Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen

Transkript

1 Helse Vest RHF v/ingvill Skogseth Bergen Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen Styret i Helse Vest har bede om ei styresak med oppdatering om ambulansedekning i Helse Vest. Saka skal vise responstid per kommune inkludert beredskapstid og oppdragstid. Styret ba også om ei oversikt over i kva for situasjonar det er brannmannskap som kjem først til ulykkesstaden og kva som er erfaringane med dette. Med bakgrunn i saka frå styret i Helse Vest ba Helse Vest RHF Helse Bergen om innspel på følgjande punkt: 1. Oppdatering om ambulansedekning i helseføretaket Oversikt som viser responstid per kommune inkludert beredskapstid og oppdragstid 2. Oversikt over i kva for situasjonar det er brannmannskap som kjem først til ulykkesstaden og kva som er erfaringane med dette 3. Kvar har helseføretaket dei største utfordringane, og ei prioritering av kva grep som kan og bør tas for å betre den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus Punkt 1 og 2 er svara på i vedlagt notat. Når det gjeld punkt 3. vert det arbeida med i Helse Bergen sitt arbeidet med budsjett Med venleg helsing Eivind Hansen Administrerande direktør Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus HF Besøksadresse: Haukeland universitetssjukehus, Jonas Liesvei 65, Postadresse: Helse Bergen HF, 5021 Bergen Telefon 05300, E-post: postmottak@helse-bergen.no Foretaksnr. NO mva.

2 2 Svar fra Helse Bergen på henvendelse fra Helse Vest RHF om prehospitale tjenester 1. Oppdatering om ambulansedekning i helseføretaket Oversikt som viser responstid per kommune inkludert beredskapstid og oppdragstid. Responstid regnes normalt ved 113-henvendelser. I henhold til praksis benyttes 90-persentil. Anbefalt responstid ved rød respons er 12 minutter i tettbygd strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk. Av praktiske årsaker har vi valgt å se bort fra tettbygd og grisgrendt strøk, og heller forholdt oss til kommunegrensene. Dessverre når vi ikke for noen kommuner de anbefalte mål. Responstiden gjelder dog kun ambulanse. Det er ikke kjent i hvilken grad lokal lege og/eller førsteresponder er hos pasienten før ambulansen, og hvor stor tidsgevinst dette eventuelt gir. For kommunene med færrest innbyggere er datagrunnlaget lite. Kontrollgrensene ved rød respons er 12 minutter (rød linje) og 25 minutter (grønn linje). Om responstiden skal bedres for å møte de angitte tidsanbefalinger vil det kreve en betydelig fortetning i ambulansestruktur med flere ambulansestasjoner i grisgrendte strøk. Dette vil gi tidsgevinst, men også øke beredskapstid. Enkelte ambulanser har allerede så lav oppdragsmengde at det er vanskelig å tilby mannskapene ønsket kunnskap og erfaringsgrunnlag. En utfordring er at utviklingen gir oss en reduksjon i antall grønne oppdrag, og økning i gule og røde. Denne endringen opptrer i hele landet. Årsaken er sammensatt. Utvikling inne medisinsk behandling har medført at pasienter med tilstander som før ble ansett som ikke tidskritiske nå skal raskt til sykehus, f.eks. ved hjerneslag og ulike infeksjoner. Dette har resultert i større press på ambulansetjenesten og vi ser en klar tendens til at ventetid medfører hastegradsoppdateringer, som igjen gir omdisponeringer og økt ventetid for de minst syke. Spesielt rammes planlagte transporter

3 3 på dagtid når etterspørselen er konsentrert i et relativt kort tidsrom. Enn så lenge er responstid ved rød respons rimelig konstant, men vi ser en negativ utvikling ved gul og grønn respons. Kontrollgrensene ved gul respons er 25 minutter (rød linje) og 40 minutter (grønn linje). Kontrollgrensene ved gul respons er 25 minutter (rød linje) og 40 minutter (grønn linje). Informasjon om oppdrags-/beredskapstid er hentet fra Ambustat. Her registrerer ambulansepersonell sine oppdrag i ettertid. Det er ikke et journalsystem, men er anskaffet med tanke på å bedre oversikt over avdelingens virksomhet. Dessverre er det noe underrapportering knyttet til enkelte ambulansestasjoner. Omfanget kontrolleres, og datakvaliteten er nå tilstrekkelig god til at data kan benyttes i virksomhetsplanlegging. Det er ikke lagt føringer for hvordan oppdrags-/beredskapstid skal analyseres. Det er store ukedag- /døgnvariasjoner, så definisjon av analyse vil i stor grad påvirke resultat. I oversikten er det ikke korrigert for pausetid. Dagbiler som i perioder er tatt ut av drift er ikke tatt med.

4 4 2. Oversikt over i kva for situasjonar det er brannmannskap som kjem først til ulykkesstaden og kva som er erfaringane med dette. I svaret legges til grunn at man med spørsmålet mener hendelser hvor brannmannskap rykker ut som førsteresponder som assistanse til helseressurser, og ikke til ulykker hvor de rykker ut i egenskap av å være redningstjeneste med selvstendig ansvar. Dessverre finnes det ikke data som viser responstid for førsteresponder, slik at tidsgevinsten med tidlig hjelp til pasienter er ikke kjent. Det er heller ikke responstid for legevaktsleger når disse rykker ut. I Helse Bergen har man historisk hatt et nært samarbeid med branntjenesten, også som assistanse til hverandres primæroppgaver. Med årene har bruken av brannmannskap som førsteresponder endret seg noe, med ulike avtaler med de ulike kommunene. Ikke alle kommuner har etablert slik ordning, og noen steder er det andre yrkesgrupper som inngår i tjenesten. I hovedsak varsles førsteresponder når pasientens respirasjon/sirkulasjon oppfattes som truet. Som man ser av figuren under er oppdragene knyttet til pasienter hvis tilstand vil profitere på rask assistanse for å sikre vitale funksjoner. I figuren er oppdrag i Samnanger kommune utelatt da de varsles ved alle røde responser.

5 5 I fire kommuner i Helse Bergen er det ikkje registrert bruk av førsteresponder. For Eidfjord mangler avtale om slik ordning, og varsling av brannmannskaper har medført uklarhet rundt avlønning. Fjell kommune er tradisjonelt godt dekket av legevakt og ambulanse. Brannberedskapen er dessutan delt mellom lokalt brannvern og Bergen brannvesen, noe som har gjort etablering av en god førsteresponderordning vanskeligere. Askøy kommune har etablert ordning hvor legevaktsentral varsler førsteresponder. Helse Bergen har derfor ikkje oversikt over omfanget av tjenesten. Det antas at bruken er noe redusert etter at kommunen anskaffet utrykningskjøretøy til legevaktstjenesten. Som nevnt er det store variasjoner i bruk av brannmannskap som førsteresponder. Variasjonene er knyttet til i hvilken grad det oppfattes som raskere enn bruk av egne ressurser, avtaler og primærhelsetjenestens evne til rask respons. I mange kommuner er lokal lege ofte også rekvirent, og da er det naturlig at lege avgjør behov for assistanse. Innen Helse Bergens ansvarsområde ble førsteresponder benyttet 199 ganger i Det gir en andel på 1,5 prosent av alle røde responser.

6 6 Bruk av førsteresponder reflekterer avstand til legevakt og størrelsen på ambulansenes primære dekningsområde. Behovet er ikkje unaturlig mindre når befolkningen er konsentrert på mindre areal. Avtalen med Samnanger kommune avviker frå øvrige avtaler ved at førsteresponder varsles ved alle røde responser. Det er ikkje stasjonert ambulanse i kommunen, og legevaktslege er på vakttid stasjonert i Os. Heller ikkje i Masfjorden er det stasjonert egen ambulanse, og store avstander gir lang responstid. Det lokale brannvesen har i samarbeid med legetjenesten og akuttmedisinsk avdeling fått til en god og effektiv førsteresponderordning.