Prehospitale virksomhetsdata 2012 Prehospital klinikk

Transkript

1 Prehospital klinikk

2 , Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Forord Prehospital klinikk ble etablert i 2004 og er en felles virksomhet for Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark. Klinikken legger betydelig vekt på virksomhetsstyring gjennom synliggjøring av aktivitetene, og den årlige rapporten over virksomhetsdata forsøker å gi en balansert beskrivelse av ressursinnsats, behandlingstiltak og resultater. Innen det akuttmedisinske området (AMK og ambulanse) henter vi data fra AMIS, og Trond Thoresen har utviklet de fleste rapportene. Vi har nå også fått koblet disse dataene opp til kartverk, og her har Peter Fiskerstrand vært sentral. Dataene fra Pasientreiser hentes fra NISSY, og Espen Hornes har behandlet informasjonen fra denne databasen. Vi legger stor vekt på å kunne måle og beskrive kvaliteten på de tjenestene vi leverer. Det er lagt ned mye arbeid i å etablere relevante kvalitetsindikatorer, og noen data fremkommer da også i årsrapporten. Samtidig har vi ikke vært fornøyd med at vi mangler gode verktøy for å vurdere ambulanseberedskapen. Koblingen av hendelser opp mot kartverk har imidlertid hjulpet oss i riktig retning, og vi gjør nå mer presise vurderinger av sammenhengen mellom ambulanselokalisering og responstider. Vi ser også på sesongvariasjoner og legger planer for forskyvning av ressurser til ulike perioder i året slik som sommerferie og påskeferie. Vi vil fortsette dette arbeidet og håper å få flere med oss i prosessen slik at vi kan få til en sammenligning av virksomhetene til felles læring. Skien/Tønsberg Jørgen Einerkjær klinikksjef Data og rapporter I en helsetjeneste i endring er det stadig viktigere å ha en god oversikt over befolkningens behov for ambulansetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. En god innsikt i AMKs og ambulansetjenestens oppgaver, ansvar og aktivitet er nødvendig for å gjennomføre målrettede tilpassninger av tjenesten når samfunnets behov endrer seg. Komplekse analyser av aktivitet kan være nødvendig for å yte rette tjenester og å kunne forutse framtidige behov. Når jeg begynte som vikar ved ambulansevakta en septemberdag i 1973 så var nødnummeret for ambulansevarsling til Vestfold sentralsykehus Vi hadde ikke radiokommunikasjonsutstyr i ambulansene. Ambulansesjåførene noterte ambulansebestillinger på papir i blokker med 5 ark i bredden. Hvert ark var på størrelse med et stort visittkort. Forhåndsbestillinger ble ikke revet av blokka før oppdrag skulle utføres. Varsling foregikk lokalt til hver ambulansevakt. Det fantes nærmest ikke samarbeid mellom ambulansestasjonene som var tilknyttet fem sykehus i Vestfold. Det er nå 40 år siden og den første bilambulansen ved det tidligere amt og fylkessykehuset i Tønsberg var tatt i bruk bare 49 år tidligere. I Vestfold har vi allikevel fått en relativt lang tradisjon for elektronisk registrering av ambulansebestillinger. Som konstituert ambulansesjef bestilte jeg i 1989 det første dataprogrammet for håndtering av alle ambulansebestillinger og utførelse av ambulanseoppdrag. Programmet ble tatt i bruk 3 måneder senere. Siden sommeren 1989 har alle ambulansebestillinger og oppdrag vært registrert direkte i elektroniske programmer. Når AMK ble etablert i 1992 tok vi i bruk et nytt program som også inneholdt medisinske data. Crystal Reports ble benyttet av leverandøren som rapportprogram fra databasen. For å få ut de data jeg ønsket benyttet jeg vakttid til å lære rapportprogrammet og hente og sammenstille data som var registrert. For å hente data fra den nåværende AMiS databasen til denne årsmeldingen benytter jeg fremdeles Crystal Reports. AMiS endres ved nye behov og det er stadig lagt til nye tabeller i databasen. Dette medfører at gamle felter som innringer, sambandsvei, hendelsetype, kriterienummer, pasientinformasjon som kjønn, alder og bostedskommune, tiltakstyper, gruppe hentested og gruppe leveringssted kan kobles med stadig flere nye felter som pasientproblem, behandlingstiltak, medisinforordning, Glascow Coma Score, Reviced Trauma Score og RETTS parametre. En overordnet 2

3 aktivitetsforståelse basert på summen av enkeltregistreringer i mange dimensjoner bør tilgjengeliggjøres stadig bedre for beslutningstagere på flere nivåer. Nye felt i databasen gir nye muligheter for fremtidige komplekse sammenstillinger. God lesning! Oslo/Tønsberg Trond Thoresen Oppsummering Aktivitetsøkningen fortsetter som forventet. Sammenliknet med 2011, økte antallet medisinske nødtelefoner med åtte prosent, mens den totale økningen var fire prosent. På ti år har andelen som ringer 113 fra mobiltelefon økt fra 34 til 60 %. Iverksatte tiltak økte med fem prosent siste år. AMK benyttet i noe større grad kommunehelsetjenesten i akuttmedisinsk sammenheng, men her er det potensiale for ytterligere endring i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Antall ambulanseoppdrag økte med tre prosent. Kun fire av 10 oppdrag ble iverksatt som følge av medisinsk nødtelefon. En stor andel av oppdragene var derfor ikke hjemlet i Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Responstidene gikk noe ned i forhold til 2012, men i et lengre perspektiv har responstidene, spesielt i Telemark økt såpass mye at det blir iverksatt tiltak for å snu utviklingen. Tre av fire pasienter har somatisk medisinsk lidelse, mens kun i ett av ti tilfeller, er traume årsak til ambulanseforbruket. Fall er den hyppigst forekommende årsak til traume Ambulansetjenestene i Helse Sør-Øst, har gjennom Fagrådet, besluttet å starte rapportering av kvalitetsindikatorer internt i regionen. Nye pasienttilstandskoder ble derfor innført i september Første regionale rapportering vil skje våren 2014, men allerede her vises de første data fra Vestfold-Telemark. Lokalt hjertestansregister for vårt AMK-område er nå formalisert og godkjent av personvernombudet. Med en viss grad av stolthet presenteres data for de fire siste år. Det finnes ikke tilsvarende data fra andre AMK-områder i Norge, men sammenliknet med en publikasjon fra Nord Amerika, er våre resultater oppløftende. Publikum ga førstehjelp til 77 % av de rammede. 28 % ble bragt til sykehus eller luftambulanse med gjenopprettet egensirkulasjon (ROSC), og 13 % ble utskrevet i live. Forekomsten per innbyggere per år var 17,7 (ROSC) og 7,7 (Utskrevet), gjennom årene Antallet pasienter som overlevde hjertestans til utskrivning fra sykehus, var 114. Antall telefonisk bestilte pasientreiser har går noe ned. Dette skyldes i stor grad at rekvirentene bestiller mer elektronisk. Vi har lyktes i å øke såkalt samkjøringsgrad i taxi. Avdelingen finansierer om lag pasienttransporter totalt. Tønsberg/Skien Jon Erik Steen-Hansen klinikkoverlege jon.erik.steen-hansen@siv.no 3

4 4

5 Innhold Forord... 2 Data og rapporter... 2 Oppsummering... 3 AMK - Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral... 7 Henvendelser, Opprinnelsestelefonnummer til Antall 113-telefoner per døgn... 8 Døgnprofil alle-henvendelser... 8 Hendelser... 9 Tiltak, iverksatt av AMK... 9 Ambulansetjenesten Antall oppdrag Type ambulanseoppdrag Utvikling av hastegrad ambulanseoppdrag Prehospital responstid percentiler Prehospital responstid per kommune Heatmap for 113-hendelsene, hele ansvarsområdet Heatmap for 113-hendelsene, byene Medisinske problemkoder (tilstandskoder) Medisinsk somatikk Traume Psykiatri / sosialt n Annet Undersøkelse og behandlingstiltak, ambulansene, siste tre år Medikamentell behandling, ambulansene, siste tre år Prehospital hjertestans, fire siste år ( ) Metode Behandlingsresultat per år Kvalitetsindikatorer Pasientreiser Innkommende telefoner Pasientreiser i Telemark og Vestfold Telefonventetid

6 Taxi Endring i forhold til Samkjøring Taxitransport: Helseekspress (HE): Utnyttelsesgrad Figur og tabelloversikt Kontaktpersoner

7 AMK - Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Henvendelser, Henvendelsestype Per 1000 innbyggere/år Medisinsk nødtelefon til Andre typer henvendelser Sum Tabell 1 Type og antall henvendelser AMK Antall totale henvendelser økte med 4% siste år, og 10% i forhold til Antall 113 anrop økte med 8% siste år, og 11% i forhold til Opprinnelsestelefonnummer til 113 Åttesifrede numre på 4 og 9 (mobil) Åttesifrede numre på 2,3,5,6,7 (fasttelefon) Politi* Brann* Andre* 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 1 Opprinnelsestelefonnummer til 113 Politi inkluderer følgende telefonnummer: (Vestfold PD), (Telemark PD), (Telemark PD), (Politi Sandefjord). Brann inkluderer følgende telefonnummer: (Brann Telemark), (Vestviken 110), (Brann Tønsberg i 2003 og 2004), Andre inkluderer: Utenlandske, Femsifrede, , Feil/blankt, 879 xxxxx GSM-R Jernbane, 878 xxxxx Tetra Nødnett, 8xx xxxxx Andre spesialnumre. Andel som har ringt fra mobiltelefon har altså økt fra 34 til 60% på 10 år 7

8 Antall 113-telefoner per døgn Antall 113-anrop varierer fra døgn til døgn, og det er stor spredning - fra 44 til 145. Flere av toppnoteringene var rundt jule- og nyttårshelgene, mens felles for de aller laveste var at det dreide seg om mandags og tirsdagsdøgn. Som Figur 2 viser, er imidlertid det vanligste et antall mellom 70 og 95. Figur 2 Variasjon antall 113-anrop per døgn Døgnprofil alle-henvendelser 113-telefoner er fordelt ganske jevnt gjennom døgnet, mens bestillinger ikke overraskende i hovedsak skjer på dagtid og utover kvelden. Figur 3 Døgnprofil sambandslinjer til AMK 8

9 Hendelser Kategori type % 2012 Sykdom % Fødsel/psykiatri/rus/vold/dødsfall/annet % Ulykker % Annet medisinsk % Beredskapsforskyvning ambulanse % Bestillinger ambulanse, innleggelser etc % Søk/redning, og skarpe oppdrag % Nødtelefon til brann (satt over) % Nødtelefon til politi (satt over) % SUM % Tabell 2 Type og antall hendelser Antall håndterte hendelser økte med 11 % fra 2010 til Tiltak, iverksatt av AMK Gruppert tiltak Tiltak Rådgivning Frie råd Råd etter indeks Telefoninstruksjon førstehjelp Aktiverte mobile ressurser Ambulanse Ambulansehelikopter Politi - psykiatrifølge Helseekspressen Ambulansebåt Hjelpekorps Redningshelikopter Lokal Defibrillator Lege utrykning, sykebesøk eller konsultasjon Pas henvist fastlege LV-sentral-lege konsultert Lege/ambulansealarm Anestesilege utrykning Konferanse og varsling sykehusleger EKG-tolking, medisin Varsling sykehuslege AMK-lege / Anestesilege Varsling sykehus Meldt akuttmottak Meldt sykehus Varsling kommunehelsetjeneste Pas meldt til Legevaktsentral Konferanse med LV-sentral Hjemmesykepleie Barnevern Varsling andre nødsentraler Politi Brannvesen Annen AMK HRS Annet SUM Tabell 3 AMK-iverksatte tiltak Antall tiltak økte med 5 % fra 2010 til

10 Ambulansetjenesten Antall oppdrag Figur 5 Ambulanseoppdrag per år Figur 4 Fordeling mellom 113-oppdrag og andre Antall ambulanseoppdrag økte med 20 % fra ,med 10% fra 2010, i snitt 3% per år, siste år 3,4%. Befolkning var , en økning på i underkant av 1 promille fra Figur 6 Oppdrag per ambulansestasjon. Numerisk antall er 2012 Tall for 2012, over kolonnen Type ambulanseoppdrag 2012 Ambulansetjeneste defineres i hh til Forskriften 1 som en tjeneste som er til for akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus. Derfor er det interessant å se hvor mange ambulanseoppdrag som er som følge av 113- telefoner, og hvor mange som er generert av andre årsaker (Figur 5) 1 til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 10

11 I praksis må imidlertid ambulansetjenesten utføre en rekke pasienttransporter for helsetjenesten (pasienter som trenger overvåking eller behandling under transport f.eks mellom sykehus. Siden det i Norge omtrent ikke har eksistert andre biler for transport av liggende pasienter, har ambulansetjenesten også måttet utføre disse transportene. Med Samhandlingsreformen har det kommet ytterligere et transportbehov, nemlig for pasienter som må flyttes mellom, til eller fra kommunale institusjoner innen den enkelte kommuale helsetjeneste. Fra og med mars 2012, startet vi defor å registrere denne typen oppdrag (Figur6). Figur 7 Type ambulansetransport Utvikling av hastegrad ambulanseoppdrag Den mest synbare endring siden 2006, er at en økende andel av 113-utløste ambulanseoppdrag har blitt satt til Akutt/Rød hastegrad Figur 8 Hastegradsutvikling 113-utløste ambulanseoppdrag Figur 9 Hastegradsutvikling ikke-113-utløste ambulanseoppdrag 11

12 Prehospital responstid Responstidene er fra selekterte primære, akutte ambulanseoppdrag. Tidene skal gi et bilde av det som er interessant for allmenheten. Oppdrag til helseinstitusjoner er ikke med, kun oppdrag til et hendelsessted/åsted Videre telles kun den først ankomne ambulanse dersom flere ambulanser har blitt involvert Fylke Utrykninger 50% innen (mm:ss) 90% innen (mm:ss) Telemark :50 22:11 Vestfold :49 19:02 Tabell 4 Responstid per fylke 90-percentiler Telemark 20:27 21:07 22:03 21:11 21:22 23:08 22:11 Vestfold 19:09 18:28 18:56 18:51 18:40 19:30 19:02 Tabell 5 Utvikling responstider siste syv år Prehospital responstid per kommune Beregningsgrunnlag Kommune Utrykninger 50% innen (mm:ss) 90% innen (mm:ss) Andebu :04 26:34 Bamble :18 21:26 Bø i Telemark :58 23:22 Drangedal :34 31:39 Hof 90 17:29 26:27 Holmestrand :39 18:17 Horten :27 15:30 Kragerø :41 31:06 Kviteseid 49 22:50 40:18 Lardal 64 27:39 34:10 Larvik :27 18:09 Nome :07 22:12 Nøtterøy :21 17:16 Porsgrunn :34 16:17 Re :21 23:53 Sandefjord :26 15:19 Sauherad 84 15:04 23:32 Seljord 73 11:45 23:29 Siljan 29 18:48 24:47 Skien :43 16:01 Stokke :29 20:34 Tjøme :44 25:49 Tokke 78 18:10 32:53 Tønsberg :23 13:32 Vinje :04 41:25 Tabell 6 Responstid per kommune 12

13 , Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Heatmap for 113-hendelsene, hele ansvarsområdet Kartet fremstiller steder med høy konsentrasjon av hendelser der det er ringt medisinsk nødtelefon 113. Høyest konsentrasjon der fargen er rød. Skalaen er er: Rød-Gul-Lys grønn, Mørk grønn 13

14 Heatmap for 113-hendelsene, de tettest befolkede områdene 14

15 , Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Medisinske problemkoder (tilstandskoder) 2012 Figur 10 Medisinske problemstillinger i ambulansen, hovedgrupper Tre av fire ambulansepasienter tas hånd om fordi det foreligger en medisinsk somatisk tilstand. Psykiatriske eller sosiale problem foreligger hos en av ti. Traume forekommer også hos ca en av ti pasienter. Den viktigste traumeårsaken er fall. Detaljerte koder, er gjengitt på de neste sidene. 15

16 Medisinsk somatikk n = Gruppe G Sum Spesifisert problem/tilstand Hoved- Tillegg- Sum Hjerte/kar Hjerte/kar INA Brystsmerter / mulig akutt koronarsyndr Syncope/besvimelse Hjertestans / Utstein Arytmi Hjertesvikt Karsykdommer, inkl sirkulasjonsprobl STEMI (fastslått av lege) Luftvei/ lungesykdom Luftv/lungesykd INA KOLS / astma Allergisk reaksjon Øvre luftvei / øreproblem Nevrologi Nevrologi INA Slag/hjerneblødning FAST - symptomer* Kramper med feber Kramper uten feber Diabetes 597 Diabetes INA Hypoglykemi Gynekologi/ svangerskap 434 Gyn/sv.skap INA Fødende Svangerskapskomplikasjon Gynekologisk sykdom,ikke sv.skap/fødsel Hjemme/transportfødsel Barn 408 Barn INA Nyfødtproblem inkludert prematur Kron alv.sykdom, syndrom og misdannelser Mage tarm Mage tarm INA Mage/tarm blødning Nyre-urinveier 909 Nyre/urinveier INA Nyresykdom urinretensjon Infeksjon Infeksjon INA Lokalisert infeksjon Gen. infeksjon med feber Gen. infeksjon med sirk.påvirkning Bevegelsesapp Bevegelsesapparat INA Mistanke om brudd Ryggproblemer, ikke skade Muskel og skjelett, smerter, ikke skade Kreftsykdom Kreftsykdom INA Kreftsykdom terminal fase Forgiftning Forgiftning INA Forgiftning med legemidler og bio. subst Forgiftning, selvpåførte Narkotika (illegale) overdose Kjemisk forgiftning (ikke medikament) Forgiftning, påført av andre Tabell 7 Detaljerte tilstandskoder medisinsk somatikk, ambulansepasienter Koder for STEMI og FAST ble innført høsten 2012, og er derfor ikke helårstall 16

17 Traume n = 4338 Gruppe G Sum Spesifisert problem/tilstand Hoved- Tillegg- Sum Vold 366 Vold INA Overfall generelt Knivstikk Skudd/splintskade Trafikkulykke Trafikkulykker INA Motorkjøretøy offentlig vei Motorkjøretøy utenfor offentlig vei MC/moped off.vei Sykkelulykke Fotgjenger ulykke Luftfarts- 4 Luftfartsulykke INA 4 4 Termisk / 278 Røyk inhalasjon kjemisk / Brannskade/term./kjem./ elektrisk / stråling etsing/radioaktiv Hypotermi og frostskader Termisk/kjemisk/el/strål INA 8 8 Elektroskade (ikke lyn) 6 6 Lyn 2 2 Hypertermi - heteslag Stikk og bitt 45 Stikk og bitt INA Giftige stikk og bitt fra planter/dyr Sportsskade 107 Sportsskade INA Kvelning 32 Mekanisk kvelning, inkl fremmedlegeme Vannsport ulykke 40 Vann(sports)-ulykke INA Drukning Dykkerproblem 4 4 Fall Fall fra egen høyde Fall INA Fall fra høyde Mekaniske 70 Skader med maskiner skade Skade annet 372 Andre og uspes. virkn. av ytre årsaker Komplik. til kir. og med. behandl, INA Følge.e.sk.,forgiftn.o.a. kons.av y.års Tabell 8 Detaljerte tilstandskoder, traume, ambulansepasienter

18 Psykiatri / sosialt n n= 5136 Gruppe G Sum Spesifisert problem/tilstand Hoved- Tillegg- Sum Psykiatri Psykiatri INA Psykiatri med tvangsinnleggelse Sosialt/ pleie Pleie og omsorgsbeh inkl neds alm.tilst Sosialt/pleie INA Psykososialt problem Tabell 9 Detaljerte tilstandskoder, Psykiatri og sosialt, ambulansepasienter 2012 Annet n = 2711 Gruppe G Sum Spesifisert problem/tilstand Hoved- Tillegg- Sum Dødsfall 116 Dødsfall uten kjent årsak Dødsfall som følge av med. hovedproblem Ukjent Ukjent tilstand tilstand Totalt Ingen Ingen pasient 4371 Tabell 10 Detaljerte tilstandskoder, Annet, ambulansepasienter

19 Undersøkelse og behandlingstiltak, ambulansene, siste tre år Gruppe Tiltak A Airway, luftvei B Breathing respirasjon C Circulation sirkulasjon D Disability, Dysfunksjon E Exposure, eksponering Fri luftvei Larynxtube Svelgtube Endotrakeal intubasjon SpO Oksygen Maske-CPAP Ventilasjon Forstøver Thoraxdren BT Venekanyle perifert EKG-12 kanal taking EKG-overvåkning Infusjon Brystkompresjon Autopulse Kompresjon blødning Defibrillering Venekanyle hals/lyske Intraossøs kanyle Trombolyse Nakkekrage Scoopbåre Annen spjelk Frigjøring/fiksering, ATLS Reponering Strekk-spjelk Vakummadrass Brannskade kjøling/bandasje Lokal nedkjøling etter traume Hypotermibehandling etter stans Annet Blodglukosemåling Øyeskyllelinse Fødselshjelp Gjenoppliving av nyfødt Narkose Tabell 11 Behandlingstiltak utført av ambulansepersonell 19

20 Medikamentell behandling, ambulansene, siste tre år Medikament Medikament Morfin Ketamin Metoclopramid Salbutamol ASA Heparin Nitroglyserin tabl Annet NaCl infusjon Diclofenac Adrenalin Amiodaron Paracetamol Furosemid Nitroglyserin spray Dexklorfeniramin Glukose 50% Atropin Ipratropiumbromid Oxibuprokain Klopidogrel Tenecteplase Nalokson LMWH Diazepam HyperHaes infusjon 4 3 Tabell 12 Medikamenter administrert av ambulansepersonell Tallet angir administrerte doser. 20

21 Prehospital hjertestans, fire siste år ( ) Metode Data er tatt ut av den elektroniske ambulansejournaldatabasen. Enkelte ikke utfylte datafelt har vær kontrollert, og rettet, dersom dataene foreligger i journalens fritekstfelt. Noen få data har også blitt supplert fra sykehusenes journalsystemer. Overlevelsesdata er fra sykehusjournaler og folkeregister. Figur 11 Daglig forekomst av hjertestans i AMK-området Figur 12 Utsteinmal, hjertestans,

22 , Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Behandlingsresultat per år Hjertestansregisterdata for AMK-området Befolkn ing 1. juli Period e, år Stans Forekomst ambulanset ilsett Startet HLR Startet HLR % Foreko mst ambula nse-hlr ROSC Foreko mst ROSC ROSC til Sykehu s Foreko mst ROSC til sykehu s Utskre vet i live Utskre vet % av startet HLR Foreko mst Utskrev et , % 65, , , % 7, , % 58, , , % 7, , % 55, , , % 7, , % 63, , , % 8,1 SUM Snitt 69,0 60,7 23,7 17,8 7,7 Tabell 13 Forekomster og behandlingsresultat, hjertestans, Forekomst av Utskrevet i live fra sykehus på 7,7 per per år for fireårsperioden, er et godt resultat sett i internasjonal sammenheng. I materialet til Nichols og medarbeidere 3 fra USA og Canada som omfatter en befolkning på over 21 millioner, er overlevelsen 7,9%, omtrent 4,4 per per år. 3 Nichol G, et al. Regional variation in Out-of-Hospital Cardiac Arrest Incident and Outcome. JAMA, Sept 24, 2008,30012,

23 , Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark Kvalitetsindikatorer Ambulansetjenestene i Helse Sør Øst, har gjennom vedtak i Fagrådet for prehospitale tjenester og akuttmottak, besluttet å rapportere kvalitetsindikatorer til hverandre. Det startes forsiktig med tre indikatorer, som hver for seg skal kunne si noe om kvalitet i den akuttmedisinske kjeden, i størst mulig grad vinklet fra ambulansetjenesten. Det skal rapporteres en resultatindikator for hjertestans (alle typer), ROSC (gjenopprettet hjerteaksjon) frem til overlevering av pasient til neste instans, og prosessindikatorer for hjerteinfarkt (telemedisinsk fastslått STEMI) samt mulig hjerneslag (FAST-symptomer fastslått av ambulansepersonell). Begrunnelsen for å følge prosessindikatorene er at en effektiv tidsakse for håndtering av STEMI og FASTsymptomer er vesentlig for et godt utkomme, og at det derfor er viktig at pasientene i størst mulig grad sluses inn i helsetjenesten ved 113-ambulansesystemet. Alle indikatorene presenteres som forekomster i forhold til befolkningsstørrelse i AMK-området. Preliminære data for tre (STEMI og FAST) samt tolv måneder (ROSC til neste instans) vises i tabellen. Tilstand Periode n n/100000/år FAST 3 mnd, Sep-Des STEMI 3 mnd, Sep-Des ROSC til neste instans 12 mnd, Jan-Des Tabell 14 Forekomst av FAST, STEMI og ROSC Forekomstene av FAST-symptomer og STEMI må tolkes med forsiktighet, da det kun dreier seg om data fra tre måneder, og at det dreier seg om nyinnførte problem/tilstandskoder, som ambulansepersonellet må bli fortrolige med anvendelsen av. Vi har ikke funnet sammenliknbare tall for forekomst av prehospitale FAST-symptomer. I en publikasjon fra Vestfold med data fra , kan det beregnes en forekomst av prehospital STEMI på 48 per per år. Publikasjonen beskriver prehospital trombolyse, og omfatter utelukkende pasienter som ble tatt hånd om av ambulansepersonell. E Aune, antar at det kan foreligge et underestimat på forekomsten av STEMI i denne publikasjonen (personlig meddelelse). I sin PhD avhandling har Erlend Aune beregnet forekomsten av STEMI i Vestfold til hhv (2003-data) og 77 6 (2006-data) per per år. I de to sistnevnte publikasjonene har enkelte pasienter ankommet sykehus på andre måter enn gjennom 113- ambulanse-aksen. 4 Aune E, Steen-Hansen JE, Hjelmesaeth J, Otterstad JE: [Prehospital diagnosis and treatment of acute myocardial infarction in Vestfold]. Tidsskr Nor Laegeforen 2004, 124: Aune E, Hjelmesæth J, Fox KAA, Endresen K, Otterstad JE. High mortality rates in conservatively managed patients with acute coronary syndrome. Scand Cardiovasc J 2006; 40: Aune E, Endresen K, Fox KA, Steen-Hansen JE, Roislien J, Hjelmesaeth J, Otterstad JE: Effect of implementing routine early invasive strategy on one-year mortality in patients with acute myocardial infarction. Am J Cardiol 2010, 105:

24 Pasientreiser Innkommende telefoner Pasientreiser i Telemark og Vestfold Pasientreiser i har i løpet av 2012 hatt en reduksjon i antall telefonhenvendelser (-11 %). Årsaken er at flere fastleger rekvirerer elektronisk via EPJ systemer, og flere fysioterapeuter rekvirerer via faks. Hver medarbeider håndterer i snitt 74 samtaler per dag. Figur 13 Innkommende telefoner Pasientreiser Telefonventetid Gjennomsnittlig svar-ventetid (aksesstid) i 2012, var 38 sekunder for pasienter, og 27 sekunder for rekvirenter og transportører Taxi Det var en økning på 1200 taxitransporter i 2012, sammenliknet med I tabellen under, vises antall taxirekvisjosjoner for kommuneinterne og kommunekryssende transporter. År Måned KI KK Totalt 2012 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Resultat Tabell 15 Antall taxirekvisisjoner 24

25 Endring i forhold til 2011 Beskrivelse av aktivitet antall Aktivitet KI fastpris Telemark Endring Aktivitet KK Telemark Endring 575 Aktivitet KI fastpris Vestfold Endring -328 Aktivitet KK Vestfold Endring -764 Sum 863 Tabell 16 Endring i taxiforbruk Samkjøring Taxitransport: Det har i 2012 vært et økt fokus på å samkjøre pasienter, det vil si å få til transport av to eller flere pasienter i samme taxi. Fordi gevinsten av samkjøring er størst ved lengre transporter, skiller vi mellom intra- og interkommunale transporter, og betegner disse Kommuneinterne (KI) henholdsvis Kommunekryssende (KK) transporter. Samkjøringsgraden har økt på kommunekryssende turer med fem prosent, fra 1.57 til For å skjerme pasientene for lange omveier på grunn av samkjøring, benytter vi i stor grad til- og frabringer taxier i tillegg. Figur 14 Utnyttelsesgrader kommuneinterne transporter Pasientreiser Figur 15 Utnyttelsesgrader kommunekryssende transporter Pasientreiser 25

26 Helseekspress (HE): Tre Helseekpresser (T 500, T 600, T 700) trafikkerer hovedaksen E 18 til og fra Oslo. Til sammen pasienter ble transportert, hvorav 215 pasienter ble transportert som ambulansepasient på båreplass.utnyttelsesgraden av seteplassene varierer mye (21-88 %.) Båreplassene telles som ambulanseoppdrag, og er derfor ikke med i grunnlagstallene for utnyttelsesgrad. Lave juli-tallet på en av bussene skyldtes ferieavvikling. På grunn av Helseekspressene, har antallet taxitransporter på samme strekninger blitt redusert med 123 i forhold til Pasienter som skal fra hjemsted til Behandling i Oslo, ønskes satt opp med HE-transport dersom de kommer fra sentrale områder langs ruten. I 2012 lyktes vi å få 95% av disse med på HE. Utnyttelsesgrad Måned T 500 T 600 T 700 Januar 67 % 59 % 68 % Februar 88 % 64 % 65 % Mars 65 % 60 % 69 % April 63 % 61 % 87 % Mai 80 % 61 % 80 % Juni 60 % 50 % 85 % Juli 67 % 21 % 63 % August 64 % 54 % 67 % September 80 % 51 % 82 % Oktober 67 % 49 % 68 % November 79 % 50 % 79 % Desember 76 % 65 % 88 % Tabell 17 Utnyttelsesgrad, Helseekspressene 26

27 Figur og tabelloversikt Figur 1 Opprinnelsestelefonnummer til Figur 2 Variasjon antall 113-anrop per døgn... 8 Figur 3 Døgnprofil sambandslinjer til AMK... 8 Figur 4 Fordeling mellom 113-oppdrag og andre Figur 5 Ambulanseoppdrag per år Figur 6 Oppdrag per ambulansestasjon. Numerisk antall er Figur 7 Type ambulansetransport Figur 8 Hastegradsutvikling 113-utløste ambulanseoppdrag Figur 9 Hastegradsutvikling ikke-113-utløste ambulanseoppdrag Figur 10 Medisinske problemstillinger i ambulansen, hovedgrupper Figur 11 Daglig forekomst av hjertestans i AMK-området Figur 12 Utsteinmal, hjertestans, Figur 13 Innkommende telefoner Pasientreiser Figur 14 Utnyttelsesgrader kommuneinterne transporter Pasientreiser Figur 15 Utnyttelsesgrader kommunekryssende transporter Pasientreiser Tabell 1 Type og antall henvendelser AMK... 7 Tabell 2 Type og antall hendelser... 9 Tabell 3 AMK-iverksatte tiltak... 9 Tabell 4 Responstid per fylke Tabell 5 Utvikling responstider siste syv år Tabell 6 Responstid per kommune Tabell 7 Detaljerte tilstandskoder medisinsk somatikk, ambulansepasienter Tabell 8 Detaljerte tilstandskoder, traume, ambulansepasienter Tabell 9 Detaljerte tilstandskoder, Psykiatri og sosialt, ambulansepasienter Tabell 10 Detaljerte tilstandskoder, Annet, ambulansepasienter Tabell 11 Behandlingstiltak utført av ambulansepersonell Tabell 12 Medikamenter administrert av ambulansepersonell Tabell 13 Forekomster og behandlingsresultat, hjertestans, Tabell 14 Forekomst av FAST, STEMI og ROSC Tabell 15 Antall taxirekvisisjoner Tabell 16 Endring i taxiforbruk Tabell 17 Utnyttelsesgrad, Helseekspressene

28 Kontaktpersoner Prehospital klinikk Jørgen Einerkjær Medisinske forhold Jon Erik Steen-Hansen Rapportsystemer, dataanalyse Trond Thoresen Geografisk analyse Peter Fiskerstrand Ambulansetjenesten Torbjørn Lia AMK Trond Ivar Carlson Pasientreiser Knut Broby Opplæringsavdeling Helge Olsen 28