Randaberg kommune. budsjett 2014/økonomiplan rådmannens forslag. Muligheter i Den grønne landsbyen

Transkript

1 rådmannens forslag TEKSTDEL budsjett Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune

2 SIDE 2 TRØBILEN av Gunnar Roaldkvam Ein kvell kom an Toffa grinande inn tårene trilla på begge kinn, - og alt va så skrekkelig gale. an Kjell har fått nye trøbil han, Leffen har ein med lasteplan, - og eg, eg har kje någen. Kjera deg Toffa, nå må du forstå du kan kje få alt du pege på. - sa morå, og klappt an på kinnet. Då faren sko sei godnatt te sønnen, hørrte an slytten på aftenbønnen: - kan eg óg få ein trøbil, amen? Men lønna te faren hu va ikkje rare, og pengar i dag, det e kje lenge di vare, - og prisane stige og stige. Han synst det va trist at Toffa va leie, for gutten va både snille og greie, - så han gjekk i kjellaren ein tur. Der fandt an ein kasse, någen hjul og ei fjøl, og b jynte å snikra ein trøbil sjøl, - an blei kje så verst syntes faren. Så list an seg opp med bilmodellen det va allerede blitt seine kvellen, - og satt an med sengå te Toffa. Då Toffa våkna om morningen såg an med ein gong doningen - så fold an hender og sa: Ha takk kjere Jesus for nye bil, eg tror på deg, der e kje tvil, - men har du aldri sitt ein bil før?? :: FORSIDEFOTOET: Frå Landsbyvandringen og Open gard-arrangementet i Randaberg i august Fotoet på denne sida er frå Sandestranda, også det tatt i august i år.

3 SIDE 3 Innhold Innledning 4 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 4 Investeringer 7 Store utfordringer i Reduserte driftsbudsjetter 10 Rådmannens budsjettforslag i forhold til vedtatte måltall 12 Budsjett og økonomiplan som styringsdokument 14 Forutsetninger i rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag 15 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet 21 KOSTRa 24 Alternativt budsjett uten eiendomsskatt 25 Nye driftstiltak lagt inn 26 Obligatoriske oversikter drift 34 Investeringsbudsjett 38 Obligatoriske oversikter investeringer 42 Lederlaget 44 Hovedtabeller Tabell: Driftstiltak 27 Tabell: Budsjettskjema 1A / 1b 35 Tabell: Hovedoversikt drift 37 Tabell: Investeringsbudsjett 39 Tabell: Obligatoriske oversikter investering 42

4 SIDE 4 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2013 og økonomiplan , virksomhetsplaner for 2013 og årsmeldingen for 2012 i tillegg til KS-sak 37/13 Rammesak I KS-sak 38/13 vedtok kommunestyret nye økonomiske måltall som skal legges til grunn for budsjettarbeidet framover. Budsjettet er basert på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for Dersom det blir vesentlige endringer i opplegget for kommunene når regjeringen Solberg kommer med sitt forslag til statsbudsjett i november, vil rådmannen oppsummere disse endringene i saksframstillingen av budsjettet. Etter at kommuneproposisjonen blir framlagt i mai, oppsummerer rådmannen i en rammesak for kommunestyret hva styringssignalene kan bety for kommunen. På grunnlag av tilbakemeldingen fra kommunestyret presenterer rådmannen i begynnelsen av november et balansert budsjettforslag som omfatter alle årene i økonomiplanperioden. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Økonomistyringen i Randaberg kommune er god, utfordringene har vært og er et høyt investerings- og driftsnivå. I 2014 får vi en ekstra utfordring knyttet til ressurskrevende tjenester. Vi får nye brukere, men inntektene knyttet til eksisterende tjenester har gått ned. Samtidig gir statsbudsjettet ingen drahjelp i forhold til nye oppgaver eller nye/økte behov. Fra 2006 til 2008 hadde Randaberg kommune et netto driftsresultat som var bedre enn det nasjonale og lokale målet på 3 % av driftsinntektene. I 2009 og 2010 førte svikt i skatteinntektene til at netto driftsresultat ble på 0,3 % i 2009 og minus 2,0 % i For 2011 var resultatet igjen tilfredsstillende på 3,4 %. For 2012 var netto driftsresultat 2,6%. Budsjettert netto driftsresultat i 2013 var 2,3 %. I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2012 rebudsjetterte vi flere investeringsprosjekt i Investeringsmoms av dette i driftsregnskapet øker budsjettert netto driftsresultat i 2013 til over 5%. Trimming av organisasjonen Fra 2009 er tjenesteområdenes budsjetter årlig redusert for å oppnå handlingsrom til nye driftstiltak og til nødvendige investeringer. Dette er en nødvendig justering av driftsnivået, og Randaberg kommune må fortsette å trimme organisasjonen på denne måten. Dette er også nødvendig for å kunne iverksette statlige føringer og økning i driftsutgiftene pga flere innbyggere/tjenestemottakere. Nye oppgaver/flere tjenestemottakere har ført til at budsjettene til tjenesteområdene har økt til tross for de generelle reduksjonene. God økonomistyring og nøktern drift over flere år gjør at viktige tiltak har blitt lagt inn og at satsninger i statsbudsjettet har blitt gjennomført. Følgende generelle reduksjoner i tjenesteområdenes budsjetter de siste årene er en del av fundamentet for rådmannens budsjettforslag for 2014: 2009 og 2010 generell reduksjon av lønnsmidlene: 10 mill. kr 2011 ytterligere reduksjon på 5 mill. kr 2012 krav til effektivisering på 3 mill. kr i vedtatt økonomiplan + ytterligere 4,25 mill. kr i rådmannens budsjettforslag 2013 krav til reduksjon på 3 mill. kr I vedtatt økonomplan for krav til reduksjon på 3 mill. kr årlig, økende til 9 mill. kr i Uten disse tilpasningene ville driftsbudsjettet vært 28 mill. kr høyere i 2014, og 34 mill. kr høyere i I tillegg er det ikke gitt kompensasjon til tjenesteområdene for generell prisstigning i denne perioden (unntatt 2013). Det innebærer også en effektivisering på opp mot 3-4 mill. kr årlig. For 2014 har rådmannen lagt inn midler for å dekke prisstigning på utvalgte tjenester i tjenesteområdene, men ikke på kjøp av varer, noe som tilsvarer en effektivisering på 1,5 mill. kr.

5 SIDE 5 Det er forhold som ikke er prioritert av rådmannen som tjenestesjefene ser som viktige og som kan medføre utgifter som er vanskelige å unngå. I den grad de gjør det, vil dette måtte tas innenfor rammen til tjenesteområdene og dette vil derfor også i praksis medføre effektivisering av driften. Våre inntekter KOSTRA-tall viser at til tross for disse reduksjonene så brukes det like mye eller mer penger på de fleste områdene i Randaberg kommune sammenlignet med en norsk gjennomsnittskommune og i forhold til sammenlignbare kommuner. Det henger sammen med forholdsvis høye skatteinntekter (118 % av gjennomsnittet), eiendomsskatt og inntekter fra Lyse Energi som samlet gir oss mer å rutte med enn mange andre kommuner. Etter rådmannens vurdering bør det derfor være mulig å oppnå bedre driftsresultat uten dramatiske omlegginger, ved å gjennomføre årlige justeringer/effektiviseringer. I enhver budsjettbehandling vil det være mange behov som blir spilt inn fra tjenesteområdene og politikerne. Det er vanskelig å få alle disse inn i et balansert budsjett. Det er også slik at det er lettere å la være å legge inn et nytt tiltak framfor å slutte med /redusere noe en allerede gjør. Dette preger rådmannens tilnærming til å la kommunen ta på seg nye forpliktelser. Fra 2012 var de store endringene i inntektssystemet knyttet til samhandlingsreformen der kommunene fikk økt rammetilskuddet for å kunne delfinansiere medisinske pasienter ved sjukehusene samt å kunne betale for utskrivingsklare pasienter. For 2013 og 2014 er det også endringer, men disse er av mindre økonomisk omfang. Innen rusområdet ble øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet fra 2013, og kommunene står nå friere i valget om vi vil prioritere dette eller ikke. Krisen i Europa er ikke over, og den kan føre til negative endringer i rammevilkåra for kommunene som vi ikke har oversikt over per dato. I rådmannens budsjettforslag er skatteinntektene satt omtrent i midten av mulige inntektsnivå, men justert opp for forventet lokal skattevekst. Rådmannens budsjettforslag er derfor sårbart i forhold til konjunkturendringer. Skatteandelen er nå 40% av de frie inntektene, mens rammetilskudd utgjør 60%. Dersom den nye regjeringen øker skatteandelen (gradvis) til 50% eller høyere (som regjeringspartiene tidligere har ønsket), vil dette favorisere kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet, slik som Randaberg kommune. Rådmannens budsjettforslag har som forutsetning at momskompensasjon av investeringer fra 2014 blir inntektsført i investeringsregnskapet i samsvar med nye regnskapsregler. Dette fører isolert sett til at netto driftsresultat blir redusert fra 3013 til 2014 med 3-4%, da inntektsføringen av dette i 2013 blir gjort i driftsregnskapet og inngår i netto driftsresultat. I hele økonomiplanperioden er investeringene så høye at de ville gitt et bidrag til netto driftsresultat på 3-5% dersom bokføringsreglene av investeringsmoms fra 2013 ble videreført. Høye skatteinntekter, eiendomsskatt og inntekter fra Lyse Energi gir oss samlet mer å rutte med enn mange andre kommuner

6 SIDE 6 Nye måltall I KS-sak 38/13 som ble behandlet i juni-møtet vedtok Randaberg kommune nye mål som skal legges til grunn for budsjettarbeid framover. Vedtaket i saka var slik: Randaberg kommune skal legga følgande økonomiske mål til grunn for framtidige budsjett/økonomiplanar: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: mellom 1 og 4 %. Arbeidskapital i % av driftsinntekter: mellom 20 og 30 %. Ubundne driftsfond i % av driftsinntekter: mellom 5 og 8 %. Kapitalfond i % av driftsinntekter: mellom 7 og 10 %. Netto lånegjeld per innbyggar: mindre enn kr/innbyggar. Det er spesielt de to måltalla netto driftsresultat og netto lånegjeld per innbygger som får betydning for budsjettarbeidet. Men måltallene om størrelsen på kapitalfond legger også begrensninger på bruk av dette i finansieringa av investeringene. Fram til 2013 bidrog et høyt investeringsnivå til et (kunstig) høgt netto driftsresultat gjennom at momskompensasjonen for investeringer ble ført i driftsregnskapet. Økonomisk bidrar nå et høyt investeringsnivå til vekst i gjeld og netto finanskostnader i tillegg til eventuell effektivisering av driften på grunn av investeringene. Vi har i de siste åra vært langt fra tidligere mål om at total lånegjeld skulle være maksimalt 50 % av driftsinntektene. Vedtatt økonomiplan viste at denne er på % av driftsinntektene. I KS-sak 38/13 om økonomiske måltall er det argumentert for å bruke netto lånegjeld som måltall i stedet for total lånegjeld, og måltallet ble også hevet i forhold til status per Dvs at rådmannen argumenterte for et måltall som kunne nås med et fortsatt høyt investeringsnivå. I saka skriver likevel rådmannen: Netto lånegjeld per innbyggar vil med vedtatt økonomiplan og vedtaket i KS-sak 25/2013 om finansiering av investeringar frå 2012 i 2013 bli oppimot kr per innbyggar. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn å bruka meir av kapitalfond enn denne saka legg opp til. I tillegg er det lagt til grunn salgsinntekter knytta til t.d. Harestad som ikkje vil komma så tidleg som det ligg i vedtatt økonomiplan. Desse to forholda gjer at dersom me gjennomfører vedtatt økonomiplan vil netto lånegjeld per innbyggar komma opp i over kr i Me har og store investeringsplanar i åra etter Rådmannen meiner eit mål om maksimalt kr /innbyggar er realistisk, samtidig som det vil stilla krav til framtidige økonomiplanar i forhold til å pressa investeringsnivået nedover og / eller bidra med meir frå drifta til å finansiera investeringane. I KS-sak 60/2013 Skisseprosjekt Vardheim kommer også rådmannen tilbake til noe av det samme i siste setningen i saken: Uavhengig av valg av alternativ for Vardheim må videre framdrift og omfang både for Vardheim, Harestad skole og andre investeringsprosjekt vurderes i økonomiplanarbeidet. Vi har de siste åra vært langt fra tidligere mål om at total lånegjeld skulle være maksimalt 50% av driftsinntektene

7 SIDE 7 Investeringer De store investeringane i rådmannens forslag til økonomiplan er ny Harestad skole og Sunnhetsgrenden. Det er likevel også andre store investeringar som ligger inne fra vedtatt økonomiplan og det er i tillegg lagt inn andre nye investeringer. I rådmannens forslag til økonomiplan er ferdigstilling av Sunnhetsgrenden utsatt til etter økonomiplanperioden. I økonomiplanperioden ligger det inne 150 mill. kr til å begynne på noen av de viktige elementene i Sunnhetsgrenden: Nytt sykehjem Nytt bofellesskap Løsning av arbeidsplass-situasjonen på Vardheim gjennom bygging av andre etasje på sidebygget til Randaberg Arena Ny Harestad skole er forutsatt bygget i økonomiplanperioden, men rådmannen har lagt ferdigstilling til våren 2017 i stedet for høsten Dette har både framdriftsmessige og økonomiske årsaker. I tillegg har rådmannen lagt til grunn at prosjektet blir redusert med 20 mill. kroner, til 210 mill. kroner. I tillegg til dette kommer kostnader til kjøp av tomt og rekkefølgekostnader knyttet til denne. Opparbeiding av tomt og inventar inngår i de 210 mill. kronene som er avsatt til selve bygget. Store utfordringer i 2014-budsjettet Det høye investeringsnivået i økonomiplanperioden medfører økning i netto finanskostnader i hele økonomiplanperioden. Økningen fra et år til det neste er i størrelsesorden 10 mill. kroner. I tillegg kommer økte driftskostnader av noen av investeringsforslagene - for eksempel nytt bofellesskap. I tillegg til dette har Randaberg kommune følgende utfordringer: Reduserte inntekter for eksisterende tjenester til brukere med store hjelpebehov og nye brukere som kommer inn under denne ordningen, men der egenandel på 1-2 mill. kr per bruker må dekkes av kommunen selv Vekst i frie inntekter og egne inntekter dekker ikke lønns- og prisvekst Økning av tilskudd til private barnehager pga økt pensjonspremie og ny modell for beregning av kommunale satser. Økning i pensjonskostnader og pensjonspremie Netto driftsresultat reduseres som følge av at nye regler for at inntektsføring av investeringsmoms innføres fra 2014 Store deler av økningen i netto finanskostnader var kjent da gjeldende økonomiplan ble vedtatt, men 2017 medfører større utfordringer enn de årene som var med i vedtatt økonomiplan. I tillegg har rådmannen lagt inn nye investeringer i sitt forslag til økonomiplan, slik at utfordringen er større enn ved forrige korsvei. Økningen i pensjonskostnad var også i hovedsak tatt høyde for i vedtatt økonomiplan, men rådmannen har oppjustert økningen litt i tråd med oppdaterte opplysninger fra pensjonsleverandørene. De tre første punktene over var ikke kjent da gjeldende økonomiplan ble vedtatt og innebærer derfor nye utfordringer som kommunestyret må forholde seg til i sin behandling av budsjett/økonomiplan. De store investeringene i rådmannens forslag til økonomiplan er ny Harestad skole og Sunnhetsgrenden

8 SIDE 8 Ressurskrevende brukere / brukere med store hjelpebehov Da vi sendte krav for dette for 2012 så vi at inntekten ble redusert med 4,25 mill. kr i forhold til det vi hadde regnet med og budsjettert. En av årsakene til dette er at det i etterkant viser seg at innsparingstiltak i Helse- og omsorg de siste årene har redusert kostnadene til ressurskrevende tjenester kraftig. Vi var ikke oppmerksomme nok på dette i forkant. For 2013 er det gjort budsjettendringer for dette forholdet, men det for 2014 og økonomiplanperioden medfører en redusert inntektsforutsetning på 5 mill. kr årlig. Vi har fått to nye brukere i 2013 som foreløpig har tilbud i andre kommuner som vi betaler for. Nettokostnader knyttet til disse blir bortimot 3,5 mill. kroner. Regjeringen har foreslått å øke egenandelen for kommunen fra 20% til 25%. Dette medfører en reduksjon av våre inntekter på 1 mill. kroner. Randaberg kommune får skjønn knyttet til det forholdet at vi har flere brukere med store hjelpebehov enn landsgjennomsnittet. Dette skjønnet er redusert fra 5,9 mill. kr i 2013 til 5,0 mill. kr i Samlet gir dette en utfordring på omtrent 10 mill. kr. Vekst i inntekter og pris/lønnsvekst Normalt skal vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) sammen med en tilsvarende justering av egne inntekter dekke pris- og lønnsvekst. Økning i frie inntekter skal også dekke endringer i demografi (flere innbyggere, spesielt eldre og unge) og nye/utvida oppgaver som blir pålagt kommunene i statsbudsjettet. Statsbudsjettet opererer med at økningen i frie inntekter også vil gi kommunene inntekter som de selv kan prioritere i tillegg til dette. Veksten i frie inntekter vil variere fra kommune til kommune. Randaberg kommune får denne gangen en økning som er lågere enn landsgjennomsnittet (tilsvarer 3-4 mill. kroner). Når vi regner på hva vi får i økte inntekter dekker dette ikke forventet lønns- og prisstigning. Det betyr at nye oppgaver må dekkes av egne midler. Det samme må økning i tjenestebehov, både de som det er lagt føringer for i statsbudsjettet, men også andre lokale behovsendringer. Randaberg kommune hadde en nedgang i folketallet fra 1/ til 1/ Det er nedgang i de fleste aldersgrupper, inkludert skolebarn og barnehagebarn. Dette er en av årsakene til lav nominell vekst i frie inntekter, da disse er avhengig av blant annet folketallet. Til tross for nedgang i folketallet så har antall eldre økt i samme periode. Dette gjør at vi ikke mister så mye inntekter som nedgangen i folketall ellers tilsier. I vedtatt økonomiplan er det forutsatt at vi skulle få en vekst i rammetilskudd på grunn av økt folketall på 2,5 mill. kr, mens vi altså har fått en motsatt utvikling. Tilskudd til private barnehager Utdanningsdirektoratet har sendt ut til høring en endring i modellen for utregning av tilskudd til de private barnehagene. De tar sikte på å innføre endringen fra Endringen vil medføre en økning i tilskuddet fra Randaberg kommune på 2 mill. kroner i forhold til nivået i 2013 og økonomiplan for Dersom endringen ikke blir iverksatt fra 2014, vil tilskuddet likevel øke med 1 mill. kr knyttet til at premieavviket i 2014 er forventet veldig høgt, noe som påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Økte pensjonskostnader Det var lagt inn en forventet økning i pensjonskostnaden på 3 mill. kr fra 2013 til I rådmannens budsjettforslag er dette økt med ytterligere 1 mill. kr. I 2012 hadde vi et stort premieavvik (10 mill. kr) som vi må amortisere og belaste 1/10 av kostnaden for i perioden Også i 2014 forventes det et stort premieavvik for hele kommunesektoren som vil gi økte kostnader fra Rådmannen har ikke lagt dette inn i sitt budsjettforslag da han regner med at det vil bli gitt kompensasjon for dette gjennom framtidige statsbudsjett.

9 - Ungt ishockey-talent trener på Hålandsvatnet i januar i år. SIDE 9

10 SIDE 10 Netto driftsresultat får ny betydning etter at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger blir ført som driftsinntekt. I saken om økonomiske mål blir dette diskutert og måltallet ble derfor redusert fra 3% til mellom 1% og 4%. Dette forholdet var kjent i vedtatt økonomiplan og tatt høyde for der, men i praksis innebærer det nye målkravet at driftsnivået må reduseres for å oppnå nødvendig resultat uten momskompensasjonsinntekt av investeringene som øker netto driftsresultat. Med investeringsnivået i rådmannens budsjettforslag ville de gamle bokføringsreglene gitt et netto driftsresultat på over 5% i hele økonomiplanperioden. Endringen i bokføringsreglene er først og fremst kosmetisk og har ingen likviditetsmessig eller realøkonomisk betydning. Men endringen tvinger kommunene til i større grad å realitetsorientere seg i forhold til hvilket investeringsnivå de velger. Kommunene kan ikke lenger bruke investeringsbudsjettet til å pynte på driftsresultatet. Reduserte driftsbudsjetter Driftsbudsjettet er redusert tidligere år gjennom konkrete reduksjoner, manglende/ufullstendig prisjustering og at nye uunngåelige kostnader er innarbeidet i eksisterende rammer for tjenesteområdene. I vedtatt økonomiplan er det også lagt til grunn at driftsbudsjettet må reduseres med 3 mill. kroner årlig, det vil si 12 mill. kroner i Dette videreføres, men de økonomiske utfordringene medfører at Randaberg kommune må redusere driftsbudsjettet ytterligere. I den administrative prosessen er dette gjort i flere omganger. Det har medført at det er både konkrete tiltak som reduserer driftsnivået og det er generelle krav til tjenesteområdene om innsparinger. Det er heller ikke gitt full kompensasjon for prisstigning som et innsparingstiltak. I tillegg er ikke alle økte kostnader innarbeidet i budsjettet (vises som uprioriterte tiltak). Noen av disse kostnadene er vanskelige å unngå, og å ikke ta disse inn i budsjettet er derfor også i praksis en innsparing. Innen Helse- og omsorg er det lagt inn mindre investeringsprosjekter (ombygging av bofellesskap og utvidelse med flere boliger) som gir reduksjon i drifta i økonomiplanperioden. Samtidig har rådmannen lagt inn økte midler til satsninger i statsbudsjettet og videreført påplussinger i vedtatt økonomiplan. Det er også lagt inn økte kostnader på områder der kostnadene ikke kan unngås. I «rene» innsparingstiltak er det lagt inn tiltak for 10,7 mill. kr i Dette øker til 12,3 mill. kr i 2015 fordi et av tiltakene er lagt inn med helårsvirkning i 2015 som er større enn effekten i 2014 (2% reduksjon på skole). Rådmannen viser for øvrig til tekstdelen fra tjenesteområdene og den detaljerte tiltaksdelen for nærmere beskrivelse av innsparingstiltakene som er lagt inn og konsekvensene av disse. Rådmannen legger opp til at reduksjon i årsverk blir gjennomført med naturlig avgang, ved å la stillinger stå ubesatte og utsatt nytilsetting når stillinger som blir ledige skal tilsettes i. I tillegg til disse innsparingstiltakene har rådmannen lagt inn forutsetninger om økte skatteinntekter og rammetilskudd utover i økonomiplanperioden i forhold til nivået i Randaberg kommune må redusere driftsbudsjettet yttterligere

11 - Deler av Gladtrim-gruppa i Randaberg utanfor Randaberghallen. SIDE 11

12 SIDE 12 Rådmannens budsjettforslag i forhold til vedtatte måltall Rådmannen har vurdert et investeringsnivå som både får plass til Sunnhetsgrenden og ny Harestad skole i økonomiplanperioden. Grafene under viser hvordan dette alternativet og rådmannens forslag påvirker netto lånegjeld og netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Tabell: Netto lånegjeld og netto drift i økonomiplanperioden: Vi ser at selv med å utsette ferdigstilling av Sunnhetsgrenden vil vi ikke nå måltallet. Det betyr at investeringsnivået rådmannen har lagt opp til er veldig ekspansivt, men rådmannen mener det er viktig at både ny Harestad skole og deler av Sunnhetsgrenden blir realisert snart, og har derfor likevel lagt opp til dette høye investeringsnivået. Grafen under viser utviklingen av netto lånegjeld historisk og i økonomiplanperioden for Randaberg kommune sammen med historiske tall for landet og vår kommunegruppe i KOSTRA. Tabell: Netto lånegjeld historisk:

13 SIDE 13 I saken om måltall blir netto driftsresultat framholdt som det viktigste måltallet å styre etter. Grafen under viser utviklingen basert på rådmannens forslag og alternativet med hele Sunnhetsgrenden i økonomiplanperioden. Tabell: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter: Her ser en også at selv med de betydelige innsparingene og forutsetningene om økte inntekter utover økonomiplanperioden som ligger i rådmannens forslag, så vil resultatet med fullt investeringsbudsjett bli negativt i Rådmannens budsjettforslag ligger marginalt over måltallet i og under i I forhold til de vedtatt måltallene knyttet til soliditet: driftsfond og ubundne kapitalfond i forhold til driftsinntektene, så er driftsfondene for små ved inngangen til I rådmannens budsjettforslag er det derfor lagt til grunn at netto driftsresultat blir tilført driftsfond både for 2013 og de påfølgende åra. Dette vil bygge opp soliditeten til det vedtatte nivået. Tabell: Driftsfond i prosent av driftsinntekter:

14 SIDE 14 I solgte vi store deler av utbyggingsområdet Vestre Goa. Netto salgsinntekter ble avsatt til kapitalfond. Selv om vi har planlagt bruk av dette i 2013, så vil vi i inngangen til økonomiplanperioden være innenfor måltallene på dette området. Det er lagt til grunn at forskottering av kryss Goavegen/Kyrkjevegen blir midlertidig finansiert med å bruke av kapitalfond og at dette blir tilbakeført igjen når vi får midlene tilbake fra Vegvesenet i Dette forklarer perioden med for lite kapitalfond i forhold til måltallene midt i økonomiplanperioden. Tabell: Ubundne kapitalfond i prosent av driftsinntekter: Budsjett og økonomiplan som styringsdokument Rådmannen legger fram et forslag til budsjett for 2014 som blir bindende for neste år når det blir vedtatt av kommunestyret (med kommunestyrets endringer). Kommunestyret vedtar også økonomiplanen som gjelder for de påfølgende åra. Økonomiplanen gir føringer for neste års arbeid med budsjett for 2015 og tilhørende økonomiplan, men er ikke like bindende som budsjettet. Både rådmannen og de folkevalgte kan derfor justere forhold i økonomiplanen når arbeidet med årsbudsjettene gjøres. Det er først når investeringsprosjekt og driftsendringer senere blir vedtatt i aktuelt årsbudsjett at de er bindende. Rådmannen har videreført seniortiltaka på samme nivå som uttaket har vært i

15 SIDE 15 Forutsetninger i rådmannens budsjett- og økonomiplanforslag Oversikt stillinger Kommunen har hatt en betydelig vekst i tjenester og dermed årsverk de siste årene, spesielt i perioden fram til Veksten i denne perioden er hovedsakelig knyttet til nye barnehager. Fra 2009 er det en mer moderat økning fram til Årsverksutviklingen ser slik ut: År Totalt antall årsverk Budsjettet krever innsparinger og innsparingene tas på vår største budsjettpost; lønn. Barn og Familie budsjetterer med 5 færre årsverk, Helse- og omsorg med 4 færre årsverk, og skole med 8 færre årsverk for Innsparingene vil ikke medføre oppsigelser, men vil fases inn i løpet av året ved naturlig avgang og gjennomtrekk (turnover). Vi får dermed for første gang på flere år en nedgang i antall årsverk. Innsparingen på de andre tjenesteområdene tilsvarer en reduksjon på 2-3 årsverk, men her vil det være flere ulike stillinger som vil måtte stå ledige lenger eller kortere tidsrom, så antall årsverk er ikke redusert i oppstillingen over. Lønnsavsetning Randaberg kommune setter av midler for å dekke økte lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjør i kommende budsjettår. Avsetningsposten er på 16,05 mill. kr. Forventingen/forutsetningen i statsbudsjettet om lønnsstigning i 2014 på 3,5 % utgjør 16,45 mill. kr for Randaberg kommune. Oppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør, og det er derfor begrenset med overheng fra 2013 som var et mellomoppgjør. Overhenget (helårseffekten) av oppgjøret i kapittel 4 er lagt inn som et eget tiltak i Oppgjøret for kapittel 5 og 3 er ikke klart før rådmannen har lagt fram budsjettforslaget sitt. Rådmannen har videreført seniortiltaka på samme nivå som uttaket har vært i Prisvekst Virksomhetene er de siste 4-5 åra ikke kompensert for prisvekst fra et budsjettår til et annet. For 2013 ble det tilført 3,9 mill. kr for å kompensere en forventet prisvekst på driftsutgifter, refusjonsutgifter og overføringsutgifter. På enkelte arter (for eksempel energi og kostnader til IVAR) er det tatt hensyn til det vi faktisk vet om endringer i prisnivå. For 2014 er det gitt kompensasjon for prisstigning på tilskudd og overføringer, mens det ikke er gitt kompensasjon på prisstigning på kjøp av varer. Rentesats, renteutgifter/renteinntekter og avdragsutgifter Det er budsjettert med 4,0 % rente i 2013 og økonomiplanperioden for nye investeringer. Randaberg kommune har en struktur på låneopptak (fast og flytende rente), utlån (Lyse, flytende) og rentekompensasjon (flytende) som gjør at vi er forholdsvis nøytrale i forhold til rentenivået. Rentesatsen som er brukt får derfor først og fremst betydning for finansiering av nye investeringer og effekten dette får på renteutgiftene. En økning i rentenivået for eksisterende netto låneportefølje på 1 % vil bety en netto reduksjon på netto renteutgifter på omtrent 1 mill. kr. Randaberg kommune har tatt opp de fleste låna med 20 års avdragstid, et par lån har 25 års avdragstid. Dette betyr at vi har høyere avdragsbelastning i driftsregnskapet enn det loven krever. Loven krever avdrag i forhold til avskrivingstiden, som for mange av investeringene vi har gjort de siste åra er lenger enn år. I årsmeldingen for 2012 viste rådmannen at forskjellen mellom lovens minimumsavdrag og det vi faktisk betalte i 2012 var 11 mill. kr. Budsjetterte avdragsutgifter for 2014 og framover er på samme nivå som i Rådmannen vurderer det som fornuftig å beholde avdragsutgiftene på dette nivået, både for å dempe lånegjeldsandelen, men ikke minst for å ha en buffer som vil kunne brukes dersom skatteinntektene svikter eller at kommunene rammes på andre måter av krisen i Europa.

16 SIDE 16 Pensjon Rådmannen har økt satsen til KLP fra 13,5% til 15,3 % av lønnsartene. Det er fra 2014 pensjonspremien som blir budsjettert på tjenesteområdene. Premieavviket er budsjettert på egen ansvarsområde og sørger for at det er pensjonskostnaden som blir belastet Randaberg kommune samlet. Satsen til Statens Pensjonskasse er økt fra 11,43% til 12,25 %. For begge pensjonsordninger kommer arbeidstakers andel på 2 % i tillegg. Overføringer fra Lyse Energi AS Lyse betaler en garantert avkastning til eierne sine av ansvarlig lån på opprinnelig 3 milliarder kroner. Avkastningen er knyttet til NIBOR-rentesats (internrenten mellom bankene) og til eierandel. Randaberg kommune eier 3,279 %. I tillegg til den garanterte avkastningen forventer Lyse å betale utbytte av overskudd. Rådmannen fulgte i budsjettforslaget for 2013 de forutsetningene som Stavanger og Sandnes kommuner hadde lagt til grunn for sine budsjetter. Det betyr at forventet samlet utbytte til eierne ble satt til 340 mill. kr i 2013 med en årlig opptrapping på 25 mill. kr videre i planperioden. Faktisk utbetalt utbytte i 2013 er 0,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Rådmannen forventer at dette økte nivået fortsetter og at opptrappingen i økonomiplanperioden skjer slik som forutsatt i 2013-budsjettet. For 2014 utgjør da utbytteforventningen 12,530 mill. kr for Randaberg kommune. Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier For å kunne videreføre driftsnivået inn i kommende økonomiplanperiode, må inntektsgrunnlaget styrkes. De fleste gebyrer/egenbetalingene er økt med 3% i samsvar med den kommunale deflatoren (lønns-/prisvekst). På VARområdet er endringen relatert til selvkostregnskap for hvert område og varierer fra minus 35% til pluss 25% i takt med endring i kostnadene for hvert element (vann, avløp, renovasjon). De store utslagene kommer også av at vi justerer inntektene for å bruke opp fond som er avsatt i tidligere år der inntektene har vært for høye i forhold til selvkostberegningen, eller vi ikke lenger har fond fra tidligere år å bruke for å holde gebyrnivået nede. Foreldrebetaling for barnehage er marginalt økt i tråd med føringer i statsbudsjettet for De manglende ekstrainntektene fordi vi ikke får øke foreldreinntekten med 3% er kompensert i rammetilskuddet for For oversikt over gebyrendringene fra 2013 til 2014, se budsjettkommentarer for aktuelle tjenesteområder og eget gebyrvedlegg. Opplæring Opplæringsmidler ble budsjettert felles inntil 2010-budsjettet. Deler av budsjettet ble fordelt til tjenesteområdene i etterkant. Beløpet på 1,2 mill. kr ble i budsjettet for 2011 fordelt til alle tjenesteområdene, de resterende 0,8 mill. kr ble beholdt sentralt (lederopplæring, internopplæring IKT, til spesiell fordeling, reserve). Dette er videreført i 2012 og For 2014 er det sentrale beløpte foreslått redusert med 0,2 mill. kr til 0,6 mill. kr. Det ble i 2012 tildelt til Helse og omsorg for å møte samhandlingsreformen. I kommunestyrets budsjettvedtak ble det tilført ytterligere kr til hvert av de to tjenesteområdene Skole og Helse- og omsorg. I budsjettet for 2013 ble det tilført kr til Barn- og familie for å styrke kompetansen i forhold til deres bidrag til samhandlingsreformen. Dette ble lagt inn som et engangsbeløp i 2013, slik at det ikke er videreført i økonomiplanen og budsjett for I rådmannens budsjettforslag er også de to påplussingen i kommunestyrevedtaket i 2012 reversert. Dvs at opplæringsmidlene til skole og Helse- og omsorg er redusert med kr hver i forhold til vedtatt økonomiplan. De fleste gebyrer/egenbetalingene er økt med 3 prosent

17 - Mamma Fadumo Mahamed Hasan og vesle Hafia (1 år) på tur i Randaberg sentrum. SIDE 17

18 SIDE 18 Vedlikehold Randaberg kommune har som de fleste andre kommuner et etterslep på vedlikehold. Kommunestyret vedtok derfor rådmannens forslag om å øke vedlikeholdsbudsjettet med 1 mill. kr fra 2014 (halv effekt i 2013). Innen forvaltning av utleieboliger er også nivået på vedlikehold hevet betraktelig de siste åra. Dette er finansiert av økte husleieinntekter. Eiendomsskatt Eiendommene i Randaberg kommune er retaksert med virkning fra En økning av skattesatsene med 3 % (den kommunale deflatoren) for å delkompensere for lønns- og prisstigning vil gi en økning i eiendomsskatten på 0,4 mill. kr i Rådmannen kan i den aktuelle økonomiske situasjonen ikke la være å legge denne justeringen inn i sitt budsjettforslag. En justering av skattesatsene i takt med prisstigningen i ville medført en økning på 1,55 mill. kr. Dette er ikke lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Eiendomsskatteanslaget er nedjustert med 0,5 mill. kr for å fange opp avvik mellom budsjett og regnskap i 2013 som forventes videreført. Videre er inntekten økt med 0,4 mill. kr som følge av forventa vekst i antall skatteobjekter. I budsjettvedtaket for 2013 heter det i punkt 11: «Et eventuelt skatteoverskudd utover det som er beregnet for 2013 og 2012, skal sees i lys av en reduksjon av eiendomsskatten for 2014.» I rådmannens forslag til budsjett for 2014 er det lagt inn en forventning om at netto merinntekter på skatt i 2013 videreføres i Dette medfører at netto skatteinntekter er på et nivå som er 3 mill. kr over det «som er beregnet for 2013 og 2012». Det er videre lagt inn en forutsetning om at skatteinntektene øker mer enn landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 pga vekst i innbyggertall. I vedtatt økonomiplan lå det inne en forventet vekst i netto skatteinntekter på 0,5 mill. kr fra 2013 til 2014, i rådmannens budsjettforslag for 2014 er dette økt til 3 mill. kr. Samlet er altså skatteinntektene i 2014 oppjustert med 5,5 mill. kr fra forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Rådmannen har lagt dette inn som et uprioritert tiltak i sitt budsjettforslag. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Skatteinntektene til kommunene så langt i år, har vært høyere enn det regjeringen forutsatte i mai. Regjeringen justerer den kommunale skattøren for personlige skatteytere for 2013 ned fra 11,6% til 11,4%. Den generelle veksten i skatteinntekter fører likevel til en økning i skatteinntektene som skal være med på å kompensere prisøkning (kommunal deflator) og endringer i demografi. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i dokumentasjonen til inntektssystemet (Grønt Hefte 2011) et anslag på skatt og rammetilskudd for inneværende år og kommende år. I anslaget over frie inntekter til den enkelte kommune i 2014 legges gjennomsnitts-betraktninger til grunn, med utgangspunkt i skattefordeling fra Det betyr at alle kommunene antas å ha samme vekst i skatteinntektene i Gitt disse forutsetningene er det ventet at de frie inntektene fra 2013 til 2014 vil øke nominelt med 4,0 % for Randaberg kommune til om lag 522 mill. kr. Dette er en nominell økning fra 2013 på 20 mill. kr, men av dette er 2-3 mill. kr knyttet til endringer i inntektssystemet. Dette er økt tilskudd til private barnehager, nye timer i ungdomsskolen, SFO-kulturskole, økt egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner, maksimalpris på foreldrebetaling i barnehagene og merutgifter med to barnehageopptak. Skjønn for tjenester til brukere med store hjelpebehov er redusert fra 2013 med 0,9 mill. kr til 5,0 mill. kr. Grønt Hefte viser et rammetilskudd til Randaberg kommune for 2014 på 236,8 mill. kr og et anslag på netto skatteinntekter (skatt rammetilskudd) for Randaberg kommune på 285,6 mill. kr i Dette er basert blant annet på innbyggertall per 1. januar Dette gir et budsjett for 2014 på 291,6 mill. kr i netto skatteinntekter. Dette er 6 mill. kr høyere enn KS sitt anslag. I rådmannens anslag er det inkludert en økning på 3,0 mill. kr pga forventet innbyggervekst i Randaberg kommune utover landsgjennomsnittet i Det er også lagt til grunn at veksten i 2013 (som er høyere enn landsgjennomsnittet) blir videreført i 2014 med 3 mill. kr. Dette er det ikke tatt hensyn til i anslaga fra Statsbudsjettet/KS. Rådmannen forventer også en sterkere vekst i tallet på eldre enn resten av landet i økonomiplanperioden. Rådmannen har derfor lagt inn vekst i de frie inntektene i økonomiplanperioden framover.

19 - Gateliv i Randaberg. Jon Torbergssons vei i sentrum. SIDE 19

20 SIDE 20 Skatteinntektene er vanskelige å budsjettere for kommunene, spesielt kommuner som har over landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger og dermed betaler inntektsutjamning. Fallhøyden vil for Randaberg kommune normalt være pluss/minus 5-10 mill. kroner i forhold til det beløpet rådmannen anslår skatteinntektene til. Rådmannen har i dette budsjettforslaget lagt seg høyt på skatteanslaget, så potensiell nedside er nok større enn potensiell oppside. Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) Tilskuddet er budsjettert i samsvar med aktuell status for hvor mange flyktninger som bor i Randaberg og hvor mange nye vi har planlagt å ta imot. I forhold til vedtatt økonomiplan er både inntekter og utgifter økt i samsvar med utviklingen i løpet av Jmf også andre tertialrapport Det er også lagt inn et tiltak som øker inntekter og utgifter i samsvar med vedtak i KS-sak 62/2013 om økt bosetting av flyktninger i Randaberg kommune. Ressurskrevende brukere / brukere med store hjelpebehov Finansieringsordningen for brukere med store hjelpebehov ble endret fra Etter den nye ordningen er kommunen kjent med hvor stor refusjonen for inneværende år blir før regnskapet avlegges. Egenandelen ble hevet fra kr til kr og fra 15 til 20 % av overskytende utgifter for For har ordningen hatt samme kompensasjonsgrad (80 %), mens egenandelen er suksessivt hevet med forventet lønnsstigning. For 2014 er egenandelen hevet til 25% (75% kompensasjonsgrad) og innslagspunktet er kroner. Randaberg kommune får også skjønnsmidler fra Fylkesmannen fordi vi har mange brukere med store hjelpebehov og derfor må betale uforholdsmessig mange egenandeler. Vi får i ,0 mill. kroner i slike skjønnsmidler. Dette er en reduksjon på 0,9 mill. kroner fra Driftstilskudd til private barnehager Randaberg kommune brukte i fjor den nye modellen som KS og PBL utviklet sammen for utregning av tilskudd til de private barnehagene. Utdanningsdirektoratet har sendt ut en høring som tar sikte på å endre et vesentlig moment i gjeldende modell for beregning av driftstilskuddet. Utdanningsdirektoratet foreslår å bruke 2012-regnskap justert for prisstigning som grunnlag for å regne ut kommunale kostnader, mens nåværende ordning bruker budsjettet for 2014 som grunnlag. Begrunnelsen for endringen er at det blir enklere å regne ut tilskuddssatsene, at det krever en mindre omfattende prosess og at tilskuddene blir mer forutsigbare både for kommunene og de private barnehagene. Rådmannen regner med at denne endringen blir gjennomført fra 2014 og har beregnet tilskuddssatsene ut fra den nye varianten. For Randaberg kommune sin del betyr den nye varianten merutgifter i forhold til inflasjonsjustert 2013-budsjett på 2 mill. kr, og dette er lagt inn i budsjettforslaget som et tiltak. Pga høgt premieavvik i 2014 ville den gamle måten å regne ut tilskuddssatsen på også medført økning, men denne er på omtrent halvparten. De lokale satsene for driftstilskudd er beregnet etter den nye varianten og er kr for små barn og kr for store barn. Satsene i fjor var kr og kr. De nasjonale satsene for 2014 er kr for små barn og kr for store barn. Differansen skyldes at Randaberg kommune har større, nyere og mer driftseffektive barnehager enn landsgjennomsnittet. Den nasjonale satsen for kapitaltilskudd for 2013 er kr/barn. Lokal sats for kapitaltilskudd basert på egne tall vil være vesentlig høyere enn den nasjonale satsen fordi vi har mange nye barnehager. I har Randaberg kommune brukt den nasjonale satsen, og rådmannen har lagt til grunn at denne også blir brukt i Valg av lokal sats for kapitaltilskudd vil øke tilskuddet til private barnehager med omtrent 1 mill. kr utover det som ligger i rådmannens budsjettforslag. De lokale satsene er endelige dersom den nye varianten blir vedtatt, men tilskuddet til de private barnehagene er også avhengig av barnetallet i disse ved telling 15/ Dersom barnetallet i de private barnehagene øker vesentlig fra i fjor, vil budsjettert tilskudd ikke være tilstrekkelig, og avvik vil måtte dekkes ved bruk av fond avsatt under Barnehagereformen. Rådmannen vil avvente den omfattende prosessen med å regne ut tilskuddssatser basert på den gamle varianten til det evt blir påkrevd (dersom ny variant ikke blir innført fra 2014).

21 SIDE 21 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013: Kostnadsveksten fra 2012 til 2013 er beregnet til 3,0 %. Dette er det samme som i RNB (revidert nasjonalbudsjett). Dette er 0,3 % lavere enn da statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram høsten Det økonomiske opplegget for 2014: Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 legger regjeringen til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor (deflator) på 3,0 %. Lønnsveksten er forutsatt å bli 3,5 %. Kommuneopplegget er ventet å gi en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 2,0 % fra nivået regjeringen i RNB antok sektoren ville få i Regjeringen øker kommunesektorens frie inntekter for 2014 med 5,2 mrd kroner. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i tillegg. Regjeringen forventer at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 blir 1,8 mrd kr høyere enn det de forventet i vår. Disse skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2013, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2013 til De ekstra skatteinntektene i 2013 fører dermed til at veksten i sektorens inntekter frå 2013 til 2014 blir lavere når vi regner fra anslag på regnskap Veksten i frie inntekter skal bl.a. dekke kostnadsveksten kommunene har pga demografiske endringer fra 2013 til Forventa merutgifter til dette er 3,3 mrd kr, men bare 2,8 mrd av dette er tatt med i beregningene i statsbudsjettet. Veksten skal også dekke økning i pensjonskostnadene med 1,75 mrd kr og 1 mrd kr i særskilte satsninger i statsbudsjettet. I tillegg skal styrking av Helsestasjon og skolehelsetjenesten dekkes. Det er liten vekst i frie inntekter utover dette, og regjeringen legger derfor opp til at arbeid med omstilling og effektivisering av kommunal virksomhet framdeles må prioriteres. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren i 2014 blir nedjustert fra11,6% til 11,4%. Dette er tilpasset forutsetningen om at skattedelen av de samla inntektene for kommunene fortsatt skal være 40 % i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen blir videreført på samme nivå som i Fra 2016 vil kommunene få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig døgnopphold. Finansieringen av dette er 50% fra Helse- og omsorgsdepartementet og 50% fra de regionale helseforetakene. Kommunen får tilført midlene etter hvert som de oppretter slike tilbud. Helse og omsorg Det blir foreslått en tilskuddsramme for 2014 som gir rom for 2000 nye heldøgns omsorgsplasser. Maksimumsgrensene blir hevet til kroner for omsorgsboliger og kroner for sykehjemsplasser. Ressurskrevende tjenester / brukere med store hjelpebehov Innslagspunktet er foreslått justert opp til kr som en generell prisjustering. Kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet blir justert ned fra 80% til 75%. Dette er beregnet til å koste kommunene 215 mill. kr i Opplæring Regjeringen innførte 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Fra høsten 2013 ble det samme innført for 9. klasse. Dette skal innføres fra høsten 2014 for 10. klasse. Merutgiftene til dette i 2014 er 164 mill. kr som er inkludert i rammetilskuddet (inkludert helårsvirkning av bevilgningen i 2013). Regjeringen innførte 1,5 timer valgfag for 9. klasse høsten Det samme skal innføres for 10. klasse høsten 2014

22 SIDE 22 Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet fra høsten Helårsvirkningen av dette i 2014 er beregnet til 106 mill. kr og er innarbeidet i rammetilskuddet. Barnehager Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud blir økt marginalt og skal i 2014 maksimalt utgjøre kr per mnd (opp 30 kr per mnd). Kommunene blir kompensert med 246 mill. kr for dette i rammetilskuddet for Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 92 til 94 % og kommunene får tilført 58 mill. kr for å kompensere for dette. Kommunalt barnevern Kommunal egenandel i statlige institusjoner er økt og kommunene er kompensert med 160 mill. kr. Det blir innført en kommunal egenandel på 10% for statlig refusjon for utgifter over kr per mnd for enslige mindreårige asylsøkere. Beregnet reduksjon i refusjonsutbetaling til kommunene er 120 mill. kr. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud i barnehage blir økt (..) og skal i 2013 utgjøre kr per måned

23 - Balansekunst på sykkel i Andreas Harestads vei. SIDE 23

24 SIDE 24 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Da KOSTRA ble etablert i 2001 for å gi oss sammenlignbare data på tvers av kommuner og over tid for egen kommune, skulle det også lette og strømlinjeforme rapporteringen fra kommunene til staten. KOSTRA egner seg best til å sammenligne seg med kommuner som innbyrdes er like i størrelse og struktur. KOSTRA-tall som er vist i budsjettet for 2014 (mest i vedleggene fra tjenesteområdene) sammenligner Randaberg kommune med gruppe 8, Rogaland og landet samlet. Det er i visse tilfeller også sammenlignet med utvalgte nabokommuner. For Randaberg kommune vises også utviklingen over tid for aktuelle KOSTRA-data. Gruppe 8 er 27 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter, inkludert Rogalandskommunene Time, Randaberg og Strand. KOSTRA opererer med tre klassifiseringer av sammenligningstall: prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet. Prioriteringer viser hvor mye ressurser (som regel penger) som brukes på utvalgte områder av tjenesteytingen / forvaltningen. Dekningsgrader sier noe om hvor mange i aktuell brukergruppe / aldersgruppe og lignende som får et gitt tjenestetilbud. Produktivitet sier noe om hvor mye ressurser som brukes på hver enhet av tjenesteytingen / forvaltingen. Sammenhengene kan også vises som i figuren under. KOSTRA sier ingen ting om driften er rett eller gal, men gir indikasjoner på hvor kostnaden ved driften avviker fra andre kommuner og hvordan utviklingen er i egen kommune. KOSTRA peker på hvor kommunene bruker penger og åpner for sammenligninger, men sier lite om kvalitet. KOSTRA opererer med tre klassifiseringer av sammenligningstall: prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet

25 SIDE 25 Alternativt budsjett uten eiendomsskatt Rådmannen ble i forbindelse med rammesaken i 2011 utfordret på å legge fram et alternativt budsjett der eiendomsskatt ble faset ut i løpet av økonomiplanperioden. Det gjorde rådmannen for både 2012 og Et vesentlig element i disse framstillingene var bruk av investeringsmoms i driften for å redusere andre virkemidler de første årene av økonomiplanperioden. Siden denne muligheten utgår fra 2014, har ikke rådmannen laget et like omfattende avsnitt om alternativt budsjett uten eiendomsskatt som de forrige årene. Et budsjett uten eiendomsskatt vil være veldig likt rådmannens forslag i struktur og innretning. Bortfall av disse inntektene vil føre til at enten andre inntekter må økes eller utgifter reduseres. Rådmannen skisserer her ulike tilnærmingsmåter til et slikt budsjett, men å velge mellom de ulike alternativene er først og fremst en politisk beslutning. Rådmannen går ikke nærmere inn på dette. Eiendomsskatten er i 2013 på 12 mill. kr. Med rådmannens forslag til prisjustering, justering til regnskap 2013 og vekst i antall objekter er den omtrent 12,5 mill. kr i Rådmannen ser 6 ulike tilnærminger til en reduksjon i driftsutgiftene: Redusere investeringsnivået (avdrag/renter) Redusere driftsutgiftene (i hovedsak lønn) Konkurranseutsetting/øke andre inntekter Redusere avdragsutgiftene til lovens minimumskrav Justering av andre inntekter Redusere netto driftsresultat Disse kan også kombineres. De tre tjenesteområdene Helse og omsorg, Barn og familie og Skole utgjør til sammen 80% av lønnsutgiftene i Randaberg kommune En reduksjon i investeringene (og låneopptak) på 50 mill. kr årlig i hvert av årene i hele økonomiplanperioden ville gitt omtrent ønsket effekt dersom disse investeringene var finansiert med låneopptak. Lønnsutgiftene utgjør omtrent 70 % av utgiftene i Randaberg kommune, og mange av de andre utgiftene er faste og vanskeligere å skalere ned. De tre tjenesteområdene Helse og omsorg, Barn og familie og Skole utgjør til sammen 80 % av lønnsutgiftene i Randaberg kommune. Dersom vi skal fordele reduksjonen på disse tre, medfører det 7 færre årsverk i 2013 med 2,5 årsverk på hver av de to tjenesteområdene Skole og Helse- og omsorg og 2,0 årsverk på Barn og familie. Reduksjonene vil komme i tillegg til de effektiviseringstiltakene som rådmannen har lagt inn i sitt budsjettforslag. Det må gjennomføres ytterligere reduksjon med 7 årsverk hvert av årene i økonomiplanperioden. Total årsverksreduksjon blir på 28 årsverk. Konkurranseutsetting er omdiskutert hvorvidt dette gir økonomisk effekt, og effekten kan være vanskelig å fastsette i forkant. Rådmannen kan derfor ikke kvantifisere hvordan dette alternativet kan slå ut. Innen VAR-området vil eventuell gevinst av konkurranseutsetting medføre reduserte gebyrinntekter og ikke redusert netto utgiftsnivå for kommunen. Dette fordi alle utgiftene til VAR-området skal dekkes inn med gebyrinntekter pga lovkravene til selvkost. Avdragsutgiftene i rådmannens budsjettforslag er høyere enn minimumsavdragene kommunen er pliktige til å betale. I 2012 var forskjellen omtrent 11 mill. kr, og forskjellen er i samme størrelsesorden i rådmannens budsjettforslag for Å redusere avdragsutgiftene vil øke rentebelastningen og netto lånegjeld. På sikt vil avdragsutgiftene øke igjen fordi restgjelden øker og dermed også minimumsavdragene. Avdragsutgiftene om år vil også bli høyere fordi vi da vil ha nedbetalt mindre gjeld enn rådmannens budsjettforslag legger opp til. Andre inntekter kan også økes for å kompensere for bortfall av eiendomsskatten. Det som monner mest er å oppjustere skatteinntektene, men en urealistisk budsjettering av disse vil kunne slå tilbake ved regnskapsavleggelsen. Egenbetalinger vil måtte økes veldig mye for at det skal få reell betydning, spesielt siden barnehagebetaling som utgjør en stor andel av disse har lovbestemt maksimumspris (som vi har nå). Reduksjon i netto driftsresultat vil ha omtrent samme effekt som å redusere avdragene på lånene. Det vil øke finanskostnadene på sikt.