Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Moloveien 16 Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 10:00 Moloveien 16 Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 16/127 Årsbudsjett 2017, økonomiplan PS 16/128 Betalingsregulativ for plan-, bygge- og delingssaker 2017 PS 16/129 Ny by - ny flyplass - status og oppfølging Bodø, 16. november 2016 Ida Maria Pinnerød Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær 2

3 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/127 Formannskapet Bystyret Årsbudsjett 2017, økonomiplan Rådmannens forslag til innstilling 1. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for vedtas slik det framgår av trykt budsjettdokument. Økonomiplanen danner rammer for kommunens økonomiske disponering i perioden. Dette medfører at nye prosjekter ikke kan igangsettes før konkret finansiering foreligger. Tiltak utover årsbudsjett skal som hovedregel kun vedtas i forbindelse med rullering av økonomiplanen. 2. Det settes følgende driftsramme for budsjett i perioden: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Administrasjon Utgifter Inntekter Netto Økonomi og Finans Utgifter Inntekter Netto Næring og utvikling Utgifter Inntekter Netto Oppvekst- og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto

4 Helse- og omsorgsavdelingen Utgifter Inntekter Netto Kommunale eiendommer Utgifter Inntekter Netto Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto Sum utgifter Sum inntekter Netto Rådmannen delegerer budsjettmyndighet ihht ovennevnte tabell. - Disponering av nye inntekter eller regulering mellom ovennevnte områder skal fremlegges i tertialrapporter. - Rådmannen får myndighet til å fordele fellesmidler og avsetninger som inngår i rammeområde Investeringsplan vedtas slik det framgår av kapittel 6 i Rådmannens budsjettforslag. Dette gir følgende låneopptak i perioden: Investeringsplan Øvrige lån Vann og avløp Startlån Sum Det benyttes inntil 12,5 mill kr av kommunens premiefond i BKP til dekning av pensjonspremie i Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av vedlegg 3 i Rådmannens budsjettforslag. 6. For eiendomsskatteåret 2017 vedtas følgende: Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bodø kommune, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 3 bokstav a). 4

5 Alminnelig skattesats settes til 4,9 promille, jf. esktl. 10 og 11 første ledd. Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes etter esktl. 8 A-2, jf esktl. 8 A-3 (4). Bystyret fastsetter et bunnfradrag på kr for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke benyttes i næringsvirksomhet, jf. esktl. 11 annet ledd. Som selvstendig boligenhet som har krav på bunnfradrag anses: 1. Bolig som er godkjent av plan- og bygningsmyndighetene som selvstendig boenhet etter gjeldende regelverk på godkjenningstidspunktet. 2. Alle fritidsboliger. 3. Hver enkelt leilighet i eiendommer som er organisert som boligsameier eller boligselskap. 4. Eiendommer som er registrert med flere boenheter i matrikkelen, for eksempel tomannsboliger, rekkehus og seksjonerte eiendommer. 5. Boliger som: a) er fysisk adskilt fra øvrig boareal i eksisterende bolig, b) er godkjent til varig opphold, c) har egen separat inngang fra ytre rom, og d) har alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og wc) for en bolig. For eiendomsskatteåret 2017 vedtar bystyret at eiendommer angitt i vedlagte liste fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. 7. Listen omfatter nærmere angitte eiendommer eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig, ikke-kommersielt formål, jf. esktl. 7 bokstav a., og nærmere angitte bygninger av historisk verdi, jf. esktl. 7 bokstav b. Eiendomsskatten skal i 2017 betales i fire terminer, jf. esktl. 25. Orientering: Ved endring i eiendomsskatteloven 17. juni 2016 ble det tilføyd en ny bokstav e) i esktl. 7 som åpner for helt eller delvis fritak for eiendomsskatt for fritidsboliger. Endringen trer i kraft fra 1. januar Det skal legges til grunn samme vintervedlikeholdsstandard for veiene som tidligere år. Budsjettet for vinterdrift er vurdert ut ifra følgende forutsetninger: Gater og veier som er åpen for alminnelig ferdsel, skal være farbar for bilister som er normalt utstyrt for vinterkjøring. Ved snøfall om natten skal veiene og fortau normalt være gjennombrøytet før morgentrafikken setter inn. Skole- og g/s-veier skal normalt være ryddet før kl Drift og vedlikehold av parker og friområder gjennomføres på samme nivå som i Sentrumsnære parker og byrom prioriteres og skal holdes i tilfredsstillende og akseptabel stand. 9. Bemanningsnormen i barnehagesektoren beregnes ut fra gjennomsnitt. 10. Foreldrebetaling i barnehagen opprettholdes på maksimalpris. Dette innebærer en økning fra 2580 kr i måneden til 2730 kr i måneden for heltidsplass. 11. Det innføres månedlige tellinger av barn i barnehager i Bodø kommune. 5

6 12. Gjennom tertial ble ble det gjort følgende vedtak: Lagerbygg Bestemorenga, bystyret godkjenner kjøp av eksisterende bygg på Bestemorenga gnr. 38 B, bnr Finansiering skjer med omdisponering av midler fra prosjektet Terminalkai Sør (byggemodning) i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan Det ble opplyst feil gnr. og bnr. i saken. Det riktige gårds og bruksnummer for lagerbygg Bestemorenga skal være gnr. 40, bnr Leif Jenssons plass. Bystyret bestiller en sak vedrørende Leif Jenssons plass til første bystyre i 2017 hvor det redegjøres for prosjektet og hvor det foreslås en finansieringsløsning. 14. De kommunale avgifter utskrives fra dagens 3 til 4 terminer pr. år. Sammendrag Rådmannen legger med dette fram budsjett og økonomiplan for Driftsbudsjett for 2017 er på 4,2 mrd kr og investeringsplan på 0,8 mrd kr; inkl. startlån, lån til vann og avløp og godkjente lånopptak for de kommunale foretakene. Brutto investeringsplanen for hele økonomiplanperioden er på 3,3 mrd kr, av dette er utgjør låneopptaket cirka 3,1 mrd kr. Bodø kommune har nå god fart i arbeidet med å operasjonalisere og realisere samfunnsplanen som ble vedtatt i 2014, med visjon «Attraktiv hovedstad i nord» og delmålene: 1) innbyggere innen ) Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. 3) Bodø Norges sikkerhets og beredskapshovedstad. Kommunen er nå godt inne i ny bystyreperiode, og kommuneplanen skal revideres. I første omgang er ny planstrategi vedtatt, og arbeidet med å revidere/lage ny kommuneplan (samfunnsplan og arealplan) skal foregå i Bodø er en kommune med fortsatt bra vekst i innbyggertall, med de positive ringvirkninger dette gir. Samtidig er det utfordringer knyttet til finansiering av utvikling av tjenestetilbudet som økt innbyggertall krever; blant annet innen oppvekst og kultur og innen helse, omsorg og sosial. Bodø kommune preges av utvikling og vekst og det er store forventninger om at dette vil fortsette. Forslaget til statsbudsjettet gir ingen rom til nye tiltak. Frie inntekter på 57,7 mill kr er ikke nok til å finansiere pris- og lønnsvekst for Rådmannen har gjennom dette budsjettdokumentet prøvd å balansere behov for og ønske om vekst med de harde fakta om at kommunens handlingsrom ikke er tilstrekkelig til å følge opp utviklingen i samme takt. Rådmannen foreslår å styrke barnevernet med 13 mill kr, skole med 12 mill kr, barnehager med 9 mill kr, kultur 6 mill kr (Jektefartmuseet og Stormen), velferdsteknologi 6,5 mill kr, klima- og miljø 4 mill kr, mangfold 1 mill kr, lærlinger 1 mill kr mfl. Den foreslåtte investeringsplanen er den meste ambisiøse noensinne. Den største satsingen er på skole hvor det er foreslått investering på til sammen 948 mill kr. Det ligger forslag om bygging av 2 nye skoler og rehabilitering av 4 skoler. Innenfor barnehage foreslås det bygging av 3 barnehager på til sammen 77 mill kr. Tidligere vedtak fra boligsosialplan følges opp med bevilgning på 424 mill 6

7 kr inkludert nytt bygg innenfor helse og omsorg. Videre foreslås det bevilgning på 280 mill kr til vei og infrastruktur inkludert parkeringsanlegg, 67 mill kr til kultur og idrett, 29 mill kr til kirke. Rådmannen er bekymret for vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og foreslår en bevilgning på 96 mill kr til dette formål. Etter forslaget til saldering av økonomiplanen ser handlingsregler slikt ut: Handlingsregel Vedtatt nivå Resultatgrad 1,75 % 0,0 % -0,1 % -0,1 % -0,1 % Gjeldsgrad 50 % 115,7 % 131,2 % 141,3 % 146,7 % Fondsgrad 3 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % Finansieringsgrad 2,5-5 % 8,0 % 8,1 % 9,3 % 10,0 % Negative tall for perioden for resultatgrad kommer av at det er foreslått bruk av bundne fond på VA-området i henhold til gjeldende regelverk. Korrigert for dette ville resultatgrad vært 0 % i hele perioden. Resultatgrad viser at kommunen bruker alle tilgjengelige midler på dagens drift, og har ikke midler til å møte uforutsette driftsutfordringer. Kommunens ambisiøse investeringsplan gjenspeiler seg i gjeldsgraden. Gjeldsgraden øker og viser at de fleste kommunale prosjekter finansieres med lånemidler og at større og større grad av frie inntekter må brukes til å betjene rente og avdrag. Nivået til fondsgrad forverrer seg i 2018 og blir uendret i resten av periode fordi bruttoinntekter vokser i 2018, mens nivået på fondsmidler er uendret. Dette gir lavere prosent i perioden. Finansieringsgrad øker i perioden fordi større og større andel av frie inntekter bindes i rente og avdrag og reduserer handlingsrommet til direkte tjenesteyting. Rådmannen er bekymret for denne utviklingen, men erkjenner samtidig behov for noe større investeringer i kommende økonomiplan. Samtidig ber rådmannen bystyret om å være forsiktig når nye investeringsprosjekter skal legges inn, og inviterer folkevalgte til en prosess om hvordan investeringsplan for årene kan tas ned til et lavere nivå. Tabellen over bærer sterkt preg av utfordringer rådmannen ser for kommunens økonomi i kommende planperioden. Utgiftsnivået er for høyt i forhold til inntektsbasen og i kombinasjon med reduserte statlige overføringer. Rådmannen erkjenner at det vil ta tid å få kommunens økonomi på nivå som er definert gjennom reglene. Det foreslås derfor at et mål i de årlige rulleringer i økonomiplanen bør være at handlingsregler ikke forverres i perioden, men bedres gradvis. Rådmannen understreker derfor at det er meget viktig at eventuelle nytilføringer av midler i kommende økonomiplan brukes til å stabilisere drift til gjeldende ramme og ikke på nye satsingsområder. 7

8 Saksopplysninger I kommende økonomiplan er det foreslått et brutto budsjett på 4,2 mrd kr. Dette er foreslått fordelt ut på sektorene som vist i tabellen under. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Administrasjon Utgifter Inntekter Netto Økonomi og Finans Utgifter Inntekter Netto Næring og utvikling Utgifter Inntekter Netto Oppvekst- og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto Helse- og omsorgsavdelingen Utgifter Inntekter Netto Kommunale eiendommer Utgifter Inntekter Netto Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto

9 Sum utgifter Sum inntekter Netto Vurderinger Rådmannens forslag til budsjett ligger innenfor rammer som kan anbefales. Dette vil sikre at Bodø fortsatt kan ha en positiv utvikling og sikre kommunens innbyggere de viktigste tilbud og tjenester i kommende økonomiplanperioden. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til økonomiplan slik det framkommer av trykt vedlegg 1 og forslag til innstilling i denne saken. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Kommunaldirektør Økonomi- og finansavdelingen Trykte vedlegg: 1 Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan IRIS - gebyrer og priser Fritaksliste for eiendomsskatt 2017 Utrykte vedlegg: Ingen. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 9

10 Innhold 1. Rådmannens betraktning av økonomiplan Hovedtrekk Forslag til saldering Forutsetninger og beregninger Befolkningsendringer Prisforutsetninger Handlingsregler Resultatgrad Gjeldsgrad Fondsgrad Finansieringsgrad Statsbudsjett Handlingsplan Avdelingenes oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Nærings- og utviklingsavdelingen Administrasjon og økonomi Oppvekst og kultur Helse og omsorg Kommunale eiendommer Teknisk avdeling Tjenesteområder drift Administrasjonsavdelingen Økonomi- og finansavdelingen, politikk og rådmann Økonomikontoret Regnskap Kemner Analyse Innkjøp Politikk Rådmann Nærings - og utviklingsavdelingen Plan og samfunnsseksjonen Næring og etablering Utviklingsseksjonen, prosjekter Oppvekst- og kulturavdelingen

11 5.4.1 Grunnskole Barnehage OK øvrig Helse- og omsorgsavdelingen Pleie og omsorg HO-øvrig Kommunale eiendommer Administrasjon/stab FDVU Renhold Byggdrift og driftsadministrasjon Prosjektkontoret Eiendom- og utviklingskontoret Teknisk avdeling Vann og avløp Byplan Byggesak Geodata Byteknikk Kommunens fellesområde Kommunens felles bruttoinntekter Kommunens felles bruttoutgifter Kommunens fellesområde Investeringsplan Hovedtall investeringer Låneopptak Vedlegg 1 Uprioriterte investeringer og drift Vedlegg 2 Avtaler/tilskudd Vedlegg 3 Prisliste Vedlegg 4 Overføringer til ikke-kommunale barnehager Vedlegg 5 Fondsoversikt Vedlegg 6 Økonomiske oversikter

12 1. Rådmannens betraktning av økonomiplan Rådmannen legger med dette fram budsjett og økonomiplan for Driftsbudsjett for 2017 er på 4,2 mrd kr og investeringsplan på 0,8 mrd kr; inkl. startlån, lån til vann og avløp og godkjente lånopptak for de kommunale foretakene. Brutto investeringsplanen for hele økonomiplanperioden er på «svimlende» 3,3 mrd kr, av dette er utgjør låneopptaket cirka 3,1 mrd kr. Økonomiplanarbeidet ble formelt innledet i rådmannens organisasjon i mai. Rammer for sektorene ble vedtatt politisk i forbindelse med behandlingen av PS 16/82 Perspektivanalysen i Bystyret 16. juni Rammene er senere justert noe; blant annet basert på tertialrapport 2 og statsbudsjettet Med bakgrunn i dette sendte rådmannen ut et internt notat til sin organisasjon hvor rådmannen ba om følgende forsterket fokus i arbeidet fra tidligere: 1) Eierskap til økonomiplanen i alle avdelinger. 2) Harmonisering av prosess og sluttprodukt internt i kommunen. 3) Fokus på mål og resultater; hva oppnår vi gjennom driftsbudsjett i 2017 på 4,2 mrd kr. 4) Handlingsregler, vedtatt av bystyret i juni 2016, skal være retningsgivende. Men fullt ut følges «på sikt». Bakgrunnen for denne presiseringen var et ønske fra rådmannen om å oppnå følgende: Med forankring og eierskap kommer handlekraft ved implementering. Rådmannen har ønsket involvering og at arbeidet med økonomiplanen skulle foregå i hele organisasjonen; primært også på virksomhetsledernivå. Harmonisering av prosess gir økt effektivitet. Det sikrer at virksomheten/avdelingene arbeider med de samme problemstillingene samtidig, noe som letter kommunikasjon og beslutninger ettersom helhetsperspektiv er til stede. Fokus på mål og resultater er viktig for kommunen. Dette innebærer at de investeringer og den driften det legges opp til er i tråd med de ønsker og krav Bystyret setter. Rådmannen vil også da lettere kunne målrette innsatsen og evaluere om driften er i tråd med de målsettinger som er gitt. Det har over år vært jobbet med å få innført et nytt helhetlig styringssystem i Bodø kommune. Rådmannen har således ønsket at tjenesteområdene stadfester mål samt nøkkelindikatorer, og forplikter oss til disse gjennom økonomiplanen. Det er derfor ønskelig at en politisk ikke bare har fokus på tall og tiltak i budsjettet, men at en samtidig vurderer og fastsetter de mål som er satt for de enkelte områder. Handlingsreglene må følges for å sikre en sunn kommuneøkonomi. Imidlertid vil dette ta tid, slik at rådmannen anbefaler en gradvis tilpasning ut over økonomiplanperioden. Bodø kommune leverer tjenester av høy kvalitet, og fremstår som en meget innovativ og nyskapende kommune. Vi er i 2016 kåret som «Norges mest attraktive by», vi er finalist i flere nasjonale kåringer som for eksempel «boligsosial pris» og «anskaffelsesprisen digitalisering»; og Stormen har vunnet og er nominert til mange prestisjetunge priser nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vet vi fra blant annet «Kommunebarometeret» at det fortsatt mye ugjort for å få opp kvaliteten i tjenesteproduksjonen. Bodø kommune har nå god fart i arbeidet med å operasjonalisere og realisere samfunnsplanen som ble vedtatt i 2014, med visjon «Attraktiv hovedstad i nord» og delmålene: 1) innbyggere innen ) Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. 3) Bodø Norges sikkerhets og beredskapshovedstad. Vi er nå godt inne i ny bystyreperiode, og kommuneplanen skal revideres. I første omgang er ny planstrategi vedtatt, og arbeidet med å revidere/lage ny kommuneplan (samfunnsplan og arealplan) skal foregå i

13 Bodø er en kommune med fortsatt bra vekst i innbyggertall, med de positive ringvirkninger dette gir. Samtidig er det utfordringer knyttet til finansiering av utvikling av tjenestetilbudet som økt innbyggertall krever; blant annet innen oppvekst og kultur og innen helse, omsorg og sosialvesen. Bodø kommune leverer i 2016 gode faglige resultater, som gir innbyggerne i Bodø et meget godt tjenestetilbud. De økonomiske utfordringene har endret karakter. Gjennom perioden har vi hatt betydelig fokus på å få oversikt og god økonomistyring/budsjettdisiplin men ikke minst få tilpasset utgifter og inntekter. Dette er i stor grad oppnådd gjennom prosjekt «Fremtida vårres» (PFV) I og II (både gjennom driftstilpasninger og økte inntekter). Og dette har jo ført til at kommunen både i 2015 og atter all sannsynlighet i 2016 leverer positivt resultat. Samtidig viser budsjettet at vi fortsatt har betydelige utfordringer, men at vi i svært liten grad må løse disse ved kutt i tilbud. Nei, utfordringene nå ligger i å håndtere vekst/ønske om vekst. I dette ligger utfordringer i å: 1. Gjennomføre alle de ønskede investeringer i nye bygninger, infrastruktur, vedlikehold mv. 2. Gjennomføre alle de ønskene som er inne om vekst i tilbud og økt kvalitet i tjenester. Samtidig som inntektsveksten ikke kommer (hverken gjennom statsbudsjett eller på andre måter), samt at handlingsreglene tilsier at investeringsnivået ikke kan økes ytterligere (jamfør første avsnitt). Når det gjelder statsbudsjettet understrekes at økningen her ikke en gang dekker lønns og prisvekst, samt at økningen i handlingsrom i hovedsak skyldes et innebygdt effektiviseringskrav (på toppen av kommunens eget krav om effektivisering). Rådmannen understreker dessuten at budsjettforslag 2017 har tatt inn bystyrets budsjettvedtak fra 2015 om å senke eiendomsskatten fra 2017 med 1 promille til 4,9. Å beholde dagens eiendomsskatt på 5,9 promille vil gi økte inntekter på cirka 50 mill kr per, det vil si cirka 5 mill kr per 0,1 promille. Økonomiplanen viser at kommunen arbeider målrettet for å innfri vedtatt samfunnsplan. Veksten i antall innbyggere har de siste årene vært mellom 1,1 og 1,3 % årlig i antall innbyggere, men denne veksten må økes vesentlig dersom målet om innbyggere innen 2030 skal oppnås. For de aller fleste er Bodø allerede en god by å bo i. Samtidig må det fortsatt settes inn innsats for at de som «faller utenfor» fortsatt får et tilfredsstillende og verdig liv. Bodø kommune løser utfordringene med flyktninger og bosetting på en god måte. Stor økning i bosetting er løst, og det samme er håndtering av flyktningsituasjonen (ikke minst i 2015/16). Dette gode arbeidet er sett, og har bidratt til at Bodø nå er tildelt ett av fem integreringsmottak som etableres i landet. Kommunesammenslåing har vært et stort tema i Bodø kommune har vedtatt å være positiv til kommuner som ønsker sammenslåing, og 7 kommuner inngikk i mai 16 intensjonsavtale. Vedtakene i kommunestyrene viste imidlertid at ingen ønsket å gå videre i prosessen. Etter dette har Steigen vedtatt å gjenoppta forhandlinger om sammenslåing, og fylkesmannen har i sin tilrådning anbefalt at Røst og Værøy slåes sammen med Bodø. Forhandlingene med Steigen pågår, mens Værøy og Røst avventer Stortingets behandling. Skulle Stortinget vedta sammenslåing vil dette medføre mill kr i engangsstøtte (avhengig av om det blir to eller fire som sammenslåes), til utbetaling i I rådmannens budsjettforslag er dette IKKE tatt inn, og bruken av pengene må endelig avtales i forhandlinger mellom de kommuner som er sammenslått. Det er derfor viktig å holde fast på stram økonomisk styring, kombinert med fortsatt satsing på kommunalt byutviklingsarbeid. Dette gjelder ikke minst for de store nærings- og byutviklingsprosjektene. Konkret er det lagt inn styrking av arbeidet med ny flyplass, men her må det skje en 4 13

14 ytterligere styrking etter vedtaket i Nasjonal transportplan våren 2017 om flytting/bygging av ny flystripe. I tillegg blir det satset tungt innen helse- og omsorgsavdelingen på blant annet velferdsteknologi, i oppvekst- og kulturavdelingen på barnevern, skole, barnehage og kultur, på teknisk avdeling på tilrettelegging for byutvikling og planarbeid. Eiendomsforetaket overføres til rådmannen fra 1.januar Overføringen går greit, og det vil neppe merkes store endringer utad. Innen sektoren nevnes spesielt at rådmannen tar sikte på å bygge ned vedlikeholdsetterslepet; i 2017 med en styrket bevilgning på cirka 28 mill kr, i tillegg til stor satsing på rehabilitering av skolebygg. Hovedtrenden i rådmannens budsjettforslag er derfor at det legges opp til: Betydelig vekst i driftsbudsjettet (til cirka 4,2 mrd kr) for Betydelig vekst i investeringsplanene (netto cirka 818 mill kr i 2017 og 3,3 mrd kr i økonomiplanperioden). Ingen vesentlige kutt i tjenestetilbudet i 2017, men fortsatt fokus på blant annet effektivisering, digitalisering, endret arbeidsform og heltidskultur. En vekst innen satsingsområdene (eksempelvis skole/lærerløft, lærlinger med mer), men en vekst tilpasset handlingsrommet. 2. Hovedtrekk Bodø kommune preges av utvikling og vekst og det er store forventninger om at dette vil fortsette. Forslaget til statsbudsjettet gir ingen rom til nye tiltak. Frie inntekter på 57,7 mill kr er ikke nok til å finansiere pris- og lønnsvekst for Rådmannen har gjennom dette budsjettdokumentet prøvd å balansere behov for og ønske om vekst med de harde fakta om at kommunens handlingsrom ikke er tilstrekkelig til å følge opp utviklingen i samme takt. Utarbeidelse av dokumentet som nå legges fram har derfor vært en krevende øvelse. Rådmannen er bekymret for vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og vei. I eiermøter med kommunale foretak og Bodø kirkelig fellesråd ble det bekreftet at også disse aktører har vedlikeholdsutfordringer. Fra Bodø Havn KF og Bodø Spektrum KF meldes det om vedlikeholdsetterslep på 81 mill kr fordelt med 70 mill kr på kai og moloer, og 11 mill kr på badeland. Rådmannen foreslår i sitt budsjettforslag å utarbeide en tilstandsrapport for kommunale bygg som vil avdekke faktisk tilstand på kommunale bygg og hjelpe til å prioritere rehabilitering i riktig rekkefølge. Vedlikeholdsetterslep blir en stor utfordring for kommunens økonomi i tiden fremover. Rådmannen har med sin organisasjon kun lyktes i å realisere deler av de tiltak som ble definert i forbindelse med «Framtida vårres 1» på kommunens fellesområde. Innenfor en rekke tiltak som velferdspermisjoner, seniorordning, privatisering av renhold og velferdsteknologi har det ikke vært mulig å komme til realistiske og gjennomførbare tiltak som matcher måltallene satt for de ulike delprosjektene. Rådmannen har derfor vurdert alle tiltakene på nytt og sto mellom to valg: finansiere opp tiltakene eller fordele effektiviseringskrav ut på tjenester. På grunn av manglende tilførsel fra staten ble tiltakene fordelt ut. I avdelingenes budsjettbidrag er det beskrevet hvordan kravet er tenkt effektuert. Rådmannen har i tråd med politiske prioriteringer og vedtak lagt inn i økonomiplanforslag til sammen 350 mill kr til rehabilitering av skolebygg. Rehabiliteringsmidler i tillegg til investeringsmidler til 2 helt nye skoler Tverlandet og Mørkvedbukta på til sammen 607 mill kr vil gi et betydelig løft på hele 960 mill kr for skolesektor. Det er videre lagt inn 95 mill kr til rehabilitering i perioden , og prioritering av denne bevilgningen foretas i løpet av Satsinger på skolebygg samt ytterligere bevilgning til rehabilitering vil i noen grad redusere etterslepet, men det er veldig viktig at fokuset på denne utfordring opprettholdes i hele økonomiplanperioden. 5 14

15 Foreslått investeringsbudsjett og ramme for kommende økonomiplanperiode er på hele 3,3 mrd kr. Dette er den største investeringsplan noensinne, hvorav ikke selvfinansiert del utgjør 2,4 mrd kr. De fleste kommunale prosjekter finansieres med låneopptak, i rådmannens investeringsforslag beregnet til 3,1 mrd kr for alle investeringer. Av dette er 2,3 mrd kr lån som betjenes av frie inntekter. Når hele låneopptaket er tatt opp vil dette belaste kommunens økonomi med 154 mill kr i år Dette er ikke bærekraftig og kommunen vil trolig ikke ha råd til å gjennomføre alle foreslåtte planer. Rådmannen understreker derfor at kommunen må tilpasse vekst til det handlingsrommet kommunen har. 2.1 Forslag til saldering I tabellen under er det satt opp en oversikt over budsjettutfordringer som er løst i rådmannens budsjettforslag Budsjettutfordringer 2017 Mill kr Pris - og lønnsvekst, pensjon 65,0 Tidligere økonomiplaner 2,4 Vedtak fattet i løpet av ,6 Nye behov Administrasjonsavdeling 3,8 Nye behov politikk/rådmann 3,8 Nye behov Næring - og utviklingsavdeling 2,5 Nye behov Oppvekst- og kultur 21,7 Nye behov Helse- og omsorg 18,0 Nye behov Eiendom 1,4 Nye behov Teknisk avdeling 3,5 Kommunens fellesområde (R8) 15,2 Samlet behov 155,9 Tabell 1. Budsjettutfordringer. Tall i mill kr. Rådmannen har funnet rom til å finansiere 155,9 mill kr av alle innmeldte behov. For behov som er vurdert, men ikke funnet finansiering vises det til trykt vedlegg 1. Tilgang til midler er følgende: Tilgjengelige midler 2017 Mill kr Statsbudsjett inkludert nytt skatteanslag 73,4 Eiendomsskatt 67 Bruk av premiefond 11,8 Redusert vedtatt avsetning til disposisjonsfond 3,7 Samlet tilgang til nye midler 155,9 Tabell 2. Tilgjengelige midler Tall i mill kr. I statsbudsjettet ble frie inntekter beregnet til 57,7 mill kr. Etter anbefaling fra staten har rådmannen foretatt ny vurdering av kommunens egne skatteinntekter og funnet det forsvarlig å øke skatteinntekter i forhold til statsbudsjettet. Det nye skatteanslaget i kombinasjon med rammetilskudd gir en merinntekt på 73,4 mill kr for Ny taksering av eiendommer gir 67 mill kr mer i kommunekassen. Promillesatser er i henhold til budsjettvedtak 2017 satt ned fra 5,9 promille til 4,9 promille. Rådmannen understreker at all ny inntekt er budsjettert inn og at det ikke ligger reserver for oppretting av mulige feil i skattegrunnlaget. Rådmannen har vurdert å holde igjen noe av inntektsgrunnlaget øremerker oppretting av feil, men på grunn av salderingsutfordringer var dette ikke mulig å gjennomføre. 6 15

16 Budsjett 2017 var ikke mulig å saldere uten bruk av fond. Rådmannen har benyttet seg av kommunens premiefond hos Bodø kommunale pensjonskasse. Fondsmidler er anvendt til finansiering av økte pensjonssatser, samt tidsbegrensende tiltak under avdelingene Administrasjon og Nærings- og utviklingsavdelingen. Det var også nødvendig å redusere vedtatt avsetning til disposisjonsfond fra gjeldende økonomiplan med 3,7 mill kr for å få budsjettet i balanse. Saldering av budsjett i 2018 er mulig å gjennomføre innenfor beregnede inntekter og uten behov for bruk av fond. I 2019 og 2020 er ubalanse mellom inntekter og utgifter på henholdsvis 14,6 og 19,6 mill kr. Budsjettbalanse er påkrevd etter gjeldende regelverk og er mulig å oppnå ved å øke inntekter eller redusere utgifter. Dette må gjøres på permanent basis og betyr at det ikke anbefales verken utsettelse av avdragsbetaling eller bruk av fond. Rådmannen anbefaler etter en nærmere vurdering å øke eiendomsskatt med 0,3 promille i 2019 og 0,4 promille i 2020 for å saldere budsjettet. Etter forslaget til saldering av økonomiplanen ser handlingsregler slikt ut: Handlingsregel Vedtatt nivå Resultatgrad 1,75 % 0,0 % -0,1 % -0,1 % -0,1 % Gjeldsgrad 50 % 115,7 % 131,2 % 141,3 % 146,7 % Fondsgrad 3 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % Finansieringsgrad 2,5-5 % 8,0 % 8,1 % 9,3 % 10,0 % Tabell 3. Kommunens handlingsregler. Negative tall for perioden for resultatgrad kommer av at det er foreslått bruk av bundne fond på VA-området i henhold til gjeldende regelverk. Korrigert for dette ville resultatgrad vært 0 % i hele perioden. Resultatgrad viser at kommunen bruker alle tilgjengelige midler på dagens drift, og har ikke midler til å møte uforutsette driftsutfordringer. Kommunens ambisiøse investeringsplan gjenspeiler seg i gjeldsgraden. Gjeldsgraden øker og viser at de fleste kommunale prosjekter finansieres med lånemidler og at større og større grad av frie inntekter må brukes til å betjene rente og avdrag. Nivået til fondsgrad forverrer seg i 2018 og blir uendret i resten av periode fordi bruttoinntekter vokser i 2018, mens nivået på fondsmidler er uendret. Dette gir lavere prosent i perioden. Finansieringsgrad øker i perioden fordi større og større andel av frie inntekter bindes i rente og avdrag og reduserer handlingsrommet til direkte tjenesteyting. Ovennevnte tabellen bærer sterkt preg av utfordringer rådmannen ser for kommunens økonomi i kommende planperioden. Utgiftsnivået er for høyt i forhold til inntektsbasen og i kombinasjon med reduserte statlige overføringer. Rådmannen erkjenner at det vil ta tid å få kommunens økonomi på nivå som er definer gjennom reglene. Det foreslås derfor at et mål i de årlige rulleringer i økonomiplanen bør være at handlingsregler ikke forverres i perioden, men bedres gradvis. Rådmannen understreker derfor at det er meget viktig at eventuelle nytilføringer av midler i kommende økonomiplan brukes til å stabilisere drift til gjeldende ramme og ikke på nye satsingsområder. Det blir ikke mulig å samtidig gjennomføre et stort løft for vedlikeholdsetterslep og imøtekomme ønske om vekts i tjenestetilbud og bedre kvalitet. Rådmannen ønsker derfor å invitere til en prosess med de folkevalgte for hvordan investeringsplan for årene kan tas ned til et lavere nivå. Dette vil sikre Bodø kommune fortsatt selvråderett over egne investeringsbeslutninger. Rådmannen ønsker å stadig forbedre budsjettdokument. Av den grunn er layout til dokumentet noe endret i forhold til tidligere år ved å kode tabeller i forskjellige farger. Blåfargede tabeller er hovedtabeller som viser budsjettoppbygging for respektive avdelinger og kommunen som helhet. Rødt fargende tabeller understøtter fakta som gis i dokumentet. 7 16

17 3. Forutsetninger og beregninger 3.1 Befolkningsendringer Den 1. januar 2016 bodde det innbyggere i Bodø kommune. Dette er en vekst på 303 innbyggere fra året før. Kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Bodø har økt til per 1. juli 2016, en økning på 177 innbyggere første halvår. Av dette er fødselsoverskuddet på 123 personer og nettoflyttingen på 54 personer. Årene er prognosetall utarbeidet av SSB juni 2016, nærmere bestemt MMMM prognosen til SSB. Befolkning F 2016 P 2017 P 2018 P 2019 P 2020 Vekst år år år år år år Sum Befolkningsvekst antall Befolkningsvekst prosent 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Tabell 4. F 2016 er faktiske tall per P er hentet fra SSB sin MMMM prognose utarbeidet juni Kilde: SSB. Det ligger inne en forventning om en samlet vekst på personer fra 2016 til 2020, gjennomsnittlig 521 personer per år i kommende økonomiplan. Befolkning F 2016 P 2017 P 2018 P 2019 P år 7,1 % 7,0 % 6,9 % 6,9 % 7,0 % 6-15 år 12,2 % 12,1 % 12,0 % 11,9 % 11,8 % år 68,0 % 67,9 % 67,7 % 67,5 % 67,2 % år 9,3 % 9,5 % 9,8 % 10,0 % 10,2 % år 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 90 år + 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 5. Befolkningssammensetning fra 2016 til I tabellen 3 framkommer det at andelen av 0-5 åringer går ned fra 7,1 % i 2016 til 7,0 % i 2020, dette til tross for en økning på 102 personer i perioden. Samme trend ser vi for gruppen 6-15 år. Den aldersgruppen som får den største økningen i prosentpoeng er gruppen år, som går fra 9,3 % til 10,2 %. Avdelingene har kommentert befolkningstallene ytterligere, blant annet under kapittelet for grunnskole, barnehage og helse- og omsorg. 3.2 Prisforutsetninger I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i Statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer og tjenester før man legger til realveksten. 8 17

18 Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med Statsbudsjettet og består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid Lønn 2,4 %* 2,7 % Varer 2,5 % 2,0 % Deflator 2,7 % 2,5 % Tabell 6. Prisstigning og deflator 2016 og *Endret i revidert statsbudsjett fra 2,7 % til 2,4 %. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader. Pensjonskostnader er dekket i deflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av deflatoren. Dette har vært tilfelle de senere år. Demografikostnader. Alle disse kostnadselementene må dekkes innenfor allerede disponible rammer, eventuelt finansieres av vekst i frie inntekter. Rådmannen har lagt inn følgende prisjustering: Artene kveld/natt/helg , vikarer ( ) 2,7 % Artene Varer og tjenester 11000: ,0 % Artene Tilskudd og overføringer 13000: ,5 % Artene Salgsinntekter, brukerbetalinger, tilskudd 16000: ,5 % Artene Overføringer 18000: ,5 % Følgende unntak er gjort, ikke prisjustert: Økonomi- og finansavdelingen Ansvar 1291 SAMORDNET INNKJØPSSAMARBEID I SALTEN Helse- og omsorgsavdelingen Art PASIENTBETALING Art BETALING DAGPLASS Art BET. FOR HJEMMETJENESTER Art BET. FOR VAKSINASJONER Art REFUSJONER FRA STATEN Art STATSTILSKUDD Art REFUSJONER FRA FYLKESKOMMUNEN Art REFUSJONER FRA ANDRE KOMMUNER Art REFUSJONER FRA ANDRE Art OVERF. FRA FYLKESKOMMUNEN Ansvar 3050:3051 Boligkontoret Næring- og utviklingsavdeling Ansvar 1220 UTVIKLINGSPROSJEKT FOR NY BRUK AV FLYPLASSOMRÅDET Ansvar 1501 BODØ I VINDEN Ansvar 1550 SIKKERHET OG BEREDSKAP Ansvar 1551 SMART BODØ 9 18

19 Ansvar 1552 SENTRUMSUTVIKLING Teknisk avdeling Ansvar 6560 STAB BYING. Ansvar 6570 FORVALTNING Ansvar 6630 IDRETT Ansvar 6801 GATELYS Ansvar 6840 ANLEGG Ansvar 6850 SERVICE Ansvar 6860 BIL/MASKIN Ansvar 6880 VERKSTED Ansvar 6900:6920 VANN OG AVLØP Kommunens fellesområde (rammeområde 8) Ansvar 8900 FINANSFORVALTNING Ansvar 8901 SKATT/RAMMETILSKUDD Ansvar 8906 AVTALER Ansvar 8907 AVSKRIVINGER/KAPITALINNTEKTER Ansvar 8950 FELLESKOSTNADER Pensjonssatser benyttet: KLP 19,96 % 20,71 % STP 11,15 % 10,25 % BKP 16,19 % 16,77 % Tabell 7. Pensjonssatser 2016 og Norges Banks rentebane per oktober 2016 legges til grunn for beregning av renter i økonomiplanen. Rentesats består av to hovedelementer: styringsrente Norges bank og kredittpåslag. Styringsrenten er renten banken får på sin brukskonto i Norges Bank. Kredittpåslag er pris banken må betale for å få låne penger ute på markedet. Tabellen under viser hvordan rentesatser for kommende økonomiplanperioden er satt opp. Satsene brukes blant annet i beregningen av renteutgifter i investeringsplanen for Det må presiseres at rentebanen er beheftet med usikkerhet og endringer kan medføre avvik for de reelle renteutgiftene. Det er fortsatt usikkert hvordan myndighetens krav om økt egenkapital hos banker vil påvirke bankenes marginpåslag Styringsrente 0,80 % 0,80 % 1,10 % 1,12 % Kredittpåslag 0,70 % 0,70 % 0,70 % 0,70 % Norges Bank 1,50 % 1,50 % 1,80 % 1,82 % Tabell 8. Rentebane økonomiplan Rentesatser som er lagt inn vurderes av rådmannen som svært lav. Rådmannen har vurdert, men ikke funnet rom til å øke rentenivået utover det som foreslås av Norges Bank. Dette gjør kommunen sårbar og med en betydelig større nedside enn en oppside. 50 % av kommunens totale gjeldsportefølje er knyttet til fastrentevilkår. Dette reduserer fleksibilitet i forhold til avdragsbetaling, men gir en mye større forutsigbarhet for kommunen med hensyn på rentesvingninger. En endring i styringsrenten på 0,25 % fra Norges Bank vil gi cirka 5 mill kr mer i renteutgifter i forhold til dagens nivå

20 3.3 Handlingsregler I Perspektivmeldingen ble det vedtatt nivået til de 4 handlingsregler for kommunen som er vedtatt i Perspektivanalyse Innføring av økonomiske handlingsregler vil være en enkel metodikk for å sikre informasjon om kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Handlingsreglene er enkle å forstå og gir fokus på kjernen i kommunens økonomi. Handlingsregler måles i forhold til brutto driftsinntekter da kommunens drift må være tilpasset til de inntektene kommunen har tilgang til. De fire handlingsreglene omfatter: Resultatgrad Gjeldsgrad Fondsgrad Finansieringsgrad Bruken av handlingsregler skal medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert og enkelt å forstå. Dette gjelder både politiske og administrative beslutningstagere Resultatgrad Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. Statens anbefaling på 1,75 % er vedtatt av Bodø bystyret. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Resultatgrad 1,1 % -0,1 % 0,0 % -0,1 % -0,1 % -0,1 % Tabell 9. Netto driftsresultat. Tall i 1000 kr. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt er en av de viktigste indikatorer på kommunens økonomiske sunnhet og bæreevne. Den viser hvor mye kommunen har til disposisjon for eksempel til fondsavsetning (sparing) samt egenbidrag til finansiering av investeringer med mere. Oversikten viser at Bodø kommune ikke vil bedre statusen på denne indikatoren kommende økonomiplanperiode. Beregnet nettodriftsresultat forventes å ligge rundt null i hele økonomiplanperioden. En strammere investeringsplan ville derimot bedret resultatene Gjeldsgrad Gjeldsgrad viser lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Statens anbefaling er 50 % for hele låneporteføljen. Bodø bystyret vedtok 50 % for ikke selvfinansierte investeringer. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Langsiktig gjeld Gjeldsgrad 106,5 % 108,9 % 115,7 % 131,2 % 141,3 % 146,7 % Tabell 10. Langsiktig gjeld og gjeldsgrad. Tall i 1000 kr. Hvis det ikke skjer endringer i investeringsnivået for kommende økonomiplanen vil gjeldsporteføljen øke og vil utgjøre 146,7 % av brutto driftsinntekter i Det er en økning i forhold til 2016 på 40,2 %. Bodø kommune går i motsatt retning av anbefalinger fra staten. Framstillingen nedenfor viser utviklingen i kommunens gjeld, men delt opp i hva som er relatert til vann og avløp, startlån og ikke selvfinansierte lån

21 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Startlån VA-lån Øvrige lån Gjeldsgrad 62,4 % 62,5 % 68,4 % 81,4 % 89,6 % 93,5 % Tabell 11. Gjeldsgrad øvrige lån. Tall i 1000 kr. Som tabellen over viser vil heller ikke kommunens gjeldsgrad for ikke selvfinansiert lån være på Bystyrets anbefaling som er 50 %. Det høye investeringsnivået bidrar til at avviket øker fra 62,4 % i 2016 til 93,5 % i Fondsgrad Fondsgrad viser andel av ubundne driftsfond i forhold til brutto driftsinntekter. Bodø bystyret vedtok dette forhold å være på 3 %. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Disposisjonsfond Fondsgrad 0,8 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % Tabell 12. Fondsgrad. Tall i 1000 kr. Nivået på disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Fondsgrad er et mål på nivået på disposisjonsfondet over tid slik at Bodø kommune kan: Ha en buffer mot uforutsette hendelser. Sikkerhet mot plutselige renteøkninger. Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg. Egenkapital i fremtidige investeringer Slik det framkommer av denne økonomiplanen greier ikke kommunen å få satt av nok midler til disposisjonsfond, slik at kommunen får økt sin buffer mot uforutsette hendelser Finansieringsgrad Finansieringsgrad er renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter. Vedtatt mål for Bodø kommune er 2,5-5 %. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Renter og avdrag Finansieringsgrad 9,0 % 8,5 % 8,0 % 8,1 % 9,3 % 10,0 % Tabell 13. Finansieringsgrad alle lån. Tall i 1000 kr. Har kommunen et godt inntektsgrunnlag vil finansieringsgraden kunne være høyere enn i kommuner med et begrenset inntektsgrunnlag. Det vil også være et spørsmål om prioritering av ressurser til ordinær drift og til kapitalutgifter. Det er grunn til å tro at en bærekraftig finansieringsgrad for Bodø kommunen over tid vil være på 5 %. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Startlån VA-lån Øvrige lån Finansieringsgrad 6,7 % 6,4 % 6,0 % 6,1 % 7,0 % 7,4 % 12 21

22 Tabell 14. Finansieringsgrad øvrige lån. Tall i 1000 kr. Rådmannen har splittet opp utgiftene som føres i drift på de ulike formålene. Modellen bygger på en forenkling av låneproteføljen til kommun. Det vil i løpet av 2017 bli utarbeide en mer detaljert fordeling av gjeldsportefølje som gir mer nøyaktig prosentandel på de forskjellige deler av låneportefølje. Som det framkommer i tabellen over vil finansieringsgraden for øvrige lån ligge på rundt 6-7 % i økonomiplanperioden, noe som er over handlingsregelen. 3.4 Statsbudsjett 2017 Generelt om kommuneøkonomien i 2017 Regjeringen legger opp til realvekst i frie inntekter på 4,1 mrd kr. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 %. Handlingsrom 2017 Mrd. Kr Vekst i frie inntekter 4,1 - Merkostnader til demografi -2,1 - Merkostnader til pensjon -0,9 - Satsninger innenfor veksten i frie inntekter -0,8 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav 0,3 + effektiviseringskrav 0,5 % 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 1,5 Tabell 15. Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2017 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Tall i mrd kr. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,6 mrd kr til kommunene og 0,4 mrd kr til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 mill kr med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill kr med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill kr med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill kr med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen på om lag 2,5 mrd kr som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,1 mrd kr må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. I kommuneproposisjonen for 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill kr i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 % tilsvarer det 1,2 mrd kr i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og er omtalt i sin helhet i tabell 6.18 i budsjettproposisjonen (side 178). Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill kr): Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere: 60 Statlige og private skoler, økning i elevtall: -111 Tilskudd til frivilligsentraler: 131 Ny naturfagstime, helårseffekt: 114,

23 Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt: 28,7 Forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen, helårseffekt: -518,4 Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri: 86,5 Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi: -175 Øvrige saker er i hovedsak saker med helårseffekt i 2017 (det vil si iverksatt i 2016), engangsbevilgninger eller saker av mer teknisk art. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Det tas sikte på å innføre en plikt til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra Kommunesektoren foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 60 mill kr. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 111 mill kr i Se Grønt hefte i Statsbudsjettet 2017 for nærmere omtale av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Innlemming av tilskudd til frivilligsentraler Det foreslås å innlemme i rammetilskuddet til kommunene 131 mill kr i 2017 fra kapittel 315, post 71 - Tilskudd til frivilligsentraler over Kulturdepartementets budsjett. I tillegg til beløpet som innlemmes vil ytterligere 20 mill kr totalt 151 mill kr bli fordelt særskilt (tabell C) til kommuner med utgangspunkt i fordelingen i Ny naturfagstime helårseffekt av endring i 2016 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt å øke timetallet i naturfag med én time per uke på trinn fra høsten Kommune ble kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill kr. Det foreslås en økning i rammetilskuddet på 114,4 mill kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Gratis kjernetid i barnehage for treåringer helårseffekt av endring i 2016 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å øke rammetilskuddet med 24 mill kr til gratis kjernetid i barnehage for treåringer fra familier med lav inntekt. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 28,7 mill kr i 2017 som kompensasjon for helårseffekten. Forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen helårseffekt av endring i 2016 Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 873,9 mill kr som følge av forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Det foreslås en ytterligere reduksjon i rammetilskuddet på 518,4 mill kr i 2017 knyttet til helårseffekten. Midlene er omdisponert til kapittel 761, post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt for personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer Den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold utvides fra 2017 til også å omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk. Kommunesektoren foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 86,5 mill kr. Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi Avviklingen av diagnoselisten for fysioterapi gir kommunene høyere inntekter fra egenbetaling fra brukerne. For å korrigere for dette foreslås det at rammetilskuddet reduseres med 175 mill kr i

24 4. Handlingsplan Bystyret vedtok for første gang kommuneplanens samfunnsdel i februar Samfunnsdelen staker ut kursen for Bodøsamfunnet frem mot år Det er vedtatt at det skal gjennomføres en revisjon av samfunnsdelen i løpet av I denne forbindelse vil det også gjennomføres en evaluering av hvordan den første samfunnsdelen har fungert. Det er videre foretatt en revisjon av kommunens Planstrategi , der det er tatt stilling til hvilke planer som skal revideres og eventuelle nye planer som må utarbeides. Dette også som en realisering av mål og strategier i kommuneplanen. Bodøs visjon er definert som «attraktiv hovedstad i Nord» For å underbygge denne visjonen har bystyret vedtatt tre hovedmål for kommunen frem mot år Hovedmålene er: Antall innbyggere i 2030 Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Videre er det definert 6 satsningsområder Sysselsetting og etablering Sikkerhet og beredskap Kulturbyen midt i naturen Utvikling av Nord Universitetet Frisk befolkning lenge i jobb Bærekraftig byutvikling For hvert satsningsområde er det definert flere mål (slik vil vi ha det) og strategier (dette vil vi gjøre). Samfunnsdelen er førende for all planlegging i Bodø kommune og for virksomhetenes arbeid. Gjennom plan- og bygningsloven er kommunen pliktig til å følge opp samfunnsdelen med en egen handlingsdel. Handlingsdelen kan være en separat plan eller den kan integreres sammen med økonomiplan, enten som et innledende kapittel eller som tiltak under hvert tjenesteområde. Handlingsdelen skal gjelde for fire år av gangen, men skal revideres hvert år. Gjennom vedtaket av kommuneplanens samfunnsdel vedtok også bystyret at handlingsdelen skal være en integrert del av økonomiplanen. Dette er første gang at Bodø kommune utarbeider en handlingsdel. Kommunen har derfor valgt å ha handlingsdelen som et innledende kapitel i økonomiplanen. Bodø er en by i vekst. Vekst kommer ikke av seg selv men er et resultat av at mange gode krefter jobber sammen i en retning. Gjennom hovedmål 1 om innbyggere i 2030 har kommunen skaffet seg både utfordringer, men ikke minst muligheter for nyskapende tenkning. Nærings- og utviklingsavdelingen sine prosjekter på sentrumsutvikling, Ny by - Ny flyplass og Bodø - Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad er eksempler på direkte oppfølging av samfunnsdelen. Videre er temaplansatsing innen både folkehelse og samferdsel, direkte oppfølging av kommuneplanens satsingsområder. Oppvekst og kulturavdelingen vil i 2017 starte opp arbeidet med ny Kulturstrategi, som vil gi føringer for kultursatsingen i årene fremover, og som konkretiserer innholdet i kommuneplanen. Helse og omsorgsavdelingen følger opp satsningsområdet «frisk befolkning lenge i jobb» gjennom satsninger på blant annet forebyggende og helsefremmede aktivitet, hverdagsrehabilitering og folkehelsearbeid. Utarbeidelse av Helseberedskapsplan vil bidra til å styrke sikkerhet på helseområdet. Administrasjonsavdelingen og Økonomiavdelingen følger daglig opp med å legge til rette for de andre avdelingenes arbeid samtidig som de har implementert samfunnsdelen i ledertreningen, slik at alle ledere i Bodø kommune kjenner til og er blitt utfordret på innholdet i samfunnsdelen. Teknisk avdeling følger opp samfunnsdelen gjennom å utarbeide og 15 24

25 gjennomføre kommuneplanens arealdel og legger til rette for bygging av en bærekraftig by. Avdelingen bidrar til gjennomføring av samferdselsprosjekter og arrangementer i byen som for eksempel Parkfestivalen. Revisjon av sykkelplanen bidrar også til tilrettelegging i folkehelsearbeidet. Formelle krav Utarbeidelse av handlingsplan er en lovpålagt oppgave gjennom plan- og bygningsloven Handlingsdelen skal angi hvordan kommuneplanen skal følges opp de kommende fire år og skal revideres årlig. Det er ikke krav til høring av handlingsdelen men kommunen skal innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Siden handlingsdelen er en integrert del av økonomiplanen offentligjøres denne samtidig med økonomiplan. Kommunal planlegging Den kommunale planleggingssyklusen følger valgperioden for bystyret. Innen et år etter at nytt bystyre har konstituert seg skal bystyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er bystyrets oppdrag til administrasjon for hvilke planer kommunen skal utarbeide neste fire år. I dette arbeidet skal det også vurderes om kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal revideres. Handlingsdelen med økonomiplan er en del av den årlige oppfølging av planverket. Handlingsdelen skal derfor utarbeides årlig. Handlingsdelen skal gi føringer på hvilke økonomiske prioriteringer kommunen skal gjøre kommende år og fireårsperiode. Vi har derfor et fireårig planhjul for kommunens overordnede planlegging og et ettårs hjul for handlingsdel og økonomiplanlegging. Dette er illustrert i figuren under. Figur 1: Oversikt over fireårig og ettårig plansyklus 4.1 Avdelingenes oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Nærings- og utviklingsavdelingen I 2015 er Samfunnskontoret omorganisert til Nærings- og utviklingsavdelingen (NU) som et ledd i å operasjonalisere de målsetninger som ligger inne i kommuneplanens samfunnsdel. NU består av tre seksjoner: utviklingsseksjonen, seksjon for plan og samfunn og seksjon for næring og etablering

26 I utviklingsseksjonen ligger de store næringsutviklingsprosjektene til Bodø kommune. Prosjekter som er opprettet for å nå de målsetninger som er satt i kommuneplanens samfunnsdel er: Bodø Norges sikkerhets og beredskapshovedstad Bodø kommune har bevilget totalt 2,1 mill kr til dette prosjektet i tillegg til egeninnsats som administrasjonen legger ned i prosjektet. Prosjektet er innrettet for nå hovedmål 3 i kommuneplanens samfunnsdel; Bodø Norges sikkerhets og beredskapshovedstad. Prosjektet ivaretar de mål og strategier som er beskrevet under planens satsingsområde «Sikkerhet og beredskap». I tillegg understøtter prosjektet satsingsområdene «Sysselsetting og etablering» og «Utvikling av Nord Universitetet». Utviklingsprosjekt for ny bruk av flyplassområdet Bodø kommune har bevilget totalt 3 mill kr til dette prosjektet i tillegg til egeninnsats som administrasjonen legger ned i prosjektet. Målsetningene til prosjektet er følgende: Beslutning om lokalisering av ny flyplass i sørvest. Strategi for fremtidig arealbruk. Prosjektet følger opp mål og strategier under områdene «Sysselsetting og etablering» og «Bærekraftig byutvikling» Sentrumsutviklingsprosjektet Bodø kommune har bevilget totalt 1 mill kr til dette prosjektet i tillegg til egeninnsats som administrasjonen legger ned i prosjektet. Totalrammen for prosjektet er på 10 mill kr og er et spleiselag mellom Bodø kommune, næringslivet, gårdeierforeningen og Nord Universitet. Prosjektet følger opp mål og strategier under 3 satsningsområdene sysselsetting og etablering, kulturbyen midt i naturen og utvikling av Nord Universitet. I tillegg har NU prosjektledelse for by-jubileet, Bodø i Vinden og det regionale prosjektet «økt næringssamarbeid i Salten.» NU bruker kommuneplanens samfunnsdel som styringsverktøy i den daglige drift med oppfølging av næringsarbeid, landbruksinteresser, boligutvikling, folkehelse, klima og miljø, samferdsel med mer. I 2016 vil samfunnsdelen være et viktig verktøy for utarbeidelse av kommunal planstrategi som skal vedtas av bystyret innen oktober I tillegg til næringsutviklingsprosjektene, ligger det i Nærings- og utviklingsavdelingens oppgaver å koordinere og utvikle nye planer. I den forbindelse er det igangsatt arbeid med en ny folkehelseplan. Handlingsplan for folkehelse Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats rettet mot påvirkningsfaktorer som fremmer helse, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger sykdom. Befolkningens helse er et resultat av oppvekstmiljø, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og betingelse for en god alderdom. Handlingsplanen skal styrke kommunens innsats på området Administrasjon og økonomi Økonomi- og finansavdeling leverer stab- og støttefunksjoner innenfor økonomi, regnskap, analyse, innkjøp, innfordrer skatter og avgifter for staten og kommunale krav for kommunen, gjennomfører arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskap. Avdelingenes direkte bidrag til samfunnsplanens hovedmål er å sikre økonomisk grunnlag for innfrielse av planens hovedmål. Dette oppnås gjennom utarbeidelse av gode beslutningsgrunnlag til administrativ og politisk ledelse og gjennom tilrettelegging for god økonomistyring av hele Bodø kommune. I det ligger å utrede og legge fram alternativer for mulige økonomiske løsninger som vil gi økt handlefrihet. Videre skal byens næringsdrivende ha like konkurransevilkår. Dette gjøres blant annet ved hyppig bruk av konkursinstituttet, useriøse aktører lukes ut, noe som også bidrar til økning av nyetableringer av bærekraftige bedrifter i Bodø

27 4.1.3 Oppvekst og kultur I kommende økonomiplanperiode vil det være viktig å ha stor oppmerksomhet på det nasjonale kulturbygget Stormen. Stormen skal være et viktig bidrag i de kulturelle og sosiale aktivitetene, og være en møteplass for befolkningen og et område for kulturell vekst. Det er viktig å sikre gode rammebetingelser for driften og utviklingen av Stormen. Barn og unge i Bodø skal gis de beste muligheter for å utvikle egne kreative evner gjennom å sikres tilgang til kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Møteplasser for barn og ungdom skal være steder for å oppleve, mestre, utfolde seg samt eksperimentere ut fra egne forutsetninger. For å underbygge samfunnsplanens strategiske del, ønsker kommunen i 2017 å forberede en søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad i Grunnskolen kan benytte seg av både en kulturskole og en naturskole som har spisskompetanse innenfor disse satsningsområdene, i tillegg til at det innenfor både grunnskolene og på kulturkontoret er mange tiltak som direkte og indirekte bidrar til å oppfylle alle 4 delmålene under «Kulturbyen midt i naturen». Grunnskolen har et tett samarbeid med Nord Universitet, spesielt knyttet til pedagogutdanningen og videreutdanningen. Gjennom å ha gode skoler og med tilstrekkelig kapasitet på rett sted i forhold til familieetablering, bidrar grunnskolen til å gjøre Bodø kommune til en attraktiv by for sysselsetting og etablering. Bodø skal dessuten være en by det er godt å bo i, og bosettingsarbeid skal også støtte opp om satsningsområdet «frisk befolkning lenge i jobb». Bodø blir i økende grad et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Økt oppmerksomhet på kulturelt mangfold vil være sentralt. Årlig bosetter kommunen flyktninger som deltar i kommunens introduksjonsprogram eller begynner i skole og barnehage. Bredden i kommunens arbeid med bosetting av flyktninger støtter opp om dette hovedmålet. Skole og barnehage er også spesielt nevnt innenfor satsingsområdet. Som en del av dette satsningsområdet er det et mål at Bodø har en skole for framtiden. Det vises gjennom økt satsing på videreutdanning av lærere og skolebasert kompetanseutvikling, bevilgninger til kjøp av digitale verktøy, programvare og læringsarenaer som den kulturelle skolesekken, Newtonrommene og realfagssatsningen. Det er også viktig at Bodø kommune opprettholder og har som mål å ha et godt barnehagetilbud i hver sone og fortsatt full barnehagedekning. I en etableringsfase er barnefamilier svært opptatt av barnehagetilbudet i området de velger å bo i med fokus på geografisk nærhet og kvalitet i tilbudet. Ved etablering av boligområder, studentboliger og i etablering av nye arbeidsplasser vil også behovet for barnehageplasser være økende. Tilbudet om barnehageplasser må økes i takt med utbyggingen. Et annet satsningsområde er sysselsetting og etablering. Bodø kommune er realfagskommune. Fra januar 2016 samarbeider barnehage og skole i realfagsprosjektet med spesielt fokus nettverk mellom barnehagelærere og grunnskolelærere. Arbeidet skal styrke barnas/elevenes interesse og kompetanse i realfag. Det er også etablert nettverk mellom ungdomsskolelærere og lærere i videregående skole som underviser i matematikk. Samarbeidet om realfag skal også gi positive effekter i forhold til overgangen barnehage-barneskole og ungdomsskole-videregående skole. Denne kompetansehevingen er en del av å styrke arbeidskraften for fremtidens Bodø. Bodø kommune skal jobbe for å sikre og videreformidle viktige historiske verdier. Det er gitt føringer i samfunnsplanen at det bør utarbeides en kulturminneplan. Kulturminneplan skal være et redskap kommunen trenger for blant annet å sikre en bedre og forutsigbar skjøtsel av kommunens kulturarv, info om kommunens kulturminner til publikum Helse og omsorg Målsettingene og strategiene som berører helse- og omsorgsavdelingen er integrert i avdelingens aktiviteter. Samfunnsdelen gir føringer for aktiviteten i avdelingen med hensyn til oppfølging og prioritering i budsjett- og økonomiplanarbeidet. Av fremtidsrettede tiltak trekkes avdelingens storsatsing innenfor velferdsteknologi særskilt frem

28 Det viktigste satsningsområdet for Helse- og omsorgsavdelingen er «Frisk befolkning - lenge i jobb». Alle tjenesteområdene i avdelingen har aktivitet som understøtter dette. Blant strategiene er forebyggende og helsefremmende aktivitet, med tidlig innsats som et gjennomgående prinsipp. Det er iverksatt mange prosesser for å nå målene om å legge til rette for at borgerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem gjennom tidlig intervensjon, forebygging og økt mestring. Den enkelte skal kunne nytte de ressurser, evner og muligheter en har for å mestre hverdagen. Folkehelsearbeidet skal inkludere alle og har et gjennomgripende fokus i tjenesteproduksjonen. NAV Bodø bidrar til å bedre levekårene for vanskeligstilte, og bidrar til sosial og økonomisk trygghet. Det er et mål at mangfold skal være en ressurs i kommunen. Avdelingens tjenester skal løpende tilpasses nye befolkningsgrupper. Det skal stimuleres til engasjement i frivillig sektor, og en egen strategi for frivillige omsorgsyterer utarbeides. Avdelingen vil nå se nærmere på hvordan Bodø kommunes Frivillighetsplan, og arbeidet med frivillighet bedre kan følges innenfor de rammene som avdelingen er gitt. Bodø kommune skal bidra til et godt botilbud til alle vanskeligstilte på boligmarkedet. I henhold til vedtatt boligpolitisk handlingsplan skal Bodø kommune øke antall kommunalt disponerte boliger ved investeringer, økt antall innleide boliger samt inngåelse av avtaler om tilvisningsrett. Bystyret har nylig lagt føringer for at botilbud til rusmisbrukere som kommer ut fra ferdig behandling skal garanteres. Positivt er det at botilbudet for 10 funksjonshemmede på Vollsletta nå kommer på plass i Kommunale eiendommer Avdelingen ivaretar kommunens byggherrefunksjon, vedlikehold og drift av bygg herunder vaktmestertjenester og renhold, salg av kommunal eiendom, kjøp av eiendom, innleie og utleie av bygg, utleie og bortfeste av grunn, samt ivaretakelse av grunneierfunksjonen. Avdelingen har som ambisjon å bli ledende i nord som eier, eiendomsforvalter og byggherre. I den forbindelse er det viktig at avdelingen yter den service som interne og eksterne kunder forventer. Det er også viktig å jobbe kontinuerlig med forbedring av rutiner, prosesser og teknologiske løsninger. Avdelingen forvalter en bygningsmasse på cirka m². Kommunens bygningsmasse skolebygg, barnehager, sykehjem med mer er en viktig innsatsfaktor for kommunens tjenesteproduksjon. Det er av den grunn viktig at bygningsmassen vedlikeholdes, driftes og rengjøres på en god og effektiv måte. Det jobbes med å videreutvikle det kommunale drifts- og vedlikeholdsarbeidet. For å lykkes med dette må vi ha en profesjonell organisasjon som besitter tilstrekkelig kompetanse innenfor eiendomsfaget. Det er betydelig aktivitet knyttet til kommunale byggeprosjekter, her kan nevnes bygging av nytt rådhus og ny skole på Tverlandet. Når det gjelder byggeprosjekter har avdelingen ansvaret for at disse gjennomføres på en god måte slik at kommunen får gode bygninger til avtalt tidspunkt og pris. I de kommunale byggeprosjekter er det viktig å ivareta miljøhensyn, krav til universellutforming mv. For å nå målsetningen om innbyggere i 2030 må avdelingen i kraft av kommunens grunneierfunksjon bidra til å framskaffes tilstrekkelig tomtearealer til bolig og næringsformål. Dette må gjøres i samhandling med blant annet teknisk-, næring/utvikling- og økonomi- og finansavdelingen. En betydelig del av avdelingens virksomhet går ut på å legge til rette for at de tjenesteproduserende avdelingene får gode fasiliteter slik at de kan løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Det er gode holdepunkter for hevde at gode/velholdte bygg påvirker tjenesteproduksjonen på en positiv måte Teknisk avdeling Teknisk avdeling bidrar aktivt på mange områder for å gjennomføre mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Det er særlig innenfor satsingsområdet bærekraftig byutvikling og mål om innbyggere avdelingen bidrar til å oppfylle mål og strategier

29 Byplan har ansvaret for utarbeiding av kommuneplanens arealdel som bidrar til gjennomføring av plangrunnlaget for hele satsingsområdet bærekraftig byutvikling. Gjennom planarbeidet tilrettelegges det blant annet for økt behov for bolig- og næringsområder i tråd med Strategisk samfunnsdel. Teknisk avdeling bidrar blant annet i utviklingsprosjektet ny flyplass. Byplan har utarbeidet grunnlaget for framtidas byutviklingsscenarier for flyplassprosjektet og deltar aktivt med flere stillinger. Byplan deltar også i sentrumsutviklingsprosjektet for gjennomføring av målene i samfunnsdelen om et attraktivt sentrum, og utarbeider temaplaner som grunnlag for et godt beslutningsgrunnlag for kommunens arealforvaltning. Aktuelle temaplaner er barnetråkkregistreringer, grønnstrukturplan, oppdatering av plangrunnlag for bydelene og sykkelplanen. Geodata har ansvaret for kommunens digitale kartsystem som sikrer styring og oversikt over eiendommer og arealbruk. Geodata har blant annet ansvaret for oppmåling og taksering av eiendommer. Byggesak behandler alle byggesøknader i kommunen og gir veiledning og service til de profesjonelle utbyggerne og til enkeltpersoners byggeprosjekter. Det skal også føres tilsyn i forbindelse med byggesaker. Byteknikk har ansvaret for kommunens vann- og avløpssystemer, bygging og vedlikehold av teknisk infrastruktur, vedlikehold av kommunens lekeplasser og bidrar til gjennomføringen av store arrangementer i byen. Byteknikk har prosjektledelsen for gjennomføringen av den kommunale delen av Bypakke Bodø som er tidenes satsing på gang- og sykkelveier, trafikksikkerhets- og miljøtiltak med en ramme på vel 500 mill kr. Prosjektet startet for fullt i 2015 og vil ha en utbyggingsperiode på 10 år. Teknisk avdeling utarbeider og inngår utbyggingsavtaler på bakgrunn av vedtatte reguleringsplaner som gir grunnlag for utbygging av teknisk infrastruktur til nye boligområder og næringsområder. Dette instituttet er under utvikling og anses som særlig viktig for å kunne gi boligområdene gode kvaliteter og byen en god infrastruktur gjennom bygging av fortauer, lekeplasser og nye kommunale veier. De fleste mål og satsningsområder i strategisk samfunnsdel vil involvere teknisk avdeling. Bodø kommune er i vekst og målene er ambisiøse. Dette medfører en stor arbeidsmengde for alle områdene innenfor avdelingen. 5. Tjenesteområder drift Overordnet resultatmål for driften av Bodø kommune Rammene for drifts- og investeringsbudsjett skal overholdes. Sykefraværet skal være lavere enn 6,5 %. Bodø kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver og jobbe for helhetskultur i hele organisasjonen. Det skal jobbes for å skape en åpenhetskultur. Driftsbudsjett Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Administrasjon

30 Økonomi og finansavdelingen* Næring og utviklingsavdelingen Grunnskole Barnehage OK øvrig Pleie og omsorg HO øvrig Kommunale eiendommer Teknisk avdeling Kommunens fellesområde Sum Tabell 16. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. *) inkludert politisk sekretariat og rådmann Tabellen viser avdelingenes nettorammer for kommende økonomiplanperiode. Videre detaljer er beskrevet i de kommende delkapitlene. I rådmannens grunnlag ligger det nå årsverk til grunn. Samlet bruttobudsjett utgiftsside for 2017 utgjør 4,188 mrd kr, noe som er en økning med nesten 0,3 mrd kr fra 2016, korrigert for Bodø kommunale eiendommer KF. 5.1 Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen har som klar målsetting å være kommunens rådgiver innenfor områdene HR, Digitalisering og IKT, kommunikasjon, service, saksbehandling og arkivering, advokattjenester samt samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatmål Administrasjonsavdeling Sykefraværet skal være lavere enn 4,5%. Videreutvikle dagens lederavtaler. Videre oppbygning av antallet lærlinger til 70 stk gitt tilstrekkelig finansiering. I samarbeid med tillitsvalgte utarbeide livsfasepolitikk og ny lønnspolitisk plan. To interne arbeidsprosesser skal i planperioden digitaliseres. Effektivisere rekrutteringsprosessen på sosiale medier/digitale flater. Maksimum 20 sekunders ventetid på telefon og chat, 24 timers svarfrist på e-post. All daglig post inn og ut skal håndteres innen dagens slutt. Avdelingens hovedfokus er å legge til rette for at de øvrige avdelingene blir gode i utøvelsen av «sine» tjenester. Dette fordrer at administrasjonen i tillegg til å gi rådgivning/støtte i det daglige operative arbeidet også fokuserer på strategiarbeid innenfor nevnte områder slik at Bodø kommune blir en attraktiv og framtidsrettet arbeidsgiver med «rett medarbeider på rett plass». Avdelingen har også ansvaret for gjennomføring av organisasjonsutviklingsløpet i Rådhusprosjektet et løp med hovedfokus å bedre samhandlingen på tvers av de ulike avdelingene i kommunen. Budsjettet har i planperioden en profil som gjenspeiler en ekstra satsing innenfor digitalisering og lærlinger. Disse satsingene og øvrige fokusområder er beskrevet nærmere i avsnittet «fokusområder»

31 Avdelingen har 67,5 årsverk og et budsjett på 105,4 mill kr. Tabellen under viser rådmannens forslag til økonomiplanramme : Administrasjonsavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Advokat IKT kontoret HR kontoret Kommunikasjon Prosjektkontor Ass rådmann Rådhusprosjektet Sum netto rammer Tabell 17. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Fokusområder Avdelingen vil i planperioden ha spesiell fokus innenfor områdene: Lærlinger: Bystyret har besluttet at kommunen som den største arbeidsgiver i regionen tar ansvar for og utvikler lærlingeordningen internt. Administrasjonen vil påse at vedtatt økning i antall lærlinger effektueres. I løpet av de neste 10 årene vil behovet for fagarbeidere øke stort, særlig innen helse- og omsorgssektoren. For Bodø kommune er det derfor svært viktig at vi klarer å utvikle kompetente ansatte gjennom egne rekker for å dekke egne fremtidige behov. Demokratiprosjektet: Demokratiprosjektet skal bidra til at Bodø blir en enda mer åpen kommune, hvor alle har mulighet til å ta del i de valg som tas i kommunen. Det er et mål å oppnå tettere dialog med innbyggere, næringsliv, organisasjoner og frivillige. Administrasjonen vil spille en sentral pådriverrolle i prosjektet. Prosjektet vil videreføres med tre sentrale løp: 1) Dialog mellom innbygger og kommune, 2) Tre partssamarbeidet og 3) Råd og utvalg. Digitalisering: Stortingsmelding 47 «Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet» gir klare føringer i forhold til hva som forventes av digitalisering i kommunal sektor. Der hvor det er mulig skal digitale løsninger være et foretrukket førstevalg. Bodø kommune ligger langt framme i digitaliseringsarbeidet innenfor områder som velferdsteknologi, Smart Bodø, byggesak, elektroniske skjema og ved å ta i bruk såkalte felles nasjonale komponenter som SvarUt. Administrasjonen vil ha både et koordinerende ansvar for kommunens arbeid med digitalisering og ansvaret for å påse at det til enhver tid er en egnet plattform å drive digitalisering på (prosjektverktøy, metodikk, porteføljestyring, IKT plattform, arbeidsprosess- og brukerforståelse). Rådhusprosjektet-OU: Grunntanken bak OU-løpet i rådhusprosjektet er at kommune-norge står overfor stadig mer komplekse utfordringer som kun lar seg løse gjennom teamarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom ulike avdelinger. Det etableres derfor en smartere arbeidsform gjennom et hensiktsmessig nytt bygg, moderne digitale løsninger og en god samarbeidskultur på tvers i organisasjonen. Dette OU-løpet knyttes tett opp mot øvrige aktiviteter som hører innunder Smart Bodø satsingen og vil effektivt støtte opp om utfordringene i Smart Bodø. Kommunal saksbehandling - profesjonalisering: Alle kommunale virksomheter må kjenne til lovreglene på sitt saksområde. For å ytterligere profesjonalisere kommunens saksbehandling tilbys det nyutviklede kurs i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Kommuneadvokaten bistår med undervisning, samt generell veiledning i juridiske spørsmål. Virksomheter som har behov for 22 31

32 advokatbistand, har rett og plikt til å benytte kommuneadvokaten. Bystyret har vedtatt en rettsinstruks som revideres ved behov. Attraktiv arbeidsgiver: Kommunens HR-visjon er å være en attraktiv arbeidsgiver i nord. For å nå visjonen må kommunen klare å tiltrekke seg og beholde kompetente arbeidstakere i tiden fremover. Kommunen må posisjonere seg slik at vi både er og oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Dette arbeidet må baseres på de verdier og samfunnsoppgaver som kommunen har. I tillegg til nevnte lærlingesatsing vil tilbud som karriereplaner, kompetanse- og utviklingsplaner, lederutvikling og smarte arbeidsformer (ref. rådhusprosjektet) bidra til at kommunen framstår som attraktiv. Sikkerhet og beredskap: For å støtte opp om ett av hovedmålene i kommuneplanen strategisk samfunnsdel: «Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad» vil det i planperioden være ekstra fokus på å profesjonalisere sikkerhets- og beredskaps-organisasjonen internt i kommunen. Tiltak For å innfri budsjettrammene til administrasjonen er det foreslått noen tiltak i budsjettperioden. Disse er beskrevet i tabellen nedenfor med supplerende kommentarer under tabellen: Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Administrasjonen 1 Innsparing lønnskontoret Innsparing kommunikasjon Lærlingeløftet A Økonomiplan B Sum vedtak i løpet av C Sum endring egenbetalinger Driftsavtale IKT Midlertidige lokaler arkivet Lærlingeløftet 50 lærlinger 900 D Sum nye driftstiltak Redusert frikjøp tillitsvalgte (HR) Ledertrening redusert omfang (HR) Nedtrekk 1 årsverk (IKT) Reduksjon portoutgifter ved bruk av SvarUt (KOMM) Frikjøp Rådhusprosjektet (HR) Effektivitetsgevinster Rådhusprosjektet (ADM) E Sum innsparinger/effektiviseringer Sum Tabell 18. Tiltak Administrasjon i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Innsparing lønnskontoret. Det er vedtatt å redusere rammene til lønnskontoret med 1 mill kr fra Tiltaket gjelder innfrielse av krav fra prosjektet «Framtida vårres 1». 2. Innsparing kommunikasjon. Det er vedtatt å redusere kommunikasjonsavdelingen med 1 årsverk. Tiltaket gjelder innfrielse av krav fra prosjektet «Framtida vårres 1». 3. Lærlingeløftet. Det er vedtatt å øke lærlingebudsjettet med 1 mill kr fra Har sammenheng med punkt Driftsavtale IKT. Inngåelse av ny avtale for levering av IKT-tjenester skal opp i rettsak. Videreføring av dagens avtale innebærer en kostnad på 2,6 mill kr over budsjett i

33 5. Midlertidige lokaler arkivet. Under utbygging av nytt rådhus må deler av arkivet finne midlertidige lokaler. Dette innebærer en husleie på 0,32 mill kr. 6. Lærlingeløftet 50 lærlinger. For å opprettholde 50 lærlinger årlig er det behov for 0,9 mill kr i 2017 før punkt 3 inntreffer. 7. Redusert frikjøp tillitsvalgte. Det legges opp til et redusert frikjøp av tillitsvalgte som vil gi en årlig besparelse på kr. 8. Ledertrening redusert omfang. Lederprogrammet «Vis vei» er ferdigstilt og det forventes derfor et noe lavere aktivitetsnivå ( kr) på ledertrening i Nedtrekk 1 årsverk. I planperioden vil det gjennom bedre samhandling på tvers av kontorene i avdelingen være mulig å redusere med ett årsverk. Årlig besparelse er estimert til kr. 10. Reduksjon portoutgifter ved bruk av SvarUt. Kommunen har nylig tatt i bruk SvarUt og forventer en årlig reduksjon i portoutgifter på kr. 11. Frikjøp Rådhusprosjektet. Lønnskostnader som vil bli ført på prosjektet. Besparelse kr i Effektivitetsgevinster Rådhusprosjektet. Gitt at nytt rådhus ferdigstilles tidlig i 2019 så vil effektiviseringsgevinstene som beskrevet i sak PS 141/2015 få effekt mot slutten av planperioden. Det presiseres at gevinsten skal hentes ut fra flere avdelinger, men ansvaret for å kjøre prosess er plassert hos Administrasjonsavdeling. Med utgangspunkt i nevnte tiltak blir avdelingens driftsrammer i perioden: Administrasjonsavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 19. Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. Øvrige endringer gjelder samling av lærlingebudsjettet fra tjenesteområdene til HR. I tillegg ligger det noen nedtrekk på innkjøp og konsulenttjenester. I tillegg avsluttes leieavtale med Banken AS. 5.2 Økonomi- og finansavdelingen, politikk og rådmann Økonomi- og finans avdeling består av 46 årsverk med et årsbudsjett på 27,8 mill kr. Avdelingen leverer stab- og støttefunksjoner innenfor økonomi, regnskap, analyse, innkjøp, innfordring av skatter og avgifter for staten og kommunale krav for kommunen, gjennomføring av arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskap. Økonomi- og finans avdeling består av økonomi, analyse, regnskap, innkjøp og kemner. Politisk sekretariat består av 6,5 årsverk med et budsjett på noe i overkant av 19,5 mill kr. 3 årsverk er direkte knyttet til sekretariatsfunksjonen for bystyret, formannskap og bystyrets komiteer, råd og 24 33

34 utvalg. I tillegg håndterer kontoret oppgaver knyttet til gjennomføring av valg, informasjonsvirksomhet og generell tilrettelegging for gode arbeidsprosesser og verktøy for de folkevalgte. 2 årsverk er representert ved nærmiljølederne, som har sin virksomhet tilknyttet kommunedelsutvalgene. Nærmiljølederne har sekretariatsfunksjon for kommunedelsutvalgene, i tillegg til å ha en viktig rolle som tilretteleggere for lokale initiativ og stedsutvikling i lokalmiljøet. Tabellen under viser rådmannens forslag til budsjettrammene for avdelingen. Økonomi og finansavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Økonomikontoret 6, Analysekontoret 1, Regnskapsenheten 17, Innkjøpskontoret 5, Kemner 17, Sum netto rammer 46, Rådmann og politikk Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Rådmannen 1, Politisk kontor (f100) 0, Politisk kontor (rest) 6, Sum netto rammer 7, Tabell 20. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Årsverk er eksklusive ordfører og varaordfører. Økonomi- og finansavdelingen vil støtte opp under implementeringen og oppfølgingen av økonomiplan for Avdelingen vil videre i samarbeid med andre avdelinger delta i arbeide tilknyttet prosjektet Ny by- ny flyplass. Det legges også opp til større deltakelse i kommunens øvrige prosjekter for å sette større fokus økonomistyring og unngå overskridelser på prosjektene, og hente økonomiske gevinster der hvor det er mulig. Det er også et klart mål for avdelingen å kunne legge fram et dokument for politisk behandling tilknyttet økonomistyring - og regnskapsrutiner - økonomireglement for Bodø kommune i løpet av I 2017 vil Bodø kommune fortsette med etablering av et helhetlig styringssystem gjennom Styrhuset. Systemet skal bidra til bedre styring av Bodø Kommune på en slik måte at administrativ og politisk ledelse får informasjon som gir forståelse og oversikt over kommunens driftssituasjon. Et dynamisk styringsverktøy skal gi alle ledere i Bodø kommune nødvendig styringsinformasjon for å oppnå virksomheten målsettinger, samt inneholde trender/prognoser. Videre legges det vekt på at Styrhuset også skal inneholde merverdi elementer som bidrar til en økt bruksverdi. Det er planlagt implementering av aktivitetsbasert finansiering (ABF) fase 2 samt fullføring av tidligere innført ABF innenfor hjemmetjenesten

35 5.2.1 Økonomikontoret Resultatmål Økonomikontoret Sykefravær på årsbasis skal ikke overstige 3 %. Innen 2017 digitalisere opplæring innenfor økonomiske spørsmål/bruk av økonomisystemer/rapportering e-læring. Utarbeide økonomireglement for Bodø kommune. Være en aktiv deltaker i kommunens prosjekter, herunder prosjekt Ny by ny flyplass. Økonomikontoret leverer tjenester innenfor økonomisk planlegging og styring, finans, rådgiving og veiledning, finansiering, prosjektdeltakelser og utredninger. Kontorets hovedoppgave er å gi politikere korrekt og godt beslutningsgrunnlag i spørsmål som angår økonomi, finans og finansiering. Økonomikontåret består av til sammen 6 årsverk med totalt budsjett på 5,4 mill kr Regnskap Resultatmål - Regnskap Sykefraværet skal på årsbasis ikke utgjøre mer enn 7 %. Ta i bruk eordre for stadig flere virksomheter i kommunen. Videreutvikle rutinene for oppfølging av fakturaer som nærmer seg forfall. Innføre intern sjekkliste for måneds- og tertialavslutning for å sikre god kvalitet på løpende regnskapsdata. Regnskapskontoret leverer regnskapstjenester til Bodø kommune, kommunale foretak og øvrige nærstående selskap. Regnskapsenheten har 17 stillinger fordelt på to seksjoner, fakturerings- og regnskapsseksjonen. For 2017 har enheten et budsjett på 10,2 mill kr. Kontoret sender årlig ut om lag fakturaer for Bodø kommune og tar imot om lag inngående fakturaer Kemner Resultatmål Kemner Sykefravær skal være under 7 %. Alle resultatkrav på innfordring fastsatt av Skattedirektoratet skal nås. Overtagelse av skatteoppkreverfunksjonen for minst 2 nye kommuner. Vi skal være med på fellesaksjoner i regi av skatteetaten, og vi skal nå direktoratets målkrav for antall kontroller. Kemneren innfordrer skatter og avgifter for staten, samt gjennomfører arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskap. Egen inkassoseksjon driver innfordring av kommunale krav. Kontoret utfører denne jobben med 17 årsverk, etter at 2 årsverk er tatt ned fra Samlet budsjettramme for 2016 er 8,8 mill kr. Kontoret levere også tjenester til andre kommuner som Røst, Bø, Beiarn, Gildeskål 26 35

36 5.2.4 Analyse Sykefravær under 1 %. Resultatmål Analyse Prosjektledelse for innføring av heltidskultur og aktivitetsbasert finansiering i Bodø kommune. I lys av pågående digitaliseringsprosjekt i Bodø kommune videreutvikle helhetlig styringssystem med fokus på tjenestedata for kjernevirksomheten innen helse og omsorg. Videreutvikle og gjennomføre faste analyser som perspektiv analysen og KOSTRA analysen. Analysekontoret har som formål å gjennomføre analyser innenfor alle driftsområder og bidra til modernisering og samhandling i Bodø kommune. Det innebærer å tilrettelegge og utvikle et helhetlig styringssystem for Bodø kommune. Kontoret skal også tilby prosjektledelse innenfor de samme områdene. Analyseenhet består av 1 årsverk og har budsjett på 1,5 mill kr Innkjøp Sykefravær på 0 %. Resultatmål Innkjøp Effektivisere av anbudsprosesser og rutiner. Øke bruk av konkurransegjennomføringsverktøy og e-handel. Redusere lekkasjekjøp og dokumentere besparelser. Innkjøpskontorets oppgave er rådgiving og gjennomføring av anbudsprosesser og etablering av rammeavtaler inklusiv samarbeidskommunene. Kontoret arbeider med mål om at alle avdelinger, kommunale foretak og enheter i kommunen gjennomfører anskaffelser etter gjeldene regler og lover for offentlige anskaffelser (LOA). Herunder bystyrevedtak mot sosial dumping og svart arbeid. Kontoret følger opp gjeldende rutiner for å sikre lojalitet rundt gjeldende avtaler og gjennom dette sikre god kontraktforvaltning og forsvarlig og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser. Informere og lære opp kommunens anbudspersonell og innkjøpere, effektivisere anbudsprosesser, og gjennom dette sikre godt omdømme for Bodø kommune og samarbeidende kommuner. Kontoret har 5 årsverk med budsjett på 2 mill kr Politikk Resultatmål Politikk Sykefraværet skal være under 3 % Styrevervregisteret skal være oppdatert innen utgangen av året Videreutvikle rutiner for oppfølging av eierskap Videreutvikle rutiner for vedtaksoppfølging og- rapportering Politisk sekretariat består av 5 årsverk. 3 årsverk er direkte knyttet til sekretariatsfunksjonen for bystyret, formannskap og bystyrets komiteer, råd og utvalg. I tillegg håndterer kontoret oppgaver knyttet til gjennomføring av valg, informasjonsvirksomhet og generell tilrettelegging for gode arbeidsprosesser og -verktøy for de folkevalgte. 2 årsverk er representert ved nærmiljølederne, som har sin virksomhet tilknyttet kommunedelsutvalgene. Nærmiljølederne har sekretariatsfunksjon for 27 36

37 kommunedelsutvalgene, i tillegg til å ha en viktig rolle som tilretteleggere for lokale initiativ og stedsutvikling i lokalmiljøet Rådmann Rådmannen er øverste administrasjonsleder og er bindeledd mellom administrasjonen og politikk. Kontoret består av 1 ansatt og har et budsjett på 1 mill kr, tallet inkluderer rest av effektiviseringskrav for tidligere sentraladministrasjon som er planlagt innfridd i løpet 2017 Følgende endringer/tiltak foreslås i avdelingenes budsjett for neste 4 år: Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Økonomi- og finansavdelingen A Sum økonomiplan Kemner ikke overført til Stat Korrigering inntektsbudsjett regnskap Heltidskulturprosjektet B Sum vedtak i løpet av C Sum endring egenbetalinger D Sum nye driftstiltak Avtale innkjøp Korrigering inntektskrav Kemner Overtakelse skatteoppkrever Røst Overtakelse skatteoppkrever ny kommune E Sum innsparinger/effektiviseringer Sum rammeendringer Tabell 21. Tiltak Økonomi- og finans i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Kemnerfunksjon ikke overført stat. Statliggjøring av kemnerfunksjon fra ble ikke noe av og halvårseffekt er lagt tilbake i budsjett. 2. Korrigering inntektsbudsjett regnskap. Et ikke realistisk inntektskrav om salg av tjeneste er fjernet fra budsjettramme. 3. Heltidskulturprosjekt. Videreføres i økonomiplanperioden til og med Avtale innkjøp. Som følge av utvidet samarbeid om felles innkjøp reduseres kostnad for bruk av innkjøpsportalen Ajour Korrigering inntektskrav Kemner. Inntektskravet til Kemnerkontoret er ikke korrigert tidligere i henhold til faktiske inntekter. I tillegg har Kemnerkontoret tatt over skatteoppkrevertjenesten for Røst kommune. Det arbeides også med å ta over skatteoppkrevertjenestene til en ekstra kommune i økonomiplanperioden. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Rådmann og politikk 1 Valgår (f100) Avslutning demokratiprosjektet (f100) Innsparingskrav stillinger (f120) A Sum økonomiplan B Sum vedtak i løpet av C Sum endring egenbetalinger Budsjett arrangementer (f120)

38 5 Stilling konsulent (f120) Politikergodtgjørelse (f100) Økte utgifter til lokaler (f100/f130) Lokalleie bystyremøter (f100) D Sum nye driftstiltak E Sum innsparinger/effektiviseringer Sum rammeendringer Tabell 22. Tiltak Rådmann og politikk i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Valgår. Kommunens kostnader til avvikling av valg. 2. Avslutning demokratiprosjektet. Demokratiprosjektet var lagt inn som engangsbevilgning i Innsparingskrav stillinger. Det ligger inne et effektiviseringskrav på 3 stillinger i perioden. 1,5 årsverk er allerede effektuert, det arbeides med inndekning av resterende. 4. Budsjett arrangementer. Det er et behov for egne budsjettmidler til å avholde arrangementer og tilstelninger. Det foreslås å bevilge 1 mill kr årlig til dette formålet. 5. Stilling konsulent. Det er behov for 1 årsverk med blant annet arrangementskompetanse i politisk kontor. 6. Politikergodtgjørelse. Ved beregning av politisk godtgjørelse er det differanse på budsjett og behov på 0,6 mill kr. 7. Økte utgifter til lokaler. Utflytting til nye lokaler i Moloveien medfører økte kostnader på rundt 1,4 mill kr i perioden fram til innflytting i nytt Rådhus. 8. Lokalleie bystyremøter. Ny avtale for gjennomføring av bystyremøter medfører en økt kostnad på rundt 0,2 mill kr årlig fram til innflytting i nytt Rådhus. Økonomi- og finansavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 23. Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. Øvrige endringer gjelder nedtrekk i innkjøp- og konsulentbudsjetter, samt bortfall av husleie ved nedleggelse av Banken AS. Rådmann og politikk Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer

39 Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 24.Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. Øvrige endringer gjelder nedtrekk i innkjøp og konsulentbudsjetter, overflytting av driftsmidler tilknyttet internasjonal rådgiver samt gjennomføring av noen innsparingskrav fra tidligere. 5.3 Nærings - og utviklingsavdelingen Resultatmål Nærings- og utviklingsavdelingen Avdelingen tilstreber et sykefravær lavere enn 4 % og tilrettelegger for fortsatt godt arbeidsmiljø. I 2016 ble Bodø kåret til Norges mest attraktive by. Begrunnelsen for denne utmerkelsen var blant annet at Bodø kommune og byen har prioritert en tidsriktig utvikling av Bodø sentrum. I tillegg ble det vektlagt at Bodø-samfunnet med kommunen i spissen, bidro til å snu en pessimistisk nederlagsstemning etter Stortingets beslutning om flytting av kampflybasen, til optimisme og nytenking knyttet til hundreårsprosjektet Ny by Ny flyplass. Etableringen av Stormen bibliotek og konserthus ble også fremhevet av fagjuryen. Sammen med hele Bodø kommune og Bodøsamfunnet deler Nærings- og utviklingsavdelingen gleden og stoltheten forbundet med denne gjeve prisen. Gjennom 2016 har Bodø høstet mye nasjonal anerkjennelse og internasjonal oppmerksomhet om kommunens ambisiøse og fremtidsrettede satsinger og fine vekst. Det er stor stas at Bodø kommune stadig oftere er vertskap for andre kommuner og kunnskapsmiljøer som kommer på studietur til byen vår. Nærings- og utviklingsavdelingen (NU) har stor bredde i funksjoner, arbeidsoppgaver og kompetanse. Avdelingen er på flere områder Bodø kommunes strategiske fagmiljø og legger mye innsats i god koordinering, involvering og samhandling med kommunens tjenesteområder og fagmiljøer. NU er delt i tre seksjoner og har totalt 27 årsverk, inkludert engasjementer tilknyttet større utviklingsprosjekter som gjennomføres på vegne av Bodø kommune og Bodøsamfunnet. Samtlige seksjoner har grenseflate mot, og samhandler med eksterne aktører som næringslivet, kunnskapsmiljøene, regionale og nasjonale aktører, nabokommuner og Nordland fylkeskommune. NU ivaretar Bodø kommunes interesser gjennom høringsinnspill og påvirkningsarbeid i nasjonale reform- og strukturprosesser. Dette setter store krav til kompetanse og kapasitet når det gjelder strategisk planlegging, prosjektledelse, kommunikasjon og samarbeid internt og eksternt. NU sine rammer for kommende økonomiplan framkommer i tabell under. Nærings- og utviklingsavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Stab felles 2, Plan og samfunn 7,

40 Næring og etablering 9, Utvikling og prosjekter 6, Sum netto rammer 24, Tabell 25. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr Plan og samfunnsseksjonen Resultatmål Plan- og samfunnsseksjonen Rullere Kommuneplanens samfunnsdel, boligpolitisk handlingsplan samt klima- og energiplan. Etablere utlånssentral (BUA) i samarbeid med Røde Kors som et viktig folkehelsetiltak. Videreføre og utvikle folkehelseuka i Bodø. Styrke arbeidet med mangfold og integrering til arbeidslivet. Innenfor plan- og samfunnsseksjonen er det samlet flere sektorovergripende funksjoner. Mye planarbeid er startet opp i 2016 og andre planer vil få sin oppstart i Den viktigste er Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel, dernest strategisk samferdselsplan, Saltstraumen marine verneområde, revisjon Klima- og energiplan, strategi for Smart Bodø, revisjon Boligpolitisk handlingsplan og handlingsplan Folkehelse. NU vil i stor grad gjennomføre planarbeidet med egne fagressurser, men det vil også påløpe en del ekstra utgifter i forbindelse med disse planprosessene. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2014 og skal revideres i Samfunnsdelen er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging i forhold til kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. «Alt vi gjør skal være forankret i samfunnsdelen» slår rådmannen fast. Skal samfunnsdelen fungere som et aktivt politisk styringsdokument må den være oppdatert og aktuell. Revidering av planen vil være en spennende oppgave med bred medvirkning i en åpen prosess. Kommunens miljø- og klimaarbeid er langt på vei bra, men må styrkes. Utfordringer knyttet til klima og endring i biologisk mangfold, klimatilpasning og planlegging er en stor oppgave for kommunen. Håndtering av svartlistede arter inngår i dette. Ny by - Ny flyplass har hatt et omfattende miljøfokus så langt. Handtering av forurensede masser blir hovedfokus i tiden framover. Dette krever stor innsikt og kompetanse og bør være kommunalt styrt. Miljøforvaltningen i Bodø kommune bør allerede nå utvikles og forsterkes med tanke på de framtidige visjonene om å utvikle en ny by. Bodø kommune ønsker sammen med Fauske og Sørfold å finansiere en felles prosjektstilling for å tilrettelegge og markedsføre Sjunkhatten Nasjonalpark, vår nyeste nasjonalpark. Stillingen har tidligere lagt inne i budsjett og økonomiplan, men uten at stillingen har blitt besatt. Nå ser det ut til at denne stillingen kan komme på plass fra Bodø kommune var tidlig ute med utforming av en egen Boligpolitisk handlingsplan. Dette arbeidet, og ikke minst operasjonaliseringen av planen, har blitt fremhevet som et godt eksempel på landsbasis fordi den kobler kommunens generelle boligpolitikk med det boligsosiale. Bodø ble i 2016 nominert til statens boligsosiale pris for dette arbeidet. Planen skal nå revideres. Folkehelsearbeidet krever tett samarbeid med både offentlige etater og frivillige. Bodø laget i 2016 vår første helhetlige oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de viktigste påvirkningsfaktorene tilknyttet denne. Arbeidet skal fremover rettes mot tiltak som bidrar til å viske ut sosial ulikhet i helse. En handlingsplan som bidrar til å målrette dette arbeidet er under utarbeidelse og en styringsgruppe med et klart mandat er nedsatt. Bodø bystyre stilte seg i PS 123/16 positiv til etablering av BUA-utlånsentral i samarbeid med Røde Kors. BUA er en nasjonal forening som skal bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktivitet for barn og unge, uavhengig av 31 40

41 sosioøkonomisk status. Folkehelseuka ble for første gang gjennomført høsten 2016 med medvirkning fra Ungt Entreprenørskap. Erfaringene er gode og ønsket er å videreutvikle Folkehelseuka i Ansvaret for kommunens mangfoldsarbeid er lagt til NU. Ansvarsområdet omfatter alle innvandrere som ikke er kommet til Bodø som flytninger og de som er ferdige med introduksjonsprogrammet. Arbeidet har i dag en stillingsressurs på 20 %. Innvandrere utgjør i dag cirka 10 % av befolkningen i Bodø og står for hoveddelen av befolkningsveksten. Dette arbeidet må styrkes dersom vi skal lykkes i vårt inkluderingsarbeid Næring og etablering Ved utgangen av 2016 vil strategisk næringsplan og handlingsplan være utarbeidet og behandlet. Det samme er planen for strategisk næringsplan havbruk for Salten gjennom byregionprosjektet hvor Bodø kommune har prosjektledelsen. Med dette strategigrunnlaget vil 2017 være et år hvor kommunen går fra ord til handling innenfor næringsutvikling. Rådmannen foreslår en særlig satsning innenfor to områder: Havbruk og gründeraktiviteter. I tillegg til dette vil vi har stort fokus på andre næringer omtalt i næringsplanen, herunder spesielt tilpasse aktiviteter for vekst av kunnskapsarbeidsplasser. For 2017 foreslås det en satsing innenfor havbruk basert på tiltak knyttet til strategisk havbruksplan for Salten. Blant annet å iverksette tiltak for å tilrettelegge og stimulere til vekst av arbeidsplasser og utvikling innenfor alle marine områder, herunder havbruk, alger, fiskeri. Tiltakene finansieres gjennom midler avsatt til eget havbruksfond i Bodø har en del nyetableringer, men det planlegges å jobbe enda mer målrettet for å øke antall nyetableringer og å tilrettelegge for at oppstartsbedrifter vokser og skaper ytterligere trygge og solide arbeidsplasser. Samarbeid mellom alle bedrifter og organisasjoner i Bodø som i dag yter gründerstøtte er etablert i 2016 og det arrangeres i år for første gang en gründeruke i Bodø. I 2017 skal det arbeides videre med denne satsingen og flere målrettede aktiviteter som skaper en kultur for gründing. Dette er ressurskrevende og Bodø kommune skal ha en hovedposisjon for denne utviklingen. Gjennom dette arbeidet vil vi stimulere til økt etablering av virksomheter i Bodø Utviklingsseksjonen, prosjekter Resultatmål Nærings- og etableringsseksjonen Tilrettelegge for flere etableringer og private arbeidsplasser. Tilrettelegge for en sterkere gründersatsing i Bodø. Følge opp satsninger i strategisk næringsplan. Bidra til økt aktivitet knyttet til havrommet og marin sektor. Tilrettelegge for ringvirkningseffekter i landbruket. Resultatmål Utviklings- og prosjektseksjonen Utvikle en strategi for Smart Bodø med sterk internt og ekstern involvering. Etablere en felles sentrumsorganisasjon med næringslivet i sentrum. Sluttføre Ny by Ny flyplass tidligfase ( ), samt videreføre utviklings- og planleggingsarbeidet. Spisse Bodø i Vinden mot næringsutvikling og jobbmuligheter NU ved utviklingsseksjonen har ansvaret for prosjektene Ny by - Ny flyplass, Bodø 2016, Bodø i vinden Smart Bodø, Sentrumsprosjektet, Sikkerhet og beredskapshovedstaden, Byregionprosjektet og DA-pilaren «Motor i Nord.» Ny by Ny flyplass I februar 2016 la Vegvesenet, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor frem sin anbefaling til Nasjonal 32 41

42 Transportplan I planforslaget anbefales Bodøs hundreårsprosjekt gjennomført og at finansieringsmodellen utredes nærmere. I Prp. 151 S ( ) anbefaler regjeringen foreslått finansieringsmodell, hvor verdistigningen av frigjorte arealer i nødvendig grad skal bidra til å finansiere differansen mellom alternativ 0 og 1. Regjeringen meldte at det ville bli igangsatt et arbeid med å utrede dette nærmere. Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsbygg i oppdrag å utrede finansieringsmodellen. Det skal utarbeides en Statlig eiendomsstrategi hvor viktige interessenter og grunneiere skal inkluderes i arbeidet, herunder Samferdselsdepartementet, Avinor og Bodø kommune. Strategien skal vise tiltak som må gjøres på kort sikt for å sikre ønsket verdiskaping på lang sikt, samt foreslå en hensiktsmessig organisering for gjennomføring av eiendomsstrategien. Strategien skal leveres før nyttår, men det er ventet et oppdrag med en fase 2 for mer detaljert utredning i løpet av Rådmannen tar sikte på å legge frem en sak for bystyret om statlig eiendomsstrategi primo Samferdselsdepartementet har gitt Avinor i oppdrag å utarbeide en gjennomføringsplan for bygging av ny sivil lufthavn i Bodø. Gjennomføringen av prosjektet avhenger av en rekke eksterne aktører, herunder Forsvaret og Bodø kommune, og planen skal inkludere aktivitetene disse har ansvar for. Avinor skal også oppdatere kostnadsberegningene og redusere usikkerheten i prosjektet. Foreløpige milepæler for flyplassutbyggingen: 1. Vedtatt reguleringsplan Q4 2019, 2. Forprosjekt, KS2 og vedtak om utbygging Q Oppstart masseflytting Q Oppstart bygging Q Ferdigstille bygg og anlegg Q1 Q Igangsetting ordinær drift Q Rådmannen tar sikte på planoppstart for en områderegulering høsten 2017, og vil komme tilbake til bystyret om den videre prosessen. Rådmannen har igangsatt et arbeid med en prosjektplan for en kommunedelplan for flyplassområdet, jfr. RF 27/2016. Prosjektplanen vil være et forberedende dokument for den kommende planprosessen i utformingen av en kommunedelplan for den nye bydelen, og skal ferdigstilles innen høst Det forestående oppfølgings- og planarbeidet vil kreve betydelige ressurser fra ulike fagavdelinger i administrasjonen, utover det som til nå er avsatt. Dette behovet vil rådmannen legge frem for bystyret, når nødvendige ansvars- og kostnadsfordelinger er avklart med statens parter. Smart Bodø Bodø har både naturgitte og kulturelle fortinn som setter oss i stand til å utvikle en smart by og et grønt skifte. Bodø kommune ønsker å ta en nasjonal posisjon i denne satsingen og er i gang med å utvikle en strategi på området. Til sommeren i 2017 vil strategien til Smart Bodø (arbeidstittel for forprosjektet) foreligge på bakgrunn av en bred involvering av både innbyggere, næringsliv og kunnskapsmiljøer. Eksisterende prosjekter og en rekke smarte løsninger innen tjenesteområdene vil stå sentralt i Bodøs smartsatsning. Smart Bodø vil også være førende i planleggingen av den nye bydelen på flyplassområdet, og i samarbeid med det åtteårige prosjektet «The Reasearch Center on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities» (ZEN) skal det innenfor den nye byen utvikles en nullutslippsbydel som skal sette standarden for resten av Bodø, jfr. PS 166/15. Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Prosjektet svarer på en av tre hovedmål og en av seks satsingsområder i Kommuneplanens samfunnsdel. I 2017 foretas en dreining fra offentlig virksomhet mot tyngre satsing inn mot privat 33 42

43 næringsliv og sysselsettingsvekst. Albertmyra brannstasjon og samlokalisering av nødmeldingssentraler skal støttes for å videreutvikle senteret. Prosjektet går også i 2017 i bresjen for gjennomføring av den nasjonale dronekonferansen «Droner i Norge.» Det arbeides videre med dronesatsing som et spesielt nordnorsk samarbeidsområde. Etter hvert som forsvarssektorens og politiets store omstillingsprosesser nærmer seg gjennomføring, vil prosjektet ta et større ansvar innen luftfart, herunder flyfrakt. Den framtidige utviklingen av Sivilforsvaret forventes også å kreve noe innsats i Bodø 2016 Bodø by fyller 200 år i Jubileumsåret har vært preget av en formidabel mengde små og store arrangementer for hele befolkningen. Tilbakemeldingene på Bodø kommunes koordinering av aktivitetsplanen har vært gjennomgående gode. Det planlegges arrangementer til og med nyttårsaften i 2016, og deretter gjenstår rapportering og evaluering før selve prosjektet Bodø 2016 avsluttes formelt på nyåret. Sentrumsprosjektet Gjennom 2016 har prosjektet gjennomført omfattende kartlegginger av status og utviklingstrekk. Med utgangspunkt i dette arbeidet legges det opp til et operasjonelt og handlingsrettet Den nye sentrumsorganisasjonen; Bodø sentrum, vil være på plass innen utgangen av 2016 og dette anses som en av de største og viktigste satsingsområdene i prosjektet. Etableringen er et stort skritt mot en felles koordinering og organisering av handel, restauranter og andre typer næringer i sentrum. Sentrumsprosjektet finansierer Bodø kommunes tredel i det nye aksjeselskapet. Det vil være nødvendig å bruke en del ressurser på det nye selskapet også i Prosjektet har bestilt og mottatt ulike rapporter som vil danne et viktig grunnlag for videre utvikling av Bodø sentrum som handelsby, som trafikknutepunkt og som et urbant boligområde. Bodø i vinden Bodø i vinden har stor suksess med sin markedsføring av Bodø og regionen som bo- og arbeidssted, og fortsetter arbeidet i Hjemmesiden Facebook og Instagram brukes til å spre gode historier om å bo og jobbe i vår region. Resultatene kommer i form av digitalt engasjement, og gjennom at stadig flere mennesker tar kontakt for å høre om mulighetene i Bodø. I 2017 vil kommunikasjonen spisses enda tydeligere rundt næringsliv, utvikling og jobbmuligheter. I tillegg til egen markedsføring har Bodø i vinden etablert kursserien #smartpånett slik at også andre aktører bidrar til å synliggjøre mulighetene i Bodø best mulig. I 2016 deltok 70 bedrifter på kurs, og kursrekken videreføres også i Satsingsområder i NU som vektlegges i 2017: Plan og næringsoppgaver Prosjekter - utvikling Rullere av samfunnsplan, boligpolitisk handlingsplan samt klima- og energiplan. Ny by - Ny flyplass. Etablere utlånssentral (BUA) i samarbeid med Røde Kors. Sikkerhets- og beredskapsbyen Bodø. Videreføre og utvikle folkehelseuka i Bodø. Smart Bodø. Utarbeide vernebestemmelser for marin verneplan i Saltstraumen. Bodø i vinden. Delta i pilot Tilflyttingsprosjektet" med Nordland fylke og Sentrumsprosjektet. sju kommuner. Styrke arbeidet med mangfold og integrering i arbeidslivet. Byregionprosjektet (havbruk 2016, reiseliv og mineral 2017). Videreutvikle Bodø som trafikknutepunkt. DA-pilaren "Motor i Nord". Tilrettelegge for økt gründervirksomhet og etableringstakt i Bodø og Salten. Bodø 2016 (rapportering og evaluering)

44 Bidra til økt aktivitet og sysselsetting innen havrommet og marin sektor. Utforme beitebruksplan og ringvirkningsprogram knyttet til landbruk. Iverksette tiltak i handlingsplanen for strategisk næringsplan. Tabell 26. Satsingsområder NU i Tabellen under viser tiltakene som er innarbeidet i avdelingens budsjett. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Næring og utviklingsavdelingen 1 Reduserte stillinger Redusert kjøp av tjenester/bortfall tilskudd Endring i prosjekter, DA midler m.m A Sum økonomiplan Busstransport Landegode Medlemskap Storby marin Innovasjonsutvalg B Sum vedtak i løpet av C Sum endring egenbetalinger Husleieøkning Verneplan Saltstraumen Netto, videreføring av Smart Bodø/Sikkerhet og beredskap i Statstilskudd veterinærer Motor i Nord (netto) Egenandel prosjektmidler fra Miljøverndirektoratet Manglende finansiering av stilling Perspektivmelding Viltfond/nemd Rullering av planer (netto) Folkehelseuka (netto) Gründersatsning (netto) Mangfoldkoordinator D Sum nye driftstiltak Reduserte driftskostnader E Sum innsparinger/effektiviseringer Sum Tabell 27. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr Endringer vedtatt i økonomiplanen for I hovedsak nettoendringer i periodiseringen av diverse prosjekter som Sikkerhet og beredskap, Ny by ny flyplass o.l. 4. Busstransport Landegode. Vedtatt i tertial Medlemskap Storby marin. Vedtatt i tertial Innovasjonsutvalg. Vedtatt i tertial

45 7. Husleieøkning. Avdelingen har fått økt husleie på 0,2 mill kr til reelt regnskapsnivå, arealet er ikke økt. 8. Verneplan Saltstraumen. Avdelingen har fått et tilskudd på 0,2 mill kr til verneplan i Saltstraumen med påfølgende kostander. Tilskudd gjelder kun for Videreføring prosjekter. Dette gjelder nettoeffekten av at ansvar 1552 Sikkerhet og beredskap og ansvar 1551 Smart Bodø videreføres til Statstilskudd veterinær. Avdelingen har gjennomgått inntektene, og funnet ut at tilskuddet på 0,79 mill kr vedrørende veterinærordningen ikke lå inne. Avdelingene har også fjernet en del av inntektene som var budsjettert som ikke lengre var reelle. Nettoeffekten ble en økt inntekt på 0,36 mill kr. 11. Motor i Nord. Det er lagt inn midler til prosjektet «Motor i Nord», inntektene er på 2 mill kr i DA tilskudd hvert år i , utgiftssiden er på 2,07 mill kr i samme perioden. Ved bortfall av inntekter, vil utgiftssiden reduseres tilsvarende. 12. Egenandel prosjektmidler. Egenandel for å matche prosjektstøtte fra Miljøverndirektoratets program «Miljøsatsen». Midlene skal gå til miljørettet planlegging og utvikling av den nye, smarte og grønne bydelen. 13. Manglende finansiering av stilling. Finansiert opp stilling som ble overført fra en annen etat uten lønnsmidler. 14. Perspektivmelding. Fra Perspektivmeldingen ble avdelingene tilført sin andel av demografiveksten for Dette er lagt inn som en økt utgift til avdelingen, og kan benyttes fritt. 15. Viltfond/nemd. Er styrket netto med 0,1 mill kr. Bruttosidene (utgifter/inntekter) er nedjustert med 0,86 mill kr, da det lå inne urealistisk høye inntektskrav. Avdelingen har da nedjustert utgiftssiden tilsvarende. 16. Rullering av planer. Det skal utarbeides eller rulleres mange planer i løpet av 2017 og 2018, og det vil bli behov for hjelp fra eksterne for å få dette gjennomført. 17. Folkehelseuka. Det er satt av midler for gjennomføring av folkehelseuka i 2017 også. 18. Gründersatsning. Foreslås styrket med 0,3 mill kr. 19. Mangfoldkoordinator. Rådmannen foreslår å styrke mangfoldarbeid med en stilling. 20. Reduserte driftskostnader. Avdelingen har redusert driftsutgiftene med innsparingskravet fra budsjettrundskrivet Nærings- og utviklingsavdelingen Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 28. Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr

46 Øvrige endringer er hovedsakelig knyttet til flytting av en stilling til Kulturkontoret (-0,7 mill kr), samt endringer i periodiseringen av avdelingens mange prosjekter, blant annet slår den automatiske beregningen av merverdiavgiften i budsjettprogrammet (Arena) uheldig ut. 5.4 Oppvekst- og kulturavdelingen Oppvekst- og kulturavdelingen består av tjenesteområdene Grunnskole, Barnehage og samlebetegnelsen OK Øvrig. OK-avdelingen er den største avdelingen i Bodø kommune, med et nettobudsjett på over 1,13 mrd kr. OK-avdelingen er budsjettert med årsverk i OK Øvrig består av Barne- og familieenheten (BFE), kulturkontoret og flyktningkontoret, samt kommunaldirektøren og hans stab. OK Øvrig er budsjettert med 241,4 årsverk og 213 mill kr i nettoramme. Grunnskole er det største området med 945 årsverk og en budsjettramme på 547 mill kr. Barnehage er budsjettert med 280 årsverk og en totalramme på 373 mill kr. Resultatmål Oppvekst- og kulturavdelingen Sykefraværet skal være under 8 % i Full måloppnåelse er ikke innfridd før sykefraværet er under 7,5 %. De ulike sektorene og tjenesteområde i OK-avdelingen har utarbeidet mål for sitt arbeid i Det har vært et utgangspunkt i utarbeidelsen av disse målene at de skal være lett målbare og objektive. Det vises for øvrig til avdelingens virksomhetsplan som blir revidert primo OK-avdelingen skal tilby gode tjenester innenfor alle områder. Bodø kommune skal fortsatt opprettholde sin posisjon som nasjonal foregangskommune for oppvekst for barn og unge (jfr. Kommuneplanens strategiske samfunnsdel og handlingsplan i kapittel 4). I dette budsjettforslaget legges opp til en styrking av den høye lærertettheten, en økning av bemanningsnormen i barnehagene samt en økning rammene til barnevernet. Det er gjort noen endringer og forskyvninger i opprinnelig bemanningsplan i skolene og barnehagene. Dette som følger av et administrativt iverksatt innsparingskrav på 12,3 mill kr i Arbeidet med innsparingskravene har resultert i følgende tiltak: OK-Avdelingen Innsparingstiltak Skole Utsettelse/ Reduksjon opptrapping av stillinger Barnehage Nedgang årsverk Sentrum + Rønvik Utsettelse økning bemanningsnorm Nedgang årsverk Linken OK Øvrig Reduksjon 1 årsverk IP-koordinator (BFE) Reduksjon driftsbudsjett (BFE) Nedtrekk bygdebøker (KU) Nedtrekk frie tilskuddsmidler (KU) Innføring leie gymsaler og økt leie øvrige anlegg

47 Ufordelt nedtrekk (FLYK) Redusert driftsbudsjett (OK FELLES) Innsparing/effektivisering Tabell 29. Innsparingstiltak i perioden Tall i 1000 kr. De enkelte innsparingstiltak er diskutert i sektorenes tekstbidrag. På investeringssiden satses det på rehabilitering og utbygging av skoler for å utvide kapasiteten til den forventede elevtallsveksten, samt øke kvaliteten på undervisningslokalene. Videre satses det på å realisere 3 nye barnehager. Det satses også på utbedring av skolenes og barnehagenes uteområder Grunnskole Grunnskole Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Grunnskole Sum netto rammer Tabell 30. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Resultatmål Grunnskole Elevenes trivsel. Skal øke jfr. Elevundersøkelsen. Andelen av elever som melder om mobbing. Skal reduseres jfr. Elevundersøkelsen. Elevenes grunnskolepoeng. Over 42 poeng. Sykefravær grunnskole. Under 6,5 %. Spesialundervisning. Andelen elever med vedtak, kapittel 5.1, skal være under 8%. Lærertetthet. Under 11 elever pr pedagog i grunnskolen samlet. Pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving Bodøskolen fortsetter arbeidet med å utvikle undervisningspraksis for å øke elevenes motivasjon og mestring. Virkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling som finansieres gjennom statlige midler for å dekke delstillinger til ressurslærere og ett årsverk som utviklingsveileder (deles med Rødøy kommune). Samtlige skoler i Bodø kommune er inkludert, fordi innsatsområdene innenfor skolebasert kompetanseutvikling er viktig for hele 1-10 løpet. Dette gjøres blant annet i form av ulike lærende nettverk og oppfølging av hver enkelt skole. Gjennom 2017 vil skolen i Bodø ha et spesielt fokus på vurdering for læring i arbeidet med å utvikle skolens undervisning. Dette er også et nasjonalt prosjekt som kommunen er med i ut 2017 med ekstern finansiering. Forsøk med økt voksentetthet på ungdomstrinnet gjennom statlige øremerkede midler til 4 pedagogstillinger på Bankgata til og med våren Videreutdanning av lærere gjennom statlige ordning for som i Bodø omfatter 43 lærere som tar studiepoeng fordelt på flere fagområder. Staten finansierer 60 % av vikarkostnadene, kommunen 15 % og læreren selv 25 %, med unntak av matematikk og naturfag hvor Staten også tar kommunens 15 %. Alternativt, kan lærerne istedenfor vikarordning velge stipend på kr pr skoleår fra staten. I tillegg er det personell som gjennomfører pedagogisk lederutdanning og praktisk pedagogisk utdanning. Realfagskommuneprosjektet, hvor barn fra 4 barnehager og elever fra 4 skoler på småtrinnet får dermed et tidlig innblikk i realfag. Kommunen skal skape motivasjon og mestring i fagene gjennom å bruke barns nysgjerrighet og undring. Trykket legges på samarbeid mellom barnehage og barneskolene, og videre samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole

48 Smågruppeundervisning i matematikk på trinn 1-4. Dette er et prosjekt i samarbeid med NIFU, hvor grunnskolen tilføres midler til 6 pedagogstillinger over 3 år med oppstart høsten Grunnskolen har fokus på psykisk helse, herunder forebygging og håndtering av mobbing. Dette gjøres gjennom å arbeide tverrfaglig sammen med andre relevante instanser i kommunen. Investeringer PS 14/111 skolebruksplan med perspektiver til 2025 viser hvordan elevtallsutviklinger totalt er beregnet å bli i perioden og hvordan planer for boligbygging i ulike deler av kommunen vil måtte medføre at skolekapasiteten må økes flere steder. Planen viser også at det er behov for vedlikehold og oppdatering av bygg og uteareal. Arbeid med ny skolebruksplan vil starte i De ulike tiltakene hvor det foreligger bevilgninger er beskrevet nærmere i investeringsplanen. Samlede investeringer i perioden på skole er på hele 950 mill kr. Drift Tabell 30 viser at det vil være 945 årsverk på grunnskole skoleåret 2016/17. I forhold til forrige skoleår er antall årsverk økt med 57 årsverk. Økningen er på pedagogiske årsverk er på 31. Til forskjell fra i 2016 så budsjetteres det i 2017 inn alle årsverk som er finansiert gjennom eksterne refusjoner og overføringer for skoleåret 2016/17. Så reguleres det på høsten 2017 for endringene som måtte komme på inntekts- og utgiftssiden for høsten Dette gir et bedre bilde på aktivitetsnivået i skolen i form av stillinger. Sammenlignet med 2016-budsjetttet er økningen som følge av kommunale bevilgninger i gjeldende økonomiplan fordelt på 20 lærerstillinger. De øvrige 37 er som følge av statlige tilskudd 1-4 trinn (10 årsverk), forskningsprosjekt mattegrupper trinn 1-4 (6 årsverk), fra andre kommuner til undervisning av barn i fosterhjem (11 årsverk), vikarer til lærere i videreutdanning (9 årsverk) og så er det cirka et årsverk gjennom statlige integreringsmidler. Grunnskolekontoret har også overført ansvar og budsjett til 10 lærlinger til HR, dette tilsvarer 5 årsverk, ei stilling er overført til Barne- og Familieenheten og midler til ei pedagogstilling er overført til Stormen bibliotek. Denne nedgangen i stilling oppveies gjennom en økning på SFO (ikke lenger leksehjelp på SFO), økt aktivitet på Bodø voksenopplæring og grunnskolekontoret. Skoleår Elevtall Ped. årsverk Elev per ped. Endr. årsverk 2012/ ,9 0,9 2013/ , / , / , / , /18 stipulert Totalt økte lærerårsverk ,9 Tabell 31. Sammenheng pedagogiske årsverk og elevtall kommunale skoler fra GSI og faktiske tall. I tabell 31 er tallet for pedagogiske årsverk for skoleåret 2016/17 på kommunal bevilgning, 10 statlig 1-4, og 1 årsverk integreringsmidler. Overføring fra andre kommuner og vikarmidler videreutdanning og forskningsprosjekt 1-4 er holdt utenom ettersom det ikke er varig styrking. Siden grunnskolen må redusere sin ramme med 5,8 mill kr vil det bare være mulig å gjennomføre gjennom å kutte i årsverk fra høsten Det er ikke mulig å gjennomføre noen reduksjon på driftsmidlene og gjennom «Framtida vårres 1» ble det ikke vedtatt å gjøre noen endringer i forhold til skolestruktur. 5,8 mill kr i helårseffekt gir en reduksjon på cirka 9,5 stillinger, mens når hele kuttet skal tas i løpet av 5 måneder så vil innebære en reduksjon på 20 årsverk. Våreffekten 2018 vil utgjøre det som skal innspares i Derfor vil det kunne være grunnlag for å gjeninnføre med 20 årsverk allerede fra skoleåret 2018/19. Samtidig så tilføres skolen cirka 5 årsverk gjennom statsbudsjettet fra høsten Det betyr at skoleåret 2017/18 vil netto reduksjon være på 15 årsverk, men fra 39 48

49 skoleåret 2018/19 vil det være tilstrekkelig ramme til at reduksjonen på 20 årsverk kan legges tilbake og samtidig så vil den statlige styrkingen på 5 årsverk fortsette. Bodø kommune har fortsatt en bedre voksentetthet enn sammenlignbare kommuner. Dette viser tallene i Skoleporten. Når det gjelder skolepoeng har Bodø kommune har i flere år scoret best av sammenligningskommunene. Grunnskolepoengene fra siste skoleår i skoleporten viser et stort fall, mens de øvrige kommuner har framgang. Her ser vi at kommuner som har en lav voksentetthet i klassene og en høy andel spesialundervisning nå scorer på nivå med Bodø. Dette kan tyde på at det er flere faktorer enn de som er direkte målbare gjennom KOSTRA og Skoleporten som gir utslag i gode skolepoeng Skolestartere Figur 3. Antall skolestartere (inkludert St. Eystein skole) på høsten (SSB-MMMM). Fra skoleåret 2016/17 og de påfølgende skoleårene fram til 2022 vil antallet skolestartere komme ned på det som har vært normalnivå de siste årene, det vil si årskull på rundt 600 elever. Etter dette er det forventet større årskull som vi ser av figur 2 og som gir følgende utvikling totalt ifølge figur Hovedalternativet (MMMM) Høy nettoinnvandring (MMMH) Elevtall pr i dag Utvikling elevtall Figur 2. Elevtall i Bodøskolene (inkludert St. Eystein skole) (SSB-MMMM og MMMH). Figur 3 viser økning på mellom elever fram mot avhengig av vekstalternativene. SSBprognosene viser forskjellig utvikling og forskjellen på disse og dagens elevtall viser hvilke utfordringer som man står ovenfor med å utbygge total skolekapasitet. Arbeidet med ny skolestrukturplan har disse ulike utviklingsscenarioene for øye i tillegg til utfordringene med å ha rett skolekapasitet på rett sted i tråd med hvilke skoleinntaksområder som skal bebygges med nye boliger

50 Antallet på SFO er lavere i skoleåret 2016/17 enn i 2015/16, elever mot tidligere Antallet med fulltidsplass har gått ned med 52, mens 3-, og 2-dagersplasser øker. Nedgangen har sammenheng med at det er et mindre antall 6-åringer enn tidligere år. På skoleårsbasis medfører det at inntekter fra foreldrebetaling går ned og dermed også antall stillinger. 10 lærlinger på til sammen 5 årsverk overføres til HR-kontoret. Dette oppveies stillingsmessig gjennom at SFO-tiden økes som følge av at det ikke lenger er lekselesing i SFO. Tiltak i ØP Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Grunnskole 1 Statsbudsjettet naturfagstime våreffekt Statsbudsjettet trinn 1-4 økt tilpasset opplæring* Statsbudsjettet økt tetthet trinn 1-4 * Statstilskudd økt tetthet 1-4 vår Økte stillinger Reduserte stillinger Sum tiltak 1-5 (se tabell 32 for omdisponering) Flyttinger av stillinger Økt tid i SFO på grunn av leksehjelp trinn Innkjøps- og konsulentbesparelser Sum tiltak Tabell 32. Rammedisponering. Tall i 1000 kr.*forventet helårseffekt fra Våreffekt 2018 legges ikke inn i rammen før statsbudsjettet Statsbudsjett Bodø kommune får overført cirka 1,1 mill kr for våren 2016 til en naturfagstime på et av trinnene 5-7. Vi har cirka 30 klasser per mellomtrinn og i 38 uker utgjør dette årstimer. Dette er med andre ord våreffekt 2017 av allerede igangsatt tiltak for høsten Bodø kommune får tilført kr 1,45 mill i Statsbudsjettet for høsteffekten av tidlig innsats trinn 1-4. Regjeringen mener det trengs et helhetlig grep for å realisere prinsippet om tidlig innsats. Kommunene har allerede i dag ulike plikter for å ivareta faglig svake elever. Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag. Bodø kommune får tilført 2,7 mill i statsbudsjett 2017 for høsteffekten av økt voksentetthet fra skoleåret 2017/18. Helårseffekten fra 2018 blir på 6,5 mill kr. Styrkningen for skoleåret 2016/17 er tilført gjennom statstilskudd. Beløpene for Bodø kommune fremkommer i brev fra Utdanningsdirektoratet 4. Økt bemanning. Nye stillinger skole fra budsjettvedtaket, samt bruk av integreringsmidler til Bodø voksenopplæring 5. Redusert bemanning. Forutsatt denne fordelingen står fast i økonomiplanperioden vil det ikke være tilstrekkelig ramme for å opprettholde like mange stillinger skoleåret 2017/18 som i skoleåret 2016/17. Skoleåret 2018/19 tillater rammene en opptrapping av stillingene igjen. Ut fra de rammene som skolene rår over må det også overveies hva skal prioriteres fra høsten 2018, det vil si økte stillinger i skolen, flere lærer PCer, flere elev PCer og leie av økte arealer til Bodø voksenopplæring

51 6. Flytting av stillinger. Budsjettet til 10 lærlinger i SFO er over ført til HR-kontoret, 1 stilling er overført til Barne- og familieenheten og stillingsmidler til 1 stilling knyttet til pedagog på Stormen bibliotek. 7. Økt tid i SFO på grunn av leksehjelp trinn 5-8. Kostnader knyttet til 8 årsverk til 2 timer mer SFOtid. Høsteffekten 2016 ble lagt inn i vedtak 1. tertial Innkjøps og konsulentbesparelser. En reduksjon som er lagt på alle enheter i kommunen basert på politiske vedtak. Rammedisponering i tabell 31 nummer 1-7 danner grunnlaget for følgende disponering for skoleåret: Bruk av økte budsjettrammer Lærerstillinger vår høst vår høst vår høst vår høst vår Fra skoleåret 2016/17 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 5,1 Bevilgning fra staten til økt bemanning 1-4 3,8 2,7 3,8 2,7 3,8 2,7 3,8 2,7 3,8 10 Ekstra fra skoleåret 2016/17 3,9 3,3 3,9 3,3 3,9 3,3 3,9 3,3 3,9 11,1 Trekk skoleåret 2017/18-5,8-6, ,4 Trekk fra skoleåret 2018/19 0 Fra Staten økt tilpasset opplæring 1.4 1,5 1,7 1,5 1,7 1,5 1,7 1,5 1,7 5 Fra skoleåret 2019/20 0 Forbruk 12,7 13,3 20,2 20,2 0 RAMME tabell 32 nummer ,0 20,2 25,1 30,3 0 Til overs for diverse 0,3 6,9 4,9 10,1 Tabell 33. Rammedisponering pr semester Tall i mill kr. Som tabellen viser må det kuttes med 19,4 årsverk skoleåret 2017/18 siden det mangler -5,8 mill kr høsten 2017 jfr. punkt 5 i tabell 32. Fra 2018 vil det være midler til overs til å ta noen av utfordringer som grunnskolekontoret har i årene , men i svært liten grad i Dette gjør at det er rom for å gjøre endringer fra Aktuelle tiltak vil være: Økt lokalbehov Bodø voksenopplæring. Fra høsten 2018, økt behov for lokaler både på grunn av at 90 elever må flytte ut av Bankgata skole. Årsaken til dette er at elever fra Aspåsen skal inn i Bankgata skole når Aspåsen skole skal rehabiliteres og på grunn av aktivitetsvekst i Bodø voksenopplæring. Økte driftsmidler i skolen. Bakgrunnen for dette er blant annet nasjonal satsning på skolen som skal øke elevenes motivasjon og mestring gjennom å utvikle undervisningspraksis. Vi er også realfagskommune og det er behov for å styrke opplæringen i realfag. Dette innebærer økte kostnader til utstyr, læremidler og ekskursjoner og lignende, I tillegg er det behov for å styrke materiell og utstyr i de praktiske-estetiske fagene. Det forventes fra flere hold at flere elever skal lære å lese, skrive og regne bedre. For å nå dette målet er det ikke bare behov for flere lærere, det er også behov for tilpassede læremidler Utskifting av lærer-pcer i skolen. Lærere bruker sine IKT-verktøy i klasserommet, på arbeidsplassen/kontoret og hjemme. Bruk av IKT-utstyr og transport mellom ulike arenaer bidrar til stor slitasje. Læreren bør ha nytt og tidsriktig utstyr fordi utvikling av elevers digitale kompetanse skal foregå i alle fag og skolens ansatte er avhengig av tidsriktig utstyr for å gjøre arbeidet de er satt til. Utskifting av elev-pcer i skolen. Beregnet behov for å ha IKT-utstyr som tar hensyn til nødvendig utskifting av PCer i tråd med den teknologiske utviklingen. Dette er begrunnet i læreplanens mål 42 51

52 knyttet til elevenes digitale kompetanse. Det har utviklet seg for store forskjeller i Bodøskolen med hensyn til hvilket utstyr elevene har tilgang til. Priser på SFO, kulturskole og utleie skoler til overnatting øker med 2,5 %, mens prisene på Bodø voksenopplæring øker med mellom 4,76 % og 9,09 % grunnet økt aktivitetsnivå. Grunnskole Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 34. Tekniske korrigeringer Tall i 1000 kr Barnehage Barnehage Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Barnehage Sum netto rammer Tabell 35. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Barnehagesektoren består i hovedsak av 19 kommunale barnehager og 37 ikke-kommunale barnehager. I tillegg er fire oppvekstsentre organisert i grunnskolesektorens budsjetter. Sektoren består også av administrasjon med tre årsverk og spesialpedagogisk tilbud med 20,7 faste årsverk. Resultatmål, indikatorer og satsingsområder Resultatmål Barnehage Sykefravær. Det samlede sykefraværet overstiger ikke 9 %. Barnehageplasser. Sektoren balanserer etterspørsel og kapasitet i alle bydeler. Måloppnåelse vil være når kapasitet i den enkelte bydel er innenfor 20 % av etterspørsel. Bemanningsnorm. Den vedtatte bemanningsnorm overholdes. Pedagognorm. Den lovfestede pedagognormen på 18 barn per pedagog overholdes. Barnehagesektoren jobber for styrking av pedagognormen i barnehagene. Pedagogisk bemanning og kompetanse Barnehagesektoren satser på kvalitet og utvikling. Tross reduksjon av antall barnehager, tilpasning av bemanningsnorm og lavere etterspørsel av barnehageplasser, har barnehagene levert trygge og gode tjenester. Som en del av den pedagogiske satsningen har barnehagekontoret opprettet kvalitetsutvalg. I 2016 har det vært satset på økt kompetanse innenfor det spesialpedagogiske 43 52

53 området, fokus på helsefremmende barnehager, mobbing, oppstart av realfagssatsningen, voksenrollen i barnehagen og pedagogiske refleksjoner. For å ta på alvor at barnehagene er en pedagogisk institusjon satses det på økt pedagogtetthet. Ved å øke pedagogtettheten i barnehagene øker man også kvaliteten og statusen. Gjennom barnehagekontorets Fagteam satses det på kompetanseheving innenfor det spesialpedagogiske feltet i hele barnehagesektoren. Satsing på forebygging og tidlig innsats vil blant annet gi barna bedre forutsetninger for å takle overgang fra barnehage til barneskole. Mobbing er et tema også i barnehagen, og ved å systematisere fokus på samhandling, sosial kompetanse og vennskap i barnehagealder, vil noe av forebyggingen av mobbing være oppnådd. Satsningsområder for 2017 er: 1. Kompetanseheving blant assistenter, fagarbeidere og pedagogiske ledere; refleksjon over egen praksis. 2. Helsefremmende barnehager, økt kompetanse på barnehagemiljø og mobbing. 3. Videreføring av realfagsatsingen. 4. Digital kompetanse, koding. Kompetanseheving for personalet og integrering av IKT i læringsarbeidet med barna. 5. Ibedrift videreføres for å redusere sykdomsfraværet ytterligere ved å ha fokus på nærvær. 6. Kvalitetsutvalget videreføres; finne de gode samarbeidsformene mellom kommunale og private barnehager. Lekeplasser og kommunale barnehagebygg Det er foreslått en oppgradering av uteområdene i investeringsplanen. Mange lekeplasser er gamle og slitte med utdaterte lekeapparater. Det er satt i gang vedlikehold og utskifting av utstyr for å møte dagens krav til sikkerhet. Videre arbeides det aktivt med at alle barnehager skal ha gode bygg for å drive sin pedagogiske aktivitet, noe som reflekteres i den foreslåtte investeringsplanen som kommenteres senere. Kapasitet og etterspørsel Sett opp mot Hovedmål 2 i strategisk samfunnsdel - byen det er godt å bo i - forventes det nærhet mellom bosted, barnehage og skole. I barnehagesektoren jobbes det dermed med å balansere tilbud og etterspørsel i hver enkelt bydel for å gi foreldre tilbud om barnehageplass i sitt eget nærmiljø. I 2017 vil det være overkapasitet i Bodøsjøen, mens det vil være nok plasser i Sentrum og Rønvik. På Tverlandet, Mørkved og i Skivik vil det til dels være underkapasitet. I økonomiplanen legges det inn midler til etablering/utvidelse av tre barnehager Mørkvedbukta, gamle Løding skole og Sentrum/Vestbyen. Gjennom utbygging i Mørkvedbukta vil barnehagesektoren få mulighet til å utvide tilbudet på Mørkved, samtidig som det er mulig å se på eventuelle stordriftsfordeler ved å flytte kapasitet til den nye barnehagen. Gjennom prosjektene i gamle Løding skole og i Vestbyen kan man oppnå mer hensiktsmessig drift. Sentrum barnehage har eksempelvis avdeling Vestbyen og avdeling Parkveien, disse vil driftes enklere og billigere ved samling i ett bygg

54 Kapasitet vs etterspørsel etter barnehageplasser V 15 H 15 V 16 H 16 V 17 H 17 V2018 V2018 V2019 H2019 V2020 H2020 Kapasitet Etterspørsel Figur 4. Kapasitet og etterspørsel av barnehageplasser i økonomiplanperioden. Endring i etterspørselen av barnehageplasser styres i all hovedsak av antall fødte barn året før og antall barn som går over til skole. Barnefødslene har holdt seg i underkant av 600 de siste årene, noe som er lavere enn tidligere prognoser. I tillegg har det vært store kull med opp mot 680 barn som har gått over til skole. Dette har medført en nedgang i behovet for barnehageplasser. Nedleggelse av barnehager og avdelinger i barnehage er gjennomført for å møte det reduserte behovet. Per oktober 2016 er det 100 ledige barnehageplasser, men som grafen viser, minsker den ledige kapasiteten på våren. Trenden i sektoren er at barn begynner tidligere på året, og det etterspørres nå flere barnehageplasser på våren. Nedgangen i barnetall på våren har dermed vært lavere enn forutsatt. Per nå er det kun få ledige barnehageplasser i bydeler som har en overkapasitet på barnehageplasser i Bodøsjøen/Alstad og til dels Rønvik. Andelen som går i barnehage har også økt noe. Basert på de beregningene som er gjort for 2016 er det budsjettert med helårsbarnehageplasser i Bodø. Dette er det samme barnetallet som er registrert i 2016 og tilsvarer rundt plasser på våren, og plasser fra høsten. Det vil være ledig kapasitet i sektoren høst Det er budsjettert med plasser i kommunale barnehager, og plasser i private barnehager. Disse tallene inkluderer de fire oppvekstsentrene. Kapasiteten i barnehagene er beregnet til å være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen for alle barn som ønsker plass fram til Det blir derimot nødvendig å prøve å vri kapasitet over til pressområdene Mørkved, Tverlandet og Skivik. I prognosene er det forventet en økning på rundt 20 barnehagebarn årlig fra Dette innebærer at fødselstallene i 2017 må være på rundt 620 for at prognosene skal slå til. Drift I dette forslaget til økonomiplan er det lagt inn midler for å oppnå en bemanningsnorm på 6,3. Dette vil være det store satsingsområdet for sektoren i perioden. I forslaget utsettes styrkingen fra til oppstart av barnehageåret 2017/2018. De kommunale barnehagene skal da etter planen oppnå ny bemanningsnorm i begynnelsen av De private barnehagene vil få tilført midler gjennom tilskuddsordningen i løpet av 2019 for å øke sin bemanning. Kommunen kan ikke pålegge de private barnehagene å bruke midlene direkte til bemanning, men det er en klar sammenheng mellom bemanningsnorm i de kommunale og de private barnehagene. Det henvises til bystyrets sak RS 16/21 for mer informasjon om beregning av bemanningsnorm og kostnader

55 Barnehagesektorens økonomiske rammer er blitt redusert etter forventning om nedgang i barnetallet. Nedgangen, særlig på våren, har ikke vært i henhold til forventningene, og dette har medført overskridelser på tilskuddsbudsjettet. Det foreslås å foreta en justering i Tilskuddssats til private barnehager er beregnet for 2017, og den stiger med rundt 1,7 % nominelt i Beregningen forutsetter at tilskudd til familiebarnehager og kapital ikke øker mer enn prisstigning. Disse satsene blir ikke offentliggjort før i november I 2017 foreslås det å utvide antall tellinger i barnehagene fra to ganger årlig (vår og høst) til månedlig. Utvidelsen av antall telletidspunkt er administrativt krevende, men vil sikre at korrekt tilskudd blir utbetalt til enhver tid. I tillegg har det vært utfordrende å plassere barn i ledige plasser etter telletidspunktene, da de private barnehagene ikke har mottatt tilskudd for disse. Ved å telle fortløpende, vil alle tilgjengelige plasser kunne fylles ved etterspørsel etter disse. For å kunne telle månedlig foreslås det å bytte barnehagesystem slik at det meste av saksbehandling og oppfølgning gjøres gjennom et web-basert system. Dette vil koste rundt kr årlig, og det dekkes inn ved å omdisponere innenfor driftsbudsjettet til sektoren. 4 5 åringer som bor i asylmottak, har dekket barnehageplass gjennom UDI. Fra august 2016 har også 2 og 3 åringer i asylmottak, tilskudd fra UDI på gratis kjernetid tilsvarende 20 timer per uke. Asylmottaket dekker det resterende oppholdet. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Barnehage 1 Styrking bemanningsnorm 6, Bosetting av 110 flyktninger A Sum økonomiplan B Sum vedtak i løpet av Gratis kjernetid for 3åringer - helårseffekt C Sum endring egenbetalinger Tilskudd til private barnehager D Sum nye driftstiltak Bosetting av 110 flyktninger Utsettelse styrking bemanningsnorm Lavere barnetall - reduksjon ansatte E Sum innsparinger/effektiviseringer Sum rammeendringer Tabell 36. Tiltak Barnehage i perioden. Tall i 1000 kr. 1. og 6. Styrking bemanningsnorm 6,3. Det foreslås at den vedtatte styrkingen av bemanning utsettes til oppstart av barnehageåret 2017/2018. Den justerte tidsplanen innebærer en redusert utgift på om lag 2 mill kr i forhold til opprinnelig plan. 2. og 5. Bosetting av flyktninger. På grunn av færre familiegjenforeninger i 2016 enn budsjettert, vil inntektene tilknyttet integreringstilskuddet være lavere de neste år. Regnbuen barnehage ble styrket med 1 årsverk i fjor, her strykes ytterligere styrking. 3. Gratis kjernetid for 3-åringer helårseffekt. Fra ble det innført behovsprøvd gratis kjernetid for 3-åringer. Tidligere er dette innført for 4- og 5-åringer. Her foreslås å innlemme beregnet helårseffekt på 0,286 mill kr. 4. Tilskudd til private barnehager. Etterspørselen etter barnehageplasser har økt i vårhalvåret. Det forventes at det vil være omtrent like mange barn i private barnehager som i Da var det en underdekning på rundt 7,5 mill kr

56 7. Lavere barnetall reduksjon ansatte. En del stillinger i kommunale barnehager er holdt vakante i Dette gjelder 1 årsverk i Rønvik barnehage pga. sammenslåing av Kirkhaugen og Årnesveien, 1 årsverk i Linken barnehage, samt 1 årsverk nedgang i Sentrum barnehage pga. nedgang i barnetall. Det foreslås at disse stillingene blir holdt vakante til barnetallet eventuelt stiger. Tabellen under viser endring av budsjettramme fra økonomiplan til Barnehage Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 37. Avdelingens driftsramme Tall i 1000 kr. Øvrige endringer gjelder overføring av lærlingebudsjettet til HR, samt nedtrekk i innkjøpsbudsjettene OK øvrig OK øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Felles adm (FA) 3, BFE felles (BFE) 17, PPT (PPT) 23, Barnevern og utekontakten (BV) 71, Helsesøster (HS) 51, Familiesenter (FS) 3, Kultur (KU) 54, Flyktning (FL) 17, Sum netto rammer 241, Tabell 38. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. OK Øvrig består av områdene Barne- og familieenheten (BFE), Kultur (KU) og Flyktningkontoret (FL). I tillegg har OK Øvrig budsjettet til kommunaldirektør og 2 årsverk i stab (FA). Barne- og familieenheten er en flerfaglig enhet som består av Barneverntjenesten, Helsesøster- og jordmortjenesten, PPT, Psykologtjenesten, Fysioterapi- og ergoterapitjenesten samt familiesenterkoordinator, Individuell plan (IP) koordinatorer og pedagogene i Åpen barnehage. BFE er budsjettert med 166,6 årsverk i Kulturområdet består av Stormen bibliotek, idrett- og friluftsliv, fritidssentrene, Bratten aktivitetspark, samt et fellesområde der tilskudd og kulturarbeidere budsjetteres. Kultur er budsjettert med i overkant av 54 årsverk i

57 Flyktningkontoret håndterer bosetting av flyktninger og disponeringen av integreringstilskuddet til målgruppen. Det er budsjettert med 29,4 årsverk i 2017, hvorav 12 årsverk er tilknyttet avdeling for enslige mindreårige flyktninger. Satsningsområder, mål og indikatorer Barne- og familieenheten Resultatmål Barne- og familieenheten Barn, unge og deres familier får hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp så tidlig som mulig. Tjenestene inkluderer barn/unges medvirkning. Sykefravær. Det samlede sykefraværet overstiger ikke 7,5 %. For å oppnå mål 1 og 2 er det stort fokus på god samhandling mellom tjenestene på familiesentrene, i barnehagene og i skolene. Barneverntjenesten: Resultatmål Barneverntjenesten Overholde 3 mnd. undersøkelsesfrist. Fristen overholdes i 95% av sakene. Brukertilfredshet. 85 % er fornøyd i brukerundersøkelser. Nøkkeltall. Oppfyller kravene til saksbehandling. Sykefravær. Det samlede sykefraværet overstiger ikke 10 %. Helsesøster- og jordmortjenesten: Resultatmål Helsesøster- og jordmortjenesten Antall meldte avvik i forhold til lovpålagte oppgaver. 20 % flere enn Tilbud om 2 MMR vaksiner. Alle har fått tilbud om dette før de går ut av grunnskolen. Gjennomført 4-års konsultasjon. For alle kommunens 4 åringer. Sykefravær. Det samlede sykefraværet overstiger ikke 4 %. PPT: Resultatmål PPT Oppstart av tilmeldte individsaker. Innen 6 uker, uavhengig av geografisk område. Delta i systemrettet arbeid. Alle medarbeidere deltar minimum 2 g. per md., herunder deltakelse i tverrfaglig team. Sykefravær. Det samlede sykefraværet overstiger ikke 8 %

58 Psykologtjenesten: Resultatmål Psykologtjenesten Bidra i gjennomføring av program for psykisk helse i videregående skoler. Delta i 3 programmer. Avholde kurs. Kursholder for «Bryt voldsarven» og «Trygghetssirkelen», 2 kurs per år for begge tilbudene. Kursholder i samarbeid med NLSH, mestringskurs for foreldre til sped- og småbarn med alvorlig og plutselig sykdom, 1 kurs per år. Fysio- og ergoterapitjenesten: Resultatmål Fysio- og ergoterapitjenesten Henviste saker tas i henhold til prioriteringsnøkkel. Ingen avvik. Risikoutsatte barn følges i henhold til prosedyrer. Ingen avvik. Sikre barns medvirkning. Bruk av kartleggingsverktøy som inkluderer «barnestemmen». IP, Åpen barnehage, Familiesenter: Resultatmål IP, Åpen barnehage, Familiesenter Avklare hvordan arbeidet med IP skal organiseres når det blir reduksjon i antall årsverk. Beskrivelse foreligger innen utgangen av januar Tverrfaglig tilstedeværelse i åpen barnehage. Månedlige familiesentermøter avholdes. Ha oversikt over antall familier vi arbeider tverrfaglig rundt i familiesenteret. Løpende registrering. Alle tjenestene er kommunedekkende og har base på ulike plasser i kommunen. For å sikre «en dør inn» tankegangen, og av effektivitets- og kvalitetshensyn, er det hensiktsmessig å samlokalisere hele eller deler av tjenestene under samme tak. I 2017 vil det bli foretatt en mulighetsanalyse for å avklare behov for nye lokaler til Barne- og familieenheten. Barneverntjenesten (71,4 årsverk) har i 2016 totalt jobbet med cirka 950 barn og unge i risiko. Tjenesten har utfordringer knyttet til fristbrudd og høyt sykefravær. Midlertidig omdisponering av eksisterende ressurser i løpet av 2016 og tilførsel av nye midler i økonomiplanen, er noen av virkemidlene som tas i bruk for å drifte innenfor lovkravet. I tillegg til at en gjennomgang av arbeidsprosessene. Tjenesten holder et høyt faglig nivå, cirka 98 % av sakene som sendes Fylkesnemnda får medhold her. Det er inngått vertskommunesamarbeid med Værøy og Røst. Bodø Foyer er i inneværende år tildelt Husbankens fornyingspris. Helsesøster- og jordmortjenesten (51,2 årsverk) er i 2016 tilført ekstra ressurser i henhold til statlige føringer, og tjenesten er nå på nasjonale normtall. Prioriteringen har også medført ytterligere støtte via prosjektmidler fra Helsedirektoratet til styrking av den tverrfaglige tilnærmingen i tjenesten. Området migrasjonshelse har økt betydelig som konsekvens av kommunens bosetting og integreringssatsing for flyktninger og enslige mindreårige

59 Pedagogisk psykologisk tjeneste (24 årsverk) utarbeider sakkyndig vurdering og gir individrettet støtte når det gjelder spesialpedagogisk tilbud. Tjenesten jobber også systemrettet med råd og veiledning til barnehager og skoler blant annet om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dette gjøres gjennom ressursteam, veiledning, rådgivning, nettverksgrupper og kurs. Tjenesten har stort fokus på å fungere som en enhetlig tjeneste. Dette kan være en utfordring innenfor en desentralisert modell, særlig ved sykefravær av lengre varighet. Psykologtjenesten (4 årsverk) er styrket med ett årsverk inneværende år. Tjenesten delfinansieres med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det er stor etterspørsel etter tjenesten, både fra interne samarbeidspartnere som ønsker veiledning og bistand på systemnivå, men også på antall individuelle henvisninger vedrørende psykisk helsehjelp til barn- og unge. Det avholdes månedlige møter med BUP, NLSH for å sikre god samhandling og pasientflyt mellom disse to forvaltningsnivåene. Barneverntjenesten og skolehelsetjenesten får jevnlig veiledning. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten (11 årsverk) har stor etterspørsel etter sine tjenester. Det etterspørres kartlegging/vurdering, behandling og tilrettelegging for barn/ungdom med usikker eller klar diagnose. Tjenestens fokus er å sikre at barnet/ungdommen mestrer sine hverdagsutfordringer og kan delta i daglige aktiviteter på linje med sine jevnaldrende. Ergoterapitjenesten er spesielt involvert i «Grenseløs idrettsdag» i samarbeid med Nordland idrettskrets, der barn/unge med ulike funksjonshemminger får prøvd ut aktiviteter. Tjenesten tilbyr også tilbud til overvektige barn/unge i samarbeid med Frisklivssentralen (FrisklivUng). Familiesenter koordinator (1 årsverk) har som funksjon å være pådriver for det tverrfaglige arbeidet i Familiesentrene. Koordinerer det kommunale foreldreveiledningstilbudet og gir foreldreveiledning til et stort antall foreldre. Bistår også IP-koordinatorene i arbeidet med «Barn som pårørende» og «Tirsdagstreffet». Pedagogene i Åpen barnehage (2 årsverk) har ansvar for det pedagogiske tilbudet i dette lavterskeltilbudet som inngår som en viktig del av intensjonen bak Familiesentermodellen. Individuell plan (IP) koordinatorene (2 årsverk) blir ved nyttår redusert fra tre til to ansatte, grunnet budsjettmessige driftstilpasninger. Koordinatorene har ansvar for å igangsette arbeidet med å skrive IP til barn/unge med behov for koordinerte og sammensatte tjenester. I tillegg har de ansvar for systemarbeidet rundt «Barn som pårørende» og «Tirsdagstreffet» Kultur Resultatmål Kultur Sykefravær. Kulturområdet skal ha et samlet sykefravær på under 7 %. Stormen bibliotek. Antall besøk totalt. Opprettholde over besøk i 2016, på nivå med det forventede besøkstallet i åpningsåret 2015 i Stormen. Antall utlån. Opprettholde over utlån i 2016, på nivå med det forventede besøkstallet i åpningsåret 2015 i Stormen

60 Resultatmål Idrett og friluftsliv Kommunale idrettsanlegg. Anleggene skal benyttes nær 100 % i kjernetiden. Bruk av friluftsområder. Over årlige personpasseringer i Futelva og Keiserstien. Resultatmål Barn og ungdom Årlig antall gjennomførte arrangement (kurs, workshop, temakvelder, konserter). Opprettholde antall arrangement på samme nivå som 2015 det vil si cirka 80 arrangementer. Bodø har bygd opp sitt kultur- og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet. Byens kultursatsing bidrar til å øke attraksjonskraften overfor ungdom og voksne og til å rekruttere kompetanse i næringsliv og samfunn. Gjeldende kulturstrategiplan trekker opp mål og strategier for Stormen, mangfold, bredde, profesjonalitet, arrangementsbyen, kultur for eldre og kunst i offentlige. Dette er satsingsområder i kulturutviklingen. Bodø har gode forutsetninger for å være en sterk, unik og attraktiv kulturby. Idrett og friluftsliv (6 årsverk). I 2017 planlegges følgende plansaker; revisjon av plan for idrett og friluftsliv , utarbeide forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Bodø kommune, revisjon av frilufts-kartleggingen i Bodø kommune og utarbeidelse av sti- og løypeplan for Bodø kommune. Realisering av turnhall i 2017 på Mørkved med kommunal medvirkning er særdeles positivt for turnidretten. Biblioteket (16,7 årsverk) har i sitt andre driftsår som Stormen bibliotek hatt godt publikumsbesøk og høyt aktivitetsnivå. Publikum virker svært fornøyd med bibliotekets ulike tilbud, og alle aktiviteter de mange bidragsyterne til biblioteket iverksettes er meget godt besøkt. I 2017 vil det være en ny kafedriver i biblioteket. Ansvaret for kafedriften er overført fra Stormen konserthus KF til Bodø kommune v/biblioteket. Pedagogstilling i biblioteket er sikret gjennom overføring av lønnsmidler fra grunnskolekontoret. Filmsatsing på unge filmskapere og ungdom vil bli igangsatt gjennom tilskuddsmidler fra Nasjonalbiblioteket samt støtte fra eksterne samarbeidspartnere. Fritidssentrene (10,6 årsverk) er viktige møteplasser for ungdom. Utvikling av aktivitetstilbudet er avgjørende for ungdoms deltagelse og engasjement. Bodø har et solid omdømme nasjonalt på ungdomsmedvirkning. Ungdom trekkes inn i planlegging og gjennomføring av aktiviteter i fredssentrene, samt større fellesproduksjoner. Økte produksjonsmidler ville ha bidratt til et enda sterkere ungdomsengasjement og opplevelser. Det er behov for å gjøre større oppgraderinger av Gimle, det gjelder romløsninger, sceneområdet og kjøkken. I 2017 vil en foreta en tilstandsanalyse og vurdering av Gimles oppgraderingsbehov. Samisk satsing. Etablering av Samisk språksenter og delfinansiering av kultursekretærstilling/utviklingstilling i Misvær er 2 av tiltakene som det arbeides med å få på plass i 2017, dette er en oppfølging av avtalen mellom Sametinget og Bodø kommune. Anna Karoline Norsk Jektefartsmuseum. Kommunens forventede bidrag er 30 mill kr, samt årlig driftstilskudd på kr (RS 53/16). I økonomiplanen er det foreslått å tildele 8 mill kr fordelt over 2 år, noe som matcher regjeringens forslag til Statsbudsjett

61 En rekke større prosjekter/tiltak er fremmet politisk i Det gjelder Europeisk kulturhovedstad (RS-sak 4/2016), Barents games (PS-sak 107/2016), Plan for visuell kunst (PS-sak 16/80). Det er ikke funnet midler til disse tiltakene i økonomiplanen. Nordland Musikkfestuke er en sentral festivalarrangør i Bodø. Formidler kunstneriske produksjoner på høyt nivå og har et solid publikumsbesøk. NMFU har meddelt kommunen at dagens knutepunktordning for festivaler er avviklet. Ny ordning, administrert av Norsk kulturråd vil bli iverksatt fra Dette vil kunne innebære endrete forventninger om høyere tilskuddsbeløp fra kommunen. Avgjørende vil være hvilket kunstnerisk nivå/satsing en som legges til grunn. Nye langsiktige tilskuddsavtaler med Vocal Art, Bodø Jazz Open og Kirkemusikalsk senter ble vedtatt i Bystyrets PS 16/172. Disse avtalene vil sikre forutsigbar drift og utvikling i de neste årene Flyktningkontoret Resultatmål Flyktningkontoret Sykefravær. Tjenesten skal ha et sykefravær på under 6,5 %. Bosetning. Bosette i henhold til vedtak i bystyret. Introduksjonsordningen. 55 % avsluttes til arbeid eller utdanning. Flyktningkontoret og andre involverte tjenester har ivaretatt betydelig økt bosetting de siste årene godt. Høsten 2016 ble avdeling for enslige mindreårige flyktninger etablert og mål for ordinær bosetting nås årlig, også i Store variasjoner i antall asylsøkere til Norge medfører usikkerhet ved planlegging og budsjettering for flyktningtjenesten. Grunnet betydelig nedgang i asylsøkere til Norge er behovet på landsbasis redusert for Flyktningtjenesten og andre involverte ble styrket personalmessig i 2016 for å imøtekomme 110 bosettinger og 35 enslige mindreårige. Kommunen har signalisert til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønske om bosettingstall som gjør at vi kan forsvare styrkingen som er gjort økonomisk. IMDi har anmodet Bodø om å bosette 122 ordinært og 18 enslige mindreårige i Flyktningkontoret har ansvar for å koordinere kommunens bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger - etter avtale med staten. Programdeltakere gjennomfører toårig introduksjonsprogram som skal bestå av opplæring i norsk, samfunnskunnskap og forberedelse for arbeidsliv. Formål er å komme i jobb eller egenfinansiert utdanning. Fra 2016 drifter Flyktningkontoret også bo- og omsorgstjenester for enslige mindreårige flyktninger. Grunnet redusert behov forventes Bodø å bosette 25 av de 35 enslige mindreårige som er vedtatt i Selv om kommunen er anmodet om å bosette 18 EM i 2017 vil usikkerhet i fremtidig behov ha stort fokus. Nyetablert avdeling for bo- og omsorgstjenester består av heldøgns bemannet bofellesskap og miljøtjeneste som følger opp uteboende ungdommer. Avdelingen utgjør 12 nye faste årsverk, hvorav 2 årsverk er i vakant i påvente av økte bosettingstall. Andre virksomheter som voksenopplæringen, barnevernet og helsesøstertjenesten har også styrket bemanningen i Bosetting av enslige mindreårige er primært finansiert gjennom tilskudds- og refusjonsordning. For 2016 forventes overskudd på cirka 3,1 mill kr som foreslås avsatt til fond. I femårsperioden strekker ikke tilskuddsordning til. Eventuelt underskudd i 2017 foreslås dekket gjennom fond, mens det fra 2018 er forventet en underdekning på rundt 2 mill kr årlig. Regjeringen har foreslått en omlegging hvor refusjonsordningen erstattes av ren tilskuddsordning, med virkning fra 1.jan Forslag 52 61

62 behandles i forbindelse med statsbudsjettet. I dette forslaget er det ikke satt av økte midler fra 2018, da det avventes hva som blir resultatet av en eventuell omlegging av finansieringsordningen. Bodø er fra 2017 vertskommune for integreringsmottak for 60 beboere som etableres ved Tverlandet mottak. Beboere i integreringsmottaket forplikter seg til å delta i fulltids kvalifiseringsprogram. Kommunen skal koordinere programmet og tilby norskundervisning, blant annet. Det er inngått samarbeidsavtale med Tverlandet mottak og Karrieresenter Bodø for perioden Arbeidet forutsettes finansiert gjennom tilskuddsordning fra staten. Investeringer OK øvrig I dette forslaget opprettholdes satsingen på flyktningboliger i økonomiplanperioden med rundt 19,2 mill kr årlig. Det er også satt av 1 mill kr årlig til Stimuliprosjektet. Av idrettsprosjekter foreslås det å bygge et lagerbygg på Mørkvedlia, etablere ishall og rulleskiløype med planlagt ferdigstillelse i I Nordstrandahallen foreslås det å rehabilitere sportsgulvet. På Bratten foreslås det å kjøpe inn ny buss i 2017, og MIND-senter, trinn 2 settes i gang i økonomiplanperioden. Dette skal være et nyskapende senter for trafikksikkerhet, lokalisert til Bodø kommune I 2017 skal det legges frem et forstudie, med finansielle avklaringer i forhold til staten og Nordland fylkeskommune. Andel forprosjektkostnader 1 mill kr og andel årlige driftsutgifter 0,5 mill kr. En gjennomgang av alle investeringer finnes i kapittel 6. Drift Økonomiplanforslaget innebærer noe reduksjon i rammene til flere tjenester. OK avdelingen fikk, som nevnt i innledningen til kapitlet, et innsparingskrav på totalt 12,3 mill kr. Av disse foreslås det at 2,57 mill kr gjøres innenfor OK Øvrig sine tjenester. Det er valgt å skjerme tjenester der det ligger sterke statlige føringer eller der det er betydelige overskridelser allerede. Det foreslås derfor ikke effektiviseringer innen barnevern, PPT eller helsesøstertjenesten. I flyktningtjenesten gir redusert antall familiegjenforeninger i 2016 og forventet nedgang i familiegjenforeninger i 2017 noe lavere inntekter i 2017 enn tidligere budsjettert. Inntektsfall løses ved forventet lavere sosialhjelpskostnader enn budsjettert samt at berørte virksomheter reduserer planlagt styrking fra Organisasjonen er da rigget for å bosette 110 ordinært og cirka 35 enslige mindreårige. Barnevernet har hatt betydelige økonomiske og faglige utfordringer i 2016, med overskridelser i budsjettene og i saksbehandlingsfristene. I PS 16/108 ble det vedtatt en styrking av barnevernet med 4 stillinger, i tillegg til en midlertidig omdisponering av stillinger internt. I tillegg foreslås det å styrke barnevernets tiltaksbudsjett og driftsbudsjett med til sammen 10 mill kr. Ved gjennomgang av KOSTRA-tall for de siste 3 år, så viser det seg at barnevernet har hatt svært lave tiltakskostnader sammenlignet med andre mellomstore byer. I 2015 hadde Bodø rundt 14,5 mill kr lavere utgifter tilknyttet barnevern enn de sammenlignbare kommunene. Det kan eksempelvis nevnes at det i 2014 kun var 5 institusjonsplasseringer på det laveste. I 2016 har antallet vært oppe i 18. Økningene i antallet dyre tiltak ansees som varig, da Bodø kommune i flere år har ligget unormalt lavt. Det foreslås dermed at antallet budsjetterte institusjonsplasseringer økes fra 10 til 15. Det foreslås videre at antallet fosterhjemsplasseringer budsjetteres opp. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 OK øvrig 1 Bosetting av flyktninger Kultursekretær Misvær Engangstilskudd Skarmoen/Fjære skole Driftsbehov investeringer Helårseffekt styrking helsesøster

63 A Økonomiplan Styrking barnevern 4 årsverk og husleie (jfr. PS 16/108) Bosetting flyktninger bruttokorrigering Tilbakeføring Vaktmester Bratten fra KF Driftsbudsjett Bankgata flerbrukshall til KF B Vedtak i løpet av Innføring leie gymsaler og økt leie øvrige anlegg C Endring egenbetalinger Driftstilskudd Mørkvedlia turnhall Jektefartsmuseet Styrking tiltaksbudsjett barnevern Økt husleie Stormen bibliotek D Nye driftstiltak Effektivisering flyktningkontoret (FLYK) Nedtrekk 1 årsverk IP-koordinator (BFE) Redusert driftsbudsjett (BFE) Fullføring Bodø bys historie (KU) Nedtrekk frie tilskuddsmidler (KU) Redusert driftsbudsjett (FELL) E Innsparinger/effektiviseringer Sum endringer Tabell 39. Tiltak Ok øvrig i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Bosetting av flyktninger. I PS 15/73 vedtok bystyret å øke antall bosettinger fra 90 til 110. De økte inntektene blir brukt til arbeidet med målgruppen. Her er nettoeffekt på -0,527 mill kr i 2017, da noe av beløpet blir overført til rammeområde 8 til å dekke kapitalkostnader til boliger. 2. Kultursekretær Misvær. Det ligger en økning på kr til kultursekretærstilling til Misvær. 3. Engangstilskudd Skarmoen/Fjære skole. Engangstilskuddet som ble gitt til Skarmoen og Fjære skole blir trukket ut fra Driftsbehov investeringer. Vedtatte investeringer i ishall med mere fører til økte driftsbehov. 5. Helårseffekt styrking helsesøster. Helsesøstertjenesten ble styrket med 3,7 årsverk fra og med april Dette innebærer en økning på 0,5 mill kr for å dekke helårseffekt PS 16/108 Styrking barnevern. I PS 16/108 ble barnevernet styrket med 4 stillinger. Her foreslås det å sette av 2,6 mill kr til lønn og driftsmidler, samt 0,595 mill kr til å dekke husleie i Sjøgata. 7. Bruttokorrigering flyktninger. På grunn av færre familiegjenforeninger i 2017 reduseres behovet for sosialhjelp, etablering, tiltaksmidler og helsesøster. Disse postene blir redusert mot en reduksjon i forventet inntekt. 8. Tilbakeføring Vaktmester Bratten fra KF. Jfr. tertial Driftsbudsjett Bankgata flerbrukshall til KF. Jfr. tertial Innføring leie gymsaler og økt leie øvrige anlegg. Det foreslås å øke timepris for leie av anlegg utover prisstigning. Videre foreslås det å innføre leie på 20 kr for bruk av gymsaler til barn/unge. Komplett prisliste finnes i vedlegg. 11. Driftstilskudd Mørkvedlia turnhall. Driftstilskudd ble vedtatt i PS 16/

64 12. Jektefartsmuseet. Kommunens forventede bidrag er 30 mill kr, samt årlig driftstilskudd på kr (RS 53/16). I økonomiplanen er det foreslått å tildele 8 mill kr fordelt over 2 år, noe som matcher regjeringens forslag til Statsbudsjett. 13. Styrking tiltaksbudsjett barnevern. Det foreslås å øke tiltaksbudsjett og driftsbudsjettet til barnevernet med 10 mill kr. Økningene fordeles med 2,5 mill kr til fosterhjemsplasseringer, 4,5 mill kr til institusjonsplasseringer, 1 mill kr til tiltak i hjemmet, 1 mill kr til utgiftsdekning og 1 mill kr til reise/transport og drift. 14. Økt husleie Stormen bibliotek. En gjennomgang av de reelle FDVU-kostnadene i Stormen kulturkvartal medfører økt husleie til biblioteket på 2 mill kr. 15. Effektivisering flyktningkontoret. Det arbeides med å effektuere innsparing. Det ses på reduksjon av tiltaksmidler, driftsbudsjett og reduksjon av investeringsnivået. 16. Nedtrekk 1 årsverk IP-koordinator. Det foreslås å redusere kapasiteten på arbeidet med individuell plan, eventuelt skyve et større ansvar ut på de forskjellige tjenestene. Kan medføre økt ventetid på andre tjenester og reduksjon i tid til forebyggende arbeid. 17. Redusert driftsbudsjett BFE. Det forslås å redusere driftsbudsjettet til Barne- og familieenheten med kr. Det sees på alle tjenester innenfor enheten. 18. Fullføring Bodø Bys historie. Det foreslås at alle resterende midler tilknyttet Bodø Bys historie trekkes ut av rammene til kultursektoren. Alle bøkene er nå ferdigstilt. 19. Nedtrekk frie tilskuddsmidler. Det foreslås at de frie tilskuddsmidlene reduseres med 0,4 mill kr. 20. Redusert driftsbudsjett OK Felles. Det foreslås at driftsbudsjettet reduseres noe. OK øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 40. Avdelingens driftsramme Tall i 1000 kr. Raden «øvrige endringer» gjelder flytting mellom avdelinger, eksempelvis overføring av Aktiv hverdag og flytting av 2 ansatte fra skole til bibliotek og barne- og familieenheten, samt flytting fra NU til kultur. Det ligger også en effektuering av nedtrekk på innkjøp som tidligere har ligget på kommunens fellesområde. 5.5 Helse- og omsorgsavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen (HO-avdelingen) tilbyr et mangfold av tjenester som i hovedsak er hjemlet i lover og forskrifter. Avdelingen består av 1265 årsverk, og har et nettobudsjett på om lag 998 mill kr. Tjenestene er i hovedsak vedtaksbetinget og tildeles ut fra en individuell vurdering med mål om å nå tidligere funksjon eller så nært ønsket funksjonsnivå som mulig. Innenfor sektoren pågår 55 64

65 det for tiden et paradigmeskift hvor innsatsen i større grad går fra passiv hjelp og omsorg til aktiv rehabiliterende innsats i brukerens egen bolig eller nærmiljø. I lys av avdelingens visjon om «ny virkelighet - ny velferd» er det innenfor avdelingen iverksatt mange prosesser for å nå målene om å legge til rette for at borgerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem gjennom tidlig intervensjon, forebygging og økt mestring. I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for inneværende planperiode vedtok bystyret brukermedvirkning, kompetanseutvikling, hjemmebaserte tjenester, innovasjon, frivillighet og satsing på infrastruktur som viktige satsingsområder innenfor omsorgsfeltet de neste årene. Av rådmannens forslag fremgår det at helse- og omsorgsavdelingen fortsatt har krav om effektivisering i økonomiplanperioden for å tilpasse aktivitetsnivået til de økonomiske rammene. Avdelingen starter nå utviklingen av en helse-, omsorgs- og sosialplan der det blant annet må tas stilling til fremtidig aktivitets- og kvalitetsnivå på tjenestene for å sikre en langsiktig økonomisk bærekraftig drift av avdelingen. I forslaget til investeringer i perioden legges det opp til flere investeringer som bygger opp under de behov avdelingen har sett for å imøtekomme fremtidige tjenestebehov. Tiltak vil ikke bli iverksatt før driftsmidler til tiltakene er sikret. Videre byggeaktivitet på Vollsletta utover i planperioden vil være avhengig av at krav til infrastruktur som er satt i områdereguleringsplanen løses. Det vil bli fremmet en egen politisk sak som problematiserer dette. Målsetting og resultatmål Helse- og omsorgsavdelingen har følgende overordnede målsettinger: Helse- og omsorgsavdelingen skal levere tjenester av god kvalitet innenfor gjeldende lovverk og økonomiske rammebetingelser. Tjenestene har som overordnet mål å forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Tjenestene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet slik at den enkelte får mulighet til å bo selvstendig, og bistå i overgang til arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet. Resultatmål Helse- og omsorgsavdelingen Sykefravær: Avdelingen vurderer et felles sykefraværsmål på 9 % som en realistisk målsetting. Bodø kommunes måltall for sykefraværet i 2017 er imidlertid 6,5 %. Kvalitet: Avdelingen ønsker økt fokus på bruk av avviksmeldinger for å kunne drive målrettet og systematisk arbeid med å øke kvaliteten på tjenestene. Velferdsteknologi «IKT handlingsplan Bodø kommune helse- og omsorgssektoren» setter innovasjon innen sektoren på dagsorden, og har sitt utgangspunkt i nasjonale strategier, planer og utredninger knyttet til blant annet velferdsteknologiske løsninger. Innovasjon her er i stor grad knyttet til endring og effektivisering av arbeidsprosesser, understøttet av velferdsteknologiske løsninger. De innovative velferdsteknologiske løsninger som allerede er tatt i bruk i Bodø kommune, har så langt bidratt til bedre kvalitet og en mer effektiv planlegging og utførelse av oppdrag i både hjemmetjeneste og institusjonsdrift. Planlagte innovative velferdsteknologiske løsninger legger vekt på en langt mer effektiv utførelse av helse- og omsorgstjenester, nettopp for å møte etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester på kort og lengre sikt. Velferdsteknologiske løsninger legger grunnlaget for å tilby effektive helsetjenester til beboeren i eget hjem, alternativet er langt mer kostbare institusjonelt baserte helsetjenester

66 De planlagte innovative velferdsteknologiske løsningene er i stor grad knyttet til en satsing på digital utførelse av helseoppdrag, digital kommunikasjon pasient-helsepersonell, og trygghetsteknologi som understøtter at helsetjenester kan leveres der brukeren bor, og ikke i institusjon. De digitale løsningene leveres på den velferdsteknologiske tekniske plattformen som nå er etablert i Bodø kommune. De planlagte innovative velferdsteknologiske løsningene vil alle bidra til en langt mer effektiv og kostnadseffektiv helse- og omsorgstjeneste, og vil være en viktig grunninvestering for å møte de utfordringer helsetjenesten står over for i kommende år. For å oppnå ønsket effekt i helse- og omsorgssektoren forutsetter det investering i teknologien og tid for å ta det i bruk. Gevinstrealisering skjer ved at det jobbes smartere i tjenesten, og ved at tjenestene som sektoren tilbyr blir tilbudt smartere. Å jobbe smartere, samt å tilby tjenestene smartere, betyr at arbeidsprosesser og rutiner endres og understøttes av velferdsteknologiske løsninger. Som et resultat av smarte velferdsteknologiske løsninger og smart jobbing, så har tilgjengelig utetid i hjemmetjenesten økt. Det betyr at det faste personalet nå klarer å utføre flere oppdrag hver, og derav bedre rustet for å håndtere toppene (peak times) i løpet av arbeidsdagen. Helse- og omsorgstjenesten har en rekke n 1 (n>1) bemanninger der bruk av velferdsteknologiske løsninger gjør det mulig å redusere personell på spesielt natt. Ett eksempel her er Villa Vinkel der bruk av digitalt tilsyn vil reduserer behovet for nattevakt fra 2 til 1 person. Lignende løsninger jobbes det nå med i Sørgjerdet bokollektiv og etter hvert i hele helse- og omsorgstjenesten. Alle tjenester som i dag leveres til hjemmeboende, krever fysisk besøk av helsepersonell. En rekke av disse tjenestene, som for eksempel påminnelse/hjelp til å ta medisin, sjekk av om pasient er i seng på natt, målinger av blodtrykk og temperatur, og en rekke andre «enkle» tjenester, kan ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger håndteres uten fysiske besøk. Løsningene vil i tillegg aktivisere og motivere brukerne i forhold til egen helse. Hvis kommunene skal kunne takle etterspørselen etter kommunale tjenester framover, så vil flere brukere enn i dag måtte tilbys disse tjenestene i eget hjem. En forutsetning for å gi tjenester i hjemmet for stadig sykere brukere er bruk av velferdsteknologiske løsninger i form av trygghetspakker (det vil si utvidet trygghet ut over trygghetsalarmen). Alternativet for disse brukerne er som nevnt tidligere en institusjonsplass som er vesentlig dyrere. Dagens analoge trygghetsalarmer må av tekniske årsaker byttes ut i 2017, de erstattes da av digitale trygghetsalarmer. Ved bruk av responssentertjenester for siling av alarmer, så vil om lag 60 % av alarmer bli håndtert og avsluttet av responssenter, og kun 40 % (de skarpe) bli håndtert i hjemmetjenesten

67 Figur 5: Fremtidig organisering totalbilde Aktivitetsbasert finansiering (ABF) Aktivitetsbasert finansiering i helse- og omsorgsavdelingen er et av fire prioriterte tiltak i prosjekt «Framtida vårres» del 2 (PFV2) som ble behandlet av bystyret 7. mai Tiltaket aktivitetsbasert finansiering skal bidra til å avstemme forholdet mellom ressursbehov og tildelte rammer innenfor ulike tjenester innen pleie og omsorg. I tillegg til å avstemme ressursbehovet er målsetting til aktivitetsbasert finansiering også å skape en bevissthet i organisasjonen i forhold til brukervedtakene som fattes. Effekten ved innføring av aktivitetsbasert finansiering vil ikke komme av selve systemet, men det vil fremkomme over i tid ved en bevisstgjøring knyttet til saksbehandling av søknader om kommunale tjenester innenfor pleie og omsorg og intern effektivisering av tjenesten over tid. Aktivitetsbasert finansiering kan sees på som en inngangsport for mer systematisk økonomistyring av område pleie og omsorg. I rådmannens forslag videreføres økonomistyringstiltaket aktivitetsbasert finansiering for ordinær hjemmetjeneste. Grunnlaget for økonomistyring av pleie og omsorg, herunder aktivitetsbasert finansiering er å ha tilstrekkelig med styringsinformasjon. Videreutviklingen av styringsinformasjon til pleie og omsorg bygger på det som allerede er utviklet for hjemmetjenesten, og skal være fullt ut tilrettelagt våren Tiltaket utvides fra 2017 til også å omfatte deler av Oppfølgingstjenesten rusog psykiatri. Dette under forutsetning av at virksomheten tar i bruk Lifecare-Mobil-Pleie i løpet av våren Fra utvides tiltaket til også å omfatte deler av områdene institusjon og miljøtjeneste. Året 2017 vil bli benyttet til forberedelser, involvering av medarbeidere og arbeidstakerorganisasjoner i virksomheten. 11 mnd Per vedtakstime Per reise/besøk Per bruker per måned Alle Skjerstad

68 Rådmannens forslag Juni mnd Tabell 41. ABF-priser. Alle Skjerstad Demografisk utvikling Innenfor helsetjenestene vil det bli en økning i antall eldre og det forventes en økning av unge brukere innenfor psykisk helse og rus. Det forventes en økning innenfor diagnosene lungelidelser, kreft og demens, noe som medfører behov for styrket tjenestetilbudet til personer med disse lidelsene og deres pårørende. Innenfor miljøtjenesten har Tildelingskontoret oversikt over 50 personer som i økonomiperioden vil fylle 18 år, og som vil ha behov for bolig med varierende grad av oppfølging. Det beregnes at av disse vil ha behov for døgnbemannet bistand. SSB MMMM Prognose Bodø ,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% år 90 år + >80, % Figur 6: Befolkningsframskriving Figuren 6 ovenfor viser befolkningsframskriving fra SSB for Bodø i aldersgruppen og 90+ de kommende årene. Den blå og røde linjen må sees i lys av y-aksen til venstre som viser utviklingen i antall personer i den gitte aldersgruppen. Her ser man eksempelvis at det er forventet en økning i begge aldersgruppene ut perioden. Den grønne linjen viser prosentvis økning for aldersgruppen 80+ fra foregående år, som forteller oss hvor i perioden økningen er forventet å være størst. Av den grønne linjen ser man eksempelvis at veksten stort sett gjennom hele perioden er større enn 3 %, samt at særlig år 2023 til 2028 er årene hvor veksten er forventet å være størst. Rekruttering Det siste året har Helse- og omsorgsavdelingen i Bodø kommune opplevd utfordringer med å få rekruttert syke- og vernepleiere til utlyste stillinger. I Bodø kommune er det per september ansatt 298 sykepleiere (219 sykepleiere og 79 spesialsykepleiere). Det har vært få søkere, og av disse har enda færre vært kvalifisert for stillingene. Dersom denne trenden ikke brytes vil det oppstå kompetansegap i tjenestene. Effekten kan bli at kvaliteten i tjenesteleveransen reduseres og negative økonomiske konsekvenser som følge av økt vikarbruk. Det vises til RS 16/17 i komite for helse, omsorg og sosial der det er foreslått en rekke tiltak på kort og lang sikt. Et av mange foreslåtte tiltakene er å tilby samme lønnsvilkår som helseforetakene. Ved sammenligning av lønnsnivået har vi utfordringer for sykepleiere med 0 og 10 års ansiennitet. For spesialsykepleiere har vi utfordring ved 10 års ansiennitet. Dersom eksempelvis 30 arbeidstakere står 59 68

69 med tilbud fra begge og vil velge det beste tilbudet vil kommunen trenger Kr ,- ved 0 års ansiennitet og Kr ,- ved 10 års ansiennitet for å ikke miste disse arbeidstakere. Kommunen er i gang med «strategisk kompetansekartlegging» for så å kunne komme med målrettede tiltak. Det stilles også store forventninger til prosjekt «heltidskultur». Veien videre I økonomiplanperioden vil HO-avdelingen ha følgende uløste utfordringer Rest Effektiviseringskrav Tabell 42: Effektiviseringskrav uten konkrete tiltak. I disse beløpene ligger blant annet 15 mill kr (forebyggende tiltak) politisk beslutning I bystyresak nr. 15/127 av 10. desember Helse- og omsorgsavdelingen har gjennom strukturert og målrettet arbeid over tid klart å få bedre oversikt over den økonomiske situasjonen. I denne salderingsprosessen har avdelingen ikke funnet tiltak som vil kunne gi varige effekter, uten å måtte redusere i det generelle tjenestetilbudet I den grad effektene av de mange iverksatte tiltak av ulike grunner uteblir eller tar lengre tid enn først antatt vil avdelingen løpende måtte vurdere og komme tilbake med konkrete forslag for å få driften tilpasset den vedtatte økonomiske rammen. Reduksjon av tjenestetilbud innenfor i et stadig voksende tjenesteområde vil ikke nødvendigvis medføre redusert kostnader for hele området. Med dette utfordringsbidet skal HO-avdelingen fortsette å jobbe med alternative tiltak i Pleie og omsorg Netto driftsramme for pleie og omsorg vil i 2017 være på 826 mill kr og sysselsetter årsverk. Til sammenligning var nettoregnskapet for 2015 og nettobudsjettet for 2016 henholdsvis 718,2 og 765,6 mill kr. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil nettobudsjettet være 883 mill kr gitt dagens nivå på lønn, pris og pensjon. Pleie og omsorg Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Institusjoner Hjemmetjenesten Miljøtjenesten Sum netto rammer Tabell 43: Økonomiplanforslag pleie og omsorg Netto driftsramme. Tall i 1000 kr. Tabellen nedenfor redegjør for tiltak i den kommende økonomiplanperioden. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Pleie og omsorg 1 Helårseffekt sparetiltak "Framtida vårres" Demensteam Utskiftning av trygghetsalarm Pålegg fra Arbeidstilsynet om arbeidsklær i hjemmetjenesten Bolig NU Vollen - 12 omsorgsboliger funksjonshemmede Gratis trygghetsalarmer fra Nedtrekk pga. forebyggende tiltak Drift botilbud Intern omdisponering

70 11 Byggkostnader H131 til KF Eiendom Reduksjon inntekter Rus/psykiatri Perspektivmelding driftstilpasning A Sum økonomiplan Øke forventet inntekter på pasientbetalinger for langtidsopphold B Sum endring egenbetalinger BPA Økning husleie H Hybelstua - bortfall av støtte fra fylket Økning bilpark Rehabiliteringstjenesten Manglende budsjett Kjerringøy Bolig 6er del Garnveien Kompetansekrav - Kongens gt To nye tvangsvedtak - Ramnflogveien Villa Vinkel (bolig for 2) Velferdsteknologi - Driftskostnader 75 nye digitale trygghetsalarmer pr. år Velferdsteknologi - Driftskostnader 500 digitale trygghetsalarmer Velferdsteknologi - Driftskostnader fagsystem og plattform Velferdsteknologi - Driftskostnader Helsevakt Velferdsteknologi - Driftskostnader teknisk support trygghetsalarmer Sommervikar Rehabiliteringstjenesten IPS (Jobbkonsulent) C Sum nye driftstiltak Omstilling nattjenesten Inntekter trygghetsalarm Forsinket botilbud Reduksjon natt grunnet velferdsteknologi D Sum innsparing/effektiviseringer Tabell 44: Tiltak pleie og omsorg i perioden. Tall i 1000 kr Økonomiplan Henviser til behandlingen av Økonomiplan Perspektivmelding driftstilpasning. Jamfør perspektivanalysen er det behov for driftstilpasning i Driftsmidlene til ombygging av 3. etasje på Hovdejordet ble i økonomiplan omdisponert til andre formål. Her foreslås det at midlene fra perspektivanalysen omdisponeres til 3. etasje på Hovdejordet (10,2 mill kr) og rest for å ta hånd om deler av den generelle vedtaksveksten som er forventet i tiden fremover (4,6 mill). 14. Øke forventede inntekter på pasientbetalinger for langtidsopphold. Satsene for pasientbetalinger for langtidsopphold følger «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Inntekter for inneværende år forventes å være høyere enn det som er budsjettert. Derfor foreslår vi å øke forventet inntekter på pasientbetaling for langtidsopphold. 15. BPA. For å ta hånd om etterspørselen etter brukerstyrt personlig assistent (BPA) 61 70

71 16. Husleie Hålogalandsgata 131. Tidligere estimert husleie i H131 viser seg å ha vært for lav, og må således budsjetteres opp. 17. Hybelstua. Avdelingen har blitt forespeilet at støtten tilknyttet hybelstuen faller bort fra For videre drift ser avdelingen seg nødt til å budsjettere opp tilbudet. Det viser seg også at inntektskravet ikke har blitt nedjustert i tråd med endringene i støtteordningen som forklarer hvorfor behovet er større enn hva tilskudd er i Leasing av biler. Kommunens langstrakte geografi og mangel på tjenestebiler gir utfordring om å tilby tjenestene i hele kommunen og tilstrekkelige biler finansieres 19. Manglende budsjett Kjerringøy. Under omorganisering til store virksomheter ble en stilling underfinansiert. Stillingen må fullfinansieres. 20. Bolig 6+4 (6er del). Endringer i ettertid av at driftskonsekvensene for 6+4 ble kartlagt, samt at midlene ikke har blitt prisjustert siden de ble lagt inn medfører et behov for ytterligere midler. 21. Garnveien. Økt husleie tilknyttet sonebase i Garnveien, samt grunnet forsinkelse i ferdigstillelse av 6+4, vil det i 2017 være behov for budsjett til 0,3 årsverk. 22. Kongens gate 14. Tilknyttet et nytt vedtak om bruk av makt og tvang, pålegger Fylkesmannen kompetansekrav som medfører at en helsefagarbeiderstilling må omgjøres til miljøterapeut. 23. Ramnflogveien. Tilknyttet to nye vedtak om bruk av makt og tvang, pålegger Fylkesmannen kompetanse- og bemanningskrav som medfører et behov for to nye stillinger. 24. Villa Vinkel (Bolig for to). Utgangspunktet som var da driftskonsekvensen tidligere ble estimert har endret seg, og som en konsekvens av dette vil det være behov for å øke bemanningen. 25. Velferdsteknologi. Med bakgrunn i antall nye søknader og nye boliger som tar i bruk trygghetsalarm foreslås det en økning på 75 trygghetsalarmer per år i hele økonomiplanperiode. Dette innebærer både leasing, installasjon og drift av digitale trygghetsalarmer, samt responstjenester for mottak og siling av trygghetsalarmer. 26. Velferdsteknologi. Gjennom nasjonale føringer foreslås utskiftning av analoge trygghetsalarmer til digitale trygghetsalarmer. Dette innebærer både leasing, installasjon og drift av digitale trygghetsalarmer, samt responstjenester for mottak og siling av alarmer. 27. Velferdsteknologi. Driftskostnader på fagsystemer og plattform er nødvendig for at digitale trygghetsalarmer skal fungere. Kostander er tilknyttet Gerica/Lifecare, Sampro og Sensioplattform (sensorer, gateways, kommunikasjon) 28. Velferdsteknologi. Det foreslås trinnvis etablering av Helsevakt for digital utførelse 29. Velferdsteknologi. Det foreslås å etablere teknisk support av trygghetsalarmer. 30. Sommervikar Rehabiliteringstjenester. Økning i ferievikarbudsjettet ved Rehabiliteringstjenesten. 31. IPS. IPS (jobbkonsulent) ønskes nå innlemmet i den generelle driften til avdelingen. Resultater fra tidligere viser at de personene som har fått seg jobb reduserer vedtaksbehovet sitt med 50%. 32. Omstilling nattjenesten. Tett oppfølging av vedtak på natt og logistikk, over tid, kombinert med små organisatoriske justeringer, medfører at kapasiteten pr i dag i Nattjenesten er større enn etterspørselen og det foreslås derfor her en reduksjon på 3 x 66 % stillinger. 33. Inntekter trygghetsalarmer. Det foreslås å innføre egenandeler på trygghetsalarmer. Anslått estimat baserer seg på samme nivå som tidligere ble lagt inn ved innføring av gratis trygghetsalarmer

72 34. Forsinket botilbud Forsinkelser i byggeprosessen medfører at disse midlene kan midlertidig omdisponeres til andre formål. 35. Reduksjon natt grunnet velferdsteknologi. Som en del av velferdsteknologisatsingen ved Villa Vinkel vil innføring av digitalt tilsyn redusere behovet for nattevakt fra 2 til 1 person Institusjon Resultatmål Institusjon Det samlede sykefraværet skal ikke overstige 9 %. Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse. To sykehjem skal bli Livsgledesertifisert. Tre nye institusjoner starter med sertifiseringsprosessen. Institusjonsområdet skal levere fleksible tjenester som kjennetegnes av god kvalitet, omsorg og respekt, basert på kompetanse og etisk refleksjon. Styrhuset som styringsverktøy er godt implementert i driften. Det gir gode styringsdata og oversikt over både økonomi og sykefravær. Det jobbes med flere resultatmål. Aktivitetsbasert finansieringsmodell for institusjonsområdet planlegges fra Drift Institusjonsområdet har i 2016, 338 institusjonsplasser fordelt på 263 langtidsplasser, 69 korttidsplasser og 6 kommunale øyeblikkelig hjelp plasser. Det leveres institusjonstjenester til et vidt spekter av ulike målgrupper og behov, fra personer med demens og alvorlige adferds utfordringer, til kommunale øyeblikkelig hjelp plasser med store somatiske problemstillinger. Innenfor sektoren pågår det for tiden et paradigmeskift hvor innsatsen i større grad går fra passiv hjelp og omsorg til aktiv rehabiliterende innsats i brukerens egen bolig eller nærmiljø. Til tross for det må kommunen ha tiltak for å ivareta de som trenger hjelp aller mest. Med bakgrunn i befolkningsvekst og dagens etterspørsel har Bodø kommune behov for 23 nye institusjonsplasser i 2020 og 76 nye i 2025 for de som er over 80 år. I økonomiplan ble driftsmidler til ombygging av 3. etasje på Hovdejordet omdisponert til andre formål. I denne økonomiplanperioden foreslås det å legge tilbake midlene for å gjennomføre dette tiltaket slik at kommunen dekker halvparten av veksten i 2020 for institusjonsområdet. Figur 7: Akkumulert prognose - behov for nye institusjonsplasser til de over 80 år for å imøtekomme befolkningsveksten med dagens situasjon 63 72

73 Sølvsuper helse og velferdssenter har hatt sitt første fulle driftsår, og driver avanserte og kompetansekrevende institusjonsplasser både når det gjelder behandling og lindring. De er første institusjon som har tatt i bruk nettbrett og e-rom i dokumentasjonsarbeidet. Mørkved sykehjem og Stadiontunet sykehjem er først ut i prosess for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Det planlegges sertifisering våren Tre nye institusjoner vil starte sertifiseringsprosess i Fokus på livsglede i langtidsinstitusjonene bidrar til økt kvalitet, bevissthet rundt aktivitet og individuell tilrettelegging. Det skaper engasjement blant beboere, pårørende, medarbeidere og frivillige, samt nærmiljøet. Med foreslått økning i 2020 vil Bodø kommune har følgende fordeling av institusjonsplasser i økonomiplanperioden: Institusjon Antall plasser 2017 Antall plasser 2018 Antall plasser 2019 Antall plasser 2020 Su m Lan g Kor t Ø- hj Su m Lan g Kor t Ø- hj Su m Lan g Kor t Ø- hj Su m Lan g Kor t Ø- hj Mørkved sykehjem Stadiontunet sykehjem Sentrum sykehjem Vollsletta sykehjem Hovdejordet sykehjem Furumoen sykehjem Rehabiliteringsavd Sølvsuper Sum antall plasser Tabell 45. Antall institusjonsplasser i Bodø Kommune Hjemmetjenesten Resultatmål Hjemmetjenesten Området skal ha et sykefravær under 9 %. Utføre tjenester i tråd med tildelte vedtak. Øke direkte tid med 1%. Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse (heltidskultur). Hjemmeboende brukere i Bodø kommune skal motta omsorgs- og helsefremmende tjenester basert på faglig kvalitet og etisk refleksjon innenfor den økonomiske rammen. I virksomhetene er det et kontinuerlig fokus på tilstedeværelse og oppfølging av sykemeldte. Årsakene for fravær er mange og i hovedsak ikke arbeidsrelaterte. Flere virksomheter er i gang med ibedrift og strukturert samarbeid med HR-kontoret. Sykefraværet per oktober 2016 på 10,4%. Drift Hjemmetjenesteområdet gir ulike tjenester til hjemmeboende over 18 år. Tjenestene omfatter de seks virksomhetene: Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus (kommunedekkende), Rehabiliteringstjenesten (kommunedekkende), Skjerstad/Furumoen (både hjemmetjeneste og sykehjem), og hjemmetjenestene Nord, Øst og Sentrum. I underkant av innbyggere mottar 64 73

74 tjenester i hjemmet. I tillegg gis flere tjenestetilbud uten vedtak, eksempelvis lavterskeltilbud (Villa Vekst/Hybelstua/Tverlandet/Skjerstad), samt rehabiliterende og forebyggende tjenester. I tråd med nasjonale føringer og overordnede kommunale planer er det et mål å gi tjenester på lavest mulig omsorgsnivå (LEON) til hjemmeboende. Tjenestene tilrettelegges slik at den enkelte kan ha et verdig liv lengst mulig i egen bolig. Det tette samarbeidet mellom rehabiliteringstjenesten/ hjemmetjenesten og IKT/hjemmetjenesten har gitt resultat i form av høyere egenmestring og kvalitet i hverdagen for borgerne. Eksempler på nye samarbeidsformer er opprettelse av mestringsagenter i hjemmetjenesten, omvendt hospitering hverdagsrehabilitering, det pågående arbeid med integrert modell for hverdagsrehabilitering, etablering av ny teknologisk plattform, bruk av nye teknologiske verktøy for medarbeidere og forberedelse for å ta i bruk velferdsteknologi, ny trygghetspakke og andre hjelpemidler. Hjemmetjenesten samarbeider tett med Tildelingskontoret om å tilby tjenester på rett nivå og riktig omfang. I ordinær hjemmetjeneste er Lifecare Mobil Pleie (LMP) en god støtte i planlegging av arbeidshverdagen. Det arbeides kontinuerlig for å organisere arbeidsdagen for å øke den direkte brukstiden. Det vises til bystyrets vedtak knyttet til etablering av prosjekt «Housing first i Bodø» (PS16/124). Prosjektet, som er tiltenkt delfinansiert med tilskudd fra Husbanken og Fylkesmannen i Nordland, fordrer en kommunal årlig egenkapital på 1 mill kr i årene Rådmannen har ikke funnet midler til tiltaket i sitt budsjettforslag Miljøtjenesten Resultatmål Miljøtjenesten Området skal ha et sykefravær på under 9 %. Øke antall meldte avviksmeldinger (antagelse om underrapportering. Fokus på avviksmeldinger vil på sikt øke kvaliteten på tjenesten). Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse (heltidskultur). Miljøtjenestens målgruppe er personer med medfødte eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Virksomheten yter alle pleie- og omsorgstjenester til målgruppen, herunder institusjonsplasser, helsetjenester i hjemmet og i bemannede boliger, praktisk bistand, avlastning i institusjon, privatavlastning, støttekontakt, samt aktivitetstilbud ved aktivitetssenter eller i eget hjem. I «Framtida vårres» ble det kartlagt en mulig besparelse av reorganisering av Miljøtjenesten på 2,5 mill kr i 2016 med opptrapping til samlet 7,5 mill kr i Kravet for året 2016 er nå innfridd, og det foreligger en plan for å imøtekomme kravet i Den siste opptrappingen som kommer i 2018 er det foreløpig ikke funnet en løsning for. Et satsingsområde har vært utvikling og endringer innen området støttekontakt og etablering av støttekontakt i grupper. Det har vist seg å være mer utfordrende enn antatt å rekruttere støttekontakter til gruppene. Avdelingen har i forslag til investeringsbudsjett foreslått nytt aktivitetssenter og avlastningsinstitusjon. Samlokalisering av disse tjenestene vil være avgjørende for en fremtidig effektivisering. En kartlegging av fremtidig behov for avlastning og aktivitetstilbud viser en betydelig vekst noe som taler sterkt for et økt sambruk av ressursene Avlastning Aktivitetstilbud

75 Tabell 46: Forventet fremtidig behov for avlastning og aktivitetstilbud Virksomheten har etablert to viktige delprosjekt av prosjektet «BLINK». Delprosjekt 1 er delvis utført ved etablering av to tjenestemottakere og sonebase i egne leiligheter i Rønvika. Delprosjekt 2 er avsluttet ved åpningen av Villa Vinkel. Delprosjekt 3 (Bolig 6+4) er forsinket, men forventes ferdigstilt innen utgangen av Endringer i vedtaksbehovet i boligene har endret seg siden driftskonsekvensene ble kartlagt. Det er derfor lagt inn ett behov om økt driftsramme i begge boligene. Boligsosial handlingsplan anses som et viktig verktøy for å kunne planlegge nødvendige virkemidler for anskaffelse av boliger til denne målgruppen. Det vises til rådmannens investeringsforslag for perioden der det er foreslått bygging av flere boliger. Før iverksettelse må driftsmidler være på plass. Miljøtjenesten har i løpet av året fått på plass Lifecare Mobil Pleie (LMP) i Miljøtjenesten sentrum. Dette gir oss en viktig kvalitetsforbedring i journalføringen, samt oversikt over ressursbruken. Videre utrulling av LMP og E-rom vil være vesentlig forarbeid for at virksomheten skal ta i bruk modellen for aktivitetsbasert finansiering Tiltak og tekniske korrigeringer For 2017 vil budsjettet til pleie og omsorg øke med 60,8 mill kr. Av dette utgjør lønn og pensjon 17,5 mill kr, prisstigning 8 mill kr, nye og allerede vedtatte tiltak 17,5 mill kr. Øvrige endringer består av overføringer til og fra andre avdelinger (2,2 mill kr), endringer i statsbudsjettet (0,8 mill kr) og effektiviseringskrav tilknyttet innkjøpsavtaler (-2,2 mill kr). Restbeløp er flyttinger som er gjort internt innad helse- og omsorgsavdelingen. Pleie og omsorg Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 47. Avdelingens driftsramme Tall i 1000 kr HO-øvrig Netto driftsramme for HO-øvrig vil i 2017 være på 171,9 mill kr og sysselsetter 154,6 årsverk. Til sammenligning var nettoregnskapet for 2015 og nettobudsjettet for 2016 på henholdsvis 185,4 og 188,8 mill kr. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil nettobudsjettet være 166 mill kr, gitt dagens nivå på lønn, pris og pensjon. HO øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 HO Stab 7, Kjøkkendriften 21, Boligkontoret 11, Tildelingskontoret 19, NAV Bodø 33, Helsekontoret 62,

76 Sum netto rammer 154, Tabell 48: Økonomiplanforslag HO-øvrig Netto driftsramme. Tall i 1000 kr. Tabellen nedenfor redegjør for tiltak i den kommende økonomiplanperioden. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 HO øvrig 36 Helårseffekt sparetiltak "Framtida vårres" Intern omdisponering A Sum økonomiplan B Sum endring egenbetalinger Sykepleier fengslet - 50 % Lønn FORUT-teamet Veilederen Helse og omsorg ressurskrevende brukere Driftskonsekvens nytt modulbygg Rådgiver/ miljøarbeider Menn C Sum nye driftstiltak Avvikle Tilskudd "Sommer sammen" Avvikle frivillighetssentralen Avvikle utekontor Kjerringøy D Sum innsparing/effektiviseringer Tabell 49: Tiltak HO-øvrig i perioden. Tall i 1000 kr. Konsekvenser tilknyttet effektiviseringstiltakene fremgår av utrykte vedlegg Økonomiplan Viser til behandling av Økonomiplan Sykepleier fengselet 50 %. Økte arbeidsmengde ved Bodø Fengsel medfører et behov for ytterligere 50% sykepleier. 39. Lønn FORUT-teamet. En stilling ved Forut-teamet har blitt finansiert gjennom investering og innlemmes nå i den generelle driften. 40. Veilederen Helse og omsorg. Nyanskaffet Visma-modul (Veilederen.no) har medført at HO avdelingen ikke lengre vurderer behov for helsejuridisk kompetanse. Tjenesten tilbyr oppdatert lovverk og opplæringsmoduler, samt en faglig svartjeneste for spørsmål tilknyttet dette ressurskrevende brukere. Behov for å opprette tjenestetilbud til nye ressurskrevende brukere. 42. Driftskonsekvens nytt modulbygg. I lys av rådmannens forslag til investeringer legges det inn driftskonsekvens til nytt modulbygg ved Krisesentret. 43. Rådgiver/miljøarbeider Menn. Behov for 50% miljøarbeidet menn ved Krisesenteret. 44. Avvikle tilskudd «sommer sammen». Det foreslås å avvikle tilskudd til Aktiv Hverdag for organisering av sommertilbud for funksjonshemmede. 45. Avvikling av frivillighetssentralen. Det foreslås å avvikle kommunens andel ved Frivillighetssentralen. 46. Avvikle utekontor Kjerringøy. Det foreslås å avvikle utekontoret ved Kjerringøy, da tjenesten kan ytes fra Rønvik legekontor. Konsekvenser tilknyttet effektiviseringstiltakene fremgår av utrykt vedlegg

77 Tildelingskontoret Resultatmål Tildelingskontoret Kontoret skal ha et sykefravær på under 6 %. Beleggsprosent på korttidsplasser bedre enn 90 %. Saksbehandlingstid: o Helsehjelp - under 14 dager. o Korttidsplass - under 14 dager. o Langtidsplass - under 30 dager. Godkjenning til langtidsplass Avvik på 4 måneders garanti under 5 %. Tildelingskontoret fatter vedtak om kommunale tjenester for cirka 1 mrd kr per år. I 2016 er det i perioden fattet mot vedtak i 2015, estimert i 2016 mot i Det er fattet avslag på 56 søknader per Tildelingskontoret som koordinerende enhet har ansvar for oversikter og analyser over tjenesteytingen og gode beskrivelser av fremtidige behov. På grunn av nedgangen i antall vedtak er saksbehandlingstiden redusert. Nedgangen i vedtak skyldes først og fremst regulering for revurdering av vedtak beskrevet i samarbeidsavtalen i ABF- modellen. Nedgangen i vedtak har gitt kontoret en mulighet til å ivareta kvalitetsarbeidet på en bedre måte. Innføring av ABF som system gir Tildelingskontoret oversikt og bedre mulighet for kontroll og styring. Det er etablert en prosjektstilling for utarbeidelse av systemer og rutiner for personvern og informasjonssikkerhet i forbindelse med innføring av velferdsteknologiske innretninger som elektroniske medisindispensere, digitale tilsyn, GPS med mere. Tildelingskontoret har kjøpt miljø- og omsorgstjenester til seks personer utenfor Bodø kommune. I 2017 vil det kun være en person som får tjenestebehovet dekt utenfor kommunen. Egen drift vil ikke gi de store innsparingene, men det forventes fordeler ved å benytte de samme ressursrammene på flere brukere Nav Bodø Resultatmål NAV Bodø Området skal ha et sykefravær på under 6,7 %. Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 470. Antall unge under 25 år på økonomisk sosialhjelp under 90. Andel KVP-deltakere til arbeid /utdanning over 50 %. Antall i midlertidig bolig (eksempel BoligNu) under 1. NAV Bodø skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Tjenestetilbudet fungerer i stor grad på den måten at der andre tjenester/ytelser faller ut for personer så slår dette inn på sosialtjenestene. Det vil alltid være slik at NAV som samfunnets siste «sikkerhetsnett» må være der for disse brukerne. Den positive utviklingen fra 2015 har fortsatt gjennom Antall brukere er stabilt og forbruk på sosialhjelp er på budsjett per inngangen på oktober Ved inngangen på 2017 vil virksomheten ha full drift på nytt prosjekt «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» hvor Bodø deltar blant 30 kommuner i landet

78 Det er tilsatt 2 familiekoordinatorer som vil ha inntil 21 familier i gruppen som de følger opp. Videre har NAV Bodø fått 1 stilling til bistand om oppfølgingen av brukerne i det nye Integreringsmottaket på Tverlandet. Både denne stillingen og de to familiekoordinatorstillingene er med finansiering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2017 legger NAV Bodø opp til at den positive utviklingen man har sett i 2016 med fortsatt nedgang av brukere på sosialhjelp fortsetter Helsekontoret Resultatmål Helsekontoret Kontoret skal ha et sykefravær på under 6 %. Gi innbyggerne mulighet til å velge mellom minimum 10 fastleger. Øke antall meldte avviksmeldinger (antagelse om underrapportering. Fokus på avviksmeldinger vil på sikt øke kvaliteten på tjenesten). Rask responstid på telefonhenvendelser. Mål om at 80 % av telefonhenvendelser svares innen 2 minutter på legevakt og legekontor. I 2017 vil Helsekontoret ha fokus på nøktern drift, vakansestyring og økt inntjening. Det søkes fortsatt om statstilskudd for å videreføre kommunepsykologstillingen, da Helsedirektoratet har utvidet tilskuddsperioden. Overgrepsmottaket er planlagt overført til Helseforetaket i 2016 i henhold til Stortingsmelding 15. Ved Legevakten har man det siste året hatt en stor faglig utvikling med blant annet innføring av legevaktsformidling i hele Salten, nytt nødnett, nytt system for Triage (sortering av pasienter) og nytt journalsystem. Denne faglige styrkingen av legevakten har således gitt et bedre tilbud til befolkningen. Legevakten opplever fortsatt økt arbeidspress i helgene, og det vil derfor bli foretatt en gjennomgang av organiseringen av daglegevakten for å avdekke ytterligere inntektspotensialer. Som en konsekvens av økt arbeidsomfang ved Bodø Fengsel har avdelingen lagt inn en økning på 50% sykepleierressurs. I tillegg er det ved Krisesenteret lagt inn en styrking av 50 % miljøarbeider knyttet til tilbudet for menn med halvårseffekt i 2018 og helårseffekt fra Det er også et ønske om å opprette en full stilling som kommuneoverlege, men dette har avdelingen ikke funnet finansiering til. Av ikke-lovpålagte tjenester ved Helsekontoret er det foreslått å avvikle Frivillighetssentralen. Det å foreslå avvikling av frivilligsentralen er å handle på tvers av den politiske utviklingen i Norge med økt satsning på frivillig innsats, men gitt den økonomiske situasjon til avdelingen foreslås denne nå avviklet. Nytt fra 2017 er at tilskuddet som Frivillighetssentralen tidligere har mottatt direkte, nå er innlemmet i skatt- og rammetilskuddet til kommunen, og vil således gå inn som en del av den kommunale driften. Denne øremerkede støtten er holdt utenfor en eventuell nedleggelse av den kommunale driften av sentralen. Legeordningen til befolkningen på Kjerringøy, og særlig beboerne på BoGodt, er per dags dato organisert med et tilbud en dag per uke. Dette er en tjeneste som kan ytes fra Rønvik legekontor, men det vil ha følgekonsekvenser som er beskrevet i vedlegg 8 i «forslag til tiltak og konsekvenser». Gitt avdelingens økonomiske utfordringer ser avdelingen seg nødt til å foreslå utekontoret ved Kjerringøy avviklet. BoligNu er et bemannet botilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet med formål å redusere bruk av pensjonat og hospits. Prosjektet har vært vellykket og ble i behandlingen av ØP vedtatt innlemmet i ordinær drift. Organisatorisk er nå BoligNu lagt inn under Helsekontoret

79 Ved Krisesenteret i Salten har administrasjonen utredet muligheten for modulbygg til administrative lokaler på eksisterende tomt. Kostnaden beregnet til 2,5 mill kr og er lagt inn investeringsplanen fra 2017 med tilhørende driftskonsekvenser Tiltak og tekniske korrigeringer For 2017 vil budsjettet til HO-øvrig redusere med 17 mill kr. Av dette utgjør lønn og pensjon en økning på 3,7 mill kr, prisstigning 4,87 mill kr, nye og allerede vedtatte driftstiltak -8,75 mill kr. Øvrige endringer består av overføring til og fra andre avdelinger (-6,2 mill kr), endringer i statsbudsjettet (2,7 mill kr) og effektiviseringskrav tilknyttet innkjøpsavtaler (-0,8 mill kr). Restbeløp er flyttinger som er gjort internt innad helse- og omsorgsavdelingen. HO øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 50: Avdelingens driftsramme Tall i 1000 kr. 5.6 Kommunale eiendommer Avdelingens budsjett er satt med følgende overordnede mål som bakgrunn: Resultatmål Kommunale eiendommer Effektiv drift. Forvaltning/vedlikehold av kommunens bygg med tanke på fremtidige generasjoner. Effektiv arealbruk av eiendomsmassen. Levere til tid, kostnad og kvalitet. Avdelingen skal være en profesjonell byggherre, eier og forvalter med helhetlig og langsiktig ansvar for kommunens eiendommer. Et viktig mål for avdelingen er å levere til avtalt kostnad, tid og kvalitet samt på lang sikt redusere dagens vedlikeholdsetterslep. For å lykkes med dette må avdelingen ha en profesjonell organisasjon som besitter rett og tilstrekkelig kompetanse innenfor eiendomsfaget. Det er vedtatt at dagens foretak skal overføres som en avdeling under rådmannen fra 1. januar budsjettet er bygd opp med den forutsetning at man hensyn tar erfaringstall gjennom 2016 og bransjemessige standarder for beregning av beløp (blant annet Byggforskserien ). Dette har resultert i et økt driftsbudsjett. Det er hensyntatt sentrale lønnsøkninger for kapittel 3, 4 og 5 i budsjettets for lønnsforhandlinger i Det er forutsatt at avdelingen blir finansiert på samme grunnlag som i 2016: Tidligere sentral ramme (husleieinntekter) dekkes av kommunen sentralt uten direktetilskudd

80 Prosjektavdeling finansieres gjennom investeringsprosjekter samt fra kommunen for støtte i ideog utviklingsfasen av nye prosjekt. Kommunale eiendommer Rådmannens forslag til økonomiplan Årsver k R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Administrasjon/stab 3, FDVU 6, Renhold 74, Byggdrift 37, Driftsadministrasjon 2, Prosjektkontoret 8, Eiendoms- og utviklingskontoret 4, Energi Tverlandet bo & servicesenter 0, Leie av grunn/festeavtaler 0, Sum netto rammer 135, Tabell 51. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr Administrasjon/stab Dette kontoret består av kommunaldirektør, økonomileder, og 1,5 vakante stillinger FDVU FDVU har ansvar for forvaltning, planlegging og utvikling. Kontoret ivaretar i all hovedsak planlagt vedlikehold/oppgradering av Bodø Kommunes bygningsmasse angående: Periodisk vedlikehold Innleie/utleie Arealutnyttelse Rutiner, metoder, systemer Tilstandsanalyser, rapportering, prognoser Utredning, anbud Tilsyn, fremdrift, kontroll, rapportering Løpende kundedialog Begrepene i FDVU anvisningen er i henhold til definisjonene i NS Bygningsforvaltning omfatter strategisk, taktisk og operativt arbeid med eksisterende bygningsmasse og innebærer ansvar for at bygningene fungerer optimalt for brukere, eiere og omgivelser over tid. Drift og vedlikehold er aktiviteter som trengs for å opprettholde bygningsdelenes funksjonsdyktighet over forventet levetid. Utskifting er aktiviteter som utføres for å opprettholde verdien på bygningen. Utvikling er aktiviteter som utføres for å imøtekomme endringer i bruk, marked og krav fra myndigheter, og som øker verdien på bygningen. Å eie bygninger medfører en rekke faste kostnader. Store, faste kostnadskomponenter er energi, renhold, sikkerhet og drift. Når de faste kostnadene er beregnet, står man igjen med den delen av rammen som kan disponeres til utskiftingsarbeid

81 Akutte kostnader. Gjennom året inntreffer en del akutte skader som må utbedres umiddelbart. 35 NOK m²/år. Se Byggforskserien, Byggforvaltning desember s.6 Utskiftingskostnader (periodisk vedlikehold). For en veldrevet bygningsmasse bør man ha 175 NOK m²/år til utskiftingstiltak for å opprettholde verdien til bygningsmassen over tid. Se Byggforskserien, Byggforvaltning desember s.6 Utviklingskostnader. Omlag 210 NOK per m²/år for utviklingsarbeider bør være tilstrekkelig for de fleste bygningsforvaltere for å kunne utvikle bygningsmassen over tid. Disse kostnadene vil, i større grad enn utskiftingskostnader, variere ut fra valgt strategi fra eier og behov som skal tilrettelegges for bruk av bygningsmassen. Se Byggforskserien, Byggforvaltning desember side 6. Samlet nødvendig input 420 NOK m²/år. Relatert til dagens standard på Bodø Kommunes bygningsmassen, cirka m² (boliger ikke inkl.), utgjør dette 98,7 mill kr. Bodø kommune har et etterslep i bygningsmassen opp mot 2 mrd kr. Dette er et noe grovt tall, men kan underbygges med at de mye av bygningsmassen er oppført på 60- og 70-tallet og det er foretatt lite modernisering i byggenes levetid og vedlikeholdet har vært preget av å gjøre det som har vært høyst nødvendig. Et forsiktig anslag tilsier at ¼ av bygningsmassen bør totalrenoveres, eksempel på dette er Tverlandet skole, Aspåsen skole og Bodø Rådhus som nå er under rehabilitering. Totalrehabilitering har en estimert kostnad på kr/m² noe gir et investeringsbehov på omtrent 1,5 mrd kr. I tillegg kjøpes eiendom som må ivaretas, eksempel Vatnlia leirskole, som Bodø kommune kjøpte i 2013 der tilstandsrapporten fra 2013 stadfester at kostnadene knyttet til strakstiltak er stipulert til i overkant av 10 mill kr. Det er ikke tatt høyde for skjulte feil og mangler, hvilket betyr at det er sannsynlig at kostnadene blir høyere. I tillegg må det tas høyde for prisstigningen fra 2013 til Generelt sett utløser renoveringsarbeider på bygg en lang rekke lover og forskrifter som skal følges, deriblant: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning. Her stilles det blant annet krav om miljøsaneringsbeskrivelser med føringer for sikker sanering. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.(arbeidsmiljøloven) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Det er viktig at det gjøres en grundig vurdering av realistisk gjennomføringstidspunkt for større, framtidige utbedringer, og (om nødvendig) iverksette utbedringsarbeid for å redusere risiko i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det er derfor besluttet å engasjere ekstern aktør til en tilstandsregistrering av bygg som vil finansieres gjennom bruk av fondsmidler. Estimert kostnadsramme er 1,5 mill kr. Tidligere har Bodø Kommunale Eiendommer KF fått i underkant av 20 mill kr i vedlikeholdsmidler, noe som medfører økt vedlikeholdsetterslep hvert år. Dersom etterslepet ikke skal øke må det derfor tilføres cirka 49 mill kr (akutt/utskift) og 49 mill kr (utviklingskost) totalt 98 mill kr/år. Det er registrert og kostnadsberegnet oppgaver for 130 mill kr (akutt/utskift). Det var for i 2017 foreslått en økning i rammen for å demme opp for det stadig økende vedlikeholdsetterslepet i bygningsmassen i Bodø Kommune. I endelig saldering mellom kommunens avdelinger ble det ikke funnet rom for å prioritere dette i

82 5.6.3 Renhold Seksjonen har ansvar for renhold i kommunens bygg, med unntak av de fleste boliger, og barnehager hvor renhold utføres av ekstern leverandør (Elite). I 2017 var ønsket å ha tre patruljer, det vil si en økning på 2 patruljer (fire faste ansatte). Fra juni 2016 har det vært et prosjekt hvor en ekstra patrulje (to midlertidige ansatte), i tillegg til den nåværende patruljen, har vært i drift og resultatet har veldig positivt på avdelingens gjennomføringsevne. De to ekstra patruljene skal ha i oppgave å håndtere følgende: Behov ved kort- og langtidssykefravær (redusere bruk av vikartjenester). Ekstra oppdrag som brukere (kommunale virksomheter) ønsker utført, men som vi i dag ikke er utrustet til å utføre. Disse tjenestene er i 2016 blitt henvist til eksterne aktører. Gulvvedlikehold som i lengre tid har forfalt og rundvask. Seksjonen har også et ansvar for vedlikehold av alle kommunale bygg. Slik situasjonen er i dag er det ingen som er kvalifisert til å utføre dette arbeidet da tidligere vedlikeholdspatrulje ble avviklet i Vedlikehold vil redusere belastninger for renholdere som videre kan føre til at vi på lang sikt unngår sykemeldinger, samt kundetilfredshet som i dag er under kritikk. I tillegg vil det få direkte påvirkning på byggenes vedlikeholdsetterslep når det kommer til gulv. For å unngå å kjøpe disse tjenester eksternt (som i dag ikke er tilrettelagt ressurser til) er det ønskelig at det blir vurdert gjenopprettelse av en vedlikeholdspatrulje. Dette vil være et langsiktig tiltak som vil gi de positive synergieffektene nevnt. Kostnadsbesparende effekt for en ekstra patrulje er det avsluttet tre eksterne renholdsavtaler (Bratten aktivitetssenter, Rønvik familiesenter, og Sentrum familiesenter) og det vil vurderes andre potensielle avtaler i 2017 da kapasiteten kan gjennomgås mer detaljert. Det er også lagt inn ønske om 2 nye administrative stillinger som følge av at dagens leder har for mange personer å håndtere og en desentralisering er nødvendig. I endelig saldering mellom kommunens avdelinger ble det ikke funnet rom for å prioritere vedlikeholdspatrulje og administrative stillinger i Den andre patruljen som er tilnærmet selvfinansierende vil fortsette i 2017 innenfor avdelingens ramme. Dagens situasjon når det gjelder Bodø Brannstasjon er at renhold dekkes av sentralt tilskudd på 0,38 mill kr og 0,36 mill kr faktureres direkte til bruker. Det foreslår at det i 2017 endres til felles sentral dekning på 0,74 mill kr Byggdrift og driftsadministrasjon Seksjonen har ansvar for all eiendomsdrift av kommunale bygg. Det er et viktig mål å oppnå mest mulig rasjonell og effektiv drift av bygningsmassen. Seksjonen er nødt til å imøtekomme de kompetansekrav og kompleksitet de nye og kommende byggene representerer. Løpende drift og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse er driver for sunn økonomi i et lengre perspektiv. Det er ønsket 2 stillinger på bakgrunn av ny organisering av vaktmestere. I dag har seksjonen i underkant av 50 ansatte med bare én leder. Dette er en uhåndterbar og uforsvarlig situasjon som fører til stort fysisk og psykisk press på den aktuelle lederen. På sikt antas lønnskostnadene redusert på bakgrunn av effektivisering og naturlig avgang. Driftskostnadene øker på bakgrunn av forpliktelser knyttet til avtaler ikke budsjettert for tidligere (eksempelvis Stadiontunet fellesanlegg (serviceboliger)). Dette er kostnader som seksjonen har liten påvirkningskraft på. Det viser seg ut fra deres planlagte utgifter at avdelingens andel øker med 38 % i 2017 og bør derfor dekkes av økte tilskudd

83 I forlengelsen av de organisatoriske endringene vil det være behov for større mobilitet av tilgjengelig arbeidskraft. Herunder melder det seg behov for nye kjøretøy. Erfaringstall fra 2016 viser at budsjetterte kostnader på løpende vedlikehold av bygg har vært for lav. Eksempel på store kostnadsdrivende elementer er filterskift ventilasjon. Videre vil seksjonen fokusere på mer effektiv bruk av ressursene. Vi har ambisjon om at de organisatoriske endringene som gjøres, resulteres i bedre drift av eiendomsmassen, kompetanse tilpasset mer komplekse objekter, innkjøp koordineres mer effektivt etc. I endelig saldering mellom kommunens avdelinger ble faste forpliktelser prioritert, men det ble ikke funnet rom for å prioritere administrative stillinger i Prosjektkontoret Budsjettforslaget består i hovedsak av lønnsrelaterte kostnader. Disse er basert på de syv stillingene som er bemannet, og en vakant som planlegges bemannet i start av Kontoret er finansiert gjennom internfakturering over de ulike prosjekter samt direkteoverføring fra kommunen. I budsjettforslaget er det kun lagt inn forsiktig behov for overtid. Denne budsjettposten kan bli satt under press når byggingen starter på store prosjekter som Rådhuskvartalet og Tverlandet skole. Erfaringer viser at det i perioder vil bli behov for overtid for å svare opp byggherrens forpliktelser, slik at byggherren ikke taper penger og/eller kvaliteter i det ferdige prosjekt. Eventuell overtid vil finansieres gjennom internfakturering over prosjektene. I tråd med ambisjonen om å styrke kompetansen i avdelingen skal det i 2017 satses mer strukturert på utvikling og kompetanse av de ansatte, både i forhold til personlige og arbeidsgivers ambisjoner Eiendom- og utviklingskontoret Kontoret ivaretar rollen som grunneier for Bodø Kommune, og har i tillegg ansvar for husleieavtaler. I tillegg til finansiering gjennom inntekter fra tomte-/boligleie fakturerer avdelingen for medgåtte timer i forbindelse av salg av kommunal eiendom. Driftsbudsjettet forutsetter godkjenning av foreslått investering til utvikling, utarbeidelse av reguleringsplaner, mulighetsstudier med mer. Tiltak Tabellen nedenfor redegjør for tiltak som er innarbeidet i den kommende økonomiplanperioden. Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Eiendommer 1 EPC inkl. ENØK rådgiver* Vedlikeholdskartlegging* ENØK (netto) fra Kommunens fellesområde AFP overført til kommunes fellesområde Kommunale avgifter og renovasjon Forsikring av lokaler Strøm Stadiontunet fellesanlegg Sum Tabell 52. Tiltak Eiendommer i perioden. Tall i 1000 kr. 1. EPC. Avdelingen ser en gevinst med og gjennomfører et antall «energy performance contract» (EPC) prosjekter. Kort fortalt finansieres prosjektet gjennom energibesparelsen som oppnås etter at tiltaket er iverksatt. Denne besparelse garanteres fra leverandøren og sikrer en tilbakebetalingstid på investeringen som erfaringsmessig ligger mellom 5-8 år. Reduksjonen av 74 83

84 energiforbruk ligger erfaringsmessig mellom % avhengig av muligheter i eiendomsmassen. Dette samsvarer god med kommunens plan for Klima og Energi som stipulerer at vi må redusere utslipp av klimagasser med 30% i forhold til 2008 nivå. Det er i 2017 budsjettert for å starte første fase for å avdekke energibruk og muligheter for forbedringer på dagens bygningsmasse. *Til denne fasen benyttes det av de avsatte midler fra BKE KF drift- og vedlikeholdsfond (1,8 mill kr). Denne fasen forventes avsluttet innen 18 måneder. I sammenheng med dette vil det også ansettes en ENØK/EPC-rådgiver i en 3-årsperiode som også dekkes av fondsmidler (3 mill kr). 2. Vedlikeholdskartlegging. Det er besluttet å engasjere en ekstern aktør til en tilstandsregistrering av bygg. Estimert kostnadsramme er 1,5 mill kr. *Til dette benyttes det av de avsatte midler fra BKE KF drift- og vedlikeholdsfond (1,5 mill kr). 3. ENØK (netto). I budsjettvedtaket fra desember 2016 ble det vedtatt en ENØK effektivisering, dette har ligget på kommunens fellesområdet, og er i rådmannens forslag overført til avdelingen. Da dette er den mest naturlige plassering av ansvar/oppfølgning av vedtaket. Det er nettobeløpet som er overført. 4. AFP. Rådmannen har overført AFP posten til avdelingen over til kommunens fellesområde, da kommunens andre AFP kostnader belastes herfra. 5. Kommunale avgifter og renovasjon. Økning på 0,6 mill kr basert på faktiske kostnader i Dette er brukerrelaterte økninger i sin helhet. 6. Forsikring av lokaler. Økning på 0,460 mill kr basert på tall fra Gjensidige Forsikring for dagens bygg. 7. Strøm. Økning på 0,2 mill kr basert på faktiske kostnader i 2016 med nye bygg og variable priser. 8. Stadiontunet fellesanlegg. Økning på 0,1 mill kr. Avdelingen er pålagt å betale en andel av kommunens totale andel i fellesanlegget. Dette er noe Avdelingen ikke har noe påvirkning på og ifølge Stadiontunets styre og estimat for 2017 er det kalkulert inn en økning på 38% i Teknisk avdeling Teknisk avdeling produserer mange viktige tjenester som har stor betydning for innbyggernes dagligliv. I jubileumsåret 2016 har avdelingen bidratt aktivt med tilrettelegging uten å bli tilført ekstra ressurser. Dette har medført at man har måttet omprioritere ressursbruken og en del av primæroppgavene er skjøvet ut i tid. Bodø ble kåret til Norges mest attraktive by Dette er en god anerkjennelse av den jobben som utføres av våre medarbeidere. Resultatmål Teknisk avdeling Skal være en attraktiv og utviklende arbeidsplass. Levere mere enn forventet ved å yte det lille ekstra. Ta ansvar for en helhetlig byutvikling. Fortsatt fokus på redusert sykefravær og økt trivsel. Effektivisering gjennom prosessinnovasjon og digitalisering. Forbedring av økonomioppfølging og rapportering. Bodø er en by i sterk vekst, og Teknisk avdeling har ansvar for tjenesteproduksjon og investeringer innenfor følgende områder: Drikkevannsforsyning og avløpshåndtering 75 84

85 Vei- og trafikkanlegg Parker- og grøntanlegg Plan- og byggesakstjenester Geodatatjenester Bypakken Videre bidrar avdelingen gjennom aktivt samarbeid med andre til gjennomføring av kommunens klima- og miljøarbeid. Bemanning og økonomi Teknisk avdeling Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Vann og avløp Felles adm/bygderuta Sivilforsvaret Byggesak Byplan Geodata Byteknikk Sum netto rammer Tabell 53. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Kommunen har lenge vært inne i en sterk ekspansiv utbyggingsperiode med mange store byutviklingsprosjekter. Også i kommende økonomiplanperiode vil det bli vedvarende høyt fokus på dette. Teknisk avdeling stilles overfor store utfordringer med stort press på flere av tjenestene innenfor avdelingen. Avdelingens ressurssituasjon er bedret noe i 2017 ved at det er tilført 2 nye stillinger: en ingeniørstilling innenfor veiforvaltning samt en stilling til å forvalte eiendomsskatten. Det er fortsatt utfordrende å løse alle oppgavene som det forventes at avdelingen skal bidra med. Teknisk avdelings hovedutfordringer i den neste 4-årsperioden kan kort oppsummeres slik: Følge opp kommuneplanens arealdel og samfunnsdel om bærekraftig byutvikling. Fortløpende vedlikehold og utbedring av veiene innenfor rammene i budsjett. Vedlikehold og utbedring av gang- og sykkelveier samt fortau innenfor rammene i budsjett. Revidere sykkelplanen med tanke på en bedre tilrettelegging og økt bruk av sykkel. Vedlikehold av gatebelysning og bruer. Styrking av de generelle forvaltningsoppgavene. Følge opp tiltak i Bypakke Bodø for økt fremkommelighet og sikkerhet for gående og syklende. Øke attraktiviteten til bykjernen gjennom god standard på vinterdrift, renhold og kvalitetsheving av viktige byrom. Tidligere brøyting for tilrettelegging for jobb-sykling. Følge opp miljøsaker. Utvikle gode digitale tjenester. Sørge for fortsatt høy kvalitet for kommunens karttjenester Vann og avløp Det er fortsatt stor aktivitet i sentrum med hensyn på utskifting av VA anlegg som en følge av utbygging av fjernvarmeanlegget. Drikkevannskvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen er god. Rensekrav til avløpshåndtering er strenge. På noen anlegg er det en utfordring å tilfredsstille disse kravene

86 Bygging av nye anlegg har medført en betydelig økning av driftsutgifter etter hvert som disse blir tatt i bruk. Lav utskiftingstakt på ledningsnettet har også medført økte drift og vedlikeholdsutgifter. I løpet av 2016 har det blitt ferdigstilt flere prosjekter, Hunstadmoen (Stokkvika), Mørkvedlia etc. Spesielt innenfor avløpssektoren kommer driftsutgiftene til å øke betraktelig ved at nye renseanlegg og pumpestasjoner blir tatt i bruk, samt mange nye prosjekter som kommer i tur og orden. Service og vedlikehold av maskiner samt utgifter til strøm, transport og deponering av slam har økt kraftig de siste årene. I tillegg kommer strenge krav fra fylkesmann og overordnet myndighet i forhold til dokumentasjon om overholdelse av rensekrav. Vann og avløpsgebyrene har ikke vært økt nevneverdig de siste årene, men det vil nå være behov for å øke gebyrene i økonomiplanperioden. Bemanningen er noe lav på planleggingssiden. Dette medfører at man ikke får gjennomført/iverksatt prosjekter enkelte prosjekter. Utfordringene framover ligger i å kunne få iverksatt nødvendige prosjekter samt imøtekomme krav til sikkerhet og et stadig økende krav til servicenivå hos abonnentene. Investeringene innenfor vann og avløp utgjør til sammen 134 mill kr i Vann - beskrivelse Driftsutgifter Indirekte kostnader Kapitalkostnader Avgiftsgrunnlag Inntekter vann Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Godskriving rente fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Tabell 54. Avdelingens beregningsgrunnlag for vann Tall i 1000 kr. Avløp - beskrivelse Driftsutgifter Indirekte kostnader Kapitalkostnader Avgiftsgrunnlag Inntekter avløp Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Godskriving rente fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 6,0 % 4,0 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % Tabell 55. Avdelingens beregningsgrunnlag for avløp Tall i 1000 kr. Bodø kommune benytter Momentum selvkost AS til beregning av sine selvkosttjenester. Dette for å få en objektiv og ekstern vurdering av beregningene. Sektoren har de siste årene gått med overskudd, som er satt av på bundet driftsfond. Etter flere år med uendrede gebyrer må det nå tas høyde for en økning av gebyrene i perioden. Spesielt gjelder dette innenfor avløpssektoren. Årsaken ligger i økte driftsutgifter som følge av nye tekniske anlegg, samt høy investeringstakt de senere år og fremover. Låneporteføljen til hhv vann og avløp er 785 mill kr og 485 mill kr. Kalkylerenten for beregning av avgiftsgrunnlaget er i henhold til retningslinjene, og satt lik 5-årig swap-rente, med et 77 86

87 tillegg på 0,5 %. For 2017 er renten satt til 1,8 %, gjeldende for september Usikkerheten fremover vil være utviklingen i rentemarkedet. Generelt kan det nevnes at en økning i renten på 1 %, vil gi seg et utslag i avgiftene på cirka 5 %. Renovasjon - beskrivelse Driftsutgifter Kapitalkostnader Sum avgiftsgrunnlag Inntekter kommunalt påslag renovasjon Diff. Avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell 56. Avdelingens beregningsgrunnlag for renovasjon Tall i 1000 kr. Beregningen viser inntekter fra det kommunale påslag på renovasjonsgebyret. Inntektene benyttes til dekning av kommunens kostnader forbundet med utøvelse av myndighet vedrørende husholdningsavfall, avskrivningskostnader og oppsamling av husholdningsavfall på avveie. Det foreslås ingen økning i det kommunale påslaget Byplan Resultatmål Byplan Starte planleggingen av ny reguleringsplan for ny flyplass i Bodø. Effektiv saksbehandling av private planer. Planlegge for at Bodø fortsatt skal være en attraktiv by i nord. Bodø ble kåret til Norges mest attraktive by Kåringen gir grunnlag for stolthet for byen Bodø, men også stolthet over det faglige arbeidet som utføres fra mange i avdelingen. Byplan har gjennom arbeidet med overordnete og helhetlige arealplaner for kommunen, lagt grunnlaget for en attraktiv byutvikling. Juryen la spesielt vekt på i sin begrunnelse for kåringen at kommunen har åpnet opp for boligbygging i sentrum, bygd attraktive byrom og bygg med god arkitektur. Det ble ved utdelingen av prisen spesielt tatt fram de sterke planleggingsmiljøene i nord. I 2017 vil arbeidet med å planlegge og bygge den attraktive byen fortsette. Vedtak i kommuneplanens arealdel i 2016 om å åpne for ny boligbygging i sentrumskjernen, har ført til en stor satsing blant grunneiere og eiendomsutviklere. Det er vedtatt reguleringsplaner som gir muligheter for et stort antall nye boliger i sentrum og det legges til rette for nytt næringsareal mot sentrale gater i Bodø. Sammen med kommunens oppgradering av gater, er det nå lagt et grunnlag for ny bybebyggelse og omforming i store deler av Sjøgata og Dronningens gate. Byplan har i 2016 arbeidet med Storgataprosjektet som skal ivareta vern og utvikling av et sentralt område med godt bevart etterkrigsarkitektur. Reguleringsplanen for prosjektet skal legges fram til vedtak i Arbeidet gjennomføres i en åpen prosess sammen med gårdeiere, brukere og byens befolkning. Byplan har startet arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel for Faglige kartlegginger og utarbeiding av konsekvensutredninger vil kreve innkjøp av konsulenttjenester innenfor områder som Byplan eller kommunen ikke har kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre. Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er nødvendig for at andre myndigheter kan forstå kommunens 78 87

88 vurderinger og for at Bystyret kan foreta de gode beslutningene. Arbeidet med kommuneplanen skal gjennomføres av et team med planleggere fra Byplan og i tett samarbeid med andre fagkontorer. Ny grønnstrukturplan skal legges fram til vedtak i Strategisk plan for sykkel er også planlagt ferdig i Godt og oppdatert plangrunnlag er en forutsetning for digitaliseringsprosjekter på TA. Byplan har det siste året arbeidet med oppdatering av plangrunnlaget for Nedre Hunstad. Dette innebærer oppheving av et stort antall gamle reguleringsplaner fra tallet og tegning av helt nytt plankart. Denne planen legges fram for vedtak i Det er planlagt å fortsette med prosjektet og flere områder i Det er nå etablert et ett års engasjement i Ny by-ny flyplass prosjektet for å lage en plan for det kommende arealplanarbeidet for ny bydel. Byplan deltar aktivt i mange deler av planarbeidet på flyplassområdet. Planoppgaver i 2017 vil være utarbeiding av reguleringsplan for ny flyplass og oppstart av kommunedelplanen for nyby. Dette er svært store og krevende oppgaver som vil kreve økte ressurser i årene fremover. Byplan utarbeider reguleringsplaner sammen med Geodata for flere kommunale prosjekter. Noen av disse er ny skoletomt på Tverlandet og ny plan for skoleområdene Bankgata og Aspåsen og plan for Rådhusparken/Solparken. Aktiviteten i 2016 har vært svært høy og det forventes fortsatt stort behov for Byplans kompetanse i Kapasiteten ved kontoret anses ikke å være tilstrekkelig til for å følge opp byutviklingen og store prosjekter. Byplan har gjennom organisasjonsmålinger vist at det er et kontor med et svært godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere og kontoret har et sykefravær under 2 %. Byplan har behov for å styrkes med flere planleggere for å kunne møte de fremtidig utfordringene. Det er også fortsatt behov for planleggingsmidler til gjennomføring av faglige kartlegginger og utredninger for å kunne gjennomføre kommunens egne arealplaner. For Byplan viser det seg at inntektsmål er satt for høyt og nedjusteres i forslaget til budsjett. Inntektene styres av antallet og størrelsen på private planer som kommer inn. Gebyrene ble satt opp betydelig i Bodø ligger cirka på samme nivå som Tromsø og Kristiansand, men over Trondheim. Det vil komme egen sak som kan justere gebyrinntektene noe Byggesak Resultatmål Byggesak Gjennomføre digitaliseringsprosjektet innenfor byggesaksbehandlingen og få i drift ebyggesak. Redusert saksbehandlingstid. Byggesak har som oppgave å ivareta samfunnets interesser og krav til byggverk i samsvar med lover og forskrifter på området. Byggesak har som målsetting å ha fornøyde brukere og vektlegger å gi god informasjon, være i dialog med kunden, vise respekt og fleksibilitet, samt behandle henvendelser med riktig vedtak og med lavest mulig saksbehandlingstid. Kontoret finansieres gjennom gebyrer og er selvkostfinansiert. En av plan- og bygningslovens viktigste målsettinger er å øke kvaliteten på byggearbeidene. Tilsyn er og vil bli en prioritert oppgave med økt aktivitet. Gjennom tilsyn vil det bidras til å få ned antall byggefeil. Tilsynet vil måtte styrkes ut fra endringer i lovgivningen med økt fokus på kortere saksbehandlingstid og endrede krav til denne. System med ansvarsretter ble endret fra

89 Det vil være fokus på utvikling av digitale tjenester. Etablering av digitalt førstevalg for å sikre gode og brukerrettede digitale tjenester, med løsning for postmottak og arkiv, ebyggesak og ebyggesøknad og for plansaker edialog. Målsettingene vil være å redusere saksbehandlingstid, og på sikt kunne gi lavere gebyrer (effektivitetsmål). Prosjektet som omhandler digitalisering av byggesøknader ble startet opp i Geodata Resultatmål Geodata Sørge for å opprettholde et godt digitalt kartverk. Styrke fagkompetansen innenfor eiendomsskatteområdet. Utarbeide en geodataplan. Geodata og geodatasystemer spiller en viktig rolle i samfunnsplanlegging for verdiskapning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Tilgang til geodata er avgjørende for kommunal og annen offentlig saksbehandling og for utvikling av gode offentlige digitale tjenester. Økt digitalisering er en viktig forutsetning for å bidra til å løse en rekke utfordringer innenfor tjenesteproduksjonen. Geodatakontoret arbeider derfor kontinuerlig for å videreutvikle nivået på de tjenester som leveres til kommunens administrasjon, byens innbyggere og næringsliv. Det arbeides kontinuerlig for at de nettbaserte kartløsningene til Bodø kommune blir så god som mulig for interne og eksterne brukere. Det er satt i drift ny PlanInnsyns-løsning som skal integrere digital saksbehandling og innsyn med dialog for publikum. Det er tatt i bruk digitale feltløsninger for oppmåling og taksering for mer effektiv saksbehandling og dokumentflyt. Inntektsmålet innenfor Geodata er redusert med 0,5 mill kr som følge av endret Plan og Bygningslov ved at en rekke mindre bygg ble unntatt fra søknadsplikt. Dette har også resultert i færre oppmålingsoppdrag. Det anbefales ikke gebyrøkning. Eiendomsskatt Geodata har gjennomført taksering av alle eiendommer i kommunen. Takseringsprosjektet ble organisert og utført i egenregi. Dette har resultert i et mindreforbruk i forhold til budsjett Takstene blir brukt i beregning av eiendomsskatt. Eiendomsskattetakstprosjektet vil bli avsluttet 1. halvår Den store aktiviteten innenfor Geodatakontoret vil medføre behov for økt bemanning i fremtiden. Budsjettet for Teknisk avdeling foreslås styrket med en stilling innenfor området eiendomsskatt. Eiendomsskatt er et område som krever kontinuerlig oppfølging og er en viktig inntektskilde for kommunen. I budsjett for 2017 er eiendomsskatten foreslått satt til 240,6 mill kr. Det videre arbeidet innenfor området organiseres i et eiendomsskattekontor under Geodatakontoret på teknisk avdeling Byteknikk Forvaltning og miljø Området står overfor store utfordringer da miljøspørsmål og forvaltningsoppgaver øker. Rådmannen anbefalte en styrking av miljøområdet med en stilling i 1.tertial. Bystyret ga sin tilslutning til dette. Ansvaret er organisert under Forvaltning og arbeidet styrkes nå i en tydelig miljøenhet. Miljøenheten vil få hovedansvar for koordinering og forvaltning av miljøoppgaver som ligger på Teknisk avdeling. Det vil bli etablert et eget «miljøteam» med representanter fra de forskjellige fagområdene på 80 89

90 Teknisk avdeling. Andre fagetater/avdelinger utenfor Teknisk avdeling vil bli invitert inn i dette teamet. Teamet vil bestå av 8-10 fagpersoner. På denne måten blir miljøarbeidet betydelig styrket. Teknisk avdeling anser det som viktig å etablere et godt fagmiljø innenfor området. Plan, utbygging og forvaltning: Resultatmål Plan, utbygging og forvaltning Styrking av fagmiljø. Reduser på saksbehandlingstid. Gjennomføre fornyings-prosjekter innenfor vei og VA innenfor rammene i budsjettet. Skal være ledende på faglig utvikling av det kommunaltekniske tjenesteområdet. Bypakken: Resultatmål Bypakken Gjennomføre tiltakene i henhold til vedtakene som er gjort og innenfor den tidsrammen og økonomiske ramme som er satt. Planlegging og bygging av gang og sykkelveier, trafikksikkerhets prosjekter i henhold til års-fordelingen i byggeprogrammet. Planlegging og bygging av nye kollektiv stopp samt samarbeid med NFK om løsninger. Dette bygges i henhold til års-fordeling i byggeprogrammet. Gatelys - drift og vedlikehold Kommunale gatelys har stort behov for vedlikehold og utskiftinger. Mange gatelys og kabler er eldre enn 50 år, og dette medfører store driftsproblemer og behov for oppgradering. De årlige utgiftene til vei- og gatelys har lenge oversteget rammen som dekkes av BE etter salget av Heggmoen kraftstasjon. De årlige bevilgningene dekker ikke behovet for utskifting, og det er allerede noen gatelys som det ikke har vært mulig å erstatte etter at stolpene har rustet. Prioriterte oppgaver er fornying av gatelys og kabler i saneringsprosjekter for vann, avløp og vei samt deltakelse i felles grøfter med kabeletatene. Selv med økte rammer har det ikke vært tilstrekkelige budsjett til systematisk utskifting av gatelys ellers i kommunen. Denne situasjonen vil bedres noe etter vedtak om å overføre gatelys til rette veieier. I tillegg er det et pålegg fra NVE om flytting av alle styringer ut av nettstasjoner innen Kostnadene til dette er stipulert til cirka 15,0 mill kr. Nye anlegg monteres med styringsmodul og LED armatur. LED lamper bruker mindre strøm og varer lengre. Økt antall LED lamper gir mindre utgifter til energi og utskifting av lamper. Parkering Parkeringsinntektene vil også i 2017 være vanskelige å forutsi eksakt. I jubileumsåret har mange arrangementer i sentrum gjort at plasser har vært avsperret og inntekter har uteblitt. Kommunen har det siste år mistet rundt 70 parkeringsplasser i sentrum. Storgata nedenfor glasshuset, nedre torg og Havnegata. I tillegg er det usikkerhet om hvordan byggestart av parkeringsanlegg i kvartal 99 vil slå ut. En ny parkeringsforskrift medfører at det blir avgift for elbiler i sone 1, mens kommunen har gitt avgiftsfritak i sone 2. Størrelsen på gebyrene foreslås økt med 5 % i

91 Drift og produksjon: Resultatmål Drift og produksjon Sørge for godt vedlikehold innenfor rammene i budsjett. Vedlikeholdsoppdrag som ligger til ansvarsområdet er: vei, sykkelvei, fortau, park, lekeplasser, lysløyper, ballløkker, fotballbaner, islegging av løkker, friluftsområder med mere. Sikre fortsatt godt drikkevann med høy leveringssikkerhet til byens innbyggere. Veivedlikehold Vegnettet viser tydelige tegn på at vedlikehold har vært forsømt i mange år. Forsvarlig drift og godt vedlikehold av byens tekniske infrastruktur er grunnleggende viktig for byens funksjonsdyktighet, for innbyggernes velvære og byens omdømme. For flere av sektorens tjenester har drifts- og vedlikeholdsnivået over flere år vært lavere enn det sektoren mener er riktig forvaltning av kommunens verdier. Budsjettet gir ikke rom for å starte en innhenting av vedlikeholdsetterslepet på den kommunale infrastruktur som veier, gang og sykkelvei og fortau. Budsjettmidlene går til de vanlig drift- og vedlikeholdsoppgavene som brøyting, strøing, kantklipping, dekkevedlikehold, renhold, skilting, reparasjon av installasjoner mm. Behovet for å gjøre mere på overvannsområdet er økende. Avdelingen har blant annet ansvaret for drift av alle stikkrenner langs offentlig vei. Mange steder er veikroppen i så dårlig forfatning at både forsterknings- og bærelag må fornyes før asfalt legges. Andre områder er bruvedlikehold og rasforebygging. Dette innebærer at programmene og budsjettene må være mer langsiktige for å sikre fremkommelighet på byens veinett. Det totale vegnettet øker hvert år som en følge av nye utbyggingsområder. I «Hovedplan for vei» som bystyret behandlet i 2011 ble veivedlikeholdsetterslepet beregnet til cirka 250 mill i forhold til minimumsstandard. Budsjettet for 2016 har ikke bedret dette forholdet. Daglig ser vi forfallet i veinettet som følge av all graving for ulike kabler og andre etater. Vedlikeholdsnivået foreslås økt i budsjett for 2017 for å bedre vedlikeholdet av gang- og sykkelveier, fortau, veier og tidligere brøyting. Seksjonen er også med i en gruppe som ser på sykkelveier inn til sentrum. Vintervedlikeholdet er spesielt utfordrende fordi slitasjen er stor og været er vanskelig å spå i et budsjett. Derfor anbefales det å fortsette å sette midler på eget fond som kan ta variasjonene i vintervedlikeholdet. I dag brøytes cirka 2/3 av brøyterodene av private. Det anbefales at muligheten for å kjøpe denne tjenesten videreføres i økonomiplanperioden. Når det gjelder bemanning så trengs det planleggere og fagarbeidere. Det overtas mer vei uten at kapasiteten økes. Det har også vært et økende behov for tjenester og ytelser i forbindelse med div. arrangementer, noe som går utover basisoppgavene. I budsjettforslaget er det foreslått opprettet en stilling som veiforvalter/planlegger. Gjennom budsjettprosessen er det foreslått en styrking på 3 mill kr til veivedlikehold. I investeringsforslaget for sektoren er det lagt til grunn en oppfølging av tidligere politiske vedtak og forutsetninger. Innenfor Bypakken legges det til neste år opp til investeringer i størrelsesorden på 66 mill kr, fordelt på trafikksikkerhetstiltak, kollektiv og digitale barnetråkk. I tillegg ligger det inne investeringsmidler til opprustning av sentrumsgater med 5 mill kr, veier i distriktene med 5 mill kr, og reasfaltering av veier med 5,5 mill kr. Parker og byrom Budsjettet på park går til drift og vedlikehold av parker og offentlige områder som renhold i form av tømming av søppeldunker og plukking av søppel, stell av busker og trær, plenklipping, dyrking og utplanting av sommerblomster, drift av bassenger, stier og gangveier i parker og parkmøbler i det offentlige rom. Arbeidsmengden er økende som følge av nye ferdigstilte anlegg som skal driftes

92 Parkmøblene i byen blir eldre og krever utskifting. Avdelingen har ansvaret for kontroll av skole- og barnehagers uteareal samt 150 kommunale lekeplasser. Generelt sett er byens lekeplasser i dårlig forfatning. Avdelingen er sentral i forbindelse med diverse arrangement som Parkenfestivalen og tiltak i forbindelse med speiderleiren som kommer i Tiltak Nr Tiltak B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Teknisk avdeling 1 Eiendomsskatt taksering Vedlikehold uteareal Innsparingskrav Gatelys A Sum økonomiplan Ladestasjon Elbiler Speiderleir Miljøstilling Skyssbåt - økte utgifter B Sum vedtak i løpet av Økte parkeringsgebyrer C Sum endring egenbetalinger Kommunale veier, økning Økte planmidler Byplan Forvaltning Eiendomsskatt - ny stilling Redusert inntekt Byplan Redusert inntekt Geodata Perspektivmelding D Sum nye driftstiltak Innsparinger Eff./reduksjon drift E Sum innsparing/effektiviseringer Sum Tabell 57. Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Eiendomsskatt taksering Eiendomsskatteprosjektet er ferdig. Det må påregnes noe arbeid første halvår Vedlikehold uteareal. Tilbakeføring av nedtrekk i forbindelse med budsjett 2016 vedrørende arrangement. Tilført veivedlikehold, da mye av ressursene benyttes der. 3. Innsparingskrav. Generelt nedtrekk av avdelingens budsjett. 4. Gatelys. Økning i overføring fra Bodø Energi ifølge tidligere avtale. 5. Ladestasjon Elbiler. Forprosjekt for etablering av ladestasjoner for El-biler. 6. Speiderleir Tilførsel av midler i forbindelse med rigging av speiderleir Miljøstilling. Tilførsel av midler til opprettelse av miljøstilling. 8. Skyssbåt Helligvær. Det må tas høyde for økte utgifter, jfr. kostnader ved midlertidig innleie Økte parkeringsgebyrer. Det foreslås en økning i parkeringsgebyret med 5 %. 10. Kommunale veier, økning. Rådmannen har lagt inn 3 mill kr per år til økt veivedlikehold

93 11. Økte planmidler Byplan. Styrking av planmidler Byplan. 12. Forvaltning Eiendomsskatt ny stilling. Det foreslås opprettelse av stilling til forvaltning av eiendomsskatteområdet Redusert inntekt. Nedtrekk av gebyrinntekter som følge av større egenproduksjon, samt endring i ny plan- og bygningslov. 15. Perspektivmelding. Gjennom perspektivmelding foreslås det en styrking av vedlikehold veier i slutten av perioden. 16. Innsparinger. Pålagt reduksjon tas som generell effektivisering og i reduksjon drift. Teknisk avdeling Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 58. Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. Tabellen viser bruttoendringer innenfor teknisk avdeling i perioden. 5.8 Kommunens fellesområde Kommunens felles bruttoinntekter Kommunens felles inntekter Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Renteinntekter inkl. formidlingslån Aksjeutbytte Rentekompensasjon Momskompensasjon Motpost avskrivning Kvotekraft Kommunale avgifter Bruk av disposisjonsfond Interne overføringer Gatelysavtale Andre inntekter Gevinst finansielle instrumenter Husleieinntekter

94 Flere mindre inntektsposter Sum inntekter Tabell 59. Tabellen viser kommunens sentral inntekter for perioden 2017 til Tall i 1000 kr. Kommunens felles inntekter består i all hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. Disse inntekter kan kommune disponere fritt uten føring fra staten. Det overordnede formål med inntektssystemet er å gi kommunene like forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle likheter i kommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsetninger. Det gis også skjønnstilskudd til kommunene etter søknad, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i inntektssystemet for øvrig. 1. Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue P 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Nasjonalt skatteanslag Endring 2,3 % 2,8 % 2,8 % 3,0 % Lokalt skatteanslag Endring 2,7 % 2,8 % 2,8 % 3,0 % Tabell 60. Skatteberegning Tall i 1000 kr. Det er budsjettert med en skatteinngang i Bodø for 2017 fra formues- og inntektsskatten på 1 367,9 mill kr. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på 1 331,9 mill kr i 2016, tilsvarende en skattevekst på 7,0 % sammenlignet med året før (2015). I perioden 2012 til 2016 har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet variert fra 92,7 til 93,8 %. Per september 2016 er skatt per innbygger på 94,6 %. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter per innbygger i Bodø i 2017 blir på omtrent samme nivå som gjennomsnittet for årene , det vil si 93,0 % av landsgjennomsnittet. Som en følge av dette blir nominell skattevekst i 2017 på 2,7 % i Bodø. Skatteveksten for landet er anslått til 2,3 %. Det er forutsatt en skattevekst i Bodø på 2,8 % i 2018, 2,8 % i 2019 og 3,0 % i Skatt per innbygger antas å ligge på samme nivå med 93,1 % i hele perioden. Andre forhold som har innvirkning på det lokale skatteanslaget: Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 2,0 % i Bodø ved utgangen av september. Landet har 2,8 % arbeidsledighet (NAV) og Nordland fylke 2,4 %. Skattøre blir uendret fra 2016 til 2017 på 11,80 %. Innslagspunktet for formuesskatten har økt med 5,7 % fra kr ,- til kr ,-. Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som alle har betydning for kommunens skatteinntekter. 2. Statlige rammeoverføringer Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, skjønnstilskudd, inndelingstilskudd, hovedstatstilskudd og veksttilskudd. I 2017 er samlet rammetilskudd til kommunene på 127,6 mrd kr. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen 85 94

95 skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2018, når endelige skattetall for 2017 er kjent. Netto rammetilskudd for Bodø med utgiftsutjevning, overgangsordninger, tilskudd og inntektsutjevningen anslås å bli kr 1 216,6 mill kr i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger) Utgiftsutjevning INGAR (fra 2009) Saker særskilt fordelt Nord-Norge-tilskudd Inndelingstilskudd Ordinært skjønn Herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravg Sysselsettingsmidler engangseffekt Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Tabell 61. Beregning av rammetilskudd Tall i 1000 kr. 3. Eiendomsskatt Det ble i PS 14/180 vedtatt at ransonene skulle inkluderes i eiendomsskatten etter retaksering. Etter anbefalinger fra KS eiendomsskatteforum må hele kommunen takseres samtidig. Dette har sin bakgrunn i en ivaretakelse av likhetsprinsippet. I 2016 er hele kommunen inkludert fritidseiendommer og næringseiendommer blitt taksert. Rådmannen forslår derfor følgende endringer i eiendomsskatten: Promillesats på 4,9 i 2017 (i henhold til vedtaket) Promillesats på 5,2 i 2019, økende til 5,3 i 2020 Uendret bunnfradrag i perioden Eneste endringen i perioden er nybygg, som etter innspill fra eiendomsskattekontoret kan økes til 3 mill kr på grunn av stor byggeaktivitet i kommunen, noe som er gjort fra 2017 til Hentet fra KS Eiendomsskatteforum nr. 5/2016. Endringer i eiendomsskatteloven 7 og 13 med virkning fra Endringslov til eiendomsskatteloven er vedtatt, og endringer som trer i kraft fra 1. januar 2017 er: 1. Fritidseiendom kan fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 I det tilfelle kommunestyret har vedtatt et utskrivningsalternativ som omfatter både boligeiendommer og fritidseien-dommer, vil kommunestyret i medhold av ny esktl. 7 bokstav e kunne fatte årlig vedtak om fritak for fritidseiendommer. 2. To promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på boligeiendom og fritidseiendom 86 95

96 For at eiere av boligeiendommer og fritidseiendommer ikke bør få en for stor umiddelbar skattebelastning, skal laveste skattesats på to promille alltid benyttes det første året det skrives ut eiendomsskatt på slik eiendom også i de tilfeller kommunen har skrevet ut eiendomsskatt på kun verk og bruk tidligere, evt. verk og bruk og annen næringseiendom. De få kommuner som i dag fortsatt skriver ut eiendomsskatt på all fast eiendom innenfor områder som helt eller delvis er utbygde på byvis, og som endrer til et utskrivningsalternativ hvor alle boligeiendommer og fritidseiendommer i kommunen blir eiendomsskattepliktige, kan vedta den samme satsen for boliger/fritidseiendommer som ble benyttet før endring av utskrivningsalternativ. Dette begrunnes med at deler av denne eiendomsmassen allerede var skattlagt før endring av utskrivningsalternativ. Vi antar at det sistnevnte vil også gjelde ved kommunesammenslåing i det tilfelle én kommune har skattlagt boliger før sammenslåingen og en annen kommune ikke. Konklusjon for Bodø kommune: Kommunestyret kan etter ny esktl 7 bokstav e) i kraft fra 1. januar 2017 frita fritidsboliger for eiendomsskatt helt eller delvis. Ny esktl 13 andre ledd gjelder ikke for Bodø kommune siden det allerede er innført eiendomsskatt på fritidsbolig. Eiendomsskatt R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Basis Nybygg Tertial Nytaksering inkl. randsone Økt promille 0,3 i ,1 i Sum Tabell 62. Eiendomsskatt Tall i 1000 kr. 4. Renteinntekter inkludert formidlingslån. Som følge av lavere rentebane og dårligere likviditet blir renteinntekter lavere. Renteinntektene på formidlingslån går også noe ned som følge av lavere rentesatser på startlånene. 5. Aksjeutbytte Det er i økonomiplanperioden budsjettert med en samlet inntekt på 35,9 mill kr, uendret i forhold til Det forventes aksjeutbytte fra Bodø Energi, SKS og Saltens Bilruter. 6. Rentekompensasjon Kommunen mottar rentekompensasjon på en del investeringer. Disse kompensasjonene fordeler seg på en del helse og omsorgsbygg, skoler og kirkeinvesteringer. Rentekompensasjon B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Utgifter reform Kompensasjonstilskudd Statlig skolesatsing Sum rentekompensasjon Tabell 63. Forventet rentekompensasjon i perioden Tall i 1000 kr. Rentekompensasjon i forhold til reform 97 utgår fra Momskompensasjon Tidligere har momskompensasjonen blitt lagt på kommunes fellesområde (2015), dette ble endret til at hver enhet i kommunen får redusert sin ramme med sitt kompensasjonsbeløp fra og med Dette vil ikke påvirke kommunens nettobudsjett, men ansvarlig gjøre linjen også i forhold til korrekt momshåndtering. For kommunens fellesområde utgjør dette rundt 5 mill kr

97 8. Motpost avskrivning Kommunen fører alle avskrivningene på art på de ulike funksjonene på kommunens fellesområde. Motposten ligger på art Rådmannen har oppjustert budsjettpostene til regnskap 2016 tall. Avskrivningene skal balansere, jfr. vedlegg 6 Økonomiske oversikter drift. 9. Kvotekraft Som følge av lavere strømpriser har rådmannen valgt å redusere salgsinntekten kommunen mottar på kvotekraften, fra 27 mill kr til 20 mill kr i 2017, ytterligere ned til 18 mill kr i 2018 og 16 mill kr i 2019 og Kommunale avgifter Kommunen krever inn inntektene i forbindelse med feiing. Det er anslått at feieinntektene blir på 4,8 mill kr i Det er lagt inn en økning i henhold til prislisten på rundt 2,5 % til neste år. 11. Bruk av disposisjonsfond Det er ikke lagt opp til bruk av disposisjonsfond i økonomiplanperioden. 12. Interne overføringer/intern salg Dette er overføringer fra Flyktningkontoret på 3,1 mill kr i 2017 stigende til 4,5 mill kr i 2019 som skal dekke økte lånekostnader som følge av investeringer i flyktningeboliger. I tillegg ligger det en motpost for VA sektoren på 4,2 mill kr. 13. Gatelysavtale Tidligere lå hele denne avtalen inne som en inntektsside på kommunens fellesområde. Det er nå gjort en ny vurdering av avtalen, og konklusjonen er at deler av denne inntekten må føres i investeringsregnskapet. Dette medfører at 2,9 mill kr er flyttet fra driften over til investeringsbudsjettet. 14. Andre inntekter De ansatte betaler en sum hver måned som går til OU midler. Dette føres som en inntekt i årsavslutningen. Det er for 2017 lagt inn samme beløp som for Gevinst finansielle instrumenter Det budsjetteres ikke med gevinster. Denne posten kommer kun fram i regnskapet. 16. Husleieinntekter Dette gjelder framleie av blålyssentralen (3,9 mill kr) på den nye brannstasjonen, der kommunen vil få inn leieinntekter fra nød sentralene til brann, politiet og sykehuset (AMK-sentralen). 17. Flere mindre inntektsposter Dette gjelder to mindre poster: 0,1 mill kr i forbindelse med Jan Mayen skatt. 0,15 mill kr vedrørende konsesjonsavgift Kommunens felles bruttoutgifter Regnskap Kommunens felles utgifter 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Låneavdrag Renteutgifter Lønnsavsetning AFP Forsikringer Avskrivinger Kapitalkostnader Kontingent KS

98 Overføringer til investeringer Kirkelig fellesråd Overføringer til KF'ene Tilskudd andre/overføring IKS Skatt kvotekraft Husleie Brannstasjon/OPS/BKBS Kjøp av konsulenttjenester Disposisjonsfond Ny by/ny flyplass Reallønnsvekst Innsparinger Samlepost utgifter Sum inntekter Tabell 64. Tabellen viser kommunens sentral utgifter for perioden 2017 til Tall i 1000 kr. 1. Låneavdrag Basert på investeringsforslaget i Rådmannens forslag vil budsjetterte avdrag øke fra 210,8 mill kr i 2017 til 287,3 mill kr i Dette inkluderer at et lån på 487 mill kr tatt opp i 2017 er gitt avdragsfritt i 5 år (avdraget utgjør 24,3 mill kr) og en nedbetalingstid på 40 år, dette tilsvarer kommunens planlagte låneopptak i forbindelse med Rådhuskvartalet. 2. Renteutgifter Basert på rentebanen skissert i kapittel 3.3 og med forventet låneopptak som omtalt i kapittel 6.2 vil kommunens renteutgifter på låneporteføljen stige fra 95,6 mill kr i 2017 til 122,3 mill kr i Det må poengteres at rentebanen som er lagt inn er meget lav sett i et historisk perspektiv. 3. Lønnsavsetning Lønnsavsetningen for 2017 er beregnet slik: Sum lønn fra vedlegg 6 Økonomisk oversikt drift kr ,-. Tatt ut lønnsavsetning på kr ,-. Sum kr ,-. Lønnsveksten er satt til 2,7 % i Statsbudsjettet 2017, det gir kr ,-. Erfaringsmessig gjelder ny lønn fra 01.05, det vil si 7/11 effekt, som blir kr ,-. Så legges det til pensjon (16,77 %) og trygd (7,9 %), som blir totalt kr ,-. Dette er avrundes til nærmeste mill kr = 40 mill kr. Tilsvarende beregninger er gjort for , korrigert for årslønnsveksten året før. 4. AFP Det er lagt inn 19,0 mill kr til AFP i 2017, dette er en økning på 2,35 mill kr fra Tall hittil i år tyder på at AFP kostnaden vil bli på 18,5 mill kr i I tillegg er det også lagt til 0,9 mill kr fra Bodø kommunale Eiendommer KF sitt budsjett, slik at det totalt står 19,9 mill kr på denne posten for Bodø kommunale pensjonskasse informerer om at det er større uttak av AFP enn tidligere år. Rådmannen vil følge nøye med denne utvikling og se det i sammenheng med seniorordningen i kommunen. 5. Forsikringer Det er lagt opp til en økning i forsikringene i 2017 på 0,3 mill kr. Denne posten gjelder i hovedsak personalforsikringer

99 6. Avskrivninger Alle avskrivningene ligger på kommunens fellesområde. For budsjett 2017 er det forsøkt å legge budsjettet så nært regnskapsnivået som mulig. Bruttokorrigeringen er på hele 52,6 mill kr, både på utgiftssiden og inntektssiden og skal ikke påvirke resultateffekt i budsjettet. 7. Kapitalkostnader Kapitalkostnadene føres i dag på VA-sektoren og boligkontoret. Motposten ligger som vist på kommunens fellesområde. Det er endringer på VA-sektoren som er årsaken til nedjusteringen fra 2016 til Endringen er på 3,887 mill kr. 8. Kontingent KS Det er lagt inn en økning i kontingenten til KS som følge av prisjustering, økningen er på 0,2 mill kr. 9. Overføringer til investeringer Overføringen gjelder egenkapitaltilskudd til Bodø kommunale pensjonskasse (BKP) på 1,5 mill kr. 10. Kirkelig fellesråd Bodø kirkelige fellesråd får i 2017 et tilskudd på 29,2 mill kr. Det er da lagt inn en økning på 0,4 mill kr til økning av stillingsprosent daglig leder Domkirken samt kompensert tariffoppgjør Tilskuddet er korrigert for pensjonssats, og prisjustert. 11. Overføringer til KF ene Det ligger inne her tilskudd/overføringer til Bodø Spektrum KF (5,0 mill kr), Bodø Kulturhus KF (24,2 mill kr. Tidligere tilskudd til Bodø Kommunale Eiendommer KF er nå innarbeidet i kommunes budsjett. 12. Tilskudd andre/overføringer IKS Kommunen har mottatt utkast fra Salten Brann IKS vedrørende budsjett Selskapet har bedt om en økning på 2,6 mill kr fra 2016 til 2017, totalt 49,0 mill kr. Det ligger også i denne posten et tilskudd på 2,0 mill kr til Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS, en økning på rundt 0,1 mill kr. Det også tilskudd/overføring til Salten kommunerevisjon IKS på 2,5 mill kr, som er uendret fra Videre ligger det 1,9 mill kr til Salten regionråd og 0,5 mill kr til Salten Kontrollutvalgsservice. Tilskudd til Salten IUA ligger fortsatt inne med 0,2 mill kr. Videre ligger det inne et tilskudd til Skjerstad bygningsstiftelse på 0,15 mill kr, Visit Bodø 1,2 mill kr, markedsavtaler BHK/Bodø/Glimt 0,3 mill kr, tros- og livssyn 2,2 mill kr og 0,2 mill kr til Torghallen DA. 13. Skatt kvotekraft Kommunen betaler skatt av inntekter fra salg av kvotekraft, mens konsesjonskraft og bruk av kvotekraft for egen bruk er skattefri. Inntekter fra salg av kvotekraft er blitt betydelig lavere på grunn av lavere strømpriser. Rådmannen har derfor nedjustert skatten på kvotekraften fra 2,5 mill kr til 2 mill kr for Husleie Brannstasjon I tertial ble det lagt inn økte (2,2 mill kr) midler til husleie/driftsutgifter i forbindelse med brannstasjonen. Det er i budsjettprosessen tilført ytterligere midler til dette formålet, kr 3,9 mill kr, til strøm, kommunale avgifter, sommer- og vintervedlikehold m.m. Rådmannen jobber fortsatt med å kvalitetssikre grunnlaget. Situasjonen er uoversiktlig, da det er mange parter inne i bildet, som Politiet, Salten Brann IKS, AMK sentralen, Bodø Kommunale Eiendommer KF, Bodø kommune og OPS eier Gunvald Johansen. 15. Kjøp av konsulenttjenester/planleggingsmidler På kommunens fellesområde lå det tidligere en felles post på 3 mill kr til planlegging av investeringsprosjekter. I forbindelse med behandling av budsjett 2016 ble dette beløp strøken.det ligger nå ingen midler til konsulentkjøp på kommunens fellesområde. 16. Disposisjonsfond I henhold til budsjettvedtak 2016 har rådmannen har satt av 7,7 mill kr til disposisjonsfond for

100 17. Ny by Ny flyplass Rådmannen har satt av 3,9 mill kr til dette prosjektet, hvor 1,4 mill kr ligger under lønn og 2,5 mill kr som driftsutgifter. 18. Reallønn For 2018 settes det av midler til å imøtekomme reallønnsvekst som ikke er budsjettert inn. Rådmannen ser at inntektssiden er lagt inn en del høyere. 19. Innsparinger Her ligger det nå igjen noen rester fra tidligere innsparingstiltak som vil bli fordelt i 2017 budsjettet. Dette gjelder en liten rest vedrørende innkjøpsbesparelser og annonser. 20. Samlepost utgifter Detter er utgifter som lisensavtaler 4,5 mill kr, overføring til Tusenhjemmet (dekning renter/avdrag) 1,75 mill kr, avsetning til bundne fond (konsesjonsavgiften) 0,15 mill kr, overføring pasientskadeerstatning 1,5 mill kr, spesifisering mva utgift 5,0 mill kr, bankgebyr 0,25 mill kr, trykking/kurs 0,1 mill kr, sikringsordningen 0,76 mill kr, samt bruk av premiefond for 2017 på 7,2 mill kr Kommunens fellesområde Kommunens fellesområde Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Finansforvaltning Skatt og rammetilskudd Avtaler Avskrivninger Fellesområde Sum netto rammer Tabell 65. Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. På kommunens fellesområde er det ingen ansatte, her ligger kun felles inntekter og utgifter, slik som skatt- og rammetilskuddet kommunen mottar fra Staten og renter/avdrag på kommunens låneportefølje. Kommunens fellesområde Rådmannens forslag til økonomiplan B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 A Opprinnelig vedtatt ØP Lønns- og pensjonsendring B Fra tertialer/andre vedtak Øvrige endringer Basisbudsjett C Endring i egenbetalinger D Nye driftstiltak E Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell 66. Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. I posten fra tertialer/andre vedtak ligger det inne endringen på eiendomsskatt på 13 mill kr samt økte utgifter i forbindelse med brannstasjonen. Øvrige endringer består av flyttingen av ENØK tiltaket til Eiendomsavdelingen, samt AFP overført fra Eiendomsavdelingen. I tillegg er tidligere

101 innkjøpseffektivisering trukket ut fra avdelingene. Endringer i egenbetalingen består av prisøkning på feiertjenesten. Nye driftstiltak er i grove trekk nevnt i kapittel og I hovedsak ny beregning av skatt- og rammetilskuddet, ny beregning av lønnsavsetning, ny beregning av renter og avdrag og fjerning av motposten til Bodø Kommunale Eiendommer KF for å nevne de største endringene. 6. Investeringsplan Rådmannen legger opp til et samlet investeringsprogram for årene på rundt 3,3 mrd kr per år inkl. vann og avløp samt Rådhusprosjektet. For 2017 er rammen satt til 0,8 mrd kr og rådmannen ber om at denne rammen også sees i sammenheng med eventuelle ikke selvfinansierende prosjekter for KF er. 6.1 Hovedtall investeringer Økonomiplan med påfølgende prosjekter som har materialisert seg i løpet av 2016 har bygd seg opp til et investeringsnivå som ikke er bærekraftig for Bodø kommune på sikt. Rådmannen har ikke lyktes å redusere investeringsplan i forhold til tidligere økonomiplan. Investeringer for 2017 er på hele 818 mill kr og i økonomiplanperioden på 3,3 mrd kr. Selv om rådmannens budsjettforslag er saldert i perioden er det lite sannsynlig at det vil være mulig å realisere alle planlagte prosjektene på grunn av manglende finansiering av driftskonsekvenser av prosjektene. Det er også påpekt et stort vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg, vei og infrastruktur og det må påregnes et større behov for rehabilitering. Hvis utbyggingstakt ikke settes kontrollert ned vil det eventuelle prekære behov for rehabilitering gjøre det uprioritert. I økonomiplanperioden ligger følgende store satsninger inne: Rådhuskvartalet Tverlandet skole Parkering kvartal 99 Mørkvedbukta skole Aspåsen skole Nytt HO-bygg Investeringsbudsjettet består av både frie inntektsfinansierte og avgiftsfinansierte investeringer. Investeringer innenfor vann og avløp (VA) er avgiftsfinansiert, mens startlån finansieres med innbetalte rente og avdrag fra brukere av startlånsordningen. Investeringstiltakene kan i hovedsak deles i to typer investeringer årlige bevilgninger og periodiske bevilgninger. Årlige bevilgninger/rulleringer er av en slik karakter at tiltakene kan ha pågått i flere år forutfor økonomiplanen og de kan være planlagt å pågå lenger enn økonomiplanperioden. Periodiske bevilgninger er prioriterte midler til bestemte formål. Investeringen har en forhåndsbestemt plan for gjennomføring i en bestemt periode og vil normalt være avsluttet innenfor økonomiplanperioden, eller være påbegynt med en planlagt avslutning fram i tid. De fleste kommunale prosjekter faller under kategori periodiske bevilgninger. Det er flere prosjekter som tilhører kategorien årlige bevilgninger/rulleringer, blant annet 9249 Rehabilitering av skolebygg, 9379 HMS tiltak i HO avdeling, 9730 Byteknikk (maskiner, biler), 9715 Reasfaltering av kommunale veier og 9681 Opprusting sentrumsgater

102 Investeringsbudsjett Totalt Barn og unge Skoler Boliger Helse- og omsorg Veier og byutvikling Kultur og idrett Kirke Kommunens fellesområde VA Totalt Tabell 67. Netto investeringsutgifter per område (Brutto investeringsutgifter fratrukket tilskudd, fond, salgsinntekter). Hoved tabell investeringer: Investeringsbudsjett Sum investeringsinntekter MVA investeringer Sum brutto investeringsutgifter Startlån Avdragsutgifter startlån Netto finansbehov Finansiert slik: Bruk av Startlån Bruk av lån (til egne investeringer) Mottatt avdrag på startlån Bruk av disp. fond Bruk av ubundne fond Overført fra drift Sum finansiering Udekket/udisponert Overført fra drift 0,69 % 0,62 % 0,73 % 0,73 % Lånefinansiering (egne investeringer) 76,97 % 84,46 % 81,21 % 62,57 % Tabell 68. Forenklet investeringstabell. Tall i 1000 kr. Finansieringen av investeringer skjer primært ved bruk av lån. Andre finansieringskilder er overføring fra drift og merverdiavgift på investeringer. Av totalt netto finansieringsbehov for 2017 utgjør finansiering med lån kr 674,5 mill kr (76,9 prosent) og overføring fra drift med kr 6,1 mill kr (0,7 prosent)

103 Nr Prosjekt Mva Komp Skoler Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei Mill kr J Tverlandet skole J Rehabilitering skolebygg N Rehabilitering skolebygg, bruk av tomteutbyggingsfond J Uteareal Bankgata skole J Rehabilitering Alstad Ungdomsskole Nytt J Mørkvedbukta - byggetrinn J Skolenes uteområder , J Aspåsen skole (hovedprosjekt) Nytt J Østbyen ,2 10 Nytt J Bodøsjøen skole - byggetrinn Nytt N Trafikksikkerhetstiltak Saltstraumen Nytt N Saltstraumen - tilskudd Fylkeskommunen J Infrastruktur IKT Nytt J Rønvik skole/helsebygget Nytt J Alstad Barneskole Nytt N Vatnlia leirskole Sum tiltak skoler ,3 Nr Prosjekt Mva Komp Barn og unge Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei J Oppgradering av VVS anlegg - skoler/barnehager J Barnehagenes uteområder , J Løding barnehage m/tilstandsvurdering/mulighetsanalyse ,5 20 Nytt J Barnehage Mørkvedbukta

104 21 Nytt J Sentrum barnehage, Vestbyen m/tilstandsvurdering/mulighetsanalyse ,5 Sum tiltak Barn og unge ,9 Mva Komp Boliger Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei N Flyktningboliger N Husbanktilskudd (25%) Sum tiltak boliger Mva KompH else og omsorg Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei J HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan Nytt J Hovdejordet 3. etg - 12 nye sykehjemsplasser ,0 26 Nytt N Tilskudd fra Husbanken J Vollen - Bokollektiv funksjonshemmede (6 + 4) , N Tilskudd Husbanken Nytt J Omsorgsboliger funksjonshemmede (12) ,0 30 Nytt N Tilskudd fra Husbanken Nytt J Bokollektivplasser funksjonshemmede (10) ,2 32 Nytt N Tilskudd fra Husbanken J Boliger for personer ut fra institusjon Nytt J Boliger - Småhus Nytt J Boliger for barnefamilie Nytt N Tilskudd fra Husbanken Nytt J Krisesenteret Salten - adm.modulbygg ,2 38 Nytt J Krisesenteret i Salten - nybygg J Ny institusjon - plasser til heldøgns omsorg mv ,

105 40 Nytt J Miljøtjenesten - aktivitetssenter Nytt J Miljøtjenesten - avlastningsenhet Nytt J Vollen - administrative lokaler Nytt J Vågønes Helsepark/dagaktivitet mv Nytt J Ramflogveien - erstatte eksisterende boliger (3) Nytt J Dagaktivitet for personer med demens Nytt J Stadiontunet sykehjem - tøy/ søppelsjakt J Varmepumpe TBSS N Tilskudd Enova Sum tiltak Helse og omsorg ,9 Mva Komp Veier og byutvikling Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei J Bypakke Bodø - trafikksikkerhet, G/S-veg, fortau, miljø mm J Bypakke Bodø: Digitale barnetråkk - Div mindre prosjekter J Bypakke Bodø - kollektivprosjekter N Bypakke Bodø - Bompengefinansiering J Reasfaltering av kommunale veger J Nyasfaltering J Opprusting sentrumsgater J Vei og gatelys kommunal bev N Motpost Bodø energi N Byteknikk (maskiner, biler o.l.) J Solparken J Havnepromonaden eta 1 Molorota - Torvkaia N Havnepromonaden, stedutviklingsmidler J Mørkvedlia Studentboliger J Gatenavnskilt jfr. adresseprosjekt

106 J Oppgradering lekeplasser Nytt N Leif Jenssons plass N Feltutbygging N Salg eiendommer N Bruk av tomteutbyggingsfondet Nytt N Speiderleir - tilrettelegging Nytt N Myrvollveien fortau - Brutto Nytt N Myrvollveien fortau - tilskudd Fylkeskommunen Nytt N Erverv av gammel veggrunn Nytt N Overvannstiltak Kleivaveien i forbindelse med nytt fortau Nytt N Tilgjengelighet og universell utforming av Anna Benoniparken Nytt N Forlengelse fortau langs Tverlandsveien - Huldra til lyskryss Nytt N Parkering Kvartal Nytt N Parkeringsfond Nytt N Vollsletta - reguleringsplankrav TA SAK Nytt J Arrangementer ,0 80 Nytt J Lager Bestemorenga N Byggemodning Terminalkai Sør (prosjekt 2) Sum tiltak Veier og byutvikling Mva Komp Kultur og idrett Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei 82 Nytt J Isløkker ,3 83 Nytt N Inntekt spillemidler Nytt J Mind senter , J STIMULI ,2 86 Nytt J Bestemorenga 2 - Rulleskiløype Nytt N Spillemidler

107 88 Nytt N Ekstraordinære avdrag Nytt J Lager/servicebygg Mørkvedlia friidrett Nytt N Spillemidler Nytt N Ekstraordinære avdrag J Tufteparker/Parkour Nytt J Buss Bratten Nytt N Nordstrandahallen rehab. sportsgulv Nytt N Spillemidler Nytt N Ekstraordinære avdrag Nytt N Vanningsanlegg isløkker Nytt N Bygningsvernprosjektet - HMS tiltak N Turnhall, forskuttering spillemidler N Ekstraordinært avdrag N Klatrehall, forskuttering spillemidler N Ekstraordinært avdrag Sum tiltak Kultur og idrett ,0 Mva Komp Kirke Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei N Oppgradering kirker N Branntilsyn/Brannsikring kirkebygg Nytt N Saltstraumen kirke, nytt orgel ,2 106 Nytt N Bodø kirkegård, omregulering Nytt N Salten krematorium, renseanlegg Nytt N Hunstad kirke, orgel Nytt N Bodø domkirke, oppgradering varmeanlegg Nytt N Bodø domkirke Sum tiltak kirke ,

108 Mva KompKommunens fellesområde Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei J IKT innovasjon Helse og omsorg J IKT - plattformprosjekter , J Styringssystem , J Rådhuskvartalet, OU J Rådhuskvartalet, byggdelen N Rådhuskvartalet, bruk av utbyggingsfondet (salg legges der) N Rådhuskvartalet, ekstra avdrag N Lån BKBS Nytt J BKEFK Nytt J ENØK oppgradering varmestyring/tilknytning SD anlegg ,2 121 Nytt N INSTA800 renholdssertifisering og medfølgende utstyr Nytt J Workflow-system (handyman ol.) og utstyr til drift (vaktmestere) Nytt J Renovering Speiderveien N Salg av tomter N Avsetning til tomteutbyggingsfond Nytt J Webside til Bodø kommune Nytt J E-læring og HRM ressursstyring , N BKP - egenkapitaltilskudd J Brannsikring av bygg J Oppgradering av el-anlegg Sum tiltak Kommunens fellesområde ,4 Mva Komp VA Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Ja/Nei

109 N Sanering sentr.vann N Hovedvannverket - Nordsia N Burøya/Valen - Nyholmen N Hunstadlia - Junkervei - VL i Rv tunnel Nytt N Vannledning Straum N Vannledning Godøynes - Skålbones Nytt N Oppgradering ledningsanlegg Knaplund Nytt N Bertnes vannledning i forbindelse med avløp Nytt N Forsterking brannvannsdekning/oppgradering N Portal Heggmoen vanntunnel Nytt N Vollsletta - reguleringsplankrav TA SAK Nytt N Hunstad Sør og Mørkvedbukta Sun vann N Sanering sentrum N Stokkvika - Hunstadmoen N Bodøsjøen N Burøya/Valen - Nyholmen N Bodøelv, Overvannskulvert N Mørkved renseanl. Utvides N Skivik-Løpsmark Renseanlegg N Bertnes avløpsopprydding Nytt N Godøynes avløpsopprydding Nytt N Straum, avløpsopprydding Nytt N Vollsletta - reguleringsplankrav TA SAK Nytt N Naurstad, avløpsopprydding Sum avløp Sum tiltak VA

110 Sum investeringer i planperioden Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser Sum investeringer i planperioden ,9 Finansiering av investeringene Total kalkyle Bevilget før Driftskonsekvenser 155 Startlån (utlån) Avdragsinntekter startlån Avdragsutgifter startlån Bruk av startlån (innlån) MVA investeringer Bruk av lån VA Bruk av lån Overføring fra drift Sum Tabell 69. Investeringer i anleggsmidler. Tall i 1000 kr

111 Investeringer Skoler: 1. Prosjekt 9230 Tverlandet. Sammenslåing av skolene på Løding og Tverlandet til 1-10 skole ble vedtatt i bystyret i april I bystyresaken fra desember 2015 var prosjektet delt opp i to byggetrinn med 322,7 mill kr på byggetrinn 1 og 153,8 mill kr på byggetrinn 2. Bystyret vedtok byggetrinn 1 pluss 30 mill kr til idrettshall tilknyttet skolen. Rådmannen har valgt å utsette byggetrinn 2. Skolen skal bygges i kommunal regi. Tverlandet skole ny idrettshall. Byggetrinn 2 i bystyresaken fra desember mill kr avsatt i 2019 er delbevilgning til prosjektet. Omfanget av byggetrinn 2 er ikke endelig fastlagt, og vil bli problematisert i en egen sak senere. Inntil videre legges derfor kostnadsvurderingen fra desember 2015 til grunn. Det vil si at resterende 124(123,8) må avsettes med 100 mill kr i 2020 og resterende 24 mill kr i og 3. Prosjekt 9249 Rehabilitering skolebygg. Basert på skolenes innspill i ressursmøtene i jan/feb og den kunnskapen som byggeier/ Eiendomsforetaket sitter med, rulleres det årlig en plan for rehabiliteringsbehov i neste fireårsperiode på skolebygg og delvis også uteareal. I 2017 er det lagt inn 22 tiltak fordelt på 11 skoler hvor tiltakene vararier fra cirka kr til cirka kr. Samlet blir det altså tiltak med en kostnad på 5 mill kr som skal løses. Tilsvarende er det gjort prioriteringer for Beløpet har lagt på 5 mill kr. i flere år, og på grunn av prisstigning må bevilgningen økes med 1 mill til 6 mill kr. fra Dette for å opprettholde trykket i rehabliteteringsarbeidet. 4. Uteareal Bankgata skole. Det er igangsatt reguleringsplanarbeid for aksen Bankgata skole-aspåsen skole for å se dette området i sammenheng spesielt med tanke på trafikksikkerhet. Det gjenstår finansiering til omlegging av parkeringsplassen for å fjerne parkering fra skolens inngangsparti og videreføring av gang- og sykkelforbindelsen fra Torvgata til Bankgata. 5. Rehabilitering Alstad Ungdomsskole. Det er bevilget 15 mill kr. i 2016 og 15 mill kr. i 2017 til rehabiltering av Alstad ungdomsskole. Det er en rekke tiltak som skal gjøres inne i selve skolebygget som samlet sett vil beløpe seg til cirka 30 mill kr. Men dersom vinduer skal byttes ut og fasaden skal ordnes, noe som må gjøres dersom bygget skal bli tett og godt nok energiøkomomisk, vil det være behov for ytterligere 10 mill kr. Innenfor de 30 mill kr gjøres det en ombygging av nedlagt svømmebasseng til lokale for undervisning i musikk, dans og teater, skolekjøkken oppdateres, bedre og flere lærerarbeidsplasser, bedre garderombeforhold, flere møterom og grupperom, heving av taket og utskifting av ventilasjonsanlegg. Beregnet oppstart er rundt nyttår 16/17 og beregnet byggetid ett år. 6. Mørkvedbukta - byggetrinn 1. I økonomiplan for er det avsatt planleggingsmidler i 2017 (2,5 mill kr) og 2018 (12 mill kr blant annet til erverv av grunn). Det foreslås at det i 2017 avsettes penger til erverv av grunn slik at detaljprosjektering av VA kan starte opp. Det vil også forenkle prosessen med grunnundersøkelser og frigivelse av kulturminner. Etablering av prosjektorganisasjon og oppstart av skisseprosjekt er påbegynt høsten Boligområdene i Hunstad sør er under utbygging i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er forutsatt at det skal komme ny skole i Mørkvedbukta for å realisere potensialet i Hunstad sør. Byggetrinn I omfatter 1-7 skole med tilhørende anlegg samt 6 avdelings barnehage (egen budsjettpost). For å holde takten med boligbyggingen bør ny skole og barnehage stå ferdig i

112 7. og 18. Skolenes og barnehagenes uteområder. Byteknikk har de siste årene gjort en grundig jobb med å kartlegge status og avdekke avvik ved skolenes og barnehagens uteområder. Uteområdene har en hard bruk og lekeapparater slites ned. Det er et stort etterslep ved enkelte skoler og barnehager. I ØP er det avsatt penger til innvestering; oppgradering av skolenes og barnehagenes uteområder (OK-avdelingen). I tillegg er det avsatt penger til vedlikehold og drift av uteområdene på eiendomsforetaket sitt budsjett. 8. Aspåsen skole. Det er behov for omfattende rehabilitering og miljøsanering (jfr. byggtekniske undersøkelser i 2015) av Aspåsen skole. Det er videre behov for å øke kapasiteten fra 2 parallell skole til 3 parallell skole. Dette innebærer ombygging av deler av tidligere kulturhus til skole og kulturskole (vedtak i bystyret ). Aspåsen skole sees i sammenheng med Østbyen og Saltvern skoler med tanke på kapasitet og fleksibilitet i sentrum-rønvik. Skisseprosjekt for Aspåsen skole startet opp høsten Foreliggende kalkyle er basert på diverse kostnadsvurderinger. Prosjektavdelingen har nå fått ansvaret for å utarbeide et forprosjekt for blant annet å kvalitetssikre disse kostnadene. Det arbeides nå med en prosjektplan som skal lede til forprosjektet som grunnlag for videre beslutninger. Det antas at forprosjekt tidligst kan være klar i slutten av Det er derfor ikke grunnlag for å justere beløpene i regnearket nå. 9. Østbyen. Skolen mangler per i dag nok arealer til grupperom og lærerarbeidsplasser. Grupperommene er tatt i bruk som lærerarbeidsplasser og er uhensiktsmessig som det. Skolen har i tillegg innføringsklasse for minoritetsspråklige elever og en del elever med spesielle behov for tilrettelegging. Det er derfor behov for å bygge et tilbygg for å få nok plass. I tillegg er bygget snart 50 år gammelt og har behov for rehabilitering. Dette er noe som vil konkretiseres nærmere i 2017 når brukermøtene med skolen kommer i gang. Prosjektavdelingen har per i dag ikke gjennomføringsansvaret for prosjektet. Avdelingen har ikke deltatt i prosjektet så langt og dermed heller ikke kvalitetssikret kalkylene. 10. Bodøsjøen skole - byggetrinn 3. Kapasiteten ved Bodøsjøen skole er presset og det er behov for å utvide kapasiteten. Dette skyldes at boligbyggingen i området er mer omfattende enn det som lå til grunn da skolen ble bygget. Nye boligprosjekter i Bodøsjøen-området (eksempel «Slakteritomta») kan ikke gjennomføres før det er mer kapasitet ved skolen. Tomta til Bodøsjøen barnehage er hold av til et 3. byggetrinn. Prosjektavdelingen har per i dag ikke gjennomføringsansvaret for prosjektet. Avdelingen har ikke deltatt i prosjektet så langt og dermed heller ikke kvalitetssikret kalkylene Trafikksikkerhetstiltak Saltstraumen. Det skal tilrettelegges for bedre og mer trafikksikker bussoppstillingsplass ved skolen, fortau samt nytt renovasjonsanlegg (for å hindre kjøring inne i skolegården). Kommunen har mottatt 3 mill kr til tiltaket fra fylkets trafikksikkerhetsmidler, og kr i budsjettet utgjør kommunens egenandel. 13. Infrastruktur IKT. Jfr. Bodø kommunes skolestrategi, er vi en skole for framtiden. Det innebærer å legge til rette for å fremme kompetanser som fremtiden etterspør. Bruk av teknologi i læringsarbeidet er et viktig kompetanseområde å forbedre. For å kunne bruke moderne teknologi er det behov for å etablere infrastruktur som håndterer at flere elever, lærere og skolepersonalet for øvrig benytter seg av trådløse enheter i læringsarbeidet. Enkelte skoler har de siste årene bedret kapasiteten knyttet til prosjekter. Flere skoler gjenstår for å få bedret infrastruktur for å ta i bruk ulike enheter. 14. Rønvika skole/helsebygget. Deler av helsebygget skal brukes til innføringsklasse fra høsten Det er behov for oppgraderinger og ventilasjon. Hele bygget skal på litt lenger sikt tas i bruk til skoleformål (blant annet møterom og naturfag), og det må da gjøres betydelige oppgraderinger

113 15. Alstad Barneskole. I likhet med Alstad U og Østbyen er det en utfordring med arealknapphet til grupperom og lærerarbeidsplasser. Skolene ble bygget på en tid da lærerne ikke hadde arbeidstid på skolen utenom da de hadde undervisning. Arbeid med løsninger må også delvis ses i sammenheng med Bodøsjøen byggetrinn 3, ettersom utbyggingen av slakteritomta ligger nesten like nært Alstad B som Bodøsjøen skole. Brukermøter vil konkretisere behov og forslag til løsninger i Vatnlia leirskole. Bodø naturskole har utarbeidet "Visjonen Sjunkhatten leirskole" i forbindelse med kjøpet av Vatnlia leirsted. Det settes avsette av prosjektmidler 0,3 mill i 2017 slik at planene kan gjennomarbeides og revideres, dette kan gjøres i samspill mellom en prosjektgruppe bestående av grunnskolekontoret, eiendomskontoret, arkitekt og Bodø naturskole. Selve prosjekteringsarbeidet er beregnet til 1,2 mill i Selve bygginvesteringene på som er anslått til 8 mill kr vil komme etter Etter visjonen skal de tre elevhyttene skal etter de skisserte planene rives, og erstattes med nye kåter. I tillegg må det da bli oppført et servicebygg med dusjer, toaletter, tørkerom og felleskjøkken. Øvrige bygg beholdes og vedlikeholdes/renoveres. Utearealene rundt byggene skal samtidig oppgraderes til et attraktivt leirområde. Barnehage: 17. Oppgradering av VVS anlegg i skoler/barnehager. VVS-anlegg i skoler og barnehager har behov for oppgradering. Det er foretatt en samlet gjennomgang av bygningsmassen, og det er nødvendig å utbedre kontinuerlig for å ivareta et godt inneklima i skoler og barnehager. De fleste anlegg er installert i perioden , og normal driftstid er 15 år. Dette innebærer utskifting av aggregater, automatikk og kanalnett. I 2017 er barnehagene som prioriteres. I 2018 installeres ventilasjonsanlegg på Kjerringøy skole, samt oppgradering på Alstad b.skole, Bankgata skole og Hunstad kultursenter. Ordningen videreføres i Barnehagenes uteområde. Se punkt Løding barnehage. Er i dag en 4 avdelings barnehage fordelt på 2 bygg. Engmark barnehage har 8 avdelinger, hvorav 2 avdelinger er tenkt inn i nye Løding barnehage. Det betyr at ved å bygge en ny 6 avdelingsbarnehage, får vi hele Løding barnehage samlet i ett bygg, i tillegg til at brakkebygget ved Engmark barnehage kan brukes til annet nødvendig formål. Ved å nedjustere Engmark til en 6 avdelings barnehage, sparer vi pedagogisk konsulentstillingen i Engmark. Kapasiteten på Tverlandet vil bli den samme som i dag. Etterspørselen på Tverlandet er per i dag større enn kapasiteten. 20. Barnehage Mørkvedbukta. Det planlegges en 6-avdelings barnehage i Mørkvedbukta. I dag er det to kommunale barnehager på Mørkved, en 4 avdelings barnehage fordelt på to kommunale bygg og en 2 avdelings barnehage i kostbare leide lokaler. Ut fra kapasiteten på byggetidspunktet er det mulig å ta ned kapasitet i en av disse to barnehagene for å regulere kapasiteten hensiktsmessig. 21. Sentrum barnehage, Vestbyen. Vestbyen; Det må gjennomføres en tilstandsvurdering og mulighetsanalyse av bygningene før planlegging og ombygging/påbygging til barnehage. Sentrum barnehage; Leieavtalen på Parkveien utløper i juli Vi betaler husleie på kr per år. Bygget er gammelt og slitt og det har behov for betydelig oppgradering. Ved å avslutte leieforholdet, må vi utvide Sentrum barnehage avdeling Vestbyen med 2 avdelinger. Kapasiteten blir da lik som i dag. På grunn av stor etterspørsel i Sentrum, bør vi ikke avslutte leieforholdet til Parkveien uten å oppjustere Vestbyen til en 4 avdelingsbarnehage. Kjøkken i Sentrum barnehage avd. Parkveien. I leieavtalen som utløper 2021, er det beskrevet et behov for renovering av kjøkken i forbindelse med fornyelse Dette er det et umiddelbart behov for Boliger:

114 22. og 23. Flyktningeboliger. Ut fra en gjennomført analyse tilknyttet behov for boliger anbefales en årlig investering for perioden i en størrelsesorden som dekker 15% av det årlige totalbehovet for boliger tiltenkt 1. gangs bosetting av flyktninger. Type, størrelse og beliggenhet av nye boliger som tilføres vil variere ut fra sammensetningen av flyktningene som kommer fra år til år. Likeså hvorvidt det satses på kjøp i markedet eller selvbygg. Helse og omsorg: 24. HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan. Prosjektet omfatter forskjellige HMS tiltak basert på virksomhetenes årlige rullerte HMS planer, og behov for investeringer på bygg innenfor helse- og omsorgsavdelingen. Dette innenfor en årlig bevilgning på 2,5 mill kr. For 2017 foreslås følgende tredeling av tiltaksområder og bevilgning: Institusjonsdriften Prioriterte institusjoner er Stadiontunet sykehjem og bofelleskap, Vollsletta sykehjem og Sentrum sykehjem. Det er behov for div. bygningsmessige utskiftninger, inventar og utstyr. Hjemmetjenesten Prioriterte tjenestearealer er Furumoen, Skjerstad, hjemmetjenesten øst, sentrum og rehabiliteringsenheten. Det er behov for div. bygningsmessige utskiftninger, inventar og utstyr. Miljøtjenesten Prioriterte tjenestearealer er Stadion avlastning, Lillevollen, Vollveien og Ramflogveien. Det er behov for div. bygningsmessige utskiftninger, inventar og utstyr Hovdejordet sykehjem (3.etg). I forslag til budsjett/ økonomiplan var det planlagt å omgjøre 9 leiligheter til 12 sykehjemsplasser i 3 etg. i Vebjørn Tandbergsvei 7. Tidligere kostnadsoverslag fra 2015 er nå korrigert til 16 mill kr. Omgjøring av hele bygningsmassen på Hovdejordet til et rent sykehjem er vurdert som driftsmessig hensiktsmessig Vollen - botilbud for unge funksjonshemmede (6+4 plasser). Det vises til bystyrets behandling av denne saken i PS 13/42. Tiltaket har vært ute på anbud og det har vært arbeidet med å redusere kostnadene. Avdelingen omdisponerte ytterligere 4 mill kr til tiltaket i tertialrapport 1/ Vollen - 12 omsorgsboliger funksjonshemmede. I følge Boligpolitisk handlingsplan var det på grunn av årelangt etterslep 36 personer i målgruppen unge med funksjonsnedsettelser uten høvelig botilbud per oktober 2013 jfr. boligsosial analyse. Det foreslås derfor å fortsette utbyggingen av botilbud for målgruppe unge funksjonshemmede. Etablering av flere omsorgsboliger på Vollsletta vurderes hensiktsmessig for fleksibel og rasjonell drift. Tiltaket må i videre planlegging sees i sammenheng med andre tiltak på Vollen. Forøvrig vises det til PS 10/138 «utvikling av Vollsletta» Vollen - 16 bokollektivplasser funksjonshemmede I følge analysearbeidet gjort i forbindelse med utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan er det personer i målgruppen eldre, psykiatri, funksjonsnedsettelser som har behov for bokollektiv. Tiltaket må i videre planlegging sees i sammenheng med andre tiltak på Vollen. Førøvrig vises det til PS 10/138 «utvikling av Vollsletta». 33. Boliger for personer ut fra institusjon. Det vises til oppfølging av Boligpolitisk handlingsplan (bphp ). Tiltaket har høy prioritering, og må sees i sammenheng med fokus på gode rutiner for bosetting etter institusjonsopphold. Forøvrig vises det til politisk sak om bolig- og jobbgaranti. 34. Boliger-småhus. Det vises til Boligpolitisk handlingsplan (bphp 2.2.4). Det er etablert et småhus på Tverlandet hvor størstedel av kostnad for opparbeidelse av tomt og regulering er dekket. Oppføring av to nye boenheter vurderes å være rasjonelt med hensyn til drift, og for å få ned

115 stykkpris for alle boenhetene. Boligene medfører ikke direkte økte driftskostnader, men aktuelle beboere antas å ha vedtak på oppfølging fra hjemmetjeneste eller lignende. Alternativ finansiering ved salg av boliger vurderes Boliger for barnefamilier. I henhold til regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid ( ) «Bolig og velferd» skal det ytes særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Helse- og omsorgsavdelingen ved Boligkontoret ser et klart behov for å styrke boligtilbudet til denne målgruppen. Det er behov for å anskaffe boliger spredt i ordinære bomiljø til målgruppen vanskeligstilte barnefamilier og unge. 37. Krisesenteret Salten modulbygg. Bystyret behandlet ulike utfordringer for Krisesenteret i Salten i PS 13/14. Administrasjonen har utredet muligheten for modulbygg til administrative lokaler på eksisterende tomt. Kostnaden er nå korrigert og beregnet til 2,5 mill kr. 38. Krisesenteret i Salten nytt bygg. Det er behov for å avsette midler for å planlegge og prosjektere et fremtidsrettet nytt Krisesenter i Bodø. Det foreligger en behovsbeskrivelse fra daglig leder. Alternative måter å realisere nytt bygg/behov på bør vurderes. 39. Nytt bygg for å øke kapasitet innen heldøgns omsorg og bedre tverrfaglig samhandling. Nye oppgaver til kommunene gjør at Bodø kommune må jobbe annerledes og smartere. Avdelingens strategi vil blant annet være å søke å samle tjenester for å legge til rette for tverrfaglig samhandling, øke kapasitet på omsorgsboliger med bemanning, øke andelen korttidsplasser, gradvis justere antall langtidsplasser, og vurdere riktigere bruk av bygningsmassen kommunen disponerer i dag. For helseog omsorgsavdelingen er det helt sentralt å få på plass midler slik at behov og konkrete forslag til løsning kan utarbeides. Tidsmessig bør nye plasser være planlagt og bygging igangsatt innen utgangen av økonomiplanperioden Miljøtjenesten aktivitetssenter. Helse- og omsorgsavdelingen har behov for å samlokalisere eksisterende aktivitetssenteraktivitet. Avdelingen har i dag spredt dagsenteraktivitet for funksjonshemmede i uhensiktsmessige lokaler på Symra dagsenter, og i leide lokaler i Notveien (leide lokaler). Videre samarbeides det og kjøpes «kommunalplasser» på Bopro AS. Enkelte brukere følges også opp fra egen bolig. Når det gjelder lokalisering vises det til tidligere innspill fra avdelingen knyttet til videreutvikling av Vollsletta. Tiltaket er planlagt å erstatte dagens tjenestearealer, og må sees i sammenheng med etablering av ny avlastningsenhet. 41. Miljøtjenesten avlastningsenhet. Behovet for avlastning er økende. Kapasiteten i Stadion- og Tiurveien avlastning er utnyttet. Det er behov for å utrede ny og ytterligere kapasitet. Nytt bygg vil samlokalisere dagens aktivitet, og sikre fremtidig fleksibel og rasjonell drift. Etablering av ny avlastningsenhet må sees i sammenheng med nåværende og annen foreslått aktivitet på Vollen. 42. Vollen administrative lokaler. I forbindelse med Rådhusprosjektet tilrettelegges tidl. Vollen sykehjem midlertidig som administrative lokaler for rådhusansatte. I tillegg har Miljøtjenesten og hjemmetjenesten Nord administrative lokaler i bygget. Det må tas stilling til videre bruk av hele bygget etter at den midlertidige brukstillatelsen utløper. Konkluderes det med at bygget bør avhendes må det finnes nye lokaler til avdelingens aktivitet i bygget. 43. Vågønes helsepark. Bodø kommune utredet i 2015 mulighetene for å videreutvikle Vågønes gård som en fleraktivitetsgård midt i byen. Vågønes gård en fleraktivitetsgård midt i byen indikerer utvikling av et konsept med en aktiv fleraktivtetsgård som legger til rette for at flere aktører/virksomheter kan utvikle aktiviteter som i sum gjør gården med gårdstunet, og deler av landbruksarealet til et attraktivt møtested for byens befolkning. Av mulighetsstudien fremgår det at gårdens beliggenhet og store bygningsmasse i utgangspunktet gjør den godt egnet til å etablere virksomhet relatert til livskvalitet, helse og mestring. Som en delaktivitet på fleraktivitetsgården foreslås det å utvikle en helsepark - Vågønes helsepark - der det vil være mulig med en bred satsing på forebyggende/ helsefremmende og rehabiliterende aktiviteter. Som en oppstart og et ledd i videreutvikling av gården foreslås det i første omgang videre arbeid med sikte på å etablere et dag

116 og aktivitetstilbud i tilknytning til dagens bygningsmasse for Miljøtjenestenes brukere. Deretter må potensiale for meningsfulle tilrettelagte aktiviteter for andre brukergrupper utredes. 44. Ramflogveien erstatte eksisterende boliger. De 3 boligene i Ramflogveien (1-3/5-7/9-11) er bofelleskap der Miljøtjenesten gir tjenester til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Boligene har over år vært en gjenganger i virksomhetens HMS planer. Det foreslås avsatt midler til forprosjekt med formål å få erstattet disse boligene med mer hensiktsmessige arealer til beboere og tjenesteutøvelse. 45. Dagaktivitet for personer med demens. Bodø kommune har ulike dagtilbud som er rettet mot ulike grupper; psykisk utviklingshemmede, dagopphold i institusjon for hjemmeboende, dagtilbud til mennesker med fysiske og lettere psykiske funksjonsnedsettelser, og dagsenter som er møtested for personer som sliter med psykiske problemer. Bodø kommune er i behov for å videreutvikle dagaktivitetstilbudet for personer med demens. Formålet med et dagtilbud er blant annet å bidra til en meningsfull hverdag med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Dagtilbud bygger opp under Bodø kommunens strategi om at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme i eget hjem. Bodø kommunes behov vil bli synliggjort i ny helse, omsorg og sosialplan. 46. Stadiontunet sykehjem ny tøy/søppelsjakt. Gjennom HMS arbeidet på Stadiontunet sykehjem er det tidligere kartlagt behov for å bygge ny tøy/ søppelsjakt. Tiltaket er tidligere utsatt/ uprioritert Varmepumpe TBSS. Det er utført energiberegninger for installasjon av vann- til vann varmepumper. Grensen for lønnsomhet går ved 5-6 år. Det gis tilskudd fra Enova til denne type prosjekter. Veier og byutvikling: , 9712 og 9713 Bypakke Bodø. Bypakke Bodø kommunal del budsjetteres på tre ansvarsnumre. Finansiering skjer gjennom innbetalinger fra bomselskapet samt mva-refusjon. Bodø kommune har forskuttert store deler av kommunal egenandel i bypakken, gjenstående beløp for kommunal finansiering utgjør netto cirka kr 2 mill pr år eks. mva Reasfaltering av kommunale veger. Gjelder ekstraordinære vedlikeholdstiltak på kommunalt vegnett, jmf Hovedplan veg. Gjelder også reasfaltering av kommunale veger i henhold til asfaltprogram. 54. Nyasfaltering. Asfaltering og oppgradering av veger i distriktene. I 2017 prioriteres asfaltering av veger i distriktene Opprusting sentrumsgater. Forbedre gatemiljøet i sentrum, bygging av fortau samtidig med sanering av vann- og avløpsledninger. I forbindelse med utbygging av fjernvarmeanlegg tilkommer også kostnader for Bodø kommune for oppgradering av fortau Vei og gatelys kommunal bev. Midler til utskifting av gatelys i VVA-prosjekter, utskifting/fornying av eldre gatelysmaster og gatelyskabler samt utgifter ved nedlegging av kabelnett fra luft til jord. Utskifting av rustne gatelysmaster prioriteres også høyt Byteknikk, biler og maskiner. I fjor ble bevilgningen til nyinvesteringer i biler og maskiner kuttet ned til 2 mill kr for 2016 og 3 mill kr for Byteknikk «låner» fra kommunekassen til investeringer og betaler tilbake til rammeområde 8 gjennom avskrivninger. Ordningens formål er at det skal tas rasjonelle vurderinger i forvaltningen av maskinparken. Når potten til nyinvesteringer er for lav leier vi maskiner det ville vært lønnsomt å eie og vedlikeholder biler/maskiner det ville vært lønnsomt å skifte ut. Nyanskaffelsesverdi på bil og maskinparken er rundt 80 mill kr (Benytter da bruktpris på det vi har kjøpt brukt. Der anskaffelsesverdien ikke er kjent er det estimert ut i fra tilsvarende bil/maskin)

117 Avskrivningstid biler/maskiner er satt til 10 år. Etter fjorårets avskrivninger viste anleggsregnskapet en verdi på 27,9 mill kr. Det varierer hvor lenge det er økonomisk lønnsomt å ha en/bil maskin, det er dermed ikke slik at alt over 10 år må byttes ut. Det er i tillegg behov for investeringsmidler til oppgradering av teknisk utstyr på verkstedet, porter, vedlikehold av bygg, investering i bygg og anleggsbrakker og vedlikehold/asfaltering av uteområdet. Dette kommer i tillegg. I økonomiplanen for 2017 ligger det bare inne 3 mill kr. Det holder bare til utskifting av den store feiemaskinen når det tas hensyn til momskompensasjon. Det foreslås at beløpet økes til kr 7 mill kr pr år. Konkret liste kommer når den er behandlet i anskaffelsesnemnda. Konkret foreløpig liste. 1 Mellomstor hjullaster/traktor kr Stor feiemaskin kr Mellomstor hjullaster/traktor kr Liten traktor med fres kr Ny lagertruck kr Lagbiler (brukte rund pott) kr Lagbil VA kr Solparken. Framdriften for oppgradering av Rådhusparken/Solparken er avhengig av Rådhusprosjektet. Deler av parkene skal brukes til riggområde, og det er vurdert at renoveringen av parkene kan starte tidligst høsten 2018, og kan derfor ikke gjennomføres fullt ut før i Det er også ønskelig å se planleggingen av Rådhusparken/Solparken i sammenheng med oppgradering av Nedre Torg til ny park. Rådmannen kommer med en sak til Bystyret våren 2017 om framdrift og finansiering for oppgradering av alle tre parkene Havnepromenade. Forarbeider for videreføring av havnepromenade etappe 2 Torgkaia til Havneterminal 1. Rettighetserverv og planrevisjoner må gjennomføres Mørkvedlia studentboliger. Bystyret vedtok i sak 13/190 utbyggingsavtale med Studentsamskipnaden i Nordland angående Mørkvedlia studentboliger. Beløp i 2017 er justert for manglende finansiering av mva og forventet kostnadsøkning for gangbru over Mørkvedveien Gatenavnskilt, jfr. adresseprosjekt. Det må settes opp skilt med adressehenvisning til alle boliger også i grisgrendte strøk, jfr. matrikkelforskrift 57. Prosjektet er ikke kommet i gang grunnet manglende kapasitet. Prosjektet gjennomføres fra og med Oppgradering lekeplasser. Bodø kommune har ansvar for totalt 155 offentlige leke- og ballplasser, hvorav 111 er i drift. Alle plassene er befart for kontroll av om sikkerhetskrav er oppfylt og det er registrert vesentlige mangler og forfall på plassene. De avsatte driftsmidlene rekker kun til nødreparasjoner av plassene. Det er behov for prosjektmidler for oppgradering/rehabilitering av utvalgte prioriterte plasser over en rekke år. 65. Leif Jenssons plass. I forbindelse med utbyggingen av kvartal 98 er det inngått en særavtale mellom kommunen og Bodø Sentrum AS hvor utbygger skal bygge en grendelekeplass på Leif Jenssons plass. Opprinnelig avtale sikrer en oppgradering innenfor et avtalt beløp, noe som ikke vil gi en oppgradering av hele plassen. Bodø kommune og utbygger har i samarbeid kommet frem til et prosjekt som betyr en oppgradering av hele plassen/parken. Nytt utvidet prosjekt vil blant annet gi den kommunale barnehagen i området bedre og større uteområder

118 Kostnaden for en total opprusting med lekeapparat, grøntareal, fortau, uteområder for barnehagen og øvrige parkinstallasjoner vil være cirka 9,5 mill kr. Gjennom særavtalen bidrar utbygger med cirka 4 mill kr. Resterende beløp må kommunen bidra med. Det lot seg ikke gjøre å finansiere opp kommunens andel innen tidsfrist for budsjett. Finansieringsmuligheter for kommunens andel kan være bruk av frikjøpsfondet for manglende lekeareal, budsjett for rehabilitering lekeplasser og omprioriteringer av andre midler Feltutbygging. Dette er midler til tilrettelegging av salg av tomter/eiendommer i kommunen. Finansieres med bruk av tomteutbyggingsfondet. 69. Speiderleir tilrettelegging. Tilrettelegging for speiderleir på arealene ved Vågønes gård i 2017, jmf sak 16/12 og tertial 1/ Myrvollveien Fortau. Fortau langs Myrvollveien mellom Langåsveien og Bodinveien, er prioritert prosjekt ved søknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler for Egenandel må budsjetteres. Tiltaket vil bedre trafikksikkerhet ved Saltvern skole. 72. Erverv av gammel veggrunn. Eiendomsgrenser for private eiendommer ble tidligere lagt midt i kommunale veger. Det må nå gjennomføres ervervstiltak for å rydde opp i eiendomsforholdene slik at Bodø kommune blir eier av all kommunal veggrunn. Det vil påløpe utgifter til arealoverføring, oppmåling, fradeling og tilknyttede ervervsprosesser. 73. Overvannstiltak Kleivaveien i forbindelse med nytt fortau. Etablering av overvannsledning og overvannsløsning for nytt fortau i Kleivaveien (bypakke Bodø og trafikksikkerhetstiltak). 74. Anna Benoniparken. Tilgjengelighet og universell utforming. 75. Tverlandsveien Fortau mellom Huldra og lyskryss på Løding. Etablering av nytt fortau langs Tverlandsveien mellom Sjøveien (ved Huldra) og lyskryss Løding ved Tunnelveien. Fortau etableres for bedring av trafikksikkerhet og oppnå trygg skoleveg for elever som skal til nye Tverlandet skole. Fortau på sørøst siden av Tverlandsveien må også breddeutvides samt at fotgjengeroverganger må gis universell utforming Parkering Kvartal 99. Det arbeides med regulering, trafikkanalyser og utarbeidelse av et forprosjekt for parkeringsanlegg på kvartal 99 med tilhørende park på toppen. Størrelsen på parkeringsanlegget er ikke avklart men skal inneholde fra 380 til 600 parkeringsplasser. Det legges i denne omgang inn penger til en minimumsutbygging på 380 parkeringsplasser, med 50 mill kr i 2017, 100 mill kr i 2018 og Det tas sikte på at størrelsen på parkeringsanlegget og dermed også finansieringsbehovet problematiseres i forbindelse med forprosjektet, og legges fram som en egen politisk sak. 78. Vollsletta reguleringsplankrav. Oppfylling av krav i reguleringsplan for Vollsletta for bygging av nye omsorgsboliger. Gjelder nytt fortau langs Vollveien. 79. «Arrangement». Rådmannen har satt av 3 mill kr årlig til å dekke ulike arrangementsutgifter som dukker opp. Det være seg asfaltlegging i forbindelse med sykkelritt, klargjøring til leirer m.m. 80. Lager Bestemorenga. Kjøp av lager på Bestemorenga (tidligere stall) for blant annet utstyr og maskiner tilknyttet idrettsanleggene på Bestemorenga. 81. Byggemodning Terminalkai sør. Kaiutvidelsen er finansiert tidligere. Det må budsjetteres midler for nødvendig infrastruktur i området og oppbygging av overflate dimensjonert for tunge laster. Etter voldgiftsdommen i vår ble Skanska og kommunen enige om hvordan Terminalkai Sør skulle ferdigstilles. Dette ble behandlet i egen sak. Den opprinnelige kaien skulle konsolidere i cirka 1 år. Toppen av kaien (byggemodning) var ikke med i opprinnelig prosjekt på grunn av konsolideringstiden og skulle derfor være et eget prosjekt. Valgte løsning har i midlertid medført en tidsbesparelse på ett år og byggemodning er derfor tatt med i investeringsbudsjettet for 2016/

119 Kultur og idrett: Isløkker. Isanlegg med tak, åpne vegger og underkjøling kan etableres i flere nærmiljø for betydelig lavere investerings- og driftskostnader enn en fullverdig konkurranse ishall. Anlegget kan benyttes til isaktiviteter i vinterhalvåret, og annen aktivitet sommerhalvåret. Spillemiddelberettiget, må gis særskilt vurdering av Kulturdepartementet. 84. MIND-senter, trinn 2 skal være et nyskapende senter for trafikksikkerhet, lokalisert til Bodø kommune. Innhold og metodikk bygger på ny forskning innen nevrovitenskap, og senteret er i ferd med å posisjonere seg nasjonalt innen bruk av nye pedagogiske metoder (konseptet Mind, Brain & Education) i trafikksikkerhetsarbeidet. Det arbeides med finansiering gjennom samarbeid med Stat og Fylkeskommune. 85. STImuli Videreføring av prosjektet og styringsgruppens prioriterte tiltak. Formannskapets RS 5/2015. Det foreslås at STImuli-midlene også benyttes til finansiering av tilretteleggingstiltak i friluftsområder. Ekstern finansiering forutsetter egenandel. Noen av prosjektene er spillemiddelberettiget Etablering av rulleskiløype på Bestemorenga. Rulleskiløype på 3,54 km. Foreløpig kostnadsberegnet til 20,2 mill kr for hele anlegget. Anlegget kan bygges i etapper. Eksterne midler avklares innen april Ny politisk sak legges fram så snart ekstern finansiering er avklart Lager for driftsutstyr til Mørkvedlia friidrettsbane. Vil forhindre forringelse av utstyr. Tidsbesparende for driftsenheten. Berettiget inntil 1,2 mill kr i spillemidler. 92. Tufteparker. I gang- og sykkelavstand innen hver bydel ønskes tilrettelagte og funksjonelle aktivitetsarealer med god kvalitet og estetisk utforming. Målgrupper er organiserte og egenorganiserte i alle aldre. Skolene er ofte bydelenes "vannhull"/møtested, og mange skoler vurderes velegnet til slikt sambruk. Tiltak kan være standard anleggselementer som kunstgressløkker/ballbaner, akebakker, etc., samt spesielle tiltak som eksempel isløkker med tak, parkour, petanque, tuftepark/hinderløyper, skating og så videre. Prosjektorganisering med prioritering av bydeler/tiltak vurderes nærmere gjennom politisk behandling. Spillemiddelberettiget. 93. Buss Bratten. Av drifts- og sikkerhetsmessige årsaker foreslås det utskifting av gammel buss på Bratten. Ny buss er kalkulert til en kostnad på 2,5 mill kr Nordstrandahallen rehab. sportsgulv. Sportsgulvet i Nordstrandahallen har ikke vært skiftet siden hallen ble bygd i Gulvet bærer preg av høy aktivitet, og det er sprekker og ujevnheter flere plasser. Idrettslag melder at gulvet ikke egner seg godt til hverken trening eller kamper. Det utarbeides tilstandsrapport i løpet av høsten Vanningsanlegg isløkker. Etablere egne uttak for vanning av isløkker, siden det ikke er lov å bruke etablerte hydranter. 98. Bygningsvernprosjektet HMS-tiltak. Utfordringer med tunge løft knyttet til reparasjon av eldre bygninger. For å redusere belastningsskader bør det investeres i kran til arbeidslokalet, kraftige stillas, manuelt løfteutstyr og mekanisk utstyr for bruk på byggeplass Turnhall. Bygging av turnhall i Mørkvedlia settes i gang i september Prosjekteier Mørkvedhallen SA. Forutsatt at Bodø kommune stiller nødvendige garantier og forskutterer tidligere vedtatte spillemidler 8,8 mill kr. Forventninger om årlig driftstilskudd på kr Klatrehall. Bodø klatreklubb hadde løpende muntlig leieavtale i Slakteriet på Alstad, fram til mars Etter dette er intensjonen at lokalene skal rives. Klatreklubben har 368 aktive medlemmer, og risikerer å stå uten innendørs buldreanlegg. I formannskapets PS 15/65 ble det vedtatt å vurdere eventuell økonomisk medvirkning til klatrehall i Mørkvedlia, i behandlingen av

120 økonomiplan Mørkvedhallen SA er prosjekteier. Prosjektet er ikke igangsatt, men det arbeides med å starte opp vår Kirke: Oppgradering kirker/brannsikring. Bodø kirkelige fellesråd disponerer 3,0 mill kr til kirkelig formål i 2017 og 2,95 mill kr i For 2017 benyttes bevilgningen til følgende tiltak: Rønvik kirke forblending av kirketrapp Saltstraumen kirke asfaltering Skjerstad kirke restaurering orgel Saltstraumen kirke utvendig vedlikehold Saltstraumen menighetshus drenering Utbytting av EL-skap 105. Saltstraumen kirke, nytt orgel. Anskaffelse av nytt orgel til kirka til erstatning for det orgelet som står der og som er i dårlig forfatning. Tiltaket er siste del av orgelplanen for Bodø vedtatt av bystyret i Kommunen har ikke funnet rom for tiltaket i planperioden som omsøkt av fellesrådet Omregulering av kirkegårder. Det er behov for flere gravplasser på kirkegårdene i sentrum. Det er rom for å kunne gjenbruke en del graver. Se egen rapport. Oppstart av dette arbeidet er planlagt gjort i Dette prosjektet vil gi driftsbesparelser fordi alternativet til omregulering av Bodø kirkegård er opparbeidelse av helt nytt gravplassareal (kirkegårdsareal). Mer gravplassareal gir økte driftskostnader, dette slipper vi ved omregulering. En omregulering av Bodø kirkegård bør gjøres i 2017 ettersom Bodø og Bodin kirkegård vil gå tom for areal til kistegravlegging i løpet av få år Salten krematorium, renseanlegg. Det er krav om renseanlegg når antall årlige kremasjoner oversiger 200. Vi har de siste årene vært rett under denne grensen og trenden, og ønsket, er økt bruk av kremasjon. En slik investering gir økte driftskostnader Hunstad kirke, orgel. Gjelder hovedorgel til kirka. Fellesrådet har fått overført cirka 5,0 mill kr fra kommunen til prosjektet. Anbud ble lyst ut høsten Det kom inn 8 tilbud. Det ble inngått kontrakt med Orgelbau Klaus Bonn , en tenker seg en byggetid på cirka 2 år Bodø domkirke, oppgradering av varmeanlegg. Gjelder etablering av helt nytt anlegg for oppvarming. Tiltaket er avgjørende for å oppfylle kravene til inneklima som det nye orgelet stiller kombinert med kravet til komfort for brukere av kirken. Kan gi grunnlag for støtte fra ENOVA. I 2015 ble det foretatt en vurdering av dagens varmesystem i Domkirka i regi av Miljø & Ressursdrift ved siv.ing. Ulf Christensen. En bergvarmepumpe kan gi en besparelse i forbruk strøm på mellom kr og kr i året. Rentekompensasjon på en ramme på 7,5 mill kr er godkjent og kan utgjøre rundt kr. Etter en anbudsprosess kan det også søkes om Enova tilskudd og det antydes en bevilgning et sted mellom kr i tilskudd. Dette tilsier at lånekostnadene vil kunne forsvares innenfor rammen av rentekompensasjon og reduserte strømkostnader. Men før man går i gang med dette prosjektet må Bodø domkirke ha tette vinduer og dører, samt etterisolering der dette er mulig Bodø domkirke. Fellesrådet har engasjert til en ny gjennomgang av fasaderestaurering Bodø domkirke. Den foreløpige rapporten foreligger, som nå sendes over til kulturmyndighetene for drøfting. Den nye rapporten viser at fasaderestaureringen ikke vil overstige 20 mill slik at det ikke er nødvendig å oppjustere dette til 24 mill kr. Arkitektskap utarbeider nå detaljplaner som innebærer at dette prosjektet vil gå over 2017 og Om det er mulig ber vi om en fordeling på 10 mill i 2017 og 10 mill i I tillegg til å reparere skader i pussen vil dette

121 prosjektet ta for seg gjennomgang av alle vinduer og dører samt etter isolering. Dette vil heve standarden på bygget og føre til mindre strømforbruk. Kommunens fellesområde: 111. IKT innovasjon helse- og omsorg. Prioriterte velferdsteknologiske oppgaver i perioden vil være følgende: Ferdigstille en velferdsteknologisk grunnplattform (2017). Fortsette implementeringen av administrativ velferdsteknologi knyttet til elektronisk pasientjournalsystem ( ): o Lifecare Mobil Pleie (smarttelefoner). o Lifecare erom (elektroniske pasientrom). o Lifecare elås (elektroniske lås tilgjengelig fra mobil pleie). o Lifecare esense (initiering av sensorer fra, og mottak av sensor verdier i, elektronisk pasientjournal system). Ferdigstille fase 1 (trygghetspakke) for Sørgjedet bokollektiv, samt implementere fase 2 (posisjonering) og fase 3 (adgangskontroll) ved Sørgjedet bokollektiv ( ). Etablere digitale trygghetsalarmer som erstatning for dagens analoge trygghetsalarmer, herunder siling av alarmer ved bruk av eksternt responssenter, og mottak av tekniske alarmer (2017). Etablere en organisering av Helsevakt for digital utførelse av helseoppdrag ( ). Etablere smarthus løsninger i nye helse- og omsorgsboliger, eksempelvis OPT1 og OPT2 under prosjektering/bygging på Vollen ( ). Etablere effektive IKT løsninger for kommunikasjon slik at pasienter, pårørende og frivillige lett kan kommunisere med pleiepersonell, herunder 2-veis dialog (lyd/bilde) for tilsyn, veiledning, kontakt, oppfølging, etc ( ). Tilby trygghetspakker i hjem, omsorgsboliger og institusjon som gir økt trygghet for pasient og pårørende, og som samtidig minsker behovet for fysisk tilstedeværelse av pleiepersonell ( ). Tilby brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester velferdsteknologiske løsninger der større vekt på selvhjelp, selvstendighet, stimulans, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering skal ligge til grunn ( ). Tilby løsninger for avstandsoppfølging av pasienter, det vil si automatiserte medisinske målinger for de pasienter som selv kan gjennomføre disse, eller kan utføre disse ved hjelp av digital veiledning. Dette gir større fokus på selvhjelp og selvstendighet (hverdagsrehabilitering), og minsker samtidig behovet for fysisk oppmøte av pleiepersonell hos de pasienter som gis slike velferdsteknologiske løsninger ( ) IKT investering - plattformprosjekt. Sikkerhet, mobilitet og fleksible IKT løsninger er hovedfokus i investeringene som gjennomføres på kommunens IKT plattform. Målsettingen er å tilrettelegge for at medarbeidere kan utføre jobben sin hvor og når som helst. Viktige elementer i satsingen er: Utforme en felles skriverplattform i Bodø kommune. Utforme en virksomhetsarkitektur. Virksomhetsarkitektur dreier seg om hvordan en virksomhet er organisert, hvordan arbeidsprosesser er satt sammen og hvordan IT-løsninger utnyttes. Utforme en felles samhandlingsplattform for Bodø kommune. Utforme en helhetlig informasjonsforvaltning. Det omfatter å lage, "fange", lagre, arkivere, levere og forvalte informasjonsinnhold på tvers av virksomheten Bodø kommune. Nye moduler i fellessystemene. HO sektoren er avhengig av tilgang til fagsystemet (Gerica) også i situasjoner med strømbrudd o.l. Det etableres egen reserveløsning. Bedre trådløsdekning i Bodø skolen, slik at IKT kan bli en integrert del av undervisningen

122 113. Styringssystem for pleie og omsorg. Styringssystemet til Bodø kommune skal være et dynamisk styringsverktøy som legger vekt på styringsinformasjon som endres hyppig og som er avgjørende for den løpende tjenesteproduksjonen. Innfasingen av styringssystemet styrhuset i Bodø kommune må sees på som en del av digitaliseringen som foregår i kommunal sektor I forbindelse med innføring av ABF for ordinær hjemmetjeneste er det utviklet styringsinformasjon til dette formålet. I den videre utviklingen av styrhuset innen HO må en komplettere det som er utviklet til ordinære hjemmetjeneste, samt at en må utvikle og tilrettelegge styringsinformasjon for oppfølgingstjenesten, rehabilitering, institusjon og miljøtjenesten. Et komplett styringssystem for pleie og omsorg vil omfatte å etablere flere indikatorer for nevnte tjenesteområdene Dette vil kreve utvidelse av datafangst fra Gerica, noe som er utfordrende og krevende. Videre må styringsinformasjonen tilrettelegges i presentasjonslaget til styrhuset. Et komplett styringssystem for pleie og omsorg vil kreve ressurser i form av investeringsmidler. På bakgrunn av de erfaringene en har gjort til nå i utvikling og tilrettelegging av styringsinformasjon er det er behov for opptil 1 mill kr for å ferdigstille et komplett styringssystem for pleie og omsorg. Viser til saken PS 168/ «Økonomistyring i pleie og omsorg en evaluering og videreføring av ABF» Rådhuskvartalet. Det vises til PS 15/60 der det framkommer nytt kostnadsestimat (677 mill kr) med alternativ P85, men at det skal styres etter alternativ P50 (620 mill kr). Det er gjort grundige utredninger rundt bygget og OU prosessen, samtidig har ulike brukergrupper blitt etablert. Finansieringen er blant annet planlagt ved salg av Herredshuset. Dette ligger i økonomiplanen inne i 2019, men det er stor sannsynlighet for at dette salget kommer på et senere tidspunkt Tilskudd BKBS. Tilskudd til BKBS til dekning av stiftelsen sine lån i Husbanken og Kommunalbanken. Tilskuddet blir finansiert med overføring fra driftsregnskapet Rehabilitering av kommunale bygg Kjerringøy skole, oppført og tatt i bruk i Bygget er uten ventilasjonsanlegg, lufting gjennom åpningsvindu. Stort behov for oppgradering for øvrig. Rehabiliteringer innebærer: Vann til vann varmepumpe, Etablering av ventilasjonsanlegg inkl. ventilasjonsrom og SD anlegg, Nytt tak inkluderer etter isolering 200 mm og oppbygging, med nytt skifertekke, Nye vinduer, gamle erstattes med alu vinduer, Etter isolering av yttervegg + 150mm, Nytt distribusjonsnett vannboren varme, Oppgradering elanlegg, Oppgradering basseng, Nytt tak gymbygg, inkluderer oppbygging m/etter isolering 200 mm, nytt stålplatetekke. Inkludert rigg/drift, samt uforutsette kostnader og inkludert merverdiavgift er dette kostnadsberegnet til 28,4 mill kr. Prosjektene for er ikke spesifisert for tiden ENØK Oppgradering varmestyring - tilknytning SD anlegg. SD anlegg - Sentral drift av tekniske anlegg. Bodø kommune har SD anlegg (Sentral Driftskontroll) på flere av sine bygg. Dette betyr av varmesentraler, romoppvarming og ventilasjon kan styres og reguleres sentralt. Kommunikasjon mellom de forskjellige anlegg foregår via kommunens tekniske datanett og driftspersonell har tilgang til disse via PC. Her kan driftstider, temperaturer og feriekalender legges inn og kan justeres helt ned på romnivå

123 Da de første eldre skolene og barnehagene ble oppgradert med ventilasjonsanlegg ble det for noen av disse anleggene etter hvert montert sentral driftskontroll for å kunne overvåke tilstand og ha en viss kontroll med energibruken på byggene. For flere av disse byggene er det fremdeles bare ventilasjonsanleggene som tilknytning til SD slik at varmesentraler og romoppvarming må gjøres manuelt på bygget. Det er også behov for en betydelig oppgradering av automatikken på disse eldre anleggene da det etter hvert ikke er mulig å skaffe reservedeler for reparasjon ved feil. For å kunne drifte alle tekniske anlegg sentralt på kommunens bygg er det behov for en betydelig oppgradering og modernisering på flere av byggene. Sykehjem/helsebygg. På de fleste sykehjem kan varme og ventilasjon styres vi SD Investeringsbehov oppgradering automatikk og SD anlegg sykehjem / helsebygg kr ,- Skoler. Av de 33 skolebygningene er det kun 10 stk som har styring av både varme og ventilasjon via SD anlegget. 3 stk har ventilasjon og varmesentral på SD og styring av varme på romnivå. De resterende skolene har enten kun styring av ventilasjon på SD, eller at både ventilasjon, varmesentral og styring av romvarme er avhengig av teknisk personell. Investeringsbehov oppgradering automatikk og SD anlegg i skolebygg kr ,- Barnehager. Av de 21 bygningene er det kun 1 stk som har styring av både varme og ventilasjon via SD. 8 stk har ventilasjon på SD og styring av varme på romnivå. De resterende barnehagene har manuell styring av ventilasjon og styring av varme på romnivå. Investeringsbehov oppgradering automatikk og SD anlegg i barnehagene: kr ,- Administrasjonsbygg. Ingen administrasjonsbygg har mulighet for sentral styring Investeringsbehov oppgradering automatikk og SD anlegg Dronningens gate 15, Misvær administrasjons bygg og Speiderveien 4: kr ,- Idrett og kultur. Av disse byggene er det kun Bankgata hallen som har styring av ventilasjon og varme på SD anlegg. Investeringsbehov oppgradering automatikk og SD anlegg Romstyring Stordalshallen og Misvær svømmehall: kr ,- Prioriteringer 1. Skolebygg der varmestyringen må foretas manuelt av vaktmester. Styringen på ventilasjon av eldre dato som må oppgraderes: Alstad barneskole Alstad ungdomsskole Hunstad barneskole Kjerringøy skole Løding skole administrasjonsbygg Løding skole ny Løpsmark skole Aspen Løpsmark skole Smia /Nordstrandahallen Misvær skole 2. Barnehager hvor vi ikke har SD anlegg og ventilasjonsautomatikk må oppdateres Hunstad øst barnehage Leif Aunes vei barnehage Maurtua barnehage Messiosen Barnehage Stokkvika barnehage Asphaugen barnehage Barnas hus barnehage Engmark barnehage Hovdejordet sykehjem Innstranden barnehage 3. Bygg hvor vi har styring av ventilasjon, men ikke varmestyring på rom Bodø rehabiliteringssenter 2. etg Dronningens gate 15 Helligvær skole Løpsmark skole Tunet Osphaugen barnehage Saltstraumen barnehage Gimle Misvær svømmehall Stordalshallen Samlet investeringsbehov ENØK

124 Saltvern ungdomsskole Skaug skole Skjerstad oppvekstsenter Støver skole Samlet investeringsbehov Kr ,- Tabell 70. Investeringsplan SD anlegg. Kjerringøy barnehage Misvær barnehage Mørkvedmarka barnehage Skivik barnehage Vestbyen barnehage Samlet investeringsbehov Kr ,- Tiltak Kr , INSTA800 renholdssertifisering og medfølgende utstyr. Innføring av renholdstandard som fastsetter og bedømmer hvordan kvalitetsnivåene skal være etter utført renhold, og benyttes for å dokumentere at renholdet holder den kvaliteten som er avtalt. Standarden brukes til vurdering av oppnådd renholdskvalitet i alle typer lokaler. Bodø Kommune krever denne sertifiseringen av eksterne renholdsleverandører, men innehar ikke denne standarden selv Workflow-system (handyman el.) og medfølgende utstyr til drift (vaktmestere). Et nytt workflow-system vil være en sentral del i den planlagte omorganiseringen av drift og være instrumentell i oppnåelse av mål med reduserte ressurser over tid. Systemet vil være sentral i en bestiller-utfører-funksjon Speiderveien. Ombygging og oppgradering for eventuelt å dekke andre behov. Innvendige taknedløp omlegges. Utskifting av totalt 70 vinduer. Ventilasjonsaggregat skiftes. Heisanlegg oppgraderes. Forsiktig anslag på overnevnte tiltak vil være 3 mill kr avhengig av situasjon med heis og ventilasjon Tomteutbyggingsfondet. Bodø kommune har utarbeidet en oversikt over boligfelt/tomter som forventes solgt i økonomiplanperioden. Salget blir lagt inn i investeringsbudsjettet, med en motpost på avsetning til tomteutbyggingsfondet Webside til Bodø kommune. Bodø kommune ønsker å styrke og forbedre informasjonen til innbyggerne i Bodø kommune. Det legges opp til et arbeid med å revidere form og innhold i våre hjemmesider, i dette inngår arbeid med søkemotor, forenkling og forbedring. Satsingen sees også i sammenheng med vedtatte demokratiprosjekt i Bodø kommune E-læring og HRM ressursstyring. HR: 0,3 mill: Utvikling av e-læring for Bodø kommune. Videreutvikling av innhold i «knowledge portal» utover det som legges til rette for i Rådhusprosjektet. 0,2 mill: HRM fase 2 ressursstyring. Digitalisering av administrative arbeidsprosesser for turnusarbeidere innen Helse og omsorgsavdelingen BKP egenkapitaltilskudd. Det er budsjettert med en overføring på 1,5 mill kr til Bodø kommunale pensjonskasse i hele perioden. Midlene går til styrking av egenkapital som følge av vekst i antall pensjonister. Midlene skal også styrke pensjonskassens soliditet. Finansieres med overføring fra driftsregnskapet Brannsikring av bygg. Oppgradering av brannteknisk anlegg for å ivareta etterslepet av manglende brannsikring i BK bygningsmasse i henhold til rapport fra Norconsult Videreføring av programmet i 2020 med 7 mill kr. Det er foretatt en samlet gjennomgang av bygningsmassen. Kommunens satsning er i tråd med nasjonale retningslinjer som er lagt for å bedre brannsikkerheten spesielt i omsorgsboliger. Prioritering av tiltak i perioden: Symra dagsenter Stadiontunet Alstad barneskole Brannalarmanlegg og ledelys må Saltvern skole Hunstad By. ing verksted Rønvik legesenter

125 Rehabsenter Forsveien 21 Stige fra loft mangler Stormyra 15B Stige og røykventilasjon mangler Torvgata 16 A-B Ombygging planlegges Skjerstad Svømmehall oppgraderes. Alstad ungdomsskole Brannalarmanlegg, røykvent., rømningsveier må oppgraderes. Løding skole 1 Støver skole Mangler seksjonering. Brannalarmanlegg må installeres. Tabell 71. Oversikt/plan brannsikring av bygg perioden Ungdomsskole Løpsmarka skole (Omb) 1 Løpsmarka skole (Omb) 2 Misvær Barnehage Skjerstad oppvekstsenter Dronningens gate 15 Speiderveien 4 Moltebærveien 7-9 Utganger direkte til mark. Betong i underetg, trekonstr. 1. etg Asphaugen Barnehage Stokkvika Barnehage Detektor og vrider Kjerringøy lærerbolig Helligvær skole Furumoen Helsesenter 130. Oppgradering av el-anlegg. Oppstart Har vært videreført med 2-4 mill kr hvert år etter dette ut fra nødvendige behov. Oppgradering av elanleggene består i utskifting/oppgradering av hovedtavler og fordelere. Oppgradering av installasjon i henhold til forskriftskrav. Typisk eksempel er etablering av jording der dette mangler. Stort behov for oppgradering. Ut fra registrerte avvik og merknader bør innsatsen vurderes økt. Prioritering av tiltak i perioden: Hunstad skole og kultursenter; oppgradering underfordelere Tverlandet bo- og servicesenter Furumoen helsesenter Landegode skole; oppgradering hovedtavler og underfordelere Tabell 72. Oversikt/plan over oppgradering av el-anlegg. Rønvik legesenter Rønvik vel Speiderveien 4 Stordalshallen Stadiontunet sykehjem Bodø bydrift verksted og lager Gartneriet. VA: Sanering vann i sentrum. Midler til sanering av gammelt vannledningsnett i sentrumsområdene for å øke kapasiteten og bedre forsyningssikkerheten. I 2017 prioriteres utskifting av ledningsnett i sammenheng med bypakkeprosjekt i Hernesveien med tilstøtende gater. I tillegg kommer enkelte mindre prosjekter i samarbeid med fjernvarmeutbygging, bl.a forlengelse vannledning fra Bankgata til Sjøgata Nordsida, etp 5 Skaug Mulstrand. Bygging av kommunal vannforsyning på Nordsida fra Skaug til Mulstrand, i samsvar med vedtatt Hovedplan vann Burøya/Valen Nyholmen. Forsterke vannforsyningen til Burøya og Nyholmen, for videre utvikling av og legge til rette for ny industri i området. Bygging planlegges startet i 2017 i kombinasjon med bygging av kommunalt avløpsanlegg til området Hunstadlia Junkervei VL i Rv tunnel. I følge utbyggingsavtale inngått desember 2014 mellom Bodø kommune og Statens vegvesen for Rv 80 Hunstadmoen Thallekrysset og omlegging og nybygging av kommunale anlegg, skal BK yte et tilskudd til SVV på kr 25 mill for BK s andel av omlegging eksisterende VA-anlegg langs traseen Hunstadmoen Thallekrysset. Tilskuddet finansieres med 50 % (12,5 mill) på ansvar 9614 i 2016 og 17. I tillegg må det finansieres ny vannledning langs Rv 80 på Stormyra (ikke del av avtalen). I 2018 og 2019 er det avsatt midler for sammenkobling av

126 hovedvannledning mellom Grønnåsen og Stormyra, for avlasting av dagens forsyning over Rønvikjordene Vannledning Straum. Tiltak på vannledning i forbindelse med avløpsopprydding Vannledning Godøynes Skålbones. Sikre reservevannsforsyning til Saltstraumenområdet ved å sammenkoble området til hovedvannverket. Det legges til grunn at Saltstraumen skal permanent forsynes fra hovedvannverket. Samtidig skal bebyggelsen på Øyjord gis vanntilknytning Oppgradering ledningsanlegg Knaplund. Oppgradering av eldre vannledningsnett på Knaplund Bertnes vannledning i forbindelse med avløp. Forsterking av vannledningsnett og tilrettelegging for fremtidig boligbygging ved etablering av ny vannledning langs Fenesveien, samtidig med avløpsprosjekt Forsterking brannvannsdekning/oppgradering. Forsterking av vannledningsnett for å oppnå brannvannsdekning og tilstrekkelig leveringskapasitet for nye bolig og næringsområder samt eksisterende områder med manglende kapasitet Portal Heggmoen vanntunnel. Prosjektet er utvidet til også å inkludere ny portal ved adkomsttunnel til Basseng Hunstadlia ved Sørstrupen. Portal skal sikre mot nedfall av stein samt sikre mot snøras Vollsletta reguleringsplankrav. Oppfylling av krav i reguleringsplan for Vollsletta for bygging av nye omsorgsboliger. Gjelder ny vannledning i Vollveien for å oppnå brannvannsdekning Hunstad sør og Mørkvedbukta. Forsterking av vannforsyning til områder sør for Rv 80 på Hunstad sør og Mørkved sør Sanering avløp i sentrum. Rehabilitering og sanering av gamle avløpsledninger i sentrum for å gi bedre sikkerhet mot kjelleroversvømmelser samt økt miljøgevinst ved separering. I 2017 prioriteres utskifting av ledningsnett i sammenheng med bypakkeprosjekt i Hernesveien med tilstøtende gater Stokkvika Hunstadmoen. Prosjektet omhandler avløpsopprydding på Hunstadmoen med to pumpestasjoner og nytt ledningsanlegg og pumpeledning til Stokkvika, hvor det skal bygges nytt avløpsrenseanlegg Bodøsjøen 2. Ny pumpestasjon og overføring av avløp fra blokkene i Bodøsjøen til Jensvoll renseanlegg. Det er utarbeidet forprosjekt for koordinert løsning med boligbygging på salgslagstomten Burøya/Valen - Nyholmen. Rydde opp i avløpsutslipp på strekningen Burøya Nyholmen og overføre avløpet til Kvalvikodden renseanlegg. Bygging av kommunalt avløpsnett igangsettes i 2017 koordinert med vannutbygging Bodøelv, overvannskulvert. Det vises til budsjettkommentar for ansvar 9614 angående tilskudd lik kr 12,5 mill i forbindelse med utbyggingsavtale. Tilskuddet finansieres på ansvar 9653 med bevilgning for 2015 og fra tidligere års bevilgninger. Det er gitt konsesjon fra NVE for etablering av overvannstunnel mellom Stormyrveien og Hangåsbukta. Tunnelen skal motta overvann fra Stormyra/rønvikjordene i forbindelse med ny riksvei 80 samt avlaste påregnelige flommer over en gitt størrelse i Bodøelva. Forprosjekt for overvannstunnelen ble utarbeidet i 2014 og kostnadsoverslag er på 75 mill kr. Prosjektet finansieres foreløpig over avløpsgebyret, da hovedhensikten er avledning av overvann fra bebygde områder. Det pågår lovutredninger for overvannshåndtering i bebygde områder og avklaringer ventes innen utgangen av Statens vegvesen skal gjennom inngått utbyggingsavtale yte et tilskudd lik kr 25 mill for dekning av SVV s andel av ny overvannstunnel. Tilskuddet fra SVV s vil kunne dekke de deler av prosjektet som omhandler flomavlastning av Bodøelva og som ikke er naturlig å finansiere over avløpsgebyrer

127 Mørkved renseanlegg. Bygging av nytt avløpsrenseanlegg i Mørkvedbukta. I forbindelse med områderegulering for Mørkvedbukta er renseanlegget nå lokalisert nærmere sjøen Skivik Løpsmark renseanlegg. Det planlegges samling av avløpsvann fra bebyggelse i Skivik/Løpsmark til ett nytt felles avløpsrenseanlegg Bertnes avløpsopprydding. Opprydding i Bertnesområdet, både mht tilknytning av boliger til kommunalt avløpsnett og utskifting av ledninger for å redusere overvannsmengder i avløpsnettet. Nytt avløpsnett må etableres langs Fenesveien mot Innstrandaveien Godøynes avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene, vurderes på nytt i forbindelse med revisjon av Hovedplan avløp Straum avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene, vurderes på nytt i forbindelse med revisjon av Hovedplan avløp Vollsletta reguleringsplankrav. Oppfylling av krav i reguleringsplan for Vollsletta for bygging av nye omsorgsboliger. Gjelder separering av avløpsledning i Vollveien samtidig med bygging av ny vannledning og fortau Naurstad avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene, vurderes på nytt i forbindelse med revisjon av Hovedplan avløp. 6.2 Låneopptak Kommunens låneopptak i kommende økonomiplanperioden fremkommer av tabellen under. Investeringsplan Øvrige lån Vann og avløp Startlån Sum Tabell 73. Låneopptak. Tall i 1000 kr. Det er beregnet renter og avdrag i henhold til planlagt låneopptak. Kommunen mottar rente- og avdragskompensasjon for deler av investeringene innen skole og kirke, samt helse og sosial

128 Vedlegg 1 Uprioriterte investeringer og drift Investeringer som ikke er innarbeidet i økonomiplanen Nr Investeringsprosjekter B 2017 B 2018 B2019 B 2020 Driftskonsekvenser 1 Tverlandet skole - ny idrettshall Innløsing av bolighus på skoletomta Mørkvedbukta - byggetrinn Mørkvedmarka skole, sykkelparkering Ny skole Rønvikjordene Hunstad ungdomsskole - uteområder og gym Misvær oppvekstsenter Utstyr IKT i skolene BFE - lokaler på lang sikt Straumbo - div. utbedringer Bodø domkirke Reasfaltering veier Tabell 74. Uprioriterte investeringer Tall i 100 kr. Driftsbehov som ikke er innarbeidet i økonomiplanen Uprioriterte driftstiltak og behov Administrasjonsavdelingen Områd e Lærlingeløftet 70 lærlinger HR Lærlingeløftet 100 lærlinger HR Realisering av digitaliseringsforum samt plattform PROSJ Stilling sosiale medier og utvikling av Facebook at work KOMM Bitstream 2 - sentral pott til kursing IKT Sum Administrasjonsavdelingen Nærings- og utviklingsavdelingen Etablering av BUA - utlån av sportsutstyr Evaluering Byjubileet Kystveiutvalget Miljøpris Sjunkhatten delfinansiering stilling Støtte til diverse miljøtiltak Svartelistede arter Miljøkonsulent Sum Nærings- og utviklingsavdelingen Politikk Økt bevilgning Eldrerådet POL Sum Politikk Oppvekst og kulturavdelingen Nytt barnehagesystem BHG

129 Lokalitetsbehov BFE - mulighetsstudie BFE Psykiatrisk sykepleier i Videregående skole HS Utvidelse av areal - husleieøkning BFE Plan for visuell kunst / scenekunst KUL Prosjekt Europeisk kulturhovedstad KUL Bosetting av Enslige mindreårige (usikkert) FLYK Økte lønnsmidler til omplasserte FLYK Bompenger FELL Bodø voksenopplæring - utvidelse av areal GSK Utstyr IKT i skolene årlig utfasing lærer PCer GSK Økt driftsbudsjett skolene GSK Sum Oppvekst- og kulturavdelingen Helse og omsorgsavdelingen Eff. Krav - Sparte kostnader pga. forebyggende tiltak HO Rest andre eff.krav HO Kommuneoverlege hel stilling Helsek Lav gr.bem i Furumoen Hj.tj Lav grunnbemanning i turnus ifht vedtaksmengde Hj.tj Fast tilsetning fysio-/ergoterapeuter ved Sølvsuper rehab Hj.tj Lav gr.bem i Saltstraumen Hj.tj Budsjettert sykefravær u/16 dager Hj.tj Housing First i Bodø Stab Oppfølgingstjenester -2 stillinger for høyskoleutdannet personell Hj.tj Livsgledesykehjem Inst Ressursbanken - administrativt ansvar Helsek Styrke psykiatriressurs - Skjerstad Hj.tj biler ved Hjtj. Nord Hj.tj Sykesignalanlegg Sølvsuper Inst Styrke merkantilressurs Hj.tj Farmasøyt - kvalitetssikring mellom internt og NLSH Inst Frisklivssentralen - Sterkere satsing på forebygging Hj.tj Økning ergoterapi og fysioterapitjenesten. Hj.tj Omgjøre 10 stillinger til høgskoleutdannet personell Hj.tj Omgjøre 10 stillinger til høgskoleutdannet personell Inst Sum Helse og omsorgsavdelingen Eiendomsavdelingen Periodisk vedlikehold Akutt vedlikehold

130 Personal Sum Eiendomsavdelingen Teknisk avdeling Kompetanseheving - kurs og skolering Sum Teknisk avdeling Rammeområde 8 Prosjektmidler investeringer Sum Rammeområde Sum ikke-prioriterte driftstiltak Tabell 75. Uprioriterte driftsoppgaver Tall i 1000kr

131 Vedlegg 2 Avtaler/tilskudd 2017 Administrasjon: Kontor Beløp Formål/Leverandør Arkivet Driftsavtale, ephorte, Ergo Group AS Arkivet Medlemskontingent, Nordland fylkeskommune Regnskap Husleie, Hansenhjørne Eiendom AS Kemner Husleie, Skatt Nord Sum Oppvekst- og kulturavdelingen: Kontor Beløp Formål/Leverandør Kulturkontoret Nordnorsk jazzsenter Kulturkontoret Tusenhjemmet Kulturkontoret Mediegården Kulturkontoret Bodø kunstforening Kulturkontoret Nordland musikkfestuke Kulturkontoret Salten kultursamarbeid Kulturkontoret Nordnorsk opera og symfoniorkester Kulturkontoret Bodø orkesterforening Kulturkontoret Stiftelsen Nordlandsmuseet Kulturkontoret Stiftelsen Ragnhilds Drøm Kulturkontoret Kulturpris/kulturstipend Kulturkontoret Sceneinstruktørordningen NFK Kulturkontoret Dirigentordning korps & kulturskole Kulturkontoret Adelsteen Normann Stiftelsen Kulturkontoret Bodø internasjonale orgelfestival Kulturkontoret Bodø big band Kulturkontoret Bodø Domkirkes musikkråd Kulturkontoret Filmfest Salten Kulturkontoret Kirkemusikalsk senter NY Kulturkontoret Vocal Art NY Kulturkontoret Bodø Jazz Open NY Felles OK Felles Ansvar Sum Helse- og omsorgsavdelingen: Kontor Beløp Formål/Leverandør Kommunaldirektør Farmasøytiske tilsyn, Sykehusapoteket Medfinansiering VTA-plasser, lønnsrefusjon brukere, BOPRO Kommunaldirektør AS Veilederen.no, juridisk svartj. infotj/kunnsk.banker, Kommunaldirektør opplæring, Visma SmartSkill AS Kommunaldirektør Gerica fagsystem og plattform, Tieto Norway AS Helsekontoret Krisesenteret, Bodø kommunes andel interkommunalt

132 samarbeid Helsekontoret Driftstilskudd Frivillighetssentralen Hjemmetjenesten Trygghetsalarm, driftsavtale NordKontakt AS Transport/reparasjon av tekniske hjelpemidler, Bodø Hjemmetjenesten Industri AS, rehab.avd. Tildelingskontoret Drift av botilbud Junkerveien 49, Kirkens Bymisjon Tildelingskontoret Tilleggsavtale NLSH - BRUA, Kirkens Bymisjon Drift botilbud Kongensgate 16 og Prinsensgate 151, Tildelingskontoret Frelsesarmeen Tildelingskontoret KOA, 3 brukere Tildelingskontoret Kjøp av omsorgstjeneste, Salten omsorg Tildelingskontoret Signo Conrad Svendsen senter, 1 bruker Sum Kommunes fellesområde: Kontor Beløp Formål/Leverandør Avtaler Bodø Spektrum KF, driftstilskudd Avtaler Bodø Kulturhus KF, driftstilskudd Avtaler Bodø kirkelige fellesråd, driftstilskudd Avtaler - Bodø Havn KF, driftstilskudd Avtaler Tros- og livssynssamfunn, etter oppgave fra OK avdelingen Avtaler Salten kommunerevisjon IKS Avtaler Salten kontrollservice Avtaler Visit Bodø Avtaler Skjerstad bygningsstiftelse Avtaler Torghallen AS Visma drifts- vedlikeholds- og support avtaler til Avtaler økonomisyst. Eksl. mva Avtaler Helse og miljøtilsyn Salten IKS, driftstilskudd Avtaler Salten Brann IKS Avtaler Personalforsikringer Avtaler Tilsk. Tono, Gramo, House of control og Kopinor eksl. mva Avtaler Bodø Brannstasjon, husleie (OPS) inkl. mva Avtaler Salten IUA Avtaler Salten regionråd, Salten friluftsråd Felles Bodø kommunale boligstiftelse, leieavtale Felles Norsk pasientskade erstatningsfond Felles KS kontingent Sum

133 Vedlegg 3 Prisliste Administrasjonsavdelingen Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Skjenkebevilling Det innkreves behandlingsgebyr for ambulerende skjenkebevilling. Gebyret reguleres av alkoholloven, 6-2 i alkoholforskriften. I 2016 var gebyret kr 340,-. Kommunen benytter satsen for 2017 når den blir kjent, som regel desember året før. Oppvekst- og kulturavdelingen Grunnskole Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Foreldrebetaling SFO Hel plass, pr måned 5 dagers tilbud ,5 % 4 dagers tilbud ,5 % 3 dagers tilbud ,5 % 2 dagers tilbud ,5 % 1 dags tilbud ,5 % Husstander med lav inntekt under 3,5 G i brutto årsinntekt beregnet pr husstand kan få redusert foreldrebetaling. Barn med behov for styrket SFO på trinn har rett til friplass SFO-tilbudet fra skolestart i august til skoleslutt i juni. Alle barn, trinn 1-7 må betale for tilbudet på sommer-sfo. For ungdom trinn 8-10 tilbys det ikke SFO, men et styrket fritidstilbud finansiert av HO-avd. På Kjerringøy skole er prisene 2/3-del av dette, siden tilbudet har et omfang som er tilsvarende kortere på grunn av skyssordning (dvs1679, 1367, 1054, 868, 579). Misvær, Saltstraumen og Skjerstad skole får også redusert SFO-tid på grunn av skyssordning og prisene blir her 15% redusert (det vil si 2138, 1743, 1343, 1106, 738). Opphold på 1 time pr gang ,74 % Opphold per enkelt dag ,69 % Sommer-SFO sats per uke ,5 % Sommer-SFO sats per dag ,6 % Skoler Leie av skolelokaler til overnatting, pr person Landego og Helligvær skoler ,33 % Pr natt Andre skoler ,13 % Pr natt

134 Kulturskolen Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Aktivitet: Fag som har fullt skoleår: ,49 % Instrumentalopplæring, sang, samspillgrupper, visuelle kunstfag, drama, skriveverksted. Sats elever under 20 år Fag som har fullt skoleår: ,5 % Instrumentalopplæring, sang, samspillgrupper, visuelle kunstfag, drama, skriveverksted Sats elever over 20 år Fag som har avkortet skoleår ( ,5 % uker undervisning): Kulturlek Sats elever under 20 år Fag som har avkortet skoleår ( ,51 % uker undervisning): Kulturlek Sats elever over 20 år Instrumentleie ,46 % Pr semester Materialavgift visuelle kunstfag ,43 % Pr semester Salg av tjenester til lag og ,64 % Pr time foreninger - medlemmer u/18 år Salg av tjenester til lag og ,4% Pr time foreninger -medlemmer o/18 år salg av tjenester til lag og ,34% Pr time foreninger, assistanse spill Avgift ved elevopptredener ,5% Ved salg av tjenester i grunnskolen; tolærersystem ,48 % Pr time Ved salg av lærerressurs til grunnskolen med ordinær undervisning, kreves full refusjon av lønnsutgiftene. Det gis 25 % søskenmoderasjon i kulturskolen (gis til søsken nr. to og evt. flere). Det gis ikke lenger moderasjon på tilbud nr. 2 for de som har flere tilbud i kulturskolen. Bodø Voksenopplæring Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Opplæring pris pr undervisningstime: Elever med rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (flyktninger og familiegjenforente innvandrere) får gratis norskopplæring. Dette tilbudet ,0 % Pris pr undervisningstime

135 gis på dagtid med inntil 25 t/u varierende med gruppetilhørighet. Kveldskurselever som har rett og plikt til norskopplæring men som ikke har gjennomført dette på dagtid kan gis gratis undervisning på kveldstid. Det kan gis tilbud til elever med plikt til norskopplæring (ikkerettighetselever) og evt. EØSarbeidsinnvandrere/andre i ordinære grupper på dagtid hvis det er ledig plass. Pris per semester: Kveldskurs 4 t/u. 2 kvelder i uka à 2 timer i 16 uker. B2-kurs 6 t/u. 2 ettermiddager pr uke i 14 uker. Inkludert læremateriell ,0 % Pris pr undervisningstime ,09 % Pris pr undervisningstime ,76% Nytt tilbud fra høsten-16 Barnehage Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Foreldrebetaling Hel plass, pr måned Halv plass: timer ,8 % Hel plass: Mer enn 41 timer ,8 % Sats per ukedag ,7 % I samtlige barnehager gis det 30 % moderasjon for første søsken og 50 % moderasjon for søsken utover det. Satsene betales for 11 måneder per barnehageår, jfr. forskrift. Etter vedtak om nye retningslinjer i barnehagene, tilbys det nå kun hel og halv plass i barnehagene. Unntak kan gjøres i enkelte tilfeller. Kostpenger per måned Kostpenger, lav sats ,1 % Kostpenger, middels sats ,6 % Kostpenger, høy sats ,0%

136 Idrettsanlegg Type betalingssats (pr time) Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Idrettshaller/friidrettsanlegg (Mørkvedlia)/25m basseng Trening barn/unge ,54 % Arrangement/trening voksne ,50 % Bankgata flerbrukshall* 1 sal/3 saler 1 sal/3 saler Trening barn/unge - 50/ Trening voksne - 135/ Arrangement ,50 % Brukere 2. etg. per mnd. (halv/hel sal) 3000/ / /200 3 %/3 % Gymnastikksaler og 12m basseng Trening barn/unge Trening voksne ,50 % Kunstgress-/fotballbaner 11'er-baner Trening barn/unge ,61 % Arrangement barn/unge ,50 % Trening og arrangement voksne ,00 % Naturgress På halv (eller mindre) bane endres prisene forholdsmessig Bestemorenga Dobbel sats Arrangement (per dag) ,11 % Fotballkamper kommunale kunstgressbaner 11'er senior ,70 % 11'er aldersbestemt år ,94 % 11'er aldersbestemt år ,71 % 7'er aldersbestemt ,50 % 5'er aldersbestemt ,54 % Bedrift/Old Boys ,50 % Uteareal Leie parkeringsareal o.l. til kommersielle tiltak, holdes fast på 0,50 per døgn per m2. Bratten aktivitetspark Priser for mopedføreropplæring for elever justeres i takt med markedet. * Kommersielle arrangement - pris etter avtale - Fylkeskommunale og statlige skoler, bedrifter og lag fra andre kommuner betaler voksenpris. - For ikke-kommersielle arrangement faktureres brukerne for maksimalt 10 timer pr døgn. - I lagidretter skal lag påmeldt i seniorserie betale vedtatt voksenpris, uavhengig av gruppens forholdsmessige aldersfordeling. - Anlegg/selskap som Bodø kommune eier eller yter tilskudd til, forutsettes samme leiepris til lag/foreninger som sammenlignbare kommunale anlegg. - Rådmannens gis fullmakt til å vurdere at særskilte grupper kan følge satsene som for barn/ungdom, eventuelt fritas for leie. - Pris for barn/ungdom gjelder t.o.m. 19 år. - Arrangement/tiltak som medfører ekstraordinære kostnader, utover det som anses normalt, kan belastes

137 leietaker. Slike kostnader kan for eksempel være ekstra forbruk av strøm/vann, renhold, avfallshåndtering, brøyting, preparering etc. Bibliotek Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Gebyrer for lånekort, varsel om forfall og erstatning for tapt materiell. Bibliotekets priser er generelt noe høyere enn landsgjennomsnittet, og justeres derfor ikke. Gebyr lånekort: Glemt lånekort % Fjernes Merknader Tapt lånekort ,2 % Avrundes Varselgebyr: 1. varsel 3 uker etter forfall 31/62 31/62 0 0,0 % Barn/voksen 2. varsel 5 uker etter forfall 57/120 57/ ,0 % Barn/voksen 3. varsel 7 uker etter forfall Erstatningskrav/regning Erstatningskrav for tapt materiell (i skranke/komm.faktura): Fagbøker 425/ / ,0 % Barn/voksen Skjønnlitteratur voksen 360/ / ,0 % Skjønnlitteratur barn 225/ / ,0 % Tegneserier/tidsskrifter 105/ / ,0 % Tegneseriebøker 205/ / ,0 % Video/CD 245/ / ,0 % Lydbøker inntil 4 enheter 295/ / ,0 % Lydbøker over 4 enheter 520/ / ,0 % Digibøker/digikort Som lydbøker Som lydbøker Mikrofilm 405/ / ,0 % AV-media, stoff fra lokalsamling og særlig verdifullt materiale prises i samråd med leder. Erstatning i skranke før krav er utstedt gir redusert pris. Erstatningskrav medfører tapt lånerett til kravet er innfridd. Barn regnes som voksne fra den måned de fyller 15 år. Helse- og omsorgsavdelingen Betaling for Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i prosent Merknad

138 Hjemmetjenester i husholdningen I henhold til 8 (kapitel 2) i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, har kommunen adgang til å fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring (hjemmetjenester) etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Egenandel for praktisk bistand skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov, og bære sitt ansvar som forsørger. Egenandel beregnes på grunnlag av husstandens samlende skattbare nettoinntekt før særfradrag. Når praktisk bistand ytes til ektepar/samboere hvor begge har tildelt tjeneste, skal betaling begrenses ved at timer sees samlet. I Proposisjon til Stortinget (Prop. 1 S ) er maksimal egenandel per måned for praktisk bistand for de med inntekt under 2 G, foreslått justert fra 190 til 200 kr. Til de med inntekt over 2 G foreslår Helse- og omsorg en timepris på 451 kr etter selvkostprinsippet. Maks betaling per måned øker med 2 timer per uke i forhold til forgående gruppe. Det vil si gruppen mellom 3-4 G betaler for inntil 4 timer per måned (4 * 451 kr = kr). Gruppen mellom 4-5 G betaler for inntil 6 timer per måned (6 * 451 kr = kr). For gruppen mellom 2-3 G nås taket ved 2,5 timer (2,5 * 451 kr = kr). Pris for tjenesten ,0 % Kostnad per time I tillegg fastsettes følgende utgiftstak for egenandel per måned: 0-2 G: ,3 % Maks per måned 2-3 G: ,0 % Maks per måned 3-4 G: ,0 % Maks per måned 4-5 G: ,0 % Maks per måned 5-6 G: ,0 % Maks per måned 6-7 G: ,0 % Maks per måned 7-8 G: ,0 % Maks per måned 8-9 G: ,0 % Maks per måned Også videre eks G ,0 % Maks per måned Brukertransport Brukeren betaler en sats tilsvarende buss-sone 1 i Bodø som for tiden er 42 kr. Billettpris per tur ,0 % Enhetspris Trygghetsalarm I bystyresak nr. 15/127 av 10. desember 2015, ble det vedtatt at trygghetsalarm skal være kostnadsfri fra 1. august Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt oppgave, men blir tilbudt som en servicetjeneste ved behov. Det foreslås i rådmannens forslag at vi tar betalt for trygghetsalarmer igjen. Prisen beregnes etter selvkost i løpet av 2017 når de reelle kostnader er synliggjort. Trygghetsalarm Per måned

139 Tillegg for GSM-abonnement Per måned Engangskostnader: installasjon, nedkopling og flytting Matombringing Bruker betaler for antall leverte middager. Avbestilling og oppsigelsesfrist er 14 dager. Pris fra leverandør Pris per middag ,5 % Enhetspris Pris per kveldsmåltid ,7 % Enhetspris Pris per frokost ,7 % Enhetspris Korttidsopphold i institusjon Jfr. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (kapitel 1), kan kommunen kreve egenandel for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet. Det kan likevel ikke kreves egenandel for: a) korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver b) døgnplasser som opprettes som tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp (KAD-plasser) Egenandel for korttidsopphold i institusjon foreslås endret i Prop. 1 S ( ) fra 150 til 155 kr per liggedøgn. Satsen på dag- og nattopphold beholdes uendret. Dag og nattopphold (institusjon) Dag/nattopphold % Per dag/natt Døgnopphold (institusjon) Brukeren betaler for antall liggedøgn. Har brukeren vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår, kreves det vederlag som for langtidsopphold. Det samme gjelder for rehabiliteringsopphold. Døgnopphold i institusjon ,3 % Per døgn Langtidsopphold i institusjon Ifølge 3 i forskrift om egenandeler skal det av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp per år, kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Departementet foreslår i Prop. 1 S ( ) å øke fribeløpet fra til kr per år. De som selv uten ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel ved at det tilstås et fribeløp som justeres fra til i 2017 jfr. Prop. 1 S ( ). Fribeløp i enkeltrom ,6 % Per år Fribeløp i dobbeltrom ,8 % Per år

140 Teknisk avdeling Type betalingssats Vedtat t sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Abonnementsgebyr vann bolig 550,- 550,- 0 0,0 % eks. mva Abonnementsgebyr vann Næring 550,- 550,- 0 0,0 % «Vanngebyr Per m 3 14,83 14,83 0 0,0 % «Abonnementsgebyr avløp bolig 450,- 468,- 18,- 4,0 % «Abonnementsgebyr avløp Næring 450,- 468,- 18,- 4,0 % «Avløpsgebyr per m 3 12,92 13,44 0,52 4,0 % «Slamtømming 700,- 700,- 0 0,0 % «Renovasjonsgebyret 56,- 56,- 0 0,0 % «Det foreslås å følge de satser som vedtas av representantskapet i IRIS Salten IKS. Det kommunale påslag vedrørende avfallsgebyret videreføres per 1/ og settes til 56,- eks mva. Bygge-, plan-, fradeling- og oppmålingssaker Gebyrregulativet reguleres per 1/1-16 i tråd med gjeldende indeks for statens kartverk Diverse priser Meglerpakken ,0 % Beh. gebyr Arbeidsvarlsing/skiltplan ,0 % Beh. gebyr Avkjørselssøknad ,0 % Beh. gebyr Billettpriser M/S Helligvær Barn 15,- 15,- 0 0,0 % Klipperkort barn 150,- 150,- 0 0,0 % Voksen 25,- 25,- 0 0,0 % Klippekort voksen 250,- 250,- 0 0,0 % Leie av båt per time eks mva 2000,- 2000, 0 0,0 % Saksbehandling tekniske anlegg Gravemeldingstjenesten 1800,- 1800,- 0 0,0 % Per utstedt gravemelding Plangodkjenning anlegg under m2 5000,- 5000,- 0 0,0 % Beh. gebyr Plangodkjenning anlegg 10000, 10000, 0 0,0 % Beh. gebyr

141 m2 - - Plangodkjenning anlegg m2 og over Utslippstillatelse slamavskiller Forurensningsforskrift kap.12 Tiltaksplan Forurensningsforskrift kap. 2 Utslippstillatelse oljeholdig avløpsvann forurensnings forskrift kap. 15 Tilsyn utslippstillatelse oljeholdig avløpsvann forurensningsforskrift kap. 15 Parkeringsgebyr 30000, - Sone 1 per time 23,- 28,- 35,- 35, , - 0 0,0 % Beh. gebyr 2500,- 2500,- 0 0,0 % Beh. gebyr 5000,- 5000,- 0 0,0 % Beh. gebyr 5000,- 5000,- 0 0,0 % Beh. gebyr 3000,- 3000,- 0 0,0 % Beh. gebyr 24,- 29,- 37,- 37,- Sone 2 per time 15,- 16,- 1,- 5 % - månedskort 600,- 630,- 30,- 5 % - halvårskort 3000,- 3150,- 150,- 5 % - årskort 5000,- 5250,- 250,- 5 % Beboere i sone 2 uten parkeringsmulighet på egen tomt kan søke om rabattert årskort til 2500,-. Forhold som må bekreftes: Folkeregistrert bostedsadresse Ikke parkeringsmulighet på egen tomt Kjøretøy må være registrert på person som bor på adressen Kommersielle arrangementer/festivaler Leie av areal per dag ,- 2000,- Ny Per søknad Leie av areal per uke ,- 7500,- Ny Per søknad Leie av areal per måned , ,- Ny Per søknad 1,- 1,- 2,- 2,- 5 % Uteservering på kommunal grunn m/skjenkebevilling kr/år/m 2 (sentrum indre) m/skjenkebevilling kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) sentrum indre u/skjenkebevilling kr/år/m 2 (sentrum indre) 0 700,- 700,- Ny 0 88,- /66,- 88,-/66,- Ny 0 500,- 500,- Ny

142 u/skjenkebevilling kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) sentrum indre m/skjenkebevilling kr/år/m 2 (sentrum ytre) m/skjenkebevilling kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) sentrum ytre u/skjenkebevilling kr/år/m 2 (sentrum ytre) u/skjenkebevilling kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) sentrum ytre 0 63,- /47,- 63,-/47,- Ny 0 525,- 525,- Ny 0 66/50,- 66/50,- Ny 0 375,- 375,- Ny 0 47/35,- 47/35,- Ny Leie av torget i sentrum til vanlig torghandel Kr/dag/felt (sommer/vinter sesong) Kr/mnd/felt (sommer/vinter sesong) 0 200,- /150, ,- /600,- 200,- /150,- 800,- /600,- Ny Ny Vareutstilling foran forretning Kr/år/m 2 (sentrum indre) 0 300,- 300,- Ny Kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) - sentrum indre 0 38/28, 38/28,- Ny Kr/år/m 2 (sentrum ytre) 0 225,- 225,- Ny Kr/mnd/m 2 (sommer/vintersesong) - sentrum ytre 0 28/21, 28/21,- Ny Salgs- og informasjonsstand Kr/dag/m 2 (sentrum indre) 0 20,- 20,- Ny Kr/mnd/m 2 (sentrum indre) 0 80,- 80,- Ny Kr/dag/m 2 (sentrum ytre) 0 15,- 15,- Ny Kr/mnd/m 2 (sentrum ytre) 0 60,- 60,- Ny Feiing, priser eks mva Bolig 1 og 2 etasjer ,6 % Per pipeløp Boliger 3 etasjer og over ,5 % Per pipeløp

143 Forretninger med større fyringsanlegg ,5 % Industripiper per meter ,6 % Ekstrafeiing utenom rute ,4 % Bodø kirkelige fellesråd Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Vedtatt sats for 2017 Endring i beløp Endring i % Merknader Avgift for feste av grav Feste av kistegrav ved siden av fri grav (0-20 år) ,7 % Feste av kistegrav (20-40 år) ,9 % Feste av kistegrav år) ,1 % Feste av kistegrav (60-80 år) ,6 % Feste av urnegrav (20-40 år) ,5 % Feste av urnegrav (40-60 år) ,3 % Feste av urnegrav (60-80 år) ,3 % Avgift for gravlegging av personer fra andre kommuner Nedsetting av urne: På tidligere festet grav ,0 % På ny grav ,0 % Nedsetting av kiste: På tidligere festet grav ,0 % På ny grav ,0 % Avgift for kremasjon Egne innbyggere ,0 % Personer hjemmehørende i andre kommuner ,1 %

144 Vedlegg 4 Overføringer til ikke-kommunale barnehager Tilskuddssats til ordinære barnehager er beregnet ut fra regnskap 2015 eks mva i kommunale barnehager delt på antallet barn i de kommunale barnehagene. Det gis 4,3 % tillegg for felleskostnader og fratrekk for foreldrebetaling. Prisene er justert med deflator. Beregnet tilskuddssats for drift ordinære barnehager Sats 2016 Sats 2017 Per heltidsplass Per heltidsplass Endring i % Barn 0-2 år ,5 % Barn 3-6 år ,3 % Tilskuddssats for drift familiebarnehager (nasjonale satser) Per heltidsplass Per heltidsplass Barn 0-2 år ,4 % Barn 3-6 år ,6 % Tilskuddssats for kapital (nasjonale satser) Per heltidsplass Per heltidsplass Ordinære barnehager bygd før ,3 % Ordinære barnehager bygd ,1 % Ordinære barnehager bygd ,4 % Ordinære barnehager bygd ,2% Familiebarnehager ,2 % Beregnet tilskuddssats for drift og kapital åpne barnehager 6-15 timer ,9 % 16 + timer ,9 % Den enkelte barnehage har krav på 100 % av vedtatte satser. Det er tatt utgangspunkt i 13 % pensjonskostnader ved beregning av tilskudd. Ikkekommunale barnehager som kan dokumentere høyere pensjonsutgifter kan søke om å få dette kompensert. Det er tatt utgangspunkt i nasjonale satser 2017 for familiebarnehager og for kapitalkostnader. Ved justering av nasjonale satser justeres kommunens satser tilsvarende. Reduksjon av tilskudd skal vurderes for barnehager med vesentlig lavere bemanning/lønnskostnader og der eier tar ut urimelig høyt utbytte/overskudd Barnehagene plikter å informere kommunen ved store aktivitetsendringer. Barnetallet i kommunale og private barnehager blir telt månedlig

145 Vedlegg 5 Fondsoversikt Ubundne driftsfond Disposisjonsfond Status K o m m e n t a r e r PS 16/177 RamSalten Status Andre disposisjonsfond: Status Status Flyktningefond Momskompensasjon 0 0 Premieavvik Ubundne investeringsfond Kapitalfond Status K o m m e n t a r e r PS 16/81 Tertialrapport PS 16/174 Salten golfklubb PS 16/163 Tertialrapport PS 16/133 Forskuttering spillemidler Midnattsol velforenin Status Tomteutbyggingsfond Status K o m e n t a r e r Disponert i Budsjett 2017 Status Tabell 76. Fondsoversikt

146 Vedlegg 6 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift. Tall i 1000 kr. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner

147 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Tabell 77. Økonomisk oversikt - drift, tall i 1000 kr. Økonomisk oversikt - investering. Tall i 1000 kr. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Finanstransaksjoner Avdrag på lån

148 Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 78. Økonomisk oversikt - investering. Tall i 1000 kr. Budsjettskjema 1A - drift (tall i 1000 kr) Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger

149 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Tabell 79. Budsjettskjema 1A drift. Tall i 1000 kr. Budsjettskjema 2A - investering (1000 kr) Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 80. Budsjettskjema 2A investering. Tall i 1000 kr

150 Gebyrer og priser 2017 Alle priser og gebyrer er i den videre fremstilling avrundet til nærmeste krone. De endelige priser skal tilpasses våre datasystem for registrering og fakturering av kundene. I denne prosessen kan øresavrunding gi små endringer i de priser og gebyrer som er presentert her. Husholdningsrenovasjon Renovasjonsgebyret i Salten er knyttet til størrelsen på restavfallsdunken til den enkelte boenhet. Grunngebyret, det vil si det minste en husholdning skal betale, settes til samme gebyr som 80 liters gebyret. Budsjettfremlegget er basert på en økning på 1 % i renovasjonsgebyrene. Det gir følgende prisliste for PRISLISTE ,00 % 25 % Husholdningsgebyr Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Grunngebyr liter liter liter liter liter liter liter liter Pr. m3 i container Priser avfallssystemet «underground»: Antall abonnenter Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Nøkkelkort-ekstrakort/erstatningskort-per stk Etableringskostnad avfallssystemet «underground»: Antall abonnenter Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Nye BRL og sameier Etablerte BRL og sameier

151 Andre betalingstjenester: Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Gulsekk inkl. levering Asbestsekken Henting av avfallsdunk inntil 10 m fra veikant Henting av avfallsdunk fra 10 m - 20 m Henting av dunk på 4 hjul inntil 10 m Fri henting for syke og svake inntil 20 m Montering av lås i dunk Grovavfallsruter pr. tonn Fradrag ved hjemmekompostering Feriehenting 46 46,46 58 Bytting av dunk på hjemmeadresse Bytting av dunk 130 l i stedet for 40 l glassdunk Ekstratømming: Husholdningskunder som av ulike årsaker ikke ser seg tjent med å benytte gulsekken, kan bestille ekstratømming. Pristabellen er uavhengig av fraksjonstype, og prises etter dunkstørrelse per tømming: Ekstratømming: Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Tilkjøringsgebyr l l l l l l l l m3 container m3 container m 3 container per 100 l sekk m3 i løs vekt

152 Hyppigere tømming: I tilfeller der sameier/borettslag av arealmessige begrensninger må ha hyppigere tømming enn etter "Grønt System", (tømming restavfall hver 4. uke) legges et påslag på dunken tilsvarende 20%. Påslag hyppigere tømming Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva 80 l l l l l l l l Per m3 container Priser avfallsmottak pr For husholdninger er det innført gratis levering av alle sorterte avfallsfraksjoner som kan gjenvinnes avhengig av tilbudet på de ulike mottakene. Anlegg med vekt. Fra 1. januar 2017 gjelder følgende priser, eks mva per tonn. HUSHOLDNINGSAVFALL Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Minstepris 39 40,00 50,00 Restavfall Trevirke over 180 kg* Vinduer som ikke er farlig avfall leveres som restavfall Øvrige fraksjoner er gratis *)Hvis kunden har mer enn 180 kilo må man betale for hele leveringen. Er mengden under 180 kilo leveres blandet trevirke gratis. NÆRINGSAVFALL Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Minstepris 39 40,00 50,00 Restavfall Eternittavfall Blandet papir (1299) Matavfall (1111) Blandet trevirke (ikke impregnert) (1149) Hageavfall (1132) Vinduer pr. stk Impregnert trevirke (1146)

153 Anlegg uten vekt. Fra 1. januar 2017 gjelder følgende priser, eks mva per m 3. HUSHOLDNINGSAVFALL Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Restavfall, minstepris inntil 100 l Restavfall, fra 100 l til 250 l Restavfall, fra 250 l til 500 l Restavfall per m Trevirke over 1 m3* Vinduer som ikke er farlig avfall leveres som restavfall Øvrige fraksjoner er gratis *)Hvis kunden har mer enn en kubikk. Er mengden under en kubikk leveres blandet trevirke gratis. NÆRINGSAVFALL Gebyr 2016 Gebyr 2017 ex mva Gebyr 2017 inkl mva Restavfall, ukomprimert per m Sortert avfall, ukomprimert per m Impregnert virke per m Vinduer, alle typer per stk Eternitt avfall, per m

154 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Vei /18/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon 3/8/0/0 3/8/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /6/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /43/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon FESTVÅGGÅRDEN 1 17/12/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Midnattssolveien /109/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Midnattssolveien /11/0/ % 0 0 5,9 0 7a Humanitær organisasjon Midnattssolveien /13/1/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Nonshaugen 38 29/281/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Løpsmarka 37A 29/305/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Årlokkveien 12 30/409/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Vollveien 24 30/456/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Vollveien 26A 30/457/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Lillevollen 4 30/458/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Lillevollen 2 30/459/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Lillevollen 24 30/475/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Reinslettveien 32 31/63/0/ % 0 0 5,9 0 7 b Ragnar Schjølbergs Vei 1 31/313/0/ % , a delivis Barnehage Einmoveien 41 31/946/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Bjerkengveien 9 31/1048/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Fjellveien 56 31/1487/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Reinslettveien 96 31/1531/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Bodinveien 64 31/1650/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Solbakken 32/57/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kvalvikveien 1 32/142/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Hammarskolten 8 32/309/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Utskriftsdato: Side 1 av 7 154

155 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Amtmann Worsøes Gate 28C 32/418/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Kvernhusveien 25 37/41/0/ % 0 0 5,9 0 7 b Per Helgesens Vei 82A 37/297/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Per Helgesens Vei 82B 37/297/0/ % , a delivis Barnehage Styrmannsveien 10 37/416/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Valkyrien 38/1/0/ % 0 0 5,9 0 7a delvis skole/undervisning Edvardsons Vei 4 38/107/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Junkerveien 67 38/301/0/ % 0 0 5,9 0 7a Sykehjem Forskerveien 3 38/454/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Kløveråsveien 1 38/659/0/ % 0 0 5,9 0 7a Sykehjem Sneveien 75 39/20/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Lauvåsveien 26B 39/135/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Garnveien 28 39/411/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Notveien 15 39/414/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Paradisveien 15 39/482/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Parallellen 14 39/483/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Petter Engens Vei 4 39/487/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Garnveien 12 39/688/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Garnveien 68 39/831/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Garnveien 70 39/960/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Trålveien 2 39/978/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Varghaugen 44 40/9/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Øvre Bjørkåsen 80 40/354/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Soløyvannsveien /418/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage 40/423/0/5 40/423/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Djupmyra 8 41/741/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Utskriftsdato: Side 2 av 7 155

156 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Gjerdesletta 8 41/1282/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Nedre Hammarlia 11 41/1310/0/ % , Ideel organisasjon Moltebærv./Opshaugveien 42/188/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Osphaugveien 18B 42/209/0/ % , a Bodø kommune boligstiftelse Osphaugveien 18C 42/210/0/ % , a Bodø kommune boligstiftelse Bjørnebærveien 19 42/345/0/ % , Ideel organisasjon Bjørnebærveien 24A 42/346/0/ % , Ideel organisasjon Kudalsveien 4 42/350/0/ % , a delvis skole/undervisning Bjørnebærveien 17A 42/354/0/ % , Ideel organisasjon Bjørnebærveien 22A 42/355/0/ % , Ideel organisasjon Mørkvedtråkket 2 42/493/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon 42/494/0/0 - Mørkved 42/494/0/ % , a delvis skole/undervisning Øvre Hammarlia 1 42/615/0/ % , Ideel organisasjon Kongleveien 1 42/620/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Mørkvedveien /621/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Mørkvedlia Idrettspark 42/705/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Høgliveien 2 42/808/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Vei /855/0/ % , a delvis skole/undervisning Høglia 20 43/261/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Høglia 84 43/309/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Hokkåsveien 31 43/334/0/ % , Ideel organisasjon Greisdalsveien 20 43/789/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Trollmyra 29 43/791/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Bjørndalslia 2 43/904/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Trollbjørnveien 30 43/917/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Askeladden 3 43/918/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Utskriftsdato: Side 3 av 7 156

157 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Trollmyra 27 43/919/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 13A 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 17A 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 13A 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 17B 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 13B 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Kongsdatterveien 15 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Utskriftsdato: Side 4 av 7 157

158 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Smørbukkveien 3E 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Smørbukkveien 3D 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Smørbukkveien 3C 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Smørbukkveien 3B 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Smørbukkveien 3A 43/925/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Bjørndalslia 49 43/945/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Kløftveien 10 44/45/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kløftveien 4 44/46/0/ % 0 0 5,9 0 7 Kultur Breiva Klekkeri 44/58/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /72/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Vei /124/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Grindveien 21 70/87/0/ % 0 0 5,9 0 7 Kultur Grindveien 29 70/306/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Mølnbakken 1 70/540/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Mølnbakken 44 70/867/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Måsheia 4A 71/227/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Petrines Allé 3 77/117/0/ % 0 0 5,9 0 7a Sykehjem Straumøyveien /27/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Valnes /16/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Skutvika 1 110/65/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Gjælmyra /6/1/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Felleshaugen 117/25/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kjerringøyveien /21/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Bo-Godtveien /30/0/ % 0 0 5,9 0 7a Sykehjem Bo-godtveien /85/0/ % 0 0 5,9 0 7a Sykehjem Breitind Ungd Hus 135/10/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Utskriftsdato: Side 5 av 7 158

159 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Parkveien 46B 138/302/0/ % , b Prinsens Gate /355/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Prinsens Gate /365/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Prinsens Gate /365/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Prinsens Gate /376/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Prinsens Gate /376/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Urtegårdsgata /506/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Parkveien /614/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Olav Trygvasons Gate 3 138/720/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Dronningens Gate /785/0/ % , Ideel organisasjon Tordenskjolds Gate /1035/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Tordenskjolds Gate /1035/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Tordenskjolds Gate /1035/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Amtmann Hegges Vei 4 138/1707/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Sivert Nielsens Gate /1806/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Hammarskolten 7 138/3374/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Sivert Nielsens Gate /3611/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Sivert Nielsens Gate /3613/0/ % , a delivis Barnehage Sivert Nielsens Gate 37A 138/3641/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Lurtindveien 6A 138/3765/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Bankgata 24B 138/3778/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Torvgata /3825/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Torvgata /3825/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Flatvold 2A 138/3835/0/ % , Ideel organisasjon Tennisveien /3883/0/ % 0 0 5,9 0 7a Idrett Dronningens Gate 98A 138/3928/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Utskriftsdato: Side 6 av 7 159

160 SKATTELISTE - FRITAK Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak Rønvikveien 11A 138/4098/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Tennisveien /4101/0/ % 0 0 5,9 0 7a Idrett Plassmyrveien /4153/0/ % 0 0 5,9 0 7a Idrett Tennisveien 2 138/4297/0/ % , a delivis Barnehage Innersvingen /4297/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Tolder Holmers Vei /4298/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Leif Aunes Vei 1 138/4313/0/ % 0 0 5,9 0 7 Barnehage Midtbanen /4324/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Rishaugveien 2 138/4379/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Plassmyrveien /4550/0/ % , a delvis skole/undervisning Tårnvikveien /19/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /8/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /22/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kulturveien /37/0/ % 0 0 5,9 0 7a offentlig stiftelse/institusjon Vei /17/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kulturveien /33/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Mohusmoen 6 212/38/0/ % 0 0 5,9 0 7a Bodø kommune boligstiftelse Vei /6/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /21/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Kulturveien /4/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Øyran Ii 227/18/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Lysthushaugen 3 235/1/9/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Vei /2/1/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Graddveien /152/0/ % 0 0 5,9 0 7 Ideel organisasjon Utskriftsdato: Side 7 av 7 160

161 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/22 Komite for plan, næring og miljø /128 Formannskapet Bystyret Betalingsregulativ for plan-, bygge- og delingssaker 2017 Rådmannens forslag til innstilling Bystyret vedtar revidert betalingsregulativ for plan-, bygge, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker slik det fremkommer av vedlegg 1. Vedtaket fattes med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av , lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av og samme lovs forskrift til 16, og lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) av Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. Sammendrag Denne saken er utarbeidet med bakgrunn i erfaringer med bruken av gebyrer innen teknisk avdeling for byplan, byggesak og geodata. Det gjøres noen mindre endringer i regulativet med hensyn til tekst. Det er foretatt noen endringer i gebyrsatsene, da særlig knyttet til reguleringsplaner. Årlige gebyrinntekter vil avhenge av saksmengde og type saker. Disse endringene medfører ubemerket endring i inntektene. Gjeldende regulativ ble vedtatt av bystyret 12. desember 2013 med ikrafttreden 01. januar 2014 med årlig revisjon. 161

162 Saksopplysninger Det vises til vedlagte forslag til revidert betalingsregulativ for plan-, bygge- og delingssaker. I forhold til vedtatte betalingsregulativ for 2016, er det foretatt noen endringer. Endringene er i hovedsak språklige for å tydeliggjøre forståelsen med regulativets grunnlag. Videre er noen av hovedsatsene endret: 1 M økes fra kr 2 220,- til kr 2 300,- 1 T økes fra kr 1 050,- til kr 1 090,- Gebyrendringer: Byplan Endret pr m2 BRA fra 0,005 M til 0,006 M Endret industri mv større enn 5 daa fra 1,0 M til 1,5 M Endret planprogram med KU fra 20 M til 25 M Endret prinsippsak fra 26 M til 30 M Endret gebyr for mindre endring fra 20 M til 25 M Endret gebyr for avsluttet sak etter 1 år fra 5 M til 10 M Geodata Endret gebyrsats for ansvarsrett fra 1 M til 3 M i E15 (tidligere E17) Endringer Byplan Bortfall av reduksjon for hele kvartal eller områder som er en helhet i B1-3 Endret reduksjonsomfang til bare å gjelde bolig og næring i distriktene Bortfall av reduksjon for stor forskjell i B1-3 Renummering fra B1-2 til B1-8 Geodata Bortfall av E14 og E15, samt renummerert E16 til E14 og E17 til E15. Tillegg: ny setning i E1-7 «Reduksjon gjelder fra de minste tomtene og oppover.» Byggesak Det er foretatt endring av tekst for side 12-15, etter vedtatt regulativ for bokstav D av bystyrets vedtak , PS 15/63 (sak 15/2933) og endringer i byggesaksdelen til PBL fra Vurderinger Når det gjelder plangebyrer fikk Bodø kommune, etter vedtak om endring av innretningen på plangebyrene og generelt økte gebyrer i 2013, et høyt nivå på gebyrene. Nivået er tilsvarende nivå på gebyrer som sammenlignbare kommuner (Tromsø, Kristiansand), men høyere enn f.eks. Trondheim. Når betalingsregulativet for Byplan ble utarbeidet, ble det foretatt en sammenligning og et valg av utforming av gebyr. Bodø kommune valgte å ha ett behandlingsgebyr og ett bruksarealgebyr. Begrunnelsen var at en slik inndeling ville være enkel å forholde seg til samtidig som gebyret ville stå i forhold til de verdier som planen ville generere. Det ble valgt å ha en egen sats for arealer større enn 5 daa for arealbruk industri, lager, massedeponi og råstoffutvinning. Endringene som foreslås nå, er en justering av tekst og tilpasninger til erfaringer i bruken, og ikke en endring av innretning eller nivåer på regulativet. I foreslått revidert betalingsregulativ har man forsøkt å tydeliggjøre at en endret plan er en ny plan og derfor har man innarbeidet ny B1-2 og renummerert de øvrige frem til B

163 I forhold til Kapittel E har man gjort tekstlige endringer for å tydeliggjøre intensjonen og forståelsen av de enkelte underkapitlene samt fastsatt i ingress at «Gebyrkravet faktureres ved fullstendig rekvisisjon. Saksbehandlingstiden påløper ikke før faktura er betalt». Det foreslåtte reviderte betalingsregulativet har tatt innover seg bystyrets vedtak , PS 15/63 (sak 15/2933) og i den forbindelse endret tekst i kapittel D for sidene og de endringer i byggesaksdelen til pbl fra Økningen i M og i T baserer seg på økningen i konsumprisindeksen fra august 2015 til august Konklusjon og anbefaling Nytt regulativ er i hovedsak en justering av gjeldende regulativ. Noen av endringene gir mer forutsigbarhet i beregning av inntekter. Gebyrinntektene styres av antall saker til behandling og hvilke type saker som er til behandling, og det vil derfor være usikkerhet med hensyn til økninger i inntekt. Eventuelle økninger i inntekter basert på revidert betalingsregulativ vil være begrensede. Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til revidert betalingsregulativ for plan-, bygge- og delingssaker vedtas. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Trykte vedlegg: 1 Betalingsregulativ for plan-, bygge- og delingssaker

164 BETALINGSREGULATIV FOR PLAN-, BYGGE-, FRADELING-, OPPMÅLINGS- OG EIERSEKSJONERINGSSAKER 2017 M = 2300,- T = 1090,- R = 895,- Tinglysingsgebyr = 525,- Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. Iverksatt fra og med 01. januar Betalingsregulativ side 1 av 26 sider 164

165 Innholdsfortegnelse: A. FELLESBESTEMMELSER....5 A1 Betalingsplikt...5 A2 Grunnlag - Basisgebyr M og timesats....5 A3 Betalingsbestemmelser Beregningstidspunkt Krav til betaling Sakkyndig hjelp Ved avslag Fornyet søknad For mye betalt gebyr Innfordring Tidsfrister...6 A4 Beregning av tiltakets størrelse...6 A5 Forhøyet gebyr...6 A6 Reduksjon i gebyr...7 A7 Gebyr for sak som trekkes/eller returneres grunnet mangler...7 A8 Gyldighet....7 A9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene med indeksregulering...7 A10 Klagebehandling...7 A11 Merverdiavgift....7 A12 Urimelig gebyr....8 B. PLANSAKER OG KONSEKVENSUTREDNINGER....9 B1-1 Behandlingsgebyr (A)...9 B1-2 Gebyr for endring av reguleringsplan...9 B1-3 Reduksjon...9 B1-4 Avslag...9 B1-5 Planprogram med konsekvensutredning (D)...9 B1-6 Prinsippsak...9 B1-7 Annet...10 B2 Gebyrsats for mindre endringer av reguleringsplan...10 B3 Gebyrsats for små endringer av reguleringsplan...10 B4 Saker meldt oppstartet og ikke mottatt planforslag innen 1 år...10 C. REFUSJON C1 Refusjonssaker D. DELINGS- OG BYGGESAKER OG DISPENSASJONER Forhåndskonferanse...12 D1. DELINGSSAKER...12 D2. BYGGESAKER Generelt Betalingsplikt Felles plan- og byggesak Avslag fra annen myndighet Forhold som øker gebyret Forhold som reduserer gebyret...14 Betalingsregulativ side 2 av 26 sider 165

166 7. Endring av tillatelse Enebolig uten sekundærleilighet Boligbygg med flere boenheter Andre nybygg, tilbygg, påbygg Søknadspliktige fasadeendringer Bruksendring Riving Skilt og reklame Terrenginngrep Bygningstekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjon Øvrige søknadspliktige tiltak Igangsettingstillatelse Beliggenhetskontroll og oppdatert situasjonskart Midlertidig brukstillatelse Ferdigattest på eldre saker Ansvarsrett...18 D3. DISPENSASJONER...18 E. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V E1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie Omgjøring av festetomt til eiendomstomt Oppretting av flere tilgrensede matrikkelenheter...20 E2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering...20 E3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom...20 E4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom...21 E5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning. Samme gjelder med tilstøtende grunn ved okkupasjon i strandsonen E6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter eller okkupasjon i strandsonen E7 Privat grenseavtale...21 E8 Matrikkelføring av matrikkelenhet i saker utført av andre off. enheter...22 E9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken...22 E10 Utstedelse av matrikkelbrev...22 E11 Tinglysingsgebyr...22 E12 Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning...22 E13 Timesats for arbeider etter matrikkelloven...22 E14 Arbeider etter plan- og bygningsloven (påvisning av tiltak mv.)...22 Betalingsregulativ side 3 av 26 sider 166

167 E15 Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med oppmålingsforretning...22 E16 Gebyr for ansvarsrett...22 Ansvarsrett for utsetting / beliggenhetskontroll 3 M...22 F. GEBYRER FOR KART...23 F1 Situasjonskart...23 F2 Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres:...23 F3 Digitale kart...24 F4 Fastmerkeopplysninger med dokumentasjoner...24 F5 Etablering av nye fastmerker...24 G. SEKSJONERING H. IKRAFTTREDEN Betalingsregulativ side 4 av 26 sider 167

168 Dette betalingsregulativ fastsetter gebyrer til Bodø kommune for saksbehandling i henhold til plan- og bygningsloven 33-1, matrikkelloven 32 og samme lovs forskrift til 16, og eierseksjonsloven 7. A. FELLESBESTEMMELSER. A1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ, skal betale gebyr. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, hjemmelshaver. For noen tjenester rettes kravet mot rekvirent eller bestiller. A2 Grunnlag - Basisgebyr M og timesats. Gebyr etter dette regulativet uttrykker del av kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjoneringslovens maksimalgebyr, se bokstav G. Basisgebyret (M) fastsettes til kr 2.300,-. For behandling av tiltak og saksforhold som spesielt ikke er nevnt i dette reglementet betales 1 M. For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, kan gebyret beregnes etter medgått tid. For slikt arbeid beregnes kr 1.090,- pr time. For gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid kommer i tillegg reisekostnader, materialforbruk og eventuell instrumentleie. A3 Betalingsbestemmelser 1. Beregningstidspunkt Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling er mottatt. For forslag til reguleringsplaner beregnes gebyr etter gjeldende regulativ på det tidspunkt komplett forslag foreligger. 2. Krav til betaling Gebyrene faktureres når vedtak fattes eller tjenesten er levert om ikke annet fremkommer av regulativet, og forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved betalingsmislighold for samme eiendom behandles nye søknader, uten at vedtak vil bli oversendt før gebyr i tidligere sak og saker er dokumentert betalt. Betalingsregulativ side 5 av 26 sider 168

169 3. Sakkyndig hjelp Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- og kontrolloppgaver. I forbindelse med prosjektering/kontroll kan kommunen engasjere særskilt sakkyndig for uavhengig kontroll dersom tiltakshaver ikke selv har besørget dette. Til dekning av nevnte utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. 4. Ved avslag Der søknad om tillatelse blir avslått, reduseres gebyret med 25 %. Men dersom avslaget medfører en revidert søknad innen 3 mnd., og denne blir godkjent, skal 50 % av første innbetalt gebyr gå til fradrag i nytt gebyr. Ved omgjøring av avslag etter klage oppkreves tilleggsgebyr tilsvarende reduksjon etter dette punktets 1. setning. 5. Fornyet søknad Ved fornyet søknad etter bortfall av tillatelse i henhold til pbl 21-9 betales fullt gebyr som for ny sak. 6. For mye betalt gebyr Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for denne delen av betalt gebyr. Det forutsettes at faktura betales innen fristen for å unngå merarbeid. Kreditnota blir eventuelt sendt kunden. 7. Innfordring Ved for sen innbetaling påløper forsinkelsesrente, jfr. Lov om rente ved forsinket betaling, samt purregebyr i henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for tvangsinnfordring. 8. Tidsfrister Tidsfrister for saksbehandling beregnes i saker etter A3 siste avsnitt ut fra tidspunkt når vedtak er fattet selv om dette ikke er utsendt, og gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyr etter A7. Jfr. pbl og SAK A4 Beregning av tiltakets størrelse Der hvor betalingssatsene er knyttet flateinnhold brukes dette for å beregne gebyret. Der betalingssatsene er knyttet til bygningers størrelse skal det benyttes bruksareal for bygningen(-e) for å beregne gebyret, se D2 annet avsnitt. A5 Forhøyet gebyr Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer etter medgått tid, og timesats gitt i A2. Eller etter bestemmelser i dette regulativet. Betalingsregulativ side 6 av 26 sider 169

170 A6 Reduksjon i gebyr Ved overskridelse av saksbehandlingsfrister nedsettes (eventuelt tilbakebetales) gebyret i henhold til regler i plan- og bygningsloven og i lov om eiendomsregisrering (matrikkelloven). Gebyr etter eierseksjoneringsloven kan ikke nedsettes. For tidsfrist, se bestemmelsen til A3.8. A7 Gebyr for sak som trekkes/eller returneres grunnet mangler Saken belastes med ett gebyr som fremkommer av del B til F. Minimum skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeidet som er lagt ned. Ved beregning benyttes reglene i A5, andre setning. A8 Gyldighet. Regulativet gjelder fra kunngjøring, og gebyrene beregnes etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. A9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene med indeksregulering Endringer av gebyrregulativet vedtas av bystyret, normalt i forbindelse med bystyrets behandling av budsjettet for kommende år. Når ikke regulering følger av bystyrevedtak, vil satsene for minstegebyr M og timesats bli indeksregulert den hvert år i forhold til Statens kartverks indekstall for oktober. Unntak gjelder for satser som fastsettes av Statens kartverk gitt i E10, og det til enhver tid gjeldende rettsgebyr som grunnlag for gebyr ifølge Eierseksjonsloven gitt i G. Gebyrkrav avrundes til nærmeste 10-kroner. A10 Klagebehandling Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte timesatsen kan ikke påklages. Dette gjelder ikke i tilfeller der gebyret fastsettes skjønnsmessig. Avgjørelser av søknad om reduksjon av gebyr etter regulativets A12 og B1.3, eller etter medgått tid og/eller medgåtte utgifter kan påklages til Fylkesmannen i Nordland for saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Klage fremsettes overfor aktuelt fagkontor, og klage utsetter ikke betalingsfristen. Fastsetting av gebyr etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32 første ledd, kan påklages etter kapittel IV og VI i forvaltningsloven. A11 Merverdiavgift. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene. Betalingsregulativ side 7 av 26 sider 170

171 Unntak er fotokopi av målebrev, bruk av grunnkart, bruk av kart i digital form, etablering av fastmerker, påvisning av tiltak og beliggenhetskontroll og gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid. A12 Urimelig gebyr. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader vedkommende kontor har hatt med saken, eller anses urimelig av andre grunner, kan kontorleder eller kommunaldirektøren etter eget tiltak, eller etter grunngitt søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller en timepris som angitt i A2. Saker av prinsipiell art skal forelegges kommunaldirektøren til avgjørelse. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn, og kan heller ikke legges vekt på for vurdering av urimelighet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. Betalingsregulativ side 8 av 26 sider 171

172 B. PLANSAKER OG KONSEKVENSUTREDNINGER. Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2. B1 Gebyrsatser for reguleringsplaner Omfatter behandling av reguleringsplaner. Gebyrsats består av et fast behandlingsgebyr og et variabelt arealbruksgebyr. Samlet gebyr for reguleringsplaner og endring av reguleringsplaner blir summen av A, B, og evt. også C og D. B1-1 Behandlingsgebyr (A) Behandlingsgebyr 50 M Arealgebyr etter planområdets bruk: Pr m 2 BRA (B) 0,006 M For planforslag med rene formål for industri, massedeponering, råstoffutvinning og lager større enn 5 dekar, erstattes sats fra pr m 2 BRA til arealgebyr pr daa: Over 5 daa (B) 1,5 M pr daa B1-2 Gebyr for endring av reguleringsplan Gebyret for endring av reguleringsplaner behandles på samme måte som ordinært gebyr for reguleringsplaner. B1-3 Tillegg i gebyret Det forutsettes at planen som er levert til behandling er fremstilt etter Nasjonal spesifikasjon for arealplan og digitalt planregister og godkjent av kommunen etter denne. 1. Tilleggsgebyr mindre oppretting Ved digitale planforslag der de tekniske kravene ikke kan oppfylles vil planforslaget bli returnert forslagsstiller med melding om mangler som må rettes før ny oversendelse til kommunen. Der det bare er mindre opprettingsarbeid som kreves utfører kommunen disse rettingene mot et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyr beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 6 M. 2. Tilretteleggingsgebyr Dersom de tekniske kravene til plankartets datastruktur og innhold ikke kan oppfylles vil forslagsstiller bli belastet et tilretteleggingsgebyr, der kommunen foretar nødvendig endring og konvertering av digitale data til SOSI versjon som kreves av kommunen. Tilretteleggingsgebyr beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 12 M og minimum 2 M 3. Plankontroll Ved innlevering til kontroll etter ikke godkjent førstegangskontroll betales det gebyr: Andre gangs plankontroll Gebyr 6 M Tredje gangs plankontroll tillegg Gebyr 6 M Betalingsregulativ side 9 av 26 sider 172

173 Om planen ikke blir godkjent etter tredje gangs plankontroll, overtar kommunen planfremstillingen og fakturerer arbeider med dette etter medgått tid, jfr A2 B1-4 Reduksjon 1. Reduksjon (C) For reguleringsplaner som kun omhandler arealformålene «næring» og «bolig» og som er utenfor byutviklingsområdet inkludert Tverlandet tettsted, slik dette er definert i kommuneplanens arealdel, reduseres gebyret med 15 %. 2. Saken trekkes Dersom saken trekkes etter at det har vært til offentlig ettersyn og før saksbehandlingen har startet beregnes halvt gebyr. B1-5 Avslag Ved vedtak om ikke å legge planen ut til offentlig ettersyn betales 50 % av gebyret. B1-6 Planprogram med konsekvensutredning (D) Gebyret for reguleringsplaner med konsekvensutredning er et tillegg på Gebyr 25 M B1-7 Prinsippsak Omfatter de tilfeller der forslagstiller eller byplan krever forelagt et reguleringsspørsmål som prinsippsak til komite for plan, næring og miljø (PNM) eller bystyret. Gebyr 30 M B1-8 Annet Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak og før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det faktureres etter medgått tid. Det samme gjelder når en sak må anses som uaktuell som følge av manglende oppfølging av saken fra forslagsstiller. Dersom kommunen utvider planområdet i etterkant av oppstart, skal det kun betales gebyr for den del forslagsstiller ønsker å regulere. Planavgrensning avgjøres i oppstartsmøte. Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt etter offentlig høring, skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeid som er lagt ned. Ved beregning benyttes reglene i pkt. A4.1. Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som saksbehandlingsarbeid. B2 Gebyrsats for mindre endringer av reguleringsplan For mindre endringer av plankart og/eller planbestemmelser Gebyr 25 M Det tas forbehold om omgjøring av gebyrsats til endring av plan dersom det innkommer merknader under høring. B3 Gebyrsats for små endringer av reguleringsplan For tekniske endringer av plankart og/eller planbestemmelser Gebyr 10 M B4 Saker meldt oppstartet og ikke mottatt planforslag innen 1 år For saker som har hatt oppstartsmøte og som byplan ikke har mottatt planforslag innen 1 år etter oppstart, beregnes det et behandlingsgebyr på 5 M. Betalingsregulativ side 10 av 26 sider 173

174 C. REFUSJON. Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2 C1 Refusjonssaker. Behandling av krav om refusjonsutligning ihht. pbl kapittel 18. Satsene tar utgangspunkt i antall parter. Med part forstås eier(e)/fester(e) av eiendom innenfor avgrensingen av refusjonspliktig areal og som er refusjonspliktig, jfr. pbl 18-6 l - 5 parter.... Gebyr 12 M " Gebyr 16 M " Gebyr 21 M " Gebyr 30 M 41 parter eller flere.... Gebyr 40 M Betalingsregulativ side 11 av 26 sider 174

175 D. DELINGS- OG BYGGESAKER OG DISPENSASJONER. Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2 Gebyr for dispensasjonsbehandling etter D3 og for bruk av kart kommer i tillegg til gebyr etter D1 og D2. Gebyr etter dette kapitlet legger til grunn at søknader er fullstendig ved første gangs innsendelse, og er fremmet elektronisk gjennom ByggSøk. Basisgebyr forutsetter bruk av ByggSøk Unntatt er søknader om tillatelse etter pbl 20-4 og SAK og 3-2 som er fullstendig ved første gangs innsendelse, og er fremmet enten elektronisk gjennom ByggSøk eller papirbasert. Begge søknadsformer likestilles uten tillegg etter D2.5. Det samme gjelder for søknader etter D1 og for søknader kun etter D3. Tilsynsvirksomheten finansieres av byggesaksgebyret. Av de samlede inntektene fra byggesaksbehandlingen brukes ca 10 % til tilsynsvirksomhet. 1. Forhåndskonferanse Forhåndskonferanse etter pbl M Om bygningsmyndigheten berammer forhåndskonferanse oppkreves ikke gebyr. Ved fristoverskridelse etter krav i SAK a med inntil 2 uker reduseres gebyret med 50 %, ved ytterligere fristoverskridelse oppkreves ikke gebyr. D1. DELINGSSAKER Denne del av regulativet omfatter behandling av søknader om delingstillatelse etter pbl 20-2 og 20-4 bokstav d for tiltak etter pbl 20-1 bokstav m. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven kommer i tillegg etter bokstav E. D1-1 Fradeling av 1 byggetomt med grenser som er i samsvar med fastsatt plan: D1-2 Fradeling av 1 byggetomt i regulert område, men hvor tomtedeling ikke fremgår av vedtatt plan, eller ved uendret bruk eller at denne er bebygd: 1,5 M 2,5 M D1-3 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk: 4 M D1-4 Fradeling av tilleggsparsell, grensejustering eller arealoverføring betales for hver eiendom som berøres av justeringen: Betalingsregulativ ,75 M side 12 av 26 sider 175

176 Delingssaker ut over en arealenhet faktureres med 1 M pr enhet D2. BYGGESAKER. Denne del av regulativet omfatter behandling av søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og, 20-3 eller 20-4 til tiltak etter pbl 20-1, søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett etter pbl 22-3, plassering av tiltak samt annen saksbehandling etter pbl Se også innledning til D. Hvor annet ikke er særskilt angitt refererer arealene seg til bruksareal (BRA) definert i NS BRA skal beregnes for alle etasjer, også kjeller og loft. Det beregnes ikke teoretiske etasjeplan for bygninger med etasjehøyder over 3,0 meter inn i grunnlaget for gebyrberegninger etter denne delen av dette regulativet. 1. Generelt Gebyr beregnes separat for hvert enkelt tiltak, selv om søknaden gjelder flere tiltak samtidig. 2. Betalingsplikt Ved betalingsmislighold kan kommunen utsette å sende underretning om vedtak inntil fakturerte gebyrer er betalt., se bokstav A3.2, andre avsnitt. 3. Felles plan- og byggesak 50 % av byggesaksgebyret faktureres sammen med plangebyret og resten ved rammetillatelsen, se A3.2b. 4. Avslag fra annen myndighet Om en tillatelse etter plan- og bygningsloven ikke kan benyttes grunnet avslag fra annen myndighet etter særlov og klageadgang etter vedkommende lov er benyttet uten resultat skal behandlingsgebyr etter iberegnet tilleggsgebyr og dispensasjonsgebyr reduseres etter A3, 4. avsnitt, 1. setning. Dersom en søknad utløser midlertidig forbud mot tiltak betales 2 M 5. Forhold som øker gebyret Dette gjelder ikke for gebyr for foretaksgodkjenninger og ansvarsretter. Det beregnes i tillegg ekstra gebyr for endringer, dispensasjoner m.m. og det gis ikke reduksjon på dette beløpet..1 Papirbaserte søknader, fullstendige søknader Søknader etter pbl 20-2 som kommer inn papirbaserte fra foretak, og som er godt dokumentert og fullstendige ved første gangs innsendelse, gis et tillegg på 15 % i gebyret. Betalingsregulativ side 13 av 26 sider 176

177 .2 Ufullstendige søknader Søknader etter pbl 20-2 som kommer inn elektronisk eller papirbaserte fra foretak, og som har mangler som krever innsendelse av tilleggsdokumentasjon regnes ikke som komplette eller fullstendige og hvor det registreres som avvik med krav til avviksrapport. I slike saker gis et tillegg på 35 % av gebyret, men ikke mindre enn 5 M..3 Merarbeid ved søknad i ettertid. Merarbeid ved behandling av søknader i ettertid belastes med gebyr i forhold til det merarbeid dette representerer etter medgått tid, og timesats gitt i A2. Besiktigelse i slike saker oppkreves med gebyr for faktisk medgått tid og reiseutgifter i tillegg til gebyr etter første punktum. 6. Forhold som reduserer gebyret Dette gjelder ikke for gebyr for foretaksgodkjenninger og ansvarsretter. Hva som kreves for at søknaden skal være fullstendig fremgår av pbl med tilhørende forskrifter og dette regulativet. Søknaden må inneholde alle nødvendige vedlegg for å være fullstendig. Videre må ByggSøk være fullstendig utfylt (med bl.a. med registrerte navn og adresser på alle parter). Søknad som forutsetter innsendelse av tilleggsdokumentasjon eller at deler av dokumentet sendes separat, regnes ikke som fullstendig i denne sammenheng. Det beregnes i tillegg ekstra gebyr for endringer, dispensasjoner m.m. og det gis ikke reduksjon på dette beløpet. Reduksjoner gis ikke som kombinasjoner av punktene 1 til 2 i denne bestemmelsen..1 Redusert gebyr i seriesaker Ved samtidige søknader innen samme prosjekt/felt om 3 eller flere helt like (identiske) tiltak reduseres det totale behandlingsgebyret med 10 %..2 Søknad i samsvar med regelverk. Gjelder søknader om tillatelse til tiltak etter 20-2 og 20-3 eller 20-4 der tiltaket er i samsvar med 21-7 annet eller tredje ledd, reduseres det totale behandlingsgebyret med 10 %. 7. Endring av tillatelse Ved endringer av tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 beregnes tilleggsgebyr med 1,5 M. I tillegg betales ordinært gebyr for endringen etter D2. 8. Enebolig uten sekundærleilighet. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 Areal i m 2 : Gebyr: Areal i m2: Gebyr: ,5 M ,5 M M over M Betalingsregulativ side 14 av 26 sider 177

178 9. Boligbygg med flere boenheter. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 Gjelder til-/påbygg hvor det etableres nye boenheter Gebyr pr. leilighet: 1-roms leiligheter 3 M 4-roms leiligheter 6,5 M 2-roms -"- " 4 M Større -"- 8 M 3-roms -"- " 5,5 M 10. Andre nybygg, tilbygg, påbygg. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 Gjelder søknad om tillatelse etter 20-2 og 20-3 eller 20-4 for andre søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1, inkludert tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging og midlertidige bygg, der det ikke etableres nye boenheter. Ved kombinasjonsbygg som inneholder boligdel anvendes pkt. D2.9 på boligdelen og pkt. D2.10 på annet areal. Areal i m 2 : Gebyr: Areal i m 2 : Gebyr: M ,5 M M ,5 M M M M over ,5 M M pr. påbegynt 500 m 2..1 I områder med bevaringsverdig bygningsmiljø, fasadevern, og mot offentlige byrom i sentrum, og deler av Storgata, beregnes et tilleggsgebyr for eksteriørmessige tiltak på 2 M 11. Søknadspliktige fasadeendringer. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1c.1 På boliger med inntil 3 boenheter, fritidsboliger, garasjer, uthus og lignende tiltak mindre enn 100 m2 1 M.2 Større bygg 3 M.3 Tillegg i områder med bevaringsverdig bygningsmiljø, fasadevern, og mot offentlige byrom i sentrum, og deler av Storgata 2 M 12. Bruksendring. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1d og g.1 Uten bygningsmessige endringer 2 M.2 Medfører oppdeling av bruksenheter, etablering av nye boenheter eller som omfatter til-/påbygg betales gebyr som for tilsvarende nytt tiltak etter satsene i D2.10 og/eller D2.11. Betalingsregulativ side 15 av 26 sider 178

179 .3 Medfører bygningsmessige endringer innenfor en bruksenhet eller sammenføyning av bruksenheter, betales 50 % av grunntakst for tilsvarende nytt tiltak dersom endringen er søknadspliktig, jf pkt D2.10 og/eller D2.11. Minstegebyr 2M. 13. Riving. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1e.1 Mindre bygninger (garasjer, uthus o.l.) 0,5 M.2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. 3 M.3 Andre bygg 4,25 M 14. Skilt og reklame. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1i Gebyr gjelder pr skilt 1,25 M Det betales ikke eget gebyr for søknad om skilt som inngår i søknad om nybygg eller utvendig ombygging eller ved fasadeendring. 15. Terrenginngrep. Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1k.1 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 1 2 M.2 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 2 3,5 M.3 Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 3 5 M 16. Bygningstekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjon Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl 20-1f.1 Vann- og avløps-, ventilasjons-, kulde- og varmepumpe-, og brannalarmanlegg, heiser og lignende 1,5 M.2 Installasjon av enkel trappeheis for bevegelseshemmede i bolig 1 M.3 Saksbehandling etter sikkerhetskontroll utført av Norsk heiskontroll 1,5 M.4 Oppgradering brannsikkerhet i bestående bygg, med ny prosjektering 3 M 17. Øvrige søknadspliktige tiltak Søknad om tillatelse etter pbl 20-2 og 20-3 eller 20-4 for tiltak etter pbl Private vann- og avløpsledninger 1,5 M.2 Offentlige, og private fellesanlegg, vann- og avløpsledninger, lengde 5 km 2,5 M.3 Offentlige, og private fellesanlegg, vann- og avløpsledninger, lengde > 5 km 4 M.4 Nedgraving av tanker/tanker på terreng (slamavskillere, oljetanker o.l.) 1,5 M Betalingsregulativ side 16 av 26 sider 179

180 .5 Parkeringsplasser inntil 10 personbiler 1,5 M.6 Parkeringsplasser over 10 personbiler 3 M.7 Landingsplass helikopter 3 M.8 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal inntil 500 m 2 1,25 M.9 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal inntil m 2 2 M.10 Kaier, lekeplasser og idrettsanlegg, areal over m 2 3 M.11 Damanlegg, basseng, brønn, støttemurer, støyavskjerminger, grave- og fyllingsarbeider, master 3 M.12 Søknadspliktig våtrom inklusive ansvarsrett jfr SAK M.13 Midlertidige konstruksjoner og anlegg etter pbl 20-1 j 2 M For andre tiltak som krever tillatelse beregnes gebyr etter medgått tid og timesats gitt i A2, men ikke mindre enn 1 M. 18. Igangsettingstillatelse. Søknad etter pbl 21-4 For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse. 1,5 M 19. Beliggenhetskontroll og oppdatert situasjonskart. Søknad etter pbl 21-10, SAK siste ledd og kartforskriften 8 Ved søknad om midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest skal det leveres data for foretatt beliggenhetskontroll med angivelse av avvik i forhold til omsøkt og tillatt plassering, videre skal det leveres oppdatert situasjonskart i målestokk med korrigerte avstandsmål, jfr pbl 2-1 og kommunen kan kreve digitale kart med krav til disse. Ved mangel kan kommunen foreta nødvendig oppmålingsarbeider og utarbeidelse av oppdatert kart med gebyr beregnet etter medgått tid og timesats gitt i A2 med tillegg for reiseomkostninger og instrumentleie, men ikke mindre enn 1 M 20. Midlertidig brukstillatelse. Søknad etter pbl Gebyr: 1,5 M 21. Ferdigattest på eldre saker Søknad etter pbl For utstedelse av ferdigattest for tiltak hvor det er gått mer en 5 år etter at tillatelse er gitt, betales gebyr på 2 M Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998, jf pbl femte ledd. Betalingsregulativ side 17 av 26 sider 180

181 22. Ansvarsrett Søknad etter pbl 21-4, 22-3, og kap. 22. SAK10 6-8, og kapitlene Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett der foretak ikke har sentral godkjenning, og for selvbygger: 1,25 M For lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett, og for selvbygger og inkluderer ansvarsrett pr godkjenning D3. DISPENSASJONER Gebyr for dispensasjonsbehandling kommer i tillegg til gebyr etter D1 og D2 og for bruk av kart. Søknader må fremmes etter bestemmelsene i pbl kapittel 19 være godt dokumentert og begrunnet samt være nabovarslet etter pbl 21-3, søknaden kan fremmes separat eller sammen med søknader om tillatelse(-r) etter kapittel 20. D3-1 Dispensasjon for samme forhold som er vurdert senest 3 år tidligere er gebyrfri. D3-2 Dispensasjon fra en eller flere bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, beregnes et gebyr for hvert forhold. D3-3 Dispensasjon fra en eller flere bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, som krever høring av regionale eller statlige myndigheter beregnes et samlet tilleggsgebyr 2 M 3 M Betalingsregulativ side 18 av 26 sider 181

182 E. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V. Gebyrkravet faktureres ved fullstendig rekvisisjon. Saksbehandlingstiden påløper ikke før faktura er betalt. Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16). E1 Oppretting av matrikkelenhet 1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² (og punktfeste) 10 M areal fra m² 11,5 M areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da 1 M Ved fradeling av eiendom som består av flere teiger, eller tilleggsareal til ny parsell, betales i tillegg til arealgebyret et tillegg på pr ekstra teig 1 M Ved grensejustering samtidig med fradeling av ny parsell, betales et tillegg på pr grensejustering. 2 M Øverste grense for beregning av gebyret per matrikkelenhet settes på 20 M 2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking i marka (kontorforretning) betales for (Jfr. Matr.l. 34 og forskriftens 40) 5,5 M Hvis grensene skal merkes og måles gebyr som E Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² 5,5 M areal fra m² 6,5 M areal fra m² 8 M areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. 1 M 4. Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av anleggseiendom. volum fra m³ 15,5 M volum fra økning pr påbeynt 1000 m³ 2 M Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40 % 5. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, jfr. A2. Betalingsregulativ side 19 av 26 sider 182

183 6. Omgjøring av festetomt til eiendomstomt Omgjøring av festetomt til eiendomstomt der tomten er koordinatfestet på tilfredsstillende nøyaktighet etter målestandarden betales det for matrikkelføring (ommatrikulering) 1 M. Ikke koordinatfestet tomt etter E1. 7. Oppretting av flere tilgrensede matrikkelenheter Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90 % av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80 % av satsene f.o.m. den 11. tomten. Reduksjon beregnes fra de minste tomtene og oppover. Ved fradeling av eiendom som består av flere teiger, eller tilleggsareal til ny parsell, betales et tillegg på 1,5 M - per teig utover den første. Ved grensejustering samtidig med fradeling av ny parsell, betales et tillegg på 1,5 M - per grensejustering. E2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til E1.1, E1.2, E1.4 og E1.5. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning på 2 M 1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene som grunn. E3 Grensejustering 1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Det faktureres etter medgått tid, jfr. A2 og startgebyr på 2 M. 2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr som for grensejustering av anleggseiendom. volum fra m³ 6,5 M volum fra m³ 8 M Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40 % Betalingsregulativ side 20 av 26 sider 183

184 E4 Arealoverføring 1. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Det betales arealgebyr samlet og parsellgebyr. areal fra m² 8 M areal fra m² 10 M areal fra m² 11,5 M Arealoverføring pr nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på 1 M Parsellgebyr pr. parsell 1 M Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, jfr. A2. 2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr for arealoverføring på anleggseiendom. volum fra m³ volum fra m³ areal fra 1001 m³ økning pr. påbegynt 500 m³ økning av gebyret på 9 M 11 M 1 M Ved oppmåling av anleggseiendom betales et tillegg på 40 % E5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning. Samme gjelder med tilstøtende grunn ved okkupasjon i strandsonen. For inntil 2 punkter 3 M For overskytende grensepunkter, pr. punkt 0,5 M E6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter eller okkupasjon i strandsonen. For inntil 2 punkter 4,5 M For overskytende grensepunkter, pr. punkt 1 M Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, jfr. A2 E7 Privat grenseavtale Gebyr for privat grenseavtale fastsettes etter medgått tid. Minstegebyr 3,5 M Betalingsregulativ side 21 av 26 sider 184

185 E8 Matrikkelføring av matrikkelenhet i saker utført av andre off. enheter Gebyr for matrikkelføring pr. matrikkelenhet 3 x rettsgebyret R, jfr. G E9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. E10 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,00 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,00 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen E11 Tinglysingsgebyr Endring i tinglysingsgebyr reguleres av Statens kartverk. E12 Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning Innhenting av opplysninger faktureres etter faktiske utgifter. E13 Timesats for arbeider etter matrikkelloven Startgebyr Timepris følger av A2. 1 M E14 Arbeider etter plan- og bygningsloven (påvisning av tiltak mv.) Startgebyr Timepris følger av A2. E15 Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med oppmålingsforretning Utarbeiding av dokumenter faktureres med Pr. dokument 1 M 0,6 M E16 Gebyr for ansvarsrett Ansvarsrett for utsetting / beliggenhetskontroll 3 M Betalingsregulativ side 22 av 26 sider 185

186 F. GEBYRER FOR KART Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2 Denne del av regulativet omfatter avgift på bruk av kart som kommunen helt eller delvis har bekostet og/eller ajourført. Betaling av avgift gir rett til viderekopiering av materialet til eget bruk. Ervervsmessig kopiering er ikke tillatt. Gebyrsatsene for salg av kart er eksklusive merverdiavgift. F1 Situasjonskart Avgift for bruk av standard situasjonskart (kartpakke) blir fakturert i forbindelse av byggesaken. Avgift fastsettes til 0,6 M Et situasjonskart består normalt av et utsnitt av kommunens mest detaljrike grunnkart, supplert med opplysninger om aktuelle eiendomsforhold, eksisterende ledningsnett, vedtatte planer og andre offentlige klausuler som er av betydning for vedkommende prosjekt. Dette kartet skal ikke utgis i mindre målestokk enn 1:1000. Der grunnlagsdataene foreligger i digital form og rekvirenten ønsker disse, betales avgift etter pkt. F 3. F2 Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres: Utskrift av kart på papir eller levert som PDF-fil Format A2 Format A1 Format A0 FKB¹ strekkart 0,14 M 0,17 M 0,20 M Tilleggsutskrift 0,02 M 0,04 M 0,06 M Kart med fargeflater 0,16 M 0,20 M 0,25 M I tillegg kommer ekspedisjonsgebyr 0,1 M I tillegg faktureres arbeid på medgått tid om dette overstiger 1 time Eksempelvis kan disse kartene være kart i målestokk 1:2000, 1:5000(ØK), jordskiftekart o.l. med tilgjengelig informasjon som for situasjonskart. FKB (felles kartdatabase) standardene er definert i SOSI (samordna opplegg for stadfesta informasjon) standarden. FKB-B tilsvarer kommunale tekniske kart i M = 1:1000, FKB-C tilsvarer Økonomisk kartverk i M = 1:5000 og FKB-D tilsvarer M = 1: Betalingsregulativ side 23 av 26 sider 186

187 F3 Digitale kart Digitale kartdata bestilles elektronisk via Internett og faktureres via Infoland. Ved spesielle tilfeller kan dette gjøres manuelt: For digitale plandata, temadata annet kartdata og ortofoto kopiert direkte fra kartbasen og levert på CD eller E-post: Betaling etter Statens Kartverks priskalkulator eller 0,17 M pr m 2, der kalkulatoren ikke er egnet. Minstepris: 0,5 M F4 Fastmerkeopplysninger med dokumentasjoner Gebyr beregnes etter medgått tidsbruk, minstegebyr: 1 M F5 Etablering av nye fastmerker For etablering av nye fastmerker betales et gebyr etter medgått tidsbruk, jfr A2 Minstegebyr: 1 M Betalingsregulativ side 24 av 26 sider 187

188 G. SEKSJONERING. For saksbehandling ved søknad om seksjonering kan kommunen i flg. Lov nr. 31 av 23. mai 1997, 7, kreve gebyr som tilsvarende tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. Rettsgebyr R betales etter statens satser, som pr er kr 860. I de tilfeller seksjoneringen krever egen oppmålingsforretning kommer gebyr for denne i tillegg til gebyret for seksjonering. I tillegg skal gebyr for tinglysning av seksjoneringsbegjæringen innbetales til kommunen. Tinglysningsgebyr betales etter statens satser. G1-1 Seksjoneringssak uten befaring 3 R G1-2 Seksjoneringssak med befaring 5 R G1-3 Trukket sak og avslag. Ved trukket sak, og der tillatelse ikke blir gitt kreves 50 % gebyr etter G1-1 eller G1-2 G1-4 Måledokument For utarbeidelse av særskilt måledokument over tilleggsdeler i tomt kreves gebyr for oppmålingsforretning jfr. bokstav E. Betalingsregulativ side 25 av 26 sider 188

189 H. IKRAFTTREDEN. Dette regulativ vil ha ikrafttreden etter kunngjøring i Norsk Lovtidende etter bystyrets vedtak. Betalingsregulativ side 26 av 26 sider 189

190 Utvikling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/129 Formannskapet Bystyret Ny by - ny flyplass - status og oppfølging Rådmannens forslag til innstilling 1. Saken tas til orientering. 2. Bystyret gir rådmannen sin tilslutning til å sluttføre arbeidet med statlig eiendomsstrategi i samarbeid med Forsvarsbygg og Avinor, med de føringer som følger av saken. 3. Bystyret ber rådmannen legge frem forslag og anbefaling til organisering og oppfølging av statlig eiendomsstrategi for bystyret, tidlig Bystyret ber rådmannen igangsette nødvendige forarbeider for områderegulering for ny sivil lufthavn i Bodø. 5. Bystyret anmoder Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet om å tidligst mulig å igangsette et utredningsarbeid, som følger opp statlig eiendomsstrategi og gjennomføringsplan for ny sivil lufthavn. Sammendrag I denne saken orienterer rådmannen bystyret om gjennomførte milepæler og aktiviteter i prosjektet, samt status i pågående prosesser. Rådmannen gir noen konkrete anbefalinger til videre oppfølging. Saken bygger følgende tidligere saker: PS 14/73, PS 15/2, RS 15/10, RS 15/14, PS 16/94, PS 15/140, PS15/127, PS 15/166 RS 16/3, PS 16/63 og RS 16/27. Saksopplysninger Prosjektets organisering Prosjektet må vurderes å representere en tidligfase ( ) for den videre utviklingen av ny flyplass og byutviklingsområdet. Prosjektet termineres ved utgangen av 2017, uavhengig om prosjektets to hovedmål er oppnådd eller ikke. Rådmannen har igangsatt et internt utredningsarbeid for å vurdere fremtidige organisering, ressursbehov og oppfølging av arbeidet utført i 190

191 prosjektperioden. Dette henger nøye sammen med prosessen knyttet til Statlig eiendomsstrategi, som er omtalt senere i denne saken. Prosjektet har vært i en kontinuerlig omorganisering på grunn av et løpende behov for å tilpasse det nye oppgaver i ulike faser. Jfr. PS 15/140 har rådmannen etablert følgende organisasjon for å løse de oppgaver prosjektet har i inneværende fase. 191

192 Gjennomførte milepæler og pågående prosesser Prosjektet har bidratt og deltatt i en rekke aktiviteter av ulik størrelse og omfang. Saken tar imidlertid kun for seg de mest vesentlige milepælene med tilhørende aktiviteter. «Byplansjefene» Prosjektet har hatt som mål å testet ut metoder for å drive medborgermedvirkning. Dette har tidligere bl.a. blitt gjennomført ved en Innovasjons camp, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. I perioden april til juni arrangerte og gjennomførte prosjektet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken og byplankontoret «Byplansjefene.» I underkant av og 14-åringer ble invitert til en idédugnad for fremtidens Bodø. Ungdommene fikk i oppgave å kjøre «full» planprosess ved å lage planbeskrivelse, tegne kart og bygge hver sine bydeler. Ungdommene bygde løsningene basert på lister de fikk i oppgave å lage i de forberedende arbeide. Listene skulle beskrive hva de ville ha og hva de ikke ville ha i byen, og ikke minst reflektere over hvorfor. Erfaringen er at ikke-listen blir mest omfattende, men det i seg selv er minst like interessant. Eksempelvis er biler i en gjenganger ved slike øvelser. Kunnskapen og løsningen som ble samlet viste seg svært verdifulle. Alle planene er arkivert og vil kunne utgjøre grunnlagsdokumenter for den videre planleggingen. Noen av ideene har bl.a. forskerne på nullutslipps bygningsmaterialer fattet interesse for, og vil vurdere å se nærmere på disse i sitt forskningsarbeid for nullutslippbydeler. Hele prosessen ble forankret i konkrete læremål i læreplanen. Et eksempel på smart læring og smart myndighetsutøvelse ved byplanlegging og byforskning. Metoden er ikke komplisert eller banebrytende, den representerer kun en annen tilnærming. Målet var å teste en metodikk som tjener flere formål. Ved å snu prosessen på hodet og slippe folk til først i planprosessen og finne ut hva folk egentlig vil ha og hvorfor, for deretter å slippe fagfolkene til for å finne praktiske løsninger på folks ønsker. Prosesser med en mer menneskesentrisk tilnærming gir erfaringsmessig mer harmoniske og mindre konfliktfylte planprosesser. Metodikken er en videreutvikling av lignende forsøk i Sverige og Nederland. I forskningssenteret for nullutslipps byområder (ZEN), vil dette kunne bli nærmere utforsket og testet. Dette vil rådmannen omtale nærmere i en egen sak til bystyret om ZEN. Anlegg 96 Rådmannen viser til PS 15/2 og 16/94, samt 15/10 og 16/3. Etter at bystyret ga sin høringsuttalelse i PS 16/94 og dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen, ble denne oversendte Kulturdepartementet (KUD) og Forsvarsdepartementet. Siden har saken hatt begrenset fremdrift. KUD har ikke tatt tak i høringsuttalelsene og vurderer å sette arbeidet ut til Kulturrådet. Det kan ikke forventes at høringen er oppsummert før tidligst mot slutten av året. Deretter følger videre behandling av konseptvalget i og mellom berørte departementer. Saken vil bli fulgt opp i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Norsk Luftfartsmuseum. Oppfølging av teknisk befaring, gjennomført av Nordland fylkeskommune, pågår fortsatt. Forberedende arbeid med å få på plass et lavterskel formidlingskonsept for A96 er gjennomført, men ingen av aktørene har hatt ressurser til å kjøre en test av konseptet. Dette arbeidet vil bli 192

193 gjenopptatt i 2017, bl.a. fordi da har Norsk luftfartsmuseum avsluttet arbeidet med å etablere ny sivil utstilling og får frigjort kapasitet til å bidra. Habitat Professionals Forum UN Habitat er FNs bosettingsprogram for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling av verdens byer. Hvert 20ende år arrangerer organisasjonen Habitat-konferansen, hvor vel deltagere fra alle FNs medlemsland deltar for å meisel ut en agenda for bærekraftig utvikling av byene de kommende 20 årene. Det mangeårige arbeidet med Habitat III erklæringen ble sluttført og offentliggjort i Quito, oktober Et av verktøyene for å realisere målsettingene i Habitatagendaen er Habitat Professionals Forum (HPF.) HPF er et profesjonelt nettverk bestående av 17 medlemsorganisasjoner med tilsammen 6 millioner tilknyttede eksperter verden over. Nettverket ledes per i dag av Ismael Fernandez y Meija fra Mexico, og har sitt sekretariat i Den Haag i Nederland. HPFs arbeidsform består i å sende håndplukkende team på 7-8 eksperter til å gjennomføre en «Urban Lab» for å gi råd og veiledning til hvordan byer kan løse konkrete utfordringer, samt utnytte sine fortrinn og muligheter. Basert på bred erfaring innenfor relevante fagområder, bidrar ekspertene med sin spisskompetanse og gir byene et nyttig «blikk utenfra.» Tilrådingene er uavhengige og oppsummeres i en rapport som publiseres internasjonalt. Rapporten vil kunne utgjøre et nyttig grunnlagsdokument for byenes videre samfunnsplanlegging. Ekspertene for ikke betalt for sin deltagelse, men vertsbyene dekker reise og opphold. I tillegg ytes det en ideell donasjon til HPF. HPF sender slike team til utvalgte byer verden over, men har aldri sendt et team nord for Hamburg. Nå er planen å gjennomføre en Urban Lab i Bodø. Høsten 2015 ble det gjennomført et første planleggingsmøte. Mars 2016 var ordføreren og fylkesrådslederen vertskap for lederen og det ble gjennomført et nytt og større planleggingsmøte. Det ble også gjennomført et uformelt dialogmøte med PNM-komiteen. Opprinnelig var målet var å gjennomføre HPFs Urban Lab juni 2016, men det viste seg å være for kort tid å planlegge på, bl.a. for å sikre politisk forankring for innholdet utfordringsnotatet til teamet. Målet om gjennomføring ble flyttet til september. Dette ble også utsatt da nye utredningsoppdrag i forbindelse med oppfølging av NTP og LTP ville kreve alle ressurser i og tilknyttet prosjektet. I mellomtiden har rekrutteringen av teamet pågått og teamledere er utvalgt. Teamlederen heter Juan Alayo og er fra Bilbao. Han har jobbet med store byutviklingsprosjekter i hele verden, 20 år med base i London, og senere med transformasjonen av Bilbao. Juan gjennomførte et initialt besøk, oktober Her møtte han ordføreren, fylkesråd for utdanning i Nordland og en flere representanter fra Bodø kommune. Formålet var å få en initial erfaring med situasjonen i Bodø. Målet for 2017 er å få gjennomført Urban Lab ila. første halvår. Rådmannen vil komme tilbake til bystyret om saken på egnet måte. The Research Center on Zero Emission Neighborhoods in Smart Cities Forskningssenteret for nullutslippsområder i Smarte byer er et FME altså et av 8 nasjonale forskningssenter på miljøvennlig energi, og det største forskningsprosjektet av sitt slag i norgeshistorien, med en budsjettramme på nærmere 400 millioner. ZEN er det største FoUprosjektet Bodø kommune deltar i og vil få meget stor betydning for kommunens miljø- og klimaarbeid. Bodø er pilotby sammen bl.a. Oslo, Bergen og Trondheim, jfr. PS 15/

194 NTNU er vertskapsinstitusjon og SINTEF Energi og SINTEF Byggforsk leder senteret. Senteret består av ca. 35 partnere privat og offentlig sektor. Senteret har også tilknyttet internasjonale forskingsinstitusjoner. Gjennom 8 år skal senteret utvikle teknologiske og praktiske løsninger for framtidens bygninger og byområder løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Senteret skal bl.a. utvikle planleggings- og gjennomføringsverktøy som gir redusert usikkerhet og finansiell risiko i gjennomføringen av nullutslippsbydeler, og metoder som bidrar til sterk grad av medborgermedvirkning i planprosessene. Det å bygge opp en bydel fra bunnen av gir en unik mulighet til å utvikle en by i tråd med Nasjonale forventninger om bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og klimavennlig byutvikling. Gjennom kompakt byutvikling og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan det legges til rette for å skape en moderne og miljøvennlig by. Gjennom ZEN kan den nye bydelen utvikles en nullutslippsbydel som kan sette standarden for resten av Bodø. I mai 2016 ble senteret utvalgt i skarp konkurranse med flere andre, og fikk tildeling pålydende ca. 200 millioner fra Forskningsrådet. Deltagelse i prosjektet vil skape aktivitet lokalt, men også ha verdi nasjonalt og globalt - og utgjøre et av Bodøs største bidrag til det grønne skiftet. Senteret er under etablering og klargjøres for oppstart i Omfanget og betydning ZEN vil få for Bodø på kort og lang sikt er av en slik karakter at rådmannen vil komme tilbake med en egen sak til bystyret, tidlig Saken vil bli fremlagt for Formannskapets siste møte i Sivil overtagelse For nærmere omtale av prosessen viser rådmannen til RS 15/10 og 16/ ble formelt driftsansvaret for flyplassen overtatt av Avinor. Prosessen hadde da pågått siden høsten Koordineringsforumet for Bodø lufthavn var igjennom hele prosessen et sentralt verktøy for gjennomføring på tid. K-forum besto av representanter fra Luftforsvarsstaben, Luftforsvaret ved sjef luftving, Forsvarsbygg, Skifte Eiendom, Avinor og Bodø kommune. Bodø kommune har igjennom prosjektet fungert som sekretariat. K-forum er av partene vurdert som en suksessfull modell som kan benyttes andre steder møttes K-forum for siste gang og oppløste seg selv. Sekretariatet har fått i oppgave å utarbeidet en evalueringsrapport av samarbeidet, basert på innspill fra partene, slik at samarbeidsmodellen dokumenteres og kan få en overføringsverdi til tilsvarende prosesser i fremtiden. Miljøkartlegging Rådmannen viser til RS 15/10 og RS 16/3. Rådmannen vil legge frem en egen sak for bystyret om status for miljøkartlegging- og oppryddingsarbeidet, tidlig

195 Nasjonal transportplan Rådmannen viser til RS 15/10, RS 15/14 og PS 16/63. Utredningsarbeidet gitt i oppdraget fra SD mars 2015, pågikk frem til slutten av januar og betydelige lenger enn forutsatt. Dette opptok det meste av ressurser i prosjektet og store ressurser i administrasjonen. Internt og ekstern bidro rundt 60 personer i ulike grad i utredningsarbeidet la transportetatene, Kystverket, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Avinor frem sin faglige anbefaling til Nasjonal Transportplan (NTP) I planforslaget vurderes prosjektet som samfunnsøkonomisk lønnsomt og det gis en meget entydig anbefaling om at prosjektet bør gjennomføres. Videre anbefaler etatene at finansieringsmodellen bør utredes nærmere. Plangrunnlaget ble deretter sendt på høring frem til Etter gjennomgang av høringsuttalelse til plangrunnlaget for ny NTP, foreligger det ingen negative uttalelser. Det foreligger imidlertid flere positive, herunder bl.a. fra fylkestinget i Nordland. For nærmere omtale av oppfølgingsarbeidet til NTP, se pkt. om «Helhetlig gjennomføringsplan» og «Statlig eiendomsstrategi» lengre ut i saken. Langtidsplan for forsvarssektoren finansieringsbidrag til ny sivil lufthavn I NTP fikk kommunen inn en forpliktende formulering om at det «For Bodø lufthavn skal det i planperioden startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø» Etter betydelig møtevirksomhet, skrev Bodø kommune i 2014 et brev som gikk til flere departementer for å følge opp forplikten om å igangsette en utredningsprosess. Brevet med følge notat beskrev ulike behov for videre utredning, herunder prinsippet om at verdiøkningen for arealene, som følge av bygging av ny flyplass i sørvest, burde bidra til å finansiere transporttiltaket. Igjennom utredningsarbeidet med ny NTP fremgikk det tydelig at en slik verdiøkning ville finne sted i transportetatens plangrunnlag anbefaler de at en slik finansieringsmodell utredes nærmere. I St.prp. 151 S «Kampkraft og bærekraft» Langtidsplan for forsvarssektoren blir anbefalingen fulgt opp. Årsaken til at den følges opp i LTP er fordi det er FD som er grunneier og har det konstitusjonelle ansvaret for å forvalte eiendommen etter grunnlovens 19. I proposisjonen står følgende: «6.3 Disponering av verdiøkningen for arealene som frigjøres ved en eventuell flytting av sivil lufthavn i Bodø Gjennom behandlingen av Innst. 388 S ( ) til Prop. 73 S ( ) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og flytte kampflyvirksomheten til Ørland. I Meld. St. 26 ( ) ble det lagt til grunn at det skal startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø. Regjeringen har fulgt opp dette ved å gi Avinor i oppdrag å utrede alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø, i forbindelse med arbeidet med plangrunnlaget til Nasjonal transportplan Transportetatene og Avinor anbefaler alternativ 1 for ny sivil lufthavn i Bodø. Dette innebærer å flytte dagens lufthavn i underkant av en kilometer sørover og utover fra byen. I anbefalingen skriver 195

196 transportetatene at arealene som frigjøres ved flytting med stor sannsynlighet vil få en verdistiging (rådmannens fremheving.) Forsvarsdepartementet er grunneier for arealene ved Bodø hovedflystasjon. Det er lagt til grunn at salgsinntekter for avhending av arealer skal finansiere andre tiltak i langtidsplanen. Realiseringen av sivilt alternativ 1 vil kunne medføre vesentlig større inntekter enn forutsatt i langtidsplanen. Regjeringen vil derfor legge til rette for at en slik verdiøkning for arealene som frigjøres ved en eventuell realisering av alternativ 1, i nødvendig grad skal bidra til å finansiere en ny sivil lufthavn i Bodø, og vil utrede dette nærmere (rådmannens fremheving.)» Kort tid i etterkant sendte FD ut et oppdragsbrev til Forsvarsbygg om å utrede saken nærmere. Dette vil bli nærmere omtalt i denne sakens punkt om «Statlig eiendomsstrategi.» Statlig eiendomsstrategi I oppdragsbrevet gis Forsvarsbygg følgende oppdrag: «FB skal fremme forslag til en statlig eiendoms/avhendingsstrategi for tidligere Bodø hovedflystasjon innen 31. desember Forslag til fremdriftsplan fremmes FD 10. august Hensikten med strategien er å etablere omforente mål gjennom en inkluderende prosess. Viktige interessenter og grunneiere skal derfor inkluderes i arbeidet herunder Samferdselsdepartementet (SD), Avinor og Bodø kommune. Strategien skal vise de tiltak og aktiviteter som må gjøres på kort sikt for å sikre ønsket verdiskaping på lang sikt, og foreslå en hensiktsmessig organisering for gjennomføring av eiendomsstrategien (rådmannens fremheving). Strategien skal baseres på tidligere nasjonale erfaringer fra store utviklingsprosjekter. Som en del av oppdraget skal fremtidige kontantstrømmer synliggjøres, og hvordan ulike valg vil kunne påvirke disse. Ikke minst vil dette være et viktig bidrag til en finansieringsplan av en eventuell fremtidig flytting av lufthavnen. Det vil etableres en referansegruppe under ledelse av FD hvor viktige interessenter og grunneiere vil inviteres til å delta herunder SD, Bodø kommune og Avinor. Hensikten er å kunne løfte strategiske spørsmål underveis i prosessen.» Avinor hadde oppstartsmøte med Forsvarsbygg og konsulent i juli og Bodø kommune i begynnelsen av august. Ultimo august konstituerte FD referansegruppen og fremdriftsplan og organisering ble godkjent. Bodø kommune er i prosjektgruppen representert ved prosjektleder, byplansjef m.fl. Her sitter Avinor og FB i tillegg, samt konsulent. I referansegruppen sitter utviklingsdirektør og kommunaldirektør teknisk fra Bodø kommune. Øvrig sammensetning fremgår i følgende organisasjonskart. I tillegg til prosjektgruppen og referansegruppen, har det i arbeidet blitt tilknyttet ulik ekstern ekspertise innenfor alle relevante fagområder for å løse oppdraget. Prosjektet har også gjennomført en workshop (WS1) med deltagere fra Forsvarsbygg, Avinor, Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune, Bodø kommune m.fl. Workshopens formål vil bli nærmere omtalt. 196

197 Prosjektet for statlig eiendomsstrategi jobber etter følgende fremdriftsplan. 197

198 Det overordnede målet for arbeidet er forankret i grunnlovens 19 og er å sikre «Høyest mulig verdiskaping for samfunnet.» Innledningsvis i arbeidet definere aktørenes følgende sektorvise overordnede mål: Det ble også definert noen undermål, hvor Avinor presisert at de ønsket et så eksakt som mulig, totalbilde av kostnader. Forsvarsbygg presiserte at gevinst for alt. 0 er nødvendig for å gjennomføre miljøoppryddingen på fremtidig flyplass- og byutviklingsområde. Bodø kommune presiserte sin mål med følgende: Med målbildet som bakteppe var deltagernes i WS1s oppgave å indentifisere muligheter og utfordringer for utviklingen av Bodø. Deretter ble det gjennomført en interessentanalyse og en «Frontloading» (Øvelse for å komme opp med alle spørsmål som må besvares.) Materialet ble i ettertid systematiser, analysert og bearbeidet i prosjektgruppen. Med bakgrunn i dette materialet og internt og eksterne utredninger, har prosjektgruppen utarbeidet et forslag til organisering på kort sikt og tre skisser for mulig organisering av verdirealiseringen på lang sikt. Disse ble fremlagt for referansegruppen som kom med sin tilrådning til videre arbeid. 198

199 Kort sikt ( ) a) Et av hovedfunnene var at det er behov for å finne en arbeidsform også etter leveranse, desember Både for å videreføre et velfungerende samarbeid, men også for å gjennomføre forberedende arbeider til samarbeidet frem til 2020, jfr. neste punkt om samarbeidsavtale. b) Det er behov for å sikre at forberedende arbeider mht. områdeplanlegging og Avinors gjennomføringsplan for ny flyplass (se neste punkt i saken), kommunedelplan ny bydel, forberedelser til etablering av en organisasjon for verdirealisering og mellomfinansiering, m.m. For å organiserer og regulere overnevnte forhold med flere, er det behov for at partene inngår en overordnet samarbeidsavtale frem til Det vil også kunne være behov for å regulere enkelte forhold, som områdeplan for ny flyplass, i underavtaler. Det er viktig at dette arbeidet kan igangsettes tidlig i 2017, slik at mye av avtaleverket kan være klart for å opprettholde fremdriften i Avinors skisse til gjennomføringsplan for ny flyplass. Rådmannen vurderer det også som hensiktsmessig å raskt komme i gang med forarbeider til områdeplan for ny sivil lufthavn. Lang sikt ( /85) Partene har kommet frem til at det er behov for å etablere en organisasjon som bl.a. kan ha ansvar for eiendomsutviklingen og realiseringen av arealverdiene. Organisasjonen må kunne ta finansiell risiko og drive verdirealisering over tid, men samtidig ivareta kortsiktige kontant behov, jfr. målbildet. Organisasjonen må ha en kapitalbase som tåler ujevne kontantstrømmer og som kan bære utgifter før inntekter begynner å løpe. Skisse 1: Skisse 2: Skisse 3: «Non-profit» offentlig organisasjon som utvikler og selger områdene til markedspris og bruker gevinsten på å dekke infrastruktur, herunder finansieringsbidrag ny flyplass, miljøopprydding og andre offentlige behov. Tradisjonelt eiendomsforetak med offentlige og eventuelt private eiere. Statlig prosjekt med offentlig aktør, f.eks. Statsbygg, som ansvarlig for gjennomføringen Helhetlig gjennomføringsplan for ny sivil lufthavn Parallelt med FDs oppdrag ga Samferdselsdepartementet Avinor et eget oppdrag. Oppdragene henger uløselig sammen. Oppdragsbrevet angir følgende oppgaver: «Gjennomføringsplan Samferdselsdepartementet ber Avinor om å utarbeide en gjennomføringsplan som beskriver de viktigste aktivitetene som må inngå i prosjektet, samt varigheten av og avhengigheten mellom disse. Gjennomføringen av prosjektet avhenger av en rekke eksterne aktører, herunder Forsvaret og Bodø kommune, og planen må inkludere aktivitetene disse har ansvar for. Forutsetningene som er lagt til grunn i planen, må omtales. Det skal vektlegges en raskest mulig fremdrift. 199

200 Prosjektgjennomgang og oppdatering av kostnader Vi forstår det slik at kostnadsberegningene som framkommer i grunnlagsdokumentet, er grove anslag med betydelig usikkerhet. Samferdselsdepartementet ber derfor Avinor om å foreta en fornyet gjennomgang av prosjektet med sikte på å oppdatere kostnadsberegningene og redusere usikkerhetene så mye som mulig. Vi legger til grunn at det etter prosjektgjennomgangen fortsatt vil være usikkerhet. Forutsetninger som er lagt til grunn, samt forhold som bidrar til fortsatt usikkerhet, bør derfor omtales, og det bør gjennomføres en usikkerhetsanalyse. Finansieringsplan En eventuell flytting av lufthavna vil kunne medføre at arealene der dagens lufthavn ligger, blir mer verdt enn om de skulle nyttes til lufthavnformål. Regjeringen vil derfor legge til rette for at en slik verdiøkning for arealene som frigjøres ved en eventuell realisering av alternativ 1 (flytting av lufthavna), i nødvendig grad skal bidra til å finansiere en ny sivil lufthavn i Bodø, og vil utrede dette nærmere, jf. Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft, kap.6.3. Av grunnlagsdokumentet går det videre fram at Avinor vil kunne bidra med egenfinansiering til prosjektet. Med utgangspunkt i dette ber Samferdselsdepartementet derfor Avinor om å beregne egenfinansieringen, basert på verdien av de investeringene som vil være nødvendige på dagens lufthavn de nærmeste årene, samt verdien av eventuelt framtidig salg av Avinors bygninger og eiendom. Det vil være en utfordring i prosjektet at inntektene fra eiendomssalget ikke nødvendigvis faller sammen med tidspunktet for investeringene. Samferdselsdepartementet ber derfor Avinor om å utarbeide en plan for hvordan prosjektet eventuelt skal kunne finansieres» Som det fremgår av brevet sammenfaller oppdragene mht. problemstillinger. Dermed har disse i stor grad vært håndtert samlet, men også igjennom direkteavklaringer mellom aktørene. Avinors oppdrag har leveranse Bodø kommune og Forsvarsbygg har mottatt et brev fra Avinor, hvor Avinor ber om tilbakemelding på en rekke forhold som må gis tilbakemelding på. Brevet er svart ut og følger vedlagt som trykt vedlegg til saken og omtales ikke i sin helhet i saken. I brevet har Avinor utarbeidet en skisse til gjennomføringsplan for ny sivil lufthavn. Skissen viser en meget stram fremdrift og bygger på en rekke forutsetninger nærmere omtalt i brevet. Foreløpig planlagte hovedmilepæler for flyplassutbyggingen: 1. Vedtatt reguleringsplan Q4 2019, 2. Forprosjekt, KS2 og vedtak om utbygging Q Oppstart masseflytting Q Oppstart bygging Q Ferdigstille bygg og anlegg Q1 Q Igangsetting ordinær drift Q Bodø kommune har i sitt svarbrev gitt et tydelig signal at kommunen som planmyndighet vil bidra til en effektiv planprosess i tråd med skissen til fremdriftsplan. Behovet for rask fremdrift henger naturligvis sammen med levetiden til eksisterende rullebanesystem og at det ikke er i noens interesse å investere unødig i eksisterende infrastruktur. 200

201 Avinors skisse til gjennomføringsplan. Som rådmannen har redegjort for i RS 16/27, er det igjennom prosjektet igangsatt et forarbeid til en kommunedelplan for byutviklingsområdet. Prosjektplanen skal være et forberedende dokument for den kommende planprosessen i utformingen av en kommunedelplan for den nye bydelen, og skal ferdigstilles innen høst Prosjektplanen skal gjøre rede for gjennomføring av planprosessen steg for steg, og vise til når ulike avgjørelser bør tas i arbeidet med den nye kommunedelplanen. Blant annet skal det beskrives hvilke analyser og utredninger det er behov for i kunnskapshentingen, og som dermed skal danne grunnlaget for hvilken arealbruk ulike områder skal ha. Prosjektplanen skal også si noe om organisering av planarbeidet, og hvordan medvirkningen bør foregå blant offentlige og private aktører, ulike myndigheter og befolkningen. Prosjektplanen fastslår ingen premisser eller konklusjoner, men den skal belyse alle relevante tema og beslutninger som må drøftes i det kommende planarbeidet. Kommunedelplanprosessen vil være unik i sitt slag og meget omfattende. En tilleggsdimensjon er forskningssenteret ZEN. Senteret skal virke i 8 år, fra 2017 til 2024, og det må påregnes at planarbeidet bør tilpasses utviklingen i senteret. Med bakgrunn i dette vil det være nødvendig å løse alle forhold som påvirker fremdriften for flyplassplanlegging, i områdereguleringen for ny sivil lufthavn Som et ledd i forberedelsene til kommunedelplanen tar Bodø kommune sikte på å utarbeide mål og foreløpige overordene retningslinjer for videre arealplanlegging, jfr. RF27/2016. Målene med tilhørende retningslinjer vil fungere som et overordnet rammeverk for KDP-prosessen. Rådmannen tar sikte på å fremlegge en sak om dette for politisk behandling våren På neste side følger en oppstilling av de overordnede tidslinjene i prosjektet. Her fremgår de viktigste foregående, nåværende og fremtidige prosesser frem til 2025, og deres samtidighet mht. kontantstrømmer. Hensikten med modellen er å illustrere den innbyrdes avhengigheten mellom disse. 201

202 202

203 Vurderinger Rådmannen velger i vurderingen knyttet til saken utelukkende å vektlegge på de to pågående prosessene som utgjør grunnlaget beslutningspunktene i innstilling til vedtak. Og som er avgjørende for å lykkes med «Ny by ny flyplass.» Sammen med Forsvarsbygg og Avinor pågår det et overordnet utredningsarbeid knyttet statlig eiendomsstrategi og kommende planprosesser. Begge oppdragene har leveranse desember Rådmannen vil påpeke at det å saksutrede sammen med to statlige aktører med andre beslutningslinjer innenfor korte tidsfrister, er utfordrende. Rådmannen er imidlertid opptatt av å sikre så god politisk forankring som mulig underveis i arbeidet, selv om det ikke foreligger noen endelig innstilling til løsninger på bordet. I denne saken har rådmannen gjort opp for status i arbeidet og belyst videre retning. Rådmannen vil understreke at endelig løsning til organisering av verdirealiseringen først vil bli gjenstand for politisk behandling når faglig anbefaling igjennom statlige eiendomsstrategi foreligger. Saken medfører ikke at det på nåværende tidspunkt ikke påløper nye økonomiske konsekvenser, men rådmannen vil understreke at det på sikt vil være behov for økte ressurser til å løse eventuelle planoppgaver som følge av positivt vedtak i ny nasjonal transportplan. Valg av modell for organisering av verdirealisering vil kunne medføre finansielle forpliktelser, men disse vil blir redegjort nærmere for når dette er nærmere utredet og det kan legges frem en sak for politisk behandling. Saken medfører betydelig bruk av eksisterende administrative ressurser. Konklusjon og anbefaling Prosjektet er inne i sin mest komplekse fase hittil, med store og krevende utredninger med avgjørende betydning for måloppnåelse. Rådmannen vil fremheve det gode samarbeidet med partene, i særdeleshet Forsvarsbygg og Avinor, som et avgjørende fundament for å lykkes. Anbefalingene i denne saken vil kunne videreføre det gode samarbeid og legge til rette for en tilfredsstillende fremdrift og sikre måloppnåelse for alle parter på kort og lang sikt. Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Kommunaldirektør økonomi og finans Knut Hernes Kommunaldirektør Teknisk Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Daniel Bjarmann-Simonsen 203

204 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Brev fra Avinor Brev til Avinor Utrykte vedlegg: Ingen 204

205 Bodø kommune Postboks BODØ Norge Vår ref. Vår dato: 16/ Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Øyvind Hallquist Eventuell ny lufthavn i Bodø - Skisse til gjennomføringsplan Bakgrunn I grunnlagsdokumentet for NTP omtales Avinors utredning knyttet til alternative utviklingsmuligheter for Bodø lufthavn. Bakgrunnen er at Forsvaret har besluttet å flytte kampflybasen fra Bodø lufthavn til Ørland hovedflystasjon. Det er utredet to alternativer for utvikling hvorav det ene (alternativ 1) innebærer å flytte hele lufthavnen omlag 900 meter mot sør for å frigjøre arealer til byutvikling og det andre (0-alternativet) innebærer utbyggingstiltak uten å relokalisere hele lufthavnen, kun en parallellforskyvning på omlag 70 meter. Transportetatene har anbefalt alternativet som innebærer flytting av lufthavnen omlag 900 meter. Det forventes at Stortinget ved behandlingen av NTP under vårsesjonen 2017 vil ta stilling til transportetatenes anbefaling. Samferdselsdepartementet har i brev av gitt Avinor i oppdrag å foreta en fornyet gjennomgang av prosjektet med sikte på å redusere usikkerhet knyttet til gjennomføring og kostnader, selv om det forventes fortsatt betydelig usikkerhet. Oppdraget omfatter utarbeidelse av en gjennomføringsplan og oppdatering av kostnader samt beregning av Avinors egenandel av finansieringen. En rapport skal leveres departementet innen 1. desember Gjennomføringsplanen skal beskrive de viktigste aktivitetene som må inngå i prosjektet samt varigheten av og avhengigheten mellom disse. Gjennomføringen av prosjektet avhenger av en rekke eksterne aktører, herunder Forsvaret og Bodø kommune. Planen må derfor inkludere de aktiviteter disse har ansvar for. Det er vektlagt en raskest mulig fremdrift, blant annet for å unngå unødige investeringer på dagens lokasjon. Noen av de viktigste forutsetningene som er lagt til grunn for gjennomføringen er omtalt nedenfor og det presenteres en mulig framdrift for gjennomføring av planlegging, prosjektering og utbygging av en ny lufthavn i Bodø. Tidsforbruket, sammenhenger og rekkefølgen av aktiviteter bygger på den forutsetning at Bodø kommune, både administrativt og politisk tar ansvar for å holde et høyt tempo i planlegging av ny lufthavn i Bodø. Videre forutsettes det at Forsvaret aktivt bidrar til å sikre framdrift i opprydding av miljøforurensning og infrastruktur og at utbygging av ny lufthavn kan foregå parallelt med Forsvarets virksomhet. Vi har utarbeidet et førsteutkast til en gjennomføringsplan som skal bearbeides videre. Formålet med dette brevet er å gi Forsvaret og Bodø kommune informasjon om de forutsetninger Avinor vil legge til grunn for gjennomføringsplanen og innhente partenes synspunkter på de enkelte tiltakene. Dette for å sikre en rask og effektiv gjennomføringsplan som ivaretar alle parters interesser. Likelydende brev er sendt til Forsvaret og Bodø kommune. Vi ber om skriftlig tilbakemelding senest innen 4. november

206 2 Forhold knyttet til Forsvarets avvikling på Bodø flystasjon Avinor legger til grunn at Forsvarets virksomhet på Bodø opphører etter planen Det legges videre til grunn at Forsvaret er ansvarlig for all opprydding av miljøforurensningen, inkludert det økonomiske ansvaret. Dette innebærer at Forsvaret kartlegger og rydder opp i miljøforurensingen, inkludert forurensning av PFAS, til en tilstand som er i samsvar med myndighetskrav knyttet til framtidig arealbruk. Fremdriftsplanen er basert på en fullstendig kartlegging av miljøforholdene på alle berørte områder (både eksisterende og ny lufthavn). Videre må eksisterende infrastruktur fjernes/tilpasses i nødvendig grad før området kan bygges ut. Vi har i utgangspunktet ikke forutsetninger for å anslå hvor lang tid Forsvaret vil bruke på opprydding. Det legges derfor til grunn at opprydding av - og tilgang til - områdene for ny lufthavn, starter/gis umiddelbart etter at beslutning om ny lufthavn i Bodø er tatt. Videre forutsetter skissen til gjennomføringsplan at det gis veiadkomst til områdene gjennom flystasjonens arealer. Rullebanen på eksisterende Bodø lufthavn antas å ha en begrenset gjenværende teknisk levetid. Banen ble utbedret av Forsvaret i 2014 med et nytt overflatedekke. Det er antydet at utbedringen vil kunne gi 5 10 års ekstra levetid fra Dette er usikkert, og rask gjennomføring kan være avgjørende for å unngå nye store investeringer før en eventuell ny lufthavn står ferdig. Vi vil i den videre utredningen forsøke å optimalisere fremdriften ytterligere og ber om innspill på tiltak som kan bidra til dette. Nødvendig grunn- og rettighetsavståelse/overtakelse forutsettes ivaretatt i en egen prosess, om nødvendig med involvering fra respektive departement. Vi anser Forsvarets miljøkartlegging (herunder kartleggingen av PFAS) som særdeles viktig for valg av tiltak og den samlede fremdrift i prosjektet. En godt gjennomført, fullstendig kartlegging vil redusere risikoen for at funn av miljøforurensninger på et senere tidspunkt kan påvirke gjennomføringen av prosjektet negativt. Det understrekes at framdriften forutsetter at Forsvaret i stor grad løpende tilrettelegger og tilpasser sin virksomhet slik at Avinor gis tilgang til Forsvarets områder når utbyggingen krever det. Skissen til gjennomføringsplan er basert på at ny lufthavn i Bodø planlegges og bygges ut fra sivile behov. Forhold knyttet til Forsvarets fremtidige behov er til nå ikke kjent for Avinor. Vi ber om å bli informert så raskt som mulig om slike behov skulle oppstå, da disse vil kunne ha betydning for konseptvalg, kostnader og fremdrift. Vi ber videre om at Forsvarsbygg søker å avklare dette med rette instans i Forsvaret. Avinor vil søke å tilrettelegg for eventuelle behov på en så rimelig og god måte som mulig, inkludert å vurdere gjenbruk av Forsvarets anlegg i størst mulig utstrekning. Det er derfor viktig at dette blir klarlagt så tidlig som mulig. Forhold knyttet til Bodø kommune Planprosesser etter plan- og bygningsloven fastsettes av Bodø kommune. Vi legger til grunn at kommunen tar ansvar og regi i planarbeidet. Området er avsatt til «Flyplass framtidig» i kommuneplanen vedtatt Dette er kun en arealreservasjon, og bruken av området til lufthavn er ikke konsekvensutredet (KU). Gjennomføringsplanen er basert på at Bodø kommune velger områderegulering med KU. Videre forutsetter framdriften at det ikke stilles krav om detaljregulering av enkelte områder, men at områdereguleringen er tilstrekkelig detaljert til å gi ramme- og byggetillatelser direkte. Områdereguleringsplan med KU og skisseprosjekt antas å ta i overkant av 2 år. Skisse- og forprosjekt løper delvis parallelt med sluttføring av reguleringsplan og danner grunnlag for ekstern kvalitetssikring (KS2) og en beslutning om utbygging. Den sentrale politiske beslutningsprosess er i framdriftsplanen forutsatt et positivt utfall. Prosess med søknad om konsesjon tar ca. 1 ¼ år. Det er antatt behov for ett år til utgraving av kulturminner. Bodø kommune vil i løpet av kort tid motta et mer detaljert brev om de forutsetninger Avinor mener må legges til grunn for planprosessene etter plan- og bygningsloven. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA 206

207 3 Skisse til gjennomføringsplan Skisse til gjennomføringsplan er satt opp basert på erfaring med andre store utbyggingsprosjekter i Avinor. Det foreligger ingen detaljert utredning og usikkerheten er fortsatt betydelig. Skissen legger til grunn at Avinor gis tilgang til deler av området for ny lufthavn før Forsvaret har avviklet sin virksomhet, og at utbygging kan starte gradvis i perioden fram til Videre antyder den at dersom arbeidet med en reguleringsplan kan starte opp ved utgangen av år 2017 (etter Stortingets behandling av NTP). Dersom arbeidene kan gjennomføres som en uavbrutt rekke av aktiviteter (ikke avhengig av utenforliggende forhold), bør en ny lufthavn i Bodø kunne stå klar år 2024, eller noe tidligere dersom fremdriften kan optimaliseres. Ny lufthavn Bodø Skisse til gjennomføringsplan Aktivitet Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Bestilling og planoppstart høst 2017 Oppstart regulering Faktagrunnlag KU - Regulering Kommunal behandling Grunnerverv* Kulturminner Konsesjon - Avinor - LT Forsvaret fjerner grunnforurensing og infrastruktur Skisseprosjekt - konseptvalg Forprosjekt, inkl KS2 Beslutning om bygging - B2 Forberedende arbeider. Tomter, VVA Terrengarbeider /masseflytting Banesystem inkl navanlegg Avinors bygninger- terminal, drift, mm. Øvrige virksomheters hangarer, driftsbygg, mv. Landside Klargjøring for drift - igangkjøring/prøvedrift Forsvaret tilstede Prosjektering Avinor Bodø kommune/avinor Bodø komm. Luftfartstilsynet Utførelse Kontrahering og forberedende arbeider kan først starte når beslutning om utbygging er tatt. Større byggearbeider kan først starte når arealet er frigjort med hensyn til kulturminner, forurensning og infrastruktur. Anleggsperioden er vurdert til å strekke seg over ca. 3 år, med ca. ¾ år til klargjøring- /oppstart av drift. Med disse forutsetningene er de viktigste milepælene: 1. Vedtatt reguleringsplan Q4 2019, 2. Forprosjekt, KS2 og vedtak om utbygging Q Oppstart masseflytting Q Oppstart bygging Q Ferdigstille bygg og anlegg Q1 Q Igangsetting ordinær drift Q Øvrige avhengigheter Framdriften er for øvrig basert på følgende forutsetninger: Oppdragets omfang er avklart høsten 2017 (Q4). Forsvaret Usikkerhet Forsvarets opprydding Utførelse øvrige virksomheter på lufthavna Tilstøtende reguleringsplaner. Vi legger til grunn at Bodø kommune også forestår regulering av det permanente vegsystemet fram til lufthavna og tilstøtende arealer, og at dette skjer parallelt med regulering av lufthavna. Kartlegging og grunnundersøkelser. Prosjektering og planarbeid er avhengig av at terrengdata er revidert og at det er foretatt sjøkartlegging i områder som forutsettes utfylt. Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA 207

208 4 Avinor må gis tilgang til Forsvarets områder for både geotekniske og arkeologiske undersøkelser mens Forsvarets virksomhet pågår. Flyoperative undersøkelser av inn- og utflygingstraseer er ikke gjennomført og må utføres for alle aktuelle operasjoner. Slike analyser er nødvendige for å fastsette endelig rullebaneretning og landingsterskler. Lokalklimatiske forhold må undersøkes. Turbulenssimuleringer må gjennomføres for gjenstående terrengformasjoner. Flystøysonekart må revideres. Konsesjonssøknad for ny lufthavn kan ikke sendes Luftfartstilsynet før det foreligger en konsekvensutredning, altså tidligst ved høring av reguleringsplanen. Kulturminner. Eventuelle utgravinger av kulturminner skjer som vilkår i den godkjente reguleringsplanen. Anleggsarbeid i disse områdene vil måtte avvente utgravinger. Bygging av lufthavnen kan ikke påbegynnes før konsesjon er gitt og reguleringsplan med konsekvensutredning er godkjent. Atkomstveger til ny lufthavn må bygges i to etapper. En atkomstveg bygges for anleggsperioden og fram til nedleggelse av eksisterende flyplass. Deretter bygges det permanente vegsystemet fram til lufthavna. Vi forutsetter at permanent veganlegg ivaretas av Statens vegvesen eller Bodø kommune. (Adkomstveg i anleggsperioden forutsettes også bli del av permanent vegsystem.) Øvrige aktører på lufthavna. Det opparbeides og avsettes tomteareal for virksomhetene som ønsker å (re)etableres på den nye lufthavna. Framdriftsplanen legger til grunn at bygging-/reetablering skjer samtidig med oppføring av Avinors bygg. Det er ved ulike anledninger uttalt at eksisterende hangar-/verksteder kan bestå i en periode etter at ny lufthavn er tatt i bruk. Dette fordi den byutvikling kommunen tenker seg på det gamle lufthavnarealet nødvendigvis vil ta noe tid å etablere. Kommunen kan regulere en korridor for taxing/tauing av fly mellom dagnes hangarer og ny lufthavn, og Avinor vil ikke motsette seg at en slik korridor reguleres. Vi vil imidlertid presisere at Avinor ikke vil bekoste et slikt anlegg, verken hva gjelder etablering, drift eller kostnader ved det arealbeslag en slik løsning medfører. Med vennlig hilsen Avinor AS Jon Sjølander Konserndirektør Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA 208

209 5 Mottakerliste Mottaker Adresse Post Land Kontaktperson Bodø kommune Postboks BODØ Norge Skifte Eiendom Oslo Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Norge Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Tlf: / Fax: post@avinor.no / avinor.no NO MVA 209

210 Utvikling Avinor AS Postboks Gardermoen Dato: Saksbehandler:...Daniel Bjarmann-Simonsen Telefon direkte: Deres ref.:... «REF» Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /1949 Arkivkode:... L05 Ny sivil lufthavn i Bodø - tilbakemelding skisse til gjennomføringsplan Det vises til Avinors brev til Bodø kommune og Forsvarsbygg, datert Bodø kommune er meget tilfreds med fremdriften i de pågående prosessene med helhetlig gjennomføringsplan for ny sivil lufthavn i Bodø og Statlig eiendomsstrategi. Samarbeidet mellom partene har vært, og er, en avgjørende suksessfaktor. Bodø kommune er innstilt på bidra til gode løsninger for alle parter på kort og lang sikt, i det forestående planarbeidet. 1. Planstatus og planbehov Bodø kommune har i utkast til planstrategi , jfr. PS 61/16, lagt til grunn oppstart av kommunedelplan (KDP) for flyplassområdet i Planen vil avgrenses til de deler av flyplassområdet som vil bli innlemmet i eksisterende byutviklingsområde (fig. 1.) Fremtidig flyplassområdet ble avsatt i kommuneplanens arealdel (KPA) , vedtatt av bystyret Og videreført ved rullering, i KPA , vedtatt av bystyret 19. juni og 11. september 2014 (fig.2.) Fig. 1. Utvikling Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:, Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: dbs@bodo.kommune.no Bankkonto: Telefax:

211 Fig Områdeplan for ny sivil lufthavn i Bodø (alternativ 1) Områderegulering Bodø kommune har i flere møter med Avinor diskutert planvalg for ny sivil lufthavn. Bodø kommune ønsker å imøtekomme Avinors krav om at det legges til grunn en områderegulering med KU, etter PBL, for planlegging av alternativ 1. Bodø kommune deler Avinors syn om at det vil være formålstjenlig å tilstrebe en slik detaljeringsgrad, at detaljregulering ikke vil være påkrevd for tiltak i planområdet. Fremdrift og forberedende arbeider Bodø kommune vil prioritere utarbeidelse av plandokumenter og gjennomføre planprosessen så effektivt som mulig, og slik bidra til å sikre en tilfredsstillende fremdrift iht. skisse til gjennomføringsplan, og avsette nødvendige ressurser til dette. Bodø kommune vil i løpet av første halvdel av 2017, ta initiativ til å nedsette en gruppe for å gjennomføre forberedende arbeid til planprosessen. Ansvars- og arbeidsfordeling Bodø kommune legger til grunn at planarbeidet gjennomføres i tett samarbeid med Avinor, og at Avinor forestår all nødvendig grunnlagsdokumentasjon til planforslaget, herunder også tilhørende kostnader. Bodø kommune vil anmode om at partene utarbeider en samarbeidsavtale som belyser ansvarsforholdene mht. oppgaver og kostnader knyttet til planprosessen. Bodø kommune mener det vil være hensiktsmessig at partene fremforhandler et utkast til avtale så tidlig som mulig, slik at alle formaliteter er avklart i god tid før planoppstart. Bodø kommune vil ta initiativ til slike forhandlinger tidlig Ny sivil lufthavn i Bodø - tilbakemelding skisse til gjennomføringsplan 2 av 6 211

212 Forhåndsavklaringer Bodø kommune vil i minst mulig grad forskuttere spørsmål som tilligger planprosessen, men vi imidlertid kommentere noen forhold Avinor har uttrykt ønske om at diskutere på nåværende tidspunkt. Rekkefølgebestemmelser - Bodø kommune viser til at rekkefølgekrav er tema som må avklares i det kommende planarbeidet, men vil påpeke at det også er i kommunens interesse å legge til rette for forutsigbarhet for tiltakshaver. Dette både av hensyn til tid, ressursbruk og kostnader i planlegging og gjennomføring for alle parter. Hensyn til lufthavntilknyttet virksomhet I planbeskrivelsen for områderegulering, jfr. PS 98/2016, av midlertidig sivil lufthavn i Bodø, har Bodø kommune gjort en vurdering av behovet for samtidig flytting av flyplasstilknyttet virksomhet, ved etablering av alt. 1. «Alt 1 vil på lang sikt kunne få implikasjoner for aktører innenfor planområdet. Store deler av arealene som under dagens situasjon er regulert til lufthavn- og forsvarsformål, vil bli frigjort til ulike byutviklingsformål. I utredningen av byutviklingsscenariene legges det til grunn en fasevis utbygging av ny infrastruktur og frigjøring av arealer til nye formål. Levetiden til eksisterende rullebanesystem er den presserende faktoren. Nytt rullebanesystem må reetableres innen ca. 9 år og vil måtte gjennomføres i første fase. Nytt rullebanesystem innebærer imidlertid ikke at hverken flyplassterminal eller bygningsmasse for andre aktører på dagens sivile flyplassområdet må flytte. Avinor har signalisert at ny terminal vil bli etablert nært i tid med nytt rullebanesystem. For øvrige aktører som har behov for å være «air side», vil det kunne etableres en korridor for taksebane fra eksisterende lokalisering, slik at det sikres en tilfredsstillende adkomst til nytt rullebanesystem. Dette vil være en fullgod løsning på relativt lang sikt og vil gi en tilfredsstillende forutsigbarhet og planleggingshorisont for drift og utvikling av aktørenes virksomheter. På lengre sikt kan det bli aktuelt å frigjøre også de vestlige arealene som i dag er regulert til lufthavn- og forsvarsformål.» Bodø kommune har forståelse for at Avinor ikke vil påta seg ansvaret for investering og drift i et slik anlegg, men er også tilfreds med at Avinor er positivt innstilt til slike overgangsløsninger. Bodø kommune mener dette spørsmålet må adresseres og løses igjennom planprosessen. Bodø kommune er innstilt på å finne hensiktsmessige løsninger for alle parter. Midlertidig og permanent adkomst Bodø kommune er naturligvis enig i at spørsmålet om midlertidig adkomst til ny sivil lufthavn må adresseres i planarbeidet, men vil løse permanent adkomst gjennom kommunedelplanarbeidet, slik at dette kan ses i sammenheng med øvrig infrastrukturplanlegging. Eventuelt vil det måtte løses igjennom en egen reguleringsplan (se. Pkt. 3) Bodø kommune er allerede i en initial dialog med Statens Vegvesen om dette og vil følge opp problemstillingen i tiden fremover. Ny sivil lufthavn i Bodø - tilbakemelding skisse til gjennomføringsplan 3 av 6 212

213 Planavgrensning og grensesnitt til byutviklingsområde Bodø kommune legger til grunn områdereguleringen kun skal tilrettelegge for funksjoner tilknyttet flyplassdrift og lufthavntilknyttet virksomhet (terminalbygg, parkering, driftsbygninger, BRP m.m.) og ikke aktiviteter med andre arealformål. Planavgrensning forutsettes fastsatt på ordinær måte i forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet. 3. Kommunedelplan for nytt byutviklingsområde Bodø kommune har igangsatt et forberedende arbeid med en prosjektplan (planveileder se. Fig. 2.) for KDP flyplassområdet, jfr. RF 27/2016. Prosjektplanen skal være et forberedende dokument for den kommende planprosessen i utformingen av en kommunedelplan for den nye bydelen, og skal ferdigstilles innen høst Prosjektplanen skal gjøre rede for gjennomføring av planprosessen steg for steg, og vise til når ulike avgjørelser bør tas i arbeidet med den nye kommunedelplanen. Blant annet skal det beskrives hvilke analyser og utredninger det er behov for i kunnskapshentingen, og som dermed skal danne grunnlaget for hvilken arealbruk ulike områder skal ha. Prosjektplanen skal også si noe om organisering av planarbeidet, og hvordan medvirkningen bør foregå blant offentlige og private aktører, ulike myndigheter og befolkningen. Prosjektplanen fastslår ingen premisser eller konklusjoner, men den skal belyse alle relevante tema og beslutninger som må drøftes i det kommende planarbeidet Fig. 3. Ny sivil lufthavn i Bodø - tilbakemelding skisse til gjennomføringsplan 4 av 6 213

214 Det å bygge opp en bydel fra bunnen av gir en unik mulighet til å utvikle en by i tråd med Nasjonale forventninger om bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og klimavennlig byutvikling. Gjennom kompakt byutvikling og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan det legges til rette for å skape en moderne og miljøvennlig by. Smart Bodø skal være førende i planleggingen av den nye bydelen, og i samarbeid med prosjektet «The Reaserach Center on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities» (ZEN), jfr. PS 166/15, vil det innenfor den nye byen utvikles en nullutslippsbydel som kan sette standarden for resten av Bodø. I den nye bydelen vil det legges opp til et effektivt transportsystem hvor tilrettelegging for syklende, fotgjengere og kollektiv vil prioriteres foran privatbilisme, jfr. utkast til planstrategi Fig. 4. Ambisjonsnivået og de nasjonale FoU-forpliktelsene i prosjektet stiller særlige krav til kommunedelplanprosessen. I ZEN skal det bl.a. utvikles planleggings- og gjennomføringsverktøy, samt metoder som bidrar til sterk grad av medborgermedvirkning, redusert usikkerhet og finansiell risiko i gjennomføringen av nullutslippsbydeler. KDP-prosessen vil bli unik i sitt slag og meget omfattende. Forskningssenteret skal virke i 8 år, fra 2017 til 2025, og det må påregnes at planarbeidet bør tilpasses denne fremdriften. Med bakgrunn i dette vil det være nødvendig å løse alle forhold som påvirker fremdriften for flyplassplanlegging, i områdereguleringen. Ny sivil lufthavn i Bodø - tilbakemelding skisse til gjennomføringsplan 5 av 6 214