Muligheter i Den grønne landsbyen

Transkript

1 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan rådmannens forslag TEKSTDELEN Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune

2 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 2 Totale driftsinntekter i Randaberg kommune Totale driftsutgifter i Randaberg kommune

3 SIDE 3 Innhold Innledning 4 Forutsetninger 6 Lønnsbudsjett/lønnsavsetning 6 Prisvekst 6 Rentesats 6 Pensjon 6 Overføringer fra Lyse 6 Netto driftsresultat/momskompensasjonsordning 7 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 8 Eiendomsskatt 10 Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) 10 Brukere med stort hjelpebehov 10 Opplæring 10 Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier 10 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet 12 Obligatoriske oversikter drift 20 Budsjettskjema 1A / 1b 21 Investeringsbudsjett 24 Generelt 25 Investeringsbudsjett 26 Finansiering av investeringer 28 Lånegjeld 32 Obligatioriske oversikter 34 Rådmannen 36 Barn og Familie 40 Kultur 50 NAV 56 Tekniske tjenester 60 Helse og omsorg 66 Skole 74 Randaberg kirkelige fellesråd 82 Lagspillerne 88 Diktet 90 Hovedtabeller: Tabell: Totale driftsinntekter 2 Tabell: Totale driftsutgifter 2 Tabell: Utviklingen i frie inntekter 8 Tabell: Driftstiltak 15 Tabell: Budsjettskjema 1A / 1b 21 Tabell: Hovedoversikt drift 23 Tabell: Investeringsbudsjett 26 Tabell: Lånegjeld 32 Tabell: Obligatoriske oversikter investering 34 FORSIDEFOTO: Fjellheim barnehage feiret 20 års bursdag 26. oktober i år, og både barn og voksne var pyntet for anledningen.

4 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 4 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2010 og økonomiplan for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2009 / økonomiplan , virksomhetsplaner og årsmeldingen for 2008 i tillegg til KS-sak 33/09 Rammesak Budsjettet er videre basert på regjeringens forslag til statsbudsjett. Etter budsjettforskriften skal det i tilknytning til årsbudsjettet gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. Et hovedprinsipp er å knytte budsjettet opp mot vedtatte mål, kommuneplan, virksomhetsplaner og årsrapport. Årsrapporten dokumenterer hvordan driften vurderes i forhold til målene som er vedtatt i kommuneplan og virksomhetsplaner. Gjennomgangen av årsrapporten kan gi viktige signaler om hvordan driften bør justeres for å være bedre i samsvar med vedtatte planer og mål. Arbeidet med årsbudsjettet er organisert slik at rådmannen, etter at kommuneproposisjonen blir framlagt i mai, oppsummerer i en rammesak for kommunestyret hva styringssignalene kan bety for kommunen. På grunnlag av tilbakemeldingen fra kommunestyret presenterer rådmannen i begynnelsen av november et balansert budsjettforslag som omfatter alle årene i økonomiplanperioden. Kommuneøkonomien i Randaberg er god. Det har likevel vært en svakhet at det i vedtatte budsjetter og økonomiplaner ikke har vært mulig å oppnå driftsresultat på 3% av driftsinntektene. De senere år har regnskapet likevel vist et tilstrekkelig overskudd. Dette skyldes uvanlig sterk vekst i økonomien, en vekst som det har vært urealistisk å budsjettere. I budsjettet for 2009 er tjenesteområdenes budsjetter redusert med en andel av lønnsutgiftene for å oppnå større handlingsrom. Denne reduksjonen på 2,8 % er videreført i rådmannens forslag til budsjett for 2010, og det er redusert med ytterligere 0,25% i 2010 og resten av økonomiplanperioden. Randaberg kommune har inntekter fra eiendomsskatt og Lyse Energi A/S. Inntektene brukes i drift og til investering. Rammetilskuddet fra staten legger opp til at kommunen kan drives på forsvarlig vis uten disse inntektene. Etter rådmannens vurdering bør det derfor være mulig å oppnå bedre driftsresultat uten dramatiske omlegginger, men heller årlige justeringer/innstramminger. I enhver budsjettbehandling vil det være mange behov som blir spilt inn fra tjenesteområdene og politikere. Det vil aldri være mulig å få alle disse inn i et balansert budsjett. Det er også slik at det er lettere å la være å legge inn et nytt tiltak framfor å slutte med /redusere noe en allerede gjør. Det er spesielt på investeringssiden Randaberg kommune har utfordringer. Vi har hatt et høyt investeringsnivå de siste årene, og vi har fortsatt ambisjoner om omfattende investeringer både i vedtatt økonomiplan og i rådmannens forslag til ny økonomiplan. Flere av de store investeringene som ligger i vedtatt økonomiplan viser seg å bli dyrere enn en har tatt høyde for i vedtatt økonomiplan når en får mer nøyaktige kalkyler på arbeidene. Dette gjelder spesielt renoveringen av Grødem skole, investeringene i forbindelse med aktiv omsorg (bofellesskap) og ny interkommunal innendørs fotballhall i Randaberg. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt vekt på å synliggjøre driftskostnadene knyttet til investeringene på en bedre måte. Dette gjelder spesielt investeringer i Helse- og omsorg der det følger store driftskostnader med nye bofellesskap. Det er også lagt inn driftskostnader for å finansiere Randaberg kommune sin andel av Fotballhallen i Randaberg, Multihallen i Sandnes og Sørmarka kunstisbane. Randaberg kommune gjennomfører nå en mulighetsstudie der en ser på hvordan sentrum kan videreutvikles og hva sentrale arealer i sentrum og nær sentrum kan brukes til. Dette arbeidet vil bli ferdig våren 2010, og vil danne et viktig grunnlag for budsjett- og økonomiplanarbeidet neste år. Mange av investeringene rådmannen foreslår vil være avhengig av konklusjonene i mulighetsstudien, både hvor investeringene kan gjøres, i hvilken rekkefølge de kan gjøres i og tildels kostnadsnivå. Rådmannen har likevel lagt inn investeringer både med kostnad, tidspunkt og til en viss grad plassering. Dette både for å synliggjøre hvilke investeringer rådmannen vil prioritere, for å få et mest mulig realistisk nivå på investeringene i økonomiplanperioden, og for å synliggjøre hvordan disse investeringene kan finansieres. Når mulighetsstudien er ferdig behandlet, vil denne danne grunnlaget for å eventuelt endre investeringene i tid og prioritet.

5 SIDE 5 Rådmannens budsjettforslag har som forutsetning at momskompensasjon av investeringer (som blir inntektsført i drifta) i sin helhet blir tilbakeført til investeringsregnskapet. Siden investeringsnivået i økonomiplanen er så høyt, vil dette kravet alene føre til at netto driftsresultatet er over 3 %. Høyt investeringsnivå over lang tid fører til en negativ utvikling i gjeld og netto finanskostnader. Vi er langt fra målet om at total lånegjeld skal være 50% av driftsinntektene allerede nå i 2009, og dette blir verre i løpet av økonomiplanperioden. Store lånefinansierte investeringer fører også til at en stadig større andel av inntektene må brukes på å betjene lån (avdrag og renter). Rådmannen har også lagt inn nye driftstiltak både i rammesaken og i dette budsjettforslaget. Rammetilskuddet til Randaberg kommune har blitt redusert fra 2009 til 2010, men rådmannen har videreført det høye skatteinntektsnivået som en har hatt i 2009 (og 2008) slik at den samla inntektsutviklingen fra 2009 til 2010 er mer på nivå med de andre kommunene. Dette sammen med god økonomistyring og nøktern drift over flere år gjør at viktige tiltak kan bli lagt inn og at satsninger i statsbudsjettet kan gjennomføres. Rådmannen legger fram et forslag til budsjett for 2010 som blir bindende for neste år når det blir vedtatt av kommunestyret (med kommunestyrets endringer). Kommunestyret vedtar også økonomiplanen som gjelder for de påfølgende åra. Økonomiplanen gir føringer for neste års arbeid med budsjett for 2011 og tilhørende økonomiplan, men er ikke like bindende som budsjettet. Både rådmannen og de folkevalgte kan derfor justere forhold i økonomiplanen når arbeidet med årsbudsjettene gjøres. Det er først når investeringsprosjekt og driftsendringer senere blir vedtatt i aktuelt årsbudsjett at de er bindende.... kommuneøkonomien i Randaberg er god. Lønnsutgifter Strand Sola Stavanger Gjesdal Randaberg Gruppe 8 Rogaland Norge Kilde: KOSTRA-data Adm, styring, fellesutg. 7,4 7,7 5,9 8,1 6,7 6,3 7,1 7,3 Herav: lønn funksjon 190 0,0 1,9 1,0 2,1 0,0 0,8 1,9 1,6 Barnehage 6,8 14,6 16,0 16,1 13,6 8,7 11,6 10,1 Grunnskoleopplæring 34,6 32,1 31,1 37,2 34,2 31,0 31,3 28,1 Kommunehelse 4,2 2,5 3,4 1,9 2,8 3,4 3,4 3,7 Pleie og omsorg 35,1 31,1 32,5 27,0 32,0 37,7 35,0 36,5 Sosialtjeneste 2,1 1,5 3,8 2,1 1,4 2,3 2,4 2,9 Barnevern 2,5 2,2 2,9 1,3 1,8 2,2 2,3 2,1 VAR/avfall 1,4 1,2 0,4 1,0 1,8 1,4 0,9 1,2 Fysisk planlegging, kulturminne/natur/nærmiljø 1,3 2,0 1,9 1,8 1,4 1,5 1,8 1,6 Kultur 2,2 4,6 1,9 2,5 3,1 2,4 2,7 2,6 Kirke 0,0 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 Samferdsel 0,4 0,0 0,0 0,1 0,3 0,6 0,2 0,5 Bolig 0,0 0,0 0,0 0,3 0,2 0,3 0,2 0,4 Næring 0,5 0,1 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,6 Brann og ulykkesvern 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,7 1,2 Tabellen over viser hvordan totale lønnsutgifter fordeler seg på de ulike tjenesteområdene. Forskjellen mellom kommunene kan forklares med ulik prioritering, ulike behov/befolkningssammensetning, organisering og finansiering.

6 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 6 Forutsetninger Lønnsbudsjettet Av kommunens forventede brutto driftsutgifter i 2010 utgjør lønn omtrent 70 %. Lønnsveksten utgjør derfor den største delen av utgiftsøkningen fra år til år. Det ble i budsjettet for 2009 budsjettert med 98 % lønnsnivå, noe som utgjør en samlet en innsparing på 7 mill kr. I tillegg ble det lagt inn en forutsetning om at kommunen samlet skulle ha en effekt av ledige stillinger og mindreinnleie ved behov for vikarer på 2 mill. kr. Oppfølgingen hittil i år viser at dette er forutsetninger de fleste tjenesteområdene har klart å tilpasse seg. Denne forutsetningene er derfor videreført i 2010 og økonomiplanperioden. Det er lagt til en ytterligere reduksjon i fast lønn på 0,25 %, noe som utgjør i underkant av 1 mill. kr. Helse- og omsorg har blitt tilført forholdsmessig mye nye midler i rammesaken og rådmannens budsjettforsalg, og rådmannen forventer at også de klarer å tilpasse driften til rammene i budsjettet. Oversikt stillinger Kommunen har hatt en betydelig vekst i tjenester og dermed årsverk de siste årene. Tabell: Årsverksutviklingen ser slik ut År Totalt antall årsverk Lønnsavsetning Randaberg kommune setter av midler for å dekke nye lønnsmerutgifter i kommende budsjettår. Avsetningsposten er på 9 mill. kr. Forventingen/forutsetningen i statsbudsjettet om lønnsstigningen i 2010 på 3,5 % utgjør 11,9 mill. kr for Randaberg kommune. Våren 2010 er det hovedoppgjør, men deler av oppgjøret vil være overheng fra 2009 som allerede er lagt inn i rammene til tjenesteområdene (3,9 mill. kr). En avsetning på 8 mill. kr er derfor nødvendig for å dekke lønnsoppgjøret i Rådmannen har avsatt 1 mill. kr i tillegg som er finansiert med reduksjonen i fastlønn på 2,5 promille. I tillegg til lønnsavsetning til generell lønnsstigning har rådmannen videreført arbeidet i Helse og omsorg for å redusere bruken av uønsket deltid samt seniortiltak. Fra fylte 62 år disponerer den ansattes avdeling et beløp (kr ) for tilrettelegging av seniorens arbeidssituasjon. I tillegg mottar senioren kr i personlig godtgjørelse for hvert år medarbeideren velger å stå i jobben. For 2009 er det lagt inn kr til dette, basert på erfaringene hittil er denne budsjettposten redusert til for Prisvekst Virksomhetene er ikke kompensert for prisveksten som er forventet til neste år, men det er lagt inn ekstramidler der vi har oversikt over konkret (og vesentlig) prisøkning. Kommunal deflator er oppgitt til 3,1% i statsbudsjettet. Rentesats Det er budsjettert med 5 % rente i 2009 og økonomiplanperioden. Pensjon Vi har videreført satsen til KLP på 13,5 % av lønnsartene og satsen til Statens Pensjonskasse på 11,2 %. I tillegg kommer arbeidstakers andel på 2 %. Avsetning til pensjon er da satt i samsvar med signaler fra KLP og Statens Pensjonskasse. Overføringer fra Lyse og renteutgifter/inntekter Lyse Energi betaler en garantert avkastning til eierne sine av ansvarlig lån på 3 milliarder kroner. Avkastningen er knyttet til NIBOR-rentesats (internrenten mellom bankene) og til eierandel. Randaberg kommune eier 3,279 %. I tillegg forventer Lyse Energi å betale utbytte av overskudd.

7 SIDE 7 Rådmannen følger i budsjettforslaget om lag samme forutsetningene som rådmennene i Stavanger og Sandnes har lagt til grunn i sine budsjettforslag, og som ble lagt til grunn for vedtatt økonomiplan. Det betyr at avdragstiden på lån på 3 mrd kr er redusert fra 60 år til 30 år, og forventet samlet utbytte til eierne settes til 350 mill. kr i 2010 med en årlig opptrapping på 25 mill. kr videre i planperioden. For 2010 utgjør utbytteforventningen 11,5 mill. kr for Randaberg kommune. Randaberg kommune har en struktur på låneopptak (fast og flytende rente) og utlån (Lyse, flytende) som gjør at vi er forholdsvis nøytrale i forhold til rentenivået. Netto driftsresultat og momskompensasjonsordningen Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse og viser hva Randaberg kommune har igjen av totale driftsinntekter etter at driftsutgifter og finansutgifter er trukket fra. I samsvar med anbefalingene fra KS og kommunaldepartementet, har kommunen vedtatt at netto driftsresultat skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Det er altså et mål at ikke alle driftsinntektene benyttes til løpende drift. Noe skal spares eller brukes til investering, slik at kostnadene til lån reduseres. Randaberg kommune har de siste årene lagt fram regnskap med slikt driftsresultat (jfr. årsrapport for 2008), men har ikke nådd dette målet i de siste budsjettene. I rådmannens budsjettforslag for 2010 er netto driftsresultat på 3,9%. Tilsvarende tall for økonomiplanperioden er: Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ,5 % 3,1 % 3,3 % 3,9 % 4,2 % 3,7 % 5,0 % Fra 2014 skal all momskompensasjonsinntekt av investeringer (som nå blir ført i driftsregnskapet) inntektsføres til investeringsregnskapet. Kommunene kan tilpasse seg dette suksessivt over en 5-årsperiode. Randaberg kommune har lagt som en forutsetning for budsjett/økonomiplan at dette skal gjøres allerede fra Dette medfører at vi ikke kan bruke momskompensasjon fra investeringer til å saldere driftsbudsjettet med. Dette stiller krav til at driftsbudsjettet salderes på andre måter. Det fører også til at netto driftsresultat blir høyt når vi har store investeringer (som i dette budsjettforslaget). Å benytte momsrefusjon fra investeringene i driften betyr høyere låneopptak, eller sagt på en annen måte, at en lånefinansierer driften. Dette er bakgrunnen for endringen i regelverket. I tidligere budsjetter har rådmannen diskutert begrepet netto driftsresultat i forhold til momskompensasjon av investeringer, og argumentert med at netto driftsresultat blir forstyrret av momskompensasjonen og derfor burde justeres før en sammenligner med netto driftsresultat slik det var da våre (og KS/stortinget sine) mål om 3 % netto driftsresultat ble laget. Vi har også presentert et korrigert netto driftsresultat som er betydelig lågere enn det som framkommer av regnskapet (fordi i regnskapet er momskompensasjon av investeringer med). Det er et eget arbeid i gang i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi knyttet til netto driftsresultat, formuesbevaring, momskompensasjon på investering før 2014 og fra I de foreløpige arbeidene (rapport per april 2009) argumenterer utvalget på en slik måte at rådmannen ikke lenger vil problematisere begrepet i sitt budsjettforslag, men forholde seg til begrepet netto driftsresultat slik det framkommer direkte i regnskapet. Når omleggingen i 2014 kommer, vil omleggingen påvirke netto driftsresultat for kommunesektoren (sannsynligvis reduserer dette resultatet med 1,5-2 %). Hva dette betyr for hva kravet til netto driftsresultat i forhold til formuesbevaring er ikke ferdig utredet.

8 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 8 Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Veksten i skatteinntektene til kommunene så langt i år, har vært sterkere enn det regjeringen forutsatte i mai. Regjeringen justerer likevel ikke skattøren for 2010 fordi det legges opp til en realøkning i kommuneøkonomien. Regjeringens overordnede mål med å ikke justere skattøren er at skatt på inntekt og formue skal utgjøre 41 % av de frie inntektene i Fra 2011 vil en nå målet om en 40/60 fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i dokumentasjonen til inntektssystemet (Grønt Hefte 2010) et anslag på skatt og rammetilskudd for inneværende år og kommende år. I anslaget over frie inntekter til den enkelte kommune i 2010 legges gjennomsnittsbetraktninger til grunn, med utgangspunkt i skattefordeling fra Det betyr at alle kommunene antas å ha samme vekst i skatteinntektene i Gitt disse forutsetningene er det ventet at de frie inntektene fra 2009 til 2010 vil øke nominelt med 3,7 % for Randaberg kommune til om lag 342,5 mill kr. Av dette er skatteinntektene forventet å øke med 17,6 mill. kr (6,0 %), inntektsutjamning med 3,2 mill. kr (9,0 %) mens rammetilskuddet reduseres med 1,9 mill. kr (-1,9 %). I rådmannens budsjettforslag er det tatt utgangspunkt i oppdaterte forventede skatteinntekter for Prognose for disse ligger per oktober på 292 mill. kr, noe som er om lag 20 mill kr over departementets anslag. I tillegg til sterkere vekst i skatteinntektene har også veksten i innbyggertallet de siste årene vært høyere enn veksten i landet ellers. Rådmannen forventer også en sterkere vekst i tallet på eldre enn resten av landet. Dette er delvis knyttet til at Randaberg kommune har spesielt store alderskull som krysser grensene i inntektssystemet i løpet av de neste 2-3 årene (67, 80 og 90 år). Rådmannen venter derfor noe sterkere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet, og for perioden er det i gjennomsnitt lagt inn en årlig økning i frie inntekter. Rådmannen forventer frie inntekter i 2010 på 352 mill kr. Tabell: Utviklingen i frie inntekter som er lagt til grunn i budsjettforslaget Budsjett Prognose Budsjett/ Skatt på inntekt og formue Inntektsutjamning Netto skatteinntekter Nominell endring 2,0 % 2,3 % 0,9 % 0,4 % 0,9 % Rammetilskudd Sum frie inntekter Nominell endring 1,5 % 1,2 % 1,7 % 1,4 % 1,4 % Forventede skatteinntekter i 2009 er 20 millioner kroner mer enn departementets anslag. Det er usikkert hvordan finanskrisa vil påvirke økonomien for Randaberg kommune. Et eventuelt fall i sysselsettingen knyttet til oljeindustrien vil påvirke både skatteinntekter og kanskje befolkningsveksten. Rådmannen har tatt utgangspunkt i at de høye skatteinntektene i Randaberg kommune blir videreført i Effekten av finanskrisa vil først vise seg i skatteregnskapet i de tre siste månedene i år, og foreløpige tall tilsier at de endelige skatteinntektene i 2009 kan bli 5-10 mill. kr lågere enn foreløpig prognose har vist (dvs mill. kr mot 292 mill. kr). Rådmannen har i sitt skatteanslag for 2010 tatt utgangspunkt i en skatteinntekt i 2009 som er 5 mill. kr lågere enn foreløpig prognose (dvs 287 mill. kr). En ser i tabellen over at det er forutsatt en stor nominell økning av beløpet Randaberg kommune skal betale i skatteutjamning fra 2009 til Det budsjetterte nivået er i samsvar med nivået i statsbudsjettets anslag, men langt høyere enn nivået i Dersom skatteinntektene svikter mer enn de 5 mill. kr rådmannen har lagt til grunn i sitt budsjettforsalg, er det god grunn til å tro at skatteutjamninga også blir redusert vesentlig. Rådmannen har derfor god tro på at nivået for netto skatteinntekter som er valgt er et realistisk anslag for 2010 (med de forutsetninger som er gitt i forslag til statsbudsjett).

9 - Kommunegartner Thomas Aase sørger for at blomster- og urtetorget i Randaberg sentrum ser pent ut. SIDE 9

10 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 10 Eiendomsskatt Eiendommene i Randaberg kommune er retaksert med virkning fra Det er lagt til grunn at det ikke skulle bli endring i samlet inntekt fra 2009 til 2010, noe som det også ser ut til å bli. En økning av skattesatsene med 3,1 % (den kommunale deflatoren) for å kompensere for lønns- og prisstigning ville gitt en økning i eiendomsskatten på 0,4 mill. kr. De nye skattesatsene ville da blitt 2,062 promille for boliger og 5,155 promille for næring. Det er ikke lagt opp til økning av eiendomsskatten i vedtatt økonomiplan. Rådmannen har derfor ikke lagt inn noen økning i skattesatsene fra 2009 til Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) Tilskuddet er budsjettert i samsvar med aktuell status for hvor mange flyktninger som bor i Randaberg og hvor mange nye vi har planlagt å ta imot. Det er budsjettert med de nye satsene som er foreslått i statsbudsjettet. Brukere med stort hjelpebehov Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ble endret fra Etter den nye ordningen er kommunen kjent med hvor stor refusjonen for inneværende år blir før regnskapet avlegges. I 2009 økte statens utgifter til ordningen fra 3 til 4 mrd kr. Med bakgrunn i dette er egenandelen hevet fra kr til kr og fra 15 til 20 % av overskytende utgifter. Dette vil medføre en reduksjon i refusjonsinntektene i 2009 for Randaberg kommune på 1,7 mill. kr. Effekten i 2010 vil bli i samme størrelsesorden. Randaberg kommune får også skjønnsmidler fra Fylkesmannen fordi vi har mange brukere med store hjelpebehov og derfor må betale uforholdsmessig mange egenandeler. Skjønnsmidlene er redusert med 1,8 mill. kr fra 2009 til 2010, hovedsakelig knyttet til denne ordningen. Opplæring Opplæringsmidler er budsjettert felles i Randaberg kommune og fordeles i etterkant. Beløpet er hevet fra 1,2 mill kr ril 2,0 mill. kr i samsvar med vedtak i rammesaken i sommer. Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier For å kunne videreføre driftsnivået inn i kommende planperiode, må inntektsgrunnlaget styrkes. De fleste gebyrer/ egenbetalingene er økt med 3,1 % i samsvar med den kommunale deflatoren (lønns/prisvekst). Foreldrebetaling for barnehage er uendret i tråd med forslaget i statsbudsjettet. Se budsjettkommentarer for aktuelle tjenesteområder og eget gebyrvedlegg for oversikt over gebyrendring fra 2009 til 2010.

11 - Garnmerker fra gårdene i Randaberg henger på Sjøbruksmuseet. SIDE 11

12 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 12 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet

13 SIDE 13 I dette avsnittet gjengis utdrag av statsbudsjettets forutsetninger og forslag som direkte påvirker kommunebudsjettet. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2009 Skatteinntektene til kommunene øker med 950 mill kr mer enn beregnet i kommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble lagt fram i mai. Kostnadsveksten fra 2008 til 2009 er beregnet til 4,1 %. Dette innebærer at den reelle inntektsveksten i 2009 blir sterkere enn det regjeringen la til grunn i RNB. Det økonomiske opplegget for 2010 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 legger regjeringen til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 3,1 %. Kommuneopplegget er ventet å gi en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på 8,0 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 2,6 prosent fra nivået en i RNB antok sektoren ville få i Regjeringen øker kommunesektorens frie inntekter for 2010 med 4,2 mrd kroner. Målt fra anslag på regnskap er veksten i frie inntekter om lag 3 mrd. kr. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren. Regjeringen forventer at kommunesektorens skatteinntekter i 2009 blir 1,2 mrd kr høyere enn det en forventet i vår. Disse skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2009, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2009 til De ekstra skatteinntektene i 2009 fører dermed til at veksten i sektorens inntekter fra 2009 til 2010 blir lågare når en regner fra anslag på regnskap Veksten i frie inntekter skal blant annet dekke kostnadsveksten kommunene har pga demografiske endringer fra 2009 til I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et mål om nye årsverk fra 2008 til Regjeringen mener nivået på de frie inntektene i 2010 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 skal også gi grunnlag for styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren i 2010 blir som i 2009 på 12,8 %. Opplæring Undervisningstimetallet blir utvidet fra høsten 2010 med 1 time per uke fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringa fra høsten 2010 innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn. Barnehager For å legge til rette for at barn skal ha like vilkår og for bedre lønns- og arbeidsforhold i ikke-kommunale barnehager, vil regjeringen bidra til likeverdig behandling med en femårig opptrappingsplan. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud blir videreført nominelt og skal i 2010 maksimalt utgjøre kr per mnd (kr per år). Det legges til grunn en prisog lønnsvekst på + 3,1%.

14 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 14 Helse og omsorg Til samhandlingsreformen foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 230 mill kr gjennom rammetilskuddet for å styrke det forebyggende arbeidet. Til oppfølging av Opptrappingsplan for rusfeltet for 2010 er det foreslått 150 mill. kroner. Blant kommunerettede tiltak er øremerket styrking av folkehelsearbeidet med 8 mill kroner til etablering av kommunale rusforebyggingskoordinatorer og kommunale rustiltak med 59 mill kr til nye årsverk Ressurskrevende tjenester Kostnadene i toppfinansieringsordninga for ressurskrevende tjenester økte fra ca 3 mrd. kr i 2008 til 4 mrd. kr i Denne sterke utgiftsveksten har ført til at regjeringen setter i verk tiltak for å få bedre kontroll med utgiftene i ordninga. Innslagspunktet er foreslått justert opp med 3,6 % til kr. Dette er noe mer enn anslått prisvekst som er på 3,1 %. I tillegg vil kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet bli redusert fra 85 % til 80 %. Endringer i inntektssystemet for kommunene i 2010 Den symmetriske inntektsutjamninga øker fra 57 prosent i 2009 til 59 prosent i 2010, slik som varslet i kommuneproposisjonen for Øremerket tilskudd til barnehager blir lagt inn i rammetilskuddet i Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samla kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med dette skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2011, våren Det budsjetteres med et overskudd i økonomiplanperioden på mellom 2 og 5 millioner kroner. Driftstiltak Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden Tabellen på påfølgende sider viser driftstiltak som er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Den viser også tiltak som ikke er prioritert. De to øverste linjene viser balansen i budsjettforslaget, før tiltak er lagt inn og etter at tiltak er lagt inn. Tabellen viser et overskudd på mellom 5 og 2 mill. kr i økonomiplanen. Det er en egen linje som viser driftskonsekvensen av de investeringstiltakene rådmannen har prioritert. Dette omfatter både rente- og avdragsutgifter og økte driftsutgifter knyttet til investeringene.

15 SIDE 15 Driftstiltak Tall i 1000 kr Over-/underskudd før tiltak Over-/underskudd etter tiltak Valgte tiltak (alle tall i 1000 kr) Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Rådmannen Auke kontrollutvalget og revisjon Valg Generell reduksjon i lønnsmidlene på 2,5 promille Kontingent, Skape.no Lønnsavsetning 2010 og utover Prisjustering refusjoner Korrigering mvakompensasjon og finanskostnader i tiltak i økonomiplan Reduserte utgifter seniortiltak Støydemping eldre bebyggelse Økte utgifter til religiøse organisasjoner Flyttet ansvar for fastleger fra rådmann til Helse- og omsorg Skolene Elever i fosterhjem Kompetanseplan for undervisningspersonalet Midlertidig rådgiver skole Nye oppgåver til skulane i statsbudsjettet Skoleskyss Prisendring SFO-foreldrebetaling Barn og familie Prisendring statstilskott/skjønn barnehagar Prosjekt: Styrket fritidstilbud Skjønn og statstilskudd to nye avdelinger Viste (2008) Barnevernet. Reduserte utgifter til institusjonsplasseringer Godt samliv Heldøgnstilbud Avlastningssenter

16 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 16 Tall i 1000 kr Helse og Omsorg Prisjustering kjøkken Farmasøytisk tilsyn og multidoser Prisjustering, eigenbetaling Helse- og omsorg Dagtilbud demente IT-ansvarlig, Helse og omsorg Reduksjon i finansiering av ressurskrevende brukere Reduserte utgifter til Pluss barnevern hørselvern Økning i grunnbemanningen, Vistestølen BPA - Brukerstyrt personlig assistanse Vestre Goa, justering av bemanningen Ny ressurskrevende bruker NAV K46, behandling unge med rusproblem Samhandling skaper den grønne landsbyen Bosetting av flyktninger , konsekvensar frå Reduserte sosialhjelpsutgifter som følge av ny bostøtteordning Økt bosetting av flyktninger i Teknisk Prisjustering husleige Vedlikehold boliger Prisendring inntekter/gebyr teknisk Hovedrent barnehager Renhold Gamle Trygdekontoret Renhold Goa skole Renhold ungdomshus og Bersageltun Økte utgifter skogbruk/ forsøksring blomster og urteprogrammet til Goa og Grødem skoler Julebelysning Prisendring, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Prisendring IVAR IKS Utgift- og inntektsendringer Avløp Utgift- og inntektsendringer Renovasjon Utgift- og inntektsendringer Vann Økte driftsutgifter Miljøprosjekter %-Stilling Miljøprosjekt/ Naturforvaltning

17 SIDE 17 Tall i 1000 kr Økt strømpris Kultur Feil i kulturskulen sitt inntektsbudsjett videre satsning kulturskolen Justering av driftstilsk til regionale samarbeidspartar Prisjustering inntekter kultur Vidare satsning på On the Edge Økte driftsutgifter Sørmarka og Multihall Søndagsåpent - svømmehall / økning av priser Skatter og finansiering Auka rammetilskott og skatt, lønns- og prisvekst Auka skatteinntekter i 2009, konsekvens i Auka skatteinntekter og rammetilskott frå 2011 pga befolkningsvekst i Randaberg Avstemming av skatt/rammetilskott og inntektsutjaming mot Statsbudsjettet Reduksjon i rammetilsk (veksttilsk. og inntektsgaranti) Reduksjon i skjønn, brukarar med store hjelpebehov Statleg medfinansiering av tj. til fleire eldre i komm Endring utbytte Lyse Reduksjon i renteutg og avdragsutg pga avdrag på lån Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Skolene 122 Nye oppgaver i skolen Barn og familie 122 og 361 Auka merkantil ressurs i Torvmyrveien Prisjustering foreldrebetaling barnehagar Ny helsesøsterstilling Helse og omsorg 34 Frivillighetskoordinator 50% stilling Transport til dagsenter og vernet arbeid Økning i grunnbemanning mottakskontor Tilsynslege Vistestølen Økning grunnbemanning Vardheim

18 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 18 Tall i 1000 kr NAV 351 Tettere individuell oppfølging Teknisk 440 Økte vedlikeholdsutgifter Stilling Gartner Økte driftsutgifter park Kultur 202 Prisjustering kulturskolekontingent Fritidskontakt Tilskudd til administrative ledere for lag og foreningslivet Randaberg kirke 600 Mixebord Grødem kirke Skatter og finansiering 800 Prisjustering eiendomsskatt Alle tiltak er nærmere beskrevet i eget dokument og i teksten fra tjenesteområdene. I tiltaksdokumentet er også de detaljerte tallene for tiltakene med. Flere av tiltakene er rene prisjusteringer av utgifter og inntekter eller konstatering av at utgifter/inntekter som vi vanskelig kan påvirke går opp eller ned. Men det er også tiltak som er en reell styrking av drifta. Videre er det tiltak som kompenserer for høyere driftsnivå enn det budsjettet for 2009 har tillatt, spesielt på Helse- og omsorg. En siste kategori er nye/utvida oppgaver som det er gitt føringer for i statsbudsjettet. Det er lagt inn tiltak som øker inntektene i økonomiplanperioden pga forventet høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet, både generelt og i antall eldre. Det er også lagt til grunn at staten må øke finansieringen av kommunene når antall eldre øker de neste årene. Hvordan en slik medfinansiering vil se ut kan vi ikke vite nå, men rådmannen har lagt inn dette som en forutsetning i slutten av økonomiplanperioden for å illustrere at kommunene (og Randaberg kommune) ikke klarer denne økningen i utgiftsbehov alene.

19 SIDE 19 Allerede i rammesaken la rådmannen inn forslag om at noen områder skulle styrkes i 2010 i forhold til Disse ble også vedtatt av kommunestyret. Det er viktig å også ha disse endringen med seg når en vurderer tiltakene over. Her er derfor en kort oppsummering av det som ble lagt inn i rammesaken av økninger i drift-rammene: Helårsvirkning av bemanning til bofellesskap, psykiatri (Vestre Goa), 2,3 mill. kr Helårsvirkning av økt timetall i skolene fra skoleåret , 1,3 mill. kr Utvidet ATO-avdeling, 0,6 mill. kr Fagstilling barnehage, 0,6 mill. kr Finansiering av tverrfaglig team, 0,6 mil. kr Nattstilling Helse- og omsorg. 0,8 mill. kr Satsing på kulturskolen (50%-stilling), 0,2 mill. kr Kjøp av sopetjenester, 0,3 mill. kr Økte driftsutgifter IKT, 0,5 mill. kr Økning opplæringsmidler, 0,8 mill. kr I 2010 og resten av økonomiplanperioden er det lagt inn økte driftskostnader knytta til storhallen og de andre hallene Randaberg kommune samarbeider om. Tabellen under viser en samlet framstilling av dette. Tilskudd til interkommunale idrettshaller Kapitaltilskudd Sørmarka og Multihall Kapitaltilskudd Storhallen Bruk av hallene Tilskudd til drift alle hallene Ekstraordinært tilskudd Sørmarka i Sum tilskudd Hvordan disse er budsjettert i rådmannens budsjettforslag : Budsjett Driftstiltak Inv.tiltak Sum budsjettert

20 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 20 Obligatoriske oversikter drift

21 SIDE 21 Budsjettskjema 1A og 1B Rammene for det enkelte tjenesteområde er linjen med teksten merforbruk/mindreforbruk. Beskrivelse Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Randaberg kommune (1A) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Tjenesteområdene (1B) Rådmannen Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Skolene Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Barn og familie Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk

22 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 22 Budsjettskjema 1A og 1B Rammene for det enkelte tjenesteområde er linjen med teksten merforbruk/mindreforbruk. Beskrivelse Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Helse og Omsorg Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk NAV Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Teknisk Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Kultur Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Randaberg kirke Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk

23 SIDE 23 Hovedoversikt drift Tall i 1000 kr Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Randaberg Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D=B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (I) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Sum avsetninger (K) Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk

24 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 24 Investeringsbudsjett

25 SIDE 25 Generelt Investeringsutgiftene er i 2010-kroner i hele økonomiplanperioden. Det betyr at beløpene vil bli justert ved kommende års økonomiplanbehandlinger for å fange opp både generell og spesiell prisstigning. I tillegg vil det kunne bli betydelige endringer når prosjektene nærmer seg i tid og konkretiseres. Investeringer fram i tid blir budsjettert ut fra nasjonale normtall eller foreløpige kalkyler. Endret aktivitetsnivå nasjonalt og regionalt kan føre til endringer i prisene som er lagt til grunn for beregningene bak beløpene i økonomiplanen. Om investeringene Det foreslås endringer i forhold til gjeldende økonomiplan. De fleste forhold er nærmere beskrevet i budsjettforslaget fra tjenesteområdene og i egne saker fremmet for kommunestyret. De store investeringene i økonomiplanperioden vises under. Tall er inkludert moms for alt unntatt VAR. Noen av prosjektene har også bevilgninger før eller etter økonomiplanperioden som kommer i tillegg: Renovering av Grødem skole, 91 mill. kr Renovering / evt ny Harestad skole, 50 mill. kr Aktiv omsorg : Nye bofellesskap / sykehjemsrenovering / barnebolig, 96 mill. kr Vestre Goa, bofellesskap psykiatri, 20 mill. kr Boliger til vanskeligstilte, 13 mill. kr Ny barnehage Foren, 33 mill. kr Ny interkommunal fotballhall, 46 mill. kr Renovering Randaberghallen, 9 mill. kr Kulturbygg, 14 mill. kr Kirkestue, 14 mill. kr IKT-investeringer, 14 mill. kr Gang- og sykkelveger, 15 mill. kr VAR-investeringer, 55 mill. kr Investeringer knyttet til opparbeiding av nye boligareal, 40 mill. kr Tabellen på neste side viser alle investeringstiltak i rådmannen budsjettforslag. For kommunens egne investeringstiltak er det bare tatt med de tiltak som er prioritert, og de er lagt til den tiden rådmannen har prioritert dem etter en diskusjon med tjenesteområdene. For investeringstiltak for kirken er både de som er prioritert av rådmannen og de som ikke er prioritert tatt med. Alle tiltak i vedtatt økonomiplan er tatt med for oversiktens skyld. De som er tatt ut, eller flyttet i tid er lagt inn som nye tiltak som reverserer tiltaket i vedtatt økonomiplan og som nytt tiltak på et annet tidspunkt og/eller med en annen kostnadsramme. En mer detaljert oversikt over og begrunnelse for tiltakene er i eget dokument sammen med tilsvarende oversikt over driftstiltakene. Ny barnehage i Foren-området er lagt inn med 33 millioner kroner.

26 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 26 Valgte tiltak. Tall i 1000 kr VAR (A) ØP09 Avløp Sande/Tungenes (4207) VAR (A) ØP09 Avløpssanering (4208) VAR (R) ØP09 Utskifting bossbil (4070) VAR (R) 3550 Fritidsrenovasjon (4204) VAR (V) Ta bort tiltak i ØP09 (Vistnesvn) (4205) VAR (V) ØP09 Asbestsanering (4187) VAR (V) ØP09 Vannledning Randabergvegen VAR (VA) Ikke-spesifiserte prosjekter VA (4028) VAR (VA) ØP09 Vannledning Vistnesvegen VAR (VA) ØP09 Sanering Goadalen (4144) VAR (VA) ØP09 Sanering sentrum (4128) VAR (VA) ØP09 Sanering Viste Hageby del VAR (VA) ØP09 Utskifting biler (4139) ØP09 IKT-investeringer (6001) IKT-investeringer utover ØP09 (6001) Nødstrømsaggregat Ny barnehage Foren (4228) Rehab utearealer barnehager, årlig økning Rehabilitering, Grødem skole (4057) ØP09 Rehabilitering utearealer ØP09 Skoleutvikling, ny runde (4057) Reversering ØP 09, skoleutvikling (4057) Harestad skule renovering/ny ØP09 Trial-sykler (5005) Flytta Trial-sykler til driftsbudsjettet ØP09 Aktiv omsorg (3034) Aktiv omsorg. reversert ØP09 (3034) ØP09 Vestre Goa bofellesskap Aktiv omsorg : Ombygging sykehjem Aktiv omsorg: Omsorgsboliger (Vardheim) Aktiv omsorg: Barnebolig (3015) Aktiv omsorg: Omsorgsb, demente (4222) ØP09 Boliger vanskeligstilte (4060) Tillegg boligar vanskelegstilte (4060) Investering/opparbeiding nye boligareal Salg av tomter Vestre Goa (4129) Startlån Forbindelse Goavn.Kvernevikvn (4194) og 3350 Utstyr til maskiner/biler (4097)

27 SIDE 27 Valgte tiltak. Tall i 1000 kr ØP09 Asfaltering (4031) ØP09 Brøyteutstyr Gatelys Kvernevikvegen (4227) ØP09 Gang/sykkelstier ØP09 Gang/sykkelvei Tungenesvegen ØP09 Gang/sykkelvei Vistnesvegen ØP09 Nyanlegg gatelys (4026) Nyanlegg gatelys, årlig økning (4026) ØP09 Oppgradering lekeplasser (4117) Oppgr lekepl, forlenging av program ØP09 Traktor ØP09 Uteområdet kommunehuset ØP09 Utløpskanal Hålandsvatnet ØP09 Nærmiljøanlegg ØP09 Ridestier og ridehall (5047) ØP09 Turveg Sentrum - Goa ØP09 Turveg Todnem (4197) Flytta Turveg Todnem fra 2010 til ØP09 Turveg Valahaug-Harestad Rensepark Friheim (4073) Tungenes fyr, ekstraordvedlikeh, Fyrbygn ØP09 Storhall (5046) Storhall, oppdaterte kalkylar (5046) Svømmehallbygget, Randaberghallen Grendahusfunksjon Sande barnehage Kulturbygg (4229) Kirkestue Randaberg kirke (6013) Lys/sol blending Grødem kirke (6013) ØP09 Branntekniske utbedringer ØP09 Ekstraordinært vedlikehold (4017) Tiltak som ikke er valgt i denne budjversjonen Investering 3910 Kjøle Grødem bårehus (6013) Prosjektor Randaberg kirke (6013) Vedlikehold Grødem kirke (6013)

28 Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan SIDE 28 Finansiering av investeringene

29 SIDE 29 Beløpene som ligger i forslaget til investeringsbudsjett er inkludert moms. Dette gjelder ikke investeringer innen VAR-området der kommunen har vanlig momsrefusjon. I oversiktene nedenfor er finansieringen av moms synliggjort som overføringer fra driften. Beløpet er da identisk med momsrefusjonen kommunen mottar. Også i 2010 skal momskompensasjonen føres som en inntekt i driftsregnskapet. Utgiftene i investeringsbudsjettet er i stor grad finansiert med lånemidler. Dette øker presset på driften gjennom at en større andel av inntektene må brukes til å betale avdrag og renter. Bruk av fondsmidler og ubrukte lånemidler Randaberg kommune har avsatt betydelige midler til fond de siste årene. En del av disse er bundet opp av eksterne føringer (avsatt til bundne investerings- eller driftsfond). Disse kan ikke uten videre brukes til investeringer. I økonomiplanen er det brukt 3 mill. kr av avsatte bundne fond til barnehageformål til delfinansiering av ny barnehage. Randaberg kommune hadde per driftsfond/ubrukt overskudd på 52,5 mill. kr. Av dette var om lag 20 mill. kr bundet opp mot driftsfond til tjenesteområdene og andre forhold (bla 4 mill. kr til ressurskrevende brukere som vi bruker i 2009). Kommunestyret må gjøre egne vedtak dersom disse skal frigis til generell bruk og ikke lenger knyttes opp mot formålet de er avsatt til. Fond som var helt frie utgjorde 32,5 mill. kr. Av disse er 6,5 mill. kr disponert i 2009 (IT-stilling Helse- og omsorg 0,5 mill. kr, Skatepark 1 mill. kr og erverv Tungenes opp til 5 mill. kr), og 10,8 mill. kr er i vedtatt økonomiplan forutsatt brukt til å finansiere investeringer i Videre er erverv av grunn til forbindelsesveien mellom Goavegen og Kvernevikvegen forutsatt finansiert med fondsmidler (10 mill. kr). Det er da disponibelt 5,2 mill. kr av driftsfond. Av ubundne investeringsfond per på 30,5 mill. kr, er 24,5 mill. kr reelt tilgjengelig til investeringer i økonomiplanen. Resten er knyttet til investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt. Av de disponible midlene skal 11,8 mill. kr brukes mot ubrukte lånemidler fordi deler av Vestre Goa ble finansiert med å låne av ubrukte lånemidler. Det er da 12,7 mill. kr disponibelt. Oversikt over disse fondene, og de andre fondene fins i årsregnskapet for Her fins det også oversikt over ubrukte lånemidler og hva disse er bundet opp mot. Det vil per være en saldo på ubrukte lånemidler på 55,9 mill. kr (før eventuelle ubrukte lånemidler fra 2009). Hoveddelen av dette er bundet opp mot prosjekter som er vedtatt og skal gjennomføres. En del prosjekter som det er tatt opp lån til er ferdige/uaktuelle, spesielt innen VAR-området og resten av teknisk. Samtidig mangler det i tidligere budsjetter en del av finansieringen av prosjektet Sanering Hålandsvatnet. I årsavslutningen for 2009 vil rådmannen legge opp til at disse forholdene blir sett opp mot hverandre. Det er derfor lite ubrukte lånemidler som ikke er bundet opp. Det ble rundt avsatt dobbelt opp for moms knyttet til skoleutvikling. Dette hadde sammenheng med overgangen til momskompensasjonsordning der midler ble avsatt med moms, men ble brukt når vi fikk momsen kompensert. Disse 5 mill. kr har stått som ubrukte lånemidler i flere år. De er nå foreslått brukt til investeringer i skole i økonomiplanen. Randaberg kommune hadde per driftsfond/ ubrukt overskudd på 52,5 mill. kr.