Randaberg kommune. budsjett 2013/økonomiplan rådmannens forslag. Muligheter i Den grønne landsbyen

Transkript

1 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan rådmannens forslag TEKSTDELEN Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune

2 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 2 TRØBILEN av Gunnar Roaldkvam Ein kvell kom an Toffa grinande inn tårene trilla på begge kinn, - og alt va så skrekkelig gale. an Kjell har fått nye trøbil han, Leffen har ein med lasteplan, - og eg, eg har kje någen. Kjera deg Toffa, nå må du forstå du kan kje få alt du pege på. - sa morå, og klappt an på kinnet. Då faren sko sei godnatt te sønnen, hørrte an slytten på aftenbønnen: - kan eg óg få ein trøbil, amen? Men lønna te faren hu va ikkje rare, og pengar i dag, det e kje lenge di vare, - og prisane stige og stige. Han synst det va trist at Toffa va leie, for gutten va både snille og greie, - så han gjekk i kjellaren ein tur. Der fandt an ein kasse, någen hjul og ei fjøl, og b jynte å snikra ein trøbil sjøl, - an blei kje så verst syntes faren. Så list an seg opp med bilmodellen det va allerede blitt seine kvellen, - og satt an med sengå te Toffa. Då Toffa våkna om morningen såg an med ein gong doningen - så fold an hender og sa: Ha takk kjere Jesus for nye bil, eg tror på deg, der e kje tvil, - men har du aldri sitt ein bil før?? :: FORSIDEFOTOET: Kvar vår samlast born og tilsette (omlag 750 personar) frå alle barnehagane i Randaberg til Barnas Grønne Dag, arrangert i Randaberghallen og ved idrettsanlegget i Harestadmyra. Her ser vi born frå Sentrum barnehage som deltok under arrangementet 14. mai :: FOTOET TIL VENSTRE: Elevar frå 9. klasse ved Harestad skule mottok i mai i år gåvesjekk på kroner for ein vinnarfilm i Fiskesprell sin Filmsprell-konkurransen. Elevane på Harestad skule hadde laga kortfilm som viser sjømaten sin veg frå hav til fat. Fiskesprell-prosjektet er utforma i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Målet med aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til auka sjømatkonsum blant barn og unge.

3 SIDE 3 Innhold Innledning 4 Sammendrag 4 Forutsetninger 7 Statsbudsjettet og kommunesektoren 12 KOSTRA 16 Alternativt budsjett uten eiendomsskatt 16 Nye driftstiltak lagt inn 20 Obligatoriske oversikter drift 22 Investeringsbudsjett 28 Generelt Om investeringsbudsjettet Bruk av fondsmidler og ubrukte lånemidler Obligatoriske oversikter 33 Lånegjeld Obligatioriske oversikter Rådmannen 34 Barn og Familie 38 Kultur 52 NAV 60 Tekniske tjenester 66 Plan og forvaltning 78 Helse og omsorg 86 Skole 98 Det store bildet 108 Randaberg kirkelige fellesråd 110 Lederlaget 117 Hovedtabeller: Tabell: Driftstiltak 19 Tabell: Budsjettskjema 1A / 1b 25 Tabell: Hovedoversikt drift 27 Tabell: Investeringsbudsjett 29 Tabell: Lånegjeld 31 Tabell: KOSTRA. Sammenlignende tall 32 Tabell: Obligatoriske oversikter investering 33

4 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 4 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2012 og økonomiplan , virksomhetsplaner for 2012 og årsmeldingen for 2011 i tillegg til KS-sak 59/12, Rammesak Budsjettet er videre basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for Etter at kommuneproposisjonen blir framlagt i mai, oppsummerer rådmannen i en rammesak for kommunestyret hva styringssignalene kan bety for kommunen. På grunnlag av tilbakemeldingen fra kommunestyret presenterer rådmannen i begynnelsen av november et balansert budsjettforslag som omfatter alle årene i økonomiplanperioden. Sammendrag Økonomistyringen i Randaberg kommune er god. Utfordringene er et høyt investeringsnivå. Fra 2006 til 2008 hadde Randaberg kommune et netto driftsresultat som var bedre enn det nasjonale og lokale målet på 3 prosent av driftsinntektene. I 2009 og 2010 førte svikt i skatteinntektene til at netto driftsresultat ble på 0,3 prosent i 2009 og minus 2,0 prosent i For 2011 var resultatet igjen tilfredsstillende på 3,4 prosent. Fra 2009 er tjenesteområdenes budsjetter årlig redusert for å oppnå handlingsrom til nye driftstiltak og til nødvendige investeringer. Dette er en nødvendig justering av driftsnivået, og Randaberg kommune må fortsette å trimme organisasjonen på denne måten. Dette er også nødvendig for å kunne iverksette statlige føringer og økning i driftsutgiftene på grunn av flere innbyggere/tjenestemottakere. Nye oppgaver og flere tjenestemottakere har ført til at budsjettene til tjenesteområdene har økt, til tross for de generelle reduksjonene. God økonomistyring og nøktern drift over flere år gjør at viktige tiltak har blitt lagt inn og at satsninger i statsbudsjettet har blitt gjennomført. Følgende generelle reduksjoner i tjenesteområdenes budsjetter er en del av fundamentet for rådmannens budsjettforslag for 2013: 2009 og 2010: Generell reduksjon av lønnsmidlene, 10 mill. kr 2011: Ytterligere reduksjon på 5 mill. kr 2012: Krav til effektivisering på 3 mill. kr i vedtatt økonomiplan + ytterligere 4,25 mill. kr i rådmannens budsjettforslag : Krav til reduksjon på 3 mill. kr årlig, økende til 12 mill. kr i 2016 Uten disse tilpasningene ville driftsbudsjettet vært 25 mill. kr høyere i 2013 og 34 mill. kroner høyere i Det er viktig å presisere at det i disse årene i tillegg er redusert på budsjetterte driftsutgifter knyttet til konkrete effektiviseringsprosjekter. I tillegg er det ikke gitt kompensasjon til tjenesteområdene for generell prisstigning i denne perioden. Det innebærer også en effektivisering på opp mot 2-3 mill. kroner årlig. For 2013 har rådmannen lagt inn midler for å dekke generell prisstigning på varer og tjenester i tjenesteområdene i samsvar med føringene i rammesaken. Det er forhold som ikke er prioritert av rådmannen, som tjenestesjefene ser som viktige og som kan medføre utgifter som er vanskelige å unngå. I den grad de gjør det, vil dette måtte tas innenfor rammen til tjenesteområdene, og dette vil derfor også i praksis medføre effektivisering av driften.

5 SIDE 5 KOSTRA-tall viser at, til tross for disse reduksjonene, så brukes det like mye eller mer penger på de fleste områdene i Randaberg kommune sammenlignet med en norsk gjennomsnittskommune, og i forhold til sammenlignbare kommuner. Det henger sammen med forholdsvis høye skatteinntekter (118 prosent av gjennomsnittet), eiendomsskatt og inntekter fra Lyse Energi som samlet gir oss mer å rutte med enn mange andre kommuner. Etter rådmannens vurdering bør det derfor være mulig å oppnå bedre driftsresultat uten dramatiske omlegginger, ved å gjennomføre årlige justeringer/effektiviseringer. I enhver budsjettbehandling vil det være mange behov som blir spilt inn fra tjenesteområdene og politikerne. Det er vanskelig å få alle disse inn i et balansert budsjett. Det er også slik at det er lettere å la være å legge inn et nytt tiltak framfor å slutte med eller redusere noe en allerede gjør. Dette preger rådmannens tilnærming til å la kommunen ta på seg nye forpliktelser. Fra 2012 var de store endringene i inntektssystemet knyttet til samhandlingsreformen, der kommunene fikk økt rammetilskuddet for å kunne delfinansiere medisinske pasienter ved sjukehusene, samt å kunne betale for utskrivingsklare pasienter. For 2013 er det også endringer, men disse er av mindre økonomisk omfang. Innen rusområdet er øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet. Kommunene står nå friere i valget om vi vil prioritere dette, eller ikke. Krisen i Europa kan føre til negative endringer i rammevilkåra for kommunene, som vi ikke har oversikt over per dato. I rådmannens budsjettforslag er skatteinntektene satt omtrent i midten av mulige inntektsnivå, men justert opp for forventet lokal skattevekst. Rådmannens budsjettforslag er derfor sårbart i forhold til konjunkturendringer. Rådmannens budsjettforslag har som forutsetning at momskompensasjon av investeringer - som blir inntektsført i drifta - i sin helhet blir tilbakeført til investeringsregnskapet. I 2013 er investeringsnivået lavt sammenlignet med de siste åra. Derfor vil momskompensasjonsinntekten i mindre grad påvirke netto driftsresultatet, men det har likevel en effekt som tilsvarer 1 prosent av driftsinntektene. Høyt investeringsnivå over lang tid fører til vekst i gjeld og netto finanskostnader. I 2013 er vi langt fra målet om at total lånegjeld skal være maksimalt 50 prosent av driftsinntektene. Budsjettallene viser at vi er på prosent av driftsinntektene. Store lånefinansierte investeringer har ført til at en stadig større andel av inntektene må brukes på å betjene lån (avdrag og renter). På den andre siden er finanskostnadene til deler av investeringene finansiert på egne måter. VAR-utgiftene får kommunen igjen gjennom kommunale VAR-gebyrer. Vi mottar rentekompensasjonsmidler fra staten for deler av investeringene i skole og sykehjem. Randaberg kommune har de siste åra hatt forholdsvis mye ubrukte lånemidler. Dette medfører at vi kommer bedre ut når vi ser på netto lånegjeld (som er justert for dette) sammenlignet med total lånegjeld. I 2011 solgte vi store deler av utbyggingsområdet Vestre Goa. Dette ble solgt til markedspris. Fortjenesten var langt høyere enn tidligere antatt. Netto salgsinntekter ble avsatt til kapitalfond. Rådmannen la i sitt budsjettforslag for 2012 til grunn at store deler av investeringene i 2012 og 2013 ble finansiert med disse fondene. Dette medfører at både renteutgifter og avdragsutgifter øker forholdsvis lite i disse årene. Lånefinansieringsandel og total lånegjeld vil også reduseres i Store investeringer senere i økonomiplanperioden gjør at lånegjelden vil øke igjen. Økonomistyringen i Randaberg kommune er god. Utfordringen er et høyt investeringsnivå.

6 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 6 Midler til første byggetrinn av Vardheim-utbyggingen er lagt inn med 123 mill. kroner i Resten av utbyggingen må legges inn i perioden med 197 mill. kroner. Ny Harestad skole er utsatt med ett år. Det ligger inne midler til ny Harestad skole i 2015 og 2016 (90 mill. kr). Den nye skolen er ikke fullfinansiert i økonomiplanperioden, slik at det også settes av 140 mill. kroner i Ny barnehage er også forskjøvet med ett år til slutten av økonomiperioden, men kompenseres med de to nye avdelingene på Vistestølen barnehage som blir ferdige ved årsskiftet Beløpet for barnehagen er oppjustert til 35 mill. kroner. Rådmannen legger fram et forslag til budsjett for 2013 som blir bindende for neste år når det blir vedtatt av kommunestyret, med kommunestyrets endringer. Kommunestyret vedtar også økonomiplanen som gjelder for de påfølgende åra Økonomiplanen gir føringer for neste års arbeid med budsjett for 2014 og tilhørende økonomiplan, men er ikke like bindende som budsjettet. Både rådmannen og de folkevalgte kan derfor justere forhold i økonomiplanen når arbeidet med årsbudsjettene gjøres. Det er først når investeringsprosjekt og driftsendringer senere blir vedtatt i aktuelt årsbudsjett at de er bindende. I 2013 er vi langt fra målet om at total lånegjeld skal være maksimalt 50 prosent av driftsinntektene. Budsjettallene viser at vi er på prosent av driftsinntekene.

7 SIDE 7 Forutsetninger Tilpasninger 2013 og resten av økonomiplanperioden I 2013-budsjettet er det lagt inn tilpasninger/effektiviseringstiltak på til sammen 3 mill. kroner med 1 mill. kroner på hvert av de store tjenesteområdene; Helse- og omsorg, Skole og Barn og familie. Dette er de generelle kravene til effektivisering som ble lagt inn i 2013 i vedtatt økonomiplan. Disse er konkretisert og innarbeidet i detaljbudsjettene for 2013 til disse tre tjenesteområdene. Rådmannen har i vedtatt økonomiplan lagt til grunn at de tre store tjenesteområdene må gjennomføre ytterligere effektiviseringstiltak i Innsparing på 1 mill. kroner for hvert av tjenesteområdene vil redusere driftsutgiftene med 3 mill. kroner i Dette er det siste året i den perioden dette tiltaket ble vedtatt for. Disse tiltakene er ikke konkretisert innenfor tjenesteområdene, men vil være sentrale premisser for budsjettarbeidet neste år. For årene har rådmannen også lagt til grunn at det generelle driftsnivået må reduseres med 3 mill. kroner årlig, men har ikke tatt stilling til hvor i organisasjonen dette skal gjøres. Oversikt stillinger Kommunen har hatt en betydelig vekst i tjenester, og dermed årsverk de siste årene, spesielt i perioden fram til Veksten i denne perioden er hovedsakelig knyttet til nye barnehager. Fra 2009 er det en mer moderat økning fram til Årsverksutviklingen ser slik ut: År Totalt antall årsverk Det er ingen store endringer i bemanningssituasjonen fra 2011 til Det totale antall årsverk har jevnet seg ut med effektivisering i bemanningen, samtidig som ivaretakelse av nye oppgaver og tjenestemottakere økte. Budsjettet innebærer ingen store endringer i antall ansatte i I forbindelse med åpning av to nye avdelinger i Vistestølen barnehage er det budsjettert med 7,5 nye årsverk. Det er også mindre endringer i de andre tjenesteområdene, men nettoeffekten av dette er null. Lønnsavsetning Randaberg kommune setter av midler for å dekke økte lønnsutgifter, som følge av lønnsoppgjør i kommende budsjettår. Avsetningsposten er på 3,85 mill. kroner. Forventingen/forutsetningen i statsbudsjettet om lønnsstigning i 2013 på 4 prosent utgjør 18 mill. kroner for Randaberg kommune. Størsteparten av oppgjøret i 2013 er overheng fra 2012, som allerede er lagt inn i rammene til tjenesteområdene, eller som eget tiltak. Oppgjøret for 2013 vil med forutsetningene i statsbudsjettet koste omtrent 1 prosent for kommunesektoren samla (4-2,8 prosent overheng - 0,2 prosent glidning). Oppgjøret i 2012 kostet Randaberg kommune mer enn en gjennomsnittskommune, blant annet fordi vi har en høyere gjennomsnittslønn. Oppgjørene i mellomårene gis vanligvis som generelle kronetillegg. Det medfører at den prosentvise effekten i Randaberg kommune blir lavere enn gjennomsnittet. Dersom vi antar at oppgjøret får en effekt for Randaberg kommune på 0,8-0,9 prosent, utgjør dette 3,6-4,0 mill. kroner. Det går fram i tiltaksdelen at rådmannen har lagt inn 1 mill. kr ekstra i lønnsavsetningspotten enn det 4 % lønnsvekst tilsier. Dette er nødvendig fordi lønnsveksten i 2012 (og overhenget til 2013) er høyere for Randaberg kommune enn de 2,8 prosentene som er lagt til grunn for kommunene samla. Rådmannen har videreført seniortiltakene på samme nivå som uttaket har vært i Prisvekst Virksomhetene er de siste 4-5 åra ikke kompensert for prisvekst fra ett budsjettår til et annet. For 2013 er det tilført 3,9 mill. kroner for å kompensere en forventet prisvekst på driftsutgifter, refusjonsutgifter og overføringsutgifter på 3,3 prosent, i samsvar med føringer i statsbudsjettet. På enkelte arter, for eksempel energi, er det tatt hensyn til det vi faktisk vet om endringer i prisnivå.

8 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 8 Rentesats, renteutgifter/renteinntekter og avdragsutgifter Det er budsjettert med 4,0 prosent rente i 2013 og økonomiplanperioden for nye investeringer. Randaberg kommune har en struktur på låneopptak (fast og flytende rente), utlån (Lyse, flytende) og rentekompensasjon (flytende) som gjør at vi er forholdsvis nøytrale i forhold til rentenivået. Rentesatsen som er brukt får derfor først og fremst betydning for finansiering av nye investeringer, og effekten dette får på renteutgiftene. En økning i rentenivået for eksisterende netto låneportefølje på 1 prosent vil bety en netto økning på omtrent 1 mill. kroner. Randaberg kommune har tatt opp de fleste lån med 20 års avdragstid. Kun et par lån har 25 års avdragstid. Dette betyr at vi har høyere avdragsbelastning i driftsregnskapet enn det loven krever. Loven krever avdrag i forhold til avskrivingstiden, som for mange av investeringene vi har gjort de siste åra er lenger enn år. I årsmeldingen for 2010 viste rådmannen at forskjellen mellom lovens minimumsavdrag og det vi faktisk betalte i 2011 var 5 mill. kroner. Budsjetterte avdragsutgifter for 2013 og framover er på samme nivå som i Rådmannen vurderer det som fornuftig å beholde avdragsutgiftene på dette nivået, både for å dempe lånegjeldsandelen, men ikke minst for å ha en buffer som vil kunne brukes dersom skatteinntektene svikter, eller at kommunene rammes på andre måter av krisen i Europa. Pensjon Rådmannen har i utgangspunktet videreført satsen til KLP på 13,5 prosent av lønnsartene. Det er lagt inn et ufordelt tillegg på 2 mill. kroner, som bidrar til at budsjettert prosentsats blir 14,5 prosent. Dette tar høyde for at den høye premien i 2012, gjennom amortisering* av premieavvik, bidrar til høyere pensjonskostnad i Satsen til Statens Pensjonskasse er videreført med 11,24 prosent. For begge pensjonsordninger kommer arbeidstakers andel på 2 prosent i tillegg. Premiene vil øke vesentlig mer enn pensjonskostnaden i Dette vil få likviditetsmessige konsekvenser i 2012, og effekt på pensjonskostnaden i Overføringer fra Lyse Energi AS Lyse betaler en garantert avkastning til eierne sine av ansvarlig lån på opprinnelig 3 milliarder kroner. Avkastningen er knyttet til NIBOR-rentesats (internrenten mellom bankene) og til eierandel. Randaberg kommune eier 3,279 prosent. I tillegg til den garanterte avkastningen forventer Lyse å betale utbytte av overskudd. Rådmannen følger i budsjettforslaget de forutsetningene som Lyse informerte om på eiermøtet i fjor høst. Det betyr at forventet samlet utbytte til eierne settes til 340 mill. kroner i 2011, med en årlig opptrapping på 10 mill. kroner videre i planperioden. For 2013 utgjør utbytteforventningen 11,747 mill. kroner for Randaberg kommune. Netto driftsresultat og momskompensasjonsordningen Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse i driftsbudsjettet, og viser hva Randaberg kommune har igjen av totale driftsinntekter etter at driftsutgifter og finansutgifter er trukket fra. I samsvar med anbefalingene fra KS og kommunaldepartementet har kommunen vedtatt at netto driftsresultat skal utgjøre minst 3 prosent av driftsinntektene. Det er et mål at ikke alle driftsinntektene benyttes til løpende drift. Noe skal spares eller brukes til investering, slik at formuesverdien til kommunene ikke forringes. Randaberg kommune har de siste årene (2009 og 2010) ikke lagt fram regnskap med slikt driftsresultat, men i perioden før det var resultatene i samsvar med målene. Netto driftsresultat i 2011 var på 3,4 prosent av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2012 er netto driftsresultat på 3,6 prosent. Tilsvarende tall for økonomiplanperioden og de siste åra er: Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett ,2 % -2,0 % 3,2 % 3,6 % 2,7 % 1,8 % 1,9 % 1,4 % I vedtatt økonomiplan var tilsvarende tall slik, fratrukket investeringsmoms fra 2014: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett ,6 % 1,3 % 0,4 % * Amortisering betyr tilbakebetaling av lån med faste avdrag til bestemte terminer (Kilde: Store Norske Leksikon)

9 - Dei som spis minst fisk i Noreg, er dei aller yngste, noko som ikkje er særleg gunstig i høve til helsa, seier ernæringskonsulent Reidun Høines (t.h. på biletet saman med Synnøve Goa, pedagogisk leiar i Zebra barnehage). Reidun Høines har leia fleire Fiskesprell-kurs for barnehagetilsette i Randaberg. Gjennom desse kursa har tilsette i barnehagane fått tips og råd om korleis sjømat blir laga og presentert på ein smakfull måte. SIDE 9

10 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 10 Fra 2014 skal all momskompensasjonsinntekt av investeringer, som nå blir ført i driftsregnskapet, inntektsføres i investeringsregnskapet. Kommunene har kunnet tilpasse seg dette suksessivt over en femårs-periode. Randaberg kommune har lagt som en forutsetning for de siste budsjett/økonomiplaner at dette skulle gjøres allerede fra Dette medfører at vi ikke kan bruke momskompensasjon fra investeringer til å saldere driftsbudsjettet med i Dette stiller krav til at driftsbudsjettet salderes på andre måter. Momskompensasjonsinntekt i driften fører også til at netto driftsresultat blir høyt når vi har store investeringer, som vi ikke har i 2013 i dette budsjettforslaget. Å benytte momsrefusjonsinntekt fra investeringene i driften - som Randaberg kommune ikke har gjort de siste fem årene - betyr høyere låneopptak, eller at en lånefinansierer driften. Dette er bakgrunnen for endringen i regelverket. I tidligere budsjetter har rådmannen diskutert begrepet netto driftsresultat i forhold til momskompensasjon av investeringer. Her har rådmannen argumentert med at netto driftsresultat blir forstyrret av inntektsføringen av momskompensasjonen, og derfor burde justeres før en sammenligner med netto driftsresultat, slik det var da våre (og KS/stortinget sine) mål om 3 prosent netto driftsresultat ble satt. En justering av kravet, for å harmonere med de nye reglene for inntektsføring av refusjon av investeringsmoms, vil sannsynligvis senke kravet med 0,5-1,0 prosent, til noe i overkant av 2 prosent. I dette budsjettforslaget er momskompensasjonsinntekten ført i investeringsbudsjettet fra Dette fører til en reduksjon i budsjettert, netto driftsresultat i perioden , i forhold til vedtatt økonomiplan - som budsjetterte med investeringsmoms i driften i hele økonomiplanperioden. I 2013 utgjør investeringsmomsen litt i overkant av 1 prosent av driftsinntektene. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Skatteinntektene til kommunene så langt i år, har vært høyere enn det regjeringen forutsatte i mai. Regjeringen justerer ikke den kommunale skattøren for personlige skatteytere for 2013, men beholder den uendret på 11,6 prosent. Den generelle veksten i skatteinntekter fører likevel til en økning i skatteinntektene, som skal være med på å kompensere prisøkning (kommunal deflator) og endringer i demografi i skatteinntekter per innbygger. Fallhøyden vil for Randaberg kommune normalt være pluss/minus 5-10 mill. kroner i forhold til det beløpet rådmannen anslår skatteinntektene til. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i dokumentasjonen til inntektssystemet (Grønt Hefte 2011) et anslag på skatt og rammetilskudd for inneværende år og kommende år. I anslaget over frie inntekter til den enkelte kommune i 2013 legges gjennomsnittsbetraktninger til grunn, med utgangspunkt i skattefordeling fra Det betyr at alle kommunene antas å ha samme vekst i skatteinntektene i Gitt disse forutsetningene er det ventet at de frie inntektene fra 2012 til 2013 vil øke nominelt med 6,7 prosent for Randaberg kommune, til om lag 500 mill. kroner. Dette er en stor nominell økning fra 2012, 31 mill. kroner, men av dette er 2,8 mill. kroner knyttet til endringer i inntektssystemet. Dette er først og fremst innlemming av øremerket tiskudd til psykiatri, kompensasjon for endring i kontantstøtte, økt tilskudd til private barnehager og nye timer i ungdomsskolen. I tillegg har vi fått økt skjønn for tjenester til brukere med store hjelpebehov med 1,9 mill. kroner, til 5,9 mill. kroner. Grønt Hefte viser et rammetilskudd til Randaberg kommune for 2012 på 227,4 mill. kroner, og et anslag på netto skatteinntekter (skatt rammetilskudd) for Randaberg kommune på 272,3 mill. kroner i Dette er basert blant annet på innbyggertall per 1. januar Kommunenes Sentralforbund (KS) har en prognosemodell for rammetilskudd og skatt der vi tar utgangspunkt i innbyggertall per 1. juni 2012, og et gjennomsnitt av inntektene i for anslaget. Dette gir netto skatteinntekter på 273,4 mill. kroner, 1,1 mill. kroner mer enn statsbudsjettet. I rådmannens budsjettforslag har vi tatt utgangspunkt i forventede skatteinntekter for 2012 som ligger 4 mill. kroner over det utgangspunktet Grønt Hefte og KS sin prognosemodell har. Dette stemmer godt med faktisk skatteinngang i Randaberg kommune i 2012 så langt, og gir et budsjett for 2013 på 277,8 mill. kroner i netto skatteinntekter. Dette er 4,4 mill. kroner høyere enn KS sitt anslag. I rådmannens anslag er det inkludert en økning på 1,5 mill. kroner på grunn av forventet innbyggervekst i Randaberg kommune, utover landsgjennomsnittet i Dette er det ikke tatt hensyn til i anslagene fra Statsbudsjettet/KS. Rådmannen forventer også en sterkere vekst i tallet på eldre enn resten av landet i økonomiplanperioden. Dette er delvis knyttet til at Randaberg kommune har spesielt store alderskull, som krysser grensene i inntektssystemet i løpet av 2013; 67, 80 og 90 år. Rådmannen venter derfor noe sterkere vekst i de frie inntektene i økonomiplanperioden enn gjennomsnittet.

11 SIDE 11 Ved budsjettering av netto skatteinntekter for 2011 og 2012 var det knyttet stor usikkerhet til virkningen av finanskrisa på disse. I årene 2009 og 2010 fikk vi en langt større nedgang enn forventet, også i forhold til andre kommuner. Skatteinntekter i 2011 ble litt lavere enn budsjettert, mens skatteinntektene hittil i 2012 er litt høyere enn budsjettert - og enda litt høyere enn statsbudsjettet for 2012 tilsa. Dette indikerer at det relative nivået for Randaberg kommune nå er tilbake der det var før finanskrisen. Skatteinntektene er vanskelige å budsjettere for kommunene, spesielt kommuner som har over landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger, og dermed betaler inntektsutjamning. Fallhøyden vil for Randaberg kommune normalt være pluss/minus 5-10 mill. kroner i forhold til det beløpet rådmannen anslår skatteinntektene til. Eiendomsskatt Eiendommene i Randaberg kommune er retaksert med virkning fra En økning av skattesatsene med 3,3 prosent (den kommunale deflatoren), for å delkompensere for lønns- og prisstigning, ville gitt en økning i eiendomsskatten på 0,4 mill. kroner i Tilsvarende ville en justering av skattesatsene i takt med prisstigningen i medført en økning på 1,15 mill. kroner. Samlet utgjør dette 1,55 mill. kroner over fire år, som eiendomsskatten realøkonomisk er redusert med i denne perioden. I vedtaket for 2012 ble bunnfradraget økt til kroner. Dette ga en reduksjon i eiendomsskatten på 2 mill. kroner fra 2011 til Rådmannen har lagt til grunn at eiendomsskatten blir justert med prisstigning fra sist retaksering, og har lagt inn et tiltak som øker eiendomsskatten med 1,55 mill. kroner fra 2012 til For å få det nødvendige handlingsrommet i økonomiplanen, til å gjennomføre planlagte investeringer, har rådmannen forutsatt at eiendomsskatten får den samme prisutvikling som resten av det kommunale budsjettet. For den enkelte innbygger betyr det at eiendomsskatten får den samme realøkonomiske belastningen som etter retakseringen i 2009, fratrukket den politisk vedtatte reduksjonen i Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) Tilskuddet er budsjettert i samsvar med aktuell status for hvor mange flyktninger som bor i Randaberg og hvor mange nye vi har planlagt å ta imot. I forhold til vedtatt økonomiplan er både inntekter og utgifter økt med 1 mill. kroner i samsvar med utviklingen i løpet av Jmf også andre tertialrapport Brukere med store hjelpebehov Finansieringsordningen for brukere med store hjelpebehov ble endret fra Etter den nye ordningen er kommunen kjent med hvor stor refusjonen for inneværende år blir før regnskapet avlegges. I 2009 økte statens utgifter til ordningen fra 3 til 4 mrd. kroner. Med bakgrunn i dette ble egenandelen hevet fra til kroner, og fra 15 til 20 prosent av overskytende utgifter for For har vi beholdt samme kompensasjonsgrad, 80 prosent, mens egenandelen er suksessivt hevet med forventet lønnsstigning til kroner i Randaberg kommune får også skjønnsmidler fra Fylkesmannen, fordi vi har mange brukere med store hjelpebehov og derfor må betale uforholdsmessig mange egenandeler. Vi får i ,9 mill. kroner i skjønnsmidler, som er en økning på 1,9 mill. kroner fra Dette er i samsvar med forventingen i vedtatt økonomiplan om en økning på grunn av flere brukere. Opplæring Opplæringsmidler ble budsjettert felles inntil 2010-budsjettet. Deler av budsjettet ble fordelt til tjenesteområdene i etterkant. Beløpet på 1,2 mill. kroner ble i budsjettet for 2011 fordelt til alle tjenesteområdene. De resterende 0,8 mill. kronene ble beholdt sentralt; til lederopplæring, internopplæring IKT, spesiell fordeling og reserve. Dette er videreført i 2012 og Det ble i 2012 tildelt kroner til Helse og omsorg for å møte samhandlingsreformen. I kommunestyrets budsjettvedtak ble det tilført ytterligere kroner til hvert av de to tjenesteområdene Skole og Helse- og omsorg. I rådmannens budsjettforslag for 2013 er det tilført kroner til Barn- og familie for å styrke kompetansen i forhold til deres bidrag til samhandlingsreformen. Rådmannen forventer en sterkere vekst i tallet på eldre enn resten av landet i økonomiplanperioden.

12 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 12 Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier For å kunne videreføre driftsnivået inn i kommende økonomiplanperiode, må inntektsgrunnlaget styrkes. De fleste gebyrer/egenbetalingene er økt med 3,3 prosent i samsvar med den kommunale deflatoren (lønns/prisvekst). På VAR-området er endringen relatert til selvkostregnskap for hvert område og varierer fra 4 til 8 prosent i takt med endring i kostnadene for hvert element (Vann, avløp, renovasjon). Gebyrer innen planforvaltning er også økt med 10 prosent for å komme på et nivå som er mer likt omliggende kommuner og nasjonale KOSTRA-tall. Foreldrebetaling for barnehage er uendret i tråd med føringer i statsbudsjettet for De manglende ekstrainntektene på grunn av dette er kompensert i rammetilskuddet for Se budsj.kommentarer for aktuelle tjenesteområder og eget gebyrvedlegg for oversikt over gebyrendringene fra 2012 til Vedlikehold Randaberg kommune har som de fleste andre kommuner et etterslep på vedlikehold. Rådmannen foreslår derfor å øke vedlikeholdsbudsjettet med 1 mill. kroner fra 2014 (halv effekt i 2013). Innen forvaltning av utleieboliger er også nivået på vedlikehold hevet betraktelig de siste åra. Dette er finansiert av økte husleieinntekter. Øremerket tilskudd til rus inn i rammetilskuddet Tidligere øremerkede tilskudd til rus er innarbeidet i rammetilskuddet. I følge oversikt fra KRD er 1 mill. kroner av økningen i rammetilskudd knyttet til denne omleggingen. I følge KS bygger dette på en forenklet modell der tilskuddene i oversikten fra KRD er fordelt ut fra den generelle kostnadsnøkkelen. I praksis blir dette fordelt etter de sosiale kriteriene i inntektssystemet. Basert på KS sin modell har vi fått 0,5 mill. kroner som økt rammetilskudd, som erstatning for tidligere øremerket tilskudd til rusomsorg. For Randaberg kommune er dette uten betydning, det bare tilsier at vi har fått 0,5 mill. kroner mer i generell økning i rammetilskuddet enn KRD har vist. Totalen blir uansett lik. I 2012 mottar Randaberg kommune 1,5 mill. kroner i øremerket tilskudd til rus, mens vi altså er kompensert med 0,5 eller 1,0 mill. kroner. Dette kan tolkes som om vi har vært flinke til å få øremerkede tilskudd utover behovet, eller som om behovet blir feil fanget opp av inntektssystemet. Rådmannen har valgt å videreføre tiltakene som disse midlene er brukt til. Dette medfører at disse områdene må styrkes med 0,5-1,0 mill. kroner. Driftstilskudd til private barnehager Randaberg kommune vil bruke den nye modellen som KS og PBL har utviklet for utregning av tilskudd til de private barnehagene. De foreløpige satsene i Randaberg kommune framkommer i selve budsjettsaken. Den nasjonale satsen for kapitaltilskudd for 2013 er kroner/barn. Lokal sats for kapitaltilskudd, basert på egne tall, vil være vesentlig høyere enn den nasjonale satsen fordi vi har mange nye barnehager. Basert på 2011-data vil lokal sats for kapitaltilskudd være kroner høyere enn den nasjonale satsen. I 2011 og 2012 har Randaberg kommune brukt den nasjonale satsen. Rådmannen har lagt til grunn at denne også blir brukt i Valg av lokal sats for kapitaltilskudd vil øke tilskuddet til private barnehager med omtrent 1 mill. kroner, utover det som ligger i rådmannens budsjettforslag. De lokale satsene for driftstilskudd er foreløpig beregnet til kroner for små barn og kroner for store barn. Satsene i fjor var og kroner, inkludert økt tilskudd utover forskriften. De nasjonale satsene for 2013 er kroner for små barn og kroner for store barn. Differansen skyldes at Randaberg kommune har større, nyere og mer driftseffektive barnehager enn landsgjennomsnittet. De lokale satsene er ikke endelige. De er blant annet avhengige av kommunestyret sitt budsjettvedtak og telling av barn i de kommunale barnehagene i desember. Dersom barnetallet i de private barnehagene øker vesentlig fra i fjor, vil budsjettert tilskudd ikke være tilstrekkelig, og avvik vil måtte dekkes ved bruk av fond avsatt under Barnehagereformen.

13 SIDE 13 Statsbudsjettet og kommunesektoren Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012 Kostnadsveksten fra 2011 til 2012 er beregnet til 3,2 prosent. Dette er 0,2 prosent høyere enn i RNB (revidert nasjonalbudsjett), hovedsaklig knyttet til lønnsveksten som nå er beregnet til 4,1 prosent for Nivået på deflatoren er nå på samme nivå som da statsbudsjettet for 2012 ble lagt fram høsten Det økonomiske opplegget for 2013 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2012 legger regjeringen til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor (deflator) på 3,3 prosent. Lønnsveksten er beregnet til 4,0 prosent. Kommuneopplegget er ventet å gi en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1,7 prosent fra nivået regjeringen i RNB antok sektoren ville få i Regjeringen øker kommunesektorens frie inntekter for 2013 med 5 mrd. kroner. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i tillegg. Regjeringen forventer at kommunesektorens skatteinntekter i 2012 blir 2,6 mrd. kroner høyere enn det de forventet i vår. Disse skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2012, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2012 til De ekstra skatteinntektene i 2012 fører dermed til at veksten i sektorens inntekter fra 2012 til 2013 blir lavere når vi regner fra anslag på regnskap Veksten i frie inntekter skal blant annet dekke kostnadsveksten kommunene har på grunn av demografiske endringer fra 2012 til De skal også dekke økning i pensjonskostnadene. Det er liten vekst i frie inntekter utover dette, og regjeringen legger derfor opp til at arbeid med omstilling og effektivisering av kommunal virksomhet fremdeles må prioriteres. Veksten i frie inntekter må også brukes til å dekke merkostnadene sektoren har til medfinansiering i samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren i 2013 blir uendret på 11,6 prosent. Dette er tilpasset forutsetningen om at skattedelen av de samla inntektene for kommunene fortsatt skal være 40 prosent i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal kanalisere veksten i helse- og omsorgstjenester, som følge av flere eldre og nye behov/ forventninger, til kommunene i stedet for til sjukehusene. De økonomiske virkemidlene i 2012 var: 5 mrd. kroner overført til kommunal medfinansiering (frie inntekter) av medisinske pasientopphold 560 mill. kroner overført til kommunene som frie inntekter knyttet til utskrivingsklare pasienter 305 mill. kroner til kompensasjonsordning for kommuner som taper på reformen 131 mill. kroner for å starte oppbygging av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er øremerkede midler det må søkes på. Tilsvarende midler fra helseforetakene kommer i tillegg De to øverste summene er inkludert i rammetilskuddet og oppjustert med deflator for Kompensasjonen til kommuner som tapte på reformen er uendret, både i beløp og fordeling. Midlene er garantert i tre år. Midler til Øyeblikkelig hjelp-tilbud er oppjustert til 270 mill. kroner. Midler til Øyeblikkelig hjelp-tilbud er oppjustert til 270 mill. kroner.

14 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 14 Helse og omsorg Det blir foreslått en tilskuddsramme for 2013 som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Maksimumsgrensene blir heva til kroner for omsorgsboliger og kroner for sykehjemsplasser. Det blir opprettet et øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente i 2012, som blir videreført og økt i Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet, samt innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demente når tilbudet er bygget videre ut. Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet Dette tilskuddet skulle opprinnelig innlemmes fra 2011, men opptrappingsplanen ble i 2010 utvidet til Beløpet på 333 mill. kroner blir innlemmet fra Totalt 100 mill. kroner blir bevilget gjennom Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til spesielle formål, blant annet rekruttering av psykologer i kommunene, etterog videreutdanning og utprøving av samhandlingsmodeller. Ressurskrevende tjenester Innslagspunktet er foreslått justert opp til kroner som en generell prisjustering. Kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet blir uendret på 80 prosent. Budsjettet økes med 9,3 prosent på grunn av forventet vekst i antall brukere og utgifter per bruker. Opplæring Regjeringen innførte 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Fra høsten 2013 innføres det samme for 9. klasse. Merutgiftene til dette i 2013 er 66 mill. kroner, som er inkludert i rammetilskuddet. I tillegg er helårsvirkningen av bevilgningen i 2012 innarbeidet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 10. klasse i Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår å innføre en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet fra høsten Kommunene sine merutgifter til dette i 2013 er beregnet til 72 mill. kroner, og er innarbeidet i rammetilskuddet. Barnehager Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud blir videreført nominelt og skal i 2013 maksimalt utgjøre kroner per måned ( kroner per år). Kommunene blir kompensert med 273 mill. kroner for dette i rammetilskuddet for Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 92 til 94 prosent, og kommunene får tilført 58 mill. kroner for å kompensere for dette. Kommunalt barnevern Det kommunale barnevernet ble styrket med et nytt øremerket tilskudd på 240 mill. kroner i Dette ble økt til 290 mill. kroner i For 2013 er beløpet 495 mill. kroner. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. - Under Landsbyfestivalen i mai 2012 var det lagt opp til mange og ulike aktiviteter på torget i sentrum. Blant anna var det eigen bruktmarknad i teltet på torget.

15 SIDE 15

16 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 16 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen Da KOSTRA ble etablert i 2001, for å gi oss sammenlignbare data på tvers av kommuner og over tid for egen kommune, skulle det lette og strømlinjeforme rapporteringen fra kommunene til staten. KOSTRA egner seg best til å sammenligne seg med kommuner som innbyrdes er like i størrelse og struktur. KOSTRA-tall som er vist i budsjettet for 2013 (mest i vedleggene fra tjenesteområdene) sammenligner Randaberg kommune med gruppe 8, Rogaland og landet samlet. Det er i visse tilfeller også sammenlignet med utvalgte nabokommuner. For Randaberg kommune vises også utviklingen over tid for aktuelle KOSTRA-data. Gruppe 8 er 27 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og middels frie disponible inntekter, inkludert Rogalandskommunene Time, Randaberg og Strand. KOSTRA opererer med tre klassifiseringer av sammenligningstall: Prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet. Prioriteringer viser hvor mye ressurser (som regel penger) som brukes på utvalgte områder av tjenesteytingen / forvaltningen. Dekningsgrader sier noe om hvor mange i aktuell brukergruppe / aldersgruppe og lignende som får et gitt tjenestetilbud. Produktivitet sier noe om hvor mye ressurser som brukes på hver enhet av tjenesteytingen / forvaltingen. Sammenhengene kan også vises som i figuren under. KOSTRA sier ingen ting om driften er rett eller gal, men gir indikasjoner på hvor kostnaden ved driften avviker fra andre kommuner og hvordan utviklingen er i egen kommune. KOSTRA peker på hvor kommunene bruker penger og åpner for sammenligninger, men sier lite om kvalitet. KOSTRA sier ingen ting om driften er rett eller gal...

17 SIDE 17 Alternativt budsjett uten eiendomsskatt Rådmannen ble i forbindelse med rammesaken i 2011 utfordret på å legge fram et alternativt budsjett, der eiendomsskatt ble faset ut i løpet av økonomiplanperioden. Rådmannen gjorde dette for både 2012 og Et vesentlig element i disse framstillingene var bruk av investeringsmoms i driften, for å redusere andre virkemidler de første årene av økonomiplanperioden. Siden denne muligheten utgår fra 2014, har ikke rådmannen laget et like omfattende avsnitt om alternativt budsjett uten eiendomsskatt, som i de foregående årene. Et budsjett uten eiendomsskatt vil være veldig likt rådmannens forslag i struktur og innretning. Bortfall av disse inntektene vil føre til at enten andre inntekter må økes eller utgifter reduseres. Rådmannen skisserer her ulike tilnærmingsmåter til et slikt budsjett, men å velge mellom de ulike alternativene er først og fremst en politisk beslutning. Rådmannen går ikke nærmere inn på dette. Eiendomsskatten er i 2012 på 12 mill. kroner. Med rådmannens forslag til prisjustering og vekst i antall objekter er den bortimot 14 mill. kroner i Rådmannen ser seks ulike tilnærminger til en reduksjon i driftsutgiftene: Redusere investeringsnivået (avdrag/renter) Redusere driftsutgiftene (i hovedsak lønn) Konkurranseutsetting/øke andre inntekter Redusere avdragsutgiftene til lovens minimumskrav Justering av andre inntekter Redusere netto driftsresultat Lønnsutgiftene utgjør omtrent 70 prosent av utgiftene... Disse kan også kombineres. En reduksjon i investeringene (og låneopptak) på 50 mill. kroner årlig, i hvert av årene i hele økonomiplanperioden, ville gitt omtrent ønsket effekt dersom disse investeringene var finansiert med låneopptak. Lønnsutgiftene utgjør omtrent 70 prosent av utgiftene i Randaberg kommune, og mange av de andre utgiftene er faste og vanskeligere å skalere ned. De tre tjenesteområdene; Helse og omsorg, Barn og familie og Skole, utgjør til sammen 80 prosent av lønnsutgiftene i Randaberg kommune. Dersom vi skal fordele reduksjonen på disse tre, medfører det 7 færre årsverk i 2013 med 2,5 årsverk på hver av de to tjenesteområdene Skole og Helse- og omsorg og 2,0 årsverk på Barn og familie. Reduksjonene vil komme i tillegg til de effektiviseringstiltakene som rådmannen har lagt inn i sitt budsjettforslag. Det må gjennomføres ytterligere reduksjon med 7 årsverk hvert av årene i økonomiplanperioden. Total årsverksreduksjon blir på 28 årsverk. Konkurranseutsetting er omdiskutert hvorvidt dette gir økonomisk effekt. Effekten kan være vanskelig å fastsette i forkant. Rådmannen kan derfor ikke kvantifisere hvordan dette alternativet kan slå ut. Innen VAR-området vil eventuell gevinst av konkurranseutsetting medføre reduserte gebyrinntekter og ikke redusert netto utgiftsnivå for kommunen. Dette fordi alle utgiftene til VAR-området skal dekkes inn med gebyrinntekter på grunn av lovkravene til selvkost. Avdragsutgiftene i rådmannens budsjettforslag er høyere enn minimumsavdragene kommunen er pliktige til å betale. I 2010 var forskjellen omtrent 5 mill. kroner, og forskjellen er trolig i samme størrelsesorden i rådmannens budsjettforslag for Å redusere avdragsutgiftene vil øke rentebelastningen og netto lånegjeld. På sikt vil avdragsutgiftene øke igjen, fordi restgjelden øker og dermed også minimumsavdragene. Avdragsutgiftene om år vil også bli høyere fordi vi da vil ha nedbetalt mindre gjeld enn rådmannens budsjettforslag legger opp til. Andre inntekter kan også økes for å kompensere for bortfall av eiendomsskatten. Det som monner mest er å oppjustere skatteinntektene, men en urealistisk budsjettering av disse vil kunne slå tilbake ved regnskapsavleggelsen. Egenbetalinger vil måtte økes veldig mye for at det skal få reell betydning, spesielt siden barnehagebetaling - som utgjør en stor andel av disse - har lovbestemt maksimumspris (som vi har nå). Reduksjon i netto driftsresultat vil ha omtrent samme effekt som å redusere avdragene på lånene. Det vil øke finanskostnadene på sikt.

18 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 18 Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden Tabellen på side 19 viser driftstiltak som er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Den viser også tiltak som ikke er prioritert. De to øverste linjene viser budsjettforslaget før og etter at tiltak er lagt inn. En egen linje viser driftskonsekvensen av de investeringstiltakene rådmannen har prioritert. Dette omfatter både rente- og avdragsutgifter og økte driftsutgifter knyttet til investeringene. Tabellen viser et overskudd /regnskapsmessig mindreforbruk på omtrent 10 mill. kroner i hele økonomiplanperioden. Overskuddet er det som er igjen til investeringer/fond når momsen i investeringsbudsjettet er finansiert (i 2013). Det er ikke felles måltall for dette for kommunesektoren. Rådmannen mener at Randaberg kommune bør overføre 15 mill. kroner fra driften, i tillegg til momskompensasjonen. Fra 2014 faller overføringen av momskompensasjon bort, slik at regnskapsmessig mindreforbruk og netto driftsresultat blir omtrent like. Totalt 15 mill. kroner tilsvarer i overkant av to prosent av driftsinntektene. Dette målet oppnås ikke i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan. For å nærme seg dette målet er det lagt inn tilpasninger/innsparinger på 3 mill. kroner årlig fra 2013, akkumulert til 12 mill. kroner i Uten dette tiltaket ville det ikke være overskudd i slutten av økonomiplanperioden. Rådmannen mener at Randaberg kommune bør overføre 15 mill. kroner fra driften, i tillegg til momskompensasjonen... - Elever frå Grødem skule tester ut sykkelstien langs Viste - frå Vistehola til Vistestranda.

19 SIDE 19 Driftstiltak Tall i 1000 kr Over-/underskudd konsekvens budsjett Sum alle valgte tiltak Over-/underskudd budsjettversjon Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Fellestiltak Lønnsavsetning 2013 og utover Lokale lønnsoppgjer i 2012, effekt i Prisjustering 3,3% drift og overføringar Prisjustering refusjonar B Auka pensjonskostnader ØP12 Auka skatteinnt. og rammetilskott frå 2012 pga befolkningsvekst i Randaberg B Auka skatteinntekter i 2012, vidareført i Auka skatteinntekter og rammetilskott, deflator, demografi og realvekst 800 ØP12 Auke i eigedomsskatt pga nye boliger/ objekt Prisjustering eiendomsskatt ØP10 Endring utbytte Lyse B ØP12 Reduksjon i renteutgifter pga avdrag på lån i Auka renteinntekter pga ny bankavtale Renter og avdrag av investeringstiltak i ØP12 Endra renteinntekter pga betra likviditet (tomtesalg) ØP11 Tilpasning. Driftsreduksjoner i økonomiplanperioden i 2014 og videre Rådmannen ØP10 Valg B ØP12 Landsbykonferansen Bortfall av IKT-samarbeid med Rennesøy Helse- og omsorg Prisjustering kjøkken B Prisjust. eigenbet. Helse- og omsorg B Utleie sykehjemssenger Flytte årsverk fra Vardheim til mottakskontoret Drifttilskudd fysioterapihjemmel Kirken, Frivillig omsorg (Besøkstjeneste) ØP10 Dagtilbud demente B

20 Randaberg kommune budsjett 2013/økonomiplan SIDE 20 Tall i 1000 kr Helse og omsorg, forts. 341 ØP11 Dagsenter, ekstra dag boassistent post 3- frigjøre fra Vardheim ØP12 Drift bofellesskap Frivillighetskoordinator 50% økning Hjelpemidler ØP12 Nye leiligheter Torset Samhandlingsref., justering av forventa utgifter ØP12 Just. av innt. brukarar med store hj.behov Skole Undv. av fr.språkl. elever, herunder flyktninger ØP11 Auka adm.ress. pga ny skole B ØP12 Økning kostnader ATO ØP12 valgfag på ungdomstrinnet i 2012 og Komp.midl. knyttet til innf av ungd.trinnsmeld Lønnsvekst PPT, Randaberg k. sin andel Prisjustering SFO foreldrebetaling B NAV ØP10 Samh. skaper den grønne landsb B og 362 ØP11 Bosetting av flyktninger B Barn- og familie og 800 Auke i tilskott private barnehagar ØP12 Ref.kostn. for bh.pl. i andre kommuner , 361 og 800 Tilsk til rusarb. innlemma i r.tilskot ØP12 Tverrfaglig team (TVT) Kompetansemidler Kontantstøtte kommunalfinansiering ØP12 Styrket barnehagetilbud Barnevern - tiltak utenforhjemmet Helsestasjon Avlastningssenter opprettholde økt behov i og 364 Flyttting barnebolig Tekniske tjenester Prisjustering husleigeinntekter B Husleige Randaberg DPS frå ØP11 Husleige frå SUS Randaberg DPS B ØP12 Justering av strømpris Økte vedlikeholdskostnader Prisendring, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS / 352 Brøyting v/ kommunale bygg ØP12 Endring IVAR IKS VAR