en tilsvarende funksjon. Instituttledelsen: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttledelsen er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet (alle prosesser) på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttlederne er også involverte i informasjonsutveksling i fora som Ledermøtet og Kvalitetsutvalget. I forkant av emnerevisjonen deltar alle instituttledere på koordineringsmøter. Ledergruppa: Ledergruppa består av instituttledere, Dekan, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har normalt møter hver tirsdag. I inneværende periode har bemanningsplanen vært et viktig tema. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 136

137 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Kvalitetsutvalget (KU): Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), alle instituttlederne, to studentrepresentanter og en representant fra forskningsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar (ifølge Styresak 130/03) er å ivareta kvalitetssikring og -utvikling i henhold til kvalitetssystemet ved universitetet. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, koordinering og utvikling av tiltaksplaner for kvalitet, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor Dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging av kvalitetsarbeidet. Fakultetsrådet: Fakultetsrådets faste leder er Dekan, i tillegg består rådet av tre studentrepresentanter, en ansatt fra fakultetsadministrasjonen, en laboratorietilsatt, ett eksternt medlem og to vitenskapelige ansatte fra hvert institutt. Instituttledere, fakultetsdirektør, prodekan for undervisning og prodekan for forskning er ikke medlemmer, men kan møte og har talerett. Fakultetsrådet er rådgivende organ og gir anbefalinger til Dekan. Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for økonomi og strategi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 137

138 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Fakultetets hovedutfordringer i forrige periode (2009/2010) Kvalitetsmessige hovedutfordringer for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet sist periode (2009/10) var: Program- og emneutvikling implementering av ny rammeplan BOFU-prosessen - opprettholde god kvalitet med reduserte ressurser Rekruttering og opptak Studieprogram på Restetorget. Retningslinjer for overgang til høyere nivå for studenter tatt opp til 5-årige masterprogram. Revisjon av opptaksreglementet til masterstudiene. Studiestart og gjennomføring Stort frafall av studenter, spesielt på bachelorutdanningene. Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Lav studentrepresentasjon i råd og utvalg Noen dårlige vurderinger i emneevalueringen. Flere grupperom til disposisjon for studentene. For å møte disse utfordringene ble det utarbeidet mål og tiltak. Grad av måloppnåelse innenfor de ulike områdene er nærmere beskrevet i kapittel 5. 4 Fakultetets arbeid med kvalitet i 2010/ Fagområder Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet (TN) rapporterer på følgende fagområder: - Ingeniørfag - Realfag (matematikk og biologisk kjemi) Det rapporteres for studienivåene bachelor, master og PhD. PhD-utdanningen er særskilt omtalt i appendix 7. I tillegg rapporteres det på Forkurs for ingeniør (appendix 6), et 1-årig tilbud til personer som har yrkesfaglig bakgrunn, men ikke nok allmennfag for å kunne søke Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 138

139 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 ingeniørutdanning, eller allmennfaglig bakgrunn uten nok matematikk og fysikk. Forkurs for ingeniør tilbys i samarbeid med Rogaland Kurs og Kompetansesenter. 4.2 Program- og emneutvikling Revisjon av studieporteføljen Revisjonen av fakultetets studietilbud var i den første tiden preget av signaler gitt sentralt om at ny rammeplan for ingeniørutdanningen skulle implementeres fra og med studieåret 2011/12. Da dette arbeidet ble utsatt med ett år ble revisjonsarbeidet minimalt, og det ble primært jobbet videre med føringene fra 2009/10: - Det skal ikke foreligge mer enn 4 emner per semester per studieprogram - Studieplanene bør ikke inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester og studieprogram - Alle bacheloremner skal normalt ha minst 20 studenter, og masteremner normalt minst 15 studenter - Rene valgemner som ikke inngår som obligatoriske i noen studieplaner og som har få studenter skal vurderes med hensyn på nedlegging/utfasing - De obligatoriske emnene skal også gjennomgås med hensyn på antallet studenter som normalt tar emnet - Dersom det skal opprettes et nytt emne, skal det normalt legges frem forslag om nedlegging/utfasing av minst et tilsvarende - Alle studieprogram og emner skal ha tydelig definerte læringsmål/læringsutbytte - Det skal være en presis beskrivelse av vurderingsform, karakterregel, vekting mellom delprøvene og hvordan den endelige karakteren regnes ut - I forbindelse med internasjonalisering skal det i studieplanen legges til rette for at egne studenter kan reise på utveksling et semester I tillegg ble det i løpet av våren 2010 lagt føringer for total arbeidsmengde i emner: - Alle emner har en totalressurs bestemt av antall studiepoeng emnet har - 13 uker undervisning per semester - For hvert studiepoeng settes det en øvre grense for antall studiepoeng som kan brukes på lab-undervisning - Totalt antall studiearbeidstimer er 45 timer per uke - Maksimum tilrettelagt kontakttid (forelesninger, regneøvinger, lab-øvinger, andre planlagte undervisningsaktiviteter) er 24 timer per uke Dette må også sees på som et del-element i implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For ytterligere effektivisering av ressursene, la dekanatet også føringer for gjennomføring av eksamen: - Omfang av skriftlig eksamen er inntil 3 timer for emner på 5 sp og inntil 4 timer for emner på 10 sp - Kun seks uker eksamen per semester Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 139

140 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 I studieåret 2011/12 ble et nytt internasjonalt masterprogram opprettet innen Bore- og brønnteknologi. Bachelorprogrammene innen teknisk realfag og matematikk samt masterstudiet i realfag med teknologi integrert lærerutdanningsprogram er reorganisert slik at vi nå har tilbud om: Bachelor i matematikk og fysikk (opptak første gang høsten 2011) Master i matematikk og fysikk (opptak første gang høsten 2013) Samtidig er doktorgradsprogrammet i Informasjonsteknologi reorganisert slik at det også nå omfatter matematikk og fysikk som eget studieområde. Nytt navn på programmet er: Doktorgradsprogram i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk. I forbindelse med revisjon av studieplaner for studieåret 2011/12 ble retningslinjene for overgang fra lavere til høyere nivå for studenter på 5-årige masterprogram revidert. Målet med revisjonen var å innføre karakterregel som er i samsvar med karaktergrense for opptak til to-årige masterstudier (jf. avsnitt om opptak under), å sette strengere krav hvilke fagområder som må være bestått før vedtak om overflytting kan gjøres å forsøke å stoppe søkere som har fullført en bachelorgrad, men som likevel søker opptak på femårige masterprogram pga at de vet at de ikke oppfyller karakterkravet som blir satt på de toårige masterprogrammene. Følgende retningslinjer ble vedtatt innført fra og med opptaket høsten 2011: 1. Krav til faglig innhold og gjennomføring for å oppnå graden sivilingeniør for de som er tatt opp direkte til det 5-årige løpet tilsvarer de krav som gjelder for 3+2 modellen 2. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves at studenten har gjennomført minst 90% av de tre første studieårene slik disse er definert i godkjent utdanningsplan. Overgang innvilges av de respektive instituttledere. 3. Inkludert i de 90% som må være fullført jf pkt 2, må følgende være bestått: a. Matematikk og statistikk tilsvarende krav i 3 i Utfyllende regler til lokalt opptak til den masterutdanningen studenten skal ha overgang til. b. Bacheloroppgaven. 4. For overgang fra lavere nivå til høyere nivå kreves oppnådd en nedre karaktergrense på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Utregning av snittkarakter følger samme utregningsmetode som spesifisert i Utfyllende regler til lokalt opptak til master i teknologi / sivilingeniør ved Det teknisk naturvitenskapelige fakultet Det gis automatisk adgang til eventuelle masteremner dersom disse inngår i godkjent utdanningsplan på lavere nivå. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 140

141 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Programevalueringer 2010 I følge Det teknisk-naturvitenskapelige fakultets handlingsplan skal det: gjennomføres studieprogramevaluering, hvor det blant annet sees på forhold som livslang læring, læringsutbytte, struktur, faglig bredde og dybde, total arbeidsbelastning for studenter og ansatte og relevans. Evalueringskomiteene har tatt utgangspunkt i den nye arbeidsbeskrivelsen for programevalueringer ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vedtatt i Kvalitetsutvalget 13. april Tre av de fem fastsatte programevalueringene ble gjennomført i De planlagte programevalueringene av Bachelor i Biologisk kjemi (IMN) og Master i Offshoreteknologi, marin og undervannsteknologi (IKM) ble ikke gjennomført denne gangen. For hvert program ble komiteer opprettet bestående av interne og eksterne medlemmer, samt studentrepresentanter. Evalueringskomiteenes viktigste konklusjoner var: 1) Bachelor i elektro (IDE): Komiteen foreslår å opprette en arbeidsgruppe med ansvar for å implementere ny rammeplan. Gruppen bør senere med regulære intervaller gjennomgå helheten i studiet og ivareta og oppdatere dets relevans. Både studenter og bedrifter må være representert. - Studentevalueringer må utformes med formål å forbedre studiet. Heri ligger eksempelvis at studenten vurderer egen innsats i et emne først, for så å evaluere systemets innsats. - Samarbeid med utenlandske læresteder bør i første omgang omfatte noen få institusjoner hvorved det etableres både foreleser- og studentutveksling. En slik mulighet vurderes også viktig i forhold til rekruttering. - Opptakskrav bør vurderes for å unngå å bruke store ressurser på studenter som likevel ikke gjennomfører. - Spørreundersøkelser rettet mot tidligere studenter og bedrifter vil kunne hjelpetil å øke studiets relevans. Alumni-koordinator vil kunne bidra med dette. - Samordne pensum og læringsutbytte i emnene i elektrostudiet for å fjerne gap og overlapp mellom emnene. - Implementere rammeplanens punkt g) til l) i gjennomføring og evaluering av bacheloroppgaven. 2) Master i byutvikling og urban design (IØRP) - Byutvikling og urban design er et relevant studium i dagens og morgendagens samfunn. Studenter på bachelornivå vil kunne finne en anvendelse i arbeidsmarkedet, men det er først masterstudenter som får den faglige fordypningen som gjør studiet til mer enn et planleggingsstudium. Studiet er ifølge NOKUT unikt i nasjonal sammenheng. - Studiet passer godt inn i UiS og fakultetets strategi..å møte utfordringer i samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt med kreativitet, nyskaping og innovasjon, skal vi styrke grunnlaget for gode levekår og livskvalitet.. - Det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter planleggere og urban designere. Dekan Per Arne Bjørkum har nylig gitt uttrykk for at urban design som fagområdet er høyst Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 141

142 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 aktuelt i store deler i Europa og vil også i tiden som kommer bli stadig mer etterspurt i Norge. Uttalelsen tolkes slik at studiet forsvarer sin plass på UiS, spesielt når det er god søkning til studiet og arbeidsmarkedet for uteksaminerte kandidater er godt. - Faggruppen har høy kompetanse, lang relevant erfaring, men er sterkt underbemannet. Fakultetets organisering bør endres, slik at byggstudier igjen blir samlet i et felles institutt. - Mangelfulle arbeidsforhold for studenter(nedslitt brakke) er ødeleggende for læringsmiljøet, slik det også er påpekt av NOKUT. - Det anbefales at studiets profil på bachelornivå fortsatt bør være Bachelor i ingeniørfag med relativt stor bredde, men at man bør vurdere å tilby en mastergrad i ingeniørfag og urban design (MSc), som er integrert, slik som med samfunnssikkerhet. Det er ikke noe i studieplanen som skulle tilsi at en basis i grunnlagsemner for ingeniørutdanning er nødvendig, og det ville være en fordel for studiet om studenter med mer designrelaterte planleggingsstudier kunne tas opp etter nærmere vurdering. - Det anbefales at det undervises mer i planleggingsteori og metoder på bachelornivå. Formingsaspektet bør styrkes ytterligere, fortrinnsvis ved at det innføres et eget emne som gir større fordypning i formgivningsforståelse. Planleggerens verktøy er både frilansskissering og bruk av en rekke dataprogrammer for analyse og presentasjon. Begge deler må vektlegges gjennom hele studiet. - Sårbarhet og risiko, økologisk tenkning og u-landsproblematikk bør innpasses i større grad i studiet. Det bør også legges større vekt på tema omkring offentlig forvaltning og det offentlige regelverket for å kunne forstå planleggingsprosesser. - Studiets bredde på bachelor bør spisses noe ved at innholdet i de tekniske emner bør vris mer mot byutvikling på bekostning av byggeteknisk innsikt. - Følgende emner burde godkjennes som grunnlagsemner for masterstudiet i Byutvikling og urban design: 25 sp. matematikk/statistikk, 10 sp. fysikk på bachelornivå, og metodeemnene: Kvalitative metoder (10sp.) og Plan og analysemetoder (10 sp.) til sammen 55 sp. som er mer enn NTNU krever. - Det bør åpnes opp for at Masteroppgaven kan utvides til 40 eller 50 sp. Det vil være en styrke for studiet om masteroppgaven etter nærmere vurdering kunne utvides fra 30 til 50 sp., slik det blir gjort i biologisk kjemi på TN fakultetet (60 sp.) og kunst og kulturvitenskap (60 sp.) på SV fakultetet. 3) Bachelor i petroleumsteknologi (IPT): - HMS bør komme mer frem blant annet i begrepsapparatet i emnebeskrivelsene, men bør fortsatt være integrert i alle fag uten oppretting av eget studieemne. - Vitenskapsteori og etikk bør tones ned og om mulig være selvstudium. - Det foreslås å knytte studentene til petroleum fra 1. semester. Hva med en introuke i stedet for 1.klasse samhold, der studentene får smakebiter fra de petroleumsfagene de vil møte senere i studiet? Dette kan så følges opp med seminarer/forelesninger utover i studiet. - Bekymringsmelding angående dårlig ressurs tilgang: Vi har betydelig lavere ressurser til drift og investeringer enn aktivitetsnivået skulle tilsi. Enten må ressursrammene økes, eller vi må redusere antall studenter. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 142

143 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Laboratorieaktiviteten: Denne bør på ingen måte reduseres i dette bachelorstudiet, hvor det faktisk er ønskelig med mer praktisk arbeid enn i dag. Oppfølging av INGEVA I etterkant av NOKUTs evalueringer av ingeniørutdanning (INGEVA) i 2008, utarbeidet fakultetet en oppfølgingsplan for perioden Oppfølgingsplanen bestod av flere mål og tiltak, de fleste av disse ble integrert i fakultetets tiltaksplan for arbeidet med kvalitet for 2009/10 og videreført i 2010/11. Noen av tiltakene ble ikke integrert i denne, tabellen nedenfor viser status på oppfølgingen av de resterende tiltakene: Tiltak i etterkant av INGEVA Egen handlingsplan for rekruttering Søkertall er ett kriterium for videreføring/utfasing av studieprogram Deltakelse i RENATE-prosjektet (Enter) Realfagstorg i regi av OLF Formalisere og videreutvikle samarbeid med SV-fakultetet om emne- og studietilbud Deltakelse i Vilje-con-valg nasjonalt forskningsprosjekt, Naturfagsenteret Intervju-undersøkelse om frafall Arbeide kontinuerlig med dimensjonering av studieprogrammene i forhold til inntakskvalitet Årlig gjennomgang av evalueringssystemet i samarbeid med studentene Ha kontaktmøter mellom fakultetsledelsen og fakultetsstudentstyret Målbevisst rekruttering i henhold til strategisk satsing og hensyntatt naturlig avgang i perioden: 1. Bruke postdoc-stillinger til rekruttering ved naturlig avgang og strategiske satsinger 2. Prioritere tildeling av stipendiater til nytilsatte professorer innenfor doktorgradsprogramområder 3. Tilsetting av personer med førstelektorkompetanse etter prøveforelesning, intervju og krav om pedagogisk basiskompetanse Støtte forelesernes pedagogiske kompetanseutvikling og stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Gi alle grupper ansatte mulighet til å delta på kompetansehevende tiltak Systematiske emneevalueringer Bemanningsplan Status Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført 1. Delvis gjennomført 2. Delvis gjennomført 3. Ikke gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 143

144 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Inngå prioriterte strategiske samarbeid med aktører i samfunns- og næringsliv samt universiteter og høgskoler Arrangere fagseminar for viktige og spesielt inviterte aktører fra arbeidslivet, der også ingeniørstudentene inviteres Implementere nye retningslinjer for bachelor- og masteroppgaver Sørge for at instituttenes forskningskompetanse i større grad gjenspeiles i ingeniørutdanningene bl.a. ved å bruke høyt kvalifiserte forskere som forelesere i grunnutdanningen Gi medarbeiderne stimulans og handlingsrom til forskning Tilby moderne infrastruktur og laboratorieareal Tilstrebe at studenter på alle nivåer deltar i forsknings- og nyskapingsaktiviteter Øke studentens mulighet til næringslivskontakt, for eksempel gjennom prosjektsamarbeid Syklisk revidere læringsutbytte for alle program og emner Bruk av emneevalueringene for å sikre oppnåelse av læringsmål Utrede muligheten for å opprette et tilbud på bachelornivå på engelsk for å øke rekrutteringen og tiltrekke oss europeiske helgrads mastergrads studenter. Gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført* Ikke gjennomført** *Dette vil bli systematisert i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverk og ny rammeplan. **Emneporteføljen på engelsk på bachelornivå vil økes som følge av den nye rammeplanens krav. 4.3 Rekruttering og opptak Opptak Høsten 2010 ble det utarbeidet et opptaksreglement Utfyllende regler til lokalt opptak til mastergradsstudiet.. for hvert masterprogram på fakultetet. Målet med arbeidet var i hovedsak: Utarbeide klarere mandat for opptakskomiteene, Enklere å revidere på programnivå, Bedre oversikt, Innføre en nedre karaktergrense for opptak, Presisere krav om norsk på norske program/presisere krav om engelsk på internasjonale program, På bakgrunn av innføring av karakterkravet har vi i år sendt ut færre tilbud til masterstudiene enn tidligere. Vi håper likevel at innføring av karakterkrav på sikt kan gjøre studiene mer attraktive, og at gjennomstrømningen vil bli høyere da inntakskvaliteten på studentene er høyere. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 144

145 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Søknaden til forkurset har i år økt til søknader i forhold til 915 søknader i fjor. På grunnlag av lav gjennomstrømning og dårlige resultater har fakultetet jobbet med en omstrukturering av ansvaret for forkurset. Se mer orientering vedlagt i appendix 6. Tabell 4.1 Oversikt over søkertall høsten 2011 sammenlignet med høsten 2010 Studienivå Førsteprioritetssøkere Tilbud Ja-svar møtt Grunnstudier Påbyggingsstudier Som vi ser har førsteprioritetssøknadene gått noe opp på grunnstudiene, mens på masterstudiene er det gått noe ned. Dette var en forventet utvikling da søkningen på masterstudiene gikk veldig opp under finanskrisen i 2009 og Det som kanskje er mer urovekkende er møtt tallene for de toårige masterstudiene høsten 2011 som har gått ned med totalt 53 studentplasser. Dette vurderes å være en direkte konsekvens av fakultetets nedre karaktersnitt for opptak og følgelig færre utsendte tilbud. Fakultetet er likevel optimistisk og forventer en bedre gjennomstrømning totalt sett når nivået på studentene ligger høyere samlet sett. Fakultetets mål for opptak til studiene er minst 2 primærsøkere per studieplass. Dette oppfylles i hovedsak med noen få unntak som vist i tabellen under. Tabell 4.2 Femårige masterprogram: Program: primærsøkere per studieplass Byutvikling og urban design 1 Konstruksjoner og materialer 1,87 Tabell 4.3 Treårig bachelorprogram: Program: primærsøkere per studieplass Data 1,4 Elektro 1,15 Kjemi 1,05 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 145

146 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Maskin 1,43 Biologisk kjemi 1,33 Bachelor i matematikk og fysikk 1,44 Tabell 4.4 Toårig masterprogram: Program: primærsøkere per studieplass Samfunnssikkerhet 1,7 Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon 1,3 Risikostyring 1,45 Petroleum Geosciens Engeneering 1,85 Til det toårige masterstudiet i bærekraftig energi var det totalt 41 førsteprioritetssøkere til 15 vedtatte studieplasser. Fakultetet sendte tilbud om opptak til 14 søkere hvorav 6 takket ja til studieplass. Ved studiestart viste det seg at kun 4 studenter møtte, hvorav 3 av disse ville ta studiet på deltid. På bakgrunn av lav interesse både høsten 2010 og høsten 2011, samt vanskelig å finne kvalifiserte fagpersoner innen fagområdet, foreslår fakultetet 0-opptak høsten Det vil bli en strategisk diskusjon på om studiet fremdeles skal tilbys eller om fakultetet skal legge ned dette tilbudet. Studieåret jobbet fakultetsadministrasjonen med å få tilsatt en prosjektleder i ENTER-prosjektet, noe som ikke lykkes før i august ENTER er et prosjekt som er et studentdrevet motivasjonsprogram, hvor studenter fra realfaglige studier er mentorer som gir matematikktrening, og fungerer som rollemodeller for elever fra 10. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående nivå. Hovedmålsetningen for ENTER er at ungdom skal få et mer positivt forhold til realfagene og motiveres til videre studier i realfag. ENTER er et rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag. Intensjonen er at studenter fra universitet og høgskole skal møte elever i ungdomsskoler og videregående skoler ukentlig for å løse realfaglige problemer Antall primærsøkere per studieplass Figurene viser utviklingen i 1. prioritetssøkere til fakultetets studier de siste fire opptaks årene. Samlet for bachelor- og masterstudiene er det nærmest uendret fra 2010, mens økningen fra 2008 er på over 30 prosent. Bachelorstudiene har en økning fra 2010 på 10 prosent, mens de 2-årige masterstudiene har en nedgang på 6 prosent. Søkerne til de 5-årige masterstudiene utgjør omlag 60 prosent av søkerne til bachelorstudiene, mot ca 50 prosent før I tillegg til de Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 146

147 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 norske søkerne til de 2-årige masterstudiene kommer de internasjonale søkerne til petroleumsteknologi, offshoreteknologi, informasjonsteknologi, miljøteknologi og geologi Bach Master5 Master Figur 4.1: Antall 1.prioritetssøkere i årene 2008 til 2011 fordelt på bachelor, 5-årig Master og 2-årig Masterstudier. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1, ,5 0,0 Bach Master5 Master Figur 4.2: Forholdet mellom antall førsteprioritetssøkere og antall plasser i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 147

148 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Figur 4.3 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets bachelorstudier i årene Figur 4.4 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 5-årige masterstudier i årene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 148

149 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Figur 4.5 Antall 1.prioritetssøkere til fakultetets 2-årige masterstudier i årene Internasjonalisering Antallet utenlandske studenter ved fakultetet og antallet studenter som reiser ut på utveksling fortsatte å stige. Antallet innreisende studenter til TN var 112 i 2010, mot 71 året før. Videre var antallet utreisende studenter til fakultetet 73 i 2010, mot 51 i Andelen utenlandske studenter (studenter med ikke-norsk statsborgerskap) ved fakultetet var 13, 24 prosent i 2009 og 15,25 prosent i Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet, eller om de har bodd i Norge over lengre tid. Det er store variasjoner i utveksling mellom instituttene, noen fagområder har gode og etablerte utvekslingsavtaler med mange studenter som reiser på utveksling, mens på andre fagområder er dette fraværende. Fakultetet fortsetter internasjonaliseringsarbeidet Antall utenlandske studenter Utenlandske studenter er her definert som studenter med ikke-norsk statsborgerskap. Prosentandel studenter ved fakultetet med ikke-norsk statsborgerskap var 15,25 i 2010, tallene for 2011 inkluderer kun vår semesteret. (tabell 4.5). Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet eller har hatt bosted i Norge over lengre tid. Tabell 4.5 Totalt antall registrerte studenter, antall registrerte utenlandske studenter og prosentandel studenter ved TN med ikke-norsk statsborgerskap, i årene Årstall Registrerte studenter Utenlandske studenter Andel (%) , , ,22 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 149

150 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Antall inn-/utvekslingsstudenter DBH Studenter på utveksling registreres i DBH det semesteret utvekslingsoppholdet avsluttes. Utvekslingsstudenter på PhD-nivå inkluderes i datauttaket. Tabell 4.6 og 4.7 viser antall innreisende og utreisende studenter, fordelt på institutt, i årene I 2010 utgjorde andelen utvekslingsstudenter som reiste ut (73 studenter) 3,60 prosent av alle studentene ved fakultetet. Det er store variasjoner mellom instituttene. Tabell 4.6 Antall innreisende studenter til TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Tabell 4.7 Antall utreisende studenter fra TN i årene IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 150

151 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Studiestart og gjennomføring Studiepoeng bestått Figur 4.6 gir en oversikt over utvikling i studiepoeng (sp) bestått i de siste fire studieårene. I forhold til studieåret 2007/08 er det en samlet økning i studiepoeng bestått på 5 prosent for bachelor, 76 prosent for master og 33 prosent målt i masterekvivalenter. I forhold til studieåret 2009/10 er det en økning på 3 prosent for bachelor, en økning på 12 prosent for master, og en økning på 7 prosent målt i masterekvivalenter. For studieåret 2010/11 utgjør bachelorstudiene 36 prosent, 5-årig master 24 prosent og 2-årig master 40 prosent målt i masterekvivalenter. Dette er det første studieåret at de 2-årige masterstudiene utgjør en større andel enn bachelorstudiene. For de 5-årige masterstudiene har andelen studiepoeng bestått i masteremner økt fra 11 prosent i 2007/08 til 28 prosent i 2010/ /08 08/09 09/10 10/ Bachelor Master Masterekv. Figur 4.6 Totalt antall studiepoeng bestått i studieårene 2007/08 til 2010/ Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Eksamensresultatene for kullene er illustrert i figur 4.7, med resultater i første (ordinære) eksamen. Andel bestått i de aktuelle emnene har stort sett vært stabil. Unntakene er ÅMA110 og BIT100. ÅMA110 har en nedgang i andel bestått fra 90 prosent i 2008 til 79 prosent i 2009 og 77 prosent i BIT100 har en økning i andel bestått fra 74 prosent i 2009 til 79 prosent i Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 151

152 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 75 % 50 % 25 % % ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.7. Andel bestått til ordinær eksamen i 1. studieår bachelor for kullene Figurene 4.8 og 4.9 viser utvikling i eksamensresultater i de siste fire studieårene i forhold til antall møtt til eksamen i bachelor- og masteremner. Andelen trekk under eksamen utgjorde i studieårene 2007/08 og 2008/09 under 2 prosent mot ca 8 prosent fram til studieåret 2005/06. I studieåret 2009/10 utgjorde andel trekk under eksamen 5 6 prosent. Andelen trekk under eksamen har i studieåret 2010/11 økt til 9 prosent. Andel ikke møtt til eksamen er 12 prosent i bacheloremner og 10 prosent i masteremner. At andelen trekk under eksamen har gått betydelig opp tilskriver fakultetet endringen av eksamensforskriften, med gjeninnføring av kontinuasjonseksamen i starten på påfølgende semester etter ordinær eksamen. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 07/08 08/09 09/10 10/11 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt Figur 4.8 Resultater fra eksamen i bacheloremner i studieårene 2007/08 til 2010/11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 152

153 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 07/08 08/09 09/10 10/11 Figur 4.9 Resultater fra eksamen i masteremner i studieårene 2007/08 til 2010/ Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Figur 4.10 gir en oversikt over gjennomsnitt antall studenter og ekvivalente heltidsstudenter over tid for bachelor, 5-årig master og 2- årig master kull Figuren viser et overordnet bilde av frafall og gjennomsnittlig studiepoengproduksjon med bruk av følgende størrelser: StudR: Antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester Stud0: Antall studenter møtt til eksamen i 1. semester Stud1: Antall studenter med studiepoeng bestått i 1. semester Stud3: Antall studenter med studiepoeng bestått i 3. semester 1. år: Antall ekvivalente heltidsstudenter i 1. studieår = samlet studiepoengsproduksjon delt på 60. Tilsvarende er 2. år antall ekvivalente heltidsstudenter i 2. studieår Plasser StudR Stud0 Stud1 Stud3 1. år 2. år 0 Bachelor 5-årig master 2-årig master Figur 4.10 Gjennomsnitt antall studenter og heltidsekvivalente studenter i de første to studieårene, fordelt på bachelor-, 5-årige master- og 2-årige masterstudier. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 153

154 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Tabell 4.8 viser disse størrelsene i forhold til Stud0 for kullene Samlet er andel ikkestudenter (overgang fra StudR til Stud1)17 prosent for bachelor, 9 prosent for 5-årig master og 13 prosent for master. Frafallet fra 1. til 3. semester er ytterligere 13 prosentpoeng for bachelor, 12 prosentpoeng for 5-årig master og 14 prosentpoeng for master. For bachelor- og 5-årige masterprogram har antall studenter hatt en positiv utvikling fra kull Utviklingen i antall ekvivalente heltidsstudenter er forskjellig for de to studiegruppene. Antall bachelorstudenter (Stud0) for kull 2010 er 11 prosent høyere enn for kull 2007, mens antall ekvivalente heltidsstudenter bare har økt med 5 prosent. Dette medfører en nedgang i andel heltidsstudenter (1. år) fra 74 prosent til 70 prosent. Tilsvarende er antall 5-årige masterstudenter 4 prosent høyere, med 11 prosent høyere antall heltidsekvivalente studenter. For master er det en klar økning for kullene 2008, 2009 og 2010, både i antall studenter og i antall heltidsekvivalente studenter. Antall masterstudenter (Stud0) for kull 2010 er 59 prosent høyere enn for kull 2007 med 54 prosent høyere antall ekvivalente heltidsstudenter. Andel heltidsstudenter (1. år) er om lag 80 prosent for alle de fire kullene. Tabell 4.8 Gjennomsnittlig andel av Stud0 for kullene , samt endring fra kull 2007 til kull Alle tallene er i prosent. Nivå StudR Stud1 Stud3 1. år 2. år Endring fra kull 2007 til 2010 StudR Stud0 Stud1 1. år Bachelor årig master årig master Høsten 2010 og våren 2011 gjennomførte fakultetet et eget frafall- og gjennomstrømningsprosjekt. Bakgrunnen for prosjektet er at ved revisjonen av Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ble det satt krav til at studenter med lav gjennomstrømning skal kontaktes og varsles. Tallene under inkluderer 4 av 5 institutt ved fakultetet. 22 studenter ble innkalt til samtale, men kun 10 studenter tok imot tilbudet og møtte opp til samtale. To av studentene som ikke møtte til samtale har fått studieretten opphørt (jf eksamensforskriften 5, pkt 6). De 10 studentene som ikke har møtt til samtale vil bli fulgt videre opp av instituttene. Av de 10 studentene som møtte til samtale er det gjort avtale om følgende oppfølging: Psykolog er kontaktet for to av studentene, Læringsstøttesenteret er kontaktet for to av studentene, Individuelle utdanningsplaner er satt opp, Vedtak om 4. gangs-eksamener er fattet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 154

155 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Studiekonsulent har oppfølgingssamtaler med flere av studentene I tillegg til at instituttene vil motta en del søknader om utvidet studierett. Samtlige institutt ga tilbakemelding om at de studentene som møtte til samtale var positivt innstilt til prosjektet. De eneste negative ytringene som kom gikk på at tilbudet burde kommet mye tidligere i studiet. Fakultetet utarbeidet et standard brev for innkalling til samtale, og mal for gjennomføring av samtale. Begge disse fungerte godt. Studentene fikk mulighet til å forberede seg til samtalen da de gjennom samtalemalen ble orientert om hva som skulle gjennomgås. Alle de impliserte var også enig i at det var nyttig og lærerikt å være to tilstede på samtalene. Prosjektet videre vil bli håndtert av det enkelte institutt. Selv om kun 10 av 22 studenter har møtt til samtale må prosjektet sies å være vellykket. Prosjektet har medført en stor ryddejobb av data i FS og noen studenter har fått studieretten sin opphørt, i tillegg til at 10 studenter har fått god hjelp for fullføring av studiet sitt. Fakultetet vil kommende planperiode utrede og analysere årsakssammenhenger knyttet til frafall og utarbeidet en egen tiltaksplan. 4.5 Studieavslutning, prøving og resultat Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Figur 4.11 viser gjennomsnittskarakter basert på bestått i de grunnleggende emnene for de fire siste kullene. Gjennomsnittskarakteren i ÅMA100 har vært stabil rundt 3,25, mens den har vært økende mot 3,5 i ÅMA260(A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). For BID140 har den vært fallende mot 2,6. For BIT100 og ÅMA110 har gjennomsnittskarakteren variert en god del fra kull til kull. 3,50 3,25 3,00 2,75 2, ,25 2,00 ÅMA100 BIT100 BID140 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.11 Gjennomsnittskarakter i første studieår, bacheloremner, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 155

156 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Første studieår for bachelor i ingeniørfag har mange grunnleggende emner, med 40 av totalt 60 studiepoeng: - ÅMA100 Matematiske metoder 1 (10 sp), 1. semester i alle studier - BIT100 Fysikk (10 sp), 1. semester i nesten alle studier - BID140 Datateknikk (5 sp), 1. semester i de fleste studier - ÅMA110 Statistikk (5 sp), 2. semester i nesten alle studier - ÅMA260 Matematiske metoder 2 (10 sp), 2. semester for alle studier Strykprosent i disse emnene er vist i tabell 4.9 for kullene 2010 og 2009, med prosent ikke bestått og prosent trekk under eksamen. Ikke bestått har i gjennomsnitt for disse emnene gått ned med ca 2 prosentpoeng mens trekk under eksamen har gått tilsvarende opp, slik at gjennomsnittlig strykprosent er omtrent uendret (19,6 mot 19,4 prosent). Tabell 4.9 Emne Strykprosent i grunnleggende emner for kullene 2010 og 2009 i første studieår Ikke bestått Trekk under (TU) Stryk inkl. TU ÅMA100 Matematiske metoder BIT100 Fysikk BID140 Datateknikk ÅMA110 Statistikk ÅMA260 Matematiske metoder Gjennomsnitt 14,2 16,0 5,4 3,3 19,6 19, Prosent stryk i ordinære emner Fordelingen av prosent stryk i de 164 emnene som hadde mer enn 15 studenter møtt, er vist i figur 4.12 uten og med trekk under eksamen (TU). Det var flest emner i intervallet prosent stryk. 71 prosent av emnene hadde under 20 prosent stryk. Emnene med over 40 prosent stryk var MPE630 Beslutningsanalyse 1 (52 prosent stryk), BIE250 Signaler og systemer (49 prosent stryk), BIM140 Elementmetoder (48 prosent stryk), BID100 Programmering videregående (47 prosent stryk),, BIE230 Digital og analog elektronikk (45 prosent stryk), BIE210 Elektroteknikk (44 prosent stryk), MET240 Instrumentell analyse (42 prosent stryk)og BIT240 Elektromagnetisme (41 prosent stryk). Fordelingen av prosent ikke bestått, dvs. uten trekk under eksamen, viser at det er flest emner vel 30 prosent med 0 prosent ikke bestått. Deretter kommer intervallet 5 10 prosent ikke bestått. 94 prosent av emnene hadde under 20 prosent ikke bestått. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 156

157 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Uten TU Med TU 5,0 % 0,0 % Figur 4.12 Fordeling av prosent stryk til ordinær eksamen i 2009/ Antall emner med stryk over 20 prosent I studieåret 2010/11 var det over 20 prosent stryk i 48 emner med over 15 frammøtte studenter, mot 33 emner i 2009/10. Fordelingen var: Emner med mer enn 50 prosent stryk: 1 (2 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 7 (3 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 15 (9 i 2009/10) Emner med prosent stryk: 25 (19 i 2009/10) % 41-50% 31-40% 21-30% 0 08/09 uten 09/10 uten 10/11 uten 08/09 med 09/10 med 10/11 med Figur 4.13 Antall emner med over 20 prosent stryk i de siste tre studieårene, regnet uten alternativt med trekk under eksamen. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 157

158 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Figur 4.13 viser at trekk under eksamen slår betydelig ut i antall emner med stryk over 20 prosent. Det er bare 10 emner som har mer enn 20 prosent ikke bestått i studieåret 2010/11. Når trekk under eksamen tas med, er det 48 slike emner Karakterfordeling 2010 Figurene viser gjennomsnittskarakter (basert på bestått) og fordeling av karakterer i bachelor- og masteremner i de fire siste studieårene. Gjennomsnittskarakteren ligger på omkring 3,0 (C) for bacheloremnene, mens den er noe høyere for masteremnene. I studieåret 2009/10 var gjennomsnittlig karakter for bacheloremnene på 3,05 og for masteremnene på 3,33. I beregningene er A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 07/08 08/09 09/10 10/11 2,9 2,8 Bachelor Master Fig.4.14 Gjennomsnittskarakter i emner i studieårene 2007/ / % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 5 % 0 % A B C D E F Figur 4.15 Karakterfordeling for bacheloremner i studieårene 2007/ /11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 158

159 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 5 % 0 % A B C D E F Figur 4.16 Karakterfordeling for masteremner i studieårene 2007/ / % 40 % 30 % 20 % 10 % 07/08 08/09 09/10 10/11 0 % A B C D E F Figur 4.17 Karakterfordeling på bacheloroppgaver i studieårene 2007/ /11. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 159

160 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ % 50 % 40 % 30 % 20 % 06/07 07/08 08/09 09/10 10 % 0 % A B C D E F Figur 4.18 Karakterfordeling på masteroppgaver i studieårene 2006/ / Forsinket sensur Høsten 2010 hadde 35 emner med forsinket sensur. Av disse var 19 forsinket mindre enn en uke og 16 med mer enn en uke. Våren 2011var det 51 emner med forsinket sensur, av disse var 27 forsinket med mindre enn en uke, mens 24 var forsinket med mer enn en uke Antall klagesaker til fakultet a) Klage på sensurvedtak: Antall klager på sensur ved fakultetet høsten 2010 og våren 2011 var 273 (Tabell 4.10). Derav fikk 182 av de som klagde uendret karakter, 47 fikk bedre karakter, mens 30 gikk ned i karakter etter andre sensur. Tallene er hentet ut fra FS, i 14 av sakene er ikke utfallet av klagen angitt. Tabell Antall klager på sensurvedtak ved instituttene og for fakultetet totalt i årene 2007/ / / / / /11 IMN IØRP IDE IKM IPT Totalt for fakultetet b) Klage på formelle feil Fakultetet hadde syv klager på formelle feil i perioden høst 2010 og vår 2011, dette er en nedgang i antall klager fra sist periode. Kun én av klagene fikk medhold: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 160

161 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Klage over vedtak om opptak til studium, fag eller emner som ikke klagebehandles av Samordna opptak(iii a): To klager. Ikke medhold - Klage over vedtak om å nekte oppmelding/adgang til eksamen (III d): En klage. Ikke medhold - Klage over vedtak om dispensasjon eller fritak for eksamen eller prøve (III c): En klage. Ikke medhold. - Klage over formelle feil ved eksamen- eller prøveavvikling (III e1):to klager. En medhold. - Klage over formellefeil ved eksamen- eller prøveavvikling (III e1) og gjennomføring av sensur (III e2): En klage. Ikke medhold I forrige periode (2009/10) hadde fakultetet ni klager på formelle feil, av klagene fikk kun en medhold i klagen Antall sluttevaluerte emner Høsten 2010 ble 49 emner evaluert, herav 19 Bacheloremner og 30 Masteremner. Våren 2011 ble 32 emner evaluert, herav 13 Bacheloremner og 19 Masteremner. 4.6 Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Antall studenter per faglig tilsatt De siste fem årene har antallet studenter per faglig tilsatt ligget på mellom 11 og 12. TN har færre studenter per faglig tilsatt enn ved SV, men flere enn ved HUM. Totalt sett har UiS flere studenter per faglig tilsatt enn ved de fleste andre universiteter i Norge. Den økonomiske situasjonen gjør det vanskelig for fakultetet å gjøre noe med antallet studenter per tilsatt, selv om det selvfølgelig ville være ønskelig med en tettere oppfølging av den enkelte student, særlig med tanke på frafallsproblematikken ved fakultetet. Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. De fleste av studentene arbeider 3-4 timer i uka med et 10-studiepoengsemne. Mange studenter har arbeid ved siden av studiene. Dette kan være en medvirkende årsak til at så mange arbeider lite med studiene. Studentenes aktive medvirkning Det er ønskelig med enda høyere deltakelse av studenter i kvalitetsarbeidet. Selv om den formelle deltakelsen er høy, er frekvensen av frammøte i blant annet Kvalitetsutvalget lav. Fakultetsadministrasjonen sender hvert år forespørsel om å oppnevne studentrepresentanter til opptakskomiteene, men det har vist seg vanskelig å få tak i studenter som er villige til å være med. Det samme gjelder for programevalueringskomiteene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 161

162 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Studenttilfredshet generelt I studenttilfredshetsundersøkelsen foretatt i regi av SKA, ble studentene spurt om hvor fornøyde eller misfornøyde de var med å være studenter ved UiS. Studentene ved TN viste jevnt over en økende tilfredshet fra 2007 til Læringsmiljøets besøk ved IØRP høsten 2010 og IMN våren 2011 Læringsmiljøutvalget (LMU) besøkte Institutt for Industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) høsten 2010 og Institutt for Matematikk og naturvitenskap (IMN) våren Hensikten med besøket var å kartlegge studentenes opplevelse av læringsmiljøet de er en del av og å få mer informasjon om fysiske og psykososiale forhold ved instituttet som påvirker studentenes læringsmiljø. LMU har egen rapportering på instituttbesøkene, og funnene kommenteres derfor ikke her Antall studenter per faglig tilsatt Faglig tilsatt defineres her som ansatte årsverk i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger. Studenttallene som benyttes er antall registrerte studenter i høstsemesteret. Kun kategorien studenter er tatt med, privatister og andre er ikke regnet med. Tabell 4.11 viser antall studenter per faglig tilsatt for Universitetet i Stavanger med de tre fakultetene. Det var færre studenter per tilsatt ved TN enn ved SV i 2010, men flere enn ved HUM. Tabell 4.11 Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling) ved de tre fakultetene ved UiS i årene Fakultet HUM 10,7 10,6 11,4 9,9 9,9 10,6 SV 18,6 17,8 17,6 17,3 18,8 19,3 TN 12,7 11,1 11,9 11,0 12,1 12,4 Totalt UiS 14,2 13,4 14,1 13,1 13,4 13, Studentenes egeninnsats Under studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, ble studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. Fordelingen av svarene for 10-studiepoengsemnene er vist i figur De fleste av studentene arbeider med emnet 3 til 4 timer i uka. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 162

163 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Antall studenter Mindre enn 1 time 1-2 timer 3-4 timer 5-7 timer Mer enn 7 timer Antall timer Figur 4.19 Resultater fra studentenes sluttevaluering av emner våren 2010: Hvor mange timer per uke arbeider du med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning? Fordeling av svarene for 10-studiepoengsemnene Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Studieåret 2010/2011 ble det ikke gjennomført en studentundersøkelse tilsvarende den som ble gjennomført i I stedet har Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, i samarbeid med fakultetene, utarbeidet en kandidatundersøkelse. Kandidatundersøkelsen hadde som mål å kartlegge hvordan uteksaminerte studenter opplever overgangen fra høyere utdanning til arbeidslivet. Formålet med kartleggingen var å: fremskaffe styringsinformasjon som kan anvendes til programutvikling innhente informasjon til kvalitetsarbeidet få fakta til bruk i rekrutteringsarbeidet skaffe informasjon til bedre studie- og karriereveiledning av studenter Kandidater som oppnådde en bachelor-, master- eller PhD-grad i 2008, 2009 og 2010 var mål for undersøkelsen. Dette utgjorde totalt 3841 kandidater fra Universitetet i Stavanger (UiS). Svarprosenten fra UiS var på 46,5. Svarprosent fra kandidater ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet var på 54,2. Høyest svarprosent for hele UiS var fra kandidatene ved Institutt for data- og elektroteknikk på 62,7%. Fakultetet er tilfreds med svarprosenten da det tidligere har vist seg vanskelig å få tilbakemeldinger fra kandidater som har sluttet ved universitetet. Under følger kommentarene fra kandidatene fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) etter rapportens nedbrytninger. a) Kandidatens arbeidsstituasjon TN har flest kandidater i fast jobb etter endt utdanning (64%) og fire program hvor 100% er i fast jobb. Sammenligningsvis kan nevnes at 57% av kandidatene fra UiS er i fast jobb. Av kandidatene som har svart som har fullført masterstudiet i konstruksjoner og materialer, masterstudiet i offshoreteknologi industriell teknologi og drftsledelse, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 163

164 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 masterstudiet i petroleumsteknologi og masterstudiet i risikostyring er 100% i fast jobb etter endt utdanning. Av de studiene som skårer lavest kan nevnes masterstudiet i biologisk kjemi (9%) og bachelorprogrammet i biologisk kjemi (18%). 100% av kandidatene som svarte som har fullført bachelor i data, bachelor i elektro, bachelor i kjemi, bachelor i petroleumsteknologi, master i Offshore Technology (internasjonalt studium), master i offshoreteknologi industriell teknologi og driftsledelse, master i offshoreteknologi marin- og undervannsteknologi, masteri offshoreteknologi teknisk miljøvern (utgått), master i petroleumsteknologi og master i risikostyring er tilfreds med sin stillingsandel som den var i undersøkelsestidspunktet. Det er viktig at utdanningen som tilbys er relevant for næringslivet. Fakultetet setter fokus på relevans både i det årlige arbeidet med studieplanrevisjonen og også ved programevalueringen som jevnlig gjennomføres med ekstern deltakelse. Av tilbakemeldingene som kom i undersøkelsen har tre studieprogram fått skår 100% relevant utdanning i forhold til dagens stilling. Videre har 7 studieprogram fått over 80% skår, 4 studieprogram har skår på 70% og 6 studieprogram har under 70% skår hvor 50% er det laveste. Det må nevnes her at det er kandidater fra bachelorprogrammet i realfag som har fått skår på 50% relevans. Dette studiet er nå omstrukturert og et av målene for omstruktureringen er nettopp at studiet skal ha en høyere relevans. Til slutt under dette punktet vil vi nevne at de fleste av kandidatene som TN uteksaminerer er i jobb innen det har gått 4 måneder etter fullført utdanning (i snitt ca 80%) Studentenes aktive medvirkning Tabell 4.12 viser studentenes aktive medvirkning i Fakultetsrådet og Kvalitetsutvalget i 2010/11, Studentenes medvirkning i fakultetsrådetrådet har jevnt over vært høyere enn kvalitetsutvalget. Tabell 4.12 Studentenes aktive medvirkning høsten 2010 og våren 2011 Faktisk frammøtte Teoretisk frammøtte (skulle møtt) Antall møter Faktisk medvirkningsandel Fakultetsrådet ,64 Kvalitetsutvalget ,44 Andel medvirkning totalt ,53 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 164

165 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Grad av måloppnåelse for inneværende rapporteringsperiode (2010/2011) Tabellen under gir en beskrivelse av oppnådde resultater i forhold til de planlagte mål og tiltak. Grad av måloppnåelse (gjennomført, delvis gjennomført eller ikke gjennomført) er også beskrevet. Område Mål Tiltak Grad av måloppnåelse 5.1 Program- og emneutvikling TN skal implementere nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innen utgangen av 2012 og ny rammeplan for ingeniørutdanningen innen utgangen av 2011 a)beskrive læringsutbytte for alle emner og studieprogram ifølge retningslinjer i det nasjonale Kvalifikasjonsrammever ket a) Delvis gjennomført b)arbeidet er påbegynt, men utsatt som følge av KDs utsettelse. Delvis gjennomført b)implementere ny rammeplan for ingeniørutdanninge 5.2 Rekruttering og opptak TN skal få de beste søkerne innfor de utdanningene som fakultetet tilbyr a)revidere opptaksreglementet b)lage handlingsplan for rekruttering a) Gjennomført b) Delvis gjennomført 5.3 Studiestart og gjennomføring & 5.4 Studieavslutning, prøving og resultat TN skal øke studieproduksjonen per student TN skal øke den totale studiepoengproduksjonen a)følge opp heltidsstudenter som består 15sp eller mindre per semester ved å innkalle til veiledningsmøte b)videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for bedre å forstå årsaker til frafall a) Gjennomført b) Delvis gjennomført 5.5 Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser TN skal ha økt studenttilfredshet ved emneevalueringene høsten 2010 og våren 2011 og ved den årlige studenttilfredshetsundersøkelse n (SKA) a)innføre kollegaveiledning ved dårlige tilbakemeldinger fra emneevaluering (20 prosent under middel score for alle evalueringer) Det er ikke gjennomført en studenttilfredshetsundersøkelse dette året. a)delvis gjennomført Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 165

166 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 b)tilby studentene flere grupperom b)ikke gjennomført 6 Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode 2011/12 1. Kunnskaps- og studiekultur Som følge av at mange av fagområdene ved fakultetet er sterkt etterspurt i næringslivet, har det vist seg til dels svært vanskelig å få rekruttere faglig tilsatte med førstekompetanse (eller høyere). Dette er spesielt akutt innen bygg/byggkonstruksjoner. I tillegg har personalet ved flere andre slike konkurranseutsatte fagområder en aldersprofil som er ugunstig. Dette gjelder for eksempel både innen offshorerelaterte fagområder (marin- og undervannsteknikk) og innen petroleumsrelaterte områder. I kommende periode vil fakultetet vie disse utfordringene stor oppmerksomhet for fortsatt å kunne tilby robuste studieløp på et høyt faglig nivå. 2. Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Program- og emneutvikling Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen ble av departementet utsatt til studieåret 2012/2013. Dette medfører arbeid med store strukturelle omlegginger i studietilbudet. Den nye rammeplanen gir føringer for blant annet omfanget av emner, og det legges opp til at en skal kun ha emner på minimum 10 studiepoeng. Flere institutt har studier med mange små emner, og en full restrukturering er nødvendig for å møte de nye kravene. Spesielle utfordringer i ny rammeplan er valgfagstilbudet som nå primært er lagt til 5. semester. Føringene her er at valgfagstilbudet skal bestå av fordypningsemner eller kvalifiseringsemner til masterstudiene. Dette arbeidet kan medføre at fakultetet revurdere føringene vedtatt av dekan i forbindelse med studieplan- og emnerevisjonen. Her kan bl.a. nevnes: - Studieplanene bør ikke inneholde mer enn to anbefalte valgemner per semester og studieprogram - Alle bacheloremner skal normalt ha minst 20 studenter, og masteremner normalt minst 15 studenter - Rene valgemner som ikke inngår som obligatoriske i noen studieplaner og som har få studenter skal vurderes med hensyn på nedlegging/utfasing Den nye rammeplanen for ingeniørprogrammene forskriftsfester læringsutbytter for ingeniørfaget som profesjon. Videre er det formulert læringsutbytter for de klassiske ingeniørprogrammene (maskin, bygg, elektro, data og kjemi). Disse er førende i retningslinjene. Det må derfor utarbeides tilsvarende læringsutbyttebeskrivelser for våre unike program i petroleumsteknologi og petroleumsgeologi. Det enkelte program skal dokumentere oppfyllelse av det totale læringsutbytte i form av matriser. Dette gjelder også for bachelorprogrammene i realfag og årsstudiet i matematikk. Som følge av den totale omleggingen av bachelorprogrammene vil også masterprogrammene i teknologi bli berørt, og en større revisjonsprosess av struktur og innhold må startes opp etter at revisjonen av 1. syklus er ferdig. Dette innebærer implementering av kvalifikasjonsrammeverket i 2. syklus, etter mal av det som allerede er gjort både i pilotprogrammene (matematikk og fysikk) og i ingeniørprogrammene. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 166

167 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Læringsutbyttebeskrivelser og dokumentering av det totale læringsutbytte vil i første omgang være det som skal på plass deretter må mer omfattende endringer i programstrukturen vurderes. Til sist vil fakultetet påse at kvalifikasjonsrammeverket også implementeres i doktorgradsprogrammene. Her vil erfaringene fra pilotprosjektet i omleggingen av programmet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk være spesielt nyttige, og med stor direkte overføringsverdi til de andre programmene. Fakultetet vil videre utrede en forenkling av programstrukturen på dette nivået. 3. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Lærings- og studentmiljø og støttende prosesser Fakultetet har en stor utfordring når det gjelder å aktivisere studentene, både i evalueringer som emne- og programevalueringer, men også faglig (i undervisningen og til selvstudium). Tilbakemeldinger fra studentene er svært viktig for undervisning og læringsmiljø, og fakultetet trenger engasjerte studenter. Når det gjelder emneevalueringene, er det ved fakultetet noen faglærere med gjentatte dårlige vurderinger. Fakultetet vil gjennomføre tiltak ved dårlige tilbakemeldinger. Fram til nå har instituttleder vært ansvarlig for å sette i verk tiltak, nå skal fakultetet vurdere innføre obligatoriske kollegaveiledninger/annen type oppfølging i de emnene med gjentatte dårlige vurderinger. Fakultetet ser det som ønskelig og videre intensivere samarbeidet med det sentrale UINPEDmiljøet. Studentene ved fakultetet har gjentatte ganger ytret ønsker om å ha flere grupperom til disposisjon. Dette er noe som fakultetet ønsker å gjøre noe med i kommende periode. Flere grupperom kan bidra til økt trivsel og økt engasjement blant studentene. 4. Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Studiestart og gjennomføring Fakultetet sliter med stort frafall av studenter, spesielt i starten på bachelorutdanningene. På masterutdanningene forventes at gjennomstrømningen øker som en følge av at fakultetet har vedtatt en nedre karaktergrense for opptak. På bachelorutdanningene er fakultetet i gang med oppfølging av studenter som har lav produksjon. Utfordring her er at arbeidet krever mye tid og kompetanse. På sikt vil der og bli behov for ressurser til å videreutvikle grunnlagsdata og måleparametre for å bedre forstå de bakenforliggende årsakene til frafallet. Fakultetets rutiner for registrering av deltidsstudenter kan være en årsak til at gjennomstrømningstallene blir noe lave. Det vil si at deltidsstudenter blir registrert på fulltidsprogram i FS-databasen. Utfordring her blir å registrere egne deltidsplaner slik at gjennomstrømningen på disse programmene blir vurdert i henhold til registrert plan. Fakultetet må ta stilling til om vedtatte studenttall skal differensieres mellom fulltids- og deltidsplaner i fremtiden, og eventuelt om deltidsplanene skal utlyses som egne opptaksstudieprogram. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 167

168 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Rekruttering og opptak Fremdeles ligger en del studieprogrammer på Restetorget. Tiltak for å rekruttere bedre studenter er gjennomført på masterprogrammene ved å innføre nedre karaktergrense for opptak, mens utfordringen med å rekruttere flere kandidater fremdeles er stor på noen av utdanningene. Arbeidet med handlingsplan for rekruttering er i gang. Her må vi se spesielt på rekrutteringstiltak til studier med lav søkning. Studentene ved fakultetet har gjentatte ganger ytret ønsker om å ha flere grupperom til disposisjon. Dette er noe som fakultetet ønsker å gjøre noe med i kommende periode. Flere grupperom kan bidra til økt trivsel og økt engasjement blant studentene. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Fakultetet har de siste årene merket noe økning av antall studenter som har et spesielt tilretteleggingsbehov. Fakultetet har, sammenlignet med Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultetet tidligere hatt veldig få studenter med funksjonshemninger. Tilretteleggingsbehovet varierer i omfang alt etter hvilken funksjonshemning studenten har. Fakultetets ansatte har vist seg å være veldig fleksible og flinke til å imøtese individuelle tilrettelegginger alt etter behov. Den største utfordringen for fakultetet har vært behov i form av egne leserom/kontor for studenter som lider av en kronisk sykdom som gjør at de, av ulike årsaker, ikke kan lese/konsentrere seg på de åpne lesesalene. Disse studentene har krav på eget leserom/kontor med hjemmel i Lov om universitet og høgskoler, 4-3. Læringsmiljø. På bakgrunn av dette er romproblematikken en stor utfordring som fakultetet må løse på sikt. 7 Fakultetets mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/2012 Fakultetets hovedutfordringer er omtalt i forrige kapittel. Mål- og tiltaksplan for kommende periode 2011/2012 gjenspeiler disse. Planen er forøvrig organisert etter tilsynsforskriftens inndeling, og konsistent med fakultetets handlingsplan på dette aktivitetssegmentet. 1 Kunnskaps- og studiekultur Mål: Alle faggrupper er tilstrekkelig bemannet til å ivareta et robust undervisningsansvar Tiltak: a) Foreta tilsettinger i kritisk bemannede fagområder spesielt innen bygg b) Prioritere særlige tiltak/strategi for rekruttering av fagpersonell innen konkurranseutsatte og sårbare fagområder der aktiviteten skal opprettholdes c) Innføre rotasjonsordninger og/eller backup-ordninger i store felleskurs Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 168

169 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Mål: Alle bachelorprogram er lagt om etter ny rammeplan (der dette er aktuelt) og kvalifikasjonsrammeverket er implementert på alle studienivå Tiltak: a) Implementere innhold og struktur etter overordnet plan b) Dokumentere programmenes læringsutbytter ved bruk av matriseformulering c) Utarbeide smidige overgangsordninger d) Starte arbeidet med å harmonisere innhold og struktur på masterprogrammene i forhold til ny rammeplan i ingeniørutdanningen og formulere læringsutbytter for programmene e) Utrede en ny plattform for energistudier på tvers av instituttgrensene f) Utrede om det er formålstjenelig å redusere antall PhD program til ett g) Tilpasse PhD utdanningen til tilsynsforskriftens krav, og implementere kvalifikasjonsrammeverket 3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Mål: Studieprogrammenes undervisningsformer er varierte og aktivitetstilpassede Tiltak: a) Utrede konsekvenser knyttet til økt bruk av IKT og videooverføring av forelesninger b) Nærmere samarbeid med UNIPED miljøet blant annet som fellesressurs og arena for erfaringsutveksling c) Videreutvikle konseptet med kollegaveiledning d) Deltagelse i nasjonale kurs i ingeniørdidaktikk 4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Mål: Gjennomstrømningen i fakultetets studieprogram skal i planperioden ha økt sammenlignet med studieåret 2010/11 Tiltak: a) Det nedsettes en fakultær arbeidsgruppe med hovedmandat å analysere årsakssammenhenger knyttet til frafall, og utarbeide en konkret tiltaksplan. Mål: Vurderingsformene bruk i fakultetets studieprogram skal være mer varierte sammenlignet med studieåret 2010/11 Tiltak: a) Det iverksettes et arbeid med å standardisere alternative vurderingsformer og få dette godt kommunisert i organisasjonen Mål: Studieprogrammene har en tydelig og dokumentert relevans Tiltak: a) Videreføre sykliske programevalueringer med ekstern deltagelse, med en økonomisk tiltaksplan fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 169

170 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 fakultet og institutt b) Være premissleverandør til relevante kandidat- og spørreundersøkelser c) Gjøre forsøksordninger med praksis/internships i ett eller flere studieprogram 5 Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Mål: Studieadministrative prosesser er effektive, forutsigbare og preget av god kvalitet Tiltak: a) Forbedre eksamensplanleggingen slik at datoer er på plass før semesterstart, og at avviklingen har god spredning b) Forbedre og kvalitetssikre timeplanleggingen c) Innføre rutiner for effektiv klassifisering og håndtering av godkjenningssaker d) Aktivt ta i bruk, og oppdatere, håndbok for studieplanarbeid Mål: Det er god søkning til fakultetets studieprogram på alle nivå Tiltak: a) Utarbeide en målrettet tiltaksplan for rekruttering til masterstudiene, herunder bedre tilrettelegging for mulige deltidsløp b) Samarbeide med utvalgte høgskoler som har stort volum på bachelorutdanningen i ingeniørfag med tanke på rekruttering til fakultetets masterstudier i teknologi c) Vurdere å innføre finansieringsordninger for å sikre at særlig talentfulle mastergradsstudenter kan gis muligheter til et doktorgradsløp d) Utrede et treårig prosjekt knyttet til faglig-operasjonelt ansvar for forkursundervisningen, herunder å søke samarbeid med Humanistisk fakultet om språkdelen av utdanningen e) Utrede Y-veien som en alternativ opptaksvei Mål: Ha godt utrustede undervisningsrom som støtter bruk av IKT som del av undervisningen, samt å øke antall lese- og grupperom for studenter Tiltak: a) Reallokering av hensiktsmessige arealer innenfor fakultetets tildelte areal b) Gjennomgang av disponible arealer med tanke på bedre utnyttelse c) Reservere rom for studenter med særskilt tilretteleggingsbehov d) Installere hensiktsmessig AV/IT-utstyr i alle undervisningsrom e) Få etablert en sikker AV/IT-assistanse f) Sentrale undervisningsrom bør inngå i årlig vernerunde Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 170

171 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Forkortelser BIE220 Emne: Grunnleggende krets- og signalanalyse BIE240 Emne: Reguleringsteknikk BIE250 Emne: Signaler og systemer BID140 Emne: Datateknikk BIK320 Emne: Grunnleggende fysikalsk kjemi BIT100 Emne: Fysikk BIT240 Emne: Elektromagnetisme BOFU Balansert omstilling for utvikling BSc Bachelor of Science ERASMUS Erasmus Mundus (EU s program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa) ESS Enhet for studentservice FReS Felles Ressurssenter FS Felles Studentsystem (Studieadministrativt dataverktøy) HMS Helse, miljø og sikkerhet HUM Det humanistiske fakultetet IDE Institutt for data- og elektroteknikk IKM Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IMN Institutt for matematikk- og naturvitenskap INGEVA Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 IPT Institutt for petroleumsteknologi IØRP Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging KU Kvalitetsutvalget LMU Læringsmiljøutvalget MSc Master of Science NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PhD Philosophiae doctor SKA Strategi- og kommunikasjonsavdelingen sp Studiepoeng SV Det samfunnsvitenskapelige fakultetet TN Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet UA Utdanningsavdelingen UiA Universitetet i Agder UiB Universitetet i Bergen UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiT Universitetet i Tromsø UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap ÅMA100 Emne: Matematiske metoder 1 (10 sp) ÅMA110 Emne: Statistikk (5 sp) ÅMA260 Emne: Matematiske metoder 2 (10 sp) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 171

172 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FOR KVALITET Tabell 1: Tall på årsverk og studenter, vår 2011 (h 2010) TN SV HF Andre Registerte studenter (hoder) 2041 (2184) 3610 (3862) 2189 (2335) 83 (119) Kandidater 324 (90) 733 (111) 374 (32) 0 (2) Faglig tilsatte totalt*) 207,8 222,0 219,1 5 Herav: Professorer 43,2 27,7 21,1 1 Professor II 3,8 4,3 1, stillingar eks. proff. **) 50,4 67,7 90,5 1 *) Sum UFF stillinger og laboratoriepersonell pr **) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, dosent, Tabell 2: Noen nøkkeltall TN SV HF Registrerte studenter / faglig tilsatte 10,2 16,8 10,3 Kandidater / faglig tilsatte 2,0 3,8 1,7 Tabell 3: Doktorgradsutdanninger Høst 2010 Egen Norsk Andre budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Total Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Vår 2011 Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Antall doktorgradsstudenter Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Avlagte doktorgrader Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Total H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 H 2010 V 2011 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Side 172

173 Tabell 6: Oversikt eksamenskandidater, møtt, bestått og stryk Høst Studieåret Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,00 % ,07 % SF ,48 % ,29 % TF ,48 % ,05 % Sum ,02 % ,48 % Vår Fakultet Studieåret Høst Vår Eksamenskandidater Stryk i % Eksamens- Møtt Bestått Stryk av møtt kandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,11 % ,20 % SF ,77 % ,35 % TF ,59 % ,85 % Sum ,34 % ,92 % Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,84 % ,22 % SF ,97 % ,95 % TF ,54 % ,05 % Sum ,31 % ,01 % Fakultet Studieåret Høst Vår Eksamenskandidater Stryk i % Eksamens- Møtt Bestått Stryk av møtt kandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,37 % ,51 % SF ,76 % ,06 % TF ,40 % ,23 % Sum ,56 % ,28 % Fakultet Studieåret Høst Vår Eksamenskandidater Stryk i % Eksamens- Møtt Bestått Stryk av møtt kandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,93 % ,29 % SF ,26 % ,71 % TF ,56 % ,25 % Sum ,72 % ,52 % Side 173

174 Høst Studieåret Fakultet Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt Eksamenskandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,41 % ,14 % SF ,14 % ,84 % TF ,98 % ,08 % Sum ,77 % ,53 % Vår Side 174

175 Graf 1-3 Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten. Side 175

176 Graf 4-8 Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på studienivå. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten. Side 176

177 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 1 Kvalitetsrapport fra Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Instituttets årsrapport for kvalitet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 177

178 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Instituttets årsrapport for kvalitet 2010/11 Dato: 8/ Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Denne rapporten skrives i et tidspunkt med store strukturelle endringer i instituttets studier, og bærer preg av dette. Både bachelor- og masterstudiet er berørt, som beskrevet i det følgende. 3 Studium/studieområder 3.1 Bachelorstudiet Det jobbes nå med omstrukturering av bachelorstudiene i data og elektro etter retningslinjer gitt i rammeplanen, samt føringer fra fakultetet. Vi er spesielt opptatt av å lage planer som kan bidra til økt studentgjennomstrømming, og som tillater bruk av emner på tvers av studieretninger og institutter. På grunn av manglende støtte fra NELFO har Y-veien-studiet for elektro blitt kansellert. 3.2 Masterstudiet Masterstudiet i kybernetikk/signalbehandling har i flere år slitt med å rekruttere nok studenter. IDE forsøker å gjøre studiet mer attraktivt ved å gi studiet en profil mer rettet mot den lokale industrien. Vi vil lage en profil hvor studentene lærer om roboter, og spesielt bruk av roboter innen industriell virksomhet (ikke bare petroleum). Vi er i kontakt med Shell for mulig støtte til denne satsningen. Vi ser på mulighet for innkjøp av industrirobot(er) fra bl.a. ABB/Trallfa. 3.3 Rekruttering og opptak IDE legger ned sitt rekrutteringstiltak med radiobyggesett til 9. klasse på grunnskolen (ca 1100 byggesett sendes ut hvert år), pga liten påvisbar effekt ved måling ved spørreskjema utdelt til nye Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 178

179 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 bachelorstudenter. Besøksvirksomheten ved videregående skoler i Rogaland for å fortelle om fakultetet generelt og IDE spesielt, videreføres. 3.4 Studiestart og gjennomføring Mottaket av nye studenter gikk smertefritt for seg. Alle nye bachelorstudenter fikk en IDE-sekk. Dette ble svært godt mottatt. Alle masterstudenter ble invitert på tur på campus og nærmiljøet, med servering av mat fra Ostehuset. Ca 20 studenter deltok. 3.5 Studieavslutning, prøving og resultat Det ble gjennomført regulære start- og sluttevalueringer i studieåret 2010/2011. Alle emner ble både startevaluert og ca 30% ble sluttevaluert. Evalueringene var i all hovedsak gode, -- det var ingen emner som krevde umiddelbare tiltak. Instituttet følger forøvrig fakultetets planer. 3.6 Læringsmiljø, studentmiljø og støttende prosesser Det fysiske miljøet vurderes som godt, med unntak av liten romkapasitet for gruppearbeid og lignende. Både bachelor- og masterstudenter har egne sosial/arbeidsrom i nær tilknytning til instituttet. Sven Ole Aase Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 179

180 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 2 Kvalitetsrapport fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Instituttenes rapportering om arbeidet med kvalitet 2010/2011 1) Organisering av arbeidet med kvalitet ved instituttene - Kommentere gjennomføring av tidlig dialog, sluttevaluering av emner og programevalueringer 1. Også i det dette studieåret er det resultatene fra emneevalueringer diskutert med det vitenskaplige personalet i forbindelse med medarbeidersamtalene gjennomført. 2. Spesielt ble oppfølging av Tidligdialogene vedr. fysiske feil ved lokaler med mer meldt direkte til Driftsavdelingen. 3. Bachelor i biologisk kjemi var utvalgt til å bli evaluert i studieåret Instituttet har søkt om å få utsatt denne på grunn av stort arbeidspress i seksjon for biologisk kjemi/core i forbindelse med utarbeidelse av SFF søknad. 4. Det har vært gjennomført en kollegaveiledning. - Gjennomføring av annet kvalitetsfremmende arbeid 1. Det er nå video opptak i flere grunnleggende emner (Matematikk 1 og 2, fysikk, kjemi og miljø samt sannsynlighetsregning og statistikk). Dette gjør det mulig for studenter å følge forelesningene direkte på nettet og å se opptak ved behov. 2) Det rapporteres på mål og planlagte tiltak for 2010/2011 i forhold til resultatoppnåelse på følgende områder: - Program- og emneutvikling (endringer i studieporteføljen på emne- og programnivå, emnerevisjon, nye studietilbud/avsluttede studietilbud m.m.) a. Det ble ikke tatt opp studenter på master programmet Environmental Monitoring. (St Peterburg programmet) i b. De nye programmene, bachelor og master i matematikk og fysikk, er godkjent av Styret for opptak i 2011 (bachelor) og 2013 (master). Samtidig legges bachelorprogrammene i teknisk realfag og matematikk samt lektorprogrammet ned fra høsten 2011 (dvs ikke opptak). c. Det er også opprettet et phd programområde innen matematikk og fysikk som en del av dr.gradsprogrammet Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk (IMF). Den første stipendiaten inne matematikk og fysikk er allerede på plass sommeren Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 180

181 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Rekruttering og opptak (rekrutteringstiltak, poenggrense for opptak, andel norske søkere til PhD stillinger, andel internasjonale studenter m.m.) a. Av de fire nye stipendiatene som er ansatt innen området biologisk kjemi i perioden er halvparten norske. - Studiestart og studiegjennomføring (mottak av nye studenter, frafall, tiltak for å redusere frafall, oppfølging av studenter, utvekslingsopphold i utlandet m.m.) a. De tre programmene (matematikk, teknisk realfag og lektorprogrammet) som har hatt svake opptakstall og gjennomstrømning, er nå lagt ned. Foreløpige opptakstall for bachelorprogrammet i matematikk og fysikk er lovende. b. Nedenfor er gitt gjennomføringsprosenter for studieprogrammene for årskullene Årskull opptatt * middel B-biokjemi 40 % 52 % 67 % 48 % 63 % 54 % B-kjemi 39 % 62 % 60 % 52 % 53 % 53 % B-matte 59 % 29 % 12 % 93 % 48 % B-tekn.real 58 % 64 % 55 % 48 % 50 % 55 % M-biokjemi 63 % 48 % 10 % 23 % 69 % 43 % M-miljø 93 % 71 % 82 % 83 % 83 % 82 % M-miljøover 94 % 0 % 47 % M-lektor-5 45 % 50 % 48 % M-biokjem-5 50 % 50 % 50 % * første s emester for kull 2010 Som vi ser er gjennomstrømningen rundt 50% for alle programmene bortsett fra Master i miljøteknologi som ligger på 82%. Her vil det være en målsetting å øke gjennomstrømningen for bachelor i kjemi og miljø samt bachelor og master i biologisk kjemi til nærmere 80%. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 181

182 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Studieavslutning, prøver og resultat a.? - Læring og studiemiljø (tiltak for å bedre undervisningen, fysisk læringsmiljø m.m.) a. Det har vært gjennomført studentseminarer for alle studentene på matematikk og teknisk realfag samt lektorprogrammet. - Støttende prosesser a. Seminarserien i naturvitenskap (torsdagsseminarene) er gjennomført 3) Hva er de planlagte mål og tiltak for områdene under 2) for neste periode 2011/2012? Hovedmål A1 Vedlikeholde og utvikle sterke studieprogrammer Delmål A1.1 Etablere masterprogrammet i matematikk og fysikk Få emnene etablert på engelsk innen oppstart 2013 Delmål A1.2 Etablere flere valg innenfor biologisk kjemi og miljøteknologi Få økonomi til å etablere flere valgemner Sikre kontinuitet i undervisningssamarbeidet med IRIS Delmål A1.3 Øke praktiske og tekniske ferdigheter i masterstudiet i Miljøteknologi Gi studenter erfaring med sentrale analysemetoder i vannkjemi Hovedmål A2 Attraktive ordninger for undervisning i store emner og ved stor veiledningsbelastning Delmål A2.1 Rotasjon av lærere Innføre vikarordninger Delmål A2.2 Frigjøre forskningstid Gjeninnføre sabbatsår Øke kapasitet for teknisk støtte til alle praktiske master- og bacheloroppgaver Hovedmål A3 Gode forhold for studenter Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 182

183 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Delmål A3.1 Etablere flere gruppe rom Etablere gode gruppe/leserom for masterstudentene Etablere gode gruppe/leserom for bachelorstudentene Hovedmål A4 Øke kvalitet på masterstudiene Delmål A4.1 Øke studiekvaliteten på praktiske masteroppgaver Sørge for tilstrekkelig finansiering av oppgaver Øke tidsressurser til vitenskaplige for oppfølging av praktiske oppgaver Delmål A4.2 Innføre tutorordning for masterstudenter Tettere oppfølging av progresjon for studentene Delmål A4.3 Stimulere til læringssamarbeid med industri Avsette midler til faglige ekskursjoner til industri i nærområdet Stimulere til prosjektsamarbeid Hovedmål A5 Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning Delmål A5.1 Omorganisere fellesemnene Reetablere matematikk 1, 2 og 3 Retablere fysikk/kjemi emner Nytt statistikkemne etableres Delmål A5.2 Tilpasse ing.program og realfagsbachelorene til ny rammeplan Tilpasse kjemi og miljø programmet/emnene til ny struktur Tilpasse biologisk kjemi Tilpasse matematikk og fysikk Delmål A5.3 Gi et godt tilbud på valgfag Tilpasse valgfag for master- og bachelorstudiene Hovedmål A6 Innføre kvalifikasjonsrammeverket i studieprogrammene i 2012 Delmål A6.1 Etablere læringsutbytte på programnivå Etablere læringsutbytter på bachelor og master programmene Etablere læringsutbytter på både PhD programmene og PhD emnene Hovedmål A7 Internasjonalisering av studier Delmål A7.1 Videreutvikle internasjonalt studiesamarbeid med sikte på Erasmus Mundus programmer Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 183

184 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Etablere og videreutvikle kontakter med utenlandske institusjoner Delmål A7.2 Øke internasjonal student- og lærerutveksling Tilrettelegge for internasjonal utveksling i 5.semester i Bachelor Stimulere lærerutveksling Bjørn H. Hjertager Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 184

185 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 3 Kvalitetsrapport for Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Handlingsplan for IPT Institutt for Petroleumsteknologi Utdanning og læringsmiljø Utfordringer Kontinuerlig kvalitetsutvikling for å sikre relevant, og oppdatert forskningsbasert undervisning. Utløse kreativitet og utnytte potensialet i studenter og medarbeidere. Disponere tilstrekkelige og formålstjenlige lokaler. Ressursøkning. Utnytte alle ansatte og sørge for en mer jevnt fordelt arbeidsbelastning. Instituttet må på sikt øke veiledningskapasitet på oppgaver knyttet til boring. Mål Fornøyde studenter og ansatte. Alle uteksaminerte studenter skal ha fått eller være tilbudt relevant jobb innen 3 måneder. Kvaliteten på utdanningen ved IPT skal være anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. Bedre utnyttelse av studie-emner i ulike program Større muligheter for krysskoblinger mellom ulike program Utnytte samarbeidet med Iris/SINTEF gjennom SBBU-senteret Bidra til å utvikle/etablere universitetsstudier i andre nasjoner Sikre langsiktig finansiering av felt turer slik at geologiundervisningen til enhver tid er relevant, interessant og i front både nasjonalt og internasjonalt Tiltak Gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med alle ansatte med spesiell oppfølging på evaluering og resultater på undervisning/veiledning. Øke tilgjengelige ressurser innenfor fagområdet boring. Rapportere relevant informasjon til instituttstyret. Sikre bedre kommunikasjon og samhandling mellom instituttets stab/administrasjon med fakultet og universitetets fellestjenester. Harmonisere og strukturere de ulike MSc-programmene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 185

186 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Forskning og nyskapning Utfordringer Tiltrekke seg unge, aktive, ambisiøse og attraktive forskere Utvikle egen-utdannede PhD-kandidater til internasjonalt anerkjente forskere Tilgang til oppdaterte og velutstyrte laboratorier Organisere flere forskningsprosjekter under UiS/IPT Mål Øke antall forskningspoeng gjennom publikasjoner med referee Balansere forskningens relevans mellom krav og forventninger fra akademia, industri og samfunnsliv. Øke forskningsinnsatsen på senfase-problemstillinger som well integrity og plug and abandonment Etablere ytterligere et senter (SFI/SFF) ved UiS (evt i samarbeid med Iris) innenfor planperioden Tiltak Involvere instituttet og dets studenter/vitenskapelig ansatte i forskningssentra (SFI/SFF/ ) Motivere flere ansatte til å delta i eksterne prosjekter Videreutvikle samarbeid med industrien nasjonalt og internasjonalt Sikre nødvendig areal til laboratorie-aktiviteter Formidling, kommunikasjon og rekruttering Utfordringer Kartlegge og finne relevante og effektive kanaler for kommunikasjon etter revolusjonen som sosiale medier har skapt Imøtegå bildet som ofte tegnes i media av oljeindustrien (og dertil hørende utdanning) som lite miljøvennlig og bærekraftig Kommunisere tidshorisonten til petroleumsvirksomheten nasjonalt og internasjonalt Formidle viktigheten av forskning på petroleumsrelaterte tema for verdiskapning, velferd og stabilitet Mål Alle uteksaminerte elever i videregående skole med relevant bakgrunn skal ha hørt om og kjenne til instituttets utdanningstilbud Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 186

187 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Alle studenter som søker på instituttets studier skal kjenne til hva slags yrkesmuligheter man utdanner seg til Alle uteksaminerte studenter skal være gode ambassadører for instituttets studier og forskningsvirksomhet Tiltak Bruke presse målrettet til å kommunisere relevans og viktighet av utdanningen vi tilbyr Imøtegå påstander om petroleumsrettet virksomhet som er unyansert, tendensiøse eller uriktige Lage et opplegg for å kunne ta imot/invitere fremtidige studenter (omvisning etc) Organisasjon og ressurser Utfordringer Kunne tilby fast stilling til unge og lovende ansatte/søkere Oppnå en hensiktsmessig aldersfordeling på institutt/avdeling/gruppe/fagfelt Revitalisere ansatte som (av forskjellige årsaker) har liten produksjon (undervisning/veiledning/forskning) Trekke opp mer tydelige skillelinjer mellom hoved- og biarbeidsgiver og å unngå lojalitetskonflikter Mål Alle instituttets ansatte skal ta ansvar for og bidra til at produksjonen holdes på et akseptabelt nivå Tiltak Arrangere jevnlige sosiale møteplasser for instituttets ansatte for å etablere og styrke lojalitet, samarbeid og samhold. Gjennomgå medarbeiderundersøkelser og følge opp medarbeidersamtaler Hans Borge (sign) Instituttleder Saksbehandler:, tlf.: Hans Borge, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 187

188 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 4 Kvalitetsrapporten fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for kvalitet 2010/2011 Dato: 10. oktober Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Denne årsrapport blir noe mangelfull fordi IKM høyst uventet mistet sin instituttleder i februar Det har vært gjennomført tidligdialog høst 2010 og utfyllende rapport foreligger. Det ble også gjennomført tidligdialog vår 2011 men oppsummerende rapport synes å mangle. 10 emner ble sluttevaluert høst 2010, 6 emner ble sluttevaluert vår Evalueringene antyder at kvaliteten jevnt over er rimelig. Revisjonen av instituttets studieplaner våren 2011 ble gjennomført ved at prodekanen for undervisning tok over oppgavene til den manglende instituttleder. 2 Studium/studieområder 2.1 Oversikt Instituttet har to bachelorstudier, bygg (studieretning konstruksjonsteknikk) og maskin. Begge disse studier har god søkning og oppfyller måltallene. Tabell Antall studenter utført bacheloroppgave Bygg konstruksjonsteknikk Maskin Instituttet har to masterstudier, Offshoreteknologi (med spesialiseringene marin- og undervannsteknologi / industriell teknologi og driftsledelse) og Konstruksjoner og materialer Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 188

189 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 (med de tre fordypninger i byggkonstruksjoner / offshore konstruksjoner / maskinkonstruksjoner). Studiet i offshoreteknologi gis på engelsk og har eget internasjonalt opptak. Masterstudiene har rimelig god søkning. Tabell Antall studenter utført masteroppgave Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse Marin- og undervannsteknologi Konstruksjoner og materialer Bygg Offshore Maskin Energi Master Offshore Technology - Industrial Asset Management Subsea Technology Nøkkeltall Utvekslingsstudenter (utenlandske som kommer til oss) 5 8 Utvekslingsstudenter (våre studenter som reiser ut) Studenter pr faglig tilsatt (*) Kandidatproduksjon ph.d. 5 2 (*) Database for statistikk om høgre utdanning Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 189

190 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Program og emneutvikling Det bebudede masterstudiet i bærekraftig energiteknologi ble trukket høst 2010 fordi det utlyste professorat i energi og miljø ennå ikke var besatt. Som resultat ble studieprogrammet endret ved at fordypningen i energiteknologi (under masterstudiet konstruksjoner og materialer) ble tilbudt en siste gang. Emnet BIM130 Roterende maskiner (5 sp) foreleses siste gang høst Dette erstattes av et nytt emne MBE150 Roterende maskiner (10 sp) som foreleses første gang vår Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var å ta opp studenter til masterstudiet i Bærekraftig energiteknologi fra høst Dette er ikke blitt oppnådd. Ved semesterstart var kun 4 studenter registrert på dette masterprogrammet (måltall 15). For å spare ressurser ble det besluttet at den opprinnelige studieplan ikke skulle gjennomføres. 4 studenter på bærekraftig energiteknologi fikk derfor utarbeidet personlig tilpassede studieplaner. Et mål var å få ansatt en professor i energi i miljø. Dette er ikke oppnådd. Stillingen ble utlyst for andre gang Status pr. i dag er at det bare gjenstår en søker som kan være aktuell å innkalle til prøveforelesning og intervju. Forutsetningen for å tilby masterstudiet i bærekraftig energiteknologi har vært at denne stillingen blir besatt. Instituttet er karakterisert av et stort antall studenter i forhold til antall vitenskapelig ansatte. Det er 16.9 studenter pr faglig ansatt, som er det høyeste tallet ved fakultetet hvor gjennomsnittet er 12.4 studenter pr faglig ansatt. Instituttet er kritisk underbemannet med hensyn til veiledningskapasitet av bachelor- og masteroppgaver. Instituttet er tvunget til å bruke timelærere i mange emner. Denne situasjonen er ikke holdbar, kvaliteten på instituttets studier kan ikke opprettholdes med mindre antallet vitenskapelig ansatte økes. Et mål var å få minst to nye vitenskapelig tilsatte i bygg konstruksjonsteknikk. Dette målet er bare delvis oppnådd, en ny f.amanuensis i konstruksjonsteknikk ble tilsatt Arbeidet med å skaffe folk i de vitenskapelige stiller må derfor fortsette med uforminsket kraft. Instituttet har for tiden lyst ut to stillinger i konstruksjonsteknikk og en prof II stilling i betongteknologi. Det planlegges å lyse ut det ledige professoratet i mekaniske fag innen kort tid (stillingen etter Snæbjørnsson, som sluttet sommer 2011). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 190

191 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Et annet viktig mål må være å sikre framtiden for masterstudiet i marin- og undervannsteknologi, som synes å stadig øke i popularitet. Det økende antall studenter, kombinert med aldersfordelingen av det vitenskapelige personalet innen fagområdet, gjør det helt nødvendig å lyse ut stillinger i nærmeste framtid. Mål og tiltak for neste periode ( ) Fortsette arbeidet med å øke antallet vitenskapelig tilsatte i bygg (konstruksjonsteknikk). Ansette ekstra ("duplisering") i marin- og undervannsteknologi i en overgangsperiode, for å få nok veiledningskapasitet for masteroppgaver og for sikre kontinuitet. 2.3 Rekruttering og opptak Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var å se antall tilbud som sendes ut til de tre- og femårige studier i sammenheng. Et mål har vært å oppnå måltallene for masterstudiene. De offisielle opptakstallene fra universitetet gir ikke helt korrekt inntrykk. I tillegg til de som ble tatt opp høst 2011 kommer de interne overgangene fra 3-årig til 2-årig og at noen søkere til femårig masterprogram allerede har bachelorgrad og ønsker starte direkte på et 2-årig masterstudium. Når man tar hensyn til slike effekter finner man at det faktiske antall studenter som følger masterprogrammene er minst lik måltallene. Søkertallene er rimelig gode for masterprogrammene ved instituttet, men antall studenter som faktisk ønsker å starte sine studier er likevel i underkant av måltallet. Man kan vurdere å overbooke i mye større grad enn det vi gjorde i årets opptak. Men da må instituttet ta risikoen med at det kan komme flere enn man har ressurser til. Men tallene fra antall tilbud gitt til antall møtt tyder på at vi kan være langt mer modige her. Til det internasjonale masterstudiet i Offshore technology ble det tatt opp 28 studenter høst 2011 som er nær måltallet 30. Disse fordeler seg slik, 14 industrial asset management, 8 subsea technology og 6 på risk management (IØRP). Et mål har derfor vært å få en jevnere fordeling mellom de ulike fordypningene for masterstudiet i Konstruksjoner og materialer. Her har det vært mange studenter på fordypningene i bygg- /offshorekonstruksjoner og færre studenter på fordypningen i maskinkonstruksjoner. For opptaket høst 2011 har man for første gang prøvd direkte opptak til fordypningene. Dette resulterte i 22 studenter på fordypningene bygg/offshore og 10 studenter på fordypningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 191

192 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 maskinkonstruksjoner. Målet om en jevnere fordeling kan derfor sies å ha blitt oppnådd. Ordningen med direkte opptak bør videreføres. Men fremdeles er det ønskelig å få et høyere søkertall til maskinkonstruksjoner. Antall utvekslingsstudenter er som vist i tabell. Merk at innreisende utvekslingsstudenter tar ofte emner på tvers av institutt og studieprogram. Dette gjør at de kan ta emner og følge disse på instituttet, men at de er registrert på et annet institutt/fakultet. Eksakte tall på disse kan derfor være vanskelig å definere instituttvis. Utveksling: H-08 V-09 H-09 V-10 H-10 V-11 H-11 Inn Ut Instituttet mottar langt færre utenlandske studenter enn de som reiser ut. Det bør legges til rette for at vi kan motta flere utenlandske studenter ved å studietilbud på engelsk. Mål og tiltak for neste periode ( ) Fortsette å se antall tilbud som sendes ut til tre- og femårige studier i sammenheng. Fortsette med direkte opptak til fordypningene i konstruksjoner og materialer for å få en jevnere fordeling Vurdere en navneendring av fordypningen i maskinkonstruksjoner for å øke søknadstallet Vurdere engelskspråklig tilbud for masterstudiet i konstruksjoner og materialer. 2.4 Studiestart og studiegjennomføring Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var at studiestart og mottak skulle gjennomføres som tidligere år. Studiestarten organiseres hovedsakelig av fakultet og universitet. Ved semesteråpning (tirsdag 16. august 2011) holdt instituttet to møter for de nye bachelorstudentene i bygg og maskin hhv. En uke etter semesteråpning (tirsdag 23. august 2011) holdt instituttet fire møter for de nye masterstudentene i offshore marin- og undervann, offshore industriell teknologi og driftsledelse, konstruksjoner og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 192

193 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 materialer, bærekraftig energiteknologi). Disse møtene var bortkastet, nesten ingen studenter møtte opp fordi de ikke hadde mottatt noe informasjon. Et mål var å bedre gjennomføringsgraden for ph.d. studenter. Et slikt mål kan bare oppnås på lengre sikt. Gjennom medarbeidersamtaler med ph.d. studenter er det poengtert at de skal fokusere på sitt dr.grads arbeid og ikke delta i annen aktivitet (f.eks. undervisning) med mindre det gagner dr.grads prosjektet. Spesielt skal ingen ph.d. studenter ved instituttet delta i undervisning uten etter ordre fra instituttleder. Videre bør instituttleder, i forbindelse med fordeling av stipendiat-stillinger, ta hensyn til de ulike veilederes forhistorie når det gjelder å få stipendiatene ferdig i løpet av tilsettingsperioden og når det gjelder konflikter mellom veileder og stipendiat som skaper avbrudd eller forsinkelser. Mål og tiltak for neste periode ( ) Studiestart og mottak gjennomføres som tidligere år, men ingen orienteringsmøter holdes for masterstudenter med mindre de er blitt skikkelig orientert på forhånd. Fortsette det langsiktige arbeid for å oppnå økt gjennomføringsgrad for ph.d. studenter 2.5 Studieavslutning, prøving og resultat Ingen kommentarer 2.6 Læring og studiemiljø Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var en aktiv bruk av emnevalueringer. Dette målet kan sies å være oppfylt, evalueringer er gjennomført etter instrukser fra fakultetet og fungerer som stikkprøve kontroller av kvaliteten på undervisningen i de ulike emner. Et mål var å etablere nytt kontorlandskap for ph.d. studenter; evt. også cellekontorer, i tidligere måleteknikk lab. Dette er gjennomført, rom D-208 har i dag 6 arbeidsplasser for ph.d. studenter. Arbeidsplassene er ikke fullgode, man burde f.eks. vurdere å gjøre arbeidsplassene mer skjermet, f.eks. 4 arbeidsplasser i dette rommet. Et mål var å ferdigstille planer inkl. finansiering for nytt laboratoriebygg. Dette mål er i ferd med å bli virkeliggjort, siden universitetets styre nå har vedtatt å starte byggingen av det ny laboratoriebygget. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 193

194 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Ved instituttet er det bare 15 PC arbeidsplasser for maskinstudenter på rom D-258. Dette rommet vil utvides ved å slå det sammen med naborommet D-256 (TEM rommet) når det gamle transmisjonselektronmikroskopet fjernes. Mål og tiltak for neste periode ( ) Utvide PC-laben for maskinstudenter ved å slå sammen D-258 og D-256 (TEM rommet) Framskaffe tilstrekkelig antall gode arbeidsplasser for ph.d. studenter ved (eller nær) instituttet 2.6 Støttende prosesser Instituttet har egen administrasjon i rom E-266. Her har studiekonsulenten kontor og instituttet har egen ekspedisjon for mottak av studenter. Gledelig var at fakultetet opprettet en ny fast sekretærstilling for ekspedisjonen (den var tidligere betjent av en lærling), og stillingen ble besatt august Det er viktig, både for studenter og instituttets ansatte, at instituttadministrasjonen fungerer godt. Mål og tiltak for neste periode ( ) Videreutvikle kompetansen av instituttets administrativt ansatte Utvikle gode og effektive arbeidsrutiner i instituttadministrasjonen. Per Skjerpe Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 194

195 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 5 Kvalitetsrapporten frå Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. (IØRP) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Instituttets årsrapport for kvalitet 2010/11 1. Studentrelasjoner 1.1 Studentrekruttering Studentrekrutteringen til studiene som instituttet har ansvaret for, var i 2011 noe blandet. For 5-årig og 2-årig master i industriell økonomi var den svært god, og forholdstallet mellom 1.prioritetssøkere og måltall er på hhv 4,6 og 8,8. For bachelor bygg var rekrutteringen god, med forholdstall på 2,5. For de andre studiene er forholdstallet 2,0 eller lavere. Utviklingen i søkertallene er vist i tabell 1 under. Tabell 1 Søkerstatistikk Studium Måltall 1.prio prio prio 2009 Endring prio 11/ måltall Master i teknologi, 2-årig Industriell økonomi ,8 Risikostyring ,3 Samfunnssikkerhet ,8 Byutvikling og urban design ,0 Master i teknologi, 5-årig Industriell økonomi ,6 Byutvikling og urban design ,9 Bachelor ingeniør Bygg ,5 Sum ,1 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 195

196 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Mål for studentrekrutteringen er å få gode søkere til instituttets studier slik at et flertall av de 2-årige masterstudiene har adgangsbegrensning bedre enn gj.sn. 3,0 (hvor A=5 og C=3). For opptak 2011 var poenggrensen 3,4 for det 2-årige masterstudiet i industriell økonomi. Tiltak i det kommende året for å nærme oss dette målet er å videreutvikle studieprogrammene. Imidlertid er studieplanene for alle studiene ved instituttet i stor grad tilpasset studenttilgangen med felles bruk av emner på tvers av faggrupper, institutt og fakultet, slik at studiene er robuste. Relativt mange studenter som er blitt tatt opp på 5-årig master i industriell økonomi, har i de siste årene allerede vært ferdige med 3-årig bachelor. Disse søker om overgang til det 4. året. Dette fører til at færre enn planlagt starter på 1. året, og flere enn planlagt starter på 4. året med mulige kapasitetsproblemer i veiledning av masteroppgaver. 1.2 Studiemiljø Status for studiemiljø er tilfredsstillende. 2. Gjennomføringsprosessene 2.1 Opptak Opptak gikk greit. 2.2 Studiestart Studiestart gikk greit, men som før har det manglet noe på å få oversikt over antall studenter som begynner på de enkelte studiene. 2.3 Emne- og programgjennomføring Alle emner ble gjennomført som planlagt. I studieåret ble det forelest i 34 emner, med 10 på 5 sp, 23 på 10 sp og 1 emne på 15 sp. Av emnene på 5 sp er 2 delemner, med 1 av disse på SV-fakultetet. I tillegg kommer noen prosjektemner innen byutvikling og urban design. Programmene er blitt gjennomført som planlagt. Målet er å ha robuste studieprogram hvor det relativt smertefritt er mulig å justere på emnetilbudet i forhold til studentenes etterspørsel og instituttets ressurser. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 196

197 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Tiltak for å nå målet er: Videreutvikle studieprogrammene Planlegge emnetilbud i kommende semester på grunnlag av innkomne utdanningsplaner fra studentene slik at studentene i god tid kan justere sine utdanningsplaner. Bruke timelærere på et passende antall emner. 2.4 Prøver, vurderinger og evalueringer 15 av 34 emner (44 %) har hatt ordinær skriftlig eksamen, 8 emner (23 %) har hatt en kombinasjon av rapport og skriftlig eksamen, 7 emner (21 %) har hatt en kombinasjon av rapport og muntlig eksamen, og 3 emner (9 %) har hatt bare rapport som grunnlag for karakter. 1 emne har hatt eksamen på pc-lab. Vurderingene er avviklet som normalt. Tidligdialog og sluttevalueringer av emner er avviklet som planlagt. Det var gjennomgående gode tilbakemeldinger på emnene. 2.5 Studieprogresjon Fakultetet har tallfestet målsetting om å øke (gjennomsnittlig) studiepoengproduksjon per student per år. Informasjon om studentenes progresjon er nødvendig for å kunne sette inn virkemidler til å nå målsettingen. Som ventet er det stor spredning fra fulltidsstudenter til ikke-studenter (registrert som studenter, men uten sp-produksjon). Tabell 2 på neste side viser en oversikt for studieprogrammene ved vårt institutt (B-BYGG deles med IKM) hvor: StudR er antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester Stud0 er antall studenter møtt til eksamen i 1. semester Stud1 er antall studenter som har tatt studiepoeng i 1. semester Stud3 er antall studenter som har tatt studiepoeng i 3. semester 1. år etc er antall ekvivalente fulltidsstudenter = sum sp bestått/60 i 1. studieår etc Andel er forholdstallet mellom 1. år og Stud0 Tabellen viser at i gjennomsnitt 10 % av de registrerte studentene i første semester (StudR) egentlig ikke er studenter. De fleste av disse møter ikke til eksamen. Antall ekvivalente fulltidsstudenter (1. år i forhold til Stud0) er i gjennomsnitt på 78 %. 5-årig master i industriell økonomi skiller seg positivt ut med et gjennomsnitt på 93 %. Veiledning av masteroppgaver kan bli en flaskehals for instituttet. Våren 2010 hadde instituttet ansvaret for 53 masteroppgaver. Våren 2011 var det 89 masteroppgaver. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 197

198 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Tabell 2 Oversikt over studieprogresjon Bachelor Kull Mål StudR Stud0 Stud1 Stud3 1. år* 2. år* Andel B-BYGG % % % M-INDØK % (5-årig) % % M-BYUTV % (5-årig) % % Master M-INDØKG % % % M-TRISSTY % M-RISSTYR % % M-TESSIK % (Samf.sikk.) % % M-BYUTV % % Sum % I forhold til Stud0 108 % 97 % 78 % Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 198

199 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 * Tallene med + er antall fulltidsekvivalente studenter fra 5-årig master som er ferdige med de første 3 årene. 3. Utviklingsprosesser 3.1 Emne- og programutvikling Den eneste endringen i instituttets studieplaner for 2011/12 i forhold til 2010/11 er at MOS240 Styring av kreditt- og markedsrisiko med delemnet MOS250 Styring av kredittrisiko er avsluttet. Ingen av studiene har mer enn 4 emner per semester. 3.2 Formidling og forskning til undervisning Instituttets forskning innen doktorgradsområdet Risikostyring og samfunnssikkerhet bidrar til å styrke masterstudiene i industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet. Dette har særlig betydning ved gjennomføring av masteroppgavene i disse studiene. Instituttet fikk i 2010 en økning i forskningspoeng på over 30 % i forhold til 2009, mens økningen i foregående år var over 50 %. Målt i forskningspoeng per vitenskapelig årsverk over de siste 4 årene er instituttet på 3.-plass blant de høyest rangerte institutt/enheter i Norge. Dette er oppnådd fordi mange av de ansatte er svært aktive forskere, med Terje Aven klart i teten. Vårt mål om å styrke forskningen innen doktorgradsområdet ligger fast. Kostnadene ved leder for SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet deles likt med instituttet IMKS ved SVfakultetet. Programområde for risikostyring er opprettet ved vårt institutt, mens programområde for samfunnssikkerhet er opprettet ved instituttet IMKS. Vi har som mål å få senter for fremragende forskning (SFF) innen risikostyring ved den planlagte tildelingen i Evalueringen av vår søknad i første runde er god. 4. Støttende prosesser 4.1 Administrasjon Både instituttkoordinator og instituttleder utfører administrative oppgaver som er felles for fakultetet. Dette reduserer tilgjengelig tid til administrative oppgaver for instituttet. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 199

200 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Organisering Det er ikke gjort noen endringer i forbindelse med organiseringen av instituttet. Per november 2011 er det ennå ikke etablert et samarbeidsorgan mellom instituttene IØL og IMKS ved SV-fakultetet og IØRP. Koordinering av studietilbud, eksamensplaner og forelesningsplaner er skadelidende uten et samarbeidsorgan. I tillegg er det ennå ikke enighet om kompensasjon for tjenester mellom fakultetene Hans Jacob Fevang Instituttleder Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 200

201 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Appendix 6 Forkurs for ingeniørutdanningen UiS og RKK samarbeider i dag om gjennomføring av forkurs for ingeniørstudiet. Forkurset er et 1-årig studium for søkere til ingeniørutdanningen som ikke har generell og spesiell studiekompetanse. Omfang og innhold i forkurset er utformet på grunnlag av at studentene skal følge et ordinært bachelorprogram i ingeniørfag etter endt kurs. Forkurset omhandler følgende fag: FIN100-1 Matematikk FIN110-2 Norsk FIN120-2 Norsk for fremmedspråklige FIN130-1 Fysikk FIN150-2 Engelsk FIN170-1 Teknologi og samfunnsfag Forkurset gir også mulighet til kun å ta matte og fysikk for å dekke inn kravet om spesiell kompetanse. Opptakskravene til forkurset er: - Bestått yrkesfaglig studieretning; VK1/Vg2. - Bestått fagprøve med fagbrev - Fylt 23 år og har minst fem års yrkespraksis etter fullført grunnskole (23/5-regelen) - Bestått generell studiekompetanse (allmennfaglig studieretning). - Vurdering på realkompetanse (25 år + utdanning/erfaring/praksis) (Gjelder også her??) Oppstart og gjennomføring: UiS hadde sitt første kull med forkurselever høsten Tabellen viser hvor mange som registrerte seg høsten (betalte semesteravgift og godkjente planen) og hvor mange i det aktuelle kullet som fullførte. Kull Antall registrert Antall fullført Fullført % 2004/ / / / / / / * * ikke alle har tatt ut vitnemål som gjør at dette tallet vil øke noe. Hvor mange som fullfører forkurs og fortsetter på UiS ingeniørutdanningene har vi foreløpig ikke tall på. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 201

202 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Tabell: Antall kandidater oppmeldt til eksamen i de ulike forkurs-emnene, derav antall ikke-møtt, bestått, stryk, strykprosent og gjennomsnittskarakter Oppmeldt til forkurseksameeksameeksameeksamen Ikke møtt til forkurs- Bestått forkurs- Stryk til forkurs- Strykprosent Gjennomsnittskarakter 2007/08 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN /09 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN /10 FIN % D FIN % C FIN % D FIN % D FIN % C FIN % C 2010/11 FIN ,4% D FIN ,7% C FIN ,6% D FIN ,2% D FIN % C FIN ,5% C II) Administrativ vurdering Avtalen med RKK løper nå ut (våren 2011), men de har imidlertid opsjon på 1 års videre drift og fortsetter derfor på samme måte studieåret 2011/2012. Arbeidsfordelingen mellom RKK og UiS fra 2004 og til i dag knyttet til det administrative har variert. Ressursene til forkurset har vært tatt fra Institutt for matematikk og naturvitenskap mens ressursen i dag tas fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Hvor mye den enkelte saksbehandler har brukt på forkurset har variert. Erfaringene gjort våren 2011 og semesterstart høsten 2011 viser at henvendelser fra søkere/studenter fra forkurset er betydelige og omfatter alle prosessene studentene/elevene må gjennom. Søkerprosessen, registrering og betaling av semesteravgift, oppmelding til eksamen/undervisning samt eksamensavviklingen og vitnemål. De fleste henvendelsene kommer til Instituttkontoret, men også andre serviceenheter ved UiS merker pågangen. Det gjelder opptakskontor, eksamenskontor, timeplankontor og servicetorget. Så lenge forkurselevene er registrerte studenter ved UiS, vil de naturlig nok forholde seg til vårt Serviceapparat, med de problemene som måtte oppstå i løpet av studietiden. Delt ansvar byr alltid på store administrative utfordringer, og er ikke enkelt å gjennomføre i praksis. Dette resulterer ofte i frustrerte studenter som blir sendt rundt i systemene og mangler følelse av Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 202

203 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 tilhørighet. Vi kan svare på mye, men når andre har det formelle ansvaret må studentene nødvendigvis bli Videresendt, for avklaringer rundt enkeltsaker. Men siden de må forholde seg til UiS sine reglementer og administrative systemer kommer vedtakene i retur for registrering (FS, Ephorte). Dobbel administrering på denne måten resulterer ofte i vedtak som ikke alltid er i tråd med våre reglementer. Kvalitetssikring og likebehandling forsvinner fort i overføring av informasjon. Særlig i en hektisk hverdag byr dobbeladministrering på store utfordringer. Videre ser man at selv om andre har det administrative ansvaret så er de avhengig av å bruke UiS sine ressurser når det gjelder opptak, timeplanlegging, eksamensavvikling og IT-tilganger. Forkurset genererer i overkant av søknader, og tar opp ca 450 studenter hvert år. Opptaksleder har antydet at et fullt forkursopptak vil krever 1 ekstra fulltids stilling ved opptakskontoret for å håndtere dette. Men dette vil imidlertid kvalitetssikre opptaksprosessen betydelig og utnyttelsen av de eksisterende rutinene ved opptakskontoret vil absolutt være en fordel. Også i eksamensavviklingen ser vi at det er svært arbeidskrevende og vanskelig å forholde seg til flere parter. I dette arbeidet er det dessuten særdeles viktig å ha kontroll og oversikt og ikke være et samarbeid mellom for mange instanser. Eksamensavviklingen har gått greit til nå, men både eksamenskontoret TN, det sentrale eksamenskontoret og kontaktperson opplever at mye informasjon forsvinner på veien og det blir mye ekstraarbeid for alle når kommunikasjonen skal manøvrers mellom flere aktører. Dersom TN vurderer å fortsette med løsningen med å sette administrasjonen av forkurset til andre må man være særskilt oppmerksom på at det er skissert konkrete løsninger på ansvarsfordeling av oppgaver samt at begge parter er klar over hvor mye ressurser som må til for å ivareta de administrative oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det må avklares grundig også med de øvrige interne enhetene slik at forkurset også kommer inn i deres faste rutiner samt legge opp til at dette arbeidet foregår med eksterne aktører. Det må også avklares hvor og hvordan kommunikasjonen mellom de ulike enhtene, eksterne aktører og TN skal foregå for best mulig effektivitet og ikke minst kvalitet i arbeidet. Ved å gi forkurselevene følelsen av tilhørighet og eierforhold til Universitetet kan dette gi TN og UiS et større rekrutteringsgrunnlag. De blir behandlet som ordinære studenter og får et forhold til fakultetet og andre studenter som kan bidra positivt til at forkurselevene ønsker å fortsette på ingeniørutdanningene ved UiS. Det vil også bli lettere for å innlemme dem i vårt øvrige rekrutteringsarbeid. At forkurset blir en del av UiS sitt ordinære programtilbud kan tenkes å tiltrekke flere gode søkere til ingeniørutdanningene via forkurset. Vedlagt ligger en grovskisse på fordeling av arbeidsoppgaver mellom RKK og UiS på det administrative arbeidet. Den er ikke uttømmende, men gir en pekepinn på oppgaver som man må ta hensyn til ved videre vurdering av hvordan forkurset bør og kan administreres best mulig. Alene eller på anbud? III) Faglig vurdering Forkurset følger studieplan godkjent av UHR/NRT datert september I forhold til ny rammeplan synes ikke status for forkurset endret. Det heter i retningslinjene vedlegg 6 side 57 at «gjeldende plan for forkurs følges og felleseksamen må bestås» og videre at «Videreutvikling av forkurset med utgangspunkt i ny rammeplan bør utføres i samarbeid mellom de institusjonene som tilbyr dette.» Dette betyr at eksisterende studieplan nå kan legges til grunn for vurderingen fra vår side. Omfanget av kurs er dermed gitt som Norsk 8 timer/uke Norsk som andrespråk 10 timer/uke Engelsk 4 timer/uke Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 203

204 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Matematikk 10 timer/uke Fysikk 7 timer/uke Teknologi og samfunn 4 timer/uke Det betyr en partisjonering mellom realfag (inkl. «teknologi og samfunn») på 21 timer/uke og språkfag 22 timer/uke. Prodekan er ikke tilfreds med nåværende situasjon med tanke på kvalitetsoppfølging både med tanke på undervisning og faglig nivå. Slik forkurset i dag synes å fungere, er det ikke noen kvalitetssikrende mekanismer/kontakt mellom de operasjonelt ansvarshavende fagmiljø ved UiS (primært realfagsmiljøene ved IMN) og RKK. Dette er, uansett hvilket alternativ som velges, noe som må påses innført også særlig på grunn av forkurskvoten ved opptak. Rent faglig sett vil det skisserte alternativ 3 være det mest optimale sett både fra vår side og forkurselevenes side. Disse forholder seg da kun til UiS-organisasjonen. Siden det ikke er «ledig kapasitet» innen realfagsmiljøene ved IMN, vil det være interessant å vurdere følgende løsning: TN tilsetter en universitetslektor med hovedoppgave å håndtere forkursundervisningen (matematikk og realfag). De realfagdidaktiske elementene/kompetansen vil her være avgjørende. Vedkommende vil samtidig være et bindeledd mellom realfagsmiljøet ved IMN og videregående skole. Et slikt bindeledd er viktig både med tanke på rekruttering og på utvikling av undervisningskvalitet i våre store begynnerkurs (primært i matematikk, fysikk og kjemi). Ut i fra opplysninger om normal arbeidsbelastning for realfagslektorer i videregående skole (rundt 17 timer/uke), må det vurderes om stillingsandelen som eventuelt må lyses ut ligger på Med tanke på språkfagene som skal dekkes, ligger belastingen omtrent på samme nivå. Kompetanse her kan hentes inn enten fra fagmiljøet ved HUM (positive signaler på første sondering er registrert) via RKK via UiS-pluss Den administrative kostnaden er redegjort for tidligere i dette dokumentet. Denne fordeler seg både på fakultetet og på fellestjenestene. Utfordringer knyttet til full overtakelse ligger først og fremst i tilrettelegging av et desentralisert undervisningstilbud (nettbasert). Universitetet besitter god kompetanse sentralt (NettOp) på slike tekniske løsninger. Det kan imidlertid være vanskelig å få etablert et «live» undervisningstilbud både innenfor normalarbeidstid og på ettermiddags/kveldstid. Uansett må det avklares både internt og eventuelt som en del av en anbudsrunde hva som eksakt er de «tekniske spesifikasjonene» for dette tilbudet. Et prinsippielt spørsmål som fakultetet må ta stilling til ved valg av dette alternativet, er bruken av faste faglige ansattressurser uten førstekompetanse. Dette representerer et avvik fra en lang strategisk tradisjon ved fakultetet. Momenter som taler for et slikt avvik er Stillingenes en-til-en tilknytning til lovpålagt studieforberedende undervisning Introduksjon av formell realfaglig didaktisk kompetanse i miljøet Muligheter for en alternativ karrierevei knyttet til opprykksordning til dosent (via førstelektor) Vedlegg: Arbeidsfordeling RKK og UiS (grovskisse) Hvem Hva Ansvar: Opptak Registrerer søknadene i søknadsweb Sender ut omslagsark Mottar omslagsark og papirer og registrerer det inn i FS Oversender søknadene til RKK for behandling Sender ut opptaksbrevene når hovedopptaket ved RKK er ferdig etter lister utarbeidet av RKK. UiSOpptak Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 204

205 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 TN/IKM Under suppleringsopptaket har opptakskontoret vært behjelpelige med registreringen av opptak/avslag Registrerer inn Opptak/avslag i FS (sitter på opptakskontoret) Sender ut avslagsbrevene. RKK Semester- Starten - registrering (lørdag m/hjelp fra ESS). 5 ESS + 4 TN - Fritak for fag registrere i FS (halvparten tar kun matte og fysikk) - Brukernavn og passord til de som ikke møter første dag + fjernstudenter UiS/ESS/TN - Avvikling av infomøter samt informasjon ved registrering RKK Undervisning - reservering av undervisningsrom og utstyr til undervisning (i samarbeid med ESS) RKK/UiS ESS - undervisningspersonell RKK Eksamen - registrering av obligatorisk undervisningsaktivitet - bestille rom og vakter til eksamen (i samarbeid med ESS) - registrering av sensur - henvendelser angående eksamen og avviklingen av denne - endringer i oppmelding til eksamen UiS/TN Begrunnelse for karakter Klage på karakter Obligatoriske krav oppfylt RKK Emnerevisjon revisjon av emnene og registrering i FS (EpN) - vedlikehold av informasjon til andre aktuelle nettsteder m/uis UiS/TN Emneevaluering Gjennomføre emneevaluering på utvalgte emner UiS/TN Annet - Veiledning av studenter ved forkurset angående utdanningsplan endringer, eksamen, undervisning. - Informasjon til søkere som henvender seg til UiS ifm forkurset og oppstart, innhold og videre ingeniørstudier. Appendix 7 PhD utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 205

206 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet perioden 2010/ 2011 Oversikt over forskerutdanningen ved TN Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har doktorgradsprogram innenfor - Offshoreteknologi - Petroleumsteknologi - Risikostyring og samfunnssikkerhet - Biologisk kjemi - Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk* *Styret ved UiS behandlet i møtet 9. juni 2011, sak US 70/11 sak om omstrukturering av PhDprogram i IKT, etablering av matematikk og fysikk som nytt doktorgradsområde. Det ble fattet følgende vedtak: Styret vedtar følgende etablering og omstrukturering ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: 1) Etablering av matematikk og fysikk som et nytt studieområde på ph.d.-nivå 2) Omstrukturering av ph.d.-program i informasjonsteknologi ved etablering av et felles doktorgradsprogram innen informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Antall ph.d.-kandidater tatt opp på program pr. august: År Antall Avlagte doktorgrader i rapportperiodene: År 2007/ / / /2011 Antall doktorgrader Pr. medio august 2011 er det gjennomført 8 disputaser ved fakultetet, og dato for 3 nye disputaser er foreløpig fastsatt i løpet av høsten. Prognosene for høstsemesteret tilsier at det etter all sannsynlighet vil bli gjennomført ca 15 disputaser totalt i 2011 ved fakultetet. I 2010 ble det totalt gjennomført 12 disputaser ved fakultetet. Ifølge DBH var brutto gjennomstrømningstid for ph.d.-kandidatene som disputerte ved fakultetet i 2009 og ,7 årsverk. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 206

207 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 UiS sine hovedmål for forskerutdanningen Styrke organisering av ph.d.-utdanningen 2. Øke rekruttering og forenkle opptak og ansettelsesprosedyrer 3. Styrke veiledning og øke gjennomstrømning 4. Utvikle samarbeid og styrke internasjonalisering 1. Styrke organisering av ph.d.-utdanningen Som også rapportert i tidligere rapporter skiller behovet for formaliserte rutiner knyttet til kvalitetssikring på ph.d.-nivå seg fra behovene på lavere nivå på grunn av den tette oppfølgningen av den enkelte ph.d.-kandidat som er implisitt i studies karakter. Det personlige forholdet mellom kandidat og veileder(ne) muliggjør en kvalitetssikrende kontinuerlig dialog/prosess som ikke er mulig på lavere studienivå. Med eksisterende doktorgradsforskrifter, prosedyrer for opptak på ph.d-program, avtaleverk som regulerer forholdet mellom studerende og veileder(e)/institusjon, samt eksisterende rutiner for bedømming av emnene i opplæringsprogrammet og avhandling, er vesentlige sider ved kvalitetssikringen av ph.d.-studiene ivaretatt. I lys av at fakultetets Doktorgradsutvalg har overoppsyn med fakultetets ph.d.-program og oppfølging av samtlige ph.d.-kandidater, kan dette utvalget sies å utgjøre et kvalitetsutvalg for ph.d.-studiene. I møtet 9. juni 2011 vedtok styret ved UiS en omstrukturering av det etablerte programmet i Informasjonsteknologi. Fakultetet la i sin strategiske begrunnelse til grunn handlingsplan for der konsolidering av doktorgradsutdanningene, samt å inkludere fagområdet matematikk og fysikk, er sentrale punkt. For å kunne opprettholde og videreutvikle forskningsaktiviteten var det essensielt å få etablert et studieområde på ph.d. nivå for matematikk og fysikk- miljøet slik at fakultetet kan delta i konkurransen om både interne institusjonelle stipendiatstilinger, NFR- finansierte stillinger og industrifinansierte stillinger. I tillegg vil et samlet ph.d. program for informasjonsteknologi, matematikk og fysikk gi en bedre utnyttelse av veiledningspotensialet som er tilstede innen fagområdet. Fakultetet har pt tildelt to ph.d.-stillinger til fagområdet matematikk. Doktorgradsprogrammene har en faglig bredde som gjør at samtlige av fakultetets ansatte med veilederkompetanse har anledning til å veilede kandidater innenfor sitt fagområde. Fakultetet vil derfor igangsette et arbeid for å vurdere programstrukturen, da denne i stor grad er historisk betinget. Fakultetet har fokus på ph.d.-kandidatenes gjennomstrømning, og denne kan fortsatt bli bedre. Avvik ift plan som fremkommer på halvårsrapportene fra ph.d.-kandidater og veiledere, følges i dag opp av fagansvarlig for de ulike ph.d.-program i Doktorgradsutvalget ved fakultetet. Generell oppfølging av forventede leveringer og disputaser gjøres via instituttleder og veiledere. Her har fakultetet et forbedringspotensial med hensyn til tiltak og oppfølging. Ledergruppen ved fakultetet holdes informert om status via prodekan for forskning. Fra og med høstsemesteret 2011 vil ledergruppen få presentert en rapport hvert kvartal om forskerutdanningen ved fakultetet. Innholdet i nevnte rapport er ikke endelig ennå, men i store trekk vil fokuset være rettet mot status på gjennomstrømning, forbedring og eventuelle tiltak. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 207

208 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Fakultetet ser et behov for sterkere involvering av instituttleder når det gjelder forskerutdanningen og oppfølging av ph.d.-kandidatene. Det kan synes som at instituttlederne er havnet noe på sidelinjen, og tiltak vurderes for å korrigere dette. Instituttlederne har hovedansvar for ressursdisponeringen generelt ved instituttet, og er en særdeles viktig ressurs hvis fakultetet skal kunne skape en topp forskerutdanningen. Enkelte instituttledere har i rapporteringsperioden gjennomført medarbeidersamtale med ph.d.- kandidatene. Dette er tidligere ikke gjort ved fakultetet. Tilbakemeldingene er udelt positive både fra ph.d.-kandidatene og instituttlederne, og fakultetet vil etterstrebe at dette er noe som gjennomføres årlig ved samtlige institutt på fakultetet. Program og emnekatalog for ph.d.-studiene foreligger på fakultetet. Ph.d.-emner som tilbys innenfor det enkelte ph.d-programmet, er nå lagt på nett. Det gjenstår imidlertid en del arbeid med å forbedre presentasjonen av ph.d.-programmene på nettsiden. Fakultetet arbeider videre med dette. Det planlegges at emnekatalogen på nettsiden oppdateres årlig, i begynnelsen av høstsemesteret. På lenger sikt er planen at emnekatalogen videreutvikles kontinuerlig gjennom inkrementelle endringer. Ph.d.-emnene vil nesten alltid være tett knyttet opp mot den enkelte vitenskapelig tilsattes forskningskompetanse. Fakultetets strategi med hensyn til faglige retningsvalg gjenspeiler seg i faglig profil til tilsatt personale. Den resulterende utviklingen i faglig profil vil gjenspeile seg i videreutviklingen av program og emnekatalog for ph.d.-studiet. Ved UiS er opplæringsdelen i doktorgradsutdanningen satt til studiepoeng hvorav 10 er bundet til Vitenskapsteori og etikk. Omfangskravet til den delen av opplæringskomponenten som omfatter teknologiske og naturvitenskapelige fag er dermed studiepoeng. Fakultetet har i perioden innført karakterene bestått/ ikke bestått på ph.d.-emnene. Fakultetet har ikke hatt temaet: Vurdere ansvarsfordeling mellom veileder, prodekan og faglige ledere på agendaen i rapporteringsperioden. Dette er noe fakultetet vil se nærmere på i kommende periode. Generelt har fakultetet fokus på kontinuerlige forbedringer, og involverer både administrasjon, ledergruppe (instituttlederne), doktorgradsutvalg og veiledere i dette arbeidet. Doktorgradsutvalget igangsatte i forrige rapporteringsperiode en prosess om Hvordan skape en topp forskerutdanning ved TN. Prosessen så langt har ikke resultert i konkrete tiltak. Det vil bli opp til nytt doktorgradsutvalg å vurdere om/ hvordan prosessen eventuelt trekkes videre. Tiltak: Vurdere programstrukturen Sterkere involvering av instituttlederne i forskerutdanningen Vurdere ansvarsfordeling mellom veileder, prodekan og faglige ledere Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 208

209 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Øke rekruttering og forenkle tilsettings- og opptaksprosedyrer Det er pr. august 2011 registrert 115 ph.d.-kandidater ved fakultetet. Pr. august 2010 var antallet 110. Formell tilknytningsform til UiS varierer fra ph.d.-kandidat til ph.d.-kandidat. Ca 60 av fakultetets registrerte ph.d.-kandidater pr. august 2011 er ansatt og mottar sin lønn fra universitetet. Selv om inntakskvaliteten på våre ph.d.-kandidater er tilfredsstillende, og i enkelttilfeller svært god, er det et eksplisitt mål å heve inntakskvaliteten ytterligere. I denne sammenhengen har en ved fakultetet gjort et dekanvedtak om praktisering av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet av 12/ i tilknytning til forskriftens 5.1. hvor det bl.a. heter at: Det understrekes at det er anledning til (og ønskelig) å la være å ta opp søkere som har B som veid gjennomsnittskarakter dersom kandidaten ut fra en totalvurdering ikke anses å ha sterk faglig bakgrunn. Det er i de senere år registrert at søkermassen til ph.d.- stillingene i økende grad er av mer internasjonal karakter sammenlignet med tidligere år. Denne tendensen ser fakultetet også i innværende rapporteringsperiode. Dette har bidratt til større utfordringer knyttet til rekrutteringsog opptaksprosessen med hensyn til vurdering av vitnemåls gyldighet, og karaktersystem sett i forhold til opptakskravene i ph.d. forskriften. Fakultetet har også gjort erfaringer med hensyn til manglende skriftlige engelskferdigheter hos enkelte ph.-d.-kandidater, hvilket har resultert i at noen veiledere har måttet bruke mye tid på å lære ph.d-kandidatene å skrive engelsk. Fakultetet arbeider kontinuerlig med å finne gode løsninger og iverksette tiltak som kan øke kvalitetssikringen i forbindelse med rekruttering og opptak av ph.d.-kandidater ved fakultetet. I denne sammenheng ser fakultetet det som nødvendig å be UiS sentralt stille ressurser til rådighet for fakultet når det gjelder behov for kvalitetssjekk av vitnemål. Pr. i dag gis det ikke tilgang til denne ressursen ved UiS. Fakultetet stiller seg spørrende til at institusjonen kun har denne kompetansen tilgjengelig i forbindelse med studentinntak på lavere nivå, og vil arbeide videre for at kompetansen også skal være tilgjengelig ved ansettelser i stipendiatstillinger. I denne sammenheng kan fakultetet også referere til punkt 32 i Hufu-rapporten hvor det heter: Innføre at det internasjonale kontoret for opptak ved UiS bistår med vurdering og kvalitetssikring av søknadsdokumenter fra søkere med utenlandsk utdanning. Dette gjelder både i forhold til tilsetting i stipendiatstilling og opptak til ph.d.-program. Fakultetet opplever fremdeles en stor utfordring knyttet til boligsituasjonen for ph.d.-kandidater som kommer fra utlandet, da fakultetet kun disponerer noen få boenheter/leiligheter på campus som kan tilbys tilflyttere til stillinger på fakultetet generelt. Leilighetene skal være en transittløsning og tilbys for en maks periode på tre måneder. Etter denne tiden må den ansatte/ph.d.-kandidaten ut på det åpne boligmarkedet for å skaffe seg boplass. Skal fakultetet rekruttere ph.d.-kandidater fra utlandet bør tiltak som forbedrer infrastrukturen ved UiS vurderes. Fakultetet har tidligere påpekt dette, og er gjort oppmerksom på at det arbeides med saken. I Velkomstprogrammet ved UiS, som er igangsatt i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger, tilbys assistanse i forbindelse med anskaffelse av boplass (mot betaling). Ettersom Velkomstprogrammet er et relativt nytt prosjekt og fakultetets erfaring med programmet så langt er begrenset kan vi ikke si noe om dette har medført forbedring når det gjelder boligsituasjonen. Rekrutteringsprosessene viser seg i noen ganger å ta lang tid. I enkelte tilfeller lyses ph.d.- stillingen ut flere ganger før fagmiljøet er fornøyd med søkermassens kompetansenivå. I andre Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 209

210 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 tilfeller har ansatte ph.d.-kandidater trukket seg fra stillingen etter tilsetting, med det resultat at ny rekrutteringsprosess normalt må igangsettes. Dekan er nå blitt gitt myndighet til å refordele ubesatte ph.d.-stillinger internt ved fakultetet. I notat datert angående refordeling av stipendiatstillinger fra våren 2012 heter det blant annet: Ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet (TN) er det pr. i dag flere ubesatte stipendiatstillinger. Etter forslag fra sentralt forskningsutvalg har universitetsdirektøren, i samråd med rektor, vedtatt at ubesatt stillinger ved TN kan refordeles internt ved fakultetet. Dekan gis myndighet til å foreta refordeling etter drøftinger i fakultetets ledergruppe og i lokalt hovedavtaleutvalg. Informasjon om refordeling oversendes saksbehandler ved personalavdelingen. Fakultetet kommer til å utarbeide retningslinjer for internt refordeling av stipendiatstillinger. Det er uunngåelig at det i noen grad akkumuleres midler fordi KD-finansierte stipend får avbrudd (sykdom, barselspermisjon og avbrutt studie). For å begrense den akkumuleringen av midler dette medfører er det økt fokus på hurtig rekruttering når stillinger blir ledig. Fakultetet ansetter også et begrenset antall stipendiater uten eksplisitt tilsagn om forhåndsfinansiering som skal tilordnes KD-stillinger når det oppstår avbrudd. Personal- og regnskapsmessig har det imidlertid vært vanskelig å få dette systemet til å fungere. Fakultetet ønsker å arbeide videre med et initiativ overfor UiS når det gjelder disponering av tildelte stipendiatstillinger med finansiering fra KD og disponering av akkumulerte midler knyttet til ph.d.- stillingene. Hensikten i denne sammenhengen er økt forutsigbarhet som kan bidra til å optimalisere disponering av ph.d. stillingene og midlene knyttet til stillingene. Ved fordeling/refordeling av ph.d.-stillinger ved fakultet legges UiS sine kriterier for tildeling til grunn (ref. Retningslinjer og rutiner for fordeling/ refordeling av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet rev ). Fakultetet har i rapporteringsperioden gitt hvert institutt mulighet til å overbooke en ph.d.- stilling. Dette for bedre ressursutnyttelse, samtidig å øke fleksibiliteten med hensyn til bruk av egenandel ved tildelte forskningsprosjekt, gode ph.d.-kandidater og egne prioriterte forskningsprosjekt. Erfaringen viser at dette er et tiltak vi ønsker å videreføre. Det kan virke som at interessen for ph.d-utdanning har økt blant våre egne masterstudenter, det være seg både utenlandske og norske studenter. Dette kan synes å være et resultat av intern markedsføring fra vitenskapelig ansatte (ref. ph.d.-kandidatene). Fakultetet har i perioden implementert UiS sin nye tilsettingsprosedyre for ph.d.-kandidater. Det vil si at ph.d.-kandidatene søker om opptak til ph.d.-program etter tilsetting og før tiltredelse i ph.d.-stillingen. Dette da tiltredelse i ph.d.-stillingen forutsetter opptak på ph.d.-program. Hensikten med denne ordningen er blant annet at ph.d.-kandidaten ved tiltredelse da kan starte ph.d.-prosjektet umiddelbart. De trenger dermed ikke bruke tid av sin ph.d.-periode til å skrive søknad om opptak. Etter opptak gjenstår arbeidet med revidert prosjektplan og skisse som skal leveres innen tre måneder etter tiltredelse. Nye phd.-kandidater tas imot av veileder, og går gjennom vanlig introduksjonsprogram for nytilsatte ved UiS. De ph.d.-kandidatene som kommer fra utlandet tilbys også Velkomstprogrammet ved UiS. Prosjektet har som mål å styrke mottakstjenesten for utenlandsk arbeidskraft ved universitetet. Næringsforeningen i Stavanger er en viktig bidragsyter i nevnte Velkomstprogram. Hovedinntrykket er at ph.d.-kandidatene finner seg godt til rette på fakultetet. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 210

211 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Gitt forskningskompetansen og profilen til det faste vitenskapelige personalet, vil det på sikt være et mål å ha i snitt en-to doktorgradsstipendiater pr. aktiv/publiserende tilsatt i fast vitenskapelig stilling ved fakultetet. Tiltak: Etterspørre ressurser ved UiS i forbindelse med kvalitessjekk av vitnemål Ta initiativ overfor UiS når det gjelder disponering av tildelte stipendiatstillinger med finansiering fra KD og disponering av akkumulerte midler knyttet til ph.d.-stillingene Markedsføre ph.d.-utdanningen overfor egne studenter 3. Styrke veiledning og øke gjennomstrømning På grunn av variasjon i formell tilknytningsform og grad av engasjement i arbeidsoppgaver som ikke er direkte knyttet til doktorgradsarbeidet, er det vanskelig å vurdere forholdet mellom reell og ideell gjennomstrømning. Bedre rutiner for registrering av avbrudd er implementert. Fakultetet ser at flere av våre tidligere ansatte ph.d.-kandiater fremdeles henger i systemet ved at de har avsluttet sin ansattperiode som ph.d-kandidat ved UiS/TN uten å levere ferdig ph.d.- avhandling. Det kan synes som at det er vanskelig å kombinere doktorgradsarbeid med oppstart i ny jobb. Utfordringen forsterkes ved at flere av fakultetets ph.d.-kandidater går over i ny jobb utenfor UiS før eller umiddlebart etter at ph.d.-perioden utløper, og før avhandlingen ferdigstilles. På dette tidspunkt gjenstår ofte bare en liten del av doktorgradsprosjektet før levering av avhandlingen kan finne sted. Likevel viser det seg at dette arbeidet ikke gis prioritet. Fakultetet ønsker å se nærmere på tiltak/ insentiver som kan stimulere til ferdigstillelse av ph.d.- avhandlingen. 6 ph.d.-kandidater har i løpet av rapporteringsperioden avsluttet sitt ph.d.- program uten å levere avhandling. Både familiære årsaker og bedre jobbtilbud eksternt oppgis som noen av årsakene til at ph.d-perioden avsluttes før innlevering. Avvik i forhold til fremdriftsplan som fremkommer på ph.d.-kandidatene og veilederne sine halvårsrapporter følges opp av fagansvarlige for ph.d.-programene i Doktorgradsutvalget. Generell oppfølging av forventede leveringer og disputaser gjøres via instituttledere og veiledere. Som nevnt tidligere vil fakultetet nå legge opp til en større involvering av instituttlederne i forskerutdanningen, se for øvrig pkt. 1 Styrke organisering av ph.d.-utdanningen. Ifølge UiS sine ph.d.-forskrifter skal ph.d.-kandidaten normalt ha to veiledere (ref. 10). For å styrke veiledningen vil fakultetet innskjerpe kravet om to veiledere, og kun unntaksvis godta at det oppnevnes en veileder. Tiltak: Vurdere tiltak/insentiver som kan stimulere til ferdigstillelse av ph.d.-avhandlingen innenfor ph.d.-perioden Innskjerpe krav om to veiledere Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 211

212 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/ Videreutvikle samarbeid og styrke internasjonalisering Fakultetet har innledet et samarbeid med Høgskolen i Telemark, Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjørvik om Norwegian research school of Technology (Forskerskole). Sommeren 2011 ble det gjennomført et felles kurs i vitenskapsteori og etikk på Metochi (UiA s kurssted) i Hellas. 3 av TN sine ph.d.-kandidater deltok. Emnet i vitenskapsteori og etikk som ble tilbudt var på 5 sp. I utgangspunktet byr dette på problemer for TN sine ph.d.-kandidater, da UiS i sine forskrifter har krav om 10 sp. i vitenskapsteori og etikk. Phd.-kandidatene fra TN som deltok på kurset fikk godkjenning fra rektor om avvik fra forskriftene i denne sammenheng. Samarbeidet om forskerskolen er fremdeles på planleggingsstadiet. I første omgang legges det opp til at noen ph.d.-emner tilbys på tvers av institusjonene til ph.d.-kandidatene som er tilsluttet forskerskolen. Fakultetet har registrert en økende interesse fra bedrifter som henvender seg i forbindelse med Nærings-ph.d. (Doktorgrad i bedriften). Nærings-ph.d. er en tre-årig ph.d.-utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad ved et gradsgivende universitet/høgskole mens hun/han er ansatt i en bedrift, og hvor problemstillingene kandidaten arbeider med har klar relevans for bedriften. Bedrifter med virksomhet i Norge kan søke Forskningsrådet om støtte til dekning av deler av kostnadene ved å ha en ph.d.-kandidat ansatt. Fakultetet har i rapporteringsperioden inngått to avtaler med bedrifter om Nærings-ph.d. Totalt har fakultetet nå 3 Nærings-ph.d.er som er tatt opp på program. Fakultetet forventer at antallet Nærings-ph.d.-er kan komme til å øke i tiden fremover. Antallet ph.d.-kandidater ved fakultetet som gjennomfører et utenlandsopphold som en del av studiet er økende, og denne positive utviklingen forventes å fortsette. Varigheten på utenlandsoppholdet varierer fra kandidat til kandidat. Kontakten med forskningsmiljøer i utlandet opprettes hovedsakelig av veileder, som også avklarer faglig tilrettelegging for ph.d.- kandidaten. I rapporteringsperioden har 7 av fakultetets ph.d.-kandidater hatt/ er på utenlandsopphold, hvorav 5 har hatt opphold i USA, 1 i Canada og 1 i Japan. Flere av ph.d.-kandidatene med utenlandsopphold har samproduksjon med utenlandske forskere i fagmiljøet de har besøkt. Fakultetet har så langt ikke innført krav om obligatorisk muntlig rapportering fra utenlandsopphold. Det vil vurderes nærmere i kommende rapporteringsperiode. Når det gjelder mottak av internasjonale ph.d.-kandidater ved TN, se punkt om rekruttering. For tiden har fakultetet ingen kvotestipendiater som er tatt opp på ph.d.-program. Tiltak: Innføre krav om obligatorisk muntlig rapportering fra utenlandsopphold Bedre dialog med næringslivet i forbindelse med videreutvikling av ph.d.- utdanningen Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 212

213 Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2010/2011 Oppsummering Fakultetet vil arbeide aktivt for å utvikle forskerutdanningen ved fakultetet på en slik måte at fakultetet skaper et mest mulig friksjonsfritt studieløp for ph.d.-kandidatene og veilederne. Fakultetet vil i kommende periode prioritere - å bedre gjennomstrømningen, - å involvere instituttlederne i større grad i forskerutdanningen - å vurdere programstrukturen på doktorgradsprogrammene, - å arbeide for at fakultetet skal disponere tildelte stipendiatstillinger med KD finansiering - å arbeide for at fakultetet skal disponere akkumulerte midler knyttet til rekrutteringsstillinger (ph.d.-/ postdoktorstillinger) - å bedre markedsføringen av ph.d.-utdanningen ovenfor studenter og næringsliv Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Side 213

214 Universitetet i Stavanger Styret US 139/11 Tildeling av graden philosopiae doctor - Yuan Song ephortesak: 2011/1272 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av ph.d.-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 31. mars 2004 heter det: Når fakultetet har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres doktoranden til Philosophiae Doctor av styret. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Yuan Song kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Effect of Oxygen on Sour Corrosion Prøveforelesning og disputas 31. oktober Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet kreeres Yuan Song til Philosophiae Doctor (ph.d.) på avhandlingen: Effect of Oxygen on Sour Corrosion Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 214 1/1

215 Universitetet i Stavanger Styret US 140/11 Tildeling av graden philosopiae doctor - Henning Severson ephortesak: 2011/1272 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av ph.d.-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 31. mars 2004 heter det: Når fakultetet har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres doktoranden til Philosophiae Doctor av styret. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Henning Severson kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: On the performance and degradation analysis of the solid oxide fuel cell Prøveforelesning og disputas 10. november Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet kreeres Henning Severson til Philosophiae Doctor (ph.d.) på avhandlingen: On the performance and degradation analysis of the solid oxide fuel cell Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 215 1/1

216 Universitetet i Stavanger Styret US 141/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Nikolett Sipöcz ephortesak: 2011/1272 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av ph.d.-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 31. mars 2004 heter det: Når fakultetet har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres doktoranden til Philosophiae Doctor av styret. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Nikolett Sipöcz kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Gas Turbine Based Power Generation with CO2 Capture Opportunities and Challenges Prøveforelesning og disputas 17. november Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet kreeres Nikolett Sipöcz til Philosophiae Doctor (ph.d.) på avhandlingen: Gas Turbine Based Power Generation with CO2 Capture Opportunities and Challenges Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 216 1/1

217 Universitetet i Stavanger Styret US 142/11 Ekstra høgd på SV-bygget ephortesak: 2007/69 Saksansvarlig: John B. Møst, universitetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: John B. Møst, universitetsdirektør Dokumenter i saken: Teikningar av nytt SV-bygg, inkludert ekstra etasje Utgreiing: I styresak US 39/11 vedtok styret å gje universitetsdirektøren fullmakt til å iverksetje bygging av nytt bygg ( SVbygget) på parkeringsplassen ved Ellen og Aksel Lunds hus. Huset skulle vere på 3818 kvadratmeter og huse nytt auditorium, 110 arbeidsplassar og 4 undervisningsrom. Det vart i prosessen peikt på at bygget var for lite i utgangspunktet, og at eit noko større bygg ville løyse samlokaliseringsutfordringa for fakultetet betre. Ulempa med auka areal er auka kostnad. Det planlagde bygget hadde ei årleg kostnadsramme på om lag 8.6 mill i året. I tillegg var det ikkje råd å byggje større på tomta med rammene sette i reguleringsplanen. I planprosessen som vart sett i verk har SV-fakultetet bede om at nok ei høgd vart vurdert. Utrekningar frå Statsbygg syner at ei ekstra høgd på 702 kvadratmeter med 28 ekstra kontor vil ha ein ekstra kostnad på 1.6 millionar i året frå 2013 (halv verknad første året). I tillegg har Stavanger kommune gjeve melding om at dei vil vere viljug til å gje dispensasjon for høgdekravet på bygg. I vedlagde teikningar kan ein sjå kva bygget vil romma. Det denne saka handlar om, er arealet omtalt som 4.etasje. Vurdering: Universitetsdirektøren er samd i at det ekstra arealet vil gjere det enklare å løyse innplasseringa av SV-fakultetet i bygget. Det er og rett at med den vekststrategi UiS har vil ytterlegare areal på sikt vere naudsynt. Dette vil vere rimelege kvadratmeter sidan mykje av infrastrukturen alt er inkludert i planane og kostnadane for dei 3818 kvadratmetrane. Spørsmålet vert då om kva UiS ser seg råd til. Som påpeikt i styresaken om rammetildeling for 2012 vert det trongare tider framover, og det må effektiviserast ein god del. Ytterlegare 1.6 millionar til bygg er det same som 2 til 3 årsverk ( alt etter lønsnivå) innstramming. Ser ein på handlingsplanane til einingane er det ikkje naudsynt å byggje dette no. Auke i tal tilsette er langt mindre enn det vi uansett får i SV-bygget. Byggjer vi bygget utan ny 4.høgd vil det vere nok kontor i På den andre sida vil dette raskare gje betre arbeidstilhøve for studentane. Fakulteta står samla om at dei ønskjer dette tiltaket. Universitetsdirektøren er i tvil om dette bør gjennomførast, men sidan fageiningane står samla om dette, og er budde på å ta dei innstrammingar som kan verte resultatet, finn direktøren det likevel rett å tilrå utvidinga i prosjektet. Ein må seinare vurdere i kva grad dette vil ha innverknad på når neste bygg skal realiserast. Framlegg til vedtak: Styret godkjenner ei utviding av SV-bygget frå 3818 kvadratmeter til 4520 kvadratmeter. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 217 1/1

218 Side 218